KVALITETSMELDING FOR SKOLE 2013 TILTAKSPLAN FOR 2014

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KVALITETSMELDING FOR SKOLE 2013 TILTAKSPLAN FOR 2014"

Transkript

1 KVALITETSMELDING FOR SKOLE 2013 TILTAKSPLAN FOR 2014 Bokpresentasjon i biblioteket ved Byafossen skole

2 Forord Målet med kvalitetsmeldinga er å gi kommunestyret som skoleeier og andre en faktabasert oversikt over viktige deler av arbeidet som i dag foregår i de kommunale grunnskolene i Steinkjer Kommune Det er fastsatt i opplæringslovens at skoleeier plikter å utarbeide årlig rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa. Rapporten skal omhandle læringsresultater, læringsmiljø og frafall. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, jf. Opplæringsloven andre ledd. Kvalitetsmeldingas to første kapitler inneholder fakta om og ressursbruk i skolene. De tre neste kapitlene omhandler de områdene regjeringen har bestemt at alle kommuner skal framlegge rapport på. Kvalitetsmeldinga omtaler videre Kulturskolen, Voksenopplæringa og PPT, samt ett kapittel om kvalitetsutvikling i opplæringa. I siste kapittel skisseres en tiltaksplan for I gjeldene kommunedelplan for skole er visjon for skolene i Steinkjer for planperioden: Læring for livet! Visjonen skal være et fyrtårn som alle kan strekke seg mot og skal være en positiv veiviser i arbeidet i skolen. Med utgangspunkt i visjonen og vedtatte hovedutfordringer er det i kommunedelplanen fastsatt følgende hovedmålsettinger for perioden: 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv 2. Alle elever skal inkluderes og oppleve mestring 3. Skolen skal bidra til å utjevne sosiale ulikheter og heve det faglige nivået for elevene 4. I skolene i Steinkjer kommune skal det være et godt læringsmiljø preget av tydelig ledelse, tillit, faglig trykk, struktur og arbeidsro, som et nødvendig grunnlag for å oppnå gode faglige resultater 5. Foresatte skal oppleve en god dialog og medvirkning i samarbeidet med skolen 6. Foresatte skal (få tilbud) om en brukertilpasset og læringsstøttende skolefritidsordning 7. Voksenopplæringen skal gi elever grunnleggende kunnskaper og innsikt, som forberedelser til videre skolegang og deltakelse i yrkes- og samfunnsliv 8. Kulturskolen skal gi et brukertilpasset tilbud og være en arena for kulturell glede, utfoldelse og mestring. Kulturskolen skal utvikles til å bli et lokalt ressurssenter for skole og lokalt kulturliv med flere. Steinkjer, Elisabeth Jonassen Oppvekstsjef 2

3 Innhold Forord Fakta om grunnskole Skoler og elevtall Fag- og timefordelingen i grunnskolen Tilpassa opplæring og spesialundervisning Fremmedspråk, språklig fordypning og arbeidslivsfag Valgfag Målform Leksehjelp Skolefritidsordning (SFO) Ressurser Kommunen bruker 385 mill. kroner på grunnskolen Variasjon mellom kommuner og skoler Lærerressurser Ressursbruk til spesialundervisning Ressursbruk til særskilt språkopplæring for minoritetsspråklige elever Assistenter og miljøterapeuter i skolen Kontorteknisk personale Materiell, inventar og utstyr Læringsresultater Læringsresultater i grunnopplæringen Nasjonale prøver Grunnskolepoeng og karakterer Læringsmiljø Læringsmiljø Mobbing og tiltak som virker mot mobbing Lærerstyrt undervisning og felles praksis ved skolen gir bedre læringsresultat Tilpassa opplæring, mestring og faglig utfordring Forventninger påvirker læringsresultatene til elevene Læringsmiljøfaktorene påvirker hverandre Overgang til/gjennomføring av videregående opplæring Overgang til/gjennomføring av videregående opplæring Tiltak for økt gjennomføring i videregående opplæring Voksenopplæring Kulturskole Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Kvalitetsutvikling i opplæringa Kvalitetsvurdering er en kontinuerlig samarbeidsprosess Kommunens kvalitetssystem Kvalitetssystemet må videreutvikles Skoleledelse påvirker læringsresultater og læringsmiljø Tiltaksplan Figurer og tabeller

4 1. Fakta om grunnskole 1.1 Skoler og elevtall Færre og større skoler Det er en klar tendens til at det blir færre og større skoler i Norge. De siste ti årene har antallet grunnskoler i Norge blitt redusert med 376. Det har vært en betydelig nedgang i antall skoler med færre enn 100 elever de siste 10 årene. Nedgangen i antall skoler av denne størrelsen er på 24 prosent i denne perioden. På landsbasis går 7 prosent av elevene på skoler med mindre enn 100 elever. En norsk grunnskole hadde i gjennomsnitt 208 elever høsten På landsbasis går 55 prosent av elevene på skoler med mer enn 300 elever. Etter sammenslåingen til Ogndal skole fra , og nedleggelsen av Moen skole fra høsten 2013 er det nå 10 barneskoler og 2 ungdomsskoler i Steinkjer. Det er fortsatt store forskjeller i elevtallet mellom skolene. Ved barneskolene varierer dette fra 67 elever ved den minste til 345 elever ved den største. Gjennomsnittlig skolestørrelse i Steinkjer er 203 elever pr. skole, ganske nært landsgjennomsnittet. I Steinkjer går 13 prosent av elevene på skoler med mindre enn 100 elever, mens nærmere 60 prosent går på skoler med mer enn 300 elever. Redusert elevtall de siste årene Tabellen nedenfor viser at det har vært en jevn nedgang i elevtallet de siste årene. Størst nedgang i elevtallet har det vært ved skolene Binde, Kvam, Byafossen, Røysing (Ogndal) og Skarpnes. Steinkjer Montessoriskole har som eneste privatskole hatt en forholdsvis stabil drift de siste årene, med et årlig elevtall på rundt 80 elever. Skolen er godkjent for 100 elever. Tabell 1: Elever og skoler Indikator og nøkkeltall Elevtall kommunale skoler Antall skoler - kommunale Elevtall private skoler Antall skoler private Figuren på neste side viser senere års utvikling i antall barn i førskole- og grunnskolealder. Mens det har vært en liten nedgang i elevtallet både på barnetrinnet og ungdomstrinnet, har det vært en økning i antall førskolebarn. 4

5 Figur 1: Barn i førskole- og grunnskolealder i Steinkjer kommune Elevtallet vil øke Norconsult har på oppdrag fra kommunen utarbeidet befolkningsprognoser for førskolebarn og elevtall for årene framover. Figuren nedenfor viser forventet samlet utvikling i elevtall i de kommunale grunnskolene i hele kommunen. De store fødselskullene fra bidrar mye til økningen i elevtallet fram mot en topp i skoleåret 2023/24. Samlet sett kan elevtallet i grunnskolen forventes å øke med 350 elever i prognoseperioden. Mot slutten av perioden forventes årskullene å ha en størrelse rundt 280. Den største veksten på barnetrinnet, som ikke har med endring av skolestruktur å gjøre, ser ut til å komme ved skolene Binde, Lø, Steinkjer og Skarpnes. Mære ser også ut til å få noe vekst. På ungdomstrinnet ser veksten ut til å komme ved Steinkjer ungdomsskole. De store fødselskullene fra vil gi spesielt høye elevtall ved Steinkjer ungdomsskole rundt skoleåret 2022/23. Ved Egge ungdomsskole ser elevtallet ut til å holde seg på et noenlunde stabilt nivå, endel lavere enn elevtallene fra de siste år. Figur 2: Elevtallsprognose for Steinkjer kommune 5

6 1.2 Fag- og timefordelingen i grunnskolen Norsk og matematikk er de største fagene i grunnskolen. Timetallet i disse to fagene utgjør nesten 40 prosent av det totale timetallet. Deretter gis det flest timer i kroppsøving og samfunnsfag. Skoleåret 2012/13 ble valgfag innført på 8. trinn. Skoleåret 2014/15 vil valgfag gis på både 8., 9. og 10. trinn. For å få plass til valgfag i den nye timefordelingen er timetallet på ungdomstrinnet utvidet, elevrådsarbeid er tatt bort som eget fag, og de resterende timene er tatt fra andre fag. Bortsett fra i norsk og matematikk er timetallet i alle fagene på ungdomstrinnet redusert med inntil sju årstimer. I tråd med kunnskapsløftet er det vedtatt en timefordeling i de ulike fagene på henholdsvis barnetrinnet og ungdomstrinnet. I fagene norsk, matematikk og engelsk er timetallet spesifisert på årstrinnene og I Steinkjer kommune er det etter vedtak i hovedutvalget for oppvekst og kultur fastsatt eksakt timetall for de ulike fagene for hvert enkelt årstrinn, som alle skolene skal følge. Denne lokale fag- og timefordelingen bør revideres fra og med skoleåret 2014/2015 når valgfag er innført på alle trinn. 1.3 Tilpassa opplæring og spesialundervisning Alle elever i grunnskolen har rett til å få undervisning som er tilpasset deres evner og forutsetninger. Retten til tilpasset opplæring gjelder både de som trenger ekstra støtte for å få et tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen, og de elevene som har behov for ekstra utfordringer. For enkelte elever er ikke tilpasning innenfor rammen av den ordinære opplæringen nok til at de får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Spesialundervisning er en mer omfattende form for tilpasset opplæring som det er knyttet enkeltvedtak til. Andel elever med spesialundervisning redusert det siste året I flere år på begynnelsen av 2000-tallet lå andelen elever med spesialundervisning på landsbasis stabilt på rundt 6 prosent. Denne andelen har økt betraktelig de siste årene. De siste par årene har økningen bremset opp, og siste skoleår var antallet på landsbasis uendret fra året før. Om lag to tredjedeler av elevene som får spesialundervisning er gutter. I Steinkjer har andelen elever som får spesialundervisning økt mer enn i landet for øvrig. Andelen elever med vedtak om spesialundervisning lå i Steinkjer kommune i 2005/06 om lag 2 prosentpoeng under landsgjennomsnittet. Nå ligger andelen over landsgjennomsnittet. For første gang på flere år er det skoleåret 2013/14 en nedgang i andelen elever med spesialundervisning. Figur 3: Andel elever med spesialundervisning Hele landet Steinkjer Andelen elever med spesialundervisning øker med alderen På landsbasis øker andelen elever med spesialundervisning i løpet av barnetrinnet og gjennom ungdomstrinnet. Andelen øker mest fra 2. til 5. trinn. Det er altså langt flere elever som har 6

