SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyre

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyre Arkivsaksnr: 2008/8841 Klassering: 614/C41 Saksbehandler: Svein Åge Trøbakk STEINKJER BILLEDGALLERI. PROSJEKT JAKOB. KULTURINSTITUSJONENE I SENTRUM. Trykte vedlegg: Rapport av Rådmannens forslag til innstilling: 1. Steinkjer kommune ønsker en god og langsiktig byutvikling. Dette arbeidet krever at vi ser de muligheter som ligger i bruk av sentrum både i forhold til aktivitet og opplevelser. I denne sammenheng er det viktig å skape utviklingsrom for kulturinstitusjonene i Steinkjer. Innenfor byutvikling som totalkonsept er det nødvendig å vise ansvarlighet i forhold til det totale kostnadsbildet gjennom å prioritere en nødvendig rehabilitering og revitalisering av Samfunnshuset, byens storstue ved torget, og tilrettelegging for å ta i bruk arealene ved torget. Dette bør over tid kombineres med ny aktivitet i et nybygg i Weidemannskvartalet som sammen med Samfunnshuset kan huse alle kulturinstitusjonene. Samlet er dette viktige grep for Steinkjer som kulturby og for økt aktivitet i sentrum. 2. Steinkjer kommune igangsetter nødvendige arbeider for å realisere Prosjekt Jacob under kommunen sin styring og eierskap i henhold til løsning W3 vist i vedlagte rapport med en samlet utbygging av Weidemannskvartalet og Samfunnshuset. Utbyggingsrekkefølge og omfang vist i rapporten vurderes nærmere. Ut fra Samfunnshusets betydning og ansvarlighet i forhold til kostnadsbildet prioriteres følgende: a. Som første etappe gjennomføres to operasjoner: etablering av et midlertidig kunstsenter i Samfunnshuset eller alternativt på Dampsaga, og kulturskolen flyttes fra Dampsaga til Samfunnshuset. Dampsaga bad og kulturbygg as bes om å tilpasse lokalene til formålene. Investeringskostnaden for det midlertidige kunstsenteret holdes på et minimum. Nasjonalt senter for gjenreisingsarkitektur kan samlokaliseres med kunstsenteret. Konsekvenser for investerings- og driftsbudsjettet innarbeides i budsjettet for 2015 etter nærmere dialog med aksjeselskapet.

2 b. Som andre etappe bygges nytt kulturhus i Weidemannskvartalet. Tidspunkt for byggingen tilpasses økonomien i Dampsaga bad og kulturbygg as og mulighetene for alternativ bruk av Dampsaga kulturhus. c. Som en alternativ etappe tre bygges ny scene på Samfunnshuset. Behovet for dette vurderes nærmere og ses i sammenheng med utfasing av kulturarrangement i Dampsaga kulturhus. Utbyggingen hjemles gjennom reguleringsendring. Investeringskostnader og driftskostnader innarbeides i framtidige økonomiplaner. 3. For å sikre utbyggingsområdet innledes forhandlinger med sikte på å inngå avtale med: a. RG-Holding as og Bremset arkitektkontor as om å erverve Lønseths plass b. Kunnskapsparken Nord-Trøndelag as om å erverve Weidemannsgata 9 as c. Strandvegen 4a as om å erverve eiendommen Atleten Avtaleforslagene legges fram for formannskapet til godkjenning. 4. Finansieringsløsningene, investeringer og drift, samt bygningsmessige løsninger, bearbeides med hensyn på: a. Investeringstilskudd fra stat og fylkeskommune b. Driftstilskudd under museumsordningen til kunstsenteret c. Driftstilskudd til nasjonalt senter for gjenreisingarkitektur d. Driftstilskudd til litteraturhus Nord-Trøndelag e. Optimalisering av driftsutgifter 5. Det settes av 1 million kroner til videreføring av prosjektutviklingen og til prosjektering av flytting av kulturskolen i årets budsjett. Midlene hentes fra overskudd Torunn Austheim Rådmann Svein Åge Trøbakk plansjef

3 Saksopplysninger: Bakgrunn og organisering av prosjektet Denne saken bygger på formannskapet sitt vedtak av hvor det heter: 1. Weidemann kunstsenter realiseres i tråd med rapporten «Weidemann kunstsenter» behandlet av kommunestyret i Steinkjer Weidemann kunstsenter realiseres i Weidemannkvartalet hvor det forutsettes at det leies lokaler. Formannskapet forutsetter at kunstsenteret bygges som en del av et større næringslivsprosjekt, og at det skjer som en samla utbygging av hele kvartalet. 3. Prosjektet utvikles i samarbeid mellom utbygger av Weidemannkvartalet og kommunen. Kommunen engasjerer prosjektleder som følger opp finansiering, samarbeidsrelasjoner og prosjektutvikling. 4. Det videreutvikla prosjektet forutsettes behandlet av kompetent politisk organ i løpet av Utbygging realiseres med byggestart sommeren På dette grunnlaget ble prosjektorganisasjonen etablert. Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Administrativ styringsgruppe: Politisk referansegruppe: Kunstfaglig ansvarlig: Bibliotekfaglig ansvarlig: Prosjektering: Arkitekt: Svein Åge Trøbakk. Stein Storsul Rådmann Torunn Austheim Plansjef Svein Åge Trøbakk Kultursjef Ellen Samuelsen Ordfører Bjørn Arild Gram Varaordfører May Britt Lagesen, nå erstattet av ny varaordfører Grete Bekken Mollan Formannskapsmedlem Gjertrud Holand Hovedutvalgsleder oppvekst og kultur Leif Røkke Robert Øfsti Hallfrid Skimmeli Norconsult v/atle Romstad Praksis arkitekter v/arnodd Grøttum Utredningen har tatt vesentlig lengre tid enn forutsatt. Dette begrunnes med at prosjektet har utviklet og endret seg over tid. Mens vi opprinnelig, i henhold til formannskapsvedtaket vist over, arbeidet med et rent kunstsenter, så vi etter hvert at en samlokalisering med nasjonalt senter for gjenreisingsarkitektur og med biblioteket og litteraturhus Nord-Trøndelag ga store samordningsgevinster både faglig, arealmessig og økonomisk. I formannskapet sitt vedtak punkt 2 heter det i siste setning: "Formannskapet forutsetter at kunstsenteret bygges som en del av et større næringslivsprosjekt, og at det skjer som en samla utbygging av hele kvartalet". Dette innebærer allerede i utgangspunktet at prosjektet har et perspektiv langt ut over å detaljplanlegge et enkelt bygg, men inneholder et ansvar for sentrumsutviklingen i Steinkjer. Det at kunstsenteret kunne huse mer enn et kunstsenter gjorde at det var naturlig å se på andre eierkonstellasjoner enn formannskapets punkt 2 viser. Ulike eierkonstellasjoner er vurdert, og med såpass stor andel kultur i bygget er det mer naturlig at kommunen eier huset enn at kommunen går inn som en stor leietaker i et privat bygg.

