KVALITETSMELDING FOR SKOLE TILTAKSPLAN FOR

Transkript

1 KVALITETSMELDING FOR SKOLE TILTAKSPLAN FOR Egge sykkelgård ble offisielt åpnet 6. oktober 2016

2 SKOLER FOR FRAMTIDA! Skolene må innrettes slik at barn og unge får en kompetanse for å mestre eget liv og bli en deltaker i samfunns- og arbeidslivet. I tillegg til å lære bort fag, skal skolen ruste elvene til å møte livets utfordringer. Revidering av læreplanverket for grunnskolen og ny kommunedelplan barnehage og skole i Steinkjer vil danne utgangspunktet for arbeidet framover. Årets kvalitetsmelding for skole gir innblikk i status på noen sentrale områder. Elevundersøkelsen på 7. trinn viser at det store flertallet av elevene sier de at trives godt eller svært godt på skolen. På 10. trinn er tallene litt mindre oppløftende, og det er bekymringsfullt at elevene sier at de i liten grad melder fra om mobbing. Det er også grunn til å merke seg at elevene i undersøkelsen sier at de ikke opplever at skolen gjorde noe som fikk slutt på mobbingen. Det systematiske arbeidet med å skape et godt og trygt læringsmiljø og forebygge og ta tak i mobbing, må fortsette med uforminsket kraft. Resultatene fra de siste nasjonale prøvene viser at vi er på rett vei. Det er færre elever på 5. og 8. trinn som skårer på laveste mestringsnivå og økt andel elever som presterer på høyeste nivå. Eksamensresultatene på 10. trinn viser også en gledelig bedring. Resultatene kan variere fra år til år, og det systematiske arbeidet som skaper grunnlaget for gode faglige resultater må fortsette. Nasjonale prøver og eksamen viser bare en liten del av den kompetansen elevene har behov for å mestre i voksenlivet. De vil ha bruk for både fagkompetanse og livsmestringskompetanse. Framover blir derfor arbeidet med lærerplanens overordnede del om verdier og prinsipper like viktig som arbeidet med fagene. Våre skoler skal bidra til at alle barn og unge har samme muligheter. Det er klare sammenhenger mellom barn og unges læringsresultater og deres bakgrunn, kjønn og foreldrenes utdanning. Barnehager og skoler kan ikke utjevne alle forskjeller, men høye ambisjoner og høy kvalitet i hele utdanningsløpet vil gjøre en viktig og positiv forskjell i barn og unges liv. I kvalitetsmeldinga framgår det at skolene kan bli en bedre støtte for elever som sliter. Skolene opplever både at de mangler kompetanse og at de får for lite bistand fra hjelpetjenestene til denne elevgruppen. Samlet sett er vi på rett vei når det gjelder andelen elever som har spesialundervisning, selv om det er grunnlag for å se nærmere på utviklingen på 5.-7.trinn. Vi kan være særlig stolte av at storparten av elevene får spesialundervisning i klassefelleskapet. Det tyder på at skolene lykkes bedre med å tilpasse opplæringen innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Samtidig er det viktig å passe på at kravet til nedgang i spesialundervisning ikke går ut over enkeltelevers rettigheter. Til tross for god utvikling er det fortsatt nødvendig å styrke tilpasset opplæring og sette inn målrettede tiltak så raskt som mulig når elever sliter. Som oppvekstsjef har jeg vært opptatt av at elevstemmene må tydelig fram. Først og fremt i det daglige arbeidet på skolene, men også når vi arrangerer dialogmøter på skolene og på egne elevseminar. På årets elevseminar ga elevene gode og presise innspill til "Drømmeskolen" som det er vel verdt å merke seg. Jeg håper kvalitetsmeldinga vil gi kommunestyret økt kunnskap og bidra til gode diskusjoner om skolene i Steinkjer. Foreslåtte tiltaksplan for viser tiltak som skal bidra til å nå målsettingene på sentrale områder ved skolene kommende år. Dette forutsetter god dialog og samhandling mellom det politiske, det administrative og skolenivået i kommunen, slik at det blir sammenheng mellom målsettinger og ressursinnsats. Elisabeth Jonassen, oppvekstsjef 2

3 Innhold 1. Fakta om grunnskole Skoler og elevtall Minoritetsspråklige elever i grunnskolen Skolefritidsordningen Økonomi- og personalressurser En fjerdedel av ressursene benyttes til grunnskole IKT-investeringer Personalressurser og kompetanse Ressursbruk til spesialundervisning Materiell, inventar og utstyr Læringsmiljø Elevundersøkelsen Andre undersøkelser og tiltak Skole-heim-samarbeid Spesialundervisning Spesialpedagogisk strategi er evaluert Læringsresultater Kilder til informasjon om læringsresultater Nasjonale prøver Grunnskolepoeng og karakterer Kartleggingsprøver i lesing Kartleggingsprøver i digitale ferdigheter Læringsmiljø og læring Tiltak for å bedre læringsresultatene Psykisk helse Gjennomføring av videregående opplæring Gjennomføring av videregående opplæring Kvalitetsarbeid Voksenopplæring Kulturskole Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Hovedutfordringer Tiltaksplan

4 1. Fakta om grunnskole 1.1 Skoler og elevtall Gjennomsnittlig 266 elever i hvert årskull Tabellen nedenfor viser at det har vært en jevn nedgang i elevtallet i Steinkjer fram til Fra skolestart høsten 2014 har elevtallet vært noe økende. Samlet går det 2658 elever i grunnskolene i Steinkjer inneværende skoleår. Dette innebærer at de ulike årskullene gjennomsnittlig har 266 elever. Steinkjer Montessoriskole har som eneste privatskole hatt en forholdsvis stabil drift de siste årene. Skolen fikk godkjenning til å utvide elevtallet fra 100 til 130 fra høsten Inneværende skoleår har skolen 112 elever, noe som tilsvarer i overkant av fire prosent av elevene i kommunen. Andelen er forholdsvis lik de store byene Oslo, Bergen og Trondheim. Tabell 1: Elever og skoler Indikator og nøkkeltall Elevtall kommunale skoler Antall skoler kommunale Elevtall private skoler Antall skoler private Tabell 2: Elevtallsutvikling skolevis Skole Beitstad skole Binde skole Byafossen skole Moen skole Egge barneskole Sem skole 39 Kvam skole Lø skole Mære skole Røysing skole Vålen skole Ogndal skole Henning skole (tidl. Skarpnes skole) Steinkjer skole Egge ungdomsskole Steinkjer ungdomsskole Tabellen ovenfor viser utviklingen av elevtallet ved de ulike skolene i kommunen de siste årene. Det har vært et forholdsvis stabilt elevtall ved de fleste skolene. Nedgangen har vært størst, både antallsmessig og prosentvis, ved Binde skole. I tillegg har ungdomsskolene en nedgang. Flere av barneskolene har fra høsten 2015 fått en økning av elevtallet. Størst økning er det ved Lø skole, Byafossen skole og Mære skole. Også Steinkjer skole har en markant økning skoleåret Noe av denne økningen har 4

5 sammenheng med stort omfang av asylsøkere i I denne elevstatistikken er det for skoleåret registrert 37 asylsøkere; 24 elever ved Steinkjer skole og 13 elever ved Steinkjer ungdomsskole. Forventet elevtallsøkning I 2013 utarbeidet Norconsult på oppdrag fra kommunen en befolkningsprognose for førskolebarn og elevtall i Steinkjer for årene framover. Denne prognosen ble oppdatert i Prognosene viser at det kan forventes en økning i elevtallet i årene framover. Figuren nedenfor viser forventet samlet utvikling i elevtall i de kommunale grunnskolene i hele kommunen. Elever i privatskoler og asylsøkere er ikke med i prognosen. Det gjøres oppmerksom på at prognosen for de minste skolene er mer usikker enn for de store skolene. Boligbygging er en viktig for prognosene. Dersom boligbyggingen blir mindre enn forutsatt, vil elevtallsveksten kunne bli mindre, og motsatt. De store fødselskullene fra bidrar mye til økningen i elevtallet fram mot en topp i skoleåret 2023/24. Samlet sett kan elevtallet i grunnskolen forventes å øke med 225 elever i prognoseperioden. Veksten på barnetrinnet ser ut til å komme på skolene Lø (83), Byafossen (33), Steinkjer barneskole (31), Henning (25) og Mære (23). Hvis en ser bort fra forbigående variasjoner på grunn av spesielt store eller små årskull som begynner eller slutter på skolen, ser de øvrige skolene over tid ut til å få små endringer. På ungdomstrinnet ser veksten ut til å komme på Steinkjer ungdomsskole, men de nærmeste årene vil elevtallet bli lavere enn i dag, med en bunn-notering på under 400 elever i skoleåret 2017/18. De store fødselskullene fra vil gi spesielt høye elevtall på Steinkjer ungdomsskole i skoleåret 2023/24, og elevtallet ser mot slutten av perioden ut til å stabilisere seg rundt 500 elever. På Egge ungdomsskole ser elevtallet ut til å holde seg på et noenlunde stabilt nivå i hele perioden. Figur 1: Elevtallsprognose for Steinkjer kommune 5

6 1.2 Minoritetsspråklige elever i grunnskolen 4,9 prosent av elevene i Steinkjer får særskilt språkopplæring I Steinkjer er det inneværende skoleår 4,9 prosent av elevene som får særskilt språkopplæring, en økning fra 3,5 prosent ved telledato i forrige skoleår. Grafen nedenfor viser at andelen har vært jevnt økende de siste årene, bortsett fra en nedgang høsten Tallet fra skoleåret er imidlertid misvisende, fordi det i løpet av høsten og vinteren ankom svært mange minoritetsspråklige elever. Antallsmessig går de fleste av disse elevene fortsatt ved Steinkjer skole og Steinkjer ungdomsskole. Ved Steinkjer skole har om lag 16 prosent av elevene særskilt språkopplæring. Andelen ved Steinkjer ungdomsskole utgjør i underkant av 5 prosent. Sju skoler i Steinkjer har elever med vedtak om særskilt språkopplæring inneværende skoleår. Figur 2: Andel elever med særskilt språkopplæring i Steinkjer 5,5 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 Andel elever fra språklige minoriteter, prosent Høyere andel asylsøkere blant elever fra språklige minoriteter I gruppen fra språklige minoriteter har det fra senhøsten 2015 vært en sterk økning i andelen elever med asylsøkerstatus. Tilbudet til disse elevene finansieres gjennom etterskuddsvis tilskudd fra Fylkesmannen. Tilskuddet tildeles skolene i sin helhet, og beregnes ut fra månedlige telledatoer. Elevene har i de fleste tilfeller status som asylsøkere kun en begrenset periode fram til de blir bosatt ordinært. Dette gir et bilde preget av liten forutsigbarhet i elevmassen, da mange ankommer og drar igjen i rask rekkefølge. Finansieringsordningen og manglende forutsigbarhet medfører utfordringer for skolene når det gjelder budsjettering og bemanning av tilbudet. Figur 3: Andel fra språklige minoriteter som har status som asylsøkere 6

7 Ny organisering med fire mottaksskoler Steinkjer skole, Steinkjer ungdomsskole, Egge barneskole og Egge ungdomsskole er definert som mottaksskoler i kommunen. Inneværende skoleår har to av disse skolene egne innføringsgrupper. De nye mottaksskolene på Egge har foreløpig i begrenset grad fått elever fra språklige minoriteter, og har derfor ikke etablert faste innføringsgrupper. Flyktningetjenesten og Steinkjer kommunale mottak har en strategi på spredt bosetting, men har vist seg å ta tid blant annet på grunn av manglende tilgang på boliger utenfor sentrum. 1.3 Skolefritidsordningen Kommunen skal ha et tilbud om skolefritidsordning (SFO) før og etter skoletid for elever på årstrinn, og for elever med særskilte behov på årstrinn. Ordningen skal gi omsorg og tilsyn, og legge til rette for leik, kultur- og fritidsaktiviteter for barna. Det er den enkelte skole som har ansvaret for organisering og utvikling av tilbudet ved sin skole. Alle barneskolene i Steinkjer har egen SFO-ordning med unntak av Skarpnes skole, der ordningen tilbys i samarbeid med to private barnehager. Kvam skole har også et samarbeid med private barnehager på deler av tilbudet. Andel elever i SFO er lavere i Steinkjer enn landsgjennomsnittet I Steinkjer er andelen elever i SFO på trinn på 42 prosent mot 62 prosent på landsbasis. Figur 4: Andel elever i SFO klasse 2. klasse 3. klasse 4. klasse Landet Nord-Trøndelag Steinkjer 7