7 spesialundervisning på ungdomstrinnet. Det kan tyde på at elever som først har fått et vedtak om spesialundervisning, i stor grad fortsetter med spesialundervisning resten av grunnskolen. I Steinkjer har andelen elever som får spesialundervisning vært høyest på ungdomstrinnet de siste årene. Inneværende skoleår har imidlertid andelen på ungdomstrinnet gått ned og tilsvarer nå andelen på trinn. Nedgangen i andel elever som får spesialundervisning på ungdomstrinnet har sammenheng med ungdomsskolenes endrede praksis i organisering av spesialundervisning. Figur 4: Andelen elever med spesialundervisning fordelt på trinn trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 8. trinn 9. trinn 10. trinn Steinkjer Steinkjer Hele landet Spesialundervisning gis hovedsakelig i klassen Steinkjer kommunes strategi for å redusere spesialpedagogisk hjelp i barnehage og spesialundervisning i skole betoner alle elevers rett til å bli inkludert fellesskapet, og at spesialundervisning i størst mulig grad skal foregå i klassen. Ved ungdomsskolene gis spesialundervisning i basisfag (norsk, matematikk og engelsk) i form av tolærer i klasse. Denne styrkingen av basisfagene medfører at skolene i større grad evner å gi tilpasset opplæring til flere elever og konsekvensen av dette er at færre elever har behov for spesialundervisning. Et stort flertall av elevene får inneværende skoleår spesialundervisningen hovedsakelig i klassen. Det er en markant endring siden Ingen elever får hovedsakelig spesialundervisningen i en alternativ opplæringsarena. Figur 5: Organisering av spesialundervisningen i Steinkjer og Hovedsakelig i klasse Hovedsakelig i gruppe Hovedsakig alene Annen organisering

8 Enkelte elever får deler av opplæringen på en alternativ opplæringsarena Det er en snever adgang for skoleeier til å ta i bruk alternative opplæringsarenaer for elever med rett til spesialundervisning etter opplæringslovens 5-1. Det er hensynet til eleven og ikke skolen eller kommunen som er avgjørende for bruk av en alternativ opplæringsarena. I vurderingen må det i hvert tilfelle trekkes inn om et opplæringstilbud som innebærer bruk av en alternativ arena er nødvendig for at eleven skal få et forsvarlig utbytte av opplæringen ut fra sin situasjon og om tiltaket for øvrig er til elevens beste. Eleven må ha et enkeltvedtak om spesialundervisning og den alternative opplæringsarenaen må være hjemlet i vedtaket. Det må foreligge en avtale om bistand til gjennomføring av spesialundervisning mellom kommunen (skolen) og eventuell ekstern tilbyder av tiltaket. I Steinkjer er Gården som pedagogisk ressurs (GSPR) den alternative opplæringsarenaen som blir brukt høsten Ungdomsskolene benytter seg av GSPR for til sammen 23 elever. Disse elevene får tilbud en dag pr. uke. Barneskolene anvender bare unntaksvis alternative opplæringsarenaer. På bakgrunn av vedtak i Hovedutvalg for oppvekst og kultur, arbeides det med å få til et praktisk rettet tilbud utenfor skolen i tillegg til GSPR for elever med enkeltvedtak om spesialundervisning og hvor alternative opplæringsarenaen er hjemlet i vedtaket. Ingen elever i Steinkjer tar fag fra videregående skole Tilbud om å ta fag fra videregående opplæring kan gis til elever som har tilstrekkelig kompetanse til å delta i opplæring på videregående nivå. Vilkåret om «tilstrekkelig kompetanse» innebærer at det skal gjøres en vurdering i hvert enkelt tilfelle. Det er skolen som i samråd med eleven og foreldrene skal vurdere om han eller hun har tilstrekkelig kompetanse til å avslutte grunnskolefaget på et tidligere tidspunkt. Ingen har rett til å få ta fag fra videregående opplæring mens de er elever i grunnskolen. Det er et tilbud skolene kan velge å gi. Et tilbud om å ta fag fra videregående opplæring på ungdomstrinnet er et enkeltvedtak. Tilbud om fag fra videregående opplæring forutsetter også at fylkeskommunen eller en videregående skole ønsker å samarbeide om en slik ordning. Ingen elever på ungdomstrinnet i Steinkjer benytter seg av retten til å ta fag fra videregående opplæring. Ungdomsskolene og Steinkjer videregående skole samarbeider om å tilrettelegge for at elever kan benytte denne muligheten. 4 prosent av elevene får særskilt språkopplæring Elever med annet morsmål enn norsk og samisk har rett til særskilt språkopplæring til de har tilstrekkelig kompetanse i norsk til å følge den vanlige opplæringen i skolen. Når elevene har oppnådd tilstrekkelig kompetanse i norsk, skal de ha opplæring etter den ordinære fagplanen i norsk. Andelen elever med særskilt norskopplæring har på landsbasis vært uendret de siste tre skoleårene og utgjør ca. 7 prosent av elevene. Antallet barn i aldersgruppen 0 15 år som har innvandret til Norge, har også vært stabilt de siste årene (SSB). I Steinkjer har det de siste årene vært i overkant av 4 prosent av elevene som får særskilt språkopplæring. De fleste av disse elevene går ved Steinkjer skole og Steinkjer ungdomsskole. Ved Steinkjer skole har over 20 prosent av elevene særskilt språkopplæring. Steinkjer skole og Steinkjer ungdomsskole er mottaksskoler Kommunen kan organisere opplæringstilbudet for elever som nylig har kommet til Norge, i egne grupper, eller de kan få opplæringen i ordinære klasser. Det skal fastsettes i vedtaket om særskilt språkopplæring hvorvidt hele eller deler av opplæringen skal foregå i en slik undervisningsgruppe. Det varierer mye mellom fylkene hvor stor andel av elevene med særskilt norskopplæring som får undervisningen i egne undervisningsgrupper. I Nord-Trøndelag er tallet 32 prosent, mens i Oslo får 3 prosent av elevene med særskilt norskopplæring undervisningen i egne undervisningsgrupper. Steinkjer skole og Steinkjer ungdomsskole er definert som mottaksskoler i kommuner. Inneværende skoleår er det slik at om lag en tredjedel av de som får særskilt språkopplæring ved Steinkjer skole får denne undervisningen hovedsakelig i egen innføringsgruppe. Ved Steinkjer ungdomsskole omfatter dette to tredjedeler av disse elevene. 8

9 1.4 Fremmedspråk, språklig fordypning og arbeidslivsfag På ungdomstrinnet kan elevene velge mellom ulike fremmedspråk eller språklig fordypning i norsk, engelsk eller samisk. På de skolene som tilbyr arbeidslivsfag, kan alle elever som ønsker det, velge dette som et alternativ til fremmedspråk eller språklig fordypning. I Steinkjer er det bare Egge ungdomsskole som tilbyr arbeidslivsfag. De fleste elevene på ungdomstrinnet velger fremmedspråk. På landsbasis viser tallene for høsten 2012 at 71 prosent valgte fremmedspråk, 24 prosent valgte språklig fordypning, og 4 prosent valgte arbeidslivsfag. For inneværende skoleår viser tallene for ungdomskolene i Steinkjer en fordeling som er ganske likt landsgjennomsnittet: Fremmedspråk 75 prosent, språklig fordypning 19 prosent, og arbeidslivsfag 6 prosent. Flest velger spansk som fremmedspråk Det mest populære 2. fremmedspråket er spansk. Ved begge ungdomskolene i Steinkjer tilbys tysk, fransk og spansk som 2. fremmedspråk. Inneværende skoleår har halvparten av elevene som tar fremmedspråk valgt spansk, om lag 30 prosent har tysk og 20 prosent har fransk. Denne fordelingen er ganske lik sammenlignet med landet for øvrig. Flest gutter velger arbeidslivsfag Arbeidslivsfag skal gi elever som ønsker det, mulighet til å arbeide praktisk og prøve ut interessene sine. De siste årene har det vært en økning i antall skoler som tilbyr arbeidslivsfag. Om lag to tredjedeler av de som har arbeidslivsfag ved Egge ungdomsskole er gutter. Denne fordelingen er ganske lik landsgjennomsnittet. 1.5 Valgfag Fysisk aktivitet er det mest populære valgfaget Valgfag ble innført høsten 2012 for 8. trinn. Skoleåret 2013/14 er det også innført valgfag på 9.trinn, og i 2014/15 får også elevene på 10. trinn valgfag. Faget skal ha et omfang på 57 timer hvert enkelt skoleår. Skolene må tilby minst to av åtte valgfag. Tabellen nedenfor viser hvilke valgfag som tilbys ved de to ungdomsskolene i kommunen, og hvor stor andel som har de ulike valgfagene. Tabell 2: Valgfag Valgfag Steinkjer u- skole Egge u-skole Design og redesign 11 % 25 % Fysisk aktivitet og helse 47 % 30 % Sal og scene 15 % 25 % Teknologi i praksis 20 % Innsats for andre 5 % Medier og informasjon 11 % Natur, miljø og friluftsliv 11 % Steinkjer ungdomsskole tilbyr 6 ulike valgfag, mens det ved Egge ungdomsskole tilbys 4 forskjellige valgfag. Ved begge skolene er fysisk aktivitet og helse det mest populære faget. Av de som har valgt teknologi i praksis og natur, miljø og friluftsliv er det et stort flertall gutter, mens det er en klar overvekt av jenter på fagene design og redesign, samt på sal og scene. Det er en liten overvekt av gutter på fysisk aktivitet og helse. 9

