Instruks om vaksinasjon og malariaprofylakse
|
|
- Marthe Dahle
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Instruks om vaksinasjon og malariaprofylakse Sjef Forsvarets sanitet fastsetter Instruks om vaksinasjon og malariaprofylakse til bruk i Forsvaret. Oslo, Dag Hjelle Brigader Sj FSAN
2 Instruks om vaksinasjon og malariaprofylakse Metadata KORTTITTEL: SIKKERHETSGRADERING: Instruks om vaksinasjon og malariaprofylakse UGRADERT IKRAFTTREDELSE: HJEMMEL: ANSVARLIG FAGMYNDIGHET: GJELDER FOR: FORRIGE VERSJON: Organisasjons- og instruksjonsmyndigheten Sjef FSAN Forsvaret Instruks for vaksinasjon og malariaprofylakse av Innhold 1 Innledning FORMÅL VIRKEOMRÅDE FRAVIKELSE AJOURHOLD Sykdomsforebyggende tiltak GENERELT MEDISINSKE TILTAK: ANDRE TILTAK Vaksinasjon GENERELT GJENNOMFØRING AV TILTAK Infeksjonsserologi Tuberkulose (TBC) kartlegging og oppfølging Konsekvenser ved ikke gjennomførte tiltak Informasjonstiltak Vedlegg: Ikrafttredelse
3 1 Innledning 1.1 Formål Forsvarets personell i Norge og i internasjonal tjeneste er eksponert for en rekke sykdommer. Det er viktig at personell i Forsvaret gis vaksiner og medikamenter som er tilpasset de ulike tjenesteoppdrag. Dette er med på å sikre den enkeltes helse og ivareta den operativ evne, både vha individuell beskyttelse og ved gruppeimmunitet mot enkelte sykdommer. Det vil si at smittepresset minsker med øket antall vaksinerte i en gruppe. 1.2 Virkeområde Instruksen gjelder for militært og sivilt personell i Forsvaret. Reglene gjelder i Norge og ved internasjonale tjeneste. 1.3 Fravikelse Reglene i instruksen kan fravikes ved særlige omstendigheter. Beslutning om fravikelse fattes av Sjef FSAN eller den han bemyndiger. 1.4 Ajourhold Forsvarets sjefslege allmennhelsetjeneste har ansvar for årlig gjennomgang og initierer eventuelle revisjoner. 2 Sykdomsforebyggende tiltak 2.1 Generelt Det skal gjennomføres nødvendige tiltak, jf 2.2 og 2.3 for sykdomsbeskyttelse av alt personell. Aktiv kartlegging av infeksjonssykdommer og risiko for dette gjennomføres for alle aktuelle misjonsområder. Oppstart før deployering. 2.2 Medisinske tiltak: Vaksinasjon Medikamentell profylakse 2.3 Andre tiltak Påkledning og myggnett Bruk av repellenter (stinkmidler), insekticider (insektdrepende). Karantene. Se ytterligere informasjon i vedlegg c. 3 Vaksinasjon 3.1 Generelt Forsvarets personell skal gis den vaksinasjon som til enhver tid er fastsatt av FSAN, jamfør vedlegg A og B. Tiltaket skal tilpasses tjenesteoppdraget, operasjonsområdet og risikoen for eksponering av smittsomme sykdommer. 3.2 Gjennomføring av tiltak Det skal gjennomføres følgende vaksinasjon: 1) Basisvaksinasjon: Skal gis ved innrykk til førstegangstjeneste. Personell som klareres til internasjonal tjeneste. 3
4 2) Utvidet vaksinasjon Misjonsspesifikke vaksiner Vaksiner til personell på beredskap. I vedlegg A er det en utfyllende beskrivelse av vaksineregimene. 4 Infeksjonsserologi Det skal utføres serologi på serum (fra fullblod) tatt ved innrykk, ifm intops godkjenning og ved hjemkomst etter internasjonale oppdrag. Det skal testes på: HIV, hepatitt B og hepatitt C. 5 Tuberkulose (TBC) kartlegging og oppfølging Ved hjemkomst fra internasjonal tjeneste skal alle til helsekontroll. Ved denne kontrollen skal personellet spørres om risikoen for å ha vært utsatt for smitte, og om symptomer på sykdom. Helsepersonell skal opplyse den enkelte om symptomer på TBC og gis beskjed om å kontakte helsevesenet ved mistanke om TBC-sykdom i ettertid. Følgende personell skal undersøkes med spørsmål om de har Tuberkulose: A.) Personer som kommer fra eller har oppholdt seg i minst tre måneder i land med høy forekomst av tuberkulose, og som skal tiltre eller gjeninntre i stilling i 1. helse- og sosialtjenesten 2. lærestillinger 3. andre stillinger knyttet til barneomsorg B.) Andre personer som mistenkes for å være smittet av tuberkulose, eller har vært i risiko for å bli det. Undersøkelsen omfatter en Mantoux-prøve og rtg thorax 6 Konsekvenser ved ikke gjennomførte tiltak Personell som av helsemessige årsaker ikke kan vaksineres eller innta profylaktiske medikamenter, vil ikke bli kjent skikket til internasjonale operasjoner. For unntak se punkt Informasjonstiltak Oppsettende avdeling/egen avdeling har ansvar for å informere alle som skal ut i internasjonal tjeneste, både i grupper og enkeltvis. Informasjonen som gis, skal i størst mulig grad være tilgjengelig skriftlig. Informasjonen skal inneholde opplysninger om stedsspesifikke sykdommer, smitterisiko og viktige forholdsregler ved forbygging av smitte. Spesielt gis informasjon om håndhygiene, vannhygiene og smitte via mat. Forsvarets personell skal etter vaksinasjon få med skriftlig dokumentasjon på den/de vaksiner de har mottatt. Dette kan gjøres ved enkel datautskrift. I vedlegg C er det gitt en utfyllende liste over emner som det skal informeres om. 4