4 Vi har også, som en naturlig del av utredningen som berører kulturinstitusjoner ut over et rent galleri, sett på alternativet med å samle alle kulturinstitusjonene i sentrum. Dette er også omtalt i kommuneplanens samfunnsdel, som ble vedtatt av kommunestyret Sitat: "Enhver kommune har et sentrum, et kulturelt tyngdepunkt som skal være tilgjengelig for alle. I Steinkjer oppfattes hjertet i sentrum som Torget, omkranset av kirka og Samfunnshuset og med friområder like ved. Det er denne plassen som brukes ved alle store arrangement, og det er litt paradoksalt at de fleste, faste kulturtilbudene er lagt utenom kommunens sentrum. Nå er det planer om å gjøre uteområdene mer attraktive som lavterskel møteplasser med et bredt spekter av aktivitetstilbud som et ledd i folkehelsesatsinga. Kommunestyret har fattet vedtak om at et nytt kunstsenter med rom for senter for Gjenreisingsarkitektur skal planlegges ved Steinkjer torg. For å få økt aktivitet i sentrum og bedre tilgjengelighet til de felles kulturtilbudene har vi nå en gyllen anledning til å samlokalisere bibliotek, kino, kulturskole og kulturscene med kunstsenter og med kulturaktivitetene i Samfunnshuset. Dette kan gjøres gjennom å legge flere kulturtilbud inn i det planlagte nybygget kombinert med å ta hele Samfunnshuset i bruk til kulturaktiviteter. Samfunnshuset er et viktig kulturbygg med lavterskeltilbud både for ungdom og eldre. I Dampsaga kulturhus har kinoene blitt oppgraderte til en tilfredsstillende standard, mens kulturskolen har for liten plass, biblioteket har behov for modernisering og arealeffektivisering, og scenen på Saga skulle ha vært utvidet. Det er heller ikke tilfredsstillende lagerrom. Regimentsboligen er den viktigste arenaen for kunstformidling, i tillegg vises kunst på et utvalg serveringssteder og bedrifter. Det har i mange år vært planlagt kunstsenter samlokalisert med Senter for Gjenresingsarkitektur. Det er vedtatt at dette skal lokaliseres i nybygg ved torget og kirka. Lokaliseringen er valgt ut fra et mangeårig politisk ønske om å tilføre sentrum flere aktiviteter slik at byens hjerte blir mer attraktiv både for handel og fritid. Enger-utvalget peker på at kulturarenaene blir stadig viktigere som møteplasser, og det støttes av erfaringer fra andre byer som Drammen, Molde, Mandal, mv. som alle har etablert nye kulturhus. Våre egne utredninger viser at det vil være driftsmessig lønnsomt å samlokalisere kunstsenter/senter for gjenresingsarkitektur i samme bygg. Flytting av kulturvirksomhetene i Dampsaga kulturhus i nybygg sammen med kunstsenter og senter for gjenreisingsarkitektur, og i et rehabilitert Samfunnshus vil både skape mer aktivitet i sentrum, og føre til en mer effektiv drift enn i dagens kulturhus. Uteområdene her, torget og Rismelen er, i tillegg til idrettsanleggene, de viktigste områdene i kommunen for store arrangement. Sammen med Samfunnshuset vil et nytt kulturhus legge til rette for flere arrangement hvor areal både ute og inne tas i bruk. Dette er å foretrekke framfor etablering av kunstsenter og senter for gjenreisingsarkitektur på Dampsaga fordi: Dampsaga kulturhus mangler vesentlige funksjoner i dag, så som lagerrom, personalrom og undervisningsrom for større grupper. Med årene har bolig- og forretningsbygg er blitt bygd tett kulturhuset, og det er ikke plass til ombygging/utvidet aktivitet uten en total renovering av bygget. Deler av bygget er planlagt å tas i bruk til legesenter ved at arealene etter fylkeskommunen og deler at kommunens bibliotekareal omdisponeres. Dampsaga bydel oppleves av innbyggerne å ligge utenfor det naturlige sentrum og har en tungvint adkomst for dem som ikke har bil eller bor i nabolaget. Senter for gjenreisingsarkitektur må ligge i Gjenreisingsbyen slik at det blir sammenheng mellom senteret og den bydelen som skal formidles. Kunstsenteret vil ha som viktig oppgave å formidle Weidemanns hovedverk, glassmaleriene i Steinkjer kirke, og må lokaliseres nær kirka. Derfor vil det være hensiktsmessig - både med tanke på drift og stedsutvikling - å bygge et nytt kulturhus som sammen med samfunnshuset kan romme all kulturvirksomhet på Dampsaga og det planlagte kunstsenteret med senter for Gjenreisingsarkitektur, og verksteder for kunstnere under etablering. Dette bør utredes i planperioden.