10 1.6 Målform Ingen elever med nynorsk som opplæringsmålform De fleste elevene i grunnskolen får opplæring på bokmål, og andelen elever som har nynorsk som opplæringsmålform, har gått ned. Samlet for landet er det 86,8 prosent som har bokmål som opplæringsmålform. Andelen elever med nynorsk som opplæringsmålform har gått ned fra 14,4 prosent i 2003/04 til 12,6 prosent skoleåret 2012/13. Sogn og Fjordane (97 prosent) og Møre og Romsdal (52 prosent) er de eneste fylkene der flertallet av elevene hadde nynorsk som opplæringsmål. Vålen skole var den siste skolen i Nord-Trøndelag som hadde nynorsk som opplæringsmålform. Her ble bokmål vedtatt som opplæringsform fra og med skoleåret 2011/2012. Det er nå ingen elever ved skolene i Steinkjer som har nynorsk som opplæringsform. 1.7 Leksehjelp Stor oppslutning om leksehjelp På landsbasis deltar halvparten av elevene på 1. til 4. trinn i leksehjelpordningen. I Steinkjer deltar tilnærmet alle elevene på 1. til 4. trinn i ordningen. Forskjellen kan blant annet skyldes at det i Steinkjer er vedtatt at skoleskyssen skal gå hjem etter leksehjelpen. Dette gjør at det for skysselever bare er tilsyn ved skolen som er alternativet til leksehjelp. At tilnærmet alle velger ordningen tyder uansett på at skolene har klart å utvikle et tilbud som fungerer godt for de ulike årstrinnene. 1.8 Skolefritidsordning (SFO) I Opplæringsloven er det forutsatt at SFO skal legge til rette for lek, kultur og fritidsaktiviteter med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna. Videre heter det at SFO skal gi omsorg og tilsyn. Det er den enkelte skole som har ansvaret for organisering og utvikling av tilbudet ved sin skole. Stabil andel barn i skolefritidsordningen I overkant av 40 prosent av elevene på trinn i skolene i Steinkjer deltar i SFO. Denne andelen har holdt seg ganske stabil de siste årene. På landsbasis er andelen over 60 prosent. Positiv utvikling i tilbudet Brukerundersøkelsen som ble gjennomført i 2012 viser at det har vært en positiv utvikling når det gjelder foreldrenes opplevelse av trivsel, trygghet og aktivitetsinnholdet i SFO. Det er imidlertid stor forskjell mellom skolefritidsordninger når det gjelder hvor fornøyd foresatte er med tilbud med fysisk aktivitet og friluftsliv ute. Forhold som kan påvirke foreldrenes oppfatning av trygghet og trivsel kan blant annet være bemanning, kompetanse, informasjon og samarbeid mellom skole, SFO og heimen. Tabell 3: Foreldreundersøkelse SFO Andelen i prosent som i stor grad er fornøyd med: Trivselen til barnet Tryggheten til barnet Variert tilbud med lek og aktiviteter inne Fysisk aktivitet og friluftsliv ute SFO Sosialisering, Fritid og Omsorg For å sikre en minimumsstandard i forhold til aktivitetsinnholdet i SFO er det i tråd med føringer i kommunedelplanen utarbeidet en kommunal rammeplan for innholdet i SFO. Sosialisering, fritid og omsorg er sentrale elementer i planen. Planen er utarbeidet i nært samarbeid med SFO-lederne. Planen har fått brosjyreformat og deles ut til brukere av SFO. 10

11 2. Ressurser 2.1 Kommunen bruker 385 mill. kroner på grunnskolen I 2012 brukte Steinkjer kommune 385 mill. kroner på den offentlige grunnskolen. Dette er samlet utgifter til grunnskoler, skolelokaler, skoleskyss og skolefritidsordning. På landsbasis viser KOSTRA-tall at driftsutgiftene til grunnskolesektoren utgjør drøyt 24 prosent av kommunenes driftsutgifter. For Steinkjer er denne andelen om lag 25 prosent, noe som er likt med andre sammenlignbare kommuner. Gjennomsnittet for kommunene i Nord-Trøndelag er 26 prosent. Lønn er den største utgiften Utgiftene til selve undervisningen, administrasjon på den enkelte skole og undervisningsmateriell utgjør om lag 80 prosent av driftskostnadene. Utgifter til skolelokaler utgjør om lag 18 prosent, mens utgiftene til skoleskyss utgjør om lag 2 prosent. Lønn utgjør rundt 80 prosent av de totale kostnadene over. En gjennomsnittselev i Steinkjer koster over kroner I 2012 brukte kommunene i gjennomsnitt kroner per elev i grunnskolen. Driftsutgiftene til grunnskoler utgjorde i gjennomsnitt kroner per elev, mens kommunene i gjennomsnitt brukte kroner per elev til skolelokaler og skoleskyss. KOSTRA-tall for 2012 viser at utgifter per elev i grunnskolen i Steinkjer er på Investeringer i skolebygg for 180 mill. kroner siden 2010 Utover driftskostnadene investerer kommunene hvert år store beløp i skolebygg. I 2012 var de totale investeringskostnadene for grunnskoler i Norge på 9 milliarder kroner, en nedgang på 10 prosent fra Fra og med 2010 er det investert 180 mill. kroner i skolebygg i Steinkjer. De største prosjektene har vært nye skoler i Beitstad, Byafossen og Kvam. Det har vært større renoveringer og delvis nybygg ved Skarpnes og Binde. Ved begge ungdomsskolene er det gjennomført betydelige renoveringer. Ved Steinkjer ungdomsskole skjedde dette i forbindelse med makeskifte av skolebygninger med Steinkjer videregående skole. Det er i tillegg gjennomført mindre renoveringer ved Lø og Egge barneskole. 2 mill. kroner årlig til IKT-investeringer De siste årene er det årlig satt av 2 mill. kroner til IKT-investeringer for skoler og barnehager. Midlene er de siste årene i hovedsak benyttet til oppgradering av infrastruktur, utstyr og innføring av nytt fagprogram. 2.2 Variasjon mellom kommuner og skoler Alle grunnskoler i Norge drives etter det samme lovverket, og elevene har de samme rettighetene i hele landet uavhengig av hvor de bor. Kostnadene kommunene har for å gi elevene et likeverdig tilbud, varierer likevel mye. Det skyldes ofte forhold som kommunene i liten grad selv kan påvirke. De viktigste forholdene er kommunens areal og geografi, antall elever og andel elever med innvandrerbakgrunn (Kommunal- og regionaldepartementet 2012). Utgiftene per elev i grunnskolen varierer mye mellom kommunene. Kommunen med lavest kostnader bruker per elev, mens kommunen med høyest kostnader bruker mer enn kroner per elev. 33 prosent av kommunene bruker mellom og kroner per elev, mens hele 73 prosent av elevene går på skole i disse kommunene. Som hovedregel er det små kommuner som har høyest utgifter per elev. De ti kommunene med høyest kostnader har i gjennomsnitt 111 elever, mens gjennomsnittet totalt i Norge er i underkant av elever per kommune. Det er begrenset hvor lang reiseavstand elevene kan ha. Kommuner der elevene bor spredt, har derfor ofte mindre skoler enn kommuner med tilsvarende elevtall. 11

12 Kostnadene per elev minsker som regel med økt elevtall på skolene. Det er blant annet fordi skolene har en rekke faste kostnader, og når disse kostnadene fordeles på et lavt antall elever, gir det høye kostnader per elev. Små skoler har også ofte få elever per trinn, noe som gir et lavere antall elever per lærer. Forskjellen i lærertetthet mellom barneskolene i kommunen er redusert Som følge av endringer i skolestrukturen er det nå færre mindre skoler i Steinkjer. Forskjellen i lærertetthet mellom skolene er av den grunn redusert. De minste skolene har nå inntil 20 prosent bedre lærertetthet enn de største skolene. For noen år tilbake var denne forskjellen opp mot 40 prosent. Bedre lærertetthet ved Steinkjer ungdomsskole Steinkjer ungdomsskole har fått tilsagn fra Utdanningsdirektoratet om 5 ekstra lærerårsverk fra skoleåret Dette er en 4-årig forsøksordning for å bidra til å øke lærertettheten blant skoler som i skoleåret hadde en gjennomsnittlig gruppestørrelse over 20, og grunnskolepoeng under snittet for landet. Målet med tilskuddet er at dette skal gi elevene økt læringsutbytte og læringsresultater, og at tiltaket skal bidra til redusert behov for spesialundervisning. Med bakgrunn i dette tilskuddet er lærertettheten ved Steinkjer ungdomsskole om lag 10 prosent bedre enn ved Egge ungdomsskole fra høsten Lærerressurser Utviklingen av antall lærere har vært forholdsvis stabil de siste årene. En viss reduksjon er knyttet til redusert elevtall, mens de fleste økningene skyldes utvidete oppgaver som for eksempel utvidet timetall i lesing og regning på trinn og fysisk aktivitet på trinn. Det ble i 2008 tilført ekstra ressurser gjennom rammeoverføringen til styrking på trinn. Dette tilsvarte ca. 10 årsverk for Steinkjer kommune. Fra høsten 2012 er det tilført ekstra ressurser for å innføre valgfag på 8.trinn. Ordningen skal gradvis utvides til å omfatte hele ungdomstrinnet. Gruppestørrelsen er nesten uendret Gruppestørrelse beregnes på to måter. Gruppestørrelse 1 er gjennomsnittlig antall elever per lærer når alle undervisningstimer er medregnet. I beregningen av gruppestørrelse 2 er timer til særskilt norsk og spesialundervisning trukket fra. Tabellen nedenfor viser at gjennomsnittlig gruppestørrelse i Steinkjer har vært ganske stabil de siste årene. Dette gjelder både gruppestørrelse i ordinær undervisning (gruppestørrelse 2) og gruppestørrelse som inkluderer timer med særskilt norsk og spesialundervisning (gruppestørrelse 1). Begge tallene er forholdsvis likt med landsgjennomsnittet. Tabell 4: Gruppestørrelse Indikator og nøkkeltall Gruppestørrelse 1 (inkl. spes.underv.) 13,7 13,2 13,5 13,2 13,6 Gruppestørrelse 2 (ordinær underv.) 17,2 16,8 17,2 17,3 17,4 Lærerjobben innebærer mer enn undervisning Lærerens årsverk omfatter undervisning og for- og etterarbeid i forbindelse med undervisningen. Undervisningstiden til en lærer reduseres dersom læreren har andre krevende arbeidsoppgaver som for eksempel kontaktlærerfunksjon eller sosial- og yrkesrådgiverfunksjon. Seniortiltak gir også redusert undervisningstid fra det året læreren fyller 55 år. Den reduserte undervisningstiden utgjør om lag 12 prosent av årsverkene til lærere i grunnskolen både i Steinkjer og på landsbasis. Andelen har vært stabil de siste fem årene. Det er arbeid som kontaktlærer og seniortiltak som er de viktigste årsakene til at lærene får redusert undervisningstiden. 12

