Bjørn Hauger. Det gode elevmøtet! Skolen som arena for tidlig intervensjon og positivt forebyggende arbeid: Teori, praktiske eksempler og metoder.

Transkript

1 Bjørn Hauger Det gode elevmøtet! Skolen som arena for tidlig intervensjon og positivt forebyggende arbeid: Teori, praktiske eksempler og metoder.

2 Det gode elevmøtet! Kapittel 2 Teoretisk fundament. Kap 2. Teoretisk fundament. Skolen som arena for positivt forebyggende arbeid. Forebyggende arbeid som begrep, kan forstås på ulike måter og knytter seg opp til ulike fagtradisjoner og ulike vitenskapsteoretiske måter å forstå verden på. Bruk av forskjellige tilnærmingsmåter åpner opp for flere muligheter i det forebyggende arbeidet. Begrepet positivt forebyggende arbeid ble første gang introdusert av professor Martin Seligman i Som teori og begrep knytter det seg til framveksten av positiv psykologi som et eget forskningsfelt (Seligman 2002). Denne forskningen hevder at det finnes en rekke menneskelige egenskaper som fungerer som buffer mot psykiske og sosiale problemer. Når man aktiviserer disse ressursene hos mennesker som er i en risikosone, vil man kunne få til et effektiv forebyggende arbeid. Å bidra til økt livsmestring vil være et sentralt mål for denne typen forebyggende innsats. I dette kapitlet vil vi gi en kort presentasjon av sentrale teorier og nyere forskning som ligger til grunn for bruk av en styrkebasert tilnærming til læring og forebyggende arbeid i skolen. I de neste kapitlene vil vi gi en fyldig presentasjon av de praktiske erfaringene. Boka legger særlig vekt på å presentere konkrete metoder som kan brukes i det daglige arbeidet i skolen. STYRKEBASERT LÆRING Innenfor pedagogikken er ikke bruk av en styrkebasert tilnærming til læring en ny tanke. Allerede på 1920-tallet viste Elisabeth Hurlock gjennom sine arbeider at det å skryte av elevers matematikkferdigheter hadde en større positiv effekt på deres prestasjoner enn kritikk. Andre pedagoger har viet livet sitt til å studere det beste av det beste hos elevene, for å finne fram til oppskriften på suksess 3. Andre anerkjente pedagogiske filosofer som særlig har vært opptatt av hvordan skolen og undervisningen kan få fram elevenes beste kvaliteter, er blant annet John Dewey, Benjamin Franklin, Johan Stuart Mill og Herbert Spencer (Lopez 2006). En styrkebasert tilnærming til læring er også forankret i nyere pedagogiske tradisjoner. Lopez (ibid) peker blant annet på en utviklingstrend i skolen med større vekt på individualisering, hvor undervisningen i større grad tar utgangspunkt i interessene til elevene, hvor man er mer opptatt av å gjøre læringsprosessen mer personlig tilpasset og der undervisningen bygger på en systematisk kartlegging av elevenes sterke sider og ressurser. Fra mange hold pekes det særlig på det arbeidet som Gallup Organization har gjort for å utvikle verktøy og program for å identifisere og trene elevers sterke sider. Vi skal kort redegjøre for noen av disse erfaringene senere i dette kapittelet. Det er nærliggende å tenke seg at kunnskapen fra den styrkebaserte forskningen vil kunne få innflytelse i skolen når det gjelder det forebyggende arbeidet. Fra mange hold understrekes det at skolen har en viktig oppgave og er en viktig arena for å forebygge ulike typer problemutvikling blant barn. 3 Lewis Terman, se Terman og Oden

3 Seligman har gjennom sin forskning på fenomenet lært hjelpeløshet erfart at økt fokusering på de forholdene som gjør at mange barn og unge ikke mestrer livene sine, fører til at hjelpeløsheten deres øker. På bakgrunn av denne innsikten stilte han spørsmål om hvordan barn og unge som var i risikosonen, kan utvikle en mer positiv og hjelpefull innstilling til seg selv og egne liv, og hva slags ferdigheter barn og unge trenger for å få til dette. Gjennom sitt arbeid har han kommet på sporet av en type ferdigheter som alle barn og unge har, men som de ofte bruker på en feil måte. Disse ferdighetene beskriver han som en type diskusjonsferdigheter (disputing). Bruken av disse ferdighetene på en riktig måte utgjør kjernen i det Seligman kaller for lært optimisme. For å illustrere hva han mener med dette, kommer han med følgende eksempel: Tenk deg en situasjon der du og en kollega har søkt på en nyopprettet stilling, og den personen som du konkurrerer