Befolkningens bruk av elektroniske kommunikasjonstjenester. 31. oktober 2011

Transkript

1 Befolkningens bruk av elektroniske kommunikasjonstjenester oktober 2011

2 Innhold 1 Om undersøkelsen Bakgrunn og formål Metode, utvalg og datainnsamling Hvordan rapporten er bygget opp Talebasert kommunikasjon Hvordan ringer vi? Hvem er det som ringer? Fasttelefoni (inkl. bredbåndstelefoni) Mobiltelefoni Skype eller lignende Bruk av tjenestene om 2-3 år Meldingsbasert kommunikasjon Hvordan sender vi meldinger? Hvem er det som sender meldinger? SMS-meldinger E-post på mobiltelefonen Sosiale medier Bruk av tjenestene om 2-3 år Internett Hvordan og hvor ofte surfer vi på Internett? Hvem er det som surfer på Internett? Dagens bilde Bruk av tjenestene om 2-3 år De enkelte ekomtjenestene Fasttelefoni (inkl bredbåndstelefoni) Faktisk bruk Mobiltelefoni Faktisk bruk Bredbånd og Internett Faktisk bruk Mobilt bredbånd Kvalitet og tilfredshet Mobilitet mellom tjenesteleverandører Innledning Fasttelefoni Mobiltelefoni Fast bredbånd Mobilt bredbånd Sammenligning mellom de ulike tjenestene Vedlegg 1 om feilmarginer Tabeller Diagrammer

3 1 Om undersøkelsen 1.1 Bakgrunn og formål Post- og teletilsynet Denne rapporten fra Post- og teletilsynet (PT) analyserer hvordan befolkningen i Norge benytter de viktigste elektroniske kommunikasjonstjenestene. Det er mange tilbydere i markedet og rapporten analyserer i hvilken grad forbrukerne bytter tilbyder for de enkelte tjenestene samt bakgrunnen for dette. Dataene er hentet fra en landsomfattende spørreundersøkelse mot forbrukerne i PT skal fremme konkurransen i markedene for elektroniske kommunikasjonstjenester og sikre at alle brukere får tilgang til gode, rimelige og fremtidsrettede tjenester. En viktig forutsetning for effektiv konkurranse er at tilbydere så vel som forbrukere har god informasjon om de enkelte tjenestene samt viktige utviklingstrekk i markedet. PT bidrar til å gi slik informasjon til markedet på flere måter. PT legger to ganger i året frem statistikk som viser hovedtrekk ved utviklingen i markedene for elektroniske kommunikasjonstjenester. Rapportene er basert på innhentede tall fra alle tilbyderne av elektroniske kommunikasjonstjenester. Tallene er enten fra siste hele år eller fra første halvår. Statistikken i både helårs- og halvårsrapportene omfatter fasttelefoni (inklusive bredbåndstelefoni), mobiltelefoni, mobilt bredbånd og fast bredbånd. Statistikken fordeler seg i all hovedsak på abonnement og omsetning samt trafikk der dette er relevant, i tillegg til markedsandelene for de største tilbyderne. Ekomstatistikken beskriver den faktiske utviklingen knyttet til målbare aggregerte størrelser for de enkelte tjenestene, men sier ikke noe om adferden til forbrukerne som etterspør de enkelte tjenestene eller hvilke karakteristika som er knyttet til forbrukerne. Gjennom denne undersøkelsen tar PT sikte på å fremskaffe informasjon om hvordan de enkelte tjenestene benyttes. Elektroniske kommunikasjonstjenester utgjør bare en begrenset del av de elektroniske (digitaliserte) tjenestene i informasjonssamfunnet som helhet. Statistisk sentralbyrå innhenter og presenterer data som favner en større del enn bare elektronisk kommunikasjon. De mest sentrale publikasjonene fra Statistisk sentralbyrå er de løpende undersøkelsene av IKT i husholdningene og publikasjonen Informasjonssamfunnet. Denne rapporten fra PT konsentreres om elektroniske kommunikasjonstjenester og tar dermed sikte på å gi mer detaljert innsikt om denne delen av det digitale informasjonssamfunnet enn det som publiseres av Statistisk sentralbyrå. 1.2 Metode, utvalg og datainnsamling Utvalget for gjennomføringen av datainnsamlingen er trukket fra TNS Gallups befolkningsdatabase. Utvalget er trukket tilfeldig og proporsjonalt med befolkningens fordeling på kjønn, alder og geografi. Målgruppen for undersøkelsen er allmennheten, i egenskap av forbrukere på ekommarkedet. Allmennheten er i denne undersøkelsen alle personer bosatt i Norge, men i praksis avgrenset til personer mellom 15 og 85 år. Spørreskjemaet for undersøkelsen er utviklet av Post- og teletilsynet i samarbeid med TNS Gallup. TNS Gallup har kvalitetssikret og tilrettelagt spørreskjemaet for postal og elektronisk gjennomføring. Datainnsamlingen ble gjennomført med postalt og elektronisk spørreskjema. Alle deltakerne fikk tilsendt følgebrev med spørreskjema per post. De fikk valget mellom å fylle ut og sende inn spørreskjemaet på vanlig måte (gjennom en vedlagt svarkonvolutt) eller svare på en elektronisk versjon av spørreskjemaet (med hjelp av et brukernavn og passord i følgebrevet). Undersøkelsen ble sendt ut til personer. 157 skjema ble sendt i retur av Posten grunnet feil adresse/ flyttinger personer har svart på undersøkelsen. Dette gir en responsrate på 24 prosent, korrigert for retur. Datainnsamlingen ble gjennomført av TNS Gallup i uke 9-16 i Det ble sendt ut én purring/påminnelse. 37 prosent 1 av respondentene valgte å svare på det elektroniske spørreskjemaet. De resterende, 63 prosent, har sendt inn svarene på det papirbaserte spørreskjemaet. I figur 1 er fordelingene mellom de to svarformene satt opp og fordelt på respondentens kjønn og alder. Fordelingen viser et forhold som ofte inntreffer ved bruk av elektroniske tjenester. Menn er generelt mer tilbøyelig til å bruke elektroniske tjenester enn kvinner. Unge personer er mer tilbøyelig til å bruke elektroniske tjenester enn eldre personer. 31 prosent kvinner valgte å fylle ut skjemaet elektronisk, mens 44 prosent menn valgte det samme. For alle aldergrupper er det en større andel menn enn kvinner som leverer skjemaet elektronisk. For kvinner er det en større andel som velger å svare papirbasert enn elektronisk for alle aldersgrupper, unntatt aldersgruppen år. For kvinner i denne gruppen er det 56 prosent som svarer elektronisk, mens 44 prosent sender inn det 1 Denne andelen må sees på bakgrunn av den fremgangsmåten som benyttes for å velge elektronisk skjema i stedet for papirbasert. Respondenten må selv skrive den elektroniske adressen til skjemaet inn i sin nettleser og så fylle ut skjemaet. Hadde for eksempel den elektroniske adressen blitt mottatt i en e-post med klikkbar lenke, ville trolig andelen elektroniske skjemaer blitt betydelig høyere. 3