13 2.4 Ressursbruk til spesialundervisning På landsbasis går 18 prosent av lærernes årstimer til undervisning til spesialundervisning. Antallet kommuner som bruker en stor andel av lærertimene til spesialundervisning, har økt siden 2006/07, men at denne veksten ser ut til å ha bremset opp det siste året. Det er ikke noen klar sammenheng mellom kommunestørrelsen målt ved antall elever og andelen ressurser som går til spesialundervisning. Det har vært en økning i andelen ressurser som går til spesialundervisning i kommuner av alle størrelser fra 2006/07, men veksten har vært flatere i de største kommunene. Flere forklaringer på vekst i ressursbruken til spesialundervisning Det har vært en økning i andelen elever som får spesialundervisning siden De siste årene har økningen bremset opp, og fra forrige skoleår er det ingen økning i andelen elever som får spesialundervisning. Det finnes mange forklaringer på økningen i bruken av spesialundervisning etter Mathiesen & Vedøy (2012) poengterer at det ikke er mulig å skille ut én enkelt årsak til økningen. En mulig forklaring er at foreldre er mer bevisste på sine barns rettigheter enn før og at de krever mer av opplæringen. Andre mulige forklaringer er at flere prøver fører til en økt vektlegging av resultater i skolen. Dette, og en presset skoleøkonomi der enkeltvedtak om spesialundervisning oppleves som en ressursutløser, kan ha bidratt til økningen i bruken av spesialundervisning. Redusert ressursbruk til spesialundervisning på ungdomstrinnet I Steinkjer har ressursbruken knyttet til spesialundervisning på trinn vært nokså stabil de siste tre årene, mens ressursbruken på trinn har økt betraktelig. Dette skyldes trolig at styrkingstimer på trinn bidrar til å holde nivået nede og at behovet for spesialundervisning da i større grad viser seg når elevene kommer til trinn. Ressursbruken til spesialundervisning på ungdomstrinnet har tradisjonelt ligget høyt, men har gått ned inneværende skoleår. Figur 6: Andel av det totale lærertimetallet som brukes til spesialundervisning fordelt på hovedtrinn trinn trinn trinn

14 Strategi for reduksjon av spesialundervisning i Steinkjer I 2013 ble det vedtatt en strategi for hvordan andelen spesialundervisning i Steinkjer kan reduseres. Strategien synliggjør status og utvikling de siste årene. På bakgrunn av status relatert til relevant teori og forskning og innspill under prosessen med strategien, er det utformet hovedmålsettinger med tilhørende indikatorer og tiltak. Tiltakene er knyttet til organisering og kompetanse. Tiltak organisering Revidere spesialpedagogiske retningslinjer Ny ressursfordelingsmodell Styrke PPTs rolle i systemrettet arbeid Utarbeide rutiner for oppfølging av spesialundervisning gitt i andre kommuner (fosterhjemsplasserte elever) Tiltak kompetanse Opplæring og refleksjon med bakgrunn i lovverk og forskning/teori Felles leseutviklingsprogram for skolene Legge til rette for at flere skoler tar i bruk LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) Kursing/veiledning av ansatte i regi av PPT Revisjon av spesialpedagogiske retningslinjer er igangsatt, men ikke ferdigstilt ennå. Rutiner for oppfølging av spesialundervisning i andre kommuner er utarbeidet og tatt i bruk. Det er et omfattende arbeid å følge opp på dette området. Rektorene og spes.ped.koordiantorene ved skolene har fått informasjon om endringer i opplæringsloven fra som omhandler spesialundervisning. Spesialundervisning/tilpasset opplæring var et av hovedtemaene på dialogmøtene ved skolene. Det ble da reflektert blant annet rundt følgende problemstillinger: Hvordan organiserer skolen tilpasset opplæring innenfor ordinær opplæring? Hvordan legges det til rette for tilpasset opplæring i klassene? Verktøyet SOL er besluttet innført som leseutviklingsprogram for alle skolene i Steinkjer. Skolering av ressurslærere/leseveiledere igangsettes i januar Tre nye skoler er fra høsten 2013 i gang med LPmodellen. Forvaltningsrevisjon av spesialundervisning og tilpasset opplæring KomRev Trøndelag IKS har på oppdrag av kontrollutvalget i kommunen laget en forvaltningsrevisjon knyttet til spesialundervisning og tilpasset opplæring. I rapporten konkluderes det med at forvaltningsrevisjonen ikke har avdekket gjennomgående store svakheter ved kommunens praksis som innebærer tydelige brudd på revisjonskriteriene som kommunen er målt opp mot. Rapporten sier at datamaterialet indikerer at mer kan løses innen ordinær opplæring. For at mer skal kunne løses innen rammen av ordinær opplæring, skisserer rapporten to prosesser som må gå samtidig. Dette handler dels om å flytte terskelen for spesialundervisning og dermed for hva som skal meldes til PPT. For det andre handler det om å styrke den tilpassede opplæringen slik at mer kan løses innenfor ordinær undervisning. Revisor anbefaler følgende tiltak: Ytterligere styrke samarbeidet mellom skolene og PPT Skolene bør gjøre grundigere vurderinger av muligheter innen ordinær opplæring før henvisning til PPT Kommunen bør vurdere dagens ressursfordelingsmodell slik at rammene til den enkelte skole i mindre grad avhenger av omfanget av spesialundervisning Kommunen bør spesielt vurdere hvordan ordinær undervisning i ungdomsskolen kan sørge for at flere elever får tilpasset opplæring innenfor rammen av ordinær undervisning 14

15 2.5 Ressursbruk til særskilt språkopplæring for minoritetsspråklige elever 4 prosent av lærertimene til undervisning i grunnskolen går til særskilt språkopplæring Ca. 4 prosent av lærertimene i Steinkjer går til særskilt norskopplæring. Denne andelen er likt landsgjennomsnittet. Med tanke på at andelen elever med særskilt norskopplæring er lavere i Steinkjer enn gjennomsnittet, gir dette større ressursbruk per elev enn gjennomsnittet. Lite ekstern finansiering De siste årene har det vært en økning både i forhold til flyktninger, asylsøkere og innvandrere. Kommunene mottar et ekstra statstilskudd for asylsøkere, samt et beskjedent skoletilskudd for flyktninger fra staten. Skolene mottar ingen fast overføring fra integreringstilskuddet som kommunen får for mottak av flyktninger. Dette betyr at ressurser til særskilt norskopplæring må prioriteres innenfor de rammene som ligger til undervisning. 2.6 Assistenter og miljøterapeuter i skolen Assistenter er personale uten formell undervisningskompetanse som blant annet hjelper læreren i undervisningen. Ressursbruken til assistenter har økt I 2012/13 rapporterte skolene i Norge at de brukte om lag årsverk til assistenter. Dette utgjør en vekst på mer enn 25 prosent siden 2006/07. I samme periode økte lærerårsverkene med 6 prosent. Både i Steinkjer og på landsbasis utgjør nå årsverkene til assistentene om lag 13 prosent av de samlede årsverkene til assistenter og lærere. Dette er en økning på over 2 prosentpoeng siden 2006/07, og er en fortsettelse av en langvarig trend. Kommunene oppgir selv at det er ønsket om tettere oppfølging av enkeltelever og økningen i antall elever med vedtak om spesialundervisning som er de viktigste årsakene til at de ansetter assistenter. Kommunene svarer at økonomiske årsaker ikke er den viktigste grunnen til å ansette assistenter (Rambøll 2010). Økning i antall elever som har spesialundervisning med assistent Omtrent halvparten av elevene med enkeltvedtak om spesialundervisning får tildelt timer med assistent i tillegg til timer med lærer. Dette gjelder både i Steinkjer og på landsbasis. Assistenter har ansvaret for den praktiske gjennomføringen av undervisningen, og skal ha veiledning fra pedagog. Rambøll (2010) finner et misforhold mellom assistentenes og skoleledernes syn på omfanget av veiledningen. Steinkjer har miljøterapeuter I tillegg til lærere og assistenter er det også en rekke andre faggrupper som utfører elevrettet arbeid i skolen. Dette er for eksempel miljøarbeidere, barnevernspedagoger og fysioterapeuter. På landsbasis utgjør dette ca. 500 årsverk i grunnskolen, det vil si 0,7 prosent av de totale årsverkene. I Steinkjer er det tilsatt til sammen 9,3 årsverk miljøterapeuter fordelt på 8 skoler, de fleste med utdanning som sosionom eller barnevernspedagog. Dette gjør at over 3 prosent av årsverkene i skolen utføres av denne gruppen. 2.7 Kontorteknisk personale Alle skolene i Steinkjer har kontorteknisk personale Alle skolene i Steinkjer har kontorteknisk personale. Ressursene ved skolene varier fra 0,36 årsverk til 1,62 årsverk, avhengig av skolestørrelse. Til sammen utgjør dette 8,9 årsverk. Dette er i overkant av 3 prosent av årsverkene i skole, og andelen er litt over landsgjennomsnittet. 15

