KVALITETSMELDING FOR SKOLE 2014 TILTAKSPLAN FOR 2015

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KVALITETSMELDING FOR SKOLE 2014 TILTAKSPLAN FOR 2015"

Transkript

1 KVALITETSMELDING FOR SKOLE 2014 TILTAKSPLAN FOR 2015 Elevinvolvering Egge ungdomsskole

2 Alle skal med! Alle skal med! Dette skal være en ledesnor i alt arbeidet i skolen. Det innebærer at alle elever skal inkluderes i klassefelleskapet og ha et godt læringsmiljø. Alle elever må få tilpassa opplæring, få utviklet sine evner og derigjennom få et best mulig grunnlag for å fullføre videregående opplæring. Skolene må være en bidragsyter for å utjevne sosiale ulikheter, slik at alle reelt får like muligheter. Alle ansatte må kollektivt delta i skolebasert vurdering og i utvikling av skolene som lærende organisasjoner. Skolene har ansvar for å skape gode relasjoner og et forpliktende partnerskap med alle foresatte hvor forventninger, oppgaver og ansvar avklares. Målet med kvalitetsmeldinga er å gi en faktabasert oversikt over og vurderinger omkring viktige deler av arbeidet som i dag foregår i de kommunale skolene i Steinkjer kommune, samt å foreslå retning for videre utvikling av sektoren. Gledelig nok vokser elevtallet i kommunen. Dette gir samtidig noen utfordringer med hensyn til behov for økte lærerressurser i årene framover. Samlet resultat på nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5.årstrinn i Steinkjer viser en forbedring i perioden til Det er framgang i alle disse fagene fra til Resultatene i engelsk og lesing på 5. trinn ligger på samme nivå som landet, mens resultatene i regning ligger litt over landet. Resultatet for prøvene på 8. og 9. årstrinn viser at kommunen ligger litt under landsgjennomsnittet i alle fag. Samtidig ser vi at det er forskjell mellom skolene og at det fortsatt er for få elever som skårer på det høyeste mestringsnivået i alle de tre basisfagene. Eksamensresultatet på 10.trinn våren 2014 viser at Steinkjer kommune som helhet ligger under landsgjennomsnittet i norsk og engelsk, mens kommunen ligger på nivå med landet i matematikk. Det er imidlertid stor forskjell i resultatene mellom ungdomsskolene. Jeg har tro på at kommunens lesesatsing, SOL, etter hvert vil ha positiv innvirkning på elevenes læring i alle fag. Fokus på grunnleggende ferdigheter og en mer praktisk rettet undervisning på ungdomsskolen forventes også å gi bedre læringsresultater på sikt. Årets elevundersøkelse bekrefter at elevene i Steinkjer trives stadig bedre i skolen. Ni av ti elever sier at de trives svært godt eller godt. Andelen mobbing på 7. trinn i Steinkjer ligger godt under snittet for landet, mens andelen mobbing på 10. trinn i Steinkjer ligger over gjennomsnittet for landet. Det langsiktige arbeidet som er gjort i Steinkjer med å styrke læringsmiljøet og utvikle gode rutiner for håndtering av mobbing, må fortsette. Det er viktig at den enkelte skole skaffer seg oversikt over læringsmiljøet og jeg har tro på at nye verktøy som tas i bruk kan bidra til å skaffe skolene et godt grunnlag for å arbeide systematisk med mobbeproblematikk. Bruk av verktøy, tydelig ledelse, og en god kollektiv skolekultur i kombinasjon med målrettede tiltak gir et godt grunnlag for å lykkes i arbeidet mot mobbing. Det er for mange elever fra Steinkjer som ikke fullfører videregående skole. Årsakene er sammensatte, men karakterer fra grunnskolen har svært stor betydning for om elevene fullfører og består videregående. En generelt mer praktisk rettet ungdomsskole, innføring av valgfag, samt andre tiltak 2

3 rettet mot elever som trenger særlig tilrettelegging vil være noen av det som kan bidra til økt motivasjon og bedre læringsresultat. Andelen elever med spesialundervisning går fortsatt litt ned. Det tyder på at skolene lykkes bedre med å tilpasse opplæringen innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Det er særlig gledelig at de aller fleste elevene som har spesialundervisning har undervisningen i klassefellesskapet. Vi er i gang med en rekke tiltak som jeg håper skal gi ytterlige nedgang i andelen elever med spesialundervisning. Det forutsetter lærere med god kompetanse, og at de samlede lærerressursene i skolene opprettholdes. Hjemmet spiller en vesentlig rolle for barn og unges skoleresultater. Studier viser at det i de aller fleste land er betydelig sammenheng mellom foreldres utdanning og barnas skoleprestasjoner. Et viktig spørsmål for skolesektoren blir å se på hva skolen skal gjøre for å kompensere for elevenes ulike sosiale bakgrunn. Dette var tema for årets dialogmøte mellom politikere, skoleledere, fagforeninger og det kommunale foreldreutvalget. Dette er et komplekst område, hvor det ikke finnes enkle løsninger. Ut fra forskning på området vil imidlertid god lærerstyrt undervisning for alle, være et godt virkemiddel. I tillegg bør det vurderes mer spesifikk tiltak som kan bidra til å utjevne sosiale ulikheter. For å kunne gi god tilpasset opplæring trenger skolene kunnskap om læringsresultat og læringsmiljø for elevene. Fra skoleåret er skolene som en del av den skolebaserte vurderingen pålagt å bruke verktøyet Ståstedsanalysen for innsamling og analyse av ulike data. På grunnlag av dette har skolene valgt satsingsområder som de skal arbeide med framover. Utfordringen i det videre arbeidet blir å velge innsatsområder som har stor effekt på elevenes læringsarbeid og læringsmiljø. Rektorer med god kompetanse, nødvendig tid og som er tett på lærere og elever vil være avgjørende for hvordan skolene greier å følge opp dette. Det kan være hensiktsmessig å rette fokus mot skolens organisering av den skolebaserte vurderingen. For kommunenivået er det viktig å gi nødvendig støtte til skolene og samtidig være tydelig på forventet resultat. Det langsiktige målet er at flest mulig elever skal gjennomføre hele grunnopplæringen og er best mulig rustet for å møte arbeidslivet og samfunnet på en god og trygg måte. Dette vil krever stor innsats fra både elever, foresatte og skolen. Vi trenger i tillegg god dialog og samhandling mellom det politiske, administrative og profesjonelle nivået i kommunen, slik at vi kan avstemme krav, forventninger og ressursinnsats. Foreslåtte tiltaksplan for 2015 har med tiltak jeg mener er viktig å iverksette for å bidra til å nå målsettingene på sentrale områder ved skolene kommende år. Jeg håper Kvalitetsmeldinga vil gi et grunnlag for økt kunnskap og gode diskusjoner om skolene i Steinkjer, og at vi sammen kan jobbe med å få alle med. Elisabeth Jonassen Oppvekstsjef 3

4 4

5 Innhold 1. Fakta om grunnskole Skoler og elevtall Fag- og timefordelingen i grunnskolen Minoritetsspråklige elever i grunnskolen Valgmuligheter på ungdomstrinnet Økonomi- og personalressurser En fjerdedel av kommunens ressurser benyttes til grunnskole Personalressurser og kompetanse Ressursbruk til spesialundervisning Ressursbruk til særskilt språkopplæring for minoritetsspråklige elever Støttetjenester i skolen Materiell, inventar og utstyr Læringsresultater Læringsresultater i grunnopplæringen Nasjonale prøver Grunnskolepoeng og karakterer Tiltak for å bedre læringsresultatene Læringsmiljø Læringsmiljø Trivsel og psykososialt miljø Skole-heim-samarbeid Motivasjon for skolearbeidet Verktøy og tiltak i arbeidet med læringsmiljø Tilpasset opplæring og spesialundervisning Status for spesialundervisning Organisering av spesialundervisning Oppfølging av strategi for å redusere spesialundervisning Overgang til/gjennomføring av videregående opplæring Gjennomføring av videregående opplæring Tiltak for økt gjennomføring i videregående opplæring Sosial utjevning Skolefritidsordning Voksenopplæring Kulturskole Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Skolebasert vurdering Skolebasert vurdering i kvalitetssystemet Skolenes arbeid med skolebasert vurdering Tiltaksplan Oversikt figurer og tabeller Vedlegg Tilstandsrapporter fra skolene

6 1. Fakta om grunnskole 1.1 Skoler og elevtall Elevtallet i Steinkjer har nådd bunnen På nasjonalt nivå har elevtallet vært nokså stabilt de siste ti årene, men det er store regionale forskjeller. Tabellen nedenfor viser at det har vært en jevn nedgang i elevtallet i Steinkjer de siste årene med et bunnivå skoleåret Fra høsten 2014 er elevtallet igjen økende. Steinkjer Montessoriskole har som eneste privatskole hatt en forholdsvis stabil drift de siste årene, og de to siste årene har skolen fylt opp alle sine godkjente elevplasser. Skolen har nå søkt Utdanningsdirektoratet om godkjenning av å utvide elevtallet fra 100 til 130 fra høsten Tabell 1: Elever og skoler Indikator og nøkkeltall Elevtall kommunale skoler Antall skoler kommunale Elevtall private skoler Antall skoler private Tabell 2: Elevtallsutvikling skolevis Skole Beitstad skole Binde skole Byafossen skole Moen skole Egge barneskole Sem skole Kvam skole Lø skole Mære skole Røysing skole Vålen skole Ogndal skole Skarpnes skole Steinkjer skole Egge ungdomsskole Steinkjer ungdomsskole Tabellen ovenfor viser utviklingen av elevtallet ved de ulike skolene i kommunen de siste årene. Det har vært et stabilt elevtall eller en liten nedgang ved de fleste skolene. Nedgangen har vært størst, både antallsmessig og prosentvis, ved Binde skole og Egge ungdomsskole. Lø skole er den eneste skolen med en økning av betydning. Her har elevtallet økt med 10 elever de siste 5 årene, noe som gir en økning på over 7 prosent. 6

7 Betydelig elevtallsøkning i årene som kommer Statistisk sentralbyrå forventer at tallet på barn i grunnskolealder (6 15-åringer) i Norge vil stige med drøye 10 prosent de neste 10 årene. Statistisk sentralbyrås lærerfremskriving viser at det kan bli en underdekning på omtrent årsverk for allmennlærere i grunnskolen i Norconsult har på oppdrag fra kommunen utarbeidet befolkningsprognoser for førskolebarn og elevtall i Steinkjer for årene framover. Figuren nedenfor viser forventet samlet utvikling i elevtall i de kommunale grunnskolene i hele kommunen. De store fødselskullene fra 2008 til 2010 bidrar mye til økningen i elevtallet fram mot en topp i skoleåret Samlet sett kan elevtallet i grunnskolen forventes å øke med 350 elever i prognoseperioden. Mot slutten av perioden forventes årskullene å ha en størrelse rundt 280. Den største veksten på barnetrinnet ser ut til å komme ved skolene Binde, Lø, Steinkjer og Skarpnes. Mære ser også ut til å få noe vekst. På ungdomstrinnet ser veksten ut til å komme ved Steinkjer ungdomsskole. De store fødselskullene fra 2008 til 2010 vil gi spesielt høye elevtall ved Steinkjer ungdomsskole rundt skoleåret Ved Egge ungdomsskole ser elevtallet ut til å holde seg på et noenlunde stabilt nivå, endel lavere enn elevtallene fra de siste år. Figur 1: Elevtallsprognose for Steinkjer kommune Skoler legges ned Høsten 2003 var det nesten 400 flere grunnskoler i Norge enn i dag. Tendensen er at det blir færre og større skoler i Norge. Når grunnskoler blir lagt ned, er det vanligste mønsteret at elevene flytter til nærmeste offentlige skole. Dette er langt vanligere enn at det blir opprettet nye, private skoler som en ren erstatning for de nedlagte skolene. Halvparten av skolene som ble lagt ned mellom og , hadde under 30 elever. Høsten 2003 hadde en norsk grunnskole i gjennomsnitt 188 elever. Høsten 2013 hadde det gjennomsnittlige antallet økt til 212. Etter sammenslåingen til Ogndal skole fra januar 2013 og nedleggelsen av Moen skole fra høsten 2013, er det nå ti barneskoler og to ungdomsskoler i Steinkjer. Det er fortsatt store forskjeller i elevtallet mellom skolene. Ved barneskolene varierer dette fra 69 elever ved den minste til 351 elever ved den største. Gjennomsnittlig skolestørrelse i Steinkjer er 206 elever pr. skole, ganske nært landsgjennomsnittet. I Steinkjer går 13 prosent av elevene på skoler med mindre enn 100 elever, mens nærmere 60 prosent går på skoler med mer enn 300 elever. 7

