Miljøsertifisering av SIFO

Transkript

1 Miljøsertifisering av SIFO Målsettinger for Miljøledelse og miljøprofil i SIFO med forslag til tiltak Rapport fra arbeidsgruppe SIFO, november 2008 av Engebret Rødningen, Grethe Strand-Pedersen og Gunnar Vittersø

2 2

3 Innhold Innhold Innledning Oppfølging av Grønn stat rapporten og behov for nye miljøvennlige tiltak... 7 Mål 1: Bedre avfallshåndtering i SIFO... 7 Mål 2: Mer miljøvennlig transport i SIFO... 8 Mål 3: Redusert energiforbruk i SIFO Mål 4: Flere miljøbevisste innkjøp i SIFO Lunsjtilbudet ved SIFO Miljøsertifisering Arbeidsgruppens anbefalinger Vedlegg Vedlegg 1 Tilbud fra Farmers Catering Vedlegg 2 Tilbud fra Løvetann Vedlegg 3 Bransjekrav Vedlegg 4 Rapporteringsskjema Miljøfyrtårn Vedlegg 5 Tilbud fra Grønn Hverdag

4 4

5 1 Innledning Bakgrunn og mandat Vinteren 2008 nedsatte ledergruppa ved SIFO et utvalg for å utarbeide nye målsettinger for instituttets arbeid med Grønn Stat. Utvalget har bestått av Grethe Strand-Pedersen, Engebret Rødningen og Gunnar Vittersø. Gruppen ble gitt følgende mandat: Utvalget skal innen 1. april 2008 utarbeide en ambisiøs plan for Grønn Statsatsingen ved SIFO. Målsetningen er at SIFO skal bli en ledende institusjon på dette området og utredningen må derfor berøre de sentrale spørsmålene knyttet til kontordrift, kantine og transport i sin fulle bredde. Det forventes at planene for Grønn Stat skal ha en lærings- og nytteeffekt for SIFO for dermed å kunne benyttes i igangværende og senere prosjekter knyttet til miljø og bærekraftig forbruk. Arbeidet skal bygge på utredningen fra 2006, men samtidig ta hensyn til de erfaringene som er gjort andre steder og de politiske dokumentene som er utviklet de siste årene. Sentralt i arbeidet står spørsmålet om sertifisering, nye kantineløsninger og parkering. Ellers bør en plukke the low hanging fruits innen de fire områdene fra utredningen i 2006, samtidig som en trekker frem hvor de største belastningene og utfordringene ligger for SIFO. De økonomiske sidene ved de ulike tiltakene bør også belyses. Miljøledelse og miljøprofil i SIFO I utredningen fra 2006 ble det valgt ut 4 miljøområder man spesielt ønsket å satse på. Det gjaldt områdene avfallshåndtering, transport, energiforbruk og innkjøp. Disse områdene ble bevisst valgt ut fordi de hadde et relativt høyt forbruk og av den grunn ville kunne gi størst gevinst gjennom innsparinger. Det ble laget egne målsettinger med konkrete forslag til tiltak innenfor hvert av miljøområdene som enkelt kunne la seg etterprøve. I tillegg ble det gjort forsøk på å skaffe tilveie miljøprofiler hos de største leverandørene av SIFOs varer og tjenester. Det ble imidlertid ikke satt opp en tidsplan for gjennomføring av tiltakene. I de kommende avsnittene har vi vurdert den nåværende statusen for de fire miljøområdene som ble utpekt i Arbeidsgruppen har vurdert videre oppfølging av tiltak og behovet for nye miljøvennlige tiltak ved SIFO. Som en del av dette arbeidet la vi inn enkelte miljøspørsmål i arbeidsmiljøundersøkelsen 2008 for bl.a. å kartlegge medarbeidernes forhold til og behov for bil- og sykkelparkering, innetemperatur samt ønsker om lunsjtilbud. Videre har vi hatt kontakt med Myren eiendom (utleier) for vurdering av forbedringer med hensyn til temperatur- og lysstyring i lokalene og fremskaffet oversikt over kostnader knyttet til parkeringsplassene som disponeres av SIFO. Gruppen har kartlagt alternative lunsjtilbud og innhentet to konkrete tilbud, spesielt med sikte på et mer økologisk mattilbud. Sist, men ikke minst har vi vurdert en potensiell miljøsertifisering av SIFO. Vi vil i rapporten gi en kort oppsummering av arbeidsgruppens arbeid på disse områdene. Overskridelsen i forhold til tidsfristen som var satt i mandatet skyldes delvis at konsulentfirmaet, Grip, som vi hadde kontakt med angående bistand til miljøsertifisering opphørte våren

6 Det tok følgelig noe tid å opprette kontakt med en ny virksomhet, Grønn Hverdag, som har kommet med et tilbud om bistand til sertifisering.