5 Det er sagt at en kunstner dør to ganger først når livet slutter, og deretter når kunsten går i glemmeboka. Flere kunstnere med Jakob Weidemann og Arve Hovig som de mest kjente, hadde en sterk tilknytning til Steinkjer. Det var ønsket om å ta vare på arven etter Weidemann som førte til vedtak om etablering av et kunstsenter. Når det realiseres, vil formidlingen av Jakob Weidemanns liv og kunst, forvaltning av Hovig-samlingen og formidling av andre Steinkjerkunstnere bli et ansvar for kunstsenteret. I mellomtiden må vi passe på at disse kunstnernes tilknytning til Steinkjer ikke går i glemmeboka. Kommunen har allerede nå Jakob Weidemanns hovedverk, glassmaleriene i kirka og i rådhuset, og vi har en stor samling Hovigmalerier og annen kommunal kunst. I påvente av ferdigstilling av kunstsenteret, må kommunen drive formidling av Jakob Weidemanns liv og kunst og annen kunst med tilknytning til Steinkjer både overfor tilreisende, lokalbefolkninga, den kulturelle skolesekken, den kulturelle spaserstokken og andre. Gjennom deltagelse i det regionale FoU-prosjektet Fra kunnskap til handling, har Steinkjer kommune, som en av flere mulige tiltak, laget planer for å utvikle byens grønne lunger, spesielt Rismelen, Martenshagen og Holmen. Målet er å skape mer aktivitet og inkluderende møteplasser for absolutt alle, og spesielt de som faller utenfor arbeidsliv, skole og andre fritidsaktiviteter i kommunen. Dette er et av flere eksempler på at god stedsutvikling og folkehelsetiltak er to sider av samme sak." Sitat slutt. Et av tiltakene som er tatt inn i kommuneplanen sitt kapittel om stedsutvikling er: "Utrede en samling av viktige kulturinstitusjoner omkring Steinkjer torg (i tilknytning til kunstsenter)." Foreliggende sak er en oppfølging av dette tiltaket. Parter i saken Steinkjer kommune Byutvikling. Utvikling av kunnskapsbasert næring. Legge grunnlaget for et levende sentrum. Lett tilgjengelige publikumsorienterte kulturfunksjoner. RG-Holding as og Bremset arkitektkontor as Har kjøpt tomta mellom Kunnskapsparken og Atleten under forutsetning av at Atletentomta inkluderes i utbygging (med tidsfrist for utbygging som egentlig er overskredet, men i forståelse med kommunen er tomta ikke tilbakeført kommunen i prosjektutvikliongsfasen). Forutsatte opprinnelig at RG-Prosjekt as prosjekterte bygg (RG-Prosjekt as er nå solgt til Norconsult as, RG-Holding as består). Kunnskapsparken as Eier Jakob Weidemannsgate 9 Eiendom as. Ønsker å selge. Frigjøre kapital til primære formål i egen virksomhet. Kan gå inn som langsiktig leietaker av arealene. Vil bygge opp kulturbasert næring i Steinkjer Kommune. SIVA SF Medeier i Kunnskapsparken. Har vurdert å være byggherre for kulturutbyggingen kombinert med næringutvikling, men alternativet er forlatt. Strategisk partnerskap. Strandvegen 4a as Eiere av Atleten. Utreder å bygge boliger i 2.-3.etajse, kan ikke realiseres uten samordnet utbygging av hele kvartalet. Villig til å selge bygget. Nord-Trøndelag fylkeskommune Forvaltningsrolle for det nasjonale museumsnettverket. Interesser i bibliotek/litteratur, Litteraturhus Nord-Trøndelag. Stedsutvikling. Tilskudd til regionale kulturbygg.

6 Løsninger Det vises til vedlagte rapport "Prosjekt Jakob kulturinstitusjonene og -arenaene i sentrum". I rapporten beskrives fire alternative løsninger. I de to første beskrives en løsning der kun kunstsenteret, biblioteket, litteraturhus Nord-Trøndelag og nasjonalt senter for gjenreisingsarkitektur samlokaliseres (i kombinasjon med næring eventuelt bolig). Den ene løsningen (W1) er integrert i Kunnskapsparkens østlige fløy, mens den andre løsningen (W2) viser et separat bygg ved siden av Kunnskapsparken. I de to siste løsningene beskrives alternativer med flytting av alle kulturinstitusjonene fra Dampsaga til sentrum. Disse løsningene kombinerer et nybygg i Weidemannkvartalet med å ta i bruk samfunnshuset. Den ene løsningen (W3) er nybygget integrert i Kunnskapsparkens østlige fløy, mens den andre løsningen (W4) viser et separat bygg ved siden av Kunnskapsparken. I alternativene W1 og W3 er det lagt opp til et samspill med Kunnskapsparkens kulturnæringssatsing. De to siste løsningene krever en reguleringsendring for samfunnshuset ettersom et mindre tilbygg på scenetårnet inngår. For nybygget i Weidemannskvartalet hjemler gjeldende reguleringsplan de foreslåtte løsninger. Løsningsstrategi hovedgrep Det vises her til rapporten sitt kapittel 3. Her beskrives det totale kulturgrepet som kan utvikles i Steinkjer sentrum inkludert torget, Rismelen, serviceinstitusjoner, parkområder og de to aktuelle kulturbyggene: nybygget som sammen med Kunnskapsparken kan inneholde: Kunstsenter Bibliotek Litteraturhus Nord-Trøndelag Nasjonalt senter for gjenreisingarkitektur Kino Kunnskaps- og kulturbasert miljø for nyskapende næring og samfunnshuset som kan inneholde: Teater- og konsertsal med oppgradert scene og amfi Aktivitetssenter Huze Kulturskole I dette kapittelet beskrives også synergieffekter ved samlokalisering kunstsenter bibliotek gjenreisingsenter. Videre beskrives formidlingskonseptet for et kunstsenter som sammen med biblioteket skal utgjøre et lavterskeltilbud for folk flest. Innholdet av dette gjentas ikke i saksutredningen. I kapittel 4 beskrives kunstkonseptet i henhold til bestilling i formannskapet sin sak i møte Videre beskrives konseptene for bibliotek, nasjonalt senter for gjenreisingarkitektur, litteraturhus Nord- Trøndelag og en eventuell inkludering av senter for folkemusikk og folkedans - Hilmar. I kapittel 5 beskrives kort muligheter med å samle alle kulturinstitusjonene i sentrum. Hovedmotivet er å gi kulturen gode vilkår for utvikling, samtidig som dette bidrar til styrking av sentrum. Det er uansett ikke plass for et permanent kunstsenter ved Dampsaga uten utbygging (som det er marginale muligheter for) eller/og ved å ta i bruk areal som dagens kulturinstitusjoner nytter i dag. Samlokalisering er forventet å gi synergieffekter. Av alle kulturinstitusjoner er det biblioteket som har bredest kontaktflate med et antall brukere som tilsvarer mer en tre ganger kommunen sitt innbyggertall. Å samlokalisere med kunstsenter i sentrum er forventet å gi gode effekter for den øvrige virksomhet i sentrum.

