Bredbånd i Norge oktober 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bredbånd i Norge 2014 30. oktober 2014"

Transkript

1 Bredbånd i Norge oktober 2014 [SKRIV INN TEKST] POST- PJKJKJKJK

2 Sammendrag Rapporten omhandler utviklingen i tilgang og anvendelse av fast og mobilt bredbånd i Norge. I kapittel 2 sammenlignes utviklingen i tilgang til fast bredbånd med utviklingen i antall abonnement. Tilgang til fast bredbånd er beregnet på grunnlag av Nexias årlige dekningsrapporter. Bortimot 1,8 millioner husstander har tilgang på høyhastighetsbredbånd i form av fiber, kabel-tv-nett eller VDSL ved utgangen av første Det er på samme tidspunkt nærmere 1,2 millioner privatabonnement på høyhastighetsbredbånd. Det utgjør 67 % av de som har tilgang. Det er bortimot husstander som har tilgang til bredbånd over fiber per utgangen av første Dette er mer enn flere husstander enn ved utgangen av første Per utgangen av første 2014 er det bortimot privatabonnement basert på fiber. Det utgjør nærmere 60 % av de som har tilgang. I kapittel 3 redegjøres det for dekningsberegninger som PT har gjennomført for mobilnett basert på 3G og 4G. Beregningene er basert på data om alle basestasjoner i Norge per utgangen av første Beregningene omfatter tilgang til mobildata utendørs. Beregningene omfatter ikke dekning for tale i mobilnett. Det skilles mellom befolkningsdekning og arealdekning. Ved utgangen av første 2014 viser beregningene en befolkningsdekning på 99 prosent for 3G og 83 prosent for 4G når vi ser hele landet under ett. Arealdekningen er på 66 prosent for 3G og 23 prosent for 4G når vi ser hele landet under ett. Befolkningsdekningen for mobildata basert på 4G er høyest i Oslo og fylkene rundt Oslofjorden. Sogn og Fjordane og de tre nordligste fylkene har lavest befolkningsdekning på 4G. Arealdekningen basert på 4G viser et stort spenn fra høyeste til laveste dekning. I Oslo, Vestfold og Østfold er arealdekningen henholdsvis 98, 90 og 84 prosent. De tre nordligste fylkene har lavest dekning med 13 prosent i Nordland, 7 prosent i Troms og 2 prosent i Finnmark. I kapittel 4 og i vedlegg 1 redegjøres det for markedsført hastighet for de enkelte faste aksessteknologiene. Det skilles mellom markedsført hastighet ved nedlasting og ved opplasting. Det er stor økning i antall faste bredbåndsabonnement med hastighet på 30 Mbit/s eller mer. Ved utgangen av første 2014 er det om lag private bredbåndsabonnement som har en markedsført hastighet på 30 Mbit/s eller mer nedstrøms. Det utgjør 25 prosent av alle private bredbåndsabonnement. Ved utgangen av 2013 var tilsvarende andel på 19 prosent. 48 prosent av privatabonnentene på fiber har en markedsført hastighet nedstrøms på 30 Mbit/s eller mer per utgangen av første Tilsvarende andel for bredbånd basert på kabel-tv-nett er 31 prosent. 1

3 PT har analysert hastighetsmålinger som bredbåndskunder har utført i portalen Nettfart.no. Også dette er beskrevet i kapittel 4. Analysen er basert på målinger fra og med september 2011 til og med september Det har vært betydelig økning i målte hastigheter på basis av fast bredbånd. I siste del av 2011 hadde målingene et gjennomsnitt på i overkant av 12 Mbit/s nedstrøms. I 2014 er målingene i gjennomsnitt på over 18 Mbit/s når vi ser bredbånd basert på xdsl, kabel-tv-nett og fiber under ett. I vedlegg 2 er gjennomsnittlige målte hastigheter i det enkelte fylke beskrevet. Også målte hastigheter i mobilnett øker betydelig i gjennomsnitt. I siste del av 2011 lå målte hastigheter i gjennomsnitt på noe over 6 Mbit/s nedstrøms. I 2014 er tilsvarende gjennomsnitt på om lag 12 Mbit/s. PT har også analysert målte hastigheter opp mot den markedsførte hastighet som er knyttet til det enkelte bredbåndsprodukt. 13 prosent av målingene basert på xdsl gir minst 100 prosent av markedsført hastighet. Tilsvarende tall for bredbånd basert på fiber og kabel-tv-nett er henholdsvis 26 prosent og 29 prosent. Også svartider måles i Nettfart.no. Det er et betydelig spenn i gjennomsnittlig svartid mellom de enkelte aksessteknologiene. Bredbånd basert på fiber og kabel-tv-nett har den laveste svartiden med et gjennomsnitt på henholdsvis 16 ms og 19 ms. Gjennomsnittlig svartid for xdsl er på 34 ms. Målte svartider i mobilnett er gjennomgående høyere enn på kabelbasert bredbånd. Gjennomsnittlig svartid i mobilnett er på 50 ms. I kapittel 5 beskrives det hvordan abonnement på Internett, TV og bredbåndstelefoni kombineres på fiber- og kabel-tv-aksesser. Dette omtales som tjenestepakking. 53 prosent av fiberaksessene har to tjenester fra samme tilbyder (double-play) på aksessen ved utgangen av første 2014, mens 24 prosent har tre tjenester fra samme tilbyder (triple-play). For kabel-tv nett er tilsvarende andeler på henholdsvis 56 prosent og 8 prosent. Data om tjenestepakking på fiber- og kabel-tv-aksesser gir, sammen med data om omsetning for abonnementene, grunnlag for å beregne gjennomsnittlig omsetning per aksess. Fiberaksesser hadde i gjennomsnitt en omsetning 594 kroner per måned i Tilsvarende tall for kabel- TV-aksesser var 396 kroner. 2

4 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Tilgang og abonnement for fast bredbånd Innledning Tilgang og abonnement for kabelbaserte nett samlet Tilgang og abonnement for høyhastighets bredbånd Tilgang og abonnement for høyhastighets bredbånd samlet Tilgang og abonnement for bredbånd over fiber Tilgang og abonnement for bredbånd over kabel-tv-nett Tilgang og abonnement for bredbånd over xdsl Tilgang til mobildata Innledning Beregningsforutsetninger Befolkningsdekning Arealdekning Hastighet på bredbånd Innledning Markedsført hastighet for fast bredbånd samlet Privatabonnement Bedriftsabonnement Privat- og bedriftsabonnement samlet Markedsført hastighet for høyhastighets bredbånd Målt hastighet Om Nettfart.no Måling av hastighet i Nettfart.no Metode og datagrunnlag Målt hastighet vs. markedsført hastighet Målt hastighet for kabelbasert bredbånd Målt hastighet i mobilnett Måling av svartider Tjenestepakking Innledning Abonnement Abonnement og aksesser basert på kabel-tv-nett Abonnement og aksesser basert på fiber

5 5.3 Omsetning Omsetning totalt Omsetning per aksess VEDLEGG 1 Markedsført hastighet for kabelbasert bredbånd Markedsført hastighet for kabelbasert bredbånd samlet Markedsført hastighet for bredbånd over xdsl Markedsført hastighet for bredbånd over VDSL Markedsført hastighet for bredbånd over kabel-tv-nett Markedsført hastighet for bredbånd over fiber VEDLEGG 2 Målt hastighet fordelt på fylke Figurliste Figur 1 Utvikling i antall abonnement for oppringt Internett og fast og mobilt bredbånd. Privatkunder... 9 Figur 2 Andel som surfer på Internett via mobiltelefon Figur 3 Tilgang og abonnement for fast bredbånd. Alle kabelbaserte bredbåndsløsninger. Privatkunder Figur 4 Antall abonnement for høyhastighets bredbånd. Privatabonnement Figur 5 Tilgang og abonnement for høyhastighets bredbånd. Privatkunder Figur 6 Tilgang og abonnement for bredbånd basert på fiber. Privatkunder Figur 7 Tilgang og abonnement for bredbånd basert på kabel-tv-nett. Privatkunder Figur 8 Tilgang og abonnement for bredbånd basert på xdsl. Privatkunder Figur 9 Norgeskartet som ligger til grunn for beregning av arealdekning Figur 10 Beregnet andel av befolkningen per fylke som har tilgang til mobildata basert på 3G per utgangen av Alle nettoperatører. Utendørs dekning Figur 11 Beregnet andel av befolkningen per fylke som har tilgang til mobildata basert på 4G. Omfatter Telenor og TeliaSonera. Utendørs dekning Figur 12 Beregnet andel av arealet per fylke med tilgang til mobildata basert på 3G per utgangen av Utendørs dekning Figur 13 Beregnet andel av arealet per fylke med tilgang til mobildata basert på 4G per utgangen av Omfatter Telenor og TeliaSonera. Utendørs dekning Figur 14 Markedsført hastighet for fast bredbånd. Alle aksessformer. Privatabonnement Figur 15 Markedsført hastighet for fast bredbånd. Alle aksessformer. Bedriftsabonnement

6 Figur 16 Markedsført hastighet for fast bredbånd. Alle aksessformer. Privatabonnement og bedriftsabonnement samlet Figur 17 Markedsført hastighet for høyhastighets bredbånd. Privatabonnement Figur 18 Startsiden fra nettportalen "Nettfart.no" Figur 19 Forholdet mellom hastighetskategorier I abonnementsmassen totalt og abonnement som har blitt målt i Nettfart.no Figur 20 Kumulativ distribusjon av nedlastingshastighet som prosentandel av markedsført hastighet, fordelt på teknologi Figur 21 Kumulativ distribusjon, rundt 100 % av markedsført hastighet Figur 22 Målt hastighet og markedsført hastighet for nettfart-målinger i Figur 23 Utvikling i gjennomsnittlig målt hastighet. Alle teknologier Figur 24 Utvikling i gjennomsnittlig målt nedlastingshastighet. Fordelt på teknologier Figur 25 Gjennomsnittlig målt opplastingshastighet. Fordelt på teknologier Figur 26 Spredning i målt hastighet for kabelbasert bredbånd Figur 27 Gjennomsnittlig målt hastighet for mobildata. Ned- og opplasting Figur 28 Målt nedlastingshastighet for mobildata Figur 29 Målt opplastingshastighet for mobildata Figur 30 Målt svartid over fiber, kabel-tv-nett, xdsl og mobilnett Figur 31 Sluttkundeaksesser for kabel-tv-nett fordelt på x-play. Prosentvis fordeling Figur 32 Sluttbrukeraksesser for fiber fordelt på x-play. Prosentvis fordeling Figur 33 Antall sluttbrukeraksesser basert på fiber. Privat- og bedriftsmarkedet Figur 34 Total omsetning fordelt på tjenestekategori. Kabel-TV-nett. Privatabonnement Figur 35 Total omsetning fordelt på tjenestekategori. Fibernett. Privatabonnement Figur 36 Månedlig omsetning per aksess fordelt på tjenestekategori. Kabel-TV-nett. Privatabonnement Figur 37 Månedlig omsetning per aksess fordelt på tjenestekategori. Fibernett. Privatabonnement Figur 38 Markedsført hastighet for fast bredbånd. Alle kabelbaserte nett. Privatabonnement. 55 Figur 39 Markedsført hastighet for bredbånd over xdsl. Privatabonnement Figur 40 Markedsført hastighet for bredbånd over VDSL. Privatabonnement Figur 41 Markedsført hastighet for bredbånd over kabel-tv-nett. Privatabonnement Figur 42 Markedsført hastighet for bredbånd over fiber. Privatabonnement Figur 43 Gjennomsnittlig målt nedlastingshastighet i fylkene. Kabelbaserte bredbåndsaksesser Figur 44 Gjennomsnittlig målt opplastingshastighet i fylkene. Kabelbaserte bredbåndsaksesser

