Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport 2013/14

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport 2013/14"

Transkript

1 Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport

2 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 Innledning... 5 Målsettinger... 6 Nasjonale målsettinger... 6 Kommunens visjon og hovedmål... 6 Kommunale målsettinger for grunnskolene... 7 Elever og ansatte... 8 Antall elever og årsverk... 8 Lærertetthet/gruppestørrelse... 8 Kompetanse Assistenter i skolen Læringsmiljø UDIRs Elevundersøkelse Elevundersøkelse småskolene Resultater Nasjonale prøver Gjennomsnittlig resultat for Sørreisa sammenlignet med andre Nasjonale prøver i lesing Nasjonale prøver i regning Nasjonale prøver i engelsk Grunnskolepoeng og karakterer Grunnskolepoeng Karakterer i matematikk, norsk og engelsk Gjennomføring Spesialundervisning System for oppfølgning (internkontroll) Side 2

3 Sammendrag Elever og undervisningspersonale Sørreisa kommune har 457 elever i grunnskolen. Elevtallet i Sørreisa har vært stabilt de siste årene, men for skoleåret 2012/13 så vi en liten nedgang i elevtallet. I år ser vi imidlertid en økning igjen. Dette er i tråd med befolkningsprognosen hvor det er forventet at barn i skolepliktig alder vil gå noe ned fram mot 2020 for deretter å øke mot Antall årsverk til undervisning har også vært rimelig stabilt de siste årene. Dette har sammenheng med at antall klasser ikke har endret seg i vesentlig grad. Sørreisa kommune har relativt høy gruppestørrelse/ lav lærertetthet sammenlignet med snittet for kommunegruppe 2. Dette kan ha en sammenheng med kommunens skolestruktur og elevtall. Færre elever enn tidligere kombinert med stabilitet i antall årsverk har ført til at det er litt færre elever pr. lærer i ordinær undervisning (lærertetthet). Lærernes kompetanse er den aller viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring når en ser bort fra elevenes bakgrunn. Alle tre skolene har en godt kvalifisert lærerstab i den forstand at de har godkjent utdanning for det trinnet de underviser på. Læringsmiljø Den obligatoriske gjennomføringen av Elevundersøkelsen er fra og med 2013 flyttet til høsten. Elevundersøkelsen ble revidert før gjennomføringen høsten Enkelte spørsmål og tema er endret. Resultatene er derfor ikke egnet til å sammenligne med tidligere år. Hovedinntrykket er at Sørreisa kommune ikke skiller seg ut i vesentlig grad sammenlignet med nasjonen for øvrig. Elevene trives på skolen. De er motiverte og opplever at de får faglige utfordringer i undervisningen. Det er forbedringspotensial når det gjelder vurdering for læring. Lærerne kan i ennå større grad gi elevene konkrete tilbakemeldinger på hva som er bra med arbeidet de gjør og hvordan de hvordan de kan bli bedre i faget. Det er fremdeles for mange elever som svarer at de blir mobbet 2-3 ganger i måneden eller oftere. De utfordringene som undersøkelsen har avdekket, arbeider skolen videre med. Resultater Fjorårets oppløftende resultater for nasjonale prøver i lesing må kunne sies å fortsette også i år. Det er gledelig å registrere at det gjennomsnittlige resultatet i lesing for 5.trinn for første gang er på nasjonalt snitt. Andelen elever på laveste mestringsnivå har gått ned de siste tre årene. Resultatene i regning og engelsk er ikke like gode. Disse er betydelig dårligere enn ønsket. Side 3

4 Karaktersnittet og grunnskolepoeng i Sørreisa kommune ligger omentrent på nasjonalt snitt. Karaktergjennomsnittet har siden 2008 økt jevnt fra år til år. Vi registrerer imidlertid at gjennomsnittet for 2013 er noe lavere enn forrige år. Gjennomføring Hele 31,7 % av elevene fra Sørreisa kommune fullførte ikke videregående opplæring etter 5 år. Dette tilsvarer snittet for Troms fylke. Når vi vet at bare et fylke i landet har større frafall fra videregående opplæring enn Troms fylke, kan en ikke være tilfreds med den høye andelen elever som ikke fullfører videregående opplæring. Spesialundervisning Andelen elever med vedtak om SPU har gått jevnt nedover siden 2009, da andelen elever med SPU var på sitt høyeste. Denne tendensen fortsetter også for skoleåret. Andelen for Sørreisa er nå på samme nivå som for Troms fylke og lavere enn kommunegruppe 2. Vi nærmer oss nasjonalt nivå, som bare er 0,6 % lavere en andelen elever med SPU i Sørreisa kommune. System for oppfølging Sørreisa kommune har et tilfredsstillende kvalitetssystem i henhold til opplæringslovens 13-10, dokumentert i heftet System for kvalitetsvurdering av virksomhet etter opplæringsloven. De siste årene er systemet utviklet videre med rutiner for oppfølging av resultater på nasjonale prøver, kartleggingsprøver og elevundersøkelsene. Videre rutine for utarbeidelsen av tilstandsrapporten. Det er også utviklet rutiner for oppfølging av saker knyttet til kap 9a i opplæringsloven som omhandler elevenes psykososiale miljø. Side 4

5 Innledning Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeier plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.mld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnskoleopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal minimum omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret jf. opplæringsloven Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. 31 ( ) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Det generelle systemkravet Skoleeiers plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf. opplæringsloven Vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker. Tilstandsrapporten er utarbeidet administrativt, og data er i hovedsak hentet fra Skoleporten og KOSTRA/GSI. Side 5

6 Målsettinger Nasjonale målsettinger Regjeringen har gjennom Stortingsmelding Om kvalitet i skolen og Stortingsmelding På rett vei satt følgende mål for grunnskoleopplæringen: 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør den i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. 2. Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som anerkjennes for videre studier eller i arbeidslivet. 3. Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Regjeringen har oppfordret skoleeier og skoler til å sette opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområdene som er satt opp. Det nasjonale kvalitetssystemet med nasjonale prøver, Elevundersøkelsen og Skoleporten gjør det mulig for hver enkelt kommune og skole å vurdere sin egen måloppnåelse. Kommunens visjon og hovedmål Gjennom kommunens planstrategi «Dette er viktig for Sørreisa» er visjon, verdier, hovedmål og delmål for Sørreisa satt opp slik for perioden : For skolesektoren er delmålet at kommunen skal ha skoler med godt læringsmiljø. Side 6

7 Kommunale målsettinger for grunnskolene Sørreisa kommunestyre vedtok 17.mars 2011 overordnede mål for grunnskoleopplæringen i Sørreisa De overordna målene ble i møte videreført for perioden Samtidig ble konkrete mål for vedtatt: Overordnede mål Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. Alle elever vet hva de skal lære og hva som er forventet av den faglig og sosialt. Alle elever skal inkluderes og oppleve mestring. Grunnskolen i Sørreisa skal ha godt kvalifiserte lærere med god faglig og pedagogisk kompetanse. Konkrete målsettinger for Alle lærere skal ha fokus på å bedre elevenes leseferdigheter. Dette skal blant annet vises gjennom en bedring i elevenes resultater på nasjonale prøver. Elvenes resultater skal være minst like gode som landsgjennomsnittet. Skolene skal ha gode læringsmiljø der elevene trives og opplever mestring. Sørreisa kommune har null-toleranse mot mobbing. Skolene skal derfor jobbe aktivt med forebygging av mobbing. Dette skal blant annet vises gjennom at andelen elever som i UDIRs Elevundersøkelse svarer at de har blitt mobbet en eller flere ganger siste uke, reduseres til null. Det skal gjennomføres elevundersøkelse på trinn årlig. Side 7