5 8 Vedlegg: Vedlegg A: Vaksinasjonsregimet Vedlegg B: Medikamentell profylakse. Vedlegg C: Informasjon til store grupper om vaksiner, sykdomsfarer og kulturelle forhold på reisemålet Vedlegg D: INTOPS klarering av personer som er bærere av blodoverførte sykdommer 9 Ikrafttredelse Instruks om vaksinasjon og malariaprofylakse trer i kraft Samtidig settes Instruks for vaksinasjon og malariaprofylakse ut av kraft. 5
6 Vedlegg A - Vaksineregimet I) PÅLAGT BASISVAKSINASJON VED INNRYKK OG VED OPPTAK TIL BEFALSUTDANNING 4-komponent vaksine (mot difteri, tetanus, kikhoste og polio) MMR Til spesielle grupper: Sjøgående personell i kysteskadren og kystvakt, redningstjenesten, Narko Nord-Sør, Grensevakt mot Russland, sanitesoldater, Dykker,- brann og havaritjenesten og helsepersonell gis også: BCG vaksine gis til personer som ikke har arr eller dokumentasjon på gjennomført vaksine, og er Mantoux negative. Hepatitt A +B II) PÅLAGT BASISVAKSINASJON VED KLARERING TIL INTERNASJONAL TJENESTE 4-komponent vaksine (mot difteri, tetanus, kikhoste og polio) BCG vaksine gis til personer som ikke har arr eller ikke har dokumentasjon på gjennomført vaksine og er Mantoux negative. MMR (MMR skal kun gis til personer som er født mellom og som ikke har blitt vaksinert ved innrykk) Hepatitt A+B III) VAKSINERING AV HV-PERSONELL VED OPPTAK TIL INNSATSSTYRKEN 4-komponent vaksine (mot difteri, tetanus, kikhoste og polio) Hepatitt A+B* *Hepatitt A+B gis til spesielle grupper SE Pkt 1 IV) SESONGAVHENGIG VAKSINE Når årets influensavaksine kommer: Bør det gis til alt Forsvarets personell som tjenestegjør i Norge Vaksinen er obligatorisk for personell som tjenestegjør ved enheter som skal i internasjonal tjeneste eller er på beredskap for dette. V) MISJONSSPESIFIKKE VAKSINER Se vaksinasjonsskjemaet nedenfor. VI) VAKSINER TIL PERSONELL PÅ BEREDSKAP 6
7 Ved mer enn 30 dagers beredskap vaksineres etter misjonsspesifikt skjema, når oppdraget blir bekjentgjort. Ved inntil 30 dagers beredskap: Gulfeber Rabies til de grupper som er definert i tabell. Tyfoid Meningokokkmeningitt (ACWY) Kolera gir ved utreise. Malariaprofylakse gis ved utreise. Doksylin er førstevalg. Det kan bli gitt pålegg om å bruke andre malariamidler ved spesielle misjoner. VII FØRING AV VAKSINEREGISTER OG OPPDATERINGSRUTINER Alle vaksiner som settes skal føres inn i SANDOK. Tidligere vaksiner bør føres inn hvis de er kjent og det er mulig. Den enkelte må få utlevert dokumentasjon for gjennomført vaksinasjon. 7
8 VAKSINASJONER VED BEREDSKAP OG MISJONSSPESIFIKK OPPDRAG (Huskeliste) Vaksine Balkan Baltikum (Litauen Estland, Latvia) Difteri/Tetanus/ Pertussis/Polio Irak Tyrkia og Midt-østen området Afghanistan Sørøst Asia Sudan/ Senegal Ukjent deployering s-område X X X X X X X X MMR X X X X X X X X BCG(evt Mantoux-test) X X X X X X X X Hepatitt A+B X X X X X X X X Meningokokkmeningitt (ACWY) Influensa X X X X X X X X Japansk encefalitt Skogflått menigoencefalitt* X X Tyfoidfeber X X X X X X X Kolera X X X X X X X X Gul feber X X Rabies** X X X X X X X X Malariaprofylakse X X X X X X *Vedr skogflott menigoencefalitt X X
9 For vaksinering av sjøgående personell skal behovet for denne vaksinen vurderes på individuelt grunnlag. **Vedr Rabies Gis til utsatt personell. Med utsatt personell menes veterinærer, hundeførere, spesialstyrker og mannskaper som opererer langt fra basen eller kan bli avskåret fra denne. Ved tvil om type tjeneste og deployeringsområde, bør vaksinasjon drøftes ved ansvarlig lege. Ved mistanke om rabiessmitte, skal det gis posteksponeringsvaksinasjon. 9
10 Vedlegg B - Medikamentell profylakse Anvisninger om hvilke preparater Forsvarets personell skal bruke når de deltar i internasjonale operasjoner bygger på oppdaterte anbefalinger, blant annet i samarbeid med Senter for tropemedisin og importsykdommer ved Infeksjonsmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus. Det må samtidig informeres om bruk av andre nødvendige forebyggende tiltak som er: bekledning bruk av myggnett myggmiddel. MALARIA Malariaprofylakse velges i forhold til hvor de skal og hvor lenge de skal være der. FML gir oppdatert informasjon om dette til alle militære legekontorer (nettsted under FSAN). Anslagsvis forekomst av ulike typer malaria i noen aktuelle områder (+++ betyr høy forekomst) Plasmodium vivax P.falciparum ikke resistent P.falciparum klorokinresistent Tid på året Irak Hele året Nord-Afghanistan April oktober* Sør-Afghanistan April oktober* Nord-Sudan Hele året Sør-Sudan Hele året Senegal Hele året *: Vedr malaria profylakse: Tiden for bruk av malariaprofylakse kan forlenges dersom smittepresset tilsier dette. Vurderes av lokal militær lege. Doxycyclin er det preparatet som skal brukes som førstevalg ved malariaprofylakse uansett operasjonsområde. Preparatet tas til måltid med rikelig drikke, og administreres slik: Tablett Før avreise Under opphold Etter opphold Doxycyclin (100mg) 1 tbl dagen før 1 tbl pr dag 1 tbl daglig i 4 uker