7 1 Innledning Denne rapporten omhandler tilgang til og anvendelse av bredbånd i Norge. Hovedvekten legges på husholdninger og privatpersoner. Tilgang til fast bredbånd omfatter de aksessteknologier som husholdningene kan knytte seg til. Videre omfatter det tilgang til mobildata, det vil si muligheten til å sende og motta data over mobilnett. Mobilnett har andre egenskaper enn fast bredbånd og omtales derfor særskilt. I rapporten presenteres det beregninger for antall personer som har tilgang til mobildata og omfanget av geografiske arealer som har slik tilgang. Dette omtales som henholdsvis befolkningsdekning og arealdekning. Anvendelse av bredbånd omfatter de aksessteknologier som husholdningene faktisk abonnerer på, og den hastighet som inngår i abonnementene. Det skilles mellom den hastighet som tilbyderne opplyser om i produktbeskrivelser for fast bredbånd, og den hastigheten som bredbåndsabonnentene kan måle gjennom portalen «Nettfart.no». Også for mobildata presenteres det målinger av den hastigheten som kunden opplever. Bedriftsmarkedet er mer sammensatt og komplisert og på mange områder svært ulikt husholdningsmarkedet. Bedriftsmarkedet er bare omhandlet i begrenset grad i denne rapporten. Anvendelsen av digital informasjons- og kommunikasjonsteknologi har stor innvirkning på alle deler av samfunnet. Teknologien og tilhørende digitale tjenester påvirker så vel sektorer som prosesser og strukturer i samfunnet. Digitaliseringen har betydning for produktiviteten i norsk økonomi, næringslivets konkurransekraft, kvaliteten på tjenestene i offentlig forvaltning og personers velferd og hverdag. Bruken av digitale tjenester krever derfor en grunnleggende infrastruktur som er åpen, stabil og robust. Internett er den globale bærer av digitale tjenester, mens bredbånd i sin tur knytter næringsliv, forvaltning og individer til Internett. Næringsliv, forvaltning og personer skal derfor ha tilgang til velfungerende bredbånd og sikre kommunikasjonstjenester. Alle land vi sammenligner oss med legger stor vekt på de muligheter som informasjons- og kommunikasjonsteknologi gir for utviklingen av alle deler av samfunnet. I rangeringen for 2014 fra «The Networked Readiness Index 1» kommer Norge på 5. plass. Indeksen måler de nasjonale forutsetningene for utvikling og spredning av informasjonsteknologi og elektroniske kommunikasjonstjenester. Den vurderer blant annet forretningsklima, reguleringsaspekter, menneskelige ressurser og tilgang til infrastruktur for IT. 1 «The Networked Readiness Index» utarbeides årlig av World Economic Forum. Finland, Singapore, Sverige og Nederland er rangert foran Norge i Norge var også på femteplass i rangeringen for

8 Tilbydere av bredbånd bygger ut sitt tilbud på markedsmessig og forretningsmessig grunnlag. Ekomrapporten for viser at aktørene samlet investerte over 7,4 milliarder kroner i varige driftsmidler i Tilsvarende tall året før var om lag 6,84 milliarder kroner. Investeringene omfatter fastnett og mobilnett. Regjeringen legger stor vekt på utbygging av effektiv infrastruktur som grunnlag for næringslivets konkurransesituasjon. Dette gjelder også infrastruktur for elektronisk kommunikasjon. Regjeringen uttaler i regjeringserklæringen at den har som mål å «sikre tilgang til høyhastighets bredbånd i hele landet, med mål om hastighet på 100 Mbit/s» 3. PT forvalter en tilskuddsordning for bredbåndsutbygging. Ordningen er finansiert over statsbudsjettet, og er et virkemiddel for å bidra til at husstander får tilbud om bredbånd der det ikke ventes å komme tilbud de nærmeste årene. I 2014 ble det tildelt 160 millioner kroner til ordningen. Post- og teletilsynet (PT) skal generelt bidra til at samfunnet er best mulig orientert om utviklingen i ekommarkedene, herunder bredbånd. Denne rapporten stiller sammen informasjon som skal gi bidrag til dette. PT legger to ganger i året frem statistikk som viser hovedtrekk ved utviklingen i markedene for elektroniske kommunikasjonstjenester. Rapportene er basert på innhentede tall fra alle tilbydere av elektroniske kommunikasjonstjenester. Den ene rapporten omfatter statistikk for siste helår, mens den andre rapporten omfatter første. Statistikken i både hel- og srapportene omfatter fasttelefoni (inklusive bredbåndstelefoni), mobiltelefoni, bredbånd og overføring av TV. Helårsrapporten omfatter i tillegg dataoverføringstjenester og overføringskapasitet (leide linjer). Statistikken fordeler seg i all hovedsak på abonnement og omsetning samt trafikk der dette er relevant, i tillegg til markedsandelene for de største tilbyderne. Det skjer raske endringer i elektronisk kommunikasjonsteknologi og husholdningenes tilgang til denne teknologien. Det samme gjelder husholdningenes anvendelse av nye teknologiske løsninger, tjenester og funksjoner. Sett over en 15-årsperiode fra år 2000 er utviklingstrekkene omfattende og sammensatte. Vi kan illustrere dette med to hovedområder: Utbredelsen av fast bredbånd basert på flere aksessteknologier og gradvis overgang til høyere hastighet på bredbånd. Utbredelsen av smarttelefoner og tilgang til Internett over mobilnett. 2 Post- og teletilsynet: «Markedet for offentlige kommunikasjonstjenester 2013» 3 Regjeringsplattformen, Sundvollen 7. oktober

9 I den første halvdel av denne perioden var utviklingstrekkene først og fremst knyttet til utbredelsen av fast bredbånd. Rundt 2007, det vil si midtveis mellom 2000 og 2014, hadde vi grovt sett følgende hovedbilde: Nesten alle husholdninger har tilgang til Internett. Nesten alle Internettbrukere har tatt i bruk fast bredbånd i stedet for oppringt forbindelse. Bredbånd basert på xdsl er den viktigste aksessteknologien i perioden. xdsl når sitt høyeste nivå i 2007 målt ved antall abonnement. Abonnementene for fast bredbånd får gjennomgående høyere hastighet. Det legger grunnlaget for bredbånd basert på andre teknologier enn xdsl. Bredbånd basert på kabel-tv-nett ble tatt i bruk omtrent samtidig med xdsl, mens bredbånd basert på fiber blir introdusert rundt Internett benyttes hovedsakelig for informasjonssøk og til å laste ned såkalte hjemmesider fra Internett til brukerens PC, men dette bildet er i ferd med å endres fra rundt Også netthandel har fått en viss utbredelse frem til Internett har lenge blitt benyttet til å «chatte» ved utveksling av enkle meldinger mellom to eller flere personer. Mobilt bredbånd blir introdusert i 2006, og mobiltelefonen blir etter hvert viktig for datakommunikasjon og tilgang til Internett. Figur 1 viser utviklingen i antall abonnement for tilgang til Internett basert på oppringt Internett, fast bredbånd og mobilt bredbånd. I 2000 var det i overkant av 1,1 millioner husholdninger 4 som hadde slik tilgang til Internett, men svært få husholdninger hadde fast bredbånd på dette tidspunktet. I 2007 hadde bildet endret seg betydelig. Antall husholdninger med fast bredbånd hadde økt fra om lag i 2000 til nesten 1,3 millioner ved utgangen av Antall husholdninger med oppringt Internett var i samme perioden redusert fra om lag 1,1 millioner til Til sammen utgjør dette 1,46 millioner husholdninger eller bortimot 69 prosent av alle husholdningene ved utgangen av PT benytter Statistisk Sentralbyrås tall for antall husholdninger og inkluderer såkalte flerfamiliehusholdninger. PT måler antall abonnement. I praksis kan det være mer enn ett abonnement i enkelte husholdninger. I tillegg vil enkelte abonnement kunne være tilknyttet fritidshus. 8

10 Antall i Mobilt bredbånd Abonnement for fast bredbånd Abonnement for oppringt Internett Husholdninger Figur 1 Utvikling i antall abonnement 5 for oppringt Internett og fast og mobilt bredbånd. Privatkunder Apple lanserte sin iphone i 2007, og denne mobiltelefonen ble introdusert i Norge i Den hadde et operativsystem, en nettleser og et brukergrensesnitt som representerte en ny og enklere måte å knytte mobiltelefonen til Internett. Kort tid etter hadde andre leverandører 6 introdusert mobiltelefoner med tilsvarende funksjonalitet. I perioden skjer det også raske endringer, hovedsakelig knyttet til bruk av smarttelefoner og mobildata og økt utbredelse av høyhastighets bredbånd: Bredbånd basert på kabel-tv-nett og fiber får til sammen større utbredelse enn bredbånd basert på xdsl. Samtidig er det hvert år en økning i hastigheten for bredbånd. Bredbåndslinjer benyttes i økende grad til TV-distribusjon og strømmetjenester. Mobiloperatørene endrer sine prisplaner og lar volumet for inkludert datatrafikk bli styrende for abonnementsprisen. Mobilkundene benytter smarttelefoner og nettbrett sømløst mellom mobilnett på den ene siden og trådløse soner (WiFi) som er knyttet til fast bredbånd på den annen side. Datatrafikken over mobilnett øker betydelig hvert år. Virtuell samhandling får større utbredelse. På mange områder blir digitale prosesser og digitale tjenester mer eller mindre enerådende. 5 Oppringt Internett og fast bredbånd omfatter privatkunder. Mobilt bredbånd omfatter privatkunder og bedriftskunder ettersom alle abonnement i utgangspunktet benyttes for privat kommunikasjon. 6 Apple og Samsung har i dag størst markedsandel for smarttelefoner på verdensmarkedet. 9