4 Menn Kvinner Post- og teletilsynet papirbaserte skjemaet. For menn i aldersgruppene år og år er det lik fordeling mellom elektronisk og papirbasert innsending. For menn i den yngste aldersgruppen er det et flertall som leverer elektronisk, mens det i aldersgruppene fra 46 år og oppover er et flertall som leverer papirbasert. Papirbasert skjema Skjema på Internett Papirbasert skjema år år år år år 66+ år Skjema på Internett 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Figur 1 Andel som har svart på papirbasert eller elektronisk spørreskjema. Fordeling etter respondentens kjønn og alder (n=1556) Det endelige utvalget bestående av 1556 respondenter sammenliknes med befolkningens fordeling på kjente demografiske data for å vurdere eventuell frafallssystematikk. Tabellen under viser utvalgets fordeling på kjønn, alder og geografi og den tilsvarende fordelingen for befolkningen som helhet. Resultatene i denne rapporten baseres på et vektet utvalg som er korrigert for eventuelle utvalgsskjevheter for kjønn, alder og geografi (landsdeler). Korrigeringene er vist i tabell1. Det vektede utvalget kan dermed betraktes som representativt for befolkningen i Norge. Tabellen viser at utvalget 2 langt på vei har samme fordeling på kjønn og geografi som i befolkningen. I utvalget er det en større andel menn enn kvinner, sammenlignet med befolkningen som helhet. Videre er utvalget noe underrepresentert blant de yngre og noe overrepresentert blant middelaldrende og eldre. Også befolkningen på Sør- og Vestlandet er underrepresentert. Kolonnen for differanse viser de korrigeringsfaktorene som er benyttet for å danne det endelige utvalget som ligger til grunn for presentasjon av resultatene i denne rapporten. 2 I det videre kaller vi for enkelthets skyld det vektede utvalget for utvalget. En enhet i utvalget kalles en respondent. 4

5 Kjønn Kjønn: Utvalg Befolkning (vektet utvalg) Differanse Menn 52,5 50,2 2,3 Kvinner 47,5 49,8-2,3 Totalt 100,0 100,0 Alder: år 17,7 22,3-4, år 25,0 26,0-1, år 29,9 25,9 4, år 27,4 25,7 1,7 Total 100,0 100,0 Geografi: Oslo og Akershus 23,7 23,3 0,4 Resten av Østlandet 27,8 26,7 1,1 Sør- og Vestlandet 25,4 28,2-2,8 Trøndelag og Nord-Norge 23,1 21,7 1,4 Totalt 100,0 100,0 Tabell 1 Fordeling på kjønn, alder og geografi i utvalg og befolkning (vektet utvalg). Prosent Spørreskjemaet har spørsmål om hvor mange husholdningsmedlemmer det er i hver husstand. De fleste respondenter dekker husholdninger med mer enn ett medlem. Det totale antall husstandsmedlemmer som dekkes i undersøkelsen er (indirekte) i underkant av personer. Om lag av disse er over 18 år, mens bortimot er 18 år eller yngre. Enkelte tjenester er normalt knyttet til husholdningen som helhet, for eksempel fast bredbånd. Her kan det være et annet husstandsmedlem enn respondenten i undersøkelsen som i praksis avgjør om et bredbåndsabonnement skal byttes til en annen leverandør. Andre tjenester, som for eksempel bruken av mobiltelefon, er i stor grad individuelt bestemt. Men også i dette tilfellet kan det være forhold som kompliserer tolkningen, i og med at mange mobilbrukere får sitt abonnement betalt av arbeidsgiver, noe som i sin tur kan påvirke brukerens motivasjon eller mulighet til individuelle valg. Slike distinksjoner i det viktig å huske på ved tolkning av en rekke resultater i rapporten. Respondentene fordeler seg omtrent likt på menn og kvinner i utvalget som helhet, jfr tabell 1. Respondentene er i denne rapporten inndelt i aldersgrupper som dekker 10 år i hver gruppe og med om lag like mange respondenter i hver gruppe. Den eldste aldersgruppen er et unntak fra dette. Den dekker respondenter med alder fra 66 til 87 år og har noe færre respondenter enn de øvrige gruppene. Figur 2 viser antall respondenter i hver aldersgruppe, inndelt etter kjønn. Det er omtrent like mange menn som kvinner innen de enkelte aldersgruppene. 5

6 15-25 år 8 % 8 % år 9 % 9 % år år 9 % 9 % 9 % 8 % Mann (n=782) Kvinne (n=774) år 9 % 8 % 66 + år 6 % 7 % 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % Figur 2 Antall respondenter i ulike aldergrupper. Fordeling etter respondentens kjønn (n=1556) Forklaring omregning til gjennomsnittsskårer I spørreskjemaet er det brukt en skal fra 1-6 hvor 1 betyr Helt uenig og 6 Helt enig. Denne skalaen er knyttet til spørsmål hvor respondentene blir bedt om å svare hvordan de forholder seg til ulike påstander. En skala fra 1-6 hvor 1 betyr Svært lite viktig og 6 Svært viktig er også brukt i spørsmål hvor respondenten blir bedt om å vurdere viktigheten av ulike faktorer i forhold til valg av leverandør. I sammenligningen mellom grupper er det beregnet et gjennomsnitt basert på hva alle i gruppen har svart på disse spørsmålene. Gjennomsnittet beskriver svarfordelingen i ett enkelt tall. På denne måten blir det lettere å sammenlikne mellom grupper. Vi regner om gjennomsnittet fra den opprinnelige 1-6-punktsskalaen til punktsskala, for å gjøre skåren intuitivt lettere å forstå. Som vi ser av figur 3 vil et gjennomsnitt på 4 på et spørsmål gi en gjennomsnittskåre på 60 poeng. Merk at vet ikke og ubesvart ikke er med i beregningen av resultatpoeng. Helt uenig (Svært lite viktig) Helt enig (Svært viktig Figur 3 Forklaring omregning til gjennomsnittsskårer 6

7 Forklaring behandling av ubesvart og vet ikke Svært mange spørsmål inneholder svaralternativet vet ikke. Videre er det enkelte respondenter som unnlater å svare på enkelte spørsmål som er relevant. Omfanget av vet ikke svar og ubesvarte spørsmål varierer sterkt mellom ulike typer spørsmål og dette omfanget er viktig informasjon for tolkning av resultatene. I figurene er hyppigheten av vet ikke og ubesvart som hovedregel tatt inn i figurene. Gjennomgående er det prosentandelene som tar hensyn til ubesvart og vet ikke som omtales. I enkelte tilfeller er det også omtale av andeler hvor vi har valgt utelate respondenter som har svart vet ikke eller som ikke har besvart. 7

8 2 Hvordan rapporten er bygget opp I rapportens kapittel 1 beskrives bakgrunnen for undersøkelsen, hvordan den er gjennomført og ulike metodespørsmål som er sentrale for tolkningen av resultatene. Kapittel 2 beskriver strukturen i rapporten. I kapittel 3 ser vi på talebasert kommunikasjon. Dette kapittelet omtaler bruk av talebaserte tjenester som fasttelefoni, mobiltelefoni samt tjenester som Skype, Google talk, Oovoo etc. Kapittel 4 omtaler meldingsbasert kommunikasjon. SMS er en tjeneste som brukes relativt mye. Vi ser på dagens bruk og fremtidig bruk av SMS. I tillegg ser vi også på tjenester som MSN Messenger eller lignende og sosiale medier (for eksempel Facebook eller Twitter). I kapittel 5 ser vi på hvordan og hvor ofte vi bruker Internett. Kapittel 6 ser nærmere på de enkelte ekomtjenestene inklusive kvalitet og tilfredshet. I kapittel 7 omtales mobiliteten mellom leverandører innenfor fasttelefoni, mobiltelefoni, fast bredbånd og mobilt bredbånd. I vedlegg 1 er det en omtale av feilmarginer. 8

