FYLKESVEGPLAN Sør-Trøndelag fylkeskommune

Transkript

1 FYLKESVEGPLAN Sør-Trøndelag fylkeskommune

2 Innhold 1 INNLEDNING En aktiv vegeier Styringssystem og mål HOVEDBILDET STATUS FOR VEGNETTET Omfang vegnettet Tilstand vegnettet Oppfølging av vedtatte planer Ferjesamband STFK UTFORDRINGER Fylkesvegplan Drift og vedlikehold Forfall Oppgradering Investeringer Økonomi og tilbakebetaling av lån Styringsinformasjon Kostnadsøkningen i driftskontraktene Investeringsstrategi grunnerverv ØKONOMISK NIVÅ Totalt disponibelt nivå i handlingsprogramperioden Drift og vedlikehold Investeringer Fylkeskommunens midler Perioden Handlingsprogramperioden ( ) Annen finansiering Bompenger Andre tilskudd STRATEGI FOR VIDEREUTVIKLING AV FYLKESVEGNETT Spesielle satsningsområder Drift og vedlikehold Forfall INVESTERINGSNIVÅ Store prosjekter Fosenvegene «Ei time til by`n» FV 714, Laksevegen FV 705 Selbu/Tydal, Fra fjord til fjell FV 714 Vikansvingen-Stråmyra (Dolmsundbrua) FV 704 Klæbu, Sandmoen - Tulluan FV 700 Klinghammarn FV 30 Eidet-Mosletta Mindre utbedringer utenom Trondheim Gang- og sykkelanlegg utenom Trondheim Trafikksikkerhetstiltak utenom Trondheim Miljø- og servicetiltak utenom Trondheim Kollektivtransport og universell utforming Planlegging, grunnerverv og bufferfond Planlegging

3 7.7.2 Grunnerverv Bufferfond Miljøpakke Trondheim Omtale av uprioriterte investeringsprosjekter DRIFT OG VEDLIKEHOLD Totalnivå i perioden Inndeling av drift og vedlikeholdsbudsjettet Innretning på driftskontrakter Nye ansvarsområder innen drift etter forvaltningsreformen Forfall på fylkesvegnettet Foto forside: Statens vegvesen

4 4 1 INNLEDNING Kort om prosessen i utarbeidelsen av fylkesvegplanen Denne årlige revisjonen av fylkesvegplanen omhandler et handlingsprogram for perioden 2013 til 2016, med budsjett for Planprogrammet går fortsatt frem til 2019 inntil en ny hovedrevisjon av fylkesvegplanen samtidig med rulleringen av NTP 2014 til I forbindelse med utarbeidelsen av fylkesvegplanen for perioden ble det, som en del av forbedringsprosjektet, gjennomført et omfattende arbeid for å tydeliggjøre innholdet i fylkesvegplan. Denne formen ble godt mottatt og er videreført i denne rulleringen for En aktiv vegeier I 2011 ble «Forbedringsprosjekt fylkesveg utvikling av fylkeskommunens rolle som stor vegeier» satt i gang. Prosjektet skal bidra til å nå Sør-Trøndelag fylkeskommunes målsetting om å utvikle Sør-Trøndelag fylkeskommune som en effektiv og fremtidsrettet vegeier- og prosjekteier. Det er en politisk ambisjon at man arbeider med å videreutvikle Sør-Trøndelag fylkeskommunes kompetanse, kapasitet, bevissthet og systematikk til å ta rollen som en aktiv prosjekteier og vegeier, og inntar en mer proaktiv rolle som prosjekteier i utbyggingsprosjekter. STFK har gjennomført et utviklingsarbeid for å forbedre informasjonsgrunnlaget som understøtter rollen som vegeier og prosjekteier i utbyggingsprosjekter. Det er utviklet et innsynsprogram i form av et kart, der økonomisk rapportering og fremdrift i tid på de ulike utbyggingsprosjekter blir synliggjort i kartet/innsynsprogrammet. Kart, versjon 1 er under ferdigstillelse og har som mål å bli lagt ut på intranettet i løpet av høsten. 1.2 Styringssystem og mål Ressursinnsatsen i vegsektoren tar utgangspunkt i følgende dokumenter: Nasjonal transportplan (NTP) Regional transportplan Midt-Norge (RTP) 4-årig handlingsprogram for fylkesvegnettet Strategiplan Det årlige fylkesvegbudsjettet Årlige leveranseavtaler med statens vegvesen Månedlig rapporteringer Nasjonal transportplan (NTP) Nasjonal transportplan (NTP) definerer et overordnet mål for transportpolitikken er å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling.