11 Doxycyklin er et effektivt anti-malariapreparat, anbefalt av Verdens helseorganisasjon (WHO) og i omfattende bruk blant militære og sivile. Fotosensibilisering kan være et problem, men ikke vesentlig større enn for andre antimalariapreparater. Doxcycycklin tåles vanligvis godt ved langtidsbruk. Uansett medikamentell profylakse er man ikke fullt beskyttet mot smitte. Det er derfor av største viktighet at personellet følger instruks for bekledning, bruk av myggmiddel og bruk av myggnett. Malarone kan gis ved kortere reiser (inntil 3 uker) hvor det etter vurdering vi gi tilstrekkelig beskyttelse. 11
12 Vedlegg C - Informasjon om vaksiner, sykdomsfarer og kulturelle forhold på reisemålet Oppsettende avdeling/egen avdeling har ansvar for å informere alle som skal ut i felles misjoner, enten i grupper eller enkeltvis. Informasjonen som gis må også være tilgjengelig skriftlig. Informasjonen skal inneholde opplysninger om stedsspesifikke sykdommer og smitterisiko og viktige forholdsregler om forbygging av smitte. Spesielt gis informasjon om håndhygiene, vannhygiene og smitte via mat. HUSKELISTE for informasjon Tropiske sykdommer som overføres av insekter og andre vektorer er de klart viktigste. Eksempler på slike sykdommer er parasittsykdommene malaria, leishmaniais, sovesyke, elefantsyke og elveblindhet; virusykdommer som gul feber, dengue feber og Rift Valley feber, samt flått- og lusoverførte sykdommer. Beskyttelse mot tropesykdommer går i første rekke ut på å beskytte seg mot bitt/stikk av insekter.: 1. De aller fleste myggarter som overfører sykdom er aktive og stikker i mørke, mellom solnedgang og soloppgang. Smitterisiko er mindre på dagtid. Beskyttelse er derfor viktigst om kvelden/natten. ( Obs: Dengue feber smittes også på dagtid) 2. Bruk av myggnett om natten er viktigste beskyttelsestiltak. Nettene må være finmasket nok for å hindre at de minste vektorene (sandmygg) kan vandre gjennom. Myggnettene bør være satt inn med det insektdrepende middelet permetrin. 3. Bekledning som er tykk nok til å forhindre at insekter stikker gjennom, og som dekker mest mulig av huden skal brukes. Nedbrettede ermer og god tetting mellom buksebein og støvler er viktig. Bekledning må brukes på de tider av døgnet da vektorene er aktive. 4. Insektrepellerende midler (DEET) må brukes på hud som ikke er tildekket av bekledning. Påføres huden jevnlig, hver 4 time som et minimum. 5. Det kan under visse forhold være aktuelt med områdebekjempelse av insekter med insektdrepende midler. 6. Mot malaria benyttes forebyggende behandling med medikamenter ( malariatabletter ) Malariatabletter er et supplement til de fysiske beskyttelsestiltak nevnt over. Utvidet informasjon Kontingentsjef kan få spesiell informasjon om medisinske farer og forholdsregler gitt av en fagperson i FML. 12
13 Vedlegg D - INTOPS klarering av personer som er bærere av smittsomme blodsykdommer. Det skal ikke lenger være et krav om å kunne være blodgiver, for å bli skikket for INTOPS. MSIS rapport 41/2006 gir en oversikt over sykdommer som ikke er forenlig med blodgiving. Det betyr: Personell med malaria som er blitt vellykket behandlet kan godkjennes til internasjonal tjeneste, likeså de med cutan Leishmaniasis. Personell som tidligere gjennomgått hepatitt A og B, og som ikke lenger er smittsom kan også godkjennes. Jfr. Tekst i P6, vil bli revidert etter
Helsenett.no - Sist oppdatert torsdag 15. november 2012 13:59 Skrevet av Helsenett. Malaria
Malaria Malaria er en febersykdom som skyldes parasitter i blodet. Sykdommen overføres av mygg som er stikker i skumringstiden, fra solnedgang til soloppgang. De fire malariaparasittene som kan gi sykdom
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg
SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Arkivsaksnr: 2014/4222 Klassering: 231/G16 Saksbehandler: Marianne Vollen KOSTNADSDEKNING VED VAKSINERINGSTJENESTER Rådmannens
DetaljerVaksinasjon av sjømenn. Hva skal sjømannslegen gjøre?
