Sentral godkjenning inn i framtiden kvalifikasjoner for ansvarlige foretak. Finn N. Bangsund, MEF

Transkript

1 Sentral godkjenning inn i framtiden kvalifikasjoner for ansvarlige foretak Finn N. Bangsund, MEF

2 Juli 1997 SG etablert og satt i kraft. Historikk Frivillig ordning. Hjelpemiddel for byggesak. Nov 2003 Antall godkjenningsområder redusert fra over 700 til juli 2010 Ny pbl. SG videreført. Ca. 100 godkjenningsområder.

3 Nyere historikk 1. jan 2016 Lokal godkjenning fjernet. Innføring av seriøsitetskrav. Innstramning. Våren 2016 Bedrifter opplever vanskeligheter med fornying av godkjenning. Feb 2016 Overgangsordning frem til Mars 2016 Møte med politisk ledelse i KMD. 6. Juni 2016 DiBK ber næringen et samlet forslag på hvordan kvalifikasjonene for foretak skal vurderes i SG (ekspertutvalget).

4 Konsekvens: Problemer med fornyelsen av SG Foretak som ikke får fornyet sin godkjenning Foretak som blir satt ned i tiltaksklasse Lokal godkjenning erstattes av en erklæring om ansvarsrett: - Vanskeligere for kommunene for å kontrollere foretakenes kvalifikasjoner - Mindre smidighet - Vanskeligere å skaffe seg referanseprosjekter

5 DiBKs bestilling Brev fra DiBK 6. juni 2016: Hvordan kan en etablere etablere en konkret og praktikabel vurdering av realkompetanse? Forslag til utdanningskrav og praksislengde knyttet til de ulike tiltaksklassene Behov for nye godkjenningsområder? Ekspertutvalget Sekretariat: BNL DiBK: Observatør Frist: 15. november 2016

6

7 Utvalgets forutsetning Den norske modellen foretak med fast ansatte samt kvalifikasjoner og flate strukturer er konkurransedyktige og produktive EUs utvidelse i 2004 har satt den norske modellen på prøve. Lave timepriser er ikke nødvendigvis det samme som lave prosjektkostnader Norske myndigheter må legge til rette for likeverdige konkurransevilkår. Det må ikke være en konkurranseulempe å være en seriøs bedrift med fast ansatte Kvalifikasjonskravene foreslås ikke redusert

8

9 Følgene av bortfall av lokal godkjenning Lokal godkjenning erstattet med erklæring Lokal godkjenning ga bedrifter muligheten til å skaffe seg referanseprosjekter i en høyere tiltaksklasse manglende utdanning kompensert ved lang praksis. Kravet om erklæringen stenger for dette i tiltaksklasse 2 og 3 (kun tiltaksklasse 1).

10 Ekspertutvalgets forslag

11 Sentral godkjenning Enighet om å opprettholde en frivillig, bred og åpen godkjenningsordning hvor alle kvalifiserte foretak kan inngå Ta utgangspunkt i eksisterende formelle utdanninger: Fag-/svennebrev, mesterbrev, teknisk fagskole, bachelor og master Ta hensyn til bransjerelaterte utdanninger Gode beskrivelser av fagområder. Disse kan omfatte heller eller deler av godkjenningsområdet. Godkjenningen må oppfattes som så positiv at bedrifter ønsker å søke om SG.

12 Utdanningskrav - søker Tiltaksklasse Utdanning Praksis 1 Teknisk fagskole eller mesterbrev (MEFs mellomleder, prosjektleder og bedriftslederskoler) 4 år 2 Ingeniørhøgskole 6 år 3 Sivilingeniør Master 8 år

13 Utdanningskrav prosjekterende Tiltaksklasse Utdanning Praksis 1 Teknisk fagskole eller mesterbrev (MEFs mellomleder, prosjektleder og bedriftslederskoler) 4 år 2 Ingeniørhøgskole 6 år 3 Sivilingeniør Master 8 år

14 Utdanningskrav - utførende Tiltaksklasse Utdanning Praksis 1 Fagbrev 2 år 2 Teknisk fagskole eller mesterbrev (MEFs mellomleder, prosjektleder og bedriftslederskoler) 3 år 3 Ingeniørhøgskole 5 år

15 Forslag om realkompetansevurdering DiBK gis i oppgave å kunne vurdere en persons realkompetanse som del av foretakets samlede kompetanse opp mot kravene i pbl. Gir ikke formell kompetanse

16 Vurdering av foretakenes kompetanse Foretakenes samlede kompetanse må vurderes opp mot kravene i godkjenningsområdene og tiltaksklasser I søknad om SG skal følgende dokumenteres: - Relevante utdanninger - Relevant praksis - Evt. tilleggsutdanninger - Evt. realkompetansevurdering av person foretatt av DiBK

17 Foreslår standardisering av søknader om SG Utvalget foreslår et system med predefinerte kompetansepakker (PK) PK baseres på følgende dokumentasjon: - Beskrivelse av relevant arb.erfaring og arb.oppgaver - Beskrive kravet til kompetanse for foretak som ønsker å kunne utføre oppgaver i høyere tiltaksklasse enn de har formell kompetanse til - Beskrive hvilken samlet kompetanse foretaket har ved en eller flere PK-er

18 Predefinerte kompetansepakker Forenkle saksbehandlingen ved å standardisere beskrivelsene av realkompetanse for personer. Etablere et system med predefinerte kompetansepakker PK som beskriver det enkelte godkjenningsområdet og tiltaksklasse.

19 «Klatrenøkkel» Foreslår et system med «klatrenøkkel» slik at bedrifter gis en reell mulighet til å utvikle seg Arbeide i en høyere tiltaksklasse enn den formelle utdannelsen tilsier når foretaket har omfattende relevant praksis

20

21 Tiltaksklasser Utgangspunktet må være at tiltaksklasse plasseringen skal være så langt ned som forsvarlig og så høyt som nødvendig Et problem at oppdragivere og kommuner plasserer tiltak i høyere tiltaksklasse enn nødvendig. Utvalget foreslår at det er ansvarlig foretak som skal foreslå tiltaksklasse og at SØK skal utarbeide en tiltaksprofil Videreføring av dagens krav til referanseprosjekter Bedre beskrivelse av tiltaksklasser i veiledningen

22 Ambisjonene med tiltaksklasser er at det største volumet av tiltak skal være som illustrert i skissen.

23 Godkjenningsområder Foreslår en videreføring av dagens godkjenningsområder Områder hvor det ikke er utdanning: Boring, riving- og miljøsanering Overordnet ansvar (delte meninger) Noen nye fagspesifikke områder

24 Dokumentasjon av referanseprosjekter

25 Bransjerelatert utdanning Anleggsbransjen MEF-skolen: - Mellomlederskolen - Prosjektlederskolen - Bedriftslederskolen Tilsvarer mesterbrev nivå i SG sammen med fagbrev ADK1 kombinert med formell utdanning - VA

26 Overgangsordninger Alle foretak med SG før 1. januar 2016, får beholde denne/får den tilbake (frem til 2025). Alle foretak som søker SG eller fornyelse må behandles etter de gamle reglene inntil nye regler innføres Når nye regler innføres, må det etableres overgangsordning for de nye reglene som vedtas på bakgrunn av forslagene i rapporten

27 Tilsyn Kommunalt tilsyn for å kunne sikre kvalifikasjoner i prosjektene Foreslår forenklet 1. linje tilsyn som vil øke totalomfanget og effekten av tilsyn

28 Hva nå? DiBK arbeider med forslaget Forslag sendes på høring Forskriftsendring

29

30