KVALITETSMELDING FOR SKOLE GRUNNSKOLE VOKSENOPPLÆRING - KULTURSKOLE

Transkript

1 KVALITETSMELDING FOR SKOLE 2010 GRUNNSKOLE VOKSENOPPLÆRING - KULTURSKOLE

2 2

3 Grunnlaget for kvalitetsmeldingen Det er fastsatt i Opplæringsloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, jf. Opplæringsloven andre ledd. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 ( ) s at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeide med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Kommunestyret vedtok i møte nytt kvalitetssystem for skolene i Steinkjer. Hovedtanken bak det nye kvalitetssystemet er å følge opp kommunens ansvar som er hjemlet i Opplæringsloven. Dette betyr at et kvalitetssystem må oppfylle kravene om et system for vurdering og oppfølging av resultat, samt rutiner i forhold til utarbeidelse og drøfting av en årlig tilstandsrapport. I tillegg er det viktig at systemet synliggjør rutiner og omfang knyttet til den skolebaserte vurderingen, i samsvar med Opplæringsloven. Det er også et formål at kvalitetssystemet skal innholde punkt som oppfyller nødvendig drøfting og rapportering i samsvar med kommunedelplan for skole. Kvalitetsarbeidet er bygd opp med 7 hovedaktiviteter: 1. Virksomhetsplan 2. Skolebasert vurdering 3. Sjekkliste Opplæringsloven 4. Dialogmøte skolenivå 5. Skolens tilstandsrapport 6. Dialogmøte kommunenivå 7. Kommunens kvalitetsmelding I tråd med retningslinjer fra Utdanningsdirektoratet skal kommunens kvalitetsmelding legges fram i Det nye kvalitetssystemet for skolene i Steinkjer tas i bruk fra skoleåret Dette betyr at dialogmøter og full rapportering fra skolene vil skje for første gang våren I tilknytning til kvalitetsmeldingen for 2010 har skolene gjennomført internkontroll knyttet til bestemmelsene i Opplæringsloven. I tillegg har administrasjonen oppsummert resultater fra diverse styringsdata og gjort vurderinger av status knyttet til mål i kommunedelplan for skole. Med dette som utgangspunkt peker administrasjonen på noen hovedutfordringer innenfor skolesektoren i kommunen. 3

4 Innhold 1. Sammendrag Hovedområder og indikatorer Elever og undervisningspersonale Antall elever og lærerårsverk Lærertetthet Læringsmiljø Trivsel Mobbing på skolen Tilpasset opplæring Klasseledelse og læringstrykk Resultater Nasjonale prøver Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Gjennomføring Overgangen fra grunnskole til VGO Læremidler og utstyr Materiell, inventar og utstyr PC-tetthet Ansatte Sykefravær Kjønnsfordeling Ledelse Faglig og personlig utvikling Kompetanse Foreldremedvirkning Informasjon, dialog og innflytelse Skolefritidsordning Trivsel og trygghet Variert tilbud Voksenopplæring Kulturskole Oppfølging av Opplæringsloven (internkontroll) Konklusjon Hovedutfordringer Satsningsområder og tiltak

5 Tabeller og figurer Tabeller Tabell 1: Antall elever og lærerårsverk... 9 Tabell 2: Sykefravær Tabell 3: Andel menn Tabell 4: Fornøyd med leder Tabell 5: Faglig og personlig utvikling Tabell 6: Utdanning lærere Tabell 7: Trivsel og trygghet i SFO Tabell 8: Tilbudet i SFO Tabell 9: Kulturskole Figurer Figur 1: Lærertetthet Figur 2: Trivsel 7. årstrinn Figur 3: Trivsel 10. årstrinn Figur 4: Mobbing 7. årstrinn Figur 5: Mobbing 10. årstrinn Figur 6: Tilpasset opplæring Figur 7: Faglige utfordringer Figur 8: Faglige tilbakemeldinger Figur 9: Ro i klassen Figur 10: Krav og forventninger til arbeidsinnsats Figur 11: Nasjonale prøver 5. årstrinn Figur 12: Nasjonale prøver 8. Årstrinn Figur 13: Karakterer 10. trinn Figur 14: Grunnskolepoeng Figur 15: Overgang fra grunnskole til VGO Figur 16: Materiell, inventar og utstyr Figur 17: PC-tetthet Figur 18: Informasjon om utvikling Figur 19: Dialog mellom heim og skole Figur 20: Innflytelse på læringstilbudet

6 1. Sammendrag Opplæringsloven fastsetter at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Rapporten skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret. Kvalitetsmeldingen er en del av det nylig vedtatte kvalitetssystemet for skolene i Steinkjer. I tilknytning til kvalitetsmeldingen for 2010 har skolene gjennomført internkontroll knyttet til bestemmelsene i Opplæringsloven. I tillegg har administrasjonen oppsummert resultater fra diverse styringsdata og gjort vurderinger av status knyttet til mål i kommunedelplan for skole. Med dette som utgangspunkt peker administrasjonen på noen hovedutfordringer, satsningsområder og tiltak innenfor skolesektoren i kommunen. Resultater og indikatorer viser i stor grad at Steinkjer kommune er forholdsvis lik landsgjennomsnittet på de fleste områdene. Det er en del forskjeller mellom skolene. På flere områder er resultatene noe under landsgjennomsnittet og under fastsatte mål i kommunedelplan for skole. Oversikter viser en jevn nedgang i elevtallet de siste årene. Prognoser for årene framover tyder på at denne nedgangen fortsetter. Det er store forskjeller i elevtallet mellom skolene og gjennomsnittlig skolestørrelse er betydelig lavere enn landsgjennomsnittet. I forhold til økonomi må det sies at kommunen har en forholdsvis inneffektiv skolestruktur. Det er store utgifter til drift av skolebygg, og det er ledig kapasitet til flere elever ved flere av skolene. Det har vært en bedring av lærertettheten ved skolene i kommunen de siste årene. Bedringen er i stor grad er knyttet til økte ressurser til spesialundervising og undervisning av minoritetsspråklige elever, og i liten grad til ordinær undervisning. Elevundersøkelsen tyder på at trivselen ved skolene er svært god, men at noen skoler har utfordringer når det gjelder mobbing. Skolene i kommunen benytter ulike programmer for å styrke læringsmiljø og trivsel. Alle skolene i kommunen skal ha egne handlingsplaner i arbeidet mot mobbing. Enkeltskoler har tatt i bruk konkrete forebyggende tiltak som blant annet skal forebygge mobbing. Når det gjelder tilpassa opplæring er resultatene noe under landsgjennomsnittet og målene i kommunedelplan for skole. Elevundersøkelsen viser at elevene opplever at lærerne må bruke mye tid på å få ro i klassen. Dette gjelder for både barnetrinn- og ungdomstrinn. Foreldreundersøkelsen viser at foresatte i 2010 i større grad enn i 2008 opplever at lærerne stiller tydelige krav og forventninger til elevenes arbeidsinnsats. Innføring av IUP (Individuelle utviklingsplaner) og etterutdanning i elevvurdering kan være faktorer som har medvirket til denne positive utviklingen. Også når det gjelder læringsresultater ligger kommunen noe under gjennomsnitt og målsettinger på de fleste områdene. Resultater fra nasjonale prøver i engelsk på 8. trinn og resultater fra skriftlig eksamen i norsk og matematikk ligger rundt målsettingene. Det er iverksatt ulike tiltak med formål å bedre resultatene. Dette er blant annet organisert gjennom et eget forebyggingsprosjekt for barnehage og skole. Viktige områder er blant annet språkopplæring i barnehage og leseopplæring i skolen, rutiner ved overgang fra barnehage til skole, felles mal for kartlegging og systematisk kompetanseheving. Fra utvides merkantilressursen ved skolene, blant annet med tanke på rektors oppfølging av læringsresultat. Oversikter viser at de aller fleste elevene fra Steinkjer går over til videregående opplæring direkte etter endt grunnskole. Andelen er større enn landsgjennomsnittet og likt gjennomsnittet for Nord-Trøndelag. Det foreligger ikke tallmateriale på frafall i videregående skole knyttet til kommunene. 6

