Årsberetning 11//12. for perioden 1. april 2011 til 31. mars 2012

Transkript

1 Årsberetning 11//12 for perioden 1. april 2011 til 31. mars 2012

2 2 Årsberetning 11//12 1. Generelle betraktninger 3 2. Aktuelle saker 4 3. Aktiviteter 8 4. Organisasjonsmessig samarbeid Styrets arbeid Selskaper Tillitsvalgte, og representasjon i råd, utvalg og komiteer Foreninger og medlemstall Økonomi Forbundets administrasjon 21

3 Årsberetning 11// Generelle betraktninger De økonomiske problemene i eurosonen har fortsatt å vokse også i Særlig i de sørlige landene er utfordringene store med høy statsgjeld og sterk voksende arbeidsledighet, ikke minst i ungdomskullene. Økt usikkerhet om flere eurolands evne til å betjene sin statsgjeld har gitt stigende renter både for stater og banker. Sammenlignet med resten av Europa har veksten i BNP i Norge for fastlandsøkonomien, holdt seg bedre oppe i 2011, og forholdene ligger til rette for fortsatt oppgang i aktiviteten i Lave renter, høy sparing i husholdningene og en historisk lav arbeidsledighet gir grunnlag for vekst i husholdningenes etterspørsel og økt boligbygging. Norge har opprettholdt sin sterke økonomiske posisjon. Dette er av overordnet betydning for byggenæringen da den generelle økonomiske situasjonen i privat og offentlig sektor er bestemmende for investeringslysten knyttet til boliger, nybygg, oppussing og vedlikehold. Byggenæringen har også i 2011 opplevd generelt meget gode konjunkturer. I 1. kvartal 2012 passerte antall innbyggere i Norge fem millioner og selv om det er vekst i boligbyggingen, er den ikke oppe på et tilstrekkelig nivå til å dekke behovet i en sterkt voksende befolkning. Særlig er det utfordringer knyttet til veksten i og rundt de store byene. Det oppleves i stadig sterkere grad at man på tross av stor arealtilgang, ikke har tilstrekkelige arealer der hvor boligbehovet er størst. I perioden har stadig flere erkjent at denne situasjonen skaper prispress og at man må endre politikken for å få til den nødvendige vekst i boligbyggingen tilpasset befolkningsveksten og sentraliseringen. En betydelig andel av energibruk i Norge går til oppvarming av bygningsmasse. Som følge av dette er fokuset stort på byggenæringen som en del av energipolitikken og det store potensialet som kan tas ut ved effektivisering av eksisterende bygningsmasse. Sammen med andre aktører i byggenæringen har det vært arbeidet mye for å avklare i hvilken grad myndighetene vil satse på den type energitiltak. De politiske vurderinger som gjøres i den forbindelse er knyttet til Stortingets klimaforlik. Gjennom 2011 har det kommet stadig sterkere signaler fra politisk hold i og utenfor regjeringen, om at dette er under revurdering. Som en konsekvens av dette er det så langt utvist liten vilje fra myndighetene til å stimulere til energieffektivisering i bygningssektoren. Byggmesterforbundet har gjennom flere år arbeidet for å få til reformer i yrkesutdanningen med sikte på mindre frafall og bedre faglig kvalitet i utdanningen. Forbundets utdanningsutvalg har i perioden utredet en modell for fremtidig yrkesutdanning i tømrerfaget. Rapporten fikk styrets tilslutning og med henvisning til at tømrerfaget er at av de dominerende yrkesfagene vakte den betydelig oppmerksomhet når den ble offentligjort høsten Styret registrerer at man i denne perioden endelig har fått signaler på at det nå også på politisk nivå, uttrykkes vilje til å gjøre endringer i den retning som yrkesfagene etterlyser. Også i denne perioden har Byggmesterforbundet arbeidet i henhold til den strategiske plan som ble vedtatt av landsmøtet i 2007, og er gjeldende for perioden Strategisk plan fokuserer på ivaretakelse av tømrerfaget, utvikling av faglige tilbud til medlemsbedriftene og bransjen for øvrig. Videre medlemsservice og økt aktivitet ovenfor laug/lokalforeninger. Knyttet til boligbyggingen er innføringen av skjerpede garantiforpliktelser også blitt en krevende utfordring for bedriftene i boligmarkedet. Byggmesterforbundets medlemmer har også i 2011 gjennomgående klart seg godt i markedet, men svært mange medlemmer er i en krevende situasjon da utfordringer knyttet til svart arbeid og useriøse aktører i næringen, stadig blir større for de seriøse bedriftene. Ny Plan- og bygningslov ble vedtatt av Stortinget i 2009 og tilhørende forskrifter ble innført i På tross av dette er det fortsatt usikkerhet knyttet til regelverket. Dette som følge av stadig nye justeringer med påfølgende usikkerhet rundt om i kommunene og ute i bedriftene. I perioden har særlig regelverket knyttet til uavhengig kontroll og våtrom vært temaer som har fått mye oppmerksomhet.