8 2. Økonomi- og personalressurser 2.1 En fjerdedel av ressursene benyttes til grunnskole I underkant av hver fjerde krone av kommunebudsjettet i Steinkjer benyttes til grunnskole. Dette er likt med landsgjennomsnittet. En gjennomsnittselev i Steinkjer koster ca kroner Netto driftsutgifter pr. elev i Steinkjer er kroner, noe som er forholdsvis likt landsgjennomsnittet. Utgifter til undervisning, skolemateriell og lignende utgjør i overkant av 80 prosent av utgiftene, mens skolelokaler står for ca. 15 prosent av utgiftene. Resterende utgifter er knyttet til skoleskyss, skolefritidsordning og grunnskoleopplæring for voksne. Fortsatt store investeringsbehov i skolene Det er gjort store investeringer i skolebygg i kommunen de siste årene, og flere investeringsprosjekter er under planlegging. Høsten 2015 ble det foretatt en kartlegging av gjenstående behov for investeringer ved skolene. Kartleggingen viste fortsatt behov for betydelige investeringer ved flere av skolene i årene framover. Tilbygg ved Ogndal skole og Henning skole er nå ferdigstilt. Tilbygg ved Kvam skole ferdigstilles til høsten og utbygging ved Egge barneskole er i oppstartsfasen. Det klart største prosjektet som er lagt inn i økonomiplanen er bygging av ny Steinkjer skole. Det er videre vedtatt å utrede investeringsbehovet ved Mære skole. Selv om det er foretatt mange større og mindre oppgraderinger av skolene, er det viktig at det med jevne mellomrom gjennomføres en helhetlig kartlegging av status og behov for å utvikle framtidsrettede skolebygg. Offisiell åpning av Henning skole 4. mai ble det nye skoletilbygget ved Henning skole offisielt åpnet av ordfører Bjørn Arild Gram og det ble samtidig markert at skolen fra 1. mars endret navn til Henning skole. Ny skolesang Under markeringen var det også urframføring av skolens nye skolesang. Sangen er laget av Jeanette Hoseth. Alle elevene var samlet i skolens nye amfi og framførte skolesangen under ledelse av Jeanette. 8

9 Planmessig utvikling av uteområder Kartlegginger viser at skolene har behov for opprusting av sine uteområder. I investeringsbudsjettet er det avsatt 0,5 mill. kr i 2017 og 1 mill. kr årlig fra 2018 til oppgradering av uteområder ved skolene. Det skal utarbeides en plan for tildeling/fordeling av midlene. Som grunnlag for denne investeringsplanen skal skolene utarbeide en helhetlig og langsiktig plan som skisserer ønsker og behov for utvikling av sitt uteområde som et nærmiljøanlegg. Utvikling av planene skal skje gjennom involvering av elever og foresatte, samt aktuelle lag og foreninger i nærområdet. Tildeling av midler forutsetter at prosjekter delfinansieres gjennom andre tilskudd, blant annet gjennom spillemidler. Skolene får tilbud om økonomisk bistand for å utarbeide konkrete skisser med kostnadsoverslag. Kommunens folkehelsekoordinator benyttes som ressursperson i arbeidet. 2.2 IKT-investeringer Investeringsmidlene for IKT reduseres fra 2017 I 2016 ble det satt av 3 mill. til IKT-investeringer i skoler og barnehager Midlene er de siste årene i hovedsak benyttet til oppgradering av infrastruktur, bærbare PC-er til elever og lærere. Fra 2017 er investeringsbeløpet redusert til 1,5 millioner kroner, noe som gjør at det er nødvendig å prioritere mellom tiltak de ulike enhetene har meldt inn behov for. Dette innebærer at bare nødvendige investeringer knyttet til infrastruktur og noe utskifting av PC til elever og ansatte kan gjennomføres. Andre tiltak i investeringsplanen vil bli redusert, utsatt eller ikke gjennomført. Dette er blant annet utskifting av projektorer til ny standard, interaktive tavler, ipad til elever og ansatte samt oppgradering eller utskifting av skoleadministrativt system. Elever på 8. trinn har fått egne PC'er Våren 2016 ble det gitt en ekstrabevilgning på 3 millioner kroner til PC'er til elever på 8.trinn. Ordningen med personlig PC ble evaluert i februar i år. Det er bred enighet om at innføring av egen PC på 8. trinn har vært vellykket. Det er litt tidlig å være bastant i forhold til den effekten innføringen har hatt på motivasjon og læring for elevene, men signalene så langt er positive. Lærerne er tydelige i tilbakemeldingen om at innføringen har bidratt til å løse praktiske og organisatoriske utfordringer i læringsarbeidet. Så langt har det ikke løst plassproblemene ved Steinkjer ungdomsskole, men bidratt til bedre tilgang på datarom for øvrige klassetrinn. 2.3 Personalressurser og kompetanse Antall lærere i kommunen har vært forholdsvis stabil de siste årene. Mindre reduksjoner og økninger har i stor grad vært knyttet til endringer i elevtall. Fra 2016 er kommunene tilført statlige midler til økt lærerinnstas på trinn. Stabil og gjennomsnittlig lærertetthet Gruppestørrelse beregnes på to måter. Gruppestørrelse 1 er gjennomsnittlig antall elever per lærer når alle undervisningstimer er medregnet. I beregningen av gruppestørrelse 2 er timer til særskilt norskopplæring og spesialundervisning trukket fra. Tabellen nedenfor viser at gjennomsnittlig gruppestørrelse i Steinkjer har vært ganske stabil de siste årene. Dette gjelder både gruppestørrelse 1 og 2. Gruppestørrelsen 1 er forholdsvis likt landsgjennomsnittet, mens gruppestørrelse 2 er litt høyere enn landsgjennomsnittet. Det er spesielt på ungdomstrinnet at Steinkjer har høyere gruppestørrelse enn landsgjennomsnittet. 9

10 Tabell 3: Gruppestørrelse Indikator og nøkkeltall Gruppestørrelse 1 (inkl. spes.underv.) 13,2 13,6 13,9 14,0 13,4 Gruppestørrelse 2 (ordinær underv.) 17,3 17,4 17,8 17,4 17,4 Prosjekt med bedre lærertetthet ved Steinkjer ungdomsskole i sluttfasen Steinkjer ungdomsskole har etter søknad til Utdanningsdirektoratet fått tilført fem ekstra lærerårsverk fra skoleåret Dette er en 4-årig forsøksordning for å bidra til å øke lærertettheten blant skoler som i skoleåret hadde en gjennomsnittlig gruppestørrelse over 20, og grunnskolepoeng under snittet for landet. Målet med tilskuddet har vært å gi elevene økt læringsutbytte og læringsresultater, og at tiltaket skal bidra til redusert behov for spesialundervisning. Skoleåret er siste skoleåret med dette tilskuddet, og fra neste skoleår vil lærertettheten reduseres med om lag 10 prosent ved skolen. Mange av lærerne oppfyller ikke kompetansekravene for å undervise i norsk, matematikk og engelsk Opplæringsloven med forskrift inneholder to typer kompetansekrav for de som skal undervise i skolen. For det første et kompetansekrav for å kunne bli tilsatt i undervisningsstilling. For det andre et krav om at lærerne må ha relevant kompetanse i fagene de skal undervise i. Tilnærmet alle lærere som er tilsatt i Steinkjer oppfyller kompetansekravene for å bli tilsatt. Til tross for at lærene oppfyller kompetansekravet for tilsetting, er det likevel en stor andel som ikke oppfyller de nye kravene om kompetanse for å undervise i fagene. For å undervise i fagene norsk, engelsk og matematikk på barnetrinnet må den som skal undervise ha 30 studiepoeng som er relevante for det aktuelle fag, i tillegg til å oppfylle tilsettingskravene. På ungdomstrinnet er kravet 60 studiepoeng i disse fagene. På barnetrinnet er det ikke krav om relevante studiepoeng for å undervise i øvrige fag. På ungdomstrinnet kreves det 30 relevante studiepoeng for å undervise i andre fag, med unntak for valgfagene, arbeidslivsfag og utdanningsvalg hvor det ikke er krav om relevante studiepoeng for å undervise i fagene. Kravene gjelder alle fast ansatte lærere. Det er de to soste årene kartlagt hvor stor andel av lærerne som underviser i norsk, matematikk og engelsk som har tilstrekkelig relevant kompetanse i fagene. Resultatene for Steinkjer er framstilt i tabellen under. Tabell 4: Undervisningskompetanse lærere Skoleåret 2015/2016 Skoleåret 2016/2017 Norsk Matematikk Engelsk Andel av lærere som underviser på trinn og som fyller kompetansekravene i fagene (30 studiepoeng) 82 % 86 % 65 % 75 % 48 % 60 % Andel av lærere som underviser på trinn og som fyller kompetansekravene i fagene (60 studiepoeng) 55 % 55 % 52 % 52 % 84 % 78 % Andelen lærere på barnetrinnet som underviser i norsk, engelsk og matematikk og som har godkjent kompetanse, har økt det siste året. Andelen lærere på ungdomstrinnet med godkjent kompetanse i disse fagene er stabil i norsk og matematikk, men noe lavere i engelsk siste skoleår. Det er mulig for skoleeier å fravike kravet om relevant kompetanse i undervisningsfag dersom skolen ikke har nok kvalifisert undervisningspersonale i faget. Det er en forutsetning at fagene er fordelt mellom lærerne slik at kravene kan bli fylt i størst mulig grad. Det er skoleeiers ansvar å vurdere om det kan settes i verk tiltak som gjør det unødvendig å fravike kompetansekravene. På lengre sikt kan målrettet videreutdanning av lærere i fagene norsk, matematikk og engelsk kan være et tiltak som bidrar til å øke andelen lærere som fyller kompetansekravene i fagene. 10

11 Fornøyde ansatte Det gjennomføres medarbeiderkartlegginger ved alle enhetene i kommunene annethvert år. Kartleggingen i 2017 visere at skolene samlet sett ligger noe i overkant av gjennomsnittet i kommunen. Ansatte i skolene gir bedre tilbakemeldinger enn gjennomsnittet på områdene som omhandler arbeidsplassen som lærende og demokratisk arbeidsplass, samt på området god ledelse. Det er noen forskjeller mellom skolene. Flertallet av skolene ligger på eller over kommunesnittet, mens enkelte skoler skårer under gjennomsnittet. Det er størst forskjeller mellom skolene på områdene knyttet til ledelse, demokratisk arbeidsplass, mangfoldig arbeidsplass og åpen, lys og glad arbeidsplass. Oppfølging av medarbeiderkartleggingen følger malen for oppfølging som er vedtatt av Arbeidsmiljøutvalget (AMU), og er tema på medarbeidersamtaler mellom rektorer og oppvekstsjef. Liten nedgang i sykefraværet Samlet sykefravær for avdelingen for 2016 er noe redusert sammenlignet med Korttidsfraværet er redusert fra 2,21 % til 2,06 %, og langtidsfraværet er redusert fra 6,66 % til 6,43 %. Det er noen forskjeller mellom enhetene. Dette skyldes at langtidsfraværet er betydelig høyere enn gjennomsnittet ved enkelte skoler og barnehager. Det er vanskelig å se gjennomgående årsaker til utvikling av sykefraværet. Sykefravær og arbeidsmiljø er et prioritert område ved hver enkelt enhet. Ledere, tillitsvalgte og verneombud fra enhetene deltar på IA-skole våren 2017, hvor hensikten blant annet er å styrke trepartssamarbeidet i arbeidet med å forebygge og redusere sykefraværet. I tillegg har enkelte skoler bistand fra NAV`s arbeidslivssenter og/eller bedriftshelsetjenesten i egne prosjekter. Det settes også inn ulike miljøtiltak på enhetene for å forebygge sykefravær og tiltak opp mot enkeltmedarbeidere som er, eller står i fare for å bli sykmeldt. Rektorene rapporterer på sykefravær hvert kvartal. Selv om sykefraværet er lavere i skolene enn gjennomsnittet, er det likevel viktig å peke på at sykefravær og annet fravær gir skolene utfordringer i forhold til å gjennomføre god opplæring. I perioder er det store behov for vikarer i skolene, og flere av skolene har utfordringer med å skaffe vikarer med ønsket kompetanse. Økonomisk er utgifter til korttidsvikar den største utfordringen for skolene. Langtidsvikar refunderes i større grad gjennom at vikarene ofte er rimeligere enn den sykmeldte, og at det ikke leies inn vikar fullt ut. 2.4 Ressursbruk til spesialundervisning 20 prosent av lærerressursene benyttes til spesialundervisning I Steinkjer ligger andelen læretimer til spesialundervisning på om lag 20 prosent. Det har vært en liten nedgang de siste årene, men andelen er fortsatt litt over landsgjennomsnittet. Nedgangen skyldes i stor grad at andelen elever med spesialundervisning er redusert. Redusert ressursbruk til spesialundervisning på alle hovedtrinn I Steinkjer har ressursbruken knyttet til spesialundervisning på trinn vært forholdsvis stabil de siste årene. Ressursbruken på trinn er redusert betydelig de siste to årene, selv om andelen elever med spesialundervisning har økt på disse årstrinnene. Dette kan tyde på at de elevene som har spesialundervisning på disse trinnene har mindre omfang i vedtakene og at samordningen av spesialundervisningen har blitt større. Tallene på ungdomstrinnet viser en motsatt trend. Andelen elever med spesialundervisning går ned, mens andelen av lærertimetallet til spesialundervisning går noe opp. Sammenlignet med landet for øvrig er ressursbruken til spesialundervisning andelsmessig nå litt høyere på 1.-4 trinn og ungdomstrinnet. Andelen på trinn er forholdsvis lik landsgjennomsnittet. 11

