(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

Transkript

1 (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. A01K 67/033 (06.01) A01N 3/02 (06.01) A01N 63/00 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets publisering av det meddelte patentet (86) Europeisk søknadsnr (86) Europeisk innleveringsdag (87) Den europeiske søknadens Publiseringsdato () Prioritet , US, P (84) Utpekte stater AL AT BE BG CH CY CZ DE DK EE ES FI FR GB GR HR HU IE IS IT LI LT LU LV MC MK MT NL NO PL PT RO RS SE SI SK SM TR (73) Innehaver Koppert B.V., Veilingweg 14, 261 BE Berkel en Rodenrijs, NL-Nederland (72) Oppfinner Bolckmans, Karel, Jozef, Florent, Karel Boomstraat 78, B-23 Hoogstraten (Wortel), BE-Belgia Van Houten, Yvonne, Maria, Goudenregen 12, 2671 PG Naaldwijk, NL-Nederland Van Baal, Adelmar, Emmanuel, Hof van Zirkoon 1, 2614 TH Delft, NL-Nederland Timmer, Radbout, Van Heutszstraat 6, 293 P Den Haag, NL-Nederland Morel, Damien Marc, 0 Rue Nicolas Appert, 440 Nantes, FR-Frankrike (74) Fullmektig Oslo Patentkontor AS, Postboks 7007 Majorstua, 06 OSLO, Norge (4) Benevnelse Middsammensetning omfattende en rovmidd og immobilisert bytte satt i kontakt med et soppreduserende middel samt fremgangsmåter og anvendelser relatert til bruken av nevnte sammensetning (6) Anførte publikasjoner EP-A WO-A1-07/07081 CROSS J V ET AL: "EFFECT OF REPEATED FOLIAR SPRAYS OF INSECTICIDES OR FUNGICIDES ON ORGANOPHOSPHATE-RESISTANT STRAINS OF THE ORCHARD PREDATORY MITE TYPHLODROMUS PYRI ON APPLE", CROP PROTECTION, ELSEVIER SCIENCE, GB, vol. 13, 1 January 1994 ( ), pages 39-44, XP , ISSN: , DOI:.16/ (94) SCHMIDT H.W. AND ZELLER B.: "Felduntersuchungen zur Wirkung von Euparen Multi und Euparen auf das System Spinnmilbe-Raubmilbe", PFLANZENSCHUTZ-NACHRICHTEN BAYER, vol. 1, no. 1, 1998, pages 37-0, XP , AMIN MUHAMMAD M. ET AL: "Response of the predatory mite Phytoseiulus Macropilis to pesticides and Kairomones of three spider mite species and non-prey food", FLORIDA ENTOMOLOGIST, vol. 92, no. 4, 09, pages 4-62, XP , CUTHBERTSON A G S ET AL: "The impact of fungicides to control apple scab (Venturia inaequalis) on the predatory mite Anystis baccarum and its prey Aculus schlechtendali (apple rust mite) in Northern Ireland Bramley orchards", CROP PROTECTION, ELSEVIER SCIENCE, GB, vol. 22, no. 9, 1 January 03 ( ), pages , XP , ISSN:

2 NO/EP Beskrivelse Foreliggende oppfinnelse angår generelt området biologisk avlingsbeskyttelse ved anvendelse av rovmidd. Mer spesielt angår foreliggende oppfinnelse en middblanding omfattende en rovmidd og et bytte. En slik middblanding er egnet for å avle rovmidden og/eller for avlingsbeskyttelse under anvendelse av rovmidden. Anvendelse av rovmidd for biologisk avlingsbeskyttelse blir stadig vanligere innen agrikultur. Aktuelle rovmidd familiene Phytoseiidae, Laelapide, Macrocheidae, Parasitidae, Tydeidae, Cheyletidae, Cunaxidae, Erythraeidae, Stigmaeidae blir benyttet eller har vært foreslått til å bekjempe skadedyr så som fytofagøse midd, thrips og hvitfluer. Et krav for kommersiell bruk av rovmidd som biologisk skadedyrkontroll, er deres tilgjengelighet til en akseptabel pris. For dette er muligheten for effektivt å fremstille dem i store mengder av viktighet. 1 I løpet av de senere år har metoder for masseavl blitt vesentlig forbedret i betraktning av muligheten for å avle byttedyr (eller alternativt referert til som å avle verter) for rovmidd. Mange av disse nylig tilgjengelige avlede byttedyr er Astigmatidmidd. For eksempel kan det bli referert til de internasjonale søknadene til Koppert B.V., WO06/072, WO06/0717 og WO07/ I tillegg beskriver WO08/01393, WO08/4807 og EP ytterligere kombinasjoner av Phytoseiid rov- og Astigmatid byttemiddarter. Slike Astigmatid byttemiddarter har blitt funnet også å være egnet for masseavl av rovarter fra andre typer så som predatoriske Mesostigmatid middarter, Prostgmatid rovmiddarter. Til tross for disse utviklingene innen tilgjengeligheten av å avle byttedyr, finnes det fremdeles visse begrensninger innenfor masseavlen av rovmidd, og masseavl ville ha fordel av forbedringer av slike begrensninger. 2 For eksempel kan de levende avlsbyttedyr også være en kilde til stress for rovmidden grunnet deres bevegelsesaktivitet, deres metabolske aktivitet som danner metabolske gasser og metabolsk varme. Disse effekter kan spesielt være svært store ved høye populasjonstettheter. I tillegg kan levende byttedyrindivider danne og skille ut visse kjemikalier så som alarm-feromoner som kan være forstyrrende for rovmidd og kan til og med virke som et forsvar mot angripende rovdyr. Disse tetthetsavhengige stressfaktorer kan resultere i en senere populasjonsutviklingshastighet og en lavere maksimal populasjonstetthet av rovmidden grunnet en lavere oviposisjonsgrad, en lavere overlevelse av uutviklede individer og en kortere levetid av

3 NO/EP voksne rovmidd. Passende oppfinneriske løsninger for å eliminere eller lette stressfaktorene vil tillate å oppnå høyere avlspopulasjonstettheter og en rask populasjonsutviklingshastighet. EP beskriver en middblanding omfattende en populasjon av Phytoseiid rovmidd og en populasjon av Astigmatid-arter samt en fremgangsmåte for å avle Pytoseiid rovmidd ved å anvende blandingen. Blandingen er karakterisert ved at populasjonen av Astigmatid-arter ikke er levende. Ikke levende betyr at det ikke finnes noen levende Astigmatid-individer i det hele tatt (alle byttedyr er fullstendig urørlige). 1 Blandingen ifølge EP samt dens anvendelse ved avl av et Phytoseiid rovdyr kan potensielt redusere eller eliminere forstyrrende stressfaktorer indusert av levende byttedyr. Imidlertid, mens den muligens løser enkelte problemer har denne blandingen også store ulemper. Oppfinnerne av foreliggende oppfinnelse har funnet at døde Astigmatid-midd også er et godt fungalt substrat og fremmer soppvekst. Dette problemet er ikke beskrevet i den tidligere teknikk. Sterk soppvekst påvirker negativt populasjonsutviklingshastigheten og den maksimale populasjonstettheten av rovmidd. Foreliggende oppfinnelse er basert på det funnet at tilstrekkelig soppreduksjon er nødvendig når rovmidd skal avles på en populasjon av avlsbyttedyr omfattende et vesentlig antall døde eller på annen måte immobilisere byttedyrindivider og at tilstrekkelig soppreduksjon kan bli oppnådd med et soppreduserende middel omfattende en soppreduserende middpopulasjon valg fra mykofagøse middarter eller antifungalt sekretproduserende middarter. 2 Oppfinnelsen angår følgelig i et første aspekt en middblanding omfattende: - en populasjon av individer av en rovmiddart; - en matkilde for rovindividene omfattende individer av misnt en Astigmatid middart, hvor minst en del av Astigmatid-individene er immobilisert; - eventuelt en matkilde som er egnet for Astigmatid-individer; - og eventuelt et bæremateriale for individene av middartene; hvor immobiliserte Astigmatid-individer og eventuelt den valgfrie matkilde for Astigmatid-individer er kontaktet med et soppreduserende middel omfattende en soppreduserende middpopulasjon valgt fra en mykofagøs middart eller en antifungalt sekret-produserende middart, hvor nevnte soppreduserende middpopulasjon fortrinnsvis er valgt fra Astigmatid-arter.

4 NO/EP Blandingen omfatter individer av en populasjon av rovmidd. Slik som er kjent for fagpersonen, har Phytoseiid rovmidd sitt naturlige habitat på planter hvor de jakter på skadedyrorganismer (insekter og midd). De kan bli isolert fra sine naturlige habitater som beskrevet av de Moraes et al., 04. Rovmidd som er spesielt anvendelige i foreliggende oppfinnelse, kan bli valgt fra Mesostigmatid rovmiddarter, Prostigmatid rovmiddarter, spesielt: - Mesostigmatid middarter valgt fra: i) Phytoseiidae så som fra: - underfamilien av Amblyseiidae, så som fra familien Amblyseius, f.eks. Amblyseius andersoni, Amblyseius aerialis, Amblyseius swirskii, Amblyseius herbicolus eller Amblyseius largoensis, fra familien Euseius f.eks. Euseius finlandicus, Euseius hibisci, Euseius ovalis, Euseius victoriensis, Euseius stipulatus, Euseius scutalis, Euseius tularensis, Euseius addoensis, Euseius concordis, Euseius ho eller Euseius citri, fra slekten Neoseiuluse f.eks. Neoseiulus barkeri, Neoseiulus californicus, Neoseiulus cucumeris, Neoseiulus longispinosus, Neoseiulus womersleyi, Neoseiulus idaeus, Neoseiulus anonymus, Neoseiulus fallacis, fra slekten Amblydromalus f.eks. Amblydomalus limonicus, fra slekten Typhlodomalus f.eks. Typhlodromalus laila eller Typhlodromalus peregrinus, fra slekten Typhlodromips f.eks. Typhlodromips montdorensis, fra slekten Phytoseiulus f.eks. Phytoseiulus persimilis, Phytoseiulus macrophiils, Phytoseiulus longipes, Phytoseiulus fragariae; - underfamilien av Typhlodrominae så som fra slekten Galendromus f.eks. Galendromus occidentalis, fra slekten Typhlodromus f.eks. Typhlodromus pyri, Typhlodromus doreenae eller Typhlodromus athiasae; ii) Ascidae så som fra slekten Proctolaelaps så som Proctolaelaps pygmaeus (Muller); fra slekten Blattisocius f.eks. Blattisocius tarsalis (Berlese), Blattisocius keegani (Fox); fra slekten Lasioseius f.eks. Lasioseius fimentorum Karg, Lasioseius floridensis Berlese, Lasioseius bispinosus Evans, Lasioseius dentatus Fox, Lasioseius scapulatus (Kenett), Lasiosius athiasae Nawar & Nasr, fra slekten Arctosius f.eks. Arctoseius semiscissus (Berlese), fra slekten Protogamasellus f.eks. Protogamasellus dioscorus Manson; iii) Laelapidae så som fra slekten Stratiolaelaps f.eks. Stratiolaelaps scimitus (Womersley) (også plassert i slekten Hypoaspis); Geolaelaps f.eks. Geolaelaps aculeifer (Canestrini) (også plassert i slekten Hypoaspis); Androlaelaps f.eks. Androlaelaps casalis casalis (Berlese);

5 NO/EP iv) Macrochelidae så som fra slekten Macrocheles f.eks. Macrocheles robustulus (Berlese), Macrocheles muscaedomesticae (Scopoli), Macrocheles matrius (Hull); v) Parasitidae så som fra slekten Pergamasus f.eks. Pergamasus quisquiliarum Canestrini; Parasitus f.eks. Parasitus fimetorum (Berlese), Parasitus bituberosus Karg; - Prostigmatid middarter så som fra: vi) Tydeidae så som fra slekten Homeopronematus f.eks. Homeopronematus anconai (Baker); fra slekten Tydeus f.eks. Tydeus lambi (Baker), Tydeus caudatus (Dugés), Tydeus lambi (Baker); fra slekten Pronematus f.eks. Pronematus ubiquitous (McGregor); vii) Cheyletidae så som fra slekten Cheylteus f.eks. Cheylteus reuditus (Schrank), Cheyletus malaccensis Oudemans; viii) Cunaxidae så som fra slekten Coleoscirus f.eks. Coleoscirus simplex (Ewing), fra slekten Cunaxa f.eks. Cunaxa setirostris (Hermann); ix) Erythraidae så som fra slekten Balaustium f.eks. Balaustium putmani Smiley, Balaustium medicagonese Meyer & Ryke, Balaustium murorum (Hermann); x) Stigmaeidae så som fra slekten Agistemus f.eks. Agistemus exsertus Gonzalez; så som fra slekten Zetzellia f.eks. Zetzellia mali (Ewing). Når valgt som en Phytoseiid art, er middarten fortrinnsvis en Phytoseiid art valgt fra Amblyseius swirskii, Amblyseius aerialis, Amblyseius andersoni, Neoseiulus barkeri, Neoseiulus californicus, Neoseiulus cucumeris, Neoseiulus fallacis, Typhlodromips montdorensis eller Amblydromalus limonicus. 2 Navnene av Phytoseiid underfamiliene, slektene og artene som anvendt i relasjon til foreliggende oppfinnelse, blir referert til i de Moraes, G.J. et al., 04 med mindre noe annet er angitt. For artene fra andre familier, se Gerson U., Smiley R.L. og Ochoa R., 03, Mites (Acari) for pest control (Blackwell Publishing). Det bør bemerkes at alternative og ekvivalente navn kan være i bruk for visse middarter. For eksempel er det kjent for fagpersonen at Amblydromalus limonicus også er kjent ved de alternative og ekvivalente navn Amblyseius limonicus og Typhlodromalus limonicus. 3 Populasjonen av rovdyr er fortrinnsvis en avlspopulasjon. I beskrivelsen må uttrykket avl bli forstått å innbefatte propageringen og forøkningen av en populasjon ved hjelp av seksuell reproduksjon. En avlspopulasjon kan omfatte seksuelt utvik-

6 NO/EP26121 lede voksne individer fra begge kjønn og/eller individer av begge kjønn fra andre livsstadier, f.eks. egg, larver og/eller nymfer, som kan utvikle seg til seksuelt ferdigutviklede voksne. Alternativt kan avlspopulasjonen omfatte en eller flere befruktende hunner. Grunnleggende er an avlspopulasjon i stand til å øke antallet av sine individer ved hjelp av seksuell reproduksjon. Middblandingen omfatter ytterligere en matkilde for rovindividene omfattende individer fra minst en Astigmatid middart. Individer fra et eller flere livsstadier av den utvalgte Astigmatid midart må være egnet bytte (matkilde) for individene fra det utvalgt rovdyr. Utvelgelsen av egnet Astigmatid midd som byttedyr for det utvalgte rovdyr ligger innenfor kunnskapen hos fagpersonen. Astigmatid-middene kan bli isolert fra sine naturlige habitater som beskrevet av Hughes A. M., 1977 og kan bli opprettholdt og dyrket som beskrevet av Parkinson, C. L. og Solomon, M. E. & Cunnington, A. M. (1963) Astigmatid middarten kan være valgt fra: i) Carpoglyphidae så som fra slekten Caarpoglyphus f.eks. Carpoglyphus lactis; ii) Pyroglyphidae så som fra slekten Dermatophagoides f.eks. Dermatophagoides pteronnysinus, Dermatophagoides farinae; fra slekten Euroglyphus f.eks. Euroglyphus longior, Euroglyphus maynei; fra slekten Pyroglyphus f.eks. Pyroglyphus africanus; iii) Glycyphagidae så som fra underfamilien Ctenoglyphidae så som fra familien Diamesoglyphus f.eks. Diamesoglyphus intermediusor fra slekten Ctenoglyphus f.eks. Ctenoglyphus plumiger, Ctenoglyphus palmifer, underfamilien Glycyphaginae så som fra slekten Blomia f.eks. Blomia freemani eller fra slekten Glycyphagus f.eks. Glycyphagus ornatus, Glycyphagus bicaudatus, Glycyphagus privatus, Glycyphagus domesticus eller fra slekten Lepidoglyphus f.eks. Lepidoglyphus michaeli, Lepidoglyphus destructor eller fra slekten Austroglycyphagus f.eks. Austroglycyphagus geniculatus; fra underfamilien Aëroglyphinae så som fra slekten Aëroglyphus f.eks. Aëroglyphus robustus; fra underfamilien Labidophorinae så som fra slekten Gohieria f.eks. Gohieria fusca eller fra underfamilien Nycteriglyphinae så som fra slekten Coproglyphus f.eks. Coproglyphus stammerior fra underfamilien Chortoglyphidae så som fra slekten Chortoglyphus f.eks. Chortoglyphus arcuatus og er mer foretrukket valgt fra underfamilien Glycyphaginae, og er mer foretrukket valgt fra slekten Glycyphagus eller fra slekten Lepidoglyphus, mest foretrukket valgt fra Glycyphagus domesticus eller Lepidoglyphus destructor; iv) Acaridae så som fra slekten Tyrophagus f.eks. Tyrophagus put-

7 NO/EP rescintiae, Tyrophagus tropicus; fra slekten Acarus f.eks. Acarus farris, Acarus gracilis; fra slekten Lardoglyphus f.eks. Lardoglyphus konoi, fra slekten Thyreophagus så som Thyreophagus entomophagus; fra slekten Aleuroglyphus f.eks. Aleuroglyphus ovatus. v) Suidasiidae så som fra slekten Suidasia så som Suidasia nesbiti, Suidasia pontifica eller Suidasia medanensis. En referanse til Astigmata er presentert i Hughes (1977). Foretrukne Astigmatidmidd kan være valgt fra Lepidoglyphus destructor, Carpoglyphidae så som fra slekten Carpoglyphus f.eks. Carpoglyphus lactis, slekten Thyreophagus så som Thyreophagus entomophagus, Acaridae, Suidasia pontifica eller Suidasia medanensis eller fra Blomia spp. 1 I henhold til foreliggende oppfinnelse er minst en del av Astigmatid-individene immobilisert. Innenfor sammenhengen av foreliggende oppfinnelse bør uttrykket immobilisert bli tolket til å bety at Astigmatid-individene har blitt utsattfor en immobiliserings-behandling. En immobiliseringsbehandling bør bli tolket til å bety en behandling som hemmer mobiliteten som et Astigmatid-individ har i ethvert av dets livsstadier. Mobilitet er egenskapen å bevege seg spontant og uavhengig. 2 Som fagpersonen er klar over, er livsstadiene av Astigmatid-midd som er bevegelige, larver, nymfer og voksne individer. Således bør behandlinger som hemmer bevegeligheten av enhver av disse stadiene, bli ansett for å være en immobiliseringsbehandling. I tillegg bør også behandlinger som forhindrer individer å utvikle seg fra ikke-bevegelige livsstadier, så som fra eggstadiet til et bevegelig livsstadium, bli regnet som en immobiliseringsbehandling. Ifølge en foretrukket utførelsesform omfatter populasjonen av immobiliserte Astigmatid-middindivider egg, larver, nymfer eller voksne individer, fortrinnsvis alle av disse livsstadiene. I henhold til en ytterligere foretrukket utførelsesform er Astigmatid-individene permanent immobilisert. En behandling som forårsaker død kan bli regnet som en permanent immobiliserende behandling. Innen oppfinnelsen kan Astigmatid-individene bli immobilisert ved en immobiliseringsbehandling fra termisk behandling så som frysing, kuldesjokk eller varmesjokkbehandling, kjemisk behandling så som gass- eller dampbehandling f.eks. gasskvelning eller alkohol eller eterdamp-behandling, fortrinnsvis etanoldampbehandling; ved strålingsbehandling så som UV, mikrobølge- eller røntgenstrålebehandling; ved mekanisk behandling så som kraftig risting eller omrøring, utsettelse

8 NO/EP for skjærekrefter, kollisjon; gasstrykkbehandling så som ultralydbehandling, trykkendringer, fortrinnsvis trykkfall; ved elektrisk behandling så som elektroavlivning; immobilisering med et klebemiddel eller immobilisering ved utsulting så som indusert ved vann- eller matdeprivasjon; immobilisering ved kvelning så som ved midlertidig fjerning av oksygen fra atmosfæren eller ved å erstatte oksygen med en annen gass. Fagpersonen vil forstå at og hvordan disse behandlingene kan resultere i immobilisering av Astigmatid-individene og at immobiliseringsbehandlingen bør være slik at Astigmatid-individene forblir et egnet bytte (matkilde) for rovmiddindividene. 1 Termisk behandling kan bli utført ved å utsette Astigmatid-individene over en tilstrekkelig lang tid for en temperatur som ligger utenfor romtemperaturområdet, slik at immobilisering blir indusert. Temperaturen utenfor romområdet kan f.eks. være valgt fra <3 C, <2 C, <1 C, <0 C, <-1 C, <-2 C, <-3 C, <-4 C, <- C, <- 6 C, <-7 C, <-8 C, <-9 C, <- C, <-18 C, <- C. Der finnes ingen nedre grense for temperaturen utenfor romtemperatur annen enn de praktiske grenser og temperaturen utenfor romområdet kan være så lav som -78 C, -79 C, -80 C, C, -19 C, -196 C, -197 C. Alternativt kan temperaturen utenfor romområdet være valgt fra >40 C, >41 C, >42 C, >43 C, >44 C, >4 C, >46 C, >47 C, >48 C, >49 C, >0 C. Temperaturen utenfor romområdet kan vær så høy som C, 60 C eller 6 C, 70 C, 7 C, 80 C. 2 Kjemisk behandling kan bli utført ved å utsette Astigmatid-individene i løpet av en tilstrekkelig lang tid for et immobiliserende kjemikalium slik at immobilisering blir indusert. Det immobiliserende kjemikalium kan være i form av en gass eller en damp, f.eks. en gass som forårsaker kvelning ved å drive ut oksygen eller ved å være toksisk så som CO 2, N 2, CO, NO, NO 2. Alternativt kan det immobiliserende kjemikalium være t forskjellig kjemikalium som er kjent for å potensielt interferere med dyrefysiologi, f.eks. alkoholer så som etanol eller metanol eller kombinasjoner eller etere så som dietyleter. Foretrukket etterlater det immobiliserende kjemikalium toksiske spor ettersom de immobiliserte Astgigmatid-individer virker som en matkilde for rovmiddene. Strålingsbehandling kan bli utført ved å utsette Astigmatid-individene i løpet av en tilstrekkelig lang tid for immobiliserende stråling slik art immobilisering blir indusert. Den immobiliserende ståling kan være valgt fra UV, røntgenstråler eller mikrobølgestråling.

9 NO/EP Immobilisering på mekanisk måte kan bli utført med ethvert mekanisk middel som gir tilstrekkelig energi for å forårsake en immobiliserende effekt. Dette kan bli oppnådd ved kraftig risting eller omrøring, spesielt ved nærvær av partikler som kan kollidere med middene for å bli immobilisert. Kollisjon kan også bli utført ved akselerasjon av middene ved hjelp av en gass-strøm og kollisjon mot et antall gjenstander som minst delvis blokkerer gass-strømmen eller ved å bringe middene inn i en turbulent gass-strøm, fortrinnsvis sammen med ytterligere partikler båre at den turbulente gass-strømmen (så som en turbulent luftstrøm) og tillate middene å kollidere med disse partiklene. Alternativt kan ultralydbehandling også bli anvendt. I henhold til en forskjellig utførelsesform kan Astigmatid-middene bli immobilisert med et klebemiddel. For eksempel ved å få dem tikl å hefte til en overflate eller alternativt ved å få lemmene deres til å hefte for således å hemme deres bevegelsesdyktighet. 1 Sulting kan være en ytterligere metode for å oppnå immobilisering. Sulting kan bli oppnådd ved tilbakeholdelse av vann eller mat. Tilbakeholdelse av mat og vann bør bli regnet som slike forhold hvor mengden av vann eller mat som er tilgjengelig, er mindre enn mengde som er krevet for normal metabolisme under de eksisterende forhold i middenes miljø. 2 Immobiliseringsbehandlingen bør være tilstrekkelig effektiv ti å immobilisere minst en del av individene av Astigmatid-middene. Minst en del skal bli forstått ti å bety en fraksjon eller i hovedsak alle. Fraksjonen av immobiliserte Astigmatid-individer kan være >%, >%, >%, >40%, >0%, >60%, >70%, >80%, >90%, >9% eller >97%. Foretrukket er fraksjonen av immobiliserte Astigmatid-individer 0-90%, mer foretrukket 70-90%. Fraksjonen av immobiliserte Astigmatidindivider omfatter et eller flere livsstadier av Astigmatid-midden valgt fra egg, larver, nymfer eller voksne individer. Således er det ifølge foreliggende oppfinnelse ikke nødvendig at populasjonen av Astigmatid-individer er fullstendig død eller inert (ettersom det kan forekomme en ikke-immobilisert bevegelig fraksjon) for å oppnå positive effekter med hensyn til en reduksjon av stress presentert for rovdyrene av Astigmatid-individene. I tillegg kan tilstedeværelsen av en liten populasjon av bevegelige Astigmatid-individer presentere ekstra fordeler ved sin mykofagøse oppførsel, produksjon av antifungale eksudater og/eller presentasjon av en fersk (levende) matkilde som diskutert nedenfor. I tillegg behøver immobiliserte Astigmatid-individer ikke å være metabolsk

10 NO/EP inaktive. Visse immobiliseringsbehandlinger kan fremdeles tillate metabolsk aktivitet mens den hemmer mobilitet. Metabolsk aktive immobiliserte Astigmatidindivider kan også bli regnet som en kilde for fersk mat for rovdyrene. Ifølge oppfinnelsen kan de immobiliserte Astigmatid-individene og ethvert ikkeimmobilisert individ, når de er til stede, være fra samme art. Imidlertid kan, i henhold til visse utførelsesformer, de immobiliserte Astigmatid-individer og ethvert ikke-immobilisert individ, når de er til stede, alternative være fra forskjellige arter. Dette skaffer variabilitet i utvelgelse av Astigmatid-artene som er til stede i blandingen. Individer fra visse arter kan være foretrukket for anvendelse som en immobilisert matkilde, mens individer fra andre arter kan være foretrukket for funksjoner utført av levende individer så som fungal reduksjon. 1 I blandingen ifølge oppfinnelsen kan forholdet mellom rovindividene i forhold til Astigmatid-individer være fra omkring 0:1 til 1:0 så som omkring 1:1 til 1:0, f.eks. 1:4 til 1: eller 1:. Blandingen ifølge oppfinnelsen kan således inneholde lavere andeler av rovindivider i forhold til Astigmatid-individer. Således er flere byttedyr tilgjengelige for rovdyrene. Dette er gunstig når rovmidd blir avlet. Som beskrevet ovenfor, kan med blandingen ifølge foreliggende oppfinnelse høyere rovdyrtettheter bli opprettholdt i et medium omfattende et bæremiddel. Således omfatter, i henhold til en foretrukket utførelsesform, blandingen ifølge foreliggende oppfinnelse, et bæremiddel og inneholder >, >0, >0, >, >0, >0, >, >0, >, >400 opp til 40 rovdyrindivider, fortrinnsvis Phytoseiidindivider, per ml bæremateriale. 2 For fungal reduksjon blir immobiliserte Astigmatid-individer kontaktet med et soppreduserende middel omfattende en soppreduserende middpopulasjon valgt fra en mykofagøs middart eller en antifungal eksudatproduserende middart. Ved å sette immobiliserte Astigmatid-individer i kontakt med det soppreduserende middel, blir det soppreduserende middel tillatt å ha tilgang til de immobiliserte Astigmatidindivider slik at det kan utøve sin antifungale funksjon. Kontaktskapingen med det soppreduserende middel er følgelig slik at en soppreduserende effekt blir oppnådd. Slik som fagpersonen vil forstå, bør denne soppreduserende effekt være tilstrekkelig til å tillate avling av rovmidden i blandingen. Grunnet kontakten med de immobiliserte Astigmatid-individene med det soppreduserende middel, kan ethvert materiale assosiert med de de immobiliserte Astigmatid-individer så som matkilden for

11 NO/EP26121 disse Astigmatid-individer, også bli satt i kontakt med det soppreduserende middel og kan således også bli effektivt utsatt for en soppreduserende behandling. Et soppreduserende middel er ethvert middel som reduserer soppvekst f.eks. ved å forsinke eller forhindre soppvekst så som ved å interferere med soppmetabolismen eller å redusere soppvekst ved destruksjon av sopp-biomasse. 1 Det soppreduserende middel omfatter et biologiske soppreduserende middel omfattende en soppreduserende middpopulasjon valgt fra en mykofagøs middart eller en antifungal eksudatproduserende middart. Fungivore (eller mykofagøse) midd er midd som spiser av fungal biomasse og kan således redusere og kontrollere soppvekst. Foretrukket er de fungivore middindivider fra en Astigmatid art så som en art valgt fra Acaridae så som Thyreophagus putrescentiae, Tyreophagus entomophagus, Acarus farris, Acarus siro, Aleuroglyphus ovatus; Glycyphagidae så som Lepidoglyphus destructor, Glycyphagus domesticus; Carpoglyphidae så som Carpoglyphus lactis; Suiidasidae så som Suiidasia pontifica, Suidasia medanensis, Suidasia nesbiti; Pyroglyphidae så som Dermatophagoides farinae, Dermatophagoides pteronyssinus. Fagpersonen vil forstå at for å utføre sin mykofagøse funksjon, må de fungivore middindivider være levende og må fortrinnsvis være bevegelige. Bevegelige fungivore individer kan danne minst en del av den ikkeimobiliserte fraksjon av Astigmatid-individene. 2 Det biologiske soppreduserende middel kan også være valgt fra en populasjon av middarter som danner antifungale eksudater så som citral, neral, geranial, farnesal, α-acardial eller β-acardial. Slike middarter som danner antifungale eksudater, kan være valgt fra ordenen Astigmata fortrinnsvis fra Lepidoglyphus destructor, Acarus siro, Lardoglyphus konoi, Caloglyphus polyphyllae; Tyrophagus putrescentiae, Tyrophagus neiswanderi, Tyrophagus pernisciosus; Rhizoglypghus robini; fra slekten Carpoglyphidae så som Carpoglyphus lactis; fra Suiidasidae så som Suiidasia pontifica, Suidasia medanensis, Suiidasia nesbiti. For de antifungale eksudatproduserende middindivider er det ikke nødvendig at de er bevegelige. Visse immobiliserings-tiltak så som immobilisering ved å bruke et klebemiddel eller visse mekaniske immobiliseringsteknikker, kan likevel tillate metabolsk aktivitet av de antifungalt eksudat-produserende middindivider, noe som således også tillater produksjon av antifungale eksudater. Det er imidlertid foretrukket at, når benyttet, de antifungalt eksudat-produserende middindivider er bevegelige. På denne måten kan antifungale eksudater bli mer effektivt distribuert i blandingen. Bevegelige an-

12 NO/EP tifungalt eksudat-produserende middindivider kan danne minst en del av den ikkeimmobiliserte fraksjon av Astigmatid-individene. Utvelgelsen av en soppspisende middart og antifungalt eksudat-produserende middart fra Astigmata er foretrukket i betraktning av det faktum at denne ordenen har mage arter med den ønskede mykofagøse oppførsel eller antifungalt eksudataproduserende aktiviteter. I tillegg kan arter fra denne ordenen også virke som bytte for rovmiddindividene. Bevegelige (ikke-immobiliserte) Astigmatid-individer kan utgjøre en ytterligere matkilde for de predatoriske individene. Dette vil presentere en kilde av fersk mat for predatorene. Dette kan være viktig for å gi labile næringsstoffer så som vitaminer som ikke kan bli tilstrekkelig preservert i immobiliserte byttemidd, til predatorene. Dette kan være gunstig for helsestatusen hos de predatoriske midd. Helsestatusen kan være en faktor som medvirker til versatiliteten og/eller agiliteten hos predatorene med hensyn til deres predatoriske oppførsel. 1 I henhold til en utførelsesform av oppfinnelsen omfatter blandingen en matsubstans som er egnet for Astigmatid-individer. Valg av egnet matsubstans ligger innenfor kunnskapsomfanget hos fagpersonen og er f.eks. beskrevet i WO06/072, WO06/0717, WO07/07081, WO08/01393, WO08/4807 og EP Tilstedeværelsen av en egnet matsubstans er gunstig i tilfelle blandingen omfatter levende Astigmatid-individer. Men også i tilfelle blandingen omfatter kun døde Astigmatid-individer, kan matsubstansen være til stede i blandingen grunnet overføringen av matkilden fra avlsmediet av Astigmatid-midden. 2 3 Dette er en hovedforskjell i forhold til blandingen av EP som e diskutert ovenfor. Alt det gjenværende av matkilden for Astigmatid-midden er et potensielt substrat for sopp og vil fremme soppvekst. Følgelig krever EP fjerning av matkilden. EP antyder å fjerne matkilden ved forbruk. Imidlertid er dette upraktisk og ville bety at avlen av Astigmatid-midden må bli kontrollert på basis av matkildestatusen i stedt for populasjonsutviklingen av Astigmatid-midden. Innen oppdrettspraksis er dette uønsket. I tillegg ville en kontinuerlig prosess ikke være mulig og avl må bli utført diskontinuerlig. Fjerning av matkilden på enhver annen måte ville være arbeidskrevende og er utsatt for tap av Astigmatid biomasse innbefattende en kilde for ineffektivitet. I blandingen ifølge foreliggende oppfinnelse er fjerning av matkilden ikke nødvendig i betraktning av det faktum at i henhold til visse utførelsesformer for soppreduksjon kan matkilden bli kontaktet med et soppreduserende middel. Kontakten med det soppreduserende middel er slik at en soppreduserende effekt blir oppnådd. Slik som fagpersonen vil forstå, bør ikke

13 NO/EP denne soppreduserende effekten være tilstrekkelig til å tillate avl av predatoren i blandingen. I en foretrukket utførelsesform omfatter blandingen et bæremiddel for individene av middartene. Bæremiddelet kan være ethvert fast materiale som er egnet for å gi en bæremiddeloverflate for individene. Foretrukket gir bæremiddelet et porøst medium som tillater utveksling av metabolske gasser og metabolsk varme som dannes av middpopulasjonene og ved metabolsk aktivitet av bærermateralet, matkilde for Astigmatid byttemiddene og av mikroorganismer som vokser på mediet. Eksempler på egnete bærematerialer er plantematerialer så som (hvete)-kli, sagmugg, mais-skall, vermikulitt, osv. Dersom en matsubstans som er egnet for Astigmatid-individene er inkludert i blandingen, kan bærematerialet i seg selv omfatte en egnet matsubstans. Anvendelsen av et bæremateriale omfattende finoppdelte bærerelementer er populært i betraktning av muligheten for å opprettholde en middkultur som en tredimensjonal kultur. 1 2 I henhold til en foretrukket utførelsesform omfatter bæremiddelet for individer av middarten bærerelementer, fortrinnsvis bærerelementer som har en lengste akse på omkring 1,0-1,0 mm så som 3,0-9,0 mm og hvor stablingen av bærerelementer omfatter tilfluktsrom som er egnet for rovmiddindivider. Generelt sett kan et tilfluktsrom bli definert som et oppholdssted som gir beskyttelse mot utvendige påvirkninger. Tilfluktsrommene av bærematerialet ifølge gir dette til middindividene. På grunnlag av beskrivelsen av foreliggende oppfinnelse i kombinasjon med denne vanlige generelle kunnskap, vil fagpersonen være i stand til å forstå de strukturelle krav til et midd-tilfluktsrom. Således vil fagpersonen være i stand til å utforme og/eller velge ut egnete mærematerialer omfattende middtilfluktsrom, spesielt tilfluktsrom som er egnet for kommersielt relevante midd valgt fra rovmidd eller avl av byttedyr. 3 I henhold til en utførelsesform av oppfinnelsen kan tilfluktsrom bli plassert i et område hvor materialet av bærerelementet beskytter et middindivid når beliggende i dette området fra omgivelsene i minst 3 retninger som har vinkelrette eller motsatte retninger. Skjerming mot omgivelsene bør bli forstått som å i det minste redusere, fortrinnsvis å begrense og mest foretrukket å i hovedsak eliminere forstyrrende utvendige interaksjoner. Slike forstyrrende eksterne interaksjoner blir spesielt dannet eller utført av andre midd i blandingen så som f.eks. bevegelse og assosiert kroppskontakt med andre midd, men kan f.eks. også være kannibalistisk rovoppførsel av andre individer fra samme art i tilfellet midden er rovmidd. Det bør bli

14 NO/EP forstått at alle rovmidd til en viss grad oppviser kannibalistisk oppførsel. Slike forstyrrende interaksjoner påvirker negativt populasjonsutviklingshastigheten fordi de påvirker negativt en eller fler av oviposisjonsgraden, overlevelse og levetid av middindividene. Intensiteten av disse forstyrrende interaksjonene mellom konspesifikke rovmiddindivider vil typisk øke ved høyere populasjonstettheter. Imidlertid sikter den kommersielle produsent av midd mot å oppnå høye populasjonstettheter og så høye populasjonsutviklingshastigheter som mulig for å redusere produksjonskostnadene så mye som mulig. Ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen kan tilfluktsrom bli fremskaffet ved å beskytte middindividene fra de forstyrrende interaksjonene. Denne beskyttelsen kan bli fremskaffet ved å redusere tilgangen til middindividene. 1 Slik det vil bli forstått, tilsvarer retninger som har vinkelrette eller reverserte relasjoner, retningene langs de 6 aksene (positiv X, negativ X, positiv Y, negativ Y, positiv Z, negativ Z) av et imaginært ortogonalt (eller kartesisk) tredimensjonalt koordinatsystem i retningene ut fra nullpunktet (0,0,0) hvor middindividet er i nullpunktet. Disse retningene er enten perpendikulære (ortogonale) eller reverserte i retning. I tredimensjonalt rom er det maksimale antall av disse retninger 6 som vist i figur 1. 2 Ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen er middindividet, når det befinner seg i et skjermet område, beskyttet fra sine omgivelser i minst 3 slike retninger, fortrinnsvis i minst 4 slike retninger, mest foretrukket minst slike retninger så som i slike retninger. Beskyttelse i 3 slike retninger kan bli oppnådd med en struktur liknende et hjørne dannet mellom 3 plan slik som presentert i figur 2 eller strukturen presentert i figur 3. Beskyttelse i minst 4 slike retninger kan bli oppnådd med en struktur så som en «boks» som er åpne ved 2 sider som vist i figur 4. Beskyttelse i retninger vil bli gitt i situasjonen i figur 3, hvor et femte horisontalplan er plassert på sideveggen av den 4 plans «boks» slik at en åpen kubus blir dannet. For å beskytte middindividene fra utvendige påvirkninger utført av andre midd i blandingen, er det foretrukket at tilfluktsrommene er dimensjonert slik at volumet av tilfluktsrommet er fra mm 3, så som 2-1 mm 3, 2-0 mm 3, 2-80 mm 3, 2-70 mm 3, 2-60 mm 3, 2-0 mm 3, 2-40 mm 3, 2- mm 3, 2-2 mm 3, 2- mm 3, 2-18 mm 3, 2-16 mm 3, 2-14 mm 3, 2-12 mm 3, 2-8 mm 3, 2-6 mm 3 eller 2-4 mm 3. Dette reduserer muligheten for å for mange middindivider er tilstede i et tilfluktsrom, noe som kan gi en forstyrrende effekt.

15 NO/EP Det er tydelig at tilfluktsrommene må være tilgjengelige for middindividene. I denne sammenhengen bør det bemerkes at områder som ikke er tilgjengelige for midden ikke kan kvalifisere som tilfluktsrom. Ifølge visse utførelsesformer av oppfinnelsen og for å ha god tilgjengelighet for middindivider, kan et område ha en tilgangsdiameter på minst 0,3-1,2 mm, så som 0,-1,0 mm eller 0,-0,8 mm og et tilgangsområde på minst 0,2-1,44 mm 2, 0,-1, mm 2, 0,-1,00 mm 2, 0,- 0,80 mm 2, 0,-0,90 mm 2. Middbeskyttelser kan bli dannet av tomrom så som tomrom dannet av innskjæringer, nedsunkne områder, porer, kamre, hulrom, nisjer, gruver, lommer, rør, hvelvinger, kar og liknede strukturer. Slike tomrom passer fortrinnsvis med dimensjonene presentert ovenfor for at volumet og/eller tilgangen er egnet som middbeskyttelser. 1 Beskyttelser for middindividene kan være til stede på eller i individuelle bærerelementer som er til stede i stabelen. Dette vil si at individuelle bærerelementer i stabelen omfatter strukturer som er egnet som middbeskyttelser. Alternativt kan middbeskyttelsene være dannet mellom bærerelementer i stabelen. Det vil si at i stabelen av bærerelementer danner et antall bærerelementer sammen strukturer som er egnet som middbeskyttelser. En «bærerelementstabel» skal bli forstått å bety en tredimensjonal struktur av et antall bærerelementer. Uttrykket «struktur» innbefatter en tilfeldig orden. 2 Innenfor foreliggende oppfinnelse kan bærerelementer dannet av skall bli brukt. Fagpersonen vil kjenne betydningen av uttrykket skall og vil forstå at skall er de tørre, skjellaktige beskyttelsesdekslene (frøskall) av frøene fra gressarter (spesielt serealkorn) eller liknende fint, tørt, skjellaktig plantemateriale så som de skjellaktige delene av blomster eller finhakket strå. I henhold til en foretrukket utførelsesform er skallet avledet fra gress (Poaceae eller alternativt Gramineae)-arter, mest foretrukket skall fra en serealart så som skall fra hvete, oryza-arter, rug, havre eller hirse. Frøskall er spesielt foretrukket, spesielt har frøskall fra hirse utmerkede utvendige og innvendige dimensjoner som gjør dem godt egnet som et middavlssubstrat med passende beskyttelser. Artene som omfattes av uttrykket hirse for foreliggende oppfinnelse innbefatter: Perlehirse eller Bajra (Pennisetum glaucum); Revehalehirse (Setaria italica); Prosohirse, vanlig hirse, kostkornhirse, svinehirse eller hvit hirse (Panicum miliaceum); fingerhirse (Elusine coracana) (også kjent som Ragi, Nachani eller Mandwa i India),

16 NO/EP indisk åkerhirse eller Sawa-hirse (Echinochloa frumentacea); japansk åkerhirse (Echinochloa esculenta); Kodo-hirse (Paspalum scrobiculatum); liten hirse (Punicum sumatrense); Guinea-hirse (Brachiaraia deflexa = Urochloa deflexa); bruntopphirse (Urochloa ramosa = Brachiaria ramosa = Panicum ramosum). Teff (Eragrostis tef) og fonio (Digitaria exilis) blir også ofte kalt hirse og sjeldnere er sorghum (Sorghum spp.) og Jakobståre (Coix lacrima-jobi). For foreliggende oppfinnelse ligger disse arter også innenfor uttrykket hirse. Ved siden av dimensjonene av bærerelementene og deres strukturelle konfigurasjon som er egnet for å gi middbeskyttelse, er det foretrukket at bærerelementene er inerte med hensyn til biodegradering. Dette betyr at bærermaterialet er et dårlig vekstsubstrat for mikroorganismer så som sopp og/eller bakterier. Dette hjelper til med å kontrollere mikrobiell vekst så som soppvekst som er et potensielt problem under middavlsbetingelser. Skall og spesielt de foretrukne skalltyper ovenfor, er dårlige vekstsubstrater for mikroorganismer, spesielt for sopp. 1 I henhold til et annet aspekt angår foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte for avl av rovmidd omfattende: (i) å fremskaffe en blanding ifølge oppfinnelsen (ii) å tillate rovindividene a spise på individer av Astigmatid-populasjonen. 2 Fremgangsmåter for avling av rovmidd hvor en populasjon av rovdyrene blir bragt i assosiasjon med en populasjon av Astigmatid midd og hvor individene av rovdyrene blir tillatt å spise på individer av Astigmatid-populasjonen er kjent innen faget. Fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse er særpreget i forhold til fremgangsmåter ifølge den tidligere teknikk ved at blandingen ifølge oppfinnelsen og minst en del av Astigmatid-individene er immobiliserte og imobiliserte Astigmatidindivider blir satt i kontakt med et soppreduserende middel omfattende en soppreduserende middpopulasjon valgt fra mykofagøse middarter eller en antifungalt eksuadat-produserende middart. De tekniske aspekter av blandingen ifølge oppfinnelsen har allerede blitt diskutert ovenfor. Et ytterligere aspekt av oppfinnelsen angår anvendelsen av en blanding omfattende en populasjon av individer fra minst en Astigmatid middart hvor minst en del av Astigmatid-individene er immobiliserte og immobiliserte Astigmatid-individer blir kontaktet med et soppreduserende middel omfattende en soppreduserende midd-

17 NO/EP populasjon valgt fra mykofagøse middarter eller en antifugalt eksudatproduserende middart, for avl av en rovmidd. Slik som vil være tydelig fra beskrivelsen ovenfor og forsøkene nedenfor, har anvendelsen av en populasjon av en Astigmatid middart, hvor en del av Astigmatid-individene er immobiliserte, visse fordeler ved avl av rovmidd. Enda et ytterligere aspekt av oppfinnelsen angår et avlssystem for å avle rovmidd, hvor nevnte system omfatter en beholder som inneholder blandingen ifølge oppfinnelsen. Ifølge en foretrukket utførelsesform omfatter beholderen fortrinnsvis en utgang som er egnet for å gi en vedvarende frigjøring av nevnte minst ene bevegelige livsstadium. I henhold til et annet aspekt angår oppfinnelsen anvendelsen av blandingen ifølge oppfinnelsen eller avlssystemet ifølge oppfinnelsen for å kontrollere et avlingsskadedyr. 1 Skadedyret kan være valgt fra hvitfluer så som Trialeurodes vaporarorium eller Bemisia tabaci; thrips så som Thrips tabaci eller Frankliniella spp. så som Frankliniella occidentalis, edderkoppmidd så som Tetranychusurticae eller andre fytopagøse midd så som Polyphagotarsonemus. Avlingen kan være valgt fra, men er ikke begrenset til (drivhus) vegetabilske avlinger så som tomater (Lycopersicon esculentum), paprika (Capsicum annuum), aubergine (Solanum melogena), agurker (Cucurbitaceae) så som agrurk (Cucumis sativa), meloner (Cucumis melo), vannmeloner (Citrullus lanatus); bønner (Phaseolus vulgaris); myk frukt (så som jordbær (Fragaria x annanassa), bringebær (Rubus ideaus)); (drivhus) prydavlinger (så som roser, gerbera, krysantemumer) eller treavlinger så som Citrus spp. 2 Et ytterligere aspekt av oppfinnelsen angår en fremgangsmåte for biologisk skadedyrkontroll i en avling. Fremgangsmåten omfatter å sette blandingen ifølge oppfinnelsen til nevnte avling. Skadedyrene og avlingen kan være valgt som beskrevet ovenfor. I fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan blandingen bli presentert ved å tilsette an mengde av nevnte blanding i nærheten av, så som på eller ved roten av et antall av avlingsplanter. Blandingen kan bli tilsatt til avlingsplanten enkelt ved å spre den over avlingsplanten eller ved roten av avlingsplanten slik som er vanlig praksis

18 NO/EP for å tilsette rovmiddblandinger for forsterket biologisk skadedyrkontroll. Mengden av blandingen som kan bli satt til hver enkelt avlingsplante ved hjelp av spredning, kan ligge i området 1- ml så som 1- ml, fortrinnsvis 2- ml. Alternativt kan blandingen bli tilsatt til antallet avlingsplanter i avlssystemet ifølge oppfinnelsen og som er egnet for å frigjøre rovmidden i avlingen. Avlssystemet kan bli plassert i nærheten av, så som i eller ved roten av et antall avlinger. I fremgangsmåten for biologisk skadedyrkontroll ifølge oppfinnelsen behøver det ikke være nødvendig å tilføre blandingen til alle avlingsplantene ettersom kommersielle avlinger blir normalt tett dyrket. Rovmiddene kan spre seg fra en avlingsplante til en annen. Antallet avlingsplanter som må bli utstyrt med blandingen ifølge oppfinnelsen for å gi tilstrekkelig avlingsbeskyttelse, kan avhenge av de særskilte forhold og kan lett bli bestemt av fagpersonen basert på vedkommendes erfaring innen området. Antallet kan strekke seg fra 00-3 millioner per hektar, typisk million eller Oppfinnelsen vil nå bli ytterligere illustrert under henvisning til de medfølgende figurer og eksempler. Det vil fremheves at disse figurene og eksemplene kun er illustratoriske og begrenser på ingen måte omfanget av oppfinnelsen som definert i kravene. Figur 1 presenterer et tredimensjonalt ortogonalt (kartesisk) koordinatsystem. Langs aksene X, Y, Z kan seks retninger ut fra nullpunktet (0,0,0) bli definert (langs positiv X, langs negativ X, langs positiv Y, langs negativ y, langs positiv Z, langs negativ Z). Disse retninger er enten vinkelrette (ortogonale) eller reverserte i retning. 2 Figur 2 presenterer et skjematisk oversiktsbilde av et tilfluktsrom hvor et middindivid (1) er beskyttet fra interaksjon med sine omgivelser i tre retninger indikert med piler (2), (3), (4). Skjermingen blir gitt av et gulvplan (), et første sideplan (6) og et andre sideplan (7). Samvirkende påvirkninger kan likevel forekomme fra omgivelsene fra retningene indikert med piler (8), (9), (). Figur 3 presenterer et skjematisk oversiktsbilde av en alternativ skjerming hvor et middindivid (1) er skjermet fra interaksjon med sine omgivelser i tre retninger indikert med piler (2), (3), (4). Skjermingen blir gitt av et gulvplan (), et første sideplan (6) og et andre sideplan (7). Samvirkende påvirkninger kan fremdeles komme fra omgivelsene indikert av piler (8), (9), ().

19 NO/EP Figur 4 presenterer en skjematisk oversikt av et skjul hvor et middindivid (1) er skjermet fra interaksjon med sine omgivelser i fire retninger indikert med piler (2), (3), (4), (8). Skjulet er utstyrt med et første gulvplan (), et første sideplan (6), et andre sideplan (7) og et tredje sideplan (11). Samvirkende påvirkninger kan fremdeles komme omgivelsene fra retningene indikert med piler (9), (). Det vil være klart at middindividet kan bli ytterligere skjermet fra interaksjon fra omgivelsene dersom et dekkplan blir plassert på sideplanene (6), (7), (11). I tillegg kan skjerming fra omgivelsene bli ytterligere øket dersom et ekstra sideplan skulle bli plassert vinkelrett på sideplanet (7). På denne måten vil middindividet (1) også bli skjermet fra omgivelsene i retningen indikert med pil (). Det bør være forstått at selv om alle skjematiske tegninger av figurer 1-4 er presentert i rektangulær geometri, kan liknende skjermingseffekter bli dannet av ikkerektangulære strukturer så som deksler, nedsenkninger, porer, kamre, hulrom, nisjer, hull, lommer, rør, hvelvinger, kar og liknende strukturer. 1 EKSEMPEL 1 2 Oppsett En formtest ble utført på 6 forsøksprøver (A), (B), (C), (A+), (B+), (C+). Disse blandingene ble fremstilt fra de følgende ingredienser (1) en populasjon av rene Carpoglyphus lactis bestående av alle bevegelsesdyktige livsstadier. Prøven var ikke assosiert med matpartikler og hadde et fuktighetsinnhold på 70% (+1%). (2) Middene fra (1), frosset ved - C i en lukket beholder i løpet av 24 timer og tint før bruk. (3) Besto av Carpoglyphus lactis i sitt avlsmedium (inneholdende kli og matpartikler), frosset i 4 dager ved - C i en lukket beholder. (4) Fuktig vermikulitt (partikkelstørrelse <2 mm, fuktighetsinnhold 1,8%). Ved å bruke disse ingrediensene ble flere blandinger fremstilt in duplo i små kopper. I et samme sett kopper ble 0,1 g (+0,01 g) av levende Carpoglyphus lactis (ren)-midd tilsatt til alle blandingene. Alvorligheten av soppangrep (mycelium-vekst og sporedannelse) ble observert på dag 2, 4 og 6 ved to fuktighetsgrader (93% og 8%) og 2 C. Resultater Resultatene er presentert i tabell 1.1 nedenfor.

20 NO/EP Tabell 1.1 Oppstart RH 8% RH 93% Blanding Bærer (4) Mat Ekstra Dag 4 Dag 6 Dag 4 Dag 6 A - 1 g ren (2) B - 3 g medium (3) C g 1 g ren (2) D 3 g 3 g medium (3) A+ - 1 g ren (2) Levende C1 (1) B+ - 3 g medium (3) Levende C1 (1) C+ g 1 g ren (2) Levende C1 (1) D+ 3 g 3 g medium (2) Levende C1 (1) betyr ingen soppvekst, + litt, ++ middels og +++ maksimal mengde soppdannelse (mat fullstendig dekket med mugg og er ikke tilgjengelig). Resultatene viser at muggdannelse av organisk materiale klart var synlig i alle kopper som ikke inneholdt levende C. lactis-midd fra dag 4 og fremover. Det ble klart observert at frosne byttemidd i ren form var utsatt for muggdannelse. Når byttemidd-dyrkende medium ble inkludert, øket tendensen til muggdannelse. Levende midd forsvant når ikke noe mat var tilgjengelig (A+ og C+) og således hadde muggdannelse en mulighet. Typen av muggdannelse var forskjellig i morfologi. Når organisk materiale var i nær kontakt (ingen bærer og små klumper), dannet mycelium et fullstendig nettverk og gjorde at blandingen klumpet seg. Når matpartikler var isolert fra bæreren, ble sporedannelse mer observert. 1 Muggdannelse på alle mattyper ble observert i alle blandinger og fuktigheter som er passende for rovmiddavl. Senking av fraksjonen av organisk materiale (byttemidd eller mat for bytemidd) senket alvorligheten eller hastigheten av muggdannelse. Tilsetning av bevegelige Carpoglyphus lactis-midd (% av total mat) reduserte sterkt mycelium-vekst og lyktes følgelig i å holde døde byttemidd tilgjengelige for rovdyr.

21 NO/EP26121 EKSEMPEL 2 Oppsett Til immobile byttemidd ble 7, g av Carpoglyphus lactis kombinert med 0,7 g av ren etanol i 0 ml begre. Begre ble lukket og ristet for å blande innholdet. Etter 2, 3 eller 4 timer ved romtemperatur ble begrene igjen åpnet. For å tillate materialet å puste og å tillate etanol å fordampe, ble begrene lukket med lokk inneholdende netting. Begrene ble lagret ved 21 C og 6-7% RH for varigheten av forsøket. For å overvåke middaktivitet med hensyn til bevegelighet ble prøver på omkring 0, g tatt ved forskjellige tidspunkter etter at etanolbehandlingen var startet. Fra disse prøvene ble bevegelige midd ekstrahert ved å bruke en modifisert berlesetrakt og ble tellet opp. Resultater Resultatene er presentert i tabell 2.1 nedenfor. Tabell 2.1 1

22 NO/EP Timer etter behandling Behandling timer Voksne Nymfer Larver 2 2,0 1,0 1,0 3 1,9 1,9 0,0 4 6, 3,7 0, ,1 4,1 0,0 3 0,0 4,1 0,0 4 0,0 0,0 0, ,1,2 3,8 3 13,8 11,8 11,8 4 4,0 4,0 0, ,0 1, 7,7 3 2,8 31,1,3 4, 1,8 23, ,1 819,9, 3 228,4 32,3 76,1 4 4,0 127, 4, ,9 116,3 16, , 912,3 133, ,3 1366,9 19,0 Tabellen viser antallet midd som viste synlig aktivitet (per gram av medium ved forskjellige tidspunkter etter at etanolen var tilsatt). Ubehandlet materiale ville resultert i omkring aktive individer per gram (voksne, nymfer og larver kombinert). To timer etter tilføringen av etanol viste de fleste midd fremdeles aktivitet, men i hovedsak kontrollert aktivitet av bena sine. Etter tre timer eksponering til etanolen var størstedelen av middene inaktive. Etter 4 timer viste kun få individer bare mindre bevegelser av bena. Etter 1 dag hadde alle bevegelser opphørt og kun et tilfeldig individ kunne bli observert å bevege seg omkring. De første par dager ble knapt noen aktive midd observert. Midd som var aktive i denne perioden var av alle aldre. Etter flere dager ble middaktivitet sakte gjenopprettet. EKSEMPEL 3 1 Oppsett Aksepteringen av etanol-behandlete byttemidd hos rovmidd ble testet i et utvalgt forsøk. En batch av Carpoglyphus lactis- avl ble delt i tre grupper. En gruppe (be-