med, feilaktig anklager deg for ikke å klare din nåværende jobb og at du derfor ikke fortjener stillingen. I denne situasjonen vil du sannsynligvis prøve å finne fram til alle fakta som taler mot hans synspunkter, og du vil gjøre alt for å rive hans argumenter fra hverandre. Men hvis disse falske anklagene kommer fra en selv, skriver Seligman, og det er du selv som mener at du ikke fortjener jobben, så aksepteres synspunktene uten motforestillinger. Man blir sin egen verste fiende. Håp som livskompetanse Evnen til å være optimistisk og møte livets utfordringer på en optimistisk måte er en av flere styrker som barn og unge trenger for å mestre livene sine på en god måte. Professor Jerald Forster, fra University of Washington, formulerte det slik i et foredrag til amerikanske skolerådgivere (Forster 2005): fokusere på de positive erfaringsområdene. Jeg er overbevist om at det viktigste prinsippet i psykologi er at folk motiveres best gjennom positive styrkebaserte prinsipper framfor fryktbaserte, eller negative, tilnærmingsmåter. Selv om dette er det viktigste prinsippet innen psykologi, så er dette lite kjent blant vanlige folk i USA og i resten av verden. Heldigvis er det tegn på at denne mangel på kunnskap begynner å få oppmerksomhet i media og i institusjoner som jobber med høyere utdannelse. Martin Seligman (2003) har gjennom sin forskning dokumentert at styrker ikke bare bygger opp en buffer mot mentale sykdommer og ressurser for å mestre kriser i livet, men ved å ta i bruk styrkene våre kan vi utvikle vårt største potensial som mennesker. Fram til nå har det imidlertid vært lite stuerent å forske på disse fenomenene. Det å fokusere på det som er positivt, har blitt sett som naivt eller søndagsskoleaktig. Positiv psykologi har imidlertid satt seg som mål å løfte fram studier av positive fenomen som et vitenskapelig tungt og bredt anlagt forskningsfelt. Forskningen som har omhandlet studier av menneskers problemer er ikke feil, men vi trenger også kunnskap om hva det er i den andre enden: Når mennesket er på sitt mest vitale, når relasjoner er livgivende og når mennesker evner å mestre kriser og problemer på egen hånd. Isteden for bare å studere hvordan fagfolk kan bidra til å reparere det verste som et menneske kan oppleve, trenger vi også kunnskap om hvordan vi kan skape et liv som er best mulig. Positiv psykologi konsentrerer seg om tre områder: Positive opplevelser, slik som lykke og glede, positive individuelle personlighetstrekk, som karakter, talenter og interesser som muliggjør positive erfaringer, og positive institusjoner som skoler, familier, næringsliv og lokalsamfunn som bidrar til å forme positive personlighetstrekk. Hvis du er en person som er interessert i å hjelpe unge mennesker i å utvikle seg på en optimal måte, så gjør du det mest effektivt ved å 18 19

4 Øvelse: Når du skal introdusere et tema, et prosjektarbeid eller en oppgave du vet at barnet/ barna vil ha glede av å gjennomføre, gi dem i oppgave å se for seg det beste som kan skje når de skal jobbe med dette. Hva som er det beste bør nødvendigvis ikke handle om hva de skal oppnå av resultater, men også hvordan de ønsker å ha det mens de gjør oppgaven, hva de ønsker å få av oppmerksomhet og tilbakemeldinger underveis. Be barna finne fram til det de liker å gjøre i friminutt eller i fritiden. Det kan være å spille fotball, hoppe strikk, eller spille et spill på internett. Be dem tenke seg en uke, to uker eller en måned fram i tid, da skal de ha oppnådd et resultat de er stolt av på dette området. La meg ta et eksempel. En av guttene i klassen er glad i å turne. Hjemme øver han en del på å stå på hendene. Denne eleven setter seg som mål å skulle klare å gå 10 skritt på hendene i løpet av en måned. Det er viktig at det de barna setter seg av mål er på et område som interesserer dem. Dersom noen av barna er lite trena til å sette seg og nå mål kan det være lurt å bryte ned større mål til mindre mål. Med andre ord: Å ha et positivt fokus i en problemsituasjon øker sannsynligheten for å mestre situasjonen. Forskere som har fulgt barn som lever i familier med alkohol- og stoffmisbruk, eller som har opplevd overgrep eller mentale sykdommer, har registrert at mange barn på tross av dette klarer seg. En har funnet ut at over halvparten av