SAM EYDE VIDEREGÅENDE SKOLE I ARENDAL PRAKTISK UNDERVISNINGSBYGG (Byggetrinn 2)

Transkript

1 1 av 24 SAM EYDE VIDEREGÅENDE SKOLE I ARENDAL PRAKTISK UNDERVISNINGSBYGG (Byggetrinn 2) 05. september 2014 Funksjonsprogram Rom og Arealprogram

2 Innholdsfortegnelse Side: 1. Sammendrag Sam Eyde videregående skole i Arendal byggetrinn 2. Innledende kommentarer Programmeringsprosessen De sentrale grepene Arealprogram, brutto areal (BTA), nøkkeltall 6 2 av Forutsetninger for funksjonsprogrammet Politiske forutsetninger Mandat til funksjons- og romprogramkomiteen (FORK) Planlagt ferdigstillelse 8 3. Visjoner og målsettinger Nasjonale føringer; kunnskapsløftet Fylkeskommunens visjon Fylkeskommunens mål Fylkeskommunens strategier Visjonspunkter og verdigrunnlag for Sam Eyde videregående skole Mål for skolemiljø Strategiske mål for tilleggsarealet og skolen Mål og krav til bygget Opplæringstilbudet Utdanningsprogram, elevtall og grupper, dimensjoneringsunderlag Personell - dimensjonerende forutsetninger for kontorplasser 12 5 Forutsetning for rom- og arealdimensjonering Arealnormer Romutnyttelse Sambruk av rom og arealer optimalisering av arealbruk og krav til fleksibilitet, generalitet og elastisitet Timebelastning i rom 13 6 Organisering av opplæring - læringsarenaer Læringsarenaer Byggkrav knyttet til læringsarenaer Fellesarealer / møtearealer Teknologi Åpenhet og transparens 14 7 Undervisningsarealer byggetrinn Avklaringsnivå og videre utvikling Fysisk hovedstruktur, fag- og funksjonsområder, utdanningsprogram Arealer sammendrag Generelt om arealbetegnelser A, B og C-arealer 17 8 Byggetrinn 2 tre nye fysiske seksjoner Informasjon om utdanningsprogrammet Målsetting for programområdet Arbeidsformer Personell tilhørende programmet dimensjonerende forutsetninger for kontorarbeidsplasser og garderober Rombehov Arbeidsplasser for lærere Orientering om utstyr / krav til utstyr Samarbeid med eksterne Arealtabeller 21

3 9 Utearealer Parkering Adkomstforhold Varelevering og avfall Utendørs oppholdsarealer Utvendige båndlagte arealer 23 3 av Tekniske forhold Adgangssoner, adgangskontroll, lås og sikring Adkomst til fasader for brann og drift 24

4 1. SAMMENDAG 4 av Sam Eyde videregående skole i Arendal byggetrinn 2. Innledende kommentarer. Med bakgrunn i fylkestingets vedtak i sak 14/2 fra møte , skal det utarbeides et forslag til funksjons- og romprogram for tilbygg (byggetrinn 2) for praksisundervisning til Sam Eyde videregående skole i Arendal. Forslag til funksjons- og romprogram skal behandles i fylkestingets møte i oktober Foreliggende forslag er utarbeidet av en bredt sammensatt komité. Komitéens sammensetning fremgår av punkt 1.2. Funksjons- og romprogramkomitéen (FORK) skal planlegge funksjoner og arealdisponeringer med utgangspunkt i dagens utdanningstilbud ved Sam Eyde videregående skoles lokasjoner på Skarsbru, på Neset (gamle Blakstad videregående skole) og i leide lokaler på Blakstadheia. FORK legger primært til grunn planlagt dimensjonering av utdanningstilbudet for skoleåret 2014/15, samt planlagt økning av tilbud knyttet til Vg3 fagopplæring i skole som Sam Eyde videregående skole vil ha beredskapsansvar overfor. I foreliggende forslag har FORK i hovedsak lagt til grunn visjon, mål og strategier som er tydeliggjort i den pedagogiske plattform som gjelder for Sam Eyde videregående skole. Sentrale punkt som ønskede holdninger og identiteter, ønskede ambisjoner, læringssyn, variasjon i mangfold og forskjellighet og fokusering på helhet må fremgå som grunnelementer. FORK har planlagt tilbygg med et samlet areal på ca m2, brutto bygningsmasse. I tillegg har en planlagt innpasset ytterligere ca. 500 m2 i forbindelse med tilbud om Vg3 fagopplæring i skole. FORK har vurdert foreliggende forslag på ca m m2 ekstra som tilstrekkelig. En har tatt høyde for tilstrekkelig rom til teknisk anlegg, trapper og heis. FORK har vektlagt undervisningsarealer for fleksibel bruk. Teorirom og i noen grad grupperom, blir utformet slik at de kan brukes av samtlige utdanningsprogram og fagområder ved skolen. Og med forskjellige klassestørrelser. Arealer for praksisundervisning er innrettet med spesiell hensyn til fleksibilitet og sambruk i fagområder. Et sentralt moment i planleggingen er at tilbygget utformes og tilrettelegges for vekselbruk med skolens andre utdanningsprogram. Det skal ikke etableres en egen skole i skolen. Tilbyggets fysiske nærhet til skolens hovedbygning og mest praktiske mulige adgangsforhold mellom hovedbygning og tilbygg vektlegges i planleggingen. FORK leverer et forslag til funksjons- og romprogram med frist Programmeringsprosessen. Komité for funksjonsprogram og romprogram sammensetning og roller Assisterende utdanningssjef Stein Kristiansen (FORK-leder) Fylkesbyggesjef Kjell Jensen Prosjektleder Henning Weid Assisterende rektor Nils Inge Øyna Studierektor Aadne Sollid Avd.leder Odd Arne Sjøberg