7 2 Oppfølging av Grønn stat rapporten og behov for nye miljøvennlige tiltak I den forrige rapporten ble det konkretisert mål og tiltak for hver av de fire miljøområdene. Arbeidsgruppa har foretatt en gjennomgang av tiltakene som ble foreslått der for bl.a. å kartlegge om målene som var satt er blitt fulgt opp i praksis. Arbeidsgruppa har gått igjennom alle miljøområdene og vil kort beskrive status for tiltak som ble foreslått i Grønn Stat 2006 samt forslag til videre oppfølging og nye tiltak. Mål 1: Bedre avfallshåndtering i SIFO SIFO skal redusere avfallsmengden totalt sett og sørge for en mer bevisst kildesortering og returpapir for gjenvinning. Forslag til tiltak: 1. Redusere utskriftsmengden totalt sett gjennom færre utskrifter fra printere/kopimaskiner. 2. Lagre dokumenter lokalt på eget område på PC (og i Ephorte) i stedet for i permer i bokhyllene. 3. Innføre nye rutiner slik at alle kopi/printere settes opp med dobbeltsidig (to-sidig) utskrift som standardvalg. Ved behov for utskrift på én side må den enkelte selv aktivt velge dette fra sin PC. 4. Redusere antall fargeutskrifter gjennom forhåndsstyrte valg i grå-toner som førstevalg. Ved behov for utskrift på bare én side må den enkelte selv aktivt velge dette fra sin PC. 5. Fortsette arbeidet med papirsortering og oppfordre alle til å ta i bruk Miljøeskene. 6. Bruke e-post og publisere på inter- og intranett i stedet for informasjon på papir. 7. Påvirke renholdsbyrået til å tenke mer miljøvennlig og fortrinnsvis alltid bruke miljøvennlige produkter i renholdet på SIFO. 8. Gjennomgå rutinene for avhending av alle kjemikalier som brukes på laboratoriene og finne fram til godkjente mottaksstasjoner og anlegg for sortering og avhending av kjemikaliene. 9. Utpeke én person på laboratoriet som tar hånd om alt problemavfall og sørger for at rutinene følges. 10. Gjennomføre minst én Rusken-aksjon i året for å rydde rusk og rask. Dette som et ledd i en renere hverdag for alle og som inspirasjon til å holde bevisstheten om innkjøp, avfallshåndtering og utskriftsmengder oppe.

8 8 Status: Her er det foreslått 10 ulike tiltak. 6 av tiltakene skal bidra til å redusere papiravfallet gjennom endrede utskriftsrutiner, lagringsrutiner osv. Disse er generelt ikke fulgt opp på en systematisk måte. Det gjelder bl.a. sentralstyring av dobbeltsidig utskrift på alle kopi/printere og forhåndsstyrte valg i grå-toner på alle utskrifter, samt øke bruken av informasjon på intranett og e-post i stedet for informasjon på papir. Ett av tiltakene gjelder oppfølging av renholdsbyrået. Det er i den senere tid innført nye rutiner, som følge av at renholdsbyrået er kjøpt opp av et større byrå (ISS). To av tiltakene er knyttet til rutiner på lab for bedre avfallshåndtering av problemavfall. Det finnes en egen labinstruks for avfallshåndtering og avhending av prøver. I tillegg har laboratoriet et kjemikaliekartotek/liste med HMS datablad. Laboratorieansvarlig har ansvaret for at rutinene for avfallshåndtering på lab følges. Tiltak nr 10 er fulgt opp i praksis gjennom en årlig Rusken-aksjon. Videre oppfølging og forslag til tiltak: Det må etableres nye og bedre rutiner og tiltak for å redusere papirmengden. SIFO bruker en betydelig mengde papir i året. Hele 6 paller papir kjøpes inn, noe som tilsvarer ark i året, eller ca 60 ark pr.person daglig (230 arbeidsdager)! Det er derfor av betydning å redusere papirmengden. Dette kan enkelt la seg gjøre gjennom: - Å styre utskriftsrutinene på printere og kopimaskiner sentralt slik at dobbeltsidig skrift og grå-toner blir satt opp som førstevalg. - Det må også oppfordres og motiveres til at ansatte leser dokumenter på PC i stedet for å ta utskrift. Mål 2: Mer miljøvennlig transport i SIFO SIFO skal redusere bruk av fly og bil på tjenestereiser og øke bruken av andre alternative reisemåter. Forslag til tiltak: 1. Vurdere reiser med tog i stedet for fly og bil der dette er mulig og hensiktsmessig. 2. Vurdere muligheten av telefon- og videokonferanser i stedet for fysiske reiser der dette kan være et godt alternativ. 3. Fortrinnsvis velge hoteller og overnattingssteder som er miljøsertifisert framfor andre hoteller der dette er et godt alternativ. 4. Vurdere bruk av kollektivt transportmiddel framfor taxi til møter og lignende i Osloområdet og kjøpe inn fleksikort til dette bruk. 5. Vurdere bruk av sykkelbud i stedet for taxi ved budtjenester i Oslo-området. 6. Kjøpe inn 1-2 abonnementer på by-sykkel til bruk for ansatte som gjerne vil sykle til og fra møter i byen i stedet for taxi. 7. Motivere ansatte til å benytte sykkel eller gå til og fra jobb og sørge for premiering, for eksempel i form av utlodning av en sykkel hvert år! Status: Her er det foreslått 7 tiltak. Tiltak nr. 3 Velge miljømerkede hoteller følges opp jevnlig gjennom forespørsler ved bestilling. Tiltak 1 Reise med tog i stedet for fly/bil, tiltak 4 Bruk av kollektivt framfor taxi i Oslo-området samt tiltak 7 Motivere til å benytte sykkel er bare delvis fulgt opp. Tiltak 2 Telefon/videokonferanser, 5 Sykkelbud og 6 Abonnement på bysykler er i liten eller ingen grad fulgt opp.

