KVALITETSMELDING FOR SKOLE 2012 TILTAKSPLAN FOR 2013

Transkript

1 KVALITETSMELDING FOR SKOLE 2012 TILTAKSPLAN FOR 2013 GRUNNSKOLE VOKSENOPPLÆRING KULTURSKOLE PPT Elever ved Kvam skole

2 Innhold 1. Innledning Bakgrunn Kvalitetsmeldingens innhold Målsetting Kvalitetsarbeid i Steinkjerskolen Kvalitetssystemet Viktige prinsipper i kvalitetsarbeidet Fra informasjon til kunnskap Dialogmøter Skoleutvikling tar tid Undervisningens kjerne Begrepet "Steinkjerskolen" Skoleledelse Kollektive læringsprosesser Fakta og ressurser Elever og skoler Lærertetthet og gruppestørrelse Materiell, inventar og utstyr Resultater på hovedområder Læringsmiljø Status Igangsatte tiltak Utfordringer Elevvurdering Status Igangsatte tiltak Utfordringer Klasse- og læringsledelse Status Igangsatte tiltak Utfordringer Faglig utvikling Status Igangsatte tiltak Utfordringer Tilpasset opplæring og spesialundervisning Status Igangsatte tiltak Utfordringer Minoritetsspråklige elever

3 Status Igangsatte tiltak Utfordringer Overgang til/gjennomføring av videregående opplæring Status Igangsatte tiltak Utfordringer Ansatte Status Igangsatte tiltak Utfordringer Ledelse Status Igangsatte tiltak Utfordringer Foreldremedvirkning Status Igangsatte tiltak Utfordringer Skolefritidsordning Status Igangsatte tiltak Utfordringer Voksenopplæring Status Igangsatte tiltak Utfordringer Kulturskole Status Igangsatte tiltak Utfordringer PPT Status Igangsatte tiltak Utfordringer Oppfølging av Opplæringsloven (internkontroll) Skolenes utviklingsområder Resultatmål og utviklingsmål Vurdering og konklusjon Tiltaksplan

4 1. Innledning 1.1. Bakgrunn Det er fastsatt i Opplæringsloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Rapporten skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, jf. Opplæringsloven andre ledd. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 ( ) s at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeide med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier Kvalitetsmeldingens innhold Innledningsvis i kvalitetsmeldingen omtales kommunens arbeid med kvalitet i skolene, samt en oversikt over grunnlagsdata og fakta angående ressurser. Størstedelen av kvalitetsmeldingen omhandler resultater på utvalgte hovedområder, hvor status, igangsatte tiltak og utfordringer omtales. I tråd med kvalitetssystemet har skolene gjennomført internkontroll knyttet til bestemmelsene i Opplæringsloven. En oppsummering av dette er med i kvalitetsmeldingen. Skolene har utarbeidet tilstandsrapporter, og den enkelte skoles utviklingsområder er oppsummert i kvalitetsmeldingen. Avslutningsvis er det opplistet resultatmål og utviklingsmål, foretatt en overordnet vurdering og konklusjon, samt framlagt en tiltaksplan for prioriterte områder i Målsetting I gjeldene kommunedelplan for skole for er visjon for skolene i Steinkjer for planperioden: Læring for livet! Visjonen skal være et fyrtårn som alle kan strekke seg mot og skal være en positiv veiviser i arbeidet i skolen. Med utgangspunkt i visjonen og vedtatte hovedutfordringer er det i kommunedelplanen fastsatt følgende hovedmålsettinger for perioden: 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv 2. Alle elever skal inkluderes og oppleve mestring 3. Skolen skal bidra til å utjevne sosiale ulikheter og heve det faglige nivået for elevene 4. I skolene i Steinkjer kommune skal det være et godt læringsmiljø preget av tydelig ledelse, tillit, faglig trykk, struktur og arbeidsro, som et nødvendig grunnlag for å oppnå gode faglige resultater 5. Foresatte skal oppleve en god dialog og medvirkning i samarbeidet med skolen 6. Foresatte skal (få tilbud) om en brukertilpasset og læringsstøttende skolefritidsordning 7. Voksenopplæringen skal gi elever grunnleggende kunnskaper og innsikt, som forberedelser til videre skolegang og deltakelse i yrkes- og samfunnsliv 8. Kulturskolen skal gi et brukertilpasset tilbud og være en arena for kulturell glede, utfoldelse og mestring. Kulturskolen skal utvikles til å bli et lokalt ressurssenter for skole og lokalt kulturliv med flere. 4

5 2. Kvalitetsarbeid i Steinkjerskolen Kommunestyret vedtok i møte nytt kvalitetssystem for skolene i Steinkjer. Det ble vedtatt at kommunens tilstandsrapport skal betegnes og utformes som en kvalitetsmelding. Hovedtanken bak det nye kvalitetssystemet er å følge opp kommunens ansvar som er hjemlet i Opplæringsloven. Dette betyr at et kvalitetssystem må oppfylle kravene om et system for vurdering og oppfølging av resultat, samt rutiner i forhold til utarbeidelse og drøfting av en årlig tilstandsrapport. I tillegg er det viktig at systemet synliggjør rutiner og omfang knyttet til den skolebaserte vurderingen, i samsvar med Opplæringsloven Kvalitetssystemet Det er også et formål at kvalitetssystemet skal inneholde punkt som oppfyller nødvendig drøfting og rapportering i samsvar med kommunedelplan for skole. Kvalitetsarbeidet er bygd opp med 7 hovedaktiviteter: 1. Virksomhetsplan for skolen 2. Skolebasert vurdering 3. Sjekkliste Opplæringsloven 4. Dialogmøte skolenivå 5. Skolens tilstandsrapport 6. Dialogmøte kommunenivå 7. Kommunens kvalitetsmelding Det nye kvalitetssystemet for skolene i Steinkjer ble tatt i bruk fra skoleåret Dette er således det andre året hvor kommunens nye kvalitetssystem er benyttet fullt ut. I behandlingen av tiltaksplanen for 2011, ble det vedtatt at tiltaksplanen skal innarbeides i kvalitetsmeldingen Viktige prinsipper i kvalitetsarbeidet Fra informasjon til kunnskap De senere årene har utvikling av nasjonale, kommunale og skolebaserte kvalitetsvurderingsverktøy gitt økt informasjon om arbeidet i skolen. Det er en stor utfordring å finne fram til relevant informasjon, analysere dette og følge opp med tiltak. Skole er en kompleks kunnskapsorganisasjon. Kravene i opplæringsloven er skjønnsmessig på de fleste områdene, og det er derfor ikke mulig eller tilfredsstillende bare å ha som målsetting at lovkravene skal følges. Større tilgang på vurderingsinformasjon resulterer i seg selv ikke i ny innsikt og aktivt utviklingsarbeid på skole- og kommunenivået. Informasjonen må bearbeides i kunnskapsutviklende prosesser både innenfor og mellom de ulike nivåene i den kommunale organisasjonen. Å styrke skolens kvalitetsarbeid krever nær samhandling mellom de politiske, administrative og profesjonelle nivåene i kommunen Dialogmøter En viktig forutsetning i kvalitetssystemet er å unngå overdrevet vektlegging av rapportering, og i stedet ha mer fokus på kunnskapsutviklende prosesser mellom politisk, administrativt og profesjonelt nivå. Kvalitetssystemet for skolene i Steinkjer vektlegger å utvikle læring gjennom samhandlingsarenaer og samhandlingsmåter. Dette krever en helhetlig tankegang og innebærer at en etterspør kvalitet på en 5