7 Nærmere om de fire løsningsalternativene Felles for alle løsningsalternativene Det er lagt vekt på den arkitektoniske sammenhengen mellom nytt bygg og samfunnshuset samt at alle viktige siktlinjer i gjenreisingsbyen blir ivaretatt. Det vises til tegninger i rapporten. For de alternaitiv som ikke gir god nok parkeringsdekning er det lagt inn frikjøpsmidler. Steinkjer kommune må da realisere parkeringsplasser innen sentrumssonen. Det er aktuelt å etablere parkeringsdekke på Teleplassen og/eller parkeringshus ved stasjonen. Det vil bli lagt fram egne utredninger for slike løsninger i løpet av 1.halvår W1 kunstsenter, gjenreising, bibliotek, litteraturhus, eventuelt Hilmar sammenbygd med kunnskapsparken Hovedetasjen nyttes til kunstsenter og bibliotek i et sammenhengende kulturareal. Deler av biblioteket inkludert litteraturhus samt restaurant legges inn i dagens Kunnskapspark (atriet gjenbygges). 2. og 3. etasje nyttes til næring (eventuelt bolig). Parkeringsareal i hele underetasjen. Samla kulturareal: 2385 kvadratmeter. W2 kunstsenter, gjenreising, bibliotek, litteraturhus, eventuelt Hilmar i eget separat bygg (ikke sammenbygd med kunnskapsparken) Hovedetasjen nyttes til kunstsenter og bibliotek i et sammenhengende kulturareal. Magasin for biblioteket og kunstsenter, restaurant og litteraturhus i underetasjen, sammen med redusert parkeringsareal i underetasjen. 2. og 3. etasje nyttes til næring (eventuelt bolig). Samla kulturareal: 2785 kvadratmeter. W3 kino (fire saler), kunstsenter, gjenreising, bibliotek, litteraturhus, eventuelt Hilmar sammenbygd med kunnskapsparken. Teater- og konsertsal med oppgradert scene og amfi, aktivitetssenter, Huze og Kulturskole i samfunnshuset Deler av kunnskapsparken rives og erstattes med nybygg. Hovedetasjen nyttes til kunstsenter, foyer, informasjon, samt til en liten restaurant. Kino legges delvis inn i nydel i Kunnskapsparken. Magasin, deler av biblioteket og kunstlab, sammen med redusert parkering i underetasjen. 2.etasje legges deler av biblioteket og noe næring. 3. etasje nyttes til næring (eventuelt bolig). Samla kulturareal i nybygget: 4361 kvadratmeter. W4 kino (fire saler), kunstsenter, gjenreising, bibliotek, litteraturhus, eventuelt Hilmar i eget bygg (ikke sammenbygd med kunnskapsparken). Teater- og konsertsal med oppgradert scene og amfi, aktivitetssenter, Huze og Kulturskole i samfunnshuset Hovedetasjen nyttes til kino, restaurant, mediesamling. I underetasjen plasseres kino, restaurant, mediesamling, magasin og kunstverksted. Bibliotek i 2.etasje (dette alternativet har biblioteket delt på tre etasjer). 3. etasje kan nyttes til næring (eventuelt bolig). Ingen parkeringsplasser i bygget. Samla kulturareal i nybygget: 3795 kvadratmeter. Felles for W3 og W4 rehabilitering av samfunnshuset Det legges til grunn at hele samfunnshuset skal nyttes til kulturformål: Teater- og konsertsal med modernisert scene i den tidligere kinosalen Huze ungdomssenter, som nå men med sambruk av saler med videre Kulturskole i fløya nærmest brua, betinger at nåværende leietakere flytter ut Aktivitetssenter, som nå

