KVALITETSMELDING FOR SKOLE 2011 TILTAKSPLAN FOR 2012

Transkript

1 KVALITETSMELDING FOR SKOLE 2011 TILTAKSPLAN FOR 2012 GRUNNSKOLE VOKSENOPPLÆRING KULTURSKOLE PPT Trivselsprogrammet Skarpnes skole

2 2

3 Grunnlaget for kvalitetsmeldingen Det er fastsatt i Opplæringsloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, jf. Opplæringsloven andre ledd. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 ( ) s at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeide med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Kommunestyret vedtok i møte nytt kvalitetssystem for skolene i Steinkjer. Det ble vedtatt at kommunens tilstandsrapport skal betegnes og utformes som en kvalitetsmelding. Hovedtanken bak det nye kvalitetssystemet er å følge opp kommunens ansvar som er hjemlet i Opplæringsloven. Dette betyr at et kvalitetssystem må oppfylle kravene om et system for vurdering og oppfølging av resultat, samt rutiner i forhold til utarbeidelse og drøfting av en årlig tilstandsrapport. I tillegg er det viktig at systemet synliggjør rutiner og omfang knyttet til den skolebaserte vurderingen, i samsvar med Opplæringsloven. Det er også et formål at kvalitetssystemet skal inneholde punkt som oppfyller nødvendig drøfting og rapportering i samsvar med kommunedelplan for skole. Kvalitetsarbeidet er bygd opp med 7 hovedaktiviteter: 1. Virksomhetsplan for skolen 2. Skolebasert vurdering 3. Sjekkliste Opplæringsloven 4. Dialogmøte skolenivå 5. Skolens tilstandsrapport 6. Dialogmøte kommunenivå 7. Kommunens kvalitetsmelding Det nye kvalitetssystemet for skolene i Steinkjer ble tatt i bruk fra skoleåret Dette er således det første året hvor kommunens nye kvalitetssystem er benyttet fullt ut. I behandlingen av tiltaksplanen for 2011, ble det vedtatt at tiltaksplanen skal innarbeides i kvalitetsmeldingen. I kvalitetsmeldingen er det oppsummert resultater fra diverse styringsdata og gjort vurderinger av status knyttet til målene i kommunedelplan for skole. I tråd med kvalitetssystemet har skolene gjennomført internkontroll knyttet til bestemmelsene i Opplæringsloven. Det er videre gjennomført dialogmøter på skolene og på kommunenivå, og skolene har utarbeidet tilstandsrapporter. Oppsummering av dette er omtalt i kvalitetsmeldingen. Avslutningsvis i kvalitetsmeldingen er det gjort en vurdering og refleksjon omkring kvalitetsarbeidet, og det er framlagt en tiltaksplan for prioriterte områder i

4 Innhold 1. Sammendrag Hovedområder og indikatorer Elever og undervisningspersonale Elever, lærere og skoler Lærertetthet og gruppestørrelse Læringsmiljø Trivsel Mobbing på skolen Tilpasset opplæring Klasseledelse og læringstrykk Resultater Nasjonale prøver Eksamensresultat Grunnskolepoeng Gjennomføring Overgangen fra grunnskole til VGO Læremidler og utstyr Materiell, inventar og utstyr PC-tetthet Ansatte Sykefravær Kjønnsfordeling Ledelse Faglig og personlig utvikling Kompetanse Foreldremedvirkning Informasjon, dialog og innflytelse Skolefritidsordning Trivsel og trygghet Variert tilbud Voksenopplæring Kulturskole PPT Oppfølging av Opplæringsloven (internkontroll) Dialogmøter skolenivå Tilstandsrapport skolene Dialogmøte kommunenivå Refleksjon omkring kvalitetsarbeidet Tiltaksplan

5 Tabeller og figurer Tabeller Tabell 1: Elever, lærere og skoler (offentlige skoler)... 9 Tabell 2: Elever, lærere og skoler (privatskoler)... 9 Tabell 3: Elevtallsprognose... 9 Tabell 4: Gruppestørrelse Tabell 5: Spesialundervisning Tabell 6: Gruppestørrelse pr. skole Tabell 7: Grunnskolepoeng Tabell 8: Undervisningsmateriell Tabell 9: Inventar og utstyr Tabell 10: PC-tetthet Tabell 11: Sykefravær Tabell 12: Andel menn Tabell 13: Fornøyd med leder Tabell 14: Faglig og personlig utvikling Tabell 15: Utdanning lærere Tabell 16: Trivsel og trygghet i SFO Tabell 17: Tilbudet i SFO Tabell 18: Kulturskole Tabell 19: PPT Figurer Figur 1: Trivsel 7. og 10. trinn Figur 2: Mobbing 7. årstrinn Figur 3: Mobbing 10. årstrinn Figur 4: Tilpasset opplæring Figur 5: Faglige utfordringer Figur 6: Faglige tilbakemeldinger 7. trinn Figur 7: Faglige tilbakemeldinger 10. trinn Figur 8: Ro i klassen 7. trinn Figur 9: Ro i klassen 10. trinn Figur 10: Nasjonale prøver 5. årstrinn Figur 11: Nasjonale prøver 8. Årstrinn Figur 12: Eksamensresultat 10. trinn Figur 13: Overgang fra grunnskole til VGO

6 1. Sammendrag Grunnlaget for kvalitetsmeldingen Opplæringsloven fastsetter at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret. Kvalitetsmeldingen er en del av kvalitetssystemet for skolene i Steinkjer. Det nye kvalitetssystemet for skolene i Steinkjer ble tatt i bruk fra skoleåret Dette er således det første året hvor kommunens nye kvalitetssystem er benyttet fullt ut. I kvalitetsmeldingen er det oppsummert resultater fra diverse styringsdata og gjort vurderinger av status knyttet til målene i kommunedelplan for skole. I tråd med kvalitetssystemet har skolene gjennomført internkontroll knyttet til bestemmelsene i Opplæringsloven. Det er videre gjennomført dialogmøter på skolene og på kommunenivå, og skolene har utarbeidet tilstandsrapporter. Oppsummering av dette er omtalt i kvalitetsmeldingen. Avslutningsvis i kvalitetsmeldingen er det gjort en vurdering og refleksjon omkring kvalitetsarbeidet, og det er framlagt en tiltaksplan for prioriterte områder i Hovedområder og indikatorer Resultater og indikatorer viser i stor grad at Steinkjer kommune er forholdsvis lik landsgjennomsnittet på de fleste områdene. Det er en del forskjeller mellom skolene. På noen områder er resultatene noe under landsgjennomsnittet og under fastsatte mål i kommunedelplan for skole. Elever og undervisningspersonale Prognoser for årene framover tyder på at elevtallet reduseres fram til 2014, før det forventes en jevn årlig vekst fram til Det er store forskjeller i elevtallet mellom skolene. Det har vært en bedring av lærertettheten ved skolene i kommunen de siste årene. Det er likevel en utfordring at bedringen i stor grad er knyttet til økte ressurser til spesialundervisning og, og i liten grad til ordinær undervisning. Det er stor variasjonen i lærertettheten mellom skolene i kommunen. Læringsmiljø Elevundersøkelsen viser at trivselen ved skolene er svært god. Elevundersøkelsen kan tyde på at enkelte skoler har utfordringer når det gjelder mobbing, men forskjellen mellom skolene ser ikke ut til å være økende. Klasseledelse og læringstrykk Elevundersøkelsen viser at elevene opplever at lærerne må bruke mye tid på å få ro i klassen. Resultatene fra Elevundersøkelsen tyder på en negativ utvikling på barnetrinnet, men en bedring på ungdomstrinnet i forhold til tidligere år. Resultater Også når det gjelder læringsresultater ligger kommunen noe under gjennomsnitt og målsettinger på de fleste områdene. Resultatene fra nasjonale prøver på 5. og 8. trinn i skoleåret viser at kommunen nå ligger nært målsettingene i kommunedelplan for skole. Det har vært en positiv utvikling på 5. trinn, og resultatene på 8. trinn er forholdsvis stabile. Det er til dels store forskjeller mellom barneskolene, men forskjellene ser ikke til å være økende. Eksamensresultatene i engelsk og skriftlig matematikk var forrige skoleår forholdsvis likt med landsgjennomsnittet. Resultatene de siste årene kan tyde på en større forskjell mellom ungdomskolene. Gjennomføring Oversikter viser at de aller fleste elevene fra Steinkjer går over til videregående opplæring direkte etter endt grunnskole. Andelen har vært større enn landsgjennomsnittet og likt gjennomsnittet for Nord- Trøndelag. Tallene for 2010 viser derimot et dramatisk fall, ved at andelen er redusert fra over 98 % til 91 %. 6

7 Læremidler og utstyr Det har vært en bedring av ressurser til læremidler, inventar og utsyr de siste årene. Ressursene til dette ligger nå på landsgjennomsnittet. PC-tettheten i Steinkjerskolene er lavere enn gjennomsnittet og målene i kommunedelplanen. Ansatte Sykefraværet i skolene i Steinkjer var i 2010 på 7 %. Dette er lavere enn gjennomsnittet i kommunen og bedre enn fastsatt målsetting i kommunedelplanen. Andelen mannlige lærere er ganske stabil på rundt 25 %. Medarbeiderkartleggingen viser at de fleste ansatte i skolene er godt fornøyd med sin leder. Andelen ansatte som er fornøyd med mulighetene for læring/faglig og personlig utvikling har økt betraktelig de siste årene, men ligger fortsatt under målet i kommunedelplanen. Andelen ansatte som er stolt over egen arbeidsplass ligger også noe under målsettingen, selv om det også her er en positiv utvikling. Den formelle kompetansen blant lærerne i kommunen er svært god. Foreldremedvirkning Foreldreundersøkelsen viser at foreldrene opplever at de får god informasjon om eget barns faglige utvikling. Andelen foresatte som opplever å være godt fornøyd med dialogen mellom hjem og skole er økende, men kommunen ligger fortsatt under målet når det gjelder andelen foresatte som opplever å ha god innflytelse på læringstilbudet til sitt barn. Skolefritidsordning Foreldreundersøkelsen viste ingen stor endring fra 2008 til 2010 når det gjelder foresattes fornøydhet med trivsel og trygghet i SFO, mens det var en positiv utvikling når det gjelder aktivitetsinnholdet i SFO. Voksenopplæring Voksenopplæringen har hatt en stor utvidelse de siste årene som følge av økt innvandring og opprettelse av asylmottak i kommunen. Skolen har gode resultater på språkprøven, spesielt på den muntlige delen. Elevundersøkelser viser at elevene ved skolen er svært fornøyd med opplæringen. Kulturskole Det har vært liten utvikling i forhold til venteliste og bredde i tilbudet de siste årene. Det er særlig etterspørsel på bandinstrument og sang. Skolen har stort behov for flere og større lokaler. PPT PPT ble lagt til avdeling for oppvekst som egen tjenesteenhet fra Det er lange ventelister og lang ventetid for å få hjelp hos PPT, og arbeid for å redusere dette vil være et viktig arbeidsområde i Oppfølging av Opplæringsloven (internkontroll) Gjennomgang av internkontrollen ved skolene viser at bestemmelsene i Opplæringsloven i all hovedsak følges, og at det som er definert som god praksis i kommunen jevnt over praktiseres. Flere punkt som er anmerket fra skolene er allerede tatt tak i på avdelingsnivå, og det forutsettes at videre oppfølging vil bedre praksis på områdene. Ut fra en totalvurdering vil avdelingen det kommende året ha fokus på følgende områder innenfor opplæringsloven: elevenes sitt skolemiljø ( 9a) spesialundervisning ( 5) elevvurdering ( 3 i forskriftene til opplæringsloven) Dialogmøter skolenivå Dialogmøter ved den enkelte skole ble første gang gjennomført våren Oppvekstsjef har ansvar for tidsplan og føringer som skal ligge til grunn for dialogmøtene, mens rektor har ansvar for koordinering av prosessen og gjennomføring av dialogmøte ved den enkelte skole. Dialogmøtene viser at de fleste skolene i større grad enn før har klart å avgrense antall hovedutfordringer og satsingsområder. Tilstandsrapport skolene I tråd med kvalitetssystemet skal det utarbeides en tilstandsrapport for den enkelte skole. Tilstandsrapporten skal ha fokus på refleksjon og utvikling ut fra den enkelte skole sine behov, og på bakgrunn av dette skal skolen gjøre valg av hvilke områder som skal ha hovedfokus i det videre kvalitetsarbeidet. Skolene har utarbeidet tiltaksplaner for sine satsingsområder. 7

8 Dialogmøte kommunenivå I henhold til kvalitetssystemet skal det årlig gjennomføres dialogmøte på kommunenivå. Dette ble første gang gjennomført høsten Drøftingene antyder at det er viktig at det prioriteres ressurser på det som skjer i klasserommet. Det betyr at utviklingstiltak innen klasseledelse, elevvurdering, læringsmiljø, samt prioriterte faglige områder bør prioriteres. Det er ønskelig at ressurser settes av til konkrete tiltak på den enkelte skole. Refleksjon omkring kvalitetsarbeidet De senere årene har utvikling av nasjonale, kommunale og skolebaserte kvalitetsvurderingsverktøy gitt økt informasjon om arbeidet i skolen. Det er en stor utfordring å finne fram til relevant informasjon, analysere dette og følge opp med tiltak. Å styrke skolens kvalitetsarbeid krever nær samhandling mellom de politiske, administrative og profesjonelle nivåene i kommunen. Tilstandsrapportene fra skolene og erfaringene fra dialogmøtene tilsier at skolene har ulike utfordringer, både i forhold til fokusområder, og hvordan utviklingsarbeid bør gjennomføres. Videre utvikling bør synliggjøre aktuelle fokusområder som er viktige i utviklingen av den enkelte skole. Den enkelte skole må foreta lokale valg når det gjelder prosesser og strategier, og kommunenivået må ha en støtte- og koordineringsfunksjon. Tiltaksplan 2012 Med bakgrunn i resultater, vurderinger og refleksjon rundt kvalitetsarbeidet er det noen satsningsområder og tiltak som peker seg ut som sentrale i tiden framover. Tiltaksplanen skal konkretisere tiltak som skal bidra til å nå fastsatte målsettinger. Tiltaksplanen skal videre danne føringer for ressursbruken i 2012 innenfor den økonomiske rammen som blir vedtatt. Det er oppvekstsjefen som er ansvarlig for oppfølging av tiltaksplanen. Tiltaksplanen skisserer overordnede tiltak på utvalgte områder. Med bakgrunn i de vurderingene som er gjort er det viktig å holde fokus på få utviklingsområder, og områdene og tiltakene skal i størst mulig grad knyttes til undervisingsoppgaven. Tiltaksplanen skisserer derfor tiltak innenfor følgende hovedområder: 1. Læringsmiljø 2. Elevvurdering 3. Klasseledelse 4. Leseopplæring 8

