Sluttrapport for Sam Eyde videregående skole 1. byggetrinn. Utarbeidet av Sam Eyde videregående skole i samarbeid med bygge- og eiendomstjenesten.

Transkript

1 Sluttrapport for Sam Eyde videregående skole 1. byggetrinn Utarbeidet av Sam Eyde videregående skole i samarbeid med bygge- og eiendomstjenesten. 1

2 Innholdsfortegnelse: Side 3 Side 4 Side 6 Side 7 Side 8 Side 11 Side 12 Side 13 Side 15 Innledning Arbeidet med ny videregående skole i Arendal De sentrale grepene i programmeringsprosessen Forprosjektet Målsetninger for skolen Mål og krav til selve bygget Flytting av Blakstad videregående skole til Sam Eyde videregående skole og bygging av nytt tilbygg på Sam Eyde videregående skole Sam Eyde videregående skole som arbeidsplass Sam Eyde videregående skole som læringsarena for skolens elever 2

3 Innledning Denne sluttrapporten tar for seg de ulike prosessene som var knyttet til planlegging og bygging av ny videregående skole i Arendal, heretter Sam Eyde videregående skole, de ulike målsetningene med ny skole og deres bidrag til det ferdige skolebygget, og hvordan Sam Eyde videregående skole fungerer som arbeidsplass og som læringsarena for skolens elever. Vedtak om tilbygg (H-bygget) ved Sam Eyde videregående skole kom som en konsekvens av fylkestingets vedtak om flytting av Blakstad videregående skole til Sam Eyde videregående skole 21. februar 2012 (Ft-sak 2/2012), og er tatt med i denne rapporten som eget avsnitt. Ny videregående skole i Arendal - et ambisiøst prosjekt Tanken om ny videregående skole i Arendal innenfor yrkesfagene har rot tilbake i fylkeskommunens vedtak om ny skolebruksplan i Bygging av ny videregående skole i Grimstad Dahlske videregående skole kom imidlertid først i den ambisiøse satsingen på nye skoler som fulgte i kjølvannet av skolebruksplanen og sto ferdig i 2006 med hovedsakelig vekt på nybygg. Så kom turen til Arendal og Sam Eyde videregående skole. Et storprosjekt på kvm, 1100 elever og 210 ansatte som skulle ferdigstilles til skolestart høsten Gode kollektive transportløsninger for elever, gode parkeringsmuligheter og inspirerende uteområder skulle da selvsagt være på plass. Nærheten og tilnærmet i samboerskap med fylkets største og mest moderne idrettsanlegg Arendal idrettspark - gir den nye skolen en tilleggsdimensjon av størrelse og funksjonalitet. Sam Eyde videregående skole er et avansert og komplekst prosjekt. Kravene til design, romløsninger, tekniske løsninger og ansatt- og elevmiljø var store. Skolen skal møte fremtidige endringer i utdanningsvalg, pedagogiske prinsipper og tekniske endringer. Utdanningsreformen Kunnskapsløftet tilkjennegir behov for både pedagogisk og bygningsmessig fleksibilitet og at dette henger sammen. Kravene til tilpasset opplæring er tydeliggjort både i reform, lov og forskrift. Lov og læreplaner legger stor vekt på at eleven skal utvikle selvstendighet og ansvarlighet i eget arbeid og forutsetter et elevaktivt læringsmiljø i samarbeidet lærer og elev. Skolen skal være en arena for sosial trening og utvikling av gode samspillferdigheter. Differensiering i forhold til undervisningsmetoder, undervisningsformer, tid og sted krever fleksibilitet og hensiktsmessige arealer. Dette var et viktig grunnlag i planleggingen av Sam Eyde videregående skole. Skolen skal gi rom for både idealer og ambisjoner om læringskvalitet og miljø og følgelig gi unge mennesker de beste muligheter i deres satsing på utdanning og livskvalitet. Sam Eyde videregående skole er topp moderne på alle mulige måter bygningsmessig ikke bare knyttet til pedagogisk fleksibilitet. Viktige kjennetegn er: Store åpne fellesarealer Transparentet løsninger Nærhet til viktige fellesfunksjoner så som kantine, restaurant, elevtjeneste, bibliotek og ulike støttefunksjoner Rasjonelle løsninger både i rom og utstyr Moderne tekniske løsninger Miljøbevisste materialvalg og oppvarming 3