8 1.2 Fag- og timefordelingen i grunnskolen Norsk og matematikk er de største fagene i grunnskolen. Timetallet i disse to fagene utgjør til sammen nesten 40 prosent av det totale timetallet. Etter disse er det flest timer i kroppsøving og samfunnsfag. Kommunene eller skolene kan velge å gi flere timer enn minstetimetallet. Det er en viss fleksibilitet i fordelingen av timene. Valgfag er gradvis innført fra Fra og med skoleåret får elever på både 8., 9. og 10. trinn valgfag. I tråd med kunnskapsløftet er det vedtatt en timefordeling i de ulike fagene på henholdsvis barnetrinnet (1.-7. årstrinn) og ungdomstrinnet ( årstrinn). I fagene norsk, matematikk og engelsk er timetallet spesifisert på årstrinnene og I Steinkjer kommune er det etter vedtak i hovedutvalget for oppvekst og kultur fastsatt eksakt timetall for de ulike fagene for hvert enkelt årstrinn, som alle skolene skal følge. Denne lokale fag- og timefordelingen er nå under revidering. 1.3 Minoritetsspråklige elever i grunnskolen 5 prosent av elevene i Steinkjer får særskilt språkopplæring Elever med annet morsmål enn norsk og samisk har rett til særskilt språkopplæring til de har tilstrekkelig kompetanse i norsk til å følge den vanlige opplæringen i skolen. Når elevene har oppnådd tilstrekkelig kompetanse i norsk, skal de ha opplæring etter den ordinære fagplanen i norsk. Andelen elever med særskilt norskopplæring har på landsbasis vært stabil de siste fire skoleårene og utgjør ca. 7 prosent av elevene. Det er betydelig flere elever som får særskilt norskopplæring på trinn enn på trinn. Mellom fylkene varierer andelen elever som får særskilt norskopplæring, fra 3 prosent i Nord-Trøndelag til 24 prosent i Oslo. I Steinkjer er det i underkant av fem prosent av elevene som får særskilt språkopplæring. Grafen nedenfor viser at andelen har vært jevnt økende de siste årene. Antallsmessig går de fleste av disse elevene ved Steinkjer skole og Steinkjer ungdomsskole. Ved Steinkjer skole har over 20 prosent av elevene særskilt språkopplæring. Andelen ved Steinkjer ungdomsskole utgjør 5 prosent. Andelsmessig er det Beitstad skole, med sine 8 prosent, som har nest størst andel av elever med særskilt norskopplæring. Figur 2: Andel elever med særskilt språkopplæring i Steinkjer 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,

9 Færre elever med morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller tilrettelagt opplæring Elever som har rett til særskilt norskopplæring, har også, etter behov, rett til morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring. Av elevene som får særskilt norskopplæring, får 38 prosent av elevene slik opplæring i tillegg. Dette er en nedgang med 23 prosent på landsbasis de siste fem årene. Det har særlig vært en nedgang i antall elever som får morsmålsopplæring. For fem år siden fikk over halvparten av elevene i Steinkjer med særskilt norskopplæring annen særskilt språkopplæring i tillegg. Denne andelen er inneværende skoleår på under 4 prosent. Steinkjer skole og Steinkjer ungdomsskole har egne innføringsgrupper Kommunen kan organisere opplæringstilbudet for elever som nylig har kommet til Norge, i egne grupper, eller de kan få opplæringen i ordinære klasser. Små kommuner har hovedsakelig tilbud som innebærer at elevene har hovedtilhørighet til en ordinær klasse, men tas ut i enkelte fag. Store kommuner har i større grad innføringsskoler eller innføringsklasser ved ordinære skoler. Steinkjer skole og Steinkjer ungdomsskole er definert som mottaksskoler i kommunen. Inneværende skoleår har begge disse skolene egne innføringsgrupper, med henholdsvis åtte og seks elever. 1.4 Valgmuligheter på ungdomstrinnet De fleste fagene i grunnskolen er fastsatt i fag- og timefordelingen, men elever på ungdomstrinnet har muligheter til å velge mellom ulike valgfag og fremmedspråk. Her ligger det også muligheter til å velge arbeidslivsfag eller fag fra videregående opplæring. Elevenes valg er i praksis avhengig av hvilke fag skolen tilbyr. Det er store variasjoner mellom skolene når det gjelder fagtilbud og hvor mange ulike fag elevene kan velge mellom. Tre av fire elever på ungdomstrinnet velger et fremmedspråk Elever på ungdomstrinnet skal enten ha fremmedspråk eller fordypning i engelsk, norsk eller samisk. Dersom skolen tilbyr arbeidslivsfag, kan elevene velge dette i stedet. På landsbasis valgte 73 prosent av elevene et fremmedspråk høsten For inneværende skoleår viser tallene for begge ungdomskolene i Steinkjer at 77 prosent av elevene har valgt et fremmedspråk. De fleste av elevene som velger fremmedspråk, tar spansk I løpet av de siste ti årene har spansk gått fra å være et lite fremmedspråk til å erstatte tysk som det største fremmedspråket. Hvilke fremmedspråk elevene kan velge, er i praksis avhengig av hva skolen gir opplæring i, men skolene skal tilby minst ett av språkene spansk, tysk, fransk eller russisk. Ved begge ungdomskolene i Steinkjer tilbys tysk, fransk og spansk som fremmedspråk. Inneværende skoleår har 47 prosent av elevene som tar fremmedspråk valgt spansk, om lag 34 prosent har tysk og 17 prosent har fransk. Denne fordelingen er ganske lik sammenlignet med landet for øvrig. Tilbud om arbeidslivsfag ved Egge ungdomsskole Arbeidslivsfag gir elever som ønsker det, muligheten til å arbeide praktisk og prøve ut interessene sine. Arbeidslivsfaget tilbys på 375 skoler. Forskningsinstituttet NOVA har evaluert forsøk med arbeidslivsfag i perioden 2010 til Evalueringen viser at arbeidslivsfaget er blitt et praktisk fag i tråd med hovedintensjonen for faget. Et hovedfunn i evalueringen er at flertallet av elevene er svært godt fornøyd med faget. Frem til nå har arbeidslivsfaget vært et forsøksfag, men blant annet på grunn av de positive resultatene fra evalueringen, er det besluttet at faget blir permanent fra og med skoleåret Det vil fortsatt være opp til skolene om de vil tilby arbeidslivsfag. I Steinkjer er det bare Egge ungdomsskole som tilbyr arbeidslivsfag. Skoleåret er det 43 elever som har arbeidslivsfag. Om lag to tredjedeler av disse gutter. Denne fordelingen er ganske lik landsgjennomsnittet. 9

10 Fysisk aktivitet er det mest populære valgfaget Valgfag ble innført høsten 2012 for 8. trinn. Skoleåret ble det innført valgfag på 9. trinn, og fra skoleåret får også elevene på 10. trinn valgfag. Faget skal ha et omfang på 57 timer hvert enkelt skoleår. Skolene må tilby minst to av fjorten ulike valgfag. Tabellen nedenfor viser hvilke valgfag som tilbys ved de to ungdomsskolene i kommunen, og hvor stor andel som har de ulike valgfagene. Steinkjer ungdomsskole tilbyr sju ulike valgfag, mens det ved Egge ungdomsskole tilbys fem forskjellige valgfag. Ved begge skolene er fysisk aktivitet og helse det mest populære faget. Tabell 3: Valgfag Valgfag Steinkjer u-skole Egge u-skole Design og redesign 21 % 20 % Fysisk aktivitet og helse 37 % 39 % Innsats for andre 7 % Internasjonalt samarbeid 5 % Medier og informasjon 9 % Natur, miljø og friluftsliv 9 % 19 % Sal og scene 6 % 15 % Trafikk 13 % Store kjønnsforskjeller på enkelte valgfag Tabellen nedenfor viser fordeling av gutter og jenter på de ulike valgfagene samlet for de to ungdomsskolene. Tabell 4: Valgfag kjønnsfordeling Valgfag Gutter Jenter Design og redesign 9 % 91 % Fysisk aktivitet og helse 54 % 46 % Innsats for andre 25 % 75 % Internasjonalt samarbeid 13 % 87 % Medier og informasjon 78 % 22 % Natur, miljø og friluftsliv 77 % 23 % Sal og scene 42 % 58 % Trafikk 57 % 43 % Av de som har valgt medier og informasjon, samt natur, miljø og friluftsliv, er det et stort flertall gutter, mens det er en klar overvekt av jenter på fagene design og redesign, innsats for andre og internasjonalt samarbeid. Denne fordelingen er i samsvar med trendene på landsbasis. Noen elever i grunnskolen tar fag fra videregående opplæring Det er få formelle ordninger i grunnskolen som er tilpasset elever som ønsker ekstra utfordringer. En av ordningene som finnes, er at elever på ungdomstrinnet som har tilstrekkelig kompetanse, kan følge opplæringen i ett eller flere fag på videregående. Elevene kan ta fag fra videregående enten ved å ta i bruk inntil 60 prosent av timene i faget utdanningsvalg eller ved å ta fag fra videregående i stedet for valgfag. På landsbasis er det få elever på ungdomstrinnet som tar fag fra videregående, men de siste årene har det vært en økning. I Steinkjer er det to elever som skoleåret tar fag fra videregående opplæring. 10

