Opplegget for den nye saken ble behandlet i bystyrets møte 26. april, der alternativ 1 ble vedtatt:

Transkript

1 Dato: 9. juni 21 Byrådssak 328/1 Byrådet Byproposisjon 211 RNO SARK Hva saken gjelder: I budsjettvedtak fra desember 29 ble byrådet bedt om å "fremlegge sak om hvordan rammene for økonomiplanen kan behandles i junimøtet hvert år. Ved fremleggelsen av saken må det fremvises hvordan de økonomiske konsekvensene av tidligere vedtatte planer påvirker økonomiplanen". Opplegget for den nye saken ble behandlet i bystyrets møte 26. april, der alternativ 1 ble vedtatt: "Bystyret gir verbale føringer for prioriteringer i økonomiplanen, og tar stilling til samlede inntekts- og utgiftsrammer som utgangspunkt for videre planlegging" Alternativ 1 ble videre omtalt slik: "Partiene i bystyret kan gi sine uttalelser til den framlagte økonomiplansaken. Ulike forhold kan tas opp, f.eks. hvilke planer/tiltak som bør prioriteres, synspunkter på utfordringer i økonomiplanperioden osv. Slik kan bystyrets representanter påvirke byrådets videre arbeid med økonomiplan og årsbudsjett. Bystyret vil også kunne ta stilling til de økonomiske makrorammene som byrådet legger fram i Byproposisjonen. Krav til saldering vil være nødvendig for å unngå urealistiske forslag." Byproposisjonen behandler grunnleggende forutsetninger for utviklingen i kommunens økonomi. Utgangspunktet er vedtatt økonomiplan Kilder for nyere informasjon er kommuneproposisjon 211, tertialrapport nr 1 og et oppdatert plangrunnlag. På dette grunnlaget utledes en anbefaling om samlede inntekts- og utgiftsrammer for økonomiplanopplegget Nye befolkningsprognoser for Bergen med bydeler presenteres i kapittel 7. Dette legger viktige premisser for utvikling i kommunens tjenester, både på utgifts- og inntektssiden. 1

2 Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Vedtak i Bystyret på møte den 26. april 21 om å behandle et nytt plan- og økonomidokument i juni - Byproposisjon. Sak 111/1 Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Bystyret tar til orientering beskrivelsen av de økonomiske hovedtrekk som fremgår av premissene, og gir sin tilslutning til at disse legges til grunn for arbeidet med Budsjett 211/Økonomiplan Bystyret gir sin tilslutning til at tjenesteområdenes rammer for Budsjett 211/ må tilpasses de økonomiske rammer som er beskrevet. I arbeidet med å tilpasse tjenesteområdenes aktivitetsnivå legger Bystyret til grunn at tiltak iverksettes iht vedtak i sak 1. Tertial (wwwsak ) og Oppgavemeldingen (wwwsak ).. Monica Mæland byrådsleder Liv Røssland byråd for finans, konkurranse og omstilling 2

3 Saksutredning: BYPROPOSISJON 211 Innholdsfortegnelse 1 Oppsummering av økonomiske hovedtrekk og foreløpig arbeids-opplegg for den kommende økonomiplanperioden Hovedoversikt fra vedtatt økonomiplan Særlige utfordringer i økonomiplanperioden Oppsummering - Til disposisjon for tjenesteområdene Økonomisk status Innledning Frie inntekter Handlingsrom Utsikter Frie inntekter Hovedinntrykk fra regjeringens forslag til Kommuneproposisjon 211 og Revidert nasjonalbudsjett 21 - virkninger for Bergen kommune Nærmere om Regjeringens forslag til endringer i inntektssystemet Investeringer og gjeld Erfaringer fra Trondheim Utvikling i bergen kommunes tjenester Utvikling i ressursbruk Sammenlikning med ressursbruk i andre kommuner Utviklingstrekk - Befolkningsprognose Befolkningsutvikling Boligbygging Bydeler Befolkningsutvikling og anslag på utgiftsbehov Bergen i storbysammenheng Vedlegg 1 Vedlegg 2 Vedlegg 3 Vedlegg 4 Plangrunnlag Utvikling innenfor de enkelte Tjenesteområdene Regjeringens forslag til nye kostnadsnøkler i inntektssystemet Tabeller med befolkningsprognoser for bergen by og for bydelene, aldersfordelt. Statistikk per og prognoser

4 1 OPPSUMMERING AV ØKONOMISKE HOVEDTREKK OG FORELØPIG ARBEIDS- OPPLEGG FOR DEN KOMMENDE ØKONOMIPLANPERIODEN Hovedoversikt fra vedtatt økonomiplan Vedtatt økonomiplan er utgangspunkt for den økonomiske gjennomgangen. Hovedoversikt vedtatt økonomiplan Beløp i mill kr Vedtatt økonomiplan Endringer Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Eksterne netto finansp. og motp. avskr Netto driftsresultat Brukes til: Netto avsetninger Overf. til investeringsbudsj Sum: Opptrappingen av den bundne overføringen av mva-refusjon til investeringer bidrar til at hovedoversikten fortsatt viser positive overføringer til investeringsbudsjettet gjennom perioden. Men dette er midler som ikke kan benyttes som en mulig "buffer" i tilfelle underskudd i driften. Dermed begrenses kommunens handlingsrom, og i neste tabell er overføringene til investeringsbudsjettet splittet opp i bundet og ubundet driftsfinansiering: Driftsfinansiering av investeringer Beløp i mill kr Økonomiplan Sum overf. til investeringsbudsjett Herav "bundet" % av mva-refusjon Ubundet driftsfinansiering Når det ikke er budsjettert med overføringer av ubundne driftsmidler i 212 og 213 gir dette et netto driftsresultat i som i realiteten er nær null eller negativt, og dermed et svekket handlingsrom gjennom hele perioden. 1.2 Særlige utfordringer i økonomiplanperioden I den videre gjennomgangen av utfordringer kan vi skille mellom forhold som er innarbeidet i økonomiplanen, men der den økonomiske dekningen ikke er angitt, og forhold som ennå ikke er lagt inn i planen. Først en oversikt over særlige utfordringer innenfor økonomiplanopplegget. (I tabellene betyr minus at budsjettbalansen svekkes) 4