4 15. august en merkedag i skolens historie. Dette er den aller første skoledagen noen gang i fylkeskommunens nyeste, største og mest moderne skole, Sam Eyde videregående skole. Til tross for en svært hektisk sommer med innflytting i nytt skolebygg, gir de ansatte et unisont uttrykk for glede og stolthet av å være ansatte ved denne fantastiske skolen. Elevene var overveldet over hva de så og hva de opplevde. Dette var ikke fantasi dette skulle bli deres nye skolehverdag. I forbindelse med offisiell åpning av skolen 12. september 2012, uttalte rektor i sin tale: Sam Eyde videregående skole er blitt akkurat det nye skolebygget vi ønsket oss. Et fantastisk bygg i naturskjønne omgivelser og med Arendal Idrettspark som nærmeste nabo. Etter mange år i flere bygninger spredd rundt hele Arendal sentrum, transformeres Strømsbu videregående skole høsten 2012 til en topp moderne skole under navnet Sam Eyde videregående skole. En hyllest til en av landets største industrigründere, men enda mer et uttrykk for at utdanning og kunnskap er blant de viktigste drivkreftene i samfunnet, og at Aust-Agder fylkeskommune satser på dette. Sam Eyde videregående skole er en arena hvor fremtid skapes - den individuelle fremtid som den enkelte elev er søkende etter, men også en fremtid for samfunn og næringsliv. En fremtid hvor næringslivet trenger dyktige fagfolk og hvor skolens oppdrag er å kvalifisere og dyktiggjøre våre elever til videre studier, til læreplass eller til arbeidsmarkedet. Veien til suksess er gjennom skolens inkluderende og utfordrende fellesskap. Et fellesskap som utvikler og ivaretar deres selvverd, deres mestringsopplevelser, deres evne til reflekterende og kreativ tenking, og deres vilje til medvirkning og innflytelse. Sam Eyde videregående skole er skolen hvor skole, samfunn- og næringsliv møtes. I denne smeltedigelen av innspill, ønsker, vyer, kreativitet og behov, vokser det frem en foregangsskole spesielt kjent for nyskapende pedagogisk praksis og elevenes faglige resultater. For våre elever skal vi utgjøre forskjellen, forskjellen som trengs for å lykkes. Dette er et uttrykk for at skoleeier og skolen har lagt listen høyt at forventningene skolen har til seg selv er store og at skolens nåværende og fremtidige elever, og samfunnet rundt skolen, skal ha store forventninger til hva denne skolen skal levere. Arbeidet med ny videregående skole i Arendal. Arbeidet med å få realisert ny videregående skole i Arendal startet mot slutten av 2005 med behandlingen av økonomiplan og budsjett 2006 (sak 40/2005): Ny videregående skole i Arendal søkes realisert så raskt som mulig. I sak 24/2006 vedrørende lokalisering av ny videregående skole i Arendal, fattet fylkestinget slikt vedtak: Ny videregående skole til erstatning for Strømsbu videregående skole lokaliseres til Myra- /Bråstadområdet.... Det ble senere avklart at Sam Eyde vgs. skulle innplasseres i nærheten av planlagt utbygging av nye idrettsanlegg i regi av Arendal kommune på Myra. 4

5 Fylkestinget vedtok også å starte arbeidet med utarbeidelse av et forslag til funksjons- og romprogram for Sam Eyde videregående skole. Arbeidet med dette funksjons- og romprogrammet ble i perioden medio oktober 2006 til primo mars 2007 utført i regi av en bredt sammensatt funksjons- og romprogramkomité (FORK). Mange ansatte ved Strømsbu videregående skole, dvs. ledere, lærere, miljøarbeidere, plasstillitsvalgte, verneombud, rektor ved Blakstad videregående skole, m.fl. var involvert i hele programmeringsprosessen. Dette ga skolen en unik mulighet til å bli hørt, til å få innflytelse og medvirke til det ferdige resultatet. Det ga oss også muligheten til å bli godt kjent med, og utvikle et godt samarbeid med fylkesbyggesjefen og hans medarbeidere, arkitektene, rådgivende ingeniører og utførende entreprenører som var knyttet til dette store bygge prosjektet. Funksjons- og romprogrammet gir en oversikt over nasjonale og lokale føringer, mål, visjoner og pedagogisk plattform som danner grunnlag for forslag til areal og romprogram. FORK planla funksjoner og arealdisponeringer i den nye skolen bl.a. ut ifra mest sannsynlig klasseoppsett ved skolestart høsten 2012 inkludert oppstart av utdanningsprogrammet Idrettsfag med 2 paralleller. Det forelå ingen prognoser som tilsa at antall ungdommer i alderen år ville endres vesentlig i Arendalsregionen frem til FORK mente derfor at dimensjoneringen var realistisk, men at skolens tilbud ville endres pga. endringer i tilbud, søkning, arbeidsmarked etc. Det ble derfor lagt opp til fleksible løsninger bl.a. i forhold til rombruk. I programmeringsfasen var medlemmer i FORK på befaringer til flere nye videregående skoler for å få informasjon om planleggings- og byggeprosessene som skolene hadde vært igjennom, og den pedagogiske tenkningen som ligger bak de ulike løsningene. Samtidig var det nyttig å få informasjon om ulike løsninger som skolene var godt fornøyd med og løsninger de ikke var fornøyd med. Befaringene har derfor gitt nyttig bakgrunnsinformasjon til FORKs arbeid. Sam Eyde vgs. ble i november 2006 inndelt i 13 utreningsområder med hver sin utredningsleder (fra ledergruppen ved Strømsbu vgs.) som fikk ansvaret for å bemanne samt sikre fremdrift for de forskjellige utredningsgruppene. Etter hvert som de forskjellige utredningsområdene ble samkjørt og det totale arealbehovet på bortimot kvm. synliggjort, ble neste utfordring å komme innenfor vedtatt total arealramme som i denne planleggingsfasen var på kvm. Nøkkelen her var bl.a. å identifisere mer areal til felles bruk. Dette ble en svært krevende øvelse hvor mange rom, og da spesielt teorirom og grupperom, ble kuttet mye i størrelse. Dette har i ettertid resultert i mindre fleksibilitet i teorirommene enn ønsket pga. praktiske begrensninger i hvor mange elever/pulter det faktisk er plass til i disse. Ved oppstart av nye skoleår oppstår det problemer med å få plass til alle elevene som er inntatt utover dimensjoneringskriteriet på 15 elever i de små klasserommene og 30 i de store klasserommene. Dette vil bl.a. ramme skolens muligheter for ulik deling av sammenslåtte klasser, f.eks. 20 elever i et klasserom og 10 i et annet når 2 klasser på 15 elever er slått sammen. Likeledes vil det være problemer med periodelesing, dvs. at fag periodiseres. Dette vil gi større belastning spesielt på teorirommene i disse periodene. Dette ble noe bedret da tilbygget, H-bygget, ble tatt i bruk ved skolestart høsten 2013 og vil ytterligere bli forbedret når byggetrinn 2 står klart til bruk høsten Sam Eyde videregående skole er et arealeffektivt skolebygg med stor utnyttelsesgrad av det totale bebygde areal med en brutto/nettofaktor på