disse barna vokser opp til å bli normale, kompetente og omsorgsfulle mennesker med stor evne til å vise fortrolighet (Werner og Smith 1992). Positive og høye forventinger til seg selv og fra omgivelsene synes å være en viktig del av forklaringen på hvorfor disse barna klarer seg så godt. Erfaringer med bruk av styrkebaserte tilnærminger i arbeidet med barn og unge Gallup Organization var sannsynligvis et av de første forskningsmiljøene som begynte å interessere seg for styrkebasert tilnærming til læring og utvikling. Allerede på 1950-tallet viste studier av leseopplæringen i skolen at barnas naturlige talenter og styrker hadde større innvirkning på prestasjonsutvikling enn lærernes metodevalg. På bakgrunn av denne og lignende studier utviklet man en hypotese om at både mennesker og organisasjoner utvikler seg best når man investerer tid, opplæring og ressurser i det man naturlig er best på. I tidsrommet gjennomførte forskere fra Gallup Organization et styrkebasert program på en byskole i Chicago. Hvert år fikk et tilfeldig utvalg av lærere opplæring i bruk av et intervju for talentidentifisering til bruk i arbeidet med elevene. 807 elever ble intervjuet med påfølgende tilbakemelding på det som var deres talenter. En kontrollgruppe med omlag samme antall (841) elever ble ikke intervjuet. Deretter ble resultatene mellom de to elevgruppene sammenlignet etter første semester i forhold til studieprogresjon, fravær og forsentkomming. Resultatet var at elevgruppen som hadde fått kartlagt sine talenter og fått tilbakemelding på disse, hadde i snitt per elev 0,8 ganger mindre forsentkomming, 3,8 dager mindre fravær og bedre gjennomsnittlige karakterer (Clifton og Harter 2003). På Shaw High School, en videregående skole med 1100 studenter i Ohio (USA), var det opp til 40 % av elevene som ikke klarte å fullføre eller bestå avsluttende eksamen. For å gjøre noe med dette, ble det satt i gang et pilotprosjekt rettet mot den elevgruppen som det var minst håp for. Dette var elever som hadde strøket tre ganger og hvor lærerne hadde gitt opp håpet om at de noen gang ville kunne klare eksamen. 25 elever ble invitert til å være med i et fem ukers program. Av disse aksepterte 20 21

5 22 av elevene invitasjonen. Programmet skulle ta i bruk Appreciative Inquiry i arbeidet med alle fagene, matematikk, språk osv. Gjennom programmet undersøkte og lærte lærerne og elevene av de situasjonene der undervisningen fungerte godt og der elevene opplevde mestring og hadde størst framskritt og suksesser i eget arbeid. På slutten av programmet klarte 19 av de 22 elevene eksamen. Alle disse sa at de ønsket å begynne med høyskolestudier (Henry 2003). Imagine Chicago Mange barn og unge vokser opp i samfunn med vanskelige oppvekstvilkår. Dette er også situasjonen til barn og unge i mange av de fattige bydelene i Chicago. Mange faller ut av skolen. Utdannelsesnivået er lavt, kriminaliteten høy og det er omfattende bruk av rusmidler. Hvordan skape håp blant barn og unge? Og hvordan få barn og unge til å tenke på seg selv som medskapere av det samfunnet de vokser opp i? Disse spørsmålene motiverte Bliss Browne, en mor, prest og tidligere bankleder, til å etablere Imagine Chicago i Imagine Chicago er et partnerskap mellom lokale organisasjoner, skoler, kirker, frivillige og kulturelle organisasjoner og har som formål å være katalysatorer for å få folk til å tenke på seg selv som medskapere av byens framtid (Bliss og Shilpa 2002). Dette skjer ved å sette søkelysene på de gode erfaringene, håpene og ønskene som finnes blant folk som lever i lokalsamfunnet. I startet Imagine Chicago opp som et pilotprosjekt. Ved hjelp av Appreciative Inquiry som tilnærmingsmåte begynte man å undersøke det som var bra. I dette arbeidet ble barn og unge involvert i stort omfang. Tanken var at barn og unge skulle fungere som agenter for å skape håp og inspirasjon. På denne måten ønsket man også å bidra til at barn og unge i de fattige områdene kunne løsrive seg fra de negative merkelappene som ble skapt av dem selv og av andre. Imagine Chicago har på bakgrunn av sine positive resultater blitt en internasjonal bevegelse med avleggere i mange storbyer. Positivt forebyggende arbeid Da forebyggende arbeid var tema på en konferanse for den amerikanske psykologforeningen i 1998 