9 2. Hovedområder og indikatorer 2.1. Elever og undervisningspersonale Elever, lærere og skoler Tabell 1: Elever, lærere og skoler (offentlige skoler) Indikator og nøkkeltall Elevtall Antall skoler Antall lærere Antall lærere med kontaktlærerfunksjon Tabell 2: Elever, lærere og skoler (privatskoler) Indikator og nøkkeltall Elevtall Antall skoler Antall lærere Antall lærere med kontaktlærerfunksjon Tabell 3: Elevtallsprognose Indikator og nøkkeltall Prognose middels nasjonal vekst Vurdering Tabell 1 viser en jevn nedgang i elevtallet de siste årene. Størst nedgang i elevtallet har det vært ved skolene Binde, Kvam, Fagerheim/Byafossen, Røysing og Skarpnes. De nærmeste årene tyder det på at nedgangen fortsetter ved Binde skole og Byafossen skole. I tillegg vil det ble en reduksjon ved Beitstad skole og Mære skole, samt ved ungdomsskolene. Steinkjer Montessoriskole har som eneste privatskole hatt en forholdsvis stabil drift de siste årene, med et årlig elevtall på rundt 80 elever. Skolen er godkjent for 100 elever. Prognoser for årene framover tyder på at elevtallet reduseres fram til 2014, før det forventes en jevn årlig vekst fram til I denne perioden viser prognosene en økning med 662 elever, noe som utgjør en vekst på 26 %. Dette utgjør en gjennomsnittlig årlig vekst med 37 elever, eller nærmere 1,5 %. Det er store forskjeller i elevtallet mellom skolene. Ved barneskolene varierer dette fra ca. 30 elever ved den minste til over 300 elever ved de største. Gjennomsnittlig skolestørrelse i Steinkjer er 170 elever pr. skole, mens landsgjennomsnittet er 214 elever pr. skole. Bakgrunnen for disse forskjellene er blant annet at Steinkjer har en forholdsvis desentralisert skolestruktur med mange små skoler (5 skoler med under 9

10 50 elever). Ny skole i Kvam med fra høsten 2012 vil medføre at gjennomsnittlig skolestørrelse øker noe, men gjennomsnittlig skolestørrelse i Steinkjer vil fortsatt ligge 15 % under landsgjennomsnittet. I forhold til økonomi må det sies at kommunen har en forholdsvis ineffektiv skolestruktur. Det er store utgifter til drift av skolebygg, og det er ledig kapasitet til flere elever ved flere av skolene. Tidligere utredninger har anslått at nedleggelse av de minste skolene gir en økonomisk driftseffekt på anslagsvis 1-2 millioner kr pr. skole. Økte, eventuelt reduserte investeringsbehov kommer i tillegg. Ordninger med felles ledelse, oppvekstsentre eller oppvekstområder gir i utgangspunktet ingen eller svært liten økonomisk gevinst dersom ikke antall fysiske enheter reduseres. Med utgangspunkt i politiske føringer har det ikke vært foretatt noen utredning eller vurdering av skolestruktur i kommunen de siste årene. Utviklingen av antall lærere har vært forholdsvis stabil de siste årene, med unntak av en betydelig nedbemanning i En viss reduksjon er knyttet til redusert elevtall, mens de fleste økningene skyldes utvidete oppgaver som for eksempel utvidet timetall i lesing og regning på trinn og fysisk aktivitet på trinn. Det ble i 2008 tilført ekstra ressurser gjennom rammeoverføringen til styrking på trinn. Dette tilsvarte ca. 10 årsverk for Steinkjer kommune Lærertetthet og gruppestørrelse Lokale mål i kommunedelplan skole Lærertettheten i kommunens grunnskoler skal være maksimalt 13 på barnetrinnet og 16 på ungdomstrinnet Tabell 4: Gruppestørrelse Indikator og nøkkeltall Gj.sn. gruppestr trinn Steinkjer 13,6 13,2 13,7 12,4 12,2 Gj.sn. gruppestr trinn nasjonalt 13,4 13,2 13,2 13,1 13,1 Gj.sn. gruppestr trinn Steinkjer 17,5 16,1 15,1 15,9 15,2 Gj.sn. gruppestr trinn nasjonalt 15,0 15,0 14,7 14,7 14,8 Gj.sn. gruppestr. ord. underv. Steinkjer 18,1 17,8 17,2 17,0 16,7 Gj.sn. gruppestr. ord. underv. nasjonalt 17,6 17,5 16,8 16,7 17,0 Tabell 5: Spesialundervisning Indikator og nøkkeltall Andel elever med spesialundervisning 4,6 5,6 7,5 9,3 10,0 Andel av lærertimer som brukes til spesialundervisning Andel elever med særskilt norskopplæring (minoritetsspråklige elever) 13,4 15,7 16,4 17,8 19,9 2,6 2,6 3,1 2,9 3,5 10

11 Tabell 6: Gruppestørrelse pr. skole Gjennomsnittlig gruppestørrelse i ordinær undervisning, skoleåret Skole Gj.sn. gr.str. Beitstad skole 16,75 Binde skole 13,82 Byafossen skole 14,57 Egge barneskole 16,30 Egge ungdomsskole 21,67 Kvam skole 8,80 Lø skole 16,09 Moen skole 9,83 Mære skole 16,48 Røysing skole 10,71 Sem skole 10,59 Skarpnes skole 13,45 Steinkjer skole 16,02 Steinkjer ungdomsskole 21,56 Vålen skole 8,82 Vurdering Gjennomsnittlig gruppestørrelse uttrykker hvor mange elever som må dele på en lærer i en gjennomsnittlig undervisningssituasjon for en elev. I Opplæringsloven 8-2 presiseres det at elevene kan deles inn i grupper etter behov, men at gruppene ikke må være større enn det som er pedagogisk forsvarlig. Gruppestørrelse og lærertetthet brukes som indikator på lærerinnsats. Gruppestørrelse og lærertetthet inkluderer i utgangspunktet undervisningstimer til spesialundervisning og særskilt norskopplæring for språklige minoriteter. Elever som mottar spesialundervisning og særskilt norskopplæring for språklige minoriteter, er ofte organisert i mindre grupper. Ved å inkludere disse elevene i beregningen av gruppestørrelse og lærertetthet, gis det inntrykk av at lærertettheten er høyere enn den i realiteten er. En annen måte å beregne gruppestørrelse og lærertetthet på er å ekskludere timer til spesialundervisning og til særskilt norskopplæring fra både lærertimer og elevtimer. Dette gir en gjennomsnittlig gruppestørrelse i ordinær undervisning. Ulempen ved denne beregningsmåten er at endringer i bruk av spesialundervisning og særskilt norskopplæring vil påvirke indikatoren. Den er derfor ikke godt egnet til å måle endringer i ressurstilstanden over tid, eller i sammenligninger med andre på kommunenivå. Den vil likevel være mer reell i sammenligninger mellom skolene i kommunen. Det har vært en bedring av lærertettheten ved skolene i kommunen de siste årene. Tabell 4 viser at gjennomsnittlig gruppestørrelse for barnetrinnet er 12,2 pr. lærer og for ungdomstrinnet 15,2 pr. lærer. Landsgjennomsnittet er henholdsvis 13,1 og 14,8. For barneskolene skyldes forbedringen de siste årene i stor grad de økte ressursene til styrking på 1.-4 årstrinn. Det er likevel en utfordring at bedringen i stor grad er knyttet til økte ressurser til spesialundervisning og, og i liten grad til ordinær undervisning. PPT ble overført til oppvekstavdelingen fra 1. oktober I det videre arbeidet med spesialundervisning er det viktig med tett dialog mellom skolene og PPT for å få til en fornuftig og ønsket utvikling. Dette innebærer blant annet felles forståelse for sentrale begrep som likeverdighet, tilfredsstillende utbytte og tilpasset opplæring. I tråd med kommunedelplan for skole skal det utvikles ny ressursfordelingsmodell for skolene. Det er viktig at denne modellen ikke er kostnadsdrivende når det gjelder spesialundervisning. 11

12 Det er videre en utfordring at variasjonen i lærertetthet er stor mellom skolene i kommunen. Dette skyldes kriterier i den kommunale fordelingsmodellen og at denne fordelingen blant annet må ta hensyn til minimumsressurser til den enkelte skole i henhold til lovkrav. Dette gjør at gjennomsnittlig gruppestørrelse er dobbelt så god ved de minste skolene i forhold til de største barneskolene i kommunen. Det er signalisert fra regjeringen at det vil bli vedtatt en minimumsnorm for lærertetthet. Om denne normen kommer på kommune-, skole eller klassenivå er fortsatt usikkert. Dette vil uansett kunne ha betydning for ressursfordelingen mellom skolene. Når det gjelder organisering av undervisningen for minoritetsspråklige elever er det vedtatt ny organisering, som innebærer en sterkere satsing på Steinkjer skole og Steinkjer ungdomsskole som mottaksenheter. Ressursmessig er det vanskelig å få til en innsparing så lenge antall minoritetsspråklige elever øker. De siste årene har det vært en økning både i forhold til flyktninger, asylsøkere og innvandrere. Kommunene mottar et ekstra statstilskudd for asylsøkere, samt et beskjedent skoletilskudd for flyktninger. Skolene mottar ingen fast overføring fra integreringstilskuddet som kommunen mottar for mottak av flyktninger. Dette betyr at økning av ressurser til særskilt norskopplæring medfører reduserte ressurser til ordinær undervisning for skolene Læringsmiljø Skolemiljøet har stor betydning for elevenes trivsel og læringsresultater. Et godt læringsmiljø ivaretar den enkelte elevs følelse av tilhørighet, trivsel og trygghet, og opplevelsen av ensomhet, mistrivsel og utrygghet er redusert. Et godt læringsmiljø karakteriseres av fravær av mobbing. Kapittel 9a i Opplæringsloven om elevenes skolemiljø slår fast at alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Sammen med lovparagrafene 11-1a og 11-5a gir kapittel 9a elever og foreldre rett til medbestemmelse i skolemiljøforhold og rett til å klage når henvendelser til skoleeier ikke tas på alvor. Skoleeier og skolen har tydelige plikter når det gjelder rutiner og tiltak som skal sikre elevene gode og helsefremmende arbeidsforhold Trivsel Lokale mål i kommunedelplan skole Andelen elever som trives godt skal rapporteres å være over 90 prosent 12

13 Figur 1: Trivsel 7. og 10. trinn Vurdering Elevundersøkelsen våren 2011 viser at de aller fleste elevene trives i Steinkjerskolene. Det er små forskjeller mellom skolene når det gjelder trivsel, men noen få skoler kommer litt dårligere ut enn gjennomsnittet på enkelte spørsmål. I Steinkjer sier 92 % av 7. klassingene at de trives svært godt eller godt, noe som er høyere enn landsgjennomsnittet. På 10. trinn svarer 80 % det samme, noe som er en nedgang fra i fjor og litt under landsgjennomsnittet. Tiltak for å skape gode læringsmiljø er også viktige faktorer for at elever skal trives i skolen. Programmet LP-metoden (Læringsmiljø gjennom Pedagogisk analyse) er innført ved Beitstad skole og Fagerheim skole. Røysing, Mære og Lø skoler har startet opp med programmet fra høsten Skolene i kommunen benytter ulike programmer for å styrke læringsmiljø og trivsel, bl.a. Steg for steg, Zippys venner, Det er mitt valg. Miljøterapeutene i skolen er sentrale i oppfølgingen av læringsmiljøet i det forebyggende og systemrettede arbeidet. Det er utarbeidet og innført Prosedyre for oppfølging av 9a i Opplæringsloven. Det er også utarbeidet egne skjema for henstilling og vedtak i 9a-saker. Prosedyrene ble vedtatt januar 2011, samt revidert juni Informasjon om 9a er lagt inn som et obligatorisk tema i Foreldreaktiv skole for 1. og 8. trinn. Prosedyrer for å forebygge, avdekke og håndtere krenkende atferd og mobbing i skolen(jf. 9a) er under sluttføring. 12 skoler i kommunen har fra høsten 2011 tatt i bruk Trivselsprogrammet. Trivselsprogrammet er et program for økt aktivitet i friminuttene. Programmet skal supplere skolens øvrige arbeid mot mobbing og for økt aktivitet og trivsel. I tillegg til å øke aktivitetsnivået, skal de valgte trivselslederne (elever) jobbe for å inkludere alle elevene i leken, slik at ingen går alene. Trivselslederne sendes på kurs i aktivitets- og trivselsledelse. Trivselsprogrammet er ikke et antimobbeprogram. Det er svært gode tilbakemeldinger fra skolene som deltar. 13

14 Foresatte er opptatt av at barna deres trives, lærer og utvikler seg. Forskning viser at foresattes bakgrunn, holdning og engasjement har vesentlig betydning for elevens prestasjoner og trivsel i skolen. Samarbeid mellom hjem og skole skal sikre at eleven får realisert sine muligheter for læring og utvikling gjennom å bli anerkjent og oppleve tilhørighet, mestring og trygghet både i hjemmet og på skolen. Dette målet kan lettest realiseres gjennom et likeverdig samarbeid bygget på gjensidig respekt og anerkjennelse. I Steinkjer kommune er det utarbeidet en rammeplan for samarbeid mellom heim og skole som skisserer hvordan heim og skole kan samarbeide til beste for elevene. Innføring av Foreldreaktiv skole er også et tiltak for å styrke samarbeidet mellom heim og skole. Foreldreaktiv skole ble innført for foresatte på 1. og 8. trinn ved alle skoler fra skoleåret Mobbing på skolen Mobbing er negative handlinger som utføres gjentatte ganger over tid av en eller flere personer, og rettet mot en som ikke kan forsvare seg. Konsekvensene for barn og unge som utsettes, er alvorlig. Et godt læringsmiljø karakteriseres av at skolen jobber forebyggende mot mobbing. Læringsmiljøet skal gi elevene mulighet til å utfolde seg sammen, eller alene, uten risiko for å måtte forsvare seg og beskytte seg. Dette innebærer nødvendigvis ikke at konflikter, uenigheter, mobbing og disiplinproblemer er helt fraværende i et godt læringsmiljø, men de håndteres konstruktivt innen et rimelig tidsrom. Lokale mål i kommunedelplan skole Andelen elever som mobbes 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere skal rapporteres å være under 5 prosent Figur 2: Mobbing 7. årstrinn 14

15 Figur 3: Mobbing 10. årstrinn Vurdering Elevundersøkelsen viser at Steinkjer kommune ligger rundt landsgjennomsnittet for både 7. trinn og 10. trinn. Andelen elever som opplever å bli mobbet 2-3 ganger i måneden har gått opp på 7. trinn, mens det er en liten reduksjon på ungdomstrinnet. Elevundersøkelsen kan tyde på at enkelte skoler har utfordringer når det gjelder mobbing, men forskjellen mellom skolene ser ikke ut til å være økende. Det er svært viktig at Elevundersøkelsen følges opp med andre kartlegginger og mer konkrete undersøkelser ved den enkelte skole. Dette gjør at skolen får oversikt over mobbetilfeller knyttet til enkeltelever, og kan sette inn konkrete tiltak i forhold til dette. Alle skolene i kommunen skal ha egne handlingsplaner i arbeidet mot mobbing. Enkeltskoler har tatt i bruk konkrete forebyggende tiltak som blant annet skal forebygge mobbing, slik som Olweus antimobbeprogram eller LP-modellen (Læringsmiljø og Pedagogisk analyse). Det arbeides nå med å sluttføre arbeidet med felles retningslinjer/prosedyrer for forebygging, avdekking og håndtering av krenkende atferd og mobbing i skolene i Steinkjer. Det er klar forskningsstøtte for at omfanget av mobbing påvirkes av forhold på den enkelte skole og i den enkelte klasse. I arbeidet med å forebygge mobbing viser forskning at det er viktig å arbeide med å utvikle skolen som organisasjon. Sentralt i arbeidet er de voksne på skolen. Voksne som viser tydelige grenser for akseptabel atferd, som vektlegger faglig og emosjonell støtte til elevene, og som har et grundig tilsyn med elevene bidrar til å forebygge mobbing. Kommunens satsing på etterutdanning i klasseledelse for alle ansatte i skolen ( ) er en faktor som trolig vil bidra til å redusere omfanget av krenkende atferd og mobbing i skolene i kommunen. Det er også ønskelig at flere skoler tar i bruk skoleomfattende programmer, for eksempel LP-modellen. IKT-regler for grunnskolen er vedtatt i Steinkjer kommune. IKT-reglene sier at digital mobbing ikke skal forekomme Tilpasset opplæring Opplæringsloven 1-3 om tilpassa opplæring slår fast at Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Kravet om tilpassa opplæring kommer også til uttrykk i Prinsipp for opplæringa i Kunnskapsløftet. Her står det bl.a. at alle elever i arbeidet med fagene skal få møte utfordringer som gir dem noe å strekke seg mot, og som de kan 15

16 mestre på egen hånd eller sammen med andre. I Læringsplakaten heter det bl.a. at skolen skal fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter. Lokale mål i kommunedelplan skole 1. Andelen elever som oppgir at opplæring er tilpasset deres nivå i mange eller i de fleste fag skal rapporteres å være over 60 prosent 2. Andelen elever som får nok utfordring i mange eller i de fleste fag skal rapporteres å være over 85 prosent 3. Andelen elever som opplever å få faglige tilbakemeldinger i mange eller de fleste fag skal rapporteres å være over 65 prosent Figur 4: Tilpasset opplæring Figur 5: Faglige utfordringer 16

17 Figur 6: Faglige tilbakemeldinger 7. trinn Figur 7: Faglige tilbakemeldinger 10. trinn Vurdering I Steinkjer kommune ligger andelen elever som oppgir at opplæringen er tilpasset deres nivå i mange eller i de fleste fag på rundt 53 % for 10. trinn (Elevundersøkelsen). Andelen elever som oppgir at de får nok utfordringer i mange eller i de fleste fag ligger på 74 % i Disse resultatene ligger noe under landsgjennomsnittet og under målsettingene i Kommunedelplan for skole På 7. trinn oppgir ca. 63 % av elevene at de opplever å få faglige tilbakemeldinger i mange eller i de fleste fag, mens andelen på 10. trinn er 49 %. Dette er en positiv utvikling på begge trinn. Resultatene på 7. trinn er bedre enn landsgjennomsnittet, mens resultatene på 10. trinn er ganske likt gjennomsnittet. Steinkjer kommune innførte Individuelle utviklingsplaner (IUP) for alle elever fra høsten 2006 som et ledd i å styrke tilpasset opplæring. IUP ene har senere blitt et viktig redskap i vurdering av elever i henhold til Forskrift om individuell vurdering. Skoleåret gjennomførte Steinkjer kommune et 17

18 stort kompetanseløft i elevvurdering gjennom et etterutdanningsopplegg i regi av Høgskolen i Lillehammer. Hver skole var representert med skoleleder og flere lærere. Dette kompetanseløftet danner nå utgangspunktet for det videre arbeidet med å etablere en vurderingskultur basert på vurdering for læring også kalt formativ vurdering. Vurdering for læring defineres som en planlagt prosess der informasjon om elevens kompetanse brukes av både læreren og eleven slik at 1) læreren kan tilpasse undervisningen og 2) eleven kan justere egne læringsstrategier. Forskning viser at bruk av formative vurderingsmetoder hjelper særlig elever med lavt læringsutbytte og vil derfor øke det gjennomsnittlige læringsutbyttet i en klasse. På bakgrunn av etterutdanning i elevvurdering ble det våren 2011 utarbeidet Strategi for elevvurdering/individuell vurdering (Tiltaksplan ). Denne strategien danner utgangspunktet for den enkelte skoles oppfølging av forskrift for individuell vurdering gjennom konkretisering av skolens vurderingspraksis. Kommunen legger nå til rette for at 3 skoler skal kunne delta i den nasjonale satsingen Vurdering for læring (pulje 3) i perioden januar 2012 til juni Målsettingen er å videreutvikle læreres vurderingspraksis gjennom økt kompetanse og forståelse for vurdering som redskap for læring, samt å spre denne kompetansen til de andre skolene i kommunen. Fra høsten 2010 er leksehjelp innført som et tilbud til alle elever i trinn. En svært stor andel av elevene benytter seg av tilbudet. Leksehjelp kan bli et viktig tiltak med læringsstøttende aktiviteter som også kan bidra til økt læringsutbytte. Leksehjelpere ved flere skoler i kommunen deltok i intern skolering høsten Det tas sikte på en evaluering av innhold og organisering av leksehjelpstilbudet. God tilgang på varierte og oppdaterte læremidler er også viktig med tanke på økte muligheter for tilpasning av opplæringen Klasseledelse og læringstrykk Klasseledelse forstås som lærerens evne til å skape et positivt klima i klassen, etablere arbeidsro og motivere til arbeidsinnsats. Det er god klasseledelse når elevene opplever læreren som en tydelig og trygg voksenperson som bidrar til at elevene er motiverte for læring, og at det er et rolig og godt arbeidsmiljø. Læringstrykk kan beskrives som alle de prosesser knyttet til undervisning som bidrar til læringsutbytte. Dette innebærer blant annet at lærer stiller tydelige krav og forventninger til elevene og relaterer disse til målsettingene i Kunnskapsløftet. Underveisvurdering er også en viktig faktor for å holde læringstrykket oppe. Lokale mål i kommunedelplan skole 1. Andelen elever som melder fra om at lærerne alltid, svært ofte eller ofte må bruke mye tid på å få ro i klassen skal rapporteres å være under 25 prosent 2. Andelen foresatte som er helt enig eller enig i at lærerne stiller tydelige krav og forventninger til barnas arbeidsinnsats skal rapporteres å være over 90 prosent 18

19 Figur 8: Ro i klassen 7. trinn Figur 9: Ro i klassen 10. trinn Vurdering Elevundersøkelsen (7. og 10. trinn) viser at elevene opplever at lærerne må bruke mye tid på å få ro i klassen. Dette gjelder for både barnetrinn og ungdomstrinn. På 7. trinn sier nesten halvparten av elevene at læreren ofte må bruke mye tid på å få ro i klassen. Dette tyder på en negativ utvikling på barnetrinnet. På 10. trinn sier 40 % det samme. Dette er likt med landsgjennomsnittet og er en betydelig bedring i forhold til tidligere år. Foreldreundersøkelsen viste at foresatte i 2010 i større grad enn i 2008 opplevde at lærerne stiller tydelige krav og forventninger til elevenes arbeidsinnsats. Ny foreldreundersøkelse skal gjennomføres våren Innføring av IUP og etterutdanning i elevvurdering kan være faktorer som har medvirket til denne positive utviklingen. 19

20 I stortingsmelding nr. 22 ( ) Motivasjon- Mestring- Muligheter, heter det om kjennetegn på god klasseledelse: Læreren har høy bevissthet om betydningen av relasjonen lærer elev og tar ansvar for kvaliteten på denne relasjonen. Læreren gir tydelige beskjeder og instruksjoner. Læreren gir direkte instruksjoner om arbeidsinnsats, læringsmål og atferd. Læreren har etablert et positivt klima og arbeidsro. Læreren bruker aktivt kognitive strategier som støttende dialog, oppsummering, spørsmål, klargjøring og liknende. Læreren legger vekt på å utvikle elevenes læringsstrategier. Undervisningen har en tydelig og god struktur. Læringsaktivitetene har markert start og avslutning. I tråd med vedtatt kompetanseplan og i henhold til Kommunedelplan for skole er skolene i Steinkjer i gang med etterutdanning i klasseledelse. Alle ansatte i skolene har deltatt på felles kursdag i august 2011 hvor Inger Bergkastet holdt foredrag. Skolene skal videre lage sin egen strategi for oppfølging av klasseledelse. Skolene vil bli fulgt opp gjennom å sette klasseledelse på dagsorden i ledermøter, samt ved dialog-/statusmøter ved den enkelte skole. Forskning tyder på at god klasseledelse i kombinasjon med en gjennomtenkt vurderingskultur er viktige faktorer for å holde et høyt faglig trykk og derigjennom økt læringsutbytte. Det er derfor hensiktsmessig å styrke lærernes kompetanse i klasseledelse for å oppnå økt læringstrykk og læringsutbytte Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I kvalitetsmeldingen omtales disse resultatindikatorene: nasjonale prøver på 5. og 8. trinn i lesing, regning og engelsk eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Nasjonale prøver De nasjonale prøvene skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med læreplanens mål for de grunnleggende ferdighetene regning og lesing på norsk og engelsk, slik de er integrert i kompetansemål for fag i Læreplanen for Kunnskapsløftet (LK06) etter 4. og 7. årstrinn. Prøvene skal gi informasjon til elever, lærere, skoleledere, foresatte, skoleeiere, de regionale myndigheter og det nasjonale nivået som grunnlag for forbedrings- og utviklingsarbeid. Resultater fra nasjonale prøver blir presentert ved hjelp av gjennomsnitt, standardavvik (spredning) og som prosentfordeling. Elevene blir fordelt på ulike mestringsnivå etter sin poengsum på prøvene. Det er tre mestringsnivå for 5. trinn og fem mestringsnivå for 8. trinn. Skalaen er fastsatt av Utdanningsdirektoratet på bakgrunn av analyse og vurdering av resultatene på nasjonalt nivå. Skoler, kommuner og fylker kan vurdere egne resultater på prøvene ved å sammenligne egen fordeling på mestringsnivåer, gjennomsnitt og standardavvik med det nasjonale nivået eller andre skoler og kommuner. 20

21 Lokale mål i kommunedelplan skole 1. Resultatet på de nasjonale prøvene i regning skal være over landsgjennomsnittet 2. Resultatet på de nasjonale prøvene i lesing skal være over landsgjennomsnittet 3. Resultatet på de nasjonale prøvene i engelsk skal være over gjennomsnittet i Nord-Trøndelag Figur 10: Nasjonale prøver 5. årstrinn Figur 11: Nasjonale prøver 8. Årstrinn 21

22 Vurdering Resultatene fra nasjonale prøver på 5. og 8. trinn i skoleåret viser at kommunen nå ligger nært målsettingene i kommunedelplan for skole. Det har vært en positiv utvikling på 5. trinn, og resultatene på 8. trinn er forholdsvis stabile. Det er viktig å påpeke at de nasjonale prøvene gjennomføres i starten på 8.trinn, og at resultatene derfor i stor grad er relevant å knytte til de avgivende barneskolene. For ungdomsskolene er resultatene i første omgang viktig som en kartlegging av elevene. Dette kan gi grunnlag for realistiske mål og tilpasset opplæringen som skal skje de neste tre årene på ungdomstrinnet. Det er til dels store forskjeller mellom barneskolene, men forskjellene ser ikke til å være økende. Noen forskjeller kan henspeiles til statistiske forskjeller knyttet til lavt elevtall, ulike elevgrunnlag fra år til år og andre tilfeldige variasjoner. Det er likevel slik at enkelte skoler har dårlige resultater over flere år, enten på alle eller noen av områdene. Ved noen skoler er det også betydelige variasjoner mellom de ulike områdene samme år. Det er viktig at disse skolene setter inn målrettede tiltak etter intern vurdering og refleksjon. Fra og med ble det også gjennomført nasjonale prøver på 9. trinn i lesing og regning. Resultatene på lesing har vært bra, mens den innenfor regning har vært betydelig mindre utvikling. Disse resultatene viser utvikling for de samme elevene fra starten på 8. trinn til starten på 9. trinn. Det er viktig med vurdering og refleksjon rundt disse resultatene ved den enkelte ungdomsskole, som grunnlag for å sette inn målrettede tiltak. Forskning viser at i tiden fra barnet blir født og fram til skolestart tilegner det seg en rekke sosiale og kognitive ferdigheter. Perioden er avgjørende for utvikling av læringskapasiteten. Barnets sosiale og språklige ferdigheter ved skolestart har stor betydning for læringsutbyttet i skolen. Forskning viser også at antall år barnet har gått i barnehage har en signifikant effekt på elevenes generelle leseferdighet på 4. og 5. trinn. Kommunens forebyggingsprosjekt innenfor barnehage har satt fokus på dette gjennom bruk av TRAS, et program for kvalitetssikring av språkopplæringen i barnehagen. Barnehagene benytter TRAS i kartlegging av språk. Framover vil det være fokus på metodiske tiltak når det gjelder arbeid med språkutvikling i barnehagene. For at skolen skal ha god kjennskap til det enkelte barns forutsetninger og erfaringer, er det viktig at det etableres gode rutiner ved overgang fra barnehage til skole. Kommunal plan for sammenheng og overgang mellom barnehage og skole er revidert og alle barnehager (kommunale og private) og barneskoler har utformet egne, kretsvise planer som konkretiserer samarbeid og rutiner i forhold til overgang barnehage skole. Tidlig innsats betyr at elever som har problemer med læringen får hjelp med en gang problemet avdekkes. I Steinkjer kommune er det innført en felles mal for kartlegging som skolene bruker på de ulike årstrinn. Forskning viser blant annet at elever som får intensiv leseopplæring med godt kvalifiserte lærere oppnår gode resultater. Representanter for alle skolene har deltatt på kurs i regi av Lesesenteret for å styrke metodekompetansen i forhold til tidlig innsats i leseopplæringen. På trinn gis denne hjelpen i form av styrkingstimer. Flere skoler melder om gode resultater som følge av systematisk og intensiv innsats knyttet til styrkingsressursen. I henhold til Kommunedelplan for skole skal det utvikles en plan for leseopplæring i kommunen. En arbeidsgruppe foreslo å benytte LESELOS - et verktøy for observasjoner av elevenes leseferdighet og et rammeverk for undervisningsplanlegging som er utarbeidet av Lesesenteret. Det ble ikke enighet om å benytte dette verktøyet ved alle skolene, men skoler som ønsker å prøve det ut står fritt til å gjøre det. Kommunen har de tre siste årene hatt med lærere i den statlige kompetansehevingssatsingen som tar videreutdanning i leseopplæring. Kommunen er derigjennom i ferd med å bygge egen kompetanse på området som kan benyttes i det videre arbeidet med å få til en kommunal plan for leseopplæring. 22

23 Leseopplæring og leseutvikling vil være kommunens hovedsatsingsområde innenfor kompetanseheving skoleåret Dersom kommunen skal lykkes med å heve læringsresultatene for elevene må rektorene være tydelige pedagogiske ledere, og lede læringsarbeidet på skolen på en systematisk og tydelig måte. Som et tiltak for å frigi tid til pedagogisk ledelse, ble merkantilressursen ved skolene økt fra Pedagogisk ledelse er et fokusområde på rektorsamlinger og rektorene har etterspurt kompetanseheving blant annet innenfor skolevandring. I utviklingssamtaler med rektorene vil oppvekstsjefen ha spesielt fokus på lederrollen i det pedagogiske utviklingsarbeidet ved den enkelte skole. Da lærernes faglige og pedagogiske kompetanse er avgjørende for elevenes læring, er det viktig at lærerne har tilgang på relevant etter- og videreutdanning. Statlige midler til etterutdanning er redusert de siste årene. Dette krever at kommunen i større grad prioriterer ressurser til dette Eksamensresultat Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Lokale mål i kommunedelplan skole Eksamensresultatene i skriftlig for norsk, matematikk og engelsk skal være over landsgjennomsnittet 23

24 Figur 12: Eksamensresultat 10. trinn

25 Vurdering Eksamensresultatene i engelsk og skriftlig matematikk var forrige skoleår forholdsvis likt med landsgjennomsnittet. Resultatene for matematikk muntlig og norskfaget (skriftlig hovedmål og sidemål, samt muntlig) var noe under landsgjennomsnittet. Resultatene de siste årene kan tyde på en større forskjell mellom ungdomskolene. Det kan se ut som elevene ved Steinkjer ungdomsskole får noe bedre resultat på skriftlig eksamen i engelsk og matematikk enn elevene ved Egge ungdomsskole. Elevene ved Egge ungdomsskole får relativt sett bedre resultat på muntlige eksamener enn på skriftlige eksamener. Både på nasjonale nivå og i Steinkjer får jentene de beste karakterene. Dette gjelder alle fag, men resultatene er forholdsvis like i skriftlig matematikk. Forskjellene er størst ved de muntlige eksamenene. I Steinkjer fikk guttene litt bedre resultat enn jentene på muntlig eksamen i engelsk forrige skoleår. Forrige skoleår deltok en lærer på ungdomstrinnet på videreutdanning i matematikk, mens en har tatt videreutdanning i norsk for minoritetsspråklige. Begge disse tok videreutdanning i regi av Kompetanse for kvalitet (gratis videreutdanning). Inneværende år tar en lærer fra ungdomstrinnet videreutdanning i matematikk. Ungdomsskolene har i for liten grad fått tilbud om etterutdanning i basisfag. Dette må prioriteres framover Gutter og jenter Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Ved beregning av grunnskolepoeng summeres de avsluttende tallkarakterene i alle fagene, både eksamen og standpunkt, totalt 16 karakterer. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Lokale mål i kommunedelplan skole Gjennomsnittlig grunnskolepoeng for avgangselevene skal være over landsgjennomsnittet Tabell 7: Grunnskolepoeng Indikator og nøkkeltall Gj.snittlig grunnskolepoeng Steinkjer kommune 39,5 37,8 39,3 40,3 Gj.snittlig grunnskolepoeng Nord-Trøndelag 39,1 39,5 39,7 40,0 Gj.snittlig grunnskolepoeng nasjonalt 39,6 39,5 39,8 39,8 25

26 Vurdering Grunnskolepoeng blir i flere sammenhenger brukt som indikator på læringsresultat. Resultatene for Steinkjer har de siste årene hatt en positiv utvikling og ligger nå over nasjonalt gjennomsnitt. Læreplanene for Kunnskapsløftet (LK06) forutsetter målrelaterte eller kriteriebaserte vurderingsprinsipper, det vil si at lærerne kun skal vurdere om eleven har nådd målene som er satt for opplæringen, og ikke ta hensyn til elevens innsats og forutsetninger. Unntaket er i faget kroppsøving hvor det fortsatt skal tas hensyn til elevens forutsetninger. Nasjonale studier viser at lærerne i stor grad fortsatt bruker skjønnsmessige vurderinger som medfører ulik praksis ved fastsetting av standpunktkarakterer. Dette betyr i praksis at vurdering og sammenligning av grunnskolepoeng er vanskelig. Det viktigste tiltaket for skolene blir derfor først å ha en vurderingspraksis med klare kriterier og en vurderingskultur som er i tråd med vurderingsforskriften. Dette vil gjøre at den enkelte skole har et grunnlag for å vurdere karakterstatistikker og grunnskolepoeng ved sin skole over tid Gjennomføring Overgangen fra grunnskole til VGO Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Kommunens indikator for dette er andelen elever som går direkte over fra grunnskole til videregående opplæring. Indikatoren viser prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Figur 13: Overgang fra grunnskole til VGO 26

27 Vurdering Tallene ovenfor viser at de aller fleste elevene fra Steinkjer har gått over til videregående opplæring direkte etter endt grunnskole de siste årene. Andelen har vært større enn landsgjennomsnittet og likt gjennomsnittet for Nord-Trøndelag. Tallene for 2010 viser derimot et dramatisk fall, ved at andelen er redusert fra over 98 % til 91 %. Kommunen har forspurt fylkeskommunen for å få kvalitetssikret om disse tallene er riktige. Dersom disse tallene stemmer vil det være viktig å kartlegge årsakene til dette i samråd med fylkeskommunen. I det videre arbeidet er det viktig med et tettere samarbeid med fylkeskommunen i forhold til overgang fra ungdomsskole til videregående opplæring. Dette er et prioritert område i tråd med avdelingens plan for forebygging. Det foreligger ikke tallmateriale på frafall i videregående skole knyttet til kommunene. Dette gjør at kommunen ikke kan identifisere elever eller grupper av elever som faller fra. Dette er en stor utfordring for kommunen dersom det er ønskelig med spesifikke tiltak rettet mot enkeltgrupper. Når slik kunnskap eller dokumentasjon ikke foreligger, må tiltakene være generelle og rette seg mot utsatte grupper ut fra generelle vurderinger. Individuelle skoleprestasjoner er den enkeltfaktoren som har størst betydning for sannsynligheten for å fullføre videregående opplæring. Høyt karaktersnitt gir større sannsynlighet for å gjennomføre. Elever som lykkes på skolen på ett alderstrinn, har med andre ord bedre forutsetninger for å lykkes de neste årene. Ny GIV (Gjennomføring i videregående opplæring) er en nasjonal dugnad for å øke gjennomføringen i videregående opplæring. Ny GIV er et treårig prosjekt som har som mål å etablere et varig samarbeid mellom stat, fylkeskommuner og kommuner for å bedre elevenes forutsetninger for å fullføre og bestå videregående opplæring. Både Egge ungdomsskole og Steinkjer ungdomsskole deltar i Ny GIV-prosjektet. Hovedtemaene for samarbeidet er: Felles mål for å bedre gjennomføring av videregående opplæring og et felles data og statistikkgrunnlag for å vurdere måloppnåelsen. Et systematisk samarbeid mellom kommuner og fylkeskommuner om oppfølging av elever med svake faglige prestasjoner og forutsetninger for å gjennomføre videregående opplæring. Bedre samarbeid mellom fylkeskommunene og NAV om ungdom som over tid har vært ute av utdanning og arbeidsliv. Styrking av oppfølgingstjenesten i fylkeskommunene. Våren 2011 deltok ca 30 elever i prosjektet ved ungdomsskolene. Noen få av disse deltok også på sommerskolen. Det er for tidlig å vurdere effektene av tiltaket. Egge ungdomsskole deltar i et nasjonalt initiert prosjekt med utprøving av Arbeidslivsfag som nytt fag på ungdomstrinnet. Dette har vært en forsøksordning fra skoleåret 2009/2010. Faget skal gi elever som ønsker det, større mulighet til å arbeide praktisk og prøve ut sine interesser for yrkesfaglig opplæring. Faget er et alternativ til annet fremmedspråk eller språklig fordypning. Høsten 2011 kan alle kommuner som vil starte med faget. Arbeidslivsfaget skal knyttes til arbeidsoppgaver fra de ni yrkesfaglige utdanningsprogrammene i videregående opplæring, men tilpasses ungdomstrinnets nivå. Høsten 2011 er det 15 elever på 8. trinn og 17 elever på 9. trinn ved Egge ungdomsskole som har arbeidslivsfag. Det er et stort flertall av gutter, og mange av disse har til dels store faglige vansker. Elevene var forrige skoleår var periodevis utplassert i arbeidslivet. Dette fungerte godt for elevene. Det har vist seg vanskelig å organisere et godt tilbud på skolen da arbeidslivsfag parallellegges med språkfagene. Det har også vært utfordringer knyttet til læringsarenaer, utstyr og lærerkompetanse. Fra høsten 2012 vil det bli innført valgfag på ungdomstrinnet. Valgfagene skal innføres trinnvis ved at 8. trinn starter høsten Høsten 2013 omfatter ordningen elever på både 8. og 9. trinn, og fra 2014 blir ordningen innført for hele ungdomstrinnet. Valgfagene skal være praktisk innrettet og føre til økt motivasjon og læring. De skal være tverrfaglige og ha innholdselementer fra minst to fag. 27

28 2.6. Læremidler og utstyr Materiell, inventar og utstyr Tabell 8: Undervisningsmateriell Indikator og nøkkeltall Undervisningsmateriell pr elev - Steinkjer kommune Undervisningsmateriell pr elev - Nord-Trøndelag Undervisningsmateriell pr elev - nasjonalt Tabell 9: Inventar og utstyr Indikator og nøkkeltall Inventar og utstyr pr elev - Steinkjer kommune Inventar og utstyr pr elev - Nord-Trøndelag Inventar og utstyr pr elev - nasjonalt Vurdering Tall fra KOSTRA har vist at skolene i Steinkjer det siste tiåret har hatt betydelig lavere beløp pr. elev til læremidler, inventar og utstyr enn andre kommuner. Tabellene ovenfor viser en positiv utvikling siden 2008, og driftsutgiftene til undervisningsmateriell, inventar og utstyr var i 2010 like i overkant av landsgjennomsnittet. Dette viser en betydelig bedring og skyldes økte ressurser spesifikk rettet mot læremidler i tråd med kommunedelplan for skole. For å ta igjen etterslepet på dette området er det viktig at satsingen på læremidler fortsetter. Dette vil gi et bedre grunnlag for tilpasset opplæring og bedre læringsresultater. 28

29 PC-tetthet Lokale mål i kommunedelplan skole Gjennomsnittlig PC-tetthet skal være minimum 1 PC pr. 4 elever i 2009 og 1 PC pr. 3 elever i løpet av 2010 Tabell 10: PC-tetthet Indikator og nøkkeltall Antall elever pr PC - Steinkjer kommune 3,8 3,9 3,8 Antall elever pr PC - Nord-Trøndelag 4,6 3,7 3,7 3,2 Antall elever pr PC - nasjonalt 4,0 3,5 3,2 3,1 Vurdering Innføringen av Kunnskapsløftet har integrert grunnleggende ferdigheter i bruken av digitale verktøy i kompetansemålene i samtlige fag og som en basisferdighet. Det er derfor et mål at alle elever skal ha tilgang til en PC med internettilkobling. Figuren ovenfor viser at PC-tettheten i Steinkjerskolene er lavere enn gjennomsnittet og målene i kommunedelplanen, og at det har vært liten utvikling i PC-tettheten de siste årene. Dette skyldes blant annet prioritering av annet utstyr, utrangering av gammelt utstyr, samt utgifter knyttet til innføring av nytt skoleadministrativt system. Flere skoler har signalisert at det er viktig å utnytte eksisterende utstyr før en økning av PC-tettheten prioriteres. Det er det siste året derfor prioritert trådløst nettverk ved alle skolene, nye tynne klienter til ansatte, samt ståkateter med PC og prosjektor i de fleste klasserom. 29

30 2.7. Ansatte Sykefravær Lokale mål i kommunedelplan skole Sykefraværet skal være under 8 prosent Tabell 11: Sykefravær Fraværsstatistikk 2010 Totalt Langtids Korttids Fravær fravær fravær 2110 Beitstad skole 6,8 4,5 2, Binde skole 3,2 2,1 1, Egge barneskole 6,9 4,9 2, Fagerheim skole 9,2 7,8 1, Kvam skole 3,3 2,4 0, Lø skole 7,1 5,0 2, Moen skole 15,2 13,6 1, Mære skole 4,5 3,1 1, Røysing skole 1,3 0,5 0, Sem skole 6,8 4,9 1, Skarpnes skole 8,8 7,4 1, Steinkjer skole 7,4 5,5 1, Vålen skole 11,2 11,1 0, Egge ungdomsskole 9,0 6,2 2, Steinkjer ungdomsskole 7,8 6,0 1, Steinkjer kommunale kulturskole 3,6 2,3 1, Steinkjer voksenopplæring 4,9 3,2 1,7 Alle skolene 7,0 5,1 1,9 Steinkjer kommune 9,1 7,4 1,8 Vurdering Det totale sykefraværet i skolene i Steinkjer ble redusert fra 8,4 % til % til 7 % fra 2009 til Dette gir en relativ nedgang i sykefraværet på nærmere 17 %, og dette viser at skolene har vært store bidragsytere for den positive utviklingen kommunen har hatt med redusert sykefravær de siste årene. Sykefraværet i skolene er under gjennomsnittet i kommunen og under målet fastsatt i kommunedelplanen. Sammenlignet med kommunen for øvrig er det langtidsfraværet som er lavere. Forskjellen mellom skolene er ganske stor, spesielt når det gjelder langtidsfravær. Dette er i stor grad knyttet til helserelaterte forhold, og unntaksvis til arbeidsmiljø. Enkelte skoler har over tid hatt noe høyere korttidsfravær enn gjennomsnittet, og det er spesielt viktig at disse skolene analyserer årsakene til dette. Tallene for første halvår 2011 tyder også på at fraværet er økende igjen, og dette skyldes økende langtidsfravær ved flere av skolene. 30