5 Avd. leder Magne Asdal Plasstillitsvalgt Vemund Jensen Fylkestillitsvalgt Randi Gunsteinsen Fylkestillitsvalgt Anne Cathrine Fodstad Hovedverneombud Ole Skjævestad Agder Arbeidsmiljø IKS Tone Marie Trondal Arkitekt Ole Martin Hartløfsen Norconsult AS v/ Ernst Eberg (sekretær og faglig rådgiver) 5 av 24 Programmeringsprosessen - metode og systembruk Prosessen for utredning av funksjons- og arealprogram startet i begynnelsen av mars FORK hadde sitt første møte Her ble fylkestingets vedtak og mandat for FORK gjennomgått. Videre ble det påbegynt vurderinger av dagens anlegg på ulike lokasjoner og hvordan tenkbare arealbehov kunne spille sammen i fleksible praktiske løsninger. Det foreligger prognoser som tilsier at antall ungdommer i alderen år vil øke i Arendalsregionen eller i Aust-Agder frem til FORK mener at forslaget til dimensjonering er rimelig realistisk, men at skolens tilbud og tilbudsprofil kan endres pga endringer i tilbudsstruktur, søkning, arbeidsmarked etc. Det legges derfor opp til størst mulig grad av fleksible romløsninger. Det har vært avholdt fire møter i FORK og seks arbeidsmøter for fire FORK-medlemmer i forkant av og mellom FORK-møtene. Mellom møtene har deltakerne vært invitert til å komme med innspill. Nøkkeltall og benchmarking Nøkkeltall i forhold til m2 brutto areal pr. elev totalt samt m2 fordelt på funksjonsareal (A-areal), b- areal (B-areal) og arealer som forventes å gå med til korridorer, trapper, heiser og til tekniske rom (Carealer), er primært basert på erfaringstall knyttet til planlegging av praksisundervisning. Programarealets brutto/nettofaktor er også sammenlignet med tilsvarende erfaringer fra andre nyere skoler. Så langt en kan se kommer byggetrinn 2 godt ut i disse sammenligningene som et arealeffektivt skolebygg. Det er gjennomført rombelastningsanalyser for alle romgrupper i bygningen. Analyseverktøyet har bidratt til å optimalisere etableringen av teorirom i bygningen.

6 1.3 De sentrale grepene på Sam Eyde videregående skole 6 av 24 På Sam Eyde videregående skole er fagområdene og utdanningsprogrammene definert inn i en fysisk hovedstruktur. Denne strukturen prioriterer fysisk nærhetsbehov og kontakt mellom fagog funksjonsområder. Felles, fleksible undervisningsrom for 15/30 elever, med godt IKT-utstyr for varierte og elevaktive arbeidsformer beregnet for timeplanlagt undervisning. Felles rom for naturfag for hele skolen. Teorirom i programområdene for undervisning i programfag. Grupperom av variert størrelse, fordelt for felles bruk i fellesarealene, og for bruk innenfor programområdene. Også i tilknytning til rene praksisarealer/verksteder. Fellesarealet, med sentrale felles funksjoner, omkranset av tilslutningsarealet som det fysiske bindeleddet mot utdanningsprogramarealene. Desentraliserte, uformelle møtesteder for elever og ansatte, etablert i ledige deler av kommunikasjonsarealene. Attraktive utearealer med pausefunksjoner og tilrettelagt for uorganisert fysisk aktivitet. Bygg og uteanlegg gis universell utforming, dvs. tilgjengelighet for alle over alt. Tilrettelagte byggløsninger for teamarbeid, differensierte undervisningsformer og tilpasset opplæring. Tilrettelagte fysiske løsninger for bruk / utleie av deler av skolen ut over skolens normale åpningstid, i helger og i ferier. Lærere lokaliseres i gruppekontorer nært programområdene. 1.4 Arealprogram brutto areal (BTA), nøkkeltall Brutto areal (BTA) er vurdert til ca m2. Det er benyttet velkjente enhetsstørrelser. Bruksfrekvens på rom er høg, men forsvarlig. For praksisarenaer er arealene vurdert kritisk slik at man unngår at rom og arealer står tomme store deler av tida. Funksjon/U-program SUM A-areal B-areal C-areal Areal BAT - Bygg og anleggsteknikk TIP - Teknisk industriell produksjon SS - Service og samferdsel SUM tilbygg A+B vurdering C-areal 630 SUM BTA Funksjons- og romprogram for tilbygg til Sam Eyde Videregående skole i Arendal er ambisiøst i forhold til målsetting om arealeffektive og fleksible løsninger. Byggets brutto/nettofaktor reflekterer dette.

7 2. Forutsetninger for funksjonsprogrammet 7 av Politiske forutsetninger: Fylkestingets vedtak angående flytting av utdanningstilbudet ved Blakstad videregående skole, sak 14/2 fra møte : 1. Praksisundervisning for elever knyttet til landslinjer i anleggsfag, elever knyttet til bygg og anleggsfag og elever knyttet til faget arbeidsmaskiner, legges i sin helhet til Sam Eyde videregående skole. 2. Fylkesrådmannen bes oppnevne funksjons- og romprogramkomite og starte planleggingsarbeidet så snart som mulig. 3. Fylkestinget ber fylkesrådmannen utrede konsekvensene av at internattilbudet ved Sam Eyde vgs. opphører. 4. Fylkestinget vil styrke nye Tvedestrand vgs. I denne sammenheng ønsker vi å få utredet mulighetene for å utnytte avdeling Holts egenart knyttet til nye former for landbruk og miljø. 5. Fylkestinget ønsker en rask utredning av ny skole i Tvedestrand med tanke på en sterk skole i øst. 2.2 Mandat til funksjons- og romprogramkomitéen (FORK) Det skal utarbeides et forslag til funksjons- og romprogram for vedtatt etablering av lokaler for praksisundervisning ved Sam Eyde videregående skole i Arendal. Saken omfatter den del av undervisningen som i dag gjennomføres på Skarsbru, på Neset ( gamle Blakstad videregående skole ) og i leide lokaler på Blakstadheia. Fylkestingets vedtak i sak 14/2 fra møte legges til grunn for planleggingen. En legger videre til grunn planlagt dimensjonering av utdanningstilbudene skoleåret 2013/14, korrigert i forhold til eventuelle endringsvedtak som følger av fylkesutvalgets behandling av klasseoppsettet 6. mai Videre legges vedtatt økonomiplan /Budsjett 2014 til grunn. Arbeidet med funksjons- og romprogram skal utføres i regi av en bredt sammensatt komité. Komitéens sammensetning følger som vedlegg til mandatet. Funksjons- og romprogramkomitéen (heretter kalt FORK) skal planlegge funksjoner og arealdisponeringer med utgangspunkt i dagens praksisundervisning ved Sam Eyde videregående skoles lokasjoner på Skarsbru, på Neset (gamle Blakstad videregående skole) og i leide lokaler på Blakstadheia. Undervisning knyttet til særskilte tilrettelagte prosjekter på Krøgenes (Byggkompetanse) og på Reiersøl (Veksthuset) omfattes ikke av denne planleggingen. Videre skal FORK planlegge innpassing av 4-5 plasser for elever med sterk funksjonshemming og som følgelig ikke kan plasseres i skolens etablerte fysiske avdelingsstruktur. FORK skal dog planlegge undervisningsvirksomheten for disse på en slik måte at de, så mye som mulig, blir en integrert del av skolens elevmiljø.