16 2.8 Materiell, inventar og utstyr Nedgang i ressurser til materiell, inventar og utstyr Tall fra KOSTRA viser at ressursbruken til læremidler, inventar og utstyr i skolene i Steinkjer er noe under landsgjennomsnittet. Det har også vært en liten nedgang i ressursbruken de siste årene. Tabell 5: Undervisningsmateriell Indikator og nøkkeltall Undervisningsmateriell pr elev - Steinkjer kommune Undervisningsmateriell pr elev - Nord-Trøndelag Undervisningsmateriell pr elev - nasjonalt Tabell 6: Inventar og utstyr Indikator og nøkkeltall Inventar og utstyr pr elev - Steinkjer kommune Inventar og utstyr pr elev - Nord-Trøndelag Inventar og utstyr pr elev - nasjonalt

17 3. Læringsresultater 3.1 Læringsresultater i grunnopplæringen I Norge gjennomføres nasjonale prøver og nasjonen har deltatt i en rekke internasjonale studier som kartlegger et bredt spekter i elevenes ferdigheter. Dette har bidratt til at det i dag foreligger bedre informasjon om elevenes læringsresultater enn tidligere. Nasjonale prøver har bidratt til å skape oversikt over hvordan variasjonene i læringsresultatene fordeler seg mellom og innen fylker, kommuner og skoler. I tillegg har de internasjonale studiene vist hvordan ferdighetene til norske elever har utviklet seg over tid sammenlignet med andre land. Elevenes læringsresultater varierer etter bosted og foreldrenes utdanningsnivå. Selv om det er betydelige variasjoner, er det mindre spredning i resultatene nå enn tidligere, siden antall elever med sterke eller svake resultater har gått ned over tid i de internasjonale studiene. I Norge er det også mindre forskjeller i læringsresultatene etter foreldrenes utdanning enn det er i andre land det er naturlig å sammenligne seg med. Steinkjer kommune har satt seg høye mål for læringsresultater, jf. Kommunedelplan Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I Læreplanen i Kunnskapsløftet (LK-06) skisseres fem grunnleggende ferdigheter: lesing, skriving, regning, muntlig og digitale ferdigheter. Kvalitetsmeldingen for 2013 vil sette fokus på grunnleggende ferdigheter i regning, lesing på norsk, lesing på engelsk, digitale ferdigheter, eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk, samt grunnskolepoeng. Det vil bli vist til følgende resultatindikatorer: nasjonale prøver på 5. og 8. trinn i lesing, regning og engelsk, nasjonale prøver i lesing og regning på 9. trinn kartlegging av digitale ferdigheter på 4. trinn grunnskolepoeng eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk (skriftlig) 3.2 Nasjonale prøver Nasjonale prøver gjennomføres på 5. og 8. trinn i engelsk, lesing og regning. I tillegg får elever på 9. trinn de samme prøvene i regning og lesing. Prøvene skal teste elevene i grunnleggende ferdigheter i lesing og regning og i deler av faget engelsk. På 5. trinn fordeles elevene på tre mestringsnivåer, og omtrent halvparten skal ligge på det midterste mestringsnivået. Det nasjonale gjennomsnittet er 2,0. På 8. og 9. trinn er det fem mestringsnivåer. Skoler, kommuner og fylker kan vurdere egne resultater på prøvene ved å sammenligne egen fordeling på mestringsnivåer, gjennomsnitt og standardavvik med det nasjonale nivået eller andre skoler og kommuner. Nasjonale prøver gjennomføres om høsten. Resultatene for inneværende skoleår foreligger derfor ikke i sin helhet før 10. desember. Av den grunn er det bare resultatene i lesing og engelsk som foreligger for dette skoleåret. 17

18 Figur 7: Nasjonale prøver 5. trinn Figur 8: Nasjonale prøver 8. trinn Figur 9: Nasjonale prøver 9. trinn 18

19 Færre elever på laveste nivå i lesing på 5. trinn høsten 2013 Steinkjer kommune ligger høsten 2013 på det nasjonale gjennomsnittet i lesing på 5. trinn (2,0). Nasjonale prøver høsten 2013 viser at andelen elever på nivå 1 i lesing på 5. trinn har sunket til 22 prosent etter å ha ligget rundt 30 prosent de fire foregående år. Det antas at denne positive utviklingen kan ha sammenheng med tidlig innsats i leseopplæringen i form av styrkingstiltak på trinn. Det er ikke flere elever på høysete mestringsnivå (nivå 3) enn tidligere NP lesing 5. trinn mestringsnivå Mestringsnivå 1 En tredjedel av elevene på 8. trinn på mestringsnivå 1 og 2 i lesing Steinkjer kommune ligger høsten 2013 litt under nasjonalt gjennomsnitt i lesing for 8. trinn (3,1). Nasjonale prøver i lesing høsten 2013 viser at 1/3 av elevene på 8. trinn skårer på mestringsnivå 1 og 2. Dette er i tråd med tendensen de siste årene. Steinkjer har en høyere andel elever som skårer på mestringsnivå 1 og 2 enn nasjonalt gjennomsnitt. Det vil bli en utfordring framover å redusere andel elever som skårer på lavere nivå i lesing. God framgang i lesing fra 8. til 9. trinn Steinkjer kommune ligger litt under nasjonalt gjennomsnitt i lesing også på 9. trinn (3,4). Resultatene på nasjonale prøver for 9. trinn i lesing høsten 2013 viser at dette årskullet har hatt god framgang fra 8. til 9. trinn. Andelen elever som skårer på mestringsnivå 1 og 2 har sunket fra 29 prosent til 21 prosent, mens andelen elever på mestringsnivå 4 og 5 har økt fra 29 prosent til drøye 40 prosent. Det er imidlertid varierende resultater i lesing på ungdomstrinnet de siste fire årene og derfor for tidlig å si om dette er en utvikling som vil fortsette. Andelen elever som skårer på mestringsnivå 1 og 2 på 9. trinn er fortsatt høyere enn nasjonalt gjennomsnitt, mens andelen elever som skårer på mestringsnivå 4 og 5 fortsatt er lavere enn nasjonalt gjennomsnitt. Stor framgang i regning på 5. trinn Resultatene fra nasjonale prøver i regning for 5. trinn høsten 2012 viser en markant bedring fra foregående år. Andelen elever på laveste nivå (mestringsnivå 1) er redusert til 20 prosent etter å ha ligget på mellom 30 og 40 prosent de tre foregående år. Det er økning i andelen elever på både mestringsnivå 2 og 3. Det antas at denne positive utviklingen kan ha sammenheng med tidlig innsats i regneopplæringen i form av styrkingstiltak på trinn. Behov for et løft i regning på ungdomstrinnet Resultatene på nasjonale prøver i regning på både 8. og 9. trinn viser at Steinkjer har flere elever som skårer på mestringsnivå 1 og 2 i forhold til nasjonalt gjennomsnitt og færre elever som skårer på mestringsnivå 4 og 5. Denne tendensen har vært stabil de siste årene. Ungdomsskolene er fra høsten 2013 i gang med skolebasert kompetanseutvikling som ledd i arbeidet med å styrke elevenes grunnleggende ferdigheter i regning. Engelskresultatene på vei opp Resultatene på nasjonale prøver i engelsk på 5. trinn er på samme nivå som gjennomsnittet for nasjonen (2,0) og har aldri vært bedre i Steinkjer. På 5. trinn viser årets resultater at andelen elever på nivå 1 er redusert, mens andelen elever på nivå 3 har økt betraktelig. Den samme utviklingen ser man i resultatene i engelsk på 8. trinn hvor heller ikke resultatene har vært så gode i Steinkjer før. Det er spesielt på nivå 1 andelen elever går ned, mens andelen øker på nivå 3, 4 og 5. Steinkjer ligger nå like under landsgjennomsnittet i engelsk på 8. trinn (3,0) og like over gjennomsnittet for Nord-Trøndelag (2,8). 19

20 Skolevise resultater på nasjonale prøver varierer mye i Steinkjer I Steinkjer er det store forskjeller mellom skolene når det gjelder resultater på nasjonale prøver. Dette gjelder særlig for barneskolene. Ved små skoler vil naturlig nok resultatene variere mer fra år til år enn ved store skoler i og med at det er et lite utvalg elever. Byafossen skole er den skolen som har best resultater på nasjonale prøver i lesing for 5. trinn med et gjennomsnitt på 2,4. De utmerker seg også som beste skole på nasjonale prøver i regning sammen med Steinkjer skole. De oppnådde et gjennomsnitt på 2,5. Steinkjer skole og Egge barneskole har det beste resultatet på nasjonale prøver i engelsk i med et gjennomsnitt på 2,2. De har imidlertid høy andel elever som er fritatt fra prøvene, henholdsvis 17 og 8 prosent. Flere elever fritatt fra nasjonale prøver Det er store forskjeller mellom skolene når det gjelder andelen elever som fritas fra nasjonale prøver. Halvparten av barneskolene rapporterer om at ingen elever fritas fra nasjonale prøver i lesing 2013, mens de øvrige barneskolene har en fritaksandel fra 8 prosent til 14 prosent. Ved ungdomsskolene er det en større andel elever som registreres som Ikke deltatt enn på barneskolene. Tabell 7: Andel fritatt og ikke deltatt på nasjonale prøver , lesing Steinkjer Nord-Trøndelag Nasjonalt Lesing 5. trinn, fritatt 6,8 5,0 5,0 Lesing 5. trinn, ikke deltatt 0,4 0,4 0,3 Lesing 8. trinn, fritatt 1,5 2,3 2,9 Lesing 8. trinn, ikke deltatt 1,9 0,3 0,7 Lesing 9. trinn, fritatt 2,8 2,9 3,0 Lesing 9. trinn, ikke deltatt 7,9 1,4 1,0 Digitale ferdigheter store forskjeller mellom skolene Digitale ferdigheter vil si å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver, innhente og behandle informasjon, skape digitale produkter og kommunisere. Digitale ferdigheter innebærer også å utvikle digital dømmekraft gjennom å tilegne seg kunnskap og gode strategier for nettbruk. Skolene kan fra 2013 gjennomføre en frivillig elektronisk kartleggingsprøve i digitale ferdigheter for 4. trinn. Elevene kan få maks 55 poeng på prøven og 35 poeng anses som bekymringsgrense. Kartleggingsprøve i digitale ferdigheter er gjennomført i Steinkjer kommune i Resultatene fra IKT-trappa kartleggingsprøven viser at det er til dels stor forskjell mellom skoler. Gjennomsnittlig poeng for skolene varierer mellom 36,1 og 47,5 poeng. Bruk av kartleggingsmateriellet gir læreren og skolen mulighet til å finne ut hvem som trenger ekstra oppfølging slik at skolen kan iverksette tiltak for disse elevene. Det er i kommunen utviklet en minstekravsplan ("IKT-trappa") som skolene skal benytte for å utvikle elevenes digitale ferdigheter fordelt på trinn. 3.3 Grunnskolepoeng og karakterer Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet, legges sammen og deles på antall karakterer for å få et gjennomsnitt. Deretter ganges gjennomsnittet med ti. Elever som har færre enn halvparten gyldige karakterer, er ikke med i beregningene. 20