6 bred måte hvor kvalitative og virksomhetsbaserte vurderingsmåter blir sett på som like viktige som kvantitative og eksterne vurderingsmåter. Det er viktig å etablere dialog og samhandling på tvers av tradisjonelle hierarkiske nivå, og i tillegg ha samhandlingsarenaer utover de formelle organer. Dialogmøter og intern skolebasert vurdering er derfor sentrale verktøy i kvalitetsvurderingen og kvalitetsutviklingen. Figur 1: Styringsnivåene Skoleutvikling tar tid Det stilles stadig høyere krav til skolene. Skolene blir tydeligere enn før bedt om å heve læringsresultatene sine, og de blir tydeligere enn før konfrontert med resultatene sine fra eksterne kilder. Det viser seg at det kan være vanskelig å peke ut konkrete forhold som vil forbedre resultatene. Det er videre viktig å ha med i betraktningene at skoleutvikling tar tid. Effekter av tiltak tar ofte lang tid, minimum 3 år, ofte 5-7 år. Dette fordi tiltak etter initiering og implementering, også skal institusjonaliseres i virksomheten. Figur 2: De tre overlappende fasene i en utviklingsprosess (M. Miles,1987) Undervisningens kjerne I utviklingsarbeid må en velge ut relevante tema som er viktige for å heve konkrete læringsresultater for elevene, og det må alltid spørres: I hvor høy grad er de valgte temaene relevante for det å heve elevenes konkrete læringsresultater? Det er det som skjer i klasserommet som avgjør om skolen endrer seg. Det er dette som vil være styrende for fokusområder på kommunenivå framover. Den enkelte skole må få mye frihet til valg av strategier, prosesser og tiltak. I tillegg vil skolene i ulik grad ha behov for støtte i dette arbeidet, og det må settes rimelige forventninger og krav. 6

7 Figur 3: Undervisningens kjerne Begrepet "Steinkjerskolen" Tilstandsrapportene fra skolene og erfaringene fra dialogmøtene tilsier at skolene har ulike utfordringer, både i forhold til fokusområder, og hvordan utviklingsarbeid bør gjennomføres. Dette skyldes blant annet at skolene har ulike forutsetninger i forhold til ledelse, organisering og skolekultur. De seneste årene har skolene i Steinkjer i stor grad hatt mange felles satsingsområder, og ønsker og krav har i stor grad vært samstemte. Det har likevel vist seg at behovene i utgangspunktet har vært veldige ulike. Videre utvikling av Steinkjerskolen bør derfor ikke bety mange pålagte satsingsområder samtidig, men synliggjøre aktuelle fokusområder som er viktige i utviklingen av den enkelte skole. Steinkjerskolen bør derfor prioritere noen få fokusområder som over en lengre periode bør være viktige for skolene, og hvor kommunenivået må ha en støtte- og koordineringsfunksjon. Den enkelte skole må foreta lokale valg når det gjelder prosesser og strategier. Dette innebærer et system som gjennomsyres av at utvikling baseres seg på tillit og fokus på intern vurdering. Desentralisering, åpen målstyring, interne prosesser og refleksjon er viktige verktøy som grunnlag for å få en positiv utvikling. I disse prosessene er det viktig at skolene, skolelederne og ansatte får stor tilgang til støttefunksjoner Skoleledelse Skoleleders innflytelse på skolens læringsmiljø er relativt godt dokumentert i internasjonal forskning. Jo mer ledere fokuserer på sine relasjoner, sitt pedagogiske arbeid og sin egen læring knyttet til skolens kjernevirksomhet som omfatter undervisning og læring, jo større er deres innflytelse på elevenes læringsresultat. Ledelse er å ta medarbeiderne sine til et sted de ikke har vært før". Det er viktig å være tydelig på at læring er et lederansvar. Samtidig er det viktig at flere mobiliseres til å ta lederoppgaver. Dette krever en den enkelte skole organiserer seg hensiktsmessig, ved at bestemte funksjoner og oppgaver er klart beskrevet. Ansvaret ligger til lederen, men oppgaver distribueres til andre. En slik distribuert ledelse vil bidra til at flere bidrar til å ta del i lederoppgaver, og skolens kompetanse og organisatoriske kapasitet utnyttes best mulig Kollektive læringsprosesser I utviklingsprosesser er det viktig å forankre opplæring tettere til det som skjer på egen arbeidsplass. Læring skjer primært når den på ulike vis kobles til praksis. En av de største barrierene mot skoleutvikling er mangelen på en felles forståelse om, og definisjon av, hva høy kvalitet på undervisning er. Målet for den enkelte skole må være å utvikle en samarbeidsbasert, undersøkende kultur som er tuftet på refleksjon og kontinuerlig læring. I forhold til utvikling av skolen som lærende organisasjon og utvikling av lærerprofesjonen er kollektive prosesser avgjørende. 7

8 3. Fakta og ressurser Elever og skoler Tabell 1: Elever og skoler Indikator og nøkkeltall Elevtall kommunale skoler Antall skoler - kommunale Elevtall private skoler Antall skoler private Tabell 2: Elevtallsprognose - kretsvis 12/13 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 BEITSTAD BINDE EGGE B* MOEN* KVAM EGGE U BYAFOSSEN LØ MÆRE RØYSING* VÅLEN* SKARPNES STEINKJER STEINKJER U SUM *Moen skole legges ned og elevene overføres til Egge barneskole fra ** Røysing skole og Vålen skole slås sammen til Ogndal skole fra Tabell 1 viser en jevn nedgang i elevtallet de siste årene. Størst nedgang i elevtallet har det vært ved skolene Binde, Kvam, Fagerheim/Byafossen, Røysing og Skarpnes. Prognosene i tabell 2 tyder på at nedgangen fortsetter ved Binde skole og Byafossen skole. I tillegg vil det ble en reduksjon ved ungdomsskolene. Som følge av at elevene ved Moen skole overføres til Egge barneskole fra vil elevtallet ved skolen øke med ca. 10 %. I løpet av de neste 4-5 årene må det i tillegg påregnes en liten økning av elevtallet ved Kvam skole, Ogndal skole, Mære skole, Steinkjer skole og Skarpnes skole. Steinkjer Montessoriskole har som eneste privatskole hatt en forholdsvis stabil drift de siste årene, med et årlig elevtall på rundt 80 elever. Skolen er godkjent for 100 elever. Prognosene i tabell 2 bygger på nåværende elevtall ved skolene, samt fødte barn i førskolealder i de ulike kretsene. Det er ikke tatt høyde for inn- og utflytting, eller elever som velger å begynne på privatskole. Det forventes en innflytting som er noe større enn utflyttingen samlet sett i kommunen, og elevtallet må derfor påregnes å øke utover denne prognosen i de kretsene som har størst innflytting. 8