8 Rehabiliteringen vil gi vesentlig bedre utnytting av huset enn i dag. Den tidligere kinosalen benyttes kun sporadisk og festsalen benyttes sjelden. Eierskap og organisasjon Dette er nærmere beskrevet i kapittel 11. I utgangspunktet forutsatte formannskapet sitt vedtak av at kommunen skulle være leietaker i et bygg eid av RG-Holding as. RG-prosjekt as som var konsulentdelen av RG var aktuelle leietakere i nybygget. RG-Prosjekt as er imidlertid solgt til Norconsult as, som meddeler at de ikke er aktuelle leietakere i bygget. Prosjektet har utviklet seg til et større kulturprosjekt enn opprinnelig tenkt. Det er derfor aktuelt med kommunalt styrende eierskap. Kommunen kan enten eie hele bygget alene gjennom et aksjeselskap, eller sammen med andre, men altså med et kontrollerende eierskap. Det kan være aktuelt at Kunnskapsparken as å bli deleier av et aksjeselskap (heretter kalt Jakob as). Dette gjelder primært alternativene W1 og W3. Andre partnere kan også være aktuelle. Det er naturlig å kjøpe ut interessene til RG-Holding as/bremset arkitekter as. Erverv av Atleten er naturlig ved positivt vedtak om å realisere prosjektet. Økonomi Det vises til rapporten sine kapittel 12 til 17. Selve initiativet til den utredningen som presenteres her, bygger på målet om å etablere/sette i drift to nye kulturinstitusjoner i Steinkjer, nemlig Kunstsenter Jakob og Nasjonalt senter for gjenreisingsarkitektur. Alle øvrige institusjoner som berøres i denne sammenhengen er veletablerte virksomheter, og der problemstillingen er å flytte fra en lokalitet til en ny. Kunstsenter Jakob Som det framgår foran, vil kulturvirksomhetene i Weidemannkvartalet ha et felles publikumsmottak med salg av billetter et cetera. De ulike løsningene for utbyggingen gir noen variasjoner i leiearealet. De øvrige forutsetningene må forventes å være de samme i alle alternativene. Vi skal derfor kort gjennomgå disse her. Det er forutsatt billettert adgang til kunstsenterets utstillinger med 60 og 25 kroner for voksne og barn. Besøksprognosen er 6000 besøkende per år (inntekt kroner per år). Omsetning i senterets kunstbutikk er satt til brutto 10 kroner per besøkende i gjennomsnitt (vel kroner per år). Det er forutsatt at kunstsenteret skal ha en faglig ledelse i 50 % stilling. Utover dette vil adgang til utstillingene med videre administreres av hustes felles publikumsmottak. Denne stillingen bør fortrinnsvis kunne kombinere med fagstilling ved annen virksomhet i huset. Vi legger til grunn en viss kapasitet til guiding og faglig veiledning i senteret. Budsjettet kalkuleres som er gjennomsnitt per dag, dette kan selvsagt disponeres fritt i samsvar med driften. Basert på samlokalisering er stillingsbudsjettet på mellom og kroner per år. Det er gjort analyser av å etablere og drive kunstsenteret som en enkeltstående virksomhet i lokaler uten tilsvarende muligheter for samdrift og synergi. En slik lokalisering vil måtte øke driftsbudsjettet med 1,2 1,5 millioner kroner per år. Alternativet er forlatt. Kunstsenter Jakob er et prosjekt som åpenbart faller under enhver definisjon av et museum, og dermed også under forutsetningene for driftsfinansiering som museum. Dette vil bygge på helt tilsvarende resonnement som for Nils Aas kunstverksted som i dag er en del av det konsoliderte museet Stiklestad Nasjonale Kultursenter. Kunstsenter Jakob er i dag ikke en del av noe konsolidert museum, og faller dermed utenfor mulighetene til finansiering som museum. Det er et selvsagt mål at dette må

9 Kunstsenter Jakob bli. På de premisser som gjelder, legges til grunn av Kunstsenter Jakob er en kommunal virksomhet. Samtidig er kunstsenteret helt åpenbart et regionalt prosjekt i Nord-Trøndelag, og spørsmålet om driftsbidrag fra fylkeskommunen er derfor tatt opp. I denne budsjettanalysen er derfor kommunens bidrag lagt inn i samsvar med kommunens økonomiplan ( kroner som er indeksreguler fra kroner til drift av kunstsenter). Det er videre forutsatt at fylkeskommunen skal søkes om et driftstilskudd ut fra det resonnement at kommunens andel skal utgjøre 40 % og fylkeskommunens 60 % ( kroner). Rådmannen gjør oppmerksom på at det er usikkert om man får dette tilskuddet. Nasjonalt senter for gjenreisingsarkitektur Utgangspunktet er den driftsplanen som ligger i utredningen om nasjonalt senter for gjenreisingsarkitektur NSGA, herunder at senteret skal finansieres som et museum. Dette er ikke avklart, så på den måten står NSGA i samme situasjon som Kunstsenter Jakob. Vi har lagt til grunn at senteret skal ha faste stillinger, eventuelt kan delstillinger kombineres med tilsvarende stillinger hos samlokaliserte virksomheter. Publikumsmottak og formidlingsfunksjonen forutsettes ivaretatt av stillinger ved kunstsenteret og biblioteket. Ut fra dette har vi har lagt til grunn at gjenreisingssenteret skal ha en faglig leder som, i hvert fall fra starten, blir eneste stilling. Gjenreisingssenteret budsjetterer ikke med inngangspenger. Det er tidligere gitt positive signaler om statlig støtte til gjenreisingssenteret, noe som også vil utfordre fylkeskommunen til å bidra i tradisjonelt spleiselag mellom tre parter. Under disse forutsetningene ser vi et driftsbudsjett under paraplyen av synergi i samlokalisering i Jakob på i området 1,1 millioner kroner. Øvrige virksomheter og alternativer Vi vil gjennomgå driftsøkonomiske utslag under hvert enkelt alternativ nedenfor. Her vil hovedfokus være knyttet til kostnadene med å leie og drive lokalene, idet øvrige forhold vil være i mindre grad knyttet til hvilke lokaler virksomheten skal drives i. Vi skal likevel minne om noen momenter som er sentrale for de respektive virksomhetene: Biblioteket. Driftsvilkårene for biblioteket er under endring. Dette henger sammen med at fylkeskommunen har endret sin strategi for fylkesbibliotekfunksjonen. I praksis innebærer dette at Steinkjer må forberede seg på at ett av fundamentene for biblioteket blir svekket, - uavhengig av lokalisering. Kinoen. I det nye kinoanlegget som er vist i to av de fire alternativene for Weidemannkvartalet, er det lagt inn fire saler i stedet for dagens tre. Dette vil styrke kinotilbudet og også inntjeningen. Kinodriften i Steinkjer er inne i en god utvikling, i likhet med kino ellers i landet. I tillegg viser vi for eksempel i løsning W3 at kino får en meget attraktiv lokalitet i sammenheng med felles foaje med andre virksomheter, tilstøtende restaurant et cetera. Saler for arrangement, scenekunst og musikk. Med en større sal enn på Dampsaga og med utbygd sceneanlegg i Samfunnshusets storsal, vil vi få en sal for alle former for scenekunst som gir mulighet for vekst i både opplevelse, produksjonsvolum og kvalitet. Høvelen er Dampsaga sitt mest autentiske lokale, men kan erstattes av festsalen i Samfunnshuset. Vi nevner at vi har lagt inn full opprusting av kjøkkenet ved festsalen, slik at dette kan støtte bredden av arrangement. Kulturskolen. Kulturskolen vil i skissert løsning i samfunnshuset kunne samle all sin aktivitet på ett sted i ett hus. For det første vil dette gjøre tjenesten for lærere og øvrig driftspersonale langt mer rasjonelt. For det andre vil langt bedre arbeidsvilkår gi et bedre produksjonsmiljø for utøvende kulturformer. I dette ligger også potensialet for en styrket driftsøkonomi.