6 Det ble også gjennomført rombelastningsanalyser for alle romgrupper i bygningen med et krav om gjennomsnittlig 85% rombelastning for alle rom. Denne analysen bidro til en systematisk oversikt over rombelastningen, og var et verktøy for å optimalisere romprogrammet innenfor den vedtatte arealrammen. FORK la til grunn et samlet areal på inntil kvm, brutto bygningsmasse og inntil kvm inkludert idrettsfag. Antatt totale byggekostnader basert på kjente forutsetninger ble i forprosjektet satt til 507 mill. kroner ekskl. kostnader på 70 mill. kroner (fylkeskommunens andel) til utenomhusarbeider i området som ble opparbeidet sammen med Arendal kommune. Fylkestinget fattet i sak 5/2009, Bygging av ny videregående skole i Arendal forprosjekt følgende vedtak: Forprosjekt for bygging av ny videregående skole i Arendal med et samlet brutto areal på m2 for 1082 elever godkjennes.. Inkludert i dette arealet var også et utleieareal til opplæringskontorer på 439 kvm De sentrale grepene i programmeringsprosessen. FORK så det som nødvendig å etablere noen sentrale grep bl.a. for å få en hensiktmessig og strukturert tilnærming til funksjons- og romprogrammet, og var spesielt nyttig da arkitektene og de rådgivende ingeniørene senere omsatte funksjons- og romprogrammet til bl.a. tegningsdokumentasjonen for dette store og innholdsrike skolebygget. Disse sentrale grepene var: Fagområdene og utdanningsprogrammene skal defineres inn i en fysisk hovedstruktur. Denne strukturen tilkjennegir FORKs vurdering og prioritering av fysisk nærhetsbehov og kontakt mellom fag- og funksjonsområder. Felles, fleksible undervisningsrom for 15/30 elever, med godt IKT-utstyr for varierte og elevaktive arbeidsformer beregnet for timeplanlagt undervisning. Felles rom for naturfag for hele skolen. Teorirom i programområdene for undervisning i programfag Grupperom av variert størrelse, fordelt for felles bruk i fellesarealene, og for bruk innenfor programområdene. Fellesarealet, med sentrale felles funksjoner, omkranset av tilslutningsarealet som det fysiske bindeleddet mot utdanningsprogramarealene. Desentraliserte, uformelle møtesteder for elever og ansatte, etablert i ledige deler av kommunikasjonsarealene. Attraktive utearealer med pausefunksjoner og tilrettelagt for uorganisert fysisk aktivitet. Bygg og uteanlegg gis universell utforming, dvs. tilgjengelighet for alle over alt. Tilrettelagte byggløsninger for teamarbeid, differensierte undervisningsformer og tilpasset opplæring. Kroppsøving og den praktiske del av utdanningsprogrammet idrettsfag i leide lokaler Tilrettelagte fysiske løsninger for bruk / utleie av deler av skolen ut over skolens normale åpningstid, i helger og i ferier. 6