7 Det har vært en bedring av ressurser til læremidler de siste årene. Driftsutgiftene til undervisingsmateriell er nå over landsgjennomsnittet, mens ressursene til inventar og utstyr fortsatt er noe under gjennomsnittet. PC-tettheten i Steinkjerskolene er lavere enn gjennomsnittet og målene i kommunedelplanen. Med bakgrunn i rammeplan for IKT for skole og barnehage har det vært satt av 1 mill. kroner pr. år til investeringer. Ny rammeplan for IKT i barnehage og skole ble vedtatt i Tiltakene i planen forutsetter en økning av den årlige investeringsrammen til 2 mill. kroner. Sykefraværet i skolene i Steinkjer var i 2009 under gjennomsnittet i kommunen og nært målet i kommunedelplanen. Det er en liten nedgang i andelen mannlige lærere. Medarbeiderkartleggingen viser at de fleste ansatte i skolene er godt fornøyd med sin leder. Andelen ansatte som er fornøyd med mulighetene for læring/faglig og personlig utvikling har økt betraktelig fra 2007 til 2009, men ligger fortsatt under målet i kommunedelplanen. Andelen ansatte som er stolt over egen arbeidsplass ligger også noe under målsettingen. Den formelle kompetansen blant lærerne i kommunen er svært god. I tråd med kommunedeleplan for skole skal det utarbeides en plan for rekruttering av skoleledere og lærere. Foreldreundersøkelsen viser at foreldrene opplever at de får god informasjon om eget barns faglige utvikling. Andelen foresatte som opplever å være godt fornøyd med dialogen mellom hjem og skole har økt litt fra 2008 til 2010 og nærmer seg målsettingen i kommunedelplanen. Kommunen ligger fortsatt under målet når det gjelder andelen foresatte som opplever å ha god innflytelse på læringstilbudet til sitt barn. Det er nå utarbeidet en Rammeplan for samarbeid mellom heim og skole i Steinkjer kommune som legger føringer i forhold til samarbeid mellom heim og skole. Foreldreaktiv skole er et av tiltakene. Foreldreundersøkelsen viser ingen stor endring fra 2008 til 2010 når det gjelder foresattes fornøydhet med trivsel og trygghet i SFO. Foreldreundersøkelsen viser at det har vært en positiv utvikling når det gjelder aktivitetsinnholdet i SFO fra 2008 til For å sikre en minimumsstandard i forhold til aktivitetsinnholdet i SFO skal det i tråd med kommunedelplanen utarbeides en kommunal utviklingsplan for innholdet i SFO i løpet av Voksenopplæringen har hatt en stor utvidelse de siste årene som følge av økt mottak av flyktninger og opprettelse av asylmottak i kommunen. Elevtallet har blitt firedoblet på få år. Dette har medført større arealbehov og en doblet bemanning ved skolen. De økte utgiftene har blitt dekt gjennom økt statstilskudd og overføringer av integreringstilskudd fra flyktningtjenesten. På språkprøven i vår deltok det både innvandrere og introduksjonsdeltakere. Det ble arrangert norskprøve både skriftlig og muntlig. På den muntlige prøven bestod 84 %, mens 60 % bestod den skriftlige prøven. Det blir igangsatt nye kurs med grunnskoleopplæring hver høst, og ingen venter mer enn tre måneder før de får opplæring. Det er et mål å øke elevtallet og redusere ventelistene ved Kulturskolen. Det er samtidig ønskelig å øke bredden i tilbudet. Det er også en målsetting å styrke og utvikle kulturskolens rolle som ressurssenter, og videreutvikle et forpliktende samarbeid med grunnskolene. Det har vært liten utvikling i forhold til venteliste og bredde i tilbudet de siste årene, selv om det har vært en positiv utvikling når det gjelder aspirantelever til korps og desentralisert tilbud. Gjennomgang av internkontrollen ved skolene viser at bestemmelsene i Opplæringsloven i all hovedsak følges, og at det som er definert som god praksis i kommunen jevnt over praktiseres. Flere punkt som er anmerket fra skolene er allerede tatt tak i på avdelingsnivå, og det forutsettes at videre oppfølging vil bedre praksis på områdene. Her kan nevnes felles rutiner og retningslinjer når det gjelder oppfølging av 9a om elevens læringsmiljø, elevvurdering og oppfylling av kommunal forskrift om samarbeidsutvalg. I tillegg til dette er det avdekket noen punkt som må få særskilt oppmerksomhet framover. Det er meldt bekymring i forhold til saksbehandlingstid hos PPT, med påfølgende forsinkelser mht. iverksetting av spesialundervisning på skolene. Dette ivaretar ikke godt nok elevenes rettigheter, og det må gjøres tiltak for å korte ned ventelister og saksbehandlingtid. Egge ungdomsskole melder at de ikke har skolebibliotek, og dette kan i for liten grad kompenseres med bruk av Steinkjer bibliotek. Skolen må tilrettelegge midlertidige lokaler og behovet for lokaler til bibliotek må ivaretas når skolen skal rehabiliteres. 7

