Bjørn Hauger. Det gode elevmøtet! Skolen som arena for tidlig intervensjon og positivt forebyggende arbeid: Teori, praktiske eksempler og metoder.

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bjørn Hauger. Det gode elevmøtet! Skolen som arena for tidlig intervensjon og positivt forebyggende arbeid: Teori, praktiske eksempler og metoder."

Transkript

1 Bjørn Hauger Det gode elevmøtet! Skolen som arena for tidlig intervensjon og positivt forebyggende arbeid: Teori, praktiske eksempler og metoder.

2 Det gode elevmøtet! Kapittel 2 Teoretisk fundament. Kap 2. Teoretisk fundament. Skolen som arena for positivt forebyggende arbeid. Forebyggende arbeid som begrep, kan forstås på ulike måter og knytter seg opp til ulike fagtradisjoner og ulike vitenskapsteoretiske måter å forstå verden på. Bruk av forskjellige tilnærmingsmåter åpner opp for flere muligheter i det forebyggende arbeidet. Begrepet positivt forebyggende arbeid ble første gang introdusert av professor Martin Seligman i Som teori og begrep knytter det seg til framveksten av positiv psykologi som et eget forskningsfelt (Seligman 2002). Denne forskningen hevder at det finnes en rekke menneskelige egenskaper som fungerer som buffer mot psykiske og sosiale problemer. Når man aktiviserer disse ressursene hos mennesker som er i en risikosone, vil man kunne få til et effektiv forebyggende arbeid. Å bidra til økt livsmestring vil være et sentralt mål for denne typen forebyggende innsats. I dette kapitlet vil vi gi en kort presentasjon av sentrale teorier og nyere forskning som ligger til grunn for bruk av en styrkebasert tilnærming til læring og forebyggende arbeid i skolen. I de neste kapitlene vil vi gi en fyldig presentasjon av de praktiske erfaringene. Boka legger særlig vekt på å presentere konkrete metoder som kan brukes i det daglige arbeidet i skolen. STYRKEBASERT LÆRING Innenfor pedagogikken er ikke bruk av en styrkebasert tilnærming til læring en ny tanke. Allerede på 1920-tallet viste Elisabeth Hurlock gjennom sine arbeider at det å skryte av elevers matematikkferdigheter hadde en større positiv effekt på deres prestasjoner enn kritikk. Andre pedagoger har viet livet sitt til å studere det beste av det beste hos elevene, for å finne fram til oppskriften på suksess 3. Andre anerkjente pedagogiske filosofer som særlig har vært opptatt av hvordan skolen og undervisningen kan få fram elevenes beste kvaliteter, er blant annet John Dewey, Benjamin Franklin, Johan Stuart Mill og Herbert Spencer (Lopez 2006). En styrkebasert tilnærming til læring er også forankret i nyere pedagogiske tradisjoner. Lopez (ibid) peker blant annet på en utviklingstrend i skolen med større vekt på individualisering, hvor undervisningen i større grad tar utgangspunkt i interessene til elevene, hvor man er mer opptatt av å gjøre læringsprosessen mer personlig tilpasset og der undervisningen bygger på en systematisk kartlegging av elevenes sterke sider og ressurser. Fra mange hold pekes det særlig på det arbeidet som Gallup Organization har gjort for å utvikle verktøy og program for å identifisere og trene elevers sterke sider. Vi skal kort redegjøre for noen av disse erfaringene senere i dette kapittelet. Det er nærliggende å tenke seg at kunnskapen fra den styrkebaserte forskningen vil kunne få innflytelse i skolen når det gjelder det forebyggende arbeidet. Fra mange hold understrekes det at skolen har en viktig oppgave og er en viktig arena for å forebygge ulike typer problemutvikling blant barn. 3 Lewis Terman, se Terman og Oden

3 Seligman har gjennom sin forskning på fenomenet lært hjelpeløshet erfart at økt fokusering på de forholdene som gjør at mange barn og unge ikke mestrer livene sine, fører til at hjelpeløsheten deres øker. På bakgrunn av denne innsikten stilte han spørsmål om hvordan barn og unge som var i risikosonen, kan utvikle en mer positiv og hjelpefull innstilling til seg selv og egne liv, og hva slags ferdigheter barn og unge trenger for å få til dette. Gjennom sitt arbeid har han kommet på sporet av en type ferdigheter som alle barn og unge har, men som de ofte bruker på en feil måte. Disse ferdighetene beskriver han som en type diskusjonsferdigheter (disputing). Bruken av disse ferdighetene på en riktig måte utgjør kjernen i det Seligman kaller for lært optimisme. For å illustrere hva han mener med dette, kommer han med følgende eksempel: Tenk deg en situasjon der du og en kollega har søkt på en nyopprettet stilling, og den personen som du konkurrerer med, feilaktig anklager deg for ikke å klare din nåværende jobb og at du derfor ikke fortjener stillingen. I denne situasjonen vil du sannsynligvis prøve å finne fram til alle fakta som taler mot hans synspunkter, og du vil gjøre alt for å rive hans argumenter fra hverandre. Men hvis disse falske anklagene kommer fra en selv, skriver Seligman, og det er du selv som mener at du ikke fortjener jobben, så aksepteres synspunktene uten motforestillinger. Man blir sin egen verste fiende. Håp som livskompetanse Evnen til å være optimistisk og møte livets utfordringer på en optimistisk måte er en av flere styrker som barn og unge trenger for å mestre livene sine på en god måte. Professor Jerald Forster, fra University of Washington, formulerte det slik i et foredrag til amerikanske skolerådgivere (Forster 2005): fokusere på de positive erfaringsområdene. Jeg er overbevist om at det viktigste prinsippet i psykologi er at folk motiveres best gjennom positive styrkebaserte prinsipper framfor fryktbaserte, eller negative, tilnærmingsmåter. Selv om dette er det viktigste prinsippet innen psykologi, så er dette lite kjent blant vanlige folk i USA og i resten av verden. Heldigvis er det tegn på at denne mangel på kunnskap begynner å få oppmerksomhet i media og i institusjoner som jobber med høyere utdannelse. Martin Seligman (2003) har gjennom sin forskning dokumentert at styrker ikke bare bygger opp en buffer mot mentale sykdommer og ressurser for å mestre kriser i livet, men ved å ta i bruk styrkene våre kan vi utvikle vårt største potensial som mennesker. Fram til nå har det imidlertid vært lite stuerent å forske på disse fenomenene. Det å fokusere på det som er positivt, har blitt sett som naivt eller søndagsskoleaktig. Positiv psykologi har imidlertid satt seg som mål å løfte fram studier av positive fenomen som et vitenskapelig tungt og bredt anlagt forskningsfelt. Forskningen som har omhandlet studier av menneskers problemer er ikke feil, men vi trenger også kunnskap om hva det er i den andre enden: Når mennesket er på sitt mest vitale, når relasjoner er livgivende og når mennesker evner å mestre kriser og problemer på egen hånd. Isteden for bare å studere hvordan fagfolk kan bidra til å reparere det verste som et menneske kan oppleve, trenger vi også kunnskap om hvordan vi kan skape et liv som er best mulig. Positiv psykologi konsentrerer seg om tre områder: Positive opplevelser, slik som lykke og glede, positive individuelle personlighetstrekk, som karakter, talenter og interesser som muliggjør positive erfaringer, og positive institusjoner som skoler, familier, næringsliv og lokalsamfunn som bidrar til å forme positive personlighetstrekk. Hvis du er en person som er interessert i å hjelpe unge mennesker i å utvikle seg på en optimal måte, så gjør du det mest effektivt ved å 18 19

4 Øvelse: Når du skal introdusere et tema, et prosjektarbeid eller en oppgave du vet at barnet/ barna vil ha glede av å gjennomføre, gi dem i oppgave å se for seg det beste som kan skje når de skal jobbe med dette. Hva som er det beste bør nødvendigvis ikke handle om hva de skal oppnå av resultater, men også hvordan de ønsker å ha det mens de gjør oppgaven, hva de ønsker å få av oppmerksomhet og tilbakemeldinger underveis. Be barna finne fram til det de liker å gjøre i friminutt eller i fritiden. Det kan være å spille fotball, hoppe strikk, eller spille et spill på internett. Be dem tenke seg en uke, to uker eller en måned fram i tid, da skal de ha oppnådd et resultat de er stolt av på dette området. La meg ta et eksempel. En av guttene i klassen er glad i å turne. Hjemme øver han en del på å stå på hendene. Denne eleven setter seg som mål å skulle klare å gå 10 skritt på hendene i løpet av en måned. Det er viktig at det de barna setter seg av mål er på et område som interesserer dem. Dersom noen av barna er lite trena til å sette seg og nå mål kan det være lurt å bryte ned større mål til mindre mål. Med andre ord: Å ha et positivt fokus i en problemsituasjon øker sannsynligheten for å mestre situasjonen. Forskere som har fulgt barn som lever i familier med alkohol- og stoffmisbruk, eller som har opplevd overgrep eller mentale sykdommer, har registrert at mange barn på tross av dette klarer seg. En har funnet ut at over halvparten av disse barna vokser opp til å bli normale, kompetente og omsorgsfulle mennesker med stor evne til å vise fortrolighet (Werner og Smith 1992). Positive og høye forventinger til seg selv og fra omgivelsene synes å være en viktig del av forklaringen på hvorfor disse barna klarer seg så godt. Erfaringer med bruk av styrkebaserte tilnærminger i arbeidet med barn og unge Gallup Organization var sannsynligvis et av de første forskningsmiljøene som begynte å interessere seg for styrkebasert tilnærming til læring og utvikling. Allerede på 1950-tallet viste studier av leseopplæringen i skolen at barnas naturlige talenter og styrker hadde større innvirkning på prestasjonsutvikling enn lærernes metodevalg. På bakgrunn av denne og lignende studier utviklet man en hypotese om at både mennesker og organisasjoner utvikler seg best når man investerer tid, opplæring og ressurser i det man naturlig er best på. I tidsrommet gjennomførte forskere fra Gallup Organization et styrkebasert program på en byskole i Chicago. Hvert år fikk et tilfeldig utvalg av lærere opplæring i bruk av et intervju for talentidentifisering til bruk i arbeidet med elevene. 807 elever ble intervjuet med påfølgende tilbakemelding på det som var deres talenter. En kontrollgruppe med omlag samme antall (841) elever ble ikke intervjuet. Deretter ble resultatene mellom de to elevgruppene sammenlignet etter første semester i forhold til studieprogresjon, fravær og forsentkomming. Resultatet var at elevgruppen som hadde fått kartlagt sine talenter og fått tilbakemelding på disse, hadde i snitt per elev 0,8 ganger mindre forsentkomming, 3,8 dager mindre fravær og bedre gjennomsnittlige karakterer (Clifton og Harter 2003). På Shaw High School, en videregående skole med 1100 studenter i Ohio (USA), var det opp til 40 % av elevene som ikke klarte å fullføre eller bestå avsluttende eksamen. For å gjøre noe med dette, ble det satt i gang et pilotprosjekt rettet mot den elevgruppen som det var minst håp for. Dette var elever som hadde strøket tre ganger og hvor lærerne hadde gitt opp håpet om at de noen gang ville kunne klare eksamen. 25 elever ble invitert til å være med i et fem ukers program. Av disse aksepterte 20 21

5 22 av elevene invitasjonen. Programmet skulle ta i bruk Appreciative Inquiry i arbeidet med alle fagene, matematikk, språk osv. Gjennom programmet undersøkte og lærte lærerne og elevene av de situasjonene der undervisningen fungerte godt og der elevene opplevde mestring og hadde størst framskritt og suksesser i eget arbeid. På slutten av programmet klarte 19 av de 22 elevene eksamen. Alle disse sa at de ønsket å begynne med høyskolestudier (Henry 2003). Imagine Chicago Mange barn og unge vokser opp i samfunn med vanskelige oppvekstvilkår. Dette er også situasjonen til barn og unge i mange av de fattige bydelene i Chicago. Mange faller ut av skolen. Utdannelsesnivået er lavt, kriminaliteten høy og det er omfattende bruk av rusmidler. Hvordan skape håp blant barn og unge? Og hvordan få barn og unge til å tenke på seg selv som medskapere av det samfunnet de vokser opp i? Disse spørsmålene motiverte Bliss Browne, en mor, prest og tidligere bankleder, til å etablere Imagine Chicago i Imagine Chicago er et partnerskap mellom lokale organisasjoner, skoler, kirker, frivillige og kulturelle organisasjoner og har som formål å være katalysatorer for å få folk til å tenke på seg selv som medskapere av byens framtid (Bliss og Shilpa 2002). Dette skjer ved å sette søkelysene på de gode erfaringene, håpene og ønskene som finnes blant folk som lever i lokalsamfunnet. I startet Imagine Chicago opp som et pilotprosjekt. Ved hjelp av Appreciative Inquiry som tilnærmingsmåte begynte man å undersøke det som var bra. I dette arbeidet ble barn og unge involvert i stort omfang. Tanken var at barn og unge skulle fungere som agenter for å skape håp og inspirasjon. På denne måten ønsket man også å bidra til at barn og unge i de fattige områdene kunne løsrive seg fra de negative merkelappene som ble skapt av dem selv og av andre. Imagine Chicago har på bakgrunn av sine positive resultater blitt en internasjonal bevegelse med avleggere i mange storbyer. Positivt forebyggende arbeid Da forebyggende arbeid var tema på en konferanse for den amerikanske psykologforeningen i 1998 var man opptatt av hvordan man kan forebygge problemer som depresjon, alvorlige voldsepisoder i skolene osv. Martin Seligman som på det tidspunktet var leder i den amerikanske psykologforeningen konkluderte med at 50 års forebyggende innsats basert på en sykdomsmodell ikke ga svaret. Sykdomsmodellen har sin basis i naturvitenskaplig forskning. En slik betraktningsmåte forutsetter at virkelighetene kan beskrives på en objektiv måte, og at de problemene som oppstår skjer uavhengig av hva menneskene måtte mene om det som skjer. Slik er det for eksempel når man utsettes for en ulykke. Detter du ned fra en stige når du maler huset er det tyngdekraften som gjelder. Når kroppen treffer bakken er det kraften i sammenstøtet mellom kroppen og bakken som bestemmer skadens omfang. I tillegg vil det ha betydning hvordan underlaget er og hvilken kroppsdel som treffer bakken først. Meningene som personen har om det som skjer mens han faller har sannsynligvis liten betydning for hvor stor skaden blir. Men sosiale forhold har betydning for de vurderingene som personen gjorde før han klatret opp i stigen. Vurderingen av risiko, sinnstemning o.a. hadde sannsynligvis betydning for det som var med på å utløse ulykken

6 Seligman hevder at de mest oppløftende erfaringene i feltet for forebygging kommer fra tilnærmingsmåter hvor man systematisk har arbeidet med å bygge kompetanse og ikke av å korrigere svakhet (Seligman 2002). I praktisk forebyggende arbeid handler det ikke om å velge enten eller. Vi trenger både kunnskap om årsakene til problemene, og effektive tiltak for å redusere eller fjerne risikofaktorer. Mye tyder på at både den forebyggende innsatsen, lover og regelverk er forankret i en medisinsk forståelse der et mekanisk syn på årsaker og virkninger dominerer. Hvor man er opptatt av å fjerne årsakene til det farlige. Dette gjelder for eksempel håndtering av Arbeidsmiljøloven. Internkontrollforskriftene stiller krav om kartlegging av farer, risikovurdering og tiltak. I forhold til å skape et best mulig oppvekstmiljø for elevene er dette sannsynligvis ikke godt nok. Forebygging av frafall og rusmiddelforebyggende arbeid med elever i risikosonen kan også skje gjennom å lære av det som er velfungerende hos elevene, i klassen og på skolen og hvordan man kan aktivisere elevenes styrker for og nå mål som er viktige for dem. Positivt forebyggende arbeid handler om å ta i bruk arbeidsmåter og metoder for å identifisere, forsterke og trene opp sterke sider hos personer som er i risikosonen slik at de mestrer å stå i vanskelige situasjoner uten å få alvorlige problemer (Seligman 2002). Sett fra skolens ståsted handler det om evnen til å se den andre siden av mynten, det vil si legge merke til de sterke sidene hos elevene. Dette betyr ikke at problemene skal dekkes over eller at en ikke skal stille krav til elever som viser uakseptabel atferd

7 Det gode elevmøtet! Kapittel Menneskesynet bak positivt forebyggende arbeid har vi prøvd å sirkle inn i figuren nedenfor: På tross av vanskene i livet har alle mennesker styrker og ressurser de kan mobilisere for å forbedre livskvaliteten sin. Personens motivasjon øker ved vedvarende kartlegging av det som personen definerer som sine styrker og ressurser. Det å oppdage styrker og ressurser krever at hjelper og hjelpesøkende går gjennom en felles oppdagelsesprosess. Det å fokusere på styrker og ressurser gjør at hjelperens oppmerksomhet blir ledet bort fra det å bli fristet til å klandre personen for de problemene han eller hun har, og i stedet ledes i retning av å synliggjøre og understøtte personens potensial og muligheter. Noen av de elementene som kan fremme resiliens, er ifølge Aambø (2004): At en oppmuntres til å sette seg langsiktige mål og legge planer for å bli bevisst tidligere suksess og ved å sette seg små, realistiske mål som kan gjennomføres innen kort tid. At en skaffer mentorer dvs. mennesker som fungerer som støtte og rådgivere At en kan ha en positiv interaksjon med andre som er i samme situasjon At en kan dyrke interesser og oppleve egen styrke og påvirkningskraft At det legges til rette for at de som er hjelpere overfor folk i krise også kan utvikle seg Risikotilnærming til det forebyggende arbeidet Positiv tilnærming til det forebyggende arbeidet 5 Alle miljøer, selv de karrigste, har styrker og ressurser. Analysere problemet Utforske når personen fungerer på sitt beste Figur over: Grunnleggende antakelser i positivt forebyggende arbeid. Innenfor resiliensforskningen har man påvist at ikke bare risikoreduserende tiltak (for eksempel å redusere tilgjengelighet på alkohol), men også tiltak som bygger sosial kapital og tiltak som bidrar til problemløsningskompetanse, har en positiv effekt i forhold til å mestre situasjoner preget av motgang (Snyder, Rand og Sigmon 2002). Finne årsaken Identifisere løsningen Implementere løsningen Identifisere faktorer som skaper suksess Forestille seg det ideelle Identifisere første skritt Figur over: Kjennetegn på en positiv tilnærming til det forebyggende arbeidet kontra en risikotilnærming

8 En positiv tilnærming har fokus på å utarbeide energifylte mål sammen med den enkelte person. Disse kan konkretiseres gjennom at arbeidsleder spør, og deltaker svarer. Gjennom en løsningsfokusert dialog trer det frem et samarbeidsområde med mål, som både hjelperen og personen selv blir dypt motiverte til å realisere. Forskning på økt tilstedeværelse av lykke I behandling og forebyggende arbeid rettet mot psykiske lidelser stilles det krav til at tiltakene skal ha en vitenskapelig dokumentert effekt. Tilsvarende krav bør stilles til intervensjoner som har som mål å øke tilstedeværelsen av lykke. De første vitenskapelige forsøkene på dette området har nå blitt gjennomført. I et forsøk som ble gjennomført av Seligman og kolleger (2002), testet man ut fem tiltak for å øke lykken og forebygge depresjoner. I forsøket brukte man internett til å rekruttere deltagere, gjennomføre forsøkene, og til å samle inn data 4. Forsøkene ble gjennomført med samme krav til vitenskapelig bevis som i tradisjonell psykologisk forskning. De fem tiltakene som ble testet ut var: Takknemlighetsbesøk Deltagerne ble bedt om å skrive og personlig levere et brev til en person som hadde vært særlig hjelpsomme for dem, men som de aldri har takket på en ordentlig måte. Tre gode ting i livet Deltagerne ble bedt om å skrive ned tre gode opplevelser som hadde skjedd i løpet av dagen. Dette skulle gjøres hver kveld i løpet av en uke. For hver av de gode tingene som ble listet opp skulle man finne fram til en forklaring på at dette skjedde. Du på ditt beste Deltagerne ble bedt om å skrive om en gang der de opplevde å være på sitt beste og reflektere over hvilke personlige styrker som kom til uttrykk i historien. De ble bedt om å hente fram historien en gang hver dag i løpet av en uke og reflektere over de styrkene de hadde identifisert. Identifisering og bruk av signaturstyrker på en ny måte Deltagerne ble bedt om å ta en test for å finne fram til sine fem sterkeste sider (signaturstyrker) (www.authentichappiness.org) og bruke disse på en ny måte hver dag i løpet av en uke. Alle øvelsene hadde en kortvarig positiv effekt (etter en uke). Det viste seg at to av disse øvelsene: Bruk av signaturstyrker på en ny måte og tre gode ting i livet økte lykken og reduserte depresjoner over en periode på seks måneder. Det viste seg at takknemlighetsbesøket skapte den største positive endringen i studien. Denne effekten ble registrert inntil en måned etter at forsøket ble gjennomført, men tre måneder etter forsøket var denne gruppen ikke mer lykkelig eller mindre deprimert enn de hadde vært ved oppstart. Mye taler for at lykke effekten vil øke når tiltakene kombineres, og disse gjentas over tid. Slike program med multiøvelser har blitt utviklet, men er ennå ikke blitt testet gjennom vitenskapelige forsøk. Mye taler også for at effekten av slike tiltak vil øke hvis øvelsene gjennomføres i ansikt til ansikt- møter med en fagperson. Det er også mulig å tenke seg at de ferdighetene som brukes for å kunne gjennomføre øvelsene, for eksempel evnen til å legge merke til alt som er bra i livet, vil bli bedre når man har holdt på en tid. 4 Til sammen 577 personer deltok i forsøket. 42% av deltagerne var menn. To tredjedel av deltagerne var mellom 35 og 54 år

9 (bilde s.23 i Positiv læring) POSITIVE FØLELSER SOM EN RESSURS FOR LÆRING OG LIVSMESTRING Forskningen med utgangspunkt i positiv psykologi er økende. Siden 1998 er det gitt ut et titalls bøker som beskriver forskning som er gjort på feltet (Forster 2005). Et av de områdene som har frambrakt ny og viktig innsikt om hvordan positive forhold påvirker læring og utvikling, er Barbara Fredrickson (1998;2001) sine studier av positive følelser. Fram til nå har forskningen om følelser vært konsentrert om negative følelser, hvilken funksjon de har og hvordan de påvirker våre handlinger. Negative følelser er både uunngåelige og kan være nyttige. For mennesket har det alltid vært viktig å kunne være farer og forberede seg på flukt eller kamp. De negative følelsene sinne og angst setter kroppen i kampberedskap (men på forskjellig måte), og har vært viktige for at menneskearten har kunnet overleve farer. I vårt moderne samfunn er negative følelser for eksempel knyttet til bekymringer og stress, og kan være et signal om at noe i livene våre må endres. Men negative følelser kan også skape en lang rekke problemer for enkeltmennesket og for samfunnet. Frykt og angst kan forsterke fobier og andre angstsykdommer, og dette sammen med akutt og kronisk stress som kan svekke immunforsvaret (Fredrickson 2000). For noen vil tristhet kunne utvikle seg til depresjoner og av og til også selvmord. Nyere forskning har også vist hvordan negative følelser som angst, frykt og tristhet påvirker nervesystemet og øker hjerterytmen og blodtrykket (Fredrickson 2004). Positive følelser: Barna i 3. klasse på Ringshaug skole bruker kamera for å fange de gode situasjonene på skolen. Her er det glede! 30 31

10 Det gode elevmøtet! Kapittel Forholdet mellom følelser og handlinger Når det gjelder spørsmålet om hvilken betydning følelser har for handlinger, har det meste av forskningen vært knyttet til studier av negative følelser. Det viser seg at det er en spesifikk sammenheng mellom ulike typer negative følelser og spesifikke handlinger. Frykt ser ut til å være forbundet med handlingen å flykte, sinne med handlingen å angripe osv. Mens negative følelser ser ut til å begrense handlingsrepertoaret til mennesker, viser forskningen til Barbara Fredrickson at handlingstendensene som utløses av de positive følelsene, er mer vage og vanskelige å spesifisere. Fredrickson argumenterer for at man derfor ikke kan overføre den teoretiske modellen man har anvendt på studier av negative følelser, over på studiene av positive følelser. Hennes forskning viser at positive følelser har en større betydning på menneskets kognitive aktivitet, enn de har i forhold til spesifikke handlinger. Hun bruker derfor begrepet tanke- handlingstendenser. Mens negative følelser begrenser tanke- handlingsrepertoaret, så viser ulike studier at positive følelser åpner det samme repertoaret (Isen 1987). HANDLING TANKE FØLELSE Fredrickson (2000) viser videre at tilstedeværelsen av positive følelser ikke bare er et uttrykk for optimal fungering. I sin broaden-and-build theory viser hun hvordan positive følelser utvider menneskers kognitive kapasitet og tanke- handlingsrepertoar. Hun viser også at positive følelser over tid bidrar til å bygge opp ressurser som barn og voksne kan bruke for å mestre sine liv og ha det godt. Arbeidet til Alice Isen (1987) og hennes kolleger synes også å bekrefte dette. Deres erfaringer bekrefter at positive følelser utvider den kognitive konteksten. Positive følelser bidrar til å skape tankemønstre som er mer kreative, uvanlige og fleksible. Studier av personer med mye negative følelser, viser at disse personene har større problemer med å huske kompliserte oppgaver og at depresjon fungerer som et filter som stopper eller utelukker viktig informasjon (Harter, Schmidt og Keyes 2002). Barbara Fredrickson viser gjennom sin forskning at positive følelser ikke bare utvider tanke- handlingsrepertoaret, men at de bidrar til å bygge personlige ressurser. Teorien som beskriver hvordan dette skjer, er nå kjent som den nevnte broaden- and- build theory. Hennes bidrag er særlig de positive følelsene sine ressursbyggende funksjon. Positive følelser har en funksjon ut over det å føle seg vel og det å utvide tanke- handlingsrepertoaret i her og nå - situasjoner. Studier viser for eksempel at personer som har mer positive følelser, håndterer problemer på en mer konstruktiv måte, og de har en mer følelsesmessig distanse til stressfulle negative hendelser

11 Det er viktig å se at positive følelser er en ressurs for å mestre problemer og forebygge sykdom, og at positive følelser har stor betydning for å optimalisere helsen og mulighetene til å leve et godt liv. Fredrickson viser at tilstedeværelsen av positive følelser over tid bygger vedvarende personlige og sosiale ressurser. Disse ressursene fungerer som et reservoar vi kan utnytte for å mestre livet, og for å trives. Forskning viser for eksempel at de som har hatt tilstedværelse av positive følelser når de har gjennomgått behandling på sykehuset, oftere så framover og evnet å tenke mer fleksibelt om sin nye livssituasjon, og de la framtidsplaner i større grad enn andre pasienter. Hennes studier viser også at mennesker som regelmessig har positive følelser, ikke vil stagnere, men de vokser i retning av optimal menneskelig fungering (Fredrickson 2003). Fredrickson peker på at positive følelser har vært en uutnyttet ressurs innen arbeid med helse, livsmestring og organisasjonsutvikling. Hennes studier viser at positive følelser: Glede Glede viser seg å være den følelsen som er nærmest knyttet opp til spesifikke handlinger. Glede ser ut til å stimulere de mer spontane og uplanlagte handlingene. Lek, eller det vi kan kalle en leken væremåte, er et eksempel på aktiviteter som fremmes av følelsen glede. Leken kan ta mange former, og ifølge Fredrickson er lek i seg selv det motsatte av en forhåndsdefinert og spesifikk handling. Leken bidrar til å utvide barn og voksnes tanke- handlingsrepertoar. Interesse Dette er den følelsen vi opplever oftest. Interesse og andre beslektede følelser som finnes i situasjoner der vi er nysgjerrige eller føler oss opprømte, ser ut til å henge sammen med utforskertrang. Interesse ser ut til å stimulere et ønske om å undersøke, være med på noe, bli involvert eller å utvikle seg selv gjennom å hente inn nye kunnskaper og bli kjent med andre. Et fellestrekk ved disse tanke-handingsmønstrene er åpenheten til nye ideer, erfaringer og handlinger. a) utvider folk sin evne til å tenke b) reduserer negative følelser c) er en buffer mot depresjon d) bygger vedvarende psykologiske ressurser og øker oddsene for at man vil føle godt i framtiden Studier har vist at dersom en person uttrykker positive følelser i ansikt til ansikt -relasjoner, vil dette kunne skape positive følelser hos den personen som tar i mot. Det viser seg at det å overvære eller høre om at dette skjer, i seg selv kan frambringe positive følelser

12 TILNÆRMINGSMÅTER FOR Å SKAPE POSITIVE ORGANISASJONER Positiv psykologi har inspirert organisasjonsforskere til å ta i bruk en styrkebasert tilnærming i arbeidet med utviklingen av positive organisasjoner, for eksempel en skole eller i dette tilfelle en skoleklasse. For å forklare hva vi legger i begrepet positive organisasjoner, vil vi illustrere ved å tegne opp et linjestykke. På midten av linjestykket har vi merket av et punkt som representerer det normale, eller det vi kan kalle sunne organisasjoner. På den venstre siden av dette midtpunktet har vi organisasjoner med prestasjoner som avviker negativt fra det man forventer normale organisasjoner skal prestere. I den høyre enden har vi organisasjoner som representerer et positivt avvik. Disse organisasjonene har fått merkelappen positive, virtuose eller fremragende organisasjoner. Det er organisasjoner som får folk til å blomstre og ta fram det beste i seg selv. (s.26 i heftet Positiv læring! ) Figur over: Illustrasjon på positive avvik langs en kontinuerlig akse. Etter Cameron (2003). Excellence (fremragenhet) skal ikke forstås som et enten eller spørsmål. Det er ikke slik at noen skoler er fremragende på alle områder, og andre skoler er det ikke. Slike egenskaper kan komme til uttrykk hos enkeltpersoner, i mange klasser og i hele skolemiljøet. Noen skoler kan ha mange av disse egenskapene eller handlingene. Andre kan ha få. Men alle organisasjoner har en iboende mulighet til å få fram disse egenskapene. I organisasjonssammenheng opererer man med to kjennetegn på fremragenhet (virtuositet). For det første relaterer det seg til menneskelige handlinger eller egenskaper. Man legger særlig vekt på betydningen av moralsk godhet. Virtuositet er nært beslektet med det Aristoteles kalte goder av første orden. Det vil si goder som velges for sin egen skyld, for eksempel kjærlighet, lek og læring. (Goder av andre orden er ting vi kan bruke som et middel for å oppnå andre goder, for eksempel penger.) For det andre bidrar virtuose handlinger til sosiale forbedringer. Hensikten er ikke bare egen belønning. Resultatet av det man gjør skal også komme andre til gode. Det skal skje uten at man forventer å få noe tilbake, også kalt altruisme. Appreciative Inquiry(AI) er en tilnærmingsmåte til (skole)utvikling som har som målsetting å utvikle fremragende organisasjoner. Det vil si organisasjoner som henter fram det beste hos individer, ledere og medarbeidere ved å studere når de er på sitt beste, ved å studere det velfungerende. I denne tilnærmingsmåten er det ikke gitt å studere et problem for så å arbeide med problemløsning, men å finne ønsket om løsning som ligger i et problem for så å jobbe løsningsfokusert med det samme problemet. Et av prinsippene i AI er å alltid arbeide mot det du ønsker deg mer av. Ikke bare for at virksomheten skal være effektiv, men for at de betingelsene menneskene har på jobben (eller på skolen) skal være best for alle. Det er disse bakenforliggende teoretiske antagelsene som har ligget til grunn for utvikling av Minnefangerprosjektet (kapittel 3) og Anerkjennende elevsamtaler (kapittel 5). Vi ønsker å 36 37

13 utvikle et klassemiljø som framstår som et positivt avvik - et miljø som får elever og lærere til å blomstre, som er gjennomsyret av godhet og som inspirer andre til å få til det samme. LØFT handler om en praktisk kommunikasjonsmåte som har vist seg å være nyttig for mennesker som ønsker å skape endring enten utgangspunktet har vært et problem eller ikke. LØFT tilbyr en måte å tenke og samtale på som aktiviserer styrker, kvaliteter og kompetanser hos den enkelte, og gjør personen bedre i stand til å gjøre hensiktsmessige forebyggende og/eller reparerende handlinger. Denne tilnærmingsmåten ligger til grunn for Prosjekt Elevmøte som presenteres (kapittel 4). Vi tenker oss at kunnskapen om å få dette til, ligger latent i alle organisasjoner, skoler og skoleklasser. Det handler om å identifisere og videreutvikle de beste kvalitetene som allerede finnes hos barna, blant lærerne, og i samspillet dem i mellom. Det er med andre ord evnen til å undersøke og lære av disse erfaringene som er nøkkelen til suksess! Når det gjelder å utvikle positive organisasjoner, vet vi at: Alle mennesker og alle organisasjoner har sterke sider de kan mobilisere for å få til forbedringer eller jobbe seg ut av kriser. Motivasjonen øker ved vedvarende vektlegging av det som en person, team eller organisasjon definerer som sine sterke sider. Det skapes mer likeverdige relasjoner, gjensidig respekt og positive relasjoner når man sammen undersøker hverandres styrker. Personer, team og organisasjoner som baserer arbeid og utvikling på styrker, presterer bedre. Forskning på organisasjoner viser at ansatte som hadde positive følelser på tidspunkt 1, opplevde økt sosial støtte fra både kolleger og leder på tidspunkt 2. Lønnen var også blitt høyere. Disse medarbeiderne viste seg å være mer suksessfulle i det lange løp. Mange av følelsene i organisasjoner har et sosialt utspring. Den som gir anerkjennelse, en kompliment eller er hjelpsomme overfor andre, fremkaller ikke bare positive følelser hos den som mottar anerkjennelsen, men også hos tredjepersoner som overværer eller får høre om det som skjer. OPPSUMMERING I dette kapitlet ble vi kjent med det teoretiske fundamentet som ligger til grunn for styrkebasert tilnærming til læring, og nyere forskning om positivt forebyggende arbeid. Appreciative Inquiry og LØFT er to tilnærmingsmåter for praktisk metodisk arbeid for positiv læring, og det er disse to tilnærmingsmåtene som ligger til grunn for prosjektene som blir presentert i de tre neste kapitlene. Vi skal videre bli kjent med metoder og praktiske erfaringer fra henholdsvis tre prosjekter: Ringshaug skole i Tønsberg sitt arbeid med Minnefangerprosjektet i 3.klasse, som bygger på AI- metoden (kapittel 3), samt eksempler fra Kirkevoll skole i Vestfold. Horten, Holmestrand og Færder videregående skoler i Vestfolds arbeid med Prosjekt Elevmøte som bygger på LØFT (kapittel 4). Arbeidsinstituttet i Buskerud, Buskerud fylkeskommunes arbeid med Anerkjennende elevsamtaler i forebyggende arbeid med frafall i videregående opplæring som bygger på AI-metoden(kap.5)

Bjørn Hauger. Det gode elevmøtet! Skolen som arena for tidlig intervensjon og positivt forebyggende arbeid: Teori, praktiske eksempler og metoder.

Bjørn Hauger. Det gode elevmøtet! Skolen som arena for tidlig intervensjon og positivt forebyggende arbeid: Teori, praktiske eksempler og metoder. Bjørn Hauger Det gode elevmøtet! Skolen som arena for tidlig intervensjon og positivt forebyggende arbeid: Teori, praktiske eksempler og metoder. Det gode elevmøtet! Forfatter og redaktør: Bjørn Hauger

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Oppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole

Oppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole Oppdatert august 2014 Helhetlig regneplan Olsvik skole Å regne Skolens er en strategier basis for for livslang å få gode, læring. funksjonelle elever i regning. 1 Vi på Olsvik skole tror at eleven ønsker

Detaljer

Tine Anette, Arbeidsinstituttet

Tine Anette, Arbeidsinstituttet Kronprinsparets fond Å være ung har alltid vært utfordrende. Det handler om å være unik men ikke annerledes. Unge i dag lever i en verden der alt er synlig, der man kan være sosial 24 timer i døgnet uten

Detaljer

MU-samtaler med mening en vitalisering

MU-samtaler med mening en vitalisering MU-samtaler med mening en vitalisering Når virksomheter gjennomgår forandringer, spiller ledelsen en vesentlig rolle i å få koblet medarbeiderens kompetanser, ambisjoner og utviklingsmål til organisasjonens

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN HISTORIKK: Etter krigen: foreldredrevne barnehager i regionen Reggio Emilia i Italia. Reaksjon på de katolsk drevne barnehagene. I de nye barnehagene: foreldrene stor

Detaljer

Hvordan kan fokus på styrker og sosial kompetanse skape gode relasjoner og gode arbeidsplasser for store og små? Innsikt fra forskningsfeltet posi:v

Hvordan kan fokus på styrker og sosial kompetanse skape gode relasjoner og gode arbeidsplasser for store og små? Innsikt fra forskningsfeltet posi:v Hvordan kan fokus på styrker og sosial kompetanse skape gode relasjoner og gode arbeidsplasser for store og små? Innsikt fra forskningsfeltet posi:v psykologi, Apprecia:ve Inquiry AI og Aggression Replacement

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28s plan for utvikling av klubb, ledere, trenere, lag, spillere, dommere, foreldre under utdanning, konkurranse og sosialt. Helge Bjorvand

Detaljer

Vi utvikler oss i samspill med andre.

Vi utvikler oss i samspill med andre. Barnehagens innhold Skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg, lek, læring og danning er sentrale deler. Vår pedagogiske plattform bygger på Barnehageloven og Rammeplan for barnehager. Vi legger

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Hvordan utvikle og beholde medarbeidere? Olav Johansen

Hvordan utvikle og beholde medarbeidere? Olav Johansen Hvordan utvikle og beholde medarbeidere? Olav Johansen Menova 3. november 2015 Olav Johansen 2013 - dd Høyskolelektor, institutt for ledelse og organisasjon, Markedshøyskolen 2013 - dd Daglig Leder, Senter

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

HALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011

HALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011 HALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011 ÅRETS FOKUS; SPRÅK OG SOSIAL KOMPETANSE (hentet fra barnehagens årsplan) Årets fokus i hele barnehagen er språk og sosial kompetanse. Vi ønsker at barna skal få varierte

Detaljer

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 1 V I V I A N R O B I N S O N S F O R S K N I N G R U N D T E L E V S E N T R E R T L E D E L S E I E T U T V I K L I N G S V E I L E D E R P E R S P E K T I V 2 2. 5. 2

Detaljer

Hvordan kan vi sammen skape et skolemiljø der engasjement, pågangsmot, livsglede og håp preger hverdagen?

Hvordan kan vi sammen skape et skolemiljø der engasjement, pågangsmot, livsglede og håp preger hverdagen? Hvordan kan vi sammen skape et skolemiljø der engasjement, pågangsmot, livsglede og håp preger hverdagen? Hvordan bør vi opptre for å forløse hverandres store potensialer? SMART kurs september 2016 Dagen

Detaljer

Medarbeiderundersøkelse 2015 Horten vgs

Medarbeiderundersøkelse 2015 Horten vgs Medarbeiderundersøkelse 2015 Horten vgs Energiindeksen Samlet for Horten vgs Driver Påstand 2013 2014 2015 Mål Avvik Fokus Ressurser Talent Tilbakemelding Omsorg Utvikling Jeg vet hva som forventes av

Detaljer

Talentutviklingsprogrammet

Talentutviklingsprogrammet Bærum kommune 2012 2013 Talentutviklingsprogrammet Bakgrunn HP 2010-2013: Lederrekruttering Bakgrunn HP 2010-2013: Likestilling Overordnet mål: Mobilisere og videreutvikle talenter i kommunen med henblikk

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! 3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus

Detaljer

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014.

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. «Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. 1. Lover, retningslinjer og visjon Barnehageloven, formålsparagrafen og Rammeplan for barnehagens

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM

PEDAGOGISK PLATTFORM PEDAGOGISK PLATTFORM 2015 2018 BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: I 2012 startet barnehagen opp et stort endrings- og utviklingsarbeid. Personalet lot seg da inspirere av Reggio Emilia filosofien og

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

11.09.2013. Kursdag på NN skole om matematikkundervisning. Hva har læringseffekt? Hva har læringseffekt? Multiaden 2013. Lærerens inngripen

11.09.2013. Kursdag på NN skole om matematikkundervisning. Hva har læringseffekt? Hva har læringseffekt? Multiaden 2013. Lærerens inngripen God matematikkundervisning. Punktum. Multiaden 2013 Kursdag på NN skole om matematikkundervisning Hva bør dagen handle om? Ranger disse ønskene. Formativ vurdering Individorientert undervisning Nivådifferensiering

Detaljer

SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE

SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE Hovinhøgda skole arbeider for å......fremme et sett av ferdigheter, kunnskap og holdninger som trengs

Detaljer

«Glød og go fot» Utviklingsstrategi. Orkdal kommune. Nyskapende. Effek v. Raus 2012-2015. Våre strategier er:

«Glød og go fot» Utviklingsstrategi. Orkdal kommune. Nyskapende. Effek v. Raus 2012-2015. Våre strategier er: Utviklingsstrategi Orkdal kommune «Glød og go fot» Nyskapende Effek v Raus 2012-2015 Vi vil skape en arbeidsplass der ledere og ansatte jobber sammen om læring og forbedring. Vi mener at en slik arbeidsplass

Detaljer

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi

Detaljer

Psykiske plager blant ungdom

Psykiske plager blant ungdom Psykiske plager blant ungdom og hva ungdom selv tror er årsaken Mira Aaboen Sletten Har omfanget økt? Depressive symptomer endringer over tid - hva viser NOVAs ungdomsundersøkelser? 30 25 20 Jenter Gutter

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Selvledelse Arbeidshefte for leksjon #02 Positiv psykologi. Vida Pluss AS

Selvledelse Arbeidshefte for leksjon #02 Positiv psykologi. Vida Pluss AS Selvledelse Arbeidshefte for leksjon #02 Positiv psykologi Vida Pluss AS Introduksjon... 3 Læringsmål... 3 Positiv psykologi... 3 Tankemodell... 3 Oppgave... 5 Vida Pluss AS... 6 Introduksjon Positiv psykologi

Detaljer

Hvordan skaper vi arbeidsglede på jobben?

Hvordan skaper vi arbeidsglede på jobben? Hvordan skaper vi arbeidsglede på jobben? Om begrepet arbeidsglede og hvorfor det er et viktig mål for en organisasjon. Karoline H. Kopperud Ph.D., Organisasjonspsykologi og ledelse Assessit AS Aktivert

Detaljer

Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering.

Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering. Møllergata 12 0179 Oslo tlf 22 40 58 40 faks 22 41 22 05 www.kanvas.no org nr 971 272 643 Utdanningsdirektoratet post@utdanningsdirektoratet.no Oslo, den 31. august 2012 Innspill til veileder om språkkartlegging

Detaljer

1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter)...

1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter)... Personal og lønn Coaching 1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter).... 3 1. COACHMODELL: GROW Formål: GROW-modellen

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

Styrkebasert bedriftsutvikling. Pål Tanggaard (Lent)

Styrkebasert bedriftsutvikling. Pål Tanggaard (Lent) Styrkebasert bedriftsutvikling Pål Tanggaard (Lent) Hvordan skape en kultur der vi tar i bruk hverandres styrker, gjør hverandre gode og skaper fremragende resultater? Agenda: 1. Oppvarming og intro om

Detaljer

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013.

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013. MITT VALG er et program for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det brukes både i barnehager, grunnskoler og videregående skoler. MITT VALG skal gi barn og unge grunnlaget for å ta gode valg. Hensikten

Detaljer

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening Cecilie Ystenes Mental styrketrening Om forfatteren: CECILIE CARLSEN YSTENES er mental trener for toppidrettsutøvere, ledere og medarbeidere i norsk næringsliv. Hun er gründer av RAW performance AS, holder

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal handlingsplan SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole glad og nysgjerrig Innhold Innledning 1.0. Mål 1.1. Kunnskapsløftet 1.2. Definisjon

Detaljer

Tidlig innsats overfor ungdom. DelTa kurs for kommuneansatte

Tidlig innsats overfor ungdom. DelTa kurs for kommuneansatte Tidlig innsats overfor ungdom DelTa kurs for kommuneansatte Kurs i 4 moduler som omhandler: Rus og ungdomskultur Å se - og komme i møte Fra bekymring til handling Samhandling som suksesskriterie I tillegg:

Detaljer

Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009

Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009 Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009 En multimodal og integrativ behandling med vekt på identitetsbygging gjennom en narrativ tilnærming. Brukermedvirkning Initiert

Detaljer

Kvalitetsplan for å bedre elevenes læring

Kvalitetsplan for å bedre elevenes læring KVALITETSPLAN ASKIMSKOLEN 2015-2018 Kvalitetsplan for å bedre elevenes læring Askimskolen skal oppnå oppsiktsvekkende gode resultater! Kvalitetsplanen er styrende for dette arbeidet. Planen skal gjenspeile

Detaljer

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE Virksomhetsplan for Lindesnes ungdomsskole 2015 2019 LINDESNES KOMMUNE Innhold: 1. Bakgrunn 2. Kommuneplanens mål og verdier 3. Etatsplanens føringer 4. Enhetens fokusområder 5. Handlingsprogram 2 1. Bakgrunn

Detaljer

EN SKOLE FOR ALLE? -en studie av frafall blant minoritetsspråklige elever i videregående skole

EN SKOLE FOR ALLE? -en studie av frafall blant minoritetsspråklige elever i videregående skole EN SKOLE FOR ALLE? -en studie av frafall blant minoritetsspråklige elever i videregående skole Masteroppgave Flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge, HiT 2012 Kari Tormodsvik Temre Problemstilling

Detaljer

Ny GIV og andre satsningsområder i skolen. Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes

Ny GIV og andre satsningsområder i skolen. Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes Ny GIV og andre satsningsområder i skolen Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes Hva visste vi om god opplæring før Ny GIV? Ulike kjennetegn på god opplæring fra - Motivasjonspsykologi - Klasseledelsesteori

Detaljer

Å ruste barn. Derfor drifter Voksne for Barn skoleprogrammet Zippys venner i Norge. 2 Zippys venner. Utdrag fra Kunnskapsløftet

Å ruste barn. Derfor drifter Voksne for Barn skoleprogrammet Zippys venner i Norge. 2 Zippys venner. Utdrag fra Kunnskapsløftet Zippys venner Å ruste barn «til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre og gi hver enkelt elev kyndighet til å ta hånd om seg selv og sitt liv, og samtidig overskudd til og vilje

Detaljer

Til deg som har opplevd krig

Til deg som har opplevd krig Til deg som har opplevd krig KRIGSOPPLEVELSER OG GJENOPPBYGGING Alle som gjennomlever sterke krigsopplevelser blir på ulike måter preget av hendelsene. Hvordan reaksjonene kommer til uttrykk, varierer

Detaljer

STØTTEKONTAKT. Hjelpe til å fungere bedre. Øke brukers selvfølelse. Øke brukers mestringsevne. Redusere ensomhet

STØTTEKONTAKT. Hjelpe til å fungere bedre. Øke brukers selvfølelse. Øke brukers mestringsevne. Redusere ensomhet STØTTEKONTAKT HENSIKT: Hjelpe til å fungere bedre Øke brukers selvfølelse Øke brukers mestringsevne Redusere ensomhet Et kontaktforhold på det menneskelig og det sosiale plan. Skal gjøre brukeren i stand

Detaljer

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform Marianne Gudem Barn av regnbuen Solvang skole Pedagogisk plattform Samarbeid Omsorg Læring Verdier Ansvar Nysgjerrighet Glede På Solvang jobber vi sammen og i forståelse med hjemmet for å hjelpe elevene

Detaljer

Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon.

Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon. Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon. Det kalles en depresjon når plagene er vedvarende og så sterke at de fører til

Detaljer

Romfartskarriereprosjektet 2016

Romfartskarriereprosjektet 2016 Romfartskarriereprosjektet 2016 Innledning I 2016 gjennomfører ESA-astronauten Tim Peake et lengevarende oppdrag på Den internasjonale romstasjonen (ISS). Oppdraget har fått navnet Principia. Astronauter

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

LIKESTILLING OG LIKEVERD

LIKESTILLING OG LIKEVERD LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill

Detaljer

Forskerspiren i ungdomsskolen

Forskerspiren i ungdomsskolen Forskerspiren i ungdomsskolen Rapport 1 NA154L, Naturfag 1 del 2 Håvard Jeremiassen Lasse Slettli Innledning Denne rapporten beskriver et undervisningsopplegg fra praksis ved Bodøsjøen skole. Undervisningsopplegget

Detaljer

Læringsfellesskap i matematikk utvikling og forskning i samarbeid.

Læringsfellesskap i matematikk utvikling og forskning i samarbeid. Anne Berit Fuglestad og Barbara Jaworski Anne.B.Fuglestad@hia.no Barbara.Jaworski@hia.no Høgskolen i Agder Læringsfellesskap i matematikk utvikling og forskning i samarbeid. En onsdag ettermiddag kommer

Detaljer

Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo

Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo De beste virksomheter i verden har tydelige svar på livets store spørsmål. De fleste andre har rikelig med svar på livets små spørsmål, men ikke på de

Detaljer

Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen

Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen Istvan Moldovan Idrettspsykologi Istvan.Moldovan@olympiatoppen.no +47 90 28 66 71 Side 1 Oversikt Introduksjon

Detaljer

Lesing av skjønnlitteratur. Lese- og skrivestrategier i arbeid med samtidsnovellen

Lesing av skjønnlitteratur. Lese- og skrivestrategier i arbeid med samtidsnovellen Lesing av skjønnlitteratur Lese- og skrivestrategier i arbeid med samtidsnovellen «På trikken» av Nina Lykke, fra samlingen Orgien og andre fortellinger. 2010. Hvorfor novellen? Det litterære språket kommer

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Vestråt barnehage Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Alle barn i Vestråt bhg skal oppleve å bli inkludert i vennskap og lek Betydningen av lek og vennskap Sosial kompetanse Hva er

Detaljer

Folkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg. Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen

Folkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg. Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen Folkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen Handlingsplan Hvorfor er forebygging viktig? Høy forekomst av seksuelle overgrep

Detaljer

Årsplan for Hol barnehage 2013

Årsplan for Hol barnehage 2013 Årsplan for Hol barnehage 2013 Hol barnehage der barn, foreldre og personale gleder seg til å komme hver dag. Hol barnehage med barnas natur og kulturopplevelser i sentrum Årsplanen bygger på FN s barnekonvensjon,

Detaljer

Arbeid med sosiometrisk undersøkelse.

Arbeid med sosiometrisk undersøkelse. Arbeid med sosiometrisk undersøkelse. Arbeid med sosiometrisk kartlegging gir innsikt i vennestruktur i klassen, den enkelte elevs sosiale posisjon, popularitet, innflytelse, positiv og negativ kommunikasjon

Detaljer

Teamutvikling. Fremgangsrike team gir fremgangsrike bedrifter. www.silsethconsulting.no

Teamutvikling. Fremgangsrike team gir fremgangsrike bedrifter. www.silsethconsulting.no Teamutvikling Fremgangsrike team gir fremgangsrike bedrifter www.silsethconsulting.no Team er til for åskape resultater Velfungerende team kan nå resultater som enkeltpersoner aldri kan klare på egen hånd

Detaljer

Omsorgstretthet egenomsorg

Omsorgstretthet egenomsorg Omsorgstretthet egenomsorg (3 frivillig selvtester for den enkelte eller løses med kollegaer i forkant av workshop trinn 4) Omsorgstretthet Selvtest for helsepersonell Navn: Institusjon: Dato: Vennligst

Detaljer

Motiverende Lederskap Manual for presentasjon av trenerkurset

Motiverende Lederskap Manual for presentasjon av trenerkurset Motiverende Lederskap Manual for presentasjon av trenerkurset Dette dokumentet inneholder hovedpunkter til hvert power-point bilde. Copyright University of Birmingham, Norges idrettshøgskole og Universitetet

Detaljer

Et utviklingsarbeid i Re kommune ved virksomhetsleder Elisabeth S. Paulsen,

Et utviklingsarbeid i Re kommune ved virksomhetsleder Elisabeth S. Paulsen, Et utviklingsarbeid i Re kommune ved virksomhetsleder Elisabeth S. Paulsen, Hvis du søker jobb i Barn og unge i Re kommune ville dette være det første spørsmålet du fikk på intervjuet: Kan du fortelle

Detaljer

DU KAN VÆRE DEN ENE DEL DIN HISTORIE. Alle barn trenger å bli sett. Én som bryr seg kan være nok. Du kan være Den ene

DU KAN VÆRE DEN ENE DEL DIN HISTORIE. Alle barn trenger å bli sett. Én som bryr seg kan være nok. Du kan være Den ene DEL DIN HISTORIE Har du opplevd å bli hjulpet av en spesiell person i barndommen eller ungdommen? Fortell din historie på nettsiden vår! Gjennom historiene kan vi lære mer om barns oppvekstvilkår og inspirere

Detaljer

Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012

Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012 Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012 Hva kjennetegner en god eksamensbesvarelse? Svarer på det oppgaveteksten spør etter (god avgrensning og tolkning av oppgaven) God struktur på besvarelsen

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet

Detaljer

MYSTISK FROST. - Ikke et liv for amatører

MYSTISK FROST. - Ikke et liv for amatører MYSTISK FROST - Ikke et liv for amatører HELSE 13 desember 2009 1 I en ideell verden bør vi stå opp og smile til den nye dagen som ligger foran oss. Men den verden vi lever i er dessverre ikke alltid like

Detaljer

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes muligheter

Detaljer

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. * Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer

Detaljer

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO «Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO Ledelse, kultur og organisasjonsutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin

Detaljer

Narvik Svømmeklubbs veileder

Narvik Svømmeklubbs veileder Side 1 KNNN Narvik Svømmeklubbs veileder Slik gjør vi det i NSK Side 2 Narvik svømmeklubbs medlemmer, foreldre og trenere NSK `s veileder er for alle som har noe med NSK å gjøre - enten det er som medlem,

Detaljer

Kapittel 7. Kartlegging av den bimodale tospråklige utviklingen hos døve og sterkt tunghørte barn og unge

Kapittel 7. Kartlegging av den bimodale tospråklige utviklingen hos døve og sterkt tunghørte barn og unge Kapittel 7. Kartlegging av den bimodale tospråklige utviklingen hos døve og sterkt tunghørte barn og unge Kapittel 7 forteller hvordan kartlegging av døve og sterkt tunghørte barns tospråklige utvikling

Detaljer

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre.

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røyken kommune ønsker gjennom skolen å gi våre barn sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og lede vårt samfunn videre.

Detaljer

Lederutfordringer - erfaringer og refleksjoner

Lederutfordringer - erfaringer og refleksjoner Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Lederutfordringer - erfaringer og refleksjoner

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan 2014-2015.

KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan 2014-2015. KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE Årsplan 2014-2015. 1 HVA ER EN FAMILIEBARNEHAGE?: En familiebarnehage er en barnehage der driften foregår i private hjem. Den skal ikke etterligne annen barnehagevirksomhet,

Detaljer

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Selvik skole; ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

DEMENSPLAN. KORTVERSJON Et mer demensvennlig samfunn. Høringsdokument

DEMENSPLAN. KORTVERSJON Et mer demensvennlig samfunn. Høringsdokument DEMENSPLAN 2020 KORTVERSJON Et mer demensvennlig samfunn Høringsdokument Innhold Hva handler dette dokumentet om?... 2 Hva er målet med Demensplan 2020?... 5 Hvem er Demensplan 2020 for?... 6 Utfordringer...

Detaljer

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap»

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap» Foreldremøte 26.09.13 Velkommen «Å skape Vennskap» Husk: en må skrive referat Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas

Detaljer

Læreplan i kroppsøving Fra underveisvurdering til sluttvurdering Utdanningsdirektoratet 19.april-2013

Læreplan i kroppsøving Fra underveisvurdering til sluttvurdering Utdanningsdirektoratet 19.april-2013 Læreplan i kroppsøving Fra underveisvurdering til sluttvurdering Utdanningsdirektoratet 19.april-2013 Privatistordningen i faget Hvorfor endring? Bruk av prestasjonstester Skolene har ulik opplærings-

Detaljer

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg

Detaljer

Fortell denne historien hver gang du vil forandre kledet under Den hellige familie. Hele året igjennom er dette det sentrale punktet i rommet.

Fortell denne historien hver gang du vil forandre kledet under Den hellige familie. Hele året igjennom er dette det sentrale punktet i rommet. DEN HELLIGE FAMILIE TIL DENNE LEKSJONEN: Tema for denne samlingen: Hovedlinjen i det kristne språksystemet: Jesu Kristi fødsel, liv, død og oppstandelse. Liturgisk handling Fordypningspresentasjon Om materiellet

Detaljer

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Barnehagens 4 grunnpilarer: Læring gjennom hverdagsaktivitet og lek Voksenrollen Barnsmedvirkning Foreldresamarbeid Disse grunnpilarene gjennomsyrer alt vi gjør i barnehagen,

Detaljer

«Bruk av arbeidsplaner» Oppsummert fra artikkel av Sidsel og Einar M. Skaalvik. 7. og 8. november -12. Terje Agledahl

«Bruk av arbeidsplaner» Oppsummert fra artikkel av Sidsel og Einar M. Skaalvik. 7. og 8. november -12. Terje Agledahl «Bruk av arbeidsplaner» Oppsummert fra artikkel av Sidsel og Einar M. Skaalvik 7. og 8. november -12 Terje Agledahl Status for LP i Ofoten? Hvor er dere? I hvilke sammenhenger bruker vi analysemodellen

Detaljer