11 2. Økonomi- og personalressurser 2.1 En fjerdedel av kommunens ressurser benyttes til grunnskole I underkant av hver fjerde krone av kommunebudsjettet benyttes til grunnskole. Dette er likt med landsgjennomsnittet. En gjennomsnittselev i Steinkjer koster ca kroner Netto driftsutgifter pr. elev i Steinkjer er i underkant av kroner, noe som er like under landsgjennomsnittet. Utgifter til undervisning, skolemateriell og lignende utgjør i overkant av 80 prosent av utgiftene, mens skolelokaler står for ca. 15 prosent av utgiftene. Resterende utgifter er knyttet til skoleskyss (ca. 3 prosent) og skolefritidsordning (ca. 2 prosent). Store investeringer i skolebygg siden 2010 Det er gjort store investeringer i skolebygg i kommunen de siste årene. De største prosjektene har vært nye skoler i Beitstad, Byafossen og Kvam. Det har også vært større renoveringer og nybygg ved Skarpnes skole og Binde skole. Ved begge ungdomsskolene er det gjennomført betydelige renoveringer. Ved Steinkjer ungdomsskole skjedde dette i forbindelse med makeskifte av skolebygninger med Steinkjer videregående skole. I forbindelse med skolenedlegginger i Moen og Ogndal er det foretatt betydelige investeringer ved Egge barneskole og Ogndal skole. Det pågår et arbeid med å klarlegge gjenstående behov for investeringer ved skolene. 3 mill. kroner årlig til IKT-investeringer Fra og med 2014 er det satt av 3 mill. kroner til IKT-investeringer i skoler og barnehager. Midlene er de siste årene i hovedsak benyttet til oppgradering av infrastruktur, utstyr og innføring av nytt elevnett og fagprogram. 2.2 Personalressurser og kompetanse Utviklingen av antall lærere har vært forholdsvis stabil de siste årene. En viss reduksjon er knyttet til redusert elevtall, mens de fleste økningene skyldes utvidete oppgaver som for eksempel utvidet timetall i lesing, regning og styrking på trinn, fysisk aktivitet på trinn og innføring av valgfag på ungdomstrinnet. Gruppestørrelsen noe høyere fra høsten 2014 Gruppestørrelse beregnes på to måter. Gruppestørrelse 1 er gjennomsnittlig antall elever per lærer når alle undervisningstimer er medregnet. I beregningen av gruppestørrelse 2 er timer til særskilt norsk og spesialundervisning trukket fra. Tabellen nedenfor viser at gjennomsnittlig gruppestørrelse i Steinkjer har vært ganske stabil de siste årene. Dette gjelder både gruppestørrelse i ordinær undervisning (gruppestørrelse 2) og gruppestørrelse som inkluderer timer med særskilt norsk og spesialundervisning (gruppestørrelse 1). Begge tallene er noe høyere enn landsgjennomsnittet. Fra høsten 2014 har gruppestørrelsen økt noe. Dette har sammenheng med elvetallsøkningen. Det er spesielt på ungdomstrinnet at Steinkjer har høyere gruppestørrelse enn landsgjennomsnittet. Tabell 5: Gruppestørrelse Indikator og nøkkeltall Gruppestørrelse 1 (inkl. spes.underv.) 13,2 13,5 13,2 13,6 13,9 Gruppestørrelse 2 (ordinær underv.) 16,8 17,2 17,3 17,4 17,8 11

12 Bedre lærertetthet ved Steinkjer ungdomsskole Steinkjer ungdomsskole har fått tilsagn fra Utdanningsdirektoratet om fem ekstra lærerårsverk fra skoleåret Dette er en 4-årig forsøksordning for å bidra til å øke lærertettheten blant skoler som i skoleåret hadde en gjennomsnittlig gruppestørrelse over 20, og grunnskolepoeng under snittet for landet. Målet med tilskuddet er at dette skal gi elevene økt læringsutbytte og læringsresultater, og at tiltaket skal bidra til redusert behov for spesialundervisning. Med bakgrunn i dette tilskuddet er lærertettheten ved Steinkjer ungdomsskole om lag 10 prosent bedre enn ved Egge ungdomsskole. 99 prosent av lærerne har godkjent pedagogisk utdanning I Steinkjer har andelen lærere med godkjent pedagogisk utdanning de siste årene ligget på over 99 prosent. Landsgjennomsnittet er 96,7 prosent. For å bli tilsatt i undervisningsstilling setter opplæringsloven med forskrift krav til både faglig og pedagogisk utdanning. Tallene inkluderer ikke vikarer som settes inn ved uforutsett fravær og lignende. Det finnes ingen god oversikt over hvilken utdanning og kompetanse lærere har i de fagene de underviser i, eller hvor mange lærere som rent faktisk underviser i de fagene de har utdanning i. 2.3 Ressursbruk til spesialundervisning 20 prosent av lærernes årstimer til undervisning går til spesialundervisning På landsbasis går 18 prosent av lærernes undervisningstimer til spesialundervisning. Det har vært en liten nedgang i andelen de siste to årene. I Steinkjer har andelen læretimer til spesialundervisning ligget på i overkant av 20 prosent de siste årene. For skoleåret er andelen redusert til 19,6 prosent. Ressursbruken til spesialundervisning per elev går noe ned Samtidig som det har vært en økning i ressursbruken til spesialundervisning i grunnskolen totalt, synker antall lærertimer til spesialundervisning per elev som mottar spesialundervisning. I Steinkjer har timetallet per elev med vedtak ligget mellom 110 og 120 årstimer de siste årene, noe som er litt under landsgjennomsnittet. Redusert ressursbruk til spesialundervisning på laveste og høyeste trinn I Steinkjer har ressursbruken knyttet til spesialundervisning på trinn vært litt nedadgående de siste årene, mens ressursbruken på trinn har økt betydelig. Dette kan skyldes at styrkingstimer på trinn bidrar til å holde nivået nede, og at behovet for spesialundervisning da i større grad viser seg noe senere. Inneværende skoleår er andelen lærertimer til spesialundervisning på trinn økt til nærmere 27 prosent. Ressursbruken til spesialundervisning på ungdomstrinnet har tradisjonelt ligget høyt, men har gått ned inneværende skoleår. Dette skyldes i stor grad at andelen elever med spesialundervisning har blitt betydelig redusert ved Steinkjer ungdomsskole. Andelen ressurser til spesialundervisning på de laveste og høyeste trinnene er nå forholdsvis lik landsgjennomsnittet. Andelen på trinn er over 7 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet. Figur 3: Andel av lærertimetallet som brukes til spesialundervisning fordelt på hovedtrinn trinn trinn trinn

13 2.4 Ressursbruk til særskilt språkopplæring for minoritetsspråklige elever 4 prosent av lærertimene til undervisning i grunnskolen går til særskilt språkopplæring Ca. 4 prosent av lærertimene i Steinkjer går til særskilt norskopplæring. Denne andelen er likt landsgjennomsnittet. Noe høyere ressursbruk per elev i Steinkjer Med tanke på at andelen elever med særskilt norskopplæring er lavere i Steinkjer enn gjennomsnittet, gir dette større ressursbruk per elev enn gjennomsnittet. Gjennomsnittlig ressursbruk per elev med særskilt norskopplæring er 43 årstimer i Steinkjer. Dersom morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring og annen tilrettelagt opplæring medregnes, er ressursbruken 58 årstimer per minoritetsspråklig elev. Dette er over 30 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. Høyere ressursbruk enn landet for øvrig kan i stor grad forklares med at landsgjennomsnittet i stor grad er utslag fra store kommuner med høy andel minoritetsspråklige elever, og hvor denne opplæringen i større grad kan organiseres slik at den gir stordriftsfordeler. Lite øremerket finansiering De siste årene har det vært en økning i antall flyktninger, asylsøkere og innvandrere i skolene i Steinkjer. Skolene mottar et ekstra statstilskudd for asylsøkere, men de mottar ingen fast overføring fra integreringstilskuddet som kommunen får for mottak av flyktninger. Dette betyr at ressurser til særskilt norskopplæring må prioriteres innenfor de rammene som ligger til undervisning. 2.5 Støttetjenester i skolen Assistenter i skolen Assistenter er personale som blant annet hjelper læreren med enkeltelever i undervisningen. Siden har årsverkene til assistenter økt med mer enn 25 prosent på landsbasis. I samme periode økte lærerårsverkene med 6 prosent. De to siste årene har antallet årsverk til assistenter vært stabilt. Både i Steinkjer og på landsbasis utgjør årsverkene til assistententer om lag 13 prosent av de samlede årsverkene til assistenter og lærere. På landsbasis går om lag 70 prosent av årsverkene til assistenter til spesialundervisning. Andelen i Steinkjer er over 85 prosent. Stor andel miljøterapeuter I tillegg til lærere og assistenter er det også en rekke andre faggrupper som utfører elevrettet arbeid i skolen. Dette er for eksempel miljøarbeidere, barnevernspedagoger og fysioterapeuter. På landsbasis utgjør dette ca. 500 årsverk i grunnskolen, det vil si 0,7 prosent av de totale årsverkene. I Steinkjer er det tilsatt til sammen 9,3 årsverk miljøterapeuter fordelt på åtte skoler, de fleste med utdanning som sosionom eller barnevernspedagog. Dette gjør at over tre prosent av årsverkene i skolen utføres av denne gruppen. Denne andelen er fire ganger høyere enn landsgjennomsnittet. Alle skolene i Steinkjer har kontorteknisk personale Alle skolene i Steinkjer har kontorteknisk personale. Ressursene ved skolene varier fra 0,36 årsverk til 1,62 årsverk, avhengig av skolestørrelse. Til sammen utgjør dette om lag 9 årsverk. Dette er i overkant av 3 prosent av årsverkene i skole, og andelen er lik landsgjennomsnittet. 13

14 2.6 Materiell, inventar og utstyr Økning i ressurser til materiell, inventar og utstyr i 2013 Tall fra KOSTRA viser at ressursbruken til læremidler, inventar og utstyr i skolene i Steinkjer har ligget litt under landsgjennomsnittet i 2011 og 2012, mens ressursbruken i 2013 var over gjennomsnittet. I 2013 ble det brukt i gjennomsnitt over kroner per elev til undervisningsmateriell og over kroner per elev til inventar og utstyr. Tabell 6: Undervisningsmateriell Indikator og nøkkeltall Undervisningsmateriell pr elev - Steinkjer kommune Undervisningsmateriell pr elev - Nord-Trøndelag Undervisningsmateriell pr elev - nasjonalt Tabell 7: Inventar og utstyr Indikator og nøkkeltall Inventar og utstyr pr elev - Steinkjer kommune Inventar og utstyr pr elev - Nord-Trøndelag Inventar og utstyr pr elev - nasjonalt

15 3. Læringsresultater 3.1 Læringsresultater i grunnopplæringen Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. Resultatene måles ved hjelp av standpunkt- og eksamenskarakterer, nasjonale prøver og internasjonale undersøkelser. I Læreplanen i Kunnskapsløftet (LK-06) skisseres fem grunnleggende ferdigheter: lesing, skriving, regning, muntlig og digitale ferdigheter. Det vil i dette kapitlet bli vist til følgende resultatindikatorer: nasjonale prøver på 5. og 8. trinn i lesing, regning og engelsk, nasjonale prøver i lesing og regning på 9. trinn grunnskolepoeng eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk (skriftlig) Det knyttes kommentarer og drøftinger til de nye resultatene, og til hvordan resultatene har utviklet seg over tid. Kvalitetsmeldingen for 2014 setter særskilt fokus på resultatene på nasjonale prøver i regning, standpunktkarakterer og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk. I tillegg vil gjennomførte tiltak knyttet til læringsresultater bli omtalt og vurdert. 3.2 Nasjonale prøver Nasjonale prøver er ikke prøver i fag, men i grunnleggende ferdigheter på tvers av fag. Prøvene i lesing og regning tar derfor ikke bare utgangspunkt i kompetansemålene i norsk og matematikk, men også i andre fag der mål for lesing og regning er integrert. Prøvene i engelsk skiller seg fra de to andre prøvene, siden de tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag. Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing, regning og i deler av faget engelsk. Nasjonale prøver gjennomføres på 5. og 8. trinn i engelsk, lesing og regning. I tillegg får elever på 9. trinn de samme prøvene som 8. trinn i regning og lesing. På 5. trinn fordeles elevene på tre mestringsnivåer, og omtrent halvparten skal ligge på det midterste mestringsnivået. Det nasjonale gjennomsnittet er 2,0. På 8. og 9. trinn er det fem mestringsnivåer. Skoler, kommuner og fylker kan vurdere egne resultater på prøvene ved å sammenligne egen fordeling på mestringsnivåer, gjennomsnitt og standardavvik med det nasjonale nivået eller andre skoler og kommuner. Nasjonale prøver skal brukes som grunnlag for kvalitetsutvikling på skoler, hos skoleeiere og på regionalt og nasjonalt nivå. I tillegg skal prøveresultatene bidra til å styrke skolens og lærernes arbeid med å forbedre opplæringen. Nasjonale prøver gjennomføres om høsten. Resultatene for inneværende skoleår ( ) foreligger ikke før i desember. Av den grunn er det bare resultatene i regning for foregående skoleår som er nye i Kvalitetsmelding for