10 Ungdomstjenesten. Dagens virksomhet i Samfunnshuset berøres i mindre grad. Ungdomstjenesten vil oppleve en større konkurranse om bruken av husets saler enn det som er situasjonen i dag. På den annen side ligger det i prosjektet å ta i bruk det store rommet under storsalen, et lokale som til nå har ligget som et uutnyttet råbygg. Adkomst til dette området kan etableres med ny trapp fra foajeen til ungdomstjenesten, storsalen og festsalen. Hilmar Midtnorsk senter for folkemusikk og folkedans. Som nevnt foran, har Stiftelsen Hilmar Alexandersen vokst fram med vilkår som en ny kulturinstitusjon i løpet av det siste året. Perspektivet er å styrke denne immaterielle kulturarven for økt anerkjennelse, bruk og oppslutning i vår egen tid. Som Midtnorsk senter for folkemusikk og folkedans, vil Hilmar ha oppgaver innenfor alle sider av dokumentasjon, utbredelse, formidling og opplevelse av folkemusikk og folkedans i regionen. Virksomheten omfatter lokale, regionale, nasjonale og nordiske oppgaver. Budsjettvirkningene av å inkludere Hilmar i konseptet må utredes i en oppfølging av denne prosjektrapporten. I tabellen under er nøkkeltall per alternativ tatt inn. Som vi ser, er investeringskostnadene for Samfunnshuset lagt til løsning W3 og W4 for Weidemannkvartalet. De driftsmessige konsekvensene for kommunen er analysert separat for Weidemannkvartalet og for Samfunnshuset. Løsning W3 og W4 innebærer at Dampsaga nedlegges som kulturhus. Det er klart at løsningene for alternativ anvendelse av eiendommen Dampsaga kulturhus vil kunne innebære både utgifter og inntekter for kommunen. Utredning av etterbruk og/eller salg av Dampsaga har ikke vært en del av oppgavene i Prosjekt Jakob. På dette grunnlaget kan vi oppsummere noen nøkkeltall som her er hentet fra de mer detaljerte utredningene i de økonomikapitlene som følger nedenfor: Nøkkeltall Alle tall ekskl mva W1 W2 W3 W4 Samf-huset Bygning total Herav kulturdel Utstyr mv kulturdel Totalkost kulturdel W Samfunnshuset Sum Prosjektet Areal totalt Næring W BTA inkl fordelt P-areal KulturW BTA, inkl fordelt P-areal Bruksreal kulturdel i W m2 BTA Driftskonsekvens W for kommunen Driftskonsekvens for Samfunnshuset Sum driftskonsekvens, W+S Dette betyr at alternativ: W1 gir en årlig besparelse på om lag kroner W2 gir en årlig merutgift på om lag kroner W3 gir en årlig merutgift på om lag kroner W2 gir en årlig merutgift på om lag kroner Om museumstilskuddet bortfaller gir dette et resultat som er kroner dårligere. Uten museumstilskudd blir de økonomiske konsekvensene: W1 gir en årlig merutgift på om lag kroner W2 gir en årlig merutgift på om lag kroner W3 gir en årlig merutgift på om lag kroner W2 gir en årlig merutgift på om lag kroner

11 I de beregninger som er gjort i rapporten er følgende forutsetninger for tomtekostnader gjort: W1: Kjøp av riving av Atleten: kroner Tilbakekjøp av tomt inkludert skisseprosjekt: kroner Frikjøp parkeringsplasser: W1: 8* kroner Kjøp av Weidemannsgate kroner Sum tomtekostnader W1: kroner W2: Kjøp av riving av Atleten: kroner Tilbakekjøp av tomt inkludert skisseprosjekt: kroner Frikjøp parkeringsplasser: W2: 47* kroner Kjøp av Weidemannsgate 9 0 kroner Sum tomtekostnader W2: kroner W3: Kjøp av riving av Atleten: kroner Tilbakekjøp av tomt inkludert skisseprosjekt: kroner Frikjøp parkeringsplasser: W3: 38* kroner Kjøp av Weidemannsgate kroner Sum tomtekostnader W3: kroner W4: Kjøp av riving av Atleten: kroner Tilbakekjøp av tomt inkludert skisseprosjekt: kroner Frikjøp parkeringsplasser: W4: 67* kroner Kjøp av Weidemannsgate 9 0 kroner Sum tomtekostnader W4: kroner Av de totale investeringskostnadene er følgende forprosjektkostnader: W1: nybygg: totalt: kroner W2: nybygg: totalt: kroner W3: nybygg: samfunnshus: totalt: kroner W4: nybygg: samfunnshus: totalt: kroner Investeringskostnader Det er lagt til grunn at vi kan kalkulere med refusjon av merverdiavgiften til kommunal virksomhet. Det er videre forutsatt at næringsdelen/boligdelen vil finansiere sin egen investering og driftsøkonomi. Det hefter selvsagt en viss usikkerhet med utleie av næringsareal/salg av boligareal. Andel næringsareal/boligareal varierer mellom de ulike alternativene. Dette er vist i tabellen nedenfor.