9 9 Videre oppfølging og forslag til tiltak: Det bør innføres en reise- og transportpolicy med tiltak som i enda større grad stimulerer til mer miljøvennlig transport. Reisepolicyen skal legge til rette for: - Mer miljøvennlig transport på tjenestereiser (eks. tog framfor fly ) - Fleksikort for transport i Oslo-området må kjøpes inn og ligge i resepsjonen til bruk ved møter og lignende - Fast avtale om kjøp av klimakvoter på reiser (fast avtale ved bestilling av flyreiser hos Via Travel). - Mer aktiv bruk av telefon- og videokonferanser enn hittil. Det bør lages en investeringsplan for nytt IT-utstyr (flere bærbare PC er og utstyr for videokonferanser). Parkeringsplasser Resultatene fra arbeidsmiljøundersøkelsen viste bl.a. at 48 prosent av de ansatte bruker bilparkeringen jevnlig og 56 prosent bruker sykkelparkeringen. Undersøkelsen viser at brukerne er fornøyd med parkeringsforholdene. Men sett fra et grønt ståsted er det en skjevhet ved at parkeringsplasser blir subsidiert, mens kollektivbrukere ikke har noen goder. SIFO disponerer i dag 20 parkeringsplasser som inngår i leiekontrakten. Da vi flyttet inn i bygget på Myrens i 2002 kostet hver parkeringsplass kr pr. år. Dette beløpet indeksreguleres hvert år. Utleier opplyser at plassene i dag leies ut for kr pr. år. Det vil derfor være en reell besparelse ved for eksempel å kutte antall parkeringsplasser. Arbeidsgruppen foreslår at det bør lages en undersøkelse med mål å avdekke hvor mange ansatte på SIFO som har et reelt behov for en parkeringsplass, for bl.a. å få en oversikt over hvor mange plasser SIFO strengt tatt trenger. En eventuell besparelse bør brukes som et tilskudd til å premiere ansattes bruk av kollektive transportmidler eller andre miljøtiltak som for eksempel: - Subsidiering av månedskort/fleksikort - Sponsing av bysykler - Kjøp av klimakvoter på reiser (fast avtale ved bestilling av flyreiser hos Viatravel). Et annet alternativ er å la ansatte betale for bruk av p-plasser, som også vil gi innsparinger for SIFO som igjen kan brukes til andre miljøtiltak. Slike tiltak er sjeldent populært, og arbeidsgruppen mener det kan være problematisk å ta bort et slikt gode for mange som er avhengig av bil til/fra jobb for å få hverdagen til å gå opp. (bringe/hente i barnehage, skole, lang reisevei, dårlig offentlig kommunikasjon, innkjøp etc). Andre forslag: - Noen kollektivbrukere med lang reisevei har allerede deler av reisetida inkludert i arbeidstida forutsatt at man jobber under reisen. Det bør vurderes om denne ordningen kan tilbys alle som reiser kollektivt (forutsatt at man jobber under reisen).