16 Figur 4: Nasjonale prøver 5. trinn, Steinkjer kommune Figur 5: Nasjonale prøver 8. trinn, Steinkjer kommune Figur 6: Nasjonale prøver 9. trinn, Steinkjer kommune 16

17 Framgangen i regning på 5. trinn fortsetter Resultatene fra nasjonale prøver i regning for 5. trinn viste en markant bedring fra foregående år for kommunen som helhet. Denne framgangen fortsatte i Andelen elever på mestringsnivå 3 har økt betraktelig fra til Det er imidlertid store forskjeller mellom skolene. Det er gjennomgående for de skolene som har framgang i resultatene fra til at de har økt andelen elever på mestringsnivå 3. Dette gjenspeiles også i oversikten under. Figur 7: Nasjonale prøver i regning, 5. trinn, fordelt på mestringsnivå Ungdomstrinnet satser på regning i alle fag Resultatene på nasjonale prøver i regning på både 8. og 9. trinn viser at Steinkjer har flere elever som skårer på mestringsnivå 1 og 2 i forhold til nasjonalt gjennomsnitt, og færre elever som skårer på mestringsnivå 4 og 5. Denne tendensen er tydeligst på 9. trinn. Begge ungdomsskolene satte fra høsten 2013 i gang skolebasert kompetanseutvikling i regning som grunnleggende ferdighet i alle fag i forbindelse med deltakelse i "Ungdomstrinn i utvikling". Det vil bli interessant å følge med på hvordan denne satsingen vil innvirke på resultatene på nasjonale prøver i regning i årene framover. Flere fritas fra nasjonale prøver i Steinkjer enn i landet for øvrig Hovedregelen for nasjonale prøver er at prøvene er obligatoriske for alle elever. Elever som har enkeltvedtak om spesialundervisning eller særskilt språkopplæring for språklige minoriteter, kan fritas fra nasjonale prøver når det er klart at resultatene fra prøvene ikke vil ha betydning for opplæringen. Det er en større andel elever som fritas fra nasjonale prøver i Steinkjer enn i landet for øvrig. Det er imidlertid store forskjeller mellom skolene når det gjelder andelen elever som fritas fra nasjonale prøver. 40 prosent av barneskolene rapporterer om at ingen elever fritas fra nasjonale prøver skoleåret , mens de øvrige barneskolene har en fritaksandel fra 5 til 17 prosent. Andelen elever som fritas fra nasjonale prøver på 5. trinn i Steinkjer er høyere enn i landet for øvrig. Ved ungdomsskolene er det andelsvis færre elever som fritas fra nasjonale prøver, og andelen i Steinkjer er forholdsvis likt med landsgjennomsnittet. Tabell 8: Andel fritatt på nasjonale prøver, 5. trinn, Steinkjer kommune Engelsk 5. trinn 3,1 2,7 X 5,0 6,4 Lesing 5. trinn 1,9 3,3 6,8 10,6 7,1 Regning 5. trinn 2,3 2,7 X 6,1 4,6 17

18 Digitale ferdigheter litt mindre forskjeller mellom skolene Digitale ferdigheter vil si å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver, innhente og behandle informasjon, skape digitale produkter og kommunisere. Digitale ferdigheter innebærer også å utvikle digital dømmekraft gjennom å tilegne seg kunnskap og gode strategier for nettbruk. Alle barneskolene har valgt å gjennomføre en frivillig elektronisk kartleggingsprøve i digitale ferdigheter for 4. trinn. Elevene kan få maksimalt 55 poeng på prøven og 35 poeng anses som grense for å iverksette tiltak. Kartleggingsprøve i digitale ferdigheter er gjennomført i Steinkjer kommune i 2013 og Resultatene fra kartleggingsprøven viser at det fortsatt er en del forskjeller mellom skolene, men det er mindre forskjeller i 2014 enn i Gjennomsnittlig poeng for skolene varierer mellom 37,9 og 47,5 poeng. Bruk av kartleggingsmateriellet gir læreren og skolen mulighet til å finne ut hvilke elever som trenger ekstra oppfølging slik at skolen kan iverksette tiltak for disse elevene. Det er fram til 2014 benyttet en minstekravsplan for digitale ferdigheter ("IKT-trappa") som redskap for å utvikle og sikre elevenes digitale ferdigheter. Fra 2014 er det nasjonal IKT-plan som Senter for IKT i utdanningen tilbyr som skal overta for "IKT-trappa". Elevundersøkelsen høsten 2013 viser at elevene både på 7. og 10. trinn i Steinkjer i større grad anvender digitale verktøy i opplæringen enn på nasjonalt nivå. 3.3 Grunnskolepoeng og karakterer Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet standpunkt og eksamen legges sammen og deles på antall karakterer for å få et gjennomsnitt. Deretter multipliseres gjennomsnittet med 10. Elever som har mindre enn halvparten gyldige karakterer, er ikke med i beregningene. Tabell 9: Gjennomsnittlig grunnskolepoeng Steinkjer kommune 39,3 40,3 39,4 40,0 39,5 Nord-Trøndelag 39,4 39,7 39,4 39,5 39,5 Nasjonalt 39,9 39,9 40,0 40,1 40,4 Læreplanene for Kunnskapsløftet (LK-06) forutsetter målrelaterte eller kriteriebaserte vurderingsprinsipper, det vil si at lærerne kun skal vurdere om eleven har nådd målene som er satt for opplæringen, og ikke ta hensyn til elevens innsats og forutsetninger. Unntaket er i faget kroppsøving hvor det fortsatt skal tas hensyn til elevens innsats og forutsetninger. Det er utviklet karakterstøttende prøver i samfunnsfag og naturfag som ungdomsskolene kan anvende i arbeidet med å fastsette karakterer. Karakterstøttende prøver er elektroniske prøver som måler kompetansemål etter 10. trinn. Prøvene er til frivillig bruk. Prøven kan inngå som en del av grunnlaget for sluttvurdering og gir også informasjon som læreren kan bruke for å gi læringsfremmende tilbakemeldinger til elever underveis i opplæringen. Det vil etter hvert bli utarbeidet karakterstøttende prøver også i andre fag. Figuren nedenfor viser grunnskolepoeng for begge ungdomsskolene de siste fem årene. Steinkjer ungdomsskole har ligget litt over Egge ungdomsskole i grunnskolepoeng med unntak av skoleåret Det var blant annet grunnskolepoengene for dette året som ble lagt til grunn for tildeling av ekstra lærerårsverk for ungdomsskoler fra høsten Steinkjer ungdomsskole ble da styrket med fem lærerårsverk i en fireårsperiode på bakgrunn av at gjennomsnittlig gruppestørrelse var over 20 elever og at gjennomsnittlig grunnskolepoeng lå under

19 Figur 8: Grunnskolepoeng for ungdomsskolene i Steinkjer Egge u Steinkjer u Eksamensresultatene er litt under landsgjennomsnittet Elevene får standpunktkarakterer i alle fag ved avslutningen av grunnskolen. Elevene blir trukket til eksamen i et lite antall fag. Grunnlaget for standpunktkarakterer i fag er den måloppnåelsen eleven har i de samlede kompetansemålene i hvert enkelt fag. Ved eksamen prøves kandidatene bare i et utvalg av kompetansemålene. Eleven får tallkarakterer på en skala fra én til seks. Eksamensresultatene for Steinkjer kommune viser en tilbakegang i resultatene i matematikk og engelsk fra 2013 til 2014, mens resultatet i norsk hovedmål er det samme som foregående år. I norsk hovedmål og engelsk har kommunen over tid ligget under landsgjennomsnittet. I matematikk har resultatene de siste årene vært på eller like over landsgjennomsnittet. Tabell 10: Eksamensresultater Steinkjer kommune Nasjonen Norsk hovedmål 3,3 3,2 3,3 3,3 3,4 Matematikk 3,0 3,3 3,1 3,0 3,0 Engelsk 3,7 3,5 3,7 3,4 3,7 Stort sprik i eksamensresultater mellom ungdomsskolene Det er i år betydelig forskjell i resultatene mellom kommunens to ungdomsskoler. Resultatene viser at Egge ungdomsskole har de beste eksamensresultatene i engelsk skriftlig (3,7), mens Steinkjer ungdomsskole har de beste resultatene i norsk hovedmål (3,4) og matematikk (3,3). Eksamensresultatene de siste årene viser at Steinkjer ungdomsskole stort sett har høyere eksamenskarakterer i matematikk enn Egge ungdomsskole, mens det har variert hvem av de to ungdomsskolene som har hatt de beste resultatene i norsk hovedmål og engelsk. Tabell 11: Eksamensresultater Egge ungdomsskole og Steinkjer ungdomsskole, 2014 Egge ungdomsskole Steinkjer ungdomsskole Norsk hovedmål 3,0 3,4 Matematikk 2,7 3,3 Engelsk 3,7 3,2 19

20 3.4 Tiltak for å bedre læringsresultatene Økt fokus på lesestrategier På dialogmøtene ved skolene i år, ble lesing som grunnleggende ferdighet satt på dagsorden. Dialogen viser at arbeidet med lesing i stor grad er knyttet til høytlesing og leselekser innenfor norskfaget, men skolene sier de har blitt flinkere til å ta i bruk lese-/læringsstrategier i flere fag. På god vei med SOL Med bakgrunn i konkrete føringer i vedtak i Kommunestyret i desember 2012, er verktøyet SOL valgt som et tiltak for styrket leseopplæring. Verktøyet er utviklet av Gjesdal kommune og bygger på anerkjent forskning om lesing. Alle skolene i kommunen omfattes av tiltaket. I januar startet opplæring i leseverktøyet SOL for de 30 leseveilederne ved skolene i kommunen. De har gjennomført fire dager med kursing i regi av Gjesdal kommune. Fra høsten 2014 er de i gang med å kurse lærerne ved egne skoler i leseverktøyet SOL. Denne opplæringen er delt inn i tolv leksjoner med fastlagt innhold. Den skolevise opplæringen vil pågå hele inneværende skoleår slik at bruk av SOL rettet mot elevene kan igangsettes fra høsten Leseveilederne ved skolene arbeider også i nettverk som ledes av de to lesekoordinatorene i kommunen. Lesekoordinatorene er fra inneværende skoleår knyttet til oppvekstsjefens stab i 20 prosent stilling hver. De har i oppgave å bistå og støtte oppvekstsjefen og skolene med implementering av leseutviklingsverktøyet SOL. For ungdomsskolene vil implementering av leseverktøyet SOL bli en naturlig videreføring innenfor den skolebaserte kompetanseutviklingen (Ungdomstrinn i utvikling) som blant annet er rettet mot styrking av elevenes grunnleggende ferdigheter. Det er utarbeidet en egen plan for opplæring og innføring i leseutviklingsverktøyet SOL som skisserer bakgrunn, status, målsettinger, organisering og framdriftsplan. I forbindelse med kartlegging av status for elevens lesekompetanse, er resultatene for Kartleggingsprøver i lesing for 2. trinn ved skolene i kommunen samlet inn. Dette med tanke på å følge og dokumentere utviklingen av leseferdighet på 2. trinn i forbindelse med innføringen av SOL. SOL-pyramiden SOL-pyramiden er sentral i dette verktøyet. Den består av 10 utviklingstrinn. Hvert trinn består videre av 3-12 underpunkter med konkrete kjennetegn på hva eleven skal mestre. SOL-pyramiden er et verktøy for å fastslå hvor eleven er i sin leseutvikling med tanke på å iverksette målrettede og konkrete tiltak for videre leseutvikling. SOL i praksis Et eksempel på kjennetegn på trinn 6 i pyramiden er at eleven leser enkel/dobbel konsonant riktig. Dette kan læreren enkelt sjekke ut ved å be eleven lese en tekst og ha særskilt fokus på hvordan eleven leser ord med og uten dobbel konsonant. Læreren kan også kartlegge hvordan eleven mestrer dette ved at eleven leser enkeltord/ordpar med enkelog dobbeltkonsonant, f.eks. hat-hatt, lese-lesse. 20