4 4 Årsberetning 11//12 2. Aktuelle saker Byggmesterforbundet har også i denne perioden arbeidet med et stort antall saker som berører tømrerfaget og bransjen. 2.1 Byggeregler Ny Plan- og bygningslov ble vedtatt av Stortinget i 2009 og tilhørende forskrifter ble innført i Forbundet har drevet et betydelig informasjonsarbeid ovenfor medlemmene etter hvert som myndighetene har funnet det nødvendig å foreta flere endringer i det nye regelverket. Generelt er situasjonen med usikkerhet og liten forutsigbarhet til regelverket en stor utfordring for bedriftene. I 2011 har det særlig vært mye diskusjoner knyttet til innføring av uavhengig kontroll, regelverket for bygging av våtrom, kompetansekrav til alle foretak og den store byråkratiutfordringen Uavhengig kontroll Bestemmelsen om uavhengig kontroll ble fra politiske myndigheter, sammen med pålagt kommunalt tilsyn, fremhevet som et av de viktigste tiltakene i ny Plan- og bygningslov for å bedre kvaliteten i byggenæringen. Uavhengig kontroll skulle opprinnelig tre i kraft 1. juli 2011, men myndighetene besluttet senere at den først skulle tre i kraft 1. juli Helt siden Byggesaksforskriften ble fastsatt har man avventet nærmere retningslinjer for de som skal godkjennes for å utøve kontrollen, og for gjennomføring av denne. I mars 2012 varslet statsråd Liv Signe Navarsete at innføring av uavhengig kontroll ytterligere skulle utsettes til tidligst 1. januar I desember 2010 ble det fra Standard Norge utsendt et forslag til Standard for kontroll. Det viste seg også at man fra myndighetssiden hadde lagt opp til at denne skulle regulere kontrollsiden knyttet til lov og forskrift. Byggmesterforbundet anså sammen med andre organisasjoner fra bygghåndverksfagene, standarden for å være uegnet for bedriftene. Man stilte også spørsmål til hjemmelsgrunnlaget for etablering av en slik kontrollstandard. Høsten 2011 sa også flere organisasjoner som hadde deltatt i arbeidet, nei til standarden og Standard Norge har besluttet at standarden settes på vent inntil videre. Etter Byggmesterforbundets vurdering er den endelige veilederen for kontroll som ble sendt ut i januar 2012, mer avgrenset enn det som de fleste har oppfattet var hensikten med innføringen av bestemmelsen. Kontrollomfanget anses å være så avgrenset at legitimiteten vil bli sterkt redusert. Da det er tiltakshaver som skal betale for kontrollen kan dette bli en utfordring fremover Våtrom Dårlig kvalitet på mange våtrom ble av myndighetene i forbindelse med ny Plan- og bygningslov brukt som argument for at også ombygging av våtrom skulle bli søknadspliktig tiltak. Dessverre maktet ikke myndighetene å etablere et enkelt søknadssystem for denne type tiltak og konsekvensen ble et betydelig byråkrati. Det endte med at myndighetene fjernet søknadsplikten og med det igjen åpnet markedet for useriøse aktører. Utfordringen fremover blir å arbeide for løsninger som sikrer seriøsiteten i denne delen av markedet samtidig som byråkratiet blir innenfor akseptable rammer. I regi av Direktoratet for Byggkvalitet (DiBK), tidligere Statens Bygningstekniske Etat, har Byggmesterforbundet deltatt i Forum for kontroll. Hensikten med forumet var at representanter fra kommuner og organisasjoner i næringen skulle arbeide frem et grunnlag for uavhengig kontroll. Arbeidet i forumet var lenge preget av særinteresser og ikke minst, fokus på kontrollstandarden nevnt ovenfor. Først høsten 2011 var det mulig å gå inn i arbeidet med å klargjøre rammer og forutsetninger for de som skal kontrolleres, og ovenfor de som ønsker å bli godkjente kontrollforetak. Egen nettside for Håndverkerens Våtroms Veileder: SERTIFIKAT Seriøs våt - Håndverkerens romskompetanse Våtroms Veileder Navn: Tor Ole Larsen H V V Fødselsdato: Utstedt dato: Utstedt av Norges Byggmesterforbund og Norske Murmestres Landsforening (NML).

5 Årsberetning 11//12 5 I perioden har Byggmesterforbundet sammen med Norske Murmestres Landsforening (NML) utviklet en våtromsveileder. Håndverkerens Våtromsveileder (HVV) legger til grunn offentlige forskriftskrav i TEK10 samt best praksis, og er særlig rettet mot utførende håndverker. Det er etablert kurs både for håndverker og prosjektleder. I håndverkerkurset avlegges elektronisk eksamen med påfølgende utstedelse av sertifikat Kompetansekrav til alle foretak og byråkratiutfordringen Byggmesterforbundet har gjennom landsmøtevedtak de senere årene, som mål å endre Plan- og bygningsloven slik at det etableres kompetansekrav til alle aktører i næringen, uavhengig om tiltaket er søknadspliktig eller ikke. En sentral godkjenningsordning av alle foretak, kombinert med meldeplikt, vil være avlastende i byggesaksbehandlingen og åpne for forenklinger langt utover våtromsområdet. I perioden har Byggmesterforbundets argumentasjon om disse spørsmål fått stadig større oppmerksomhet og det kan synes som det, også på myndighetssiden, er en viss bevegelse for å få til endringer. 2.2 Seriøsitet i byggenæringen Generelt Også i 2011 har medlemmene gitt stadig sterkere signaler på at betingelsene for de som driver en lovlig virksomhet, blir stadig vanskeligere. Omfanget av svart arbeid er fortsatt økende og foregår mer åpenlyst. En stor andel av de som leverer svarte tjenester er utenlandske statsborgere. I tillegg til skatte- og avgiftsunndragelser kommer også disse seg unna garantiforpliktelser, og stadig mer krevende bestemmelser fra forbrukermyndighetene. Styret er derfor tilfreds med at myndighetene nå har skjerpet regelverket, og gitt større utfordringer for både kjøper og leverandøre av svarte tjenester, men dette har liten betydning hvis kontroll og dermed risiko for å bli oppdaget uteblir. I kampen mot svart arbeid og undergraving av seriøse bedrifters rammevilkår er både myndigheter og organisasjoner på jakt etter nye regler og ordninger. Svakheten med mange av disse forslagene er at de ofte er kostbare, har utilsiktede virkninger, er byråkratiserende og Samarbeid mot svart økonomi (SMSØ) har startet kampanjen «Handle hvitt det lønner seg å vite». rammer alle. Styrets oppfatning er at brudd på et allerede omfattende regelverk, må utløse hyppigere kontroll og aktivt bruk av de straffebestemmelser som allerede forefinnes. Krav om kompetansekrav til alle foretak i næringen er omtalt ovenfor i forhold til byggereglene, men også i forhold til seriøsitet knyttet til foretakene er dette et tiltak som er av stor betydning i forhold til å bedre seriøsiteten og skape sunne konkurranseforhold i næringen Boligtvistnemnda Byggmesterforbundet er med i Boligtvistnemnda. Øvrige deltakere i nemnden er Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA) og Boligprodusentenes Forening (BP). I 2011 kom det inn 53 saker mot 47 året før. 7 av sakene ble forlikt i løpet av året, og ble således ikke realitetsbehandlet. 1 sak ble trukket fra behandling. Nemnda har realitetsbehandlet 43 saker mot 40 året før. Kun 5 av sakene gjaldt medlemmer i Byggmesterforbundet. Den totale behandlingstiden har i 2011 vært ca. 7½ måned. Innkomne saker inneholder fra 1 40 tvisteforhold, med et gjennomsnitt på ca. 7. Antallet saker som inneholder krav knyttet til forsinkelser og krav om dagmulkt, går stadig nedover. Det skyldes at entreprenørene har blitt mer bevisste på at de ved forsinkelser som skyldes forbrukerne, omgående må fremsette skriftlig krav om fristforlengelse. Boligtvistnemnda har fra 2011 egen hjemmeside og legger der ut sine avgjørelser i anonymisert form Håndverkerklagenemnda 2011 var tredje hele driftsår for den forbrukerklagenemnd på håndverkertjenester som 10 bransjeorganisasjoner i næringen og Forbrukerrådet står bak. Håndverkerklagenemnda har fått stor oppmerksomhet og tydeliggjør forskjellen på organiserte og uorganiserte foretak. Som tidligere år dokumenterer statistikken for 2011 at de organiserte bedriftene gjennomgående leverer bedre produkter og tjenester enn generelt i næringen. Nemndas avgjørelser er fortløpende lagt ut i anonymisert form på Dette for at både forbrukerkunder og bedrifter kan se igjennom sakene og dermed tilegne seg kunnskap om ulike problemstillinger som kan være aktuelle når det oppstår en tvist. Videre er det en positiv effekt av nemndas virksomhet at en stor andel av de innmeldte saker løses mellom partene underveis, før sakene kommer opp til nemndsbehandling. Håndverkerklagenemndas virksomhet var basert på en avtale om prøveordning og denne er evaluert i Noe overraskende for de øvrige samarbeidspartnere var det at Forbrukerrådet valgte å ikke bli med videre. Deres begrunnelse var at de også behandler samme saksfelt i Forbrukertvistutvalget og at