9 3 Talebasert kommunikasjon 3.1 Hvordan ringer vi? I denne rapporten skilles det mellom tre plattformer for talebasert kommunikasjon. Det er fasttelefoni, mobiltelefoni og Skype 3 eller lignende. Fasttelefoni omfatter i denne sammenheng både ordinær fasttelefoni (PSTN eller ISDN) og bredbåndstelefoni. Begge disse tjenestene er offentlige telefonitjenester. Skype eller lignende gir grunnlag for talekommunikasjon over Internett. Dette er ikke offentlige telefonitjenester. 72 prosent ringer med mobiltelefon daglig, mens 19 prosent oppgir at de ringer med fasttelefon daglig prosent ringer ikke med fasttelefon i det hele tatt 5. Det er svært få som ringer med Skype eller lignende på mobiltelefonen. 95 prosent oppgir at de ikke bruker denne tjeneste sjelden (mindre enn en gang i uken) eller aldri. Derimot er det mer omfattende bruk av Skype på datamaskin 6. Her er det 15 prosent som oppgir at de bruker Skype eller lignende daglig eller ukentlig. Daglig 4 % 0 % 19 % 7 Ukentlig % Mindre enn en gang i uken 5 % 1 17 % Bruker ikke 4 66 % 90 % Ubesvart / Vet ikke 1,9 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Ringe med mobiltelefon Ringe med Skype på datamaskin Ringe med fasttelefon/bredbåndstelefon Ringe med Skype på mobiltelefon Figur 4 Hyppighet i bruk av elektroniske tjenester for tale (n=1556) 3 Skype er i denne sammenheng en samlebetegnelse for å ringe over Internett basert på tjenester som ikke regnes som offentlig teletjenester. Andre lignende tjenester kan være Google talk, Oovoo eller MSN. 4 I spørsmålet er det presisert at det er å ringe med fasttelefon/bredbåndstelefon hjemme. Bruk av fasttelefon på arbeid skal altså ikke regnes med. 5 Selv om respondenten svarer at hun eller han aldri benytter fasttelefon eller bredbåndstelefon, kan husstanden likevel ha denne tjenesten. PTs Ekomrapport for 2010 viste at 37 prosent av husholdningene hadde vanlig fasttelefon ved utgangen av 2010, mens 22 prosent av husholdningene hadde bredbåndstelefon. Dette utgjør 59 prosent av husholdningene til sammen, altså en god del høyere enn det som fremkommer av utvalgsundersøkelsen. 6 Uttrykket datamaskin omfatter i denne sammenheng enheter som PC, laptop, Ipad eller lignende 9

10 3.2 Hvem er det som ringer? Post- og teletilsynet I dette kapittelet ser vi på kjennetegn som kjønn, alder og inntekt for personer eller husholdninger som bruker fasttelefon (inkl bredbåndstelefon), mobiltelefon eller Skype til å ringe Fasttelefoni (inkl. bredbåndstelefoni) Vi har sett i kapittel 3.1 at 44 prosent av respondentene ikke benytter vanlig fasttelefon eller bredbåndstelefon overhodet, mens 12 prosent ringer med fasttelefon eller bredbåndstelefon flere ganger om dagen. Figur 5 viser at det er en tydelig aldersdimensjon når det gjelder hyppighet ved bruk av fasttelefon eller bredbåndstelefon 7. Det er kun en liten andel i aldersgruppene år og år som benytter fasttelefon eller bredbåndstelefon daglig, henholdsvis 4 prosent og 5 prosent. 78 prosent av respondentene i aldersgruppen år benytter ikke fasttelefoni i det hele tatt. Tilsvarende andel i aldersgruppen år er på 64 prosent. Til sammenligning er det bare 11 prosent i aldersgruppen fra 66 år og over som ikke benytter fasttelefon. 43 prosent av respondentene i denne aldersgruppen benytter fasttelefon daglig. Daglig 4 % 5 % 17 % 2 27 % 4 Ukentlig 16 % 9 % % 36 % år (n=251) Mindre enn en gang i uken Bruker ikke 15 % 7 % 14 % 16 % 1 6 % 28 % 24 % 1 47 % 64 % 78 % år (n=280) år (n=278) år (n=267) år (n=263) 66 + år (n=214) Ubesvart / Vet ikke 4 % Figur 5 Hvor ofte ringer du med fasttelefon eller bredbåndstelefon hjemme i dag? Fordeling etter respondentens alder Det er liten forskjell mellom menn og kvinner når det gjelder hyppighet i bruk av vanlig fasttelefon eller bredbåndstelefon. Det er heller ikke noe i resultatene i undersøkelsen som tyder på at husstander med vanlig fasttelefon har en ringehyppighet som i vesentlig grad skiller seg fra husstander med bredbåndstelefon Mobiltelefoni 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % Når vi ser på hyppighet ved bruk av mobiltelefoni til å ringe, blir bildet mer eller mindre omvendt, sammenlignet med fasttelefon og bredbåndstelefon. Figur 6 viser at over 80 prosent i aldersgruppene mellom 26 og 55 år ringer daglig med mobiltelefon. I aldersgruppen år er denne andelen på 86 prosent, mens 83 prosent av aldersgruppen ringer daglig. 75 prosent i aldersgruppen år ringer daglig i mobiltelefon. Aldersgruppene fra 56 år og oppover har markert lavere hyppighet for å ringe med mobiltelefon enn øvrige 7 Ved vurdering av disse resultatene er det viktig å huske at abonnement for fasttelefoni/bredbåndstelefoni er knyttet til en husholdning, mens alder er knyttet til den som er respondent i undersøkelsen. 10

11 aldersgrupper. I aldersgruppen fra 66 år og mer 8 er det 26 prosent som ringer mindre enn en gang i uken eller aldri ringer med mobiltelefon. Daglig 40 % 66 % 75 % 85 % 8 79 % Ukentlig Mindre enn ukentlig 0 % 2 14 % 14 % 18 % 10 % 30 % 39 % år (n=251) år (n=280) år (n=279) år (n=267) Bruker ikke 0 % 4 % 16 % år (n=265) 66 + år (n=215) Ubesvart / Vet ikke 5 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % Figur 6 Hvor ofte ringer du med mobiltelefon i dag? Fordeling etter respondentens alder (n=1556) Som nevnt ovenfor viser undersøkelsen at det er liten forskjell mellom kjønn når det gjelder hyppighet ved bruk av vanlig fasttelefon. Menn har derimot gjennomgående høyere daglig bruk av mobiltelefon enn kvinner når det gjelder å ringe, men forskjellen er ikke betydelig. Det er heller ingen entydig inntektsdimensjon når det gjelder hyppighet i bruken av fasttelefon. Når det gjelder å ringe fra mobiltelefon, viser figur 7 viser derimot den daglige bruken av mobiltelefon til å ringe øker betydelig med økende husholdningsinntekt. For dem som er en del av 8 Denne gruppen har en markert større andel som ikke har svart eller svart vet ikke enn de andre gruppene. 11

12 husholdninger med inntekt over 1 million kroner, er det 89 prosent som ringer med mobiltelefon daglig. Daglig 56 % 60 % % 89 % Under kroner (n=55) Ukentlig Sjelden eller aldri Ubesvart / Vet ikke 36 % 3 26 % 18 % 15 % 3 4 % 9 % 1 4 % 0 % 5 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % kroner (n=262) kroner (n=309) kroner (n=263) kroner (n=217) kroner eller mer (n=246) Ubesvart / Ønsker ikke å svare (n=204) Figur 7 Hvor ofte ringer du med mobiltelefon i dag? Fordeling etter husholdningens inntekt (n=1556) Skype eller lignende Kun 1 prosent av befolkningen bruker Skype eller lignende kun på mobil, 25 prosent bruker denne type tjenester kun på datamaskin og 7 prosent bruker Skype både på datamaskin og mobil. 32 prosent svarer at de bruker Skype eller tilsvarende løsninger på datamaskin 9, men kun en liten andel (fire prosent) bruker slike løsninger på daglig basis. Figur 8 viser at en noe større andel menn enn kvinner oppgir at de bruker Skype eller lignende. Blant menn er andelen 37 prosent. Blant kvinner er andelen til sammenligning 27 prosent. 9 Datamaskin omfatter her PC, laptop, Ipad eller lignende. I undersøkelsen skilles det mellom bruk av Skype eller lignende på datamaskin og tilsvarende over Internett på mobiltelefon. Bruken av Skype på mobiltelefon er forholdsvis lav og omtales derfor ikke nærmere i denne rapporten. 12

13 Daglig 6 % Ukentlig 9 % 1 Mindre enn en gang i uken 15 % 18 % Kvinne (n=775) Mann (n=781) Bruker ikke 6 7 Ubesvart / Vet ikke 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % Figur 8 Hvor ofte ringer du med Skype eller lignende på datamaskin. Fordeling etter respondentens kjønn (n=1556) Blant brukerne av Skype eller lignende er det aldersgruppen år som i størst grad bruker denne type tjenester. 51 prosent i denne aldersgruppen bruker Skype eller lignende mer eller mindre hyppig. I denne aldersgruppen er det 48 prosent som ikke bruker Skype i det hele tatt. Figur 9 viser at bruken avtar med alder og i aldersgruppen år er det 13 prosent som bruker Skype eller lignende. Bruker 1 38 % 3 29 % 27 % år (n=252) Bruker ikke Ubesvart/vet ikke 8 % 48 % 6 68 % 70 % 7 79 % år (n=280) år (n=279) år (n=268) år (n=264) 66 + år (n=215) 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % Figur 9 Hvor ofte ringer du med Skype eller lignende på datamaskin? Fordeling etter respondentens alder (n=1556) 13

14 3.3 Bruk av tjenestene om 2-3 år I undersøkelsen blir respondentene spurt om de vil benytte aktuelle tjenester mer eller mindre om 2-3 år, eventuelt om hyppigheten i bruken av tjenestene vil ligge på samme nivå som i dag. Respondenten kan også svare at tjenesten ikke vil bli brukt om 2-3 år. I spørsmålene om brukshyppighet om 2-3 år er det generelt en større andel ubesvart eller vet ikke enn tilfellet er ved spørsmål om dagens brukshyppighet. For tjenester som ikke har stor utbredelse i dag, er andelen ubesvart eller vet ikke betydelig høyere enn for tjenester som er svært vanlig, for eksempel å sende og motta e-post på mobiltelefon kontra det å ringe med mobiltelefon. Figur 10 viser at halvparten av dem som har fasttelefoni vil bruke fasttelefoni like mye som i dag, mens mellom prosent forventer å bruke fasttelefoni mindre enn i dag. Svært få regner med å bruke fasttelefoni mer enn i dag. Det er liten forskjell i vurderingene mellom de som i dag har vanlig fasttelefon i forhold til de som har bredbåndstelefon prosent av de som i dag enten har vanlig fasttelefon eller bredbåndstelefon, oppgir at de ikke vil bruke disse tjenestene om 2-3 år. Vil ikke bruke 1 10 % Mindre enn i dag 27 % 2 Samme som i dag Mer enn i dag 5 % 6 % 50 % 5 Har bredbåndstelefoni (n=424) Har vanlig fasttelefoni (n=360) Ubesvart/vet ikke 6 % 9 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % Figur 10 Hvor ofte vil du ringe med fasttelefon/bredbåndstelefon om 2-3 år? Omfatter bare de som har vanlig fasttelefon eller bredbåndstelefon i dag (n=784) Figur 11 viser hvordan befolkningen forventer at de vil bruke mobiltelefoni om 2-3 år. 66 prosent forventer å bruke mobiltelefoni like mye som i dag. 25 prosent forventer å bruke mobiltelefoni mer enn i dag. Det er seks prosent som ikke har svart eller svart vet ikke på spørsmålet om bruk av mobiltelefoni om 2-3 år. Dersom vi ser bort fra denne andelen er det 71 prosent forventer bruk på samme nivå som i dag, mens 27 prosent vil bruke mer mobiltelefoni. 14

15 Vil ikke bruke Mindre enn i dag Samme som i dag 66 % Mer enn i dag 25 % Ubesvart / Vet ikke 6 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % Figur 11 Hvor ofte vil du ringe med mobiltelefon om 2-3 år? (n=1556) Figur 12 viser andelen av de ulike aldersgruppene som vil bruke mobiltelefoni noe mer eller mye mer om to til tre år. Andelen som vil bruke mobiltelefoni mer (noe mer eller mye mer) om 2-3 år er størst i den yngste aldersgruppen (15-25 år) år (n=251) 40 % år (n=281) år (n=280) 25 % år (n=266) 27 % år (n=263) år (n=214) 16 % 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 % 40 % 45 % Figur 12 Andel som vil bruke mobiltelefoni mer ( noe mer eller mye mer enn ) om 2-3 år. Figur 13 viser vurderingene av fremtidig bruk av Skype eller lignende, en tjeneste som er vesentlig mindre utbredt i dag enn det å ringe med mobiltelefon. Antallet som svarer vet ikke eller som ikke svarer i det hele tatt øker betydelig, spesielt i høyere aldersgrupper. Totalt er det 28 prosent som sier de vil bruke Skype eller lignende mer om 2-3 år. Dersom vi ikke tar hensyn til de som ikke har svart og svart vet ikke er denne andelen 35 prosent. I Figur 13 er det vist hvor stor andel av ulike aldersgrupper som vil bruke Skype eller lignende mer om 2-3 år. Det er over 30 prosent som sier at de vil bruke denne type tjenester mer i de tre yngste aldersgruppene. 15

16 15-25 år (n=252) 36 % år (n=281) år (n=291) 35 % år (n=266) 27 % år (n=264) år (n=214) 1 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 % 40 % Figur 13 Hvor ofte vil du ringe med Skype eller lignende på datamaskin om 2-3 år? Andel som har svar bruke mer ( noe mer eller mye mer ). 16

17 4 Meldingsbasert kommunikasjon 4.1 Hvordan sender vi meldinger? I denne rapporten skilles det mellom følgende former for elektronisk meldingskommunikasjon: Sende og motta SMS-meldinger på mobiltelefon Sende og motta direktemeldinger (MSN eller lignende) på datamaskin eller mobiltelefon Sende og motta e-post på mobiltelefon Bruk av sosiale medier på datamaskin eller mobiltelefon. Sosiale medier er et omfattende begrep og omfatter langt mer enn meldingskommunikasjon. Det dekker mange ulike funksjoner og egenskaper. Vi har likevel valgt å kategorisere sosiale medier på denne måten i denne rapporten. Hyppighet i bruken av de tre første tjenestene fremgår av figur 14, mens bruken av sosiale medier fremgår av figur 17. SMS skiller seg klart ut som den mest benyttede form for meldingskommunikasjon, blant det utvalget av tjenester som inngår i figur prosent sender SMS-meldinger og 68 prosent gjør dette daglig. Bruk av direktemeldinger (chatting) på datamaskin følger deretter. Det er 41 prosent som chatter på datamaskin, og 15 prosent som gjør dette på daglig basis. Det er 16 prosent som benytter direktemeldinger på mobiltelefon. 30 prosent sender og mottar e-post på mobiltelefonen. En stor andel av disse er hyppige brukere. 15 prosent av respondentene benytter e-post på mobiltelefonen daglig. Daglig 15 % 15 % 68 % Ukentlig 5 % 7 % 20 % 1 Mindre enn en gang i uken 4 % 1 9 % 8 % Bruker ikke 5 % 56 % 67 % 8 Ubesvart / Vet ikke 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Sende SMS-meldinger (n=1556) Sende direktemeldinger på mobiltelefon (n=1556) Sende direktemeldinger på datamaskin (n=1556) Sende og motta e-post med mobiltelefon (n=1556) Figur 14 Hvor ofte bruker du følgende tjenester i dag? Det er stor forskjell i bruken av sosiale medier på datamaskin og mobiltelefon. Det er 58 prosent som bruker sosiale medier på datamaskin, uten hensyn til hvor ofte de benyttes. Tilsvarende andel for mobiltelefon er 29 prosent. De som bruker sosiale medier på datamaskin eller mobiltelefon har en relativt høy daglig bruk. 42 prosent benytter sosiale medier på datamaskin daglig. Tilsvarende andel for mobiltelefon er 15 prosent. Det er 28 prosent som bruker sosiale medier både på datamaskin og mobil, 30 prosent bare på datamaskin og 0,3 prosent bruker sosiale medier kun på mobil. 17

18 Daglig 15 % 4 Ukentlig 10 % 8 % Mindre enn en gang i uken 6 % 6 % Bruker ikke 40 % 70 % Ubesvart / Vet ikke 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % Sosiale medier på datamaskin (n=1556) Sosiale medier på mobiltelefon (n=1556) Figur 15 Hyppighet i bruk av sosiale medier på datamaskin eller mobiltelefon (n=1556) 4.2 Hvem er det som sender meldinger? SMS-meldinger I Figur 14 så vi at 68 prosent av befolkningen sender eller mottar SMS-meldinger på daglig basis. I Figur 16 er bruken av SMS fordelt på aldersgrupper. Figuren viser at det er betydelige forskjeller i bruken av SMS mellom aldersgrupper. Respondenter som sjelden eller aldri bruker SMS, utgjør en svært liten andel, med unntak for aldersgruppene fra 66 år og oppover. 33 prosent i aldersgruppen fra 66 år og over benytter sjelden eller aldri SMS. Den daglige bruken av SMS avtar hurtig med stigende alder. I de tre yngste aldersgruppene er andelen daglige brukere på over 80 prosent. I de eldre aldersgruppene er den andelen betydelig lavere. Daglig 30 % 66 % 59 % 86 % 88 % 8 Ukentlig Sjelden eller aldri 1 10 % 1 4 % 4 % 1 27 % 28 % år (n=251) år (n=281) år (n=279) år (n=268) år (n=265) 66+ år (n=214) Ubesvart / Vet ikke 6 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Figur 16 Hvor ofte sender du SMS-meldinger i dag. Fordeling på ulike aldersgrupper. 18

19 Menn har noe høyere hyppighet enn kvinner når det gjelder å ringe med mobiltelefon. For SMS er forholdet omvendt. En større andel kvinner enn menn bruker SMS på daglig basis. Blant menn er det 65 prosent som benytter SMS på daglig basis. Tilsvarende tall for kvinner er 75 prosent. Menn har en noe større andel enn kvinner som sender SMS ukentlig. 4 prosent av mennene bruker SMS sjelden eller aldri. Tilsvarende tall for kvinner er 5 prosent. Daglig 65 % 75 % Ukentlig 17 % 2 Mindre enn ukentlig Bruker ikke Ubesvart / Vet ikke 5 % 4 % 5 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % Kvinner Menn Figur 17 Hvor ofte sender du SMS-meldinger i dag. Fordelt på kjønn E-post på mobiltelefonen Mobiltelefoner blir stadig mer brukervennlige for å motta og sende e-post og synkronisere e-post mellom mobiltelefonen og e-post kontoen. Figur 18 og Figur 19 viser bruken av e-post på mobiltelefonen i dag. Det er en tydelig kjønnsforskjell og en klar inntektsdimensjon. Figur 17 viste at kvinner i større grad enn menn foretrekker SMS, mens Figur 18 nedenfor viser at menn i større grad enn kvinner benytter e-post på mobiltelefonen. 40 prosent av den mannlige befolkningen bruker e-post på mobilen, og 23 prosent bruker denne tjenesten daglig. Blant kvinner er det kun 9 prosent som bruker e-post på mobilen daglig. Daglig Ukentlig 9 % 7 % 8 % 2 Mindre enn en gang i uken Bruker ikke Ubesvart / Vet ikke 7 % 9 % 58 % 75 % Kvinne (n=775) Mann (n=780) 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % Figur 18 Hvor ofte sender og mottar e-post på mobiltelefon i dag? Fordeling på kjønn. Av Figur 19 fremgår det at bruken av e-post på daglig eller ukentlig basis til en viss grad øker med økende husholdningsinntekt. Det er særlig respondenter i husholdninger med høy inntekt som benytter e-post på 19

20 mobiltelefonen i relativt større grad enn andre grupper. 41 prosent av respondenter i husholdninger med en samlet inntekt over 1 million kroner benytter e-post på mobiltelefon på daglig basis. Daglig 7 % 9 % 1 14 % 16 % 10 % 4 Under kroner (n=55) Ukentlig Sjelden eller aldri 4 % 7 % 8 % 9 % 1 6 % 47 % 8 85 % 8 77 % 74 % 79 % kroner (n=262) kroner (n=309) kroner (n=262) kroner (n=217) kroner eller mer (n=245) Ubesvart / Vet ikke 7 % 5 % Ubesvart / Ønsker ikke å svare (n=205) 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Figur 19 Hvor ofte sender og mottar du e-post på mobiltelefon i dag? Fordeling etter husholdningens inntekt (n=1556) 20

21 4.2.3 Sosiale medier Post- og teletilsynet Figur 20 viser bruk av sosiale medier på datamaskin, fordelt på ulike aldersgrupper. Det er aldersgruppen mellom 15 og 25 år som er desidert størst i bruken av sosiale medier. 88 prosent i denne aldersgruppen bruker sosiale medier på datamaskin daglig. Bruken av sosiale medier faller raskt med høyere aldersgrupper. For aldersgruppene år og 66 eller eldre er det henholdsvis 16 og 7 prosent som bruker sosiale medier daglig. Daglig 7 % 16 % 30 % 45 % 60 % 88 % Ukentlig Sjelden eller aldri 5 % 15 % 15 % 1 9 % 7 % 24 % 40 % 56 % 75 % 84 % år (n=251) år (n=281) år (n=279) år (n=266) år (n=264) 66 + år (n=213) Ubesvart / Vet ikke 0 % 0 % 0 % 7 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Figur 20 Bruk av sosiale medier på datamaskin i dag. Fordeling etter aldersgrupper. Figur 21 viser aldersfordelingen for bruk av sosiale medier på mobiltelefon. Også her er det de yngste aldersgruppene som bruker denne tjenesten mest. Forskjellen mellom de tre yngste aldersgruppene med hensyn til daglig bruk er imidlertid noe mindre på mobil enn på datamaskin. Daglig 7 % 0 % 18 % 3 28 % Ukentlig Sjelden eller aldri 0 % 18 % 10 % 1 49 % 6 69 % 89 % 96 % år (n=251) år (n=281) år (n=279) år (n=268) år (n=263) 66 + år (n=214) Ubesvart / Vet ikke 0 % 0 % 7 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Figur 21 Bruk av sosiale medier på mobiltelefon i dag. Fordeling etter aldersgrupper. 21

22 45 prosent av kvinnene bruker sosiale medier på datamaskin på daglig basis, mens tilsvarende andel for menn er 39 prosent. 13 prosent av kvinnene bruker sosiale medier på mobiltelefon på daglig basis, mens tilsvarende andel for menn er 17 prosent. 4.3 Bruk av tjenestene om 2-3 år Figur 22 viser andelene innenfor ulike aldersgrupper som sier de vil bruke SMS mer enn i dag eller mindre enn i dag. Det er innenfor den yngste aldersgruppen vi finner den største andelen som sier de vil bruke SMS mer enn i dag. Det er enn større andel som sier de vil bruke mer SMS enn mindre SMS innenfor alle aldersgrupper. Forskjellen er imidlertid liten i gruppen 66 år og over år (n=252) 6 % 28 % år (n=280) 4 % 14 % år (n=278) år (n=266) 4 % 17 % 20 % Mer enn i dag Mindre enn i dag år (n=265) 16 % 66 + år (n=215) 1 16 % 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % Figur 22 Hvor ofte vil du sende og motta SMS-meldinger om 2-3 år? Fordeling etter alder. 39 prosent av befolkningen sier de vil bruke e-post på mobilen mer enn i dag. Det er hele 17 prosent som ikke har tatt stilling til dette spørsmålet og ikke svart eller svart vet ikke. 47 prosent befolkningen forventer økt bruk for e-post på mobiltelefonen om 2-3 år, når vi ser da bort fra de som har svart vet ikke eller som ikke har svart i det hele tatt. 50 prosent av kvinnene venter høyere brukshyppighet, mens tilsvarende andel for menn er 44 prosent. 18 prosent menn og 21 prosent kvinner forventer ikke å bruke denne tjenesten i det hele tatt om 2-3 år. 22

23 På mobiltelefon På datamaskin Post- og teletilsynet Vil ikke bruke 16 % 16 % 15 % Mindre enn i dag Samme som i dag Mer enn i dag 2 27 % 3 39 % 40 % 38 % Totalt (n=1555) Kvinne (n=774) Mann (n=781) Ubesvart / Vet ikke 17 % % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 % 40 % 45 % Figur 23 Hvor ofte vil du bruke e-post på mobiltelefon om 2-3 år? Fordeling etter respondentens kjønn (n=1556) Det er en relativt stor andel som ikke har svart eller svart vet ikke med hensyn til bruk av sosiale medier om 2-3 år. Det er 19 prosent som sier de vil bruke sosiale medier på datamaskin mer enn i dag, mens 24 prosent sier at de vil bruke sosiale medier på mobiltelefon mer enn i dag. Vil ikke bruke (n=256) 16 % Mindre enn i dag (n=82) 5 % Samme som i dag (n=694) 45 % Mer enn i dag (n=296) 19 % Ubesvart / Vet ikke (n=228) 15 % Vil ikke bruke (n=370) 24 % Mindre enn i dag (n=40) Samme som i dag (n=498) 3 Mer enn i dag (n=367) 24 % Ubesvart / Vet ikke (n=281) 18 % 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 % 40 % 45 % 50 % Figur 24 Hvor ofte vil du bruke sosiale medier på datamaskin eller mobiltelefon om 2-3 år. Fordeling etter respondentens kjønn. For På datamaskin er n=781 for menn og n=775 for kvinner. For På mobiltelefon er n=782 for menn og n=774 for kvinner. 23

24 5 Internett I dette kapittelet ser vi på hvordan og hvor ofte vi surfer på Internett. I tillegg ser vi hvordan og hvor ofte befolkningen forventer å bruke Internett de neste 2-3 år. 5.1 Hvordan og hvor ofte surfer vi på Internett? Figur 25 viser hvor ofte vi surfer på Internett på datamaskin og på mobiltelefon. 76 prosent oppgir at de surfer på Internett med daglig. Tilsvarende andel for mobiltelefon er 21 prosent. Det er ni prosent som oppgir at de ikke surfer med datamaskin. Det er derimot 54 prosent som oppgir at de ikke surfer på Internett med mobiltelefonen. Det er 45 prosent som surfer på Internett både på datamaskin og mobiltelefon, 45 prosent kun på datamaskin og 0,4 prosent kun på mobiltelefon. Daglig 2 76 % Ukentlig 9 % 1 Mindre enn en gang i uken 1 Datamaskin (n=1555) Mobiltelefon (n=1556) Bruker ikke 9 % 54 % Ubesvart / Vet ikke 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Figur 25 Hvor ofte bruker du følgende tjenester i dag? 5.2 Hvem er det som surfer på Internett? Dagens bilde Hyppighet ved bruk av Internett på datamaskin har en tydelig aldersdimensjon. Det fremgår av figur 26. Over 90 prosent av respondentene i aldersgruppene og år benytter Internett hver dag. Deretter faller andelen for hver ny aldersgruppe. I aldersgruppen fra 66 år og oppover er det 36 prosent som oppgir at de benytter Internett på daglig basis. 42 prosent i denne aldersgruppen oppgir at de ikke bruker Internett sjelden eller aldri. Undersøkelsen viser også at det er mange som surfer på Internett med mobiltelefon, men likevel ikke i samme grad som ved bruk av datamaskin. Her er det imidlertid aldersgruppen som har høyest daglig bruk. 41 prosent i denne aldersgruppen surfer på Internett med mobiltelefonen daglig. Tilsvarende andel i aldersgruppen år er 34 prosent. I aldersgruppene og år er det henholdsvis 46 og 44 prosent som oppgir at de surfer på Internett med mobiltelefon sjelden eller aldri. I aldersgruppen år er denne andelen 58 prosent. Det er kun 11 prosent i aldersgruppen år som oppfir at de surfer daglig på mobiltelefon. 83 prosent i denne gruppen oppgir at de sjelden eller aldri surfer på Internett med mobiltelefon. Menn har en høyere surfehyppighet enn kvinner på både datamaskin og mobiltelefon. 72 prosent av kvinnene oppgir at de surfer på datamaskin hver dag, når vi ser bort fra ubesvart og vet ikke. Tilsvarende andel for menn er 83 prosent. 17 prosent av kvinnene oppgir at de surfer på mobiltelefon hver dag, mens tilsvarende andel for menn er 26 prosent. 11 prosent av kvinnene oppgir at de ikke surfer på Internett på datamaskin overhodet. Tilsvarende andel for menn er 7 prosent. 64 prosent av kvinnene oppgir at de ikke surfer på mobiltelefon i det hele tatt. Tilsvarende tall for menn er 47 prosent. 24

25 Med mobiltelefon Med datamaskin Post- og teletilsynet Daglig 36 % 65 % 84 % 77 % 95 % 9 Ukentlig 4 % 5 % 10 % % Sjelden eller aldri 5 % 10 % 20 % 4 Ubesvart / Vet ikke Daglig 0 % 0 % 7 % 1 9 % 0 % 34 % 4 26 % år (n=252) år (n=280) år (n=280) år (n=268) år (n=265) 66 + år (n=214) Ukentlig 0 % 17 % 14 % 15 % 1 8 % Sjelden eller aldri 46 % 44 % 58 % 77 % 8 9 Ubesvart / Vet ikke 6 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Figur 26 Hvor ofte surfer du på Internett med datamaskin eller mobiltelefon. Fordeling etter respondentens alder. 10 Figur 27 viser hyppighet i bruk av mobiltelefon til å surfe på Internett for ulike inntektsgrupper. Det er ikke vesens forskjell mellom respondenter med ulik husstandsinntekt, med unntak for den høyeste inntektsgruppen. Respondenter i husholdninger med samlet inntekt på mer enn 1 million har dobbelt så høy surfehyppighet som de øvrige. I denne inntektsgruppen er det 40 prosent som surfer daglig på Internett med mobiltelefonen og det er 43 prosent som surfer med mobiltelefonen sjelden eller aldri. I inntektsgruppen kroner er det til sammenligning 19 prosent som surfer daglig og 72 prosent som sjelden eller aldri surfer på Internett med mobiltelefon. 10 Antall respondenter i de ulike aldersgruppene for Med datamaskin : år (n=251), år (n=279), år (n=279), år (n=266), år (n=264), 66+ år (n=214). Antall respondenter i de ulike aldersgruppene for Med mobiltelefon : år (n=252), år (n=280), år (n=280), år (n=268), år (n=265), 66+ år (n=214). 25

26 Daglig 17 % 15 % 19 % 18 % 20 % 17 % 40 % Ukentlig 7 % 7 % 8 % 1 15 % 16 % 1 Under (n=54) kroner (n=263) kroner (n=310) Sjelden eller aldri 4 70 % 75 % 7 70 % 65 % 68 % kroner (n=262) kroner (n=216) kroner eller mer (n=243) Ubesvart / Vet ikke 6 % 0 % 5 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % Figur 27 Hvor ofte surfer du på Internett med mobiltelefon. Fordeling etter husholdningens inntekt (n=1556) Bruk av tjenestene om 2-3 år Figur 28 viser hvordan ulike aldersgrupper vurderer bruken av mobiltelefonen for surfing på Internett om 2-3 år. Andelen som har svart vet ikke eller som ikke oppgir svar i det hele tatt er relativt stor. I Figur 28 viser vi andelen innenfor de ulike aldersgruppene som har svart at de vil surfe mer ( noe mer eller mye mer ) på Internett med mobiltelefon om 2-3 år. De yngste aldersgruppene forventer i større grad økt bruk enn de eldre aldersgruppene. For hele befolkningen er det 38 prosent som sier de vil surfe mer på Internett med mobiltelefon om 2-3 år år (n=251) 56 % år (n=279) år (n=280) 46 % år (n=266) 37 % år (n=265) år (n=212) 7 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 %. Figur 28 Andel som vil surfe på Internett med mobiltelefon mer ( noe mer eller mye mer ) om 2-3 år. Fordeling etter respondentens alder. 26

27 Figur 29 viser hvordan respondenter i ulike inntektsgrupper vurderer bruken av mobiltelefon til surfing om 2-3 år. Figuren viser at forventning om mer bruk øker med inntekten i husholdningen. Over 50 prosent av de med en husholdningsinntekt på mer en 1 million forventer å surfe på Internett med mobiltelefon mer ( noe mer eller mye mer ) om 2-3 år. Under (n=56) 34 % kroner (n=260) 27 % kroner (n= % kroner (n=261) 39 % kroner (n=217) 47 % kroner eller mer (n=245) 5 Ubesvart / Ønsker ikke å svare (n=203) 30 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % Figur 29 Andel som vil surfe på Internett med mobiltelefon mer ( noe mer eller mye mer ) om 2-3 år. Fordeling etter husholdningens inntekt (n=1556) 27

28 6 De enkelte ekomtjenestene 6.1 Fasttelefoni (inkl bredbåndstelefoni) Faktisk bruk I kapittel 3.1 fremgår det at 66 prosent av respondentene benytter fasttelefon, inkl. bredbåndstelefon, mens 44 prosent ike benytter fasttelefon til å ringe overhodet. Figur 30 omfatter respondenter som oppgir at husstanden har fasttelefon. De blir spurt om de har vanlig fasttelefon eller om de har bredbåndstelefon. Hvis de har bredbåndstelefon oppgir de den tekniske løsningen på bredbåndet. Det er 43 prosent som oppgir at de har vanlig fasttelefon og 50 prosent som oppgir at de har bredbåndstelefon. 7 prosent av respondentene med bredbåndstelefon kan ikke oppgi hvilken teknisk løsning som benyttes. 27 prosent har bredbåndstelefoni via en bredbåndsløsning basert på xdsl. Det er 11 prosent som har bredbåndstelefoni via en bredbåndsløsning basert på fibernett, og 8 prosent via en bredbåndsløsning basert på kabel-tv nett. Har vanlig fasttelefon 4 Har bredbåndstelefoni (totalt).. 50 %..basert på ADSL eller annen DSL 27 %..basert på fibernett 1..basert på kabel-tv nett 8 %..basert på radiolinje.., men vet ikke teknisk løsning 0 % Ubesvart / Vet ikke 7 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % Figur 30 Husstander med fasttelefon, fordelt på ulike løsninger (n=847) 28

29 6.2 Mobiltelefoni Faktisk bruk Post- og teletilsynet I undersøkelsen blir respondenter med mobilabonnement bedt om å angi antall mobilabonnement i respondentens husstand. Fordelingen fremgår av figur 32. Ubesvarte holdes her utenfor. 20 prosent av husstandene har ett abonnement. 40 prosent har to abonnement, mens 40 prosent har 3 eller flere abonnement. Til sammen utgjør dette i overkant av abonnement i utvalget. 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % 20 % 40 % 18 % Figur 31 Antall mobilabonnement i den enkelte husholdning i undersøkelsen (n=1364) Den del av utvalget som har mer enn ett mobilabonnement blir spurt om hvordan husstanden har organisert mobilabonnementene. Bakgrunnen for dette er tilbudet enkelte mobilselskaper har knyttet til familie- eller venneløsninger, eller eventuelle andre rabatter når flere abonnement samles i ett selskap. Figur 32 viser hvordan husstander med to eller flere abonnement har organisert abonnementene. Respondenter som svarer vet ikke eller som ikke har svart på spørsmålet holdes utenfor. Om lag 60 prosent av husstander med to eller tre abonnement, har abonnementene i samme selskap. Halvparten av disse har familieløsning. Andelen av husstandene som benytter samme selskap øker med antall mobilabonnement i husstanden, samtidig som en større andel av disse kundene benytter familie- eller venneløsninger. 73 prosent av husstandene med 5 eller flere abonnement har alle disse i samme selskap og nesten uten unntak med familie- eller venneløsninger. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Figur 32 Organisering av mobiltelefonabonnementene for husstander med to eller flere abonnement (n=1055). Respondentene i utvalget er spurt om hvem som betaler mobilabonnementet. Det er satt opp i Figur 33, fordelt på kvinner og menn. 28 prosent av abonnementene for mannlige respondenter betales av arbeidsgiver eller lignende. Tilsvarende andel for kvinner er om lag 11 prosent, mens gjennomsnittet i befolkningen er 20 prosent eller mer 39 % % 1 47 % 3 10 % 57 % 27 % 5 % 68 % 2 ab (n=547) 3 ab (n=251) 4 ab (n=175) 5 eller flere ab (n=116) 6 % Kunder i forskjellige selskap Alle samme selskap, men ikke familieløsning Har famililøsning med alle i samme selskap 29

30 Hvis vi holder de som får abonnement betalt av arbeidsgiver utenfor, finner vi at 84 prosent betales av abonnenten selv. For kvinner er denne andelen 82 prosent og for menn er den 87 prosent. Det betales av meg 68 % 7 6 Det betales av noen andre i min husholdning Det betales av min arbeidsgiver eller et annet selskap/organ Ubesvart / Vet ikke 1 14 % 7 % 20 % 1 28 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % Totalt (n=1487) Kvinne (n=753) Mann (n=765) Figur 33 Hvem betaler abonnementet ditt? Fordeling etter respondentens kjønn (n=1518) Respondentene er blitt spurt om viktighet av konkrete forhold ved valg av leverandør for mobiltelefoniabonnement 11. Figur 34 viser gjennomsnittlig score på de enkelte alternativene. Gjennomsnittet ligger gjennomgående høyt for et flertall av påstander. Det er et gjennomgående trekk at de alternativene som gir høyt score i gjennomsnitt, er forhold som gir abonnenten trygghet for tjenesten. Det er forhold som seriøst selskap, god dekning, god kundeservice og behovstilpasning. Andre mer spesifikke forhold er av mindre betydning. For eksempel alternativet om ny mobiltelefon. Dette alternativet får relativt sett lavere skår. 11 Respondentene er blitt bedt om å angi viktigheten ved å krysse av på en skala fra 1 (svært lite viktig) til 6 (svært viktig), eventuelt vet ikke. Gjennomsnittet er normalisert slik at 6=100. Rekkefølgen i figur 35 for de enkelte påstandene er rangert etter nivået på viktighet. Respondenter som har svar vet ikke eller som ikke har svart, er utelatt i Figur

31 God dekning 91 At abonnementet passer mine behov 88 God kundeservice 84 Lavest mulig priser 82 At det er et selskap jeg stoler på 81 At jeg får lettlest og oversiktlig faktura 76 At det er god familie/venneløsning 62 At det anbefales av venner/bekjente 38 At jeg får ny mobiltelefon med abonnementet 36 At leverandøren også tilbyr vanlig telefoni og Internett Figur 34 Hva er viktig for deg når du skal velge leverandør av mobilabonnement? Fordeling på respondentens kjønn (n=1457) I undersøkelsen blir respondenter som har mobiltelefon spurt om når de sist kjøpte ny mobiltelefon og hvor de kjøpte den siste mobiltelefonen. Figur 35 viser at hele 45 prosent av respondentene, uansett kjønn, har anskaffet ny mobiltelefon det siste året. 12 prosent har anskaffet ny mobiltelefon i løpet av de siste 3 månedene. Det er 29 prosent av respondentene som ikke har kjøpt ny mobiltelefon i løpet av de siste 2 årene. Menn skifter mobiltelefon oftere enn kvinner. 48 prosent av mennene har anskaffet ny mobiltelefon de siste 12 månedene. Tilsvarende andel for kvinner er 43 prosent. Skår For under 3 måneder siden For 3 til 12 måneder siden 34 % 3 35 % For 1 til 2 år siden For mer enn 2 år siden 26 % 28 % 24 % 26 % 26 % 25 % Totalt (n=1519) Kvinne (n=754) Mann (n=765) Ubesvart / Vet ikke 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 % 40 % Figur 35 Når kjøpte du mobiltelefon sist? Fordeling etter respondentens kjønn. 31

32 Figur 36 viser hvor siste mobiltelefon ble kjøpt. 16 prosent av menn får sin mobiltelefon av arbeidsgiver. Tilsvarende andel for kvinnene er 7 prosent. En relativt stor andel kvinner oppgir at de får mobiltelefonen i gave. 44 prosent kjøpte den siste mobiltelefonen i butikk, når vi ser kvinner og menn under ett. 47 prosent av kvinnene kjøpte i butikk, mens 40 prosent av mennene kjøpte i butikk. 16 prosent kjøpte mobiltelefon på nettet, uansett kjønn. 19 prosent av mennene handlet mobiltelefonen i nettbutikk. 13 prosent av kvinnene gjorde det samme. I en butikk (for eksempel Elkjøp, Expert, Telehuset osv) I en nettbutikk (Internett) På hjemmesiden til en mobiloperatør Av en telefonselger Jeg kjøpte den brukt Jeg fikk den i gave Arbeidsgiver kjøpte den for meg Annet Ubesvart / Vet ikke 16 % 1 19 % 9 % 8 % 4 8 % 1 5 % 1 7 % 16 % 1 7 % 16 % 6 % % 6 % 44 % 47 % 40 % Totalt (n=1517) Kvinne (n=753) Mann (n=764) 0 % 20 % 40 % 60 % Figur 36 Hvor kjøpte du din siste mobiltelefon? Fordeling etter respondentens kjønn. Mobilkundene har enten ordinære mobilabonnement basert på faktura eller kontantkort. Videre kan mobilabonnenter ha binding på sitne abonnement. Binding oppstår som regel ved at en mobiltelefon er knyttet til abonnementet. Binding kan også oppstå i tilknytning til rabatter eller kampanjepriser. I Figur 37 er abonnementene fordelt på betalingsform og eventuell binding. Her har vi tatt ut dem som får betalt abonnementet av arbeidsgiver.11 prosent har kontantkort. 37 prosent oppgir at de har binding på abonnementet. 32