21 Skolebasert kompetanseutvikling som utviklingsarbeid på ungdomstrinnet Ungdomsskolene er i sluttfasen i pulje 1 i Utdanningsdirektoratets satsing "Ungdomstrinn i utvikling". Skolene har gjennom skolebasert kompetanseutvikling arbeidet med klasseledelse og regning som grunnleggende ferdighet i alle fag. Skolene har hatt egne ressurslærere som har bistått rektor i arbeidet. Alle lærere har deltatt i kompetanseutviklingen. Ressurslærerne og rektorene har fått faglig påfyll, veiledning og støtte gjennom samlinger i Utdanningsdirektoratets regi og gjennom samarbeid med HiNT. Kommunenivået har også deltatt på noen samlinger i regi av Utdanningsdirektoratet. Oppvekstsjefen skal i samarbeid med ungdomsskolene konkretisere plan for videre utviklingsarbeid innenfor "Ungdomstrinn i utvikling". Egge ungdomsskole har fra 2015 planer om å bygge videre på arbeidet i forbindelse med innføring av leseutviklingsprogrammet SOL og satsing på lesing i alle fag. Steinkjer ungdomsskole har som grunnlag for utviklingsarbeidet satt særskilt fokus på å utvikle en kollegakultur som bidrar til å øke elevenes motivasjon for læring. I det videre arbeidet vil Steinkjer ungdomsskole vektlegge å etablere en kultur for endring i organisasjonen. Prinsipper for Vurdering for læring (VFL) Vurdering for læring kan kort oppsummeres som de former for tilbakemeldinger/vurderinger som elever får og som har effekt på deres læring. Vurdering for læring knyttes til fire prinsipper som forskning viser er viktige betingelser for vurdering som fremmer læring: Elevene forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem Elevene får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen Elvene får råd om hvordan de kan forbedre seg Elevene er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling Disse prinsippene er nært knyttet til sentrale elementer i forskrift til opplæringsloven om individuell vurdering i grunnskolen, og det tas blant annet utgangspunkt i disse prinsippene i arbeidet med kommunens strategi for elevvurdering. Strategi for elevvurdering under revidering Steinkjer kommune har vært representert med fire skoler i Utdanningsdirektoratets satsing "Vurdering for læring". Dette har bidratt til kompetanseheving på vurderingsfeltet og erkjennelse av behov for å revidere "Strategi for elevvurdering". En arbeidsgruppe har utarbeidet et utkast til revidert strategi for elevvurdering. Denne planen/strategien skal være et redskap for lærere og ledere i Steinkjerskolene i deres arbeid med individuell vurdering av elever. Planen skal bidra til konkretisering av vurderingsarbeidet både på kommunalt nivå og på skolenivå, og derigjennom sikre at elevene får den vurderingen de har rett på. Elevene er godt kjent med målene i fagene på barnetrinnet Skolene i Steinkjer har i arbeidet med vurdering for læring hatt særlig fokus på prinsippet om at elevene forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Det er vanlig praksis i skolene i Steinkjer at målene for fagene presenteres i elevenes arbeidsplaner/ukeplaner. Elevundersøkelsen for 7. trinn høsten 2013 indikerer at barneskolene i Steinkjer kommune har jobbet godt med mål, i og med høy skår på om lærerne forklarer hva som er målene i de ulike fagene slik at eleven forstår dem. Over 90 prosent av elevene på 7. trinn sier at de i mange eller i de fleste fag får forklart målene slik at de forstår dem. Resultatene for Steinkjer kommune ligger over landsgjennomsnittet. På ungdomstrinnet viser Elevundersøkelsen at bare 60 prosent av elevene sier det samme. Dette er noe lavere enn landsgjennomsnittet. Elevene får i for liten grad ta del i vurdering av eget arbeid Vurdering for læring var tema på dialogmøtene på skolene våren Elevene ble spurt om lærerne forklarer godt nok hva det legges vekt på når skolearbeidet deres vurderes og om de får være med å vurdere skolearbeidet sitt. De gir tilbakemelding om at det er ulik praksis lærerne imellom når det gjelder vurdering. Elevene sier at de i liten grad får ta del i vurdering av eget arbeid. Elevundersøkelsen bekrefter at elever på 7. trinn i Steinkjer involveres i mindre grad i vurdering av eget arbeid enn i landet for øvrig. Resultatene for 10. trinn er på nivå med landsgjennomsnittet. 21

22 Lærerstyrt undervisning og felles praksis ved skolen gir bedre læringsresultat Omfanget av lærerstyrt undervisning virker inn på læringsresultatene til elevene (Opheim mfl. 2010). Lærerstyrt undervisning er f.eks. bruk av tavle, individuelle øvinger i klassen og faglige diskusjoner/samtaler med læreren. Elevaktiv undervisning er kjennetegnet av gruppearbeid, prosjektarbeid eller praktisk arbeid med fagene. Disse undervisningsformene blir i praksis ofte kombinert. Elever som opplever mye lærerstyrt undervisning, presterer bedre enn elever som får mindre av denne undervisningsformen. Det antas at elevene trives bedre og opplever mindre uro i klassen med mye lærerstyrt undervisning. Det er særlig elever med svak sosioøkonomisk bakgrunn som profitterer på at undervisningen er lærerstyrt. Elever i store klasser klarer seg også bedre når undervisningen er preget av å være lærerstyrt. En helhetlig praksis ved skolen er en forutsetning for en god lærerstyrt undervisning. Dette innebærer at lærerne stiller de samme kravene og forventningene til hvordan en time skal organiseres, og hvordan elevene skal oppføre seg. Lærerne må gjøre det klart for elevene hva det er meningen de skal kunne, og de må kreve at elevene yter samtidig som undervisningsopplegget må være tilpasset elevenes forutsetninger og behov. (Opheim mfl. 2012) Disse faktorene viser at det er viktig å ha fokus på god klasse- og læringsledelse som et virkemiddel for økt læringsutbytte. Fra gnist til FLAMME undervisning for læring Ved Egge barneskole har to lærere de siste 3-4 årene utviklet sine egne prinsipper for undervisningens innhold og organisering og som bygger på den praksis som Opheim mfl. (2012) skisserer over. Undervisningsformen er bygd på følgende prinsipper: positivt elevsyn målstyrt undervisning lærebokuavhengig/dialogbasert undervisning alle med - inkluderende undervisning "leksefri"/hjemmeoppgaver som eleven mestrer forståelse Disse lærerne fulgte en klasse fra 2011 til 2014 hvor de arbeidet etter nevnte prinsipper. Lærerne gir tilbakemelding om at effektene av undervisningsformen var mer fornøyde foreldre, bedre tilpasset opplæring for den enkelte elev, mer variert undervisning, klare forventninger både faglig og i forhold til atferd, samt høy grad av motivasjon og trivsel blant elevene. De opplevde også at de svakeste elevene fikk størst faglig framgang. Elevundersøkelsen høsten 2013 bekrefter disse positive effektene. Resultatene for 7. trinn ved Egge barneskole lå høyere på blant annet trivsel og motivasjon enn øvrige skoler i kommunen. Lærerne sier også at det er mye artigere og mer givende å være lærer ved systematisk bruk av slike undervisningsprinsipper. Arbeidet deres er fulgt med interesse av HiNT og HIST. HiNT har blant annet laget en artikkel om undervisningsformen som er publisert i fagbladet Spesialpedagogikk 5/2014. HIST har forsket på elevenes og foreldrenes tilfredshet, samt elevenes tekster og bruk av regelbok. Fra HIST sin side vil det komme en metodeteoretisk artikkel basert på det materialet de har samlet inn. Oppvekstsjefen har lagt til rette for at disse to lærerne kan formidle sine prinsipper og erfaringer overfor lærerne ved de andre skolene i kommunen, som grunnlag for refleksjon rundt undervisningspraksis ved skolene. 22

23 4. Læringsmiljø 4.1 Læringsmiljø Alle elever har rett til et godt og inkluderende læringsmiljø. Utdanningsdirektoratet har definert læringsmiljø som de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som har betydning for elevenes læring, helse og trivsel. I dette kapitlet vil status innenfor sentrale emner for læringsmiljøarbeidet i Steinkjer kommune bli gjort rede for. Elevundersøkelsen 2013 vil bli benyttet som indikator for status for læringsmiljøet i skolene i Steinkjer. Spørsmålene i Elevundersøkelsen ble fra 2013 revidert og på bakgrunn av dette kan det være vanskelig med en direkte sammenligning av data fra tidligere år. Fra 2013 er Elevundersøkelsen flyttet fra våren til høsten, og den viktigste årsaken til dette er at skolene skal få bedre mulighet til å følge opp resultatene fra elevene som har svart. Resultatene for høsten 2014 foreligger ikke ennå. En god relasjon mellom lærere og elever har stor betydning for elevens læring En god relasjon mellom lærer og elev er viktig for et godt læringsmiljø. En støttende lærer gir både emosjonell og faglig støtte. Å gi faglig støtte innebærer å støtte opp under læringa, mens emosjonell støtte handler om den sosiale situasjonen til eleven (Bru 2011) og at det er et varmt og godt personlig forhold mellom eleven og læreren. Elevundersøkelsen høsten 2013 viser at elevene på 7. trinn i Steinkjer er godt fornøyd med den støtten de får fra lærerne. Resultatene i Steinkjer er på nivå med eller over gjennomsnittet for landet. Elevene på 10. trinn opplever ikke i like stor grad samme støtte, men resultatene for Steinkjer er også her på linje med eller høyere enn landet for øvrig. Elever som opplever en trygg og støttende lærer, utvikler færre atferdsproblemer og viser større engasjement i klassen. Uavhengig av ferdighetsnivå så viser forsking at elever lærer mer når de kommer godt overens med læreren (Hamre og Pianta 2001, Hughes mfl. 2012). En støttende lærer tror på og har forventninger til eleven (Marzano 2009). Analyser av Elevundersøkelsen viser at det er en sammenheng mellom at læreren tror at eleven kan gjøre det bra, og innsatsen og motivasjonen til elevene. At læreren har positive forventninger til eleven, er viktig for å motivere, og det er positivt for læringsutbyttet. Figuren under skisserer de fem hovedkomponentene et læringsmiljø består av og som er grunnleggende i arbeidet med å utvikle og opprettholde gode læringsmiljø. Figur 9: Kjennetegn som er viktige for å skape et godt læringsmiljø (Utdanningsdirektoratet) 23