6 6 Årsberetning 11//12 Håndverklagenemnda etter Forbrukerrådets mening, kun er ett alternativ til deres tilbud. Nemndas virksomhet er finansiert av bransjene som dermed betalte for at forbrukerkunder gratis skulle få behandlet sine klager på bransjenes medlemsbedrifter. Det må anses som et betydelig håndslag i arbeidet for seriøsitet i byggenæringen og sikre forbrukerinteresser i et uoversiktlig leverandørmarked, men altså ikke tilstrekkelig interessant for Forbrukerrådet. Når Håndverkerklagenemnda etter tre års virksomhet avvikles, står bransjeorganisasjonene igjen med ett tydelig resultat. Det er gjennom gode statistikker knyttet til henvendelser og saksutvikling blitt bekreftet at det er meget få klager på de håndverksbedriftene som er tilsluttet bransjeorganisasjoner. Denne dokumentasjonen er nyttig i fremtiden da både forbrukermyndigheter og media, siden de ikke har andre å henvende seg til, har kalt bransjeorganisasjonene inn på teppet når ting går galt. Etter at det ble klart at Håndverkerklagenemnda avvikles har flere bransjer sett etter muligheter for alternativer. Dette ble også drøftet under formannskonferansen i november. Styret er av den oppfatning at forutsetningene for en klagenemnd krever bred deltagelse fra forbrukersiden. Den representasjonen er det kun Forbrukerrådet som kan sies å besitte. Så lenge Forbrukerrådet ikke vil delta i et samarbeide om dette mangler eventuelle alternativer den nødvendige legitimitet. 2.3 Kompetanse De sentrale kompetansespørsmål for Byggmesterforbundet er knyttet til fagutdanning, mesterutdanning og kompetanseheving av tømrere, mestere og andre aktører som driver innenfor tømrerfaget. Saksforhold knyttet til kompetanse og utdanning er krevende spørsmål, og forbundets Utdanningsutvalg er styrets og administrasjonens støtte og redskap i arbeidet med dette saksfeltet. Utvalget har i perioden hatt meget høy aktivitet knyttet til både yrkes- og mesterutdanningen Yrkesutdanningen Yrkesutdanning og lærlinger til bedriftene har i økende grad blitt en mer synlig og krevende utfordring. Styret vurderer det slik at kombinasjonen av svekket kvalitet på de som kommer ut fra videregående skole, og stor tilgang på utenlandsk arbeidskraft er blitt en stor utfordring for lærlingeordningen og rekrutteringen til tømrerfaget. Byggmesterforbundet har gjennom flere år arbeidet for å få til reformer i yrkesutdanningen med sikte på mindre frafall og bedre faglig kvalitet i utdanningen. Forbundets utdanningsutvalg har i perioden utredet en modell for fremtidig yrkesutdanning i tømrerfaget. I rapporten viser Utdanningsutvalget til at den manglende forståelsen for hva fagkompetanse innebærer, særlig har gått ut over utførelseskompetansen. Videre at i kunnskapssamfunnet er statusreduksjonen resultatet av en generell akademisering av samfunnslivet og en tilsvarende nedgradering av synet på manuelt og utførende arbeid. Rapporten fikk styrets tilslutning og med henvisning til at tømrerfaget er et av de dominerende yrkesfagene vakte den betydelig oppmerksomhet når den ble offentligjort høsten Situasjonen for tømrerfaget er ikke særskilt da de fleste yrkesfag har tilsvarende utfordringer. Styret registrerer med stor tilfredshet at også de sentrale politiske myndigheter nå endelig uttrykker vilje til å gjøre endringer i den retning som yrkesfagene etterlyser. I januar 2012 uttalte kunnskapsminister Kristin Halvorsen at Kunnskapsløftet ikke har vært vellykket for yrkesfagene, at det er behov for endringer og en bedre miks mellom teori og praksis. Statsrådens utsagn er sammenfallende med synspunkter fra andre politiske partier og styret tolker signalene dithen at det etter mange års feilslått politikk på dette området, endelig synes å åpne seg et handlingsrom som vil kunne bidra til en bedre yrkesutdanning til gavn for både elever og bedrifter Opplæringskontorene Byggmesterforbundet har 30 opplæringskontorer tilsluttet som assosierte medlemmer og dette er en økning på hele 6 i perioden. Byggmesterforbundet tilrettelegger for samling av opplæringskontorene i forbindelse med BNL`s årlige opplæringskonferanse, og forbundets formannskonferanse. Våren 2011 la et utvalg bestående av representer fra forbundet og opplæringskontorene frem en skisse for videreutvikling av samarbeidet. Utredningen er etterfulgt av at det er opprettet en samarbeidsavtale som det er opp til det enkelte opplæringskontor å slutte seg til. Avtalen initierer et tettere samarbeid mellom de kontorene som gir sin tilslutning til denne i den hensikt å utnytte hverandres ressurser, kompetanse og ideer enda bedre. Avtalen inneholder også elementer av tettere samarbeid mellom Byggmesterforbundet og opplæringskontorene. Et konkret resultat av dette er lansering av felles bransjelærekompendium for tilleggsteorien i tømrerfaget. Dette ble ferdigstilt til skolestart høsten