12 Investeringskostnader eks avgift: Alternativ Kulturdel inkl inventar Næringsdel/ boligdel Areal m2 kulturdel Areal m2 nærings/boligdel W W W3 nybygg Samfunnshus sum W4 nybygg Samfunnshus Sum Samfunnshus i tillegg Vi vil derfor i det følgende se på de utfordringer og virkninger som kulturdelen i prosjektet har for kommunen. 683 Finansieringsplan W1: Finansieringsbehov kulturdelen Finansieringsplan, løsning 1 Løsning 1 Egenkapital bygg 20 % Egenkapital utstyr mv 50 % Tilskudd fra stat og fylkeskommune Lån bygg Lån utstyr Sum finansiering W2: Finansieringsbehov kulturdelen Finansieringsplan, løsning 2 Løsning 2 Egenkapital bygg 20 % Egenkapital utstyr mv 50 % Tilskudd fra stat og fylkeskommune Lån bygg Lån utstyr Sum finansiering W3: Finansieringsbehov Finansieringsplan, løsning 3 Løsning 3 S-huset Sum Egenkapital bygg 20 % Egenkapital utstyr mv 50 % Tilskudd fra stat og fylkeskommune Lån bygg Lån utstyr Sum finansiering W4: Finansieringsbehov Finansieringsplan, løsning 4 Løsning 4 S-huset Sum Egenkapital bygg 20 % Egenkapital utstyr mv 50 % Tilskudd fra stat og fylkeskommune Lån bygg Lån utstyr Sum finansiering

13 Som vi ser av tabellene over er det forutsatt samme prosentsats egenkapital på alle alternativ. Dette betyr at egenkapitalbehovet er forutsatt høyere for de dyreste alternativene. Sammenholdt med tomtekostnadene ser vi: Alternativ Egenkapital bygg og Tomtekostnader utstyr W W W W Det er mulighet for å redusere de årlige driftsutgiftene med å gå inn med at kommunen går inn med større egenkapital enn forutsatt i rapporten eksempelvis hentet fra disposisjonsfondet (mot dette virker selvsagt tapt rente på innskudd). Det er størst mulighet for en slik operasjon på alternativ W1 der tomtekostnadene er større enn forutsatt egenkapital, samt at dette alternativet har lavest forutsatt egenkapital. Dampsaga bad og kulturbygg as etterbruk av Dampsaga Dampsaga bad og kulturbygg as eier badet, kulturhuset og samfunnshuset. Badet gikk i 2013 med et mindre underskudd, men viste bedre resultat enn året før. Samfunnshuset går i balanse. Kulturhuset gikk i 2013 med et overskudd på 3,3 millioner kroner. Med et frafall av 0,8 millioner kroner i leieinntekt fra fylkeskommunen medio 2015 vil leieinntektene reduseres tilsvarende, mens etablering av et legesenter vil gi inntekter (og investeringer for tilpasning første år). Selskapet ser økonomien for de tre institusjonene samla. Med dette som bakgrunn ble det tatt en beslutning om utvidelse av badet til av investering på 60 millioner kroner. Dette betyr at selskapet de første årene er avhengig av samme leieinntekt på kulturhuset som i dag for å kunne forsvare kapitalkostnadene knyttet til utvidelse av badeanlegget. Ettersom eldre lån etter hvert vil innfris vil behovet for overskudd på kulturhuset reduseres. Overskuddet kan da nyttes til nødvendig investering i eiendomsmasse. Etterbruk av kulturhuset er uansett avgjørende for selskapet sin økonomi. Det kan være aktuelt at Dampsaga bad og kulturbygg as går inn på eiersiden av Jakob as. Leieinntekt fra kulturinstitusjonene i Jakob vil ikke generere det samme overskuddet som på Dampsaga. Aktuell etterbruk Noen av virksomhetene på Dampsaga, eksempelvis teater- og konsertscene, har ikke tilfredsstillende rom for viktige funksjoner i dag. Det vil kreve vesentlige investeringer for oppgradering til dagens standard. Det ligger begrensninger både i bygget og på tomta for vesentlig videreutvikling. Ved å flytte kulturinstitusjonene til sentrum vil vi ha tre utfordringer: Store deler av Dampsaga kulturhus står uten leietakere Bevaring av den kulturhistoriske delen etter Steinkjer dampsag og høvleri Dampsaga bad og kulturbygg as er avhengig av økonomisk løsning Dampsagområdet inngår i et bydelsområde med flere bedrifter og funksjoner. Dampsaga kulturhus sin tomt er vel 8 dekar. Eiendommen ligger nært hovedferdselsåra E6, og er omgitt av ulike butikker, kafeer, aktiviteter og parkeringshus. Mulige alternative aktiviteter kan være: Hotell. Ser vi bort fra den delen som Steinkjer dampsag og høvleri ligger på har vi 5 dekar til rådighet. Ved å bygge i høyden kan det etableres et hotell med rundt 100 rom Boliger. Dampsaga har blitt et attraktivt boområde.

