Årsberetning for perioden 1. januar til 31. desember 2012

Transkript

1 Årsberetning 2012 for perioden 1. januar til 31. desember 2012

2 Innhold 1. Generelle betraktninger Aktuelle saker Byggeregler Seriøsitet i byggenæringen Kompetanse Lønns- og arbeidsvilkår Aktiviteter Handlingsplan Ny strategisk plan for perioden Landsmøte i Fredrikstad Formannskonferansen i Mo i Rana Lokalforeninger Informasjon og markedsføring Rådgivning Byggmesterskolen Kalk Standardisering Organisasjonsmessig samarbeid Byggenæringens Landsforening - BNL NHO Styrets arbeid Selskaper Byggforlaget AS Byggmesterforsikring AS Bygg og Bolig AS Tillitsvalgte, og representasjon i råd, utvalg og komiteer Medlemstall, omsetning og antall ansatte i medlemsbedriftene Økonomi Administrasjon... 23

3 Årsberetning// Generelle betraktninger Året 2012 har vært preget av fortsatt store økonomiske problemer i eurosonen. Statsgjelden i mange land fortsetter å vokse, arbeidsledigheten stiger fortsatt kraftig og rammer særlig sterkt ungdomsgruppene. Store deler av den vestlige økonomi er fortsatt inne i en lavkonjunktur som dessverre forventes å vedvare. stått som annerledeslandet. Også i 2012 har norsk økonomi fortsatt å vokse i et høyt tempo. Veksten på over 3 % har vært særlig drevet av fortsatt vekst i etterspørselen fra husholdningene og sterk oppgang i oljeinvesteringene. Dette har bidratt til lav arbeidsledighet, hvor den store utfordringen har vært mangel på kompetent arbeidskraft innenfor en rekke arbeids- og tjenesteområder. I 1. kvartal 2012 passerte antall innbyggere i Norge fem millioner. I den forbindelse ble det fokus på befolkningsutviklingen videre og i henhold til SSBs prognoser antas det at Norge vil ha 6 millioner innbyggere allerede i Boligbyggingen har tatt seg opp i løpet av 2012 og det ble bygget nærmere boliger. Dette er allikevel langt under det som må bygges for å fange opp befolkningsveksten hvor det årlige boligbehovet anslås å være nærmere boenheter. Tilknyttet vekst og boligbygging har det i boligdebatten kommet frem at boligbyggingen også må sees i sammenheng med utvikling av nødvendig infrastruktur knyttet til kommunikasjon, service-/tjenestetilbud og plassering av arbeidsplasser. For byggenæringen er den sterke veksten og prognosene fremover et gode, men den har også sine utfordringer. Det er krevende å fremskaffe nok arbeidskraft med den nødvendige kompetansen. Videre er den stadig økende internasjonaliseringen en stor utfordring grunnet kulturforskjeller, men også betydelig grad av regelbrudd. I de foregående år har dette vært særlig fremtredende på forhold tilknyttet skatt, samt lønns- og arbeidsvilkår. I 2012 har også import av byggevarer som ikke har den nødvendige kvalitet og dokumentasjon blitt et økende problem. Byggereglene ble på overordnet nivå sist endret da Stortinget i dringer er det i tiden etter blitt stadig mer klart at det fortsatt er knyttet store utfordringer til hensiktsmessighet, og om den sikrer den nødvendige kvalitet. Videre er det blitt økende utfordringer knyttet til byråkratiet rundt plan- og byggeprosesser. Dette både i forhold til om innretningen er hensiktsmessig og om byråkrati og kostnader kan forenkles gjennom endring av prosesser initiativ i denne sammenheng og også invitert næringen til å delta i ulike effektiviseringsprosjekter. I den sammenheng har Byggmesterforbundet sammen med andre bransjeorganisasjoner, blitt invitert inn i ulike arbeidsgrupper. Det er hyggelig å konstatere at forbundet i økende grad blir trukket inn av myndighetene i denne type arbeide, og blir sett på som en nyttig og kompetent samarbeidspartner. reformer i yrkesutdanningen med sikte på mindre frafall og bedre faglig kvalitet i utdanningen. Forbundets utdanningsutvalg utredet i 2011 en modell for fremtidig yrkesutdanning i oppmerksomhet når den ble offentligjort høsten Hovedtrekkene i rapportene har i 2012 dannet grunnlag for utvikling av en felles politikk for yrkesutdanningen i Byggenæringens Landsforening (BNL) og er lagt til grunn i BNL-familiens videre arbeid inn mot myndighetene. Signalene fra politisk hold er at det er villighet til å gjøre endringer for en mer yrkesrettet fagutdanning. Også i denne perioden har Byggmesterforbundet arbeidet i henhold til den strategiske plan som ble vedtatt av landsmøte i 2007, og er gjeldende for perioden Strategisk plan fokuserer på ivaretakelse av tømrerfaget, utvikling av faglige tilbud til medlemsbedriftene og bransjen for øvrig. Videre medlemsservice og økt aktivitet ovenfor laug/lokalforeninger. Kombinasjonen av sterk vekst og et åpent marked som sikrer fri bevegelse av varer og tjenester, byr på stadig større utfordringer i mange sammenhenger. For byggenæringen er hovedutfordringene særlig krevende for de som driver lovlig og seriøst. krevende situasjon da konkurrenter med manglende etikk som driver utenfor lovens rammer, kan gjøre dette uten risiko. Dette mer eller mindre fraværende.

4 4 Årsberetning// Aktuelle saker Byggmesterforbundet har arbeidet med et stort antall saker som berører tømrerfaget og bransjen. 2.1 Byggeregler Byggmesterforbundet har som en av sine viktigste oppgaver å oppdatere og informere medlemmene om aktuelle spørsmål gjeldende byggereglene. Dette gjøres gjennom informasjonsmateriell, kurs, foredrag og direkte ovenfor enkeltmedlemmer ESA varslet sak mot Norge i forbindelse med lokal forhåndsgodkjenning av foretak Rundt årsskiftet 2011/2012 ble det kjent at ESA hadde fremkommet med innsigelser til bestemmelsene i byggereglene knyttet til instituttet for lokal og sentral godkjenning av foretak. ESA fant disse å være diskriminerende og i strid med tjenestedirektivet. I brev av 16. mai varslet ESA sak mot Norge hvis ikke departementet innfører endringer i regelverket. Departementet har i brev av 13. juli svart på ESA s henvendelse og varslet at man ikke kan ferdigstille et nytt regelverk før 1/ Dette fordi det bl.a vil forutsette lovendringer og derav behandling i Stortinget. Endringer av regelverket knyttet til godkjenning av foretak åpner for et mulig handlingsrom for å endre godkjenningsreglene i henhold til Byggmesterforbundets og andre bransjers ønsker. Byggmesterforbundet har gjennom landsmøtevedtak de senere årene, som mål å endre plan- og bygningsloven slik at det etableres kompetansekrav til alle aktører i næringen, uavhengig om tiltaket er søknadspliktig eller ikke. En sentral godkjenningsordning av alle foretak, kombinert med meldeplikt, vil være avlastende i byggesaksbehandlingen og åpne for forenklinger langt utover våtromsområdet. Med bakgrunn i innsigelsen fra ESA behandlet BNLs representantskap saken våren 2012 og besluttet at BNL-familien skulle stå sammen om å arbeide for at det vinduet som nå åpner seg, skal benyttes til å arbeide for: Som en oppfølging av vedtaket er det gjennom hele perioden møter med departementet hvor også politisk ledelse har vært representert. Byggmesterforbundet har deltatt aktivt i dette arbeidet og i tillegg, sammen med Norske Murmestres Landsforening, fått utarbeidet en ekstern juridisk vurdering knyttet til handlingsrommet innenfor tjenestedirektivet. Vurderingen åpner for at det er nasjonalt handlingsrom for å stille kompetansekrav og innføre meldeplikt på tiltak. Utfordringen er innramming av regelverket og viktigheten av at dette ikke begrenser konkurransen i vesentlig grad Initiativ fra myndighetene til forenkling av bygningsbyråkratiet Styret oppfatter at det også fra myndighetssiden er et behov for å forenkle og rasjonalisere behandlingen av regulerings- og byggesaker. I regi av DiBK (tidligere Statens bygningstekniske etat) ble det i september avholdt et seminar med arbeidstittelen «Bygg enkelt». I seminaret, hvor også Byggmesterforbundet var representert, arbeidet nærmere 50 personer med en rekke konkrete forslag til forenkling av byggereglene. Seminaret kom frem til en rekke forslag og ble avsluttet med en overrekkelse av forslagene til Kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete. I hovedtrekk var forslagene innenfor følgende hovedområder: Sterkere bruk av digitalisering i byggesaksbehandlingen. Skille i behandlingen av byggesaker mellom de enkle og mer kompliserte byggesakene, og søknader som ligger innenfor/ utenfor reguleringsbestemmelsene. Fase ut alle ledd i prosessen som er unødig byråkratiserende og som ikke gir noen aktører eller byggesaken merverdi. Bedre planverk som kan utløse digitalisert og summarisk behandling av saker som er innenfor planer og regelverk. Vurdere egen teknisk forskrift for rehabiliterings-/ombyggingsarbeider. der. Byggmesterforbundet deltar i et arbeid med et prosjekt kalt «Bygglett» hvor man utreder en digitalisering av byggesaker. Videre har også Byggmesterforbundet deltatt i innledende drøftelser tilknyttet utredning av «Rehabforskrift». 1. Kompetansekrav til alle foretak knyttet til ansvarlige person(er) i foretakene. 2. Kun sentral godkjenning. 3. Meldeplikt av viktige arbeider som faller utenfor systemet med søknadsplikt. 4. Kontroll. forslagene fra BYGG ENKELT på en byggekloss-minnepinne. Foto: Henry Gjefsen/DiBK

5 Årsberetning// Uavhengig kontroll Bestemmelsen om uavhengig kontroll ble fra politiske myndigheter, sammen med pålagt kommunalt tilsyn, fremhevet som et av de viktigste tiltakene i ny Plan- og bygningslov for å bedre kvaliteten i byggenæringen. Lovbestemmelsen er forankret i et enstemmig storting og skulle opprinnelig tre i kraft 1. juli 2011, Tidligere år har forbundet vært sterkt engasjert i arbeid med å påvirke reglene slik at uavhengig kontroll skulle være så relevant som mulig. I ettertid kan det konstateres at man i liten grad har lykkes i dette arbeidet. Når regelverket og tidspunkt for innføring ble endelig fastsatt, har forbundet prioritert å drive informasjons- og kursvirksomhet for best mulig å forberede medlemsbedriftene på innføringen. 2.2 Seriøsitet i byggenæringen BNLs seriøsitetsforum avviklet i 2012 et seminar for å belyse den svenske ordningen med ROT-fradrag. Dette er en ordning som gir skattefradrag ved ombyggings- og vedlikeholdsarbeider og medvirker til at andelen av svart arbeid reduseres. Etter forslag fra BNLs seriøsitetsforum vedtok BNLs representantskap høsten 2012 at det skulle arbeides for å få til en tilsvarende modell i Norge. Arbeidet drives i BNL-regi gjennom BNLs seriøsitetsforum og i samarbeid med lokale håndverksforeninger i Trondheim og Oslo, samt med Bygningsgruppen i Bergen Boligtvistnemnda Byggmesterforbundet er med i Boligtvistnemnda. Øvrige deltakere i nemnden er Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA) og Boligprodusentenes Forening (BP). Nemnda har realitetsbehandlet 40 saker mot 43 året før. Kun 7 av sakene gjaldt medlemmer i Byggmesterforbundet. forhold i samme sak. Boligtvistnemnda har egen hjemmeside og legger der ut sine avgjørelser i anonymisert form Generelt Med et høyt aktivitetsnivå, både innenfor nybygging, rehabilitering og vedlikehold har også 2012 vært preget av store utfordringer knyttet til useriøs virksomhet og ulovligheter i byggenæringen. Brudd på skatte- og avgiftsbestemmelser, lover og forskrifter innenfor bl.a arbeidsmiljøfeltet skaper usunne konkurranseforhold og vanskeliggjør muligheten for robuste bedrifter. Krav om kompetansekrav til alle foretak i næringen er omtalt ovenfor i forhold til byggereglene, men også i forhold til seriøsitet knyttet til foretakene er dette et tiltak som er av stor betydning i forhold til å skape sunnere konkurranseforhold i næringen. Alle avgjørelser i Boligtvistnemnda legges ut anonymisert på nett. Dessverre ble det i 2012 konstatert fortsatt vekst i svart arbeid og økt omfang av brudd på en rekke lovbestemmelser for øvrig. Mye tyder på at myndighetene, som følge av økt aktivitetsnivå og internasjonalisering, vil komme ytterligere på etterskudd i forhold til kontroll og tilsyn. Konsekvensen av dette er ytterligere vanskeligere rammevilkår for den seriøse delen av bedriftene i byggenæringen. Forbundet er, sammen med andre bransjer i BNL-familien og BNL, engasjert på ulike områder knyttet til svart arbeid, og da særlig i kontakt med myndighetene. Dette foregår som en del av det generelle seriøsitetsarbeidet, men også i regi av BNLs seriøsitetsforum ROT-fradrag Dialog med Forbrukerrådet I de senere år har det vært tett og mye kontakt mellom Byggmesterforbundet og Forbrukerrådet. Dette i hovedsak i forbindelse med Håndverkerklagenemnda. Etter at denne, etter ønske fra Forbrukerrådet ble avviklet med virkning fra årsskiftet 2011/2012, er kontakten redusert. I 2012 har dialogen vært begrenset til at representanter fra Byggmesterforbundet har deltatt i noen møter hvor NHO har møtt Forbrukerrådet. Etter at det ble klart at Håndverkerklagenemnda avvikles BNL-bransjer har i løpet av 2012 besluttet å etablere en nemnd sammen med Huseiernes Landsforening. Byggmesterforbundet ble invitert til å bli med i et slikt samarbeide. Styret er av den oppfatning at forutsetningene for en klagenemnd krever bred deltagelse fra forbrukersiden. Den representasjonen er det kun Forbrukerrådet som kan sies å besitte og valgte derfor å takke har lokale klagenemnder.

6 6 Årsberetning// Kompetanse De sentrale kompetansespørsmål for Byggmesterforbundet er knyttet til fagutdanning, mesterutdanning og kompetanseheving av tømrere, mestere og andre aktører som driver innenfor tømrerfaget. Saksforhold knyttet til kompetanse og utdanning er krevende spørsmål, og forbundets Utdanningsutvalg er styrets og administrasjonens støtte og redskap i arbeidet med dette saksfeltet. Utvalget har i perioden hatt meget høy aktivitet knyttet til mesterutdanningen Yrkesutdanningen Yrkesutdanning og lærlinger til bedriftene har i økende grad blitt en mer synlig og krevende utfordring. Styret vurderer det slik at kombinasjonen av svekket kvalitet på de som kommer ut fra videregående skole, og stor tilgang på utenlandsk arbeidskraft, er blitt en stor utfordring for lærlingeordningen og rekrutteringen til tømrerfaget. reformer i yrkesutdanningen med sikte på mindre frafall og bedre faglig kvalitet i utdanningen. Forbundets utdanningsutvalg la høsten 2011 frem en rapport hvor det vises til den manglende forståelsen for hva fagkompetanse innebærer, og at dette har sær- tilslutning og har dannet fundamentet i Byggmesterforbundets videre arbeid. For å oppnå bedre slagkraft og samstemmighet i spørsmål om yrkesfagutdanningene etablerte BNL et utvalg for å fremme forslag til ny fagutdanning for bransjene i byggenæringen. I den get som ferdigstilte sitt arbeid i mars. Rapporten ble behandlet i BNLs styre som gav sin ga sin tilslutning til denne. Forslag til endringer innenfor yrkesutdanningene korresponderer godt med forslaget fra Byggmesterforbundets Utdanningsutvalg og har dannet grunnlag for BNLs videre politiske arbeid med å få til nødvendige endringer i yrkesutdanningen. BNL-familiens krav til yrkesutdanningen er at denne skal bli mer fagrettet og at det i større grad skal være en veksling mellom praksis og teori under hele utdanningsløpet. Møtet tilknyttet BNLs opplæringskonferanse ble avviklet i Trondheim med 33 deltakere. Til møtet i forbindelse med laugsformannskonferansen i Mo i Rana var det 21 deltakere. Temaene under samlingene har bl.a vært orientering om saker i Byggmesterforbundets utdanningsutvalg, vekslingsmodellen og felles Webportal. av tømrerfaget, har i perioden resultert i at nettsiden er lansert. Alle opplæringskontorene er presentert på siden som vil være et nyttig verktøy i arbeidet med rekruttering til faget. Det er startet en diskusjon om siden skal ha en innloggingsfunksjon hvor opplæringskontorene kan gå inn og dele felles materiell. Som et ledd i å gjøre blitømrer.no kjent, er det også fremfor- logo, som alle opplæringskontorene kan bestille via forbundet. I 2011 utviklet opplæringskontorene og Byggmesterforbundet et felles bransjelærekompendium for tilleggsteorien i tømrerfaget. opplæringskontorene. Det er i 2012 utviklet «Kompendium for instruktører i tømrerfaget». Instruktørkompendiet ble lansert i mai til bruk av lærebedrifter, nye instruktører, faglige ledere, baser eller andre nøkkelpersoner i bedriften. Kompendiet gir en god innføring i fagets læreplan, fagets kompetansemål, vurderingskriterier, halvårssamtaler og litt om den avsluttende svenneprøven. Kompendiet er utarbeidet av Opplæringskontoret for tømrerfaget i Oslo, Opplæringskontor for byggfagene i Gudbrandsdalen og Opplæringskontoret for tømrerfaget i Østfold. Dette er et godt eksempel på nytten av samarbeid på tvers mellom opplæringskontorene og Byggmesterforbundet, til beste for tømrerfaget, opplæringskontorene og opplæringsbedriftene. Det er i 2012 solgt totalt 173 kompendier fordelt på 10 opplæringskontorer Opplæringskontorene Byggmesterforbundet har 29 opplæringskontor tilsluttet som assosierte medlemmer. I tillegg til å informere om aktuelle saker tilrettelegger forbundet for to årlige samlinger av opplæringskontorene. Disse er lagt inntil BNL`s opplæringskonferanse og forbundets formannskonferanse Fremtidens byggmester Endringer i marked, byggeskikker, teknologisk utvikling, utdanningssektoren og føringer fra myndighetssiden innebærer at også mesteren får nye utfordringer. Allerede i 2010 startet Mesterbrevnemnda et arbeid for endring av mesterutdanningen.

7 Årsberetning// Prosessen er ikke avsluttet da både organisasjonene og mulige endringer i byggereglene vil kunne påvirke innholdet i utdanningen. De første signalene fra nemndas styre er at man er innstilt på et visst løft i utdanningen som også inkluderer en faglig del, og at dette tilpasses det enkelte mesterfag. Byggmesterforbundets utdanningsutvalg har på oppdrag fra styret utredet mesterrollen i et mer langsiktig perspektiv. Det ble fra utvalgets side i den forbindelse lagt ned et betydelig arbeide og også gjennomført en studiereise til Tyskland. Utdanningsutvalgets forslag er behandlet i to styremøter. Styret ønsker at fremtidig mesterutdanning skal gi mesteren et bredere grunnlag for å løse utfordringer som kreves for å kunne gi markedet et godt produkt. Ut ifra økte krav forretningsmessig og faglige utfordringer ser styret at det er behov for en 3-årig utdannelse, og at hovedmodellen av utdanningen skjer ved siden av ordinært arbeide for å oppnå verdien av realkompetanse. Styret mener også at utdanningen må inneholde en forskningsbasert faglig modul av type «Etterutdanning av tømrere» som i 2011/2012 er utviklet av fagavdelingen i samarbeide med Universitet i Tromsø. være tilknyttet Næringsdepartementet og Mesterbrevnemnda. Nivået på mesterutdanningen skal fortsatt være rettet inn mot å tilfredsstille kompetansekravene i byggereglene knyttet til prosjektering i tiltaksklasse 1. Når det gjelder krav til utførelse mener styret at mesteren også skal være godkjent for utførelse av tømrerarbeider i tiltaksklasse 3, og ikke bare i tiltaksklasse 1 og 2 som i dag. Utover selve mesterutdanningen ønsker styret, med basis i Utdanningsutvalgets rapport, at det skal være et utdanningstilbud for mestere som gir mulighet for faglig påbygging og spesialisering. Aktuelle fokusområder i den forbindelse er FoU, pedagogikk, prosjektering tiltaksklasse 2, energiteknisk prosjektering, antikvarisk rehabilitering og strategisk ledelse. Styret mener at dette er tilbud som må utvikles og tilbys av Byggmesterforbundet sammen med naturlige partnere. Styret har tidligere bevilget midler for å etablere en fast ordning til kjøp av bladet Byggmesteren til de som tar mesterutdanningen. Formålet med dette er å gjøre nye mestere kjent med bladet, bransjen, tømrerfagets utvikling og Byggmesterforbundet. På tross av at det bør være et relevant og gunstig tilbud, er det fortsatt krevende og nå frem til de som er under utdanning. Dette skyldes til dels problemer med å nå frem til de lokale representantene for Folkeuniversitetet, som er sentral aktør for mesterundervisningen. Ved årsskiftet var det 109 mesterfagstudenter som mottok fagbladet Byggmesteren. Så langt er tilbakemeldingene fra de som har fullført utdanningen at noen tegner eget abonnement, mens andre ønsker å melde seg inn i forbundet Etterutdanning for tømrere De senere år har det pågått et større arbeid med å utvikle et etterutdanningstilbud for tømrere. Grunnlaget for dette er et forslag lagt frem i 2009 fra bedriftsrepresentanter som på oppdrag fra styret hadde utarbeidet en skisse til slik etterutdanning. I løpet av 2012 ble utviklingen av undervisningsinnhold ferdigstilt og fullskala pilotprosjekt er gjennomført i regi av forbundets regionkontor i Nord-Norge, i samarbeid med Universitetet i Tromsø. Hovedformålet er å etablere et etterutdanningstilbud for tømrere med avlagt svenneprøve. I tillegg vil styret arbeide for at utdanningen også kan gå inn som en faglig tilleggsmodul i mesterutdanningen hvis denne endres i den retning mesterbrevnemndas styre så langt har signalisert. Modul 1 Konstruksjoner 3 dager Modul 4 Byggeplassen 2 dager Modul 2 Bygningsfysikk 3 dager Eksamen 1 dag 2.4 Lønns- og arbeidsvilkår Ansvar for arbeidet med lønns- og arbeidsforhold er lagt til Byggenæringens Landsforening (BNL). Med sin arbeidsgiveravdeling forestår BNL både rådgivning, direkte medlemsbistand og gjennomføring av lønnsoppgjørene på vegne av alle tilsluttede bransjer i BNL-fellesskapet Lønnsoppgjøret 2012 Modul 3 ROT 3 dager Etterutdanning for tømrere består av 4 moduler og eksamen. Hovedoppgjøret for 2012 ble avviklet som forbundsvist oppgjør og gjennomført av Byggenæringens Landsforenings forhand- gjøret for Fellesoverenskomsten for byggfag (FoB) til mekling,

8 8 Årsberetning//2013 Etter frontfagsoppgjøret mellom Norsk Industri og Fellesforbundet var det generelle tillegget satt til kr. 1,25 et tillegg som også ble gitt innenfor FoB. Videre ble minstelønnssatsene også gjenstand for økning. I forkant av forhandlingene var det særskilt fokus på innleie. I frontfagsoppgjøret ble det formulert en del bestemmelser på dette bestemmelser som ble gjentatt i alle de etterfølgende oppgjørene. Gjennom dette har det også i FoB nå kommet inn et eget bilag om innleie av arbeidskraft Nytt lønnssystem for byggfag Allerede før tariffoppgjøret startet i 2012 hadde partene forhandlet og blitt enig om et nytt lønnssystem for byggfag. De nye bestemmelsene gir de lokale parter større frihet til å avtale forskjellige typer lønnssystem. Partene var enige om at de nye bestemmelsene skulle bringes inn i fjorårets tariffoppgjør for å bli gjeldende lønnssystem etter det. De nye bestemmelsene skal virke produktivitetsfremmende og «stimulerer til initiativ, innsats og opplæring, som det står i avtalen Ny akkordtariff for tømrerfaget I 2012 ble det etter en lang prosess endelig sluttført forhandlinger om ny akkordtariff for tømrerfaget. Den nye tariffen er gjeldende fra 1. august og modernisert på en rekke områder siden det er hele 12 år siden siste revisjon. Styret planlegger å gjennomføre en medlemsundersøkelse hos de av medlemmene som har tariffavtale gjeldende bruk av akkordtariffen. BNLs veileder om sykefravær Sykefraværsarbeid brosjyren «Bedre når du er tilstede hver dag» I samarbeid med Fellesforbundet og Norsk Arbeidsmandforbund har BNL utviklet en veileder som gir hjelp til forebygging av sykefravær og oppfølging av sykefraværsarbeid. Dette er basert på erfaringer med sykefraværsarbeid i bedriftene, hvor spesielt ett av BNLs medlemmer allerede hadde laget en slik veileder for sin bedrift. Brosjyren er utsendt til alle medlemsbedrifter og benyttes i BNLs løpende sykefraværsarbeid Vikarbyrådirektivet Direktivet om vilkår for utleid arbeidstaker fra bemanningsbyrå er innført i Arbeidsmiljøloven med virkning fra 1. januar 2013 og bestemmelsene er sentrale for aktørene i byggenæringen. BNLs arbeidsgiveravdeling har i perioden drevet utstrakt informasjonsvirksomhet om direktivet i hele landet på godt besøkte informasjonsmøter.

9 Årsberetning// Aktiviteter 3.1 Handlingsplan 2012 Byggmesterforbundet har gjennom organisasjonens formålsparagraf som målsetting å være en sterk, og betydningsfull organisasjon i alle sammenhenger der premissene for tømrerfaget og Virksomheten tar utgangspunkt i organisasjonens formålsparagraf, vedtatte strategi, og den til enhver tid gjeldende handlingsplan. Handlingsplanen vedtas av styret for ett år av gangen, og bygger på strategiplanen for perioden vedtatt av landsmøtet i Handlingsplanen for 2012 var således det siste året i strategiperioden. Styret konstaterer at det er høy gjennomføringsgrad og måloppnåelse i handlingsplanen for Ny strategisk plan for perioden Etter en lang og bred prosess som startet allerede i 2011 vedtok landsmøtet 2012 strategiplan for perioden Ny strategisk plan er inndelt i følgende fem hovedområder Visjon Kompetansenivå og krav til bedriftene Utdanning og rekruttering Bransje- og næringspolitikk Organisering, ressurser og virkemidler Under hovedområdene er det i planen nedfelt konkrete strategiske mål. Etter at ny strategisk plan ble vedtatt av landsmøtet har styret brukt mye tid på å forberede oppstart av arbeidet med den nye strategiplanen.

10 10 Årsberetning// Landsmøte i Fredrikstad Landsmøtet 2012 ble avviklet 1. juni på Quality Hotel i Fredrikstad. Landsmøtet ble satt med 80 stemmeberettigede deltakere. Disse hadde, inkludert medbrakte fullmaktstemmer, til sammen 570 stemmer. Laugsformann Arild Andersen i Fredrikstad Byggmesterlaug ønsket velkommen til landsmøtet. Andersens velkomsthilsen ble etterfulgt av et kulturinnslag med komikeren Raymond. Deretter holdt ordfører i Fredrikstad, Jon-Ivar Nygård, hilsningstale og ønsket landsmøtedeltagere velkommen til Fredrikstad og Østfold. Styreleder i Norges Byggmesterforbund, Kjell Skog var innledningsvis i sin åpningstale inne på den store betydning trevirke og trelast har hatt for Fredrikstad. Videre viste han til at selv om det i Norge er god økonomi, er det store utfordringer knyttet til den vanskelige internasjonale økonomien. Av innenlandske utfordringer viste Skog til behovet for boliger og da i sammenheng med knapphet på arealer regulert og klargjort for den boligbygging som prognosene tilsier at må til for å takle den store befolkningsveksten. Kjell Skog viste også i sin åpningstale til at det på tross av høy aktivitet er krevende utfordringer for byggmesterbedrifter med egne ansatte og lærlinger. Hovedårsakene til dette er omfattende regelverk og betydelig konkurranse fra mange useriøse aktører. Videre viste Skog til at tømrerfaget forandrer seg raskt og at dette stiller krav til endringer i utdanningen av fremtidens fagarbeider og byggmester. I tillegg til ordinære landsmøtesaker vedtok landsmøtet uttalelse med krav om at myndighetene må gi næringen byggeregler som sikrer kompetanse i foretakene og kvalitet på arbeidene. I uttalelsen var dette utdypet til at lokal godkjenning av foretak fjernes, erstattes av en sentral godkjenningsordning, og at kompetansekravene knyttes til ansvarlig person(er) i foretakene. Videre at det stilles kompetansekrav til alle foretak som forestår planlegging, oppføring og vedlikehold i byggenæringen. I uttalelsen ble det også foreslått at det etableres elektronisk meldeplikt for særskilte viktige arbeider, bl.a. i forhold til fukt- og klimautfordringer, som i dag ikke er søknadspliktige tiltak. Dette for å sikre sporbarhet og mulighet for innsyn ved behov. Under valgene ble de av styrets medlemmer som var på valg og styreleder Kjell Skog gjenvalgt for en ny toårsperiode. Som nytt varamedlem ble Roy Skorstad, fra Trondhjems Byggmesterlaug valgt. Fagdagen på lørdag startet med foredrag om byggereglene, etterfulgt av leverandørmesse. Det var hele 19 utstillere med i år og stor aktivitet rundt om på standene. Deretter gikk turen til Kråkerøy og omvisning på Villa Ekheim, et hus i ekte dragestil. Fredag kveld inviterte Fredrikstad Byggmesterlaug til historisk vandring og middag i Gamlebyen i Fredrikstad. Nærmere 200 deltakere, ledsagere og leverandører var med. Lauget hadde sang, akkompagnert av Kari Stokke på piano. Lørdagens festmiddag ble avholdt på hotellet. Svein Jarle Andresen fra Trondheim gikk ut av styret som varamann og ble tak- Fredrikstad Byggmesterlaug overrakt blomster og takk for den store innsatsen de hadde lagt ned i arrangementet. Det hele ble avsluttet med at Arne Kristiansen, formann i Byggmesterforbundet Helgeland, ønsket velkommen til neste års landsmøte i Mo i Rana.

11 Årsberetning//

12 12 Årsberetning// Formannskonferansen i Mo i Rana De årlige formannskonferanser er en viktig møteplass og verksted for formenn i lokalforeningene, styret, administrasjonen i forbundet og datterselskapene. Videre er representanter fra opplæringskontorene også med på deler av konferansen, i tillegg til at de gjennomfører et eget møte. Formannskonferansen 2012 ble avviklet november på Rica Meyergården Hotel i Mo i Rana. Temaene var også denne gangen en blanding av faglige-, organisasjonsmessige- og politiske saker. Konferansens hovedsak var «Hvordan gjennomføre ny strategisk plan hvor det er vedtatt å utvikle en bedre og mer synlig organisasjon med sterkere lokalforeningsstruktur?». Etter innledning av styreleder Kjell Skog ble problemstillinger knyttet til dette drøf- fra gruppene fremkom det ulike tilnærminger til utfordringene. Videre ble det under konferansen drøftet spørsmål knyttet til samarbeid mellom laug og opplæringskontor og enkeltmannsforetakenes tilknytning til NHO. Forbundets administrasjon presenterte Kurskatalogen for 2013, forbundets «produkter», og minnet om ulike tilbud til laugene. 3.5 Lokalforeninger I strategisk plan for perioden er det lagt opp til økt aktivitet, og service ovenfor laug/lokalforeninger, og medlemmene. Det er fokus på medlemsservice og besøk i lokalforeningene hvor faglige temaer presenteres. Også i 2012 er det gitt tilbud til lokalforeningene om foredragstemaer av faglig karakter. Offentlige anskaffelser Elektronisk kjørebok Tips fra juristen som kan hindre krangel om sluttoppgjøret Betydningen av skriftlighet, og aktuelle avtaleblanketter og kontrakter Aktuelle domsavsigelser fra entrepriserettens område - Ny Sikker bruk av arbeidsutstyr Hvordan kartlegge og dokumentere Forsikring og risikovurdering v/byggmesterforsikring AS Bruk av elektroniske byggdetaljblader (preaksepterte løsninger) fra SINTEF Byggforsk Forbundets servicetilbud, produkter og tjenester Byggherreforskrift Bygg og Bevar Toleransekrav til besvær Entreprisemodeller Eksempler på energimerking og utfordringer rundt passive energitiltak Aktuelle saker Foredrag ved daglig leder Dette blir godt mottatt i mange lokalforeninger og bidrar til gode medlemsmøter med faglig nytte. Samtidig fører det til god kontakt mellom lokalforeningene og forbundets administrasjon. Formannskonferansen i Mo i Rana Styret registrerer god aktivitet i mange lokalforeninger, men minimums aktivitetsnivå. Samtidig er mange av medlemmenes utfordringer knyttet til lokale rammevilkår. Styrking av lokalforeningsapparatet gjennom mer robuste lokalforeninger eller ved etablering av regioner/avdelinger er derfor sentralt i den nye strategiplanen som ble vedtatt av landsmøte i Strategiplanen understreker at dette skal skje i samarbeid med eksisterende struktur. Styret har lagt til grunn i sin oppfølging av vedtatt strategiplan at eventuelle grep for å utvikle en sterkere lokalforeningsstruktur må være fundamentert på lokal medvirkning. Kurs og kompetanseutvikling er en god aktivitet for lokalforeningene og det har i 2012 vært et godt samarbeid mellom Byggmesterskolen og mange lokalforeninger om arrangering av kurs.

13 Årsberetning// Informasjon og markedsføring Nettsider og sosiale medier På Byggmesterforbundets hjemmeside og Facebook-side har det vært god aktivitet. Dette er viktige digitale kanaler for å synliggjøre forbundets synspunkter og aktiviteter. Det er nå over 400 som liker forbundet på Facebook, og hjemmesiden har fortsatt over 3000 besøk pr. måned. Forbundet har gjennom Byggmesterskolen hatt svært høy kursaktivitet i perioden, og dette gir seg også utslag på hjemmesiden med at siden for «kursplan og påmelding» er den enkeltsiden som har hatt mest visninger, etter åpningssiden. I tillegg til hjemmesiden og Medlemsnettet administrerer Byggmesterforbundet følgende nettsider: og De fem nettsidene som administreres av Byggmesterforbundet Presse og media Byggmesterforbundets ansatte og tillitsvalgte stiller så langt det er mulig opp på henvendelser fra media, og forbundet har hatt omtrent like mange oppslag på nettmedier denne perioden som i forrige periode. Statistikken nedenfor viser antallet nettoppslag pr. mnd. hvor Byggmesterforbundet er nevnt. Det høye tallet i november 2012 skyldes Kommunal- og regionaldepartementets lansering av prisen «Den Gyldne Spikerpistol» til Norges beste tømrer, hvor Byggmesterforbundet var medlem av juryen. Byggmesterforbundet statistikk month

14 14 Årsberetning//2013 Det er sendt ut 5 pressemeldinger i perioden. Flere av disse har i tillegg til bransjepolitiske saker, omhandlet kursvirksomheten. Spesielt har kurs i uavhengig kontroll og Håndverkerens Våtroms Veileder vært omtalt. Juridisk avdeling og fagavdelingen bidrar med stadig mer stoff og artikler til Byggmesteren. Daglig leder er fortsatt fast spaltist i bladet under vignetten «FIAs hjørne». Videre er han også gjestekommentator på nettstedet bygg.no. Annonser i Byggmesteren, alle utgaver Annonsering av kurs i andre fagblader og lokal presse Annonse i BO Bygg og Bolig Annonsering i avisa tautdanning.no landets største utdanningsavis, messeavis for utdanningsmesser rundt om i landet dagbladet.no/bolig, tu.no Informasjonsbrosjyre om medlemskap er distribuert ut til interessenter. Byggeinformasjonen er i perioden sendt ut i 5 utgaver. Administrasjonen har holdt en rekke eksterne foredrag. Videre lert Byggmesterforbundet og våre saksfelt. Å være ute i all slags vær er helt topp. Jeg ville ikke likt å sitte foran en PC hele dagen. Adrian, tømrer også overrakt et abonnement på Byggmesteren Rekruttering til tømrerfaget under logoen BliTømrer, har fortsatt i perioden. Nettsiden www. blitømrer.no var på lufta i oktober. I tillegg er det fremforhandlet logo på. Produktene kan bestilles av alle Opplæringskontor som er medlem i forbundet og benyttes på messer, skoler, til lærlinger etc. Videre fremover arbeides det med å utvikle mer BliTømrer-materiell som messevegger, roll ups o.l. Målet er at BliTømrer skal bli allment kjent og presentere tømrerfaget med den styrken det fortjener. Alle Opplæringskontor er i den forbindelse blitt oppfor- de er ute og presenterer faget Annet Byggmesterforbundet har i tillegg hatt følgende aktiviteter i perioden for å markedsføre Byggmesterforbundets aktiviteter, medlemsbedriftene og tømrerfaget: Annonse i utdanningsmagasinet tautdanning.no 3.7 Rådgivning Les mer om å bli tømrer: Gjennom Byggmesterforbundets posisjon i forhold til samarbeidende organisasjoner, og bred myndighetskontakt, er administrasjonen tett på aktuelle temaer og saksfelt som er aktuelle for medlemmene. Interessen for organisasjonens kompetanse på ulike områder er økende både fra myndighetssiden og andre miljøer. Dette gir de som arbeider med rådgivning innenfor faglige, og tekniske spørsmål, samt jus ved Byggmesterforbundets servicekontor, gode rammevilkår i forhold til å gi råd i aktuelle saker for bransjen. Bistand knyttet til generell juridisk rådgivning, bistand i tvistesaker, og veiledning i kontraktsspørsmål blir tatt vel i mot av medlemsbedriftene, og antall henvendelser er fortsatt økende. Tilbudet hvor forbundets jurister tilbyr seg å holde møter lokalt med

15 Årsberetning// medlemmer som på forhånd har bestilt tid for gjennomgang av saker, har vært opprettholdt i perioden og særlig har Region Vest vist stor interesse for dette. Byggmesterskolen, holdt foredrag på laugsmøter, deltatt i arbeidet med utredning av ulike saker, og avgivelse av høringsuttalelser. Servicekontorets fagkonsulenter driver utstrakt rådgiving, og kursvirksomhet innenfor hele det brede spekteret i faget. Særlig legges det vekt på rådgivning basert på standarder, byggdetaljblader, samt Plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter. 3.8 Byggmesterskolen Byggmesterskolen er forbundets forlengede arm knyttet til kompetansetilbudet til medlemmer og andre aktører i bransjen. Dens virksomhet er lagt til servicekontoret, men hoveddelen av aktiviteten har sitt utspring i de aktiviteter som fremkommer av bransjeutviklingstrekk, endringer i lov- og regelverk og øvrige forhold som fremkommer av Byggmesterforbundets politiske virksomhet. Aktiviteten i Byggmesterskolen har i perioden vært meget stor og utover det «normale» nivået. Dette skyldes i hovedsak meget stor interesse for kurs innenfor den nye bestemmelsen om uavhengig kontroll, men også stor etterspørsel etter våtromskurs knyttet til det nye konseptet «Håndverkerens Våtroms Veileder» (HVV). Videre har det også vært interesse tilknyttet styringssystem (Bygg og Bolig Styringssystem) og kalkulasjon (Kalk 2010). I tillegg til en rekke kurs innen fag og jus har Byggmesterskolen også gratis kurs for medlemmene. Arbeidsgiveropplæring i HMS iht. Arbeidsmiljølovens 3.5 har siden 2007 blitt tilbudt gratis av Byggmesterskolen til medlemmene. Det er fortsatt noe etterspørsel, og siden oppstarten har Kurs i uavhengig kontroll i forbundets nye lokaler på Majorstuen. over 1300 bedriftsledere og ansatte med lederansvar fordelt på hele landet blitt kurset. Det ble trykket egen kurskatalog for 2013 som er sendt ut til alle medlemmer og under formannskonferansen i november ble den presentert for laugsformennene. 3.9 Kalk2010 Kalk2010 ble i 2010 lansert som forbundets eget kalkulasjonssystem. Programmet er et kalkulasjonsprogram primært for tømrerarbeider, men inneholder også egne moduler for mur- og betongarbeider, rigg og drift, med mer. Kalk2010 som er utviklet av Byggmesterforbundet og dataselskapet Webstep AS har fått meget god mottagelse for sin enkelhet, gode detaljeringsgrad og tilpasning til brukerne. Også de som ikke tidligere har benyttet IT-verktøy som hjelpemiddel i kalkulasjon, kan enkelt kunne ta i bruk Kalk2010. Programmet er også tatt i bruk i forbindelse med mesterutdanningen og ved fagteknikere også kjent med Byggmesterforbundet. I perioden har det vært drevet en betydelig aktivitet knyttet til presentasjon, informasjon og opplæring i bruk av programmet. Det har også i 2012, i tillegg til teknisk vedlikehold, blitt utviklet forbedringer i programmet basert på tilbakemeldinger fra brukerne. Byggmesterskolens kurskatalog Standardisering Standardisering innenfor bygg, anlegg og eiendom (BAE) har historisk vært et område med stor aktivitet og utgjør i dag en betydelig andel av aktiviteten i Standard Norge. Standardene angir viktige regler og retningslinjer for prosjektering, utførelse,

16 16 Årsberetning//2013 produktdokumentasjon og prøving, beskrivelser for anbud og kontrakter. Standardiseringsarbeidet er organisert i prosjekter som styres av standardiseringskomiteer. Deltakelse i standardiseringsarbeid er meget ressurskrevende, og det foretas derfor en streng vurdering av de invitasjoner som mottas fra Standard Norge. 4.2 NHO Byggmesterforbundet er representert i den nylig oppnevnte komiteen for revisjon av NS 3420 Del Q Tømrerarbeider. Arbeidet er igangsatt som en følge av endringene i Plan- og bygningsloven. Etter initiativ fra Byggmesterforbundet har Standard Norge oppnevnt en komité for revidering av byggeblanketter 3501 og 3502, som er avtaleblanketter for arbeider som utføres i henhold til Lov om håndverkertjenester. Byggmesterforbundet er representert i komiteen ved adv. Bente W. Løveid. Av ulike årsaker kom komitearbeidet i gang først ved årsskiftet Organisasjonsmessig samarbeid Byggmesterforbundets medlemsbedrifter er tilsluttet Næringslivets Hovedorganisasjon NHO og forbundet er tilsluttet Byggenæringens Landsforening - BNL. 4.1 Byggenæringens Landsforening - BNL Flere tillitsvalgte fra Byggmesterforbundet deltok under NHOs årskonferanse i januar. Styret registrerer et stort potensiale for å skape en mer sammenfallende tilnærming til problemstillinger, og saksfelt mellom Byggmesterbundet/BNL og NHO, men ser samtidig at det også er store utfordringer for å få dette til. 5. Styrets arbeid Styret avholder felles styremøter for Byggmesterforbundet, og Byggmesterforbundets Servicekontor. I perioden har styret avholdt 8 styremøter, et styreseminar og et eiermøte med datterselskapet Byggmesterforsikring AS. Videre har styret deltatt på formannskonferanse avholdt i Mo i Rana i november. 6. Selskaper Byggmesterforbundet er 100 % eier av Byggforlaget AS, og Byggmesterforsikring AS. Videre har forbundet 25 % eierandel i Bygg og Bolig AS som er utgiverselskapet til det nettbaserte styringssystemet Bygg og Bolig Styringssystem. 6.1 Byggforlaget AS Byggmesterforbundet er tilsluttet Byggenæringens Landsforening (BNL). BNL er paraplyorganisasjon for 13 bransjeforeninger i byggenæringen. Tilsammen dekker BNL hele næringskjeden i bygg og anlegg og representerer over 4000 bedrifter og nesten ansatte. BNL har i perioden engasjert seg i en rekke saker som er viktig for medlemsbedriftene både på kort, og lang sikt. Nedenstående opplisting gir en oversikt over de viktigste sakene hvor Byggmesterforbundet har samarbeidet med BNL. Arbeidsgiverpolitikk hvor særlig gjennomføring av tariffoppgjøret 2012 har vært sentralt. Utdanning og kompetanse med hovedfokus på å arbeide for endringer i yrkesutdanningen. Helse, miljø og sikkerhet (HMS). Energieffektivisering. Stortingsmelding om bygningspolitikk. Plan- og bygningsloven. Aktuelt lov-, og regelverk. Standardisering. Byggforlaget AS gir ut fagtidsskriftet Byggmesteren og nettstedet Byggmesterforbundet eier alle selskapets aksjer. Byggmesteren får god «score» i leserkretsundersøkelser, og har en god posisjon som nisjeblad i byggenæringen. Nyhetsbrev som sendes ut pr e-post to ganger ukentlig, blir godt mottatt. En stor andel av abonnentene på denne gratistjenesten er medlemmer i forbundet. Byggforlaget AS er samlokalisert med Byggmesterforbundet og Servicekontoret. Per Bjørn Lotherington er daglig leder/redaktør og selskapet har Selskapets styre består av Hans Olav Hasund, styreleder, med Harald Grayston og Frank Ivar Andersen som styremedlemmer.

17 Årsberetning// Byggmesteren er også populær på Facebook med over 1000 som «liker»! Byggmesterforsikring hadde egen stand på forbundets landsmøte. Byggmesterforsikring 6.2 Byggmesterforsikring AS Byggmesterforsikring AS er agent for ulike forsikringsselskaper og tar ikke selv forsikringsrisiko. Selskapets inntekter og resultat er derfor ut fra provisjoner og suksessfee for agentvirksomheten. forsikringer i selskapet. Forsikringsporteføljen er stabil og stadig økende. Byggmesterforsikring har også avtaler med Norske Murmestres Landsforening og Maler- og Byggtapetsermestrenes Landsforbund om forsikringer for deres medlemmer. Bransjen er generelt preget av sterk konkurranse har vært et godt år for selskapet med en premieomsetning på 90 millioner kroner. Både omsetning og resultat er godt over de målsetninger selskapet hadde satt seg for som ble kjøpt og bygget om i løpet av året. I perioden er det lagt inn betydelig større ressurser i markedsføringsarbeidet, spesielt i nye markeder som huskjeder. Byggmesterforsikring har gjennom året besøkt en rekke lokalforeninger med foredrag om produkter og ulike forhold knyttet til forsikring og garantistillelse. Selskapet leverer også temaartikler til bladet Byggmesteren. 6.3 Bygg og Bolig AS Bygg og Bolig AS er ansvarlig selskap for drift og salg av det nettbaserte dataprogrammet Bygg og Bolig Styringssystem. Selskapet eies av Byggmesterforbundet, Boligprodusentenes Forening, og dataselskapet Logiq AS. Programmet er innrettet for prosjektadministrasjon samt styring av kvalitet, og HMS i byggmesterbedrifter og andre entreprenørforretninger. I perioden har man lagt vekt på å tilpasse innholdet til de nye byggereglene, samt fokus på forenklinger og reduksjon i antall rutiner og sjekklister. Det er arbeidet særskilt med å tilpasse de obligatoriske områdene for uavhengig kontroll med tilhørende system, rutiner og dokumenter. Med henvisning til myndighetskrav hvor krav til bruk av styringssystemer er sentralt, er Bygg og Bolig Styringssystem et viktig hjelpemiddel for mange medlemmer. Daglig leder i Byggmesterforbundet, Frank Ivar Andersen er styremedlem i selskapet. Helge Guldbrandsen er daglig leder og det er til sammen ti ansatte i selskapet. Selskapets styre har bestått av Ulf Larsen styreleder, Åsmund Østvold, Rolf Tollefsen, Magne Bratlie og Frank Ivar Andersen som styremedlemmer.

18 18 Årsberetning// Tillitsvalgte, og representasjon i råd, utvalg og komiteer Styret Kjell Skog Tromsø styreleder Ulf Larsen Moss nestleder Hans Olav Hasund Søre Sunnmøre styremedlem Harald Grayston Stavanger styremedlem Åsmund Østvold Oslo styremedlem Bjørn Rune Markhus Bergen styremedlem Roy Erling Skorstad Trondheim varamedlem Styret, fra venstre: Roy Erling Skorstad, Åsmund Østvold, Hans Olav Hasund, Kjell Skog, Bjørn Rune Markhus, Ulf Larsen, Harald Grayston. Hederstegnkomite Utdanningsutvalg Inge Bauge Svein Jarle Andresen Odd Rindalsholt Arvid Søgaard Bergen leder Trondheim Søre Sunnmøre Oslo Organisasjonskomiteen Eskil Ørdal Nord-Trøndelag leder Christian Weltz Oslo Oddmund Torjussen Stavanger Tormod Valde Bergen (død november 2012) Bjørn Rune Markhus - leder Bent Gabrielsen Anders Frøstrup Inge Bauge Arvid Søgaard Øivind Ørnevik sekretær Valgkomiteen Kjetil Eriksen Kjell Nilsen Eskil Ørdal Bjørn Kvingedal Ole A. Langedrag Arild Andersen Oddmund Torjussen Oslo leder Tromsø Nord-Trøndelag Bergen Tønsberg Fredrikstad Stavanger

19 Årsberetning// Øvrige tillitsvalgte, og representasjon Styret BNL Eskil Ørdal - nestleder (frem til generalforsamling juni 2012) Kjell Skog - styremedlem (fra generalforsamling juni 2012) Representantskap BNL Harald Grayston Åsmund Østvold Varamedlemmer: Bjørn Rune Markhus Roy Erling Skorstad Generalforsamling BNL Kjell Skog Ulf Larsen Hans Olav Hasund Harald Grayston Åsmund Østvold Bjørn Rune Markhus Standard Norge Bente W. Løveid - komitemedlem revidering av byggeblanketter 3501 og 3502 Nils Jørgen Brodin komiteleder for revisjon av NS 3420 Del Q Tømrerarbeider Fagnemnda for tømrerfaget Øivind Ørnevik - nemndsmedlem Boligtvistnemnda Eskil Ørdal varamedlem til nemnda Frank Ivar Andersen styremedlem Forbrukertvistutvalget Camilla Stenumgård medlem Varamedlemmer: Roy Erling Skorstad Morten Andersen Rolf Eilerås Arild Andersen Johan Henrik Lundbo Erland Nordsetmoen BNLs valgkomite Kjetil Eriksen - leder BNLs arbeidsgiverutvalg Eskil Ørdal Forhandlingsutvalg i BNL for Fellesoverenskomsten for byggfag Eskil Ørdal NHOs representantskap Eskil Ørdal NHOs Utvalg for mindre og mellomstore bedrifter Kjetil Eriksen Harald Grayston Dør- og vinduskontroll Jan Arne Heisholt styremedlem

20 20 Årsberetning// Medlemstall, omsetning og antall ansatte i medlemsbedriftene Styret registrerer en nedgang i antall bedriftsmedlemmer med 46 og en total nedgang på 41 medlemmer medfører dermed det laveste medlemstallet siden Hovedtendensene bak medlemsutviklingen er økt antall avviklinger, konkurser og oppkjøp. Tallene bekrefter således utfordringer og strukturendringer i bransjen, og at det særlig for de minste bedriftene blir stadig mer krevende å være i markedet. Både lokalforeningene og forbundet sentralt får henvendelser om medlemskap, og informasjon sendes ut fortløpende. Praksisen med at nye medlemmer blir kontaktet av administrasjonen i løpet av det første året etter innmelding, er videreført. Erfaringen er at denne oppfølgingen er nyttig for både forbundet og medlemmene. Videre er inntrykket at nyinnmeldte medlemmer i større grad enn tidligere er mer bevisst på de tjenester og tilbud som gis medlemmene. Den totale omsetningen i medlemsbedriftene har gått ned fra 18,2 i 2011 til 17,5 milliarder kroner i Gjennomsnittsomsetningen pr. medlemsbedrift er uendret og utgjør 15,3 millioner kroner. Antall ansatte har gått ned fra til og gjennomsnittlig antall ansatte i medlemsbedriftene har gått ned fra 8,8 til 8,3 ansatt. Antall lokalforeninger er uendret i perioden. Medlemstall 2012 (2011 i parentes) Bedrifter Personlige/passive/ assosierte Totalt Arendal Byggmesterlaug 27 (28) 8 (8) 35 (36) Bergen Byggmesterlaug 98 (98) 34 (33) 132 (131) Byggmesterforbundet Drammen 64 (65) 8 (8) 72 (73) Byggmesterforbundet Hedmark 34 (34) 11 (10) 45 (44) Byggmesterforbundet Helgeland 10 (11) 1 (1) 11 (12) Byggmesterforbundet Horten 15 (17) 4 (5) 19 (22) Byggmesterforbundet Indre Østfold 20 (20) 4 (4) 24 (24) Byggmesterforbundet Larvik 27 (27) 1 (1) 28 (28) Byggmesterforbundet Moss 31 (34) 6 (5) 37 (39) Byggmesterforbundet Nord-Trøndelag 38 (33) 2 (2) 40 (35) Byggmesterforbundet Oslo 167 (183) 33 (29) 200 (212) Byggmesterforbundet Ringerike og omegn 17 (17) 2 (2) 19 (19) Byggmesterforbundet Romerike 48 (56) 10 (8) 58 (64) Byggmesterforbundet Salten 24 (26) 5 (5) 29 (31) Byggmesterforbundet Sarpsborg og Halden 32 (32) 3 (6) 35 (38) Byggmesterforbundet Sogn og Fjordane 25 (28) 10 (7) 35 (35) Byggmesterforbundet Telemark 52 (53) 4 (5) 56 (58) Byggmesterforbundet Tønsberg 56 (57) 6 (6) 62 (63) Byggmesterforbundet Ålesund 12 (13) 1 (1) 13 (14) Byggmestrenes Forening i Kristiansund 17 (17) 2 (2) 19 (19) Fredrikstad Byggmesterlaug 34 (35) 4 (3) 38 (38) Gudbrandsdal Byggmesterlaug 12 (14) 2 (2) 14 (16) Haugesund Byggmesterlaug 24 (25) 7 (6) 31 (31) Oppland Byggmesterlaug 30 (30) 4 (5) 34 (35) Stavanger Byggmesterlaug 61 (64) 23 (24) 84 (88) Søre Sunnmøre Byggmesterlaug 21 (21) 3 (3) 24 (24) Tromsø Byggmesterlaug 32 (31) 13 (14) 45 (45) Trondhjems Byggmesterlaug 59 (61) 20 (21) 79 (82) Voss og Hardanger Byggmesterlaug 18 (22) 2 (1) 20 (23) Medlemmer uten laug 38 (37) 10 (11) 48 (48) Til sammen (1 189) 243 (238) (1 427)