8 Elever og ansatte Antall elever og årsverk 05/06 06/07 07/08 08/09 09/10 10/11 11/12 12/13 13/14 Antall elever Skøelv skole Gottesjord skole Sentralskolen Sum elever Årsverk til undervisning Sum årsverk til 36,1 45,1 40,5 42,4 44,6 44,3 42,6 44,0 42,7 undervisning alle skolene Kilde: Skoleporten Samlet elevtall i kommunen har vært stabilt de siste årene, for skoleåret 13/14 har det gått litt opp igjen etter en liten nedgang forrige år. I hht befolkningsprognosene som er lagt inn i planstrategien «Dette er viktig for Sørreisa!» , er det forventet at antall barn i skolepliktig alder vil gå noe ned fram mot 2020 for deretter å øke mot 2025 og Lærertetthet/gruppestørrelse Lærertetthet /gruppestørrelse beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Nedenfor har vi tatt med lærertetthet/gruppestørrelse både inkludert og ekskludert spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Ettersom elever som får spesialundervisning eller særskilt eller særskilt språkopplæring ofte er adskilt fra andre elever, vil indikatoren når den er inkludert timer tildelt individuelle rettigheter, gi et inntrykk av at gruppene er mindre enn den i virkeligheten er. Lærertetthet/gruppestørrelse inkludert timer tildelt etter individuelle rettigheter, Sørreisa sammenlignet med andre, skoleåret 13/14: Side 8

9 Lærertetthet/gruppestørrelse inkludert timer tildelt etter individuelle rettigheter, Sørreisa kommune 04/05 13/14: Lærertetthet/gruppestørrelse ekskludert timer tildelt etter individuelle rettigheter: Sørreisa kommune 09/10 10/11 11/12 12/13 13/14 Lærertetthet i ordinær undervisning 17,0 16,8 16,8 15,1 15,5 Lærertetthet i ordinær undervisning 2013/2014 Lærertetthet i ordinær undervisning 2012/2013 Sørreisa kommune Kommunegruppe 2 Troms fylke Nasjonalt 15,5 14,6 15,3 17,0 15,1 14,4 15,4 17,0 Vurdering: Forskning på lærertetthet viser ingen entydig sammenheng mellom gruppestørrelse og læringsresultater. Enkelte studier viser at små klasser gir positive effekter for enkelte grupper av elever, eller under gitte forhold ved undervisningen. Andre studier viser at klassestørrelse har liten betydning sammenlignet med andre forhold som påvirker elevenes resultater. (Forskning viser, ) Side 9

10 Den forrige regjeringen varslet at det skulle innføres en norm for maks antall elever pr. lærer, og hadde et forslag ute på høring i Det er ikke kommet noen avklaring på dette, og det er usikkert om den nye regjeringen vil videreføre dette arbeidet. Sørreisa kommune har relativt høy gruppestørrelse/ lav lærertetthet sammenlignet med snittet for kommunegruppe 2. For trinn er gruppestørrelsen omentrent på samme nivå som Troms fylke men noe lavere enn nasjonalt nivå. For ungdomstrinnet viser tallene at vi har høy gruppestørrelse/lav lærertetthet sammenlignet med både kommunegruppe 2, Troms fylke og nasjonalt snitt. Dette kan ha en sammenheng med kommunens skolestruktur og elevtall. Tallene for lærertetthet ekskludert timer tildelt etter individuelle rettigheter viser at gruppestørrelsene har gått ned de siste årene. Dette henger sammen med at skolene har fått beholde ressurser som tidligere var knyttet opp til individuelle rettigheter, og bruke dem til å styrke det ordinære tilbudet. Kompetanse Lærernes kompetanse er den aller viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring når en ser bort fra elevenes bakgrunn. Lærerne må ha både faglig og pedagogisk kompetanse. Kompetansen til lærerne og skolelederne er den viktigste innsatsfaktoren i skolen, og mange studier viser at høy faglig og pedagogisk kompetanse hos lærerne er en sentral betingelse for elevenes læring. Det er derfor viktig at lærerne har tilgang til relevant etter- og videreutdanning. Lærerne trenger utviklingsmuligheter og oppdatering av kompetansen for å møte nye utfordringer og krav. Det er skoleeier som har hovedansvaret for at lærerne får den kompetanseutviklingen de trenger jf. opplæringsloven 10-8 (St.meld. 31, ) Overordnede mål Grunnskolen i Sørreisa skal ha godt kvalifiserte lærere med god faglig og pedagogisk kompetanse. Vurdering Alle tre skolene har en godt kvalifisert lærerstab i den forstand at de har godkjent utdanning for det trinnet de underviser på. Samtidig ser vi at det i økende grad er vanskelig å rekruttere lærere med undervisningskompetanse i fag vi har behov for. Skoleåret ble 1,7 årsverk gjennomført av personale uten godkjent utdanning for det trinnet de underviste på. Ved fravær er det ofte bruk av vikarer uten godkjent utdanning. Våren 2009 gjennomførte vi en kartlegging av lærernes formelle kompetanse, og den viste at det var et klart behov for flere lærere med videreutdanning i spesialpedagogikk, fremmedspråk, naturfag, matematikk, norsk og begynneropplæring i norsk. Gjennom videreutdanning har vi etter hvert fått flere lærere som har kompetanse i spesialpedagogikk. Øvrige fagbehov er fortsatt tilstede. Side 10

11 Fra og med var kommunen ikke lenger en del av det interkommunale samarbeidet Pedagogisk senter, dette reduserte våre muligheter til kompetanseutvikling betydelig. Ved hjelp av tilskudd fra staten, har vi likevel fått gjennomført følgende større kompetanseutviklingstiltak: Videreutdanning: Tre lærere har fått videreutdanning i spesialpedagogikk (30 stp) og en lærer i leseopplæring (30 stp). Alle har fått utdanningen som en del av den statlige satsingen «Kompetanse for kvalitet». Etterutdanning: Skoleåret har Sentralskolen deltatt i den nasjonale ungdomsskolesatsingen «Motivasjon mestring muligheter». Satsingen har som mål at undervisningen skal bli mer praktisk, variert og relevant. Sentralskolen har spesielt fokus på klasseledelse og lesing i alle fag. Høsten 2013 ble det gjennomfør to felles kursdager for alle lærerne med leseopplæring som tema. Måloppnåelse kompetanseutvikling Det overordna målet om formell kompetanse er innfridd. Assistenter i skolen Assistenter er personale uten formell lærerkompetanse som blant annet hjelper læreren i undervisningen gjennom personlig og praktisk hjelp til enkeltelever. 05/06 06/07 07/08 08/09 09/10 10/11 11/12 12/13 13/14 Årsverk assistenter 5,5 7,4 9,1 12,0 9,5 10,3 8,9 8,75 8,5 Antall elever med vedtak om assistent som en del av spesialundervisningen Kilde: GSI De siste tre årene er antall elever med vedtak om assistent som en del av spesialundervisningen betydelig redusert sammenlignet med foregående år, og dette skyldes en helt klar strategi på at spesialundervisning primært skal gis av lærere. Assistent-årsverkene brukes nå enten som en styrking av voksentetthet i klasser eller de er knyttet til elever som har behov for assistent som en del av oppfølgingen av elevens rett til godt psykososialt miljø (jf. opplæringslovens kapittel 9a) eller i forhold til tilpasning av undervisningen. Dette er helt nødvendig hjelp og støtte til elever som ellers ville hatt vansker med å følge ordinær undervisning. Side 11