12 Figur 5: Andel av lærertimetallet som brukes til spesialundervisning fordelt på hovedtrinn trinn trinn trinn Materiell, inventar og utstyr Økt ressursbruk til oppgradering av uteområder og gymsaler Ressursbruken til inventar og utstyr har de siste årene vært ganske stabil rundt landsgjennomsnittet. For 2016 er ressursbruken betydelig høyere. Dette har blant annet sammenheng med at det over driftsbudsjettet ble avsatt og benyttet kroner til nødvendig oppgraderinger etter kontroll av uteområder og gymsaler. Tabell 5: Undervisningsmateriell Indikator og nøkkeltall Undervisningsmateriell pr elev - Steinkjer kommune Undervisningsmateriell pr elev - nasjonalt Tabell 6: Inventar og utstyr Indikator og nøkkeltall Inventar og utstyr pr elev - Steinkjer kommune Inventar og utstyr pr elev - nasjonalt Investeringsmidler til inventar og utstyr, samt utvikling av fagrom I tillegg til skolebygg melder også skolene om et generelt behov for investeringer ved flere skoler knyttet til asfaltering, uteområde, inventar og utstyr. Skolene i kommunen har jevnlig behov for nytt inventar og utstyr. Det er behov for å erstatte utrangert utstyr. I tillegg er det behov for nytt utstyr ut fra nye krav og behov som følge av pedagogisk og organisatorisk utvikling. Elevtallsøkninger og økning av antall ansatte ved enkelte skoler vil også gi økt behov for inventar og utstyr, samt oppgradering og utvikling av fagrom. I dag er kvalitet og omfang på inventar og utstyr i klasserom og fagrom noe ulikt ved skolene. Det har i stor grad sammenheng med ulik byggeår og ulik utvikling av elevtall, samt skolenes egne prioriteringer av innkjøp av inventar og utstyr innenfor eget driftsbudsjett. I vedtatt årsbudsjett for 2017 og økonomiplan for er den årlige investeringsrammen for inventar og utstyr i skolene økt fra kr til kr Det er utarbeidet en egen plan for dette som revideres årlig. Disse midlene prioriteres til pulter og stoler til elevene, arbeidsplasser for ansatte og annet inventar og utstyr i klasserom og fellesareal. I vedtatt årsbudsjett for 2017 og økonomiplan for er det årlig avsatt kr til inventar og utstyr, oppgradering og utvikling av fagrom ved skolen. Det skal utarbeides en egen plan for dette som skal revideres årlig. Disse midlene prioriteres til ulike fagrom; musikkrom, mat og helse (skolekjøkken), naturfag, kunst og håndverk (tekstil og tresløyd) og kroppsøving. 12

13 3. Læringsmiljø Læringsmiljø Læringsmiljø defineres som de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som har betydning for elevenes læring, helse og trivsel. (Utdanningsdirektoratet) Kjennetegn på et godt læringsmiljø Skolen har en god ledelse som kontinuerlig arbeider med å forbedre ulike sider ved læringsmiljøet og har gode rutiner for arbeidet med mobbing. Skolen har utviklet en god klasseledelse preget av gode relasjoner mellom lærer og elev. Skolen har positive relasjoner mellom elevene og en kultur for læring blant elevene. Skolen har gode relasjoner og et godt samarbeid med foreldrene. Et godt, inkluderende læringsmiljø fremmer ikke bare elevenes læring, det legger også grunnlaget for at elevene kan bli trygge, kreative og selvstendige. I en litt usikker framtid vil det være et stort behov for trygge, sosiale og kreative mennesker som kan finne raske svar på de utfordringene de møter. Nytt kapittel om skolemiljø skjerper kravene til skolene Regjeringen vil gi skolene tydeligere og strengere regler for hva de skal gjøre når elever blir mobbet, og styrker rettighetene til barna og deres foreldre. Nulltoleranse mot mobbing blir nå lovfestet. Retten etter 9a-1 er en individuell rettighet. Det avgjørende i vurderingen av om elevens rett er oppfylt er virkningen miljøet har på den enkelte elevens helse, trivsel og læring. Elevens psykososiale miljø skal positivt fremme helse, trivsel og læring. Når eleven har en rett til et godt skolemiljø, har skolen og skoleeier en tilsvarende plikt til å sikre at elevene får denne retten oppfylt. Opplæringsloven kapittel 9a og inneholder plikter for skoleeier og skolen for å sikre at elevens rett etter 9a-1 oppfylles. Det skal arbeides både systemrettet og individrettet. Opplæringsloven 9a Kapittel 9a i Opplæringsloven om elevenes skolemiljø slår fast at alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Sammen med lovparagrafene 11-1a gir kapittel 9a elever og foreldre rett til medbestemmelse i skolemiljøforhold. Dersom en elev eller foresatt ber skolen iverksette tiltak som vedrører det psykososiale miljøet, plikter skolen snarest mulig å behandle saken etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Generell del av læreplanverket kan bli til Overordnet plan verdier og prinsipper Generell del av læreplanverket er under revidering og vil bli vedtatt fra høsten Benevnelsen foreslås nå å bli "Overordnet del verdier og prinsipper". Grunnopplæringen i Norge har en sentral samfunnsbyggende oppgave. Denne delen av læreplanverket utdyper verdigrunnlaget i opplæringslovens formålsparagraf og de overordnede prinsippene for grunnopplæringen. Hele læreplanverket (generell del og læreplanene) er grunnlaget for skolens praksis og skal bidra til at skolens brede formål ivaretas. Verdiene og prinsippene ligger til grunn for opplæringen og skolens møte med elevene som enkeltindivider, i læringsfellesskapene og i samarbeidet på skolene og med hjemmene. Barnehagen og grunnopplæringen er deler av et felles opplæringsløp og bygger på et likt verdigrunnlag. 13

14 3.1 Elevundersøkelsen 2016 Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen er en nettbasert årlig spørreundersøkelse i regi av Utdanningsdirektoratet der elever på 7. og 10. trinn får si sin mening om læring og trivsel i skolen. Det er obligatorisk å gjennomføre Elevundersøkelsen på 7. og 10. trinn hver høst. Svarene brukes av skolen, kommunen og staten for å gjøre skolen bedre. Elevundersøkelsen er noe endret fra høsten 2016 I Elevundersøkelsen 2016 er det endret og lagt til spørsmål om mobbing, og spørsmålene om krenkelser er fjernet. Resultatene om mobbing kan derfor ikke direkte sammenliknes med resultatene fra tidligere år. Elevundersøkelsen ble også endret i 2013 da det ble lagt til konkrete spørsmål om krenkelser. Da resultatene kom for 2013, viste det seg at andelen elever som rapporterte om mobbing hadde gått ned mens en stor andel rapporterte om ulike krenkelser. Det ble da stilt spørsmål om spørsmål om krenkelser påvirket elevenes forståelse av spørsmålet om mobbing. På bakgrunn av dette er elevundersøkelsen nok en gang endret. Elevene i Steinkjer trives bedre på 7. trinn enn på 10. trinn Elevundersøkelsen høsten 2016 viser at 96,9 prosent av elevene på 7. trinn i Steinkjer oppgir at de trives godt eller svært godt på skolen. Denne andelen er godt over gjennomsnittet for landet (91,4 prosent). På 10. trinn i Steinkjer sier 82,3 prosent av elevene at de trives svært godt eller godt på skolen. Dette er noe i underkant av gjennomsnittet for 10. trinn i landet (85,9 prosent). Grafen under viser utviklingen for henholdsvis 7. og 10. trinn i Steinkjer kommune i perioden 2009 til Figur 6: Trivsel i skolen, Elevundersøkelsen Trives svært godt og godt 7. trinn Trives svært godt og godt 10. trinn

15 Høyest andel mobbing på 10. trinn i Steinkjer 4,4 prosent av elevene på 7. trinn i Steinkjer sier de blir mobbet to til tre ganger i måneden eller oftere. På nasjonalt nivå ligger andelen på 5,5 prosent, jf. figuren nedenfor. 5,6 prosent av elevene på 10. trinn i Steinkjer sier de blir mobbet to til tre ganger i måneden eller oftere. På nasjonalt nivå ligger andelen på 4,1 prosent, jf. figuren nedenfor. Steinkjer skiller seg ut fra landet ved at andelen mobbing er høyere på 10. trinn enn på 7. trinn. Det er uklart hva som er årsaken til dette. Mobbing Mobbing er gjentatte krenkelser mot en person som har vanskelig for å forsvare seg. Det kan dreie seg om for eksempel erting, utestenging, spredning av løgner, trusler, negative kommentarer om utseende og fysiske krenkelser som slag, dytting og sparking (Udir). Figur 7: Andelen mobbing på 7. og 10. trinn, Elevundersøkelsen høst Steinkjer 7. trinn Landet 7. trinn Steinkjer 10. trinn Landet 10. trinn Mobbing i form av kalling og sårende erting er mest utbredt på 7. trinn I Steinkjer oppgir 2/3 av de som mobbes på 7. trinn at de blir mobbet i form at de blir kalt stygge ting eller ertet på en sårende måte. Over halvparten av disse sier at mobbingen skjer i skolegården. Ingen av de elevene som ble mobbet på 7. trinn opplevde at skolen gjorde noe som fikk slutt på mobbingen. 10. klassinger melder i liten grad ifra om mobbing Rundt halvparten av de som mobbes på 10. trinn i Steinkjer sier at ingen voksne visste om det. Flere oppgir også at det de voksne gjorde ikke hjalp. Ingen av elevene som ble mobbet på 10. trinn opplevde at skolen gjorde noe som fikk slutt på mobbingen. Oppfølging av Elevundersøkelsen Kommunens kvalitetssystem forutsetter at den enkelte skole analyserer resultatene av Elevundersøkelsen og supplerer med egne undersøkelser for å kartlegge skolens læringsmiljø. Skolene benytter blant annet verktøyet klassetrivsel.no til dette arbeidet. Skolens planer for å forebygge mobbing samt å utvikle elevenes psykososiale læringsmiljø er konkretisert i den enkelte skoles årshjul for elevenes psykososiale miljø. Årshjulet drøftes og vedtas årlig i skolemiljøutvalget. 15

