Flerspråklighet og flerspråklig utvikling. Irmelin Kjelaas Høgskolen i Telemark Gol,

Transkript

1 Flerspråklighet og flerspråklig utvikling Irmelin Kjelaas Høgskolen i Telemark Gol,

2 Til ettertanke I: Har du noen ganger lært andre barn tyrkiske ord? H: Nei. I: Ville du ikke, eller? H: Det var ikke sånt populært for å si sånn. I: Det var ikke populært å lære tyrkisk..? H: Ikke sånn populært da, men I: Hvilket språk synes du er populært? H: Engelsk er populært da. Alle bruker det. (Özalp 2005)

3 Til ettertanke En irakisk gutt hadde gått lenge i barnehagen da vi plutselig oppdaget at han kunne lese arabisk helt flytende. Det var en vikar på avdelingen som kunne arabisk som oppdaget det. Da vi sa det til moren, sa hun at hun ikke hadde villet fortelle om det, fordi hun hadde forstått det som at vi nordmenn er litt skeptiske til at barna går i moskeen for å lære å lese koranen av imamen. Nå er gutten kjempestolt av det han leser, og han har forsøkt å lære bort noen arabiske skrifttegn til kameratene sine i barnehagen. (Førskolelærer)

4 Hvordan møter vi det flerspråklige barnet? Er det et barn med en mangel vi skal kompensere for? Representerer barnet et problem eller en utfordring? Eller: Er det et barn med ressurser vi skal bygge videre på? Ressurser som er avgjørende for barnet sjøl, viktig for barnegruppa, barnehagen og samfunnet? Problemorientert vs. ressursorientert tilnærming Irmelin Kjelaas juni

5 Disposisjon Hva er flerspråklighet, og hva tenker vi om det? Morsmålets betydning Irmelin Kjelaas juni

6 Flerspråklighet Folkelig definisjon: å ha/kunne flere språk Men hva er det egentlig å kunne/beherske språk? Språkkompetansen er sammensatt: Muntlige ferdigheter Reseptive ferdigheter Lytte Lese Språk har mange bruksområder eller domener Ergo: Mange måter å være flerspråklig på Skriftlige ferdigheter Produktive ferdigheter Tale Skrive Irmelin Kjelaas juni

7 Morsmål og andrespråk Definisjoner: Morsmål Det språket en lærer først Det språket en kan best Det språket en identifiserer seg med» (Etter Engen og Kulbrandstad 2000) Ikke nødvendigvis sammenfallende! Andrespråk Det språket en lærer etter, eller parallelt med, morsmålet eller førstespråket Irmelin Kjelaas juni

8 Flerspråklighet Er normalen i verden Nå også i Norge! Er kommet for å bli og det er på tide å slutte å være mistenksom! Irmelin Kjelaas juni

9 Mangfold og mestring NOU 2010: 7, Mangfold og mestring. Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet Om flerspråklighet: Utvalget er samlet om at det er nødvendig med en holdningsendring i opplæringssystemet, og i samfunnet generelt, slik at flerspråklighet sees som en verdi for den enkelte og for Norges muligheter for å lykkes i et globalt arbeidsmarked. Kortversjon: no Irmelin Kjelaas

10 Hva er aldersadekvat flerspråklighet? Ikke bruk en dobbel enspråklighetsnorm: Flerspråklige barn kan mangle sentrale språkbruksarenaer for morsmålet Funksjonsfordeling Family literacy sentral faktor En integrert flerspråklighetsnorm Én samla språkkompetanse Sammenligning: tikjemperen er ikke like god i sprint som sprinteren (Grosjean 1982) Kodeveksling normalt NB! Dette betyr ikke at barnet er halvspråklig, eller at morsmålet er lite viktig Irmelin Kjelaas juni

11 Nivåer av språkbeherskelse Hverdagsspråk Basic Interpersonal Communication Skills Kontekstinnføyd, her-og-nå-språk Tilegnes i løpet av 1,5-2 år Akademisk språk Cognitive Academic Language Proficiency Kontekstredusert, der-og-da-språk Tar fra 5 til 7 år å lære» (Jim Cummins) Viktig: Begge må stimuleres Vi må ikke la oss lure av et godt hverdagsspråk og en god uttale Irmelin Kjelaas juni