12 Læringsmiljø Alle elever har en individuell rett til et fysisk og psykososialt læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. For å sikre elevenes rettigheter, må skolene utvikle og opprettholde gode og inkluderende læringsmiljø. Med læringsmiljø mener vi den samla kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som har betydning for læringen, helsen og trivselen til elevene. Læringsmiljøet handler om relasjoner mellom elevene, og mellom eleven og læreren. Læringsmiljøet blir forma av hvordan læreren leder undervisningen og klassen, og av hvordan skolen blir ledet og organisert. I tillegg er samarbeidet mellom skolen og heimen viktig for et godt læringsmiljø. (Utdanningsspeilet 2014) At elevene opplever et godt læringsmiljø, er et viktig mål i seg selv. I tillegg viser forskningen at et godt læringsmiljø bidrar til økt læringsutbytte, bedre gjennomføring og sosial utjevning. Læringsmiljøet på en skole kan oppleves forskjellig både fordi elevene er forskjellige som individer, og fordi elevene tilhører ulike basisgrupper, klasser og alderstrinn. Læringsmiljøet er heller ikke statisk. Skolene må arbeide kontinuerlig for å utvikle og opprettholde det gode læringsmiljøet. (Utdanningsspeilet 2011) Læreren er meget viktig i arbeidet med å utvikle et godt læringsmiljø, og vi ser at lærerens evne til å skape gode relasjoner og til klasseledelse og ledelse av undervisningen står sentralt. Overordnede mål Alle elever vet hva de skal lære og hva som er forventet av dem faglig og sosialt. Alle elever skal inkluderes og oppleve mestring. Konkrete målsettinger for Skolene skal ha gode læringsmiljø der elevene trives og opplever mestring. Sørreisa kommunen har null-toleranse mot mobbing. Skolene skal derfor jobbe aktivt med forebygging av mobbing. Dette skal blant annet vises gjennom at andelen elever som i UDIRs Elevundersøkelse svarer at de har blitt mobbet en eller flere ganger siste uke, reduseres til null. Det skal gjennomføres elevundersøkelse på trinn årlig. Side 12

13 UDIRs Elevundersøkelse Gjennomføring Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor elevene skal si sin mening om forhold som er viktige for å lære og å trives på skolen. Elevundersøkelsen er obligatorisk for 7. og 10.trinn slik at det bare er svar fra Sørreisa Sentralskole som ligger til grunn for resultatene som normalt presenteres i Tilstandsrapporten. Elevundersøkelsen er det viktigste grunnlaget for systematisk kunnskap om læringsmiljøet og Sentralskolen får her verdifull kunnskap fra alle trinn. Den obligatoriske gjennomføringen av Elevundersøkelsen er fra og med 2013 nå flyttet til høsten. Elevundersøkelsen ble revidert før gjennomføringen høsten Enkelte spørsmål og tema er endret. Resultatene fra kan derfor ikke sammenlignes med resultatene fra skoleåret og seinere. Resultatene som blir presentert her er fra høsten Om undersøkelsen Elevundersøkelsen har fra høsten 2013 følgende tema: Trivsel Motivasjon, arbeidsforhold og læring Hjem-skole-samarbeid Vurdering for læring Medvirkning Regler på skole Trygt miljø Rådgiving Fysisk læringsmiljø Grunnleggende ferdigheter Et utvalg av spørsmålene fra Elevundersøkelsen blir satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindeksener obligatoriske: 1. trivsel 2. mobbing på skolen 3. faglig veiledning 4. mestring 5. faglig utfordring Hver indeks er satt sammen av flere spørsmål slik at verdien på indeksen er gjennomsnittet av svarene fra alle elevene på de aktuelle spørsmålene. Side 13

14 Det er viktig å understreke at det er elevenes egne subjektive vurderinger som ligger til grunn for resultatene. Videre at det er såpass små grupper, at det noen år kan være særskilte forhold som slår ut og ligger til grunn for resultatet. Det er også viktig å ha i mente mulige feilkilder/feilrapporteringer (f.eks. at dersom grupper av elever har blitt enige om å svare slik eller slik, vil det gi klare utslag på resultatet). Om skolens oppfølging av resultatet I etterkant av undersøkelsen drøfter skolens personale resultatene og arbeider videre med dem ut fra de rutiner skolen har i hht sin «Plan for arbeid med elevmiljøet ved Sørreisa Sentralskole». Oppsummering høsten 2013 Hovedinntrykket er at Sørreisa kommune ikke skiller seg ut i vesentlig grad sammenlignet med nasjonen for øvrig. Elevene trives på skolen. De er motiverte og opplever at de får faglige utfordringer i undervisningen. Under temaet vurdering for læring tyder svarene på at skolen har et forbedringspotensial. I følge elevundersøkelsen gir lærerne i for liten grad konkrete tilbakemeldinger til elevene om hva som er bra med arbeidet de gjør. Elevene opplever også at de for sjelden får tilbakemeldinger fra lærerne som de kan bruke til å bli bedre i faget. Sørreisa kommune er kommet med i Utdanningsdirektoratets prosjekt Vurdering for læring fra høsten I dette arbeidet vil fokuset være å bli bedre på nettopp underveisvurderinger som fremmer læring. En bør derfor kunne forvente at tilbakemeldingene på fremtidige elevundersøkelser vil vise en forbedring av skolenes vurderingspraksis. Det er fortsatt elever på alle trinn som svarer at de blir mobbet 2-3 ganger i måneden eller oftere. Det er imidlertid store variasjoner i de ulike aldersgruppene hvor mange som melder at de blir mobbet. På 10.trinn er det færre enn i landet for øvrig som melder at de blir mobbet. På 7.trinn gir hele 8,9 % av elevene tilbakemelding om at de blir mobbet 2-3 ganger i måneden eller oftere. Dette er alt for høy andel. De utfordringene som undersøkelsen har avdekket, arbeider skolen videre med i hht sin «Plan for arbeidet med elevmiljøet ved Sørreisa Sentralskole». Side 14

15 Elevundersøkelse småskolene Skøelv og Gottesjord skoler har utviklet en egen elevundersøkelse tilpasset de minste klassene. Undersøkelsen har 13 spørsmål: 1. Hvordan føler du deg når du skal på skolen? 2. Hvordan liker du deg på skolen? 3. Hvordan liker du deg i utetida? 4. Hvordan liker du deg i timene? 5. Er de voksen på skolen greie? 6. Har du gode venner i klassen? 7. Har du gode venner på skolen, i andre klasser? 8. Er du grei mot alle elevene i klassen din? 9. Er du grei mot alle elevene på skolen? 10. Hvordan har du det når du skal gjøre lekser? 11. Hvor flink er de voksen til å gi deg hjelp? 12. Synes du fagene er vanskelige? 13. Hvordan har du det på skolebussen? Elevene svarer ved hjelp av symbolene. Den gjennomføres to ganger per skoleår, i forkant av elevsamtaler og foreldresamtaler. Undersøkelsen er ikke anonym, slik at lærer og foreldre har anledning til å samtale videre med enkeltelever der det er aktuelt. Særlig på grunn av barnas alder, må denne undersøkelsen brukes varsomt, og det er derfor viktig at den ikke er anonym slik at lærer og foreldre har anledning til å samtale videre med barnet. Første skoleåret undersøkelsen ble gjennomført, var skoleåret 2012/13. Skolene rapporterer at den gir nyttig informasjon og et godt grunnlag for samtalene som gjennomføres i etterkant. Måloppnåelse læringsmiljø Undersøkelsen viser at de fleste elevene trives på skolen, de er motiverte og opplever mestring. Elevundersøkelsen viser imidlertid at for mange elever har blitt mobbet 2-3 ganger i måneden eller oftere. Denne delen av målsettingen er ikke innfridd, da det fremdeles er utfordringer knyttet til mobbing. Side 15