9 Det er store forskjeller i elevtallet mellom skolene. Ved barneskolene varierer dette fra ca. 30 elever ved den minste til over 300 elever ved de største. Gjennomsnittlig skolestørrelse i Steinkjer er 177 elever pr. skole, mens landsgjennomsnittet er 213 elever pr. skole. Bakgrunnen for disse forskjellene er blant annet at Steinkjer har en forholdsvis desentralisert skolestruktur med mange små skoler (5 skoler med under 80 elever). Ny skole i Kvam med fra høsten 2012, sammenslåing til Ogndal skole fra , samt nedleggelse av Moen skole fra høsten 2013 vil medføre at gjennomsnittlig skolestørrelse øker noe. I figurene under er vist faktisk utvikling i gruppen førskolebarn og skolebarn fra 2000 til 2012, videreført med SSBs framskrivninger fra Figur 4: Utvikling i aldersgruppene 0-5 år og 6-15 år for Steinkjer kommune , indeksert slik at nivået i 2000=100. Kilde: SSB år 6-15 år Prognoser for årene framover tyder på at elevtallet vil være ganske stabilt de nærmeste årene, før det kan forventes en jevn årlig vekst fram mot Fra 2012 til 2030 foreskriver SSB en vekst i aldersgruppene 0-5 år og 6-15 år på hhv. 4,7 prosent og 10,8 prosent. Dette vil tilsi at det vil være 280 flere elever i grunnskolen i 2030 enn det er i dag Lærertetthet og gruppestørrelse Tabell 3: Lærertetthet Indikator og nøkkeltall Lærertetthet - gruppestørrelse 1 (inkl. spes.underv.) 14,4 13,7 13,2 13,5 13,2 Lærertetthet - gruppestørrelse 2 (ordinær underv.) 17,3 17,2 16,8 17,2 17,3 Utviklingen av antall lærere har vært forholdsvis stabil de siste årene. En viss reduksjon er knyttet til redusert elevtall, mens de fleste økningene skyldes utvidete oppgaver som for eksempel utvidet timetall i lesing og regning på trinn og fysisk aktivitet på trinn. Det ble i 2008 tilført ekstra ressurser gjennom rammeoverføringen til styrking på trinn. Dette tilsvarte ca. 10 årsverk for Steinkjer kommune. Fra høsten 2012 er det tilført ekstra ressurser for å innføre valgfag på 8.trinn. Ordningen skal gradvis utvides til å omfatte hele ungdomstrinnet. 9

10 Tabell 3 viser at gjennomsnittlig gruppestørrelse i ordinær undervisning har vært ganske stabil de siste årene, mens når tallene inkluderer spesialundervisning er det en liten bedring. Begge tallene er forholdsvis likt med landsgjennomsnittet. Det er en utfordring at bedringen i stor grad er knyttet til økte ressurser til spesialundervisning og i liten grad til ordinær undervisning. Det er videre en utfordring at variasjonen i lærertetthet er stor mellom skolene i kommunen. Dette skyldes kriterier i den kommunale fordelingsmodellen og at denne fordelingen blant annet må ta hensyn til minimumsressurser til den enkelte skole i henhold til lovkrav. Dette gjør at gjennomsnittlig gruppestørrelse er dobbelt så god ved de minste skolene i forhold til de største barneskolene og ungdomsskolene i kommunen Materiell, inventar og utstyr Tabell 4: Undervisningsmateriell Indikator og nøkkeltall Undervisningsmateriell pr elev - Steinkjer kommune Undervisningsmateriell pr elev - Nord-Trøndelag Undervisningsmateriell pr elev - nasjonalt Tabell 5: Inventar og utstyr Indikator og nøkkeltall Inventar og utstyr pr elev - Steinkjer kommune Inventar og utstyr pr elev - Nord-Trøndelag Inventar og utstyr pr elev - nasjonalt Tall fra KOSTRA har vist at skolene i Steinkjer det siste tiåret har hatt betydelig lavere beløp pr. elev til læremidler, inventar og utstyr enn andre kommuner. Tabellene ovenfor viser en positiv utvikling siden 2008, og driftsutgiftene til undervisningsmateriell, inventar og utstyr har i de to siste årene vært ganske likt landsgjennomsnittet. Dette er en betydelig bedring og skyldes økte ressurser spesifikk rettet mot læremidler. 10

11 4. Resultater på hovedområder 4.1. Læringsmiljø Skolemiljøet har stor betydning for elevenes trivsel og læringsresultater. Et godt læringsmiljø ivaretar den enkelte elevs følelse av tilhørighet, trivsel og trygghet, og opplevelsen av ensomhet, mistrivsel og utrygghet er redusert. Utdanningsdirektoratet har definert læringsmiljø som de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som har betydning for elevenes læring, helse og trivsel. Kapittel 9a i Opplæringsloven om elevenes skolemiljø slår fast at alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Sammen med lovparagrafene 11-1a gir kapittel 9a elever og foreldre rett til medbestemmelse i skolemiljøforhold. Dersom en elev eller foresatt ber skolen iverksette tiltak som vedrører det psykososiale miljøet, plikter skolen snarest mulig å behandle saken etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Forskning viser at fem forhold er grunnleggende i arbeidet med å utvikle og opprettholde gode læringsmiljø: 1. Lærerens evne til å lede klasser og undervisningsforløp 2. Positive relasjoner mellom elev og lærer 3. Positive relasjoner og kultur for læring blant elevene 4. Godt samarbeid mellom skole og hjem 5. God ledelse, organisasjon og kultur for læring på skolen Status Figur 5: Trivsel 7. og 10. trinn 95,0 90,0 85,0 80,0 75,0 Trives svært godt og godt 7. trinn Trives svært godt og godt 10. trinn 70, I Steinkjer sier 92 % av 7. klassingene at de trives svært godt eller godt, noe som er høyere enn landsgjennomsnittet. På 10. trinn svarer 80 % det samme, noe som er en nedgang fra i fjor og litt under landsgjennomsnittet. 11