31 I tråd med kommunale prosedyrer er den enkelte leder ansvarlig for oppfølging og tilrettelegging for enkeltmedarbeidere, fysiske tilrettelegginger og andre arbeidsmiljøtiltak. I tråd med prosedyrer blir enheter med høyt fravær fulgt opp av oppvekstsjefen. Høyt sykefravær har økonomiske konsekvenser, knyttet til vikarutgifter og at refusjonsordningene ikke dekker alle utgifter. Innenfor skolene er det likevel slik at vikarbruken ikke er 100 % ved fravær, og vikarene er ofte lavere lønnet enn det som blir refundert. Samlet sett for skolene er det således ikke noen store overskridelser på vikarbruk som skyldes sykefravær, selv om enkeltskoler har økonomiske utfordringer knyttet til sykefravær i enkelte år. Det er en større økonomisk utfordring at det ikke er budsjettert med vikarutgifter knyttet til møter og kompetanseheving. Den største utfordringen for skolene er at fravær av fast personale går utover kontinuitet og kvalitet i opplæringen. Søkermassen til lærerstillinger og innmeldingen av lærervikarer har blitt redusert de siste årene, og dette medfører at tilgangen på kvalifiserte vikarer er en stor utfordring for flere skoler Kjønnsfordeling Lokale mål i kommunedelplan skole Andelen menn i grunnskolen skal være over 30 prosent Tabell 12: Andel menn Indikator og nøkkeltall Andel menn blant lærerne 24,9 24,6 24,1 26,8 23,3 24,5 Vurdering Likestilling har vært et gjennomgående tema i kommuneplan og kommunedelplaner i siste periode. Det har blant annet vært et mål å bedre kjønnsbalansen blant ansatte i skolene. Dette har i stor grad skjedd i de ordinære tilsettingsrundene. Selv om det har vært rekruttert en del menn de siste årene, viser tallene overfor små endringer i andelen menn blant lærerne. Dette skyldes i stor grad at avgangen menn også har vært ganske stor de siste årene. Også blant assistenter og miljøterapeuter er andelen menn lav. I tråd med kommunedelplan for skole skal det utarbeides en plan for rekruttering av skoleledere og lærere som blant annet skal omfatte tiltak knyttet til rekruttering av menn Ledelse Lokale mål i kommunedelplan skole 1. Andelen rektorer med videreutdanning i ledelse skal være over 80 prosent 2. Andelen ansatte som er fornøyd med sin nærmeste leder skal rapporteres å være over 70 % 31

32 Tabell 13: Fornøyd med leder Indikator og nøkkeltall Andel ansatte som er fornøyd med leder* 62,0 64,5 61,4 *Karakteren 5 eller 6 på medarbeiderkartleggingen Vurdering Over halvparten har rektorene i kommunen har formell lederutdanning. Det tilrettelegges for at ledere uten formell utdanning skal kunne gjennomføre relevant videreutdanning. Flere har gjennomført lederutdanning etter at de har blitt tilsatt, og to rektorer er nå i gang med videreutdanning. Det har de siste årene vært en utfordring å rekruttere til rektorstillinger. Dette er et av områdene som skal omtales i rekrutteringsplanen som skal utarbeides. Medarbeiderkartleggingen viser at de fleste ansatte i skolene er godt fornøyd med sin leder. Det er svært få som gir tilbakemelding på at de er svært misfornøyd. I forhold til medarbeiderkartleggingen er det utarbeidet egne prosedyrer for oppfølging. Enheter og ledere med mindre gode tilbakemeldinger får særskilt støtte, oppfølging og veiledning og det settes i verk særskilte tiltak der dette viser seg å være nødvendig. Utvidelse av merkantilressurs ved skolene fra høsten 2010 har styrket lederrollen. Dette frigir tid til faglig-pedagogisk ledelse og fokus på satsingsområder. Det er i tillegg viktig at skolene organiserer seg slik at mange får ta del i lederoppgavene. Ledelse kan beskrives gjennom bestemte funksjoner og oppgaver. Lederen har ansvaret, men mange oppgaver og funksjoner kan delegeres, og flere bør mobiliseres til å ta del i lederoppgavene Faglig og personlig utvikling Lokale mål i kommunedelplan skole 1. Andelen ansatte som er fornøyd med mulighetene for faglig og personlig utvikling i jobben skal rapporteres å være over 50 % 2. Andelen ansatte som er stolt over sin egen arbeidsplass skal rapporteres å være over 80 % Tabell 14: Faglig og personlig utvikling Indikator og nøkkeltall Andel ansatte som er fornøyd med mulighetene for læring* 24,4 34,1 42,7 Andel ansatte som er stolt av sin egen arbeidsplass* 69,9 67,4 74,0 *Karakteren 5 eller 6 på medarbeiderkartleggingen Vurdering Andelen ansatte som er fornøyd med mulighetene for læring/faglig og personlig utvikling har økt betydelig fra 2007 til 2011, men ligger fortsatt under målet i kommunedelplanen. Ca. 3 av 4 ansatte svarer at de er stolt over egen arbeidsplass. Detter en positiv utvikling siden 2009, men er noe under fastsatt målsetting. Det er en del forskjeller mellom skolene, spesielt i forhold til stolthet over egen arbeidsplass. 32

33 Lærernes kompetanse og samspill med elevene er den viktigste faktoren i skolen som har betydning for elevenes opplæring. Viktige kompetanser hos lærer som fører til læring hos barn er kompetanse til å inngå i en sosial relasjon med den enkelte elev, kompetanse til å lede klassen, samt fagfordypning og generell didaktisk kompetanse. Elevene lærer mer når de opplever lærere som har klare mål for opplæringen og som har høye forventninger til at elevene skal lære, samtidig som de gir konkrete og spesifikke tilbakemeldinger i klasserommet. Skolen møter et stadig større mangfold av elever. Alle elever har krav på tilpasset opplæring ut fra sine egne forutsetninger og behov. Dette fører til nye utfordringer og krav til lærerne, og mange lærere opplever at det går bort mye tid til oppgaver som ikke er relatert til undervisningen. Lærerne i Steinkjer signaliserer at de trenger mer tid til å forberede, tilrettelegge og vurdere undervisningstilbudet. Det er viktig for Steinkjer kommune å sikre at ansatte får gode vilkår for faglig og personlig utvikling. Dette kan best sikres gjennom et systematisk og godt etter- og videreutdanningstilbud og gjennom god ledelse ved den enkelte skole. land Kompetanse Lokale mål i kommunedelplan skole 1. Andelen lærere i grunnskolen med godkjent utdanning for de trinn de underviser på skal være 100 prosent Tabell 15: Utdanning lærere Indikator og nøkkeltall Andel lærere uten godkjent utdanning - Steinkjer 0,68 0,24 0,00 0,48 Andel lærere uten godkjent utdanning nasjonalt 2,85 3,67 4,12 3,96 Vurdering Tallene viser at den formelle kompetansen blant lærerne i kommunen er svært god. Dette gjelder minimumskrav i forhold til de trinn de underviser på. Det er likevel en utfordring for mange skoler å få tak i ønsket kompetanse i enkelte fag. Utfordringen er spesielt stor ved de minste skolene. Det viser seg at det er vanskelig å skaffe faglærte vikarer underveis i skoleåret og dette har gitt utfordringer i form av at andelen ufaglærte tilkallingsvikarer øker noe. Rekrutteringsplanen som skal utarbeides skal blant annet omfatte kompetansebehov i årene som kommer, samt plan for veiledning av nyutdannede. Kommunen benytter seg av tilbudet om videreutdanning i regi av Kompetanse for kvalitet. 7 lærere tok videreutdanning forrige skoleår, mens 4 lærere er i gang med videreutdanning inneværende skoleår. Det ligger ikke an til videreføring av dette videreutdanningstiltaket kommende skoleår på grunn av budsjettmessige årsaker. Dette til tross for gode tilbakemeldinger og reduserte kostnader for kommunene. 33

34 2.8. Foreldremedvirkning Det er foreldrene som har hovedansvar for barns oppdragelse og læring. Skolen har plikt til å legge til rette for godt samarbeid med foresatte, jf. Opplæringsloven 20-1: Skolen skal sørgje for samarbeid med heimen, jf. opplæringslova 1-1 og 13-3d. Foreldresamarbeid skal ha eleven i fokus og bidra til eleven sin faglege og sosiale utvikling. Eit godt foreldresamarbeid er ein viktig ressurs for skolen for å styrkje utviklinga av gode læringsmiljø og skape læringsresultat som mellom anna fører til at fleire fullførar vidaregåande opplæring Informasjon, dialog og innflytelse Lokale mål i kommunedelplan skole 1. Andelen foresatte som opplever å være godt informert om barnets skolefaglige utvikling skal rapporteres å være over 85 prosent 2. Andelen foresatte som opplever å være godt fornøyd med dialogen mellom hjem og skole skal rapporteres å være over 85 prosent 3. Andelen foresatte som opplever å ha god mulighet for innflytelse på læringstilbudet til sitt barn skal rapporteres å være over 50 prosent Vurdering Foreldreundersøkelsen viser at foreldrene opplever at de får god informasjon om eget barns faglige utvikling. Andelen har økt fra 2008 til Dette kan muligens tilskrives innføring av IUP og fokus på elevvurdering. Det er ikke gjennomført foreldreundersøkelse i Andelen foresatte som opplever å være godt fornøyd med dialogen mellom hjem og skole har økt litt fra 2008 til 2010 og nærmer seg målsettingen i kommunedelplanen. Kommunen ligger fortsatt under målet når det gjelder andelen foresatte som opplever å ha god innflytelse på læringstilbudet til sitt barn. Skolene benytter i ulik grad Læringsplattformen MLG Steinkjerskolen som verktøy for informasjon og dialog med foresatte. Enkelte skoler har innført ordning med SMS-varsling til foresatte. Bruk av MLG Steinkjerskolen er viktig i arbeidet med å bedre informasjon, innsyn og dialog med foresatte. Opplæring av ledere, ansatte og foresatte, samt forbedring av tekniske løsninger, er viktige forutsetninger for at dette systemet kan utnyttes effektivt. Det er viktig at foreldrene engasjerer seg i barnas skolehverdag. En klar fordeling av roller og forventninger ved hver enkelt skole er nødvendig for å involvere alle foresatte, ikke minst de som ikke kjenner det norske skolesystemet så godt. Det er nå utarbeidet en Rammeplan for samarbeid mellom heim og skole i Steinkjer kommune som legger føringer i forhold til samarbeid mellom heim og skole. Som ledd i arbeidet med å få til et jevnbyrdig samarbeid og skape bro mellom heim og skole, er foreldreaktiv skole for foresatte til elever på 1. og 8. trinn igangsatt fra inneværende skoleår. Foreldreaktiv skole er konkretisert i en egen plan som gir føringer for innholdet. Forskning viser at når foreldre engasjerer seg, blir elevene mer motivert og gjør det bedre på skolen. Tilrettelegging for dialog og samarbeid bidrar til at foreldre engasjerer seg og blir en ressurs for skolen. 34

35 2.9. Skolefritidsordning Trivsel og trygghet Lokale mål i kommunedelplan skole Andelen foresatte som i stor grad opplever å være fornøyd med trivselen og tryggheten til barnet sitt skal rapporteres å være over 80 prosent Tabell 16: Trivsel og trygghet i SFO Andelen i prosent som i stor grad er fornøyd med: Trivselen til barnet Tryggheten til barnet Vurdering I Opplæringsloven er det forutsatt at SFO skal legge til rette for lek, kultur og fritidsaktiviteter med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna. Videre heter det at SFO skal gi omsorg og tilsyn. Foreldreundersøkelsene viste ingen stor endring fra 2008 til 2010 når det gjelder foresattes fornøydhet med trivsel og trygghet i SFO. Selv om andelen som er fornøyd er lavere enn målsettingen i kommunedelplanen, er det likevel viktig å påpeke at det er svært få som oppgir at de i stor grad er misfornøyd. Forskjellen mellom skolene synes dessuten å være noe mindre i 2010 enn i Det skal gjennomføres ny foreldreundersøkelse i SFO våren Forhold som kan påvirke foreldrenes oppfatning av trygghet og trivsel kan blant annet være bemanning, kompetanse, informasjon og samarbeid mellom skole, SFO og heimen. Det er den enkelte skole som har ansvaret for organisering og utvikling av tilbudet ved sin skole Variert tilbud Lokale mål i kommunedelplan skole Andelen foresatte som i stor grad synes at barnet opplever variert tilbud med lek og aktiviteter inne og fysisk aktivitet ute skal rapporteres å være over 50 prosent Tabell 17: Tilbudet i SFO Andelen i prosent som i stor grad er fornøyd med: Variert tilbud med lek og aktiviteter inne Fysisk aktivitet ute

36 Vurdering Foreldreundersøkelsen viser at det har vært en positiv utvikling når det gjelder aktivitetsinnholdet i SFO fra 2008 til Dette har trolig sammenheng med at flere skoler har hatt fokus på dette etter undersøkelsen i For å sikre en minimumsstandard i forhold til aktivitetsinnholdet i SFO er det i tråd med føringer i kommunedelplanen utarbeidet en kommunal rammeplan for innholdet i SFO. Planen har fått brosjyreformat og er delt ut til brukere av SFO. En utfordring for innholdet i SFO er at skoledagene de siste årene har blitt utvidet og at det også tilbys leksehjelp utenom SFO et tiltak som mange benytter seg av. Dette gjør at tiden til aktiviteter i SFO blir mindre. SFO skal i stor grad benyttes til fri lek for barna. Samtidig har forventninger og ønsker om leksehjelp og organiserte tilbud økt. Dette gir både pedagogiske, praktiske og organisatoriske utfordringer når det gjelder aktivitetsinnholdet i SFO. I den kommunale rammeplanen skisseres det hva det er viktig å prioritere og hva som skal være kjerneoppgavene til SFO i kommunen. Undersøkelser viser at Steinkjer kommune er blant de kommunene i Nord-Trøndelag som har det dyreste SFO-tilbudet Voksenopplæring Lokale mål i kommunedelplan skole Voksenopplæringen skal gi elever grunnleggende kunnskaper og innsikt, som forberedelser til videre skolegang og deltakelse i yrkes- og samfunnsliv 1. Andelen elever i introduksjonsprogrammet som består språkprøven skal være over 80 prosent for både skriftlig og muntlig prøve 2. Ventetiden på å få et tilbud om fornyet grunnskoleopplæring skal være maksimum 3 måneder 3. Elevene skal oppleve en helhetlig opplæring bl.a. gjennom skolens samarbeid med flyktningtjenesten og NAV 4. Elevene skal gis økt medinnflytelse og tilpasset opplæring gjennom bruk av ulike verktøy Vurdering Voksenopplæringen har hatt en stor utvidelse de siste årene som følge av økt innvandring og opprettelse av asylmottak i kommunen. Elevtallet har blitt firedoblet på tre år. Det var 329 elver ved Steinkjer voksenopplæring skoleåret Elevtallet ligger på ca. 200 til en hver tid. Det er ca. 65 elever som er deltakere i introduksjonsprogram og ca. 80 elever fra asylmottaket. 10 introduksjonsdeltakere fra Verran kommune får sin opplæring ved skolen. Resterende er innvandrere, arbeidsinnvandrere, inngiftede, au pair, volontører og lignende. Skolen har ca. 15 årsverk. Skolen har per i dag et klasserom for lite. Det er knyttet forventninger til flytting av skolen til Campus. Utfordringen blir å ha nok areal til å dekke dagens og behov framover. Resultat fra språkprøven viser at skolen ligger over målet på den muntlige prøven, og noe under på den skriftlige. 90 % besto muntlig prøve mens 62 % bestod den skriftlige prøven. Steinkjer voksenopplæring er arrangør av avsluttende språkprøve for innvandrere her på Innherred. Dette er positivt for skolen og en økonomisk sikkerhet. Steinkjer voksenopplæring starter nye norskgrupper fire ganger hvert år. Skolen tilbyr opplæring både på dag og kveld. Det blir startet nye kurs med grunnskoleopplæring hver høst. Ingen venter mer enn tre måneder før de får starte sin opplæring. Steinkjer voksenopplæring har mange samarbeidspartnere, blant annet flyktningetjenesten, NAV og Hero asylmottak. 36

37 Flyktninger som får oppholdstillatelse, blir en del av introduksjonsprogrammet i den kommunen de får bosetting. Her får de norskopplæring og språkpraksis/arbeidspraksis. Utfordringen blir når introduksjonsdeltakerne er ferdig i programmet og går over til NAV. Det er viktig å sørge for at det ikke blir lang ventetid for å få arbeid. Lediggang i denne perioden er svært uheldig, for da forsvinner mye av de ervervede norskkunnskapene. Skolen ser det nødvendig å videreføre satsingen på basisfagopplæring i samarbeid med arbeidspraksis, etter FAVN-modellen. Dette er en modell utarbeidet av NAV, voksenopplæringene og flyktningetjenestene i Nord Trøndelag høsten Det er elevråd ved skolen. Det er faste møter med rektor fire ganger hvert skoleår. Elevenes læring om demokrati og medbestemmelse er viktig i en skole med elever fra ca. 35 ulike nasjonaliteter. Skolen har bra tilgang på datamaskiner. Det legges vekt på at alle elever skal få en undervisning som er tilpasset deres behov. Dette gjøres gjennom justering med hensyn til gruppeinndeling og gjennom at skolens assistenter går inn i gruppen for å legge til rette for tilpasset undervisning. Skolen har ansette med høy faglig kompetanse og flerkulturell kompetanse. I elevundersøkelsen våren 2011 sier 98 prosent av elevene ved skolen at de er svært fornøyd med opplæringen Kulturskole Lokale mål i kommunedelplan skole Kulturskolen skal gi et brukertilpasset tilbud og være en arena for kulturell glede, utfoldelse og mestring. Kulturskolen skal utvikles til å bli et lokalt ressurssenter for skole og lokalt kulturliv med flere. 1. Minst 20 prosent av elevene i grunnskolen skal være elever i Kulturskolen 2. Minst 90 prosent av de som søker skal få plass i kulturskolen 3. Kulturskolen skal tilby et desentralisert tilbud til alle barneskolene som ønsker det 4. Minst 10 prosent av elevene skal ha tilbud i annet enn musikk og dans 5. Kulturskolen kompetanse innen kulturfag skal i større grad brukes i samarbeid med grunnskolene og andre kulturaktører Tabell 18: Kulturskole Indikator og nøkkeltall Andel elever i grunnskolen som er elever i kulturskolen 15,7 15,1 16,1 Andel søkere til kulturskolen som får plass 80,5 81,6 85,9 Andel elever som får tilbud i annet enn musikk og dans 3,3 5,9 7,4 Vurdering Det er et mål å øke elevtallet og redusere ventelistene ved Kulturskolen. Det er samtidig ønskelig å øke bredden i tilbudet. Det er også en målsetting å styrke og utvikle kulturskolens rolle som ressurssenter, og videreutvikle et forpliktende samarbeid med grunnskolene. Det skal legges fram egen sak om hvilke områder som skal prioriteres innenfor et ressurssenter og hvilke muligheter det er for ekstern finansiering. Tallene ovenfor tyder på liten utvikling i forhold til venteliste og bredde i tilbudet de siste årene. Tall fra inneværende skoleår viser imidlertid en økning i antall elever. Skolen er på vei i forhold til å ta inn alle 37

38 aspirantene til skolekorpsene og de elevene på korpsinstrument som ønsker å fortsette med undervisning på sine instrument. En eventuell økning i andel elever forutsetter økte rammer. Pr har skolen 73 elever på venteliste. Det er særlig etterspørsel på bandinstrument og sang. Dagens lokaler har begrensninger med hensyn til størrelse og i forhold til inneklima. Skolen har stort behov for flere og større lokaler til dans for å frigjøre areal til undervisning i drama, visuelle kunstfag og gruppeundervisning i musikk. Det er utfordrende å videreutvikle samarbeidet med grunnskolene, KOM-prosjektet og andre samarbeidsmodeller med grunnskolene innenfor de ressurser Kulturskolen og grunnskolene har. Det bør derfor vurderes om øremerking av en ressurs til dette formålet kan være aktuelt PPT Tabell 19: PPT Indikator og nøkkeltall Årsverk fagstillinger 7,30 7,55 Antall henviste elever grunnskole Vurdering PPT ble lagt til avdeling for oppvekst som egen tjenesteenhet fra PPT er en viktig samarbeidspart for barnehagene og skolene i forhold til saker som gjelder enkeltbarn/elever med ulike vansker og i forhold til utvikling av enhetene som gode arenaer for utvikling og læring. Det er lange ventelister og lang ventetid for å få hjelp hos PPT, og arbeid for å redusere dette vil være et viktig arbeidsområde i PPT er sentral i arbeidet med LP (læringsmiljø og pedagogisk analyse) ved fem skoler, og vil være en viktig aktør i ulike nettverk innenfor oppvekstavdelingen. Et fokusområde vil være omstilling innenfor spesialpedagogisk hjelp i barnehage og spesialpedagogisk undervisning i skole, både med tanke på omfang, organisering og kvalitet. Samarbeid og rolleavklaring i forhold til blant annet barnevern, helsesøstertjenesten, familiesenteret og flyktningetjenesten som arbeider med utsatte barn og unge, blir også en sentral oppgave innenfor tjenesten i

39 3. Oppfølging av Opplæringsloven (internkontroll) Bakgrunn Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i opplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle kravet til system for internkontroll, jf Opplæringsloven andre. Dette kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeieren etter lov og forskrift og er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker. Innhold i et internkontrollsystem Et internkontrollsystem retter seg både mot skolens produksjon av tjenester samt kontroll av lovligheten av de handlinger som er foretatt. Kommunen har valgt å bruke sjekklister for å vurdere om Opplæringsloven følges. Sjekklisten er uttømmende i forhold til Opplæringsloven med forskrifter, men må oppdateres etter hvert som det skjer endringer i lovverket Hvert tema i sjekklisten er delt inn i kontrollområder med direkte henvising til lov og forskrift Under kontrollområdene er det i de fleste tilfeller vist til hva som er aktuell dokumentasjon og/eller god praksis For hvert kontrollområde skal det gjennomføres en vurdering av om kravene til lov og forskrift bli oppfylt Evt. korrigerende tiltak skal skisseres og vurderes Konklusjoner fra vurderingene skal oppsummeres i skolens tilstandsrapport og kommunens kvalitetsmelding Rektor har et særskilt ansvar for oppfyllelse av de enkelte bestemmelsene som gjelder den enkelte skole Det kan bli aktuelt å synliggjøre i sjekklistene hvilke områder som er definert med spesiell risiko for ikke å nå målsettingen Vurdering av om kravene til lov og forskrift blir oppfylt Det er i det følgende laget en sammenfatning av de innspill som er kommet fra skolene i forhold til de enkelte punkt i sjekklista til Opplæringsloven. Det er vurdert om det er avvik i forhold til loven på noen av disse kontrollområdene, eventuelt om det er brudd på det som er betegnet som god praksis under hvert punkt. Nærskoleprinsippet En skole peker på at rutinene for å vurdere søknader om å gå på en annen skole enn den eleven sogner til, kanskje er noe vage. Søknader blir behandlet av oppvekstsjef etter forutgående vurdering av avgivende og mottakende skole. Det er ikke avvik fra loven eller brudd på god praksis under dette punktet. Det er imidlertid behov for å tydeliggjøre søknadsprosedyren og kriterier for behandling av søknader og eventuelt utarbeide et felles søknadsskjema. Retten til spesialundervisning Flere skoler peker på at de sakkyndige vurderingene kommer etter at ressursene for kommende skoleår er fordelt til skolene. En konsekvens av dette er at vedtak om spesialundervisning for enkeltelever blir forsinket, og i enkelte tilfeller ikke blir gjort før skoleåret starter. En skole sier at PPT må arbeide mer direkte opp mot skolene. Kommunen har fastlagte retningslinjer for spesialundervisning i barnehage, grunnskole og voksenopplæring som fastsetter oppgaver, rutiner og frister for både PPT og enhetene. Forsinkelser med sakkyndige vurderinger er et avvik i forhold til disse rutinene, og denne forsinkelsen fører også til at skolene ikke kan overholde fastsatte frister for vedtak om spesialundervisning. Retningslinjene for spesialundervisning er under revisjon, bl.a. knyttet til innføring av nytt skoleadministrativt fagprogram. 39

40 Skolene har behov for bistand fra PPT både i forhold til enkeltelever og i forhold til systemrettede tiltak. Dette forutsetter både tilstrekkelig kapasitet og kompetanse på mange felt i PP-tjenesten. Arbeidet med å få ned ventelistene i PPT er intensivert og pr står 58 skolebarn på venteliste hos PPT. Opplæringsloven fastsetter ikke bestemte frister i forhold til avdekking av behovet for og iverksetting av spesialundervisning. Loven slår fast at elever som ikke gjør seg nytte av ordinær undervisning, skal utredes i forhold til eventuell rett til spesialundervisning, og at saksbehandlingen skal gjøres i tråd med forvaltningslovens bestemmelser. Av dette kan en slutte at forsinkelser mht. sakkyndige utredninger og lange ventelister i forhold til bistand til enkeltelever og skoler kan medføre brudd på Opplæringsloven. Fra er PPT organisatorisk lagt til samme avdeling for oppvekst, og det vil bli et enda tettere og mer planmessig samarbeid mellom PPT, barnehagene og skolene. Språk Enkelte skoler peker på mangel at skolen mangler rutiner for kartlegging og vurdering av minoritetsspråklige elever og at det er dårlig tilgang på kvalifiserte morsmålslærere. Steinkjer ungdomsskole og Steinkjer skole er mottaksskoler for minoritetsspråklige. Fra Steinkjer skole påpekes det at ressurssituasjonen ikke er tilfredsstillende. I Opplæringsloven åpnes det for at en skal legge til rette for annen opplæring dersom en ikke har tilgang på tilgang på kvalifiserte morsmålslærere/tospråklige lærere, og dette følges bra opp av skolene. Tegnspråk Enkelte skoler peker på behov for tilbud om kompetanseheving i tegn til tale. Læremidler og utstyr Fem skoler kommenterer at de mangler enkelte lærebøker i enkelte fag, konkretiseringsmateriell og at det er mangler i forhold til inventar og utstyr. Flere skoler sier at de ikke fører inventarlister. Opplæringsloven sier at skolene skal ha tilgang på nødvendig utstyr, inventar og læremidler, uten at det er angitt en nærmere norm. Med ekstra satsing på læremidler de siste årene har skolene i Steinkjer nå kommet opp til landsgjennomsnittet når det gjelder læremidler. Når det gjelder inventar og utstyr ligger skolene i Steinkjer fortsatt etter landsgjennomsnittet, uten at dette kan sies å være brudd på Opplæringsloven. Det er ingen krav i Opplæringsloven om at skolene skal føre inventarlister, men skolene plikter likevel å ha oppdatert oversikt over inventar og utstyr på enhetene. Det bør vurderes digitale løsninger som forenkler dette arbeidet. Organisering i grupper og krav om kontaktlærer Røysing skole peker på at det er krevende med overgang fra 4-derling til 3-deling, og at de jobber med å finne en form som dekker faginnholdet på alle trinn. Røysing skole har samme ressurstildeling ut fra elevtall og klassetall som sammenlignbare skoler. Tildelingen ligger innenfor lovbestemmelsene om ressurser. Utfordringen ligger i å tilpasse drifta med en klasse mindre og med redusert lærerressurs og bortfall av kompetanse. Det er utarbeidet kommunale retningslinjer som omhandler organisering av elevene i grupper. Elevvurdering Flere skoler melder at de ikke har utarbeidet vurderingskriterier for vurdering i fag og orden og oppførsel, men ønsker å avvente nasjonale, eventuelt kommunale regler. Flere skoler peker på svakheter når det gjelder felles og skriftlig beskrivelse av hvordan elevene skal få tilbakemelding og veiledning. Skolenes praksis må likevel sies å være i tråd med Opplæringsloven. Elevvurdering har vært felles satsingsområde for alle skolene de to siste skoleårene. Det er utarbeidet en felles kommunal strategi knyttet til arbeidet med elevvurdering, og skoleåret skal hver skole med utgangspunkt i denne utarbeid sin egen strategi for elevvurdering. 40

41 Skolebasert vurdering To skoler peker på at dette området må bli mer systematisk. Skolebasert vurdering inngår i det nye kvalitetssystemet for grunnskolene i Steinkjer. På dialogmøtene på skolene våren 2010 var skolens vurdering av elevenes læringsmiljø, læringsutbytte i lesing, engelsk og regning, elevvurdering og foreldremedvirkning hovedtema. Det fysiske miljøet Egge barneskole peker på at de mangler auditorium og musikkrom og at biblioteket er lite funksjonelt. To skoler etterlyser en felles kommunal plan for pedagogisk bruk av utemiljøet. Avdelingen hadde i 2008 en toårig avtale om kontroll av lekeplasser og gymnastikksaler. Avdelingen har kr avsatt til oppfølging av disse kontrollene. Tiltakene i gymnastikksalene og enkelte tiltak på uteområdene ble prioritert i I budsjettjustering i 2010 ble disse midlene inndratt. Avdelingen må vurdere mulighetene for å inngå ny avtale om kontroll fra våren I kommunedelplan for skole er det forutsatt at det lages en plan for uteområdene ved skolene i løpet av Denne må utsettes til Bortvisning En skole peker på behovet for en felles praksis i forhold til den nye bestemmelsen i Opplæringsloven fra om at lærer kan bortvise elever i 2 timer. Oppvekstsjef vil ta initiativ til at temaet blir tatt opp i rektorkollegiet, med fagforeninger og Steinkjer kommunale foreldreutvalg med tanke på en tydelig og god praktisering av bestemmelsen. Kompetanse To skoler melder at de har lærere med for lav kompetanse i enkelte fag. De sier samtidig at de har som mål å få dette på plass gjennom nye tilsettingsrunder. En skole sier at det burde vært mer midler til vikarer for å få gjennomført etter- og videreutdanning. En skole peker på at sammensetning av kompetanse kan være ei utfordring, særlig gjelder dette realfag og musikk. Ingen skoler har avvik i forhold til opplæringslovens bestemmelser om kompetansekrav til lærere, men det er en utfordring å skaffe kvalifiserte vikarer til kortere vikariat i løpet av skoleåret. Det skal utarbeides en plan for rekruttering av ledere og lærere i grunnskolene i løpet av skoleåret 2011/2012. Foreldremedvirkning Tre skoler sier at de i liten grad bruker MLG/Steinkjerskolen som informasjonskanal for foreldre. En skole mener at MLG ikke fungerer godt nok, og må utvikles bedre. Flere skoler peker på at de er i ferd med å innarbeide rutiner i tråd med den nye rammeplanen for samarbeid mellom heim og skole. Flere skoler mener at skolering av foreldrerådet bør skje i regi av oppvekstsjef og Steinkjer kommunale foreldreutvalg. Den nye Rammeplanen for samarbeidet mellom heim og skole omhandler både hvordan valg og skolering skal foregå. Dette vil mest sannsynlig føre til bedre struktur på begge områdene. En skole etterspør kommunal prosedyre for elevers fravær. Samarbeidsutvalg Det er tatt ulike grep gjennom skoleåret i forhold til å få den kommunale representanten på plass der dette mangler. Tettere oppfølging av de som blir valgt for ny valgperiode blir et viktig tiltak for å støtte representantene og for at deres rolle skal tydeliggjøres. Elevråd En skole sier at de ikke har rutiner for opplæring av elevrådene, men de skal utarbeide årshjul for dette arbeidet før høsten Oppvekstsjefen ønsker å innarbeide en modell for felles årlig skolering for elevrådene. Skolebibliotek Egge ungdomsskole melder at de for tiden ikke har skolebibliotek, fordi rommet brukes til klasserom. Opplæringsloven sier at elevene skal ha tilgang på skolebibliotek med mindre tilgangen til skolebibliotek er sikret gjennom samarbeid med andre bibliotek. Det er et krav at biblioteket, uansett beliggenhet, skal 41

42 være tilgjengelig for elevene i skoletida slik at biblioteket kan brukes aktivt i opplæringen. Egge ungdomsskole har anledning til å bruke Steinkjer bibliotek, men avstanden gjør at det i for liten grad kan nyttes aktivt i opplæringen. Slik situasjonen er ved Egge ungdomsskole, bryter dette trolig med bestemmelsene i Opplæringsloven. Nytt bibliotek er et av tiltakene som er prioritert i den påstartede renoveringen av skolen. Oppsummering og konklusjon Gjennomgang av internkontrollen ved skolene viser at bestemmelsene i Opplæringsloven i all hovedsak følges, og at det som er definert som god praksis i kommunen jevnt over praktiseres. Flere punkt som er anmerket fra skolene er allerede tatt tak i på avdelingsnivå, og det forutsettes at videre oppfølging vil bedre praksis på områdene. Ut fra en totalvurdering vil avdelingen det kommende året ha fokus på følgende områder innenfor opplæringsloven: elevenes sitt skolemiljø ( 9a) spesialundervisning ( 5) elevvurdering ( 3 i forskriftene til opplæringsloven) 42

43 4. Dialogmøter skolenivå I henhold til kvalitetssystemet skal det årlig gjennomføres dialogmøter ved den enkelte skole. Dette ble første gang gjennomført våren Oppvekstsjef har ansvar for tidsplan og føringer som skal ligge til grunn for dialogmøtene, mens rektor har ansvar for koordinering av prosessen og gjennomføring av dialogmøte ved den enkelte skole. Fra kommunenivået deltok oppvekstsjef og fagkonsulent skole. Fra skolene var det representasjon fra: o Rektor o Ansatte ATV og SU-representant(er) o Foresatte FAU-leder og SU-representant(er) o Elever Elevrådsleder og SU-representant(er) o Politisk representant i SU Dialogmøtene ble gjennomført innenfor en tidsramme på 2 timer i henhold til utarbeidet tidsplan. Rektor koordinerte og ledet møtet, og utarbeidet skisse for organisering og aktuelle tema som ble benyttet som grunnlag for møtet. Elevrepresentanter deltok bare på første del av møtet. Dialogmøte på skolenivå skal: gjennomføres som en systematisk ansvarsdialog mellom administrativt skole- og kommunenivå blant annet omhandle resultater, prosesser og forutsetninger ta utgangspunkt i skolens virksomhetsplan og resultat fra skolebasert vurdering være en del av prosessen med skolens tilstandsrapport være uformelle samtaler der målet er å fordele ansvar og utveksle og sammen skape ny kunnskap For møtene våren 2011 var det utarbeidet følgende skisse til gjennomføring av møtene: 5 min Innledning - Rektor ønsker velkommen - Presentasjon av deltagere - Sakliste/plan for møte 30 min Elevenes halvtime fysisk og psykososialt læringsmiljø Elevrepresentantene tar utgangspunkt i resultater fra bl.a. Elevundersøkelsen - Hva er bra og hva er dårlig med det fysiske læringsmiljøet ved skolen? - Er det mye mobbing ved skolen? Hvordan jobber skolen for å forbygge og håndtere mobbing? - Er det arbeidsro i timene? Hva må til for at det skal være arbeidsro i timene? 40 min Skolens status på fokusområder Skolen legger fram resultater av kartlegginger på fokusområder. Blant annet skal følgende områder belyses: - Elevenes læringsmiljø - 9a - Læringsutbytte (lesing, regning, engelsk) - Elevvurdering - Foreldremedvirkning (bør legges fram av foreldrerepresentanter) 20 min Skolens vurdering og valg av satsingsområde(r) - Skolen skisserer sine prioriterte hovedutfordringer (2-3 hovedutfordringer) - Sterke sider som skolen kan bygge på - Utfordringer på organisasjonsnivå som påvirker det pedagogiske arbeidet 20 min Tiltak - Hvilke tiltak bør iverksettes for å møte disse utfordringene? Planer og ønsker? - Drøfting/samtale/dialog 5 min Avslutning - Sluttord fra rektor - Sluttord fra oppvekstsjef 43

44 Det har stort sett vært gode tilbakemeldinger på gjennomføring av møtene. Fra skolene er det positive signaler på at det gjennomføres systematisk dialog med den enkelte skole på faglige områder. Erfaringen tilsier at de fleste skolene har behov for støtte i sitt utviklingsarbeid, og at det også er ønskelig at det settes krav på utvalgte områder. Dialogmøtene har forhåpentligvis bidratt i skolens utarbeidelse av sine tilstandsrapporter og virksomhetsplaner. Erfaringene tyder på at det er viktig med en klarlagt skisse for dialogmøtene, og det er viktig med en tydelig møteledelse selv om det er snakk om uformelle samtaler. Avgrensninger i forhold til tema er viktig for at møte ikke skal bli for omfattende, og aktuelle tema kan med fordel reduseres enda mer for å få fokus over på færre områder. Det var videre en suksessfaktor at de ulike gruppene i skolesamfunnet var representert. Det var bare i enkelttilfeller at foreldrerepresentant eller politisk representant i SU var forhindret fra å delta. Det ble i møtene satt stor fokus på den enkelte skole sine utfordringer og mulige tiltak på utvalgte områder. Det var i møtene lite snakk om direkte økonomiske ressurser, men mer om prioriteringer av tid, kompetanse og systematisk arbeid innenfor de rammeforholdene som foreligger. Dialogmøtene viser at de fleste skolene i større grad enn før har klart å avgrense antall hovedutfordringer og satsingsområder. Det vil være viktig å ha fokus på avgrensing av antall satsingsområder også i det videre arbeidet ved den enkelte skole. Den enkelte skole må få mulighet til å ha fokus på ett eller få områder over tid, slik at skolen får mulighet til å ta sine utfordringer på alvor. Enkelte skoler har noen satsingsområder som omhandler mer indirekte forhold knyttet til læringsresultater og/eller læringsmiljø. Framover blir det viktig å ha fokus på at tiltak skal ha effekt på undervisningen og læringsmiljøet. Det er derfor viktig at utviklingsarbeid i størst mulig grad settes inn på områder som går mer direkte inn i undervisningens kjerne. Dialogmøtene viser at skolene har ulike utfordringer, både i forhold til områder og i forhold til ulike rammeforhold. Selv innenfor samme område er det behov for ulike strategier og systematisk arbeid, blant annet i forhold til skolestørrelse og hvordan skolene er organisert. Dette tilsier at begrepet Steinkjerskolen ikke bør være fastsatte krav på innhold, organisering, gjennomføring og rapportering på utvalgte områder. Det viktigste er at det legges opp klare rammer og føringer på kommunenivå på utvalgte områder, og at skolene i størst mulig grad velger sin måte å følge opp arbeidet fra kommunenivå på de ulike fokusområdene. Skolene må ha tilgang til støtte i sitt arbeid, og krav som settes bør knyttes til gjennomføring av nødvendige prosesser ved den enkelte skole. 44

45 5. Tilstandsrapport skolene I tråd med kvalitetssystemet skal det utarbeides en tilstandsrapport for den enkelte skole. Skolenes tilstandsrapporter er grunnlag for dialogmøte på kommunenivå og kommunens tilstandsrapport. Tilstandsrapporten utarbeides med utgangspunkt i felles kommunal mal, og skal blant annet inneholde områder som er sentrale i skolens virksomhetsplan, skolebasert vurdering og kommunedelplan for skole. Rektor har ansvaret for prosessen med utarbeidelse av tilstandsrapporten, og det er viktig med en bred involvering og samarbeid med alle partene i skolesamfunnet i prosessen. Tilstandsrapporten skal behandles av samarbeidsutvalget ved skolen. Tilstandsrapporten skal ha fokus på refleksjon og utvikling ut fra den enkelte skole sine behov, og på bakgrunn av dette skal skolen gjøre valg av hvilke områder som skal ha hovedfokus i det videre kvalitetsarbeidet. Det er viktig å tenke langsiktig, og at innsatsen ikke spres på for mange områder. Videre er det viktig at skolen velger områder som har betydning for kjernevirksomheten, det vil si elevens trivsel og læring. I det påfølgende er oppsummert hvilke hovedområder skolene skal arbeide med skoleåret : SKOLE HOVEDOMRÅDER Beitstad skole Binde skole Byafossen skole Egge barneskole Egge ungdomsskole Kvam skole/sem skole Lø skole Moen skole Mære skole Røysing skole Skarpnes skole Steinkjer skole Steinkjer ungdomsskole 1) Læringsmiljø med fokus på relasjonell klasseledelse 2) Faglige resultater 3) Elevvurdering 1) Læringsmiljøet 2) Kvalitet i undervisningen 3) Vurdering 4) Ny giv i skolens råd og utvalg 1) Mobbeproblematikk 2) Dialog mellom foreldre og skole 1) Samarbeid heim- skole 2) Faglig styrking/klasseledelse 3) Fysisk tilrettelegging 1) Læringsplaner for mål og kompetansestatus 2) Klasseledelse 1) Planlegging ny skole og sammenslåingsprosess 2) Læringsmiljø 1) Matematikkundervisning og regning i alle fag 2) LP (Læringsmiljø og Pedagogisk analyse) 1) Redusert sykefravær 2) Veiledet lesing 3) Klasseledelse 1) Bedre det faglige læringsmiljøet 2) LP (Læringsmiljø og Pedagogisk analyse) 1) LP (Læringsmiljø og Pedagogisk analyse) 2) Klasseledelse 3) Læringsmiljø/Trivselsprogrammet 1) Bygge et godt skolemiljø for læring 2) Ledelse for lesing i alle fag 1) Faglig trykk på basisfagene 2) Forbedring av elevens arbeidsmiljø 1) Klasseledelse 2) Norskfaget 3) Elevaktiv skole/deltakelse i egen læring 45

46 Vålen skole Steinkjer Voksenopplæring 1) Elevens læringsmiljø 2) Velfungerende rådsorgan 3) Utarbeide og gjennomføre plan for uteområdet 4) Oppfølging Ogndal ) Utarbeidelse av forpliktende avtaler mht. språkpraksis og arbeidspraksis 2) Videreutvikling av samarbeidet med flyktningetjeneste, NAV og videregående skole Skolene har utarbeidet tiltaksplaner for sine satsingsområder. I medarbeidersamtaler mellom oppvekstsjef og rektorene vil bl.a. status og framdrift i forhold til de valgte satsingsområder være tema. Dette også for å avdekke om det er behov for støtte i arbeidet. Skolens satsingsområder vil også bli berørt på dialogmøtene på skolenivå våren

47 6. Dialogmøte kommunenivå I henhold til kvalitetssystemet skal det årlig gjennomføres dialogmøte på kommunenivå. Dette ble første gang gjennomført høsten Rådmann og oppvekstsjef har ansvar for program og føringer som skal ligge til grunn for dialogmøtet. Enkelte representanter fra de ulike grupperingene ble forspurt om innlegg på møtet. Følgende grupperinger var invitert til møtet: o Rådmann o Oppvekstadministrasjon o Rektorer og tjenesteenhetsleder PPT o Ordfører og varaordfører o Medlemmer i Hovedutvalg for oppvekst og kultur o Hovedtillitsvalgte for arbeidstakerorganisasjonene i skole o SKFU (Steinkjer kommunale foreldreutvalg) Dialogmøte på skolenivå skal: gjennomføres som en systematisk ansvarsdialog med deltakelse fra administrativt skole- og kommunenivå og politisk nivå blant annet omhandle resultater, prosesser og forutsetninger ta utgangspunkt i skolenes tilstandsrapporter være en del av prosessen med kommunens tilstandsrapport være et uformelt samlingspunkt der målet er å fordele ansvar og utveksle og sammen skape ny kunnskap Dialogmøte høsten 2011 ble gjennomført 17. november med følgende program: KL 1000 KL 1015 KL 1045 KL 1130 KL 1200 KL 1230 KL 1345 KL 1430 KL 1445 KL 1500 Innledning - Rådmannen ønsker velkommen - Presentasjon av deltagere - Sakliste/plan for møte Kvalitetsutvikling i skolen v/oppvekstsjef Elisabeth Jonassen - Hvordan driver vi kvalitetsutvikling i Steinkjerskolen? - Kommunens kvalitetssystem for skole Hvordan står det til i Steinkjerskolen? v/oppvekstavdelingen - Status på utvalgte områder Hva er den største utfordringen for Steinkjerskolen? - Utdanningsforbundet - Skolelederforbundet - Leder i hovedutvalget for oppvekst og kultur LUNSJ Vi er på vei. - Elevvurdering v/skarpnes skole - Klasseledelse v/beitstad skole - Læringsmiljø v/mære skole - Leseopplæring v/byafossen skole Dialog i grupper ut fra følgende problemstillinger: - På hvilke områder er det viktig å bli bedre? - Hvilke forutsetninger er det viktig å ha på plass for å få ønsket kvalitetsutvikling? - Hva bør vi prioritere å bruke tid og penger på? Oppsummering - Oppsummering av dialog i grupper Avslutning - Sluttord fra oppvekstsjef og leder i hovedutvalg for oppvekst og kultur SLUTT 47

48 Det er gode tilbakemeldinger på gjennomføring av dialogmøte på kommunenivå. Fra rektorene er det positive signaler knyttet til dialog med politisk nivå. Det er gode tilbakemeldinger på informasjon om kvalitetssystemets oppbygging og innhold. Dialogmøte er ment som et bidrag til en felles forståelse av status på utvalgte områder, og en dialog omkring de største utfordringene for skolene. Representanter fra flere ulike grupperinger deltok med innlegg på møtet. Med dette som utgangspunkt ble det satt sammen grupper som drøftet følgende problemstillinger: - På hvilke områder er det viktig å bli bedre? - Hvilke forutsetninger er det viktig å ha på plass for å få ønsket kvalitetsutvikling? - Hva bør vi prioritere å bruke tid og penger på? Oppsummeringen fra disse drøftingene gir tydelige signaler om hvilke områder som bør bedres og utvikles. Det er viktig å legge vekt på det som skjer i klasserommet, og klasseledelse, elevvurdering og læringsmiljø nevnes særskilt. Det ønskelig med fokus på leseopplæringen. Det er videre klare signaler på at kvaliteten og organiseringen på spesialundervisningen må vurderes. Det stilles store spørsmålstegn med innskrenking av normalitetsbegrepet. Økt fokus på fysisk aktivitet nevnes også. Drøftingene antyder at det er flere forutsetninger som det er viktig å ha på plass for å få til ønsket kvalitetsutvikling. Det sies at skolene må få ro og tid til å arbeide med klasseledelse og annet utviklingsarbeid. Det er videre viktig med kollektive prosesser og positivt fokus på utvikling ved den enkelte skole. Det fremheves videre at tilstrekkelig bemanning, og faglig dyktige ansatte med god relasjonskompetanse er viktig. Det er videre ønskelig med større fleksibilitet og handlingsrom for å få til en bedre utnyttelse av personalet. Her nevnes blant annet mer fleksible arbeidstidsordninger, utnyttelse av seniorer og bruk av hospiteringsordninger. God og systematisk ledelse framheves som en viktig suksessfaktor, og det er viktig at lederne har rammer, ressurser og kompetanse til å drive en god pedagogisk ledelse. Det framheves videre at forebygging og tidlig innsats er viktig, og at overgangen mellom skoler og skoleslag må fungere godt. Engasjerte foreldre og bruk av lokalmiljøet bør benyttes i større grad. Videre framheves at det er viktig å benytte de ulike fagkompetansene innenfor skole på en best mulig måte, herunder bruk av miljøterapeuter og assistenter. Skolebygg, læremidler, inventar og utstyr nevnes som fysiske faktorer som må være på plass for å drive en god, effektiv og moderne skole. Drøftingene antyder at det er viktig at det prioriteres ressurser på det som skjer i klasserommet. Det betyr at utviklingstiltak innen klasseledelse, elevvurdering, læringsmiljø, samt prioriterte faglige områder bør prioriteres. Det er ønskelig at ressurser settes av til konkrete tiltak på den enkelte skole. Det nevnes videre at det er viktig å ha fokus på kompetanseutvikling innenfor de prioriterte områdene og at det fortsatt er behov for at lederutviklingen har fokus på pedagogisk ledelse og utviklingsledelse. Det er klart signal om at det i større grad bør prioriteres ressurser til konkrete utviklingstiltak på konkrete skoler. Det er behov for en grundig gjennomgang og vurdering av spesialundervisningen, både når det gjelder effekt, tildeling og organisering. På dette området er det viktig med et større utviklingsarbeid, og behov for veiledning og kompetanseutvikling. Det er videre enighet om at det er viktig med oppdaterte læremidler ved alle skolene, og ressursnivået til læremidler bør derfor opprettholdes på minst samme nivå som det har vært de siste årene. Oppsummeringen og tilbakemeldingene kan tyde på at dialogmøtet har bidratt til økt kunnskap, sammenfallende fokus og styrket grunnlag for prioriteringer i tiden framover. Dette gjenspeiles i tiltaksplanen for

49 7. Refleksjon omkring kvalitetsarbeidet De senere årene har utvikling av nasjonale, kommunale og skolebaserte kvalitetsvurderingsverktøy gitt økt informasjon om arbeidet i skolen. Det er en stor utfordring å finne fram til relevant informasjon, analysere dette og følge opp med tiltak. Skole er en kompleks kunnskapsorganisasjon. Kravene i opplæringsloven er skjønnsmessig på de fleste områdene, og det er derfor ikke mulig eller tilfredsstillende bare å ha som målsetting at lovkravene skal følges. Større tilgang på vurderingsinformasjon resulterer i seg selv ikke i ny innsikt og aktivt utviklingsarbeid på skole- og kommunenivået. Utvikling av skoleeierrollen omfatter kunnskapsutviklende prosesser både innenfor og mellom de ulike nivåene i den kommunale organisasjonen. Å styrke skolens kvalitetsarbeid krever nær samhandling mellom de politiske, administrative og profesjonelle nivåene i kommunen. Det er flere forhold som er viktige for at kommunen skal kunne fungere som en aktiv og lærende skoleeier. For å bedre resultatene og få til ønsket utvikling i skolene kreves det et lærende skoleeierskap. Som alternativ til tradisjonell informasjon, diskusjon og stemmegiving er det grunn til å prøve ut temamøter, åpne debatter, høringer og konsensuskonferanser (Knut Roald, 2010) I kommunens kvalitetssystem (vedtatt i Kommunestyre ) er lærende kvalitetsarbeid vektlagt, gjennom kunnskapsbygging i kollektive prosesser. En viktig forutsetning i kvalitetssystemet er å unngå overdrevet vektlegging av rapportering, og i stedet ha mer fokus på kunnskapsutviklende prosesser mellom politisk, administrativt og profesjonelt nivå. Dette forutsetter at det er etablert fungerende møtearenaer på tvers av de hierarkiske nivåene. Kommunens kvalitetssystem er derfor ikke bare et system som måler kvalitet, men et system som i større grad har fokus på selve kvalitetsarbeidet. Kvalitetssystemet vektlegger å utvikle læringskapasiteten gjennom samhandlingsarenaer og samhandlingsmåter. Dette krever en helhetlig tankegang og innebærer at en etterspør kvalitet på en bred måte som innebærer at kvalitative og virksomhetsbaserte vurderingsmåter blir sett på som like viktige som kvantitative og eksterne vurderingsmåter. En er i tillegg opptatt av å etablere dialog og samhandling på tvers av tradisjonelle hierarkiske nivå for å etablere kunnskapsutviklende prosesser. Dialogmøter og intern skolebasert vurdering er derfor sentrale verktøy i kvalitetsvurderingen og kvalitetsutviklingen. For å skape et lærende kvalitetsarbeid er det etablert komplementære møtearenaer der en drøfter forståelsen av vurderingsresultatene og aktuelle tiltak. På denne måten er det mulig å utnytte den kapasiteten og kompetansen som ligger mellom de ulike styringsnivåene. Styringsnivåene 49

50 Det stilles stadig høyere krav til skolene. Skolene blir tydeligere enn før bedt om å heve læringsresultatene sine, og de blir tydeligere enn før konfrontert med resultatene sine fra eksterne kilder. Mange skoler er i tvil om hvordan de kan forbedre resultatene sine. Det er videre viktig å ha med i betraktningene at skoleutvikling tar tid. Effekter på tiltak tar ofte lang tid, minimum 3 år, ofte 5-7 år. Dette fordi tiltak etter initiering og implementering, også skal institusjonaliseres i virksomheten. De tre overlappende fasene i en utviklingsprosess (M. Miles,1987) I utviklingsarbeid må en velge ut relevante tema som er viktige for å heve konkrete læringsresultater for elevene, og det må alltid spørres: I hvor høy grad er de valgte temaene relevante for det å heve elevenes konkrete læringsresultater? Undervisningens kjerne Tilstandsrapportene fra skolene viser at fleste har greidd å avgrense utvalget av fokusområder, og at de fleste temaene omfatter undervisningens kjerne selve undervisningsoppgaven. I sitt utviklingsarbeid må skolene bli enda tydeligere i sin avgrensning, og fokusområder og tiltak som velges må i størst mulig grad settes inn der de har størst effekt. Tilstandsrapportene fra skolene og erfaringene fra dialogmøtene tilsier at skolene har ulike utfordringer, både i forhold til fokusområder, og hvordan utviklingsarbeid bør gjennomføres. Dette skyldes blant annet at skolene har ulike forutsetninger i forhold til ledelse, organisering og skolekultur. De seneste årene har skolene i Steinkjer i stor grad hatt mange felles satsingsområder, og ønsker og krav har i stor grad vært samstemte. Det har likevel vist seg at behovene i utgangspunktet har vært veldige ulike. Videre utvikling av Steinkjerskolen bør derfor ikke bety mange pålagte satsingsområder samtidig, men synliggjøre aktuelle fokusområder som er viktige i utviklingen av den enkelte skole. Steinkjerskolen bør derfor prioritere noen få fokusområder som over en lengre periode bør være viktige for skolene, og hvor kommunenivået må ha en støtte- og koordineringsfunksjon. Den enkelte skole må foreta lokale valg når det gjelder prosesser og strategier. Nye forventninger kan bare virkeliggjøres i den enkelte skole. Standardløsninger er dømt til å feile. Dette innebærer et system som gjennomsyres av at utvikling baseres seg på tillit og fokus på intern vurdering. Desentralisering, åpen målstyring, interne prosesser og refleksjon er viktige verktøy som grunnlag for å få en positiv utvikling. 50

51 Grunnlag for utvikling I disse prosessene er det viktig at skolene, skolelederne og ansatte får stor tilgang til støttefunksjoner. Kommunenivået må i større grad gi støtte til den enkelte skole, i stedet for standardløsninger. Skoleleders innflytelse på skolens læringsmiljø er relativt godt dokumentert i internasjonal forskning. Jo mer ledere fokuserer på sine relasjoner, sitt pedagogiske arbeid og sin egen læring knyttet til skolens kjernevirksomhet som omfatter undervisning og læring, jo større er deres innflytelse på elevenes læringsresultat. Ledelse er å ta medarbeiderne sine til et sted de ikke har vært før". Det er viktig å være tydelig på at læring er et lederansvar. Samtidig er det viktig at flere mobiliseres til å ta lederoppgaver. Dette krever en den enkelte skole organiserer seg hensiktsmessig, ved at bestemte funksjoner og oppgaver er klart beskrevet. Ansvaret ligger til lederen, men oppgaver distribueres til andre. En slik distribuert ledelse vil bidra til at flere bidrar til å ta del i lederoppgaver, og skolens kompetanse og organisatoriske kapasitet utnyttes best mulig. I utviklingsprosesser er det viktig å forankre opplæring tettere til det som skjer på egen arbeidsplass. Læring skjer primært når den på ulike vis kobles til praksis. En av de største barrierene mot skoleutvikling er mangelen på en felles forståelse om, og definisjon av, hva høy kvalitet på undervisning er. Dette krever at målet for den enkelte skole må være å utvikle en samarbeidsbasert, undersøkende kultur som er tuftet på refleksjon og kontinuerlig læring. I forhold til utvikling av skolen som lærende organisasjon og utvikling av lærerprofesjonen er kollektive prosesser avgjørende. Å kjempe for den individuelle retten til å sette standarden for eget lærerarbeid, stemmer dårlig med hva som er betingelsene for å bli akseptert som profesjon. Steinkjer kommune er deltagere i et prosjekt som innebærer at kommunenivået og tre skoler (Lø skole, Skarpnes skole, Egge ungdomsskole) får veiledning fra Utdanningsdirektoratets veilederkorps. Veiledningen blir gitt til administrativ ledelse, og skal være et eksternt blikk på skoleeier og skolenes situasjon. Veilederkorpset skal yte hjelp til selvhjelp og gi råd og veiledning. De skal videre bygge opp under skolens vurderingsarbeid og kommunens kvalitetsvurderingssystem. Det påpekes likevel at skoleeier er ansvarlig for den helhetlige utviklingsprosessen, og at den enkelte skole er ansvarlig for sin egen utviklingsprosess. I arbeidet er det viktig å involvere ansatte og tillitsvalgte. De foreløpige erfaringene fra deltagelse i dette prosjektet har bidratt til større fokus på utviklingsprosesser ved den enkelte skole, og at det må bygges opp støttestrukturer knyttet til dette arbeidet. Erfaringen fra dette vil bli vektlagt videre i praktiseringen av kvalitetssystemet, blant annet gjennom dialogmøter, tilstandsrapporter fra skolene og denne kvalitetsmeldingen. Avslutningsvis er det viktig å påpeke at det er det som skjer i klasserommet som avgjør om skolen endrer seg. Det er dette som vil være styrende for fokusområder på kommunenivå framover. Den enkelte skole må få mye frihet til valg av strategier, prosesser og tiltak. I tillegg vil skolene i ulik grad ha behov for støtte i dette arbeidet, og det må settes rimelige forventninger og krav. 51