10 10 Mål 3: Redusert energiforbruk i SIFO SIFO skal tilstrebe redusert energiforbruk totalt sett. Forslag til tiltak: 1. Slå av lyset i lokalene 2 timer tidligere, dvs. kl hver dag samtidig som tidsintervallet på overtidsbryter økes fra 1 til 2 timer. 2. Oppfordre alle til å slå av PC en når de forlater kontoret etter endt arbeidsdag. 3. Oppfordre alle til å regulere temperaturen på kontorene vinterstid til ca. 20 o C. 4. Installere termometre på samtlige fellesrom og påse at temperaturen holdes på 20 o C. 5. Innstille kopimaskiner og printere på grå-valg (i stedet for farger) som standardvalg, dvs. at man aktivt må velge farger hvis det er nødvendig. 6. Innstille kopimaskiner og printere til dobbeltsidig (to-sidig) utskrift av alle dokumenter som standardvalg, dvs. at man aktivt må velge utskrift på enkeltark hvis det er nødvendig. 7. Bestrebe bedre rutiner for utlufting av møterom: All luften i et rom vil være skiftet ut etter 3 minutter om flere vinduer åpnes samtidig uten at inventar og vegger blir nedkjølt. Status: Her er det foreslått 7 tiltak hvorav bare ett er fulgt opp på en systematisk måte. Tiltak 1. Slå av lyset tidligere i lokalene. Lyset slukkes i dag kl i stedet for tidligere kl Tiltak 2, 3 og 7 Oppfordre til å slå av PC, redusere innetemperaturen og utlufting av fellesrom er bare delvis fulgt opp. Flere termometre og endrede innstillinger på printere og kopimaskiner er ikke fulgt opp. Videre oppfølging og nye tiltak: Det bør innføres bedre rutiner for oppfølging av de foreslåtte tiltakene. Innetemperatur og lysregulering Flere tiltak som gjelder temperatur- og lysregulering bør undersøkes og gjennomføres i fellesskap med gårdeier: - Arbeidsmiljøundersøkelsen viste at mange ansatte er misfornøyd med innetemperaturen om sommeren. I alt 41 prosent mener det er for kaldt om sommeren. Fra et miljøsynspunkt er det trolig her mye å spare ved å heve temperaturen om sommeren. I samarbeid med gårdeier er innetemperaturen hevet sommeren Et annet ENØK-tiltak er å montere en manuell lysbryter på hvert kontor for å kunne slå av takbelysningen individuelt for å unngå at lyset står på når man ikke er på kontoret.

11 11 Mål 4: Flere miljøbevisste innkjøp i SIFO SIFO skal ha et klart fokus på miljø ved innkjøp av varer og tjenester. Det tas sikte på å øke andelen av leverandører som er miljøsertifisert samt øke andelen miljømerkede produkter. Forslag til tiltak: 1. Generelt skal det stilles miljøkrav til alle produkter og tjenester som SIFO kjøper inn. 2. Øke andelen av miljøsertifiserte leverandører. 3. Ved større nyanskaffelser (over kr ) skal det utarbeides behovsspesifikasjon for å vurdere om anskaffelsen er nødvendig eller om andre alternativer enn nyinnkjøp kan være aktuelt. For eksempel bruktkjøp, låneordning, fellesinnkjøp med andre osv. 4. SIFO vil vurdere innkjøp av mer miljøvennlig kopipapir ved neste gangs bestilling (februar-mars 2006). 5. Det bør oppfordres til gjenbruk av bl.a. permer, utnytte skriveblokker og materiell. 6. Det skal stilles spesielle miljøkrav til leverandører av kontorrekvisita og kontorutstyr. 7. Vi vil følge opp kontakten med Euro-Miljø for å få levert flere økologiske råvarer der det er mulig både økonomisk og organisasjonsmessig. Status: Her er alle de 7 tiltakene fulgt opp i vesentlig grad, og det er etablert rutiner for miljøvennlige innkjøp i administrasjonen. Det tilstrebes også gjenbruk både av egne rekvisitter i tillegg til at vi har sørget for gjenbruk av møbler og utstyr vi kasserer, sist ved å overlate til en kolonihage i Oslo SIFOs gamle kantinemøbler. Når det gjelder tiltak 7 om levering av økologiske råvarer i dagens kantinetilbud har dette vist seg vanskelig da leverandøren Euro Miljø Natur ikke har så mange økologiske produkter å tilby i dag.

12 12

13 3 Lunsjtilbudet ved SIFO Arbeidsgruppen har spesielt vurdert muligheten for et mer miljøriktig lunsjtilbud. Gjennom arbeidsmiljøundersøkelsen har vi kartlagt de ansattes tilfredshet med lunsjtilbudet og ønske om og betalingsvillighet for et eventuelt annet lunsjtilbud. Videre har arbeidsgruppen innhentet tilbud på alternative lunsjordninger. Færre sier de er fornøyde med lunsjtilbudet i 2008 enn i Noe av forklaringen kan være at i 2005 var dette tilbudet helt nytt. 59 % kan tenke seg et økologisk lunsjtilbud. 21 prosent ønsker ikke å betale mer for et annet lunsjtilbud, og av de som ikke ønsker et økologisk tilbud svarer 43 % at de ikke vil betale mer for lunsjen. 28 prosent av samtlige som svarte på undersøkelsen er innstilt på å betale maks. 50 kroner mer. 26 prosent kan tenke seg å betale inntil 100 kroner mer og 26 prosent er villige til å betale 100 kroner eller mer for å få et annet lunsjtilbud enn i dag. Vi tolker undersøkelsen slik at det er en relativt stor interesse blant de ansatte for et annet lunsjtilbud enn dagens, men det er store variasjoner i hvor villig man er til å betale mer for å få et bedre tilbud. For at lunsjordningen skal fungere er vi avhengige av at så mange som mulig slutter opp om den. Dersom en ny ordning innebærer å øke egenandelen blant de ansatte, er det viktig at det nye tilbudet oppfattes som kvalitativt mye bedre enn det eksisterende. Noen vil trolig falle fra dersom egenandelen økes vesentlig. SIFO bruker i dag Euro Miljø Natur som leverandør av vårt kantinetilbud. Innholdet består av et formiddagsmåltid basert på brød, påleggsvarianter av kjøtt & fiskeprodukter, ost, syltetøy m.m. I tillegg lages det salater og det er god tilgang på frukt. Drikke som melk, juice, kaffe/te er også inkludert. SIFO har ikke tillatelse fra utleier til å lage varm mat i spiserommet. Det er ikke lagt til rette for slik bruk. Tilbudet fra Euro Miljø Natur koster kr ,- pr. dag, dvs. ca kr. 34,- pr. person pr. dag. Vi får 5% rabatt. I tillegg betales kr. 560,- pr. dag for en kantinemedarbeider ( 2 timer) som tilbereder og rydder av etter lunsjen. Tilbudet er basert på innmelding av 37 personer som spiser 22 dager pr. måned. Dette tilsvarer kr pr. måned i varekostnader og kr pr. måned til lønn kantinemedarbeider, til sammen kr pr. mnd. (+ 14% merverdiavgift for matvarer og 25 % merverdiavgift for personell). Hver ansatt som er med i ordningen trekkes kr. 330,- pr. måned. Tilbudet er betydelig sponset av SIFO. Arbeidsgruppen har vært i kontakt med flere leverandører av lunsjmat, med særlig vekt på et mer økologisk mattilbud. Et fullverdig økologisk tilbud er det vanskelig å få, i alle fall som tilsvarer tilbudet vi i dag har med et variert og bredt sammensatt lunsjtilbud. Flere leverandører har svart at vi er for store for dem, og at de ikke kan bistå med kantinehjelp. Tilbudet vil derfor være avhengig av at vi selv stiller med arbeidskraft til å tilberede/rydde bort etter lunsjen. Arbeidsgruppen er av den oppfatning at det ikke vil være praktisk gjennomførbart.

14 14 Økologiske varer er i tillegg noe dyrere, det antydes ca % høyere enn for andre varer. SIFO som i dag har ca 50 ansatte er ingen liten bedrift. Det har derfor vært svært praktisk å ha en kantineleverandør som Euro Miljø Natur som også stiller med en person som tilbereder lunsjen og rydder/vasker av etter oss. I tillegg er vi alltid sikret gjennom at de stiller med vikar ved eventuelt fravær. Arbeidsgruppen har forspurt Euro Miljø Natur om levering av et økologisk tilbud, men pr. i dag kan ikke de gi oss et fullverdig økologisk tilbud. De har kun enkelte få vareslag som er merket økologisk. Det er i dag flere grossister og aktører innen storhusholdning (kantinedrift) som tilbyr økologiske varer, og et økologisk tilbud hadde følgelig vært enklere å få til dersom SIFO hadde hatt en egen kantine. Vi bør imidlertid fortsette å stille krav til våre leverandører om bærekraftige alternativer (økologisk, fair trade, lokal) og kanskje tilby et samarbeid med leverandørene om en omlegging av tilbudet. KjøkkenØkologi er et nytt prosjekt finansiert av Statens Landbruksforvaltning med mål om å veilede tilbydere av kantinetjenester som ønsker å legge om til økologisk. En ide på sikt er om SIFO kan bidra til å koble vår tilbyder av mat til veiledningsprosjektet KjøkkenØkologi (se kjokkenokologi.no). Gjennom et tett samarbeid med Euro Miljø Natur har vi etter hvert fått til et betydelig grønnere og sunnere lunsjtilbud som er mer i tråd med våre ønsker og behov. Vi får i dag bl.a. tilberedt salater, flere grønnsaksorter enn før og flere fiskeprodukter. I tillegg har vi tatt inn magrere pålegg og ost. Det er også rikelig tilgang på frukt hver dag. Tilbudet er i dag noe utvidet i forhold til tidspunktet for gjennomføringen av Arbeidsmiljøundersøkelsen. Hvorvidt dette har betydning for tilfredsheten blant SIFOs ansatte må i tilfelle undersøkes på nytt. Tilbud fra nye kantineleverandører Arbeidsgruppen har fått inn to tilbud fra leverandører av lunsjtilbud: Farmers Catering og Løvetann (se vedlegg 1 og 2). Prisene som er oppgitt er eks. mva. Farmers Catering (Vedlegg 1) Dette er et tilnærmet heløkologisk tilbud som inneholder både varmmat, salater og brødmat. Til forskjell fra de to andre tilbudene tilberedes all maten på et mindre cateringkjøkken. Kjøttråvarer og en rekke andre produkter kjøpes inn lokalt direkte fra produsent samt at de lager kjøttpålegget (roastbiff) selv. Alle varmretter tilberedes ved kjøkkenet samme morgenen og vil bli transportert til SIFO. Lunsjmaten legges på brett, og leveres fersk hver dag før lunsj. Det kan gjøres en avtale på hvor mange ferdigpakkede salater som ønskes istedenfor brødmat for de som måtte ønske det. I pristilbudet vi har fått inngår blant annet suppe/varmrett to dager i uka. Farmers Catering har signalisert at de er fleksible mht. sammensetting av ukemenyen. Hvis vi kutter ut varmretten vil stk. prisen reduseres fra 68 til 62 kroner pr dag. Fremdeles er dette langt over det vi betaler til Euro Miljø i dag. Farmers Catering kan stille med en person til å sette fram mat og rydde etterpå som vil bli et tillegg i pris på 780 kroner per dag. Det er spesielt to faktorer som skiller dette tilbudet fra dagens tilbud. For det første er det et økologisk tilbud, basert på ferske og til dels lokale råvarer. For det andre kan det varieres med varmmat (supper, men også andre varme retter). Faktorer som taler mot dette tilbudet er først og fremst vareprisen (se tabell). Løvetann (Vedlegg 2) Tilbudet fra Løvetann går ut på et vanlig formiddagsmåltid med brød og pålegg og salater, tilsvarende det vi i dag får fra Euro Miljø Natur. Erfaringstall vi får oppgitt fra Løvetann er at de i varekostnader beregner ca. kr. 25,- pr. ansatt pr. dag (avhengig av vareutvalg). Imid-

15 Lunsjtilbudet ved SIFO 15 lertid påtar de seg ikke oppdrag under 5 timer pr. dag til en timepris av kr. 330,-. Det vil si kr pr. dag for personell i motsetning til Euro Miljø Natur kr. 560,- pr. dag. Totalt vil tilbudet fra Løvetann koste SIFO kr pr. måned (basert på 22 dager pr. måned). Dette er betydelig mer enn det vi i dag betaler til Euro Miljø Natur. Tabell: Lunsjtilbud. Kostnader i kroner Euromiljø Farmers Catering Løvetann Mat/dag/ansatt 34 62* 25 Lønn/dag Kostnad/ansatt/dag Total Kostnad/mnd *Har kuttet ut den varme retten en dag i uken som vist i tilbudet fra Farmers Catering. Varmretten er erstattet med suppe i vårt eksempel. Arbeidsgruppen foreslår at ledelsen tar stilling til om et nytt lunsjtilbud ved SIFO bør innføres. I tilfelle bør innholdet i et nytt tilbud presenteres for de ansatte i sin fulle bredde både hva innhold og pris vil være før vi eventuelt skifter leverandør.

16 16

17 4 Miljøsertifisering Som et første skritt på veien til en sertifisering av SIFO foretok gruppen en gjennomgang av bransjekravene til de ulike sertifiseringsordningene ISO og Miljøfyrtårn. Begge er ordninger som potensielt vil kunne egne seg for SIFO. ISO Denne sertifiseringsordningen er relativt omfattende og krever ganske store resurser å følge opp. Arbeidsgruppen har vurdert at vi ikke har behov for sertifisering etter denne standard. Miljøfyrtårn Miljøfyrtårn er et enkelt miljøledelsessystem der man foretar en miljøanalyse og lager en handlingsplan med spesifiserte krav til mål og tiltak for miljøarbeidet (se: Kravene må tilfredsstilles før man tildeles en sertifisering som må fornyes hvert 3. år. Etter en nærmere gjennomgang av bransjekravene til Miljøfyrtårn vurderte gruppen denne ordningen som den mest hensiktsmessige sertifiseringsordningen for SIFO. Møte med Stiftelsen GRIP (Grønt i praksis) Arbeidsgruppen tok kontakt med Stiftelsen GRIP som er et rådgivningsselskap i forbindelse med bl.a. miljøsertifisering. GRIP ble invitert til et møte med SIFOs ledelse 12. mars 2008 for å avklare sentrale spørsmål rundt miljøledelse og ISO-sertifisering samt utrede mulighetene for en Miljøfyrtårnsertifisering ved SIFO. Fra GRIP møtte Sigrid Ricanek og Anne Kathrine Sjøholt. Fra SIFO møtte direktør Arne Dulsrud og administrasjonssjef Berit Nyborg Fjeldheim i tillegg til arbeidsgruppen. Representantene fra GRIP presenterte stiftelsen GRIP og ga en oversikt over bistand de eventuelt kunne yte i forbindelse med en miljøsertifisering. De ulike sertifiseringsordningene ble også presentert, og Miljøfyrtårn ble anbefalt som den mest relevante sertifiseringsordningen for SIFO. På forespørsel mottok Arbeidsgruppen et tilbud fra GRIP om bistand til sertifisering. Kort tid senere opphørte GRIP som virksomhet og Arbeidsgruppen tok deretter kontakt med Grønn Hverdag. Tilbudet fra Grønn Hverdag er omtalt senere i denne rapporten. Laboratoriets kvalitetssystem Laboratoriet er akkreditert på enkelte testmetoder iht. ISO og har således et kvalitetssystem /styringssystem med rutiner og prosedyrer som må følges. Følgende kapitler i kvalitetshåndboken og tilhørende dokumenter kan berøre miljøsertifiseringen, men vil ikke komme i konflikt med denne sertifiseringen.

18 18 kap 5 Underleverandører kap 6 Innkjøp og leveranser kap 14 Lokaler og miljø Det finnes en egen labinstruks for avfallshåndtering og avhending av prøver. Laboratoriet har et kjemikaliekartotek/liste med HMS datablad.

19 5 Arbeidsgruppens anbefalinger Ledelsen ved SIFO har uttrykt ønske om å gå et skritt lenger enn målsetningene i Grønn stat rapporten fra Målene i den forrige rapporten var både konkrete og omfattet store deler av SIFOs virksomhet, men evalueringen som arbeidsgruppen har foretatt viser at de foreslåtte miljøtiltakene i liten grad er fulgt opp på en systematisk måte. For eksempel er det ikke fulgt opp med noen klare planer eller tidsfrister for gjennomføring - ikke minst på områdene avfall, energiforbruk og transport. Den manglende oppfølgingen av forslagene i Grønn Stat utredningen i viser at det er behov for en mer systematisk oppfølging av miljøarbeidet ved SIFO. Med bakgrunn i denne kartleggingen anbefaler arbeidsgruppen følgende: 1. SIFO bør miljøsertifiseres. Dette vil bidra til et mer systematisk miljøarbeid i organisasjonen 2. Miljøfyrtårn virker som den mest egnede sertifiseringsordningen 3. Et ansvarlig organ (AMU) eller en person (inngå som del av stilling) bør få hovedansvaret for å følge opp sertifiseringsarbeidet. 4. Alle ansatte skal være informert om arbeidet, i tillegg til at de ansatte som er direkte berørt blir involvert i sertifiseringsarbeidet 5. SIFO bør engasjere konsulentbistand (Grønn Hverdag) til forberedende arbeid før endelig sertifisering 6. Det bør lages en investeringsplan for nytt IT-utstyr (vurdere behov for bærbare PCer, utstyr for videokonferanser o.l.) 7. Det bør innføres en reise- og transportpolicy med tiltak som i enda større grad stimulerer til mer miljøvennlig transport. 8. Det bør gjennomføres en undersøkelse av behovet for p-plasser 9. Ledelsen bør bestemme om det skal skiftes til et nytt lunsjtilbud 10. Et evt. nytt lunsjtilbud bør diskuteres med de ansatte før endringer settes i verk Mange av disse tiltakene (3-10) vil følge naturlig som del av en Miljøfyrtårnsertifisering. I mandatet fra ledelsen heter det at arbeidsgruppen skal trekke frem hvor de største belastningene og utfordringene ligger for SIFO. De økonomiske sidene ved de ulike tiltakene bør også belyses. Som nevnt over ligger de største utfordringene i å få på plass en miljøledelse som er integrert i organisasjonen og den daglige driften ved SIFO. Dette mener vi langt på vei kan løses gjennom å bli en Miljøfyrtårnbedrift. Vi mener at områdene for miljøbelastninger ble tilfredsstillende kartlagt i Grønn Stat utredningen i der det ble pekt på at Innkjøp, Energi, Avfall, Transport er viktigst. Konkrete målinger og tall for ressursbruk og miljøbelastninger fra disse områdene vil vi få bedre oversikt over når vi starter arbeidet med sertifisering. Da vil slike forhold bli kartlagt og rapportert mer systematisk. Når det gjelder de økonomiske sidene har vi ikke gått inn på dette i detalj for hvert enkelt tiltak som foreslås i rapporten. Vi har imidlertid innhentet kostnadsoverslag for alternative lunsjtilbud samt oversikter over hva en miljøsertifisering vil koste (se nedenfor). En del tiltak innebærer besparelser slik som færre p-plasser, dobbeltsidig kopiering og heving av innetemperatur om sommeren.

20 20 Noen tiltak innebærer økte løpende utgifter som for eksempel sponsing av kollektivtransport og kjøp av klimakvoter, mens andre tiltak igjen innebærer engangsinvesteringer som på sikt kan vise seg besparende slik som lysbrytere på hvert kontor og nytt it-utsyr. Arbeidsgruppen er av den oppfatning at det er mest hensiktsmessig at kostnader og besparelser knyttet til disse tiltakene utredes mer i detalj som en del av det kommende sertifiseringsarbeidet. Vi vil nedenfor redegjøre for hva en sertifisering vil innebære for SIFO; organisatorisk, arbeidsmessig og økonomisk. Hva kreves det av SIFO for å bli sertifisert? Den mest aktuelle sertifiseringsordningen ser ut til å være Miljøfyrtårn som er en nasjonal ordning. Fordelene ved en Miljøfyrtårnsertifisering er at det formelt forankrer miljøarbeidet i organisasjonen. Selve sertifiseringsprosessen kan deles inn i tre faser: Fase 1.: For det første en forberedende fase hvor SIFO ved hjelp av en konsulent kartlegger miljøtilstanden ved SIFO i forhold til en rekke bransjekrav (se Vedlegg 3). Bl.a. skal vi kartlegge driften vår, dvs. hva går inn av ressurser i bedriften og hva går ut! Det gjelder på områdene Innkjøp, Energi, Avfall og Transport. Arbeidsgruppen har gjennomgått disse kravene og en stor del av punktene er allerede kartlagt. Det skal i tillegg utarbeides en miljøpolicy og en miljøhandlingsplan. På møtet 12. mars 2008 uttalte GRIP at SIFO med sin Grønn stat utredning fra har kommet langt i arbeidet mot en Miljøfyrtårnsertifisering og de mente instituttet allerede har foretatt selve miljøkartleggingen. Det som gjenstår er skriving av en rapport og en søknad for endelig sertifisering. Miljøfyrtårn anbefaler at det brukes godkjente konsulenter til selve miljøsertifiseringsarbeidet: I og med at Grip opphørte våren 2008 måtte vi kontakte en ny konsulent. Vi kontaktet da Grønn hverdag, avdeling Østlandet ( og innhentet følgende tilbud for konsulentbistand i forbindelse med sertifisering: 1. 3 møter med arbeidsgruppe miljø, inkl forberedelse og referat: 15 timer* 2. Foredrag / idèdugnad for alle ansatte inkl forberedelse: 2,5 timer* 3. Spørsmål/ veiledning underveis: 3,5 timer 4. Formidling sertifisør/ evt. Enøk-konsulent: 1 time 5. Rapportveiledning: 5 timer 6. Totalt: 27 timer Konsulentoppdrag: 3,5 dagsverk a kr. 4100,- = kr,-. Se tilbud fra Grønn hverdag (Vedlegg 4). Grønn Hverdag anbefaler for det første at ledelsen setter fokus på dette arbeidet i hele organisasjonen, og ønsker at så mange som mulig deltar i det forberedende arbeidet med sertifiseringen. For å få den nødvendige oppmerksomheten i organisasjonen tilbyr Grønn Hverdag å holde et foredrag eller en idédugnad for alle ansatte som en innledende aktivitet (punkt 2 i tilbudet fra Grønn Hverdag). Dernest bør det settes av tid til minimum 3 møter for gjennomgang av de relevante sjekkpunktene for den rapporten som senere skal leveres til Miljøfyrtårn (punkt 1). På møtene må personer med ulike ansvarsområder (innkjøp, it, organisasjon o.l) i SIFO delta. SIFO må selv skrive den endelige rapporten (se mal for denne i Vedlegg 5). Grønn Hverdag bistår med utfyllende referater fra møtene og veiledning for rapportskriving (punkt 3-5 over). Det er naturlig at de tiltak og forslag som er nevnt under de ulike områdene i kapittel 2 tas opp til vurdering i forbindelse med denne rapportskrivingen.