12 Figur 6: Mobbing 7. og 10. årstrinn Mobbing % Steinkjer 7. trinn Nasjonen 7. trinn Steinkjer 10. trinn Nasjonen 10. trinn Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Landsgjennomsnittet ligger på rundt 9 % både for 7. og 10. trinn. I Steinkjer ligger 7. trinn rundt landsgjennomsnittet, mens tendensen for 10. trinn er at de ligger over landsgjennomsnittet. Ungdomsskolene har delvis gjennomført elevundersøkelsen også for 8. og 9. trinn. Dette gjør at utviklingen på samme trinn kan følges gjennom ungdomsskolen. Tall fra en ungdomsskole viser f.eks. at andelen mobbing ble tredoblet fra 8. til 10. årstrinn i samme elevgruppe Igangsatte tiltak Mobbing Mobbing kartlegges ved hjelp av Elevundersøkelsen. Det er i Steinkjer kommune praksis at elever på 7. og 10. trinn gjennomfører Elevundersøkelsen hver vår. Det forutsettes at den enkelte skole analyserer resultatene og supplerer med egne undersøkelser. Det forventes også at skolene arbeider konkret med utfordringer rundt mobbing i fellesskap med elever og foresatte. Enkelte skoler har egne trivselsundersøkelser på alle årstrinnene i tillegg til Elevundersøkelsen. Disse skolene vil ha et bredere grunnlag både i det individrettede og systemrettede arbeidet med å utvikle et godt læringsmiljø. Prosedyrer for å forebygge, avdekke og håndtere krenkende atferd og mobbing i skolen (del 2) skisserer hvordan skolene skal håndtere mobbing. Prosedyren gjelder for alle skolene i kommunen og ble iverksatt fra Prosedyrer for oppfølging av 9a Det er utarbeidet og innført Prosedyre for oppfølging av 9a i Opplæringsloven. Det er også utarbeidet egne skjema for henstilling og vedtak i 9a-saker. Prosedyrene ble vedtatt januar 2011, samt revidert juni Det er i tillegg utarbeidet prosedyrer særskilt knyttet til oppfølging av 9a-3 Psykososialt miljø: Prosedyrer for å forebygge, avdekke og håndtere krenkende atferd og mobbing i skolen(jf. 9a-3) er innført fra skolestart Informasjon om 9a er lagt inn som et obligatorisk tema i Foreldreaktiv skole for 1. og 8. trinn. Foreldreundersøkelsen våren 2012 viser at rundt 60 % av foreldrene i Steinkjer kjenner til hvordan de kan fremme klager. Dette er litt over gjennomsnittet for fylket og landet. Det foreligger ingen kartlegging eller oversikt over antall enkeltvedtak som er fattet i henhold til Opplæringsloven 9A generelt og 9A-3 spesielt i Steinkjer kommune. Det er den enkelte rektor som 12

13 fatter enkeltvedtak. Oversikt over antall vedtak i henhold til 9a skal innarbeides som del av skolens sjekkliste (internkontroll). LP-modellen Tiltak for å skape gode læringsmiljø er også viktige faktorer for at elever skal trives i skolen. Programmet LP-modellen (Læringsmiljø gjennom Pedagogisk analyse) er innført ved Beitstad, Byafossen, Røysing, Mære og Lø skoler. Beitstad skole har holdt på lengst med LP-modellen, mens øvrige skoler fortsatt må anses å være i startfasen. LP-modellen skal brukes ved Ogndal skole fra Trivselsprogrammet 13 skoler i kommunen har i løpet av 2011 og 2012 tatt i bruk Trivselsprogrammet. Trivselsprogrammet er et program for økt aktivitet i friminuttene. Programmet skal supplere skolens øvrige arbeid mot mobbing og for økt aktivitet og trivsel. I tillegg til å øke aktivitetsnivået, skal de valgte trivselslederne (elever) jobbe for å inkludere alle elevene i leken, slik at ingen går alene. Trivselslederne sendes på kurs i aktivitets- og trivselsledelse. Trivselsprogrammet er ikke et antimobbeprogram. Det er imidlertid svært gode tilbakemeldinger fra skolene som deltar. Miljøterapeuter Det er utarbeidet nye stillingsbeskrivelser for miljøterapeutene i skolene som tydeliggjør deres rolle som aktører i skolenes systemrettede og forebyggende arbeid i forhold til læringsmiljø. Dialogmøter Det er våren 2012 gjennomført dialogmøter ved alle skolene hvor læringsmiljø var ett av fokusområdene Utfordringer Innenfor læringsmiljø er mobbing den største utfordringen. Det er en utfordring å skaffe seg god nok oversikt over status for mobbing, samt derigjennom å iverksette målrettede tiltak. I Steinkjer er utfordringene størst på ungdomstrinnet Elevvurdering Forskning viser at vurderingskultur og læreres vurderingspraksis har stor betydning for elevenes læringsutbytte. Forskningen presenterer fire viktige betingelser for god underveisvurdering: Elevene forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Elevene får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. Elvene får råd om hvordan de kan forbedre seg. Elevene er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling. Tydelige mål og kriterier, faglig relevante tilbakemeldinger, råd om forbedring og involvering i vurderingsarbeidet, er viktig for å fremme læring. Disse prinsippene er nedfelt i forskrift til opplæringsloven som rettigheter for elever. Prinsippene kan bidra til at både lærer og elever får mulighet til å påvirke undervisningen ved hjelp av kommunikasjon og dialog. 13

