1.1 Overvåking og styring av miljøsoner

Transkript

1 1.1 Overvåking og styring av miljøsoner Omfang I forbindelse med at Beijing skulle arrangere sommer OL i 2008 ble prosjektet Intelligent Transport Systems for Traffic Air Pollution (ITS-TAP) initiert Prosjektet er et italienskkinesisk samarbeidsprogram bestående av de respektive lands miljømyndigheter. Konseptet bygger på at luftkvalitetsovervåkning og trafikkstyring koordineres på et overordnet nivå. Flere tiltak som til sammen utgjorde en dynamisk adgangskontroll i bykjernen og den omsluttende ringvegen ble iverksatt. Det ble innført trafikkbegrensninger med selektiv adgang for motorkjøretøy når luftkvaliteten var for dårlig under rushtimene. Eldre, spesielt miljøbelastede kjøretøy, fikk ikke adgang og kollektivtrafikken ble forsterket. Implementeringen av prosjektet pågikk i perioden Systemet er oppbygd med faste og mobile luftmålestasjoner (AQMS Air Quality Monitoring System) som måler utslipp og værforhold. Samtidig kontrollerer et trafikkovervåkningssystem (TMS Traffic Management System) trafikkflyten i 22 innfartsportaler. Eldre, miljøbelastende kjøretøy (utstyrt med gule nummerskilt) kan identifiseres med hjelp av OCR nummerplateavlesning. For å styre tilgjengeligheten av busser i forhold til transportbehovet kontrolleres 200 busser gjennom et styringssystem Public Transport Management System (PTMS). Bussflåten er utrustet med kjøretøycomputer, GPS- posisjonering, GPRS- kommunikasjon og styres i sanntid fra busstrafikkledningssentralen. Den overordnede trafikkledningen skjer fra hovedsentralen, Data Centre, som ligger hos Beijings lokale miljømyndighet EPB (Environment Protection Bureau). Ved hjelp av et automatisert system kan operatørene overvåke og styre trafikken. Når forurensningsnivåene passerer kritiske grenseverdier forbys først og fremst eldre kjøretøy (med gule nummerplater) å komme inn i bykjernen. Samtidig forsterkes kollektivtrafikken. Om situasjonen forverres ytterligere kan også adgangen for andre kjøretøykategorier begrenses. De nærmeste europeiske motsatsene til ITS-TAP er de 70 byer i 8 Europeiske land som har innført miljøsoner med hensikt å nå EUs luftkvalitetsmål (EU Air Quality Framework Directive). I de byer der kjøretøyene overvåkes automatisk kan systemene kategoriseres som ITS system, mens i de øvrige byer ikke. For samtlige byer omfatter miljøsonen kjøretøy over 3,5 tonn, dvs busser og lastebiler. I visse tilfeller omfattes også biler og motorsykler. Hensikten er som regel å redusere lokale luftforurensninger som partikler og nitrogen som framkaller negative helseeffekter som astma, hjerte- og karsykdommer og for tidlig død. Verdens største automatisk overvåkede miljøsone finnes i London, hvor den ble etablert i februar Low Emmision Zone LEZ er en utvidelse av det eksisterende vegprisingsysstemet. Bakgrunnen for miljøsonen er at byen er en av byene i Europas med dårligst luftkvalitet. Dieselbiler som veier mer enn 1,2 tonn berøres av miljøsonen. Kjøretøy som ikke oppfyller kravene til Euro 3 standard for partikkelutslipp må betale 200 pund per dag i avgift om de oppholder seg i miljøsonen. Betales ikke avgiften blir det opp til 1500 pund i bøter. Miljøsonen benytter samme kamerasystem som det eksisterende vegprisingssystemet. På denne måten hodes kostnader for implementeringen nede. 1

2 Teknikken som brukes for å kontrollere miljøsoner varierer mellom de Europeiske byene. I Amsterdam kontrolleres registreringsnummeret automatisk med OCR. I Gøteborg utredes nå om det er mulig å benytte de eksisterende reisetidskameraene i det samme formålet. I Norge planlegges å benytte AutoPass hvis miljøsoner blir aktuelt. Figur 1 Oversiktsbilde ITS-TAP i Beijing Figur 2 Systemoversikt ITS-TAP i Beijing 2

3 Figur 3 Systemkonfigurasjon ITS-TAP i Beijing 3

4 Figur 4 Funksjonsskjema ITS-TAP Gjennomføring (implementering) Gjennomføringen av prosjektet besørges av et italiensk konsortium bestående av THETIS spa (hovedaktør), ATAC spa og ECOTERMA srl. Hovedansvarlig for systemet i drift er Beijings lokale miljømyndighet EPB med støtte fra det vitenskaplige samfunnet og lokale myndigheter. Undersystemet for styring av kollektivtrafikken PTMS driftes av BPT (Beijing Public Transport Holdings) som har ansvar for byens kollektivtrafikk. Ordføreren i London Mayor of London ga Transport for London (TfL) oppdraget med å innføre systemet for miljøsone. Transport for London benytter IBM som driftsoperatør. Før innføring av systemet ble det gjennomført en informasjonskampanje som ble konsentrert rundt steder der yrkessjåfører oppholder seg, som bensinstasjoner, lastebilkaféer og havner. Informasjon har også gått ut via media; radio, TV og aviser. Enn så lenge er det bare de mest forurensende dieselkjøretøy som berøres. Personbiler og motorsykler berøres altså ikke av miljøsonen. 4

5 Figur 5: Automatiskt overvåket miljøsone i London Fordeling av kostnader Prosjektet er finansiert av The Sino-Italian Cooperation Programme som er et initiativ fra det italienske miljødepartementet Samband med (koppling til) andre tiltak eller styringsmidler Busstrafikken som etablertes innenfor rammen av ITS-TAP var samtidig et pilotprosjekt i det mer omfattende prosjektet IBOCS (Intelligent Bus Operation and Control System). IBOCS er et overordnet kontroll-, styrings- og overvåkningssystem som omfattet 32 busslinjer under OL i Beijing I London er vegprisingssystemet sammenkoplet med miljøsonen. Begge systemene har som formål å forbedre miljøet. Dessuten betales miljøavgift i tillegg til vegprisingsavgiften, når dette er hensiktsmessig. 5

6 Bilde 6: IBOCS (Intelligent Bus Operation and Control system) Marked (forretningsidé) Målet med prosjektet var å kontrollere den stadig økende biltrafikken i Beijing og skape et bra miljø for sommer-ol 2008 samt forbedre luften på lang sikt. Gjennom å skape gode forutsetninger for kollektivtrafikken er det mulig å begrense biltrafikken. Kollektivtrafikken ble gjort mer attraktiv gjennom kvalitetshevingstiltak som automatiske holdeplassannonsering og sanntidsinformasjon i kjøretøyet og på holdeplasser. To tredjedeler av de helsefarlige nitrogenutslippene i London kommer fra biltrafikken. Innføringen av miljøsonen gir et potensial i å redusere lokale luftforurensninger som bare i London forårsaker 1000 for tidlige dødsfall hvert år. Markedsføringsideen går først og fremst ut på å forbedre folkehelsen. Sju av ti innbyggere i London oppgir at de er bekymret for luftkvaliteten og en million av innbyggerne bor i områder i byen der de utsettes for helsefarlige nivåer av luftforurensning Effekter Det har vært vanskelig å finne dokumenterte effekter ettersom publikasjoner, og evalueringer ikke er tilgjengelige. Effektene som beskrives i de etterfølgende kapitler er derfor basert på antagelser. 6

7 Tilgjengelighet/framkommelighet Framkommeligheten i bykjernen antas å påvirkes positivt gjennom de forbedringer som ITS- TAP medfører for trengselssituasjonen. Dette resultat har vi ikke kunnet bekrefte gjennom dokumenterte studier. Transportkvalitet En viktig målsetting med ITS-TAP er å virke som pilotprosjekt for et bæredyktig transportsystem og dermed bidra til bedre livskvalitet i den svært tettbefolkede bykjernen. (Costabile 2008) Trafikksikkerhet Det har ikke vært mulig å finne studier om trafikksikkerhet. Det er rimelig å anta at en minskning av antallet kjøretøy minsker risikoen for ulykker. Høyere miljøkrav kan lede til raskere fornyelse av kjøretøyparken, noe som igjen fører til flere moderne og mer trafikksikre kjøretøy på vegene. Miljø Ettersom 10 % av byens kjøretøypark genererer 50 % av de kjøretøyrelaterte utslippene (Musu et al. 2008) så kan det antas at begrensninger av de mest forurensende kjøretøyene har positive miljøeffekter. Det har derimot ikke vært mulig å finne studier som bekrefter dette. I London beregnes det at miljøsonen vil føre til reduserte partikkelutslipp av PM10 med i alt 23 % i år 2010 for byen som helhet. Målsetningen for Mayor of London er at de totale utslippene skal minske med 12 % allerede fram til år Kostnader og kostnadsfaktorer Det har ikke vært mulig å finne opplysninger om kostnader for ITS-TAP. Innføringen av miljøsonen i London har kostet TfL 49 millioner pund. Drift av systemet koster mellom 5 og 7 millioner pund i året Kostnadseffektivitet Opplysninger om kostnadseffektivitet for ITS-TAP er heller ikke tilgjengelige. Forstudien til implementeringen av miljøsonen i London viste at kostnadene for innføring av miljøsonen var sammenlignbare med de økonomiske inntektene i form av forbedret helse og dermed minskede sykepleiekostnader Vurdering av usikkerhet i effekter Ettersom studier av effekter ikke har vært mulig å finne er det vanskelig å gi noen sikre effekttall Referanser Sustainable Development and Environmental Management: Experiences and Case Studies (Ignazio Musu, Corrado Clini, Maria Lodovica Gullino, 2008) 7

8 Traffic Air Pollution Monitoring Systems (Allegrini, Costabile, 2008) iled_assessment.doc 8