12 Funksjonell flerspråklighet M87: mål for minoritetsspråklige elever L97: mål for samiske elever og døve elever Innebærer at elevene skal kunne begge språk så godt at de ikke bare kan fungere ut fra sine forutsetninger, men at de også kan benytte begge språk som redskap for læring. (L97:133) Omfatter både muntlig og skriftlig bruk av begge/alle språk K06: funksjonell flerspråklighet ikke et mål Irmelin Kjelaas juni

13 Men: Kunnskapsløftet Fra læreplanen i morsmål: Hovedformålet med opplæringen er å styrke elevenes forutsetninger for å beherske det norske språket og derved deres læringsmuligheter gjennom utvikling av grunnleggende lese- og skriveferdigheter, ordforråd og begrepsforståelse på morsmålet. Morsmålet har en instrumentell rolle, er ikke et mål i seg sjøl Irmelin Kjelaas juni

14 Flerspråklighet i Rammeplanen Barnehagen må støtte at barn bruker sitt morsmål og samtidig arbeide aktivt med å fremme barnas norskspråklige kompetanse (Kunnskapsdepartementet 2006a:29) Temahefte om språklig og kulturelt mangfold (Marit Gjervan red. temahefte_om_spraklig_og_kulturelt_mangfold.pdf Irmelin Kjelaas juni

15 Til diskusjon: Støtter din barnehage at de flerspråklige barna bruker morsmålet sitt? På hvilken måte? Hvis ikke, hvorfor gjør dere det ikke? Irmelin Kjelaas juni

16 Flerspråklighet som ressurs For det enkelte barnet: Bedre samla språkkompetanse Økt kommunikativ sensitivitet Marsh et al 2009: sammenheng mellom flerspråklighet og kreativitet, divergerende tenkning, kognitiv fleksibilitet Deltakelse på flere arenaer For det enkelte barnet og barnegruppa: Metaspråklig bevissthet Perspektivutvidelse Evnen til divergerende tenkning Erfaring med at forskjellighet er et gode Moro! Irmelin Kjelaas juni

17 Flerspråklighet som ressurs I foreldresamarbeidet: Eks. fra NAFO-prosjekt: «Vi tror at vårt fokus på betydningen av morsmålet har gitt oss gode resultater. [ ] Gjennom vårt arbeid med morsmålet har vi merket foreldrenes engasjement og stolthet. Da vi viste foreldrene en kort dvd film hvordan barna deres oversatte fiskehistorien til kurdisk og arabisk, kunne vi se at de satte pris på dette. Dette styrker vår tro på at morsmålet er viktig for barnas/foreldres opplevelse av egen identitet». Irmelin Kjelaas juni

18 Flerspråklighet som ressurs For samfunnet Behov for folk som behersker flere språk innafor alle yrkesgrupper We are at a period of history where innovation through creativity is viewed as a major driver for social and economic success. [ ] The evidence clusters described here suggest that multilingualism is a resource which has the potential to play a key role in responding to the challenges of the present and future. It is one existing resource which is likely to nourish emergent processes of creativity that will help expand individual and societal oportunities» (Marsh et al, 2009). Irmelin Kjelaas juni

19 The dual benefits of dual language Collier og Thomas (2003): Om tospråklig undervisning i USA Vinn-vinn (dual benefit): Engelskinnlærerne i tospråklige programmer har en raskere faglig progresjon enn gjennomsnittet, når fagstoffet ikke utvannes Native English speakers who are already on grade level can exceed the achievement of their monolingually educated peers And through the cognitive stimulus of schooling in two languages, which leads to enhanced creativity and analytical thinking, native English speakers who are lagging behind academically receive the accelerated instruction necessary to close the achievement gap ( f).

