Kontrollreglene. NKF Fagseminar

Transkript

1 Kontrollreglene Hva betyr de for kommunene NKF Fagseminar Ketil Krogstad Bygningssjef Bærum

2 Hva jeg omtaler Kommunal bygningsmyndighets oppgaver, og naturlig prioritering av disse Om saksbehandling og tilsyn Kontrollreglene Uavhengighet og avvikshåndtering Kommunens rolle Nytteverdi for kommunene

3 Saksbehandling og Tilsyn Regelverket gir utydelig grensegang Bærum har nedlagt et betydelig arbeid i å fastlegge minimumsnivået på ordinær saksbehandling Alt som går ut over ordinær saksbehandling er TILSYN 30% av tid/ressurser går i realiteten med til tilsyn

4 Saksbehandling Dokumentkontroll sak behandlingsklar? Kan ansvarlig søker godkjennes? Nabovarsling/naboprotester Avvisningsgrunnlag? Dispensasjoner Midlertidig dele- og byggeforbud? Andre myndigheter Ansvarsrett og gjennomføringsplan

5 Saksbehandling (forts) Uavhengig kontroll? Fare/miljø? Vei/vann/avløp og nødv. krysningsretter Opparbeide fellesarealer? Visuelle kvaliteter Høyde og plassering Terreng/parkering/uteareal mv.

6 Tilsynsinnsats Ressurser må benyttes der det gir størst avkastning: tidligst mulig (før feil oppstår) foretak som ofte gjør feil store prosjekter store aktører der det er størst risiko for feil der feil vil få størst konsekvenser for lovens sentrale hensyn

7 Kommunenes kompetanse Teknisk fagkompetanse i kommunene er systematisk nedbygt, i tråd med regelverksutviklingen Gebyrfinansiering er begrensningen: det lar seg ikke forsvare økonomisk, og er heller ikke politisk vilje, til å bygge opp en kompetanse som ligger på nivå med bransjen

8 Tilsyn vs. kontroll Tilsyn vil kunne avdekke behov for kontroll Kommunalt tilsyn vil aldri kunne komme til erstatning for kontroll Kontroll må utøves av byggenæringens foretak, som har oppdragsvolum, oppdragsdiversitet og økonomisk grunnlag for å bygge den nødvendige kompetanse

9 Tilsyn vs. kontroll Hvem bærer kostnadne? Tilsyn må finansieres av kommunen, de gebyrbelagte sakene (tilsyn skal generelt ikke koste noe) Uavhengig kontroll må dekkes av tiltakshaver Kostnadsanslag systemtilsyn med foretakene: 10 til 30 tusen kroner Kostnadsoverslag uavhengig kontroll: 10 til 100 tusen kroner (??)

10 Tilsyn Tilsyn med foretakenes system, om systemet tilfredsstiller forskriftens krav, og om systemet etterleves i det enkelte prosjekt Aksjonstilsyn, gjerne på byggeplass Lite aktuelt med tilsyn med kontrollforetakene, statens ansvar som forvalter av sentral godkjenningsordning

11 Tilsynspress Bærum gir sjelden etter for tilsynspress fra: Naboskap Fylkesmannen Tiltakshaver Er spent på effekten av 5-års fristen i ny lov forventer merarbeid

12 Hvem har det siste ord? Lite aktuell problemstilling Kommunen vil normalt ikke måtte ta stilling til de avvik som kontrolløren avdekker Men dersom nødvendig: kommunen har det siste ord Eller domstolene

13 Kommunenes kompetanse Teknisk kompetanse systematisk nedbygd siden 1987 Kommunens saksbehandling i dag er prosess og forvaltningsjuss skal legge til grunn tiltakshavers eller det ansvarlige foretakets opplysninger om at tiltaket oppfyller tekniske krav

14 Kontrollreglene Lovrevisjon 1997 kontrollen svakt beskrevet 2005 det ble konstatert at kontrollen (som manglet beskrivelse) ikke fungerte 2008 nytt kontrollregime, som også mangler god beskrivelse 2010 arbeid med Norsk Standard for kontroll med byggearbeid påbegynnes

15 Standarden (mandat) Komiteen skal utarbeide en standard for gjennomføring av kontroll av prosjektering og utførelse av byggearbeider, med sikte på å sikre kvaliteten i byggeprosjekter. Bruk av standarden skal oppfylle kravene til uavhengig kontroll i ny Byggesaksforskrift. Både byggherrens egenvalgte kontroll, og kontroll slik det er beskrevet i lov/forskrift.

16 Standarden (mandat) angi omfanget av kontroll innenfor de ulike fagområdene avhengig av kompleksitet og risiko for feil, dekker planlegging, gjennomføring og dokumentasjon av kontroll, eventuelt tilpasset til de ulike faser å gi et system som gir tilstrekkelig sikkerhet for at arbeider av betydning for byggverks brukbarhet, risiko for skader som påvirker brukernes helse, risiko for skade på miljø og risiko for skade som forringer byggverkets verdi betydelig (bestandighet), blir prosjektert og utført i henhold til forutsetningene

17 Standarden Tiltaksklasse vs kontrollklasse, ikke alltid forhold 1:1, vil skape forvirring Nytt begrepsapparat, terminologi, ordbruk, for å dekke byggherrekontroll, vil ta lang tid å forstå De normative tilleggene gir gode og forståelige forslag til kontroll

18 Standarden BNL trakk sine representanter i komiteen Uenighet om kontrollomfanget Bekymret for implementeringen Angst for at dette blir for kostbart Generell angst for hva som kan skje

19 Kontrollreglene Hensikten er å unngå byggfeil med påfølgende kostnader Hvor store er disse kostnadene? Null feil en utopi, og ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt Kontrollnivået kan aldri bli godt nok, men det må settes en grense

20 Kontroll vs tilsyn Vil innføring av kontroll bety at kommunene kan utføre mindre tilsyn? Ønsketenkning, men NEPPE! Nye regler ser ut til å øke forventningene til kommunalt tilsyn Forventningene til kommunene er grenseløs

21 Myter om kontroll Kontroll er ikke etterprøving av prosjekteringen, men at det foreligger tilstrekkelig prosjektering Nivået på kontrollen er opp til kontrolløren, forskriften gir minimumsnivå Kontrollørens ansvar - vil aldri kunne bli ansvarlig for andres feil

22 Kommunens krav om uavhengig kontroll Etter en konkret og individuell vurdering Men med forutsigbarhet Ved forhåndskonferansen (??) Ved mistillit til foretakene (??) Krav om uavhengig kontroll rammer tiltakshaveren (som må betale)

23 Uavhengighet Den vanskelige vurderingen ble overlatt til kommunene (oppstår i byggesaken) Innholdet er blitt myket opp etter lovforarbeidet: uavhengighet i forhold til det arbeid som skal kontrolleres Vil neppe bli noe stort problem, bare dersom noen lager et problem av det

24 Håndtering av avvik Hva skjer dersom det er uenighet mellom kontrolløren og den som blir kontrollert? Til sist snur man seg mot kommunen Kommunen bør snu seg mot staten (tekniske løsningsvalg) Kommunen bør ikke utstede brukstillatelse eller ferdigattest, dette blir et pressmiddel for løsning

25 Nyttig for kommunene Beskrivelsene av kontroll kan benyttes ved tilsyn med foretakene (der det ikke er krav om obligatorisk kontroll) De normative tilleggene i standarden gir god innføring i praktisk byggearbeid, og de kritiske områder der feil kan oppstå Gir grunnlag for å stille de riktige spørsmål

26