8 Status og resultater med tilhørende vurderinger viser at det er utfordringer på flere områder. Med bakgrunn i resultater, vurderinger og skisserte hovedutfordringer er det noen satsningsområder som er viktig å prioritere: Læringsmiljø - Utarbeide retningslinjer for oppfølging av 9a i Opplæringsloven om læringsmiljø - Ta i bruk målrettede tiltak ved skoler med høy forekomst av mobbing - Vurderes prioritering av ressurser til de skolene som har de største utfordringene Kompetanseheving - Etterutdanning innen elevvurdering, klasseledelse, leseopplæring og basisfag - Økte lokale ressurser for å opprettholde og øke etterutdanningstilbudet i kommunen - Skissere framdrift på de ulike områdene Elevvurdering - Utarbeide en strategi knyttet til arbeidet med elevvurdering Klasseledelse - Systematisk arbeid med klasseledelse ved den enkelte skole - Praktisk og økonomisk tilrettelegging for utprøving av tiltak Læremidler og IKT-utstyr - Videreføre satsing på ressurser til læremidler - Vurdere økt investeringsramme til IKT i tråd med vedtatt rammeplan Ressurser til minoritetsspråklige elever - Gjennomgang av kommunens bruk av integreringstilskuddet Samarbeid mellom heim og skole - Oppfølging av vedtatt en rammeplan for samarbeid mellom heim og skole - Utvikling og utforming av av Foreldreaktiv skole Utvikling av Kulturskolen - Foreta en prioritering av hovedmålsettingen for Kulturskolen som er fastsatt i kommunedelplanen - Vurdere ressurstilgangen til kulturskolen i forhold til målsettingene Oppfølging av Opplæringsloven - Iverksette tiltak på kritiske områder som er avdekt i forhold til internkontrollen - Iverksette tiltak for å redusere saksbehandlingstiden knyttet til sakkyndige vurderinger 8

9 2. Hovedområder og indikatorer 2.1. Elever og undervisningspersonale Antall elever og lærerårsverk Elevtallet er tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter Opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Indikatoren om undervisningsårsverk viser totalsummen for årsverk for undervisningspersonalet. Tabell 1: Antall elever og lærerårsverk Indikator og nøkkeltall Elevtall Sum årsverk til undervisning Vurdering Oversikten viser en jevn nedgang i elevtallet de siste årene. Prognoser for årene framover tyder på at denne nedgangen fortsetter. Størst nedgang i elevtallet har det vært ved skolene Binde, Kvam, Fagerheim, Røysing og Skarpnes. Prognosene framover er noe usikker blant annet på grunn av til- og fraflytting. De siste årene har tilflyttingen av elever i skolepliktig alder vært større enn prognosert, og elevtallsnedgangen har derfor blitt mindre enn det tidligere prognoser har vist. Det er store forskjeller i elevtallet mellom skolene. Ved barneskolene varierer dette fra ca. 30 elever ved den minste til over 300 elever ved de største. Gjennomsnittlig skolestørrelse i Steinkjer er 172 elever pr. skole. I sammenlignbare kommuner er gjennomsnittlig skolestørrelse 276 elever pr. skole, og landsgjennomsnittet er 211 elever pr. skole. Bakgrunnen for disse forskjellene er blant annet at Steinkjer har en forholdsvis desentralisert skolestruktur med mange små skoler (5 skoler med under 50 elever). I forhold til økonomi må det sies at kommunen har en forholdsvis inneffektiv skolestruktur. Det er store utgifter til drift av skolebygg, og det er ledig kapasitet til flere elever ved flere av skolene. Tidligere utredninger har anslått at nedleggelse av de minste skolene gir en økonomisk driftseffekt på anslagsvis 1-2 millioner kr pr. skole. Økte, eventuelt reduserte investeringsbehov kommer i tillegg. Ordninger med felles ledelse, oppvekstsentre eller oppvekstområder gir i utgangspunktet ingen eller svært liten økonomisk gevinst dersom ikke antall fysiske enheter reduseres. Med utgangspunkt i politiske føringer legges det ikke opp til noen ny utredning om struktur eller organisering. Utviklingen av antall lærere har vært forholdsvis stabil de siste årene, med unntak av en nedbemanning i En viss reduksjon er knyttet til redusert elevtall, mens de fleste økningene skyldes utvidete oppgaver som for eksempel utvidet timetall i lesing og regning på trinn og fysisk aktivitet på trinn. Det ble i 2008 tilført ekstra ressurser gjennom rammeoverføringen til styrking på trinn. Dette tilsvarte ca. 10 årsverk for Steinkjer kommune. 9

10 Lærertetthet Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lokale mål i kommunedelplan skole Lærertettheten i kommunens grunnskoler skal være maksimalt 13 på barnetrinnet og 16 på ungdomstrinnet Figur 1: Lærertetthet 10