24 4.2 Trivsel og psykososialt miljø En måte å oppnå positive relasjoner mellom elevene på er å redusere omfanget av mobbing og krenkelser. Mobbing innebærer at en person over et visst tidsrom blir utsatt for flere krenkelser. En krenkelse blir definert som en handling der utøveren har som formål å skade eller skape ubehag. Til forskjell fra mobbing kan krenkelsen være et engangstilfelle. Kartlegging av læringsmiljø Mobbing kartlegges ved hjelp av Elevundersøkelsen. Det er obligatorisk for skolene å gjennomføre Elevundersøkelsen for 7. og 10. trinn. Det forutsettes at den enkelte skole analyserer resultatene fra Elevundersøkelsen og supplerer med egne undersøkelser for å kartlegge skolens totale læringsmiljø. Det forventes også at skolene arbeider konkret med utfordringer rundt mobbing i fellesskap med elever og foresatte. Flere av skolene i Steinkjer har over tid hatt egne trivselsundersøkelser på alle årstrinnene i tillegg til Elevundersøkelsen. Størst andel mobbing på ungdomstrinnet i Steinkjer 2,5 prosent av elevene på 7. trinn i Steinkjer sier de blir mobbet to til tre ganger i måneden eller oftere. På nasjonalt nivå ligger andelen på 5,3 prosent, jf. figur. Andelen mobbing er høyere på 10. trinn enn på 7. trinn. 6,8 prosent av elevene på 10. trinn i Steinkjer sier de blir mobbet to til tre ganger i måneden eller oftere. På nasjonalt nivå avtar andelen elever som blir mobbet fra 7. til 10. trinn. Figur 10: Andelen mobbing på 7. og 10. trinn, Elevundersøkelsen Steinkjer 7. trinn Nasjonalt 7. trinn Steinkjer 10.trinn Nasjonalt 10. trinn Et godt læringsmiljø fremmer trivsel og læring Skolemiljøet har stor betydning for elevenes trivsel og læringsresultater. Et godt læringsmiljø ivaretar den enkelte elevs følelse av tilhørighet, trivsel og trygghet, og opplevelsen av ensomhet, mistrivsel og utrygghet er redusert. Kapittel 9a i Opplæringsloven om elevenes skolemiljø slår fast at alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Sammen med lovparagrafene 11-1a gir kapittel 9a elever og foreldre rett til medbestemmelse i skolemiljøforhold. Dersom en elev eller foresatt ber skolen iverksette tiltak som vedrører det psykososiale miljøet, plikter skolen snarest mulig å behandle saken etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Foreldreundersøkelsen 2014 viser at foresatte i Steinkjer er godt kjent med de rettigheter elevene har i forhold til læringsmiljø og hvordan de kan be om tiltak eller klage på forhold relatert til læringsmiljø. Foreldrene i Steinkjer er imidlertid mindre fornøyd enn foreldrene for øvrig i landet når det gjelder skolenes håndtering av mobbing. Trivselen øker i Steinkjerskolene Trivselen blant norske elever har vært ganske stabil over tid. I Steinkjer viser Elevundersøkelsen at elevene både på barne- og ungdomstrinnet trives stadig bedre, jf. figur under. I gjennomsnitt trives ni av ti elever i Steinkjerskolene svært godt eller godt på skolen. Trivselen blant elevene på 7. trinn ligger i Steinkjer godt over landsgjennomsnittet, mens trivselen blant ungdomstrinnselevene er på nasjonalt nivå. 24

25 Figur 11: Trivsel i skolen, Elevundersøkelsen ,0 90,0 80,0 70,0 60,0 Trives svært godt og godt 7. trinn Trives svært godt og godt 10. trinn 50, God kollektiv skolekultur og tydelig ledelse fører til mindre mobbing Sigrun K. Ertesvåg og Erling Roland fra Læringsmiljøsenteret har gjennomført en studie av forekomsten av mobbing ved 85 skoler i Norge. Sammenligning av skoler hvor elevene opplever mest mobbing og skoler med minst mobbing, viser et entydig bilde. Lærerne ved skoler med mye mobbing opplever svakere ledelse, mindre samarbeid og svakere innovasjonskultur enn lærere ved skoler med lite mobbing. Skolene med lite mobbing kjennetegnes ved at de har sterk ledelse, og de er preget av samarbeid mellom lærere som er utviklingsorienterte. Lærere ved skoler med mye mobbing rapporterer at de har mindre autoritet i klasserommet enn lærere ved skoler med lite mobbing. Alt dette er forhold som forskning om utvikling av skoler vektlegger som avgjørende for å lykkes i å forbedre tilbudet til elevene. Elever er på denne måten prisgitt skolen de går på. En konsekvens av disse resultatene er at elever på skoler med en svak organisasjon kan ha økt sjanse for å bli utsatt for mobbing, og når mobbing oppstår er sjansen for at den blir stoppet mindre, enn om eleven går på en skole som er en godt fungerende organisasjon. Grunnen til dette er at arbeid mot mobbing krever systematisk, langsiktig arbeid preget av samarbeid mellom de voksne i skolen. Ertesvåg og Roland peker på at skoler som er preget av tydelig ledelse og en god kollektiv skolekultur lykkes best i sitt arbeid mot mobbing. En forutsetning for å lykkes er at skolene tar i bruk forskningsbasert kunnskap og har en organisasjonskultur som fremmer utvikling i personalet. Lærerne og skolene vil ha behov for støtte i arbeidet med å utvikle en god, kollektiv skolekultur. 4.3 Skole-heim-samarbeid Heimen og skolen er gjensidig avhengige av hverandre og viktige for barn og unges læring og utvikling (Nordahl 2007). Støtte fra foreldrene har stor effekt på utvikling og læringsutbytte hos barn (Melhuish mfl. 2001, Desforges og Abouchaar 2003). Støtte heimefra avtar med elevenes alder I Norge opplever drøye tre av fire elever at de heime av og til eller alltid viser interesse for det de gjør på skolen. Noen færre opplever oppmuntring i arbeidet, mens det er færrest som sier at de får god hjelp med leksene sine. Elevundersøkelsen viser at det også er slik i Steinkjer. Elever opplever mindre støtte til leksearbeidet etter hvert som de blir eldre og skolearbeidet blir vanskeligere. Prosentandelen elever som mener de får god hjelp til lekser, avtar med elevenes alder. Denne utviklingen viser Elevundersøkelsen for 7. trinn til 10. trinn i Steinkjer også. 25

26 Foreldreaktiv skole som grunnlag for partnerskap med foresatte Plan for foreldreaktiv skole i Steinkjer er revidert våren Målsettingen med planen er å skape et godt grunnlag for et jevnbyrdig samarbeid mellom heim og skole, slik at foresatte skal oppleve en god dialog og medvirkning i samarbeidet med skolen. Forskning viser at foreldre spiller en viktig rolle i forhold til å påvirke egne barns skolemotivasjon. Et økt fokus på et konstruktivt partnerskap mellom lærerne og den enkelte familie, vil kunne bidra til å styrke læringsutbyttet hos elevene. 4.4 Motivasjon for skolearbeidet Motivasjon og mestring hos elevene kan styrke konsentrasjonen om arbeidet og gi mindre sosiale og emosjonelle vansker (Manger 2005, Brophy 2013). Ni av ti elever på 7. trinn gleder seg ofte eller alltid til å gå på skolen i Steinkjer Elevundersøkelsen viser at nær ni av ti elever på 7. trinn i Steinkjer er interessert i å lære på skolen, drøye sju av ti elever liker skolearbeidet godt og nærmere ni av ti sier de gleder seg til å gå på skolen. Disse andelene er høyere enn på nasjonalt nivå. På ungdomstrinnet sier drøye sju av ti elever at de er interesserte i å lære på skolen, fire av ti liker skolearbeidet godt og halvparten sier de gleder seg til å gå på skolen. Dette er i tråd resultatene på nasjonalt plan. Elevenes motivasjon må økes I følge Bonesrønning (2014) må diskusjoner om økt læringsutbytte skje i lærende organisasjoner og sentreres rundt elevenes motivasjon og mestring. Elevenes egeninnsats er en viktig innsatsfaktor. Lærerkvalitet handler om å få elevene til å arbeide systematisk og mye. Han sier det er avgjørende at skoleledelsen i samråd med lærerne etablerere en felles forståelse av utfordringene og at det ut fra dette setter realistiske mål for elevenes læringsresultater. Den enkelte lærer må ansvarliggjøres for elevenes resultater og legge til rette for partnerskapet med foreldrene. 4.5 Verktøy og tiltak i arbeidet med læringsmiljø Plan for elevenes psykososiale miljø skal sikre systematisk arbeid med læringsmiljø Plan for elevenes psykososiale miljø i grunnskolene i Steinkjer med tilhørende Årshjul for elevenes psykososiale miljø, skal sikre at alle skoler arbeider systematisk med å forebygge, avdekke og håndtere mobbing og annen krenkende atferd ut fra intensjonene i Opplæringsloven. Planen ble gjort gjeldende for alle skolene fra skoleåret Skolene har evaluert planen og årshjulet i skolemiljøutvalget (SMU). Det har ikke kommet tilbakemeldinger fra skolene med behov for nevneverdige endringer. Planen forankrer og konkretiserer tidligere utarbeidede prosedyrer for å forebygge, avdekke og håndtere krenkende atferd/mobbing i skolen. Sentrale elementer er gjennomføring av elevundersøkelsen og trivselsundersøkelse, klasseledelse, inspeksjonsrutiner, informasjon om arbeid med psykososialt miljø ( 9A) for foresatte og analyse og oppfølging av elevundersøkelsen og trivselsundersøkelser. Årshjulet skal årlig drøftes og evalueres i skolemiljøutvalget (SMU) ved den enkelte skole som ledd i skolenes kvalitetsarbeid. Klassetrivsel.no et verktøy for bedre innsikt i læringsmiljøet I tiltaksplan for 2014 er det skissert som hensiktsmessig å vurdere felles innkjøp eller utvikling/standardisering av verktøy for kartlegging som grunnlag for utvikling av læringsmiljøet. Det er i dialog med skolene inngått avtale om at skolene kan prøve ut det digitale verktøyet klassetrivsel.no som støtte i arbeidet med kartlegging av læringsmiljøet. Skolene får tilbud om skolering i verktøyet høsten