16 Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. I Kunnskapsløftet er det definert fem ferdigheter som utgjør grunnleggende forutsetninger for læring og utvikling i skole, arbeid og samfunnsliv. Ferdighetene er avgjørende redskaper for læring i alle fag og samtidig en forutsetning for at eleven skal kunne vise sin kompetanse. Det finnes god dokumentasjon på at resultater og karakterer fra grunnskolen er viktige faktorer for videre deltakelse i utdanning og arbeidsliv. Overordnede mål Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. Konkrete målsettinger for Alle lærere skal ha fokus på å bedre elevenes leseferdigheter. Dette skal blant annet vises gjennom en bedring i elevenes resultater på nasjonale prøver. Elvenes resultater skal være minst like gode som landsgjennomsnittet. Nasjonale prøver Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing og regning, og i deler av engelsk. Resultatene skal brukes av skoler og skoleeiere som grunnlag for kvalitetsutvikling i opplæring. Prøvene er obligatorisk for alle elever på 5. og 8.trinn og for 9.trinn (bare regning og lesing). Elever med vedtak om spesialundervisning og/eller særskilt norsk kan få fritak etter nærmere bestemmelser. Nasjonale prøver i lesing og i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for de grunnleggende ferdighetene lesing og regning, slik de er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag. Prøvene i engelsk skiller seg fra de nasjonale prøvene ved at de tar utgangspunkt i kompetansemål i faget engelsk. Prøvene skal gjennomføres på høsten, kort tid etter at elevene har startet på 5., 8. og 9.trinn. Elevene på 8. og 9.trinn har samme prøve i lesing og regning. Prøvene i regning og engelsk er elektroniske, mens prøvene i lesing er papirbaserte. Side 16

17 Det er viktig å være klar over at det for små utvalg (en skole eller en liten kommune), som vi har i Sørreisa, kan være stor variasjon i resultatene fra et år til et annet, blant annet fordi elevgrunnlaget endrer seg fra år til år. Et lite antall elever med veldig svake eller sterke resultater kan gi stort utslag for resultatene til skolen som helhet. Resultatene i små utvalg vil i større grad påvirkes av tilfeldigheter enn i større utvalg. All sammenlikning av resultater fra et år til et annet på lokalt nivå må dermed relateres til det skolen ellers vet om elevene og andre forhold som har betydning for resultatene. Gjennomsnittlig resultat for Sørreisa sammenlignet med andre Resultat 5.trinn: Resultat 8.trinn: Side 17

18 Resultat 9.trinn: Nasjonale prøver i lesing Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplanen for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing, elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere takstens form og innhold Resultater lesing 5.trinn Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5.trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lesing 5.trinn, utvikling over tid: Side 18

19 Lesing 5.trinn 13/14 sammelignet med andre: Vurdering Det er gledelig å registrere at det gjennomsnittlige resultatet i lesing for 5.trinn for første gang er på nasjonalt snitt. Andelen elever på mestringsnivå 1 har gått ned de siste tre årene. Sørreisa har 5,1 % færre elever som får laveste mestringsnivå enn landsgjennomsnittet. Dette er en positiv tendens. Andelen elever på høyesete mestringsnivå er noe lavere enn landsgjennomsnittet men på samme nivå som kommunegruppe 2. Side 19

20 Resultater lesing ungdomstrinnet Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lesing 8.trinn, utvikling over tid Lesing 8.trinn 13/14 sammenlignet med andre Side 20

21 Lesing 9.trinn, utvikling over tid Lesing 9.trinn 13/14 sammenlignet med andre Side 21

22 Vurdering 8.trinns gjennomsnittlige resultat er noe dårligere enn nasjonalt snitt, mens 9.trinn ligger på landsgjennomsnittet. På 8.trinn ser vi at andelen elever på laveste mestringsnivå har gått ned de siste årene. Samtidig har ikke andelen elever på mestringsnivå 5 vært høyere før. Dette må kunne sies å være gledelig. Det er allikevel flere elever enn ønskelig som scorer på de to laveste mestringsnivåene. Vi har flere elever på mestringsnivå 1 og 2 enn både nasjonalt snitt og de kommunene vi sammenligner oss med. En må kunne si at det har vært en positiv utvikling de siste årene selv om målsettingene ennå ikke er nådd. Resultatene på 9.trinn har variert mye de fire årene det har vært gjennomført nasjonale prøver for dette trinnet. Det er derfor vanskelig å peke på noen tendenser i forhold til elevenes utvikling av leseferdigheter. Analysene viser elevenes styrker og utfordringer varierer mye, både mellom enkeltelever og klassene. Mange elever på 8.trinn scorer godt på oppgaver hvor de skal lese tabeller, finne informasjon i korte fagtekster og ved refleksjon over fortellinger og reklametekster. De sliter med tolkningsoppgaver knyttet til skjønnlitterære tekster. På 9.trinn får elevene best resultat på tolkningsoppgaver knyttet til skjønnlitterære tekster, mens de har dårligere resultat på oppgaver knyttet til å lese tabeller samt hente informasjon ut av korte fagtekster. Nasjonale prøver i regning Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i faget matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall, måling og statistikk. Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Resultater regning 5.trinn Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5.trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Side 22

23 Regning 5.trinn, utvikling over tid: Regning 5.trinn 13/14 sammelignet med andre: Vurdering Vi registrer at resultatene i regning for 5. trinn for 7. året på rad er dårligere enn landsgjennomsnittet. Vi har 9,4 % flere elever på mestringsnivå 1 enn landsgjennomsnittet, samtidig har vi 12,5 % færre elever enn nasjonalt snitt på høyeste mestringsnivå. Vi bør klare å redusere andelen elever på mestringsnivå 1. Vi har tidligere forventet at etter hvert som elevenes leseferdigheter blir bedre, vil det gi seg utslag på nasjonale prøver i regning ettersom det er en del tekstoppgaver i prøvene. Vi har ennå ikke sett noen bedring i resultatene i regning etter at satsingen på å øke leseferdighetene ble satt i gang. Side 23

24 Til tross for en positiv utvikling av leseresultatene, har vi fremdeles ikke nådd målsettingene våre på dette området. Det kan fremdeles tenkes at vi kan komme til å se en bedring i resultatene i regning som en følge av økte leseferdigheter blant elevene. Resultater regning ungdomstrinnet Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Regning 8.trinn, utvikling over tid: Side 24

25 Regning 8.trinn 13/14 sammelignet med andre: Regning 9.trinn, utvikling over tid: Side 25

26 Regning 9.trinn 13/14 sammelignet med andre: Vurdering Vi registrerer at gjennomsnittsresultatet for 8.trinn er likt med nasjonalt snitt. Dersom vi ser bort fra regneprøven forrige skoleår, hvor resultatene for 8.trinn var betydelig lavere enn landsgjennomsnittet, har 8.trinn oppnådd resultater som er likt med, eller bedre enn, landsgjennomsnittet siden Dette må en si seg meget fornøyd med. Andelen elever på de to laveste mestringsnivåene er noe høyere enn nasjonalt snitt. Vi har noen færre elever som oppnår mestringsnivå 5 sammenlignet med landsgjennomsnittet, men samme andel som kommunegruppe 2. Resultatet for 9.trinn er svakere enn landsgjennomsnittet. Denne elevgruppen hadde svake resultater forrige år også da de gikk på 8.trinn. Dersom en sammenligner med fjorårets resultat for 8.trinn (samme elevgruppe), ser vi at til tross for at resultatene fremdeles er lavere enn landsgjennomsnittet, er avviket til nasjonalt snitt betydelig mindre enn det denne elevgruppen oppnådde for et år siden. Dette må en kunne si er en positiv utvikling. Side 26

27 Nasjonale prøver i engelsk Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanen i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Resultat engelsk 5.trinn Oppgavene er knyttet til ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setninger Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5.trinn presenteres ved en skal med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivå. For skoleåret 2011/12 er det ikke data, dette skyldes at gjennomføringa av nasjonal prøve i engelsk på 5.trinn ble avlys på grunn av tekniske problemer hos Utdanningsdirektoratet. Engelsk 5.trinn, utvikling over tid: Side 27

28 Engelsk 5.trinn 13/14 sammelignet med andre: Vurdering Andelen elever på laveste mestringsnivå er betydelig høyere enn landsgjennomsnittet. Andelen elever på mestringsnivå 1 har vært stabilt høyt over flere år. Dette er ikke en ønsket situasjon. Videre registrerer vi at vi har færre elever som oppnår mestringsnivå 3 sammenlignet med landet for øvrig. Resultat engelsk ungdomstrinnet Oppgavene er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av uliklengde og forskjellige sjangre beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Side 28