5 Særlige utfordringer i økonomiplan Beløp i mill kr Vedtatt øk.plan Årlig endring Effektivisering Nødvendige tiltak Sum Endring ifht 21-nivå Effektivisering og Nødvendige tiltak er størrelser som må dekkes inn når vi kommer til de årlige budsjettene. Vedtatt økonomiplan forutsetter således at det i 211 gjennomføres kostnadsreduserende tiltak på til sammen 147 mill sammenlignet med 21. Opplegget forutsetter også at driften er i samsvar med 21-rammene ved årets utløp, en forutsetning vi kommer nærmere inn på nedenfor. I tilegg kommer reelle utfordringer som ikke er innarbeidet i vedtatt økonomiplan. Disse kan anslås å utgjøre 25 mill., og sammensetningen framgår av neste tabell. Utfordringer ikke innarbeidet i økonomiplan Sum endring Nytt inntektssystem Finansposter, nytt anslag Ny avtale om ordinært utbytte BKK Sum, årlig endring Endring ifht 21-nivå Demografikostnad, anslag Nytt inntektssystem er beregnet effekt av regjeringens forslag til endringer i inntektssystemet slik det framgår av kommuneproposisjonen for 211. Det understrekes at departementet beregninger er basert på tall fra 28, og at vi vil få andre utslag når tallene oppdateres i statsbudsjettet til høsten. Dette er et betydelig usikkerhetsmoment. Endringene i inntektssystemet blir nærmere gjennomgått i punkt 3.2 nedenfor. Finansposter, nytt anslag har sammenheng med at budsjettert driftsfinansiering av investeringer er blitt strøket i regnskapsavslutningen de siste par årene, og i stedet blir lånefinansiert. Ny avtale om ordinært utbytte BKK skal sikre et fast totalutbytte til eierkommunene på 8 mill. per år. Dette gir 3 mill til Bergen, som er 5 mill. mindre enn forutsatt i vedtatt økonomiplan. Nivået på utbytte setter krav til årsoverskudd etter skatt på 8 mill. såfremt BKK ikke har fri egenkapital. Det er noe usikkerhet om resultatutviklingen i 21 er tilstrekkelig til å nå kravet på 8 mill. Demografikostnad er et svært grovt anslag på økte kostnader som følge av befolkningsutviklingen, i første rekke innenfor pleie og omsorg. På dette området har budsjettene økt mye de senere årene, men økonomiplanen gir ikke rom for fortsatt vekst i takt med befolkningsutviklingen. Merk at demografikostnaden er anslag på merutgifter netto, mens det i kapittel 7 er illustrert konsekvenser av befolkningsutviklingen brutto for ulike aldersgrupper. 5

6 Merk at det ikke er tatt inn økonomiske konsekvenser av planvedtak utover det som ligger inne i økonomiplanen. En oversikt med oppdatert plangrunnlag følger i vedlegg Oppsummering - Til disposisjon for tjenesteområdene Summerer vi utfordringene i de to tabellene i punkt 1.2 finner vi at kommunen står overfor en budsjettmessig utfordring på om lag 42 mill. i 211 ( mill.), og nye ca. 23 mill. i 212 ( mill.) og ytterligere ca. 16 mill. i 213 ( mill.). Beløpene som gjelder Effektivisering og Nødvendige tiltak er utfordringer som allerede ligger inne i vedtatt økonomiplan. Også demografiutfordringer skal i utgangspunktet dekkes innenfor de rammene som bystyret har fordelt til tjenesteområdene. Disse særlige utfordringene er likevel tatt med her fordi det må jobbes videre tiltak for å dekke inn slike forhold. Når det gjelder forhold som ikke er innarbeidet i vedtatt økonomiplan summerer konsekvenser av (foreløpige) endringer i inntektssystemet, nytt anslag på finansposter og ny avtale om utbytte fra BKK seg til 13 mill. i 211 og ytterligere 1 mill. årlig i 212 og 213. Tabellen nedenfor tar utgangspunkt i beløpene som er til disposisjon for tjenesteområdene (netto) i vedtatt økonomiplan, og en oppsummering av disse nye forutsetningene: Økonomiplan Årlig endring Til disposisjon for tjenesteområdene Vedtatt økonomiplan Oppsummering av nye forutsetninger Til disposisjon for tjenesteområdene Det presises at dette bygger på en generell årlig realvekst i frie inntekter på om lag 1,5 pst, sett bort fra endringer i inntektssystemet. Kommuneproposisjonen gir ikke grunnlag for å endre på anslagene i vedtatt økonomiplan på dette punktet. Tabellen viser at driftsrammene reduseres mest i 212. Dette kan forklares ved at den ekstraordinære overføringen fra BKK da faller bort. I hovedopplegget blir dette delvis finansiert ved at ubundet driftsfinansiering av investeringer faller bort. 6

7 2 ØKONOMISK STATUS 2.1 Innledning Regnskapsprognosen etter april viser at aktivitetsnivået fortsatt er for høyt i forhold til budsjettrammene, og det største avviket finner vi også i år innenfor tjenester til eldre og særlig omsorgstrengende. Også barnevern legger an til et betydelig merforbruk. Mer spesielt denne gangen er de ekstraordinært høye utgiftene til snørydding, som gir stort avvik på samferdsel, både beløpsmessig og ikke minst prosentvis. Vedtatt budsjett Justert budsjett Regnskap pr. april Prognose avvik pr. april 21 Avvik i % av justert netto driftsbudsjett Tjenesteområde (tall i mill) Barnehage og skole ,4 % Barnevern ,5 % Eldre og særlig omsorgstr ,7 % Sosialtjenester ,7 % Helsetjenester ,4 % Samferdsel ,8 % Kultur , % Idrett , % Øvrige tjenesteområder ,7 % SUM ,4 % Prognosene for avvik summeres til 13 mill. for tjenesteområdene samlet. Kommune står med dette overfor alvorlige økonomiske utfordringene både inneværende år og med tanke på konsekvenser for etterfølgende år. Gjennomgangen i punkt 1 over viste behovet for innstramminger, og tiltak som settes i verk i år vil med helårseffekter i 211 kunne gi viktige bidrag til salderingen av neste års budsjett. For en nærmere redegjørelse av økonomisk status og tiltak vises det til tertialrapport nr 1 21, som legges fram for politisk behandling samtidig med byproposisjonen. I teksten nedenfor er vekten lagt på de noe mer langsiktige utviklingstrekk de senere årene. Vi innleder med å sitere fra KS-publikasjonen Kommunene og norsk 1/21 - Kommunene drar kredittkortet: "I perioden vil sektoren ha en gjennomsnittlig årlig realinntektsvekst på tre prosent. Dette gjelder også veksten i det kommunale konsumet og investeringene. Det er særlig de øremerkede overføringene som har vokst. Veksten i de frie inntektene er svakere, 2,3 prosent per år. Utgiftene til barnehager har økt mest, men også en rekke av de kommunale tjenester som finansieres av sektorens frie midler har vokst mye. En vekst på 3 prosent er om ikke fet så i alle fall bra. Det er høyere enn den antatte potensielle veksten i norsk økonomi, og bare svakt under faktisk BNP-vekst for Fastlands- Norge i syvårs-perioden. Men medaljen har en bakside; utgiftsveksten har kostet dyrt. Inntektsveksten er regnet fra 23, som var et meget svakt år for kommuneøkonomien. Bortsett fra 25 og 26 har driften i perioden vist et svakere resultat enn de 3 prosentene anbefalt av TBU. Sektorens 7