var man opptatt av hvordan man kan forebygge problemer som depresjon, alvorlige voldsepisoder i skolene osv. Martin Seligman som på det tidspunktet var leder i den amerikanske psykologforeningen konkluderte med at 50 års forebyggende innsats basert på en sykdomsmodell ikke ga svaret. Sykdomsmodellen har sin basis i naturvitenskaplig forskning. En slik betraktningsmåte forutsetter at virkelighetene kan beskrives på en objektiv måte, og at de problemene som oppstår skjer uavhengig av hva menneskene måtte mene om det som skjer. Slik er det for eksempel når man utsettes for en ulykke. Detter du ned fra en stige når du maler huset er det tyngdekraften som gjelder. Når kroppen treffer bakken er det kraften i sammenstøtet mellom kroppen og bakken som bestemmer skadens omfang. I tillegg vil det ha betydning hvordan underlaget er og hvilken kroppsdel som treffer bakken først. Meningene som personen har om det som skjer mens han faller har sannsynligvis liten betydning for hvor stor skaden blir. Men sosiale forhold har betydning for de vurderingene som personen gjorde før han klatret opp i stigen. Vurderingen av risiko, sinnstemning o.a. hadde sannsynligvis betydning for det som var med på å utløse ulykken

6 Seligman hevder at de mest oppløftende erfaringene i feltet for forebygging kommer fra tilnærmingsmåter hvor man systematisk har arbeidet med å bygge kompetanse og ikke av å korrigere svakhet (Seligman 2002). I praktisk forebyggende arbeid handler det ikke om å velge enten eller. Vi trenger både kunnskap om årsakene til problemene, og effektive tiltak for å redusere eller fjerne risikofaktorer. Mye tyder på at både den forebyggende innsatsen, lover og regelverk er forankret i en medisinsk forståelse der et mekanisk syn på årsaker og virkninger dominerer. Hvor man er opptatt av å fjerne årsakene til det farlige. Dette gjelder for eksempel håndtering av Arbeidsmiljøloven. Internkontrollforskriftene stiller krav om kartlegging av farer, risikovurdering og tiltak. I forhold til å skape et best mulig oppvekstmiljø for elevene er dette sannsynligvis ikke godt nok. Forebygging av frafall og rusmiddelforebyggende arbeid med elever i risikosonen kan også skje gjennom å lære av det som er velfungerende hos elevene, i klassen og på skolen og hvordan man kan aktivisere elevenes styrker for og nå mål som er viktige for dem. Positivt forebyggende arbeid handler om å ta i bruk arbeidsmåter og metoder for å identifisere, forsterke og trene opp sterke sider hos personer som er i risikosonen slik at de mestrer å stå i vanskelige situasjoner uten å få alvorlige problemer (Seligman 2002). Sett fra skolens ståsted handler det om evnen til å se den andre siden av mynten, det vil si legge merke til de sterke sidene hos elevene. Dette betyr ikke at problemene skal dekkes over eller at en ikke skal stille krav til elever som viser uakseptabel atferd

7 Det gode elevmøtet! Kapittel Menneskesynet bak positivt forebyggende arbeid har vi prøvd å sirkle inn i figuren nedenfor: På tross av vanskene i livet har alle mennesker styrker og ressurser de kan mobilisere for å forbedre livskvaliteten sin. Personens motivasjon øker ved vedvarende kartlegging av det som personen definerer som sine styrker og ressurser. Det å oppdage styrker og ressurser krever at hjelper og hjelpesøkende går gjennom en felles oppdagelsesprosess. Det å fokusere på styrker og ressurser gjør at hjelperens oppmerksomhet blir ledet bort fra det å bli fristet til å klandre personen for de problemene han eller hun har, og i stedet ledes i retning av å synliggjøre og understøtte personens potensial og muligheter. Noen av de elementene som kan fremme resiliens, er ifølge Aambø (2004): At en oppmuntres til å sette seg langsiktige mål og legge planer for å bli bevisst tidligere suksess og ved å sette seg små, realistiske mål som kan gjennomføres innen kort tid. At en skaffer mentorer dvs. mennesker som fungerer som støtte og rådgivere At en kan ha en positiv interaksjon med andre som er i samme situasjon At en kan dyrke interesser og oppleve egen styrke og påvirkningskraft At det legges til rette for at de som er hjelpere overfor folk i krise også kan utvikle seg Risikotilnærming til det forebyggende arbeidet Positiv tilnærming til det forebyggende arbeidet 5 Alle miljøer, selv de karrigste, har styrker og ressurser. Analysere problemet Utforske når personen fungerer på sitt beste Figur over: Grunnleggende antakelser i positivt forebyggende arbeid. Innenfor resiliensforskningen har man påvist at ikke bare risikoreduserende tiltak (for eksempel å redusere tilgjengelighet på alkohol), men også tiltak som bygger sosial kapital og tiltak som bidrar til problemløsningskompetanse, har en positiv effekt i forhold til å mestre situasjoner preget av motgang (Snyder, Rand og Sigmon 2002). Finne årsaken Identifisere løsningen Implementere løsningen Identifisere faktorer som skaper suksess Forestille seg det ideelle Identifisere første skritt Figur over: Kjennetegn på en positiv tilnærming til det forebyggende arbeidet kontra en risikotilnærming

8 En positiv tilnærming har fokus på å utarbeide energifylte mål sammen med den enkelte person. Disse kan konkretiseres gjennom at arbeidsleder spør, og deltaker svarer. Gjennom en løsningsfokusert dialog trer det frem et samarbeidsområde med mål, som både hjelperen og personen selv blir dypt motiverte til å realisere. Forskning på økt tilstedeværelse av lykke I behandling og forebyggende arbeid rettet mot psykiske lidelser stilles det krav til at tiltakene skal ha en vitenskapelig dokumentert effekt. Tilsvarende krav bør stilles til intervensjoner som har som mål å øke tilstedeværelsen av lykke. De første vitenskapelige forsøkene på dette området har nå blitt gjennomført. I et forsøk som ble gjennomført av Seligman og kolleger (2002), testet man ut fem tiltak for å øke lykken og forebygge depresjoner. I forsøket brukte man internett til å rekruttere deltagere, gjennomføre forsøkene, og til å samle inn data 4. Forsøkene ble gjennomført med samme krav til vitenskapelig bevis som i tradisjonell psykologisk forskning. De fem tiltakene som ble testet ut var: Takknemlighetsbesøk Deltagerne ble bedt om å skrive og personlig levere et brev til en person som hadde vært særlig hjelpsomme for dem, men som de aldri har takket på en ordentlig måte. Tre gode ting i livet Deltagerne ble bedt om å skrive ned tre gode opplevelser som hadde skjedd i løpet av dagen. Dette skulle gjøres hver kveld i løpet av en uke. For hver av de gode tingene som ble listet opp skulle man finne fram til en forklaring på at dette skjedde. Du på ditt beste Deltagerne ble bedt om å skrive om en gang der de opplevde å være på sitt beste og reflektere over hvilke personlige styrker som kom til uttrykk i historien. De ble bedt om å hente fram historien en gang hver dag i løpet av en uke og reflektere over de styrkene de hadde identifisert. Identifisering og bruk av signaturstyrker på en ny måte Deltagerne ble bedt om å ta en test for å finne fram til sine fem sterkeste sider (signaturstyrker) ( og bruke disse på en ny måte hver dag i løpet av en uke. Alle øvelsene hadde en kortvarig positiv effekt (etter en uke). Det viste seg at to av disse øvelsene: Bruk av signaturstyrker på en ny måte og tre gode ting i livet økte lykken og reduserte depresjoner over en periode på seks måneder. Det viste seg at takknemlighetsbesøket skapte den største positive endringen i studien. Denne effekten ble registrert inntil en måned etter at forsøket ble gjennomført, men tre måneder etter forsøket var denne gruppen ikke mer lykkelig eller mindre deprimert enn de hadde vært ved oppstart. Mye taler for at lykke effekten vil øke når tiltakene kombineres, og disse gjentas over tid. Slike program med multiøvelser har blitt utviklet, men er ennå ikke blitt testet gjennom vitenskapelige forsøk. Mye taler også for at effekten av slike tiltak vil øke hvis øvelsene gjennomføres i ansikt til ansikt- møter med en fagperson. Det er også mulig å tenke seg at de ferdighetene som brukes for å kunne gjennomføre øvelsene, for eksempel evnen til å legge merke til alt som er bra i livet, vil bli bedre når man har holdt på en tid. 4 Til sammen 577 personer deltok i forsøket. 42% av deltagerne var menn. To tredjedel av deltagerne var mellom 35 og 54 år

9 (bilde s.23 i Positiv læring) POSITIVE FØLELSER SOM EN RESSURS FOR LÆRING OG LIVSMESTRING Forskningen med utgangspunkt i positiv psykologi er økende. Siden 1998 er det gitt ut et titalls bøker som beskriver forskning som er gjort på feltet (Forster 2005). Et av de områdene som har frambrakt ny og viktig innsikt om hvordan positive forhold påvirker læring og utvikling, er Barbara Fredrickson (1998;2001) sine studier av positive følelser. Fram til nå har forskningen om følelser vært konsentrert om negative følelser, hvilken funksjon de har og hvordan de påvirker våre handlinger. Negative følelser er både uunngåelige og kan være nyttige. For mennesket har det alltid vært viktig å kunne være farer og forberede seg på flukt eller kamp. De negative følelsene sinne og angst setter kroppen i kampberedskap (men på forskjellig måte), og har vært viktige for at menneskearten har kunnet overleve farer. I vårt moderne samfunn er negative følelser for eksempel knyttet til bekymringer og stress, og kan være et signal om at noe i livene våre må endres. Men negative følelser kan også skape en lang rekke problemer for enkeltmennesket og for samfunnet. Frykt og angst kan forsterke fobier og andre angstsykdommer, og dette sammen med akutt og kronisk stress som kan svekke immunforsvaret (Fredrickson 2000). For noen vil tristhet kunne utvikle seg til depresjoner og av og til også selvmord. Nyere forskning har også vist hvordan negative følelser som angst, frykt og tristhet påvirker nervesystemet og øker hjerterytmen og blodtrykket (Fredrickson 2004). Positive følelser: Barna i 3. klasse på Ringshaug skole bruker kamera for å fange de gode situasjonene på skolen. Her er det glede! 30 31

10 Det gode elevmøtet! Kapittel Forholdet mellom følelser og handlinger Når det gjelder spørsmålet om hvilken betydning følelser har for handlinger, har det meste av forskningen vært knyttet til studier av negative følelser. Det viser seg at det er en spesifikk sammenheng mellom ulike typer negative følelser og spesifikke handlinger. Frykt ser ut til å være forbundet med handlingen å flykte, sinne med handlingen å angripe osv. Mens negative følelser ser ut til å begrense handlingsrepertoaret til mennesker, viser forskningen til Barbara Fredrickson at handlingstendensene som utløses av de positive følelsene, er mer vage og vanskelige å spesifisere. Fredrickson argumenterer for at man derfor ikke kan overføre den teoretiske modellen man har anvendt på studier av negative følelser, over på studiene av positive følelser. Hennes forskning viser at positive følelser har en større betydning på menneskets kognitive aktivitet, enn de har i forhold til spesifikke handlinger. Hun bruker derfor begrepet tanke- handlingstendenser. Mens negative følelser begrenser tanke- handlingsrepertoaret, så viser ulike studier at positive følelser åpner det samme repertoaret (Isen 1987). HANDLING TANKE FØLELSE Fredrickson (2000) viser videre at tilstedeværelsen av positive følelser ikke bare er et uttrykk for optimal fungering. I sin broaden-and-build theory viser hun hvordan positive følelser utvider menneskers kognitive kapasitet og tanke- handlingsrepertoar. Hun viser også at positive følelser over tid bidrar til å bygge opp ressurser som barn og voksne kan bruke for å mestre sine liv og ha det godt. Arbeidet til Alice Isen (1987) og hennes kolleger synes også å bekrefte dette. Deres erfaringer bekrefter at positive følelser utvider den kognitive konteksten. Positive følelser bidrar til å skape tankemønstre som er mer kreative, uvanlige og fleksible. Studier av personer med mye negative følelser, viser at disse personene har større problemer med å huske kompliserte oppgaver og at depresjon fungerer som et filter som stopper eller utelukker viktig informasjon (Harter, Schmidt og Keyes 2002). Barbara Fredrickson viser gjennom sin forskning at positive følelser ikke bare utvider tanke- handlingsrepertoaret, men at de bidrar til å bygge personlige ressurser. Teorien som beskriver hvordan dette skjer, er nå kjent som den nevnte broaden- and- build theory. Hennes bidrag er særlig de positive følelsene sine ressursbyggende funksjon. Positive følelser har en funksjon ut over det å føle seg vel og det å utvide tanke- handlingsrepertoaret i her og nå - situasjoner. Studier viser for eksempel at personer som har mer positive følelser, håndterer problemer på en mer konstruktiv måte, og de har en mer følelsesmessig distanse til stressfulle negative hendelser

11 Det er viktig å se at positive følelser er en ressurs for å mestre problemer og forebygge sykdom, og at positive følelser har stor betydning for å optimalisere helsen og mulighetene til å leve et godt liv. Fredrickson viser at tilstedeværelsen av positive følelser over tid bygger vedvarende personlige og sosiale ressurser. Disse ressursene fungerer som et reservoar vi kan utnytte for å mestre livet, og for å trives. Forskning viser for eksempel at de som har hatt tilstedværelse av positive følelser når de har gjennomgått behandling på sykehuset, oftere så framover og evnet å tenke mer fleksibelt om sin nye livssituasjon, og de la framtidsplaner i større grad enn andre pasienter. Hennes studier viser også at mennesker som regelmessig har positive følelser, ikke vil stagnere, men de vokser i retning av optimal menneskelig fungering (Fredrickson 2003). Fredrickson peker på at positive følelser har vært en uutnyttet ressurs innen arbeid med helse, livsmestring og organisasjonsutvikling. Hennes studier viser at positive følelser: Glede Glede viser seg å være den følelsen som er nærmest knyttet opp til spesifikke handlinger. Glede ser ut til å stimulere de mer spontane og uplanlagte handlingene. Lek, eller det vi kan kalle en leken væremåte, er et eksempel på aktiviteter som fremmes av følelsen glede. Leken kan ta mange former, og ifølge Fredrickson er lek i seg selv det motsatte av en forhåndsdefinert og spesifikk handling. Leken bidrar til å utvide barn og voksnes tanke- handlingsrepertoar. Interesse Dette er den følelsen vi opplever oftest. Interesse og andre beslektede følelser som finnes i situasjoner der vi er nysgjerrige eller føler oss opprømte, ser ut til å henge sammen med utforskertrang. Interesse ser ut til å stimulere et ønske om å undersøke, være med på noe, bli involvert eller å utvikle seg selv gjennom å hente inn nye kunnskaper og bli kjent med andre. Et fellestrekk ved disse tanke-handingsmønstrene er åpenheten til nye ideer, erfaringer og handlinger. a) utvider folk sin evne til å tenke b) reduserer negative følelser c) er en buffer mot depresjon d) bygger vedvarende psykologiske ressurser og øker oddsene for at man vil føle godt i framtiden Studier har vist at dersom en person uttrykker positive følelser i ansikt til ansikt -relasjoner, vil dette kunne skape positive følelser hos den personen som tar i mot. Det viser seg at det å overvære eller høre om at dette skjer, i seg selv kan frambringe positive følelser

12 TILNÆRMINGSMÅTER FOR Å SKAPE POSITIVE ORGANISASJONER Positiv psykologi har inspirert organisasjonsforskere til å ta i bruk en styrkebasert tilnærming i arbeidet med utviklingen av positive organisasjoner, for eksempel en skole eller i dette tilfelle en skoleklasse. For å forklare hva vi legger i begrepet positive organisasjoner, vil vi illustrere ved å tegne opp et linjestykke. På midten av linjestykket har vi merket av et punkt som representerer det normale, eller det vi kan kalle sunne organisasjoner. På den venstre siden av dette midtpunktet har vi organisasjoner med prestasjoner som avviker negativt fra det man forventer normale organisasjoner skal prestere. I den høyre enden har vi organisasjoner som representerer et positivt avvik. Disse organisasjonene har fått merkelappen positive, virtuose eller fremragende organisasjoner. Det er organisasjoner som får folk til å blomstre og ta fram det beste i seg selv. (s.26 i heftet Positiv læring! ) Figur over: Illustrasjon på positive avvik langs en kontinuerlig akse. Etter Cameron (2003). Excellence (fremragenhet) skal ikke forstås som et enten eller spørsmål. Det er ikke slik at noen skoler er fremragende på alle områder, og andre skoler er det ikke. Slike egenskaper kan komme til uttrykk hos enkeltpersoner, i mange klasser og i hele skolemiljøet. Noen skoler kan ha mange av disse egenskapene eller handlingene. Andre kan ha få. Men alle organisasjoner har en iboende mulighet til å få fram disse egenskapene. I organisasjonssammenheng opererer man med to kjennetegn på fremragenhet (virtuositet). For det første relaterer det seg til menneskelige handlinger eller egenskaper. Man legger særlig vekt på betydningen av moralsk godhet. Virtuositet er nært beslektet med det Aristoteles kalte goder av første orden. Det vil si goder som velges for sin egen skyld, for eksempel kjærlighet, lek og læring. (Goder av andre orden er ting vi kan bruke som et middel for å oppnå andre goder, for eksempel penger.) For det andre bidrar virtuose handlinger til sosiale forbedringer. Hensikten er ikke bare egen belønning. Resultatet av det man gjør skal også komme andre til gode. Det skal skje uten at man forventer å få noe tilbake, også kalt altruisme. Appreciative Inquiry(AI) er en tilnærmingsmåte til (skole)utvikling som har som målsetting å utvikle fremragende organisasjoner. Det vil si organisasjoner som henter fram det beste hos individer, ledere og medarbeidere ved å studere når de er på sitt beste, ved å studere det velfungerende. I denne tilnærmingsmåten er det ikke gitt å studere et problem for så å arbeide med problemløsning, men å finne ønsket om løsning som ligger i et problem for så å jobbe løsningsfokusert med det samme problemet. Et av prinsippene i AI er å alltid arbeide mot det du ønsker deg mer av. Ikke bare for at virksomheten skal være effektiv, men for at de betingelsene menneskene har på jobben (eller på skolen) skal være best for alle. Det er disse bakenforliggende teoretiske antagelsene som har ligget til grunn for utvikling av Minnefangerprosjektet (kapittel 3) og Anerkjennende elevsamtaler (kapittel 5). Vi ønsker å 36 37

13 utvikle et klassemiljø som framstår som et positivt avvik - et miljø som får elever og lærere til å blomstre, som er gjennomsyret av godhet og som inspirer andre til å få til det samme. LØFT handler om en praktisk kommunikasjonsmåte som har vist seg å være nyttig for mennesker som ønsker å skape endring enten utgangspunktet har vært et problem eller ikke. LØFT tilbyr en måte å tenke og samtale på som aktiviserer styrker, kvaliteter og kompetanser hos den enkelte, og gjør personen bedre i stand til å gjøre hensiktsmessige forebyggende og/eller reparerende handlinger. Denne tilnærmingsmåten ligger til grunn for Prosjekt Elevmøte som presenteres (kapittel 4). Vi tenker oss at kunnskapen om å få dette til, ligger latent i alle organisasjoner, skoler og skoleklasser. Det handler om å identifisere og videreutvikle de beste kvalitetene som allerede finnes hos barna, blant lærerne, og i samspillet dem i mellom. Det er med andre ord evnen til å undersøke og lære av disse erfaringene som er nøkkelen til suksess! Når det gjelder å utvikle positive organisasjoner, vet vi at: Alle mennesker og alle organisasjoner har sterke sider de kan mobilisere for å få til forbedringer eller jobbe seg ut av kriser. Motivasjonen øker ved vedvarende vektlegging av det som en person, team eller organisasjon definerer som sine sterke sider. Det skapes mer likeverdige relasjoner, gjensidig respekt og positive relasjoner når man sammen undersøker hverandres styrker. Personer, team og organisasjoner som baserer arbeid og utvikling på styrker, presterer bedre. Forskning på organisasjoner viser at ansatte som hadde positive følelser på tidspunkt 1, opplevde økt sosial støtte fra både kolleger og leder på tidspunkt 2. Lønnen var også blitt høyere. Disse medarbeiderne viste seg å være mer suksessfulle i det lange løp. Mange av følelsene i organisasjoner har et sosialt utspring. Den som gir anerkjennelse, en kompliment eller er hjelpsomme overfor andre, fremkaller ikke bare positive følelser hos den som mottar anerkjennelsen, men også hos tredjepersoner som overværer eller får høre om det som skjer. OPPSUMMERING I dette kapitlet ble vi kjent med det teoretiske fundamentet som ligger til grunn for styrkebasert tilnærming til læring, og nyere forskning om positivt forebyggende arbeid. Appreciative Inquiry og LØFT er to tilnærmingsmåter for praktisk metodisk arbeid for positiv læring, og det er disse to tilnærmingsmåtene som ligger til grunn for prosjektene som blir presentert i de tre neste kapitlene. Vi skal videre bli kjent med metoder og praktiske erfaringer fra henholdsvis tre prosjekter: Ringshaug skole i Tønsberg sitt arbeid med Minnefangerprosjektet i 3.klasse, som bygger på AI- metoden (kapittel 3), samt eksempler fra Kirkevoll skole i Vestfold. Horten, Holmestrand og Færder videregående skoler i Vestfolds arbeid med Prosjekt Elevmøte som bygger på LØFT (kapittel 4). Arbeidsinstituttet i Buskerud, Buskerud fylkeskommunes arbeid med Anerkjennende elevsamtaler i forebyggende arbeid med frafall i videregående opplæring som bygger på AI-metoden(kap.5)