7 Årsberetning 11// og har fått en meget god mottagelse. Styret er vel kjent med at de opplæringskontorer som er tilsluttet Byggmesterforbundet med assosiert medlemskap har ulik nærhet til tømrerfaget, og har forståelse for at særlig kontorer som driver sin virksomhet innenfor en rekke fag, ikke har samme interesse eller mulighet for et slikt utvidet og tett samarbeid som samarbeidsavtalen åpner for. Pilotkurs i etterutdanning for tømrere, i Tromsø Fremtidens byggmester Mesterbrevnemnda startet i 2010 et arbeid for endring av mesterutdanningen. Dette er ikke avsluttet, men så langt kan det synes som om nemnden er innstilt på et visst løft i utdanningen og at dette tilpasses det enkelte mesterfag. Parallelt med dette har Utdanningsutvalget, på oppdrag fra styret, iverksatt et arbeid for å definere mesterrollen i et mer langsiktig perspektiv. Det forventes at Utdanningsutvalget ferdigstiller sin utredning i løpet av Styret har tidligere bevilget midler for å etablere en fast ordning til kjøp av bladet Byggmesteren til de som tar mesterutdanningen. Formålet med dette er å gjøre nye mestere kjent med bladet, bransjen og Byggmesterforbundet. På tross av at det bør være et relevant og gunstig tilbud, synes det så langt å være krevende å nå frem til de som er under utdanning. Dette skyldes til stor del problemer med og nå frem til de lokale representantene for Folkeuniversitetet, som er ansvarlig for mesterundervisningen Etterutdanning for tømrere Siden 2010 har det pågått et arbeid med å utvikle et etterutdanningstilbud for tømrere. Grunnlaget for dette er et forslag lagt frem i 2009 fra bedriftsrepresentanter som på oppdrag fra styret hadde utarbeidet en skisse til slik etterutdanning. Dette er et stort og krevende arbeid, men har nå kommet så langt at undervisningsinnhold er under ferdigstillelse, og et fullskala pilotprosjekt er under gjennomføring i Tromsø. Utdanningen er inndelt i fire moduler og en avsluttende eksamen. Universitetet/Høgskolen i Tromsø er med i prosjektet for å utforme og systematisere praksisdelen mellom samlingene. Dette som et pilotprosjekt og knyttet til instruktørutdanning og forming av innholdet i undervisningsmodulen. Pilotprosjektet avsluttes i løpet av 3. kvartal 2012 og tilbudet vil bli lansert i Lønns- og arbeidsvilkår For bedrifter i Byggmesterforbundet som er bundet av tariffavtalen gjennom Fellesoverenskomsten for byggfag, er det Byggenæringens Landsforening som er forhandlingspart på arbeidsgiversiden. Mellomoppgjøret i 2011 hadde allerede fått sin regulering av minstelønnssatsene gjennom 2010-oppgjøret. Det ble imidlertid på vanlig måte forhandlet om generelle tillegg mellom hovedorganisasjonene. Dette endte opp med et generelt tillegg på kr. 2,-. Videre forhandlet BNL og Fellesforbundet i etterkant om påslagsprosentene til akkordtariffene og justering av reise-/gangtidsbestemmelsene. Videre ble det i februar 2012 endelig en avtale om ny tømrertariff. Det gjenstår noe arbeid av teknisk karakter, men partenes intensjon er iverksettelse av den nye tariffen 1. august i år. Selv om svært få medlemmer av Byggmesterforbundet anvender akkordtariff for tømrerfaget, var den gamle avtalen meget foreldet og lite tilpasset det behov som er hos både arbeidstager og arbeidsgiver i denne sammenheng.

8 8 Årsberetning 11//12 3. Aktiviteter 3.1 Handlingsplan 2011 Byggmesterforbundet har gjennom organisasjonens formålsparagraf som målsetting å være en sterk, og betydningsfull organisasjon i alle sammenhenger der premissene for tømrerfaget og næringsinteressene for byggmestrene, og byggefirmaer legges. Virksomheten tar utgangspunkt i organisasjonens formålsparagraf, vedtatte strategi, og den til enhver tid gjeldende handlingsplan. Handlingsplanen vedtas av styret for ett år av gangen, og bygger på strategiplanen for perioden vedtatt av landsmøtet i Styret konstaterer at det er høy gjennomføringsgrad og måloppnåelse i handlingsplanen for Man er særlig tilfreds med at administrasjonen er mye ute i lokalforeningene med faglige og bransjepolitiske temaer, og at noen større prosjekter følger forventet fremdrift og utvikling. Det var første gang i historien at Voss og Hardanger Byggmesterlaug var lokalt vertskap for et landsmøte. Lauget hadde lagt ned et betydelig arbeid og engasjement og landsmøtedeltagerne fikk oppleve både ekstremaktiviteter og mye annet som særpreger Vosseregionen. Under lørdagens fagdag holdt Mario Sacco, daglig leder i byggmesterbedriften Ligno System og president i Trebyggseksjonen Håndverkerforbundet i Sør-Tyrol foredrag om sin organisasjon og et innblikk i bransjen der nede. Voss og Hardangeraften ble avviklet på det sagnomsuste Smalahovetunet og i den forbindelse ble tidligere styreleder Eskil Ørdal overrakt Byggmesterforbundets hederstegnmedalje. Tildelingen ble foretatt av hederstegnkomiteens leder Harald Nævdal og styreleder Kjell Skog. Nævdal berømmet i sine tale til Ørdal, hans store engasjement og innsats i Byggmesterforbundet gjennom mange år. 3.2 Landsmøte på Voss Landsmøtet 2011 ble åpnet 27. mai i Voss kulturhus, mens forhandlingene ble gjennomført på Park Hotel Vossevangen. Landsmøtet ble satt med 98 stemmeberettigede deltakere. Disse hadde, inkludert medbrakte fullmaktstemmer, til sammen 652,5 stemmer. Oldermann Tor Arvid Dagestad fra Voss og Hardanger Byggmesterlaug ønsket velkommen til landsmøtet. Dagestads velkomsthilsen ble etterfulgt av et kulturinnslag med pianist Inger Kristine Riber. Deretter holdt ordfører i Voss Kommune, Gunn Berit Lunde Aarvik hilsningstale og ønsket landsmøtedeltagere velkommen til Voss. Styreleder i Norges Byggmesterforbund, Kjell Skog ga i sin åpningstale uttrykk for at han var imponert over hva Voss og Hardanger Byggmesterlaug har klart å få til, og med henvisning til at de hadde solgt inn landsmøtet som ekstremlandsmøte, ville dette by på utfordringer både i og utenfor salen. Videre viste Kjell Skog til den bedrede konjunktursituasjonen, fortsatt etterslep i boligmarkedet, seriøsitetsutfordringer i bransjen og derav store utfordringer å drive seriøst og lønnsomt. Styreleder viste også til utfordringene i forbindelse med de nye byggereglene og den vektlegging på kompetanseheving innenfor ulike felt, som et stort satsningsområde i forbundet. I tillegg til ordinære saker vedtok landsmøte følgende to uttalelser Innleid arbeidskraft fortrenger læreplasser. Kompetansekrav til foretak sikrer kvalitet og en seriøs byggenæring.

9 Årsberetning 11//12 9

10 10 Årsberetning 11// Formannskonferansen i Fredrikstad Formannskonferansen 2011 ble avviklet november på Quality Hotel Fredrikstad. Det var om lag 70 deltakere bestående av laugsformenn, styre, administrasjon og representanter fra opplæringskontorene. Programmet var en blanding av faglige-, organisasjonsmessigeog politiske temaer. Konferansens hovedsak var arbeidet med Byggmesterforbundets strategiplan for de kommende 5 år. I tillegg ble det informert om Utdanningsutvalgets rapport knyttet til tømrerutdanningen. Videre ble det nye våtromskurset - Håndverkerens Våtroms Veileder (HVV), nyheter i kalkulasjonsprogrammet Kalk2010 og forbundets kurskatalog for 2012, presentert. Under konferansen ble det også drøftet ytterligere saker knyttet til forbundets virksomhet. Opplæringskontorene hadde også denne gangen under deler av konferansen, en parallellsesjon hvor man redegjorde for aktuelle saker og drøftet status i ulike samarbeidsprosjekter. Inntrykket er at det er en positiv utvikling i samarbeidet kontorene imellom og i forhold til forbundets administrasjon. Styret registrerer god aktivitet i mange laug, men samtidig er det dessverre slik at flere av laugene sliter med å opprettholde et minimums aktivitetsnivå. Det er i perioden foretatt en gjennomgang av lokalforeningenes virksomhet i 2010, basert på lokalforeningenes årsberetninger og den kjennskap man for øvrig har til den enkelte forening. Konklusjonen er at det er utfordringer i flere av forbundets lokalforeninger og styret ser dette i sammenheng med den kommende strategiprosess. Byggmesterforbundet Finnmark er avviklet i perioden. Noen medlemmer er gått inn i Tromsø Byggmesterlaug, mens de øvrige har fortsatt sitt forhold til Byggmesterforbundet gjennom direkte medlemskap. Selv om samarbeidet mellom Byggmesterskolen og laugene ikke har vært like omfattende som i 2010 har det også i 2011 vært samarbeid med noen laug om kurs. Kurs og kompetanseutvikling er en god laugsaktivitet og det arbeides nå målrettet for å få til mer samarbeid på dette området. 3.5 Informasjon og markedsføring Bygg Reis Deg Hovedsatsningen på markedsområdet i 2011 var deltakelse på Bygg Reis Deg-messen på Lillestrøm oktober. Byggmesterforbundet, Byggmesterforsikring AS og Byggforlaget AS (Byggmesteren) deltok med en felles stand. Formannskonferansen - alle nye deltakere måtte opp og presenterte seg. 3.4 Lokalforeninger I strategisk plan for perioden er det lagt opp til økt aktivitet, og service ovenfor laug/lokalforeninger, og medlemmene. Det legges vekt på medlemsservice, og besøk i lokalforeningene hvor faglige temaer presenteres. Som i de senere år ble det også i 2011 gitt tilbud til lokalforeningene om temaer for kurs, og foredrag av faglig karakter. Dette blir godt mottatt, og bidrar til gode og nyttige medlemsmøter, og god kontakt mellom laugene og forbundets administrasjon. Messen ble den best besøkte noensinne med over besøkende i løpet av de 5 dagene messen varte. Dette er en økning på mer enn 20 prosent sammenlignet med forrige messe i Også på Byggmesterforbundets stand merket man en større pågang enn tidligere. Det var stor interesse for kalkulasjonsprogrammet Kalk2010 og Bygg og Bolig Styringssystem som ble demonstrert på standen. Mange av de som var innom var også interessert i både medlemskap, forsikring, kurs og annet som forbundet med sine datterselskap har å tilby. Hyggelig var det også å se mange medlemmer på messen. På Bygg Reis Deg 2011 var det i tillegg lagt opp til et omfattende konferanseprogram, og fredag var det Håndverksdag på hovedscenen, hvor Byggmesterforbundet var godt representert. Ett av temaene var: Yrkesfagene og skolene hver sin veg? Hva gikk galt under Reform 94 og Kunnskapsløftet? Byggmesterforbundet innledet og deltok på debatt om temaet. I debattpanelet satt daglig leder i Byggmesterforbundet Frank Ivar Andersen, Elisabeth Aspaker (H), Truls Wickholm (A) og spesialrådgiver Nils Vibe (NIFU).

11 Årsberetning 11//12 11 Et annet punkt på agendaen var «Nye byggeregler for innføring av uavhengig kontroll og søknadsplikt for ombygging av våtrom». Her viste en av forbundets fagkonsulenter Jens-Morten Søreide et konkret eksempel på hvordan kontrollen vil bli for en byggmester. Videre deltok tidligere styreleder i Byggmesterforbundet, Kjetil Eriksen under en paneldebatt om energieffektivisering.

12 12 Årsberetning 11// Nettsider og sosiale medier På Byggmesterforbundets hjemmeside og Facebook-side har man lagt vekt på å synliggjøre forbundets synspunkter, virksomhet og aktiviteter. Facebooksiden har drøyt 300 personer som liker siden og disse mottar statusoppdateringer hver gang noe legges ut. Det er imidlertid langt flere som leser sakene som blir lagt ut. Hjemmesiden har hatt en nedgang i besøk fra forrige periode, fra ca besøk per måned til ca besøk. Det er fortsatt siden for medlemssøk som er den mest besøkte enkeltsiden (foruten forsiden), med drøyt sidevisninger. vedrørende felles profilering og markedsføring av tømrerfaget. I denne forbindelse er det satt ned to utvalg som har utredet mulighetene for at opplæringskontorene kan ha en felles profilering og markedsføring utad av tømreryrket. Det er utarbeidet et «slagord» - Bli tømrer og en egen logo for dette. Det skal lages en nettside som vil være et felles ansikt utad mht. presentasjon av tømreryrket. I tillegg skal siden ha en innloggingsfunksjon for alle opplæringskontorene som er tilsluttet samarbeidsavtalen, som da kan gå inn og hente ut felles materiell Presse og media Byggmesterforbundets ansatte og tillitsvalgte har også i denne perioden fokusert på å stille opp på henvendelser fra media, og forbundet har fått god eksponering gjennom en rekke presseoppslag. Det er sendt ut 10 pressemeldinger i perioden. De som fikk mest oppmerksomhet var pressemeldingene rundt Statsråd Navarsetes forslag til endring av byggesaksforskriften hvor man fjernet kravet om søknadsplikt og ansvarsrett i forbindelse med ombygging av våtrom. Videre ble en av uttalelsene fra Landsmøtet «Innleid arbeidskraft fortrenger læreplasser» omtalt i hele 46 lokalaviser på nett etter at ANB Avisenes Nyhetsbyrå skrev en artikkel basert på pressemeldingen. Nedenfor er en statistikk for perioden, med antall registrerte nyhetsartikler på nett hvor Byggmesterforbundet er nevnt (pr. mnd.). Det store antallet i juni skyldes de to pressemeldingene som er nevnt ovenfor. Artikler i trykte medier er ikke med i oversikten. Både juridisk avdeling og fagavdelingen bidrar med aktuelt stoff og artikler til Byggmesteren. Videre er daglig leder fast spaltist i bladet under vignetten «FIAs hjørne» Annet Byggmesterforbundet har i tillegg gjennomført følgende aktiviteter i perioden, for å markedsføre Byggmesterforbundet og tømrerfaget: Annonser i Byggmesteren, alle utgaver Annonse i BO Bygg og Bolig Annonsering i avisa ta utdanning.no landets største utdanningsavis, messeavis for utdanningsmesser rundt om i landet Annonser på internett - finn.no, byggmesteren.as, dagbladet. no/bolig Distribuering av brosjyren Velg Tømreryrket Informasjonsbrosjyre om medlemskap er distribuert ut til interessenter Byggeinformasjonen er sendt ut i 5 utgaver. Administrasjonen har i tillegg hatt en utstrakt kursvirksomhet og holdt en rekke eksterne foredrag, og gjennom dette profilert Byggmesterforbundet og våre saksfelt Rekruttering til tømrerfaget Det er i perioden igangsatt et samarbeid mellom opplæringskontorene som er medlem i forbundet, og forbundet sentralt Grafen viser månedlig omtale av Byggmesterforbundet i nettartikler.

13 Årsberetning 11//12 13 Byggeindustrien VVS-aktuelt Byggaktuelt Rådgivning Gjennom Byggmesterforbundets posisjon i forhold til samarbeidende organisasjoner, og bred myndighetskontakt, er administrasjonen tett på aktuelle temaer, og saksfelt som er aktuelle for medlemmene. Dette gir de som arbeider med rådgivning innenfor faglige, og tekniske spørsmål, samt jus ved Byggmesterforbundets servicekontor, gode rammevilkår i forhold til å gi råd i aktuelle saker for bransjen var også preget av særlig høy aktivitet innenfor for både juridisk avdeling og fagavdelingen. Bistand knyttet til generell juridisk rådgivning, bistand i tvistesaker, og veiledning i kontraktsspørsmål blir tatt vel i mot av medlemsbedriftene, og antall henvendelser er fortsatt økende. Tilbudet hvor forbundets jurister tilbyr seg å holde møter lokalt med medlemmer som på forhånd har bestilt tid for gjennomgang av saker, har vært opprettholdt i perioden og særlig har Region Vest vist stor interesse for dette. Juridisk avdeling har holdt flere kurs for Byggmesterskolen, holdt foredrag på laugsmøter, deltatt i arbeidet med utredning av ulike saker, og avgivelse av høringsuttalelser. Servicekontorets fagkonsulenter driver utstrakt rådgiving, og kursvirksomhet innenfor hele det brede spekteret i faget. Særlig legges det vekt på rådgivning basert på standarder, byggdetaljblader, samt Plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter. Også i 2011 har særlig de nye byggereglene med flere endringer, samt en uavklart situasjon tilknyttet innføring av uavhengig kontroll, medført mye aktivitet. 3.7 Byggmesterskolen Byggmesterskolen er forbundets forlengede arm knyttet til kompetansetilbudet til medlemmer og andre aktører i bransjen. Dens virksomhet er lagt til servicekontoret, men hoveddelen av aktiviteten har sitt utspring i de aktiviteter som fremkommer av bransjeutviklingstrekk, endringer i lov- og regelverk og øvrige forhold som fremkommer av Byggmesterforbundets politiske virksomhet. Aktiviteten i Byggmesterskolen er i perioden mer tilbake til det «normale» etter den betydelige aktiviteten året før knyttet til de nye byggeforskriftene. I tillegg til en rekke kurs innen fag og jus har også Byggmesterskolen gratis kurs for medlemmene. Arbeidsgiveropplæring i HMS iht. Arbeidsmiljølovens 3.5 har siden 2007 blitt tilbudt gratis av Byggmesterskolen til medlemmene. Det er fortsatt noe etterspørsel, og siden oppstarten har nå over bedriftsledere fordelt på hele landet blitt kurset. Laugsmøte i Byggmesterforbundet Hedmark , med Plan- og bygningsloven og forsikring som temaer. Byggmesterskolen har et samarbeid med andre bransjeforeninger om utvikling og gjennomføring av relevante kurs. I perioden er det utviklet et kurs i energirehabilitering sammen med Lavenergiprogrammet og Norske Murmestres Landsforening (NML) og to kurskonsept tilknyttet Håndverkerens Våtromsveileder (HVV) sammen med NML.

14 14 Årsberetning 11//12 Det ble trykket egen kurskatalog for Videre er det etablert en prispolitikk slik at det innrømmes rabatt ovenfor bedrifter med flere deltagere på samme kurs. 3.8 Kalk2010 Kalk2010 ble i 2010 lansert som forbundets eget kalkulasjonssystem. Programmet er et kalkulasjonsprogram primært for tømrerarbeider, men inneholder også egne moduler for mur- og betongarbeider, rigg og drift, med mere. Kalk2010 er utviklet av Byggmesterforbundet og dataselskapet Webstep AS, og har fått meget god mottagelse for sin enkelhet, gode detaljeringsgrad og tilpasning til brukerne. Også de som ikke tidligere har benyttet IT-verktøy som hjelpemiddel i kalkulasjon, kan enkelt kunne ta i bruk Kalk2010. Programmet er også tatt i bruk i forbindelse med mesterutdanningen og ved flere tekniske fagskoler. Byggmesterforbundet er representert i den nylig oppnevnte komiteen for revisjon av NS 3420 Del Q Tømrerarbeider. Arbeidet er igangsatt som en følge av endringene i Plan- og bygningsloven. Etter initiativ fra Byggmesterforbundet har Standard Norge oppnevnt en komité for revidering av byggeblanketter 3501 og 3502, som er avtaleblanketter for arbeider som utføres i henhold til Lov om håndverkertjenester. Byggmesterforbundet er representert i komiteen ved advokat Bente W. Løveid. Grunnet uenighet mellom bransjene og Forbrukermyndighetene har man så langt ikke kommet frem til et nytt forslag. Ny standard for alminnelige kontraktsbestemmelser for totalentrepriser, NS 8407 ble sendt på høring i Formålet med NS 8407 var å foreta en totalrevisjon av NS 3431 (1994). I den forbindelse er det nedsatt en komité som skulle utarbeide en egen standard for totalunderentrepriser, NS Byggmesterforbundet var representert i komiteen ved advokat Camilla Stenumgård. NS 8417 trådte i kraft 1. juli 2011, samtidig som NS I perioden har det vært drevet en betydelig aktivitet knyttet til presentasjon, informasjon og opplæring i bruk av programmet. 3.9 Standardisering Standardisering innenfor bygg, anlegg og eiendom (BAE) har historisk vært et område med stor aktivitet og utgjør i dag en betydelig andel av aktiviteten i Standard Norge. Standardene angir viktige regler og retningslinjer for prosjektering, utførelse, produktdokumentasjon og prøving, beskrivelser for anbud og kontrakter. Standardiseringsarbeidet er organisert i prosjekter som styres av standardiseringskomiteer. Deltakelse i standardiseringsarbeid er meget ressurskrevende, og det foretas derfor en streng vurdering av de invitasjoner som mottas fra Standard Norge.

15 Årsberetning 11// Organisasjonsmessig samarbeid 4.2 NHO Byggmesterforbundets medlemsbedrifter er tilsluttet Næringslivets Hovedorganisasjon NHO og forbundet er tilsluttet Byggenæringens Landsforening - BNL. 4.1 Byggenæringens Landsforening - BNL Flere tillitsvalgte fra Byggmesterforbundet deltok under NHOs årskonferanse i januar. Styret registrerer et stort potensial for å skape en mer sammenfallende tilnærming til problemstillinger, og saksfelt mellom Byggmesterbundet/BNL og NHO, men ser samtidig at det også er store utfordringer for å få dette til. c94 I 2010 m23,5 innførte BNL en ny organisasjonsstruktur for tillitsvalgte y0 k76 organer. Det tidligere representantskapet på totalt 100 delegater c18,5 m0 er redusert y8,5 til 50 og utgjør nå generalforsamlingen. Representantskapet fortsetter, men da som et betydelig mindre organ, og k38 med oppgave å behandle prinsipielle og politiske saker. Styrets oppfatning er at BNLs nye organisasjonsstruktur så langt ikke har fungert tilfredsstillende i henhold til forutsetningene. BNL er samlokalisert med de fleste av de tilsluttede bransjeorganisasjoner, inkludert Byggmesterforbundet, i Næringslivets Hus på Majorstua i Oslo. Samlokaliseringen er ikke optimal i forhold til BNL-fellesskapet som helhet eller det totale kostnadsnivå. I 2010 og begynnelsen av 2011 ble det derfor undersøkt alternativer for å sikre ytterligere effektivisering av det daglige samarbeidet. Etter en lengre prosess besluttet man, av ulike årsaker å videreføre leieforholdet i Næringslivets Hus. 5. Styrets arbeid Styret avholder felles styremøter for Byggmesterforbundet, og Byggmesterforbundets Servicekontor. I perioden har styret avholdt 7 styremøter, et styreseminar samt et eiermøte med datterselskapet Byggmesterforsikring AS. 6. Selskaper Byggmesterforbundet er 100 % eier av Byggforlaget AS, og Byggmesterforsikring AS. Videre har forbundet 25 % eierandel i Bygg og Bolig AS som er utgiverselskapet til det nettbaserte styringssystemet Bygg og Bolig Styringssystemer. 6.1 Byggforlaget AS Byggmesterforbundet har med henvisning til kostnadsnivået i Næringslivets Hus, arbeidet videre med lokaliseringsspørsmålet. I desember 2011 ble det inngått avtale om utflytting ved utgangen av Flyttingen inkluderer også Byggmesterforbundets Servicekontor og datterselskapet Byggforlaget AS. BNL har i perioden engasjert seg i en rekke saker som er viktig for medlemsbedriftene både på kort, og lang sikt. Nedenstående opplisting gir en oversikt over de viktigste sakene hvor Byggmesterforbundet har samarbeidet med BNL. Arbeidsgiverpolitikk hvor særlig forberedelser til tariffoppgjøret 2012 har hatt fokus. Utdanning og kompetanse Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Energieffektivisering Stortingsmelding om bygningspolitikk Plan- og bygningsloven Aktuelt lov, og regelverk Byggforlaget AS gir ut fagtidsskriftet Byggmesteren og nettstedet og Byggmesterforbundet eier alle selskapets aksjer. Byggmesteren får god «score» i leserkretsundersøkelser, og har en god posisjon som nisjeblad i byggenæringen. Bladet hadde i 2011 en god økonomisk utvikling, mye takket være økt annonsesalg. Nyhetsbrev som sendes ut pr e-post to ganger ukentlig, blir godt mottatt. En stor andel av abonnentene på denne gratistjenesten er medlemmer i forbundet. Byggforlaget AS er samlokalisert med Byggmesterforbundet og Servicekontoret. Per Bjørn Lotherington er daglig leder/redaktør og selskapet har en stabil arbeidsstokk på fire ansatte. Selskapets styre består av Hans Olav Hasund, styreleder med Veslemøy Nestvold og Frank Ivar Andersen som styremedlemmer.

16 16 Årsberetning 11// Byggmesterforsikring AS 6.3 Bygg og Bolig AS Byggmesterforsikring Byggmesterforsikring AS er agent for ulike forsikringsselskaper og tar ikke selv forsikringsrisiko. Selskapets inntekter og resultat er derfor ut fra provisjoner og suksessfee for agentvirksomheten av forbundets ca bedriftsmedlemmer har en eller flere forsikringer i selskapet. Forsikringsporteføljen er stabil og svakt økende i forhold til Byggmesterforsikring har også avtaler med Norske Murmestrenes Landsforening og Maler- og byggtapetsermestrenes Landsforbund om forsikringer for deres medlemmer har vært preget av sterk konkurranse og noe nedgang i omsetning og antall ansatte i bedriftene. Gjennom aktivt salgsarbeid har selskapet allikevel nådd de målsettinger man hadde satt seg for året med god margin. Premieomsetning i 2011 ble kr ,-. I perioden har selskapet drevet aktiv markedsføring ved tilstedeværelse og presentasjoner i forbindelse med kurs i regi av Byggmesterforbundet. Aktivitetene gjennomføres som samarbeidsprosjekt mellom forbund og forsikring og videreføres i Selskapet leverer temaartikler til Byggmesteren og besøker lokalforeninger/laug med foredrag om forsikringsspørsmål. Helge Guldbrandsen er daglig leder og det er til sammen åtte ansatte i selskapet. Selskapets styre har bestått av Ulf Larsen styreleder, Rolf Tollefsen, Frank Ivar Andersen, Magne Bratlie og Åsmund Østvold som styremedlemmer Bygg og Bolig AS er ansvarlig selskap for drift og salg av det nettbaserte dataprogrammet Bygg og Bolig Styringssystem. Selskapet eies av Byggmesterforbundet, Boligprodusentenes Forening, og dataselskapet Logiq AS. Programmet er innrettet for prosjektadministrasjon samt styring av kvalitet, og HMS i byggmesterbedrifter og andre entreprenørforretninger. Også i denne perioden har man særlig lagt vekt på å tilpasse innholdet til de nye byggereglene, samt fokus på forenklinger og reduksjon i antall rutiner og sjekklister. Med henvisning til nye myndighetskrav hvor krav til bruk av styringssystemer er viktig dokumentasjon knyttet til innføring av uavhengig kontroll, er Bygg og Bolig Styringssystem blitt et enda viktigere hjelpemiddel for mange medlemmer. I perioden er det også vært gjennomført et malprosjekt som gjør at det er enklere for mindre bedrifter å håndtere systemet og tilpasse det til sine prosjekter. Daglig leder i Byggmesterforbundet, Frank Ivar Andersen er styremedlem i selskapet.