14 Næringsformål. Muligheter for å etablere nye eller videreutvikle eksisterende virksomheter Saksvurderinger Rådmannen mener at rapporten Prosjekt Jakob gir en oversiktlig og grei framstilling av alternative strategier for utvikling av både et kunstsenter og de øvrige kulturinstitusjonene i Steinkjer i samsvar med kommuneplanens intensjon om byutvikling. Rådmannen er enig med prosjektforfatterne i at alternativ W3 (kino (fire saler), kunstsenter, gjenreising, bibliotek, litteraturhus, eventuelt Hilmar sammenbygd med kunnskapsparken. Teater- og konsertsal med oppgradert scene og amfi, aktivitetssenter, Huze og Kulturskole i samfunnshuset) er det beste alternativet for byutvikling og samla og effektiv drift av kulturinstitusjonene i Steinkjer. Alternativene som omfatter samfunnshuset (W3 og W4) gir en nødvendig opprusting og revitalisering av Samfunnshuset samtidig som det ikke utløser kulturelle opprustingsbehov ved Dampsaga. Utfordringene med dette alternativet er økte driftsutgifter samt usikkerhet rundt etterbruk/salg av Dampsaga kulturhus. Også alternativ W1 (kunstsenter, gjenreising, bibliotek, litteraturhus, eventuelt Hilmar sammenbygd med kunnskapsparken) gir et godt svar på utvikling av kulturinstitusjonene i Steinkjer. Dette alternativet gir også en god byutvikling gjennom flytting av lavterskeltilbudet bibliotek til sentrum sammen med etablering av kunstsenter mer mere. Alternativ W1 gir best parkeringsdekning av samtlige alternativ i og med at hele kjelleretasjen kan disponeres til parkering, og utløser følgelig ikke alene behov for bygging av parkeringshus i sentrum. Alternativet gir minst utfordring for etterbruk av lokaler på Dampsaga kulturhus (legesenter gir delvis svar på dette). Alternativet gir også minst økonomisk usikkerhet for framtidige driftsutgifter. Det er imidlertid en klar ulempe at eksisterende lokaler på Dampsaga, særlig scene, ikke tilfredsstiller dagens krav, og at alternativet utelukker en senere utbygging etter W3 i og med at kinoene er forutsatt i nybygg i W3. Rådmannen har lagt vekt på god driftsøkonomi i sine vurderinger. Dette innebærer at det kun er sett på alternativer der biblioteket og kunstsenteret er samlokalisert. Biblioteket samlokalisert med kunstsenter (og litteraturhus Nord-Trøndelag samt Nasjonalt senter for gjenreisingsarkitektur) gir store samordningsgevinster både faglig, arealmessig og økonomisk. Det er gjort analyser av å etablere og drive kunstsenteret som en enkeltstående virksomhet i lokaler uten tilsvarende muligheter for samdrift og synergi. En slik lokalisering vil måtte øke driftsbudsjettet med 1,2 1,5 millioner kroner per år. Det er derfor ikke vurdert som aktuelt å se på et kunstsenter lokalisert i Samfunnshuset i og med at det ikke vil romme både bibliotek og kunstsenter (som har omtrent samme åpningstid og har mange felles arealer). Dampsaga kulturhus er 22 år og har ikke vært gjenstand for oppgradering/oppussing de årene det har fungert som kommunens kulturhus. Dersom huset skal fortsette som lokale for våre kulturinstitusjoner også i framtiden vil dette betinge store investeringer. Samfunnshuset, som er et enestående bygg fra gjenreisingsperioden, har fungert som byens storstue og vil kreve vesentlig rehabilitering for å fortsatt være, og også bli forsterket, som dette. Rådmannen har i sine vurderinger også lagt stor vekt på at Kulturinstitusjonene, særlig biblioteket, er et lavterskeltilbud for folk flest. Å etablere slike tilbud i sentrum forventes å gi nytt liv i sentrum. Steinkjer kommune har som en av flere mulige tiltak i et større forsknings- og utviklingsprosjekt, laget planer for å utvikle byens grønne lunger, spesielt Rismelen, Martenshagen og Holmen. Målet er å skape mer aktivitet og inkluderende møteplasser for absolutt alle. Dette er et av flere eksempler på at god stedsutvikling og folkehelsetiltak er to sider av samme sak. I denne sammenheng spiller også kulturinstitusjoner i sentrum både bibliotek, kino, konsertsaler og galleri en svært viktig rolle som sentrale elementer i byutviklingen. Ut fra ovenstående foreslår Rådmannen følgende:

15 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Steinkjer kommune ønsker en god og langsiktig byutvikling. Dette arbeidet krever at vi ser de muligheter som ligger i bruk av sentrum både i forhold til aktivitet og opplevelser. I denne sammenheng er det viktig å skape utviklingsrom for kulturinstitusjonene i Steinkjer. Innenfor byutvikling som totalkonsept er det nødvendig å vise ansvarlighet i forhold til det totale kostnadsbildet gjennom å prioritere en nødvendig rehabilitering og revitalisering av Samfunnshuset, byens storstue ved torget, og tilrettelegging for å ta i bruk arealene ved torget. Dette bør over tid kombineres med ny aktivitet i et nybygg i Weidemannskvartalet som sammen med Samfunnshuset kan huse alle kulturinstitusjonene. Samlet er dette viktige grep for Steinkjer som kulturby og for økt aktivitet i sentrum. 2. Steinkjer kommune igangsetter nødvendige arbeider for å realisere Prosjekt Jacob under kommunen sin styring og eierskap i henhold til løsning W3 vist i vedlagte rapport med en samlet utbygging av Weidemannskvartalet og Samfunnshuset. Utbyggingsrekkefølge og omfang vist i rapporten vurderes nærmere. Ut fra Samfunnshusets betydning og ansvarlighet i forhold til kostnadsbildet prioriteres følgende: a. Som første etappe gjennomføres to operasjoner: etablering av et midlertidig kunstsenter i Samfunnshuset eller alternativt på Dampsaga, og kulturskolen flyttes fra Dampsaga til Samfunnshuset. Dampsaga bad og kulturbygg as bes om å tilpasse lokalene til formålene. Investeringskostnaden for det midlertidige kunstsenteret holdes på et minimum. Nasjonalt senter for gjenreisingsarkitektur kan samlokaliseres med kunstsenteret. Konsekvenser for investerings- og driftsbudsjettet innarbeides i budsjettet for 2015 etter nærmere dialog med aksjeselskapet. b. Som andre etappe bygges nytt kulturhus i Weidemannskvartalet. Tidspunkt for byggingen tilpasses økonomien i Dampsaga bad og kulturbygg as og mulighetene for alternativ bruk av Dampsaga kulturhus. c. Som en alternativ etappe tre bygges ny scene på Samfunnshuset. Behovet for dette vurderes nærmere og ses i sammenheng med utfasing av kulturarrangement i Dampsaga kulturhus. Utbyggingen hjemles gjennom reguleringsendring. Investeringskostnader og driftskostnader innarbeides i framtidige økonomiplaner. 3. For å sikre utbyggingsområdet innledes forhandlinger med sikte på å inngå avtale med: a. RG-Holding as og Bremset arkitektkontor as om å erverve Lønseths plass b. Kunnskapsparken Nord-Trøndelag as om å erverve Weidemannsgata 9 as c. Strandvegen 4a as om å erverve eiendommen Atleten Avtaleforslagene legges fram for formannskapet til godkjenning. 4. Finansieringsløsningene, investeringer og drift, samt bygningsmessige løsninger, bearbeides med hensyn på: a. Investeringstilskudd fra stat og fylkeskommune b. Driftstilskudd under museumsordningen til kunstsenteret c. Driftstilskudd til nasjonalt senter for gjenreisingarkitektur d. Driftstilskudd til litteraturhus Nord-Trøndelag e. Optimalisering av driftsutgifter 5. Det settes av 1 million kroner til videreføring av prosjektutviklingen og til prosjektering av flytting av kulturskolen i årets budsjett. Midlene hentes fra overskudd 2013.