Rekneskapssamandrag for Stord kommune

Transkript

1 Rekneskapssamandrag for Stord kommune

2 Skjema 1A Driftsrekneskap/buclsjett Tekst Note Rekneskap 2012 Budsjett rev Budsjett opph Rekneskap Skatt på inntekt og formue Ordinært rarnmetilskot Skatt på eigedorn Andre generelle statstilskot Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbyte Renteutgifter, provisjonar og andre finansutgifter Avdrag på lån Netto finansinntekted-utgifter Til dekning av tidlegare års rekneskapsmessige meirforbruk 4) Til ubundne avsetning Til bundne avsetninger 4) Bruk av tidlegare års rekneskapsmessige mindreforbruk Bruk ubundne avsetningar 4) Bruk bundne avsetningar Netto Avsetning Overført til investering Til Fordeling Drift Sum fordelt til drift Regnskapsmessig mer-/mindre f.b Spesifikasjon av andre generelle statstilskot DelmeakaP B-lidafeit rev: 2012 Generelt tilskot flyktningar Kompensasjonstilskot renter og avdrag Tilskot asylmottak Plan for strandsonen i Sunnhordland Samarbeid fastlege - heimebaserte tenester Gamle spor i ny framtid Kartlegging lokale friluftsområde Kulturskuletilbod for asylsøkjarar Elektronisk dokumentutveksling (EDU) Andre generelle statstilskot Sum

3 Til fordeling drift (overført frå skjema 1A - linje 20) Tekst Rekneskap 2012 Budsjett rev. Budsjett opph Rekneskap 2011 Formannskapet Momskompensasjon,fellesutg/inntekter premieavvik Kyrkja Administrasjon,støtteeiningar Folkevalde, politisk komite/utval Fellesutgifter Oppvekst Barnehagar einingsdrift Barnehagar felles inkl overf private bhagar Skule, sfo og vaksenopplæring Kundetorget utvikl gruppa skule Helsestasjon, skulelege, PPT, førebyggjande arbeid Barnevern Kulturskule Rehabilitering, helse og omsorg Institusjon Rehabiliteringssenter Heimebaserle tenester Habilitering Kundetorget Medfinansiering samhandlingsreforma Førebyggj helse, legeteneste Nav kommune Tilleggsløyving Næring, miljø og kultur Kultur Tekniske tenester (i 2012 RBO) Brann, feiing Næring, landbruk Overført frå linje

4 Økonomisk oversikt drift Tekst Regnskap Budsjett rev. Budsjett opph Regnskap 3

5 LI

6 Økonomisk oversikt investering Inntekter Sal av driftsmidlar og fast eigedom Andre salsinntekter Overforinger med krav til motyting Statlege overføringar Andre overføringar Renteinntekter og utbytte Sum Inntekter Regnskap Budsjett rev. Budsjett opph Regnskap Note Utgifter Lønsutgifter Sosiale utgifter Varer og tenester i komm. eigenprod Kjøp av tjenester som erstattar eigenprod. Overføringar Renteutgifter og omkostningar Fordelte utgifter Sum Utgifter Finanstransaksjonar Avdrag på lån Utlån og aksjekjøp Kjøp av aksjar og andelar Dekning av tidlegare års udekka Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne fond Sum Finanstransaksjoner Finansieringsbehov Dekka slik: Bruk av lån Mottekne avdrag på utlån Sal av aksjar ag andelar Overført fra drift Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Sum finansierin Udekket/Udisponert

7 Oversikt Balanse EIGENDELER Note Anleggsmidler Faste eigendommar og anlegg Utstyr, roaskiner og iransportmidler Utlån Konserninterne langsiktige fordringer Aksjer og andeler 2) Pensjonsmidler Omløpsmidler Kortsiktige fordringer 2) Konserninterne kortsiktige fordringer Premieavvik Aksjer og andeler 2) Obligasjoner 2) Kasse, postgiro, bankinnskudd 2) SUM EIGENDELER EIGENKAPITAL Eigenkapital Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Endr.i regnskapsprins.som påvirker AK Regnskapsmessig mindreforbruk 7) Regnskapsmessig merforbruk 8) Kapitalkonto GJELD Langsiktig gjeld Pensjonsforpliktelser Sertifikatlån Andre lån Kortsiktig gjeld Anna kortsiktig gjeld 2) Konsernintern kortsiktig gjeld Premieavvik SUM EIGENKAPITAL OG GJELD MEMORIAKONTI Memoriakonti Ubrukte lånemidler Ubrukte lånemidler konsern Andre memoriakonti Motkonto for memoriakontiene Stord, 31. desember februar /4 Utur,-; Magnus jør He Etterlid rådmann økonomisjef

8 NOTE NR. 1 REKNESKAPSPRINSIPP 3 NOTE NR. 2 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL 5 DEL 1 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL BEVILGNINGSREGNSKAPET DEL 2 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL BALANSEN 5 6 NOTE NR. 3 PENS ON 7 NOTE NR. 4 AVSETNINGAR OG BRUK AV AVSETNINGAR 9 DEL 1 ALLE FOND AVSETNINGAR OG BRUK AV AVSETNINGAR DRIFTS- OG INVESTERINGSREGNSKAPET 9 DEL 2 DISPOSISJONSFOND AVSETNINGAR OG BRUK AV AVSETNINGAR 9 DEL 3 BUNDE DRIFTSFOND AVSETNINGAR OG BRUK AV AVSETNINGAR 9 DEL 4 UBUNDE INVESTERINGSFOND AVSETNINGAR OG BRUK AV AVSETNINGAR 12 DEL 5 BUNDE INVESTERINGSFOND AVSETNINGAR OG BRUK AV AVSETNINGAR 12 NOTE NR. 5 FINANSIELLE ANLEGGSMIDLAR AKS AR OG ANDELAR I VARIG EIGE 14 NOTE NR. 6 KAPITALKONTO 16 NOTE NR. 7 SPESIFIKAS ON OVER REKNESKAPSMESSIG MINDREFORBRUK OVERSKOT DRIFT 17 NOTE NR 8 SPESIFIKAS ON OVER REKNESKAPSMESSIG MEIRFORBRUK UNDERSKOT DRIFT 17 NOTE NR. 9 AVDRAG PÅ G ELD 17 NOTE NR. 10 G ELDSFORPLIKTINGAR - TYPE G ELD OG FORDELING MELLOM L NGIVAR 18 NOTE NR. 11 G ELDSFORPLIKTINGAR FORDELT PÅ S ØLVKOSTOMRÅDET OG ANNA VERKSEMD 19 GJELD SOM VERT DEKKA AV ØYREMERKA STATSTILSKOT 19 NOTE NR. 12 FINANSIELLE OMLØPSMIDDEL 20 NOTE NR. 13 INVESTERINGAR I NYBYGG OG NYANLEGG 21 DEL 1 21 NOTE NR. 14 ANLEGGSMIDLAR

9 NOTE NR. 15 INTERKOMMUNALT SAMARBEID 23 NOTE NR. 16 FORDRINGAR OG G ELD TIL KOMMUNALE FØRETAK OG SÆRBEDRIFT 24 NOTE NR ØLVKOSTTENESTER 25 NOTE NR. 18 GARANTIAR GITT AV KOMMUNEN 26 DEL 1 26 DEL 2 INNFRIING OG TAP 26 NOTE NR. 19 ÅRSVERK 27 NOTE NR. 20 S ØNSMIDLAR BARNEHAGE 28 NOTE NR. 21 ØKONOMISK OVERSIKT KINO 29 NOTE NR. 22 RESULTAT PER ANSVARSOMRÅDE/EINING

10 NOTE nr. 1 Rekneskapsprinsipp Rekneskapen er utarbeida i samsvar med bestemmelsane i kommunelova, forskrifter og god kommunal regnskapsskikk. Rekneska s rinsi All tilgang og bruk av midlar i løpet av året som gjeld kommunen si verksemd går fram av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Regnskapsføring av tilgang og bruk av midlar berre i balanseregnskapet vert ikkje gjort. Alle utgifter, utbetalingar, inntekter og innbetalingar er regnskapsført brutto. Dette gjeld også interne finansieringstransaksjoner. Alle kjente utgifter, utbetalingar, inntekter og innbetalingar i året er tatt med i årsregnskapet, enten dei er betalt eller ikkje. For lån er berre den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året ført i investeringsregnskapet. Den delen av lånet som ikkje er brukt, er registrert som memoriapost. I den grad enkelte utgifter, utbetalingar, inntekter eller innbetalingar ikkje kan fastsettast eksakt ved tidspunktet for rekneskapsavlegginga, er det registrert eit anslått beløp i årsregnskapet. Klassifiserin av anle smidlar o omlø smidlar I balanseregnskapet er anleggsmidlar eigendelar bestemt til varig eie eller bruk for kommunen. Andre eigendelar er omløpsmidlar. Fordringar knytt til eigen vare- og tenesteproduksjon, samt marknadsbaserte verdipapir som inngår i ein handelsportefølje er omløpsmidlar. Andre marknadsbaserte verdipapir er klassifisert som omløpsmidlar med mindre kommunen har gjort investeringa ut frå næringspolitiske eller samfunnsmessige omsyn. I slike tilfelle er verdipapira klassifisert som anleggsmidlar. Andre fordringar er omløpsmidlar dersom desse forfell til betaling innan eit år etter anskaffingstidspunktet. Elles er dei klassifisert som anleggsmidlar. Kommunen føl KRS (F) nr 4 Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Standarden har særlig betyding for skiljet mellom vedlikehald og påkostning i forhold til anleggsmidlar. Utgifter som påløper for å oppretthalde anleggsmiddelet sitt kvalitetsnivå vert utgiftsført i driftsrekneskapen. Utgifter som representerer en standardheving av anleggsmiddelet utover standarden ved anskaffinga vert utgiftsført i investeringsrekneskapen og aktivert på anleggsmiddelet i balansen. Klassifiserin av 'eld Langsiktig gjeld er knytt til formåla i kommunelovens 50 med unntak av likviditetstrekkrettighet/ likviditetslån jf. Kl 50 nr 5. All anna gjeld er kortsiktig gjeld. Neste års avdrag på utlån inngår i anleggsmidlar og neste års avdrag på lån inngår i langsiktig gjeld