17 Årsberetning 11// Tillitsvalgte, og representasjon i råd, utvalg og komiteer Styret Kjell Skog Tromsø styreleder Ulf Larsen Moss nestleder Hans Olav Hasund Søre Sunnmøre styremedlem Harald Grayston Stavanger styremedlem Åsmund Østvold Oslo styremedlem Bjørn Rune Markhus Bergen styremedlem Svein Jarle Andresen Trondheim varamedlem Hederstegnkomite Harald Nævdal Bergen leder Kjetil Eriksen Oslo Inge Bauge Bergen Odd Rindalsholt Søre Sunnmøre Organisasjonskomiteen Eskil Ørdal Nord-Trøndelag leder Christian Weltz Oslo Per Helland Bergen Oddmund Torjussen Stavanger Styret, fra venstre: Svein Jarle Andresen, Bjørn Rune Markhus, Harald Grayston, Ulf Larsen, Kjell Skog, Hans Olav Hasund, Åsmund Østvold. Valgkomiteen Kjetil Eriksen Oslo leder Kjell Nilsen Tromsø Eskil Ørdal Nord-Trøndelag Tormod Valde Bergen Ole A. Langedrag Tønsberg Arild Andersen Fredrikstad Oddmund Torjussen Stavanger Utdanningsutvalg Bjørn Rune Markhus Bent Gabrielsen Anders Frøstrup Inge Bauge Arvid Søgaard Øivind Ørnevik leder sekretær

18 18 Årsberetning 11//12 Øvrige tillitsvalgte, og representasjon Styret BNL Eskil Ørdal nestleder Representantskap BNL Kjell Skog Harald Grayston Varamedlemmer: Hans Olav Hasund Ulf Larsen Generalforsamling BNL Kjell Skog Ulf Larsen Hans Olav Hasund Harald Grayston Åsmund Østvold Bjørn Rune Markhus Standard Norge Bente W. Løveid - Komitemedlem revidering av byggeblanketter 3501 og 3502 Camilla Stenumgaard Komitemedlem NS standard for totalunderentrepriser, Nils Jørgen Brodin Komiteleder for revisjon av NS 3420 Del Q Tømrerarbeider Fagnemnda for tømrerfaget Øivind Ørnevik - Nemndsmedlem Boligtvistnemnda Eskil Ørdal varamedlem til nemnda Frank Ivar Andersen styremedlem Klagenemnd håndverkertjenesteloven Camilla Stenumgård nemndsmedlem Roy Skorstad - nemndsmedlem Frank Ivar Andersen styreleder i nemndas styre Varamedlemmer: Svein Jarle Andresen Erland Nordsetmoen Arild Andersen Jon Morten Allertsen Morten Andersen Rolf Eilerås BNLs valgkomite Kjetil Eriksen - leder BNLs arbeidsgiverutvalg Eskil Ørdal Forhandlingsutvalg i BNL for Fellesoverenskomsten for byggfag Eskil Ørdal NHOs representantskap Eskil Ørdal NHOs Utvalg for mindre og mellomstore bedrifter Kjetil Eriksen Harald Grayston Dør- og vinduskontroll Jan Arne Heisholt styremedlem

19 Årsberetning 11// Foreninger og medlemstall Medlemsantallet er stabilt. Det har vært en oppgang på totalt 30 medlemmer fra forrige periode. Både lokalforeningene og forbundet sentralt får henvendelser om medlemskap, og informasjonsmapper sendes ut fortløpende. Praksisen med at nye medlemmer blir kontaktet av administrasjonen i løpet av det første året etter innmelding er videreført. Vår erfaring er at denne oppfølgingen er nyttig for både forbundet og medlemmene. Omsetningen i medlemsbedriftene har etter en nedgang i 2010 igjen steget, mens antall ansatte i medlemsbedriftene har holdt seg stabilt. Antall ansatte har gått opp fra til i perioden og omsetningen har gått opp fra 15,8 milliarder til 18,2 milliarder kroner. Bedrifter Personlige/passive/ assosierte Totalt Arendal Byggmesterlaug Bergen Byggmesterlaug Byggmesterforbundet Drammen Byggmesterforbundet Hedmark Byggmesterforbundet Helgeland Byggmesterforbundet Horten Byggmesterforbundet Indre Østfold Byggmesterforbundet Larvik Byggmesterforbundet Moss Byggmesterforbundet Nord-Trøndelag Byggmesterforbundet Oslo Byggmesterforbundet Ringerike og omegn Byggmesterforbundet Romerike Byggmesterforbundet Salten Byggmesterforbundet Sarpsborg og Halden Byggmesterforbundet Sogn og Fjordane Byggmesterforbundet Telemark Byggmesterforbundet Tønsberg Byggmesterforbundet Ålesund Byggmestrenes Forening i Kristiansund Fredrikstad Byggmesterlaug Gudbrandsdal Byggmesterlaug Haugesund Byggmesterlaug Oppland Byggmesterlaug Stavanger Byggmesterlaug Søre Sunnmøre Byggmesterlaug Tromsø Byggmesterlaug Trondhjems Byggmesterlaug Voss og Hardanger Byggmesterlaug Medlemmer uten laug Til sammen Antallet i

20 20 Årsberetning 11//12 År Medlemstall År Medlemstall Økonomi Årets resultat gir et underskudd på kr ,-. Det negative resultatet er i hovedsak knyttet til lave renteinntekter og tap på plassering av overskuddslikviditet i NHOs Landsforeningsfond som utgjør kr ,-. Etter styrets oppfatning, gir det fremlagte resultatregnskap, og balanse med tilhørende noter, fyllestgjørende informasjon om driften i året, og om stillingen ved årsskiftet. Det har ikke inntruffet forhold etter balansedagen som er av betydning for bedømmelsen av Byggmesterforbundet. Egenkapitalen i Norges Byggmesterforbund er god. Forutsetningene for fortsatt drift er til stede, og styret bekrefter at årsregnskapet for 2011 er satt opp under denne forutsetning. Årsberetningen er fastsatt innenfor lovens frist. Nøkkeltall SERVICEKONTOR FORBUNDET BEGGE ENHETER SUMMERT SUM INNTEKTER Personalkostnader Administrasjonskostnader SUM DRIFTSKOSTNADER DRIFTSRESULTAT Finansinntekter Finanskostnader NETTO FINANSPOSTER RESULTAT SKATTEKOSTNAD ÅRSRESULTAT Balanse Eiendeler Sum anleggsmidler Sum fordringer Sum omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital og gjeld Sum egenkapital Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld