Høringssvar Endringer i byggesaksforskriften. Nye krav til sentralt godkjente foretak mv

Transkript

1 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Vår dato Deres dato Vår referanse Deres referanse 15/ Høringssvar Endringer i byggesaksforskriften. Nye krav til sentralt godkjente foretak mv Byggmesterforbundet har gjennomgått departementets forslag til endringer i byggesaksforskriften av plan- og bygningsloven gjeldende bestemmelsene knyttet til sentral godkjenningsordning. 1 Innledning Byggmesterforbundet var aktivt med i arbeidet med å utarbeide rapporten «Enkelt å være seriøs» og registrerer at departementet inngående har vurdert de forslagene som ble fremmet av en samlet næring. Høringsforslaget anviser en rekke problemstillinger og dilemmaer. Vi oppfatter det slik at noe tas med videre, i en del tilfeller uten tilstrekkelige forpliktelser, andre forslag skyves frem i tid og noen av forslagene er ikke tatt med videre. Oppsummert er Byggmesterforbundet av den oppfatning at forslagene fra næringen så langt ikke har fått tilstrekkelig tilslutning hos myndighetene til at de vil bidra nok til å snu den negative utviklingen i næringen gjeldende de store seriøsitetsutfordringer. For seriøsitetsdelen av forslaget støtter Byggmesterforbundet regjeringens videre arbeide for i størst mulig grad implementere næringens forslag i rapporten «Enkelt å være seriøs». Vi vil med henvisning til dette ikke senere i høringssvaret kommentere forslagene tilknyttet seriøsitet, da vi ved denne korsvei må prioritere de endrede rammevilkår som vil møte bedriftene og næringen allerede ved årsskiftet. Dette når lokal godkjenningsordning tas vekk, samtidig som det ikke er foreslått tilstrekkelige virkemidler i byggereglene for å kompensere dette. Ser man på forslagene til endring av byggereglene gjeldende faglige kvalifikasjoner og byggekvalitet finner vi ingenting i forslaget som vil bidra til å møte utfordringen fra 1/ Særlig når dette knyttes til at alternativet til godkjenning av foretak på søknadspliktige tiltak basert på dokumentert kompetanse, kan erstattes av erklært kompetanse. For å gjøre frivillig sentral godkjenningsordning attraktiv er innføring av den foreslåtte modul 2 i rapporten "Enkelt å være seriøs" helt avgjørende. Det foreslåtte kompetansenivået i modul 2 er tilsvarende krav til utførelse i tiltaksklasse 1 i gjeldende godkjenningsordning. Modul 2 vil sikre

2 2 kompetanse og kvalitet i hele verdikjeden ute i tiltakene, kunne gi forenklinger bl.a. i forhold til påseplikt og brukstillatelse, samtidig som den er en forutsetning for den foreslåtte modul 4 (godkjent opplæringsbedrift). Gjennom dette vil den frivillige sentrale godkjenningsordning bli attraktiv for næringen. Byggmesterforbundet er overrasket over at forslaget fra næringen om modul 2 ikke er tatt med videre og ber om at departementet positivt bekrefter at denne skal implementeres senest 1. januar Byggmesterforbundet er skuffet over at man ikke velger å gå inn i næringens forslag gjeldende den betydelige delen av markedet som er utenfor søknadsplikt. Siden dette omhandler om lag 35 % av det totale markedet er det svært overraskende at det også fremover vil være «fritt frem» for aktører uten nødvendige kvalifikasjoner og seriøsitet. Dette særlig med henvisning til at mye av disse arbeidene stiller store krav til fagkompetanse og erfaring. Vi tenker her særlig på forslaget om etablering av en godkjenningsmodul for svennebedrifter (modul 2) koblet inn mot en automatisert registreringsplikt for viktige og kritiske arbeider (klimaskall, våtrom, ildsteder). Byggmesterforbundet registrerer at forslagene til endringer retter seg kun mot den sentrale godkjenningsordningen. Videre fremkommer det en forventning om at kommunene tar hensyn til om foretak er sentralt godkjent. Vi kan ikke se at det er realistisk at kommuner skal kunne behandle foretak forskjellig med og uten sentral godkjenning. Utover at det kan gjøres grep på tilsynssiden (se pkt. 4.3 nedenfor) kan ikke vi se at kommunene har handlingsrom her hvis man skal unngå å diskriminere foretakene (jfr. bl.a. Tjenestedirektivet). Det bekreftes for så vidt også i høringsforslaget når det fremkommer at «kommunene skal ikke vurdere foretakene opp mot seriøsitetskriteriene, og de får heller ikke andre nye oppgaver». Byggmesterforbundet konstaterer at departementet i forslaget ikke benytter seg av den nye lovhjemmelen for særskilte lempende saksbehandlingsregler i byggesak for sentralt godkjente foretak, og således ikke benytter anledningen til å gi fordeler til de foretak som velger å tilslutte seg til den frivillige sentrale godkjenningsordningen. Gjeldende byggkvalitet og kompetanse (altså uten seriøsitetskrav) mener Byggmesterforbundet at følgende områder mangler i høringsforslaget: Modul 2 (både for å tilfredsstille kvalitetskrav som underentreprenør / leverandør og som ansvarlig foretak på registreringspliktige arbeider). Registreringsplikt på viktige og kritiske arbeider (f.eks. klimaskall, våtrom, ildsteder) Tilsyn/kontroll må på plass i et helt annet omfang for å sikre oppfølging av både sentralt godkjente foretak og foretak med erklært kompetanse. Det vises i den forbindelse til pkt. 4.3 nedenfor. HMS-kortene (ID-kort) må vise åpent formell utdanning. Dette for at det i det hele tatt skal være mulig å kontrollere om det er tilstrekkelig kompetanse ute på tiltakene slik byggereglene krever.

3 3 Hvis disse forslagene ikke følges opp er det Byggmesterforbundets oppfatning at myndighetene iverksetter ett gedigent eksperiment hvor man tilnærmet risikofritt kan operere i markedet, uten kompetanse og risiko for å bli kontrollert. Det vil etter vår oppfatning bidra til dårligere byggkvalitet, mer useriøsitet, enda vanskeligere konkurranseforhold i næringen og en fortsatt krevende situasjon for kundene, og da særlig i forbrukerleddet. Byggmesterforbundet registrerer forslagene om noen endringer i godkjenningsområdene som foretak kan søke prekvalifisering for. Vi vil kommentere dette nærmere nedenfor, men gir vår generelle tilslutning til hensikten bak forslaget om at den sentrale godkjenningen skal gi et mer presist uttrykk for foretakets faglige kvalifikasjoner. Utover ovenstående kommentarer vil vi kommentere høringsforslaget under det enkelte punkt nedenfor. 4.3 Prioriteringer ved kommunalt tilsyn Det vises i høringsforslaget til at DiBKs tilsynsvirksomhet er styrket i 2015 og at dette vil kunne redusere lokale bygningsmyndigheters behov for tilsyn og oppfølging av sentralt godkjente foretak. Byggmesterforbundet er kjent med at antall årsverk til å føre tilsyn er om lag 155 ute i kommunene og 10 årsverk underlagt sentrale myndigheter. Det innebærer at man totalt sett kun har om lag 165 årsverk til å føre tilsyn sentralt og lokalt. Faktum er altså at flertallet av norske kommuner ikke har tilsynsressurser overhodet, og de aller fleste kommuner som har tilsynsansatte, har for lite ressurser. Videre er det også slik at tilsynet prioriteres inn mot spesielle saksfelt basert på sentrale føringer og ulike utfordringer rundt omkring i landet (f.eks brann, energi, publikumsbygg, strandsoneproblematikk, etc.). Vi kan ikke se at innføring av seriøsitetskrav i ny sentral godkjenningsordning reduserer behovet for byggfaglig tilsyn og oppfølging av sentralt godkjente foretak. Det er Byggmesterforbundets oppfatning at offentlig byggetilsyn ikke er rustet for å møte dagens situasjon og videre er det helt avgjørende at myndighetene ruster opp tilsynet for også å føre byggetilsyn med de foretak som velger å erklære sin kompetanse. Det er i dette perspektivet at Byggmesterforbundet forslår etablering av et 1.linje byggetilsyn omtalt innledningsvis under kap. 1. Dette ikke for å føre tilsyn slik man så langt har gjort på lokalt og sentralt nivå, men for å kunne føre tilsyn med byggkvalitet og kvalifikasjoner direkte ute i tiltakene. Uten et effektivt tilsyn vil ordningen ikke ha troverdighet og slik innretning på ny sentral godkjenning vil være ved oppstart 1. januar 2016, er det ikke åpenbart at den vil få oppslutning av betydning hos foretakene. Byggmesterforbundet vil også påpeke at når ESA i sin tid fremmet krav om å fjerne lokal godkjenningsordning, viste de til at dette kunne kompenseres med personliggjøring av ansvar, og etablering av et effektivt kontroll-/ tilsynsregime.

4 4 Byggmesterforbundet mener det må iverksettes et effektivt tilsyn med tilstrekkelig kapasitet for at det nye regelverket skal kunne ha legitimitet. Uten dette eksponeres en betydelig risiko for at ordningen med frivillig sentralt godkjenning ikke vil spille en avgjørende rolle i forhold til byggkvalitet og kompetanse i byggenæringen i henhold til plan- og bygningslovens hensikt. Det vises videre til at det i høringsforslaget foreslås å ta inn en bestemmelse (SAK ) om at kommunene i sin tilsynsstrategi skal legge vekt på om foretak har sentral godkjenning ved prioritering og utvelgelse. Videre til at det vil være et incentiv for at det skal være attraktivt for foretak å være sentralt godkjent. Byggmesterforbundet viser til at det allerede i gjeldende situasjon med sentral eller lokal godkjenning er betydelig kompetansegap ute i selve tiltakene. Det er åpenbart at mange tiltak, belagt med kompetansekrav, ikke oppfyller kravene i byggesaksforskriften på dette punkt. Byggmesterforbundet legger til grunn at myndighetene er vel kjent med at det er svært mange negative eksempler i alle segmenter. Videre at det er særlig fremtredende kompetanseunderskudd på utførelsessiden. Dette både innenfor boligbygging og næringsbygg. Det er betegnende for situasjonen at Statsbygg nylig har funnet det nødvendig å endre sitt anskaffelsesregelverk slik at det i fremtiden kreves minimum 40 % fagkompetanse på deres byggeprosjekter. Byggmesterforbundet kan ikke se at det i forslag til ny sentral godkjenningsordning ligger skjerpelser i de byggfagrelaterte kompetansekravene. I det perspektivet vil i så fall en oppslutning om den frivillige godkjenningsordningen løpe den risiko å være motivert av å sikre seg mot et eventuelt tilsyn. På bakgrunn av dette forventer Byggmesterforbundet at det etableres et tilstrekkelig 1. linje byggetilsyn og nedenfor under 15-1 er det tatt inn et forslag om dette i nytt pkt. d. Med henvisning til manglende vilje og evne til å føre tilsyn i kommunesektoren anbefales departementet å vurdere om etablering av nødvendig tilsynskapasitet rundt om i landet legges direkte under DiBK. Byggmesterforbundet vil for øvrig beklage at flere bransjer i næringen dessverre ikke ønsker et kraftfullt og effektivt byggetilsyn ute på tiltakene. 4.4 Økonomiske og administrative konsekvenser Som det fremkommer av våre kommentarer under pkt. 4.3 kan ikke Byggmesterforbundet se at kravene bidrar til kvalitet i byggverk uten et fungerende tilsyn med tilstrekkelig kapasitet. Konsekvenser for samfunnet Næringen foreslo i rapporten «Enkelt å være seriøs» innføring av en egen godkjenningsordning for opplæringsbedrifter (Modul 4). Byggmesterforbundets medlemmer har stort engasjement i arbeidet med lærlinger, og med vår erfaring på dette området har vi liten tro på verdien av en frivillig synliggjøring av opplæringsbedrifter i sentral godkjenningsordning. Det kan opplyses at det på landsbasis for byggfagene nå kun er 9,5 % av bedriftene som er opplæringsbedrifter, mens det f.eks. i Akershus er nede i 7 %. Markedsutviklingen er slik at det er nedadgående etterspørsel

5 5 etter tjenester fra opplæringsbedrifter, og en stadig sterkere utvikling med færre fast ansatte fagarbeidere og isteden innleie av arbeidskraft (ofte ufaglært) til produksjon på det enkelte tiltak. Etter Byggmesterforbundets oppfatning medvirker også byggereglene og manglende oppfølging av disse til denne markedsutviklingen. Det er ingen grunn til å legge opp til en frivillig registreringsordning for opplæringsbedrifter i en sentral godkjenningsordning. Det som må til hvis forslaget om etablering av modul 4 skal ha en hensikt og verdi for foretakene, er at den den må få mer tyngde og robusthet for å ha noen effekt på seriøsiteten og bidra til å sikre kompetansen i næringen fremover. Modul 4 må også linkes mot forslaget om etablering av modul 2, hvor den har størst potensial. Konsekvenser for foretak Byggmesterforbundet er bekymret for at bransjens aktører ikke vil se tilstrekkelige fordeler med en å tilslutte seg en frivillig sentral godkjenningsordning, hvis det ikke varsles endringer i forhold til det som er foreslått i høringsbrevet. Byggmesterforbundet er ikke tilfreds med det som fremkommer i høringsforslaget gjeldende tilsyn. Det vises i den sammenheng til pkt. 4.3 ovenfor og konkret forslag til 1. linje byggetilsyn under kap. 5 ( 15-1) nedenfor. Konsekvenser for kommuner Byggmesterforbundet viser til at det i høringsforslaget ligger en forventning om bedre dokumentasjonsgrunnlag fra sentralt godkjente foretak og at dette vil gi bedre kvalitet i dokumentasjon og prosesser. Vi kan ikke se at det innenfor det som gjelder kompetansekrav for det byggfaglige er grunnlag for å ha denne forventning. Igjen vises det til at kommunene kan prioritere å føre tilsyn med foretak uten sentral godkjenning. Vi gjentar (se pkt. 4.3) at kommunene med sine 155 årsverk overhodet ikke er rustet for denne oppgaven, og kan ikke se at det i forslaget er gitt pålegg om at det skal skje. 5 Forslag til endrede godkjenningsområder 5.1 Generelt Departementet viser til at de anser det som hensiktsmessig å oppheve og endre enkelte godkjenningsområder slik at de blir bedre egnet til å ivareta seriøsitet og legge til rette for bedre tilpasning til kompetansesammensetningen i byggenæringen. Byggmesterforbundet er enig i den generelle tenkningen som ligger bak dette. Overordnet ansvar Byggmesterforbundet gir sin tilslutning til at godkjenningsområdet overordnet ansvar for prosjektering og utførelse oppheves.

6 6 Våtromsarbeid Byggmesterforbundet gir sin tilslutning til at godkjenningsområdet ansvarlig søker, prosjekterende og utførende for våtromsarbeid foreslås opphevet. Dette ble innført for noen år tilbake uten faglig begrunnelse. Byggmesterforbundet gir sin tilslutning til at godkjenningsområdet overordnet ansvar foreslås opphevet. 5.3 Våtrom Byggmesterforbundet gir sin tilslutning til forslaget om at godkjenningsområdet søknad, prosjekterende og utførelse for våtromsarbeid oppheves. Byggmesterforbundet foreslår at arbeide med våtrom som ikke er søknadspliktig tiltak grunnet andre forhold, ansvarsbelegges som registreringspliktig tiltak gjennom en automatisert registreringsordning og basert på minimum kompetansekrav tilsvarende; modul 2 / utførende tiltaksklasse 1. Departementet viser til at det foreslås at godkjenningsområdet for søknad, prosjektering og utførelse av våtromsarbeid oppheves, men ber særskilt om høringsinstansenes synspunkter på dette. Byggmesterforbundet vil fremføre at bygging av våtrom krever byggfaglig kunnskap knyttet til konstruksjoner, bygningsfysikk etc. Hvis departementet velger å videreføre ansvarsrett i en eller annen form innenfor dette er det naturlig at dette legges til fagområdene mur og tømrer, da det ikke er faglig begrunnelse for at dette legges til tekniske fag. 6.8 Forslag til endringer i Strategi for tilsyn. Rapportering Byggmesterforbundet viser til sine kommentarer ovenfor (jfr. 4.3) gjeldende behovet for tilsyn, manglende kommunalt tilsyn og etablering av et 1. linje byggetilsyn. Det er avgjørende for at sentral godkjenningsordning skal få nødvendig tillit og oppslutning i næringen at dette innarbeides i regelverkets 15-1 med beskrivelse av nødvendig omfang, plassering av ansvar etc Strategi for tilsyn. Rapportering Byggmesterforbundet foreslår nytt pkt d.: d. Det etableres et tilstrekkelig 1. linje byggetilsyn for å kontrollere: Arbeidets beskaffenhet knyttet til utførelse HMS-kort med dokumentasjon på kompetanse i de tilfeller hvor det åpenbart er mangler ved arbeidene Tegninger, spesifikasjoner, produktdokumentasjon, tillatelser og styringsdokumenter hvis det visuelt registreres dårlig arbeid, usikkerhet til produkter og oppstår grunnlag for å kontrollere den formelle byggesaken noe dypere.

7 7 Merknader til bestemmelsen Byggmesterforbundet foreslår følgende tilføyelse: Bokstav d: Det presiseres at 1. linjetilsynet skal være en "uropatrulje", virke over kommunegrensene og ha et omfang slik at næringens aktører og tiltakshavere oppfatter at det vil være en risiko ved å ikke oppfylle kravene i byggereglene. Ved behov rapporterer tilsynet videre til bygningsmyndighetene (kommune - /DiBK) for videre oppfølging. Med vennlig hilsen Byggmesterforbundet Frank Ivar Andersen (s) Daglig leder