16 3.2 Andre undersøkelser og tiltak Ressursteam oppvekst bistår skolene i de vanskeligste læringsmiljøsakene Skolene opplever at det er alvorlige enkelthendelser mellom elever og avvikende atferd hos enkeltelever som utfordrer både læringsmiljøet og ansatte ved skolene mest. Skolene melder om at de har behov for ressurser i form av både flere ansatte og styrket kompetanse for å håndtere disse relasjonelle utfordringene. Ressursteam oppvekst har bistått skoler i til sammen 9 saker inneværende skoleår. Skolene får bistand til kartlegging og analyse av utfordringene og til veiledning i arbeidet med å snu den negative atferden. Foresatte er delvis også en del av denne prosessen. Ressursteamet bistår skolene til skolene greier å håndtere situasjonen på egen hånd. Oftest er det snakk om bistand over flere måneder. Prosjektet Beredskapsteam mot mobbing er nå ferdig og beredskapsteamets funksjon er lagt til ressursteam oppvekst. Ressursteam oppvekst har inneværende skoleår bistått skolene i 3 saker knyttet til mobbing. Sakene er enten meldt fra foresatte eller ved at skolene har bedt om bistand. Mobbeknappen er lite brukt Mobbeknappen på elevenes digitale skrivebord har blitt lite brukt inneværende skoleår. Til sammen tre av sakene som er meldt via mobbeknappen er fulgt opp ved at skolene har fått melding fra beredskapsteamet. Det har i disse tre sakene ikke vært behov for bistand fra beredskapsteamet. Den enkelte skole har ansvar for å informere og veilede elever og foreldre om rettigheter knyttet til psykososialt miljø. Informasjon om beredskapsteam mot mobbing finnes på kommunens hjemmeside. Ledere i barnehager og skoler er også informert om beredskapsteamets rolle. Beredskapsteamet informerer om sitt arbeid på samling for elever på 9. trinn i forbindelse med Kjærlighetsuka på Huze. Likeledes informeres det på foreldremøtet som holdes for 9. trinn i Kjærlighetsuka. Forvaltningsrevisjon elevenes psykososiale miljø På bakgrunn av Plan for forvaltningsrevisjon har kontrollutvalget i Steinkjer kommune bestilt en forvaltningsrevisjon av tema "Elevenes psykososiale miljø". Forvaltningsrevisjonen har sett nærmere på kommunens arbeid med det individuelt rettede arbeidet i grunnskolen. De tok utgangspunkt i følgende problemstilling: I hvilken grad tilfredsstiller Steinkjer kommune kravene i opplæringsloven 9a-3, 2. og 3. ledd om individuelt rettet arbeid? Denne problemstillingen ble delt inn i to underproblemstillinger: I hvilken grad ivaretar Steinkjer kommune handlingsplikten? Har Steinkjer kommune et fungerende system for å ivareta henstillinger? Revisjonen ble gjennomført i form at dokumentstudier, intervjuer og spørreundersøkelse. Revisors konklusjon er at kommunen i nokså stor grad ivaretar handlingsplikten, men at kommunen ikke fullt ut har et fungerende system for å ivareta henstillinger. Revisor anbefaler at skolene må sikre likebehandling og ensartet praksis, skoleledelsen og skolene må påse at rutiner er tydelige, skriftlige og implementert i organisasjonen samt at skolene må påse at håndteringen av henstillinger og påfølgende enkeltvedtak skjer på korrekt måte. Innspillene fra forvaltningsrevisjonen vil bli lagt til grunn når kommunen skal revidere "Plan for elevenes psykososialt miljø i grunnskolene i Steinkjer". 16

17 Elevenes drømmeskole I forbindelse med arbeidet med å utforme ny kommunedelplan barnehage og skole inviterte oppvekstsjefen elevrådene ved alle skolene i kommunen og ungdomsrådet til seminar for å få innspill til planen. Rundt 90 elever deltok og alle skolene var representert. Elevene diskuterte i grupper hva de mente var viktig for at alle elever skal trives og lære på skolen. Elevene ble deretter utfordret til å komme fram til kjennetegn på "drømmeskolen". Kjennetegnene ble presentert og samlet inn. Kjennetegnene som elevene kom fram til er oppsummert og presentert i figuren under. Figur 8: Elevenes drømmeskole, oppsummert Ingen mobbing, alle har venner Flere voksne inne og ute Skolemat Mer fysisk aktivitet inne og ute DRØMME- SKOLEN Lengre skoledag, ingen lekser Egen PC/iPad til alle Varierte og praktiske timer 17

18 3.3 Skole-heim-samarbeid Heimen og skolen er gjensidig avhengige av hverandre og viktige for barn og unges læring og utvikling (Nordahl 2007). Støtte fra foreldrene har stor effekt på utvikling og læringsutbytte hos barn (Melhuish mfl. 2001, Desforges og Abouchaar 2003). Varierende tilbakemeldinger på læringsmiljøet fra foreldrene I Foreldreundersøkelsen får foreldre og foresatte til elever fra 1. trinn til og med Vg1 si sin mening elevenes læring og trivsel og samarbeidet mellom hjem og skole. I Steinkjer gjennomfører skolene Foreldreundersøkelsen annet hvert år. Foreldreundersøkelsen har nye og omformulerte spørsmål i 2016 og er derfor ikke direkte sammenlignbar med tidligere undersøkelser. Samlet for skolene i kommunen er tilbakemeldingene likt eller like under gjennomsnittet på de fleste områder sammenlignet med landet for øvrig. Sammenlignet med landet får vi litt dårligere tilbakemeldinger på områdene trygt miljø og mobbing. Sammenlignet med landet får vi marginalt bedre tilbakemeldinger på at elevene gleder seg til å gå på skolen samt på trygg skoleveg. Flertallet av skolene ligger nært gjennomsnittet for landet mens noen skoler ligger gjennomgående litt høyere enn gjennomsnittet og noen skoler ligger gjennomgående lavere enn gjennomsnittet. Det er store forskjeller mellom skolene på flere sentrale områder, f.eks. støtte fra læreren, trygt miljø, håndtering av mobbing, arbeidsro i timene, kommunikasjon og dialog, hjemmelekser og fysisk miljø og materiell. God oppslutning om foreldremøte for skolestartere For andre år på rad inviterte oppvekstsjefen i samarbeid med Steinkjer kommunale foreldreutvalg (SKFU) alle foresatte til høstens skolestartere til felles foreldremøte. Rundt 120 foresatte møtte i rådhussalen 30. mars. Rektorene ved barneskolene i kommunen var også representert. Oppvekstsjefen innledet med å si litt om framtidas skole og om foreldrenes viktige oppgave som elevenes støttespillere. Kommunens lesekoordinatorer presenterte videre "Skolestarterkalenderen" som alle kommende førsteklassinger har mottatt i gave fra kommunen. Det ble satt fokus på skoleforberedende aktiviteter og en god skolestart. Leder i SKFU avsluttet møtet med å appellere til foreldrene om å engasjere seg i elevenes læring og utvikling og i skolen gjennom aktiv medvirkning som foreldrekontakt eller i FAU og SU. 18

19 4. Spesialundervisning 4.1 Spesialpedagogisk strategi er evaluert Oppdraget fra Kommunestyret som var bakgrunnen for den utarbeidede strategien, innebar et krav om å snu utviklingen, å gi hjelp tidlig, og at dette resulterte i en betydelig økonomisk innsparing. I arbeidet med å snu utviklingen var det nødvendig å ha fokus både på hvilken rolle kvaliteten på ordinær opplæring hadde for andelen spesialundervisning, samt på omfang og organisering av spesialundervisningen. I arbeidet med strategien var intensjonen å finne områder og tiltak som det er mulig å få gjort noe med lokalt, både på kortere og lengre sikt med tanke på å redusere kostnader til spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning. Tiltakene var både av organisatorisk art og knyttet til kompetanseheving. Strategi for å redusere spesialpedagogisk hjelp i barnehage og spesialundervisning i skole er evaluert av Oppvekstsjefen, og evalueringen ble tatt til orientering av HOK Det henvises derfor i denne omgang til sluttevalueringen for detaljert oppsummering av utviklingen når det gjelder spesialundervisning. Sluttevalueringen kan i hovedtrekk oppsummeres slik: Reduksjon i ressursbruken til spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning har vært et mål. Det har vært en viss nedgang siden 2013, hvor Steinkjer kommune har nærmet seg gjennomsnittet for landet. Andelen barn som mottar spesialpedagogisk hjelp i barnehage følger landsgjennomsnittet og andelen elever som mottar spesialundervisning i skolen har blitt redusert. Andelen elever med spesialundervisning har i liten grad endret seg på barnetrinnet, og er fortsatt betydelig høyere enn landsgjennomsnittet på mellomtrinnet. Effektiv organisering av spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning i barnehage og skole med vekt på tidlig intervensjon har også vært et mål. Organiseringen av spesialpedagogisk hjelp i barnehage gir grunnlag for en mer effektiv drift gjennom opprettelse av ressursbarnehager. I skolen har det vært en betydelig økning i andelen elever som får sin spesialundervisning organisert i klassefellesskapet. Intensiv opplæring og fleksibel organisering med vekt på tidlig innsats, er styrket i perioden. En tredje hovedmålsetting har vært å bedre kvaliteten på tilpasset opplæring innenfor ordinært opplæringstilbud, samt innenfor spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning. Resultater fra Elevundersøkelsen knyttet til tilpasset opplæring og resultater fra nasjonale prøver i lesing viser positiv utvikling. Kvaliteten i tiltakskjeden for spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning er styrket. Det har i perioden blitt igangsatt ulike tiltak. Metodene og tiltakene det er jobbet med, er i stor grad basert på et bredt perspektiv på tilpasset opplæring. Dette innebærer blant annet inkludering, kollektive tilnærminger i undervisningen, samarbeidsorientert skolekultur og fokus på å forstå elever med utfordringer i skolen i nær sammenheng med skolemiljøet. Innføring av leseutviklingsprogrammet SOL, organisering av spesialundervisning innenfor klassefellesskapet, opprettelse av ressursteam oppvekst og innføring av samhandlingsmøter er eksempler på dette. Når det gjelder utfordringer framover, er det noen områder som peker seg ut med bakgrunn i rapporten. På barnehageområdet må organiseringen av ressursbarnehager videreutvikles med mål om bedre kvalitet og effektiv ressursutnyttelse. På skoleområdet er det en bekymring at andelen elever med spesialundervisning øker kraftig fra 1. til 7. trinn. Rapporten gir ingen klare indikasjoner på hva årsaken til dette er. Et viktig grep for å snu utviklingen særskilt på mellomtrinnet vil være å opprettholde tiltak som er iverksatt for å bedre ordinær opplæring. Videre vil det være viktig å videreføre tett samhandling mellom PPT og enhetene, samt godt tverrfaglig samarbeid. Det må i det videre arbeidet settes fokus på å redusere andelen elever med spesialundervisning på mellomtrinnet. Det som anses å være hovedutfordringene innenfor henholdsvis barnehage- og skoleområdet er skissert over og må følges opp. Et godt omsorgs- og læringsmiljø for alle barn og elever, hvor prinsippet om å gi rom for alle og ha blikk for den enkelte, må danne fundamentet for det videre arbeidet. 19

20 Sluttevalueringen ble presentert for enhetsledere og spesialpedagoger i kommunen i felles møte 29. Mars Her var også oppsummering etter årets samhandlingsmøter med hver enkelt enhet tema. Dette dannet bakgrunn for videre prosesser for å styrke individuell tilrettelegging og tilpasset opplæring i barnehager og skoler. Kan økt lærertetthet redusere andelen elever med spesialundervisning? Det ble opprettet en fireårig tilskuddsordning for å øke lærertettheten på ungdomstrinnet fra høsten Formålet med økt lærertetthet er å støtte opp om skolenes arbeid med tilpasset opplæring, å gjøre opplæringen mer praktisk, variert og relevant, samt styrke de grunnleggende ferdighetene. Målet er at elevene skal oppleve økt mestring og bedre læringsutbytte. Steinkjer ungdomsskole har vært en del av denne tilskuddsordningen siden Utvikling ved skolen viser at spesialundervisningen går ned år for år fram til 2016, men at andelen igjen er økt for skoleåret Sammenlignet med Egge ungdomsskole, som ikke har fått tilskudd for å øke lærertettheten, ser vi at Steinkjer ungdomsskole har en jevnere utvikling og mindre andel spesialundervisning, men at også Egge har klart å redusere spesialundervisningen betydelig gjennom perioden som helhet. Utviklingen framover vil gi et mer tydelig bilde av virkningen tilskuddsperioden har hatt. Det er vanlig å forutsette at økt lærertetthet i seg selv gir et bidrag til redusert andel elever med spesialundervisning. Samtidig er det forskningsmessig belegg for å si at andelen har en sterkere sammenheng med relasjon og samhandling mellom elev og lærer enn med lærertettheten i seg selv. Figur 9: Andelen elever med spesialundervisning, ungdomsskoler Alternative opplæringsarenaer mest utbredt på ungdomstrinnet En alternativ opplæringsarena karakteriseres av at en eller flere elever mottar deler av sin opplæring på et annet sted enn skolens område. Eksempel på alternative opplæringsarenaer kan være leirskoler, bedrifter og bondegårder. I Steinkjer er det etablert tilbud om alternativ opplæringsarena, ALTO, fra mars 2017 lokalisert på Egge. I tillegg anvendes bondegårder som alternative opplæringsarenaer gjennom ordningen Gården som pedagogisk ressurs (GSPR). Det er hovedsakelig ungdomsskolene som benytter alternative opplæringsarenaer, og inneværende år går til sammen 5 elever på ALTO og 6 elever på GSPR. Tallene varierer noe gjennom året, og elevene benytter tilbudet med ulik varighet. Skolens mulighet til å ta i bruk alternative opplæringsarenaer for enkeltelever med rett til spesialundervisning er snever, og en slik organisering må gå frem av elevens enkeltvedtak om spesialundervisning. Det skal være hensynet til eleven, ikke hensynet til skolen eller kommunen, som er avgjørende for bruk av en alternativ opplæringsarena. Skolen må vurdere om en alternativ opplæringsarena er nødvendig for at eleven skal få et forsvarlig utbytte av opplæringen ut fra sin situasjon. 20

21 5. Læringsresultater 5.1 Kilder til informasjon om læringsresultater Det er ulike kilder til informasjon om læringsresultater. I dette kapittelet vil følgende resultatindikatorer bli presentert og vurdert: nasjonale prøver på 5. og 8. trinn i lesing, regning og engelsk, nasjonale prøver i lesing og regning på 9. trinn grunnskolepoeng og karakterer eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk (skriftlig) kartleggingsprøver i lesing for 2. trinn kartleggingsprøver i digitale ferdigheter Til slutt i kapittelet gjøres det rede for vurdering for læring samt ulike tiltak som er iverksatt med formål om å styrke elevenes læringsresultater. 5.2 Nasjonale prøver Nasjonale prøver Formålet med nasjonale prøver er å vurdere og utvikle elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing, regning og faget engelsk. Resultatene skal brukes av lærere, skoler og skoleeiere som grunnlag for å gjøre opplæringen bedre. Lærere skal bruke resultatene i oppfølgingen av elevene sine og i arbeidet med underveisvurdering og tilpasset opplæring. Skoleledere og skoleeiere skal bruke resultatene som grunnlag for kvalitetsutvikling i opplæringen. De nasjonale prøvene gjennomføres på høsten på 5., 8. og 9. trinn. For 8. og 9. trinn er prøvene de samme. Fra 2014 publiseres resultatene på en ny skala med et gjennomsnitt på 50 skalapoeng. Resultatene blir i tillegg publisert som fordeling av elever på ulike mestringsnivåer. Det er tre mestringsnivåer på 5. trinn og fem på 8. og 9. trinn. Mestringsnivå 1 angir laveste prestasjonsnivå. Nasjonale prøver på 5. trinn i Steinkjer ligger nå likt med landsgjennomsnittet Resultatene på nasjonale prøver på 5. trinn har de siste årene vært litt under landsgjennomsnittet, men resultatene for skoleåret viser at Steinkjer ligger på samme nivå som landet. Tabell 7: Nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning for 5. trinn 2016/2017 Engelsk Lesing Regning Steinkjer Nord-Trøndelag Nasjonalt Færre elever på 5. trinn i Steinkjer presterer på laveste mestringsnivå på nasjonale prøver Resultatene i både engelsk, lesing og regning viser at andelen elever som presterer på mestringsnivå 1 gradvis har blitt lavere på 5. trinn. Steinkjer ligger her på nivå med landsgjennomsnittet. Resultatene for Steinkjer viser også at Steinkjer har økt andelen elever som presterer på høyeste nivå. Også her er resultatene på nivå med landsgjennomsnittet. Resultatene framstilles i figurene under og viser status og utvikling for Steinkjer kommune de tre siste årene. 21

22 Figur 10: Nasjonale prøver i engelsk for 5. trinn fordelt på mestringsnivå Figur 11: Nasjonale prøver i lesing for 5. trinn fordelt på mestringsnivå Figur 12: Nasjonale prøver i regning for 5. trinn fordelt på mestringsnivå 22

23 Nasjonale prøver på 8. trinn i 2016 i Steinkjer ligger i underkant av landsgjennomsnittet Resultatene på nasjonale prøver på 8. trinn har de siste årene vært litt under landsgjennomsnittet. Resultatet for skoleåret viser samme tendens. Tabell 8: Nasjonale prøver 8. trinn 2016 Engelsk Lesing Regning Steinkjer Nord-Trøndelag Nasjonalt Varierende prestasjoner på 8. trinn de tre siste årene Resultatene på nasjonale prøver på 8. trinn de tre siste årene viser at andelen elever som presterer på de to laveste nivåene er synkende mens andelen elever som presterer på de to høyeste nivåene er stigende. Dette er en positiv utvikling selv om Steinkjer fortsatt ligger under landsgjennomsnittet totalt sett. Det er i engelsk og regning resultatene er under landet, mens Steinkjer i 2016 er på nivå med landet i lesing. Resultatene framstilles i figurene under og viser status og utvikling for Steinkjer kommune de tre siste årene. Figur 13: Nasjonale prøver i engelsk for 8. trinn fordelt på mestringsnivå Figur 14: Nasjonale prøver i lesing for 8. trinn fordelt på mestringsnivå 23

24 Figur 15: Nasjonale prøver i regning for 8. trinn fordelt på mestringsnivå Resultatene på 9. trinn i 2016 i Steinkjer ligger under landsgjennomsnittet Nasjonale prøver for 9. trinn gjennomføres bare i lesing og regning. Resultatene for 9. trinn i 2016 viser at Steinkjer dette året ligger under nivået for landet og fylket både i lesing og regning. Resultatene for disse elevene på nasjonale prøver for 8. trinn viser at de da også lå under gjennomsnittet for både årets 8. trinn i Steinkjer og for fylket og landet Tabell 9: Nasjonale prøver 9. trinn 2016 Lesing Regning Steinkjer Nord-Trøndelag Nasjonalt Varierende resultater for 9. trinn på nasjonale prøver siste årene Resultatene på nasjonale prøver for 9. trinn har variert noe de siste årene og har ligget under gjennomsnittet for landet. På bakgrunn av resultatene på nasjonale prøver for årets 8. trinn så forventes resultatene for neste års 9. trinn å bli bedre enn foregående års 9. trinn. Figur 16: Nasjonale prøver i lesing for 9. trinn fordelt på mestringsnivå 24

25 Figur 17: Nasjonale prøver i regning for 9. trinn fordelt på mestringsnivå Enkelte skoler har gjennomgående lave resultater over tid Det er variasjon i resultater på nasjonale prøver mellom skolene i Steinkjer. Det er en utfordring at enkelte skoler har gjennomgående lave resultater over tid. Det er viktig at den enkelte skole gjør grundige analyser for å forbedre resultatene. Det må vurderes om enkeltskoler har behov for særskilt støtte i dette arbeidet. 5.3 Grunnskolepoeng og karakterer Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet, legges sammen og deles på antall karakterer slik at en får et gjennomsnitt. Deretter ganges gjennomsnittet med 10. Elever som har færre enn halvparten gyldige karakterer er ikke med i beregningene. Grunnskolepoengene våren 2016 i Steinkjer ligger over gjennomsnittet for landet I Steinkjer har gjennomsnittlig grunnskolepoeng ligget på nivå med eller litt over gjennomsnittet for fylket, mens kommunen har ligget på nivå med eller litt under gjennomsnittet for landet de siste fem årene. Gjennomsnittlig grunnskolepoeng for elevene i Steinkjer som gikk ut av grunnskolen våren 2016 ligger over gjennomsnittet for landet. Tabell 10: Gjennomsnittlig grunnskolepoeng * Steinkjer kommune 39,4 40,0 39,5 40,4 41,7 Nord-Trøndelag 39,4 39,5 39,5 40,3 40,6 Nasjonalt 40,0 40,1 40,4 40,8 41,1 *Karakterer i valgfag inngår fra og med 2014/2015 i beregningsgrunnlaget for grunnskolepoeng. 25

26 Bedre eksamensresultater Elevene får standpunktkarakterer i alle fag ved avslutningen av grunnskolen. Elevene blir trukket til eksamen i et lite antall fag. Grunnlaget for standpunktkarakterer i fag er den måloppnåelsen eleven har i de samlede kompetansemålene i hvert enkelt fag. Ved eksamen prøves kandidatene bare i et utvalg av kompetansemålene. Eleven får tallkarakterer på en skala fra én til seks. Eksamensresultatene for siste avgangskull viser framgang i alle de tre eksamensfagene. Tabell 11: Eksamensresultater Steinkjer kommune Norsk hovedmål 3,3 3,3 3,3 3,4 Matematikk 3,1 3,0 2,7 3,4 Engelsk 3,7 3,4 3,5 3,6 5.4 Kartleggingsprøver i lesing Utdanningsdirektoratet har utviklet kartleggingsprøver i lesing. Kartleggingsprøvene skal gjennomføres for å avdekke hvilke elever som trenger ekstra oppfølging samt at disse får den tilrettelegging de har krav på. Kartleggingsprøvene er et verktøy for å hindre at elever faller fra senere i opplæringsløpet. Disse prøvene gir kun informasjon om de elevene som er rundt eller under en definert bekymringsgrense. Det er obligatoriske kartleggingsprøver både på 1., 2., og 3. trinn. Resultatene fra kartleggingsprøvene blir ikke registrert på nasjonalt nivå. Det er den enkelte skole som har oversikt over resultatene for sine elever og som anvender resultatene som utgangspunkt for iverksetting av tilrettelegging for de elevene som har behov for det. De to siste årene har resultatene blitt registrert i kartleggingsmodulen Vokal. Andelen av elever under bekymringsgrensen er på prosent I figuren under er andelen elever som defineres å være under bekymringsgrensen i lesing på 2. trinn de to siste årene framstilt for Steinkjer kommune og for Nord-Trøndelag. Tallene for Nord-Trøndelag er hentet fra kartleggingsportalen Vokal og det er kun de elevene som er registrert i Vokal som er med i utvalget. Andelen elever under kritisk grense for Steinkjer er nokså lik for de to siste skoleårene, men vi ser en nedgang fra tidligere år. Andelen elever i Steinkjer som er under kritisk grense i lesing på 2. trinn er noe lavere enn for utvalget for Nord-Trøndelag. Figur 18: Andelen elever under bekymringsgrensen i lesing, 2. trinn Steinkjer N-T Steinkjer N-T Å lese ord Å forstå ord Å stave ord Å lese er å forstå 1 og 2 Ut ifra denne framstillingen er det prosent av elevene på 2. trinn som har behov for tilrettelegging for å bedre leseferdighetene sine. Opplæringsloven 1-3 sier følgende om tilpasset opplæring: 26

27 På 1. til 4. årstrinn skal kommunen sørgje for at den tilpassa opplæringa i norsk eller samisk og matematikk mellom anna inneber særleg høg lærartettleik, og er særleg retta mot elevar med svak dugleik i lesing og rekning. Den enkelte skole har ansvar for å organisere den tilpassede undervisningen slik at den ivaretar elevenes behov for tilrettelegging. 5.5 Kartleggingsprøver i digitale ferdigheter Forskjeller mellom skolene i digitale ferdigheter Digitale ferdigheter vil si å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver, innhente og behandle informasjon, skape digitale produkter og kommunisere. Digitale ferdigheter innebærer også å utvikle digital dømmekraft gjennom å tilegne seg kunnskap og gode strategier for nettbruk. I Steinkjer gjennomfører alle skolene en frivillig nasjonal kartleggingsprøve i digitale ferdigheter for 4. trinn. Resultatene fra kartleggingsprøven og utvikling over tid viser at det er til dels store forskjeller mellom skoler. Noen skoler har ingen eller få elever under bekymringsgrensen, mens andre skoler har større andeler av elever som trenger å få på plass de grunnleggende digitale ferdighetene. Fra 2017 har ungdomsskolene gjennomført læringsstøttende prøver i digitale ferdigheter for 8. trinn. Prøvene brukes for å se utviklingen til den enkelte elev og som grunnlag for å understøtte læring. Skolene i Steinkjer benytter iktplan.no som Senter for IKT i utdanningen tilbyr for utvikling av grunnleggende digitale ferdigheter. Planen gir oversikt over hvilke digitale ferdigheter elevene skal ha på ulike trinn. IKT-plan inneholder også kartleggingsverktøy for egenkartlegging av grunnleggende digitale ferdigheter og verktøy for elever og lærere. Faggrupper er i gang med å utarbeide egne lokale undervisningsopplegg for de ulike klassetrinn. 5.6 Læringsmiljø og læring Skolenes vurderingskultur har betydning for elevenes læring Vurdering for læring kan forstås som en måte å tenke og handle på, som hele tiden har elevenes læring som mål. Vurdering for læring handler ikke om spesielle teknikker eller et sett prosedyrer, og heller ikke om skjemaer eller skriftliggjøring, men om skolens lærings- og vurderingskultur. I all vurdering som gjøres underveis i opplæringen er det viktig med et godt læringsmiljø der elevene kan føle seg trygge på at hensikten med den vurderingen de får underveis er å hjelpe dem til å forbedre seg. Læringsfremmende vurdering/vurdering for læring knyttes til fire prinsipper som forskning viser er viktige betingelser for vurdering som fremmer læring: Fire prinsipper for god underveisvurdering 1. Elevene forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem 2. Elevene får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen 3. Elevene får råd om hvordan de kan forbedre seg 4. Elevene er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling 27

28 Nettverk for vurdering for læring er etablert Å praktisere prinsippene for god underveisvurdering i utviklingsarbeid kan for eksempel handle om å gjøre alle involverte kjent med målsetninger og forventninger, gi læringsfremmende tilbakemeldinger på alle nivå, involvere i planlegging, gjennomføring og oppfølging av utviklingsarbeidet, jobbe kunnskapsbasert, legge til rette for refleksjon over praksis og justerer framdriften underveis. Det er etablert et eget lærende nettverk for vurdering for læring i Steinkjer for å følge opp arbeidet med læringsfremmende vurdering. Formålet med nettverket er å skape gode prosesser for å utvikle vurderingskulturen samt etablere god vurderingspraksis ved den enkelte skole. Erfaringsdeling med tanke på å utvikle gode metoder og verktøy i vurderingsarbeidet vil også stå sentralt i arbeidet. Rektor/inspektør og lærerrepresentanter ved alle grunnskolene i Steinkjer og Verran er med i nettverket. 5.7 Tiltak for å bedre læringsresultatene Godt i gang med lesesatsingen SOL Skolene i Steinkjer kommune er nå i ferd med å runde av det tredje året med lesesatsing etter at det ble vedtatt å ta i bruk leseutviklingsverktøyet SOL (Systematisk Observasjon av Lesing). Det har også inneværende skoleår vært avsatt 40 prosent stilling fordelt på to lesekoordinatorer i kommunen. Disse har i samarbeid med utviklingskoordinator skole det overordnete ansvaret for kommunens lesesatsing/innføring av SOL og skal støtte og veilede skolene i dette arbeidet. De har også ansvar for nettverket for leseveilederne ved skolene. Nettverket er et lærende nettverk og har jevnlige samlinger hvor aktuelle problemstillinger og tema tas opp. 2-3 lærere fra hver skole har deltatt i nettverket. Veien videre med SOL Oppfølgingen av lesesatsingen SOL er vurdert og det vil fra skoleåret bli gjort noen endringer. Skolene er godt i gang med satsingen på lesing og det tas sikte på å satse på skriving i tillegg til videre lsesatsing. Hver skole skal fra høsten 2017 velge en lærer som får rollen som utviklingsveileder for lesing og skriving ved skolen. Utviklingsveileder for lesing og skriving vil få i oppgave å være rektors støttespiller i skolens satsing på lese- og skriveutvikling, følge opp SOL, veilede lærerne samt ta del i det kommunale nettverket for lese- og skriveveiledere. Leseveiledernettverket (SOL) videreføres som nettverk for lese- og skriveveiledere, men nå med kun en deltaker fra hver skole. Avsatte ressurser til lese- og skriveveiledere omfordeles noe mellom skolene fra høsten. Elevtall er viktigste kriterium ved fordelingen. Ordningen med kommunale lesekoordinatorer videreføres også kommende skoleår. Totalt vil det fortsatt bli avsatt to årsverk til lese- og skrivesatsing. LOGOS I tråd med Tiltaksplan 2016 er det gjennomført kurs i Logos for spes.ped.koordinatorene ved alle skolene. Kursdeltakerne skal gjennom en sertifisering før de kan ta verktøyet i bruk ved egen skole. LOGOS er et digitalt verktøy for kartlegging av leseferdighet. Logos foreslår tiltak basert på den enkelte elevs testresultater. Ved at skolene selv har verktøy og kompetanse til å kartlegge leseferdighet tas det sikte på å kunne iverksette individuelle og tilpassede tiltak tidlig slik at elevene får rask hjelp. Status for Steinkjer som realfagskommune Steinkjer kommune har deltatt i det nasjonale realfagsprosjektet siden høsten Prosjektet avsluttes ved utgangen av 2017 etter at kommunen fikk mulighet til å forlenge prosjektet med ett år. Det er utarbeidet en lokal realfagsstrategi for Steinkjer som er politisk forankret. Denne strategien skisserer tre innsatsområder: Lærende nettverk for lærere trinn: Realfag med vekt på matematikk Newton-rommet: Opplæring for barnehager og skoler Lærende nettverk for barnehagelærere og lærere trinn: Fra rammeplan til kompetansemål De lærende nettverkene drives med faglig støtte fra Nord universitet. Kommunen har engasjert koordinatorer for de to nettverkene. Koordinatorene har hatt ansvar for planlegging og gjennomføring av 28

29 nettverkene og for samarbeidet med Nord universitet. Nettverk for trinn avsluttes våren 2017, mens nettverk for barnehage og trinn videreføres ut prosjektperioden. Realfagsstrategien har fire overordnede mål: 1. Barn og unges kompetanse i realfag skal forbedres 2. Andelen barn og unge på lavt nivå i realfag skal reduseres 3. Flere barn og unge skal prestere på høyt faglig nivå 4. Barnehagelæreres og læreres kompetanse i realfag skal forbedres Det er utarbeidet indikatorer for mål 1-3 og disse er presentert på kommunenivå i et eget realfagsbarometer. Det foreligger ikke sentrale indikatorer for mål 4. Steinkjer har totalt sett hatt positiv utvikling for mål 1. Indikatorer her er nasjonale prøver i regning for 5., 8. og 9. trinn samt standpunkt- og eksamenskarakterer i matematikk og naturfag, jf. tidligere omtale. For mål 2 så har det vært positiv utvikling på nasjonale prøver for 5. og 8. trinn, mens det de siste årene ikke er samme positive trend for 9. trinn. I figur 20 under ser vi utviklingen av andelen elever på 8. trinn som mestrer på nivå 1 og 2 på nasjonal prøve i regning. Realfagsdag for barnehageansatte Det ble i april arrangert realfagsdag for barnehagene i Steinkjer kommune. Realfagsdagen var lagt opp med flere innlegg og praktiske øvinger fra interne og eksterne foredragsholdere og det var ansvarlig for realfagsnettverket for barnehage og trinn som koordinerte realfagsdagen. På bildet til venstre ser vi Ola Owren fra Egge barnehage som presenterer realfagsatsingen ved Søndre Egge barnehage. Vitensenteret i Trondheim deltok også på kursdagen og demonstrerer her enkle forsøk kjøkkenkjemi. 29

30 Figur 19: Andelen elever som mestrer på nivå 1 og 2 på nasjonale prøver 8. trinn Når det gjelder mål 3 så er det totalt sett positiv utvikling på nasjonale prøver for 5. og 8. trinn den senere tid, mens det samme så langt ikke kan sies om 9. trinn. Andelen elever som får 5 eller 6 i standpunkt har imidlertid økt jevnt de siste årene spesielt for matematikk, men også noe for naturfag. Figuren under viser andelen elever som mestrer på nivå 5 i regning på 8. trinn. Figur 20: Andelen elever som mestrer på nivå 5 på nasjonale prøver 8. trinn For mål 4 er det ikke utarbeidet sentrale indikatorer. Kommunen har hatt fokus på å styrke lærernes kompetanse i basisfagene. 13 lærere har de tre siste årene fått videreutdanning i matematikk/regning og naturfag innenfor ordningen Kompetanse for kvalitet, mens 8 lærere har fått tilbud om tilsvarende videreutdanning fra høsten Videre realfagsatsing i Steinkjer Det har vært krevende å få til en felles realfagsatsing for alle skolene i kommunen da hovedprioritet i perioden har vært lagt på lesesatsingen. Realfagsatsingen vil bli videreført i en annen form. Nettverksarbeidet har fungert svært bra, men det vil ikke være kapasitet til å videreføre disse nettverkene når prosjektperioden er over. Hovedsatsingen vil bli i forhold til organiserte tilbud ved Newtonrommet samt at det utarbeides en felles plan/oversikt over realfaglige tiltak som allerede er iverksatt i kommunen. 30

31 Mange får videreutdanning gjennom Kompetanse for kvalitet I har 13 lærere deltatt i videreutdanning i regi av Kompetanse for kvalitet mens 15 har samme tilbud inneværende skoleår. Fra høsten 2017 vil ytterligere 16 lærere få videreutdanning. Dette er en statlig ordning som gir lærere mulighet til videreutdanning ved at de får redusert stilling eller utdanningsstipend. Ordningen er i hovedsak finansiert av staten, men kommunen må yte egenandel i form av noe lønnskompensasjon og læremiddelstipend. Inntroskolen innført som ny skoleportal Inntroskolen samler alle læringsressurser i en felles digital plattform med oppdaterte og funksjonelle verktøy for elever og ansatte i skolen. Dette innebærer også verktøy for publisering av informasjon på skolenes hjemmesider. SKOOLER er tatt i bruk som oppgave- og innleveringsverktøy. Løsninger som innebærer tilgang til portalen for foreldrene er under vurdering. Skolene benytter læringsplattformen i større eller mindre grad. Opplæringsarbeidet har nå fokus på opplæring i bruk av nye verktøy. 31

32 6. Psykisk helse Psykisk helse Verdens helseorganisasjon definerer psykisk helse som "en tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet". Psykisk helse er en del av skolens samfunnsmandat Skolen skal lære bort mer enn fag. Den skal også ruste barn og unge til å møte livets utfordringer. Å legge til rette for god psykisk helse er en viktig del av skolens mandat (Bru mfl. 2016). Skolefaglig læring er avhengig av elevenes evne og mulighet til a kunne konsentrere seg om læringsoppgavene i øyeblikket, og til å kunne opprettholde innsatsen for å lære over tid. Elevenes psykiske helse har vesentlig betydning for elevens muligheter til å klare dette (Richardson mfl. 2012, Gustafson mfl. 2010, Havik mfl. 2015). Mange elever har utfordringer knyttet til psykisk helse. For disse elevene kan skoledagen bli vanskelig. Den psykiske helsen kan påvirke bade elevens trivsel på skolen og de faglige prestasjonene. Skolen kan bli en bedre støtte for elever som sliter Skolen er i en unik posisjon til å identifisere elever med psykiske helseproblemer og formidle hjelp til dem (Bru mfl. 2016). Likevel mangler det en systematisk tenkning rundt og samlet strategi for hvordan de ulike ressursene i skolen kan brukes på best mulig måte for a hjelpe elevene. Utfordringene er ikke nødvendigvis knyttet til mangel på ansatte, men hvordan de ansatte brukes som ressurser for elevene (Borg mfl. 2015). Mange unge med psykiske helseproblemer søker ikke hjelp. Det kan skyldes at ungdom ikke vet hvem de skal henvende seg til, eller at det fortsatt er forbundet med stigma å innrømme at en har psykiske helseproblemer (Gullslett mfl. 2014). Det er derfor viktig at skolen og lærerne vet hvordan de skal gå frem dersom de bekymrer seg for at en elev har en psykisk lidelse. Det er også vesentlig at skolen har kompetanse til å iverksette riktige tiltak, samt at de tar kontakt med andre hjelpetjenester ved behov (Borg mfl. 2015). Aktualisering av psykisk helse i skolene i Steinkjer Gjennom det siste året har psykisk helse i skolen vært aktualisert i økende grad. Psykisk helse var tema på Trøndelagskonferansen 2016, hvor rektorene og stab oppvekst deltok. Videre var den enkelte skoles arbeid med elevenes psykiske helse tema på samhandlingsmøtene mellom rektor og spes.ped.koordinator på skolene, kontaktperson PPT, leder PPT og rådgiver spes.ped. fra staben. Disse møtene er oppsummert i etterkant, og erfaringene som kommer fram bidrar til å danne bakgrunn for videre tiltak i kommunen og på enkeltskoler. Stab, PPT og enkelte skoler har i tillegg deltatt på ulike fagdager og kurs innenfor psykisk helse. Omfang, menneskelige og økonomiske kostnader, samt skolenes mulighet til å bidra var gjennomgående tema i alle disse sammenhengene. Skolene synes det er utfordrende at de mangler kompetanse til å ivareta elever som viser tegn til psykiske plager på en god måte. Psykiske plager på ungdomstrinnet Relativt mange elever på ungdomstrinnet i Norge har ulike psykiske plager viser resultater fra Ungdatastudien (NOVA 2015). Ofte er disse plagene knyttet til symptomer på stress. Over 30 prosent av elevene sier at de i løpet av den siste uken har vært veldig eller ganske mye plaget av tanker om at "alt er et slit", eller at de "bekymrer seg for mye om ting". Rundt 20 prosent har vart veldig mye eller ganske mye plaget med "håpløshet med tanke på fremtiden", "følt seg ulykkelig, trist eller deprimert" eller "stiv eller anspent". Blant jenter på 10. trinn og i videregående opplæring er nå 1 av 4 så mye plaget at en kan betrakte det som tegn på depressive symptomer (NOVA 2015). 32