14 Status Figur 7: Faglige tilbakemeldinger 7. og 10. trinn Forteller lærerne deg hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? Steinkjer kommune 7. trinn Nasjonalt 7. trinn Steinkjer kommune 10. trinn Nasjonalt 10. trinn Resultatet angir andelen som svarer I alle, i de aller fleste og i mange fag. Skolenes vurderingspraksis var et av fokusområdene på vårens dialogmøter med skolene. Skolene har kommet noe ulikt i arbeidet, og vurderingspraksisen varierer både mellom skoler og internt på skoler. På 7. trinn oppgir 52 % (2012) av elevene at de opplever at lærer forteller dem hva de bør gjøre for å bli bedre i alle, mange eller i de fleste fag, mens andelen på 10. trinn er 45 %. Dette er en tilbakegang siden 2011, hvor resultatene var hhv. 63 % og 48 %. På bakgrunn av etterutdanning i elevvurdering ble det våren 2011 utarbeidet en kommunal strategi for elevvurdering/individuell vurdering. Denne strategien danner utgangspunktet for den enkelte skoles oppfølging av forskrift for individuell vurdering. Skolene fikk i oppdrag å konkretisere denne strategien ved å synliggjøre skolens vurderingspraksis. Skolene skulle etter planen være ferdig med dette i løpet av skoleåret Kartlegging høst 2012 viser at ca. halvparten av skolene har ferdigstilt planen, mens øvrige har noe gjenstående arbeid. Strategi for elevvurdering var også tema på vårens dialogmøter. Steinkjer kommune innførte Individuelle utviklingsplaner (IUP) for alle elever fra høsten 2006 som et ledd i å styrke tilpasset opplæring. IUP ene har senere blitt et viktig redskap i vurdering av elever i henhold til Forskrift om individuell vurdering. Det er i løpet av siste skoleår utarbeidet nye skjema for IUP innenfor det nye skole- og barnehageadministrative systemet (OPPAD). Betegnelsen er nå endret fra IUP til Vurderingsnotat. Det er god oppslutning om bruk av Vurderingsnotat ved skolene. Vurderingsnotat benyttes i forbindelse med halvårsvurderingen Igangsatte tiltak Vurdering for læring 5 av skolene i kommunen deltar i Utdanningsdirektoratets prosjekt Vurdering for læring. Målsettingen er å videreutvikle læreres vurderingspraksis gjennom økt kompetanse og forståelse for vurdering som redskap for læring. Det er tilsatt en ressursperson i kommunen i 20 % stilling som koordinerer arbeidet i prosjektet. Ressurspersonen skoleres av Utdanningsdirektoratet. Det er etablert et nettverk for deltakerskolene for kompetanseheving og erfaringsspredning. 14

15 Steinkjer kommune har i prosjektet valgt å sette særskilt fokus på å synliggjøre og ha fokus på læringsmål og kjennetegn/kriterier i den daglige undervisningen, i tillegg til elevmedvirkning og egenvurdering, jf. skoleeiers plan for Vurdering for læring i Steinkjer. Det vil etter hvert bli lagt til rette for spredning av erfaringer og kompetanse til øvrige skoler i kommunen Utfordringer Det er en utfordring for lærerne å konsekvent legge til rette for vurdering som fremmer læring, f.eks. utforming av læringsmål og kriterier og kjennetegn på måloppnåelse, samt oppfølging av elever gjennom å gi råd om videre arbeid. Utfordringene knyttes både til kompetanse og tid. Skolene har stor frihet i forhold til hvordan de gjennomfører halvårsvurdering, forutsatt at de følger vurderingsforskriften. De fleste skolene benytter Vurderingsnotat i OPPAD, og det er opp til den enkelte skole å kvalitetssikre innhold i Vurderingsnotatene slik at disse oppfyller kravet til halvårsvurdering, jf. Forskrift om individuell vurdering Det er en utfordring at det er ulik kapasitet ved skolene til slik kvalitetssikring Klasse- og læringsledelse Klasseledelse forstås som lærerens evne til å skape et positivt klima i klassen, etablere arbeidsro og motivere til arbeidsinnsats. Det er god klasseledelse når elevene opplever læreren som en tydelig og trygg voksenperson som bidrar til at elevene er motiverte for læring, og at det er et rolig og godt arbeidsmiljø. Læringstrykk kan beskrives som alle de prosesser knyttet til undervisning som bidrar til at eleven lærer (læringsutbytte). Dette innebærer blant annet at lærer stiller tydelige krav og forventninger til elevene og relaterer disse til målsettingene i Kunnskapsløftet. Underveisvurdering er også en viktig faktor for å holde læringstrykket oppe. I stortingsmelding nr. 22 ( ) Motivasjon- Mestring- Muligheter (Ungdomstrinnsmeldingen), heter det om kjennetegn på god klasseledelse: Læreren har høy bevissthet om betydningen av relasjonen lærer elev og tar ansvar for kvaliteten på denne relasjonen. Læreren gir tydelige beskjeder og instruksjoner. Læreren gir direkte instruksjoner om arbeidsinnsats, læringsmål og atferd. Læreren har etablert et positivt klima og arbeidsro. Læreren bruker aktivt kognitive strategier som støttende dialog, oppsummering, spørsmål, klargjøring og liknende. Læreren legger vekt på å utvikle elevenes læringsstrategier. Undervisningen har en tydelig og god struktur. Læringsaktivitetene har markert start og avslutning Status Alle skolene i Steinkjer har hatt klasse-/læringsledelse som satsingsområde skoleåret De har med utgangspunkt i felles kursdag i august 2011 lagt egne strategier for hvordan de skal arbeide med klasse-/læringsledelse. De skolevise dialogmøtene våren 2012 viser at skolene har kommet noe ulikt når det gjelder implementering av gode rutiner for klasse-/læringsledelse ved egen skole. Forskning tyder på at god klasseledelse i kombinasjon med en gjennomtenkt vurderingskultur er viktige faktorer for å holde et høyt faglig trykk og derigjennom økt læringsutbytte. Det er derfor hensiktsmessig å styrke lærernes kompetanse i klasseledelse for å oppnå økt læringstrykk og læringsutbytte. 15

16 Figur 8: Ro i klassen 7. og 10. trinn Må lærerne bruke mye tid på å få ro i klassen? Andelen som svarer Svært ofte eller alltid eller Ofte Steinkjer 7. trinn 30 Steinkjer 10. trinn 20 Nasjonen 7. trinn 10 Nasjonen 10. trinn Elevundersøkelsen (7. og 10. trinn) viser at elevene opplever at lærerne må bruke mye tid på å få ro i klassen. Dette gjelder for både barnetrinn og ungdomstrinn. På 7. trinn sier nesten halvparten av elevene at læreren ofte må bruke mye tid på å få ro i klassen. På 10. trinn sier 40 % det samme. Dette er tilnærmet likt med landsgjennomsnittet og er en betydelig bedring i forhold til tidligere år. Elevundersøkelsen 2012 viser at i overkant av 50 % av elevene på 7. trinn opplever at lærerne praktiserer de samme reglene for elevers atferd, samt reagerer på samme måte ved brudd på reglene. På 10. trinn sier rundt 25 % av elevene det samme. Det har imidlertid vært en positiv utvikling på 10. trinn i og med at det i 2011 var kun 18 % som sa det samme. Figur 9: Trives du sammen med lærerne dine? Grafen viser andelen elever som sier de trives sammen med lærerne sine i alle, de fleste eller i mange fag (Elevundersøkelsen). I Steinkjer indikerer Elevundersøkelsen at elevene på 7. trinn i større grad sier de trives sammen med lærerne sine enn tilfellet er for elever på 10. trinn. Denne forskjellen samsvarer godt med tall for nasjonen. Steinkjer kommune ligger imidlertid noe under landsgjennomsnittet både for 7. og 10. trinn. Hvorvidt en elev trives sammen med lærerne sine kan fortelle oss noe om kvaliteten på relasjoner mellom elev og lærer. Forskning viser at interaksjonen og kontakten mellom elev og lærer er den viktigste faktoren for gode resultater i klasserommet (Hattie). 16