20 Til diskusjon: Når jeg tar med barna mine på utveksling til Hong Kong applauderer verden, fordi barna får mulighet til å lære engelsk og oppleve en annen kultur. Deres flerspråklighet og flerkulturalitet er flott. Hvorfor er ikke de somaliske naboenes flerspråklighet og flerkulturalitet like flott?? Irmelin Kjelaas juni

21 Morsmålets betydning «Grunnmuren i huset, det er morsmålet og så skal du bygge norsken oppå der, og det blir huset. Og da er du helt avhengig av at grunnmuren holder, ellers raser hele huset sammen og du har ikke noen språk». (Førskolelærer, Bydel Bjerke) Irmelin Kjelaas juni

22 Morsmålets betydning Grunnleggende pedagogiske prinsipper: 1) Bygg videre på det barnet kan og mestrer 2) Gjør gapet mellom barnehage og hjem minst mulig Viktig for barnets kunnskapstilegnelse og intellektuelle utvikling Støtte for andrespråkslæringa Avgjørende i primærsosialiseringa Sentralt for barnas identitetsmessige og kulturelle tilhørighet Samfunnsbehov Irmelin Kjelaas juni

23 Morsmålet som støtte i andrespråkslæringa Barns begreps- og språkutvikling skjer parallelt og henger sammen Morsmålet brukes som redskap for all kunnskaps- og begrepsutvikling Ergo: Når utviklinga i morsmålet stoppes, forsinkes begrepsutviklinga For: det tar lang tid før et nytt språk kan overta morsmålets rolle I mellomtida har barnet et mindre effektivt redskap for kommunikasjon, tenkning og kunnskapstilegnelse Konsekvens: forsinka og mangelfull utvikling i begge språk og i fag Hvis begrepene derimot er etablert på morsmålet, kan de enkelt oversettes til andrespråket Irmelin Kjelaas juni

24 Flerspråklighet og tenkning Tidligere hypotese: Separate Underlying Proficiency (SUP) The Common Underlying Proficiency model (CUP) (Jim Cummins, 1980) En felles tverrspråklig kognitiv prosessor Isfjellmetaforen Styrking av ett språk styrker også det andre The Developmental Interdependence Hypothesis (Cummins) Et barns andrespråk er delvis avhengig av morsmålskompetansen Irmelin Kjelaas juni

25 Om morsmål: UNESCO On educational grounds we recommend that the use of the mother tongue be extended to as late a stage in education as possible. In particular, pupils should begin schooling through the medium of the mother tongue, because they understand it best and because to begin their school life in the mother tongue will make the break between home and school as small as possible. Irmelin Kjelaas juni

26 Dette vet myndighetene Flere utenlandske studier viser at minoritetsspråklige elever som har mottatt undervisning i morsmålet i de første årene, har bedre utviklingsforløp, og at formell opplæring i morsmålet er den faktoren som klarest er relatert til akademisk suksess Men: Av rundt minoritetsspråklige elever i norske grunnskoler får omtrent opplæring i morsmålet sitt, eller fagundervisning på morsmål. ( Også Rambølls evaluering av NOA-opplæringa (2006) støtter dette Irmelin Kjelaas juni

27 Morsmålets plass: Morsmålet og flerspråkligheten bør ha en selvsagt plass i læringslandskapet og være en selvsagt del av læringsaktivitetene i barnehagen gir: Mestringsmuligheter og anerkjennelse Identitetsbekreftelse Større sammenheng mellom hjem og barnehage Kontrastivt perspektiv på norsk for alle Metaspråklig bevissthet for alle Synliggjøring av mangfold for alle Mye moro! (Selv om foreldrene ikke i utgangspunktet bifaller det) Irmelin Kjelaas juni

28 Erfaringer fra NAFO-prosjekter: 4-åringen fra Bosnia ville aldri si noe på bosnisk. I forbindelse med prosjektet gikk det sport i å kunne flest mulig språk, og en av de etnisk norske guttene talte stolt til tre på engelsk. Da satte den norsk-bosniske gutten også i gang, hvorpå den etnisk norske sier: Jeg kan telle til tre på spansk også jeg altså, jeg har bare ikke lært det ennå. Irmelin Kjelaas juni

29 Erfaringer fra NAFO-prosjekter Den norsk-somaliske 4-åringen har strevd en del med å få innpass hos de eldre guttene. I oppsummeringa av prosjektet ble det snakka om somali som språk, og den eldste og tøffeste gutten syns dette er spennende. Han henvender seg til 4-åringen og spør: Kan du telle til ti på somali?, hvorpå denne gjør det til stor beundring fra de andre. Irmelin Kjelaas juni