33 Ungdata-undersøkelsen for Steinkjer viser de samme tendensene, jf. figur 20. Det ser imidlertid ut for at ungdommene i Steinkjer totalt sett er noe mindre rammet av psykiske plager enn landsgjennomsnittet. Jentene i Steinkjer rapporterer i langt større grad enn guttene at de har psykiske plager. Dette er også i samsvar med funn for landet. Undersøkelsen i Steinkjer viser også at ungdommene jevnt over signaliserer økt grad av psykiske plager jo eldre de blir. Figur 20: Psykiske plager blant elever på ungdomstrinnet i Steinkjer 33

34 7. Gjennomføring av videregående opplæring Et av hovedmålene for grunnopplæringen i Norge er at alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Å fullføre videregående opplæring er en del av å forberede seg på kompetansekravene i arbeidslivet og forbedre mulighetene for å ta aktivt del i dette. De som fullfører og består fem år etter at de begynte i videregående opplæring, anses å ha gjennomført. 7.1 Gjennomføring av videregående opplæring Omtrent 70 prosent av elevene i Nord-Trøndelag fullfører og består videregående opplæring innenfor normert tid, dvs. 5/6 år. En elev regnes som frafallselev hvis han/hun ikke har fullført og bestått vg3 eller fag-/svenneprøve fem år etter oppstart i videregående skole. Gjennomføring Eleven eller lærlingen ender opp med vitnemål, fagbrev eller svennebrev i løpet av 5/6 år etter påbegynt vg1. Ikke fullført Elever som fremdeles var i videregående opplæring etter fem år. Elever som har fullført hele skoleløpet, men som ikke bestod i et eller flere fag. Elever med individuelle opplæringsplaner som ikke førte til yrkes- og studiekompetanse etter ordinære læreplaner, men som oppnådde planlagt kompetanse etter egne planer. Elever som har sluttet i løpet av femårsperioden Figur 21: Utdanningsløpet fra grunnskole til fullført og bestått videregående opplæring Læringsresultater fra grunnskolen har stor betydning for om elevene fullfører Svake prestasjoner i grunnskolen er den klart viktigste enkeltforklaringen på manglende gjennomføring av videregående opplæring. Samtidig har familiebakgrunn en indirekte effekt ved at elever som har foreldre med høyere utdanning, i gjennomsnitt får bedre karakterer i grunnskolen enn elever med foreldre uten høyere utdanning. Elever med svake resultater fra grunnskolen ser ut til å ha best forutsetninger for å lykkes i utdanningsprogrammer med en velfungerende og godt forankret lærlingordning, for eksempel bygg- og anleggsteknikk, elektrofag og teknikk og industriell produksjon. Andelen elever fra Steinkjer som fullfører og består vg1 er på samme nivå som fylket Tall fra Nord-Trøndelag fylkeskommune viser at andelen elever fra Steinkjer kommune som fullfører og består første året på videregående er tilnærmet lik gjennomsnittet for Nord-Trøndelag. Steinkjer kommune har ambisjon om på sikt å øke denne andelen gjennom en større målretting av frafallsforebyggende tiltak i grunnskolen. 34

35 Figur22: Andelen elever som fullfører og består vg Steinkjer Nord-Trøndelag / / / / /2016 Andelen elever fra Steinkjer som slutter er omtrent på nivå med gjennomsnittet Andelen elever som slutter på vg1 fra Steinkjer kommune har variert en del de siste fem årene. Det er ikke kjent hva som er årsaken til at elevene slutter. Dette er det interessant å finne ut mer om for å målrette forebyggingsarbeidet. I tillegg til de elevene som fullfører og består eller som slutter, er det en gruppe elever som fullfører skoleåret, men som ikke består i alle fag. Disse elevene er også i risikogruppen for frafall da mulighetene for studiekompetanse eller fagbrev svekkes når de stryker i ett eller flere fag. Figur 23: Andelen elever som slutter på vg Steinkjer Nord-Trøndelag / / / / /2016 Nye fraværsregler for videregående opplæring Elever i videregående skole skal møte opp og delta aktivt i opplæringen. Regjeringen innførte en fraværsgrense på maksimalt 10 prosent i videregående skole fra skoleåret Elever som har mer enn 10 prosent fravær i et fag, vil ikke få standpunktkarakter i faget. Hvis eleven har mellom 10 og 15 prosent udokumentert fravær og fraværsårsaken gjør det klart urimelig at eleven ikke skal kunne få karakter, kan rektor bestemme at han eller hun likevel får karakter. Fraværsgrensen gjelder ikke dokumentert fravær knyttet til sykdom, arbeid som tillitsvalgt, politisk arbeid eller liknende. Erfaringer så langt viser at fraværet i videregående skole har gått ned etter at det ble innført fraværsgrense. Det er for tidlig å si om fraværsgrensene på sikt vil føre til redusert frafall fra videregående opplæring. 35

36 8. Kvalitetsarbeid Kvalitetssystemet danner rammene for kvalitetsarbeidet Ansvaret for kvalitetsarbeid er hjemlet i opplæringsloven Kommunen har ansvaret for at kravene i opplæringsloven og forskriftene til loven blir oppfylt. I den forbindelse skal kommunen ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene i opplæringsloven og forskriftene til loven blir oppfylt. I tillegg skal kommunen ha et forsvarlig system for å følge opp resultatene fra disse vurderingene og nasjonale kvalitetsvurderinger som departementet gjennomfører. Som en del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeides en årlig tilstandsrapport knyttet til læringsresultat, frafall og læringsmiljø. I Steinkjer kommune betegnes denne tilstandsrapporten som kvalitetsmelding. Kvalitetssystem for skolene i Steinkjer kommune ble revidert høsten Følgende verktøy og prosesser er sentrale i kvalitetssystemet: Skolenes ståstedsanalyse Kommunens kvalitetsmelding Utviklingsplan (virksomhetsplan) Tiltaksplan Dialogmøter skolenivå Dialogmøte kommunenivå Sjekkliste/oppfølging av opplæringsloven Skolebasert vurdering er kjernen i kvalitetsarbeidet Kvalitetsarbeid forstås som det arbeid og de prosesser som har som mål å forbedre skolenes praksis slik at læringsmiljø og læringsresultater forbedres. En slik forbedring av praksis og resultater benevnes som kvalitetsutvikling. Grunnlaget for kvalitetsarbeidet er skolebasert vurdering. Skoleledere har ansvar for å gjennomføre vurderingen jevnlig, og skoleeiere har ansvar for å påse at den blir gjennomført. Skolen har en plikt til jevnlig å vurdere i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen bidrar til at elevene når målene i den generelle delen av læreplanen og de enkelte læreplanene for fag. Skolen må vurdere om konklusjonene i den skolebaserte vurderingen tilsier endringer i organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen, og iverksette endringer og sette inn nødvendig tiltak i tråd med konklusjonene fra den skolebaserte vurderingen. Dialogmøter på skolenivå Skoleåret er det gjennomført dialogmøter på de seks minste skolene: Binde skole, Byafossen skole, Lø skole, Kvam skole, Ogndal skole og Skarpnes skole. Hovedtema for møtene var læringsmiljø trivsel og mobbing. I tillegg skulle skolene velge et tema som var aktuelt for skolen. Elever, foreldre og ansatte var godt representert ved alle skolene og det var kun ved en av skolene det manglet politisk representant. Vi møtte engasjerte møtedeltakere som kom med konstruktive innspill til de temaene som ble tatt opp. Det ble gitt god informasjon om situasjonen ved skolene og hvilke utfordringer skolene har på disse områdene. Skolenes egenvalgt tema bærer preg av at det er tema som den enkelte skole er opptatt av, og temaene er derfor ulike. Generelt sett er dette tema som ikke har direkte forankring i undervisningssituasjon/ klasserom. Ved å gjennomføre dialogmøte ved halvparten av skolene hvert år, gis det mer rom for individuell oppfølging. Nytt av året var at tidsrammen var utvidet til tre timer og at den siste halvtimen var avsatt til oppsummeringsmøte med rektor og en ressursperson fra personalet. I oppsummerings-møtene ble skolenes utfordringer drøftet og behov for eventuell bistand avklart. 36

37 I løpet av våren 2017 settes læringsmiljø/trivsel og mobbing opp som tema på rektormøte. På dette rektormøtet vil erfaringer fra dialogmøtene, forvaltningsrevisjonsrapporten om elevens psykososiale miljø samt nytt kapittel om skolemiljø settes på sakskartet. Dialogmøte på kommunenivå I tilknytning til arbeidet med ny, felles kommunedelplan for barnehage og skole i Steinkjer var tema for årets dialogmøte Framtidas barnehager og skoler i Steinkjer. Ledere i kommunale og private skoler og barnehager, aktuelle fagforeninger, det kommunale foreldreutvalget, oppvekstsjefen med stab og hovedutvalget for oppvekst og kultur deltok på møtet. Yngve Lindvig fra LearnLab var innleder. Han understøttet budskapet i det vedtatte planprogrammet for ny kommunedelplan om at barn og unge vil ha behov for både fagkompetanse og livsmestringskompetanse når de skal møte ei høyst usikker framtid. Han understreket også betydningen av at vi må baserer arbeidet på et bredt læringssyn som innebærer utvikling av hele mennesket. 37

38 9. Voksenopplæring Skolen gir opplæring i norsk og samfunnskunnskap til asylsøkere, arbeidsinnvandrere, inngiftede, flyktninger i introduksjonsprogram og deltakere i introduksjonsmottaket. Skolen tilbyr grunnskoleopplæring og spesialundervisning for voksne, samt yrkesrettede kurs for arbeidsledige i NAV, helsenorsk for elever i videregående skole som skal kvalifiseres til fagarbeidere innen helsefag og grunnskoleopplæring til deltakere fra Verran kommune. Økende elevtall Som følge av økt antall innvandrere og opprettelse av asylmottak i kommunen, har elevtallet økt betydelig de siste årene. Nedleggelse og opprettelse av asylmottak har medført at elevtallet i perioder har vært noe ustabilt. Forventet stabilt elevtall på rundt til samme tid de neste to årene. Det forventes at elevtallet kan øke på lang sikt. Skolen har elever fra over 30 ulike nasjonaliteter. Elevene er fornøyd med opplæring og trivsel Elevundersøkelsen fra de siste tre årene viser at elevene trives godt på skolen. Over halvparten oppgir høyeste skår på spørsmål om trivsel. I undersøkelsen fra våren 2016 svarer over 96 prosent at de er meget godt fornøyd med undervisningen. Tallene har vært stabile de fire årene. Under 1 prosent av elevene oppgir at de blir mobbet. Dette resultatet har også vært stabilt de siste årene. Fornøyde ansatte På grunn av endringer i elevtallet har voksenopplæringen hatt større opp- og nedbemanninger de siste årene. Medarbeiderundersøkelser som gjennomføres annethvert år har likevel vist at ansatte er svært godt fornøyd med sin arbeidssituasjon. Disse undersøkelsene har over tid vist at de ansatte oppgir å trives svært godt på jobb og at de er svært godt fornøyd med arbeidsoppgavene og med ledelse av skolen. Voksenopplæringen samlokaliseres høsten 2017 Voksenopplæringen er lokalisert på samfunnshuset og i Steinkjerhallen. Det er arbeid i gang med å utvide og tilpasse lokalene i Steinkjerhallen slik at skolen kan samles der. Mange elever får grunnskoleopplæring En betydelig del av den voksne befolkningen mangler grunnleggende ferdigheter. De har rett på opplæring i deler av fag eller hele fag i henhold til opplæringsloven. De siste årene har det vært et stabilt elevtall som har fått grunnskoleopplæring. Dette har i all hovedsak vært elever fra språklige minoriteter. Tabell 12: Grunnskoleopplæring for voksne Antall elever Færre voksne får spesialundervisning Antall voksne som får spesialunderving har vært forholdsvis stabil og lav de siste årene. De fem siste årene har totalt 8 elever hatt vedtak om spesialundervisning i voksenopplæringen. Skolen tilbyr uttaletrening i små grupper. Logopeden fra PPT har omtrent 15 deltakere hvert skoleår. Gode resultater etter introduksjonsprogrammet Kommunenes introduksjonsprogram skal gi flyktninger grunnleggende ferdigheter i norsk og innsikt i norsk samfunnsliv, og forberede for deltakelse i yrkeslivet. Regjeringens målsetting er at minst 55 prosent av deltakerne starter i jobb eller utdanning direkte etter avsluttet program. Steinkjer kommune har mål om at 80 prosent måloppnåelse. Steinkjer har 100 prosent måloppnåelse for deltakere som har 38