7 Ansatte skal grupperes slik: ledelse og stab, resepsjon, m.m. lærere, i gruppekontorer nært programområdene. elevstøtteenhet (skolehelsetjenesten, PPT, rådgivere, miljøarbeidere, OT, bibliotek/studieverksted, m.m.) teknisk stab/driftsstab (vaktmester, IKT, renhold) Forprosjektet. Prosjekteringsgruppen sammen med byggherre utarbeidet forprosjektmaterialet som et vesentlig beslutningsgrunnlag om videreføring av byggeprosjektet. Funksjons- og romprogrammet var sammenfattet informasjon gitt av respektive brukergrupper om arealkrav og nærhetskrav samt spesielle krav til innhold, og utgjorde det viktigste bakgrunnsmaterialet i utarbeidelsen av forprosjektet. De sentrale grepene bidro til å gi en forståelse av FORKs prioriteringer og til optimalisering av løsninger innenfor de rammene som var gitt. Det ble i denne forbindelsen brukt mye tid sammen med brukergruppene for å sikre at forståelsen av forprosjektet ble i overensstemmelse med forventningene til det nye skolebygget bl.a. uttrykt i funksjons- og romprogrammet. Dette tette samarbeidet var m.a.o. et uunnværlig bidrag til og en forutsetning for arkitektenes og de rådgivende ingeniørenes videre arbeid med design og øvrig planlegging av skolebygget, og var en tydelig bekreftelse på de ansattes medvirkning og innflytelse i dette arbeidet. Norconsult A/S gjennomførte en usikkerhetsanalyse av prosjektet hvor deres rapport bl.a. konkluderer med: Selve usikkerhetsseminaret avdekker et forprosjekt som er svært godt planlagt. Den forlangte dokumentasjon underbygger denne iaktagelsen. Det synes som prosjektet har en god forankring i fylkeskommunen, og det påpekes en god støtte fra administrasjonen og beslutningsapparatet i fylkeskommunen. Videre har vi sett klare indikasjoner på at brukerne har vært tungt involvert i hele utviklingsprosessen på en meget tilfredsstillende måte.. I den videre prosjekteringen ble det lagt opp til følgende milepæler/fremdrift: Anbudsutsendelse: Byggestart: Ferdigstillelse entrepriser: Skolen tas i bruk: I det alt vesentligste klarte man i byggeperioden å realisere bygget innenfor gitte tidsfrister. Skolen var også i denne perioden tungt involvert i prosjektet bl.a. i tilknytning til utarbeidelse av kravspesifikasjonene på nytt undervisningsutstyr og inventar, og det var behov for mange avklaringer med de ulike brukergruppene på detaljer. Som ofte i innspurten av slike store og omfattende byggeprosjekter, ble det også her hektisk, tidvis med tilnærmet små kaotiske tilstander, men ikke mer enn forventet. Dette skapte heller ikke nevneverdige forstyrrelser i innflyttingen i bygget som fant sted gjennom sommeren 2012 med betydelig innsats av skolens ansatte. Mange brukte store deler av sin sommerferie for å få utstyr på plass og få det klargjort til bruk. Ved skolestart var det aller meste på plass og operativt. Våre erfaringer 7

8 tilsier at for fremtidige byggeprosjekter, bør det innarbeides noe tidsmessig slakk før bygget tas i bruk til å håndtere uforutsette situasjoner som måtte oppstå. Målsetninger for den nye skolen Det ble ved Strømsbu videregående skole utarbeidet hovedmål for Sam Eyde videregående skole som ble inkludert i funksjons- og romprogrammet for denne. Disse gir uttrykk for skolens ambisjoner og målsetninger innen de mest sentrale innsatsområdene: Elevene ved vår skole er aktive, kreative og utviklingsorientert i skolehverdagen og oppnår faglige resultater som ligger over landsgjennomsnittet. Arbeidsfellesskapet ved vår skole er preget av elevmedvirkning og arbeidsglede, tilhørighet og samarbeid på tvers av faggrenser og er til enhver tid i stand til å rekruttere de best kvalifiserte medarbeiderne. Ved vår skole kvalitetssikrer vi faglig utvikling gjennom teamarbeid, systematisk kompetanseheving og et innovativt miljø. Ved vår skole løser vi våre samfunnsoppdrag ved virkelighetsnær og fremtidsrettet opplæring i nær kontakt med foresatte, næringsliv og andre aktører. Bygningsmassen ved vår skole er fleksibel og tilrettelegger for tverrfaglig samarbeid og utvikling. Ved vår skole er vi internasjonalt orientert og tar medansvar. Arbeidsmiljøet ved vår skole gir det beste grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeids-, trivsels- og læringssituasjon for elever og ansatte Disse hovedmålene dannet grunnlaget for utarbeidelse av virksomhetsplanen ved Sam Eyde videregående skole, hvor hovedmålene ble brutt ned i resultatmål, delmål og tiltak. Flere av disse tiltakene ble implementert i de fire styringsområdene, læringsmiljø, gjennomføring, læringsutbytte og ledelse og kompetanse som inngikk i PULS (Pedagogisk Utvikling og Læringsspeil) som er skoleeiers og skoleledelsens verktøy for kvalitetsvurdering, styring og utvikling i skolen. Det ble også etablert: - mål for skolemiljø - strategiske mål for skoleanlegget - mål og krav til selve bygget. Disse målsetningene beskriver bl.a. en ønsket og hensiktsmessig adferd i skolen som grunnlag for et godt og velfungerende læringsmiljø, gode og kreative kvaliteter i det fysiske miljøet, opplevelse av tilhørighet og sosialt fellesskap, og en skole til fleksibel bruk med gode bygningsmessige kvaliteter. Mål for skolemiljø. Med skolemiljø menes det: Pedagogisk miljø. Sam Eyde videregående skole skal være en skole preget av åpenhet, arbeidsglede, evne og 8