17 Igangsatte tiltak Kompetanseutvikling I tråd med vedtatt kompetanseplan og i henhold til Kommunedelplan for skole er skolene i Steinkjer i gang med satsing på klasseledelse. Alle ansatte i skolene deltok på felles kursdag i august Skolene har videre laget sin egen strategi for oppfølging av klasseledelse. Temaet er fulgt opp i ledermøter og i dialogmøter på skolene Utfordringer Det er tidkrevende å arbeide med utvikling av bedre relasjoner mellom elever og lærere. Dette er et område hvor kompetansehevende tiltak i seg selv ikke er nok, men hvor det også må arbeides med den enkelte lærer sine ferdigheter og holdninger Faglig utvikling Steinkjer kommune har satt seg høye mål for læringsresultater, jf. Kommunedelplan Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I Læreplanen i Kunnskapsløftet (LK-06) skisseres fem grunnleggende ferdigheter: lesing, skriving, regning, muntlig og digitale ferdigheter. I denne kvalitetsmeldingen vil det settes fokus på grunnleggende ferdigheter i regning, lesing på norsk, lesing på engelsk, digitale ferdigheter, eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk, samt grunnskolepoeng. Det vil bli vist til følgende resultatindikatorer: nasjonale prøver på 5. og 8. trinn i lesing, regning og engelsk eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Nasjonale prøver De nasjonale prøvene skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med læreplanens mål for de grunnleggende ferdighetene regning og lesing på norsk og engelsk etter 4. og 7. årstrinn. Prøvene skal gi informasjon til elever, lærere, skoleledere, foresatte, skoleeiere, de regionale myndigheter og det nasjonale nivået som grunnlag for forbedrings- og utviklingsarbeid. Skoler, kommuner og fylker kan vurdere egne resultater på prøvene ved å sammenligne egen fordeling på mestringsnivåer, gjennomsnitt og standardavvik med det nasjonale nivået eller andre skoler og kommuner. Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Ved beregning av grunnskolepoeng summeres de avsluttende tallkarakterene i alle fagene, både eksamen og standpunkt, totalt 16 karakterer. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Digitale ferdigheter Digitale ferdigheter vil si å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver, innhente og behandle informasjon, skape digitale produkter og kommunisere. Digitale ferdigheter innebærer også å utvikle digital dømmekraft gjennom å tilegne seg kunnskap og gode strategier for nettbruk. 17

18 Status Pr er kun resultatene i lesing på norsk og lesing på engelsk på 5. og 8. trinn publisert for inneværende skoleår. Nyeste resultater i regning er derfor fra forrige skoleår ( ). Figur 10: Nasjonale prøver 5. årstrinn Resultatene på nasjonale prøver for 5. trinn ligger under landsgjennomsnittet i både lesing, engelsk og regning. Steinkjer ligger likt med Nord-Trøndelag (1,9) i lesing og engelsk (1,8) i , mens Steinkjer i lå under resultatet for Nord-Trøndelag i regning (1,8). Resultater for regning inneværende år publiseres 4. desember Figur 11: Nasjonale prøver i lesing 5. årstrinn, mestringsnivå Resultatene i lesing har vært stabile i Steinkjer. Det er imidlertid stort sprik i resultater mellom skoler. Noen forskjeller kan henspeiles til statistiske forskjeller knyttet til lavt elevtall, ulike elevgrunnlag fra år til år og andre tilfeldige variasjoner. Andelen elever som er fritatt fra å delta på nasjonal prøve i lesing på 5. trinn , er i Steinkjer på 11 %. Andelen i Nord-Trøndelag og nasjonalt er hhv. 4,8 % og 4,9 %. I engelsk er andelen med fritak på 5. trinn 5,1 %. Andelen i Nord-Trøndelag og nasjonalt er hhv. 3,5 % og 3,8 %. 18

19 Nasjonale prøver i lesing for 5. trinn kategoriserer elevene i tre mestringsnivå hvor nivå 1 er det laveste. De siste 5 årene har rundt 30 % av elevene ligget på nivå 1, i underkant av halvparten av elevene mestrer på nivå 2 og om lag 20 % på nivå 3. Tendensen inneværende år viser imidlertid at andelen elever på mestringsnivå 3 reduseres, mens flere havner på mestringsnivå 2. Resultatene på de siste publiserte nasjonale prøver på 5. årstrinn viser at guttene i Steinkjer mestrer litt bedre i både i engelsk (hhv. 1,9 og 1,8) og lesing (hhv.1,9 og 1,8). Figur 12: Nasjonale prøver 8. trinn Resultatene på nasjonale prøver for 8. trinn ligger under landsgjennomsnittet i både lesing (3,1), engelsk (3,0) og regning (3,1). Steinkjer ligger over gjennomsnittet for Nord-Trøndelag (2,9) i lesing , mens vi ligger under Nord-Trøndelag i engelsk (2,7). I regning lå Steinkjer under både nasjonalt snitt (3,1) og gjennomsnitt for fylket (3,0). Resultater for regning inneværende år publiseres 4. desember Figur 13: Nasjonale prøver i lesing 8. årstrinn, mestringsnivå 19

20 Nasjonale prøver i lesing for 8. trinn kategoriserer elevene i fem mestringsnivå hvor nivå 1 er det laveste. De siste fem årene har om lag 30 % av elevene mestret på nivå 1 og 2, om lag 40 % av elevene på nivå 3, samt om lag 30 % på nivå 4 og 5. Resultatet for inneværende år, viser at andelen elever på mestringsnivå 1, 2, 4 og 5 har gått litt tilbake, mens andelen på mestringsnivå 3 øker. Nasjonale prøver for 8. trinn høsten 2012 viser at de to ungdomsskolene får samme resultat i lesing (3,0), mens Egge ungdomsskole har litt bedre resultat i engelsk (2,6) enn Steinkjer ungdomsskole (2,5). I Steinkjer er 4 % av elevene på 8. årstrinn fritatt fra nasjonal prøve i lesing. Dette er over gjennomsnitt for Nord-Trøndelag (2,9 %) og nasjonen (2,7 %). I tillegg oppgis det at 2,6 % av elevene i Steinkjer ikke har deltatt på nasjonale prøver i lesing på 8. årstrinn. I engelsk er andelen som fritas fra nasjonale prøver i engelsk på 3,8 %, mens andelen som ikke deltar er på 3,4 %. Disse resultatene viser at andelen som fritas for nasjonale prøver i engelsk på 8. trinn i Steinkjer er høyere enn både landet (1,9) og fylket (2,0). Resultatet på nasjonale prøver på 8. årstrinn viser at jentene ligger godt over guttene i lesing, mens gutter og jenter får samme resultat i engelsk. Guttene hadde litt bedre resultat enn jentene i regning Disse kjønnsforskjellene i Steinkjer samsvarer med resultatene på landsbasis. Fra og med ble det også gjennomført nasjonale prøver på 9. trinn i lesing og regning. Disse resultatene viser utvikling for de samme elevene fra starten på 8. trinn til starten på 9. trinn. Det er viktig med vurdering og refleksjon rundt disse resultatene ved den enkelte ungdomsskole, som grunnlag for å sette inn målrettede tiltak. Resultatene viser at elevene øker kompetansen fra 8. til 9. trinn, men graden av økt kompetanse varierer mye både i lesing og regning. Tabell 6: Grunnskolepoeng Indikator og nøkkeltall Gj.snittlig grunnskolepoeng Steinkjer kommune 37,8 39,3 40,3 39,4 Gj.snittlig grunnskolepoeng Nord-Trøndelag 39,5 39,7 40,0 39,4 Gj.snittlig grunnskolepoeng nasjonalt 39,5 39,8 39,8 40,0 Grunnskolepoeng blir i flere sammenhenger brukt som indikator på læringsresultat. Læreplanene for Kunnskapsløftet (LK06) forutsetter målrelaterte eller kriteriebaserte vurderingsprinsipper, det vil si at lærerne kun skal vurdere om eleven har nådd målene som er satt for opplæringen, og ikke ta hensyn til elevens innsats og forutsetninger. Unntaket er i faget kroppsøving hvor det fortsatt skal tas hensyn til elevens innsats og forutsetninger. Nasjonale studier viser at lærerne i stor grad fortsatt bruker skjønnsmessige vurderinger som medfører ulik praksis ved fastsetting av standpunktkarakterer. Dette betyr i praksis at vurdering og sammenligning av grunnskolepoeng er vanskelig. Det viktigste tiltaket for skolene blir derfor først å ha en vurderingspraksis med klare kriterier og en vurderingskultur som er i tråd med vurderingsforskriften. Dette vil gjøre at den enkelte skole har et grunnlag for å vurdere karakterstatistikker og grunnskolepoeng ved sin skole over tid. 20

21 Figur 14: Eksamensresultatene i fagene norsk hovedmål, matematikk og engelsk (skriftlig) 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0, Norsk hovedmål skriftlig Engelsk skriftlig Matematikk skriftlig Eksamensresultatene viser en tilbakegang i resultatene i norsk hovedmål og engelsk fra 2011 til 2012, mens resultatet i matematikk har blitt bedre i samme periode. Eksamensresultatene var forrige skoleår litt under landsgjennomsnittet i norsk skriftlig og engelsk skriftlig, mens resultatene i matematikk skriftlig lå litt over landsgjennomsnittet. Egge ungdomsskole har i 2012 de beste resultatene i engelsk og matematikk, mens Steinkjer ungdomsskole gjør det bedre i norsk. Både på nasjonale nivå og i Steinkjer får jentene de beste karakterene. Dette gjelder alle fag, men resultatene er i Steinkjer like på eksamen i skriftlig norsk i Tabell 7: PC-tetthet Indikator og nøkkeltall Antall elever pr PC - Steinkjer kommune 3,9 3,8 3,6 3,1 Antall elever pr PC - Nord-Trøndelag 3,7 3,2 2,9 2,7 Antall elever pr PC - nasjonalt 3,2 3,1 2,9 2,8 Innføringen av Kunnskapsløftet har integrert grunnleggende ferdigheter i bruken av digitale verktøy i kompetansemålene i samtlige fag og som en basisferdighet. Det er derfor et mål at alle elever skal ha tilgang til en PC med internettilkobling. Figuren ovenfor viser at PC-tettheten i Steinkjerskolene er lavere enn gjennomsnittet for fylket og landet, men at det er en positiv utvikling. Elevene i Steinkjer er fra januar 2012 FEIDE- godkjent (nasjonal standard for pålogging) Elevene får tilgang til lokale og nasjonale læringsressurser med samme brukernavn og passord Igangsatte tiltak Overganger For at skolen skal ha god kjennskap til det enkelte barns forutsetninger og erfaringer, er det viktig at det etableres gode rutiner ved overgang fra barnehage til skole. Kommunal plan for sammenheng og overgang mellom barnehage og skole er revidert og alle barnehager (kommunale og private) og barneskoler har utformet egne, kretsvise planer som konkretiserer samarbeid og rutiner i forhold til 21

