1.1 Tilgjengelige trafikksignaler i Gøteborg (universell utformning)

Transkript

1 1.1 Tilgjengelige trafikksignaler i Gøteborg (universell utformning) Omfang Den svenske Riksdagen har, på tilsvarende måte som den norske regjering vedtatt en handlingsplan 1 for handikappolitikken. Handlingsplanen har satt som mål at det svenske samfunnet skal være tilgjengelig for funksjonshemmede i år Et viktig område er trafikkmiljøet. Handlingsplanen stiller opp flere mål knyttet til tilgjengelighet på offentlige steder og i kollektivtrafikken. Handlingsplanen manifesteres ytterligere i Boverkets forskrifter og almene råd om tilgjenglighet og anvendbarhet for personer med nedsatt bevegelse- eller orienteringsevner på offentlige steder og innen områder for andre anlegg enn byggninger 2. Prinsippet er at hinder som er enkle å fjerne skal tas bort. Med dette kan tilgjenglighetstiltak være enkle og rimelige å gjennomføre i praksis. I Gøteborg tolkes handlingsplanen videre i forskriften Trafikkontorets prosjekterings og utföringsanvisninger TPU 3. I denne finns detaljerte anvisninger til hvordan gatemiljøet skal tilpasses for funksjonshemmede. Ofte kombineres tilgjenglighetstiltak i trafikksignaler med andre tiltak på holdeplasser for kollektivtrafikken Gjennomføring (implementering) Et grunnprinsipp er at tiltak i trafikksignaler må harmonere med utformingen av øvrige handikaptiltak. F.eks. bør holdeplasser og lysregulerte gangfelt være forbundet med ledelinjer. Tiltak i trafikksignaler bør derfor ses som del av en helhet som bør være logisk og konsekvent. 1 Från patient till medborgare - en nationell handlingsplan för handikappolitiken Prop. 1999/2000:79 2 Boverkets Författningssamling 2004:15. 3 Trafikkontorets projekterings- och utförandeanvisningar, TPU 2009, Göteborg 1

2 Figur 1 Prinsippskisse med midtplaserte stolper (illustrasjon TPU) Når det gjelder den fysiske utformningen gir de nevnte dokumentene veiledning og råd ved planlegging og prosjektering. Eksempelvis bør gangfeltet utformes med kantmarkering for synshemmede samt en meter bred rampe for bevegelseshemmede. Ettersom dette medfører to høydenivåer kan det være nødvendig med komplettering eller flytting av stolper slik at trykknapper blir tilgjengelige for såvel rullestolsbruker som øvrige trafikanter. Knappen bør sitte høyst 1 meter over bakken. I tillegg kan trykknappen utstyres med vibrator som vibrerer i takt med lydpulsene. 2

3 Figur 2 Trykknapp med taktil informasjon (foto Prismateknik) 3

4 Figur 3 Tilgjengelighetstilpasset trafikksignal med midtplasserte stolper (foto Roland Ahlgren) Øvrige tiltak kan bestå av akustiske enheter som gjør det lettere å finne overgangen og informerer når det er grønt. Taktil informasjon på trykknappsboksen viser hvilken retning det aktuelle trafikksignalet gjelder for samt informerer om gangfeltets fysiske utforming. 4

5 Figur 4 Signalstolpe med akustisk enhet ved lav/høy kantnivå (foto Andreas Larsson, SWECO) I Gøteborg har man ikke endret trafikksignalets tidssetting i samband med tiltakene, ettersom det bare er fysiske tiltak som gjøres. I visse tilfeller benyttes også mikrobølgeradar som et tilgjengelighetstiltak. Dersom fotgjengeren ikke rekker å gå over gaten på normal grønntid, kan denne forlenges så lenge det finnes fotgjengere i overgangsfeltet Fordeling av kostnader Tilgjengelighetstiltak finansieres i Gøteborg gjennom øremerkede midler for tilgjengelighetstiltak i det kommunale budsjettet. Midlene forsøkes samordnet med andre infrastrukturprosjekt slik at alle fysiske tiltak i trafikkmiljøet gjøres samtidig, f.eks. gjøres tiltak på holdeplass og i trafikksignaler 4 samtidig med baneomlegging for trikk Samband med (koppling til) andre tiltak eller styringsmidler Som nevnt er tiltak i trafikksignaler nært koblet til øvrige tiltak i trafikkmiljøet. I Gøteborg gjøres tiltak for alle trikkeholdeplasser og 4 Utförda ombyggnader för ökad tillgänglighet inom Kolla projektet 2007, Meddelande 6:2008 Trafikkontoret, Göteborgs stad 5

6 Figur 5 Tilgjengelighetstilpasset trikkeholdeplass (foto Stig Hedström) Marked (forretningsidé) Tiltakene gjennomføres på bakgrunn av Riksdagens handlingsplan for tilgjengelighet. Hovedmålet om at tiltakene skal være gjennomført innen år 2010 påskynder gjennomføringen. Utover å bedre tilgjengeligheten for personer med funksjonsnedsetting fører tiltakene til forbedringer også for øvrige trafikanter Effekter Tilgjengelighet/framkommelighet Hovedhensikten med tiltakene er å øke tilgjengeligheten i trafikken for personer med funksjonsnedsetting, som synshemmede, hørselsskadde, bevegelseshemmede og eldre. Transportkvalitet Tiltakene bidrar til å skape et samfunn der funksjonshemmede sees som øvrige borgere og ikke hindres å delta i samfunnet. Alle menneskers rett å delta i samfunnet bygger på FN s standardregler 5. Trafikksikkerhet Samlet sett gir tiltak for å forbedre framkommeligheten for funksjonshindrede bedrede forutsetninger for trafikksikkerheten. Dette gjelder f.eks. gjennom å bygge 0-nivå for rullestoler og rullatorer ettersom tiden da disse trafikanter behøver å oppholde seg i gateområdet forkortes. Miljø Tiltakene har ikke fokus på miljøeffekter, noe som derfor ikke har kunnet påvises. 5 Från patient till medborgare - en nationell handlingsplan för handikappolitiken Prop. 1999/2000:79 6

7 1.1.7 Kostnader og kostnadsfaktorer Kostnaden for omlegging av et trafikksignalanlegg med forbedret tilgjengelighet kan grovt regnes til kr. I tillegg kommer byggekostnader som grave- og vegarbeid, annet materiell som stolper, trykknapper, akustiske enheter, lamper og kabler Kostnadseffektivitet Ettersom tiltaket først og fremst fører til økt kvalitet, er det vanskelig å kvantifisere nytten i økonomiske termer Overførbarhet Det er rimelig å anta at de kvalitetsøkende effekter som er oppnådd i Sverige går å overføre til norske forhold Referanser Från patient till medborgare - en nationell handlingsplan för handikappolitiken Prop. 1999/2000:79 Boverkets Författningssamling 2004:15 Trafikkontorets projekterings- och utförandeanvisningar, TPU 2009, Göteborg Utförda ombyggnader för ökad tillgänglighet inom Kolla projektet 2007, Meddelande 6:2008, Trafikkontoret, Göteborgs stad Fotgängarvänliga trafiksignaler - Hur trafiksignaler kan utformas för att passa bättre för gående. Slutrapport, Vägverket, 2007:17 7