Vaksinasjon av sjømenn. Hva skal sjømannslegen gjøre? Eigil Gulliksen Lege spesialist arbeidsmedisin HMS direktør Forsvaret / Lege Stamina Bryggeklinikken AS Oppdrag: Bakgrunn hvorfor? Utstyr som trengs
DetaljerTUBERKULOSE OG FORHÅNDSREGLER FOREBYGGING VED VAKSINASJON. Marianne Breunig Fornes Smitteverndag 2019, Haugesund Kommune
TUBERKULOSE OG FORHÅNDSREGLER FOREBYGGING VED VAKSINASJON Marianne Breunig Fornes Smitteverndag 2019, Haugesund Kommune Gyiiiiiii AGENDA Tuberkulose - Forekomst og kontroll VAKSINASJON - Generelt - Yrkesvaksinasjon
DetaljerOppdatering om reiseprofylakse. Mogens Jensenius
Oppdatering om reiseprofylakse Mogens Jensenius Hva er farlig (men uvanlig)? Hva kan man bli lam av? Hva kan man bli gal av? Hva kan man dø av? Hva er ikke så farlig (men vanlig)? Ca 800 pr år Mange er
DetaljerBCG Vaksine. Sara V. Watle
BCG Vaksine Sara V. Watle Kari er 19 år, født og oppvokst i Norge og skal begynne helsefagsstudier til høsten. Hun er frisk og bruker ingen medisiner. Hun har ikke vært ute og reist siste året. Studiestedet
DetaljerInnvandrere på besøk i sine hjemland - hva må de tenke på før reisen? Ragnhild Raastad Lege Reiseklinikken
Innvandrere på besøk i sine hjemland - hva må de tenke på før reisen? Ragnhild Raastad Lege Reiseklinikken Innvandrere på besøk i tidligere hjemland Står for en uforholdsmessig stor del av reiserelaterte
DetaljerAKTUELLE VAKSINER FOR HELSEARBEIDERE OG HVILKET TILBUD FINNES?
AKTUELLE VAKSINER FOR HELSEARBEIDERE OG HVILKET TILBUD FINNES? Regionmøte i smittevern Solstrand 30. mai 2018 Trude Duelien Skorge Bedriftslege Bedriftshelsetjenesten i Helse Bergen Agenda 1. Bakgrunn
DetaljerFORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET
FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet (dato) med hjemmel i lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten
DetaljerVaksineråd til reisende. Siri L Feruglio Avdeling for smitte fra mat, vann og dyr Område for Smittevern og miljømedisin Folkehelseinstituttet
Vaksineråd til reisende Siri L Feruglio Avdeling for smitte fra mat, vann og dyr Område for Smittevern og miljømedisin Folkehelseinstituttet PMU 2018 Infeksjoner som overføres via mat og drikkevann Hepatitt
DetaljerVaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper
Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner -formål Beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet Forebygge at arbeidstakerne
DetaljerReiseguide. Nyttig å vite om MALARIA
Reiseguide Nyttig å vite om MALARIA Hva er malaria? Malaria er en smittsom sykdom, som finnes i tropiske og subtropiske områder av Afrika, Asia og Syd Amerika. Sykdommen skyldes en parasitt, som overføres
DetaljerInnherred samkommune Flow chart TB-undersøkelse, rutiner ved familiegjenforening og smittevernlegens/kommunelegens ansvar.
Innherred samkommune Flow chart TB-undersøkelse, rutiner ved familiegjenforening og smittevernlegens/kommunelegens ansvar. Smitteverndagen 2013 Hell 28.11.13 Ragnhild H. Aunsmo 1 2 Lovverket Flytskjema
DetaljerNyankomne asylsøkere og flyktninger
Nyankomne asylsøkere og flyktninger Med fokus på helse og helseundersøkelser i ankomstfasen v/ragnhild Magelssen Sosialantropolog og sykepleier Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse Disposisjon
DetaljerHelse og sykdom i Afrika
Helse og sykdom i Afrika Lege Gunnar Hasle Reiseklinikken Tropemedisin Anvendt parasittologi og entomologi Medisin i tropene er et mye videre emne: mor/barn-helsetjeneste og andre offentlige helseoppgaver,
DetaljerHensikten med et vaksinasjonsprogram
Hensikten med et vaksinasjonsprogram Individuell vaksinasjon versus samfunnsrettet vaksinasjonsprogram Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva skiller vaksinasjonsprogram fra annen vaksinering?
DetaljerVaksinasjon av helsepersonell i sykehjem Hva og hvorfor?
Vaksinasjon av helsepersonell i sykehjem Hva og hvorfor? Overlege Ragnhild Raastad Avd. for smittevern, OUS Vaksiner en forbannet velsignelse Fram til 1940 var det ikke våpen, men infeksjoner som tok
DetaljerTil deg som har pasient som skal vaksineres etter HSCT/BMT
Kategori: Pasientbehandling somatikk Dok-ID: D50609 Organisatorisk plassering: HVRHF - Helse Bergen HF - Medisinsk Forfatter: Versjon: 1.02 avdeling Anne K. Lehmann/Aymen Bushra Ahmed Gyldig fra: 04.09.2017
DetaljerVaksinasjon av ansatte i Oslo kommune. Tore W Steen
Vaksinasjon av ansatte i Oslo kommune Tore W Steen 29.09.2016 Oslo kommune Oslo kommune 2015: 50 061 ansatte, 37464 årsverk Nær 90 % arbeider i bydel, Utdanningsetaten eller Sykehjemsetaten Kommunen har
DetaljerReiseguide. Nyttig å vite om MALARIA
Reiseguide Nyttig å vite om MALARIA Hva er malaria? Malaria er en smittsom sykdom, som finnes i tropiske og subtropiske områder av Afrika, Asia og Syd Amerika. Sykdommen skyldes en parasitt, som overføres
DetaljerVaksinering av immunsupprimerte. Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt
Vaksinering av immunsupprimerte Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt Tre spørsmål før vaksinering av immunsupprimerte pasienter: Kan det være farlig å vaksinere? Har vaksinen effekt? Er det behov
DetaljerForekomst og forebygging av malaria
Forekomst og forebygging av malaria Hans Blystad Folkehelseinstituttet Avdeling for infeksjonsovervåking Vaksinedagene 2012 Internasjonal situasjon Situasjonen i Norge Forebyggende strategi Spesielle aspekter
DetaljerSpørsmål og svar fra telefontiden Tema: reisevaksinasjon. Phuong Dao og Ellen Furuseth Avdeling for vaksine Nasjonalt Folkehelseinstitutt
Spørsmål og svar fra telefontiden Tema: reisevaksinasjon Phuong Dao og Ellen Furuseth Avdeling for vaksine Nasjonalt Folkehelseinstitutt Case: Reisevaksinasjon til de minste barna Case: Reisevaksinasjon
DetaljerGrunnkurs C. Janne Dahle-Melhus Kommuneoverlege Sola kommune Smittevernoverlege Stavanger kommune
Grunnkurs C Janne Dahle-Melhus Kommuneoverlege Sola kommune Smittevernoverlege Stavanger kommune 1 2 Reisen ytre faktorer Reisemål Reisens formål Reisens varighet 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Den reisende Alder
DetaljerVaksiner en liten historikk. Hanne Nøkleby
Vaksiner en liten historikk Hanne Nøkleby Det begynte i Asia: Kina 3000 år f.kr: inhalasjon av pulver fra koppeskorper! Variolisiering: inokuloasjon av pustelmateriale fra lett tilfelle av kopper Kanskje
DetaljerReiser og graviditet. Babill Stray-Pedersen. Kvinneklinikken Rikshospitalet Oslo Universitetssykehus
Reiser og graviditet Babill Stray-Pedersen Kvinneklinikken Rikshospitalet Oslo Universitetssykehus Reiser og svangerskap Svangerskapet Reisen Sted Vaksinasjon Pre-konsepsjonell veiledning Anamnese Tidligere
DetaljerInfeksjoner/vaksinasjon/reiser i utlandet - hva kan pasienten gjøre selv
Infeksjoner/vaksinasjon/reiser i utlandet - hva kan pasienten gjøre selv Regional nettverkskonferanse revmatologi 2018 Overlege Gro Grimnes Infeksjonsmedisinsk seksjon UNN Tromsø Turistdiare (Campylobacter,
DetaljerOppfølging av meslingetilfeller
Oppfølging av meslingetilfeller Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Vaksinedagene 2015 Innhold Status på meslingetilfeller
DetaljerJuridiske rammer for Vaksinasjonsprogram i Norge
Juridiske rammer for Vaksinasjonsprogram i Norge Møte i Faglig referansegruppe for nasjonale vaksinasjonsprogram 21.05.2019 Ellen Furuseth, overlege ved avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer, FHI
DetaljerHva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt
Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Utgangspunktet Mange infeksjonssykdommer gir langvarig / livslang immunitet Vaksinering har som mål å få kroppen til å utvikle samme immunitet
DetaljerNaturfag for ungdomstrinnet
Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte
DetaljerInnhold. Kikhoste 05.11.2015. Barnevaksinasjonsprogrammet - går det mot amerikanske tilstander?
Barnevaksinasjonsprogrammet - går det mot amerikanske tilstander? Øystein Riise, barnelege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Innhold Hvorfor har vi et barnevaksinasjonsprogram? Utviklingen av programmet
DetaljerKap 2 Vaksinasjon og graviditet
Kap 2 Vaksinasjon og graviditet Babill Stray-Pedersen (Babill.Stray- Pedersen@medisin.uio.no) Vasilis Sitras Peter Jourdan Definisjoner Ved vaksinasjon av gravide bør nødvendighet og risiko vurderes i
DetaljerAsylsøkere, smitte og risikovurdering
Asylsøkere, smitte og risikovurdering Smitteverndag på Agder, 27.9.2016 Preben Aavitsland Preben Aavitsland 1 Utbredelse blant asylsøkere Avhenger av utbredelse i hjemlandet, smitte under flukten og eventuelt
DetaljerVaksinering av helsepersonell - råd og tiltak
Vaksinering av helsepersonell - råd og tiltak Ellen Furuseth, Avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer, FHI Fagkonferanse Smittevern Sola, oktober 2019 Yrkesvaksinasjon - generelt Vaksinasjon av arbeidstakere
DetaljerYrkesvaksinering i politiet Erfaringer og risikovurderinger
Yrkesvaksinering i politiet Erfaringer og risikovurderinger Bjørn Aage Granhus Bedriftsoverlege Kjersti Semelenge Bedriftssykepleier Bedriftshelsetjenesten Organisasjon politi og lensmannsetaten Organisasjonen
DetaljerRabiesvaksinasjon. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2011
Rabiesvaksinasjon Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Smitteverndagene 2011 Menneske smittes oftest av hund Rabies er en encefalitt Inkubasjonstid
DetaljerRapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009
Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009 Rapport Tid Torsdag 25.6.2009 kl. 07.00 Innhold Oppdatering av vår rapport av 28.4.2009 med drøfting av om ny influensa
DetaljerHar vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet
Har vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet Vaksiner redder liv Lørdagsseminar UiO 26. april 2014 Hva er
DetaljerPeriodisk NLRP 12-Forbundet Feber
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber Versjon av 2016 1. HVA ER PERIODISK NLRP 12-FORBUNDET FEBER 1.1 Hva er det? Sykdommen er arvelig. Det endrede genet ansvarlig
DetaljerForskrift xx.xx 2008 nr. xx om tuberkulosekontroll konsolidert med utkast til endringer
Forskrift xx.xx 2008 nr. xx om tuberkulosekontroll konsolidert med utkast til endringer Fastsatt ved kgl.res. med hjemmel i lov av 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer 2-3, 3-1, 3-2,
DetaljerTBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25.
TBC Hva er tuberkulose? TB Tæring Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. November 2010 Tuberkulose fortsatt aktuelt? Rundt 9 millioner nye tilfeller med
DetaljerReiseklinikken. Reisevaksiner og betalingsvillighet: Hva er verdien av et statistisk liv? Vaksinedagene 2014, Folkehelseinstituttet
Reisevaksiner og betalingsvillighet: Hva er verdien av et statistisk liv? Vaksinedagene 2014, Folkehelseinstituttet Gunnar Hasle, MD,PhD Reiseklinikken Conflicts of interest Jeg lever av å drive Reiseklinikken
DetaljerForebyggende tbc behandling Felles retningslinjer i Helse Nord? Anne Reigstad 17.03.10
Forebyggende tbc behandling Felles retningslinjer i Helse Nord? Anne Reigstad 17.03.10 Nyhetsbrev 10-02-23 Tilfeldig oppfølging av asylsøkere med tuberkulose Doktorgradsarbeid ved lungelege Ingunn Harstad
DetaljerForskrift og veileder om tuberkulose. Tuberkuloseseminar i Tromsø 25.november Tuberkulosekoordinator UNN Harstad/Narvik Ann-Cissel Furø
Forskrift og veileder om tuberkulose Tuberkuloseseminar i Tromsø 25.november Tuberkulosekoordinator UNN Harstad/Narvik Ann-Cissel Furø Forskrift om tuberkulosekontroll Norge et av de første land i verden
DetaljerVaksinering og vaksineskepsis i Nesodden Kommune. Liv Bertheussen Tangløkken Hagen kommuneoverlege og fastlege i Nesodden kommune
Vaksinering og vaksineskepsis i Nesodden Kommune Liv Bertheussen Tangløkken Hagen kommuneoverlege og fastlege i Nesodden kommune Barnevaksinasjonsprogrammet *Barnevaksinasjonsprogrammet startet i 1952
DetaljerMSIS 40 år. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015
MSIS 40 år Hans Blystad Smitteverndagene FHI 2015 Før MSIS Aftenposten 3. desember 1969 Aftenposten 1. februar 1974 Arve Lystad f. 1932 Avdelingsoverlege 1970-2000 MSIS 1975 Nominativ melding sendes helserådsordføreren
DetaljerHepatitt B-vaksine til alle barn - og andre nyheter
Hepatitt B-vaksine til alle barn - og andre nyheter Margrethe Greve-Isdahl Overlege Avdeling for Vaksineforebyggbare sykdommer Område Smittevern, Miljø og Helse Forekomst av hepatitt B i verden < 1 % =
DetaljerKan jeg gå i barnehagen i dag?
Kan jeg gå i barnehagen i dag? En brosjyre om barn, barnehage og sykdom Revidert 20.10.2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE SOM HAR BARN I LØKEBERGSTUA BARNEHAGE Du kommer sikkert mange ganger til
DetaljerHvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016
Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor fokus på vaksinasjonsprogrammet? All vaksinasjon tar sikte på
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Lyme Artritt Versjon av 2016 1. HVA ER LYME ARTRITT? 1.1 Hva er det? Lyme artritt er en av sykdommene som skyldes bakterien Borrelia burgdorferi (Lyme borreliose).
DetaljerRåd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner
Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner Generelt Etter spredning av fugleinfluensaviruset H5N1 til flere europeiske land er sannsynligheten
DetaljerStikkskade og blodsøl Side 1 av 5 Godkjent dato: 14.08.2014
F o r e t a k s n i v å Retningslinje Dokument ID: Side 1 av 5 Gyldig til: 14.08.2016 1. Hensikt Forebygge smitte via blod og kroppsvæsker. 2. Omfang Gjelder personer som blir utsatt for stikkskade blodsøl/sprut
DetaljerTB undervisningspakke Spørsmål og svar 1
TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose
DetaljerPleie- og omsorgstjenester
Pleie- og omsorgstjenester Betaling for pleie- og omsorgstjenester er fastsatt i henhold til Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester med tilhørende Forsift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester.
DetaljerOm HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet
Bokmål 2016 Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomavirus (HPV)
DetaljerAnbefalt helseundersøkelse av flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Avdelingsdirektør Bente Moe, avdeling minoritetshelse og rehabilitering
Anbefalt helseundersøkelse av flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente Avdelingsdirektør Bente Moe, avdeling minoritetshelse og rehabilitering Rett til helse- og omsorgstjenester Asylsøkere, flyktninger
DetaljerTuberkulosescreening i praksis 06.05.14
Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14 Hilde Toresen, rådgiver smittevern Smittevernkontoret, Stavanger kommune Torgveien 15 C, 3.etg. Tlf 51508583 hilde.toresen@stavanger.kommune.no MÅL Tuberkulosekontrollen
DetaljerReisevaksiner og betalingsvillighet: Hva er verdien av et statistisk liv? Gunnar Hasle, MD,PhD. Reiseklinikken
Reisevaksiner og betalingsvillighet: Hva er verdien av et statistisk liv? Gunnar Hasle, MD,PhD Reiseklinikken Conflicts of interest Jeg lever av å drive Reiseklinikken Budskapet i dette foredraget er mer
DetaljerPraktisk vaksinasjon Kliniske problemstillinger
Praktisk vaksinasjon Kliniske problemstillinger Silje Bruland Lavoll Ellen Furuseth Vaksinedagene 2012 Fredag 28.09.12 Avdeling for vaksine Problemstilling 1 BCG ved utenlandsopphold BCG ved utenlandsopphold
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro DIRA Versjon av 2016 1. Hva er DIRA 1.1 Hva er det? DIRA er en sjelden genetisk sykdom. Sykdommen gir betennelse i hud og knokler. Andre organer, som eksempelvis
DetaljerVaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper
Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Overlege, Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner formål og ansvar Beskytte arbeidstakernes
DetaljerUtvikling av nye vaksiner. Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt
Utvikling av nye vaksiner Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Utfordringer De vaksinene som er «lette å lage» har vi allerede De vaksinene det nå arbeides med, er vanskelige: Gjennomgått sykdom
DetaljerEN SNAP-OUT BLANKETT FRA WITTUSEN & JENSEN - POSTBOKS 115 KALBAKKEN, 0902 OSLO - TELEFON 22 90 20 00. Fekal-oral. Antatt smittested Norge.
Mann Kvinne Botid i : Ikke relevant : Klinisk sepsis? Frisk Fortsatt syk Sendes MSIS, Mann Kvinne Botid i : Ikke relevant : Klinisk sepsis? Frisk Fortsatt syk Sendes kommunelegen der pasienten bor Fastsatt
DetaljerHelseundersøkelse og vaksinasjoner av barn fra land utenfor Vest-Europa.
Helseundersøkelse og vaksinasjoner av barn fra land utenfor Vest-Europa. Rundskriv IK-15/93 fra Statens helsetilsyn Til: Landets kommuneleger Landets helsestasjoner Landets fødeavdelinger Landets fødestuer
DetaljerBarnevaksinasjonsprogrammet sett med folkehelsebriller
Barnevaksinasjonsprogrammet sett med folkehelsebriller Hanne Nøkleby, Folkehelseinstituttet 27.09.2018 Hva er forskjellen på vaksinasjonsprogram og annen vaksinasjon? All vaksinasjon tar sikte på å beskytte
DetaljerPoliovaksinering. Utvidet anbefaling 2014. Margrethe Greve-Isdahl, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt
Poliovaksinering Utvidet anbefaling 2014 Margrethe Greve-Isdahl, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 1939 1941 1943 1945 1947 1949 1951 1953 1955 1957 1959 1961
DetaljerNytt om hepatitt B og vaksine. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet
Nytt om hepatitt B og vaksine Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksine mot hepatitt B i barnevaksinasjonsprogrammet Hepatitt B-undersøkelse i svangerskapet Antistoffmåling etter vaksinering anbefalinger
DetaljerVaksiner ved immunsuppresjon
Vaksiner ved immunsuppresjon Margrethe Greve-Isdahl Barnelege Avdeling for vaksineforebyggbare infeksjoner Område for Smittevern og miljømedisin Folkehelseinstituttet Vaksinasjon har to mål Flokkimmunitet:
DetaljerPasientflyt Fra hjem sykehus - hjem. Fagutviklingssykepleier ved infeksjonsenheten Elin Synnøve Bjelde
Pasientflyt Fra hjem sykehus - hjem Fagutviklingssykepleier ved infeksjonsenheten Elin Synnøve Bjelde Innkomst Infeksjonsenheten Pasient blir henvist fra fastlege, lungepoliklinikk, røntgenavdeling. Blir
DetaljerBFS AFA i Sjøforsvaret
BFS 5-1-1-1-5 AFA i Sjøforsvaret Generalinspektøren for Sjøforsvaret fastsetter instruks for administrativ foresatt avdeling (AFA) i Sjøforsvaret til bruk i Sjøforsvaret. Oslo, 2009-12-17 Haakon Bruun-Hanssen
DetaljerHva vet vi om effekt og gjennomføring av BCG-vaksinering i Norge? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet
Hva vet vi om effekt og gjennomføring av BCG-vaksinering i Norge? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet 19. mars 2018 Problemstilling: Hva har skjedd etter at BCG ble tatt ut av barnevaksinasjonsprogrammet
DetaljerOppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom
Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom Tone Bruun Avdeling for infeksjonsovervåking Fagseminar om ebolavirussykdom oktober 2014 Identifisere og
DetaljerNyankomne asylsøkere og flyktninger
Nyankomne asylsøkere og flyktninger Med fokus på helse og helseundersøkelser i ankomstfasen v/ragnhild Magelssen Sosialantropolog og sykepleier NAKMI Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse Disposisjon
DetaljerHøringsnotat - forslag til endringer i blåreseptforskriften
Høringsnotat - forslag til endringer i blåreseptforskriften Helse- og omsorgsdepartementet sender med dette forslag til endringer i Forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv.
DetaljerGrunnkurs C. Janne Dahle-Melhus Kommuneoverlege Sola kommune Smittevernoverlege Stavanger kommune
Grunnkurs C Janne Dahle-Melhus Kommuneoverlege Sola kommune Smittevernoverlege Stavanger kommune 1 Hvorfor vaksinere? Muligheten til å forebygge alvorlig sykdom med stor utbredelse har vært forutsetningen
DetaljerTuberkulose. Ingvild Nesthus Ly Diagnosestasjonen,UUS 2015
Tuberkulose Ingvild Nesthus Ly Diagnosestasjonen,UUS 2015 Det syke barn. Global tuberkulose 1/3 av verdens befolkning er smittet. 9 mill. mennesker blir syke hvert år. 2 3 mill. dør årlig av tbc. Antall
DetaljerVerdt å vite om. Zimbabwe. Reis med hjerte, hjerne og holdning
Verdt å vite om Zimbabwe Reis med hjerte, hjerne og holdning Fakta Zimbabwe Hovedstad Innbyggere Språk Harare 15,2 mill. Engelsk og forskjellige bantuspråk Religion Valuta Areal Kristendom og islam Amerikansk
DetaljerRetningslinje for barselomsorgen
Retningslinje for barselomsorgen Nytt liv og trygg barseltid for familien I S - 2 0 5 7 Kunnskapsgrunnlag Pasient-/brukerkunnskap Erfaringsbasert kunnskap Forskningsbasert kunnskap Den enkelte anbefaling
DetaljerHva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter
Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter 30.08.2012. Andreas Radtke Seksjon for smittevern St. Olavs Hospital Beskytte pasienter og personale mot sykehusinfeksjoner/smitte. Rådgivende instans
DetaljerDirektiv for utøvelse av helse, miljø og sikkerhet (HMS) under operativ virksomhet mv i Forsvaret
Direktiv for utøvelse av helse, miljø og sikkerhet (HMS) under operativ virksomhet mv i Forsvaret FSJ fastsetter Direktiv for utøvelse av helse, miljø og sikkerhet (HMS) under operativ virksomhet mv i
DetaljerSærlige utfordringer ved barn på reise. Ketil Størdal Spes. i pediatri, dr med, DTMH Folkehelseinstituttet/Sykehuset Østfold Fredrikstad
Særlige utfordringer ved barn på reise Ketil Størdal Spes. i pediatri, dr med, DTMH Folkehelseinstituttet/Sykehuset Østfold Fredrikstad Kart over sørlige Afrika/google earth? Landets største sykehus 5000
DetaljerStikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune
Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune (Utarbeidet av kommuneoverlegen/smittevernlegen. Pr. 14. mai 2013) Innholdfortegnelse: Prosedyrebeskrivelse... 2 Tiltak... 3 Anbefalinger for bruk av
DetaljerGrunnkurs C. Janne Dahle-Melhus Kommuneoverlege Sola kommune Smittevernoverlege Stavanger kommune
Grunnkurs C Janne Dahle-Melhus Kommuneoverlege Sola kommune Smittevernoverlege Stavanger kommune 1 2 Reisen ytre faktorer Reisemål Reisens formål Reisens varighet 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Den reisende Alder
DetaljerVaksinasjon og reiseråd ved reiser til Europa Hvilke anbefalinger gjelder for ulike type reiser, risikofaktorer?
Vaksinasjon og reiseråd ved reiser til Europa Hvilke anbefalinger gjelder for ulike type reiser, risikofaktorer? Mone Tsahai Kildal Avdelingshelsesykepleier CTH Certificate in Travel Health Grünerløkka
DetaljerSpørreskjema om influensa og vaksiner - Barn
1 Spørreskjema om influensa og vaksiner - Barn Skjemaet skal leses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke blå eller sort kulepenn og skrive tydelig. I de små avkrysningsboksene setter du et kryss for
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal
DetaljerInnvandrerbarn og vaksinasjon Erfaringer fra vaksinasjonsarbeid i innvandrermiljøene
Oslo kommune Bydel Grünerløkka Grünerløkka Smittevern Innvandrerbarn og vaksinasjon Erfaringer fra vaksinasjonsarbeid i innvandrermiljøene Mone Tsahai Kildal avdelingshelsesøster Vaksinedagene 2009, Folkehelseinstituttet
DetaljerOppfølging av asylsøkere med tuberkulose. Overlege PhD Ingunn Harstad
Oppfølging av asylsøkere med tuberkulose Overlege PhD Ingunn Harstad Innhold Hva er tuberkulose? Forekomst Smitte Klinikk og behandling Bakgrunn for studien Metode Resultater Oppfølging av screeningfunn
DetaljerFlyktningsituasjonen 2015-2016
Flyktningsituasjonen 2015-2016 Regionalt Beredskapsseminar, 2016 Erfaringer fra lokalt Helseforetak Sykehuset Innlandet v/ Cecilia Tomter, Smittevern og Hygiene Grønn beredskap Grønn beredskap i SI Noen
DetaljerTuberkulose et tenkt drama med ROT i virkelighet. Arbeidsgruppe 4 - Smittevern
Tuberkulose et tenkt drama med ROT i virkelighet Arbeidsgruppe 4 - Smittevern Kasus Du er kommunelege og får telefon fra mikrobiologisk lab fredag kl 15:15: Mann, arbeidsinnvandrer, 37 år Henvist Igratest
DetaljerK O M M U N E O V E R L E G E G U T T O R M N U S T A D E I L E R T S E N, M A L V I K K O M M U N E
ERFARINGER MED AKUTTMOTTAK FOR ASYLSØKERE I MALVIK K O M M U N E O V E R L E G E G U T T O R M N U S T A D E I L E R T S E N, M A L V I K K O M M U N E Logg Fredag 30.10. UDI varsler om at de planlegger
DetaljerSpørsmål og svar fra telefontiden Generelle spørsmål om vaksinasjon
Spørsmål og svar fra telefontiden Generelle spørsmål om vaksinasjon Kine Willbergh og Ellen Furuseth Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Case: Innhenting av vaksinasjon Case 1: Innhenting
DetaljerObligatorisk vaksinasjon?
Obligatorisk vaksinasjon? Didrik Vestrheim Avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer 18.04.2018 Hvorfor vaksinerer vi? Beskytte den som vaksineres Vaksinasjonsprogram har også som mål å endre sykdommens
DetaljerResultater fra brukerundersøkelse blant brukere av MSIS
Resultater fra brukerundersøkelse blant brukere av MSIS Smitteverndagene 7.og 8. juni 2012 Hilde Kløvstad Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt Meldingssystem for smittsomme sykdommer
DetaljerNasjonalt Vaksinasjonsregister SYSVAK
Nasjonalt Vaksinasjonsregister SYSVAK Smittevernkonferanse 6. februar 2013 Molde Maria Hagerup-Jenssen Seniorrådgiver avdeling for vaksine, Nasjonalt Folkehelseinstitutt Nasjonalt vaksinasjonsregister,
DetaljerTuberkulosescreening av innvandrere. Trude M. Arnesen 23. april 2013
Tuberkulosescreening av innvandrere Trude M. Arnesen 23. april 2013 -skal snakke om DAGENS SCREENINGPRGRAM FOR TUBERKULOSE IGANGSATT ARBEIDE FOR Å FORBEDRE DET SAMFUNNSMEDISINERENS ROLLE Screening av innvandrere.
DetaljerUtbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet
Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Oversikt Hva er et utbrudd Utbruddshåndtering i helseinstitusjoner Utbruddsetterforskning:
DetaljerCommonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land
Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok
DetaljerTuberkulose og flykninghelse
Tuberkulose og flykninghelse Smittevernkonferanse for Aust- og Vest-Agder 15/9-15. Øyunn Holen Overlege Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet Disposisjon Tuberkulose (30 min) Litt generelt
Detaljer