11 Vurdering Gjennomsnittlig gruppestørrelse uttrykker hvor mange elever som må dele på en lærer i en gjennomsnittlig undervisningssituasjon for en elev. I Opplæringsloven 8-2 presiseres det at elevene kan deles inn i grupper etter behov, men at gruppene ikke må være større enn det som er pedagogisk forsvarlig. Gruppestørrelse og lærertetthet brukes som indikator på lærerinnsats. Denne definisjonen av gruppestørrelse og lærertetthet inkluderer undervisningstimer til spesialundervisning og særskilt norskopplæring for språklige minoriteter. Elever som mottar spesialundervisning og særskilt norskopplæring for språklige minoriteter, er ofte organisert i mindre grupper. Ved å inkludere disse elevene i beregningen av gruppestørrelse og lærertetthet, gis det inntrykk av at lærertettheten er høyere enn den i realiteten er. En annen måte å beregne gruppestørrelse og lærertetthet på er å ekskludere timer til spesialundervisning og til særskilt norskopplæring fra både lærertimer og elevtimer. Ulempen ved denne beregningsmåten er at endringer i bruk av spesialundervisning og særskilt norskopplæring vil påvirke indikatoren. Den er derfor ikke godt egnet til å måle endringer i ressurstilstanden over tid, eller i sammenligninger med andre. Det har vært en bedring av lærertettheten ved skolene i kommunen de siste årene. Figur 1 viser at gjennomsnittlig gruppestørrelse for barnetrinnet er 12,4 pr. lærer og for ungdomstrinnet 16,5 pr. lærer. Landsgjennomsnittet er henholdsvis 13,2 og 14,8. For barneskolene skyldes forbedringen det siste året i stor grad de økte ressursene til styrking på 1.-4 årstrinn. Det er likevel en utfordring at bedringen i stor grad er knyttet til økte ressurser til spesialundervising og undervisning av minoritetsspråklige elever, og i liten grad til ordinær undervisning. Dette betyr at gjennomsnittlig gruppestørrelse for ordinær undervisning har vært ganske uendret de siste årene. Det er videre en utfordring at variasjonen i lærertetthet er stor mellom skolene i kommunen. Dette skyldes kriterier i den kommunale fordelingsmodellen og at denne fordelingen blant annet må ta hensyn til minimumsressurser til den enkelte skole i henhold til lovkrav. Dette gjør at gjennomsnittlig gruppestørrelse varierer fra ca. 10 til ca. 20 fra de minste til de største barneskolene i kommunen. I tråd med kommunedelplan for skole skal det utvikles ny ressursfordelingsmodell for skolene innen Det er også viktig å påpeke at skolene fikk reduserte ressurser til ordinær undervisning fra høsten 2009, noe som betyr at skolene må bruke av styrkingsressursen til årstrinn eller delingstimene dersom de skal opprettholde antall klasser. Det har vært en betydelig økning av ressursene til spesialundervisning de siste årene. Skoleåret 2009/2010 hadde 8,5 % av elevene vedtak om spesialundervisning. Økningen kan være et tegn på bedre kartlegging og vilje til å sette i verk tiltak tidlig. Det er likevel bekymringsfullt at andelen elever med spesialundervisning øker med alderen (5 % av elevene på 1. trinn økende til 13 % av elevene på 10. trinn). I forhold til omfang og effektivitet er det også en utfordring at spesialundervisningen i stor grad er knyttet til kapasitet i PPT (pedagogisk-psykologisk tjeneste), en tjeneste som ikke er organisert i samme avdeling som skolene, men jobber innenfor samme lovverk. I videre drøftinger om ressursbruk og lærertetthet er det viktig å vurdere bruk av spesialundervising i forhold til ordinær undervising. Dette krever tett samarbeid og samhandling med PPT, både i forhold til innhold, kompetanse og kapasitet. Når det gjelder organisering av undervisningen for minoritetsspråklige elever er en ny organisering under vurdering. Det er likevel vanskelig å få til en ressursmessig innsparing så lenge antall flyktninger øker. I kommunedelplan for skole er et av tiltakene at det må avsettes økte ressurser til minoritetsspråklige elever i grunnskolen i samsvar med økt mottak av flyktninger. I tråd med kommunens vedtak om økt antall flyktinger skal det foretas en nærmere gjennomgang av kommunens bruk av integreringstilskuddet. 11

12 2.2. Læringsmiljø Skolemiljøet har stor betydning for elevenes trivsel og læringsresultater. Et godt læringsmiljø ivaretar den enkelte elevs følelse av tilhørighet, trivsel og trygghet, og opplevelsen av ensomhet, mistrivsel og utrygghet er redusert. Et godt læringsmiljø karakteriseres av fravær av mobbing. Kapittel 9a i Opplæringsloven om elevenes skolemiljø slår fast at alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Sammen med lovparagrafene 11-1a og 11-5a gir kapittel 9a elever og foreldre rett til medbestemmelse i skolemiljøforhold og rett til å klage når henvendelser til skoleeier ikke tas på alvor. Skoleeier og skolen har tydelige plikter når det gjelder rutiner og tiltak som skal sikre elevene gode og helsefremmende arbeidsforhold Trivsel Lokale mål i kommunedelplan skole Andelen elever som trives godt skal rapporteres å være over 90 prosent Figur 2: Trivsel 7. årstrinn 12

13 Figur 3: Trivsel 10. årstrinn Vurdering Elevundersøkelsen viser svært gode resultater både på 7. og 10. årstrinn i Steinkjer. Det er små forskjeller mellom skolene når det gjelder trivsel, men noen få skoler kommer litt dårligere ut enn gjennomsnittet på enkelte spørsmål. I Steinkjer er det i underkant av 90 % av elevene som sier at de trives svært godt eller godt. Tiltak for å skape gode læringsmiljø er også viktige faktorer for at elever skal trives i skolen. Programmet LP-metoden (Læringsmiljø gjennom Pedagogisk analyse) er innført ved Beitstad skole, mens Fagerheim skole starter opp inneværende skoleår. Skolene i kommunen benytter ulike programmer for å styrke læringsmiljø og trivsel, bl.a. Steg for steg, Zippys venner, Det er mitt valg. Miljøterapeutene i skolen er sentrale i oppfølgingen av læringsmiljøet i det forebyggende og systemrettede arbeidet. Det er fra høsten 2008 vedtatt felles ordensreglement for skolene i kommunen med muligheter for lokale tilpasninger på enkelte områder. Det er vanlig praksis at skolene eller enkeltklasser utformer egne trivselsregler. Foresatte er opptatt av at barna deres trives, lærer og utvikler seg. Forskning viser at foresattes bakgrunn, holdning og engasjement har vesentlig betydning for elevens prestasjoner og trivsel i skolen. Samarbeid mellom hjem og skole skal sikre at eleven får realisert sine muligheter for læring og utvikling gjennom å bli anerkjent og oppleve tilhørighet, mestring og trygghet både i hjemmet og på skolen. Dette målet kan lettest realiseres gjennom et likeverdig samarbeid bygget på gjensidig respekt og anerkjennelse. I Steinkjer kommune er det utarbeidet en rammeplan for samarbeid mellom heim og skole som skisserer hvordan heim og skole kan samarbeide til beste for elevene. Innføring av Foreldreaktiv skole er også et tiltak for å styrke samarbeidet mellom heim og skole. Foreldreaktiv skole er under utforming og utprøving og vil være operativ ved alle skoler i løpet av inneværende skoleår. 13

14 Mobbing på skolen Mobbing er negative handlinger som utføres gjentatte ganger over tid av en eller flere personer, og rettet mot en som ikke kan forsvare seg. Konsekvensene for barn og unge som utsettes, er alvorlig. Et godt læringsmiljø karakteriseres av at man jobber forebyggende mot mobbing. Læringsmiljøet skal gi elevene mulighet til å utfolde seg sammen, eller alene, uten risiko for å måtte forsvare seg og beskytte seg. Dette innebærer nødvendigvis ikke at konflikter, uenigheter, mobbing og disiplinproblemer er helt fraværende i et godt læringsmiljø, men de håndteres konstruktivt innen et rimelig tidsrom. Lokale mål i kommunedelplan skole Andelen elever som mobbes 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere skal rapporteres å være under 5 prosent Figur 4: Mobbing 7. årstrinn 14

15 Figur 5: Mobbing 10. årstrinn Vurdering Elevundersøkelsen viser at Steinkjer kommune ligger rundt landsgjennomsnittet for 7. trinn, mens andelen mobbing på 10. trinn er noe høyere enn landsgjennomsnittet. Andelen elever som opplever å bli mobbet 2-3 ganger i måneden eller oftere går ned på 7. trinn, mens det er en økning på ungdomstrinnet. Elevundersøkelsen tyder på at enkelte skoler har utfordringer når det gjelder mobbing. Alle skolene i kommunen skal ha egne handlingsplaner i arbeidet mot mobbing. Enkeltskoler har tatt i bruk konkrete forebyggende tiltak som blant annet skal forebygge mobbing, slik som Olweus antimobbeprogram eller LP-modellen (Læringsmiljø gjennom Pedagogisk analyse). Det arbeides nå med å utarbeide retningslinjer og felles maler for oppfølging av læringsmiljøet på individnivå og skolenivå. Miljøterapeutene vil være sentrale aktører i dette arbeidet. Det er klar forskningsstøtte for at omfanget av mobbing påvirkes av forhold på den enkelte skole og i den enkelte klasse. I arbeidet med å forebygge mobbing viser forskning at det er viktig å arbeide med å utvikle skolen som organisasjon. Sentralt i arbeidet er de voksne på skolen. Voksne som viser tydelige grenser for akseptabel atferd, som vektlegger faglig og emosjonell støtte til elevene, og som har et grundig tilsyn med elevene. Med bakgrunn i dette ønsker kommunen fortsatt å satse på å ta i bruk skoleomfattende programmer ved flere skoler, for eksempel LP-metoden (Læringsmiljø gjennom Pedagogisk analyse). 15

16 Tilpasset opplæring Opplæringsloven 1-3 om tilpassa opplæring slår fast at Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Kravet om tilpassa opplæring kommer også til uttrykk i Prinsipp for opplæringa i Kunnskapsløftet. Her står det bl.a. at alle elever i arbeidet med fagene skal få møte utfordringer som gir dem noe å strekke seg mot, og som de kan mestre på egen hånd eller sammen med andre. I Læringsplakaten heter det bl.a. at skolen skal fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter. Lokale mål i kommunedelplan skole 1. Andelen elever som oppgir at opplæring er tilpasset deres nivå i mange eller i de fleste fag skal rapporteres å være over 60 prosent 2. Andelen elever som får nok utfordring i mange eller i de fleste fag skal rapporteres å være over 85 prosent 3. Andelen elever som opplever å få faglige tilbakemeldinger i mange eller de fleste fag skal rapporteres å være over 65 prosent Figur 6: Tilpasset opplæring 16

17 Figur 7: Faglige utfordringer Figur 8: Faglige tilbakemeldinger 17

18 Vurdering I Steinkjer kommune ligger andelen elever som oppgir at opplæringen er tilpasset deres nivå i mange eller i de fleste fag på rundt 50 % for 10. trinn (Elevundersøkelsen). Andelen elever som oppgir at de får nok utfordringer i mange eller i de fleste fag ligger på 75 % i På 10. trinn oppgir ca 45 % av elevene at de opplever å få faglige tilbakemeldinger i mange eller i de fleste fag. Alle disse resultatene ligger noe under landsgjennomsnittet og under målsettingene i Kommunedelplan for skole Steinkjer kommune innførte Individuelle utviklingsplaner (IUP) for alle elever fra høsten 2006 som et ledd i å styrke tilpasset opplæring. IUP ene har senere blitt et viktig redskap i vurdering av elever iht. Forskrift om individuell vurdering. Skoleåret gjennomførte Steinkjer kommune et stort kompetanseløft i elevvurdering gjennom et etterutdanningsopplegg i regi av Høgskolen i Lillehammer. Hver skole var representert med skoleleder og flere lærere. Det ble gjennomført en dagssamling for alle lærere og skoleledere i tillegg til to dagssamlinger for utvalgte lærere. Dette kompetanseløftet danner nå utgangspunktet for det videre arbeidet med å etablere en vurderingskultur basert på vurdering for læring også kalt formativ vurdering. Vurdering for læring defineres som en planlagt prosess der informasjon om elevens kompetanse brukes av både læreren og eleven slik at 1) læreren kan tilpasse undervisningen og 2) eleven kan justere egne læringsstrategier. Forskning viser at bruk av formative vurderingsmetoder hjelper særlig elever med lavt læringsutbytte og vil derfor øke det gjennomsnittlige læringsutbyttet i en klasse. Etterutdanningsløpet i elevvurdering ble finansiert av kompetansemidler til etterutdanning fra Fylkesmannen. Skolene skal inneværende år arbeide videre med egen vurderingskultur med utgangspunkt i etterutdanningsopplegget forrige skoleår. Forskrift om individuell vurdering som ble innført 2009, klargjør og tydeliggjør rammene for vurderingsarbeidet med det mål å bidra til en læringsfremmende vurderingspraksis. Forskriften sier blant annet at eleven minst en gang hvert halvår har rett til en samtale med kontaktlæreren om sin utvikling i forhold til kompetansemålene i fagene. I Steinkjer kommune er skolene pålagt å gjennomføre minst fire elevsamtaler hvert år, hvor to av samtalene kan ses i sammenheng med utviklingssamtalene hvor også foreldre deltar. Skolene etterspør felles retningslinjer og økt kompetanse på dette området. Som et ledd i videre satsing på vurdering vil Steinkjer kommune arbeide med å videreutvikle IUP og elevsamtaler slik at dette blir gode redskap i vurderingsarbeidet. Det er også avgjørende at man snarlig får til en tilfredsstillende digitalisering av IUP ene. Det er for tiden mye diskusjon om lekser og deres betydning for elevenes læringsresultat. Analyser fra ulike internasjonale undersøkelser viser at mengden tid som brukes på lekser betyr en hel del, men hvor effektivt den enkelte utnytter tiden på leksearbeid, og hvordan lekser følges opp av læreren er svært viktig for elevenes faglige resultater. Det er ingen positiv sammenheng mellom tid brukt på lekser og elevenes prestasjoner i matematikk og fysikk, når dette måles for den enkelte elev. Men det er en klar og positiv sammenheng mellom hvor mye tid en skoleklasse bruker på lekser og deres resultater i matematikk og fysikk. Det er også en klar og positiv sammenheng mellom hvor ofte lekser blir gjennomgått i klassen, og hvor godt klassen presterer både i fysikk og matematikk. Dette kan tolkes som at lekser brukt som pedagogisk verktøy av læreren i samarbeid med elevene, virker positivt inn på elevenes resultater. Norske elever får lekser i samme grad som elever i andre land, men disse blir i mindre grad fulgt opp av læreren. Fra høsten 2010 er leksehjelp innført som et tilbud til alle elever i trinn. En svært stor andel av elevene benytter seg av tilbudet. Leksehjelp kan bli et viktig tiltak med læringsstøttende aktiviteter som også kan bidra til økt læringsutbytte. God tilgang på varierte og oppdaterte læremidler er også viktig med tanke på økte muligheter for tilpasning av opplæringen. 18

19 2.3. Klasseledelse og læringstrykk Klasseledelse forstås som lærerens evne til å skape et positivt klima i klassen, etablere arbeidsro og motivere til arbeidsinnsats. Det er god klasseledelse når elevene opplever læreren som en tydelig og trygg voksenperson som bidrar til at elevene er motiverte for læring, og at det er et rolig og godt arbeidsmiljø. Læringstrykk kan beskrives som alle de prosesser knyttet til undervisning som bidrar til læringsutbytte. Dette innebærer blant annet at lærer stiller tydelige krav og forventninger til elevene og relaterer disse til målsettingene i Kunnskapsløftet. Underveisvurdering er også en viktig faktor for å holde læringstrykket oppe. Lokale mål i kommunedelplan skole 1. Andelen elever som melder fra om at lærerne alltid, svært ofte eller ofte må bruke mye tid på å få ro i klassen skal rapporteres å være under 25 prosent 2. Andelen foresatte som er helt enig eller enig i at lærerne stiller tydelige krav og forventninger til barnas arbeidsinnsats skal rapporteres å være over 90 prosent Figur 9: Ro i klassen 19

20 Figur 10: Krav og forventninger til arbeidsinnsats Vurdering Elevundersøkelsen (7. og 10. trinn) viser at elevene opplever at lærerne må bruke mye tid på å få ro i klassen. Dette gjelder for både barnetrinn- og ungdomstrinn. Det er urovekkende at lærerne må bruke mye tid på å skape ro i klasserommet og at denne negative trenden har økt, spesielt på ungdomstrinnet. Foreldreundersøkelsen viser at foresatte i 2010 i større grad enn i 2008 opplever at lærerne stiller tydelige krav og forventninger til elevenes arbeidsinnsats. Innføring av IUP og etterutdanning i elevvurdering kan være faktorer som har medvirket til denne positive utviklingen. Forskning viser at lærerens arbeid som leder av klassen/gruppen er den enkeltfaktoren som har størst betydning for læringsmiljøet og dermed elevenes læring. Klasseledelse skjer gjennom de valg som læreren gjør i opplæringssituasjonen, og gjennom den kommunikasjonen som finner sted mellom læreren og elevene. Klasseledelse er først og fremst avhengig av lærernes individuelle kompetanse, men det er samtidig viktig å understreke at skolekulturen også legger viktige føringer for lærernes muligheter til å utvikle seg til kompetente ledere i opplæringen. God klasseledelse innebærer også at elevene opplever at de har medbestemmelse i opplæringssituasjonen. Denne må være tilpasset elevenes alder og modenhetsnivå. I tråd med vedtatt kompetanseplan og i henhold til Kommunedelplan for skole er neste store satsingsområde klasseledelse. Skolelederne benytter inneværende skoleår til egen kompetanseutvikling på området for å stå godt rustet til et kompetanseløft for alle lærere neste skoleår. Forskning tyder på at god klasseledelse i kombinasjon av en gjennomtenkt vurderingskultur er viktige faktorer for å holde et høyt faglig trykk og derigjennom økt læringsutbytte. Det vurderes derfor som hensiktsmessig å styrke lærernes kompetanse i klasseledelse for å oppnå økt læringstrykk og læringsutbytte. 20

21 2.4. Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I kvalitetsmeldingen omtales disse resultatindikatorene: nasjonale prøver på 5. og 8. trinn i lesing, regning og engelsk standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Nasjonale prøver De nasjonale prøvene skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med læreplanens mål for de grunnleggende ferdighetene regning og lesing på norsk og engelsk, slik de er integrert i kompetansemål for fag i Læreplanen for Kunnskapsløftet (LK06) etter 4. og 7. årstrinn. Prøvene skal gi informasjon til elever, lærere, skoleledere, foresatte, skoleeiere, de regionale myndigheter og det nasjonale nivået som grunnlag for forbedrings- og utviklingsarbeid. Resultater fra nasjonale prøver blir presentert ved hjelp av gjennomsnitt, standardavvik (spredning) og som prosentfordeling. Elevene blir fordelt på ulike mestringsnivå etter sin poengsum på prøvene. Det er tre mestringsnivå for 5. trinn og fem mestringsnivå for 8. trinn. Skalaen er fastsatt av Utdanningsdirektoratet på bakgrunn av analyse og vurdering av resultatene på nasjonalt nivå. Skoler, kommuner og fylker kan vurdere egne resultater på prøvene ved å sammenligne egen fordeling på mestringsnivåer, gjennomsnitt og standardavvik med det nasjonale nivået eller andre skoler og kommuner. Lokale mål i kommunedelplan skole 1. Resultatet på de nasjonale prøvene i regning skal være over landsgjennomsnittet 2. Resultatet på de nasjonale prøvene i lesing skal være over landsgjennomsnittet 3. Resultatet på de nasjonale prøvene i engelsk skal være over gjennomsnittet i Nord-Trøndelag 21

22 Figur 11: Nasjonale prøver 5. årstrinn Figur 12: Nasjonale prøver 8. Årstrinn 22

23 Vurdering Nasjonale prøver for 5. trinn i lesing, engelsk og regning viser at mål skissert i Kommunedelplan for skole ennå ikke er nådd. Resultatene er stabile i lesing, men viser en svak tilbakegang i engelsk og regning. På 8. trinn viser resultatet i engelsk at man i 2010 er à jour med målet iht. Kommunedelplanen. I lesing har det vært varierende resultater de siste tre årene, og i 2010 ligger resultatene fortsatt under nasjonalt gjennomsnitt. I regning har resultatene vært stabile og de ligger like i underkant av nasjonalt gjennomsnitt. Det er viktig å påpeke at de nasjonale prøvene gjennomføres i starten på 8.trinn, og at resultatene derfor i stor grad er relevant å knytte til de avgivende barneskolene. For ungdomsskolene er resultatene i første omgang viktig som en kartlegging av elevene. Dette kan gi grunnlag for realistiske mål og tilpasset opplæringen som skal skje de neste tre årene på ungdomstrinnet. Det er til dels store forskjeller mellom barneskolene. Noen forskjeller kan henspeiles til statistiske forskjeller knyttet til lavt elevtall, ulike elevgrunnlag fra år til år og andre tilfeldige variasjoner. Det er likevel slik at enkelte skoler har dårlige resultater over flere år, enten på alle eller noen av områdene. Det er viktig at disse skolene setter inn målrettede tiltak etter intern vurdering og refleksjon. Forskning viser at i tiden fra barnet blir født og fram til skolestart tilegner det seg en rekke sosiale og kognitive ferdigheter. Perioden er avgjørende for utvikling av læringskapasiteten. Barnets sosiale og språklige ferdigheter ved skolestart har stor betydning for læringsutbyttet i skolen. Forskning viser også at antall år barnet har gått i barnehage har en signifikant effekt på elevenes generelle leseferdighet på 4. og 5. trinn. Kommunens forebyggingsprosjekt innenfor barnehage har satt fokus på dette gjennom bruk av TRAS, et program for kvalitetssikring av språkopplæringen i barnehagen. Det gjennomføres årlige kurs knyttet til bruk av TRAS. Barnehagene benytter TRAS i kartlegging av språk. Framover vil det være fokus på metodiske tiltak når det gjelder arbeid med språkutvikling i barnehagene. For at skolen skal ha god kjennskap til det enkelte barns forutsetninger og erfaringer, er det viktig at det etableres gode rutiner ved overgang fra barnehage til skole. I Steinkjer kommune har Egge krets gjennom et prosjekt utarbeidet en plan for overgangen mellom barnehage og skole. Denne og lokale planer ved andre skoler, vil være utgangspunkt for videre arbeid med dette temaet høsten Tidlig innsats betyr at elever som har problemer med læringen får hjelp med en gang problemet avdekkes. I Steinkjer kommune er det innført en felles mal for kartlegging som skolene bruker på de ulike årstrinn. Forskning viser blant annet at elever som får intensiv leseopplæring med godt kvalifiserte lærere oppnår gode resultater. Som et ledd i å styrke tidlig innsats, har alle kontaktlærere for 1. trinn denne høsten deltatt på kurs i leseopplæring i regi av Lesesenteret i Stavanger. I tillegg er det etablert et nettverk for lærere på 1. trinn hvor erfaringsutveksling og faglig påfyll i regi av PPT har hatt fokus. Representanter fra alle barneskolene har deltatt på en kursrekke innen emnet Elever med lese- og skrivevansker. Høsten 2009 ble den grunnleggende opplæringen i lesing, skriving og regning styrket gjennom økt lærertetthet for trinn, såkalte styrkingstimer. Formålet er å gi elever som strever med å tilegne seg ferdigheter på området skal få tidlig og riktig hjelp. I henhold til Kommunedelplan for skole skal det utvikles et program for leseopplæring i kommunen. Dette arbeidet er i gang og det er nedsatt en arbeidsgruppe som skal koordinere dette arbeidet. Det er også nødvendig å heve kompetansen blant lærerne innenfor leseopplæring. Dette er et satsingsområde i kommunen. Skoleåret gjennomførte en lærer videreutdanning i leseopplæring gjennom ordningen Kompetanse for kvalitet (gratis videreutdanning med kommunal delfinansiering). Inneværende år er det ytterligere to lærere som har fått dette tilbudet. Det har også vært iverksatt tiltak for å øke lærernes kompetanse i engelsk. Over 50 lærere har deltatt på kortkurs med fokus på metodiske tips. I tillegg har engelsklærerne ved tre barneskoler fått individuell veiledning. Skoler med lave resultater på nasjonale prøver har vært prioritert. Det er ønskelig å 23

24 videreføre veiledning av enkeltskoler spesielt og engelsklærere generelt. En lærer på barnetrinnet har gjennomført videreutdanning i engelsk gjennom ordningen Kompetanse for kvalitet. Rektorenes rolle som pedagogiske ledere må tydeliggjøres dersom kommunen skal lykkes med å heve læringsresultatene for elevene. Dette skjer nå gjennom styrking av merkantilressursen fra , et tiltak som skal frigi tid til pedagogisk ledelse. Fokus på og overvåking av læringsresultat er et viktig område i denne sammenhengen. Da lærernes faglige og pedagogiske kompetanse er avgjørende for elevenes læring, er det viktig at lærerne har tilgang på relevant etter- og videreutdanning. Statlige midler til etterutdanning er redusert de siste årene. Dette krever at kommunen i større grad prioriterer ressurser til dette Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Lokale mål i kommunedelplan skole Eksamensresultatene i skriftlig for norsk, matematikk og engelsk skal være over landsgjennomsnittet Figur 13: Karakterer 10. trinn

25 Vurdering Standpunkt- og eksamensresultater i norsk og matematikk ligger ganske likt med landsgjennomsnittet. For engelsk er både standspunkt- og eksamenskarakterene noe under landsgjennomsnittet. Dette samsvarer i stor grad med resultatene fra de nasjonale prøvene. Det er forholdsvis små forskjeller mellom ungdomsskolene. For ungdomsskolene er det viktig at de kan sammenstille resultatene fra nasjonale prøver med standpunkt- og eksamensresultater for de samme elevene på 10. trinn. Dette vil vise utvikling av læringsutbytte som har skjedd på ungdomstrinnet. Skoleåret gjennomførte 2 lærere ved ungdomsskolene videreutdanning i norsk i regi av Kompetanse for kvalitet (gratis videreutdanning). Inneværende år har en lærer på ungdomstrinnet fått innvilget videreutdanning i matematikk, mens en lærer tar videreutdanning i norsk som andrespråk. Ungdomsskolene har imidlertid i svært liten grad fått tilbud om etterutdanning i basisfag. Dette er det stort behov for Gutter og jenter Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Ved beregning av grunnskolepoeng summeres de avsluttende tallkarakterene i alle fagene, både eksamen og standpunkt, totalt 16 karakterer. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Lokale mål i kommunedelplan skole Gjennomsnittlig grunnskolepoeng for avgangselevene skal være over landsgjennomsnittet Figur 14: Grunnskolepoeng 25

26 Vurdering Grunnskolepoeng blir i flere sammenhenger brukt som indikator på læringsresultat. Resultatene for Steinkjer har de siste årene ligget rundt gjennomsnittet, mens det i enkeltår har ligget noe under gjennomsnittet. Læreplanene for Kunnskapsløftet (LK06) forutsetter målrelaterte eller kriteriebaserte vurderingsprinsipper, det vil si at lærerne kun skal vurdere om eleven har nådd målene som er satt for opplæringen, og ikke ta hensyn til elevens innsats og forutsetninger. Unntaket er i faget kroppsøving hvor det fortsatt skal tas hensyn til elevens forutsetninger. Nasjonale studier viser at lærerne i stor grad fortsatt bruker skjønnsmessige vurderinger som medfører ulik praksis ved fastsetting av standpunktkarakterer. Dette betyr i praksis at vurdering og sammenligning av grunnskolepoeng er vanskelig. Det viktigste tiltaket for skolene blir derfor først å ha en vurderingspraksis med klare kriterier og en vurderingskultur som er i tråd med vurderingsforskriften. Dette vil gjøre at den enkelte skole har et grunnlag for å vurdere karakterstatistikker og grunnskolepoeng ved sin skole over tid. Det er store forskjeller i elevenes eksamensresultater etter foreldrenes høyeste utdanningsnivå. Særlig i norsk hovedmål, matematikk og engelsk har elevene med de lavest utdannede foreldrene de svakeste eksamensresultatene, mens elevene med de høyest utdannede foreldrene har de sterkeste eksamensresultatene. Dette tyder på at skolene har en stor utfordring med å bidra til en sosial utjevning, ved å kompensere for elevenes sosioøkonomiske bakgrunn. I tillegg er det viktig med tiltak tidlig i opplæringen (barnehage og barneskole), samt tiltak i forhold til samarbeid mellom heim og skole. Hovedintensjonen med den nye leksehjelpsordningen er å bidra til sosial utjevning Gjennomføring Overgangen fra grunnskole til VGO Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Kommunens indikator for dette er andelen elever som går direkte over fra grunnskole til videregående opplæring. Indikatoren viser prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Figur 15: Overgang fra grunnskole til VGO 26

27 Vurdering I samfunnsdebatten er det stort fokus på gjennomføringen og frafallet i den videregående opplæringen. Mye av diskusjonene er preget av forskjeller i bruken av begreper og definisjoner. Dette kan være uheldig ut fra behovet for å konkretisere omfanget av utfordringen. Tallene ovenfor viser at de aller fleste elevene fra Steinkjer går over til videregående opplæring direkte etter endt grunnskole. Andelen er større enn landsgjennomsnittet og likt gjennomsnittet for Nord- Trøndelag. Det foreligger ikke tallmateriale på frafall i videregående skole knyttet til kommunene. Dette gjør at kommunen ikke kan identifisere elever eller grupper av elever som faller fra. Dette er en stor utfordring for kommunen dersom det er ønskelig med spesifikke tiltak rettet mot enkeltgrupper. Når slik kunnskap eller dokumentasjon ikke foreligger må tiltakene være generelle og rette seg mot utsatte grupper ut fra generelle vurderinger. Det er inngått en intensjonsavtale mellom fylkeskommunen og Steinkjer kommune om det 13-årige skoleløpet. Ungdomsskolene deltar i rådgivernettverk med de videregående skolene i kommunen og nærliggende kommuner. Rektorene ved ungdomsskolene og videregående skoler i INVEST-kommunene har etablert samarbeid omkring aktuelle tema. Fylkeskommunen har gjennomført prosjektet Flere gjennom. Målsettingen med dette prosjektet er å redusere antallet elever og lærlinger som avbryter videregående opplæring. Årsakene til at elever faller fra videregående opplæring er svært mange og komplekse, og akkurat hvilken type tidlig innsats som er særskilt effektiv for å øke gjennomføringsgraden er umulig å fastslå. Forskning viser at vanskene mange elever møter på i videregående skole ikke oppstår plutselig, men heller er resultat av prosesser og handlinger som er forankret lang tid forut for videregående opplæring. I et slikt livsløpsperspektiv framstår frafall fra videregående opplæring som konsekvenser av problemer som akkumuleres gjennom oppveksten. På samme måte som det er vanskelig å påvise en kausal effekt mellom tidlig innsats i oppveksten og gjennomføringsgrad i videregående opplæring, er det også vanskelig å fastslå akkurat hvilke erfaringer som i størst grad bidrar til frafallsproblematikk. Innsats som tar tak i problemer på et så tidlig stadium som mulig vil uansett bidra til å motvirke at problemene blir til hinder for elevens gjennomføring av videregående opplæring. Tidlig innsats kan også virke preventivt ved å forebygge at problemene oppstår i utgangspunktet. Det er gjort mye forskning på hvilke faktorer som er de mest betydningsfulle for manglende gjennomføring og frafall, og betydningen av faktorene varierer etter hvilken type frafall man fokuserer på, hvordan gjennomføring og frafall defineres, og ikke minst hvilke faktorer som er inkludert i analysene. Generelt er det likevel mulig å si at individuelle skoleprestasjoner og foreldrenes utdanningsbakgrunn og arbeidsinntekt er de faktorene som har størst betydning for gjennomføring og frafall. Individuelle skoleprestasjoner er den enkeltfaktoren som har størst betydning for sannsynligheten for å fullføre videregående opplæring. Høyt karaktersnitt gir større sannsynlighet for å gjennomføre. Elever som lykkes på skolen på ett alderstrinn, har med andre ord bedre forutsetninger for å lykkes de neste årene. Både foreldrenes utdanningsbakgrunn og arbeidsinntekt påvirker ungdommens sannsynlighet for å bli værende i utdanning lenger. Jo høyere inntekt og lengre utdanning foreldrene har, desto bedre er sjansene for fullføring av videregående skole. I tillegg har barn av sysselsatte foreldre med positive holdninger til utdanning høyere sannsynlighet for å gjennomføre videregående opplæring enn barn av arbeidsledige foreldre med lav utdanning og med mindre positive holdninger til utdanning. For det enkelte individ kan manglende gjennomføring få en rekke konsekvenser. I forhold til videre valg av utdanning og arbeid etter videregående, viser forskning at det enkeltforholdet som har klart størst betydning for hva man gjør i tiden etter videregående, er hvilken kompetanse man går ut av videregående opplæring med. 27