21 Tabell 8: Gjennomsnittlig grunnskolepoeng Steinkjer kommune 39,3 40,3 39,4 40,0 Nord-Trøndelag 39,4 39,7 39,4 39,5 Nasjonalt 39,9 39,9 40,0 40,1 Læreplanene for Kunnskapsløftet (LK06) forutsetter målrelaterte eller kriteriebaserte vurderingsprinsipper, det vil si at lærerne kun skal vurdere om eleven har nådd målene som er satt for opplæringen, og ikke ta hensyn til elevens innsats og forutsetninger. Unntaket er i faget kroppsøving hvor det fortsatt skal tas hensyn til elevens innsats og forutsetninger. Nasjonale studier viser at lærerne i stor grad fortsatt bruker skjønnsmessige vurderinger som medfører ulik praksis ved fastsetting av standpunktkarakterer. Dette betyr i praksis at vurdering og sammenligning av grunnskolepoeng er vanskelig. Det viktigste tiltaket for skolene blir derfor først å ha en vurderingspraksis med klare kriterier og en vurderingskultur som er i tråd med vurderingsforskriften. Dette vil gjøre at den enkelte skole har et grunnlag for å vurdere karakterstatistikker og grunnskolepoeng ved sin skole over tid. Figuren nedenfor viser grunnskolepoeng for begge ungdomsskolene de siste fem årene. Steinkjer ungdomsskole har ligget litt over Egge ungdomsskole i grunnskolepoeng med unntak av skoleåret Det var blant annet grunnskolepoengene for dette året som ble lagt til grunn for tildeling av ekstra lærerårsverk for ungdomsskoler fra høsten Steinkjer ungdomsskole ble da styrket med fem lærerårsverk i en fireårsperiode på bakgrunn av at gjennomsnittlig gruppestørrelse var over 20 elever og at gjennomsnittlig grunnskolepoeng lå under 40. Figur 10: Grunnskolepoeng for ungdomsskolene i Steinkjer Grunnskolepoeng Egge u Steinkjer u Eksamensresultat på landsgjennomsnitt Elevene får standpunktkarakterer i alle fag ved avslutningen av grunnskolen. Elevene blir trukket til eksamen i et lite antall fag. Grunnlaget for vurdering i fag er den måloppnåelsen eleven har i de samlede kompetansemålene i hvert enkelt fag. Ved eksamen prøves kandidatene bare i et utvalg av kompetansemålene. Eleven får tallkarakterer på en skala fra én til seks. Tabell 9: Eksamensresultater i norsk hovedmål, matematikk og engelsk (skriftlig) i Steinkjer Steinkjer Steinkjer Steinkjer Steinkjer Nasjonalt Norsk hovedmål 3,3 3,3 3,2 3,3 3,4 Matematikk 3,4 3,0 3,3 3,1 3,1 Engelsk 3,7 3,7 3,5 3,7 3,8 21

22 Eksamensresultatene viser en framgang i resultatene i norsk hovedmål og engelsk fra 2012 til 2013, mens resultatet i matematikk har gått noe tilbake i samme periode. Eksamensresultatene for Steinkjer kommune lå forrige skoleår omtrent på landsgjennomsnittet i norsk skriftlig, engelsk skriftlig og i matematikk skriftlig. Det er imidlertid betydelig forskjell i resultatene mellom kommunens to ungdomsskoler. Steinkjer ungdomsskole hadde skoleåret 2012/2013 bedre eksamensresultater i alle de tre skriftlige eksamensfagene. Skoleåret var det derimot Egge ungdomsskole som hadde best eksamensresultat i matematikk og engelsk. Lesesatsing SOL Med bakgrunn i vedtak i kommunestyret og vedtatt strategi for å redusere spesialundervisningen i kommunen, har Steinkjer kommune inngått avtale med Gjesdal kommune om innføring av verktøyet SOL (systematisk observasjon av lesing). Dette er et verktøy for å fastslå hvor den enkelte elev er i sin leseutvikling og som følger eleven sin leseutvikling gjennom hele grunnskoleløpet. SOL innbefatter også et kompetansehevingsprogram for alle lærere. Det vil bli oppstart av kompetanseheving i januar Verktøyet SOL vil ha fokus på lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag og er kommunens storsatsing de kommende tre år i forhold til å øke elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing. Ungdomstrinn i utvikling i Steinkjer - fokus på grunnleggende ferdigheter i regning Begge ungdomsskolene i Steinkjer deltar i pulje 1 i Utdanningsdirektoratets skolebaserte kompetanseutvikling. Dette innebærer kompetanseheving for alle lærerne over tre semester med oppstart høsten Begge skolene har valgt klasseledelse samt grunnleggende ferdigheter i regning i alle fag som fokusområder. Satsingen innebærer skolering av ressurspersoner og skoleledelse i regi av Utdanningsdirektoratet, mens HiNT er tilbyder av kompetanseheving på den enkelte ungdomsskole. Målsettingen er å øke elevenes grunnleggende ferdigheter i regning og å gjøre opplæringen mer praktisk og motiverende for elevene. Vurdering for læring og god klasseledelse fremmer læring Kompetanse i vurdering for læring er en integrert kompetanse. Kjennetegn på god vurderingspraksis kan knyttes tett opp mot god klasseledelse. Både god klasseledelse og god vurderingspraksis innebærer at det er en positiv og støttende relasjon mellom læreren og den enkelte elev, og elever imellom. I vurderingssammenheng betyr dette at elevene kan være trygge på at lærer og medelever vil dem vel, at formålet med vurderingen er videre læring og utvikling, og at vurdering ikke brukes som en form for straff eller atferdsregulering. En god læringskultur og et læringsfellesskap er viktige elementer også i vurdering for læring. Sammen med tydelige forventninger og motivering av elevene utgjør de en viktig del av rammen rundt en læringsfremmende vurderingspraksis. Tydelige mål og kriterier for vurderingsarbeidet, tro på at elevene kan nå målene, motiverende og læringsfremmende tilbakemeldinger og elever som aktive deltakere i egen læring og vurderingsarbeid er gjensidige faktorer som gir gode forutsetninger for mestring. En tydelig struktur i opplæringen gjør det tydelig for elevene hva de skal lære, hva de skal gjøre, og hva det blir lagt vekt på i en god prestasjon. Det sikrer forutsigbarhet for elevene, og gir dem sjansen til å forstå egen læringsprosess. 22

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 Innledning 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer 2 Spesialundervisning

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Innhold Sammendrag... 2 Tabeller, figurer og kommentarer... 4 Elevtall... 4 Utvikling i elevtall... 4 Antall skoler og skolestørrelse... 5 Gruppestørrelse...

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

KVALITETSMELDING FOR SKOLE 2015 TILTAKSPLAN FOR 2016

KVALITETSMELDING FOR SKOLE 2015 TILTAKSPLAN FOR 2016 KVALITETSMELDING FOR SKOLE 2015 TILTAKSPLAN FOR 2016 Alle har rett til å høre til! Alle har rett til å høre til! Dette skal sitte i ryggmargen til alle som arbeider i skolen. Inkludering er grunnleggende

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2014/15

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2014/15 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2014/15 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

AVD. FOR OPPVEKST Informasjon til HOK 2015

AVD. FOR OPPVEKST Informasjon til HOK 2015 AVD. FOR OPPVEKST Informasjon til HOK 2015 Avd. for oppvekst 2 Stab Oppvekstsjef Rådgiver skole Rådgiver barnehage Rådgiver spesialpedagogikk Utviklingskoordinator skole IKT-koordinator Elisabeth Jonassen

Detaljer

KVALITETSMELDING FOR SKOLE 2012 TILTAKSPLAN FOR 2013

KVALITETSMELDING FOR SKOLE 2012 TILTAKSPLAN FOR 2013 KVALITETSMELDING FOR SKOLE 2012 TILTAKSPLAN FOR 2013 GRUNNSKOLE VOKSENOPPLÆRING KULTURSKOLE PPT Elever ved Kvam skole Innhold 1. Innledning... 4 1.1. Bakgrunn... 4 1.2. Kvalitetsmeldingens innhold... 4

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som

Detaljer

KVALITETSMELDING FOR SKOLE 2011 TILTAKSPLAN FOR 2012

KVALITETSMELDING FOR SKOLE 2011 TILTAKSPLAN FOR 2012 KVALITETSMELDING FOR SKOLE 2011 TILTAKSPLAN FOR 2012 GRUNNSKOLE VOKSENOPPLÆRING KULTURSKOLE PPT Trivselsprogrammet Skarpnes skole 2 Grunnlaget for kvalitetsmeldingen Det er fastsatt i Opplæringsloven at

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/481 Tilstandsrapport 2014/2015 Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 29/15 Oppvekst og omsorgsutvalget 06.10.2015 PS 71/15

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tirsdag 26. mars, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 1 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Opplæringsloven: Skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang

SAKSFRAMLEGG. Saksgang SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning Formannskapet Kommunestyre Arkivsaksnr: 2013/6195 Klassering: Saksbehandler:

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Læringsutbytte i grunnskolen Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arvid Vada arvid.vada@verdal.kommune.no 74048290 Arkivref: 2007/9376 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapporten for grunnskolen 2013/14 Eide Kommune Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Sammendrag... 2 3.0 Årstimer til undervisning og spesialundervisning... 3 4.0 Læringsmiljø...