11 Vurderinosreoler Omløpsmidlar er vurdert til lågaste verdi av anskaffingskost og verkeleg verdi. Marknadsbaserte finansielle omløpsmidlar er vurdert til verkelg verdi. Uteståande fordringar er vurdert til pålydande med frådrag for forventa tap Anleggsmidlar er vurdert til skaffekost. Anleggsmidlar med begrensa økonomisk levetid vert avskrive med like store årlige beløp over levetida til anleggsmiddelet. Avskrivingane starter året etter at anleggsmidlet er skaffa / tatt i bruk av verksemda. Avskrivingsperiodane er i tråd med 8 i forskrift om årsregnskap og årsberetning. Anleggsmidlar som har hatt verdifall som er forventa å ikkje være forbigåande er nedskrive til verkeleg verdi i balansen. Vurderingane for eigendelar gjeld tilsvarande for kortsiktig og langsiktig gjeld. Opptakskost utgjør gjeldspostens pålydande i norske kroner på det tidspunkt som gjelda oppstår. Låneomkostningar (gebyr, provisjonar mv.), samt over- og underkurs er finansutgifiter og inntekter. Over- og underkurs vert periodisert over lånets løpetid som kortsiktig fordring/gjeld etter same prinsipp som gjelder for obligasjonar som vert halde til forfall. Sblykostbereknin ar Innanfor dei rammer der sjølvkost er satt som den rettslege ramma for kva kommunen kan krevje av brukarbetalingar bereknar kommunen sjølvkost etter retningslinjer gitt av Kommunal- og regionaldepartementet i dokument H-2140, januar For dei tenestene kommunen sjølv har valt å krevje brukarbetalingar etter sjølvkostprinsippet føl ein dei same retningslinene. Mva- likt o mva-kom ensas'on Kommunen føl reglene i mva-loven for de tenesteområda som er omfatta av lova. For anna kommunal verksemd krev kommunen mva-kompensasjon. Motteken kompensasjon for betalt mva er finansiert av kommunen gjennom redusert statstilskot i inntektssystemet. Pensionar Pensjonsmidlar og pensjonsforpliktingar er ført i balansen som høvesvis anleggsmidlar og langsiktig gjeld. Pensjonsforpliktinga består av den diskonterte verdien av dei samla framtidige pensjonsytingane som er opptent ved utgongen av året. Forpliktinga er rekna ut frå langsiktige føresetnader om avkastning, lønsvekst og G-regulering. Årets pensjonskostnad er endring i forpliktinga frå byrjinga til slutten av året. Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og berekna pensjonskostnad utgjer premieavviket, og skal amortiserast (tilbakeførast) i driftsrekneskapen med tilbakeføring over dei neste 15 åra. Premieavik oppstått i 2011 og seinare skal amortiserast over 10 år

12 NOTE nr. 2 Endring i arbeidskapital Del 1 Endring i arbeidskapital bevilgningsregnskapet Anskaffelse av midlar Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) SUM(600:670; 700:780;800:895) Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) Innbetalingar ved eksterne finanstransaksjoner SUM(600:670; 700:770;800:895) SUM(900:929) Sum anskaffin av midlar S Bruk av midlar Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) SUM(010:285;300:4 80) Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) Utbetalingar ved eksterne finanstransaksjoner SUM (010:285;300:4 80) SUM((500:529)

13 Del 2 Endring i arbeidskapital balansen - 6 -

14 NOTE nr. 3 Pensjon Kommunen har valt 15 års amortiseringstid. Frå og med 2011 er amortiseringstida 10 år. Alder Felles Sjukepleiarordning SPK Andel som tek ut AFP frå 62 år: og tillitsvalt ordning <20 20 % 20 % 3 % Sjuke leiarar 33, % 8 % 3 % Fellesordning, 65 års alders rense 33, % 6 % 3 % Fellesordning, 70 års alders ense 45, ,5 % 6 % 3 % SPK 50,00

15 Estimatavvik Pensjonsmidlar Pensjons forpliktelsar Netto Estimert N bereknin Arets estimatavvik Estimatavvik frå tidle are år Amortisert Akkumulert estimatavvik

16 NOTE nr. 4 Avsetningar og bruk av avsetningar Del 1 Alle fond avsetningar og bruk av avsetningar drifts- og investeringsregnskapet Alle fond KOSTRA-art SUM(530:550)+ Avsetningar til fond Bruk av avsetningar SUM(930:958) Til avsetning 980 seinare år Netto avsetningar Del 2 Disposisjonsfond avsetningar og bruk av avsetningar Disposisjonsfond KOSTRA art/balanse IB Avsetningar driftsregnskapet 540 Bruk av avsetningar driftsregnskapet Bruk av avsetningar investerings- 940 re nska et UB UB viser saldoen på disposisjonsfondet. Fondet er til kommunestyrets frie disposisjon til drifts- og investeringsformål. Fondet vart i 2012 nytta til nedbetaling av tidlegare underskot. Del 3 Bunde driftsfond avsetningar og bruk av avsetningar Bunde driftsfond KOSTRA art/balanse IB Avsetningar Bruk av avsetningar UB UB viser saldoen på bunde driftsfond. Bruk av fondets midlar er bunde til bestemte formål og kan ikkje endrast av kommunestyret

17 Oversikt bundne driftsfond Beløp (1000 kr) Interkommunalt le evaktsamarbeid Lønsavsefin s ost lok. forhandlin ar Kom estanseutviklin skule Tilskotsmidlar Husbanken, etablerin 655 Rekrutterin sfond 648 Kommunalt rusarbeid 530 Slektsbank-fond, biblioteket 500 SLT- ros'ekt 420 Scenekunst i Sunnhordland 389 Kartle in av lokale friluftsområde 370 o lærin BPA 358 Funksjonshemma fl ktnin AB 316 Samarbeid fastlegar og heimebaserte pleie- 300 og omsorg Gamle s or i n framtid 300 Pros'ekt frå lei e til ei e Stord folkebibliotek åvebrev 252 Statstilskot Maris 230 Betre tverrfa le innsats 220 Tilskotsmidlar Husbanken, til assin 213 Sk'ønsmidlar innkb 211 Ansvarle vertska 200 Uteområde Sko atufto 182 N norsk litteraturfestival 182 Frisklivsentral 174 Tilskot mindreåri e 158 Aktiv fritid for alle 156 Universell utformin % midlarbarneha e 147 Fond ta etablerin slån 141 Kom etansehevin 2131V0 141 Kom etanseløftet Støtteteam Kom etansehevin s k. Hamna 111 Frams nin Stord Kulturskule 110 Kom etanse re ionen barneha e 88 Sk'ønsmidlar Sko atufto 87 Folkehelsekoordinator 87 Skadeføreb 'ande tiltak 84 KVP, rus o kom etanse Sk'ønsmidlar barneha e 76 Kom etansehevin PPT 74 Kulturell s aserstokk 73 Brukartur Maris 70 o I.tiltak helse o sos 69 Fa le Fora 65 Elektronisk dokumentutvekslin EDU

18 Helsetor modellen 56 MIC-midlar 56 Utformin kartkverktø til risikovurderin 50 Viltfond/Viltkartle 48 Kommunar i dans m/frivilli innsats 40 Fa råd Adlandsvatnet 31 Kom etanse studentar Kom etansehevin Trodlahau en barneha e 29 Kulturelle skulesekk 27 Kom etanseutviklin H stad sk 25 Skatebane SUS 25 Sokrates/Comenius Trodlahau en barneha e 25 Comenius Leirvik Skule 25 Støtteteam N sæter Un d.skule 20 S råkstimulerin for minoritetss råkli e barn 16 N norsksenteret H stad Skule 15 E-lærin le emiddelhandterin 14 Gåve Sæbø ard 13 Tilskot DIFI ros'ektleiin 13 Assistento lærin barneha e 11 Gåve Utekontakt Vassdra /ener idirektoratet 10 Lan eland skule - husbankmidlar 6 Piano Nordb do 6 Vanntilvennin Biolo isk man fald 5 Fredskor s III 5 Kom etansehevin Sko atufto 4 Feiin underskot sblvkost -637

19 Del 4 Ubunde investeringsfond avsetningar og bruk av avsetningar Ubunde investerings fond IB 0101 Avsetningar Bruk av avsetningar UB KOSTRA art/balanse UB viser saldoen på ubunde investeringsfond. Fondet er til disposisjon for kommunestyret til investeringsformål. Fondet vart redusert med kr i Summen vart nytta til ekstraordinært avdrag på lån. Vesentlige avsetningar til ubunde investeringsfond(1000 kr) Formål Utsmykkingsfond Påkostningsfond Ske KF Avdragsfond SK Beløp Kommentar 247 Ihht vedtekter % av salsinntekt eigedom % av salsinntekt eigedom Del 5 Bunde investeringsfond avsetningar og bruk av avsetningar Bunde investerings fond KOSTRA art/balanse IB Avsetningar 550 Bruk av avsetningar 950 Bruk av avsetningar 958 UB UB viser saldoen på bunde investeringsfond. Bruk av fondets midlar er bunde til bestemte investeringsformål og kan ikkje endrast av kommunestyret. Avsetningar til bunde investeringsfond (1000 kr) Formål Ekstraord. avdrag formidlingslån Husbankmidlar bustader yngre funksjonshemma Bandadalen gangveg Tilfluktsromfond Podlen bru tiltaksmidlar Internasjonal merking turstiar Beløp Kommentar Ekstraord avdrag Ekstraord avdrag -12-

20 Skytebane Isdal Rehabilitering Stord Kyrkje Turveg Eventyrskogen - Landåsvatnet Fortau Hornel.v.busst. Fri Russ-98 gåve trafikksikr. Fortau Hystav. Dalen-Spar Kulturm. stafetten Hystadmarka

21 NOTE nr. 5 Finansielle anleggsmidlar, aksjar og andelar i varig eige Forklaringar: Balanseverdi viser den verdien aksjane er oppført med i kommunen sin balanse

22 Marknadsverdi er ført opp for aksjar og andelar der det er stillet pris for aksjen i marknaden. Orkla og S-Iab aksjane er oppført med likningsverdi. Eigarandel viser kommunens eigarandel i selskapet. Pliktig tillegg ved vesentlige endringar: I 2012 vart aksjane i Sunnhordland Lufthamn skreve ned frå kr til kr 1. Dette fordi aksjekapitalen i selskapet var tapt. -15-

23 NOTE nr. 6 Kapitalkonto KAPITALKONTO Balanse (underskot i kapital) Balanse (kapital) Debetposteringar i året: Kreditposteringar i året: Sal av fast eigedom og anlegg Aktivering av fast eigedom og anlegg Nedskrivingar fast eigedom Oppskriving av fast eigedom Avskriving av fast eigedom og anlegg Sal av utstyr, maskiner og transportmidlar Nedskriving av utstyr, maskiner og trans ortmidlar Avskrivingar av utstyr, maskiner og trans ortmidlar Sal av aksjar og andelar Nedskriving av aksjar og andelar Avdrag på formidlings/startlån Avdrag på sosial lån Avdrag på utlånte egne midlar Avskriving sosial utlån Avskrive andre utlån Bruk av midlar frå eksterne lån Urealisert kurstap utanlandslån UB Pensjonsforplikting (netto) Aga pensjonsforplikting Estimatavvik pensjonsforplikting Utlån formidlings/startlån Utlån sosial lån Aktivering av utstyr, maskiner og transportmidlar Oppskriving av utstyr, maskiner og trans ortmidlar Kjøp av aksjar og andelar Oppskriving av aksjar og andelar Utlån egne midlar Oppskriving utlån Avdrag på eksterne lån Urealisert kursgevinst utanlandslån UB Pensjonsmidlar (netto) Estimatavvik pensjonsmidlar Reversering nedskriving av fast eigedom Reversering nedskriving, maskiner og trans ortmatriell Balanse (Kapital) Balanse (underskot i kapital) Det vil i særskilte tilfelle vere aktuelt å utvide mogelege posteringar mot kapitalkonto

24 NOTE nr. 7 Spesifikasjon over rekneskapsmessig mindreforbruk (overskot) drift Rekneskapsmessig Budsjett mindreforbruk 2012 Tidlegare opparbeida mindreforbruk Årets disponering av mindreforbruk Nytt mindreforbruk i regnskapsåret Tidlegare år Totalt mindreforbruk til disponering NOTE nr 8 Spesifikasjon over rekneskapsmessig meirforbruk (underskot) drift Rekneskapsmessig meirforbruk Budsjett 2012 Tidlegare år Tidlegare opparbeida meirforbruk Årets avsetning til inndekning Nytt meirforbruk i rekneskapsåret Totalt meirforbruk til inndekning Resterende tal år for inndekning Kommunen føl planen for inndekning av meirforbruk Kommunen er ført opp på ROBEK liste for betinga kontroll og godkjenning NOTE nr. 9 Avdrag på gjeld Kommunen betalar meir enn lova sitt krav til minste avdrag. -17-

25 NOTE nr. 10 Gjeldsforpliktingar type gjeld og fordeling mellom långivar Tekst Kommunen si samla lånegjeld Rekneskapsåret Førre Gjenverande rekneska sår lø etid år Gjelda er fordelt mellom: Kommunalbanken, Sparebank 1 Markets og Husbanken Kommunalbanken flytande rente 22 år Sparebank 1 markets, flytande rente Husbanken, fast rente Husbanken, flytande rente dagar. Rullerer kvar 3 mnd. 19 år 38 år Det er i regnskapsåret utgiftsført avdrag på lånegjeld med til saman kr , av dette kr i driftsrekneskapen. Minste lovlige avdrag etter KI 50 nr 7 utgjer kr Vekta gjenverande underliggande løpetid for totalporteføljen er ca. 21 år. Lån i kommunalbanken til flytande rente: o 2 lån ligg ligg med Nibor 3 mnd regulering (+margin), på totalt NOK o NOK ligger som underliggande lån i Kommunalbanken for swap-avtaler. Swap-avtalar dekker NOK av disse. Lånet i Sparebank 1 Markets fungerer som underliggande lån for Swap-avtale i Nordea. -18-

26 NOTE nr. 11 Gjeldsforpliktingar fordelt på sjølvkostområdet og anna verksemd Kommunen sine utgifter til gjeld knytt til sjølvkostområdet er finansiert gjennom dei brukarbetalingar kommunen krev inn frå brukarane. Renteutgifter til startlån/formidlingslån er dekka av låntakar. Stord Hamnestell betalar sine renter og avdrag. Kommunen sine utgifter til gjeld knytt til anna verksemd er finansiert gjennom kommunen sine andre inntekter (frie inntekter), inkl. øyremerka statstilskot (rentekompensasjon): Gjeld som vert dekka av øyremerka 2012 statstilskot 2011 Rente- og avdragskompensasjon Grunnlag for rente- og avdragskompensasjon skuleutbygging reform Grunnlag for rente- og avdragskompensasjon skuleutbygging Grunnlag for rente- og avdragskompensasjon omsorgsbustader, institusjonsutbygging Grunnlag for rente- og avdragskornpensasjon kyrkjebygg Andel av totalgjelda som vert kompensert, i kr Andel av totalgjelda som vert kompensert, i %

27 NOTE nr. 12 Finansielle omløpsmiddel Marknadsverdi skal normalt vere lik bokført verdi fordi regelverket krev at finansielle omløpsmidlar skal bokførast til marknadsverdi. Dersom marknadsverdien har endra seg i perioden til er endringa vist som forskjell mellom marknadsverdi og bokført verdi. Dette vert bokført i neste års regnskap dersom endringa varer ved. Bokført verdi viser verdien av behaldninga og kva ein kan forvente å få ved eit sal. Årets resultatførte verdiendring er forskjellen mellom IB bokført verdi per i regnskapsåret og UB bokført verdi per Dette beløpet er ført i driftsrekneskapen med resultatverknad. Finansiell marknadsrisiko Marknadsrisiko Risikoen for tap som følgje av endringar i prisar og kurssvingingar i dei marknadane kommunane er eks onert, herunder Renterisiko Renterisiko representerer risikoen for at verdien på lån og plasseringar i renteberande verdipapir endrar seg når renta endrar seg. Går renta opp, år verdien av lasserin ar i renteberande verdi a ir ned o motsett. Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko representerer faren for at midlar ikkje kan transformerast til kontantar i lø et av en rimeli tids eriode. Valutarisiko Valutarisiko representerer risikoen for tap pga. kurssvingingar i valutamarknaden. Systematisk Systematisk risiko er forbundet med sannsynligheten for at det aktuelle risiko i aksjemarknaden vil stige eller falle - både på kort og lang sikt. aksjemarknaden (generell marknadsrisiko Usystematisk Usystematisk risiko er forbundet med risikoen for at verdien av det risiko i aktuelle investeringsobjekt (selskap) en investerer i, vil stige eller falle i aksjemarknaden forhold til verdien på marknaden - både på kort og lang sikt. selska srisiko Kommunens eksponering i marknaden og fordeling av plasseringa på aktivaklasser er innanfor dei vedtekne rammene i følgje kommunen sitt finansreglement

28 NOTE nr. 13 Investeringar i Nybygg og nyanlegg Del 1 Stord kommune har ingen investeringar i nybygg og nyanlegg, då desse vert ført i dei to føretaka Stord kommunale eigedom KF og Stord vatn og avlaup KF. Oppstillinga over syner andre, mindre investeringar i kommunen. Dei største postane i investeringsrekneskapen er: Bruk av fond mill 50 mill, til ekstraordinært avdrag, 100 mill. refinansiert i mindre risikofylte papir Startlån/formidlingslån Overføring av lån og fondsmidlar til kommunale føretak og særbedrifter Edb utstyr og program Teknisk utstyr, maskiner

29 NOTE nr. 14 Anleggsmidlar Kommunen føl inndelinga av anleggsmidler og avskrivningsplan i hh til regnskapsforskriftens 8. Forutsetningen som er lagt til grunn for nedskrivningen, herunder årsak til nedskrivning og hvordan virkelig verdi er fastsatt. Kommunen har følgjande anleggsmiddelgrupper med tilhøyrande avskrivingsplan: Anleggsmiddel Avskrivn. ru pe lan Gruppe 1 5 år: Gruppe 2 10 år: Gruppe 3 20 år: Gruppe 4 40 år: Gruppe 5 50 år: Eigendelar EDB-utstyr, kontormaskiner og liknande. Anleggsmaskiner, maskiner, inventar og utstyr, verktøy og transportmidlar og liknande. Brannbiler, parkeringsplasser, trafikklys, tekniske anlegg (VAR), reinseanlegg, pumpestasjoner, forbrenningsanlegg og liknande. Bustader, skular, barnehagar, idrettshallar, vegar og leidningsnett og liknande. Forretningsbygg, lagerbygg, administrasjonsbygg, sjukeheim og andre institusjonar, kulturbygg, brannstasjoner og liknande Tekst Eigendelar Skaffeskost Akkumulerte avskrivin ar Til an i re nska såret Av an i re nska såret* Avskrivin ar i re nska såret Overført til Ske KF/Sva KF av an Bokført verdi

30 NOTE nr. 15 Interkommunalt samarbeid Interkommunalt barnevern Tekst Utgifter Inntekter Overføring frå Stord kommune (kontorkommunen) Overføring frå Bømlo kommune (deltakar) Overføring frå Fitjar kommune (deltakar) Resultat av overføringar Andre inntekter (statstilskot, refusjonar) Driftsutgifter Resultat av verksemda 940 Disponering av resultatet Tfibakeført deltakar kommunane Overført til neste driftsår Udekka underskot 940 Interkornmunalt Innkjøpskontor Tekst Utgifter Inntekter Overføring frå Stord kommune (kontorkommunen) Overføring frå Bømlo kommune (deltakar) Overføring frå Fitjar kommune (deltakar) Overføring frå Tysnes kommune (deltakar) Overføring frå Kvinnherad kommune deltakar) Resultat av overføringar Andre inntekter (statstilskot, refusjonar) Driftsutgifter Resultat av verksemda Disponering av resultatet Tilbakeført deltakar kommunane Overført til neste driftsår Udekka underskot

31 NOTE nr. 16 Fordringar og gjeld til kommunale foretak og særbedrift Det er i løpet av året gjort utlikning mellom fordring og kortsiktig gjeld mellom kommunen og dei to kommunale føretaka. Desse postane er difor redusert

32 NOTE nr. 17 Sjolvkosttenester Sjølvkostområde FEIING Budsjett Brukarbetalingar/salsinntekt Direkte kostnader Indirekte kostnader Netto kapitalkostnader Overskot/underskot Sjølvkostandel 97 % 96 % 101 % Disponering til/frå bunde sjølvkostfond (alle berekningar eks mva)

33 NOTE nr. 18 Garantiar gitt av kommunen Kommunen kan gi garantiar med heimel i KL 51 og forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantiar KRD 2. februar Kommunen gir garantiar som simpel kausjon. Del 1 Garanti gitt til NOTE Garantiar gitt av kommunen nedkvittert per Opphavleg garanti Garantibeløp per Garantien utløper Prestegardsskogen Barnehage BA Litlabø Sagvåg Samfunnshus BA Prestegardsskogen foreldrebarneha e Stift. Naustvågen barnehage Tunet burettslag Apalvegen burettslag Bandadalen burettslag Bandadalen burettslag Bandadalen burettslag Buneset burettslag Podlen verkstad AS Sæbøhaugen burettslag Stord kommunale eigedomsselskap AS Stord kommunale eigedomsselskap AS Buneset 2 burettslag Sum garantiar Del 2 Innfding og tap Det har ikkje vore naudsynt for kommunen å innfri nokon garantiar i løpet av rekneskapsåret

34 NOTE nr. 19 Årsverk Tekst rsverk Tilsette Kvinner % del kvinner 81,23 % 81,06 % 81,11 % Menn % del menn 18,77 % 18,94 % 18,89 % Kvinner i leiande stillin ar % del kvinner i leiande stillin ar 57,6 % 60,50 % 57,89 % Menn i leiande stillin ar % del menn i leiande stillin ar 42,4 % 39,50 % 42,11 % Leiande stilling er Strategisk leiing som er rådmann, 2 kommunalsjefar, økonomisjef og personal/organisasjonssjef + einingsleiarane som har rådmannen eller ein av kommunalsjefane som næraste leiar. Fordelin heiltid/deltid Tekst Tilsette i deltidsstillingar Kvinner i deltidsstillingar % del kvinner i deltidsstillingar Menn i deltidsstillingar % del menn i deltidsstillingar ,15 % ,85 % ,75 % 97 12,25 % ,97 % 96 12,03 % Tiltak for å betre likestilling mellom kjønna: Likestillingslova og Hovudavtalen stadfester at likestillingsarbeid tek sikte på å få til større grad av likskap i vilkår mellom kvinner og menn i høve utdanning, arbeid, løn og personleg, fagleg og kulturell utvikling. Stord kommune har eigen "Handlingsplan for likestilling i Stord kommune" med slik vekt på personalpolitiske tiltak: Kvinner og menn skal ha lik tilgong på: Arbeid Løn Fagleg utvikling Avansement Ved utlysning av ledig stilling vert underrepresentert kjønn oppmoda å søkja i nokre stillingar. Begge kjønn bør vera representert i intervjupanelet

35 NOTE nr. 20 Skjønsmidlar barnehage Bokført verdi anleggsmidlar barnehagane Sum Bokført verdi (Verdi verdi )/ Bokført verdi (Verdi verdi )/2 Tekst Netto utgifter F 201 Ordinært Netto utgifter F 211 Styrka barnehagetilbod Netto utgifter F 221 Førskolelokale og skyss Kalkulasjonsrente anleggsmidlar barnehagar Satt av til bundne driftsfond barneha ar Bruk av tidlegare avsettingar til bundne driftsfond barnehagar Frå 2011 endra staten finansieringa av barnehagane frå øyremerka statstilskot til rammetilskot

36 NOTE nr. 21 Økonomisk oversikt kino Kinoen gjekk i 2012 med eit overskot på kr , mot eit budsjettert overskot på kr

37 Note nr. 22 Resultat per ansvarsområde/eining Tekst S a a fils o g re I te'`' e, ma inn te t ' e Innføring eigedomsskatt Rekneska Buds'ett rev. Avvik Statstilskot, ressurskrevande brukarar S tils o e e 's e Tapsføring husleige e s tl Asylmottak g niserin -gr 0- Skatt på inntekt og eige e oms a _ Ramme- og statstilskot tatl ' e 'n til ko 808 Generelt tilskot flyktning en tby e o I 04 Rekneskapsmessig mindreforbruk O gi v te n a- o Momskompensasjon Einingar under formannskapet: 0-7 e I s Overføring til /frå føretak e gs/ Strategisk leiargruppe e e 'a Politisk e es Personal- og økonomi Stillingsgruppa - e Lærlingeordning Idings a 24 IKT - IT/Telefoni SUM s o o inter o na 9 nin ar n 00 - omiteen: Overføring til private barnehagar kul haus _ Huglo oppvekstsenter ystad skule 24 Langeland skule eirvi s e Litlabø skule Rommet ei $ e 2 -B 9 Sagvåg skule

38 pambiatistewc 3"radem '4å Stord ungdomsskule Nordbygdo ungdomsskule Euruly4, Sagvåg/Litlabø barnehage 24* ffi 'Erodlabaugen barnehage dnali e ag 42 Sosial og førebyggjande arne e StO d 24-2 ' Kundetorg un et - o eling 5 -,8 Stord kulturskule Einingar under RHO-komiteen: ord sjuke ei 5 8,7 5 Sy Aktivitet/rehabilitering inin fo 670 Heimebaserte tenester ge enest Sosial og førebyggjande AV mmun 117 Qv. Kundetorg un e or - o deling 8:1 4 2 SUM ' 'ngar un e I - en: Kulturhus kino/kulturtenester Ri Eo k n 1ialer r 5 9 RBO - regulering/byggesak/oppmåling -I ann, ere og efing Landbruk I ng Stord kommuna1e Kino ,05 i73,