29 Engelsk 8.trinn, utvikling over tid: Engelsk 8.trinn 13/14 sammelignet med andre: Side 29

30 Vurdering Det er gledelig å registrere at andelen elever på laveste mestringsnivå er lavere enn landet for øvrig samtidig som flere av våre elever enn landsgjennomsnittet er på mestringsnivå 5. Samtidig er det flere elever enn ønsket som er på nest laveste nivå. Det er store variasjoner i resultatene i engelsk. Det er derfor vanskelig å peke på noen tendenser. Måloppnåelse Resultatene fra de nasjonale prøvene i lesing for skoleåret var gode. For første gang er det gjennomsnittlige resultatet i lesing for 5.trinn på nasjonalt nivå. Også 9.trinn ligger på landsgjennomsnittet, mens 8.trinn ligger noe under. Andelen elever på laveste mestringsnivå har gått ned de siste årene. Samtidig er resultatene i regning og engelsk for 5. og 9.trinn svakere enn ønsket. Målsettingen om at resultatene skal være minst like gode som landsgjennomsnittet er delvis innfridd. Side 30

31 Grunnskolepoeng og karakterer Karakterer fra grunnskolen har svært stor betydning for om man fullfører og består videregående opplæring, og for hvor langt i utdanningsløpet man kommer. Under en av ti med mindre enn 25 grunnskolepoeng fullfører og består, mens andelen blant dem som har mer enn 55 grunnskolepoeng er tilnærmet 100 %. De fleste som slutter underveis i den videregående opplæringen, fullfører deler av opplæringen og oppnår grunnkompetanse på et lavere nivå enn full yrkes- og studiekompetanse. Blant de ungdommene som ikke fullfører, viser det seg at antall grunnskolepoeng også har betydning for hvor langt ungdommen kommer i opplæringsløpet før de slutter. (Utdanningsspeilet 2014) Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med en desimal. Vurdering Karaktergjennomsnittet har siden 2008 økt jevnt fra år til år. Vi registrerer imidlertid at gjennomsnittet for 2013 er noe lavere enn forrige år. Variasjon i elevgruppene fra år til år vil kunne gi utslag som går på tvers av tendensen i utviklingen. Side 31

32 Det er for 2013 offentliggjort grunnskolepoeng for 23 kommuner i Troms, Sørreisa ligger her som nr 12 av 23 kommuner. Årstall Plassering 2013 Nr 12 av 23 offentlige resultater 2012 Nr 7 av 21 offentlige resultater 2011 Nr 10 av 23 offentlige resultater 2010 Nr 15 av 23 offentlige resultater 2009 Nr 17 av 23 offentlige resultater 2008 Nr 12 av 23 offentlige resultater Det er imidlertid viktig å være klar over at skolenes vurderingskultur kan være/er ulik fra skole til skole og at den spiller en sentral rolle når standpunktkarakterene fastsettes. Dette gjør at en sammenligning med andre ikke uten videre er «objektiv». Nasjonale analyser viser at foreldrenes utdanningsnivå har stor betydning for resultatene til barna. Forskjellen er størst i matematikk, der elever med foreldre med høyere utdanning i snitt får 1,7 karakterpoeng mer ved eksamen i matematikk enn elever med foreldre med grunnskole som høyeste fullførte utdanning. Jenter har i snitt 4 grunnskolepoeng mer enn gutter. Det er større forskjell mellom jenter og gutter enn mellom fylkene. (Utdanningsspeilet 2014) Karakterer i matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i kompetansemålene i læreplanverket. Det gis tallkarakterer på en skala fra 1-6. Beste karakter er 6. Det gis bare hele tallkarakterer. De enkelte karaktergradene har dette innholdet: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterene vises som gjennomsnitt. Merk at karakterene er for det kullet som gikk ut av 10.trinn i Kullet hadde eksamen i engelsk. Side 32

33 Vurdering Våre elever gjør det verken vesentlig bedre eller dårligere enn de vi sammenligner oss med. Side 33

34 Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring (vgo). Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Å gjennomføre videregående opplæring har stor betydning for senere tilknytning til arbeidsmarkedet og for den enkeltes helse og livskvalitet. Regjeringen har dermed satt dette som ett av hovedmålene. År Hele landet 25 25,4 25,8 25,8 25,4 25 Troms 31, ,6 31,7 32,1 31,6 Sørreisa 31,8 33,1 27,7 23,6 23,4 31,7 Kilde: Folkehelseinstituttet, fhi.no Tallene viser andelen elever som ikke har fullført videregående opplæring etter 5 år. Andelen blir beregnet ut fra prosent av alle som startet grunnkurs i videregående opplæring det året. Tallene inkluderer personer som startet på grunnkurs i videregående opplæring for første gang et gitt år og som har gjennomført VKII eller gått opp til fagprøve, men som ikke har bestått i ett eller flere fag og derfor ikke har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse etter 5 år, samt elever som startet opp dette året, men som sluttet underveis. Vurdering Sørreisa har de siste årene hatt en positiv utvikling mtp andelen elever som faller fra i videregående opplæring. For den siste perioden ser vi imidlertid en økning i frafallet. Sørreisa har i denne perioden et frafall på hele 31,7 %, og ligger dermed på snittet til Troms fylke. Tatt i betraktning at det bare er Finnmark fylke som har større frafall enn Troms, kan en ikke være tilfreds med dette resultatet. Vi vet per tiden lite om de konkrete årsakene til at våre elever slutter/ikke fullfører videregående opplæring, om dette skyldes manglende grunnleggende ferdigheter, feilvalg, lav motivasjon, sykdom eller andre forhold som at de har fått jobb. Dette bør undersøkes nærmere, slik at vi i større grad kan forebygge målrettet i grunnskolen. Det er fra nasjonalt hold satt i gang en rekke tiltak for å hindre frafallet i vgo, blant annet Ny Giv som nå er avsluttet, samt ungdomsskolesatsingen Motivasjon-Mestring-Muligheter. Side 34

35 Spesialundervisning Alle elever har rett til tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og opplæringen skal tilpasses den enkeltes forutsetninger og evner jf opplæringslovens 1-3. For enkelte elever er imidlertid ikke tilpasning innfor rammen av den ordinære opplæringen nok til at de får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av ordinær undervisning, har rett til spesialundervisning i henhold til 5-1 i opplæringsloven. Før vedtak om spesialundervisning fattes, skal PPT gi en sakkyndig uttalelse om behov for enkeltvedtak som kan påklages til Fylkesmannen. Gjennomføringen av spesialundervisningen skal være i tråd med enkeltvedtaket og individuell opplæringsplan. Spesialundervisning (SPU) Sørreisa kommune Antall elever med SPUvedtak Prosent-andel av alle elever med SPU-vedtak 05/06 06/07 07/08 08/09 09/10 10/11 11/12 12/13 13/ ,3 12,8 13,4 13,1 14,5 11,7 10,5 10,1 9,0 Andel av underv.timer til SPU 24,4 22,6 26,1 20,7 23,6 22,3 19,6 17,3 14,6 Kilde: GSI-tall Spesialundervisning (SPU) Prosent-andel av alle elever som får SPU pr 2013 Prosent-andel av alle elever som får SPU pr 2012 Prosent-andel av alle elever som får SPU pr 2011 Prosent-andel av alle elever som får SPU pr 2010 Kilde: ssb.no/kostra Sørreisa kommune KGR2 Troms fylke Nasjonalt 9,0 10,1 9,0 8,4 10,1 10,7 9,0 8,6 10,5 10,6 9,6 8,6 11,7 10,5 9,5 8,2 Side 35

36 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 1.-4.trinn Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 5.-7.trinn Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt Kilde: ssb.no/kostra Sørreisa KGR Troms Landet 11,4 10,1 6,6 7,3 6,9 7,1 5,6 5,5 17,1 13,3 14,1 13,6 10,4 11,8 10,7 9,7 15,6 11,8 10,9 9,6 9,8 12,2 11,7 10,8 23,6 22,4 19,6 17,3 14,6 19,3 20,9 17,8 Vurdering Andelen elever med vedtak om SPU har gått jevnt nedover siden 2009, hvor andelen elever med SPU var på sitt høyeste. Denne tendensen fortsetter også for skoleåret. Elever som ikke får et tilfredsstillende utbytte av ordinær undervisning, har rett til spesialundervisning. Så lenge skolene klarer å styrke den ordinære tilpassede opplæringen slik at elever får et tilfredsstillende utbytte, er det ikke behov for spesialundervisning. Når andelen elever med SPU går ned for fjerde året på rad, kan en tolke det dithen at skolene i Sørreisa har klart å forbedre den tilpassede opplæringen slik at elevene får et bedre læringsutbytte i ordinær undervisning. Andelen elever med SPU i trinn er betydelig lavere enn for mellomtrinnet. En kan spørre seg hvorfor det er slik? Myndighetene har hatt forventninger om at prinsippet om at tidlig innsats skal føre til at andelen elever med spesialundervisning ikke skal øke så mye som det har gjort frem til nå. Når vi ser at andelen spesialundervisning øker såpass mye på mellomtrinnet, kan det tolkes som at vi ikke lykkes godt nok med tidlig innsats. En forklaring på at andelen elever med SPU øker utover skoleløpet kan være at både de faglige kravene og forskjeller i jevnaldergruppen øker utover i skoleløpet. (Wendelborg 2010) Vi ser også at andelen elever med SPU er størst på mellomtrinnet for så å gå ned på ungdomstrinnet. Dette er atypisk i forhold til landet for øvrig, hvor andelen elever med SPU øker jevnt og trutt fra 1. til 10.trinn. Dette må sies å være positivt. En kan tolke det slik at SPU-tiltakene på mellomtrinnet fungerer, og behovet derfor avtar senere i skoleløpet. Andelen for Sørreisa er nå på samme nivå som for Troms fylke og lavere enn kommunegruppe 2. Vi har fremdeles litt større andel (0,6 %) SPU enn lander for øvrig. Andelen elever med SPU-vedtak har gått ned med 5,5 % på fem år, og er nå nesten på nasjonalt nivå. En kan ikke forvente at andelen SPU vil fortsette å gå ned i samme tempo som det har til nå. Det kan derfor tenkes at fokuset fremover bør være å styrke den tilpassede opplæringen slik at andelen stabiliserer seg på et akseptabelt nivå. Side 36

37 System for oppfølgning (internkontroll) System for kvalitetsvurdering av virksomhet etter opplæringsloven Opplæringsloven stiller krav om at «kommunen skal ha et forsvarlig system for å vurdere om kravene i opplæringsloven og forskriftene til opplæringslova blir fulgt.» Fylkesmannen i Troms hadde i september 2007 tilsyn med Sørreisa kommune om bestemmelsen og fant da at kommunen ikke hadde et slikt system. I etterkant av tilsynet ble det utarbeidet administrativt i tråd med veileder fra Kunnskapsdepartementet, og Fylkesmannen fant det godt nok til å lukke avviket. Senere tilsyn etter opplæringsloven har imidlertid avdekket at systemet bør utvikles videre med skriftlige rutinebeskrivelser og rapporteringssystemer for hvert område. Dette er et omfattende arbeid som må tas litt etter litt. Systemet er utviklet videre med rutiner for oppfølging av resultater fra nasjonale prøver, kartleggingsprøver og elevundersøkelsene. Videre rutine for utarbeidelsen av tilstandsrapporten. Det er også utviklet rutiner for oppfølging av saker knyttet til kap 9a i opplæringsloven som omhandler elevenes psykososiale miljø. Utfordringer ligger fortsatt i å ta i bruk systemene og rutinene i etterkant og følge opp disse. Side 37

Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport 2014/15

Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport 2014/15 Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Sammendrag... 3 Innledning... 5 Målsettinger... 6 Nasjonale målsettinger... 6 Kommunens visjon og hovedmål...

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Torsdag 27. oktober, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 April, 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tirsdag 26. mars, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Kan inneholde data under publiseringsgrense. Onsdag 10. oktober, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport

Detaljer

Tilstandsrapport for Berlevåg skole 2010-2011

Tilstandsrapport for Berlevåg skole 2010-2011 Tirsdag 13. desember, 2011 Tilstandsrapport for Berlevåg skole 2010-2011 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Tilstandsrapport 2016 fra Skoleporten

Tilstandsrapport 2016 fra Skoleporten Mandag 6. juni, 2016 Tilstandsrapport 2016 fra Skoleporten 1. Hovedområder og indikatorer...2 1.1. Elever og undervisningspersonale...2 1.1.1. Antall elever og lærerårsverk...2 1.1.2. Lærertetthet...3

Detaljer

Evenes kommune Tilstandsrapport

Evenes kommune Tilstandsrapport Evenes kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Evenes 2013 Forord Det vises innledningsvis til opplæringslovens 13 10: (..)Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø 2014/2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø 2014/2015 Fredag 25. september, 2015 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø 2014/2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og

Detaljer

Levanger kommune. Rådmannen. Tilstandsrapport. Grunnskolen i Levanger 2011

Levanger kommune. Rådmannen. Tilstandsrapport. Grunnskolen i Levanger 2011 Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2011 Levanger kommune, april 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen i Levanger Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at

Detaljer

Sak 12/90. Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport 2012/13

Sak 12/90. Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport 2012/13 Sak 12/90 Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Innledning... 5 3. Målsettinger... 6 3.1. Nasjonale målsettinger... 6 3.2. Kommunens visjon og hovedmål... 6 3.3.

Detaljer

Sak 12/90. Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport 2011/12

Sak 12/90. Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport 2011/12 Sak 12/90 Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Innledning... 5 3. Målsettinger... 5 3.1. Nasjonale målsettinger... 5 3.2. Kommunens visjon og hovedmål... 6 3.3.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/481 Tilstandsrapport 2014/2015 Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 29/15 Oppvekst og omsorgsutvalget 06.10.2015 PS 71/15

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Fredag 4. oktober, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010 Onsdag 30. mars, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Sør-Odal 2012/2013

Tilstandsrapport for grunnskolen i Sør-Odal 2012/2013 Tilstandsrapport for grunnskolen i Sør-Odal 2012/2013 Ikke politisk behandlet Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Hovedområder og indikatorer... 4 2.1. Elever og undervisningspersonale... 4 2.1.1. Antall elever

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Mandag 10. desember, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012 Tilstandsrapport for kåfjordskolen våren Innhold 1. Sammendrag...3 2. Hovedområder og indikatorer...4 2.1. Elever og undervisningspersonale...4 2.1.1. Lærertetthet...4 2.1.2. Antall elever og lærerårsverk...5

Detaljer

Levanger kommune Rådmannen. Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler

Levanger kommune Rådmannen. Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune 2013 Torsdag 22. mai, 2014 Tilstandsrapport Levanger kommune 2013 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012 Onsdag 12. september, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tirsdag 20. mars, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune Torsdag 25. november, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 1 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Opplæringsloven: Skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater,

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I AURE 2011

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I AURE 2011 Tilstan TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I AURE 2011 Elever ved Sør-Tustna skole på tur på Knubben høsten 2011. : Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide

Detaljer

Tilstandsrapport. Tilstandsrapport for Hammerfestskolen

Tilstandsrapport. Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Tilstandsrapport 2014 Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Innhold 1. Innledning...2 2. Hovedområder og indikatorer...6 2.1. Elever og undervisningspersonale...6 2.1.1. Antall elever og lærerårsverk...6

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapporten for grunnskolen 2013/14 Eide Kommune Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Sammendrag... 2 3.0 Årstimer til undervisning og spesialundervisning... 3 4.0 Læringsmiljø...