Detaljer

KVALITETSMELDING FOR SKOLE GRUNNSKOLE VOKSENOPPLÆRING - KULTURSKOLE

KVALITETSMELDING FOR SKOLE GRUNNSKOLE VOKSENOPPLÆRING - KULTURSKOLE KVALITETSMELDING FOR SKOLE 2010 GRUNNSKOLE VOKSENOPPLÆRING - KULTURSKOLE 2 Grunnlaget for kvalitetsmeldingen Det er fastsatt i Opplæringsloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) for Telemark. pr. 1. oktober 2012

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) for Telemark. pr. 1. oktober 2012 Tall fra GSI 2012/13 Fylkesmannen i Telemark Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) for Telemark pr. 1. oktober 2012 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 Innledning... 3 Elevtall, grunnskoler og

Detaljer

Her finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen.

Her finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen. Statistikk om grunnskolen Her finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen. STATISTIKK SIST ENDRET: 14.12.2016 All statistikk i GSI-tall I GSI finner du statistikk om grunnskolen

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 April, 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Melhus kommune 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 26 PS sak: Utvalg Møtedato 38/7 Komite for liv og lære 6.6.27 Arkivsak: 7/122 Saksbehandler: Egil Johannes Hauge Rådmannens forslag

Detaljer

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Innhold 1. Sammendrag... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 5 2.1. Elever og undervisningspersonale...

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/91-1 Arkiv: B65 Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014 Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Torsdag 27. oktober, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Melhus kommune 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 29 PS sak: Utvalg Møtedato 14/1 Komite for liv og lære 28.4.21 Arkivsak: 1/246 Saksbehandler: Egil Johannes Hauge Rådmannens forslag

Detaljer

Antall skoler i Nordland

Antall skoler i Nordland Hva sier GSI tallene 215 for Nordland? Tallene fra GSI ble offentliggjort 11/12 215 og legges i skoleporten i februar 215. For Nordlands del viser tallene at antall grunnskoler er i Nordland er redusert

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2015

Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2015 Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2015 Sammendrag I snitt presterer elevene likt i engelsk og regning i 2014 og 2015. Endringen i prestasjoner fra 2014 til 2015 i engelsk

Detaljer

Tilstandsrapport for Hammerfestskolen

Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Tilstandsrapport 2012 Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Innhold 1. Innledning... 2 Definisjon av kvalitet... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 6 2.1. Elever og undervisningspersonale... 6 2.1.1.

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato

Utvalg Utvalgssak Møtedato Eide kommune Arkiv: 150 Arkivsaksnr: 2013/1145-69 Saksbehandler: Henny Marit Turøy Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utredning av eideskolene 2015 - høringsnotat Rådmannens innstilling Kommunestyret

Detaljer

Karakterstatistikk for grunnskolen 2011-2012

Karakterstatistikk for grunnskolen 2011-2012 Karakterstatistikk for grunnskolen 0-0 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 0. trinn våren 0. Datagrunnlaget for analysene er det samme datagrunnlaget

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen Heidi Holmen

Tilstandsrapport for grunnskolen Heidi Holmen Tilstandsrapport for grunnskolen 2011 Heidi Holmen Om tilstandsrapporten Fastsatt i opplæringsloven St.meld. Nr. 31 (2007 2008): Viktig at styringsorganene i kommunen har et bevisst og kunnskapsbasert

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning for grunnskolen i Aure kommune 2012-2015 2015/2016 Vedtatt av hovedutvalg for helse og oppvekst 12.05.15 Innhold 1. Forord... 3 2. Bakgrunn...

Detaljer

KVALITETSMELDING FOR SKOLE 2014 TILTAKSPLAN FOR 2015

KVALITETSMELDING FOR SKOLE 2014 TILTAKSPLAN FOR 2015 KVALITETSMELDING FOR SKOLE 2014 TILTAKSPLAN FOR 2015 Elevinvolvering Egge ungdomsskole Alle skal med! Alle skal med! Dette skal være en ledesnor i alt arbeidet i skolen. Det innebærer at alle elever skal

Detaljer

Tilstandsrapport for Berlevåg skole 2010-2011

Tilstandsrapport for Berlevåg skole 2010-2011 Tirsdag 13. desember, 2011 Tilstandsrapport for Berlevåg skole 2010-2011 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport 2014/15

Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport 2014/15 Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Sammendrag... 3 Innledning... 5 Målsettinger... 6 Nasjonale målsettinger... 6 Kommunens visjon og hovedmål...

Detaljer

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2913/14 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2013

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2913/14 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2013 Samlet saksfremstilling Arkivsak 2913/14 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2013 Saksansvarlig Egil Johannes Hauge Utvalg Møtedato Politisk saksnummer Komite for liv og lære 07.05.2014 PS 17/14 Innstilling

Detaljer

Tall og analyse av barnehager og grunn opplæringen i Norge

Tall og analyse av barnehager og grunn opplæringen i Norge Utdanningsspeilet 2014 Tall og analyse av barnehager og grunn opplæringen i Norge Utdanningsspeilet I Utdanningsspeilet finner du tall og analyser av barnehager og grunnopplæringen i Norge. udir.no/utdanningsspeilet

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) for Telemark. pr. 1. oktober Foto: Fotolia

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) for Telemark. pr. 1. oktober Foto: Fotolia Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) for Telemark pr. 1. oktober 2014 Foto: Fotolia Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 Innledning... 3 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 3 Årsverk til

Detaljer

Levanger kommune. Rådmannen. Tilstandsrapport. Grunnskolen i Levanger 2011

Levanger kommune. Rådmannen. Tilstandsrapport. Grunnskolen i Levanger 2011 Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2011 Levanger kommune, april 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen i Levanger Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009 Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 29 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for avgangskullet fra grunnskolen våren 29. Datagrunnlaget for analysene tilsvarer datagrunnlaget

Detaljer

Verran kommune: Sjekkliste opplæringsloven, del 1 SKOLE

Verran kommune: Sjekkliste opplæringsloven, del 1 SKOLE Verran kommune: Sjekkliste opplæringsloven, del 1 SKOLE Tema Kontrollområde God praksis/ dokumentasjon Lover og forskrifter Vurdering Oppfølging/tiltak Rett og plikt til opplæring Innholdet i opplæringen

Detaljer

GSI , endelige tall

GSI , endelige tall GSI 2010-11, endelige tall Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall og lærertetthet... 2 Beregnede årsverk til undervisningspersonale, lærertimer og assistenter... 2 Spesialundervisning... 2 Fremmedspråk...

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport 2013/14

Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport 2013/14 Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 Innledning... 5 Målsettinger... 6 Nasjonale målsettinger... 6 Kommunens visjon og hovedmål... 6 Kommunale målsettinger

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyre

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyre SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyre Arkivsaksnr: 2014/6485 Klassering: B15/&13 Saksbehandler: Eva Hermann Haugseth FORSKRIFT OM FAG-

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring KUNNSKAPSLØFTET reformen i grunnskole og videregående opplæring Hva er Kunnskapsløftet? Kunnskapsløftet er den nye reformen i grunnskole og videregående opplæring. Stortinget ga i juni 2004 sin tilslutning

Detaljer

Evenes kommune Tilstandsrapport

Evenes kommune Tilstandsrapport Evenes kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Evenes 2013 Forord Det vises innledningsvis til opplæringslovens 13 10: (..)Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om

Detaljer

MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for oppvekst og kultur har møte i Ås kulturhus, Store sal. 18.04.2013 kl. 18.30

MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for oppvekst og kultur har møte i Ås kulturhus, Store sal. 18.04.2013 kl. 18.30 ÅS KOMMUNE MØTEINNKALLING Hovedutvalg for oppvekst og kultur har møte i Ås kulturhus, Store sal 18.04.2013 kl. 18.30 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet eller

Detaljer

Tilstandsrapport Lunnerskolen 2014

Tilstandsrapport Lunnerskolen 2014 Tilstandsrapport Lunnerskolen 2014 Det er fastsatt i opplæringsloven 13.10 at skoleeier som ein del av oppfølgingsansvaret skal utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa., knytt

Detaljer

Fag- og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir

Fag- og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir Fag- og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir-1-2015 Utgått! Skjul vannmerke 2.1 Bestemmelser for alle elever i grunnskolen 2.1.1 Inntil 5 prosent fleksibilitet for 1.-10.trinn Skoleeier

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø 2014/2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø 2014/2015 Fredag 25. september, 2015 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø 2014/2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Kan inneholde data under publiseringsgrense. Onsdag 10. oktober, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

Statlige føringer Opplæringsloven Forskrift til Opplæringsloven Statsbudsjettet 2010 Nye tiltak i opplæringen:

Statlige føringer Opplæringsloven Forskrift til Opplæringsloven Statsbudsjettet 2010 Nye tiltak i opplæringen: Side 1 av 9 HANDLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2010/2011 Statlige føringer Opplæringsloven Forskrift til Opplæringsloven Statsbudsjettet 2010 Nye tiltak i opplæringen: Skole - leksehjelp Regjeringen har bestemt

Detaljer

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Tiltaket Realfagskommuner inngår i den nasjonale realfagsstrategien

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

Prognoser elevtallsutvikling

Prognoser elevtallsutvikling Vedlegg nr. 1 Prognoser elevtallsutvikling Antall barn i grunnskolealder fra 214 prognose SSB alt MMMM 8 7 6 5 4 3 2 1 213 214 215 216 217 218 219 22 221 222 223 224 225 226 227 228 229 23 231 232 233

Detaljer

Levanger kommune Rådmannen. Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler

Levanger kommune Rådmannen. Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune 2013 Torsdag 22. mai, 2014 Tilstandsrapport Levanger kommune 2013 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven

Detaljer

Karakterstatistikk for grunnskolen

Karakterstatistikk for grunnskolen Karakterstatistikk for grunnskolen 2014-15 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 10. trinn våren 2015. Analysen baserer seg i hovedsak på tall publisert

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 1 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Opplæringsloven: Skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sak 143/13. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013

SAKSFRAMLEGG. Sak 143/13. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013 Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar den framlagte Tilstandsrapport Grunnskolen

Detaljer

Tilstandsrapport Oppdalsskolen - 2012

Tilstandsrapport Oppdalsskolen - 2012 Tilstandsrapport Oppdalsskolen - 2012 Opplæringsloven 13-10 INNHOLD Innledning... 3 TJENESTEOMRÅDE OPPVEKST OG KVALIFISERING... 3 Visjon for oppdalsskolen... 4 Satsingsområder i Oppdalsskolen.... 5 Oppdalsskolen...