8 8 av 24 Innenfor flere utdanningsprogram vil tilgang til læreplasser bli vanskeligere og det kan være behov for igangsetting av Vg3 fagopplæring i skole for flere grupper enn en har i dag. Dette kan medføre behov for økt undervisningsareal særlig ved Sam Eyde videregående skole i og med at skolen har så mange Vg2 fag som er aktuelle. Det kan i prosessen være aktuelt å vurdere denne utfordringen arealmessig. FORK legger til grunn et samlet areal på inntil kvm, brutto bygningsmasse eksklusiv særskilt tilrettelagte elevplasser for sterkt funksjonshemmede. Investeringsbudsjettet er i henhold til vedtak budsjett 150 mill. kroner. FORK leverer et forslag til funksjons- og romprogram med frist FORKs mandat og deltakere er fastsatt av fylkesrådmannen 24. mars Planlagt ferdigstillelse Fylkesrådmannen har i saken foreslått en realistisk fremdriftsplan som innebærer at tilbygg Sam Eyde videregående skole i Arendal kan tas i bruk høsten Det legges derfor opp til at vedtaket om nytt bygg ved skolen realiseres til skolestart i august Visjoner og målsettinger 3.1 Nasjonale føringer; Kunnskapsløftet Den generelle læreplanen beskriver mål og stiller krav til skoleanlegg. Fremtidens skole skal tilføre holdninger og kunnskaper som er varige, og ferdigheter som trengs i et samfunn som endres raskt. Elevene skal organiseres i pedagogiske forsvarlige grupper. Skolene stilles friere med hensyn til organisering og ressursutnyttelse, og skal tilpasse undervisningen og arbeidsformer etter de lokale behov. Opplæringen skal differensieres både med hensyn på planlegging, gjennomføring og vurdering. I praksis betyr dette at skoleanlegget må ivareta kravet for variasjon i læringsmetoder og nye måter å organisere skolen og hverdagen på. Kunnskapsløftet understreker elevenes rett til tilpasset opplæring en rett som medfører at skoler må sørge for at elevenes muligheter for læring tilrettelegges best mulig. Lov, forskrifter og læreplaner legger stor vekt på at eleven skal utvikle selvstendighet og ansvarlighet i eget arbeid. Endring fra lærerstyrt undervisning til et mer elevaktivt og elevstyrt læringsmiljø bygger på samarbeid mellom lærer og elev. Lærerne må kunne kontrollere læringsmiljøet. Skolen skal være en arena for sosial trening og utvikling av gode samspillferdigheter. Differensiering i forhold til metoder, former, tid og sted krever stor grad av fleksibilitet og tilgjengelig areal. 3.2 Fylkeskommunens Visjon Læring for alle utvikling for den enkelte.

9 3.3 Fylkeskommunens Mål 9 av 24 Aust-Agder fylkeskommune skal gi en likeverdig og inkluderende opplæring tilpasset den enkelte. Aust-Agder fylkeskommune skal aktivt arbeide med kompetanseutvikling innen videregående opplæring. Aust-Agder fylkeskommune skal legge forholdene til rette for økt medvirkning for elever, lærlinger, lærekandidater og foresatte. Aust-Agder fylkeskommune skal ha et nært samarbeid med lokalt næringsliv, kommuner og andre organisasjoner/aktører. Aust-Agder fylkeskommune skal gjennom effektiv ressursutnyttelse gi tilbud om videregående opplæring til riktig kvalitet i tråd med nasjonale føringer. 3.4 Fylkeskommunens strategier Aust-Agder fylkeskommune vil anvende følgende strategier for utvikling av videregående opplæring i fylket: 1. Den lærende organisasjon Den lærende organisasjon er en organisasjon hvor alle øker sin evne til å skape resultater som de virkelig ønsker å oppnå hvor organisasjonen oppmuntrer til nye måter å tenke på, hvor den kollektive visjon om å skape det beste er satt i fokus, og hvor alle lærer hvordan man lærer sammen. 2. Den inkluderende organisasjon Den inkluderende organisasjon er en organisasjon som kjennetegnes ved at ansatte, elever og lærlinger trives i et inkluderende og godt arbeids- og læringsmiljø. Ansatte, elever og lærlinger bidrar til hverandres læring, og pedagogisk organisering og gjennomføring er lagt til rette slik at alle lærer med basis i sine forutsetninger. Elever og lærlinger stimuleres til nysgjerrighet og medvirkning, og erfaringslæring er satt i system. 3. Den digitale organisasjon Den digitale organisasjon er en organisasjon som har gjort det til et vesentlig trekk å ha tilgjengelig moderne datateknisk utstyr til bruk i administrativ og pedagogisk sammenheng og hvor brukerne har et høyt kompetansenivå som muliggjør interaktiv læring gjennom god tilrettelegging. Den er en organisasjon som kjennetegnes ved kvalitativt og tilstrekkelig undervisningsutstyr som muliggjør høy læringsaktivitet og læringskvalitet. 4. Den samarbeidende organisasjon Den samarbeidende organisasjon kjennetegnes ved at det legges vekt på å skape gode arenaer for problemløsning, koordinering og kompetanseutvikling på tvers av nivåer og sektorer. Sentrale aktører inkluderes gjennom ulike prosesser for å utvikle felles oppfatninger om utfordringer, mål og handlinger, for å lære av hverandre og for å sikre samordning av ressurser og tiltak. I den samarbeidende organisasjon viser man respekt for samarbeidspartnernes ulike ståsted og roller og er tydelig på hva som er forventet og ønsket av hverandre.