27 LP-modellen er et nyttig verktøy for systematisk arbeid med læringsmiljø Programmet LP-modellen (Læringsmiljø gjennom Pedagogisk analyse) er nå innført ved Beitstad, Byafossen, Røysing, Mære, Lø, Kvam, Skarpnes og Ogndal skoler. LP-modellen er godt innarbeidet ved noen skoler, mens andre skoler er i implementeringsfasen. LP-skolene samles jevnlig i nettverk for å dele erfaringer. PPT veileder skolene i LP-modellen. Trivselsprogrammet bidrar til økt aktivitet Alle barneskolene har tatt i bruk Trivselsprogrammet. Trivselsprogrammet er ikke et antimobbeprogram, men et program for økt aktivitet i friminuttene. Programmet skal øke aktivitet og trivsel og supplere skolens øvrige arbeid mot mobbing. I tillegg til å øke aktivitetsnivået, skal de valgte trivselslederne (elever) jobbe for å inkludere alle elevene i leken, slik at ingen går alene. Trivselslederne sendes på kurs i aktivitets- og trivselsledelse. Evaluering viser at Trivselsprogrammet fungerer svært godt og alle barneskolene har besluttet videreføring fra høsten Voksne skaper vennskap på nett Digital mobbing er et omfattende problem for barn og unge. Med ny teknologi kan krenkelser skje hele tiden, også uten at voksne legger merke til det. Livet på nett er viktig for barn, og det er mye som tyder på at digital mobbing oppleves som ekstra belastende fordi enda flere kan se de vonde kommentarene eller fravær av «likes». I forbindelse med Utdanningsdirektoratets m.fl. kampanje Voksne skaper vennskap på nett har Steinkjer satt fokus på voksnes rolle i arbeidet med å skape gode læringsmiljø i skolene. Skolene ble av oppvekstsjefen oppfordret til å sette temaet på dagsorden blant elever og foresatte høsten Foreldrene ble også av det kommunale foreldreutvalget (SKFU) oppfordret til å støtte kampanjen. Selv om voksne ikke kan alt om trender og teknikk, er de avgjørende for barn og unges trygghet og mestring i den digitale hverdagen. Målet for kampanjen var å få flere voksne til å engasjere seg i barnas liv på nett og bidra til å fremme vennskap mellom barn og unge. I år ble derfor alle voksne oppfordret til å logge seg på barnas liv! 27

28 5. Tilpasset opplæring og spesialundervisning Norge bruker store ressurser på spesialundervisning. Det har lenge vært et politisk mål om å forbedre den tilpassede opplæringen i skolen. Hensikten er at alle elever skal få et bedre læringsutbytte, og at færre dermed har behov for spesialundervisning. I dette kapitlet vil det bli gjort rede for status og utvikling innenfor spesialundervisning i Steinkjer, herunder status for Strategi for å redusere spesialpedagogisk hjelp i barnehage og spesialundervisning i skole All opplæring skal være tilpasset Prinsippet om tilpasset opplæring favner både den ordinære opplæringen og spesialundervisningen. Tilpasset opplæring: Tilpasset opplæring er et gjennomgående prinsipp i hele grunnopplæringen og er nedfelt i opplæringsloven. Her går det frem at opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene hos den enkelte eleven. Det innebærer at skolen gjennom læringsmiljø, metodebruk og pedagogikk aktivt tar hensyn til variasjoner blant elevene. Spesialundervisning: Dersom eleven ikke får et tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har han eller hun rett til spesialundervisning. Opplæringstilbudet skal ha et slikt innhold at det samlede tilbudet kan gi eleven et forsvarlig utbytte av opplæringen i forhold til andre elever og i forhold til realistiske opplæringsmål for eleven. Spesialundervisning kan for eksempel bestå av tiltak knyttet til progresjon og arbeidsmåter, avvik fra læreplanen, lærer med særskilt kompetanse eller organisatorisk tilrettelegging. Strategi for å redusere spesialpedagogisk hjelp i barnehage og spesialundervisning i skole Spesialundervisning er et vidt og komplisert område med mange problemstillinger og mange interessegrupper som skal tas hensyn til. Oppdraget fra Kommunestyret som er bakgrunnen for den utarbeidede strategien, innebærer et krav om å snu utviklingen, å gi hjelp tidlig, og at dette resulterer i en betydelig økonomisk innsparing. I arbeidet med å snu utviklingen er det nødvendig å ha fokus både på hvilken rolle kvaliteten på ordinær opplæring har for andelen spesialundervisning, samt på omfang og organisering av spesialundervisningen. I arbeidet med strategien var intensjonen å finne områder og tiltak som det er mulig å få gjort noe med lokalt, både på kortere og lengre sikt med tanke på å redusere kostnader til spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning. Avdeling oppvekst har kommet godt i gang med tiltak i vedtatt strategi. Tiltakene er både av organisatorisk art og knyttet til kompetanseheving. En del av tiltakene vil bli nærmere beskrevet i punkt Status for spesialundervisning Andelen elever som får spesialundervisning i Steinkjer går noe ned Nedgangen i andelen elever med spesialundervisning kan tyde på at skolene nå lykkes noe bedre med tilpasset opplæring innenfor rammen av det ordinære opplæringstilbudet. Nedgangen er imidlertid liten, og det er usikkert om den er varig. 28

KVALITETSMELDING FOR SKOLE 2013 TILTAKSPLAN FOR 2014

KVALITETSMELDING FOR SKOLE 2013 TILTAKSPLAN FOR 2014 KVALITETSMELDING FOR SKOLE 2013 TILTAKSPLAN FOR 2014 Bokpresentasjon i biblioteket ved Byafossen skole Forord Målet med kvalitetsmeldinga er å gi kommunestyret som skoleeier og andre en faktabasert oversikt

Detaljer

KVALITETSMELDING FOR SKOLE 2015 TILTAKSPLAN FOR 2016

KVALITETSMELDING FOR SKOLE 2015 TILTAKSPLAN FOR 2016 KVALITETSMELDING FOR SKOLE 2015 TILTAKSPLAN FOR 2016 Alle har rett til å høre til! Alle har rett til å høre til! Dette skal sitte i ryggmargen til alle som arbeider i skolen. Inkludering er grunnleggende

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009 Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 1 Endring i opplæringslova aug 2009 - skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Tilstandsrapport Oppdalsskolen - 2012

Tilstandsrapport Oppdalsskolen - 2012 Tilstandsrapport Oppdalsskolen - 2012 Opplæringsloven 13-10 INNHOLD Innledning... 3 TJENESTEOMRÅDE OPPVEKST OG KVALIFISERING... 3 Visjon for oppdalsskolen... 4 Satsingsområder i Oppdalsskolen.... 5 Oppdalsskolen...

Detaljer

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012 Tilstandsrapport for kåfjordskolen våren Innhold 1. Sammendrag...3 2. Hovedområder og indikatorer...4 2.1. Elever og undervisningspersonale...4 2.1.1. Lærertetthet...4 2.1.2. Antall elever og lærerårsverk...5

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune Torsdag 25. november, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012 Onsdag 12. september, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Innhold 1. Sammendrag... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 5 2.1. Elever og undervisningspersonale...

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/481 Tilstandsrapport 2014/2015 Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 29/15 Oppvekst og omsorgsutvalget 06.10.2015 PS 71/15

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Mandag 10. desember, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4.

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Kartlegging og vurdering... 8 Nasjonale prøver 2014/2015: Ny skala og utvikling

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapporten for grunnskolen 2013/14 Eide Kommune Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Sammendrag... 2 3.0 Årstimer til undervisning og spesialundervisning... 3 4.0 Læringsmiljø...

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I TANA KOMMUNE

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I TANA KOMMUNE TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I TANA KOMMUNE 1 Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune Innhold 1. Sammendrag.4 2. Hovedområder og indikatorer 5 2.1 Elever og ansatte i skolesektoren..5 2.1.1

Detaljer

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50.

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50. Møteinnkalling Utvalg: Oppvekst- og kulturutvalget Tidspunkt: 19.05.2015, kl 13:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Hovedutvalget for oppvekst og kultur Møtested: Herredshuset Møtedato: 13.11.2013 Tid: 12.00 Det innkalles med dette til møte i Hovedutvalget for oppvekst og kultur

Detaljer

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2527/15 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2014

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2527/15 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2014 Samlet saksfremstilling Arkivsak 2527/15 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2014 Saksansvarlig Egil Johannes Hauge Utvalg Møtedato Politisk saksnummer Komite for liv og lære 27.05.2015 PS 24/15 Innstilling

Detaljer

ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE

ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE Årsmelding 2014/15. Årsmeldingen tar utgangspunkt i de satsingsområdene som er nedfelt i Sande kommunes «Handlingsprogram 2013-16» samt Sande ungdomsskoles egne satsingsområder.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 KVALITETSSYSTEM FOR SKOLENE I MODUM Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering Saksopplysninger: Rådmannen viser

Detaljer

Tilstandsrapport. for. Grunnskolen i Lardal

Tilstandsrapport. for. Grunnskolen i Lardal Lardal kommune Stab- og støttefunksjon Saksbehandler: Direkte telefon: Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: Dato: Øysten Emanuelsen 33 15 52 25 11/4262 FA-B03 19.08.2011 Tilstandsrapport for Grunnskolen i Lardal

Detaljer

Levanger kommune Rådmannen. Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler

Levanger kommune Rådmannen. Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune 2012 Tilstandsrapport Levanger kommune 2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter

Detaljer

Tilstandsrapport for Hamarskolen 2011

Tilstandsrapport for Hamarskolen 2011 Tilstandsrapport for Hamarskolen 2011 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (2007-2008) fremgår

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 00-0 Sammendrag Eksamenskarakterene i praktisk og teoretisk matematikk på Vg på studieforberedende utdanningsprogrammer og i programfaget matematikk

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&&

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

STAVANGERSKOLEN. Helhet og sammenheng i opplæringen

STAVANGERSKOLEN. Helhet og sammenheng i opplæringen STAVANGERSKOLEN Helhet og sammenheng i opplæringen Nye driftsstyremedlemmer 04.02.2015 Læringsmål for innlegget: Gi nye driftstyremedlemmer kunnskap om Stavangerskolen inklusive skolefritidsordningen Motivere

Detaljer

Tilstandsrapport for Hammerfestskolen

Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Tilstandsrapport 2013 Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Innhold 1. Innledning... 2 Definisjon av kvalitet... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 6 2.1. Elever og undervisningspersonale... 6 2.1.1.

Detaljer

Karakterstatistikk for grunnskolen 2013/14

Karakterstatistikk for grunnskolen 2013/14 Karakterstatistikk for grunnskolen 0/ Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 0. trinn våren 0. Datagrunnlaget for analysene er det samme datagrunnlaget

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tirsdag 20. mars, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 28.10.2014 Møtested: Møterom Havnås Møtetid: 14:00 Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget Forfall meldes til telefon 69681616. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling.

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Strategisk plan for Ytteren skole 2014-2017 Innhold 1. Innledning 2. Forankring og faglige begrunnelser for valg av prioriterte områder 3. Framdriftsplan

Detaljer

Tilstandsrapport grunnskolen i Fredrikstad 2009

Tilstandsrapport grunnskolen i Fredrikstad 2009 FREDRIKSTAD KOMMUNE Seksjon for utdanning og oppvekst Vedlegg til løpenr. 37325/2010, saksnr. 2010/4723 Klassering: A20 Gradering: Dato: 23.03.2010 Tilstandsrapport grunnskolen i Fredrikstad 2009 Tirsdag

Detaljer

Tilstandsrapport for. Grunnskolen i Hammerfest

Tilstandsrapport for. Grunnskolen i Hammerfest Tilstandsrapport for Grunnskolen i Hammerfest 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen i Hammerfest Innhold Forord... 3 1. Innledning... 4 2. System for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling... 5 3. Definisjon

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2013-2014

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2013-2014 Torsdag 25. september, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2013-2014 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

2015 RAPPORT OPPFØLGING MARKER SKOLE

2015 RAPPORT OPPFØLGING MARKER SKOLE 2015 RAPPORT OPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN - 2015 Ragnar Olsen 29.09.2015 Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE SKOLEÅRET -2015... 2 INNLEDNING... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE...3

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 1 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Opplæringsloven: Skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater,

Detaljer

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Saksbehandler: Brit-Olli Nordtømme TILSTANDSRAPPORT SKOLE 2011 Vedlegg: Tilstandsrapport 2010 SAMMENDRAG: Det stilles sentrale krav om at det skal utarbeides

Detaljer

Vår visjon: Om skolen. Skonseng skole. Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017. Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap.