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Melhus kommune 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 27 PS sak: Utvalg Møtedato 24/8 Komite for liv og lære 8.4.28 Arkivsak: 8/839 Saksbehandler: Egil Johannes Hauge Rådmannens forslag

Detaljer

Statistikk om grunnskolen for Telemark

Statistikk om grunnskolen for Telemark Statistikk om grunnskolen for Telemark Her finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen for Telemark. All statistikk i GSI-tall I GSI (Grunnskolens Informasjonssystem) finner

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune Formannskap

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune Formannskap Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009 Formannskap 19.08.2010 1 Endring i opplæringslova aug 2009 - skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT SAMISKE ELEVERS RETTIGHETER ETTER OPPLÆRINGSLOVEN RANA KOMMUNE 18.07.2014 Innhold 1. Tema for tilsynet... 3 2. Gjennomføringen av tilsynet... 3 3. Det som er kontrollert i tilsynet...

Detaljer

Tilstandsrapport læring Rakkestad kommune Saksnr. 16/3900 Journalnr /16 Arkiv A20 Dato:

Tilstandsrapport læring Rakkestad kommune Saksnr. 16/3900 Journalnr /16 Arkiv A20 Dato: Tilstandsrapport læring Rakkestad kommune 2016 Saksnr. 16/3900 Journalnr. 15340/16 Arkiv A20 Dato: 27.10.2016 Sammendrag Rakkestadskolen har hatt stor vekst fra 2009 til 2015. Andel årsverk har økt fra

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Tilstandsrapport. Tilstandsrapport for Hammerfestskolen

Tilstandsrapport. Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Tilstandsrapport 2014 Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Innhold 1. Innledning...2 2. Hovedområder og indikatorer...6 2.1. Elever og undervisningspersonale...6 2.1.1. Antall elever og lærerårsverk...6

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune Sakspapir Tilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune 2014-2015 - Dokumentinformasjon: Saksbehandler: ArkivsakID: 13/1008 Anne Kristin Bryne Tlf: 70 16 28 25 JournalID: 15/65374 E-post: postmottak@alesund.kommune.no

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE. 01. juni 2016 «Nye» 8. trinn Vormsund ungdomsskole

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE. 01. juni 2016 «Nye» 8. trinn Vormsund ungdomsskole VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE 01. juni 2016 «Nye» 8. trinn Vormsund ungdomsskole Møtets formål: Klassesammensetting Fellesorientering for alle klasser Kort møte i den enkelte klasse Referat: www.nes.-ak.kommune.no

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Aure 2010. Tilstandsrapport for grunnskolen i Aure kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolen i Aure 2010. Tilstandsrapport for grunnskolen i Aure kommune 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen i Aure kommune 2010 1 Inoldsfortegnelse 1. Sammendrag... 5 2. Organisering og mål... 6 2.1. Organisering... 6 2.2. Overordna utviklingsmål for grunnskolen i Aure:... 6

Detaljer

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012 Tilstandsrapport for kåfjordskolen våren Innhold 1. Sammendrag...3 2. Hovedområder og indikatorer...4 2.1. Elever og undervisningspersonale...4 2.1.1. Lærertetthet...4 2.1.2. Antall elever og lærerårsverk...5

Detaljer

Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens situasjon

Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens situasjon Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens situasjon 26. mars 2014 Lasse Arntsen Utdanningsdirektør Fylkesmannen i Sør-Trøndelag HVORFOR TRENGER VI BARNEHAGE? HVORFOR

Detaljer

Karakterstatistikk for grunnskolen 2013/14

Karakterstatistikk for grunnskolen 2013/14 Karakterstatistikk for grunnskolen 0/ Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 0. trinn våren 0. Datagrunnlaget for analysene er det samme datagrunnlaget

Detaljer

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Selvik skole; ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst

Detaljer

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE GJELDER FOR KOMMUNALE OG PRIVATE SKOLEFRITIDSORDNINGER I ÅLESUND KOMMUNE 1 FORMELLE KRAV TIL KVALITET OG INNHOLD LOV OM GRUNNSKOLEN OG DEN VIDEREGÅENDE OPPLÆRINGA

Detaljer

Tilstandsrapport for Grunnskolen i Måsøy 2013/2014

Tilstandsrapport for Grunnskolen i Måsøy 2013/2014 Tilstandsrapport for Grunnskolen i Måsøy 2013/2014 Et utviklingsverktøy Vedtatt i kommunestyret 16.10.14 Sak 48/14 1 Innhold 1.0 Innledning 2.0 Elever og undervisningspersonale 2.1 Ansatte 2.2 Driftsutgifter/ressurser

Detaljer

Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2010

Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2010 Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2010 Driftskomite 4. mai 2011 Bjørg Tørresdal 1 Rapport om tilstanden i opplæringen Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø.

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2015

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2015 Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 15 Sammendrag I snitt presterer elevene likt i engelsk og regning i 14 og 15. Endringen i prestasjoner fra 14 til 15 i engelsk

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I AURE 2011

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I AURE 2011 Tilstan TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I AURE 2011 Elever ved Sør-Tustna skole på tur på Knubben høsten 2011. : Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide

Detaljer

ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING

ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg for kultur, oppvekst og skole Dialogmøte utvalgets medlemmer og rektorene Møtested: Gml. herredshuset, Ignaveien 16, 2. etg. Dato: 24.04.2012 Tid: 18:00 Medlemmer

Detaljer

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 009-00 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for avgangskullet fra grunnskolen våren 00. Datagrunnlaget for analysene tilsvarer datagrunnlaget

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Sør-Odal 2012/2013

Tilstandsrapport for grunnskolen i Sør-Odal 2012/2013 Tilstandsrapport for grunnskolen i Sør-Odal 2012/2013 Ikke politisk behandlet Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Hovedområder og indikatorer... 4 2.1. Elever og undervisningspersonale... 4 2.1.1. Antall elever

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009 Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 1 Endring i opplæringslova aug 2009 - skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

TILVALGSFAG OG VALGFAG VED HALSEN UNGDOMSSKOLE 2015-2016

TILVALGSFAG OG VALGFAG VED HALSEN UNGDOMSSKOLE 2015-2016 TILVALGSFAG OG VALGFAG VED HALSEN UNGDOMSSKOLE 2015-2016 EN KORT PRESENTASJON GENERELT FOR ALLE TILVALGSFAG Valget er for 3 år Alle elevene fra 8. årstrinn og ut ungdomsskolen skal ha 227 timer (a 60 min)

Detaljer

Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015

Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015 Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015 Resultater fra nasjonale prøver på 5. trinn høsten 2015 er nå publisert i Skoleporten. Her er et sammendrag for Nord-Trøndelag: - I snitt

Detaljer

Kvalitet i grunnskolen

Kvalitet i grunnskolen BAKGRUNN Revisjon Midt-Norge mottok i brev av 20.1. bestilling av forvaltningsrevisjon av kvalitet i skolen, jf. KUsak 4/17. I vedtaket ber kontrollutvalget om få prosjektplan til behandling, for å bekrefte

Detaljer

En skole for framtida!

En skole for framtida! En skole for framtida! VIRKSOMHETSPLAN FOR SEM SKOLE SKOLEÅRET 2010/2011 15.08.10 Innhold 1 INNLEDNING... 3 1.1 Presentasjon av skolen... 3 1.2 Rådsorgan... 3 1.3 Rammebetingelser... 3 2 STATUS... 4 2.1

Detaljer

Grunnleggende norsk Det er elever som har fulgt ny læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter.

Grunnleggende norsk Det er elever som har fulgt ny læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter. GSI 2009/2010, endelige tall Sammendrag Innledning Endelige tall fra grunnskolenes informasjonssystem er nå klare. Tallene er tilgjengelige på www.wis.no/gsi fra 28.04.10. Alle tall og beregninger i dette

Detaljer

Skole. Samla budsjett i 2008 var kr. 103 742

Skole. Samla budsjett i 2008 var kr. 103 742 ÅRSMELDING 2008 2 Skole Innledning/økonomi Skoletilbudet er forankret i Opplæringsloven og læreplanverket Kunnskapsløftet (LK06) Skolene har ansvar for å gi barn og unge de beste muligheter til å utvikle

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I VARDØ KOMMUNE

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I VARDØ KOMMUNE KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I VARDØ KOMMUNE 2013-2015 VEDTATT AV VARDØ BYSTYRE 23.05.13 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I VARDØ KOMMUNE Grunnskolen i Vardø har siden 2008 hatt sin egen kvalitetsplan for

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Arkivsaksnr: 2013/60 Klassering: A20 Saksbehandler: Elisabeth Jonassen EVALUERING AV RESSURSBRUK OG ORGANISERING AV ALTERNATIVE

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 16/687

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 16/687 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 16/687 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2016 Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar den framlagte Tilstandsrapport Grunnskolen

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

Karakterstatistikk for grunnskolen 2012/13

Karakterstatistikk for grunnskolen 2012/13 Karakterstatistikk for grunnskolen 0/ Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 0. trinn våren 0. Datagrunnlaget for analysene er det samme datagrunnlaget

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 Alle skal oppleve mestring hver dag Ringerike kommune: «Best for barn!»

Detaljer