39 utdanningsrettet løp, det er noe lavere for de som har arbeidsrettet løp. Det er også gode resultater målt ett år etter ferdig introduksjonsprogram. Det er stor variasjon mellom kommunene i bruken av grunnskoleopplæring for elever i introduksjonsprogrammet. I Steinkjer har andelen ligget på om lag 50 prosent, og dette er helt i landstoppen. Språkprøver Elever ved voksenopplæringen gjennomfører prøver i norsk og samfunnskunnskap. Det er type oppholdstillatelse, tidspunktet for innvilgelse av oppholdstillatelsen og personens alder som avgjør om en innvandrer har plikt til å gå opp til avsluttende prøve eller ikke. Prøvene arrangeres tre ganger hvert skoleår. Prøven i samfunnskunnskap er en digital flervalgsprøve som kandidatene skal avlegge på et språk de forstår godt. Resultatet på prøven er «bestått» eller «ikke bestått». Norskprøven består av en skriftlig og en muntlig prøve. Den skriftlige prøven består av delprøver i leseforståelse, lytteforståelse og skriftlig framstilling. Resultatene på norskprøvene viser oppnådd språknivå for elevene på ulike delprøver. Det er ikke lenger mulig å stryke på norskprøvene. Resultatene de siste årene har i stor grad samsvart med resultatene på landsbasis. Statsborgerprøven er innført fra Prøven gjennomføres tre ganger hvert skoleår. 39

40 10. Kulturskole Kulturskolen ble fra organisatorisk lagt sammen med ungdomstjenesten der rektor er enhetsleder for kulturskole og ungdomstjeneste. Elevtall Elevtallsutviklingen i skolen er ganske stabil. Det har vært en jevn økning i våre nye fagområder som visuell kunst og dans. Innen teatertilbudet har elevtallet gått ned. Årsaken er nok delvis personalsituasjon, men også konkurranse fra lokale teaterlag. Det er verd å merke seg at andelen av grunnskolens elever som får kulturskoletilbud er relativ lav. Dette har sammenheng med pris, samt at det ikke er søskenmoderasjon i skolen. Dette vil være et viktig moment i den videre utviklingen av skolen, slik at alle får en reell mulighet for deltagelse i kulturskoletilbud. Konkurranse mot private aktører kan også til en viss grad påvirke søkertallet. Tabell 13: Kulturskole Elevtallsutvikling Elevplasser Elever Under grunnskolealder I grunnskolealder Over grunnskolealder Venteliste (plasser) Tabell 14: Kulturskole Fagfordeling Musikk Dans Visuell kunst Teater Innenfor dette elevtallet gir skolen i tilbud til 9 elever på dagtilbud for voksne, og 16 på orkestertilbud. Tabell 2: Kulturskole Indikator og nøkkeltall Andel elever i grunnskolen som er elever i kulturskolen 14, ,1 16 Andel elever i grunnskolen på venteliste 2, ,4 Andel elever som får tilbud i annet enn musikk og dans 1,5 1,3 2,3 1,4 Tabellen over viser at andelen grunnskoleelever med plass i kulturskolen de siste årene. Det nasjonale målet er minst 30 % dekning av grunnskolens elever. Tabellen viser også at andelen på venteliste er noe synkende. Det er mest venteliste innenfor fagområdet musikk, og spesielt på sang, piano og gitar. Andelen som får tilbud i annet enn musikk og dans er lav. 40

41 Tabell 15: Kulturskoletilbud i skolekretsene Skole Elever Andel av Musikk Dans Kunst Teater elevene (%) Beitstad skole 32 16, Binde skole Byafossen skole 25 17, Egge barneskole 64 18, Egge Ungdomsskole 32 10, Kvam skole 11 11,5 11 Lø skole 22 13, Mære skole 39 15, Ogndal skole 4 6,1 3 1 Henning skole Steinkjer skole 75 21, Steinkjer ungdomsskole 37 8, Steinkjer Montessoriskole 31 27, SUM Forklaring: Tallene er antall elever i grunnskolealder. Merk at tallene i tabellen fagfordeling inneholder antall plasser som blir høyere da flere elever deltar på flere tilbud. Elever over og under skolealder framgår ikke i denne tabellen. Skolen samarbeider med mange ulike aktører Skolen har samarbeid om salg av tjenester til Steinkjer skole, Lø skole og Ogndal skole. Kulturskolen har fra høsten 2016 initiert et prosjekt med "Blås i skolen" som er prøvd ut ved Mære skole, Steinkjer skole og Egge barneskole. Elevene på trinn får korpsopplæring i skoletid. Opplæringen dekker kompetansemål innenfor hovedområdet musisering. Prosjektet går over seks uker ved hver skole. I tillegg samarbeider kulturskolen om stillingsressurser med nabokommunene Inderøy og Verran. Kulturskolen leder korpsforum som har representanter fra alle skolekorpsene i kommunen. Skolen har samarbeid om aspirantopplæring og dirigent til Egge skolekorps, Beitstad skolekorps, Steinkjer skolekorps og Binde skolekorps. I tillegg selger kulturskolen dirigenttjenester til Steinkjer janitsjar og Beitstad hornmusikk. Totalt salg til korpsene utgjør 116 prosent stilling. Korpsforum leder prosjektet "Steinkjer regionale ungdomskorps" der kulturskolen administrerer driften. Skolen samarbeider også med Musikktjenesten i Nord-Trøndelag om dette tilbudet. Kulturskolen har tett samarbeid med Hilmarfestivalen og arrangerer sammen med festivalen kurs og opplevelser for 900 skolelever hver høst. Kulturskoleutvikling Steinkjer kulturskole er valgt ut som en av 50 kulturskoler som skal få bistand av veilederkorps fra Norsk kulturskoleråd. Veilederkorpset skal bistå kommunene i det videre implementeringsarbeidet av den nye rammeplanen for kulturskolen "Mangfold og fordypning." Den kulturelle skolesekken (DKS) Kulturskolen har en aktiv og viktig rolle som aktør i kulturlivet i kommunen. Kulturskolens rektor er koordinator for den Kulturelle skolesekken (DKS), og leder kulturforum som består av kulturkontaktene ved alle skolene, representant for biblioteket og kulturadministrasjonen. Tilbudet er variert og dekker alt fra kulturarv, via lokalkultur/historie og litteratur til konserter og sceneproduksjoner. Kommunen får mange gode produksjoner fra fylkeskommunens abonnementsordning. Lokale tiltak i kommunens plan for DKS blir årlig evaluert med tanke på å tilby gode tilbud til alle grunnskolene i kommunen. 41

42 Andre samarbeidsprosjekter opp mot kulturlivet som kan nevnes er: Ungdommens kulturmønstring; Arena for framførelse/visning for kulturskoleungdom. Krafttak for sang; Nettverksprosjekt med formål om å fremme sanginteressen i hele kommunen Lokaliteter Kulturskolen har lenge signalisert at skolen er "trangbodd" på Dampsaga, og det er behov for større areal til gruppeundervisning. Kulturskolen har behov for ekstra dansesal, større musikkrom, kunstlokaler og lagerplass, samt tilgang til gode scenelokaler som i dag på Saga og Høvel'n i Dampsaga kulturhus. Kommunestyret vedtok i juni 2015 at lokalene i samfunnshuset skal tilpasses til kulturskolen. I den videre prosessen er det viktig å sikre at skolen får fremtidsrettede og funksjonelle lokaler for sin virksomhet når lokalene i samfunnshuset skal tilpasses. I denne sammenhengen må det også avklares forhold knyttet til organisering og prioritering av tilbud. Høye betalingssatser Betalingssatsene i Steinkjer er høye sammenlignet med andre kommuner. Kommune Steinkjer Levanger Stjørdal Namsos Inderøy Verran Pris Kr Kr Kr Kr Kr Kr Søskenmod. Nei Nei Ja Ja Ja Ja I den videre utviklingen av Kulturskolen er det ønskelig å vurderes om det er mulig å fryse eller redusere betalingssatsen og innføre en moderasjonsordning. En bør også se om det er mulig å harmonisere satsene mellom Steinkjer og Verran kommuner før kommunesammenslåing i

43 11. Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) PPT er Steinkjer kommunes rådgivende og sakkyndige instans i forhold til å sikre barn, unge og voksne med særlige behov, rett til opplæring og hjelp etter opplæringsloven. PPT sitt mandat er todelt. For det første skal tjenesten hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling, for å legge opplæringen bedre til rette for elever med særlige behov. For det andre skal PPT sørge for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering der loven krever det. Personalgruppa I PPT er det fokus på å ha en personalgruppe med ulik erfaringsbakgrunn og spisskompetanse. Dette er nødvendig for å sikre en kvalitativt god saksbehandling. Videre er PPT avhengig av at de ansatte har erfaring fra arbeid i tjenesten. Personalgruppen vurderes å være hensiktsmessig sammensatt, og har samlet den kompetanse og erfaring som kreves i jobben. Stabilitet i tiden framover vil fortsatt være en viktig faktor for at PPT skal kunne gjøre en jobb som er med på å fremme barn og unge sin utvikling, med den effektiviteten som kreves for å håndtere en stor saksmengde. Saksbehandlingstiden er stabil over tid Den store saksmengden i PPT er fortsatt en utfordring for kommunen, og antallet aktive saker holder seg relativt stabilt. Saksbehandlingstiden var ved årsskiftet i samsvar med gjeldende rett. Det man ser er at saksbehandlingstiden øker i vårhalvåret, og reduseres i høsthalvåret. Dette har sammenheng med at PPT skriver nye sakkyndige vurderinger i perioden februar til mai, for barn som har spesialpedagogisk hjelp eller spesialundervisning. Lengste saksbehandlingstid var seks måneder i Antall henvisninger til PPT har vært forholdsvis stabil de siste årene, fram til Det siste året har det vært en markant nedgang i antall henvisninger vil vise om dette er en trend eller ikke. Færre saker vil kunne øke handlingsrommet for arbeid i både individ- og systemsaker. Tabell 16: PPT Indikator og nøkkeltall Antall aktive saker Antall henvisninger Lengste saksbehandlingstid 10 mnd. 10 mnd. 5 mnd. 5 mnd. 6 mnd. 6 mnd. Prosjektansvar for Ressursteam oppvekst I 2014 startet prosjektet Ressursteam oppvekst, som er et av tiltakene i Strategi for å redusere spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning i skolen. Ressursteamet arbeider med komplekse utfordringer knyttet til atferd/læringsmiljø i barnehage og skole. Deltakere er ansatte fra PPT, barnevern og stab oppvekst. Prosjektet er evaluert som en del av nevnte strategi, og videreføres ut 2018 etter å ha mottatt skjønnsmidler fra Fylkesmannen. 43

44 Samhandling med skolene PPT er organisert på en slik måte at hver skole har sin egen kontaktperson fra PPT. Skolekontaktene samarbeider tett med ledelsen på skolene, herunder spes.ped. koordinatorer. Ved å ha faste møtepunkter og innarbeidede rutiner vil skolekontaktfunksjonen bidra til samarbeidet mellom PPT og den enkelte skole. Dette gjelder både i forhold til saker på individnivå, og saker som omhandler læringsmiljø. Fra 2015 har skolekontaktene deltatt sammen med spes.ped. koordinator, rektor, rådgiver stab oppvekst og enhetsleder PPT på årlige møter der samhandling i forhold til spesialundervisning er en del av innholdet. I tillegg diskuteres aktuelle tema som inkludering, psykisk helse og ledelse. Fokus på lesing og skriving En stor andel av henvisningene til PPT er knyttet til lese- og skrivevansker. Dette er høyfrekvente vansker, og en eller flere elever i hver klasse vil ha utfordringer knyttet til lesing og skriving. Vanskene kan få store konsekvenser for de elevene det gjelder om ikke riktige tiltak blir satt inn. Gjennom programmet SOL (Systematisk Observasjon av Lesing) får lærerne i kommunen økt kompetanse på kartlegging og tiltak i forhold til lesing. For PPT er det viktig at denne kompetansen utnyttes i førhenvisningsfase og i utredning av lese- og skrivevansker. Dette blir et av fokusområdene i tjenesten framover. PPT vil styrke sin kompetanse på området internt, og samtidig arbeide sammen med stab oppvekst og skolene for at det skal settes inn riktige tiltak så tidlig som mulig. For å avlaste PPT og bidra til raskere saksbehandling vil kartlegging av lese- og skrivevansker i større grad kan gjennomføres på skolenivå. Nøkkelpersoner på skolene får denne våren opplæring og eventuelt sertifisering i bruk av kartleggingsverktøyet Logos. PPT vil bidra med koordinering og veiledning underveis. Samarbeid med eksterne instanser PPT har fokus på tverrfaglig samarbeid også eksternt. Samarbeidspartnere utenfor kommunen er blant annet Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) og Habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU). Her har det de senere årene vært flere prosjektsamarbeid for å videreutvikle samhandlingene mellom kommune og helseforetak til det beste for barn- og unge. 44