22 overgang barnehage skole. TRAS er et program for kvalitetssikring av språkopplæringen i barnehagen og som inngår som et tiltak innenfor de kretsvise planene. Leseopplæring I henhold til Kommunedelplan for skole skal det utvikles en plan for leseopplæring i kommunen. Det er ikke utarbeid en plan for leseopplæring i kommunen da det ikke har vært et felles ønske fra skolene om en slik plan, ei heller et felles program for leseutvikling, f.eks. SOL, LESELOS. Skolene har benyttet ulike verktøy i arbeidet med leseopplæringen: New Zealand-modellen, veiledet lesing, satsing på skolebibliotek. Plan for leseopplæring i Steinkjer aktualiseres og vurderes på nytt i forbindelse med strategien for å redusere spesialundervisningen, jf. punkt Tidlig innsats Tidlig innsats betyr at elever som har problemer med læringen får hjelp med en gang problemet avdekkes. Forskning viser blant annet at elever som får intensiv leseopplæring med godt kvalifiserte lærere oppnår gode resultater. På trinn gis denne hjelpen i form av styrkingstimer i norsk og matematikk. Flere skoler melder om gode resultater som følge av systematisk og intensiv bruk av styrkingsressursen. Ny GIV Ny GIV (Gjennomføring i videregående opplæring) er en nasjonal dugnad for å øke gjennomføringen i videregående opplæring. Tiltaket retter seg mot elever på 10. trinn som har svake resultater i norsk og matematikk og gjennomføres som intensivopplæring siste halvår. Både Steinkjer og Egge ungdomsskoler deltar i prosjektet. Våren 2012 deltok 23 elever i Ny GIV ved de to skolene. Erfaringene så langt er positive. Elevene som har deltatt har fått økt motivasjon og påviselig økt kompetanse. Kartlegging I Steinkjer kommune er det innført en felles mal for kartlegging som skolene bruker på de ulike årstrinn. Steinkjer kommune har tatt i bruk den nye nettbaserte Kartleggeren som gjør det mulig for elever som trenger det å få tilpasset arbeidsplan for grunnleggende ferdigheter innenfor basisfagene norsk, matematikk og engelsk. Digitale ferdigheter Det er i kommunen utviklet en minstekravsplan ("IKT-trappa") som skolene skal benytte for å utvikle elevenes digitale ferdigheter fordelt på trinn. "IKT- trappa" vil bli videreutviklet til et "årshjul" på det enkelte trinn. Flere læringsprogrammer til elevene er blitt gjort tilgjengelig på nye oppdaterte systemer og blitt nettbasert. Våren 2013 vil det i regi av Utdanningsdirektoratet gis muligheter for å gjennomføre en kartleggingsprøve i digitale ferdigheter for 4. trinn. Utviklingsarbeid og kompetanseheving Kommunen har skoleåret hatt med fire lærere i den statlige kompetansehevings-satsingen. To av disse har tatt videreutdanning i leseopplæring, en i matematikk på ungdomstrinnet og en i norsk som andrespråk. Dersom kommunen skal lykkes med å heve læringsresultatene for elevene må rektorene være tydelige pedagogiske ledere, og lede læringsarbeidet på skolen på en systematisk måte. Pedagogisk ledelse er et fokusområde på rektorsamlinger. Rektorene har fått kompetanseheving i skolevandring, og tre skoler har fått veiledning i regi av utdanningsdirektoratets prosjekt Veilederkorpset. I utviklingssamtaler med rektorene har oppvekstsjefen spesielt fokus på lederrollen i det pedagogiske utviklingsarbeidet ved den enkelte skole. Det har vært gjennomført et lærende møte hvor nasjonale prøver i engelsk har vært satt på dagsorden. Det er et uttrykt ønske å anvende lærende møteformer/-nettverk for å reflektere sammen og derigjennom videreutvikle skolenes arbeid for å øke læringsutbyttet hos elevene. Begge ungdomsskolene er med i satsingen Ny Giv og minst to lærere fra hver ungdomsskole har fått etterutdanning i tilrettelegging av undervisning i norsk og matematikk. Det er et mål at denne kompetansen/metodikken skal spres på den enkelte skole. 22

23 Utfordringer Det er generelt en utfordring at alt for mange av elevene i Steinkjer presterer på lavt nivå på nasjonale prøver både i lesing på norsk, lesing på engelsk og i regning. Den største utfordringen anses imidlertid å være at anslagsvis 1/3 av elevene har svake ferdigheter i lesing Tilpasset opplæring og spesialundervisning Elevers rett til tilpasset opplæring og spesialundervisning er hjemlet i Opplæringslovens 1-3 Tilpassa opplæring og tidleg innsats og 5-1 Rett til spesialundervisning. Opplæringsloven 1-3 om tilpassa opplæring slår fast at Opplæringa skal tilpassas evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Meld. St. 18 ( ) sier at tilpasset opplæring handler om å skape god balanse mellom evnene og forutsetningene til den enkelte elev og fellesskapet. Denne balansen skapes gjennom læringsmiljøer med varierte arbeidsoppgaver, lærestoff, arbeidsmåter, læremidler og organisering. Fordi skolen først og fremst er en fellesskapsarena, kan ikke tilpasset opplæring forstås som en ren individualisering av opplæringen. Elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen har rett til spesialundervisning: 5-1Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning. Dette er en mer omfattende form for tilpasset opplæring (Utdanningsdirektoratet) Status Andelen elever som får spesialundervisning, samt ressursene til spesialundervisning i skolene i Steinkjer har økt jevnt de siste årene. KOSTRA-tall (2011) viser at 10,6 % av elevene får spesialundervisning og at 19 % av det totale lærertimetallet brukes til spesialundervisning. Figur 15: Andel elever med spesialundervisning Andel elever med vedtak - landet Andel elever med vedtak - Steinkjer Andelen elever med vedtak om spesialundervisning lå i Steinkjer kommune i om lag 2 prosentpoeng under landsgjennomsnittet. Nå ligger andelen omtrent 2 prosentpoeng over landsgjennomsnittet. 23

24 Figur 16: Andelen elever med spesialundervisning fordelt på trinn trinn2. trinn3. trinn4. trinn5. trinn6. trinn7. trinn8. trinn9. trinn 10. trinn Steinkjer Hele landet Andelen elever som får spesialundervisning øker med elevenes alder. Det er nokså likt med landet for øvrig. I Steinkjer kommune ligger andelen elever som oppgir at opplæringen er tilpasset deres nivå i mange eller i de fleste fag på rundt 50 % for 10. trinn (Elevundersøkelsen). Andelen elever som oppgir at de får nok utfordringer i mange eller i de fleste fag ligger på 71 % i Disse resultatene ligger noe under landsgjennomsnittet og under målsettingene i Kommunedelplan for skole Tabell 8: Organisering av spesialundervisning i Steinkjer Organisering av spesialundervisning Enetimer Gruppe I klasse Alternativ opplæringsarena Andelen elever 7,8 % 61,9 % 23,9 % 6,4 % Tabellen angir hvor stor andel av elevene som hovedsakelig får spesialundervisningen organisert enten som enetimer, gruppe, i klasse eller i alternativ opplæringsarena. Noen elever får spesialundervisning organisert innenfor to eller flere av disse alternativene (Kartlegging gjennomført i Steinkjer kommune, oktober 2012) Alternativ læringsarena kan anvendes som en del av et vedtak om spesialundervisning når hensynet til eleven, og ikke til skolen eller kommunen, tilsier dette. Ung TIO er den mest brukte alternative læringsarenaen i Steinkjer for gjennomføring av spesialundervisning. Inneværende år gis 19 elever på ungdomstrinnet helt eller delvis sin spesialpedagogiske undervisning innenfor Ung TIO Igangsatte tiltak Individuell vurdering - vurderingsnotat Steinkjer kommune innførte Individuelle utviklingsplaner (IUP) for alle elever fra høsten 2006 som et ledd i å styrke tilpasset opplæring. IUP ene er revidert og kalles nå Vurderingsnotat. Det er laget egne skjema for Vurderingsnotat i OPPAD. Vurderingsnotatet er et viktig redskap i vurdering av elever i henhold til Forskrift om individuell vurdering. Det er god oppslutning rundt bruk av dette verktøyet på skolene. Strategi for reduksjon av spesialundervisning i Steinkjer Med utgangspunkt i oppdrag fra kommunestyret, arbeides det med å lage en strategi for hvordan andelen spesialundervisning i Steinkjer kan reduseres. Strategien skal legges fram for politisk behandling i januar