10 10 av Visjonspunkter og verdigrunnlag for Sam Eyde videregående skole Vi er en verdibevisst lærende organisasjon Vi er en foregangsskole spesielt kjent for: Nyskapende pedagogisk praksis Nyskapende og kreativ faglighet Elevenes gode faglige resultater Elevenes personlige, sosiale og estetiske utvikling Vi har et positivt omdømme og er en attraktiv og ønsket aktør i samfunnet Vi har et unikt og godt samarbeid med næringslivet 3.6 Mål for skolemiljø Med skolemiljø mener vi: PEDAGOGISK MILJØ Vår skole skal være en skole preget av åpenhet, arbeidsglede, evne og vilje til samhandling mellom lærere og elever. Varierte arbeidsformer og kreative innspill brukes for å oppnå et best mulig læringstrykk, et reelt springbrett inn i det yrkesaktive liv eller til høyere utdanning med utfordringer tilpasset den enkeltes mestringsnivå. FYSISK MILJØ ARKITEKTONISK TENKNING Rammene rundt læringsarenaen skal ha en fysisk, sosial og estetisk kvalitet som gir elevene en følelse av velvære, tilhørighet og positiv stimulans. Lokaler med godt dagslys og kort avstand til sentrale funksjoner. Det er viktig at skolen samlokaliseres i ett bygg/bygg som henger sammen. Undervisningsarealene, både teorirom og praksisarealer, skal preges av fleksibilitet og egne seg til mangfoldighet. Rommene skal muliggjøre bruk av forskjelligartede undervisningsmetoder og kunne dele klasser eller større grupper av elever inn mindre på en effektiv måte. Fellesareal som møteplass for skolens brukere som en kjerne i bygget preget av lys, fysisk åpenhet, og som rommer mange. Uformelle møteplasser i mindre sentrale deler av bygget som kontaktpunkter, sosiale møtesteder og alternative læringsarealer. Skolehverdagen skal gi rom for faglig utfoldelse innenfor de forskjellige programområdene med mulighet for samarbeid med andre programområder som kan forsterke læringsutbyttet. Universell utforming med godt integrerte estetiske løsninger kan tilføre bygget en spennende arkitektonisk utforming hvor gode tekniske løsninger også er ivaretatt.

11 3.7 Strategiske mål for tilleggsarealet og skolen 11 av 24 Byggetrinn 2 skal utformes slik at det stimulerer til opplæring og utvikling av et bredt spekter av ferdigheter, holdninger og kunnskaper jfr. Læreplan generell del. Skolen skal være en helhetlig skole med et sosialt fellesskap. Opplæringen i de enkelte utdanningsprogram og fag må fysisk legges til rette slik at en ikke får små skoler i skolen som hindrer sosialt liv på tvers av utdanningsprogram, fag og nivå. Skolen skal være tilrettelagt for utstrakt bruk av IKT som undervisningsverktøy. Skolen skal være en ressurs for lokalsamfunnet og det skal fysisk legges til rette for opplæringsvirksomhet og kulturaktiviteter også etter ordinær skoletid. Det skal tilstrebes sambruk av skolens lokaler med interessenter i nærområdet og i kommunen generelt. Alle utdanningsprogrammenes elever og lærere har naturlig tilhørighet til skolens hjerte fellesarealet - omkranset av tilknytningsarealet, som er det fysiske bindeleddet mellom utdanningsprogramarealene, fellesfunksjonene og fellesarealet. Ansatte og elever har et felles ansvar for å ta vare på bygget og dets omgivelser. 3.8 Mål og krav til bygget Generelle mål og krav god intern logistikk og arealeffektive løsninger, samt funksjonell varelevering og lagring. universell utforming arealeffektive, fleksible bygningsmessige og tekniske løsninger for dagens og morgendagens behov energifleksibilitet, energieffektivitet og relativt sett lave energikostnader materialvalg som medfører lav miljøbelastning ventilasjonsløsninger som sikrer et godt inneklima med god driftsstabilitet. gode akustiske og lydtekniske løsninger. mindre avfall avfallssortering i bygge- og i driftsfasen. Generelle mål og krav relatert til arbeidsformene og læringsarenaene varierte, behovstilpassede arbeidsformer og fleksibilitet. høye krav til sambruk av rom og utnyttelse av de muligheter ny brukerteknologi gir gjennomtenkt logistikk og teknologisk struktur gjennomtenkte løsninger for generalitet og fleksibilitet 4. Opplæringstilbudet 4.1 Utdanningsprogram, elevtall og grupper, dimensjoneringsunderlag Strukturen i utdanningsprogramtilbudet vil til enhver tid bli bestemt av skolepolitiske vedtak. Skolen vil kunne utvikle nye tilbud. Bygningskonseptet forutsettes å ha egenskaper i forhold til elastisitet, fleksibilitet og generalitet slik at endringer kan håndteres. Tilbygget vil primært bli tilrettelagt for, og dimensjonert for, opplæring innenfor utdanningsprogrammene Bygg- og anleggsfag (BAT) og Teknikk og industriell produksjon (TIP). Hele

12 12 av 24 programmets praksisundervisning i BAT vil skje i det nye tilbygget samt noe praksisundervisning i TIP. De nødvendige teorirommene i bygget vil bli av varierende størrelse og med fleksible veggløsninger (delvis mobile skillevegger) og det etableres mange grupperom. Alle teorirom vil være arealer som kan benyttes til undervisning av elever fra samtlige utdanningsprogram ved skolen. Når det gjelder dimensjonering vil en måtte legge planlagt klasseoppsett skoleåret til grunn. Det må tas hensyn til økt behov for arealer for gjennomføring av Vg3 fagopplæring i skole i BAT, jfr. mandatet. Søkningen til utdanningsprogrammet Bygg- og anleggsteknikk er jevnt over høyt i Aust-Agder. Utdanningen har et godt renommé i bransjen, har gode elevprestasjoner og en har et godt samarbeid med bransjens opplæringskontorer slik at de aller fleste elevene har fått læreplass i fagene tidligere. Det er imidlertid vanskeligere med læreplasser nå og en er nødt til å planlegge med alternative løsninger for langt flere elever enn tidligere. Aust-Agder fylkeskommune har lange og gode tradisjoner som skoleeier for landslinjetilbudene i anleggsfag og yrkessjåfør. En kan fortsatt forvente stor søkning til de utdanningsprogrammer som er lagt til Sam Eyde videregående skole. 4.2 Personell dimensjonerende forutsetninger for kontorplasser. Det samlede personalet med behov for kontor/arbeidsplasser, er foreløpig dimensjonert for inntil 22. En har da lagt til grunn en grundig gjennomgang av dagens ansatte som vil være ansvarlig for gjennomføring av praksisundervisningen. I noen grad vil noen lærere også ha kontorarbeidsplasser i annen del av skolen (H-fløyen). 5. Forutsetninger for rom- og arealdimensjonering. 5.1 Arealnormer Det er et mål å optimalisere skolens arealer best mulig. Arealbehovet til viktige funksjoner og aktiviteter er dokumentert. Arealnormer er lagt til grunn for beregning av enkelte arealtyper i bygningen. Dette gjelder spesielt der veiledende normer er nedfelt i lovverk, forskrifter, spesielle anbefalinger for enkeltfunksjoner, eksempelvis for pause/spisefunksjon, garderober og toaletter, arbeidsrom osv. Arealer for øvrig er vurdert uten at dette er ment å være absolutte føringer. 5.2 Romutnyttelse Gjennomsnittlig bruksfrekvens for timeplanlagte rom er relativt høg. Fleksibiliteten i rommene er avgjørende for optimal bruk, eksempelvis ved at det etableres skyvevegger mellom rom. Slik kan eksempelvis to grupperom kunne benyttes som rom for timeplanlagt undervisning når det er påkrevd.

13 5.3 Sambruk av rom og arealer optimalisering av arealbruk og krav til fleksibilitet, generalitet og elastisitet 13 av 24 Optimalisering av arealbruk gjennom sambruk av rom og høg bruksfrekvens er en nødvendighet i forhold til at bygningen skal bli arealoptimal og dermed kostnadsoptimal. Optimalisert areal betyr ikke at bygningen er arealknapp. Er den arealoptimaliserte skolen i stand til å tilpasse seg til endringer i forutsetningene? Markedets behov og ønsker påvirker skolens tilbud og kapasitetsbehov. Sam Eyde videregående skole i Arendal har behov for periodisk å tilpasse rom, areal- og installasjonsløsninger til de behovsendringer som skjer fra år til år, og kanskje også i forhold til større endringer over tid med konsekvenser for skolestrukturen. Det er ikke mulig å bygge en skole som til en hver tid skal kunne være i stand til å møte alle endringer. FORK mener at Sam Eyde videregående skole med det nye byggetrinn 2 er dimensjonert for, og har tilstrekkelig fleksibilitet og funksjonalitet, til å imøtekomme noen endringer i utdanningsstrukturer og til en viss grad variasjoner i søkning. Det er imidlertid begrensninger på noen områder og det er spesielt knyttet til spesialrom som kreves innenfor de fleste utdanningsprogram. 5.4 Timebelastning i rom Hvert av utdanningsprogrammene har avklart gruppenes timebelastning i programmenes rom, og det er gjort bruksfrekvensvurderinger som grunnlag for dimensjonering av rom totalt for skolen. 6. Organisering av opplæringen læringsarenaer 6.1 Læringsarenaer Opplæringsvirksomheten vil skje på ulike arenaer. Tilrettelegging for samspill mellom kunnskapsmessige, sosiale, følelsesmessige og motoriske aktiviteter forutsetter at det skapes gode vilkår for læring gjennom ulike former for læringsaktivitet, og med ulike former for differensiering og gruppesammensetning. Utdanningsprogrammene og det enkelte programfag vil ha ulike behov for arenaer. Læring gjennom forelesninger for større grupper, læring ved gruppearbeid og gjennom individuelt arbeid setter spesielle krav til utforming av læringsarenaene. Praktisk arbeid og øvelser skal gjøre opplæringen virkelighetsnær og tilpasset den funksjon som skal utøves. Læringsmålene og elevprosjektene utarbeides med det enkelte utdanningsprogram sine verkstedsarealer i sentrum. Bygget tilrettelegges slik at praksisen i verkstedene kan kombineres med teori. Det vil finnes både teorirom og grupperom i umiddelbar nærhet til praktiske rom/verksteder. Garderobeanlegg legges nært inntil verkstedarealer. En del praksisundervisning, spesielt innenfor BAT, vil foregå på byggeplasser og anleggsplasser hvor skolen har oppdrag eller øvingsområde.

14 6.2 Byggkrav knyttet til læringsarenaer 14 av 24 Verkstedene tilrettelegges slik at skolens undervisning oppfyller læreplanmålene. Læringsarenaer skal tilpasses ulike gruppestørrelser og aktiviteter. Læringsarenaenes størrelse, utforming, inventar og hjelpemidler tilrettelegges for ulike læringsaktiviteter, undervisningsmetodikk og arbeidsmåter som: o ansvar for egen læring o læreren som kunnskapsformidler og veileder o samarbeidslæring o problembasert læring og prosjektarbeid o temaundervisning o tverrfaglig samarbeid o ungdomsbedrifter o pedagogisk bruk av IKT i fagene (bruk av digitale læringsressurser) 6.3 Fellesarealer/møtearealer Tilrettelegging av arbeidsplasser og møteplasser på tvers av utdanningsprogram, fag og nivå vil ha stor betydning for trivsel, trygghet og utvikling. Utvikling av sosiale ferdigheter inngår som et vesentlig mål i læreplanen. Tilrettelegging for fellesarrangementer hvor skolens elever og personale er samlet forutsettes løst ved bruk av fellesarealet med tilstøtende arealer, eksempelvis auditorium. 6.4 Teknologi I tillegg til utstrakt bruk av bærbare PC-er, skal også annen teknologi prege læringsmiljøet. Hvert undervisningsrom skal utstyres med prosjektør samt at rommene skal forberedes for og eventuelt utstyres med interaktive tavler. Innenfor kommunikasjon må en forvente at det skal være dekning for mobiltelefon og/eller trådløs/bærbare telefoner og datamaskiner innenfor hele skoleområdet. 6.5 Åpenhet og transparens Åpenhet og estetiske kvaliteter antas å påvirke arbeidsmiljøet for lærere og elever i positiv retning. Lærerne ønsker å undervise i læringsarenaer der elevene har mulighet til å arbeide på forskjellig vis, i store og små rom der aktivitetene dreier seg om fag eller tema, på møteplasser tilgjengelig for alle eller i skolens senterområde/bibliotek. For at elever og lærere skal få mulighet til å differensiere opplæringa på denne måten, vil det være en forutsetning med en grad av visuell åpenhet mellom de forskjellige arbeidsplassene. Moderne videregående skoler har etablert transparens gjennom bruk av glassvegger og dører, dog i ulikt omfang. For Sam Eyde VGS synes det fornuftig med stor grad av transparens innad i avdelingene og læringsarenaer som naturlig hører sammen. Glassvegger mellom teorirom eller mellom teorirom og fellesarealer, kan erfaringsvis føre til at elever lar seg distrahere unødig, vel og merke der åpenheten er for stor. Mange av skolens aktiviteter er ikke egnet for innsyn. For eksempel arbeid med følsomme saker der dokumenter ligger på en pult, eller er oppe på en skjerm. Det er ikke aktuelt med innsyn gjennom glassflater fra fellesarealer til rom hvor fortrolige samtaler skjer.

15 15 av 24 Når det gjelder innsyn til skolens aktiviteter fra utsiden av skolen er det grunn til å tro at dagslys inn i arbeidslokaler sannsynligvis vil bidra til trivsel og produktivitet. Omfang av glass i fasaden vil naturlig nok begrenses av miljømessige og økonomiske hensyn, både investeringsmessig og driftsmessig. Sistnevnte gjelder ikke minst i forhold til renhold og bygningens energibruk. Energidirektivet gir også føringer for fasadeløsninger. For utdanningsprogrammet BAT er det viktig med store produksjonshaller som samtidig har delingsmuligheter, for eksempel med kraftig nedsenkbare dukvegger. Det er videre viktig at støynivået ikke blir for stort og det kan for eksempel i stor grad vurderes løst med lyddempende gardiner og generelt lyddempende materialer. Produksjonsområdet vil i noen grad kunne innebære arbeid med olje og gass og sikkerhetsaspektet ved dette må ivaretas forskriftsmessig. Innenfor BAT, både byggfag, murfag og betongfag kan det oppstå utfordringer knyttet til støv. Det må etableres gode avtrekksmuligheter i tilknytning til dette.

16 7. Undervisningsarealer byggetrinn 2 16 av Avklaringsnivå og videre utvikling Byggetrinn 2 ved Sam Eyde videregående skole er i utgangspunktet tenkt å skulle romme praksisundervisning for utdanningsprogrammet BAT som i dag er lokalisert ved gamle Blakstad vgs, avdeling Neset og avdeling Skarsbru, deler av utdanningsprogrammet TIP Vg2 arbeidsmaskiner. For å få til en hensiktsmessig og effektiv utnyttelse av arealer etableres det i noen grad også teorirom og grupperom i bygget. Det er viktig at grupperom både legges i tilknytning til produksjonshaller og i tilknytning til teorirom for øvrig. Skolen har samlet sett behov for noe mer lokaliteter til teoriundervisning, spesielt knyttet til store rom for eksamensavvikling, men da gjerne utformet slik at disse rommene kan deles på en effektiv måte. I planleggingen har en også måttet ta høyde for at det gis kapasitet i produksjonshaller for praksisundervisning for Vg3-klasser (fagopplæring i skole). På grunn av et stort antall lærlinger og redusert kapasitet i bransjen generelt, må en se for seg noe mer fagopplæring i skole for elever som ikke får læreplass. 7.2 Fysisk hovedstruktur, fag- og funksjonsområder, utdanningsprogram Fag- og funksjonsområder: Bygg og anleggsteknikk Service og samferdsel Teknikk og ind. Prod. Utdanningsprogram (programområder): Byggteknikk Klima, energi og miljø Anleggsteknikk Transportfag Anleggsmaskinmekaniker Arbeidsmaskiner 7.3 AREALER sammendrag (detaljer referer underliggende tabeller) Funksjon/U-program SUM A-areal B-areal C-areal Areal BAT - Bygg og anleggsteknikk TIP - Teknisk industriell produksjon SS - Service og samferdsel SUM tilbygg A+B vurdering C-areal 630 SUM BTA

17 17 av Generelt om arealbetegnelser A, B og C-arealer. Funksjonsarealet er det areal som framkommer som en følge av funksjonsanalysen hvor arealer for funksjonen innenfor de ulike avdelinger er beskrevet B-areal er det hjelpeareal som må være i bygget for at funksjonene skal fungere i henhold til bl.a. lovverket, så som garderober, toaletter, bøttekott, lager, varemottak, søppelrom, renhold, garasje, tilfluksrom mv. Dette gir et netto programareal Kommunikasjons- og konstruksjonsareal samt tekniske rom, fyrrom. Bruttoareal Brutto/netto faktor: = A-areal = B-areal = (A+B)-areal = C-areal = (A+B+C)-areal = (A+B+C) : (A+B) 8. Byggetrinn 2 tre nye fysiske seksjoner 8.1 Informasjon om utdanningsprogrammet Utdanningsprogrammet BAT fører fram til 22 ulike fag innen bygg og anleggsfagene. Bransjen er per i dag en av Norges største bransjer i antall ansatte. Til sammen omfatter dette følgende antall lærerplaner: 1 Vg1, 5 Vg2 og 22 Vg Målsetting for programområdet. Skolen skal fremstå som et kompetansesenter for opplæring innenfor programområdet i fylket. Arealene må derfor utformes deretter som fleksible, virkelighetsnære og fremtidsrettede og utstyres i pakt med næringslivet rundt. 8.3 Arbeidsformer Pedagogiske mål: Gi den enkelte en praktisk, variert og teknisk grunnopplæring der det er en nær kopling mellom teori og praksis og der skole og arbeidsliv er naturlig knyttet til hverandre. Arbeidsmiljøet skal preges av at alle er unike og spiller på lag og der fokus på arbeidsro og orden gir grunnlag for god læring og trivsel i grupperom og verksted. Forberede alle elever for dagens og morgendagens samfunn gjennom nyskapende og varierte arbeidsmåter som gir inspirasjon, mestring og personlig utvikling. Opplæringen og opplæringsarenaene skal ha et virkelighetsnært preg som skal utvikle elevenes evner til selvstendig arbeid og samhandling med andre. Utforming av gruppe rom og verksted skal fremme fleksible løsninger, både praktiske og pedagogiske, stimulere elevenes nysgjerrighet og kreativitet gjennom problembasert tenkning. Arbeids- og organiseringsformer:

18 18 av 24 Skolen skal bestå av arealer der lærere er nært knyttet til elevenes base og med utstrakt innflytelse og ansvar over beslutninger som tas i det daglige. Opplæringen fordeles i verksteder med hensiktsmessig gruppestørrelse (klasse) og disse utformes virkelighetsnært mest mulig som en produksjonshall. I tilknytning til verksteder må hver gruppe ha tilgang til teorirom. Areal til fellesundervisning/fagseminar etc. bør få sin plassering i nærhet av verksteder. Det er et ønske at opplæring i fellesfagene skal gjennomføres i nær tilknytning til elevenes daglige base. Dette gir nødvendig yrkesretting enklere og samtidig nærhet til kontaktlærer/lærer i det daglige. Åpningstid En må planlegge med utvidede åpningstider både for å imøtekomme eventuelle fleksitid for elever og kursvirksomhet på kveldstid. Praksisundervisning Lærerplanen sier ingenting om fordeling av teori og praksis. En del teoretiske kunnskaper må formidles i teorirom og grupperom, men mye formidles gjennom praktisk arbeid i verksted. IKT for avdelingen/funksjonen Det må være tilgang til informasjon og kommunikasjonsteknologi på alle områder. Læreplanen Teknisk plattform spesielt for avdelingen/funksjonen: Utvikle praktiske ferdigheter på relevant utstyr, grunnleggende trening i alle deler av en produksjonsprosess og fokus på HMS er grunnpilarer i all opplæring innenfor programområdet. Planens konsekvens for rom og utstyr spesielt for avdelingen/funksjonen: Alle verkstedene inneholder utstyr som i seg selv er plasskrevende. Dette må tas spesielt hensyn til i vurdering av totalarealet for BAT og TIP. 8.4 Personell tilhørende utdanningsprogrammet dimensjonerende forutsetning for kontorarbeidsplasser og garderober. Det tilrettelegges for inntil 22 arbeidsplasser i byggetrinn 2 til Sam Eyde videregående skole. 8.5 Rombehov Kaldtlager Det planlegges med et kaldtlager for oppbevaring av større materialer (Reisverk, plater, murstein etc.) tilgjengelig for fagenhetene. Det legges til rette for et innvendig lager uten oppvarming og med normal luftfuktighet for lagring av bygningsmaterialer. Kapperom for trematerialer I tilknytning til verkstedene etableres kapperom som kan betjene verksteder og som har tilfredsstillende sponavsug. Rommene må være transparente med tanke på elevarbeid under tilsyn.

19 19 av 24 Garderobeanlegg Det planlegges med tilstrekkelig garderoberom for 180 låsbare garderobeskap og med tilgang til WC og dusj. Arealene må ligge i nær tilknytning til verkstedene. Det planlegges en egen jentegarderobe. 1. Seksjon BAT og TIP, verkstedområde Verksteder Det planlegges med fire verksteder innenfor byggteknikk og ytterligere tre verksteder spesielt for Vg3- klasser (fagopplæring i skole) og med tilnærmet lik størrelse og fleksibilitet via vegger som kan heves og senkes. Verkstedene planlegges med tilstrekkelig med takhøyde. Verkstedene planlegges med høye porter ut mot friluft/uteareal. Hvert verksted bygges og innredes som en produksjonshall med egen stor port ut. Det må være tilgang mellom verkstedene. Eget areal for elementbygg. Det planlegges egne verksteder for ANA (anleggsmaskinmekaniker), ARA (arbeidsmaskiner), sveisehall, ADK-hall, dedikerte arealer for mur/betong m/lab og arealer for Klima, energi og miljø (KEM). I tilknytning til disse arealer etableres egne lokaliteter for prøvestasjon i rørleggerfaget og i elektrofag. Tilleggsareal verksteder I tilknytning til verksted må miljøet ha tilgang til egnet rom som disponeres av gruppene når de er på verksted og som plasseres med direkte tilgang til verkstedet, slik at gruppene fristilles i valg av undervisningsmetoder i programfagene. Nødvendige lagerarealer etableres. De fleste lærerkontor legges i denne seksjonen. Verktøybur Det etableres et verktøybur for alt verktøy tilgjengelig fra alle verkstedene/verkstedarealene. Disse skal være låsbare. Spesielle krav Verkstedlokalene planlegges for tre-, betong-, mur-, og flisarbeid. Det skal være sluk i alle verkstedgulv for effektiv rengjøring. Det planlegges med romslige utearealer/tilkomst til verkstedene (lastebil, vogntog, busser). 2. Seksjon service og vask haller for store kjøretøy I denne seksjonen legges servicehall og vaskehall for store kjøretøy; vogntogn inntil 25 meter, busser og store anleggsmaskiner. Hallene må plasseres slik at det er direkte inn- og utkjøring uten knappe utearealer for manøvrering. 3. Seksjon teori Denne seksjonen planlegges i direkte tilknytning til verkstedhaller og servicehaller og vil inneholde fleksible romstørrelser som kan endres på en rask og effektiv måte. Samlet sett utgjør disse arealene ca. 10 % av prosjektet totalareal. Det legges nødvendig antall grupperom i tilknytning til teoriseksjonen og her vil også noen servicefunksjoner ligge.

20 20 av Arbeidsplasser for lærere Plassering av arbeidsplasser Kontorarbeidsplasser for avdelingsleder og lærere tilknyttet avdelingen etableres samlet fysisk som en naturlig del av opplæringsarenaene på BAT og deler av TIP. Beskrivelse av arbeidsplassen Kontorarealet må inneholde muligheter for selvstendig uforstyrrede kontorarbeid med god plass for eget materiell. 8.7 Orientering om utstyr / krav til utstyr Det satses på små mobile utstyrsenheter av type kompressor, sponavsug, elektroverktøy etc. Brukerutstyr / prosessutstyr: Sikkerhetsanlegg/nødstoppanlegg etc. for fastmontert utstyr. 8.8 Samarbeid med eksterne Det er i dag utstrakt samarbeid med næringslivet i form av ulike kurs, fagprøver og restteori for lærlinger for det meste på dagtid.

21 8.9 Arealtabeller 21 av 24 Arealtabell med A, B og de funksjonsrettede C-arealer (dvs. ikke trapper, korridorer, teknikkarealer, konstruksjonsarealer): A-areal B-areal C-areal Romtype Netto Dimensjonerings- Netto Dimensjonerings- Netto Dimensjonerings- SUM areal m2 kriterium areal m2 kriterium areal m2 kriterium A+B+C Klasserom rom, kapasitet 30 Grupperom 60 6 rom a 10 m2 Toalett 20 Korridor 230 Teknisk rom 60 Heis/trapp 95 Sum Teori Servicehall 225 Vaskehall 220 Verksted ARA 300 Korridor 0 Sum mellomfløy Lærerkontorer 120 Verksted ANA 355 Sveisehall 105 ADK-hall + prøvestasjon rorm 215 Delelager 210 Byggeteknikk x Byggteknikk Vg3 355 Mur/betong/ m/lab 155 Elementbygg 195 Kem x 2 + prøvestasjon ELFO355 TRLO/ Lager 175 Garderober skap Koordinator YS,verksted 10 Lærer/instruktør/div 60 Lærergarderober 60 Tekniske rom 40 Driftsrom og komm. 200 Areal yttervegg 235 Sum praksis-fløy SUM Totalt

22 9. Utearealer 22 av Parkering All parkering på området er samordnet med kommunens parkering for idrettsanleggene. Skolens estimerte behov er dekket med dagens situasjon. Byggetrinn 2 vil ikke gi behov for flere parkeringsplasser for personbiler, idet de allerede er inkludert i totalbehovet for Sam Eyde vgs. Dog må P-plasser som forsvinner ved bygging av undervisningsfløya erstattes med nye plasser, antatt 10 til 15 plasser. Etablering av byggetrinn 2 vil gjøre det nødvendig å opparbeide nye parkeringsplasser for mopeder, ca. 200 åpne plasser. Parkeringsarealene for skolens ansatte er etablert NØ for skolebygget på baksiden. HC parkering og parkering for el-biler er anlagt med god adkomst til nedre hovedinngang. Parkering for ansatte, besøkende, HC, moped og sykkel skal og må være tydelig merket. Parkering yrkeskjøretøy Arealet merket område 1 på situasjonskartet er på ca, m2. Dette arealet skal horisonteres til ca. kote 67, dvs. tilpasses eksisterende vei på parkeringsarealet. Arealet nord for byggfagbygget vil bli benyttet til parkering og eventuelt oppstillingsplass for yrkesbiler/maskiner. Arealet merket område 2 på situasjonskartet er på ca m2. Dette området er i prinsippet tiltenkt anleggsfag. På sikt vil hele områder bli horisontert, men i denne fasen vil kun ca m2 bli horisontert til ca. kote 70, eventuelt til ca. kote 68. Det dypsprenges til ca. 2 m under ferdig plan gruset overflate. Dypsprengningen vil gi et fordrøyningsbasseng og vil gjøre avrenning naturlig. Mellom behandlet areal og nabogrense avsettes en bredde på ca. 10 m som buffer og for bruk til eventuelle tur/aktivitets- løyper. Adkomst til arealet via skjæring fra eksisterende parkeringsplass. Bredde på vegbane i skjæring settes til 7 til 10 m. Det anlegges en bro over skjæringen med netto høyde 5 m. De behandlede m2 skal brukes som oppstillingsplass for vogntog (8 stk) og busser (2 stk). I tillegg skal arealet benyttes som første lærearena for elever som skal håndtere de ulike maskintypene. Krav til bruk av BIO-diesel i maskinparken, gjør det nødvendig å bygge enkle garasjeforhold til vogntog og busser. Dette pga kulde i vinterhalvåret. Det er i første fase tenkt på et arealbehov på m2 garasje. Det resterende arealet utenfor det horisonterte areal, er tenkt benyttet av skolens elever for læring. 9.2 Adkomstforhold Det henvises til reguleringsskisse for å se hovedlinjene i adkomstforholdene. Adkomst til byggetrinn 2 vil skje fra eksisterende veinett til parkeringsarealene. 9.3 Varelevering og avfall Varelevering og avfallshåndtering for skolen er ivaretatt i første byggetrinn. Varer til byggetrinn 2 og avfall fra samme ivaretas av den enkelte enhet innenfor eget areal.

23 9.4 Utendørs oppholdsarealer 23 av 24 Utearealet rundt skolen er ivaretatt i byggetrinn Utvendig båndlagte arealer Av båndlagte arealer nevnes spesielt plass for garasje, oppstillingsplasser og gode manøvreringsmuligheter for tyngre og større biler/vogntog/busser/anleggsmaskiner. Alle manøvreringsarealer og øremerkede arealer skal merkes tydelig. Utearealene skal være godt opplyst.

24 24 av Tekniske forhold 10.1 Adgangssoner/adgangskontroll/ lås/sikring Deler av skolens arealer skal kunne brukes av elever og andre uten spesielt tilsyn ut over skolens åpningstid. Det forutsettes at fellesarealet med kantinedelen og auditoriene kan leies ut på kveldstid, i helger og for øvrig når det ligger til rette for det. Det vil stilles spesielle krav til bygg og teknikk for slike areal. Disse forhold skal utredes i samarbeid byggherre, skole og de prosjekterende Adkomst til fasader for brann og drift Det skal etableres god tilkomst til byggets fasader, for brannvesen og for mobilt utstyr for fasaderenhold og vedlikehold.