11 Elektroniske kommunikasjonstjenester og digitale prosesser og tjenester blir en integrert del av vår hverdag. Lavere transaksjonskostnader i den digitale økonomien representerer en produktivitetsvekst for samfunnet. Digitaliseringen av informasjon, prosesser og tjenester i samfunnet har store implikasjoner for samfunnsøkonomi, næringsutvikling, velferd og vårt dagligliv. Figur 2 er hentet fra Individundersøkelsene som PT gjennomførte i 2011 og Et representativt utvalg av befolkningen er spurt om en rekke forhold knyttet til bruk av elektroniske kommunikasjonstjenester. Figuren viser at mobiltelefonen er blitt viktig for tilgang til Internett. I 2011 var det 22 prosent som benyttet mobiltelefonen til «surfing» på Internett på daglig basis. I 2013 hadde denne andelen økt til 53 prosent. I 2011 var det 55 prosent som ikke «surfet» på Internett med mobiltelefonen i det hele tatt. I 2013 var denne andelen redusert til 29 prosent. Daglig Ukentlig Mindre enn en gang i uken Bruker ikke Figur 2 Andel som surfer på Internett via mobiltelefon Prosentandel Analyseselskapet Nexia har de siste årene innhentet og publisert tall for tilgang til bredbånd. Oppdraget er utført på vegne av det departementet som har hatt ansvar for Regjeringens bredbåndpolitikk 7. I kapittel 2 tar vi utgangspunkt i disse tallene og ser tallene i sammenheng med antall abonnement fordelt på aksessteknologi og måler dermed utviklingen i opptaksprosent for bredbånd. Det er betydelige investeringer som ligger til grunn for bredbåndsutbyggingen, og en høy opptaksprosent vil kunne bety at investeringene blir mer lønnsomme. Kapittel 3 omhandler tilgangen til mobildata, mens kapittel 4 beskriver 7 Frem til 2013 var dette Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD). Fra og med 2014 er det Samferdselsdepartementet (SD) som har denne oppgaven. 10

12 bredbåndshastighet. Rapporten skiller mellom markedsført hastighet for bredbånd og målt hastighet slik den blir målt av bredbåndsabonnentene gjennom portalen «Nettfart.no». Bredbånd basert på fiber og kabel-tv-nett benyttes for både Internett, TV og bredbåndstelefoni. Dette omtales som tjenestepakking og beskrives i kapittel 5. 11

13 2 Tilgang og abonnement for fast bredbånd 2.1 Innledning Nexia utarbeider årlig en dekningsrapport 8 som blant annet viser tilgang til fast bredbånd i norske husholdninger 9. Adressedata innhentes fra leverandørene 10 som tilbyr bredbånd over egen infrastruktur. Dette er data som viser hvor mange husstander som på kommersielt grunnlag kan knytte seg til fast bredbånd. Videre vil det fremgå hvilken aksessteknologi husstanden kan tilknyttes og den hastighet som kan oppnås på tilgjengelig bredbånd. Informasjonen fra leverandørene kobles med tilsvarende adressedata fra eiendomsregisteret. Informasjonen kodes i digitale kart og gir dermed detaljert informasjon om bredbåndsdekningen. I denne rapporten tar vi utgangspunkt i dekningsdata fra Nexia for bredbånd basert på xdsl, kabel-tv-nett og fiber for perioden fra første 2011 til første Nexia har i denne perioden innhentet tall per utgangen av hvert. Tallene per utgangen av hvert helår i perioden er beregnet av PT som middelverdien av tallene for hvert. PT innhenter tall for antall bredbåndsabonnement fra de samme leverandørene per utgangen av første og per utgangen av hvert helår. Ved å se tilgang til bredbånd i sammenheng med antall abonnement, får man et bilde av utnyttelsen av de enkelte bredbåndsteknologiene. I denne rapporten omtaler vi dette som opptaksprosenten for bredbånd. Det er betydelige investeringer som ligger til grunn for utbygging av bredbånd. Utbygging av bredbånd skjer på markedsmessig og kommersielt grunnlag. For tilbydere av bredbånd er det viktig at investeringene gir avkastning, blant annet ved at det blir knyttet et abonnement til flest mulig bredbåndsaksesser. Den enkelte tilbyder ønsker i prinsippet størst mulig opptaksprosent. I mange tilfeller vil en husholdning imidlertid ha tilgang til mer enn én aksessteknologi, og ofte vil disse være fra ulike tilbydere. Det gir husstanden større valgmulighet, og det vil kunne gi mer konkurranse. På den annen side vil aksesser bli liggende ubenyttet i disse tilfellene. 8 Nexia utarbeider dekningsdata i prosent. PT har omregnet dette til absolutte tall med utgangspunkt i SSBs oversikt over antall husstander. På side 10 i Nexia-rapporten «Bredbåndsdekning 2014» er det beskrevet hvordan tilgang til bredbånd måles. 9 Den største feilkilden er manglende informasjon om hvorvidt det faktisk bor noen i byggene som er registrert i eiendomsregisteret. Se Nexia-rapporten for 2014 side 9 og 10 om forholdet mellom boliger og husstander. 10 Undersøkelsen for 2014 er basert på data fra 124 bredbåndstilbydere. 12

14 Antall i Tilgang og abonnement for kabelbaserte nett samlet Figur 3 viser tilgang til og abonnement for fast bredbånd for alle kabelbaserte aksessteknologier sett under ett. Dette omfatter bredbånd basert på xdsl, kabel-tv-nett og fiber. Noen husholdninger vil ha tilgang til flere aksessteknologier, mens andre bare vil ha tilgang til én av disse. Figuren viser hvor mange husholdninger som har tilgang til minst én av teknologiene. Det er mer enn 2,093 millioner husstander som per utgangen av første 2014 har tilgang til én eller flere kabelbaserte aksessteknologier. Det utgjør 92 prosent av alle husstander i Norge. Samtidig er det mer enn 1,759 millioner husstander som har abonnement på de nevnte kabelbaserte aksessteknologier. Det gir en opptaksprosent på om lag 84 prosent av husholdningene som har tilgang til kabelbaserte bredbåndsnett. Denne prosentandelen har vært økende i de årene som inngår i figur 3. Ved utgangen av første 2011 var for eksempel opptaket i underkant av 76 prosent. Det er i praksis tilgangen til bredbånd basert på xdsl 11 som utgjør det alt vesentligste av tilgangen i figur 3, samtidig som antall abonnement basert på xdsl er fallende. Det er imidlertid et økende antall abonnement basert på fiber og kabel-tv-nett. Dette er bakgrunnen for at opptaksprosenten er økende over tid og særlig det siste året % % 80% Tilgang kabelbasert bredbånd % 60% 50% Abonnement kabelbasert bredbånd Opptak kabelbasert bredbånd % Figur 3 Tilgang og abonnement for fast bredbånd. Alle kabelbaserte bredbåndsløsninger. Privatkunder 11 Dette er nærmere omtalt i kapittel

15 2.3 Tilgang og abonnement for høyhastighets bredbånd Tilgang og abonnement for høyhastighets bredbånd samlet Høyhastighets bredbånd 12 benyttes i denne rapporten som samlebetegnelse på bredbånd basert på VDSL, kabel-tv-nett og fiber. For kabel-tv-nett forutsettes det at aksessene er oppgradert til standarden DOCSIS 3.0 eller høyere 13. Høyhastighets bredbånd er med andre ord aksesser der kundene vil kunne få tilbud om hastigheter for nedlasting som minst tilsvarer 30 Mbit/s. Figur 4 viser at det er sterk vekst i antall abonnement for høyhastighets bredbånd. Ved utgangen av første 2014 var det nærmere 1,2 millioner slike abonnement i privatmarkedet. Det utgjør bortimot 66 prosent av totalt antall abonnement for fast bredbånd. Ved utgangen av 2010 var denne andelen til sammenligning på om lag 46 prosent. Bredbånd basert på VDSL utgjør en relativt liten andel av totalt antall abonnement for høyhastighets bredbånd. Ved utgangen av første 2014 var det i overkant av privatabonnement basert på VDSL. Det er noe mindre enn ved utgangen av Bredbånd basert på kabel-tv-nett utgjør den største andelen. Ved utgangen av første 2014 var det bortimot abonnement basert på kabel-tv-nett. Det er en økning på om lag abonnement fra utgangen av Abonnement basert på kabel-tv-nett utgjør om lag 50 prosent av antall abonnement for høyhastighets bredbånd ved utgangen av første Det er bredbånd basert på fiber som øker mest. Ved utgangen av første 2014 var det bortimot abonnement basert på fiber. Det er en økning på mer enn fra utgangen av Abonnement basert på fiber utgjør mer enn 42 prosent av totalt antall abonnement for høyhastighets bredbånd ved utgangen av første Høyhastighets bredbånd omtales ofte som «neste-generasjons-nett» etter det engelske begrepet «Next Generation Access» (NGA). 13 I denne rapporten legger vi til grunn at alle abonnement for bredbånd basert på kabel-tv-nett er på dette nivået. 14

16 Antall abonnement i % % % 50% 40% 30% VDSL Kabel-TV-nett Fiber Andel fiber % Figur 4 Antall abonnement for høyhastighets bredbånd. Privatabonnement Figur 5 viser tilgang til og abonnement for høyhastighets bredbånd 14. Bortimot 1,8 millioner husstander har tilgang til høyhastighets bredbånd ved utgangen av første Dette utgjør 78 prosent av samtlige husstander. Det er en økning på mer enn sammenlignet med utgangen av første Det var bortimot 1,188 millioner husstander som abonnerte på høyhastighets bredbånd per utgangen av første Det er en økning på nesten abonnement sammenlignet med utgangen av første Antall abonnement for høyhastighets bredbånd utgjorde nesten 67 prosent av total tilgang for høyhastighets bredbånd. Til sammenligning var denne opptaksprosenten på i overkant av 63 ved utgangen av første Nexia har ikke innhentet tall for høyhastighets bredbånd samlet i perioden før første

17 Antall i % 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% Tilgang høyhastighets bredbånd Abonnement høyhastighets bredbånd Opptak høyhastighets bredbånd % Figur 5 Tilgang og abonnement for høyhastighets bredbånd. Privatkunder Tilgang og abonnement for bredbånd over fiber Figur 6 viser tilgang til og abonnement for fast bredbånd basert på fiber. Det er bortimot husstander som per utgangen av første 2014 har tilgang til fiber. Det utgjør 37 prosent av alle husstander i Norge. I perioden fra utgangen av første 2013 til utgangen av første 2014 har det vært en økning i antall husstander som har tilgang til fiber på nesten Ved utgangen av første 2014 er det bortimot husstander som har abonnement på fiber. Det utgjør en opptaksprosent på om lag 60 prosent. Opptaket har vært økende over tid. Ved utgangen av første 2011 var for eksempel opptaket på om lag 55 prosent. 16

18 Antall i % 70% 60% 50% 40% 30% Tilgang fiber Abonnement fiber Opptak fiber % Figur 6 Tilgang og abonnement for bredbånd basert på fiber. Privatkunder Tilgang og abonnement for bredbånd over kabel-tv-nett Figur 7 viser tilgang til og abonnement for fast bredbånd basert på kabel-tv-nett 15. Det er mer enn 1,1 millioner husstander som per utgangen av første 2014 har tilgang til bredbånd basert på kabel-tv-nett. Det utgjør 49 prosent av alle husstander i Norge. Samtidig er det bortimot husstander som har bredbåndsabonnement basert på kabel-tv-nett. Det utgjør et opptak på i overkant av 53 prosent. Denne andelen har vært svakt økende over tid. Ved utgangen av første 2011 var for eksempel andelen på om lag 50 prosent. 15 Det legges til grunn at kabel-tv-nett er oppgradert til DOCSIS 3.0 eller høyere. 17

19 Antall enheter i % % % 50% Tilgang kabel-tvnett Abonnement kabel-tv-nett % 30% Opptak kabel-tvnett % Figur 7 Tilgang og abonnement for bredbånd basert på kabel-tv-nett. Privatkunder 2.4 Tilgang og abonnement for bredbånd over xdsl Figur 8 viser tilgang til og abonnement for fast bredbånd basert på xdsl. Det er om lag 2,07 millioner husstander som per utgangen av første 2014 har tilgang til bredbånd basert på xdsl. Det utgjør 91 prosent av alle husstander i Norge. Det siste året har antall husstander som har tilgang til xdsl, gått noe ned. Det er om lag husstander som har bredbåndsabonnement på xdsl ved utgangen av første Antall abonnement basert på xdsl går raskt nedover, og dermed synker også opptaksprosenten. 18

20 Antall i % % 60% 50% 40% 30% Tilgang xdsl Abonnement xdsl Opptak xdsl % Figur 8 Tilgang og abonnement for bredbånd basert på xdsl. Privatkunder 19

21 3 Tilgang til mobildata 3.1 Innledning PT har innhentet opplysninger om basestasjoner fra mobiloperatører med egne mobilnett. Nettoperatørene omfatter Telenor, TeliaSonera, Mobile Norway 16 og ICE Norge. Andre tilbydere av mobilkommunikasjon inngår avtale med en av disse nettoperatørene om bruk av operatørens mobilnett. Opplysningene gjelder per utgangen av første 2014 og omfatter 3G- og 4G-nett for alle basestasjoner som var i drift på dette tidspunktet. Opplysningene omfatter alle de aktuelle frekvensbåndene, det vil si 450 MHz, MHz, 900 MHz, 1800 MHz, 2100 MHz og 2600 MHz. Opplysningene som ligger til grunn for beregningene, omfatter geografisk plassering av basestasjonene samt tekniske data om antennesystemene for hver basestasjon. Opplysningene danner grunnlag for teoretisk beregning av tilgang til mobildata i operatørenes mobilnett på dette tidspunktet. Ekomrapporten for viser at mobiloperatørene i 2013 investerte over 2,6 milliarder kroner i mobilnett. Dette omfatter investeringer i varige driftsmidler og ikke frekvensressurser. Tilsvarende tall for 2012 var i underkant av 2,4 milliarder kroner. Mobiloperatørene investerer i nett og annen infrastruktur på kommersielt grunnlag. Det gjelder både valg av tekniske løsninger og geografisk plassering av basestasjoner samt omfang og tidsplaner for utbygging av nettene. Investeringene omfatter oppgradering av eksisterende basestasjoner, bygging av nye basestasjoner samt utvidelse av kapasitet i nett som fører trafikk til og fra basestasjonene. Det investeres i tillegg betydelige beløp i frekvensressurser. I forbindelse med auksjoner av frekvensressurser i 2013 ble det betalt nær 1,8 milliarder kroner for slik tilgang. De samme frekvensrettighetene innebærer også en årlig gebyrforpliktelse på 113 millioner kroner. Selv om utbygging av mobilnett som utgangspunkt skjer på kommersielt grunnlag, har PT i enkelte tilfeller fastsatt forpliktelser ved tildeling av frekvensressurser. Forpliktelsene vil normalt bety at den aktuelle mobiloperatøren må bygge ut nettet etter en plan som gir en fastsatt andel av befolkningen mobildekning på et gitt tidspunkt. Slike forpliktelser ble sist fastsatt ved tildeling av frekvenser i 800 MHz-båndet, blant annet ved at TeliaSonera som vinner av «dekningsblokka» måtte forplikte seg til et dekningskrav på 98 prosent av befolkningen innen utgangen av Dekningskravet gjelder utendørs. 16 Mobile Norway bygger og driver mobilnett for Tele2 og Network Norway MHz blir ofte omtalt som Digital Dividende-frekvensen fordi den ble tilgjengelig etter digitaliseringen av det analoge bakkenettet for kringkasting.. 18 Post- og teletilsynet: «Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2013». 20

22 Denne rapporten omfatter datakommunikasjon i mobilnett og ikke telefoni. 2G-nett benytter GPRS- og EDGE-teknologi for dataoverføring, men disse gir lav hastighet og er ikke å anse som bredbånd. Vi ser derfor bort fra 2G-nett i denne rapporten. Vi skiller mellom 3G- og 4G-teknologier. 3G-nettene (eller UMTS 19 ) håndterer både tale og data, mens 4G-nettene (eller LTE 20 ) per i dag bare håndterer datatrafikk med høyere hastighet enn 3G. Telenor og TeliaSonera har både 3G- og 4G-teknologi i sine mobilnett. Mobile Norway har 3G-teknologi i sitt nett. ICE Norge derimot benytter CDMA2000-teknologi 21 som normalt defineres som en 3G-teknologi. Dette nettet benyttes i dag utelukkende for mobildata. Tilgangen til mobildata påvirkes av mange faktorer. I utgangspunktet er det en viss elektromagnetisk feltstyrke på et bestemt geografisk punkt som gir mulighet for at mobilkundens terminal kan få tilgang til et mobilnett. Feltstyrken er avhengig av avstanden fra basestasjon og hvordan elektromagnetiske bølger dempes på veien mellom basestasjonen og mobilkundens terminal. Dempningen beror blant annet på det frekvensbåndet som benyttes, avstanden fra basestasjon, topografi og struktur i terrenget samt høyde og annen utforming av bygninger. Disse faktorene inngår i beregningsmodellen som benyttes. Selv om feltstyrken er tilstrekkelig for å motta signal, har kunden likevel ikke garanti for å kunne sende og motta data. Mobilkommunikasjon er en delt ressurs, og muligheten for å sende og motta data påvirkes derfor av antall samtidige brukere i basestasjonens dekningsområde og det trafikkvolum den enkelte mobilkunde benytter. Basestasjonens kapasitet har betydning for hvor mange samtidige brukere som kan sende og motta data. En analyse som tar hensyn til dette, vil kreve mer detaljert informasjon om trafikken i det mobilnettet som benyttes. Dette analyseres ikke i denne rapporten. Beregningene i denne rapporten er basert på en rekke forutsetninger og viser derfor en teoretisk tilgang til mobildata. Det er med andre ord vanskelig å forutse hvordan kommunikasjonstjenester basert på mobilnett vil fungere på et gitt sted. Den virkelige signalstyrken vil kunne skille seg fra den beregnede signalstyrken. Avviket vil kunne gå begge veier. Videre er signalstyrken i utgangspunktet høyere utendørs enn innendørs med mindre man har tatt i bruk utstyr som forsterker signalene innendørs. Signaldempningen i bygninger varierer betydelig etter byggets utforming og bygningsmaterialer. Også mobiltelefonens antenneegenskaper og den frekvensen som benyttes har betydning for forholdet mellom signalstyrke utendørs og innendørs. PT har i denne rapporten valgt å beregne dekning som gir tilgang til mobildata utendørs. 19 UMTS = Universal Mobile Telecommunications System. HSPA (High Speed Packet Access) og HSPA+ er varianter av UMTS. 20 LTE = Long Term Evolution. 21 CDMA2000 = Code Division Multiple Access

23 I denne rapporten skilles det mellom befolkningsdekning og arealdekning. Befolkningsdekning viser det antall personer som har tilgang til mobildata med 3G- eller 4G-kapasitet utendørs på bostedsadressen. Arealdekning er det geografiske arealet der man har tilgang til mobildata. Resultatene fra beregningen av befolknings- og arealdekning er beskrevet i kapittel 3.3 og 3.4 og gir et øyeblikksbilde av dekningen per utgangen av første Det skjer for tiden en rask utbygging av basestasjoner i 800 MHz-båndet, og dette gir betydelige endringer i dekning og kapasitet. Et geografisk sted kan ha tilgang til mobildata fra flere teknologier og ett eller flere nett. Det er betydelig overlapping mellom de enkelte operatørers teknologier og mobilnett. Likevel vil det være enkelte steder der bare én teknologi (eller ett mobilnett) er tilgjengelig. Graden av overlapping vil kunne ha betydning for konkurransen mellom mobiloperatørene. Mobiloperatørene beregner og publiserer informasjon om dekningen for deres respektive mobilnett. Også andre selskaper 22 kan beregne og publisere slik informasjon. Beregningene bygger på forutsetninger som vil kunne variere. Videre vil operatørenes nett ikke overlappe hverandre full ut, noe som får betydning når dekningsberegningene omfatter flere mobilnett. Dette betyr at andre beregninger enn de som omtales i denne rapporten, vil kunne vise andre prosentsatser for dekning. 3.2 Beregningsforutsetninger I beregningene blir alle basestasjonene og tilhørende sektorer gruppert etter frekvensbånd og teknologi. Sektorer av basestasjoner som benytter 2G-teknologi, er filtrert bort. Derfor vil resultatet av beregningene i denne rapporten kunne gi lavere utendørs dekning enn det mobiloperatørene eventuelt oppgir. Dekningsberegningene baseres på summen av elektromagnetisk feltstyrke fra hver basestasjon og per frekvensbånd. Til beregningene benyttes digitale norgeskart med en oppløsning på 100 m x 100 m. I hvert kvadrat på 100 x 100 meter er topografi, bebyggelse og befolkning spesifisert. Beregning av tilgang til mobildata tar utgangspunkt i Norges statsgrense i øst og grunnlinjen 23 mot havområdene i sør, vest og nord. Se figur 9. Sjøområdene innenfor grunnlinjen er inkludert ettersom det her er mobiltrafikk fra fritidsbåter, kystfiske og transport av både gods og personer. 22 Rapporten «Bredbåndsdekning 2014» fra Nexia inneholder informasjon om mobildekning. 23 Norges grunnlinje (engelsk: Norwegian Baseline) er det begrepet som Kartverket benytter og omfatter rette linjestykker trukket opp mellom punkter på de ytterste nes og skjær som stikker opp over havet ved lavvann. Norges areal er nesten km 2 med utgangspunkt i grunnlinjen. Til sammenligning er Norges landareal på om lag km 2. 22

24 Figur 9 Norgeskartet som ligger til grunn for beregning av arealdekning Det benyttes flere frekvenser for dataoverføring i mobilnett. Det er sammenheng mellom frekvenser og rekkevidde. Lave frekvenser har større rekkevidde og dekker et større areal og omtales derfor som dekningsfrekvenser. Typiske dekningsfrekvenser som benyttes i dagens norske mobilnett, er 450 MHz, 800 MHz og 900 MHz. Høye frekvenser dekker mindre areal, men gir bedre kapasitet, og disse omtales derfor som kapasitetsfrekvenser MHz, 2100 MHz og 2600 MHz er typiske kapasitetsfrekvenser i norske mobilnett. Beregningene legger til grunn en effekt på -104 dbm 24 som tilføres mobilkundens terminal som minimum for å kunne sende og motta data. Effekten på -104 dbm regnes om til feltstyrke for hvert frekvensbånd. 24 dbm er en dimensjonsløs måleenhet som beskriver det logaritmiske forholdet mellom målt effekt og 1 milliwatt. 23

25 3.3 Befolkningsdekning Figur 10 viser beregningen for andel av befolkningen som har tilgang til mobildata basert på 3G per utgangen av første prosent av befolkningen som helhet har tilgang til mobildata basert på 3G. Andelen varierer fra 100 prosent 25 i seks fylker til 95 prosent og 93 prosent i henholdsvis Finnmark og Sogn og Fjordane. Vestfold Akershus Østfold Aust-Agder Vest-Agder Oslo Buskerud Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Rogaland Totalt Telemark Oppland Hordaland Hedmark Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Sogn og Fjordane 100% 100% 100% 100% 100% 100% 99% 99% 99% 99% 99% 98% 98% 98% 98% 97% 96% 96% 95% 93% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Figur 10 Beregnet andel av befolkningen per fylke som har tilgang til mobildata basert på 3G per utgangen av Alle nettoperatører. Utendørs dekning 25 Det benyttes ikke desimaler i resultatene av dekningsberegningene. 100 prosent dekning betyr i praksis at dekningen er på 99,5 prosent eller høyere. 24

26 TeliaSonera startet bygging av LTE i 2009, mens Telenor åpnet sitt LTE-nett i andre Utbyggingen har i startfasen vært konsentrert om større byer. Det er kun Telenor og TeliaSonera som hittil har bygget mobilnett basert på LTE. Mobile Norway har konsentrert utbyggingen omkring HSPA/HSPA+. ICE Norge har basert seg på CDMA2000 i 450 MHzbåndet, men har i dividendeauksjonen fått tilgang til frekvenser som grunnlag for utbygging av LTE-nett 26. Frekvenser i 800 MHz-båndet er godt egnet til utbygging av LTE med stor rekkevidde og dermed god arealdekning. Figur 11 viser beregning av andel av befolkningen som har tilgang til mobildata basert på 4G (LTE) per utgangen av første Beregningen er sammenlignet med tilsvarende beregning basert på data per utgangen av Per utgangen av 2012 hadde 60 prosent av befolkningen samlet sett tilgang til mobildata basert på 4G. Per utgangen av første 2014 hadde denne andelen økt til 83 prosent. I motsetning til mobildata basert på 3G er det forholdsvis store variasjoner mellom fylkene. Oslo har den største tilgangen med 100 prosent per utgangen av første I Sogn og Fjordane og de tre nordligste fylkene hadde 4Gutbyggingen ikke startet ved utgangen av Finnmark har den laveste tilgangen ved utgangen av første 2014 på 26 prosent. 26 Etter auksjonen disponerer ICE Norge frekvenser i 450 MHz, 800 MHz, 900 MHz og 1800 MHz-båndet. 25

27 Oslo Vestfold 90% 97% 100% 99% Akershus 78% 98% Østfold 87% 97% Sør-Trøndelag 86% 93% Buskerud 54% 91% Aust-Agder 74% 88% Vest-Agder 64% 88% Rogaland Totalt 60% 60% 84% 83% Hordaland 69% 80% Møre og Romsdal 53% 79% Telemark 65% 76% Hedmark 4% 68% Nord-Trøndelag 31% 65% Oppland 9% 59% Troms 0% 57% Sogn og Fjordane 0% 55% Nordland Finnmark 0% 0% 26% 48% % 20% 40% 60% 80% 100% Figur 11 Beregnet andel av befolkningen per fylke som har tilgang til mobildata basert på 4G. Omfatter Telenor og TeliaSonera. Utendørs dekning 26

28 3.4 Arealdekning Per utgangen av 2013 var det i henhold til Statistisk Sentralbyrå i overkant av 4 millioner innbyggere som bodde i tettbygde strøk. Dette er 79,3 prosent av en samlet befolkning på over 5,1 millioner. Arealet i tettbygde strøk utgjør km 2. Det utgjør 0,66 prosent av samlet landareal på km prosent av befolkningen bor altså på et areal som er mindre enn 1 prosent av Norges samlede landareal. Arealdekningen vil derfor være svært forskjellig fra befolkningsdekningen, og det kreves betydelige investeringer for å øke arealdekningen. Trenden blant mobilkundene er at man i størst mulig grad ønsker tilgang til mobildata der man befinner seg til enhver tid. Mobilitet blir en viktigere faktor i markedet, og derfor legger mobiloperatørene større vekt på å kunne tilby tilgang der mobilkundene oppholder seg. Beregninger av arealdekningen er dermed blitt viktigere. Arealdekning er det geografiske arealet 27 der man har tilgang til mobildata. Figur 12 viser andelen av arealet som har tilgang til mobildata basert på 3G per utgangen av første For landet som helhet er arealdekningen på 67 prosent når vi legger alle operatørene til grunn. Arealdekningen er høyest i Østfold og Vestfold med 97 prosent. Fylkene Finnmark, Troms og Sogn og Fjordane har lavest arealdekning med 55 prosent og 54 prosent. ICE Norge benytter i dag annen teknologi enn Telenor, TeliaSonera og Mobile Norway. Det kreves derfor særskilt utstyr for å sende og motta data i ICE Norge sitt mobilnett, og en vanlig smarttelefon kan ikke benyttes for datakommunikasjon i dette nettet. Av den grunn kan det også være naturlig å gjennomføre tilsvarende dekningsberegning eksklusive ICE Norge. ICE Norge benytter i dag 450 MHz-båndet. Dette er en frekvens som har stor rekkevidde og som derfor gir dekning på et stort areal. Arealdekningen for landet som helhet reduseres fra 66 prosent til 59 prosent når vi ikke inkluderer ICE Norge i arealberegningen. Det er store variasjoner fra fylke til fylke. Arealdekningen reduseres mest i Hedmark når vi ikke inkluderer ICE Norge. Her reduseres arealdekningen fra 74 prosent til 59 prosent. Også Nord-Trøndelag og Finnmark har en stor reduksjon i arealdekning når ICE Norge holdes utenfor. I Oslo er reduksjonen minst med bare 2 prosentpoeng. 27 Forutsetninger om arealet som legges til grunn er beskrevet i kapittel

29 Østfold Vestfold Oslo Akershus Vest-Agder Sør-Trøndelag Buskerud Aust-Agder 69% 83% 79% 80% 76% 74% 97% 94% 97% 94% 95% 93% 94% 90% 88% 85% Hedmark Møre og Romsdal 57% 74% 71% 68% Rogaland Telemark 63% 62% 69% 68% Oppland 67% 63% Totalt 59% 66% Nordland Nord-Trøndelag Hordaland 53% 53% 66% 62% 65% 60% Troms Sogn og Fjordane 55% 52% 55% 49% Alle nettoperatører Eksklusive ICE Finnmark 41% 54% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Figur 12 Beregnet andel av arealet per fylke med tilgang til mobildata basert på 3G per utgangen av Utendørs dekning 28

30 Figur 13 viser beregnet andel av arealet som har tilgang til mobildata basert på 4G per utgangen av første For landet som helhet er denne andelen på 23 prosent. Det er imidlertid store forskjeller mellom fylkene. Andelen er størst i Oslo, Vestfold og Østfold med henholdsvis 98, 90 og 84 prosent. Arealdekningen er lavest i de nordligste fylkene med henholdsvis 13 prosent for Nord-Trøndelag, 11 prosent for Nordland, 7 prosent for Troms og 2 prosent for Finnmark. Dette er samtidig fylker med et relativt stort areal, og de trekker derfor arealdekning på landsbasis ned til 23 prosent. Oslo 98% Vestfold 90% Østfold 84% Akershus 77% Buskerud 62% Sør-Trøndelag Vest-Agder 46% 50% Oppland Møre og Romsdal 40% 40% Aust-Agder Rogaland Telemark Hordaland Totalt Hedmark 33% 30% 27% 26% 23% 23% Sogn og Fjordane Nord-Trøndelag Nordland 13% 11% 15% Troms 7% Finnmark 2% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Figur 13 Beregnet andel av arealet per fylke med tilgang til mobildata basert på 4G per utgangen av Omfatter Telenor og TeliaSonera. Utendørs dekning 29

31 4 Hastighet på bredbånd 4.1 Innledning PT innhenter data om bredbåndshastighet fra tilbydere av fast bredbånd. Det er markedsført hastighet som innrapporteres. Dette er den hastighet som tilbyderne benytter i sin markedsføring eller i beskrivelsen av de produkter som tilbyder har på fast bredbånd. Ofte er hastigheten som oppgis en del av produktnavnet. Mange tilbydere presiserer i produktinformasjonen og i kontraktsvilkårene at abonnentene ikke automatisk kan forvente en hastighet som er like den som er oppgitt. Enkelte tilbydere understreker at den oppgitte hastigheten er en «opp-til»-hastighet. Andre tilbydere gir informasjon om den hastighet man normalt kan forvente, gjerne med å angi et intervall for hastighet. I de data som PT innhenter fra tilbyderne, skilles det mellom nedstrøms- og oppstrøms hastighet. Innenfor hver av disse to kategoriene benyttes det tre intervaller for markedsført hastighet: Hastighet opp til 10 Mbit/s Hastighet fra og med 10 Mbit/s og opp til 30 Mbit/s Hastighet fra og med 30 Mbit/s. I kapittel 4.2 er fordelingen av markedsført hastighet på de enkelte hastighetskategorier for kabelbasert bredbånd samlet og for høyhastighets bredbånd omtalt. Markedsført hastighet for de enkelte aksessteknologiene er omtalt i vedlegg 1. Den hastighet som bredbåndsabonnenten faktisk vil kunne oppleve, vil normalt avvike fra den markedsførte hastigheten. I kapittel 4.3 er det redegjort for forhold som kan bidra til å forklare at den opplevde hastigheten kan avvike fra markedsført hastighet. I portalen «Nettfart.no» kan bredbåndskunder som ønsker det måle hastigheten på sitt bredbånd. Også svartid blir målt. Analyse av målingene i «Nettfart.no» er nærmere omtalt i kapittel 4.3 og vedlegg Markedsført hastighet for fast bredbånd samlet Privatabonnement Figur 14 viser utvikling i markedsført hastighet for alle privatabonnement, uavhengig av aksessteknologi. Det fremgår av figuren at flere bredbåndskunder nå benytter bredbånd med høyere hastighet enn det som var tilfellet for noen år siden. Det gjelder både ved nedlasting og opplasting. 30

Bredbånd i Norge 2015 22. oktober 2015

Bredbånd i Norge 2015 22. oktober 2015 Bredbånd i Norge 2015 22. oktober 2015 [SKRIV INN TEKST] POST- PJKJKJKJK Sammendrag Rapporten omhandler utviklingen i tilgang og anvendelse av fast og mobilt bredbånd i Norge. I kapittel 2 sammenlignes

Detaljer

Bredbånd i Norge desember 2016

Bredbånd i Norge desember 2016 Bredbånd i Norge 2016 21. desember 2016 1 Sammendrag Rapporten omhandler utviklingen i tilgang og anvendelse av fast og mobilt bredbånd i Norge. I kapittel 2 sammenlignes utviklingen i tilgang til fast

Detaljer

Bredbånd i Norge 2015

Bredbånd i Norge 2015 Bredbånd i Norge 2015 Direktør Torstein Olsen 22. oktober 2015 Tre hovedtema: Høyhastighets bredbånd Tilgang / dekning Anvendelse i form av antall abonnement og hastighet Analyse av hastighetsmålinger

Detaljer

Bredbånd i Norge 2014

Bredbånd i Norge 2014 Bredbånd i Norge 2014 Direktør Torstein Olsen 30. oktober 2014 Tre hovedtema Høyhastighets bredbånd Analyse av hastighetsmålinger i Nettfart.no Dekningsberegninger for 3G og 4G 2 Høyhastighets bredbånd

Detaljer

Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 1. halvår 2013

Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 1. halvår 2013 Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 23. oktober Endret 20. desember NØKKELTALL 2012 Endring Fast telefoni Abonnement 1 465 748 1 321 325-9,9 % Av dette: Privat 1 151 019 1 025

Detaljer

Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester. 20. mai 2015 Revidert 2. september 2015

Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester. 20. mai 2015 Revidert 2. september 2015 Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2014 20. mai 2015 Revidert 2. september 2015 1 Nøkkeltall 2013 2014 Endring Fasttelefoni: Totalt antall abonnement for fasttelefoni 1 235 248

Detaljer

Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester. 19. mai 2016

Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester. 19. mai 2016 Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2015 19. mai 2016 Nøkkeltall 2014 2015 Endring Fasttelefoni: Totalt antall abonnement for fasttelefoni 1 080 869 944 510-12,6 % Herav antall

Detaljer

Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester

Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 30. oktober Endret 13. november Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 5 2 Utviklingstrekk... 6 2.1 Telefoni... 6 2.2 Fast og mobilt bredbånd...

Detaljer

Ekomstatistikken 2016

Ekomstatistikken 2016 Ekomstatistikken 216 Utvalgte figurer med kommentarer 22. mai 217 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 4 2 Samlet omsetning... 4 3 Investeringer i elektroniske kommunikasjonstjenester og -nett... 5 4 Fasttelefoni...

Detaljer

Omsetning og investeringer

Omsetning og investeringer Ekommarkedet 2016 Nkom publiserer tall for utviklingene i markedene for elektroniske kommunikasjonstjenester på nettstedet «Ekomstatistikken». Der vil hovedtallene være lett tilgjengelig, og datasett for

Detaljer

Det norske ekommarkedet mai 2014

Det norske ekommarkedet mai 2014 Det norske ekommarkedet 2013 15. mai 2014 Omsetning og investeringer 2 Utvikling i sluttbrukeromsetning Millioner kroner 32 000 28 000 24 000 20 000 16 000 12 000 8 000 4 000 0 2007 2008 2009 2010 2011

Detaljer

Det norske ekommarkedet Direktør Torstein Olsen 19. mai 2016

Det norske ekommarkedet Direktør Torstein Olsen 19. mai 2016 Det norske ekommarkedet 2015 Direktør Torstein Olsen 19. mai 2016 Omsetning og investeringer 2 Millioner kroner Utvikling i sluttbrukeromsetning i ekommarkedet totalt 40 000 35 000 30 000 25 000 37 % av

Detaljer

Det norske ekommarkedet Direktør Torstein Olsen 20. mai 2015

Det norske ekommarkedet Direktør Torstein Olsen 20. mai 2015 Det norske ekommarkedet 2014 Direktør Torstein Olsen 20. mai 2015 Omsetning og investeringer 2 Millioner kroner Utvikling i sluttbrukeromsetning 35 000 30 000 25 000 Totalomsetning på 31.709 mill. kr i

Detaljer

Det norske ekommarkedet Direktør Torstein Olsen 22. mai 2017

Det norske ekommarkedet Direktør Torstein Olsen 22. mai 2017 Det norske ekommarkedet 216 Direktør Torstein Olsen 22. mai 217 Omsetning og investeringer 2 Sluttbrukeromsetning i ekommarkedet totalt 1) Omsetning i millioner kroner 35 34 34 82 33 981 33 32 32 75 Totalomsetningen

Detaljer

Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester. 20. mai 2015

Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester. 20. mai 2015 Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2014 20. mai 2015 1 Nøkkeltall 2013 2014 Endring Fasttelefoni: Totalt antall abonnement for fasttelefoni 1 235 248 1 080 869-12,5 % Herav antall

Detaljer

Det norske ekommarkedet 1. halvår 2012

Det norske ekommarkedet 1. halvår 2012 Det norske ekommarkedet 2012 direktør Torstein Olsen 19. oktober 2012 1 Utvikling i antall tilbydere Totalt 165 tilbydere ved utgangen av 2012. Totalt 176 ved utgangen av 2011 2007 2008 2009 2010 2011

Detaljer

Det norske ekommarkedet Direktør Torstein Olsen 15. mai 2013

Det norske ekommarkedet Direktør Torstein Olsen 15. mai 2013 Det norske ekommarkedet 2012 Direktør Torstein Olsen 15. mai 2013 Utvikling i antall tilbydere 2008 2009 2010 2011 2012 Fasttelefoni 87 82 75 74 70 Herav bredbåndstelefoni 76 76 68 68 66 Mobiltelefoni

Detaljer

Fast og mobilt Internett - trenger vi begge overalt? Direktør Torstein Olsen Post- og teletilsynet NextStep Bredbånd - 24.

Fast og mobilt Internett - trenger vi begge overalt? Direktør Torstein Olsen Post- og teletilsynet NextStep Bredbånd - 24. Fast og mobilt Internett - trenger vi begge overalt? Direktør Torstein Olsen Post- og teletilsynet NextStep Bredbånd - 24. september 2013 Fast bredbånd. Utvikling i antall abonnement i privatmarkedet Antall

Detaljer

Det norske ekommarkedet 1. halvår Direktør Torstein Olsen 22. oktober 2015

Det norske ekommarkedet 1. halvår Direktør Torstein Olsen 22. oktober 2015 Det norske ekommarkedet 215 Direktør Torstein Olsen 22. oktober 215 ABONNEMENT 2 Abonnement i 1 Abonnement i 1 Fasttelefoni. Utvikling i antall abonnement. Privatkunder 1 6 1 4 1 2 1 8 6 4 2 PSTN, ISDN

Detaljer

Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester. 15. mai 2014 Endret 10. juli 2014

Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester. 15. mai 2014 Endret 10. juli 2014 Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2013 15. mai 2014 Endret 10. juli 2014 NØKKELTALL 2013 2012 2013 Endring Fast telefoni Abonnement 1 394 083 1 236 698-11,3 % Av dette: Privat

Detaljer

Ekomstatistikken 1. halvår 2016

Ekomstatistikken 1. halvår 2016 Ekomstatistikken Utvalgte figurer med kommentarer 3 oktober Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 4 2 Samlet omsetning... 4 3 Fasttelefoni... 5 3.1 Abonnement... 5 3.2 Trafikk... 6 3.3 Omsetning... 8 3.4

Detaljer

Det norske ekommarkedet 1. halvår 2014

Det norske ekommarkedet 1. halvår 2014 Det norske ekommarkedet 2014 Direktør Torstein Olsen 30. oktober 2014 Samlet omsetning 2 Millioner kroner Utvikling i sluttbrukeromsetning 16 000 14 000 12 000 10 000 70% 65% 60% 55% 8 000 6 000 4 000

Detaljer

3. Infrastruktur. Kjell Lorentzen

3. Infrastruktur. Kjell Lorentzen Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2006 Infrastruktur Kjell Lorentzen 3. Infrastruktur Dette kapittelet presenterer status og utvikling de siste årene i antall abonnementer av ulike typer kommunikasjonsteknologi,

Detaljer

Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester

Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2015 22. oktober 2015 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 7 2 Utviklingstrekk... 9 2.1 Telefoni... 9 2.2 Fast og mobilt bredbånd... 12 2.3 Samlet

Detaljer

3. Infrastruktur. Håkon Rød

3. Infrastruktur. Håkon Rød Nøkkeltall om Informasjonssamfunnet Infrastruktur Håkon Rød 3. Infrastruktur Det har vært en utvikling i de siste årene at stadig flere har byttet ut fasttelefonen med mobiltelefon. Dette reflekteres både

Detaljer

Det norske ekommarkedet 1. halvår Direktør Torstein Olsen 31. oktober 2016

Det norske ekommarkedet 1. halvår Direktør Torstein Olsen 31. oktober 2016 Det norske ekommarkedet Direktør Torstein Olsen 31. oktober Samlet omsetning 2 Sluttbrukeromsetning i ekommarkedet totalt 1) Omsetning i millioner kroner 16 500 16 000 15 500 15 335 15 921 Totalomsetning

Detaljer

Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester

Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2011 endret 20. juni 2012 PT-rapport nr. 4 2012 9. mai 2012 NØKKELTALL 2011 2010 2011 Endring Fast telefoni Abonnement 1 647 400 1 528 964-7,2

Detaljer

Undersøkelsen er utført av Teleplan på oppdrag av PT. Teleplan AS Fornebuveien 31 P.O. Box 69 1324 Lysaker. Nettadresse: www.teleplan.

Undersøkelsen er utført av Teleplan på oppdrag av PT. Teleplan AS Fornebuveien 31 P.O. Box 69 1324 Lysaker. Nettadresse: www.teleplan. Kapasi t et skar t l eggi ngav br edbåndsdekni ng ipr i vat mar kedet 18.mar s2009 Undersøkelsen er utført av Teleplan på oppdrag av PT. Teleplan AS Fornebuveien 31 P.O. Box 69 1324 Lysaker Nettadresse:

Detaljer

Vedlegg 1 - Kravspesifikasjon

Vedlegg 1 - Kravspesifikasjon Vedlegg 1 - Kravspesifikasjon Oppsummering Formålet med denne anskaffelsen er å inngå avtale om karlegging av bredbåndsdekningen i Norge per 30.06.2016. Tidsfrister for leveransen er beskrevet i punkt

Detaljer

Vedlegg 2 - Kravspesifikasjon

Vedlegg 2 - Kravspesifikasjon Vedlegg 2 - Kravspesifikasjon Oppsummering Formålet med denne anskaffelsen er å inngå avtale om karlegging av bredbåndsdekningen i Norge per 30.06.2015. Tidsfrister for leveransen er beskrevet i punkt

Detaljer

Konkurranse, regulering og digital dividende

Konkurranse, regulering og digital dividende Konkurranse, regulering og digital dividende Direktør Willy Jensen Post- og teletilsynet Telecom Line, 18. mai 2010 Utvikling i antall tilbydere 2006 2007 2008 2009 Fasttelefoni 83 93 87 90 herav: bredbåndstelefoni

Detaljer

Hva er bredbånd? Kort om begreper, regelverk, nett og teknologier. Torgeir Alvestad Sjefingeniør Post- og teletilsynet

Hva er bredbånd? Kort om begreper, regelverk, nett og teknologier. Torgeir Alvestad Sjefingeniør Post- og teletilsynet Hva er bredbånd? Kort om begreper, regelverk, nett og teknologier Torgeir Alvestad Sjefingeniør Post- og teletilsynet Seminar om bredbåndsutbygging, Gardermoen 24.10-2011 Hva sier regelverket? Definisjoner

Detaljer

Innhenting og publisering av ekomstatistikk. 1 Lovgrunnlag. 2 Innhenting av data

Innhenting og publisering av ekomstatistikk. 1 Lovgrunnlag. 2 Innhenting av data Innhenting og publisering av ekomstatistikk Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) innhenter rutinemessig data over det norske markedet for elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester (ekommarkedet).

Detaljer

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2014 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2014 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2014 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 31.12 31.12 31.12.

Detaljer

Fylkesrådet i Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag fylkeskommune

Fylkesrådet i Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag fylkeskommune Fylkesrådet i Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag fylkeskommune SAKSPROTOKOLL Sak nr. 11/91 Høringsuttalelse - Tildeling av 800 MHz båndet for bruk til mobilt bredbånd Behandlet/Behandles av Møtedato Sak nr.

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 30.1.2007 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 4. KVARTAL 2006

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 30.1.2007 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 4. KVARTAL 2006 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 30.1.2007 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 4. KVARTAL 2006 Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 2001 31.12 2001

Detaljer

Strategisk plan for bredbåndsutbygging 2016-2020

Strategisk plan for bredbåndsutbygging 2016-2020 Strategisk plan for bredbåndsutbygging 2016-2020 Vedtatt av Lillesand bystyre 10.02.2016 Innhold 1. Innledning... 3 2. Definisjoner... 3 2.1 Bredbånd... 3 2.2 Høyhastighetsbredbånd... 3 2.3 xdsl... 3 2.4

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester

Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2012 15. mai 2013 PT-rapport nr. 1 2013 15. mai 2013 1 NØKKELTALL 2012 2011 2012 Endring Fast telefoni Abonnement 1 552 209 1 396 016-10,1 %

Detaljer

PTs oppfølging av dekningskravene for DAB (for å kunne slukke FM) Bjarte Sørhus seksjonssjef kringkasting og faste tjenester

PTs oppfølging av dekningskravene for DAB (for å kunne slukke FM) Bjarte Sørhus seksjonssjef kringkasting og faste tjenester PTs oppfølging av dekningskravene for DAB (for å kunne slukke FM) Bjarte Sørhus seksjonssjef kringkasting og faste tjenester 1. PTs oppdrag om å gjøre en dekningsvurdering 2. Oversikt over frekvensblokker

Detaljer

3. Infrastruktur. Anne-Hege Sølverud

3. Infrastruktur. Anne-Hege Sølverud Anne-Hege Sølverud 3. Det har vært en utvikling i de siste årene at stadig flere har byttet ut fasttelefonen med mobiltelefon. Dette reflekteres både i abonnementstall for fasttelefon og for mobiltelefon.

Detaljer

Befolkningens bruk av elektroniske kommunikasjonstjenester. Direktør Torstein Olsen 27. november 2013

Befolkningens bruk av elektroniske kommunikasjonstjenester. Direktør Torstein Olsen 27. november 2013 Befolkningens bruk av elektroniske kommunikasjonstjenester Direktør Torstein Olsen 27. november 2013 Om undersøkelsen - Undersøkelsen ble gjennomført i perioden 12. april og 14. juni 2013. - 7000 spørreskjema

Detaljer

4. Infrastruktur. Mona I.A. Engedal og Kjell Lorentzen

4. Infrastruktur. Mona I.A. Engedal og Kjell Lorentzen Nøkkeltall om informasjonssamfunnet Infrastruktur Mona I.A. Engedal og Kjell Lorentzen 4. Infrastruktur Dette kapittelet presenterer status og utvikling de siste årene i antall abonnementer og utbredelsen

Detaljer

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009 Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 29 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for avgangskullet fra grunnskolen våren 29. Datagrunnlaget for analysene tilsvarer datagrunnlaget

Detaljer

Befolkningens bruk av elektroniske kommunikasjonstjenester

Befolkningens bruk av elektroniske kommunikasjonstjenester Befolkningens bruk av elektroniske kommunikasjonstjenester 27. november 2013 Revidert 6. desember 2013 Innholdsfortegnelse 1 Om undersøkelsen... 8 1.1 Bakgrunn og formål... 8 1.2 Metode, utvalg og datainnsamling...

Detaljer

Informasjon. Obs! Viktig melding til deg med TV-antenne. www.ntv.no

Informasjon. Obs! Viktig melding til deg med TV-antenne. www.ntv.no Obs! Viktig melding til deg med TV-antenne Informasjon www.ntv.no Ny TV-hverdag Norges televisjon (NTV) har nylig åpnet det digitale bakkenettet i din region. Det berører deg som mottar TV-signaler via

Detaljer

Q1 Ditt kjønn: Studentundersøkelsen 2015 1 / 26. Answered: 1,124 Skipped: 0. Kvinne. Mann 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% 79.

Q1 Ditt kjønn: Studentundersøkelsen 2015 1 / 26. Answered: 1,124 Skipped: 0. Kvinne. Mann 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% 79. Q1 Ditt kjønn: Answered: 1,124 Skipped: 0 Kvinne Mann Kvinne Mann 79.18% 890 20.82% 234 Total 1,124 1 / 26 Q2 Hvor gammel er du? Answered: 1,124 Skipped: 0 15-17 år 18-20 år 21-25 år 26-30 år 31 år + 15-17

Detaljer

Innspill til ekomplanen investeringer i infrastruktur for elektronisk kommunikasjon - en grunnpilar i et moderne samfunn

Innspill til ekomplanen investeringer i infrastruktur for elektronisk kommunikasjon - en grunnpilar i et moderne samfunn Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep, 0030 Oslo Vår dato Vår referanse 15.10.2015 2015-758 Deres dato Deres referanse Innspill til ekomplanen investeringer i infrastruktur for elektronisk kommunikasjon

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 02.10.06 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 1. KVARTAL 2006

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 02.10.06 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 1. KVARTAL 2006 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 02.10.06 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 1. KVARTAL 2006 Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 30.06 31.12

Detaljer

Bredbåndsdekning 2015. Utarbeidet for Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

Bredbåndsdekning 2015. Utarbeidet for Nasjonal kommunikasjonsmyndighet Utarbeidet for Nasjonal kommunikasjonsmyndighet September 2015 Dokumenthistorikk Prosjektet er gjennomført av Amund Kvalbein og Harald Wium Lie med god hjelp fra Morten Bjønnes og Jan Morten Ruud. Vi ønsker

Detaljer

MÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad

MÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad MÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mål og utfordringer Mål for kollektivtransport Være et alternativ til bil (miljømålsetting) Gi effektiv trafikkavvikling (økonomi) Gi

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Kapitteltittel 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Gode ferdigheter i norsk er viktig for å få arbeid, for å kunne ta utdanning, og for å kunne ta del i det norske samfunnet. Det overordnede

Detaljer

Styringsdata for fastlegeordningen, 1. kvartal 2008 Skrevet av Jon Petter Nossen, 23. april 2008

Styringsdata for fastlegeordningen, 1. kvartal 2008 Skrevet av Jon Petter Nossen, 23. april 2008 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Styringsdata for fastlegeordningen, 1. kvartal 2008 Skrevet av Jon Petter Nossen, 23. april 2008 Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis

Detaljer

Notat. Bredbåndsdekning i Norge. - Oppdatering per oktober 2006. 1 Innledning og sammendrag. 2 Drivere for dagens dekning

Notat. Bredbåndsdekning i Norge. - Oppdatering per oktober 2006. 1 Innledning og sammendrag. 2 Drivere for dagens dekning Notat Til: Fornyings- og administrasjonsdepartementet Fra: Nexia DA Dato: 8. september 2005 Nexia DA Rosenkrantzgt. 22 Postboks 1853 Vika N - 0123 OSLO Telephone: + 47 23 11 48 00 Fax: + 47 23 11 48 10

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Personer med nedsatt arbeidsevne og mottakere av arbeidsavklaringspenger. Desember 214 Skrevet av Åshild Male Kalstø, Ashild.Male.Kalsto@nav.no

Detaljer

Kostnadsanalyse bredbåndsdekning i ulike varianter

Kostnadsanalyse bredbåndsdekning i ulike varianter Kostnadsanalyse bredbåndsdekning i ulike varianter Utarbeidet for Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet November 2013 Dokumenthistorikk Tittel Kostnadsanalyse bredbåndsdekning i ulike varianter

Detaljer

NHO. Eiendomsskatt. Utvikling i proveny, utskrivingsalternativer og regionale forskjeller. Delrapport 1

NHO. Eiendomsskatt. Utvikling i proveny, utskrivingsalternativer og regionale forskjeller. Delrapport 1 NHO Eiendomsskatt Utvikling i proveny, utskrivingsalternativer og regionale forskjeller Delrapport 1 April 2014 Eiendomsskatt utvikling i proveny, utskrivingsalternativer og regionale forskjeller Innholdsfortegnelse

Detaljer

Bredbåndsdekning 2014

Bredbåndsdekning 2014 Bredbåndsdekning 2014 Utarbeidet for Samferdselsdepartementet September 2014 Dokumenthistorikk Tittel Dato og versjon 9. september 2014 versjon 2.0 Prosjektet er gjennomført av Ole Gunnar Westgaard og

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Befolkningens bruk av elektroniske kommunikasjonstjenester. 31. oktober 2011

Befolkningens bruk av elektroniske kommunikasjonstjenester. 31. oktober 2011 Befolkningens bruk av elektroniske kommunikasjonstjenester 2011 31. oktober 2011 Innhold 1 Om undersøkelsen... 3 1.1 Bakgrunn og formål... 3 1.2 Metode, utvalg og datainnsamling... 3 2 Hvordan rapporten

Detaljer

Benchmarkundersøkelse

Benchmarkundersøkelse Benchmarkundersøkelse Vann og avløpskunder i Norge 1. Resultat for bruker Resultater fra en representativ nasjonal benchmarkundersøkelse for vann- og avløpskunder i Norge. Basert på Norsk Vann sin undersøkelse

Detaljer

Fakta og analyse. - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet. 4.

Fakta og analyse. - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet. 4. Fakta og analyse - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet 4. kvartal 213 FAKTA OG ANALYSE 4. kvartal 213/Årssammendrag 213 Statens

Detaljer

Vår virksomhet omfatter etter oppkjøpet av Tele2 pr. i dag merkevarene Chess, One Call, MyCall og NetCom.

Vår virksomhet omfatter etter oppkjøpet av Tele2 pr. i dag merkevarene Chess, One Call, MyCall og NetCom. 1 (5) Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep. 0030 OSLO postmottak@sd.dep.no Oslo 15.9.2015 Høring Nasjonal kommunikasjonsmyndighets rapport om leveringspliktige elektroniske kommunikasjonstjenester

Detaljer

Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester

Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2011 PT-rapport nr. 4 2012 9. mai 2012 NØKKELTALL 2011 2010 2011 Endring Fast telefoni Abonnement 1 647 400 1 528 964-7,2 % Av dette: Privat

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester. 1. halvår 2012

Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester. 1. halvår 2012 Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2012 PT-rapport nr. 5 2012 19. oktober 2012 Det norske ekommarkedet 2012 NØKKELTALL 2012 2012 Endring Fast telefoni Abonnement 1 579 024 1 465

Detaljer

Yngleregistreringer av jerv i Norge i 2003

Yngleregistreringer av jerv i Norge i 2003 Yngleregistreringer av jerv i Norge i 3 Henrik Brøseth Roy Andersen Nasjonalt overvåkingsprogram for store rovdyr NINA Minirapport 1 På landsbasis har det i år blitt dokumentert eller antatt 7 ynglinger

Detaljer

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon

Detaljer

Modernisering av telenettet Muligheter og utfordringer. Arne Quist Christensen

Modernisering av telenettet Muligheter og utfordringer. Arne Quist Christensen Modernisering av telenettet Muligheter og utfordringer Arne Quist Christensen Agenda Kort om teknologiskiftet Fast- og mobilnettet Konsekvenser for kommunene 2 Teknologiskiftet opptar det norske folk.

Detaljer

Oppdatert analyse av de merinntekter Telenor Mobil og NetCom har hatt p.g.a. det historiske regimet for regulering av mobilterminering

Oppdatert analyse av de merinntekter Telenor Mobil og NetCom har hatt p.g.a. det historiske regimet for regulering av mobilterminering Network Norway/Tele2 Oppdatert analyse av de merinntekter Telenor Mobil og NetCom har hatt p.g.a. det historiske regimet for regulering av mobilterminering 15.1.21 Innholdsfortegnelse 1 SAMMENDRAG... 3

Detaljer

Analyse av markeds og spørreundersøkelser

Analyse av markeds og spørreundersøkelser Notat Analyse av markeds og spørreundersøkelser Eksempel på funn fra Innbyggerundersøkelsen 2009 Oktober 2010 NyAnalyse as fakta + kunnskap = verdier Om produktet NyAnalyse er et utredningsselskap som

Detaljer

Modernisering av fastnettet. Arne Quist Christensen aqc@telenor.com

Modernisering av fastnettet. Arne Quist Christensen aqc@telenor.com Modernisering av fastnettet Arne Quist Christensen aqc@telenor.com Agenda Ta i bruk ny teknologi Oppgradere Forenkle 2 00 Month 0000 Hva hvis vi begynte i dag? Og hadde nok penger. Tjenester Infrastruktur

Detaljer

Bredbåndsdekning 2011

Bredbåndsdekning 2011 Bredbåndsdekning 2011 Utarbeidet for Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet September 2011 Dokumenthistorikk Tittel Dato og versjon 5. september 2011 versjon 1.0 Prosjektet er gjennomført av

Detaljer

Bilene som ikke har fått oblater har en eller flere av manglene under:

Bilene som ikke har fått oblater har en eller flere av manglene under: Østfold Antall oblatpliktige: 153 220 Antall tildelte oblater: 127 224 Får ikke oblater: 25 840 Solgt, men ikke omregistrert: 3571 Mangler forsikring: 5956 Ikke godkjent EU-kontroll: 7375 Ikke betalt årsavgift:

Detaljer

TJENESTEBESKRIVELSE IP VPN

TJENESTEBESKRIVELSE IP VPN TJENESTEBESKRIVELSE IP VPN IPVPN Primær Aksess og Mobil Backup 20160413/OAN 1 OPPSUMMERING 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Prinsippskisse IPVPN Mobil PrimærAksess & IPVPN Mobil backup... 3 2 BESKRIVELSE 4 2.1

Detaljer

nina minirapport 077

nina minirapport 077 77 Yngleregistreringer av jerv i Norge i 24 Henrik Brøseth Roy Andersen Nasjonalt overvåkingsprogram for store rovdyr NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding til oppdragsgiver enn det som dekkes

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013 Analyse av nasjonale prøver i engelsk I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i engelsk for. Sammendrag Det er svært små kjønnsforskjeller i resultatene

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013 Analyse av nasjonale prøver i regning I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i regning for. Sammendrag Guttene presterer fremdeles noe bedre enn jentene

Detaljer

Uførepensjon pr. 30. juni 2010 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl

Uførepensjon pr. 30. juni 2010 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uførepensjon pr. 3. juni 21 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl 26.8.21. // NOTAT Økning i antall uførepensjonister Det er en svak økning i

Detaljer

Indikatorrapport 2016

Indikatorrapport 2016 Indikatorrapport 2016 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser Fotograf Jannecke Sanne Normann Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Antall

Detaljer

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2012 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2012 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2012 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 31.12 31.12 31.12 31.12.

Detaljer

HVORDAN SIKRE AT REGULERINGEN STØTTER EN BÆREKRAFTIG KONKURRANSE TIL DET BESTE FOR KUNDENE?

HVORDAN SIKRE AT REGULERINGEN STØTTER EN BÆREKRAFTIG KONKURRANSE TIL DET BESTE FOR KUNDENE? HVORDAN SIKRE AT REGULERINGEN STØTTER EN BÆREKRAFTIG KONKURRANSE TIL DET BESTE FOR KUNDENE? ER SYMMETRISK REGULERING ET HENSIKTSMESSIG VIRKEMIDDEL? ØYVIND HUSBY - TDC GET LANDSDEKKENDE NETT OG INFRASTRUKTUR

Detaljer

Juni 2014. NNU andre kvartal 2014 Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU

Juni 2014. NNU andre kvartal 2014 Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU Juni 2014 NNU andre kvartal 2014 Utarbeidet for Altinn Norges næringslivsundersøkelser - NNU INNLEDNING... 3 Bakgrunn... 3 Populasjon... 3 Utvalg og utvalgsmetode... 3 Metode for datainnsamling... 3 Tidspunkt

Detaljer

Fakta og analyse. - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet. 3.

Fakta og analyse. - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet. 3. Fakta og analyse - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet 3. kvartal 2013 FAKTA OG ANALYSE 3. kvartal 2013 Statens vegvesen hadde

Detaljer

Digitalradioundersøkelsen Q2-2016

Digitalradioundersøkelsen Q2-2016 Endringer i spørreskjema Digitalradioundersøkelsen har fra oppstart i 2012 til og med utgangen 2015 fulgt en etablert metodikk med i hovedsak uendret spørreskjema. I forbindelse med at vi beveger oss inn

Detaljer

Morgendagens mobile virkelighet. Arne Joramo redaktør Telecom Revy

Morgendagens mobile virkelighet. Arne Joramo redaktør Telecom Revy Morgendagens mobile virkelighet Arne Joramo redaktør Telecom Revy Et nettsentrisk perspektiv Mobilnettene utvider og begrenser Nye nett betyr økte muligheter Terminalens funksjoner overgår ofte nettenes

Detaljer

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 31.12 31.12 31.12 31.12

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

Uføreytelser pr. 30. september 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 30. september 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 3. september 29 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 27.1.29. // NOTAT Antall uføre øker svakt Økningen i antall

Detaljer

LTE - NetComs erfaringer med 4G, og planene fremover

LTE - NetComs erfaringer med 4G, og planene fremover LTE - NetComs erfaringer med 4G, og planene fremover Vegard Kjenner, Director Mobility Technology Solutions, NetCom as 08.04.2011 Erfaringer - bruk Kundebase og aktive brukere Customer base 4G Stor andel

Detaljer

Hvor trygg er du? Trygghetsindeksen. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli

Hvor trygg er du? Trygghetsindeksen. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli Hvor trygg er du? Totalt: Januar - Juni 100 100 Tidsserie: Januar - Juni 75 75 Kriminalitet 66 68 70 Sykehustilbudet Trygghetsindeksen 50 59 50 Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen Sykehustilbudet

Detaljer

Hvor trygg er du? Januar Februar Mars April Mai

Hvor trygg er du? Januar Februar Mars April Mai Hvor trygg er du? Totalt: Januar - April 100 100 Tidsserie: Januar - April 75 50 66 67 71 59 75 50 Kriminalitet Sykehustilbudet Trygghetsindeksen Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen Sykehustilbudet

Detaljer

Nesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring

Nesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten per 15.juni 2011 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 15. juni 2011 viser at 20 343 ungdommer var i oppfølgingstjenestens målgruppe

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) november 14 Sammendrag OTs målgruppe er mindre enn i november 1 1 1 ungdommer er registrert i OT per november 14. Det er litt færre

Detaljer

Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester. 20. mai 2011

Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester. 20. mai 2011 Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2010 20. mai 2011 1 NØKKELTALL 2010 2009 2010 Endring Fast telefoni Abonnement 1 770 923 1 648 927 (6,9 %) Av dette: Privat 1395 261 1 294 210

Detaljer

I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013.

I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013. Analyse av nasjonale prøver i lesing I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i. Sammendrag Jenter presterer fremdeles bedre enn gutter i lesing.

Detaljer

Spørreundersøkelse om bruk av telefoni og Internett blant blinde og svaksynte

Spørreundersøkelse om bruk av telefoni og Internett blant blinde og svaksynte Spørreundersøkelse om bruk av telefoni og Internett blant blinde og svaksynte Innholdsfortegnelse 1 Om undersøkelsen... 6 1.1 Bakgrunn og formål... 6 1.2 Målgruppen, metode og feltarbeid... 6 1.3 Utvalg...

Detaljer

R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker

R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 21.06.2012 Deres ref: Vår ref: Fredrik Solvi Hoen Arve Østgaard INNLEDNING Undersøkelsen gjennomføres

Detaljer

Forutsetninger for eventuelt å åpne flere Vinmonopolbutikker. Svar på utredningsoppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet

Forutsetninger for eventuelt å åpne flere Vinmonopolbutikker. Svar på utredningsoppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet Forutsetninger for eventuelt å åpne flere Vinmonopolbutikker Svar på utredningsoppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet Pressevedlegg 10. mai 2007 Utredningen viser at det er mulig å åpne flere butikker

Detaljer

Det rettslige grunnlaget for å kreve betaling følger av ekomloven 12-2 første ledd. Bestemmelsen lyder slik:

Det rettslige grunnlaget for å kreve betaling følger av ekomloven 12-2 første ledd. Bestemmelsen lyder slik: Vedlegg 2 - Kravspesifikasjon 1. Bakgrunn Samfunnsoppdraget for Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) fremgår av ekomloven 1 1-1 som sier at Nkom skal arbeide for å sikre brukerne i hele landet gode,

Detaljer