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Målselv kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolen i Målselv kommune 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen i Målselv kommune 2010 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for Hammerfestskolen

Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Tilstandsrapport 2012 Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Innhold 1. Innledning... 2 Definisjon av kvalitet... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 6 2.1. Elever og undervisningspersonale... 6 2.1.1.

Detaljer

Kvalitetsrapport for Fræna kommune- grunnskolen 2013

Kvalitetsrapport for Fræna kommune- grunnskolen 2013 Torsdag 15.mai 2014 Kvalitetsrapport for Fræna kommune- grunnskolen 2013 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vadsø

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vadsø Fredag 5. februar, 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vadsø Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING

ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg for kultur, oppvekst og skole Dialogmøte utvalgets medlemmer og rektorene Møtested: Gml. herredshuset, Ignaveien 16, 2. etg. Dato: 24.04.2012 Tid: 18:00 Medlemmer

Detaljer

Sak 12/90. Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport 2010/11

Sak 12/90. Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport 2010/11 Sak 12/90 Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Innledning... 5 3. Målsettinger... 5 3.1. Nasjonale målsettinger... 5 3.2. Kommunens visjon og hovedmål... 6 3.3.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Halsa 2012

Tilstandsrapport for grunnskolen i Halsa 2012 Mandag 30. juli, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen i Halsa 2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Tilstandsrapport for Sunndalsskolen 2015

Tilstandsrapport for Sunndalsskolen 2015 Tilstandsrapport for Sunndalsskolen 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som siktemål.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen 2017

Tilstandsrapport for grunnskolen 2017 Mandag 4. desember, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen 2017 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Aure 2010. Tilstandsrapport for grunnskolen i Aure kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolen i Aure 2010. Tilstandsrapport for grunnskolen i Aure kommune 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen i Aure kommune 2010 1 Inoldsfortegnelse 1. Sammendrag... 5 2. Organisering og mål... 6 2.1. Organisering... 6 2.2. Overordna utviklingsmål for grunnskolen i Aure:... 6

Detaljer

Nasjonale prøver 2014. GODESET SKOLE skoleåret 2014-2015

Nasjonale prøver 2014. GODESET SKOLE skoleåret 2014-2015 Nasjonale prøver 2014 GODESET SKOLE skoleåret 2014-2015 Fakta om nasjonale prøver Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing, regning

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen Heidi Holmen

Tilstandsrapport for grunnskolen Heidi Holmen Tilstandsrapport for grunnskolen 2011 Heidi Holmen Om tilstandsrapporten Fastsatt i opplæringsloven St.meld. Nr. 31 (2007 2008): Viktig at styringsorganene i kommunen har et bevisst og kunnskapsbasert

Detaljer

RISØR KOMMUNE. Møteinnkalling. Utvalg: Oppvekstkomitéen Møtested: Kastellet - Kommunehuset Dato: 15.03.2012 Tidspunkt: 16:00

RISØR KOMMUNE. Møteinnkalling. Utvalg: Oppvekstkomitéen Møtested: Kastellet - Kommunehuset Dato: 15.03.2012 Tidspunkt: 16:00 Side 1 av 1 RISØR KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Oppvekstkomitéen Møtested: Kastellet - Kommunehuset Dato: 15.03.2012 Tidspunkt: 16:00 Forfall meldes på tlf 37 14 96 38 til Eva Swane som sørger for innkalling

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/91-1 Arkiv: B65 Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014 Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Onsdag 1. august, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2016

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2016 Mandag 15. mai, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2016 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Karakterstatistikk for grunnskolen 2011-2012

Karakterstatistikk for grunnskolen 2011-2012 Karakterstatistikk for grunnskolen 0-0 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 0. trinn våren 0. Datagrunnlaget for analysene er det samme datagrunnlaget

Detaljer

Tilstandsrapport for Åmli skole 2013

Tilstandsrapport for Åmli skole 2013 Tilstandsrapport for Åmli skole 2013 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (2007-2008) fremgår

Detaljer

REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL

REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: 01.01.2014-12.09.2014 Utvalg: OKU Avd.: Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Navn Innhold 12/153-3 18.06.2014 RÅD/KUID/KALO D11 Sørreisa Idrettslag - Håndball SØRREISAHALLEN

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen 2016

Tilstandsrapport for grunnskolen 2016 Torsdag 26. januar, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen 2016 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2013-2014

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2013-2014 Torsdag 25. september, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2013-2014 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Alvdal kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Alvdal kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Alvdal kommune 2015-2016 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen 2014

Tilstandsrapport for grunnskolen 2014 RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Tilstandsrapport for grunnskolen 2014 April 2015 K-sak 77/15 Innhold Ve 1. Sammendrag... 3 2. Elever og undervisningspersonale... 4 2.1. Antall elever og lærerårsverk...

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Melhus kommune 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 29 PS sak: Utvalg Møtedato 14/1 Komite for liv og lære 28.4.21 Arkivsak: 1/246 Saksbehandler: Egil Johannes Hauge Rådmannens forslag

Detaljer

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2913/14 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2013

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2913/14 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2013 Samlet saksfremstilling Arkivsak 2913/14 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2013 Saksansvarlig Egil Johannes Hauge Utvalg Møtedato Politisk saksnummer Komite for liv og lære 07.05.2014 PS 17/14 Innstilling

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Melhus kommune 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 26 PS sak: Utvalg Møtedato 38/7 Komite for liv og lære 6.6.27 Arkivsak: 7/122 Saksbehandler: Egil Johannes Hauge Rådmannens forslag

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Fredag 20. august, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen høsten 2010 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

UNDERVISNINGSAVDELINGEN. Kvalitetsmelding skole 2012

UNDERVISNINGSAVDELINGEN. Kvalitetsmelding skole 2012 UNDERVISNINGSAVDELINGEN Kvalitetsmelding skole 2012 Kvalitetsmelding skole 2012 - Undervisningsavdelingen Askøy kommune 2 Kvalitetsmelding skole - Askøy kommune - undervisningsavdelingen Kvalitetsmelding

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Overhalla. Skoleåret 2012-13

Tilstandsrapport for grunnskolen i Overhalla. Skoleåret 2012-13 Tilstandsrapport for grunnskolen i Overhalla Skoleåret 2012-13 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Lovhjemmel... 3 1.2 Overhalla kommunes system... 4 1.2.1 Spesielt for skoleåret 2012-13... 4 1.2.2 Gjennomføring

Detaljer

Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2010

Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2010 Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2010 Driftskomite 4. mai 2011 Bjørg Tørresdal 1 Rapport om tilstanden i opplæringen Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø.

Detaljer

Tilstandsrapport seksjon undervisning Meløy kommune 2010

Tilstandsrapport seksjon undervisning Meløy kommune 2010 25.mai 2011 Tilstandsrapport seksjon undervisning Meløy kommune 2010 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

2016/ Sør-Varanger kommune

2016/ Sør-Varanger kommune 2016/ Sør-Varanger kommune 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen 20.11.2017 Side 2 av 29 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2017-20. juni 2017 Tirsdag 20. juni, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen 2016-2017

Detaljer

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50.

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50. Møteinnkalling Utvalg: Oppvekst- og kulturutvalget Tidspunkt: 19.05.2015, kl 13:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller

Detaljer

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG...

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG... Kvalitetsrapport Kjøkkelvik skole 2017 Innholdsfortegnelse OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 SKALAFORKLARING...3 PUBLISERINGSREGLER...3 TRIVSEL...4

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: Saksopplysninger: SAKSPAPIR TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN - 2012

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: Saksopplysninger: SAKSPAPIR TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN - 2012 SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE 13/2709 I I Arkiv JouralpostID: sakid.: 13/661 I Saksbehandler: Terie Valla Sluttbehandlede vedtaksinnstans: Kommunestyret Sak nr.: 019/13 DRIFTSUTV ALG Dato: 10.04.2013 032/13

Detaljer

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Selvik skole; ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vestby kommune 2013

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vestby kommune 2013 Torsdag 14. august, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vestby kommune 2013 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Sandgotna skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4

Detaljer

Mandag 22. november kl. 13.00 17.00 I kommunestyresalen

Mandag 22. november kl. 13.00 17.00 I kommunestyresalen SØNDRE LAND KOMMUNE Dato... 16.11.2010 Vår Ref... KÅB-12361/10 Arkiv... 030 Saksnr... 10/170 Deres Ref... Medlemmene i komité 1 Kai Werner Evensen Gerd Myklebust Wang Lars Nybakke Arvid Ege Karin Sætra

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 3 2.1 Elever og ansatte... 3 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4

Detaljer

Grunnskoleopplæring. Innhold

Grunnskoleopplæring. Innhold Grunnskoleopplæring Innhold Skolefakta... 2 Elevtall... 2 Antall ansatte på skolen... 2 Pedagogiske årsverk... 2 Lederårsverk... 2 Andre årsverk... 2 Antall ansatte i Aktivitetsskolen... 2 Prosentvis dekning

Detaljer

Tilstandsrapport. for. Grunnskolen i Lardal

Tilstandsrapport. for. Grunnskolen i Lardal Lardal kommune Stab- og støttefunksjon Saksbehandler: Direkte telefon: Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: Dato: Øysten Emanuelsen 33 15 52 25 11/4262 FA-B03 19.08.2011 Tilstandsrapport for Grunnskolen i Lardal

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. 3. Nasjonale prøver 9. trin. 4. Nasjonale prøver 2012 pr. skole (U.O. jmf offentlghetslovens 13)

FAUSKE KOMMUNE. 3. Nasjonale prøver 9. trin. 4. Nasjonale prøver 2012 pr. skole (U.O. jmf offentlghetslovens 13) SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE 13/2709 I I Arkiv JoumalpostID: sakid.: 13/661 I Saksbehandler: TerieVal1a Sluttbehandlede vedtaksinstans: Driftutvalget Sak nr.: 019/13 DRIFTSUTV ALG Dato: 10.04.2013 KOMMUNESTYRE

Detaljer

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009 Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 29 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for avgangskullet fra grunnskolen våren 29. Datagrunnlaget for analysene tilsvarer datagrunnlaget

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I TANA KOMMUNE

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I TANA KOMMUNE TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I TANA KOMMUNE 1 Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune Innhold 1. Sammendrag.4 2. Hovedområder og indikatorer 5 2.1 Elever og ansatte i skolesektoren..5 2.1.1

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø kommune 2013/2014

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø kommune 2013/2014 Torsdag 11. september, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø kommune 2013/2014 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Tilstandsrapport; felles grunnskole Ski kommune

Tilstandsrapport; felles grunnskole Ski kommune Tirsdag 30. november 2010 Tilstandsrapport; felles grunnskole Ski kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Levanger kommune Rådmannen. Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler

Levanger kommune Rådmannen. Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune 2012 Tilstandsrapport Levanger kommune 2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Heidi Holmen heidi.holmen@verdal.kommune.no Arkivref: 2010/6614 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2015

Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2015 Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2015 Sammendrag I snitt presterer elevene likt i engelsk og regning i 2014 og 2015. Endringen i prestasjoner fra 2014 til 2015 i engelsk

Detaljer

Tilstandsrapport for Grunnskolen i Måsøy 2014/2015

Tilstandsrapport for Grunnskolen i Måsøy 2014/2015 Tilstandsrapport for Grunnskolen i Måsøy 2014/2015 Et utviklingsverktøy Behandlet i kommunestyret 16.06.16 Sak 16/38 1 Innhold 1.0 Innledning 2.0 Elever og undervisningspersonale 2.1 Driftsutgifter/ressurser

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen 2017

Tilstandsrapport for grunnskolen 2017 Torsdag 12. oktober, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen 2017 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Mandag 20. oktober, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Ås kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Ås kommune Mandag 30. august, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen i Ås kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 16/687

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 16/687 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 16/687 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2016 Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar den framlagte Tilstandsrapport Grunnskolen

Detaljer

MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for oppvekst og kultur har møte i Moer sykehjem, 1. etg. møterom 1-3. 17.03.2010 kl. 19.00

MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for oppvekst og kultur har møte i Moer sykehjem, 1. etg. møterom 1-3. 17.03.2010 kl. 19.00 ÅS KOMMUNE MØTEINNKALLING Hovedutvalg for oppvekst og kultur har møte i Moer sykehjem, 1. etg. møterom 1-3 17.03.2010 kl. 19.00 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet

Detaljer

Statlige føringer Opplæringsloven Forskrift til Opplæringsloven Statsbudsjettet 2010 Nye tiltak i opplæringen:

Statlige føringer Opplæringsloven Forskrift til Opplæringsloven Statsbudsjettet 2010 Nye tiltak i opplæringen: Side 1 av 9 HANDLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2010/2011 Statlige føringer Opplæringsloven Forskrift til Opplæringsloven Statsbudsjettet 2010 Nye tiltak i opplæringen: Skole - leksehjelp Regjeringen har bestemt

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 Innledning 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer 2 Spesialundervisning

Detaljer

Tilstandsrapport for Grunnskolen i Måsøy 2013/2014

Tilstandsrapport for Grunnskolen i Måsøy 2013/2014 Tilstandsrapport for Grunnskolen i Måsøy 2013/2014 Et utviklingsverktøy Vedtatt i kommunestyret 16.10.14 Sak 48/14 1 Innhold 1.0 Innledning 2.0 Elever og undervisningspersonale 2.1 Ansatte 2.2 Driftsutgifter/ressurser

Detaljer

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 28.10.2014 Møtested: Møterom Havnås Møtetid: 14:00 Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget Forfall meldes til telefon 69681616. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling.

Detaljer

30.oktober-2011 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I HOL KOMMUNE 2010-2011

30.oktober-2011 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I HOL KOMMUNE 2010-2011 30.oktober-2011 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I HOL KOMMUNE 2010-2011 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Hovedområder og indikatorer... 6 2.1. Elever og undervisningspersonale... 6 2.1.1. Antall elever og

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune Sakspapir Tilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune 2014-2015 - Dokumentinformasjon: Saksbehandler: ArkivsakID: 13/1008 Anne Kristin Bryne Tlf: 70 16 28 25 JournalID: 15/65374 E-post: postmottak@alesund.kommune.no

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

Tilleggsinnkalling for Oppvekst- og kulturutvalg

Tilleggsinnkalling for Oppvekst- og kulturutvalg FAUSKE KOMMUNE Tilleggsinnkalling for Oppvekst- og kulturutvalg Tid: 01.06.2017 kl.: 09:00-15:00 Sted: Fauske hotell Eventuelle forfall meldes på telefon 75 60 40 20 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Kan inneholde data under publiseringsgrense. Mandag 9. september, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig

Detaljer

TilsTandsrapporT. Farsundskolen

TilsTandsrapporT. Farsundskolen TilsTandsrapporT 2012 Farsundskolen Oktober 2012 Tilstandsrapport for Farsundskolen 2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Tilstandsrapport for Hamarskolen 2011

Tilstandsrapport for Hamarskolen 2011 Tilstandsrapport for Hamarskolen 2011 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (2007-2008) fremgår

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Side1. Møteinnkalling til Komite for oppvekst. Møtedato: Møtetid: 10:00 Møtested: Innlandet skole skyss samordnes på mandag

Side1. Møteinnkalling til Komite for oppvekst. Møtedato: Møtetid: 10:00 Møtested: Innlandet skole skyss samordnes på mandag Møteinnkalling til Komite for oppvekst Møtedato: 19.10.2016 Møtetid: 10:00 Møtested: Innlandet skole skyss samordnes på mandag Forfall meldes på telefon 76 16 41 31 eller 916 60 328. Behov for habilitetsvurdering

Detaljer