9 vilje til samhandling mellom lærere og elever. Varierte arbeidsformer og kreative innspill brukes for å oppnå et best mulig læringstrykk, et reelt springbrett inn i det yrkesaktive liv med utfordringer tilpasset den enkeltes mestringsnivå. Fysisk miljø arkitektonisk nytenkning: Rammene rundt læringsarenaen skal ha en fysisk, sosial og estetisk kvalitet som gir elevene en følelse av velvære, tilhørighet og positiv stimulans. Lokaler med godt dagslys og kort avstand til sentrale funksjoner. Fellesareal som møteplass for skolens brukere som en kjerne i bygget preget av lys, fysisk åpenhet, og som rommer mange. Uformelle møteplasser i mindre sentrale deler av bygget som kontaktpunkter, sosiale møtesteder og alternative læringsarealer. Skolehverdagen skal gi rom for faglig utfoldelse innenfor de forskjellige programområdene med mulighet for samarbeid med andre programområder som kan forsterke læringsutbyttet. Universell utforming med godt integrerte estetiske løsninger kan tilføre bygget en spennende arkitektonisk utforming hvor gode tekniske løsninger også er ivaretatt. Strategiske mål for skoleanlegget: Sam Eyde videregående skole skal utformes slik at det stimulerer til opplæring og utvikling av et bredt spekter av ferdigheter, holdninger og kunnskaper jfr. Læreplan generell del. Skolen skal være en helhetlig skole med et sosialt fellesskap. Opplæringen i de enkelte utdanningsprogram og fag må fysisk legges til rette slik at en ikke får små skoler i skolen som hindrer sosialt liv på tvers av utdanningsprogram, fag og nivå. Skolen skal være tilrettelagt for utstrakt bruk av IKT som undervisningsverktøy. Skolen skal være en ressurs for lokalsamfunnet og det skal fysisk legges til rette for opplæringsvirksomhet og kulturaktiviteter også etter ordinær skoletid. Det skal tilstrebes sambruk av skolens lokaler med interessenter i nærområdet og i kommunen generelt. Alle utdanningsprogrammenes elever og lærere har naturlig tilhørighet til skolens hjerte fellesarealet/torget - omkranset av tilknytningsarealet, som er det fysiske bindeleddet mellom utdanningsprogramarealene, fellesfunksjonene og fellesarealet/torget. Sambruksmuligheter med det nærliggende kommunale idrettsanlegget. I stor grad er ovennevnte mål for fysisk miljø og strategiske mål for skoleanlegget innfridd. Både elever og ansatte har siden første skoledag høsten 2012 gitt positive tilbakemeldinger på hvordan de opplever skolens fysiske miljø. Bygget tilfredsstiller kravene til universell utforming, det er lyst og trivelig med mange større og mindre møtesteder som benyttes flittig av skolens elever. Dog tok det et par år før de ansattes felles pauserom fikk en hensiktsmessig størrelse og skikk på akustikken, noe som hadde vært et hinder for at dette ble brukt i tilstrekkelig omfang. Dette rommet skulle demme opp for etablering av tilfeldige pauserom 9

10 rundt omkring i bygningsmassen og være en arena hvor ansatte kunne møtes på tvers av avdelingene for å bli bedre kjent med hele organisasjonen. Dette var viktig bl.a. for å skape grunnlaget for utvikling av en vi-skole med tydelige kjennetegn på en felles skolekultur. Skolen er ikke der ennå, men indikatorer i personalundersøkelsen viser tegn til en positiv utvikling. Bruk av skolens fellesarealer med fasiliteter som kantine, bibliotek, rådgivertjenesten, skolehelsetjenesten m.fl. er omfattende og bidrar til elevenes opplevelse av tilhørighet til Sam Eyde videregående skole og ikke bare til den avdelingen og klassen hvor de er elever. Sam Eyde videregående skole var ved skolestart høsten 2012 kanskje landets mest moderne videregående skole. Dette gjaldt både tekniske løsninger i selve bygget og undervisningsutstyr. Innefor de fleste utdanningsprogrammene ved skolen ble det foretatt betydelige investeringer i nytt undervisingsutstyr. Dette ga skolen mulighet fra første undervisningsdag til å gi skolens elever en tidsriktig opplæring innen alle fagområder, noe som kan bidra til å gi skolens elever et fortrinn når de skal konkurrere om læreplass. Flere opplæringskontorer har sine kontorer i leide lokaler i skolen. Dette gir de beste forutsetningen for et tett og godt samarbeid med skolen. Alle teorirom ved skolen ble utstyrt med ActivBoard som er et profesjonelt utstyr som har potensialet til å forbedre undervisning og læring gjennom økt interaktivitet i undervisningen. Interaktive tavler med tilhørende programvare er grunnleggende byggesteiner for ethvert digitalt oppkoblet klasserom. En utfordring i årene som kommer vil være skolens mulighet til kontinuerlig å investere i oppgradering av eksisterende utstyr eller reinvestere i nytt, slik at skolen fortsatt kan tilby en tidsriktig yrkesopplæring. Dette er en forutsetning for å opprettholde god nok kvalitet i opplæringen og en selvfølge for de virksomheter som skal bli elevenes fremtidige læreplass/arbeidsgivere. Sam Eyde videregående skole har mange rom og fasiliteter som også kan brukes av andre utenom undervisningstiden. Imidlertid er skolens erfaring at det har vært relativt liten etterspørsel om tilgang til denne muligheten. Dersom man med kunstnerisk utsmykking mener at det er billedkunst og kunsthåndverk satt inn i en arkitektonisk sammenheng, ja så kan man med rette hevde at dette er godt ivaretatt ved Sam Eyde videregående skole, hvor flere av kunstprosjektene bidrar til å forsterke arkitektoniske elementer i skolen. Eksempler på dette er utsmykkingen av glassfasaden i fellesarealet og utsmykking av hele fasaden rundt auditoriet Bølgen. Den kunstneriske utsmykkingen i og rundt skolen er lett tilgjengelig, den er lett synlig og den gir er et uttrykk av menneskelig kreativitet og skaperevne. Kunstopplevelse i skolehverdagen ved Sam Eyde videregående skole gir ungdommen intellektuell og emosjonell stimuli i en viktig fase i livet og skal utvide deres forestilling om hva kunst er. Både elever og ansatte gir utrykk for at de setter stor pris på den kunstneriske utsmykkingen av skolen som sammen med vennlige, lyse, åpne og varierte rom, representerer estetiske egenskaper og kvaliteter ved skolebygget som er viktige for et godt læringsmiljø, for velvære, og bidrar til å skape trivsel, identitet og tilhørighet til Sam Eyde videregående skole. Det bidrar også til å gjøre elever og ansatte stolte av skolen. 10

11 Samarbeidet med driftspersonalet for idrettsanleggene og for øvrige utvendige anlegg som parkeringsplassene, m.m., fungerer godt. Dog viser det seg at mangel på parkeringsplasser er blitt et stort problem både for skolen og for besøkende til idrettsanleggene. Dette vil bedres betydelig i forbindelse med byggetrinn 2, som både vil øke antall parkeringsplasser til allmenn bruk i tillegg til ca. 100 nye parkeringsplasser dedikert til skolens ansatte på lukket område. Mål og krav til selve bygget. Generelle mål og krav god intern logistikk og arealeffektive løsninger, samt funksjonell varelevering og lagring. universell utforming arealeffektive, fleksible bygningsmessige og tekniske løsninger for dagens og morgendagens behov energifleksibilitet, energieffektivitet og relativt sett lave energikostnader materialvalg som medfører lav miljøbelastning ventilasjonsløsninger som sikrer et godt inneklima med god driftsstabilitet. gode akustiske og lydtekniske løsninger. mindre avfall avfallssortering i bygge- og i driftsfasen. Generelle mål og krav relatert til arbeidsformene og læringsarenaene varierte, behovstilpassede arbeidsformer og fleksibilitet. høye krav til sambruk av rom og utnyttelse av de muligheter ny brukerteknologi gir gjennomtenkt logistikk og teknologisk struktur gjennomtenkte løsninger for generalitet og fleksibilitet Sam Eyde videregående skole fremstår bygningsmessig som moderne med gjennomgående gode kvaliteter, og fungerer godt til sitt formål. Gjennom forprosjektfasen ble de ulike avdelingenes lokalisering i bygget etablert. I denne sammenhengen var det nødvendig å foreta prioriteringer som i ettertid kanskje ikke står for det optimale. F.eks. ble avdeling Alternativ opplæring lokalisert i øverste etasje (3. etasje) i D-bygget noe som av forskjelleige årsaker ikke var ønsket, bl.a. av hensyn til funksjonshemmede elever i avdelingen. I dag er det ingen som problematiseres dette det har gått seg til. Bygningsmessig en skolen stor og teknisk avansert. Eksempler på dette er adgangskontrollsystemet som kontroller tilgang til samtlige av skolens rom, og et meget avansert klimaanlegg inkl. styring av dette. I startfasen var det en god del problemer knyttet til disse installasjonene kanskje i større grad enn forventet, og dette skapte utfordringer knyttet til avviklingen av undervisningen i flere rom, hovedsakelig teorirom. Mye ressurser ble satt inn for å rette opp disse feilene og manglene og det meste var på plass i løpet av høsten Imidlertid er det fortsatt, 3 år etter innflytting, en feil og mangelliste knyttet til utstyr, bygningsmessige installasjoner, m.m. Å drifte Sam Eyde videregående skole er en ressurs- og kompetansemessig utfordring. Med alle sine avanserte tekniske løsninger kreves det spisskompetanser for å drifte dette på en optimal og kostnadseffektiv måte. Pt. gjøres dette delvis ved at det er inngått 11

12 vedlikeholdsavtaler med leverandører, og med eget drifts personale som har fått tilført kompetanser og erfaring. Spesielt styring av klimaanlegget er krevende ikke minst i et perspektiv av at her er det potensial til betydelig økonomisk innsparing sannsynligvis langt utover den innsparing som tas ut i dag. Å investere i spisskompetanse innen dette fagområdet vil derfor være regningssvarende og det vil også bidra til å redusere drifts- /vedlikeholdskostnadene over tid. Denne spisskompetansen vil sannsynligvis også kunne være tilgjengelig for andre virksomheter i fylkeskommunen. Skolen har tilsatt egen avdelingsleder drift som tiltrer 1. februar Flytting av Blakstad videregående skole til Sam Eyde videregående skole og bygging av nytt tilbygg på Sam Eyde videregående skole på Myra. Fylkestinget besluttet i Ft-sak 2/2012: Fylkestinget går inn for at undervisningen ved Blakstad videregående skole flyttes til Sam Eyde videregående skole. Det gjelder all teoriundervisning og også praksisundervisning for elever i Vg1. Dagens praksisundervisning på Vg2/Vg3 på Skarsbru og på Blakstad (byggfagsbygget) vil ikke omfattes av flyttingen. Internatdriften opprettholdes som nå. 2. Det bygges tilleggsarealer inntil kvm i tilknytning til eksisterende bygningsmasse på Sam Eyde videregående skole. Forslag til funksjons- og romprogram blir fremlagt for fylkestinget i juni Kostnadsramme for nybygg samt investeringer i inventar og utstyr settes til 153 mill. kroner. I 2012 avsettes det 45 mill. kroner til investeringen. 36 mill. kroner finansieres med låneopptak og 9 mill. kroner med merverdiavgiftskompensasjon. Lånebeløpet avdras over 40 år.. Det ble også besluttet å påbegynne en prosess med sikte på en senere realisering av byggfagslokaler og lokaler til arbeidsmaskinfaget ved Sam Eyde videregående skole. Inntil videre drives det derfor fortsatt undervisning/opplæring på Skarsbru og på Blakstad (i byggfaghall tidligere Blakstad videregående skole). Når byggetrinn 2 står ferdig høsten 2018, vil all opplæringsaktivitet være lokalisert til skolens bygningsmasse på Myra. Sammenslåingen av de to skolene skjedde med virkning f.o.m. 1. januar Da ble Sam Eyde videregående skole en av de større videregående skolene i landet med bortimot 1300 elever og mer enn 300 ansatte. Da idrettsfagtilbudet ved skolen ble etablert på alle tre nivåer (Vg1, Vg2 og Vg3) høsten 2014, økte elevtallet til bortimot 1400 elever. Etter sammenslåingen med Blakstad videregående skole tilbyr skolen opplæring innen samtlige yrkesfaglige utdanningsprogram med unntak av Naturbruk. I tillegg til dette har skole også Idrettsfag som er et studieforberedende utdanningsprogram, og Vg3 Påbygging til generell studiekompetanse Med bakgrunn i ovennevnte fylkesting vedtak i Ft-sak 2/2012, ble det oppnevnt en bredt sammensatt funksjons- og romprogramkomité. Komiteen utarbeidet forslag til funksjons- og romprogram for tilbygget etter samme metode, systembruk, sentrale grep og ulike 12

13 målsetninger som for byggetrinn 1. Et sentralt moment i dette arbeidet var at tilbygget utformes og tilrettelegges for vekselbruk med skolens øvrige utdanningsprogram for bl.a. å unngå etablering av egen skole i skolen. Det planlagte arealet var på 5200 kvm brutto bygningsmasse. Dette med bakgrunn i bl.a. praktiske og arkitektoniske grunner. I tilbygget er det bl.a. gitt rom for noe større teorirom og grupperom enn i byggetrinn 1, noe som var helt påkrevd og gir et bidrag til økt fleksibilitet i forhold til rombruk skolen sett under ett. Tilbygget ble dimensjonert for inntil 75 kontorplasser hvor det da er tatt høyde for at det fortsatt skal være aktiviteter på bl.a. Skarsbru, Blakstad, Arendal Fengsel og andre eksterne læringsarena. Ved planlegging og bygging av byggetrinn1 ved Sam Eyde videregående skole var det aldri tatt høyde for at skolen på noe som helst tidspunkt skulle slås sammen med annen videregående skole. Når dette allikevel ble en realitet allerede etter et år, så skapte dette noen utfordringer som skolen til en hvis grad fortsatt sliter med. Dette gjelder bl.a. kontorer for merkantilt personale som nå er spredt mer eller mindre i hele bygningsmassen med innbyrdes uhensiktmessig store fysiske avstander. Det er også begrenset med kontorer til rådgiverne, ppt, skolehelsetjenesten, m.m. I noe grad gjelder dette også generelle lærerkontorer. Noe av dette vil bedres når byggetrinn 2 er ferdigstilt høsten Etter vedtaket i FT-sak 2/2012, ble det også startet arbeid med ny organisasjonsstruktur for den sammenslåtte skolen og som ble implementert Sam Eyde videregående skole ble på grunn av sin størrelse den første videregående skolen i Aust-Agder fylkeskommune med en tre nivå ledelse. Dvs. at rektor og ass rektor utgjør skolens øverste ledelse og at skolen ble delt i fire sektorer, tre pedagogiske og en for drift som hver ble ledet av en studierektor. Sammen med rektor og ass.rektor utgjør disse skolens rektorteam. Hver sektor består av flere avdelinger som hver ledes av avdelingsleder. Skolens ledergruppe utgjorde da totalt 18 ledere. I tillegg var det knyttet to stabsfunksjoner til rektorteamet; styringsøkonom og verneleder som begge rapporterte direkte til rektor/ass.rektor. Etter rektorskiftet våren 2015 ble det etter evaluering av organisasjonsstrukturen, foretatt noen justeringer/tilpassninger av denne. Sam Eyde videregående skole som arbeidsplass. Sam Eyde videregående skole er blitt en stor arbeidsplass med bortimot 340 ansatte. Ved planlegging av skolen ble det lagt stor vekt på at alle ansatte enten dette var lærere, renholdere, ledere, m.fl. skulle ha en god, funksjonell og trygg arbeidsplass. Alle ansattegrupperinger ble tatt med i planleggingen av respektive arbeidsplasser enten disse var i kontorer, på verksteder, i klasserom, i resepsjonen, m.fl. HMS stod på dagsorden og var en viktig rettesnor i dette arbeidet. Personalundersøkelsene som gjennomføres årlig, gir viktig informasjon om bl.a. hvordan de ansatte vurderer sin arbeidssituasjon, sitt fysiske og psykososiale arbeidsmiljø. Det er mange ansatte som har gitt og gir uttrykk for at de er stolte over sin arbeidsplass, som er stolte av å være ansatte ved Sam Eyde videregående skole. Dette underbygges ved at flere parametre i personalundersøkelsen som fagfeltets attraktivitet, arbeidsplassens attraktivitet og syn på arbeidsplassen har alle grønt skår. Dette er også et klart uttrykk for at de ansatte trives i en skole hvor personalundersøkelsen også viser at skolen har et godt kollegialt fellesskap med stort læringstrykk og et individuelt handlingsrom som gir rom for nyskapende medarbeidere og jobbinnflytelse. 13

14 Når det gjelder det fysiske arbeidsmiljøet er de aller fleste som arbeider i skolen godt fornøyde. Lærer kontorarbeidsplassen er gjennomgående lyse og trivelige og tilfredsstiller arealnormen på 6 kvm. Dog har det fremkommet at for mange av disse kontorplassene ikke har direkte tilgang på dagslys, men tilgang kun på brukt dagslys, dvs. lys fra f.eks. fellesarealet, og at dette ikke er en optimal løsning. Inneklimaet er gjennomgående godt, men tidvis har det vært problemer i flere deler av skolen. Dette var spesielt et problem det første skoleåret og rapporteres å fungere relativt tilfredsstillende nå. De fleste teorirom kunne, som nevnt tidligere, med fordel vært større. Dette gjelder også de fleste rommene på avdeling Helse- og oppvekstfag hvor flere undervisningsrom åpenbart er i minste laget til undervisning i flere av programfagene. Verkstedene, laboratoriene, byggfaghallene, m.fl. er også lærernes og elevens arbeidsplasser. Det var ved etablering av disse lagt stor vekt på å etablere trygge arbeidsplasser hvor HMS var viktig premissleverandør. Etter mer enn 3 års bruk kan det bekreftes at forholdene i det store og hele er blitt som forventet. Dvs. at både elever og ansatte er opptatt av å holde orden og opprettholde et godt sikkerhetsnivå og rapporterer fortløpende om oppståtte HMS-avvik. Ambisjonsnivået er å få iverksatte tiltak for å lukke avvikene så fort som mulig. På dette området er skolen ikke helt i mål, men det er fra AMU, verneleder og skolens ledelse kontinuerlig fokus på dette. Å lykkes med HMS arbeidet vil i stor grad være avhengig av de ansattes holdninger til dette arbeidet. Å endre disse tar tid, men skolen er på rett vei. En vesentlig reduksjon i sykefraværet er en klar indikator på dette. Sam Eyde videregående skole som læringsarena for skolens elever. Sam Eyde videregående skole oppleves av ansatte og elever som en god skole en god skole fordi den har et robust og godt arbeids- og læringsmiljø. Da tåler skolen at det tidvis har vært et stort mediefokus på skolens rusproblemer, et fokus som bl.a. har resultert i at flere elever og deres foresatt har gitt utrykk for bekymring om forholdene. Til tross for disse utfordringene så får skolen grønt skår i elevundersøkelsen på elevens opplevelse av trygghet. En årsak kan være at Sam Eyde videregående skole siden oppstart høsten 2012, har hatt fult fokus på og full åpenhet omkring denne rusproblematikken. Når så mange elever er samlet på en skole så vil dette samfunns problemet så absolutt være tilstede og selvfølgelig fange medieoppmerksomheten. Skolen har gjennomført og gjennomfører kontinuerlig en rekke tiltak for å bedre på situasjonen, hvor et av de viktigste er at alle ansatte deltar i miljøpatruljeringen (som en av de svært få videregående skolene i landet), og at skolen har et godt samarbeid med politiet som gir skolen ros for deres rusforebyggende arbeid. Miljøpatruljeringen er en ordning hvor sentrale ute- og inneområder på skolen får besøk av miljøpatruljen (8 ansatte) hvert friminutt og før skolestart. Denne voksentilstedeværelsen har vært et viktig virkemiddel til å få redusert rusomsetningen, rusbruk og røyking på skolens områder i skoletiden, samt at elevene opplever det som positivet at skolens ansatte er lett tilgjengelige i sine gule vester ute blant dem det er lett å ta kontakt. Dette tiltaket virker også forebyggende på mobbing og elever som sliter med angst og depresjoner gir uttrykk for at dette bidrar til at de føler seg tryggere i skolemiljøet. Det er en nær og åpenbar sammenheng mellom skole som er god for alle, og de faglige resultatene som blir prestert og produsert i skolen. Skoler som klarer å demme opp for 14

15 usikkerhet, krenkelser og mobbing, som klarer å utvikle gode læringsmiljøer som inkluderer alle, har et bedre fundament for arbeid med fag og læring enn skoler som opplever det motsatte. Det er dette Sam Eyde videregående skole systematisk arbeider for, et trygt, godt og velfungerende læringsmiljø som gir rom for individuelt tilpasset opplæring. M.a.o. har denne skolen de beste forutsetningene til å lykkes med å legge til rette for at elevene skal få den kompetansen de er søkende etter, som gir de muligheter for jobb eller videre utdanning. Da må skolen også være villig til å bruke krefter på å utfordre den kulturen som uttrykker at skole og utdanning ikke er særlig viktig. Målsetningen som ble etablert i forbindelse med funksjons- og romprogrammet om det pedagogiske miljøet ved skolen, vil da være godt innenfor rekkevidde: Sam Eyde videregående skole skal være en skole preget av åpenhet, arbeidsglede, evne og vilje til samhandling mellom lærere og elever. Varierte arbeidsformer og kreative innspill brukes for å oppnå et best mulig læringstrykk, et reelt springbrett inn i det yrkesaktive liv med utfordringer tilpasset den enkeltes mestringsnivå. Sam Eyde videregående skole er skolen som utgjør forskjellen for sine elever forskjellen som trengs for at de skal lykkes. 15