8 gjeld som andel av inntektene har økt til nivåer vi må tilbake til 199 for å finne maken til. Kommunesektoren har opplagt forsøkt å strekke fellen lenger enn den rakk." Vi ser igjen denne utviklingen også i Bergen kommune, der utgiftene har passert inntektene, med svekkede driftsresultater som konsekvens (21 bygger på budsjettet endring fra 29 med tillegg av informasjon fra tertialrapport 1): DriftsiInntekt/-utgift mill.kr , % 6, % 4, % 2, %, % -2, % -4, % -6, % Driftres. i % av inntekter , % Netto driftsresultat i pst av driftsinntekter Driftsinntekter Driftsutgifter Denne utviklingen kan ikke fortsette. Spesielt fordi vi ikke kan forvente en tilsvarende vekst i inntektene i de nærmeste årene. Vi ser av figuren at det tok noe tid før ugiftene igjen var på høyde med inntektene etter 25. Generelt vil det gjerne være en viss treghet knyttet til politiske beslutningsprosesser, senere driftskonsekvenser av nye investeringer o.l. Og som vi skal se i figur under punkt 2.2 har skatteveksten også vært større enn lagt til grunn i budsjettene. Den høyere utgiftsveksten vises også igjen i negative budsjettavvik innenfor tjenesteområdene, her de største: Budsjettavvik samt prognose etter 1. tertial 21 for de største tjenesteområdene Barnehage Skole Barnevern Tiltak for eldre/s.oms.tr. Sosialtjeneste mill.kr Prognose 21 8

9 2.2 Frie inntekter Regnskapene har vist sterkere vekst i de frie inntektene enn forutsatt i statsbudsjett og i reviderte nasjonalbudsjett. Utslagene i skatt har vært enda større, men dette motvirkes til en viss grad av inntektsutjevning og rammetilskudd. 35 Skatt og rammetilskudd: Mer-/mindreinntekt i regnskapet: I forhold til anslag i statsbudsjettet I forhold til anslag i rev. Najonalbuds. (inkl.justering høst 29) Skatteutviklingen mot slutten av året har i en periode hjulpet til med å dekke opp for merforbruket i tjenestene, slik at det ikke har oppstått underskudd. Skatteveksten har dermed "kamuflert" et vedvarende problem med merforbruk i tjenestene, og det har vært mulig å videreføre et høyt aktivitetsnivå. Vi ser at også at dette bidraget fra merskattevekst er blitt gradvis mindre år for år, og i 29 opplevde vi for første gang på mange år en skattesvikt om vi sammenlikner med anslaget som ble presentert i statsbudsjettet i høst. Siden merforbruket i tjenestene ikke er blitt mindre, er konsekvensen at driftsresultatene svekkes, slik vi så av figuren ovenfor. Dermed forsterkes behovet for å bringe aktivitetsnivået i samsvar med budsjettrammene. Fra den nevnte KS-publikasjonen er figur som viser realutviklingen i frie inntekter 25-29, også etter at det er korrigert for underregulering av øremerkede overføringer (ref. barnehage) og økte demografikostnader som følge av befolkningsutviklingen (opprettholde dekningsgrad og standard). 9

10 KS-figuren viser altså at kommunene reelt sett vil være oppe igjen på 26-nivå i 21 når det tas hensyn til forhold som her påpekt. Skatteinntekter Neste figur viser utviking i skatt pr innbygger i de største byene og for resten av landet. De skattesterke kommunene Oslo, Bærum og Stavanger har langt på vei en sammenfallende utvikling, og er derfor vist samlet. Disse kommunen hadde er svært godt skatteoppgjør høsten 28, og et tilsvarende svakt sist høst, slik at trendutviklingen for disse trolig er en linje som skjærer mellom 28 og 29 skatteinngang. 112 Skatt pr innbygger Bergen Trondheim, Oslo/Bærum/Stavanger Landet for øvrig, Bergen har hatt en relativ svak utvikling etter "toppåret" 27. Faktisk har skatt regnet pr innbygger ikke økt mer i Bergen enn i resten av landet i perioden 26-29, på tross av at folketallsveksten i Bergen har vært relativt sterkest i personer i yrkesaktiv alder. 1

11 2.3 Handlingsrom Netto driftsresultat viser hvor mye kommunen har igjen til å driftsfinansiere investeringer o.a. etter at alle driftsutgifter og finansposter er dekket. Tabellen viser netto driftsresultat i pst. av sum driftsinntekter for de største byene i 29 (foreløpige tall). Teknisk Beregningsutvalg for Kommunesektoren (TBU) har anbefalt et nivå på ca. 3 pst. for en bærekraftig økonomi på lang sikt. Netto driftsresultat 28 og 29 i pst. av driftsinntekter. NETTO driftsresultat i prosent av driftsinntekter Bergen Oslo Stavanger Trondheim Gj.snitt alle kommuner Netto -6 driftsresultat er et noe mangelfullt begrep når det gjelder å vise om kommunen har en balansert utvikling i regnskapene. I ASSS-sammenheng har en derfor etablert begrepet Handlingsrom, definert som det kommunen sitter igjen med etter at netto driftsresultat er korrigert for at - netto avsetninger til bundne fonds og inndekning av regnskapsmessig underskudd er trukket ut - det er justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, for å få et bedre mål på de reelle kapitalkostnadene (i kommuneregnskapet er det avdrag - ikke avskrivninger - som har resultateffekt) - hele mva-refusjonen for investeringsutgiftene vil bli ført i investeringsregnskapet. Vi ser av neste tabell at Bergen de tre siste årene har hatt negativt handlingsom. Endringen fra 28 til 29 tilsvarer langt på vei endringen i netto driftsresultat Handlingsrom - tall i pst. av sum driftsinntekter. Bergen kommunekasse Netto driftsresultat 5,8 % 5,7 % 2,7 % -,6 %,1 % Bruk/avsetn. bundne fond -1,2 %,3 %,6 % 1,2 %,7 % Dekning av tidligere års underskudd -4,1 % -2,6 % -1,7 % Avvik avdrag/avskrivning -,7 % -,9 % -1,4 % -1,8 % -1,4 % Investerings-mva -,3 % -,3 % -1,4 % -1,1 % -1,2 % Handlingsrom -,5 % 2,3 % -1, % -2,3 % -1,8 % 11

12 3 UTSIKTER Oppsummeringen i punkt 1 ovenfor viste økonomiske utfordringer på både inntekts- og utgiftssiden. I det følgende skal vi se nærmere på forutsetninger og usikkerhet ved inntektsanslaget, og det økonomiske handlingsrommet. 3.1 Frie inntekter Regjeringen har varslet at utgiftsveksten må ned, og at de ekstraordinære tiltakene for dempe virkningene av finanskrisen nå fases ut. Kommunesektoren kan derfor heller ikke forvente vesentlig vekst i sine rammer de nærmeste årene. Det er også usikkert om privat sektor har tilstrekkelig vekstkraft, spesielt påvirkes deler av konkurranseutsatt industri av fortsatt svake internasjonale konjunkturer. I vedtatt økonomiplan er det forutsatt en årlig realvekst i frie inntekter på 1 ½ pst i perioden Veksten begrunnes både med at vi venter en noe sterkere befolkningsvekst i Bergen enn for gjennomsnittet, og at det fortsatt vil være en viss positiv vekst i de frie inntektene til kommunesektoren. 3.2 Hovedinntrykk fra regjeringens forslag til Kommuneproposisjon 211 og Revidert nasjonalbudsjett 21 - virkninger for Bergen kommune Endringer i det økonomiske opplegget for 21 I revidert nasjonalbudsjett 21 anslås nå nivået på de frie inntektene uendret sammenlignet med anslaget i nasjonalbudsjettet. For Bergens vedkommende vil dette dermed bety uendret anslag på frie inntekter i forhold til budsjett 21. Det økonomiske opplegget for 211 Regjeringen legger opp til realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på mellom 4 og 5 mrd i 211, som tilsvarer knapt 1,5 %. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i revidert nasjonalbudsjett 21. Av veksten i samlede inntekter i 211 legges det opp til at 2,5-3, mrd kommer som frie inntekter. Deler av denne veksten kan bli begrunnet i særskilte formål. Veksten i frie inntekter tilsvarer en realvekst på ca 1,25 %. Kommunesektoren kan få merutgifter i 211 på om lag 2,4 mrd kroner knyttet til den demografiske utviklingen. (Knapt 2,25 mrd for primærkommunene og ca 17 mill for fylkeskommunene). Av veksten i frie inntekter i 211 (2,5-3, mrd) fordeles 2 mill på fylkeskommunene og resten til primærkommunene (2,2-2,8 mrd). Av denne veksten fordeles 4 mill som ekstra skjønnsmidler til kommuner som taper på omleggingen av inntektssystemet. I den vedtatte økonomiplanen for 211 i Bergen har en forutsatt en realvekst i frie inntekter (for primærkommunene samlet) på ca 2,5 mrd. Regjeringen legger nå opp til at primærkommunene samlet får en realvekst (ifht nivå i revidert nasjonalbudsjett 21) på 2,2-2,8 mrd, altså omtrent på det vekstnivå som er forutsatt for landet som helhet. (I vekstanslaget inngår også som nevnt 4 mill i skjønnsmidler til kommuner som taper på omleggingen.) 12

13 3.3 Nærmere om Regjeringens forslag til endringer i inntektssystemet I årets utgave av kommuneproposisjonen er det viet mye plass til en gjennomgang av regjeringens forslag til endringer i inntektssystem. Endringene gjelder kostnadsnøklene i utgiftsutjevningen og noen øvrige forhold, inkl. innlemming av barnehagetilskudd, og supplerer dermed endringene etter Sørheim fra 29. Ny kostnadsnøkkel, med endringer fra dagens, der vist i vedlegg 2. Departementet har tatt utgangspunkt i Borgeutvalgets arbeid i NOU 25:18 Fordeling, forenkling, forbedring, og har utført nye analyser av de ulike sektorene med et oppdatert datagrunnlag. I tillegg er det gjennomført eksterne forskningsprosjekter innen flere sektorer, som er lagt til grunn for utarbeidelsen av kostnadsnøklene Vi finner det kritikkverdig at departementet har kjørt en lukket prosess rundt analysene som er foretatt etter at Borge-utvalget la fram sin rapport. I proposisjonens vedlegg 7 er en oversikt over samlede fordelingsvirkninger for enkeltkommuner, regnet i kr per innbygger: Kommune Innbyggere i alt (29) Virkning av ny kostnadsnøkkel Nettoeffekt kutt i småkommunetilskuddet Netto-effekt kutt i Nord- Norge og Namdalstilskuddet Storbytilskudd Redusert skatte-andel (45 % til 4 %) Fordeling av 4 mill til kommuner som taper Totale systemvirkninger Bergen Oslo Stavanger Trondheim Virkning av ny kostnadsnøkkel er oppgitt til -68 kr per innbygger for Bergen, som gir et tap på ca. 175 mill med oppdaterte folketall. I dette inngår negativ virkning av ny delkostnadsnøkkel på barnehage (5 kr per innb/13 mill). Øvrige endringer i inntektssystemet (redusert småkommune-, Nord-Norge- og og Namdalstilskudd, nytt storbytilskudd, redusert skatteandel og nytt skjønn) gir en pluss for Bergen på 486 kr per innb (125 mill). Nettovirkning blir dermed et tap på 193 kr per innb ( ), som utgjør ca 5 mill. I Kommuneproposisjonen oppgis også en positiv førsteårsvirkning på 167 kroner for Bergen, men dette framkommer etter at departementet også inkluderer det generelle anslaget på veksten i frie inntekter i 211. Det nye skjønnet utgjør i alt 4 mill., og kompenserer deler (62 %) av kommunenes tap over 1 kr per innb. For Bergen gir dette 152 kr per innb (52 mill.). Fordelingen blir beregnet på nytt i statsbudsjettet, og skal deretter ligge fast til neste endring i inntektssystemet. Skjønnet bidrar til at Bergen ikke når opp i grensen for inntektsgarantiordningen (INGAR) på 3 kr per innb (77 mill). 13

14 Bergen taper mye på den nye kostnadsnøkkelen. Siden departementet ikke viser virkninger for endringer i delkostnadsnøklene (barnevern, skole osv.), men bare på den samlede kostnadsnøkkelen, er det ikke mulig å tallfeste enkeltelementene i forslaget. Vi kan derfor bare kommentere dette verbalt: - Reisetidskriteriet er fjernet fra skole. Dette målte innbyggernes gjennomsnittlig avstand til rådhuset, noe Bergen tjente på. - Øvrige kriterier for å måle spredtbygdhet (nabo- og sonekriterie) er, i tillegg til skole, nå også tatt inn i kostnadsnøkkelen for pleie og omsorg og for helsetjenester - Urbanitetskriteriet har fått redusert vekt i sosialhjelpsnøkkelen, fra 52,1 pst til 35,75 pst.. Men vi har fått nytt storbytillegg. - Basiskriteriet har fått økt vekt i administrasjonsnøkkelen. Dette tjener små kommuner på. - Systemendringer i favør av små/spredtbygde kommuner har en "motpost" i de øvrige endringene i inntektssystemet. Beregningene tar ikke hensyn til at skatteutjevningen økter fra 59 til 6 pst i 211, siden dette er en oppfølging av endringene etter Sørheim. Kommuneproposisjonen viser til at det i Rattsøutvalget første utredning (1996) var gitt omtale til variasjoner i faktorpriser, som f.eks. lønnsvariasjoner og tomtekostnader, men inntektssystemet inneholder ikke like elementer. Gjennom storbyforskningen er det vist at de største kommunene har merutgifter som følge av et høyere lønnsnivå (gjennom lønnssmitte), men dette blir ikke hensyntatt i forslaget til nytt inntektssystem. Sosialhjelp Borgeutvalget foreslo å ta erstatte urbanitetskriteriet med en opphopningsindeks. Departementet peker imidlertid på at disse er svakt korrelert, noe som kan tyde på at de fanger opp ulike faktorer som påvirker kommunenes utgifter til sosialhjelp. Dette kan skyldes at de to kriteriene fanger opp ulike hensyn, både med tanke på kommunestørrelse og omfanget av sosiale problemer i kommunene. Dette er også i tråd med funn i rapporten Storbyfaktorer i inntektssystemet. Storbyenes egenart og konsekvenser for kommunal tjenesteproduksjon (Asplan Viak og Telemarksforskning (januar 26)). Dette taler for at både opphopningsindeksen og urbanitetskriteriet inngår som kriterier i sosialhjelpsnøkkelen, og departementet velger å beholde urbanitetskriteriet, men med en redusert vekt (fra 52,1% til 35,75%). I tillegg har de fire største byene fått et generelt storbytillegg utenom utgiftsutjevningen. Storbyenes innsats gjennom bl.a. storbyforskningen, storbynettverket m.m. ser altså ut til å ha gitt noe effekt. Barnehage Regjeringen foreslår, som tidligere varslet, å innlemme barnehagetilskudd i rammetilskuddet fra 1. januar 211. Følgende tilskudd innlemmes: - Kap Driftstilskudd til barnehager (unntatt noen mindre tilskudd som ikke er knyttet til tjenester som tilbys i alle kommuner) - Kap Tilskudd til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne i barnehage - Kap Skjønnsmidler til barnehagene Som nevnt ovenfor er det oppgitt at Bergen taper 13. mill. på overgangen til rammefinansiering. 14

15 Det oppgis i proposisjonen at virkningene med grunnlag i de øremerkete statstilskuddene for 28. Vi har grunn til å anta at utslagene på barnehage ville blitt større, i negativ retning, hvis det hadde vært brukt et nyere tallmateriale. Våre regnskaper viser at statstilskudd til dette området økte reelt med om lag 13 mill. (+1,3 pst) fra 28 til 29, og med ytterligere ca. 35 mill. i 21 (anslag), utover lønns- og prisstigning. Byrådet har skrevet brev Kommunalministeren om dette forholdet. På den annen side viser en beregning fra KS at Bergen kan komme til å tjene på at det er kommunenes samlede netto driftsutgifter til barnehage, dvs. statstilskudd pluss egenfinansiering, som vil bli lagt til grunn ved rammefordelingen til høsten. Siden Bergen har relativt bedre uttelling på barnehagenøkkelen enn gjennomsnittskommunen, vil Bergen tjene noe på at kostnadsnøkkelen for barnehager får økt vekt i inntektssystemet når også egenfinansiering inkluderes. Oppsummering Etter en samlet vurdering legges foreløpig kommuneproposisjonens anslåtte tap på 5 mill. i 211 til grunn, men understreker samtidig den store usikkerheten om størrelsen på de endelige utslagene for Bergen som vil vises i statsbudsjettet til høsten. Blir tapene større enn 77 mill. vil INGAR slå inn og utsette det oversklytende til etterfølgende år. (77 mill. tilsvarer 3 kr per innbygger * 26 6 innbyggere). En fersk storbyforskningsrapport fra Telemarksforskning anbefaler ressurstildeling basert på faktisk etterspørsel etter barnehageplass framfor de tradisjonelle kostnadsnøklene, men et slik alternativ er ikke vurdert i proposisjonen. Forslaget fra Telemarksforskning ville trolig forhindret en del store utslag for enkeltkommuner. 4 INVESTERINGER OG GJELD I økonomiplanopplegget blir fulle driftskonsekvenser av alle nye investeringer synliggjort gjennom internhusleien og kapitalkostnad for ikke-byggrelaterte investeringer (unntatt kirkeformål). Tabellen viser sammenhengen mellom investeringer og driftskonsekvenser per tjenesteområde i vedtatt økonomiplan: Investeringer og driftskonsekvenser per tjenesteområde. Ikke-avgiftsfinansierte tjenester. Mill.kr. Tjenesteområde INVESTERINGER DRIFTSKONSEKVENSER Barnehage og skole 625,3 613, 86,7 395,6 36,9 17,9 179,8 287,6 3-Tiltak for eldre og særlig omsorgstr. 42,1 148,5 134,5 13,5 28,2 7,3 16, 147, 4-Sosialtjeneste 5,2 5, 5,,,8,9,9,9 5-Helsetjeneste,5,3,,,8,9 1, 1, 6-Overføringer til trossamfunn 81,9 62,7 55,6 28,6,,,, 7-Brannvesen 6,3 4,7 5,8 4,2 1,5 1,8 3,2 3,2 8-Samferdsel 69,9 16, 16, 16, 7, 12, 13,2 14,4 9-Boligtiltak 11, 187, 187,, 1,9 2,6 2,8 2,8 1-Fysisk byplanl., byggesak, oppm., landb 71,4 62,4 65,3 87,2 9,6 15,4 18,6 2,8 12-Kultur 5,4 12,8 59,8 28,8 2,2 7,8 9,4 11,4 13-Idrett 195,2 226,5 235,1 141,5 7,6 15,4 47,4 91, 14-Næring 25, 3,,,, 1,8 4,3 4,3 16-Administrasjon og fellesfunksjoner 75,6 64,8 43,3 43, 33,3 56,3 73,1 87,2 17-Sentrale forvaltningstjenester,1,1,,,,1,1,1 Totalt 1 718, , ,1 758,4 129,9 293,2 459,7 671,7 15

16 Det er viktig å være oppmerksom på økonomiplanen ikke anviser dekning for en betydelig del av driftskonsekvensene, se spesielt kommentarer i kapittel 1 foran om Nødvendige tiltak og Effektivisering. Med tanke på at det også ligger betydelige økonomiske utfordringer som ikke er innarbeidet i økonomiplanen, blir det nødvendig å foretas en temporisering av investeringsprogrammet. Det må også gjøres nøye avveininger mellom nye tiltak og eksisterende virksomhet, før det eventuelt investeres i nytt. Den neste figuren viser at Bergen har relativt lavere gjeld enn flesteparten av ASSSkommunene, regnet i prosent av driftsinntektene. Et strengt låneregime mens Bergen var registrert i Robek-registeret, og nedbetaling av gjeld ifm nedsalg av Bergen lysverker/bkk, har bidratt til dette. Fig 3: Netto lånegjeld 28 i prosent av samlede inntekter. Konsern. 12, % 1, % 8, % 6, % 4, % 2, %, % Fredrikstad Bærum Oslo Drammen Kristiansand Sandnes Stavanger Bergen Trondheim Tromsø Med investeringsprogrammet som er vedtatt for perioden vil lån til investeringsformål øke med 83% fra 28 til 213. Økt gjeld betyr økte utgifter til renter og avdrag, til fortrengning av den ordinære driften av kommunens tjenester. Dette kan imidlertid vise seg nødvendig hvis man ønsker å få gjennomført prioriterte investeringer. Spørsmålet er hvilken gjeldsgrad som gir en best mulig avveining mellom eksisterende drift og behovet for nye investeringer. I en slik analyse må det også tas høyde for i hvilken grad nye investeringer erstatter eller kommer som et tillegg til dagens virksomhet, og dermed øker driftsutgiftene ytterligere. Gjeldsgrad (gjeld i prosent av brutto driftsinntekter) 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % 16 Regnskap 28 Regnskap 29 Budsjett 21 Økonomi-plan 211 Økonomi-plan 212 Økonomi-plan 213

17 5 ERFARINGER FRA TRONDHEIM Trondheim kommune hadde opparbeidet et betydelig driftsunderskudd etter 28, og sto i fare for å komme på fylkesmannens ROBEK-liste. En snuoperasjon har gitt positive økonomiske resultater for 29. Vedtatt budsjett for 29 inneholdt et effektiviseringskrav på 12 mill. Samtidig ble det avsatt 53,7 mill. til buffer for å håndtere uforutsette forhold. Når regnskapet for 28 forelå viste dette et merforbruk i tjenestene på 17,5 mill., og et regnskapsmessig underskudd på 28,6 mill. Det var nødvendig å justere budsjettet for 29, både fordi underskuddet skulle dekkes inn, og fordi utgiftsnivået måtte bringes ned. Det ble da foretatt et netto inntrekk i tjenestene på 36 mill., og bufferen ble disponert for å bringe balanse I justeringssaken ble følgende vektlagt: - Etter rådmannens vurdering ikke rom for å pålegge enhetene ytterligere effektiviseringskrav (enn allerede lagt inn i vedtatt budsjett). Derfor konkrete tiltak for å redusere utgiftene og/eller øke inntektene - Reduksjoner i det kommunale tjenestetilbudet, både når det gjelder kvalitet, standarder og dekningsgrader. I tillegg økte brukerbetalinger. - Utgangspunkt i sammenlikninger av ressursbruk med andre kommuner - Finne tiltak som i mest mulig grad skjermer kjernevirksomheten og bevarer grunnbemanningen på områdene. - Tett oppfølging av enheter - Politikerne strammet inn mer enn rådmannens forslag i budsjettet Når vi så kom til regnskap for 29 viste det et samlet mindreforbruk i tjenestene (netto) på 9 mill., inkl. en udisponert buffer på 37 mill. Et stort flertall av enhetene gikk enten i balanse eller med et mindreforbruk. Utgifter i primærtjenestene ble redusert med over 2 mill., og tiltakene videreføres i økonomiplanperioden. Regnskapet viste videre at antall årsverk ble redusert med 218, og at driftsutgiftene økte nominelt med kun 1,6 pst. Tabellene på de neste to sidene er hentet fra tilakslistene som Trondheim kommune utarbeidet ifm justeringssaken i 29. Listen er ikke uttømmende, av plasshensyn er det ikke tatt med oversikter for områder der tiltakene summerer seg til mindre beløp. 17

18 Tabell Oversikt over aktuelle tiltak i Trondheim ifm justeringssak våren 29. Tabell 7. Forslag til tiltak innenfor skole. Tall i million er kroner Skole Mottaksskoler, fjerne administrasjonsressurs 1,5 årsv erk,3,7 2. Reduksjon i særskilt opplæring, minoritetsspråklige elever,6 3,6 3. Redusere ko nverteringsressu rs til mottaksskolene (rest fra tidligere ordning),4,8 4. Skolesk yss, ytterligere in nstramming i vedtak,2,7 5. SFO: Gratis skyss til/fra SFO oppheves,3,7 6. SFO: Sommerstenging i 4 uker med en/to skole(r) åpen i hver bydel,5 1, 7. SFO: Fjerne styrking av driftsbudsjett, vedtak 28,5 1, 8. SFO: Redusere 2 % stilling prosjektleder kvalitetsutvikling skoleåret 29/1,1,1 9. SFO: Gjeninnfø re betaling for trinn,4,8 1. SFO: Kontingentøkning fra 1. august 29 2,1 4,6 11. TKMK: Kontingentøkning fra 1. august 29,4,9 12. Reduksjon internasjonalt samarbeid,1,1 13. Frukt og grønt- ordningen red useres 1,2 2,5 14. Fjerne tilskudd/u tgifter fra 21: Vo ll 4H Gård,,9 MOT,,4 Pilotgallerie t,,2 Fjerne bussturer til Falstad senter for ungdomstrinnet,,2 15. Grønn barneby: Redu ksjon 5 % stilling prosjek tmedarbeider,1,3 16. Fysak: Stoppe prosjekt fra 1. juli 29,1,1 17. Skolestruktur: Nedleggelse av to skoler fra høst 21, 5,2 18. Redusere b emanningsøkning Kunnskapslø ftet 3, 1 4,6 Sum 1,3 39,4 Tabell 8. Forslag til tiltak innenfor barnehage. Tall i millioner kroner. Barnehage Endre kriterimodellen til frilufsbarnehager/grupper,7 1,6 2. Omdisponering av administrasjonsressurs - avdelingsbaserte familiebarnehager,3,3 3. Redusere administrasjonsressurs,4,9 4. Redusere kompetansemidler, 1, Sum 1,4 3,8 Tabell 9. Forslag til tiltak innenfor barne- og familietjenesten. Tall i millioner kroner. Barne- og familietjenesten Omstilling barnevern redusert bruk av institusjon 2, 4, 2. Redusere kostnadsnivået til hjelpetiltak i barnevernet 1, 2, 3. Økte inntekter fra BUF-etat,3,6 4. Reduksjon i sentralt budsjett i BFT 1,2 1,2 5. Reduserte husleieutgifter 1, 1, 6. Redusert kjøp av sakkyndig vurdering i barnevernet,,2 Sum barne- og familietjenesten 5,5 9, 18

19 Tabell 1. Forslag til tiltak innenfor helse- og omsorg. Tall i millioner kroner. Helse og omsorg Reduserer renhold fra hver 2. uke til hver 3. uke, samt økt egenbetaling 1,6 2,8 2. Økt terskel for å få hjemmetjenester, spesielt tilsynsbesøk,5 3, 3. Redusert nattbemanning, sykehjem, HDO og HDU 4,5 11, 4. Fjerne 15 sykehjemsplasser frem til utgangen av 21 1,5 6,5 5. Deltidsprosjekt på Nidarvoll er nedlagt 1,6 1,6 6. Ung i jobb,2 7. Færre lærlinger fra høsten 29,5 8. Midlertidig reduksjon i kompetansesatsing, 2,5 9. Kutt i lag og organisasjoner,2 1, 1 Redusert privatavlastning om sommeren,1,1 Sum tiltak 13,1 26, Tabell 12. Forslag til tiltak innenfor forvaltning. Tall i millioner kroner. Forvaltning Innføre egenandel på trygghetsalarm 3,2 6,5 2. Alle satser til livsopphold ligger 5 prosent under statens satser,8 1,5 3. Satser til livsopphold fryses ut 21 2,3 4. Regne inn alle inntekter i stønadsutmålingen 1,8 3,7 Sum tiltak forvaltning 5,8 14, Tabell 13. Forslag til tiltak innenfor oppfølgingstjenester. Talll i millioner kroner. Oppfølgingstjenester Redusere antall rusplasser 3,4 8,3 2. Tiltaksplan mot prostitusjon og menneskehandel,3,3 3. Avvikle 5 psykiatriplasser Prima,7 4. Avvikle tilskuddet til gatejurist Kirkens bymisjon,2 5. Prosj. St dagtilbud /prima,1 6. Rådgivingstjenesten for døve og døvblinde,2,5 7. Effektivisering oppfølgingstjenesten,1 2, 8. Vern for eldre,1,3 Sum tiltak 4,2 12,3 19

20 6 UTVIKLING I BERGEN KOMMUNES TJENESTER I dette kapitlet oppsummeres utviklingen i kommunens tjenester de fire siste årene, både med økonomi- og tjenestetall. Også noen trekk ved utviklingen framover omtales. I vedlegg 2 er en gjennomgang av hvert enkelt tjenesteområde. 6.1 Utvikling i ressursbruk Netto driftsutgifter for tjenesteområdene 1-16 har økt reelt med 863 mill. fra 26 til 29. Dette tilsvarer en vekst på 1,2 pst, eller i gjennomsnitt 3,3 pst i årlig vekst. Reell økning betyr vekst utover kompensasjon for lønns- og prisstigning (deflator), og det er også korrigert for enkelte større oppgaveendringer etc. for å oppnå best mulig sammenlignbarhet. Av veksten kom nær 4 mill. innenfor tjenester for eldre og særlig omsorgstrengende, som ga en prosentvis vekst på 13,1 fra 26 til 29. For de øvrige tjenesteområdene utgjorde samlet vekst 8,5 pst.. Den første figuren viser realendring (korrigert) i netto driftsutgift fra 26 for de to største tjenesteområdene, i mill. kr og prosent ,1 % 14, % 12, % 1, % Mill.kr ,3 % 8, % 6, % 1 4, % 5 2, % Skole Eldre og særlig oms.trengende, % 2

21 Netto driftsutgift for de øvrige tjenesteområdene har utviklet seg slik: ,8 % 3, % 25, % Mill.kr ,5 % 13,1 % 11, % 11,7 % 12,6 % 3,4 % 7,4 % 7,9 % 16,1 % 2, % 15, % 1, % 8,8 % 5, % -1, %, % -1-5, % Barnehage Barneverntjeneste Sosialtjeneste Helsetjeneste Tros- og livssyn Brannvesen Samferdsel Boligtiltak Fysisk byplan etc. Kultur Idrett Adm.+ Byst.org. Søylene i figuren viser absolutt realendring i netto driftsutgift (korrigert) fra 26 til 29, mens firkantene viser endringen i prosentvise realendringen. Ved å vise den prosentvise endringen tar vi også i betraktning hvor store budsjettrammer de enkelte tjenesteområdene hadde i 26. I den tjenesteområdevise gjennomgangen i vedlegg 2 ser vi nærmere på utviklingen. 6.2 Sammenlikning med ressursbruk i andre kommuner I storkommunesamarbeidet ASSS gjøres det omfattende analyser av ressursbruk i tjenestene. Figuren nedenfor er hentet fra innledningen til Bergens-rapporten for 28, og viser ressursbruk i forhold til landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, private/statlige skoler, minoritetsspråklige, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. I figuren betyr verdien null at kommunen bruker like mye (netto) som angitt av kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Positive tall betyr dermed større utgifter enn det inntektssystemet tilser, og vice versa. Merk at sammenlikningen gjelder tjenester som inngår i det statlige inntektssystemet. 21

22 Bergen. Netto driftsutgifter ekskl avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, statlige/private skoler, minoritetsspråklige, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Sektorene innenfor inntektssystemet. Kr per innbygger. 28. Figuren viser at Bergen kommunes netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet i 28 var om lag 3 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Dette tilsvarer et merforbruk i forhold til landsgjennomsnittet på 8 mill kroner, noe som tilsvarer,1 prosent. Dette indikerer isolert sett at Bergen hadde tjenestetilbud om lag som for landsgjennomsnittet når vi ser på sektorene innenfor inntektssystemet under ett. Det er innenfor pleie og omsorg og barnevern at netto driftsutgifter er høyest i forhold til beregnet utgiftsbehov. Pleie og omsorg hadde i 28 et merforbruk i forhold til landsgjennomsnittet på om lag 1 84 kroner per innbygger, noe som tilsvarte vel 27 mill kroner. ASSS-rapporten oppgir videre at Bergen brukte lag 86 kroner mer per innbygger på sektorene utenfor inntektssystemet, noe som tilsvarer om lag 213 mill kroner eller 31,3 prosent. Høyere netto driftsutgifter enn landsgjennomsnittet innenfor barnehager, kultur og VAR-tjenestene bidro mest til dette. 22

23 7 UTVIKLINGSTREKK - BEFOLKNINGSPROGNOSE 7.1 Befolkningsutvikling Innledning og oppsummering I dette kapitlet presenteres nye befolkningsprognoser for byen og bydelene i Bergen. I gjennomgangen nedenfor er valgt en figurframstilling, mens et utvalg tabeller er tatt inn i vedlegg 4. Det er også utarbeidet prognoser for skolekretser, som vil være grunnlag for framskrivninger av elevtall og vurderinger omkring framtidig skolestruktur. Sentrale prognoseforutsetninger knyttet til dødelighet, fødselsfrekvenser, flytting, boligbygging m.v. omtales i punkt 7.5. Det er benyttet Statistisk sentralbyrås (SSB) forutsetning om redusert dødelighet (økt levealder), mens fødselsfrekvensen er basert på seneste erfaringstall, som tilsier om lag 2 barn per kvinne i alderen år. Dette har økt noe de senere årene. Mens SSB tar utgangspunkt i forutsetninger om innvandring etc., bygger våre prognoser på lokale forutsetninger om bl.a. netto innflytting. I forhold til 29-framskrivnigen til SSB (midtalternativ) ligger våre prognose svakt i underkant av disse. Den forrige lokale prognosen bygget på 25-tall, og er utdatert. Den blir derfor heller ikke kommentert her. Befolkningsprognose er blitt til gjennom et samarbeid mellom byrådsavdelingene Byutvikling, næring og klima v/etat for plan og geodata og Finans, konkurranse og eierskap.. Hovedtrekkene i utviklingen er: Sterk befolkningsvekst de siste årene, med foreløpig topp i 29 Usikkerhet framover, spesielt konjunkturutvikling og tilflytting fra utlandet Store alderskull når pensjonsalder, som vil gi økte offentlige utgifter Vekst i aldersgruppen 9+ de nærmeste årene gir økt utgiftsbehov. Betydelig økning i antall eldre over 8 år etter 22. Flere barn i førskolealder legger press på målet om full barnehagedekning. Utvikling i samlet innbyggertall Folketallet i nåværende Bergen kommune nådde en bunn i 1983 (27.332), men har økt i alle årene etterpå, og ved inngangen til 21 var det registrert personer bosatt i Bergen. Det ventes fortsatt vekst i årene som kommer, slik at folketallet vil kunne nå 3. i 225 basert på forutsetningene som her er lagt til grunn.. 23

24 35 Befolkningsutvikling Registert folkemengde pr , prognose Innbyggere 224 Gjennomsnittlige økte folketallet med ca. 1.9 per år siden bunnivået i 1983, og med 2.7 siden tusenårsskiftet. 5 Årlig befolkningstilvekst i Bergen Statistikk 2-29, Prognose innbyggere Veksten har som vi ser vært særlig sterk de siste 2-3 årene, noe Bergen har hatt til felles med de andre store byene i Norge. Høykonjunktur og stor innvandring har vært drivkraften bak denne utviklingen. I prognosen er det lagt til grunn at veksten kommer ned igjen på nivå med Vi skal se nærmere på faktorene som bidrar til denne veksten. 24

25 Flyttinger - Inn- og utvandring Mens Bergen i perioden hadde et gjennomsnittlig flyttetap på -5, er dette snudd til en flyttegevinst på nærmere 15 de siste 1 årene. Samlet har flyttebevegelsene økt folketallet med nær 14.7 siden årtusenskiftet, og aller sterkest har veksten vært de siste par årene. Innvandringen fra utlandet sto for mesteparten av flyttegevinsten i perioden 2-29 (12.53 personer), mens netto innflytting fra resten av landet bare bidro til en mindre del (2.16 personer). En tilsvarende utvikling finner vi også for de andre større byene i Norge, hvor den prosentvise veksten til dels har vært sterkere enn i Bergen. I befolkningsprognosen forutsettes det at netto tilflytting til Bergen faller tilbake på et nivå som før de siste par års oppgang. Vi legger her til grunn at det fortsatt er positiv netto innvandring fra utlandet, men anslagene ligger likevel noe lavere enn forutsetningene som ligger til grunn for midtlaternativet til 29-framskrivningen fra Statistisk sentralbyrå. Figuren neste side viser registrerte flyttebevegelser 2-29, og pognose De historiske tallene er fordelt på innenlandsk og utenlandsk flytting (netto). 3 Netto innflytting Statistikk 2-29, prognose Anatll personer Innvandring, netto Innenlandsk flytting, netto Sum netto innflytting De siste par årene har det også vært en klar positiv utvikling i flyttebalansen med resten av landet, og i 29 var netto innenlandsk flytting (95 personer) vesentlig større enn for noen annen norsk kommune. Dette mer enn oppveide den noe lavere innvandringen i 29, slik at samlet netto innflytting økte ytterligere. Kemnerens aksjon "Bli bergenser" kan nok forklare en del av den ekstraordinære utviklingen i Bergen. 25

26 Det er i alderintervallet 19-3 år at Bergen har betydelig netto tilflytting, og utdanning er naturligvis en viktig forklaring til dette. Erfaringmessig 1 flytter en god del ut til nabokommuner eller tilbake til hjemsted utenfor regionen etter endt utdanning. De senere årene har imidlertid flere blitt boende lengre før de flytter videre, og også fått barn her. Dette er en viktig kilde til veksten i folketallet, både historisk og framover, at en økende andel av kvinner i fertil alder bor i de store byene. Den neste figuren nedenfor viser flyttebalansen på hvert alderstrinn for perioden (rød kurve) og tilsvarende 1 år tidligere (lyseblå kurve). Vi ser en kraftig økning i tilflyttingen i aldersintervallet 19-3 år, og vi ser også at Bergen ikke lenger hadde flyttetap på de neste aldersintervallene, på tross av at økt tilflytting 19-3 år også gir potensial for økt videreflytting senere. Som nevnt har vi sett at flere blir boende lengre i byen etter endt studie, og et spørsmål er hvor lenge dette fortsetter. Den viktigste årsaken til flyttebalansen også for aldersgruppen 3-49 år de siste årene er nok den ekstra høye innvandringen fra utlandet, som dermed oppveier bevegelsene innenlands for denne aldersgruppen. 3 Netto innflytting etter alder, treårig gjennomsnitt Personer år 9 år 85 år 8 år 75 år 7 år 65 år 6 år 55 år 5 år 45 år 4 år 35 år 3 år 25 år 2 år 15 år 1 år 5 år år Fødte og døde - Fødselsoverskudd Antall fødte har økt jevnt de senere årene, og er med dagens 3.5 kommet opp på nivå med tidlig 199-tall. Fortsatt er dette klart under nivået fra tiden rundt kommunesammenlutningen i 1972 (ca. 4.), men i løpet av prognoseperioden vil Bergen igjen kunne oppleve like mange nyfødte som den gang. 1 Ref. pågående storbyprosjekt (NIBR) 26

27 Fødte og døde Statistikk , Prognose Innbygere Fødte Døde Fødselsoverskudd Etter mange års tilbakegang har vi de senere årene sett ny vekst i antall fødte barn per kvinne i alderen år, og i 28, som er det siste året vi har detaljerte data for, passerte fødselsfrekvensen 2, barn per kvinne i denne aldersgruppen. På dette nivået vil befolkningstallet opprettholdes på lang sikt, når vi ser bort fra flytting ,85 1,82 1,98 2,4 Bedre permisjonsordninger og utbygging av barnehagetilbudet må antas å ha gitt viktige bidrag til utviklingen. Befolkningsprognosen legger til grunn at fødselsfrekvensen videreføres på 28-nivået fram til 224. Men også utviklingen i dødelighet påvirker innbyggertallet, både ved utvikling i forventet levealder og ikke minst aldersfordelingen ved inngangen til prognoseperioden. I prognosen for antall døde er det benyttet samme tabeller for dødssannsynligheter (Hordaland) på hvert alderstrinn som SSB har brukt i sine framskrivninger, hvor det forutsettes fortsatt økt levealder. Figuren over viser en fortsatt stabil utvikling i antall døde. Med flere fødte får vi dermed økt fødselsoverskudd gjennom perioden. Deretter må vi forvente høyere dødstall etter hvert som de store etterkrigskullene når opp i de øverste aldersgruppene. 27

28 Aldersgrupper Figuren viser nåværende aldersfordeling til innbyggere i Bergen (blå kurve), situasjonen for 1 år siden (grønn kurve) og prognose for 22 (rød kurve). 6 Befolkning i Bergen fordelt på alder Statistikk 2 og 21, prognose 22 5 Antall personer Alder Et tydelig trekk er den sideveise forskyvning for alle alderstrinn over 35 år, og ikke minst toppunkt på 1946-generasjonen, som nå er på vei inn i pensjonistenes rekker. Antall 74- åringer vil øke dramatisk i 22 sammenliknet med i dag, og dette vil forplante seg videre på høyere alderstrinn i de etterfølgende årene. For innbyggere under 35 år er bildet mer nyansert. Spesielt har den store økningen i innflytting av unge voksne, som vi så ovenfor, gitt en markert økning i disse aldersgruppene. Dette gir grunnlag for vekst også på de etterfølgende alderstrinnene, selv om effekten her ikke ventes å bli like sterk. Nærmere om utviklingen i utvalgte aldersgrupper Barn og unge Prognosen viser jevn vekst i antall -5 åringer, og dermed fortsatt behov for videre utbygging av barnehagesektoren. De siste åres reduksjon i elevtallet på barnetrinnet antas også å stoppe opp, og fra slutten av økonomiplanperioden ventes ny vekst i kjølvannet av økningen i den laveste aldersgruppen. I økonomiplanperioden ventes imidlertid at det samlete elevtallet går ned som følge av en fortsatt reduksjon på ungdomsskoletrinnet. Når vi kommer til aldersgruppen år vil den registrert veksten blant de aller yngste først slå ut fra ca. 22, og ikke like sterkt siden en del barnefamilier må forventes å flytte ut av byen. 28