Vår visjon: Om skolen. Skonseng skole. Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017. Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap. Skonseng skole Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017 Vår visjon: Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap. Et trygt og aktivt læringsmiljø der vi anerkjenner, samarbeider og respekterer hverandre.

Detaljer

KVALITETSMELDING FOR SKOLE 2012 TILTAKSPLAN FOR 2013

KVALITETSMELDING FOR SKOLE 2012 TILTAKSPLAN FOR 2013 KVALITETSMELDING FOR SKOLE 2012 TILTAKSPLAN FOR 2013 GRUNNSKOLE VOKSENOPPLÆRING KULTURSKOLE PPT Elever ved Kvam skole Innhold 1. Innledning... 4 1.1. Bakgrunn... 4 1.2. Kvalitetsmeldingens innhold... 4

Detaljer

Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg

Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg En analyse av læringsresultater, læringsmiljø og gjennomføring Hendrik Knipmeijer og Trine Riis Groven, EY Innhold KAPPITEL 1. Bakgrunn og innledning,

Detaljer

Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013

Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013 Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013 Grunnskolen i Søgne kommune Revidert mars 2012 Kommunens visjon Handling og utvikling gjennom nærhet og trivsel Visjon for Søgne skolen Tett på! Overordna satsingsområder

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Onsdag 1. august, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014 Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Mal for tilstandsrapport I 2009 ble 13-10 i Opplæringsloven endret slik at det

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

Saksfremlegg. Hovedutvalg for Barn- og unge tar orienteringen til etteretning

Saksfremlegg. Hovedutvalg for Barn- og unge tar orienteringen til etteretning Saksfremlegg Saksnr.: Arkiv: Sakbeh.: Sakstittel: 09/324-1 B65 Ole Johansen ORIENTERING NASJONALE PRØVER 2008 Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Tilstandsrapport for Hammerfestskolen

Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Tilstandsrapport 2012 Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Innhold 1. Innledning... 2 Definisjon av kvalitet... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 6 2.1. Elever og undervisningspersonale... 6 2.1.1.

Detaljer

AVD. FOR OPPVEKST Informasjon til HOK 2015

AVD. FOR OPPVEKST Informasjon til HOK 2015 AVD. FOR OPPVEKST Informasjon til HOK 2015 Avd. for oppvekst 2 Stab Oppvekstsjef Rådgiver skole Rådgiver barnehage Rådgiver spesialpedagogikk Utviklingskoordinator skole IKT-koordinator Elisabeth Jonassen

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold

Detaljer

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.2011. System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.2011. System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.011 System for kvalitetsutvikling av skolene i Sigdal kommune n gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

Tilstandsrapport. Tilstandsrapport for Hammerfestskolen

Tilstandsrapport. Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Tilstandsrapport 2012 Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Innhold 1. Innledning...2 Definisjon av kvalitet...4 2. Hovedområder og indikatorer...6 2.1. Elever og undervisningspersonale...6 2.1.1. Antall

Detaljer

KVALITETSMELDING FOR SKOLE 2011 TILTAKSPLAN FOR 2012

KVALITETSMELDING FOR SKOLE 2011 TILTAKSPLAN FOR 2012 KVALITETSMELDING FOR SKOLE 2011 TILTAKSPLAN FOR 2012 GRUNNSKOLE VOKSENOPPLÆRING KULTURSKOLE PPT Trivselsprogrammet Skarpnes skole 2 Grunnlaget for kvalitetsmeldingen Det er fastsatt i Opplæringsloven at

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Melhus kommune 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2010 PS sak: Utvalg Møtedato 27/11 Komite for liv og lære 04.05.2011 Arkivsak: 11/1991 Saksbehandler: Egil Johannes Hauge Rådmannens

Detaljer

Dønna kommune Tilstandsrapport. Grunnskolen i Dønna 2013

Dønna kommune Tilstandsrapport. Grunnskolen i Dønna 2013 Dønna kommune Tilstandsrapport Grunnskolen i Dønna 2013 Dønna kommune oktober 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. HJEMMEL... 3 2. SKOLE... 5 2.1 SKOLENS SATSINGSOMRÅDER... 5 2.1.1 Mål... 5 2.1.2 Evaluering (Skolebasert

Detaljer

GSI'09. Grunnskole (Gr) skjema. bokmål

GSI'09. Grunnskole (Gr) skjema. bokmål I'09 Grunnskole (Gr) skjema bokmål Datert 01.10.2009 Side 1 av 12 Grunnskolens Informasjonssystem (I) I09, Grunnskoleskjema Generelt Enhetens navn Postadresse Postnummer/sted Besøksadresse Postnummer/sted

Detaljer

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2015 Stav skole 11.01.15

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2015 Stav skole 11.01.15 Utdanningssektoren Virksomhetsplan 2015 Stav skole 11.01.15 G. Musikk- og kulturskolen Programområd e F. Skolefritidsordningen E. Barnehage H. Voksenopplæring Utdanningssektoren D. Spesial- og sosialpedagogisk

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Innhold Sammendrag... 2 Tabeller, figurer og kommentarer... 4 Elevtall... 4 Utvikling i elevtall... 4 Antall skoler og skolestørrelse... 5 Gruppestørrelse...

Detaljer

Vi skal gjøre alt vi kan for at ditt barn skal lykkes!

Vi skal gjøre alt vi kan for at ditt barn skal lykkes! Velkommen til 8. trinn Vi skal gjøre alt vi kan for at ditt barn skal lykkes! Vi utdanner elever for framtiden og vi ønsker å skape varig lærelyst Hver elev skal være trygg og trives på skolen Alle elever

Detaljer

Sak 12/90. Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport 2011/12

Sak 12/90. Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport 2011/12 Sak 12/90 Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Innledning... 5 3. Målsettinger... 5 3.1. Nasjonale målsettinger... 5 3.2. Kommunens visjon og hovedmål... 6 3.3.

Detaljer

30.oktober-2011 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I HOL KOMMUNE 2010-2011

30.oktober-2011 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I HOL KOMMUNE 2010-2011 30.oktober-2011 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I HOL KOMMUNE 2010-2011 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Hovedområder og indikatorer... 6 2.1. Elever og undervisningspersonale... 6 2.1.1. Antall elever og

Detaljer

Dønna kommune Tilstandsrapport

Dønna kommune Tilstandsrapport Dønna kommune Tilstandsrapport Fagdag for skole og barnehage oktober 2014 Grunnskolen i Dønna 2014 Dønna kommune februar 2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. HJEMMEL... 3 2. SKOLE... 5 2.1 Skolens satsingsområder...

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Kan inneholde data under publiseringsgrense.

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Mandag 19. mai, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum - 2013 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Torsdag 27. oktober, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Velkommen til 8. trinn

Velkommen til 8. trinn Velkommen til 8. trinn Møtets formål Fellesorientering for alle klasser Orientering om den enkelte klasse Referat: www.nes.-ak.kommune.no Vormsund ungdomsskole/foresatte Velkommen Kort presentasjon av

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

xxx Kvalitet i Ullensakerskolen vignett KVALITET I ULLENSAKERSKOLEN Tilstandsrapport for grunnskolen 2013 xxx

xxx Kvalitet i Ullensakerskolen vignett KVALITET I ULLENSAKERSKOLEN Tilstandsrapport for grunnskolen 2013 xxx vignett Kvalitet i xxx xxx Ullensakerskolen av xxx - tilstandsrapport for grunnskolen 2014-15 KVALITET I ULLENSAKERSKOLEN Tilstandsrapport for grunnskolen 2013 Side 1 Kvalitet i Ullensakerskolen Tilstandsrapport

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/91-1 Arkiv: B65 Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014 Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 April, 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Vedlegg 2: Mal virksomhetsplan. Skolens visjon! VIRKSOMHETSPLAN FOR XXX SKOLE. Bilde PERIODE XXXX-XXXX

Vedlegg 2: Mal virksomhetsplan. Skolens visjon! VIRKSOMHETSPLAN FOR XXX SKOLE. Bilde PERIODE XXXX-XXXX Vedlegg 2: Mal virksomhetsplan Skolens visjon! VIRKSOMHETSPLAN FOR XXX SKOLE Bilde PERIODE XXXX-XXXX Denne må oppdateres etter at planen er ferdigskrevet Innhold 1 INNLEDNING...3 1.1 Presentasjon av skolen...3

Detaljer

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KOMPETANSEUTVIKLINGSSTRATEGI FOR PERIODEN 2005 2008 HANDLINGSPLAN FOR SKOLEÅRET 2008/09 I treårsperioden 2005 2008 vil målet for kompetanseutviklingsarbeidet

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

TilsTandsrapporT. Farsundskolen

TilsTandsrapporT. Farsundskolen TilsTandsrapporT 2012 Farsundskolen Oktober 2012 Tilstandsrapport for Farsundskolen 2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Ås kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Ås kommune Mandag 30. august, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen i Ås kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tirsdag 26. mars, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Saksframlegg. Pedagogisk utviklingsplan for grunnskolen 2015-2019

Saksframlegg. Pedagogisk utviklingsplan for grunnskolen 2015-2019 Søgne kommune Arkiv: A00 Saksmappe: 2013/3223-5913/2015 Saksbehandler: Tor Johan Haugland Dato: 13.02.2015 Saksframlegg Pedagogisk utviklingsplan for grunnskolen 2015-2019 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 17/15

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning Kjære lærer! Takk for den jobben du gjør hver dag for at dine elever skal lære noe nytt og utvikle sine ferdigheter og talenter! Ungdomsskolen

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv. Øystein Neegaard, 14.05.2012

Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv. Øystein Neegaard, 14.05.2012 Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv Øystein Neegaard, 14.05.2012 1 Hva er nasjonale prøver? Om nasjonale prøver på Udir Resultata skal brukast av skolar og skoleeigarar som grunnlag for ei kvalitetsutvikling

Detaljer

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål:

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål: Studietur til Canada/ Ontario 6. 10.juni Improving Lower Secondary Schools in Norway OECD-rapport i forbindelse med Stortingsmelding om ungdomsskoletrinnet Hvem var med? Kunnskapsdepartementet med statsråden

Detaljer

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2913/14 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2013

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2913/14 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2013 Samlet saksfremstilling Arkivsak 2913/14 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2013 Saksansvarlig Egil Johannes Hauge Utvalg Møtedato Politisk saksnummer Komite for liv og lære 07.05.2014 PS 17/14 Innstilling

Detaljer

Rettigheter og plikter. Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen

Rettigheter og plikter. Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen Rettigheter og plikter Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen Rett og plikt til grunnskole Her finner du som er forelder til en elev som går på grunnskolen, en oversikt over sentrale rettigheter

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Melhus kommune 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 26 PS sak: Utvalg Møtedato 38/7 Komite for liv og lære 6.6.27 Arkivsak: 7/122 Saksbehandler: Egil Johannes Hauge Rådmannens forslag

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran - 2012

Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran - 2012 Torsdag 24. januar, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran - 2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

KORT BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN I 2013 (DRIFTSPLAN)

KORT BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN I 2013 (DRIFTSPLAN) OM PLANEN Utviklingsplanen er en skriftlig framstilling av ønsket praksis og angir mål for skolen. Den er ledd i kommunens plansystem, viser prioriterte mål og gir retningslinjer for det daglige arbeidet

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer