KVALITETSMELDING FOR SKOLE 2015 TILTAKSPLAN FOR 2016

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KVALITETSMELDING FOR SKOLE 2015 TILTAKSPLAN FOR 2016"

Transkript

1 KVALITETSMELDING FOR SKOLE 2015 TILTAKSPLAN FOR 2016

2 Alle har rett til å høre til! Alle har rett til å høre til! Dette skal sitte i ryggmargen til alle som arbeider i skolen. Inkludering er grunnleggende for alle elever og handler om at alle har rett til en opplevelse av sosial tilhørighet. Vi vet at gode relasjoner mellom aktørene i skolesamfunnet kan gjøre underverker for elevers trivsel og læring, og den viktigste faktoren i dette er at det er gode relasjoner mellom lærer og elev. Det er gledelig at elevtallet i kommunen fortsatt vokser, og at de aller fleste elevene trives godt på skolen. Det er fortsatt utfordringer knyttet til skolenes håndtering av komplekse enkeltsaker relatert til mobbing og uønsket atferd. Etableringen av et beredskapsteam mot mobbing er forventet å bidra til bedre og raskere løsning av de vanskeligste sakene. Relasjonskompetanse er den viktigste kompetansen hos en lærer. Dette setter vi nå for alvor fokus på ved å satse på kompetanseheving i relasjonspedagogikk. Dette blir også et viktig grunnlag i skolenes arbeid med å utvikle gode læringsmiljø. For å lykkes med dette må skolene ha tydelig ledelse og en god kollektiv skolekultur. Samlet sett er vi på rett vei når det gjelder andelen elever som har spesialundervisning, og andelen i Steinkjer er nå tilnærmet lik landsgjennomsnittet. Vi kan være særlig stolt av at storparten av elevene får spesialundervisning i klassefelleskapet. Det tyder på at skolene lykkes bedre med å tilpasse opplæringen innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Samtidig er det viktig å passe på at kravet til nedgang i spesialundervisning ikke går ut over enkeltelevers rettigheter. Tross god utvikling er det fortsatt nødvendig med ulike tiltak for å få til en ytterligere nedgang i omfanget av spesialundervisning. En svært viktig forutsetning er at vi har lærere med god kompetanse og ikke minst at de samlede ressursene i skolene opprettholdes. Resultater fra nasjonale prøver og eksamen i norsk, matematikk og engelsk viser at våre elever gjennomgående er litt under landsgjennomsnittet. Resultater innenfor lesing viser at en stor andel elever har lavt mestringsnivå. Dette gir grunn til bekymring, og vi må ha tydeligere fokus på, forventning til og krav om forbedring. Arbeidet med og oppfølgingen av den skolebaserte vurderingen på den enkelte skole vil være en avgjørende faktor i dette arbeidet. Jeg har tro på at kommunens langsiktige satsing på lesing vil være et viktig bidrag til å løfte resultatet for elevene. Tiltakene som gjennomføres gjennom realfagskommune-satsinga kan bidra til et løft for realfagene. Mitt inntrykk er at vi har et svært godt lærerkorps i Steinkjer. Vi ser imidlertid at en høy andel av undervisningen gjennomføres av lærere med lav formell fagkompetanse. Det er derfor riktig med målrettet kompetanseheving innenfor basisfagene gjennom den statlige ordningen for videreutdanning. Et av hovedmålene med grunnopplæringen er at alle elever som er i stand til det, skal fullføre videregående opplæring. Tall fra videregående opplæring for fylket viser at andelen elever som fullfører og består vg1 er lavere for elever fra Steinkjer enn gjennomsnittet. Lave karakterer og høyt fravær på ungdomstrinnet er kjente risikofaktorer for å droppe ut av videregående opplæring. Det må derfor jobbes med å heve det faglige nivået og redusere fraværet i grunnskolen, samtidig som det er viktig med gode overganger mellom ungdomsskolen og videregående opplæring for å identifisere og følge opp elever som er i risikosonen. Jeg håper kvalitetsmeldinga vil gi kommunestyret økt kunnskap og bidra til gode diskusjoner om skolene i Steinkjer. Foreslåtte tiltaksplan for 2016 viser tiltak som skal bidra til å nå målsettingene på sentrale områder ved skolene kommende år. Dette forutsetter god dialog og samhandling mellom det politiske, det administrative og skolenivået i kommunen, slik at det blir god sammenheng mellom målsettinger og ressursinnsats. Elisabeth Jonassen oppvekstsjef 2

3 Innhold 1. Fakta om grunnskole Skoler og elevtall Fag- og timefordelingen i grunnskolen Minoritetsspråklige elever i grunnskolen Valgmuligheter på ungdomstrinnet Skolefritidsordningen Økonomi- og personalressurser En fjerdedel av ressursene benyttes til grunnskole Personalressurser og kompetanse Ressursbruk til spesialundervisning Ressursbruk til særskilt språkopplæring for minoritetsspråklige elever Støttetjenester i skolen Materiell, inventar og utstyr Læringsmiljø Læringsmiljø Psykososialt miljø Skole-heim-samarbeid Læringsmiljø og læring Verktøy og tiltak i arbeidet med læringsmiljø Spesialundervisning Status for spesialundervisning Organisering av spesialundervisning Oppfølging av strategi for å redusere spesialundervisning Læringsresultater Kilder til informasjon om læringsresultater Nasjonale prøver Grunnskolepoeng og karakterer Kartleggingsprøver i lesing Kartleggingsprøver i digitale ferdigheter Tiltak for å bedre læringsresultatene Overgang til/gjennomføring av videregående opplæring Gjennomføring av videregående opplæring Tiltak for økt gjennomføring i videregående opplæring Kvalitetsarbeid Voksenopplæring Kulturskole Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Hovedutfordringer Tiltaksplan

4 1. Fakta om grunnskole 1.1 Skoler og elevtall Nøyaktig 2500 elever i de kommunale grunnskolene Tabellen nedenfor viser at det har vært en jevn nedgang i elevtallet i Steinkjer de siste årene. Fra skoleåret er elevtallet igjen økende og ved skolestart høsten 2015 er det nøyaktig 2500 elever i de kommunale grunnskolene i kommunen. Steinkjer Montessoriskole har som eneste privatskole hatt en forholdsvis stabil drift de siste årene. Skolen har fått godkjent å utvide elevtallet fra 100 til 130 fra høsten Tabell 1: Elever og skoler Indikator og nøkkeltall Elevtall kommunale skoler Antall skoler kommunale Elevtall private skoler Antall skoler private Tabell 2: Elevtallsutvikling skolevis Skole Beitstad skole Binde skole Byafossen skole Moen skole Egge barneskole Sem skole Kvam skole Lø skole Mære skole Røysing skole Vålen skole Ogndal skole Skarpnes skole Steinkjer skole Egge ungdomsskole Steinkjer ungdomsskole Tabellen ovenfor viser utviklingen av elevtallet ved de ulike skolene i kommunen de siste årene. Det har vært et forholdsvis stabilt elevtall ved de fleste skolene. Nedgangen har vært størst, både antallsmessig og prosentvis, ved Binde skole og Egge ungdomsskole. Flere av barneskolene har fra høsten 2015 fått en økning av elevtallet. 4

5 Betydelig elevtallsøkning i årene som kommer De siste ti årene har elevtallet vært nokså stabilt på nasjonalt nivå, men det er store forskjeller mellom fylkene og kommunene. På landsbasis vil elevtallet i grunnskolen øke vesentlig i de neste ti årene. Som en konsekvens av den store økningen i elevtallet, er det behov for flere lærere i denne perioden. Lærerframskrivingen til Statistisk sentralbyrå viser at det kan bli en underdekning på om lag årsverk for allmennlærere i grunnskolen i Prognoser for Steinkjer viser også at det kan forventes en betydelig økning i elevtallet i årene framover. I 2013 utarbeidet Norconsult på oppdrag fra kommunen en befolkningsprognose for førskolebarn og elevtall i Steinkjer for årene framover. Figuren nedenfor viser forventet samlet utvikling i elevtall i de kommunale grunnskolene i hele kommunen. De store fødselskullene fra 2008 til 2010 bidrar mye til økningen i elevtallet fram mot en topp i skoleåret Mot slutten av perioden forventes årskullene å ha en størrelse på rundt 280 elever. Den største veksten på barnetrinnet ser ut til å komme ved skolene Binde, Lø, Steinkjer og Skarpnes. Mære ser også ut til å få noe vekst. På ungdomstrinnet ser veksten ut til å komme ved Steinkjer ungdomsskole. De store fødselskullene fra 2008 til 2010 vil gi spesielt høye elevtall ved Steinkjer ungdomsskole rundt skoleåret Ved Egge ungdomsskole ser elevtallet ut til å holde seg på et noenlunde stabilt nivå. Figur 1: Elevtallsprognose for Steinkjer kommune Behov for revidering av elevtallsprognosene En del av forutsetningene i prognosene fra 2013 har allerede endret seg. Dette medfører at elevtallet allerede avviker betydelig for enkelte skoleområder i forhold til prognosen fra Dette skyldes at innog utflytting i de ulike kretsene avviker i forhold til forutsetningene. Noe av dette henger sammen med at boligbyggingen i praksis ikke blir gjennomført akkurat som forutsatt i prognosene, både når det gjelder omfang og tid. Inntak av elever ved privatskole og godkjent utvidelse av privatskolen fra 100 til 130 elever påvirker også elevtallet og prognosene. Framover vil økt antall flyktninger og elever i asylmottak ha påvirkning på elevtallet. For å ha et godt grunnlag for utvikling av skolene, og godt grunnlag for vurdering av kommende investeringer i skolebygg, er det behov for en oppdatert elevtallsprognose. Arbeidet med dette er påstartet, og det forventes en oppdatert prognose på nyåret Denne kan legges til grunn i arbeidet med konkrete vurderinger av investeringer og drift av enkeltskoler. 5

6 Stadig færre og større skoler Tendensen går mot færre og større skoler i Norge. Det er i dag nesten 400 færre skoler i landet enn i Høsten 2014 var det på landsbasis i snitt 214 elever per skole, noe som er 25 flere enn for ti år siden. Det blir stadig flere skoler med over 500 elever. Samtidig som det blir flere av de største skolene, blir det færre av de minste. Størrelsen på skolene varierer mye fra fylke til fylke. I 2011 hadde Steinkjer 15 skoler, hvorav seks hadde under 100 elever. Inneværende skoleår har fire av de nåværende tolv skolene under 100 elever. Gjennomsnittlig elevtall ved skolene har økt fra 170 til 208 i samme periode. Dette er like under landsgjennomsnittet. 1.2 Fag- og timefordelingen i grunnskolen Norsk og matematikk er de største fagene i grunnskolen. De utgjør til sammen litt mer enn 40 prosent av det totale timetallet. De nest største fagene er kroppsøving og samfunnsfag. I 2004 var Norge godt under det gjennomsnittlige tallet på undervisningstimer i OECD. I løpet av de 10 siste årene har timetallet økt i Norge flere ganger, og timetallet er nå over OECD-snittet. Neste høst utvides timetallet ytterligere med en ekstra uketime i naturfag på årstrinn. Til sammenligning er Finland fortsatt blant landene med færrest timer. I tråd med kunnskapsløftet er det vedtatt en timefordeling i de ulike fagene på henholdsvis barnetrinnet (1.-7. årstrinn) og ungdomstrinnet ( årstrinn). I fagene norsk, matematikk og engelsk er timetallet spesifisert på årstrinnene og I Steinkjer kommune var det tidligere fastsatt eksakt timetall for de ulike fagene for hvert enkelt årstrinn som alle skolene skulle følge. Etter vedtak i hovedutvalget for oppvekst og kultur er det fra vedtatt at rektor fastsetter fag- og timefordelingen på det enkelte årstrinn ved egen skole i tråd med fastsatte rammer for fag- og timefordeling i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. 1.3 Minoritetsspråklige elever i grunnskolen 3,5 prosent av elevene i Steinkjer får særskilt språkopplæring Elever med annet morsmål enn norsk og samisk har rett til særskilt språkopplæring til de har tilstrekkelig kompetanse i norsk til å følge den vanlige opplæringen i skolen. Når elevene har oppnådd tilstrekkelig kompetanse i norsk, skal de ha opplæring etter den ordinære fagplanen i norsk. Andelen elever med særskilt norskopplæring har på landsbasis vært stabil de siste fire skoleårene og utgjør ca. 7 prosent av elevene. I prosent er det flere elever som får særskilt norskopplæring på de laveste trinnene. I Steinkjer er det inneværende skoleår 3,5 fem prosent av elevene som får særskilt språkopplæring, en nedgang fra 5 prosent forrige skoleår. Grafen nedenfor viser at andelen har vært jevnt økende de siste årene, før nedgangen inneværende år. Antallsmessig går de fleste av disse elevene ved Steinkjer skole og Steinkjer ungdomsskole. Ved Steinkjer skole har om lag 15 prosent av elevene særskilt språkopplæring. Andelen ved Steinkjer ungdomsskole utgjør 5 prosent. 6

7 Figur 2: Andel elever med særskilt språkopplæring i Steinkjer 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0, Steinkjer skole og Steinkjer ungdomsskole har egne innføringsgrupper Kommunen kan organisere opplæringstilbudet for elever som nylig har kommet til Norge, i egne grupper, eller de kan få opplæringen i ordinære klasser. Små kommuner har hovedsakelig tilbud som innebærer at elevene har hovedtilhørighet til en ordinær klasse, men tas ut i enkelte fag. Store kommuner har i større grad innføringsskoler eller innføringsklasser ved ordinære skoler. Steinkjer skole og Steinkjer ungdomsskole er definert som mottaksskoler i kommunen. Inneværende skoleår har begge disse skolene egne innføringsgrupper, med henholdsvis ti og sju elever. 1.4 Valgmuligheter på ungdomstrinnet På ungdomstrinnet kan elevene velge mellom ulike valgfag og fremmedspråk. De kan også velge arbeidslivsfag eller fag fra videregående opplæring. Elevene sine valg er i praksis bundet av hvilke fag skolen tilbyr. 3 av 4 elever på ungdomstrinnet velger et fremmedspråk Elever på ungdomstrinnet skal enten ha fremmedspråk eller fordypning i engelsk, matematikk, norsk eller samisk. Dersom skolen tilbyr arbeidslivsfag, kan elevene velge det som et alternativ til fremmedspråk. Ved ungdomsskolene i Steinkjer har 75 prosent av elevene valgt et fremmedspråk inneværende skoleår, noe som er litt over landsgjennomsnittet. Begge ungdomskolene tilbyr tysk, spansk og fransk. Ved Steinkjer ungdomsskole er tysk mest populært, mens spansk er mest populært ved Egge ungdomsskole. Det er bare Egge ungdomsskole som tilbyr arbeidslivsfag. Inneværende år har nærmere 50 elever dette faget. Fysisk aktivitet og helse og trafikk er de mest populære valgfagene Det er stor variasjon i hvor mange valgfag den enkelte skolen gir opplæring i. I snitt gir skolene i Norge opplæring i fem valgfag. Størrelsen på skolene har mye å si for hvor mange valgfag de tilbyr. Inneværende skoleår tilbys fem valgfag ved Egge ungdomsskole og ni valgfag ved Steinkjer ungdomsskole. Fysisk aktivitet og helse er det valgfaget som har flest elever ved begge ungdomsskolene. Ved Steinkjer ungdomsskole er trafikk det mest populære valgfaget på de trinnene det tilbys, dvs. på 9. og 10. trinn. 7

8 1.5 Skolefritidsordningen Kommunen skal ha et tilbud om skolefritidsordning (SFO) før og etter skoletid for elever på årstrinn, og for elever med særskilte behov på årstrinn. Ordningen skal gi omsorg og tilsyn, og legge til rette for leik, kultur- og fritidsaktiviteter for barna. Det er den enkelte skole som har ansvaret for organisering og utvikling av tilbudet ved sin skole. Alle barneskolene i Steinkjer har egen SFO-ordning med unntak av Skarpnes skole, der ordningen tilbys i samarbeid med to private barnehager. Andel elever i SFO er lavere i Steinkjer enn landsgjennomsnittet De siste ti årene har andelen elever på trinn som deltar i SFO vært økende på landsbasis, og ligger i dag på 63 prosent. Hvor mange elever som deltar i SFO-ordningen varierer veldig. I Oslo deltar 76 prosent av elevene på trinn i ordningen. Nord-Trøndelag er det fylket med lavest deltakelse i SFO, hvor 45 prosent av elevene på 1-4. trinn deltar i ordningen. I Steinkjer har andelen holdt seg forholdsvis stabil rundt 40 prosent de siste årene, noe som innebærer at om lag 400 elever har plass i SFO. Jo eldre barna blir, dess mindre deltar de i SFO. På landsbasis deltar 80 prosent av elevene på 1. trinn, mens på 4. trinn deltar bare 34 prosent av elevene i SFO. Andelen som deltar reduseres i enda større grad i Steinkjer enn i resten av landet. På 3. og 4. trinn er andelen elever i SFO under halvparten av landsgjennomsnittet. Figur 3: Andel elever i SFO klasse 2. klasse 3. klasse 4. klasse Steinkjer Landet 8

9 2. Økonomi- og personalressurser 2.1 En fjerdedel av ressursene benyttes til grunnskole I underkant av hver fjerde krone av kommunebudsjettet i Steinkjer benyttes til grunnskole. Dette er likt med landsgjennomsnittet. En gjennomsnittselev i Steinkjer koster ca kroner Netto driftsutgifter pr. elev i Steinkjer er i overkant av kroner, noe som er forholdsvis likt landsgjennomsnittet. Utgifter til undervisning, skolemateriell og lignende utgjør i overkant av 80 prosent av utgiftene, mens skolelokaler står for ca. 15 prosent av utgiftene. Resterende utgifter er knyttet til skoleskyss, skolefritidsordning og grunnskoleopplæring for voksne. Store investeringsbehov i skolene Det er gjort store investeringer i skolebygg i kommunen de siste årene. De største prosjektene har vært nye skoler i Beitstad, Byafossen og Kvam. Det har også vært større renoveringer og nybygg ved Skarpnes skole og Binde skole. Ved begge ungdomsskolene er det gjennomført renoveringer. Ved Steinkjer ungdomsskole skjedde dette i forbindelse med makeskifte av skolebygninger med Steinkjer videregående skole. I forbindelse med skolenedlegginger i Moen og Ogndal er det foretatt investeringer ved Egge barneskole og Ogndal skole. Høsten 2015 ble det foretatt en kartlegging av gjenstående behov for investeringer ved skolene. Kartleggingen viser fortsatt behov for betydelige investeringer ved flere av skolene i årene framover. Det klart største prosjektet som er lagt inn i økonomiplanen er bygging av ny Steinkjer skole. I tillegg viser kartleggingen behov for renoveringer, oppgraderinger eller tilpasninger ved flere av skolene, blant annet ved Egge barneskole, Mære skole, Skarpnes skole, Egge ungdomsskole, Binde skole, Lø skole og Kvam skole. I tillegg kommer et generelt behov for investeringer ved flere skoler knyttet til asfaltering, uteområde, inventar og utstyr. Større behov for bærbare maskiner og nettbrett Fra og med 2014 er det satt av 3 mill. kroner årlig til IKT-investeringer i skoler og barnehager. Midlene er de siste årene i hovedsak benyttet til oppgradering av infrastruktur, nytt skolenett, stasjonære og bærbare PC-er til elever og lærere. Høsten 2015 er det gjennomført en kartlegging av investeringsbehovene i skoler og barnehager for perioden Det vil bli utarbeidet en egen investeringsplan på bakgrunn av denne kartleggingen. Skolene signaliserer i større grad enn tidligere behov for bærbare maskiner og nettbrett til elever og lærere. Ungdomsskolene signaliserer at det på sikt er ønskelig med en bærbar PC per elev. I tillegg vil det være behov for oppgradering av det skoleadministrative systemet i perioden. Foreldrebetaling dekker over 80 prosent av driftsutgiftene i skolefritidsordningen KOSTRA-tall viser at driften av kommunale skolefritidsordninger i stor grad finansieres av foreldrebetaling. På landsbasis utgjør foreldrebetalingen om lag 73 prosent av driftsutgiftene, mens andelen i Steinkjer er over 80 prosent. Forskjellen skyldes at foreldrebetalingen i Steinkjer er høyere enn gjennomsnittet. Til sammenligning betaler foreldrene om lag 15 prosent av utgiftene til drift av barnehager. 2.2 Personalressurser og kompetanse Utviklingen av antall lærere i kommunen har vært forholdsvis stabil de siste årene. Reduksjoner har i stor grad vært knyttet til redusert elevtall, mens økninger skyldes utvidete oppgaver som for eksempel utvidet timetall i lesing, regning og styrking på trinn, fysisk aktivitet på trinn og innføring av valgfag på ungdomstrinnet. 9

10 Redusert gruppestørrelse i ordinær undervisning Gruppestørrelse beregnes på to måter. Gruppestørrelse 1 er gjennomsnittlig antall elever per lærer når alle undervisningstimer er medregnet. I beregningen av gruppestørrelse 2 er timer til særskilt norskopplæring og spesialundervisning trukket fra. Tabellen nedenfor viser at gjennomsnittlig gruppestørrelse i Steinkjer har vært ganske stabil de siste årene. Dette gjelder både gruppestørrelse i ordinær undervisning (gruppestørrelse 2) og gruppestørrelse som inkluderer timer med særskilt norsk og spesialundervisning (gruppestørrelse 1). Begge tallene er noe høyere enn landsgjennomsnittet. Det er spesielt på ungdomstrinnet at Steinkjer har høyere gruppestørrelse enn landsgjennomsnittet. Gruppestørrelse 1 har økt noe de siste årene. Dette har sammenheng med at elevtallet nå er økende, men lærerressursene er ikke er økt tilsvarende. Gruppestørrelse 2 (ordinær undervisning) er redusert fra høsten Dette har sammenheng med at færre elever får vedtak om spesialundervisning og samlet benyttes derfor en litt større andel av ressursene til ordinær undervisning. Tabell 3: Gruppestørrelse Indikator og nøkkeltall Gruppestørrelse 1 (inkl. spes.underv.) 13,5 13,2 13,6 13,9 14,0 Gruppestørrelse 2 (ordinær underv.) 17,2 17,3 17,4 17,8 17,4 Bedre lærertetthet ved Steinkjer ungdomsskole Steinkjer ungdomsskole har etter søknad til Utdanningsdirektoratet fått tilført fem ekstra lærerårsverk fra skoleåret Dette er en 4-årig forsøksordning for å bidra til å øke lærertettheten blant skoler som i skoleåret hadde en gjennomsnittlig gruppestørrelse over 20, og grunnskolepoeng under snittet for landet. Målet med tilskuddet er at dette skal gi elevene økt læringsutbytte og læringsresultater, og at tiltaket skal bidra til redusert behov for spesialundervisning. Med bakgrunn i dette tilskuddet er lærertettheten ved Steinkjer ungdomsskole om lag 10 prosent bedre enn ved Egge ungdomsskole. Mange av lærerne oppfyller ikke kompetansekravene for å undervise i norsk, matematikk og engelsk Opplæringsloven med forskrift inneholder to typer kompetansekrav for de som skal undervise i skolen. For det første et kompetansekrav for å kunne bli tilsatt i undervisningsstilling. For det andre et krav om at lærerne må ha relevant kompetanse i fagene de skal undervise i. Tilnærmet alle lærere som er tilsatt i Steinkjer oppfyller kompetansekravene for å bli tilsatt. Til tross for at lærene oppfyller kompetansekravet for tilsetting, er det likevel en stor andel som ikke oppfyller de nye kravene om kompetanse for å undervise i fagene. For å undervise i fagene norsk, engelsk og matematikk på barnetrinnet må den som skal undervise ha 30 studiepoeng som er relevante for det aktuelle fag, i tillegg til å oppfylle tilsettingskravene. På ungdomstrinnet er kravet 60 studiepoeng i disse fagene. På barnetrinnet er det ikke krav om relevante studiepoeng for å undervise i øvrige fag. På ungdomstrinnet kreves det 30 relevante studiepoeng for å undervise i andre fag, med unntak for valgfagene, arbeidslivsfag og utdanningsvalg hvor det ikke er krav om relevante studiepoeng for å undervise i fagene. Kravene gjelder alle fast ansatte lærere. Det er i år for første gang kartlagt hvor stor andel av lærerne som underviser i norsk, matematikk og engelsk som har tilstrekkelig relevant kompetanse i fagene. Resultatene for Steinkjer er framstilt i tabellen under. Tabell 4: Undervisningskompetanse lærere Skoleåret 2015/2016 Norsk Matematikk Engelsk Andel av lærere som underviser på trinn og som fyller kompetansekravene i fagene (30 studiepoeng) Andel av lærere som underviser på trinn og som fyller kompetansekravene i fagene (60 studiepoeng) 82 % 65 % 48 % 55 % 52 % 84 % 10

11 Det er mulig for skoleeier å fravike kravet om relevant kompetanse i undervisningsfag dersom skolen ikke har nok kvalifisert undervisningspersonale i faget. Det er en forutsetning at fagene er fordelt mellom lærerne slik at kravene kan bli fylt i størst mulig grad. Det er skoleeiers ansvar å vurdere om det kan settes i verk tiltak som gjør det unødvendig å fravike kompetansekravene. Dette innebærer ikke et krav om å avslutte eller endre arbeidsforhold, eller om å tilsette flere lærere enn virksomheten trenger. Skoleeier må ta stilling til spørsmålet for hvert skoleår. Avgjørelser etter denne bestemmelsen er ikke enkeltvedtak, og reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven gjelder derfor ikke. Fornøyde ansatte Det gjennomføres medarbeiderkartlegginger ved alle enhetene i kommunene annethvert år. Samlet resultat fra ansatte i skolene har vært forholdvis stabilt og ligget likt eller i overkant av gjennomsnittet i kommunen. Ansatte i skolene gir generelt bedre tilbakemeldinger enn gjennomsnittet på områdene som omhandler arbeidsplassen som en lærende organisasjon og en demokratisk arbeidsplass. Ansatte på skolene er mer fornøyd enn andre i kommunen når det gjelder arbeidsplassen som arena for utvikling og læring, at arbeidsplassen fornyer seg og tilpasser seg nye krav fra omgivelsene, deltagelse i refleksjon og samhandling, samt samarbeid mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte. Det er noen forskjeller mellom skolene. Enkelte skoler kommer generelt høyt ut på de fleste områder, mens enkelte skoler skårer generelt under gjennomsnittet. Det er størst forskjeller mellom skolene på områdene knyttet til ledelse, demokratisk arbeidsplass og helsefremmende arbeid. Oppfølging av medarbeiderkartleggingen følger malen for oppfølging som er vedtatt av AMU (Arbeidsmiljøutvalget), og er tema på medarbeidersamtaler mellom rektorer og oppvekstsjef. Stabilt og lavere sykefravær enn gjennomsnittet Figuren nedenfor viser gjennomsnittlig sykefravær i skolene i Steinkjer sammenlignet med gjennomsnittet i kommunen de siste årene. Korttidsfraværet har stabilt vært på omtrent 2 prosent ved skolene, forholdsvis likt gjennomsnittet i kommunen. Langtidsfraværet ved skolene har også vært forholdsvis stabilt de siste årene, med en liten topp i Langtidsfraværet i skolene ligger gjennomgående ca. 2 prosent lavere enn kommunegjennomsnittet. Det er over tid forholdsvis små forskjeller mellom skolene. Forskjellene som er, er i stor grad knyttet til at alle skolene har variasjon i langtidsfraværet, men i ulike perioder. Figur 4: Sykefravær 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 Skolene korttids Steinkjer kommune korttids Skolene langtids Steinkjer kommune langtids 0, Selv om sykefraværet er lavere i skolene enn gjennomsnittet, er det likevel viktig å peke på at sykefravær og annet fravær gir skolene utfordringer i forhold til å gjennomføre god opplæring. I perioder er det store behov for vikarer i skolene, og flere av skolene har utfordringer med å skaffe vikarer med ønsket kompetanse. Økonomisk er utgifter til korttidsvikar den største utfordringen for skolene. Langtidsvikar refunderes i større grad gjennom at vikarene ofte er rimeligere enn den sykmeldte, og at det ikke leies inn vikar fullt ut. Det settes inn ulike miljøtiltak på enhetene for å forebygge sykefravær og tiltak opp mot enkeltmedarbeidere som er, eller står i fare for å bli sykmeldt. Rektorene rapporterer på sykefravær hvert kvartal. 11

12 2.3 Ressursbruk til spesialundervisning 17 prosent av lærernes årstimer til undervisning går til spesialundervisning På landsbasis går 17 prosent av lærernes undervisningstimer til spesialundervisning. Det har vært en liten nedgang i andelen de siste årene. I Steinkjer har andelen læretimer til spesialundervisning ligget på i overkant av 20 prosent de siste årene. Skoleåret er andelen redusert, og ligger nå likt med landsgjennomsnittet. Nedgangen skyldes i stor grad at andelen elever med spesialundervisning er redusert. Redusert ressursbruk til spesialundervisning på alle hovedtrinn I Steinkjer har ressursbruken knyttet til spesialundervisning på trinn vært litt nedadgående de siste årene, mens ressursbruken på trinn har økt betydelig. Dette kan skyldes at styrkingstimer på trinn bidrar til å holde nivået nede, og at behovet for spesialundervisning da i større grad viser seg noe senere. Skoleåret var andelen lærertimer til spesialundervisning på trinn økt til nærmere 27 prosent. Inneværende skoleår er andelen redusert til 22 prosent. Nedgangen på trinn fortsetter også inneværende år. Ressursbruken til spesialundervisning på ungdomstrinnet har tradisjonelt ligget høyt, men har gått ned de siste årene. Nedgangen fra skoleåret skyldes i stor grad at andelen elever med spesialundervisning ble betydelig redusert ved Steinkjer ungdomsskole. Nedgangen fra skoleåret skyldes en tilsvarende reduksjon ved Egge ungdomsskole. Sammenlignet med landet for øvrig er ressursbruken til spesialundervisning andelsmessig nå lavere på 1.-4 trinn og ungdomstrinnet. Andelen på trinn er fortsatt høyere enn landsgjennomsnittet. Figur 5: Andel av lærertimetallet som brukes til spesialundervisning fordelt på hovedtrinn trinn trinn trinn Ressursbruk til særskilt språkopplæring for minoritetsspråklige elever Høyere ressursbruk per elev i Steinkjer 3,3 prosent av lærertimene i Steinkjer går til særskilt norskopplæring. Denne andelen er noe under landsgjennomsnittet som er 3,8 prosent. Andelen elever med særskilt norskopplæring er 3,5 prosent i Steinkjer mot 7 prosent på landsbasis. Dette gjør at ressursbruken per elev til særskilt norskopplæring er betydelig større i Steinkjer enn gjennomsnittet. Gjennomsnittlig ressursbruk per elev med særskilt norskopplæring er over 50 årstimer i Steinkjer, mot litt over 30 årstimer på landsbasis. Høyere ressursbruk enn landet for øvrig kan i stor grad forklares med at landsgjennomsnittet i stor grad er utslag fra store kommuner med høy andel minoritetsspråklige elever, og hvor denne opplæringen i større grad kan organiseres slik at den gir stordriftsfordeler. 12

13 2.5 Støttetjenester i skolen Nedgang i antall assistenter i skolen I løpet av de siste ti årene har antallet assistenter i skolen økt med 28 prosent på landbasis, mens lærerårsverkene har økt med 5 prosent. De siste to årene har antallet assistenter vært stabilt på landsbasis. I Steinkjer ble antall årsverk assistenter redusert med 3 årsverk høsten Både i Steinkjer og på landsbasis utgjør årsverkene til assistententer om lag 13 prosent av de samlede årsverkene til assistenter og lærere. Både på landsbasis og i Steinkjer går om lag to tredjedeler av årsverkene til assistenter til spesialundervisning. Stor andel miljøterapeuter I tillegg til lærere og assistenter er det også en rekke andre faggrupper som utfører elevrettet arbeid i skolen. Dette er for eksempel miljøarbeidere, barnevernspedagoger og fysioterapeuter. På landsbasis utgjør dette ca. 600 årsverk i grunnskolen, det vil si 1 prosent av de totale årsverkene. I Steinkjer er det etter nedbemanning med ett årsverk høsten 2015 nå 8,7 årsverk miljøterapeuter fordelt på åtte skoler, de fleste med utdanning som sosionom eller barnevernspedagog. Dette gjør at over 3 prosent av årsverkene i skolen utføres av denne gruppen. Denne andelen er tre ganger høyere enn landsgjennomsnittet. Kontorteknisk personale ved alle skolene Alle skolene i Steinkjer har kontorteknisk personale. Ressursene ved skolene varier fra 0,36 årsverk til 1,62 årsverk, avhengig av skolestørrelse. Til sammen utgjør dette om lag 9 årsverk. Dette er i overkant av 3 prosent av årsverkene i skole, og andelen er lik landsgjennomsnittet. 2.6 Materiell, inventar og utstyr Liten nedgang i ressurser til materiell, inventar og utstyr Tall fra KOSTRA viser at ressursbruken til læremidler, inventar og utstyr i skolene i Steinkjer har ligget litt under landsgjennomsnittet i 2011 og 2012, mens ressursbruken i 2013 var over gjennomsnittet. I 2014 ble det brukt i gjennomsnitt over kroner per elev til undervisningsmateriell og i underkant av kroner per elev til inventar og utstyr. Dette var noe mindre enn året før. Ressursbruken i Steinkjer er forholdsvis lik gjennomsnittet i landet når det gjelder inventar og utstyr, og noe under gjennomsnittet for undervisningsmateriell. Tabell 5: Undervisningsmateriell Indikator og nøkkeltall Undervisningsmateriell pr elev - Steinkjer kommune Undervisningsmateriell pr elev - nasjonalt Tabell 6: Inventar og utstyr Indikator og nøkkeltall Inventar og utstyr pr elev - Steinkjer kommune Inventar og utstyr pr elev - nasjonalt

14 3. Læringsmiljø 3.1 Læringsmiljø Innledningsvis i dette kapitlet presenteres teori og forskning knyttet til utvikling av gode læringsmiljø. Videre vil status for læringsmiljø og sentrale emner for læringsmiljøarbeidet i Steinkjer kommune bli gjort rede for. Elevundersøkelsen fra høsten 2014 vil bli benyttet som en indikator for status for læringsmiljøet i skolene i Steinkjer. Det er i tråd med Tiltaksplan 2015 innført et system for rapportering for psykososialt miljø ved skolene. Skolene skal to ganger årlig rapportere til oppvekstsjefen om status, utfordringer, vurderinger og tiltak som er gjennomført for å utvikle læringsmiljøet. Skolene rapporterte første gang i oktober Neste rapportering vil bli mars Hovedtrekkene i skolenes rapporter vil bli omtalt i dette kapitlet. Læringsmiljø Læringsmiljø defineres som de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som har betydning for elevenes læring, helse og trivsel. (Utdanningsdirektoratet) Relasjonskompetanse er den viktigste lærerkompetansen Relasjonen mellom lærer og elev er av avgjørende betydning for barn og unges læring og trivsel i skolehverdagen. Gode lærer-elev relasjoner fremmer elevenes trivsel, tilhørighet til skolen, lojalitet til skolens verdier, positive atferd, motivasjon for å jobbe med læringsprosesser både i skolen og hjemme, faglige resultat og redusert fravær/drop-out. Alle elever vil trives bedre og lære mer av lærere de liker og som de opplever liker seg. Når det er en overvekt av gode relasjoner i klassen, bruker læreren også mer tid og energi på elevenes læringsprosess. Kvalitet på lærer-elev relasjonen betyr aller mest for sårbare elever, det vil si elever som har faglige eller språklige vansker, atferdsvansker eller som lever med omsorgssvikt hjemme. Det er videre dokumentert at positive lærer-elev relasjoner betyr like mye for jenter og gutter, og de er viktige for elever på alle alderstrinn Gode relasjoner handler generelt mye om hvordan man møter andre mennesker, og dette gjelder også for lærere og elever. Som den voksne og profesjonelle aktøren i samspillet med elevene, er det alltid lærerens ansvar å legge til rette for å fremme positive relasjoner til elevene. Det betyr at lærerens væremåte i skolehverdagen betyr mye for hvordan relasjonene utvikler seg. Når relasjoner har blitt vanskelige, er det derfor læreren som må tilføre relasjonen det som skal til for at den blir bærende og utviklingsfremmende. Det finnes ingen fasit på hvordan fremme gode relasjoner, men et godt utgangspunkt er at hver enkelt pedagog er villig til å reflektere over hvordan han eller hun selv møter elever, foreldre og kollegaer i hverdagen i skolen. Refleksjoner sammen med kollegaer kan være særlig nyttige, fordi man da på en profesjonell måte kan stille hverandre spørsmål og støtte hverandre i hvordan legge til rette for positive relasjoner med alle elever. Det å jobbe med relasjoner handler ikke nødvendigvis om å gjøre noe annet, det handler mest om hvordan man som voksen er i de ulike møtene man har med elevene i løpet av skoledagen. Rimm-Kaufmann (2012) definerer positive relasjoner mellom lærere og elever på denne måten: Læreren viser at hun/han trives sammen med elevene Læreren forholder seg til eleven på en responsiv og respektfull måte Læreren tilbyr elevene adekvat hjelp og støtte både når det gjelder faglige og sosiale utfordringer Læreren hjelper elevene med å reflektere over egen læring og tenkning Læreren viser at hun/han kjenner til elevenes bakgrunn, interesser, emosjonelle behov og faglige nivå Forskning viser at de to lærerkompetansene som bidrar mest til elevers læring i tillegg til relasjonskompetanse er regelledelseskompetanse og didaktikkompetanse (gjengitt fra Jan Spurkeland 2015). 14

15 God kollektiv skolekultur og tydelig ledelse fører til mindre mobbing Sigrun K. Ertesvåg og Erling Roland fra Læringsmiljøsenteret har gjennomført en studie av forekomsten av mobbing ved 85 skoler i Norge. Sammenligning av skoler hvor elevene opplever mest mobbing og skoler med minst mobbing, viser et entydig bilde. Lærerne ved skoler med mye mobbing opplever svakere ledelse, mindre samarbeid og svakere innovasjonskultur enn lærere ved skoler med lite mobbing. Skolene med lite mobbing kjennetegnes ved at de har sterk ledelse, og de er preget av samarbeid mellom lærere som er utviklingsorienterte. Lærere ved skoler med mye mobbing rapporterer at de har mindre autoritet i klasserommet enn lærere ved skoler med lite mobbing. Alt dette er forhold som forskning om utvikling av skoler vektlegger som avgjørende for å lykkes i å forbedre tilbudet til elevene. Elever er på denne måten prisgitt skolen de går på. En konsekvens av disse resultatene er at elever på skoler med en svak organisasjon kan ha økt sjanse for å bli utsatt for mobbing, og når mobbing oppstår er sjansen for at den blir stoppet mindre, enn om eleven går på en skole som er en godt fungerende organisasjon. Grunnen til dette er at arbeid mot mobbing krever systematisk, langsiktig arbeid preget av samarbeid mellom de voksne i skolen. Ertesvåg og Roland peker på at skoler som er preget av tydelig ledelse og en god kollektiv skolekultur lykkes best i sitt arbeid mot mobbing. En forutsetning for å lykkes er at skolene tar i bruk forskningsbasert kunnskap og har en organisasjonskultur som fremmer utvikling i personalet. Lærerne og skolene vil ha behov for støtte i arbeidet med å utvikle en god, kollektiv skolekultur. 3.2 Psykososialt miljø Retten etter 9a-1 er en individuell rettighet. Det avgjørende i vurderingen av om elevens rett er oppfylt er virkningen miljøet har på den enkelte elevens helse, trivsel og læring. Elevens psykososiale miljø skal positivt fremme helse, trivsel og læring. Når eleven har en rett til et godt skolemiljø, har skolen og skoleeier en tilsvarende plikt til å sikre at elevene får denne retten oppfylt. Opplæringsloven kapittel 9a og inneholder plikter for skoleeier og skolen for å sikre at elevens rett etter 9a-1 oppfylles. Det skal arbeides både systemrettet og individrettet. Skolemiljøet har stor betydning for elevenes trivsel og læringsresultater. Et godt læringsmiljø ivaretar den enkelte elevs følelse av tilhørighet, trivsel og trygghet, og opplevelsen av ensomhet, mistrivsel og utrygghet blir redusert. Opplæringsloven 9a Kapittel 9a i Opplæringsloven om elevenes skolemiljø slår fast at alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Sammen med lovparagrafene 11-1a gir kapittel 9a elever og foreldre rett til medbestemmelse i skolemiljøforhold. Dersom en elev eller foresatt ber skolen iverksette tiltak som vedrører det psykososiale miljøet, plikter skolen snarest mulig å behandle saken etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Plan for elevenes psykososiale miljø skal sikre systematisk arbeid med læringsmiljø Plan for elevenes psykososiale miljø i grunnskolene i Steinkjer med tilhørende Årshjul for elevenes psykososiale miljø, skal sikre at alle skoler arbeider systematisk med å forebygge, avdekke og håndtere mobbing og annen krenkende atferd ut fra intensjonene i Opplæringsloven 9a. Planen ble gjort gjeldende for alle skolene fra skoleåret

16 Planen forankrer og konkretiserer utarbeidede prosedyrer for å forebygge, avdekke og håndtere krenkende atferd/mobbing i skolen. Sentrale elementer er gjennomføring av elevundersøkelsen og trivselsundersøkelser, klasseledelse, inspeksjonsrutiner, informasjon om arbeid med psykososialt miljø ( 9a) for foresatte og analyse og oppfølging av elevundersøkelsen og trivselsundersøkelser. Som en del av planen er det utarbeidet et årshjul. Årshjulet skal konkretiseres ved den enkelte skole og skal årlig drøftes og evalueres i skolemiljøutvalget (SMU) som ledd i skolenes kvalitetsarbeid. Som et ledd i oppfølgingen av denne planen ble det på årets skolevise dialogmøter satt fokus på handlingsplikten (plikten til å gripe inn og varsle rektor). Det ble reflektert rundt følgende problemstillinger: Hvilke rutiner har skolen knyttet til handlingsplikten ved mobbing og krenkende atferd? Hva lykkes skolen med i utøvelsen av handlingsplikten? Hva oppleves som utfordrende? Hvilket system har skolen for kartlegging og oppfølging av læringsmiljøet ved skolen? Ansatte er usikre på hvordan de skal håndtere handlingsplikten Tilbakemeldingene fra dialogmøtene viser at skolene anvender flere verktøy for å kartlegge læringsmiljøet og at jevnt over har gode rutiner for kartlegging av læringsmiljøet. Ansatte på skolene er imidlertid usikre på hvordan de skal håndtere handlingsplikten samt at det er krevende for dem å følge opp. Elevene opplever også at ansatte agerer ulikt når krenkende hendelser oppstår. Elevene i Steinkjer trives godt på skolen Elevers trivsel på skolen og andelen elever som opplever at de blir mobbet er sentrale emner som kartlegges ved hjelp av den årlige Elevundersøkelsen. Trivselen blant norske elever har vært ganske stabil over tid. I Steinkjer viser Elevundersøkelsen at elevene både på barne- og ungdomstrinnet trives godt, jf. figur under. I gjennomsnitt trives ni av ti elever i Steinkjerskolene svært godt eller godt på skolen. Trivselen blant elever på 10. trinn har vært økende de siste årene i Steinkjer. Trivselen blant elevene i Steinkjerskolene ligger på nivå med gjennomsnittet for landet. Det forutsettes at den enkelte skole analyserer resultatene fra Elevundersøkelsen og supplerer med egne undersøkelser for å kartlegge skolens totale læringsmiljø. Rapportene fra skolene på status for psykososialt læringsmiljø viser også at skolehverdagene preges av stor grad av trivsel. Det forventes også at skolene arbeider konkret med utfordringer rundt mobbing i fellesskap med elever og foresatte. Elevundersøkelsen Utdanningsdirektoratet gjennomfører undersøkelser for at elever, lærere og foreldre skal få si sin mening om læring og trivsel på skolen. Det er obligatorisk å gjennomføre Elevundersøkelsen på 7. og 10. trinn hver høst. Figur 6: Trivsel i skolen, Elevundersøkelsen ,0 90,0 80,0 70,0 Trives svært godt og godt 7. trinn Trives svært godt og godt 10. trinn 60,

17 Andelen mobbing på 7. og 10. trinn ligger under landsgjennomsnittet i Steinkjer 2,8 prosent av elevene på 7. trinn i Steinkjer sier de blir mobbet to til tre ganger i måneden eller oftere. På nasjonalt nivå ligger andelen på 4,8 prosent, jf. figuren nedenfor. 3,4 prosent av elevene på 10. trinn i Steinkjer sier de blir mobbet to til tre ganger i måneden eller oftere. På nasjonalt nivå ligger andelen på 4,7 prosent, jf. figuren nedenfor. Skolene er ikke gode nok til å håndtere mobbing Foreldreundersøkelsen 2014 viser at foresatte i Steinkjer er godt kjent med de rettigheter elevene har i forhold til læringsmiljø og hvordan de kan be om tiltak eller klage på forhold relatert til læringsmiljø. Foreldrene i Steinkjer er imidlertid mindre fornøyd enn foreldrene for øvrig i landet når det gjelder skolenes håndtering av mobbing. Mobbing Mobbing er definert som gjentatt negativ eller ondsinnet atferd fra en eller flere rettet mot en elev som har vanskelig for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig eller sårende måte er også mobbing. Figur 7: Andelen mobbing på 7. og 10. trinn, Elevundersøkelsen høst 2014 Enkeltelever utfordrer læringsmiljøet Rapportene fra skolene på status for psykososialt læringsmiljø viser at skolene opplever at det er alvorlige enkelthendelser mellom elever og avvikende atferd hos enkeltelever som utfordrer både læringsmiljøet og ansatte ved skolene mest. Skolene melder om at de har behov for ressurser i form av både flere ansatte og styrket kompetanse for å håndtere disse relasjonelle utfordringene. Manglende felles praksis er en utfordring for læringsmiljøet Rapportene fra skolene gir også en pekepinn på at skolene i for liten grad har greid å etablere en felles kultur for hvordan de skal bygge gode læringsmiljø og hvordan de skal håndtere utfordringer. Mangelfull samkjøring av voksnes praksis nevnes som en utfordring det er behov for å ta tak i. Skolene foreslår at dette kan løses med kompetanseheving i form av kursing, men også tid til refleksjon i kollegiet nevnes som aktuelt tiltak. 3.3 Skole-heim-samarbeid Heimen og skolen er gjensidig avhengige av hverandre og viktige for barn og unges læring og utvikling (Nordahl 2007). Støtte fra foreldrene har stor effekt på utvikling og læringsutbytte hos barn (Melhuish mfl. 2001, Desforges og Abouchaar 2003). Støtte heimefra avtar med elevenes alder I Norge opplever drøye tre av fire elever at de heime av og til eller alltid viser interesse for det de gjør på skolen. Noen færre opplever oppmuntring i arbeidet, mens det er færrest som sier at de får god hjelp med leksene sine. Elevundersøkelsen viser at det også er slik i Steinkjer. Elever opplever mindre støtte til leksearbeidet etter hvert som de blir eldre og skolearbeidet blir vanskeligere. Prosentandelen elever som mener de får god hjelp til lekser, avtar med elevenes alder. Denne utviklingen viser Elevundersøkelsen for 7. trinn til 10. trinn i Steinkjer også. 17

18 Mer fleksibel leksehjelpsordning i Steinkjer Steinkjer kommune har i 2015 endret rammene for leksehjelp i tråd med endringer i opplæringsloven. Leksehjelp tilbys fra høsten 2015 til elever på trinn. Tidligere har dette vært et tilbud kun til elever på trinn. Det er opp til skolene å fastsette på hvilke trinn leksehjelpen tilbys med utgangspunkt i lokale forhold og vurderinger. Det er også opp til den enkelte skole å fastsette innholdet i leksehjelpen. Hjemmelekser er ikke satt særskilt på dagsorden Debatten rundt hjemmeleksenes funksjon har stått i sentrum i media de siste par årene. I Steinkjer har det vært en intensjon å kartlegge praksis og erfaringer med hjemmelekser og vurdere behov for tiltak, jf. Tiltaksplan Dette arbeidet har så langt ikke blitt prioritert. Ordninger for måltid/mat i skolen er ikke vurdert Det er sju barneskoler som tilbyr frukt til sine elever gjennom abonnementsordningen skolefrukt. Dette er en ordning der foreldre bestiller og betaler for frukt til sine barn. Det er så langt ikke vurdert andre mulige ordninger for måltid/mat i skolen i Steinkjer. Elever, foreldre og skole i dialog om hva som gir motivasjon for læring Med bakgrunn i Tiltaksplan 2015 og intensjon om å utvikle prinsipper for godt partnerskap mellom heim og skole for å øke elevenes motivasjon for læring, ble dette satt på sakskartet på de skolevise dialogmøtene våren Følgende problemstillinger som ble drøftet med elever, foreldre og ansatte: Hva gir dere lyst til å lære? Hva bør lærerne gjøre for å gi dere lyst til å lære? Hvilken oppfatning har foreldrene om elevenes motivasjon for læring? Hvilken rolle bør foreldrene ha i arbeidet med motivasjon for læring? Hvordan oppleves elevenes motivasjon for læring? Hvilke strategier har og bør skolen ha for å styrke elevenes motivasjon for læring? Elevene som deltok på dialogmøtene mente at lærernes evne til å skape interesse for og variasjon i undervisningen bidro til å motivere dem for læring. De var også opptatt av at lærerne skulle være blide og at mer av undervisningen godt kunne gjennomføres ute. Både fysisk aktivitet i fag og humor i fag ble nevnt som gode motivasjonsfaktorer. Foreldrene uttrykte at de har en viktig rolle i forhold til å motivere egne barn, men samtidig signaliserer mange at dette kan være krevende. De sier at gode læringsplaner kan bidra til å lette arbeidet ved at foreldrene er godt orientert om hva elevene lærer om og kan samtale med elevene rundt dette. Skolene opplever at det generelt er utfordrende å motivere elever for læring. Variasjon i hvordan undervisningen legges opp blir av lærerne nevnt som et virkemiddel for å styrke elevenes motivasjon for læring. Det oppleves som krevende å finne måter å legge opp undervise på som motiverer hele elevgruppen. Det er så langt ikke utarbeidet prinsipper for godt partnerskap mellom skole og heim for å styrke elevens motivasjon for læring. Det har imidlertid kommet signaler om at det er behov for å revidere rammeplan for samarbeid mellom heim og skole. Det anses som naturlig å se prinsipper for godt partnerskap mellom heim og skole som en del av revideringen av rammeplanen. Revideringen av rammeplan for samarbeid mellom heim og skole vil bli gjort i tett samarbeid med Steinkjer kommunale foreldreutvalg (SKFU). 18

19 3.4 Læringsmiljø og læring I tillegg til at et godt læringsmiljø er en rettighet elevene har, er også et godt læringsmiljø en forutsetning for læring. Betydningen av en god relasjon mellom læreren og den enkelte elev er tidligere omtalt som en viktig faktor for læring. Det er også av betydning på hvilken måte læreren legger opp undervisningen og gir elevene tilbakemeldinger. Lærerstyrt undervisning og felles praksis ved skolen gir bedre læringsresultat Omfanget av lærerstyrt undervisning virker inn på læringsresultatene til elevene (Opheim mfl. 2010). Lærerstyrt undervisning er f.eks. bruk av tavle, individuelle øvinger i klassen og faglige diskusjoner/samtaler med læreren. Elevaktiv undervisning er kjennetegnet av gruppearbeid, prosjektarbeid eller praktisk arbeid med fagene. Disse undervisningsformene blir i praksis ofte kombinert. Elever som opplever mye lærerstyrt undervisning, presterer bedre enn elever som får mindre av denne undervisningsformen. Det antas at elevene trives bedre og opplever mindre uro i klassen med mye lærerstyrt undervisning. Det er særlig elever med svak sosioøkonomisk bakgrunn som profitterer på at undervisningen er lærerstyrt. Elever i store klasser klarer seg også bedre når undervisningen er preget av å være lærerstyrt. En helhetlig praksis ved skolen er en forutsetning for en god lærerstyrt undervisning. Dette innebærer at lærerne stiller de samme kravene og forventningene til hvordan en time skal organiseres, og hvordan elevene skal oppføre seg. Lærerne må gjøre det klart for elevene hva det er meningen de skal kunne, og de må kreve at elevene yter samtidig som undervisningsopplegget må være tilpasset elevenes forutsetninger og behov. (Opheim mfl. 2012) Disse faktorene viser at det er viktig å ha fokus på god klasse- og læringsledelse som et virkemiddel for økt læringsutbytte. Fra gnist til FLAMME forståelse før selvstendig arbeid Ved Egge barneskole har lærerne Kjærsti Vekseth Sakshaug og Pål Asp utviklet og arbeidet etter egne prinsipper for undervisningens innhold og organisering. Disse bygger på den praksis som Opheim mfl. (2012) skisserer over. Undervisningsformen er bygd på følgende prinsipper: positivt elevsyn målstyrt undervisning lærebokuavhengig/dialogbasert undervisning alle med - inkluderende undervisning "leksefri"/hjemmeoppgaver som eleven mestrer forståelse Arbeidsmåten benevnes som "Fra gnist til FLAMME fra å gjøre til å forstå". De har arbeidet etter disse prinsippene siden Effektene av denne undervisningsformen synes å være mer fornøyde foreldre, bedre tilpasset opplæring for den enkelte elev, mer variert undervisning, klare forventninger både faglig og i forhold til atferd, samt høy grad av motivasjon og trivsel blant elevene. Det var de svakeste elevene som fikk størst faglig framgang. Arbeidet deres er ble i perioden 2011 til 2013 fulgt med interesse av HiNT og HIST. HiNT har blant annet laget en artikkel om undervisningsformen som er publisert i fagbladet Spesialpedagogikk 5/2014. I 2015 ble det lagt til rette for at disse to lærerne kunne formidle sine prinsipper og erfaringer overfor lærerne ved de andre skolene i kommunen. Det ble utarbeidet et eget opplegg bestående av foredrag og etterfølgende refleksjon. Det er kun to av skolene i kommunen som har benyttet seg av dette tilbudet, Egge ungdomsskole og Lø skole. Det tas sikte på at flere skoler får mulighet til å benytte seg av tilbudet i De to lærerne fra Egge barneskole har blitt populære foredragsholdere utenom kommunen. De holder foredrag basert på sine erfaringer med lærebokfri, "leksefri", inkluderende og målstyrt 19

20 undervisningsmetode. De har blant annet holdt foredrag på samlinger og konferanser i regi av Fylkesmannen, Utdanningsdirektoratet og Statped. Skolenes vurderingskultur har betydning for elevenes læring Vurdering for læring kan forstås som en måte å tenke og handle på, som hele tiden har elevenes læring som mål. Vurdering for læring handler ikke om spesielle teknikker eller et sett prosedyrer, og heller ikke om skjemaer eller skriftliggjøring, men om skolens lærings- og vurderingskultur. I all vurdering som gjøres underveis i opplæringen er det viktig med et godt læringsmiljø der elevene kan føle seg trygge på at hensikten med den vurderingen de får underveis er å hjelpe dem til å forbedre seg. Læringsfremmende vurdering/vurdering for læring knyttes til fire prinsipper som forskning viser er viktige betingelser for vurdering som fremmer læring: 1. Elevene forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem 2. Elevene får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen 3. Elvene får råd om hvordan de kan forbedre seg 4. Elevene er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling Lærerne på barnetrinnet gir elevene oftere råd om hvordan de kan forbedre seg Elevundersøkelsen indikerer at elevene på barnetrinnet oftere får råd fra lærerne om hvordan de kan forbedre seg i fagene enn elever på ungdomstrinnet gjør. Dette er en tendens som også viser seg på landsbasis. Mens 7 av 10 elever på 10. trinn sier at de får minimum ukentlige tilbakemeldinger fra lærer om hvordan de skal forbedre seg, er det hele 9 av 10 elever på 7. trinn som sier det samme. Rammeplan for vurdering som redskap i vurderingsarbeidet Forskrift til opplæringsloven som omhandler individuell vurdering ble endret På bakgrunn av dette har revidering av kommunens strategi for elevvurdering vært satt på vent. Arbeidet skal fullføres med det første. Strategi for elevvurdering blir nå omdefinert til å være en rammeplan for vurdering med det formål å være et redskap for lærere, skoleleder og skoleeier i arbeidet med vurdering slik at elevene får den vurderingen de har rett på. Rammeplan for vurdering skal danne utgangspunktet for konkretisering av vurderingsarbeidet ved den enkelte skole. Det legges opp til å støtte skolene i arbeidet med å etablere en læringsfremmende vurderingskultur/-praksis. Det er utarbeidet en egen plan for hvilke kartlegginger som skal gjennomføres i basisfagene på de ulike trinnene. Denne er allerede gjort gjeldende for skolene. 3.5 Verktøy og tiltak i arbeidet med læringsmiljø I Steinkjer benytter skolene seg av ulike verktøy og tiltak i arbeidet med å utvikle gode læringsmiljø. Det er fra kommunalt nivå lagt til rette for at skolene kan iverksette tiltak og benytte seg av verktøy i læringsmiljøarbeidet. Noen av disse verktøyene og tiltakene er beskrevet her. Andre tiltak er mer direkte knyttet til oppfølging av strategi for å redusere spesialundervisning og er derfor omtalt i kapittel 4. Kursdag om mobbing et puff i riktig retning Alle ansatte i skolene i Steinkjer deltok i august på en kursdag om mobbing med Erlend Moen. Erlend Moen har vært med i Djupedalutvalget som i mars la fram NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø. Ansatte i PPT og skolehelsetjenesten samt fra Steinkjer Montessoriskole deltok også på kursdagen. Ansatte fikk innsikt i både mekanismene i mobbing, hvordan mobbing kan avdekkes og hvordan man konkret kan håndtere mobbing når dette avdekkes. Moen satte blant annet fokus på at det er viktig at lærerne aktivt tar kontroll i klasserommet som utgangspunkt for utvikling av gode læringsmiljø. 20

21 Miljøterapeutkompetansen er verdifull for skolene Steinkjer har hatt miljøterapeuter i skolene siden Inneværende skoleår er til sammen 8,7 årsverk miljøterapeutressurs fordelt på ungdomsskolene og de største barneskolene. Miljøterapeuten skal i nært samarbeid med skolens ledelse og lærere arbeide for å fremme det psykososiale miljøet ved skolene både på klasse- og skolenivå. I tillegg bistår miljøterapeuten i oppfølging av enkeltelever med psykososiale utfordringer. Den enkelte skole prioriterer selv hvilke oppgaver miljøterapeuten skal ta hånd om og hvordan miljøterapeutressursen organiseres. Det er tydelige signaler fra flere av skolene som har miljøterapeut at de ønsker økt miljøterapeutressurs. Skoler som ikke har miljøterapeut har også signalisert behov for denne kompetansen. Klassetrivsel.no er et godt verktøy for skolene Skolenes rapportering på det psykososiale miljøet høsten 2015 viser også at de anvender ulike verktøy og har gode rutiner for å kartlegge elevenes psykososiale miljø. Flere av skolene har tatt i bruk det digitale verktøyet Utprøving og vurdering av dette verktøyet var et av tiltakene i Tiltaksplan Kommunen har så langt lisens for bruk av dette verktøyet ut skoleåret Det vil i løpet av våren 2016 bli gjort en ny vurdering av om lisensen skal videreføres. LP-modellen er et nyttig verktøy for systematisk arbeid med læringsmiljø Programmet LP-modellen (Læringsmiljø gjennom pedagogisk analyse) er i bruk ved Beitstad, Byafossen, Mære, Lø, Kvam, Skarpnes og Ogndal skoler. LP-modellen er godt innarbeidet ved noen skoler, mens andre skoler fortsatt er i implementeringsfasen. LP-skolene samles jevnlig i nettverk for å dele erfaringer. PPT veileder skolene i LP-modellen. Det er et mål at alle skolene som har tatt i bruk LP-modellen skal gjøre den til et naturlig verktøy i utviklingen av skolens læringsmiljø. Trivselsprogrammet bidrar til økt aktivitet Trivselsprogrammet er et godt innarbeidet tiltak ved barneskolene i kommunen. Trivselsprogrammet er ikke et antimobbeprogram, men et program for økt aktivitet i friminuttene. Programmet skal øke aktivitet og trivsel og supplere skolens øvrige arbeid mot mobbing. I tillegg til å øke aktivitetsnivået, skal de valgte trivselslederne (elever) jobbe for å inkludere alle elevene i leken, slik at ingen går alene. Trivselslederne sendes på kurs i aktivitets- og trivselsledelse. Rundt 200 elever var i september på kurs hvor de lærte nye aktiviteter. Det vil bli kursing av nye trivselsledere på nyåret. Da vil fokuset være på vinteraktiviteter. Kursdag for trivselsledere i Steinkjerhallen 17. september

22 Beredskapsteam mot mobbing skal bistå i de vanskeligste mobbesakene Beredskapsteam mot mobbing er et prosjekt initiert at KS og Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG). Prosjektet er en oppstarthjelp til kommuner som ønsker å etablere slike team. Prosjektet startet i januar 2015, og Steinkjer kommune er en av fire kommuner i Nord-Trøndelag som deltar. Bakgrunnen for prosjektet er at foreldre og elever som opplever at skolen ikke tar tak i mobbing eller ikke gjør nok, skal ha et sted å henvende seg for å få bistand. Beredskapsteam mot mobbing skal i tillegg bistå skoler som opplever at de ikke har nødvendig kompetanse og kapasitet til å løse mobbesaker. Beredskapsteamet er et rådgivende organ som skal støtte elever, foreldre og skoler i de vanskeligste mobbesakene. Beredskapsteamet i Steinkjer er satt sammen av representanter for stab oppvekst, PPT og forebyggende barnevern. Beredskapsteamet samarbeider med skolehelsetjenesten. Beredskapsteamet er nå ferdig med skolering i regi av KS og FUG og det arbeides med å få på plass retningslinjer og prosedyrer for arbeidet. Teamet vil være fullt operativt fra november. Voksne skaper vennskap gjør en forskjell I forbindelse med Utdanningsdirektoratets m.fl. kampanje Voksne skaper vennskap gjør en forskjell! har Steinkjer satt fokus på voksnes rolle i arbeidet med å skape gode læringsmiljø i skolene. Aksjonsuka er et av tiltakene i skolenes årshjul for arbeid med det psykososiale miljøet. Alle skolene har satt temaet på dagsorden på ulike vis. I forbindelse med den nasjonale kampanjen ble det på nettsiden samlet gode tips og råd for hvordan man som voksen kan gjøre en forskjell for å skape vennskap og forebygge mobbing. Ordensreglementet for grunnskolen i Steinkjer er revidert Ordensreglementet for grunnskolene i Steinkjer er i 2015 revidert i tråd med endrede sentrale føringer i Rundskriv Udir Revideringen omfatter en presisering av når ordensreglementet gjelder, hva som faller inn under henholdsvis orden og oppførsel, hva som kan reguleres i ordensreglementet samt sanksjoner og bruk av disse. Det er i tillegg laget felles ordensregler for leksehjelp og SFO i kommunen da disse tilbudene ikke omfattes av skolens ordinære ordensreglement. Ordensreglementet er vedtatt av kommunestyret. 22

23 4. Spesialundervisning Norge bruker store ressurser på spesialundervisning, og det har lenge vært et politisk mål om å forbedre den tilpassede opplæringen i skolen. Hensikten er at alle elever skal få et bedre læringsutbytte, og at færre dermed har behov for spesialundervisning. I dette kapitlet vil det bli gjort rede for status og utvikling innenfor spesialundervisning i Steinkjer, herunder status for Strategi for å redusere spesialpedagogisk hjelp i barnehage og spesialundervisning i skole All opplæring skal være tilpasset Prinsippet om tilpasset opplæring favner både den ordinære opplæringen og spesialundervisningen. Tilpasset opplæring: Tilpasset opplæring er et gjennomgående prinsipp i hele grunnopplæringen og er nedfelt i opplæringsloven. Her går det frem at opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene hos den enkelte eleven. Det innebærer at skolen gjennom læringsmiljø, metodebruk og pedagogikk aktivt tar hensyn til variasjoner blant elevene. Spesialundervisning: Dersom eleven ikke får et tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har han eller hun rett til spesialundervisning. Opplæringstilbudet skal ha et slikt innhold at det samlede tilbudet kan gi eleven et forsvarlig utbytte av opplæringen i forhold til andre elever og i forhold til realistiske opplæringsmål for eleven. Spesialundervisning kan for eksempel bestå av tiltak knyttet til progresjon og arbeidsmåter, avvik fra læreplanen, lærer med særskilt kompetanse eller organisatorisk tilrettelegging. Strategi for å redusere spesialpedagogisk hjelp i barnehage og spesialundervisning i skole Spesialundervisning er et vidt og komplisert område med mange problemstillinger og mange interessegrupper som skal tas hensyn til. Oppdraget fra Kommunestyret som er bakgrunnen for den utarbeidede strategien, innebærer et krav om å snu utviklingen, å gi hjelp tidlig, og at dette resulterer i en betydelig økonomisk innsparing. I arbeidet med å snu utviklingen er det nødvendig å ha fokus både på hvilken rolle kvaliteten på ordinær opplæring har for andelen spesialundervisning, samt på omfang og organisering av spesialundervisningen. I arbeidet med strategien var intensjonen å finne områder og tiltak som det er mulig å få gjort noe med lokalt, både på kortere og lengre sikt med tanke på å redusere kostnader til spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning. Avdeling oppvekst har kommet godt i gang med tiltak i vedtatt strategi. Tiltakene er både av organisatorisk art og knyttet til kompetanseheving. En del av tiltakene vil bli nærmere beskrevet i punkt

24 4.1 Status for spesialundervisning Andelen elever som får spesialundervisning i Steinkjer går ned Andelen elever som får spesialundervisning i Steinkjer, er i ferd med å nærme seg gjennomsnittsnivået for hele landet. Nedgangen kan tyde på at skolene nå lykkes bedre med tilpasset opplæring innenfor rammen av det ordinære opplæringstilbudet. Arbeidet etter Strategi for å redusere spesialpedagogisk hjelp i barnehage og spesialundervisning i skole ser dermed generelt sett ut til å bære frukter. En større andel av elevene som får spesialundervisning, får dette i den ordinære gruppen/klassen. I følge forskning kan dette påvirke elevenes læring positivt. Dette gir en mer fleksibel og effektiv utnyttelse av lærerressursene. Samtidig er stigmatisering av elever en utfordring som trolig reduseres når elevene får spesialundervisningen i klassen. Figur 8: Andel elever med spesialundervisning, Steinkjer og nasjonalt 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 Andel elever med spesialundervisning i Steinkjer Andel elever med spesialundervisning i landet 2,0 0, Andelen elever med spesialundervisning er høyest på mellomtrinnet Tidlig innsats handler både om at innsatsen settes inn på et tidlig tidspunkt i opplæringen, og at den settes inn tidlig når utfordringer oppstår. Tidlig innsats skal føre til at andelen elever med spesialundervisning ikke skal øke så mye utover i skoleløpet som det har gjort frem til nå. Figuren nedenfor viser at elever med enkeltvedtak om spesialundervisning øker med alderen. Sammenlignet med landet skiller Steinkjer seg ut ved at andelen spesialundervisning på årstrinn er høyere. Det er ingen entydig forklaring på denne forskjellen. I det videre arbeidet med å redusere spesialundervisningen, vil det være sentralt å analysere årsakene til dette for å kunne iverksette målrettete tiltak. Figur 9: Andel elever med spesialundervisning fordelt på trinn, Steinkjer og nasjonalt Hele landet Steinkjer Steinkjer trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 8. trinn 9. trinn 10. trinn 24

25 Færre elever får lavt antall timer spesialundervisning Elever med rett til spesialundervisning tildeles et visst antall årstimer/lærertimer til spesialundervisning. I Steinkjer viste utviklingen fra til at en stadig større andel av elevene fikk under 75 årstimer med spesialundervisning. Denne utviklingen har snudd inn mot inneværende år, og Steinkjer er nå omtrent på nivå med gjennomsnitt for hele landet på dette området. I Steinkjer hadde tidligere en stor andel av elevene med vedtak inntil tre uketimer spesialundervisning. Flere av disse elevene får nå tilpasset opplæring i klassen uten at det medfører vedtak om spesialundervisning. Figur 10: Andel elever fordelt på lærertimer spesialundervisning, Steinkjer og landet Hele landet Steinkjer Steinkjer Økt lærertetthet kan redusere andelen elever med spesialundervisning Det ble opprettet en fireårig tilskuddsordning for å øke lærertettheten på ungdomstrinnet fra høsten Formålet med økt lærertetthet er å støtte opp om skolenes arbeid med tilpasset opplæring, å gjøre opplæringen mer praktisk, variert og relevant, samt styrke de grunnleggende ferdighetene. Målet er at elevene skal oppleve økt mestring og bedre læringsutbytte. Steinkjer ungdomsskole har vært en del av denne tilskuddsordningen siden Utvikling ved skolen viser at spesialundervisningen går ned år for år. Sammenlignet med Egge ungdomsskole, som ikke har fått tilskudd for å øke lærertettheten, ser vi at Steinkjer ungdomsskole har en jevnere utvikling og mindre andel spesialundervisning, men at også Egge har klart å redusere spesialundervisningen betydelig for inneværende år. Det vil være interessant å følge utviklingen framover. For det første for å se om Steinkjer ungdomsskole kan klare å opprettholde utviklingen når tilskuddsperioden er over. For det andre vil det være interessant å se om Egge ungdomsskole kan fortsette sin utvikling og stabilisere spesialundervisningen på et lavere nivå. Figur 11: Andel spesialundervisning, ungdomstrinnet Steinkjer ungdomsskole Egge ungdomsskole 25

26 Mange fosterhjemsplasserte elever får spesialundervisning Over 60 prosent av fosterhjemsplasserte elever har enkeltvedtak om spesialundervisning. Dette er ofte vedtak som innebærer høy ressursbruk både i forhold til pedagog og assistent. Det er Steinkjer kommune som fatter enkeltvedtak om spesialundervisning og dekker oppæringsutgiftene for disse elevene. Kommunen har stort fokus på å sikre at disse elevene får spesialundervisning av høy kvalitet og med riktig ressursbruk. Dette krever grundig gjennomgang og vurdering av saksdokumenter før enkeltvedtak fattes. Det er ressurskrevende å ha god dialog og godt samarbeid med mange ulike aktører i mange forskjellige kommuner, herunder skoleeiere, skoler, PPT og fosterheim, samt barnevernstjenesten i egen kommune. 4.2 Organisering av spesialundervisning Inkluderende opplæring er et overordnet prinsipp for grunnopplæringen, og handler om at alle barn og unge med ulik sosial bakgrunn og med forskjellig etnisk, religiøs og språklig tilhørighet skal bli møtt med tillit og respekt på skolen. For at skolen skal være inkluderende, må den organisere og tilrettelegge opplæringen for alle elever. Inkluderende opplæring innebærer at skolen aktivt må ta hensyn til barn og unges ulike forutsetninger og behov, både i organisering, innhold og pedagogikk. Alle elever skal tilhøre en basisgruppe/klasse. De skal være i denne basisgruppen/klassen så mye av skoletiden at behovet for sosial tilhørighet og stabilitet blir ivaretatt. Dette gjelder også for elever som får spesialundervisning. Spesialundervisningen skal gjennomføres i klassen så langt dette er mulig og forsvarlig. Elever med spesialundervisning kan også motta opplæring i større eller mindre grad på alternative opplæringsarenaer. Inkluderende spesialundervisning i Steinkjerskolene Tema på dialogmøtene ved skolene våren 2013 var hvordan skolene organiserte tilpasset opplæring/spesialundervisning. Det ble i drøftingene blant annet relatert til forskning om inkludering som er beskrevet i Strategi for å redusere spesialpedagogisk hjelp i barnehage og spesialundervisning i skole. Andelen elever som ble gitt spesialundervisning i klassen, økte betraktelig fra skoleåret Denne positive trenden ses også for inneværende skoleår. Tolærersystem i norsk, engelsk og matematikk er innført ved begge ungdomsskolene, og det er generelt for skolene et økt fokus på å gi elever spesialundervisning i klasse/gruppe framfor som enetimer eller i små grupper. Figur 3: Andelen av elevene med spesialundervisning som får denne i klassen Steinkjer kommune skiller seg vesentlig ut fra nasjonalt gjennomsnitt når det gjelder organisering av spesialundervisning. For landet som helhet er praksisen fortsatt at spesialundervisning i hovedsak organiseres som enetimer og i gruppe. I Steinkjer er det derimot en langt mer inkluderende praksis i og med at 80 prosent av elevene som får spesialundervisning får dette innenfor klassefellesskapet, jf. figurer under. 26

27 Figur 4: Organisering av spesialundervisning, Steinkjer og nasjonalt Hele landet Steinkjer Enetimer Gruppe Klasse Enetimer Gruppe Klasse Alternative opplæringsarenaer mest utbredt på ungdomstrinnet En alternativ opplæringsarena karakteriseres av at en eller flere elever mottar deler av sin opplæring på et annet sted enn skolens område. Eksempel på alternative opplæringsarenaer kan være leirskoler, bedrifter og bondegårder. I Steinkjer er det etablert tilbud om alternativ opplæringsarena, ALTO, lokalisert i Bogavegen. I tillegg anvendes bondegårder som alternative opplæringsarenaer gjennom ordningen Gården som pedagogisk ressurs (GSPR). Det er hovedsakelig ungdomsskolene som benytter alternative opplæringsarenaer, og inneværende år går til sammen 5 elever på ALTO og 6 elever på GSPR. Tallene varierer noe gjennom året, og elevene benytter tilbudet med ulik varighet. Skolens mulighet til å ta i bruk alternative opplæringsarenaer for enkeltelever med rett til spesialundervisning er snever, og en slik organisering må gå frem av elevens enkeltvedtak om spesialundervisning. Det skal være hensynet til eleven, ikke hensynet til skolen eller kommunen, som er avgjørende for bruk av en alternativ opplæringsarena. Skolen må vurdere om en alternativ opplæringsarena er nødvendig for at eleven skal få et forsvarlig utbytte av opplæringen ut fra sin situasjon. Det må også vurderes om tiltaket er til barnets beste. 4.3 Oppfølging av strategi for å redusere spesialundervisning Arbeidet med strategien for å redusere spesialundervisningen ser ut til å ha ønsket effekt på flere områder. Det kan likevel slås fast at det er stor variasjon i måloppnåelse mellom ulike skoler. Dette medfører et behov for å jobbe videre med å spre en felles praksis som kan bidra til å øke bruken av virksomme tiltak i skolene. Situasjonen på de ulike skolene var i utgangspunktet svært forskjellig, og utfordringene har derfor vært større på enkelte skoler. Generelt er det en utfordring at andelen spesialpedagogikk på mellomtrinnet er vesentlig høyere enn henholdsvis barne- og ungdomstrinn. Rådgiver spesialpedagogikk Det ble foretatt en omorganisering av arbeidsoppgaver i oppvekstsjefens stab i forbindelse med rekruttering i ledig stilling. Dette ble gjort for å tydeliggjøre og prioritere arbeidet med å følge opp vedtatt strategiplan. Samarbeidsmøter med hver enkelt skole Som høsten 2014 gjennomføres det høsten 2015 samarbeidsmøter på hver enkelt skole. Skolen er representert med spesialpedagogisk rådgiver og rektor, PPT med leder og kontaktperson for skolen og oppvekstsjefens stab med rådgiver spesialpedagogikk. Målet er å følge opp strategien for reduksjon av spesialundervisning gjennom en analyse av situasjonen på skolen inneværende år. Det legges vekt på tiltak som har vært gjennomført, samt tiltak som forventes å gi en virkning framover i retning av styrket ordinær tilpasset opplæring og mindre andel av spesialpedagogikk. Praksis i førhenvisningsfasen vil være sentralt som en del av dette. PPT tett på skolene Det skal være tett samarbeid med PPT på systemnivå og i enkeltsaker. PPT er på skolene faste dager og det er satt fokus på en klar struktur på samarbeid og veiledning. Skolene er godt fornøyd med at PPT er tettere på. 27

28 Ressursteam oppvekst Ressursteam oppvekst er et av hovedtiltakene i strategien. Ressursteam oppvekst er et tverrfaglig sammensatt team med forankring i PPT og barnevern og med tett samarbeid med enhet barn og familie. Det er avsatt ca. to årsverk i teamet. Teamet har bred kompetanse innenfor blant annet ulike former for atferdsvansker, psykisk helse og organisasjonsutvikling i forhold til skoler og barnehager. Ressursteamet samarbeider med helsesøster ved i aktuelle saker og skal bistå barnehager/skoler i saker der barn/unge strever med å tilpasse seg hverdagen i barnehage og skole, og der tiltak som er prøvd ut ikke har hatt ønsket virkning. Det er rektorene i samråd med foresatte formidler kontakt med ressursteamet. Ressursteamet har til nå bistått i 12 saker. Spesialpedagogiske retningslinjer digitaliseres Utdanningsdirektoratet har siste år utviklet og tatt i bruk en digital veileder knyttet til spesialundervisning. Denne veilederen danner utgangspunktet for revideringen av de spesialpedagogiske retningslinjene i kommunen, jf. tiltaksplan Dette arbeidet fullføres i løpet av Det er i samarbeid med spesialpedagogisk tilsatte i barnehage og skole utarbeidet og innført et nytt årshjul som skisserer oppgaver, ansvar og frister innenfor det spesialpedagogiske arbeidet. Ny ressursfordelingsmodell Et av tiltakene i vedtatt strategi for å redusere spesialundervisningen er å innføre en ny ressursfordelingsmodell for grunnskolene i kommunen, som i større grad har incitamenter som støtter målsettingen om reduksjon av spesialundervisning. Fra skoleåret er det innført en ny fordelingsmodell for ressurser til spesialundervisning. Hovedformålet med en ny fordelingsmodell er å bidra til redusert omfang av spesialundervisning. I hovedsak er det ønskelig at den bidrar til at antall og andel elever med vedtak om spesialunderving blir redusert. Kriteriene i fordelingsmodellen er derfor slik at antall/andel elever med spesialundervisning ikke er en driver i ressursfordelingen. Ressurser som fordeles til spesialundervisning er lærerressurser og assistentressurser. I den nye modellen fordeles ressursene ut fra to nivå: - Ressurser knyttet til elever med store og omfattende hjelpebehov - Basisressurs knyttet til spesialundervisning/tilpassa opplæring. I modellen er det også tatt hensyn til ulike forhold som kan oppstå i løpet av skoleåret, slik som flyttinger mellom skoler i kommunen, flyttinger til/fra andre kommuner og mottak av fosterhjemselever fra andre kommuner. Modellen vil også prøves ut for skoleåret , før den evalueres i forkant av ressursfordelingen for skoleåret Fosterhjemsplasserte elever skal sikres opplæring av høy kvalitet Det har vært satt fokus på å etablere gode rutiner rundt oppfølging av opplæring til de fosterhjemsplasserte elevene som har behov for spesialundervisning. Dette er gjort i form av et tettere samarbeid med barneverntjenesten i Steinkjer og gjennom å stille tydelige krav til sakkyndige vurderinger, IOP og rapporter utarbeidet av omsorgskommunene hvor elevene er plassert. Formålet med å etablere gode rutiner er å sikre at også disse elevene får et opplæringstilbud med høy kvalitet og derigjennom gode utviklingsmuligheter, samtidig som det er viktig med kontroll over utgiftene på dette området. 28

29 5. Læringsresultater 5.1 Kilder til informasjon om læringsresultater Det er ulike kilder til informasjon om læringsresultater. De mest sentrale er nasjonale prøver, eksamensog standpunktkarakterer og internasjonale studier. Resultatene fra nasjonale prøver uttrykker hvor godt elevene i grunnskolen mestrer grunnleggende ferdigheter i lesing og regning og i faget engelsk. Resultatene brukes av lærere, skoler og skoleeiere som grunnlag for å gjøre opplæringen bedre. Eksamens- og standpunktkarakterer er uttrykk for elevens sluttkompetanse etter endt opplæring i fag. Karakterene fra grunnskolen brukes i hovedsak i forbindelse med inntak til videregående opplæring. I dette kapitlet vil følgende resultatindikatorer bli presentert og vurdert: nasjonale prøver på 5. og 8. trinn i lesing, regning og engelsk, nasjonale prøver i lesing og regning på 9. trinn grunnskolepoeng eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk (skriftlig) kartleggingsprøver i lesing for 2. trinn Til slutt i kapitlet gjøres det rede for ulike tiltak som er iverksatt med formål om å styrke elevenes læringsresultater. 5.2 Nasjonale prøver Nasjonale prøver Formålet med nasjonale prøver er å vurdere og utvikle elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing, regning og faget engelsk. Resultatene skal brukes av lærere, skoler og skoleeiere som grunnlag for å gjøre opplæringen bedre. Lærere skal bruke resultatene i oppfølgingen av elevene sine og i arbeidet med underveisvurdering og tilpasset opplæring. Skoleledere og skoleeiere skal bruke resultatene som grunnlag for kvalitetsutvikling i opplæringen. De nasjonale prøvene gjennomføres på høsten på 5., 8. og 9. trinn. For 8. og 9. trinn er prøvene de samme. Fra 2014 ble resultatene publisert på en ny skala med et gjennomsnitt på 50 skalapoeng. Resultatene blir i tillegg publisert som fordeling av elever på ulike mestringsnivåer. Det er tre mestringsnivåer på 5. trinn og fem på 8. og 9. trinn. Mestringsnivå 1 angir laveste prestasjonsnivå. Det er utarbeidet kjennetegn for hva som forventes at en elev mestrer på de ulike mestringsnivåene. Nasjonale prøver gjennomføres om høsten. Resultatene for skoleåret foreligger ikke i sin helhet før i desember. Disse er derfor ikke med i kvalitetsmeldingen. Det foreligger heller ikke sammenlikninger med tidligere år i og med innføring av ny skala for nasjonale prøver fra Resultatene for 2014 vil derfor bli sammenlignet med resultatene for fylket og landet. Nasjonale prøver på 5. trinn i Steinkjer ligger godt under landsgjennomsnittet Resultatene på nasjonale prøver på 5. trinn har de siste årene vært litt under landsgjennomsnittet. Resultatet for skoleåret viser samme tendens. Tabell 7: Nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning for 5. trinn 2014/2015 Engelsk Lesing Regning Steinkjer Nord-Trøndelag Nasjonalt

30 1 av 3 elever på 5. trinn i Steinkjer ligger på laveste mestringsnivå på nasjonale prøver Resultatene i både engelsk, lesing og regning viser at rundt 1 av 3 av elevene på 5. trinn i Steinkjer skårer på mestringsnivå 1 i nasjonale prøver. Dette er en andel som ligger godt over landsgjennomsnittet. Resultatene for Steinkjer viser også at Steinkjer har langt færre elever som presterer på høyeste nivå enn hva som er tilfelle for landet. Resultatene framstilles i figurene under og sammenlignes da med både fylket og landet. Det er en stor utfordring at en tredjedel av elevene er på laveste nivå i lesing da ferdigheter i lesing er en grunnleggende forutsetning og et avgjørende redskap for læring i alle fag. Figur 14: Nasjonale prøver i engelsk for 5. trinn fordelt på mestringsnivå Figur 15: Nasjonale prøver i lesing for 5. trinn fordelt på mestringsnivå Figur 16: Nasjonale prøver i regning for 5. trinn fordelt på mestringsnivå 30

31 Nasjonale prøver på 8. trinn i 2014 i Steinkjer ligger under landsgjennomsnittet Resultatene på nasjonale prøver på 8. trinn har de siste årene vært litt under landsgjennomsnittet. Resultatet for skoleåret viser samme tendens. Tabell 8: Nasjonale prøver 8. trinn, Steinkjer kommune Engelsk Lesing Regning Steinkjer Nord-Trøndelag Nasjonalt For få av elevene på 8. trinn i 2014 mestrer på høyt nivå Fordeling av elevene på mestringsnivå på 8. trinn viser samme tendens for Steinkjer som for 5. trinn. En stor andel av elevene skårer på mestringsnivå 1 og 2, mens svært få skårer på høyeste mestringsnivå. Figurene under viser tydelig at Steinkjer har flere elever som presterer på lavt nivå og færre som presterer på høyt nivå enn både fylket og landet. Andelen på nivå 1 og 2 er spesielt høy i regning. Figur 5: Nasjonale prøver i engelsk for 8. trinn fordelt på mestringsnivå Figur 6: Nasjonale prøver i lesing for 8. trinn fordelt på mestringsnivå Figur 19: Nasjonale prøver i regning for 8. trinn fordelt på mestringsnivå 31

32 Resultatene på 9. trinn i 2014 i Steinkjer er på nivå med landsgjennomsnittet Nasjonale prøver for 9. trinn gjennomføres bare i lesing og regning. Resultatene for 9. trinn i 2014 viser at Steinkjer ligger på nivå med gjennomsnittet for landet i både lesing og regning. Resultatene for disse elevene på nasjonale prøver på 8. trinn viser at de da lå litt under nasjonalt gjennomsnitt både i lesing og regning. Dette kan være en indikator på at disse elevene har hatt et godt læringsutbytte innenfor disse områdene det første året på ungdomsskolen. Tabell 9: Nasjonale prøver 9. trinn, Steinkjer kommune Lesing Regning Steinkjer Nord-Trøndelag Nasjonalt Flere elever på 9. trinn mestrer på høyt nivå Fordelingen på mestringsnivå for elever på 9. trinn i 2014 i Steinkjer er mye mer på linje med nasjonalt nivå enn tilfellet viser for 5. og 8. trinn i Det er spesielt gledelig at andelen elever på nivå 1 og 2 er lavere enn gjennomsnittet i Nord-Trøndelag på lesing, og at andelen på de to laveste nivåene på regning er lavere i Steinkjer enn både gjennomsnittet i Nord-Trøndelag og landet. Figur 20: Nasjonale prøver i lesing for 9. trinn fordelt på mestringsnivå Figur 21: Nasjonale prøver i regning for 9. trinn fordelt på mestringsnivå 32

KVALITETSMELDING FOR SKOLE 2013 TILTAKSPLAN FOR 2014

KVALITETSMELDING FOR SKOLE 2013 TILTAKSPLAN FOR 2014 KVALITETSMELDING FOR SKOLE 2013 TILTAKSPLAN FOR 2014 Bokpresentasjon i biblioteket ved Byafossen skole Forord Målet med kvalitetsmeldinga er å gi kommunestyret som skoleeier og andre en faktabasert oversikt

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Innhold Sammendrag... 2 Tabeller, figurer og kommentarer... 4 Elevtall... 4 Utvikling i elevtall... 4 Antall skoler og skolestørrelse... 5 Gruppestørrelse...

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/481 Tilstandsrapport 2014/2015 Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 29/15 Oppvekst og omsorgsutvalget 06.10.2015 PS 71/15

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 Innledning 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer 2 Spesialundervisning

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang

SAKSFRAMLEGG. Saksgang SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning Formannskapet Kommunestyre Arkivsaksnr: 2013/6195 Klassering: Saksbehandler:

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 1 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Opplæringsloven: Skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater,

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

AVD. FOR OPPVEKST Informasjon til HOK 2015

AVD. FOR OPPVEKST Informasjon til HOK 2015 AVD. FOR OPPVEKST Informasjon til HOK 2015 Avd. for oppvekst 2 Stab Oppvekstsjef Rådgiver skole Rådgiver barnehage Rådgiver spesialpedagogikk Utviklingskoordinator skole IKT-koordinator Elisabeth Jonassen

Detaljer

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Tiltaket Realfagskommuner inngår i den nasjonale realfagsstrategien

Detaljer

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2913/14 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2013

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2913/14 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2013 Samlet saksfremstilling Arkivsak 2913/14 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2013 Saksansvarlig Egil Johannes Hauge Utvalg Møtedato Politisk saksnummer Komite for liv og lære 07.05.2014 PS 17/14 Innstilling

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapporten for grunnskolen 2013/14 Eide Kommune Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Sammendrag... 2 3.0 Årstimer til undervisning og spesialundervisning... 3 4.0 Læringsmiljø...

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/91-1 Arkiv: B65 Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014 Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning for grunnskolen i Aure kommune 2012-2015 2015/2016 Vedtatt av hovedutvalg for helse og oppvekst 12.05.15 Innhold 1. Forord... 3 2. Bakgrunn...

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Læringsutbytte i grunnskolen Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arvid Vada arvid.vada@verdal.kommune.no 74048290 Arkivref: 2007/9376 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr.

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato

Utvalg Utvalgssak Møtedato Eide kommune Arkiv: 150 Arkivsaksnr: 2013/1145-69 Saksbehandler: Henny Marit Turøy Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utredning av eideskolene 2015 - høringsnotat Rådmannens innstilling Kommunestyret

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 Alle skal oppleve mestring hver dag Ringerike kommune: «Best for barn!»

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2014/15

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2014/15 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2014/15 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

KVALITETSMELDING FOR SKOLE 2011 TILTAKSPLAN FOR 2012

KVALITETSMELDING FOR SKOLE 2011 TILTAKSPLAN FOR 2012 KVALITETSMELDING FOR SKOLE 2011 TILTAKSPLAN FOR 2012 GRUNNSKOLE VOKSENOPPLÆRING KULTURSKOLE PPT Trivselsprogrammet Skarpnes skole 2 Grunnlaget for kvalitetsmeldingen Det er fastsatt i Opplæringsloven at

Detaljer

KVALITETSMELDING FOR SKOLE 2012 TILTAKSPLAN FOR 2013

KVALITETSMELDING FOR SKOLE 2012 TILTAKSPLAN FOR 2013 KVALITETSMELDING FOR SKOLE 2012 TILTAKSPLAN FOR 2013 GRUNNSKOLE VOKSENOPPLÆRING KULTURSKOLE PPT Elever ved Kvam skole Innhold 1. Innledning... 4 1.1. Bakgrunn... 4 1.2. Kvalitetsmeldingens innhold... 4

Detaljer

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA Handlingsplan mot mobbing, rev.01.09.2014 Planen er under utarbeiding og vil bli revidert i løpet av skoleåret i samarbeid med FAU og skolens ledelse. Det er likevel et verktøy som skal tas i bruk fra

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 April, 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Selvik skole; ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst

Detaljer

Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø

Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø 17.04.13 1 Formål Opplæringsloven Kapittel 9a omhandler elevenes skolemiljø. 9a-1 Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har

Detaljer

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE Virksomhetsplan for Lindesnes ungdomsskole 2015 2019 LINDESNES KOMMUNE Innhold: 1. Bakgrunn 2. Kommuneplanens mål og verdier 3. Etatsplanens føringer 4. Enhetens fokusområder 5. Handlingsprogram 2 1. Bakgrunn

Detaljer

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lindesnesskolen skoleåret 2012/2013 0 Innholdsfortegnelse 1. Formål... 2 2. Definisjoner på krenkende adferd og handlinger... 3 3. Forebyggende og holdningsskapende

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyre

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyre SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyre Arkivsaksnr: 2014/6485 Klassering: B15/&13 Saksbehandler: Eva Hermann Haugseth FORSKRIFT OM FAG-

Detaljer

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09. Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.09 Forskningsprosjekt Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer.

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Melhus kommune 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 26 PS sak: Utvalg Møtedato 38/7 Komite for liv og lære 6.6.27 Arkivsak: 7/122 Saksbehandler: Egil Johannes Hauge Rådmannens forslag

Detaljer

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen Des. 2013. 1 Innhold Plan for elevenes psykososiale skolemiljø... 1 Lyngdalsskolen... 1 1. Formål... 3 4. Avdekking... 5 5. Håndtering... 6 6. Kontinuerlig,

Detaljer

Tilstandsrapport for Grunnskolen i Måsøy 2014/2015

Tilstandsrapport for Grunnskolen i Måsøy 2014/2015 Tilstandsrapport for Grunnskolen i Måsøy 2014/2015 Et utviklingsverktøy Behandlet i kommunestyret 16.06.16 Sak 16/38 1 Innhold 1.0 Innledning 2.0 Elever og undervisningspersonale 2.1 Driftsutgifter/ressurser

Detaljer

Verran kommune: Sjekkliste opplæringsloven, del 1 SKOLE

Verran kommune: Sjekkliste opplæringsloven, del 1 SKOLE Verran kommune: Sjekkliste opplæringsloven, del 1 SKOLE Tema Kontrollområde God praksis/ dokumentasjon Lover og forskrifter Vurdering Oppfølging/tiltak Rett og plikt til opplæring Innholdet i opplæringen

Detaljer

Her finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen.

Her finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen. Statistikk om grunnskolen Her finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen. STATISTIKK SIST ENDRET: 14.12.2016 All statistikk i GSI-tall I GSI finner du statistikk om grunnskolen

Detaljer

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Utdanningsforbundet Østfold Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Forholdet nasjonalt - internasjonalt Tradisjonelt var utdanning sett på som et ensidig nasjonalt anliggende Slik er det ikke

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen Heidi Holmen

Tilstandsrapport for grunnskolen Heidi Holmen Tilstandsrapport for grunnskolen 2011 Heidi Holmen Om tilstandsrapporten Fastsatt i opplæringsloven St.meld. Nr. 31 (2007 2008): Viktig at styringsorganene i kommunen har et bevisst og kunnskapsbasert

Detaljer

KVALITETSMELDING FOR SKOLE TILTAKSPLAN FOR

KVALITETSMELDING FOR SKOLE TILTAKSPLAN FOR KVALITETSMELDING FOR SKOLE 2016-2017 TILTAKSPLAN FOR 2017-2018 Egge sykkelgård ble offisielt åpnet 6. oktober 2016 SKOLER FOR FRAMTIDA! Skolene må innrettes slik at barn og unge får en kompetanse for å

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som

Detaljer

En skole for alle, med blikk for den enkelte. Samarbeid hjem-skole. Elverum kommune. Bilde: www.forskningsradet.no

En skole for alle, med blikk for den enkelte. Samarbeid hjem-skole. Elverum kommune. Bilde: www.forskningsradet.no En skole for alle, med blikk for den enkelte Elverum kommune Bilde: www.forskningsradet.no FORORD Skole er viktig for alle Dette heftet beskriver hvilke forventninger det er mellom skole og hjem i Elverum.

Detaljer

KVALITETSMELDING FOR SKOLE GRUNNSKOLE VOKSENOPPLÆRING - KULTURSKOLE

KVALITETSMELDING FOR SKOLE GRUNNSKOLE VOKSENOPPLÆRING - KULTURSKOLE KVALITETSMELDING FOR SKOLE 2010 GRUNNSKOLE VOKSENOPPLÆRING - KULTURSKOLE 2 Grunnlaget for kvalitetsmeldingen Det er fastsatt i Opplæringsloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Statlige føringer Opplæringsloven Forskrift til Opplæringsloven Statsbudsjettet 2010 Nye tiltak i opplæringen:

Statlige føringer Opplæringsloven Forskrift til Opplæringsloven Statsbudsjettet 2010 Nye tiltak i opplæringen: Side 1 av 9 HANDLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2010/2011 Statlige føringer Opplæringsloven Forskrift til Opplæringsloven Statsbudsjettet 2010 Nye tiltak i opplæringen: Skole - leksehjelp Regjeringen har bestemt

Detaljer

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Torsdag 27. oktober, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Innhold 1. Sammendrag... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 5 2.1. Elever og undervisningspersonale...

Detaljer

En skole for framtida!

En skole for framtida! En skole for framtida! VIRKSOMHETSPLAN FOR SEM SKOLE SKOLEÅRET 2010/2011 15.08.10 Innhold 1 INNLEDNING... 3 1.1 Presentasjon av skolen... 3 1.2 Rådsorgan... 3 1.3 Rammebetingelser... 3 2 STATUS... 4 2.1

Detaljer

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4 3 Læringsmiljø...

Detaljer

Skole. Samla budsjett i 2008 var kr. 103 742

Skole. Samla budsjett i 2008 var kr. 103 742 ÅRSMELDING 2008 2 Skole Innledning/økonomi Skoletilbudet er forankret i Opplæringsloven og læreplanverket Kunnskapsløftet (LK06) Skolene har ansvar for å gi barn og unge de beste muligheter til å utvikle

Detaljer

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: B00 &13 Arkivsaksnr.: 14/10666-4 Dato: 26.11.2014

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: B00 &13 Arkivsaksnr.: 14/10666-4 Dato: 26.11.2014 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: B00 &13 Arkivsaksnr.: 14/10666-4 Dato: 26.11.2014 HØRING - FORSLAG OM Å ENDRE REGLENE OM KRAV OM RELEVANT KOMPETANSE I UNDERVISNINGEN â INNSTILLING

Detaljer

Tilstandsrapport Lunnerskolen 2014

Tilstandsrapport Lunnerskolen 2014 Tilstandsrapport Lunnerskolen 2014 Det er fastsatt i opplæringsloven 13.10 at skoleeier som ein del av oppfølgingsansvaret skal utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa., knytt

Detaljer

Lokal kvalitetsutviklingsplan for Raumyrskole 2014 2015 og 2015-2016

Lokal kvalitetsutviklingsplan for Raumyrskole 2014 2015 og 2015-2016 VISJON Verden er min mulighet prepared for the world DET UNIKE Grunnskolens satsning på realfag i samhandling med næringslivet Læring: Lærere: Læringsmiljøer: Kongsberg skal være foregangskommune i satsingen

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan 2016. Tonsenhagen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan 2016. Tonsenhagen skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2016 Tonsenhagen Innhold Skolens profil... 3 Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag er betydelig forbedret...4 Flere

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) for Telemark. pr. 1. oktober 2012

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) for Telemark. pr. 1. oktober 2012 Tall fra GSI 2012/13 Fylkesmannen i Telemark Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) for Telemark pr. 1. oktober 2012 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 Innledning... 3 Elevtall, grunnskoler og

Detaljer

Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Balsfjordskolen kvalitet for framtida BALSFJORD KOMMUNES KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Balsfjord kommune 2013 2015 VISJON Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Melhus kommune 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 29 PS sak: Utvalg Møtedato 14/1 Komite for liv og lære 28.4.21 Arkivsak: 1/246 Saksbehandler: Egil Johannes Hauge Rådmannens forslag

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

Høringsuttalelse fra FAU Øysletta skole

Høringsuttalelse fra FAU Øysletta skole Til Kommunestyrerepresentanter I Overhalla kommunestyre Rådmann i Overhalla kommune Høringsuttalelse fra FAU Øysletta skole Skolestrukturutvalgets rapport Foreldrenes arbeidsutvalg ved Øysletta skole stiller

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tirsdag 26. mars, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

VERRAN KOMMUNE TILSTANDSRAPPORT FOR MALM SKOLE SKOLEÅRET

VERRAN KOMMUNE TILSTANDSRAPPORT FOR MALM SKOLE SKOLEÅRET VERRAN KOMMUNE TILSTANDSRAPPORT FOR MALM SKOLE VI VIL AT ELEVENE VÅRE SKAL FÅ TRO PÅ SEG SELV OG UTVIKLE SEG OPTIMALT PÅ ALLE OMRÅDER SKAL OPPLEVE TRYGGHET OG BLI ANSVARLIGE MENNESKER MED GOD SOSIAL OG

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Resultater fra elevundersøkelsen høsten 2014. Utv.saksnr Utvalg Møtedato Utvalg for oppvekst, helse og velferd 24.02.

SAKSFRAMLEGG. Resultater fra elevundersøkelsen høsten 2014. Utv.saksnr Utvalg Møtedato Utvalg for oppvekst, helse og velferd 24.02. Arkivsak: 2015/241-1 Arkiv: A20 Saksbehandler: Sven Erik Dølvik SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Utvalg for oppvekst, helse og velferd 24.02.2015 Resultater fra elevundersøkelsen høsten 2014 Rådmannens

Detaljer

Skolebilde skoleåret 2013 2014

Skolebilde skoleåret 2013 2014 Skolebilde skoleåret 2013 2014 Del I Side 1 Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Skole: Bjørklund Elever 2011 65 2012 62 2013 44 Årsverk undervisningspersonale med godkjent utdanning.

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ

ELEVENS LÆRINGSMILJØ ELEVENS LÆRINGSMILJØ HVA? FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne

Detaljer

Skolebilde skoleåret 2013 2014

Skolebilde skoleåret 2013 2014 Skolebilde skoleåret 2013 2014 Del I Side 1 Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Skole: Jaren Elever 2011 151 2012 154 2013 146 Årsverk undervisningspersonale med godkjent utdanning.

Detaljer

Plan for kvalitetsutvikling i skole og barnehage 2016-2019 Rindal kommune 2016

Plan for kvalitetsutvikling i skole og barnehage 2016-2019 Rindal kommune 2016 Plan for kvalitetsutvikling i skole og barnehage 2016-2019 Rindal kommune 2016 Vedtatt i driftsstyret den 12.4.2016 DS-038/16 Side 1 Innhold FORORD... 3 1. RAPPORTERING FOR 2015... 4 2. STRATEGISK PLAN

Detaljer

KVALITETSMELDING FOR SKOLE 2014 TILTAKSPLAN FOR 2015

KVALITETSMELDING FOR SKOLE 2014 TILTAKSPLAN FOR 2015 KVALITETSMELDING FOR SKOLE 2014 TILTAKSPLAN FOR 2015 Elevinvolvering Egge ungdomsskole Alle skal med! Alle skal med! Dette skal være en ledesnor i alt arbeidet i skolen. Det innebærer at alle elever skal

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kari Anita Brendskag Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/242

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kari Anita Brendskag Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/242 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kari Anita Brendskag Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/242 MOBBEPROBLEMATIKK Rådmannens forslag til vedtak: Skolene i Sigdal fortsetter arbeidet for målsettingen om at alle elever

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring KUNNSKAPSLØFTET reformen i grunnskole og videregående opplæring Hva er Kunnskapsløftet? Kunnskapsløftet er den nye reformen i grunnskole og videregående opplæring. Stortinget ga i juni 2004 sin tilslutning

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport 2013/14

Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport 2013/14 Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 Innledning... 5 Målsettinger... 6 Nasjonale målsettinger... 6 Kommunens visjon og hovedmål... 6 Kommunale målsettinger

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule

Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule - Gol vidaregåande skule Opplæringsloven paragraf 9a, som kan betegnes som elevenes arbeidsmiljølov slår fast at alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2016. 210 Sakshaug skole. pr. 15.10.2015

VIRKSOMHETSPLAN 2016. 210 Sakshaug skole. pr. 15.10.2015 VIRKSOMHETSPLAN 2016 210 Sakshaug skole pr. 15.10.2015 1. Om resultatenheten 210 Sakshaug skole Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Ingrid Stai Skjesol Sakshaug skole Ingrid

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 1 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Opplæringsloven: Skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater,

Detaljer

Antall skoler i Nordland

Antall skoler i Nordland Hva sier GSI tallene 215 for Nordland? Tallene fra GSI ble offentliggjort 11/12 215 og legges i skoleporten i februar 215. For Nordlands del viser tallene at antall grunnskoler er i Nordland er redusert

Detaljer

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i askerskolen

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i askerskolen Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i askerskolen Foto: Bård Gudim Innhold: 1 Formål side 3 2 Innledning side 3 3 Forebygging og holdningsskapende arbeid side 4 4 Avdekking side 5 5 Håndtering

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport 2014/15

Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport 2014/15 Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Sammendrag... 3 Innledning... 5 Målsettinger... 6 Nasjonale målsettinger... 6 Kommunens visjon og hovedmål...

Detaljer

Tilstandsrapport for Hammerfestskolen

Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Tilstandsrapport 2012 Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Innhold 1. Innledning... 2 Definisjon av kvalitet... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 6 2.1. Elever og undervisningspersonale... 6 2.1.1.

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

Tall og analyse av barnehager og grunn opplæringen i Norge

Tall og analyse av barnehager og grunn opplæringen i Norge Utdanningsspeilet 2014 Tall og analyse av barnehager og grunn opplæringen i Norge Utdanningsspeilet I Utdanningsspeilet finner du tall og analyser av barnehager og grunnopplæringen i Norge. udir.no/utdanningsspeilet

Detaljer

Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling.

Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling. FORELDREUTVALGET FOR GRUNNOPPLÆRINGEN, FUG FUG MENER OG ARBEIDER ETTER FØLGENDE: Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling. 1 OM FORELDRE I GRUNNOPPLÆRINGEN

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Årsmelding for skoleåret 2012 2013

Årsmelding for skoleåret 2012 2013 Årsmelding for skoleåret 2012 2013 Selvik skole ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Side: 1 Innholdsfortegnelse: 1. God oppvekst Side 3 a. Tidlig

Detaljer

Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017

Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017 Kompetanseplan for grunnskolen i Vestre Toten 2016 2017 Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017 med utgangpunkt i mål og satsingsområder for grunnskolen i Vestre Toten 2014-2018 Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for oppvekst og kultur har møte i Ås kulturhus, Store sal. 18.04.2013 kl. 18.30

MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for oppvekst og kultur har møte i Ås kulturhus, Store sal. 18.04.2013 kl. 18.30 ÅS KOMMUNE MØTEINNKALLING Hovedutvalg for oppvekst og kultur har møte i Ås kulturhus, Store sal 18.04.2013 kl. 18.30 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet eller

Detaljer

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I KONGSBERG 2009-2013

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I KONGSBERG 2009-2013 KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I KONGSBERG 2009-2013 KONGSBERG KOMMUNES VISJON Vi skaper verdier - i samspillet mellom teknologi, natur og kultur. HOVEDMÅL 2009-2013: Kongsbergskolen - høyt kunnskapsnivå

Detaljer

Levanger kommune. Rådmannen. Tilstandsrapport. Grunnskolen i Levanger 2011

Levanger kommune. Rådmannen. Tilstandsrapport. Grunnskolen i Levanger 2011 Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2011 Levanger kommune, april 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen i Levanger Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at

Detaljer

PLAN FOR SAMISK SPRÅKUTVIKLING I BARNEHAGE, GRUNNSKOLE, SFO OG KULTURSKOLE

PLAN FOR SAMISK SPRÅKUTVIKLING I BARNEHAGE, GRUNNSKOLE, SFO OG KULTURSKOLE PLAN FOR SAMISK SPRÅKUTVIKLING I BARNEHAGE, GRUNNSKOLE, SFO OG KULTURSKOLE 2008-2012 1.0 INNLEDNING Det er viktig at barnehagen, grunnskolen og kulturskolen er inkluderende institusjoner. En inkluderende

Detaljer

Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013

Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Dialogkonferanse Ungdomstrinn i utvikling Kompetansebasert skoleutvikling Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Hamar kommune Ca. 30.000 innb. 1 Opplæring og oppvekst Satsing på ungdomstrinnet Vurdering

Detaljer

Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens situasjon

Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens situasjon Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens situasjon 26. mars 2014 Lasse Arntsen Utdanningsdirektør Fylkesmannen i Sør-Trøndelag HVORFOR TRENGER VI BARNEHAGE? HVORFOR

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER Bakgrunn, hvorfor: Tromsø kommune har utarbeidet en strategiplan mot mobbing i skoler og barnehager. Denne lokale handlingsplanen skal være en konkret

Detaljer

A Faktaopplysninger om skolen

A Faktaopplysninger om skolen Ståstedsanalyse barne- og ungdomsskoler, 1-10 skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering innenfor Kunnskapsløftet. Hele personalet

Detaljer

Harstad kommune Dok.id.: V.3-41 Side: 1

Harstad kommune Dok.id.: V.3-41 Side: 1 Harstad kommune Dok.id.: V.3-41 Side: 1 Rammebetingelser og utfordringer Skoletjenester 2016-2030 Alle grunnskolene i Harstad har deltatt og deltar i de store skoleutviklingssatsingene som er initiert

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

A Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1

A Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1 Ståstedsanalyse videregående skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering. Hele personalet involveres i en vurdering av skolens praksis

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 16/687

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 16/687 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 16/687 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2016 Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar den framlagte Tilstandsrapport Grunnskolen

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Melhus kommune 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 27 PS sak: Utvalg Møtedato 24/8 Komite for liv og lære 8.4.28 Arkivsak: 8/839 Saksbehandler: Egil Johannes Hauge Rådmannens forslag

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 3 2.1 Elever og ansatte... 3 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4

Detaljer