5 5 Dette innebærer: 1. Bedre fremkommelighet og reduserte avstandskostnader for å styrke konkurransekraften i næringslivet og for å bidra til å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. 2. En visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller skadde i transportsektoren. 3. Begrense klimagassutslipp, redusere miljøskadelige virkninger av transport, samt bidra til å oppfylle nasjonale mål og Norges internasjonale forpliktelser på miljøområdet. 4. Transportsystemet skal være universelt utformet. Regional transportplan Midt-Norge (RTP) Regional transportplan Midt-Norge (RTP) skal bidra til å nå fylkeskommunenes målsetting om å utvikle et konkurransedyktig og fremtidsrettet transportsystem sett i en helhet mellom de ulike transportformer. RTP skal være det overordna og strategiske plandokumentet for drift og investering i samferdselssektoren i Midt-Norge. RTP påpeker at det er behov for å se drift og investeringer innenfor transportsystemet i sammenheng, ikke minst i forhold til fylkeskommunens arbeid med regional utvikling. Dette innebærer også å se alle transportformene i en helhet for en fremtidsrettet utvikling av det enkelte fylke og region. Strategiplan Fylkestinget har i strategiplan for lagt følgende overordnet målsettinger til grunn for satsingen på området: Vi vil ha gode, effektive og miljøvennlige løsninger innen samferdsel for å bedre fremkommeligheten, øke trafikksikkerheten og redusere CO2-utslippene i hele fylket. Gode digitale løsninger og å sikre infrastruktur uansett bosted er viktig for å sikre vårt desentraliserte bosettingsmønster. 2 HOVEDBILDET Sør-Trøndelag fylkeskommune, som den desidert største vegeieren i fylket, står overfor betydelige utfordringer med hensyn til å utvikle vegnettet i henhold til de målsettinger som er gitt i de ulike overordnede planer. Det er viktig at transportsystemet videreutvikles med sikte på å oppnå et rasjonelt, sikkert, miljømessig og samfunnsøkonomisk godt transportsystem som ivaretar næringslivets og befolkningens behov. Løsningene som velges må være rasjonelle og økonomisk gjennomførbare. Det eksisterer et betydelig gap mellom investeringsbehov og tilgjengelige midler. I tillegg finnes det et betydelig etterslep fra tidligere planer, både innenfor investeringer og vedlikehold. Statlige rammer og vilkår for investeringer innenfor samferdselssektoren møter ikke det behovet næringsliv og innbyggere i Sør-Trøndelag har. Det må derfor gjennomføres en streng prioritering av de viktigste investeringsprosjekter, samt drift-/vedlikehold. Handlingsprogrammet for fylkesvegnettet for perioden er utarbeidet med bakgrunn i et totalt investeringsnivå på 2,5 mrd. kr. Av dette er nær 1,4 mrd. dekket gjennom annen finansiering (tilskudd og bompenger m.m.). Nivået på drift- og vedlikehold er tilsvarende satt til 1,3 mrd. kr inkludert ferjedrift.

6 6 3 STATUS FOR VEGNETTET 3.1 Omfang vegnettet Forvaltningsreformen representerte en stør økning av andelen fylkesvegnett på det norske vegnettet. For Sør-Trøndelag fylkeskommune har fylkesvegnettet økt fra ca km til ca km etter forvaltningsreformen Dette representerer om lag 1147 km nye fylkesveger i fylket. VEGNETT FØR FORVALTNINGSREFORMEN Riksveger Fylkesveg Kommunal veg Stamveg Øvrig riksveg Offentlig vegnett 8.800km km km km Vegnett i Sør- Trøndelag 382 km 1170 km 1790 km 1921 km VEGNETT ETTER FORVALTNINGSREFORMEN Riksveg Fylkesveg Kommunal veg Offentlig vegnett km Km Km Vegnett i Sør- Trøndelg 382 km 2937 km 1921 km Oversiktskart fylkes- og riksveger Sør-Trøndelag (se vedlegg 5) 3.2 Tilstand vegnettet Samfunns- og bosettingsstrukturen er i stadig endring, det samme gjelder trafikkbildet og kravene til vegnettet. Dagens fylkesvegnett ble i hovedsak bygget på tall hvor trafikkintensitet og vegbelastning var en helt annen enn den vi ser i dag. Dette påvirker i sin tur både vegenes funksjon og tilstand. Dette har ført til en situasjon hvor deler av fylkesvegnettet ikke har en tilfredsstillende standard. Momentene i tilstandsbeskrivelsen under har tatt utgangspunkt i det kartleggingsarbeidet som er startet opp i forbindelse med å få en oversikt over forfallstilstanden på fylkesvegnettet og de registreringer man finner i NVDB (Nasjonal vegdatabank).

7 Det vil i forbindelse med hovedrevisjonen for gis et bilde av status for det totale fylkesvegnettet. 7 Figur 3.1: Oversikt over tilstand for fylkesveier med asfaltdekke Kilde: PMS Figuren viser et rent statusbilde som er registrert i NVDB. Resultatene er fremkommet ved beregningsmodeller basert på målinger av spor og jevnhet i asfaltdekke. Tabell 3.2: Trafikkmengde på fylkesvegnettet i Sør-Trøndelag ÅDT Kilometer Andel < km 30 % km 50 % >= km 20 % Totalt km 100 % Tabell 3.3: Aksellast fylkesvegnettet Aksellast Lengde Brukskl. - 10tonn Brukskl.- 6 tonn 6681 Brukskl. - 8 tonn Spes. begrensing 154 Totalsum

8 Figur 3.4: Antall drepte/skadde fordelt på alder 300 Antall drepte/skadde fordelt på alder Sør-Trøndelag Figur 3.5: Oversikt vegbredde på fylkesvegnettet Vegbredde fylkesvegnett Under 6 meter Over 6 meter Totalt 3.3 Oppfølging av vedtatte planer Tabellen under viser en oversikt over utførte prosjektet innenfor investeringsområdene store prosjekter, mindre utbedringer og gang- og sykkelveg i perioden Tabell 3.6: stilte prosjekt i perioden stilte prosjekter Fv. 714 Ulvstubakken Fv. 715 Flakk/Rørvik fergekai Fv. 715 Utbedring Pallinkleiva Fv. 715 Nordre Nordelv bru Fv. 371 Kjerringøy Lerøy Midnor (nytt prosjekt) Status

9 9 Fv. 714 Storvasshammertunnelen, brannsikring (nytt prosjekt) Fv. 30 Støren Røros, forsterkning Fv. 291 Valslag - Kongensvoll Fv. 86 Breiskaret S Breiskaret N, gang- og sykkelveg (oppstart 2009) Fv. 710 Ceciliesv. - Bård Guttormsensv., gang- og sykkelveg Fv. 715 Flakk Rørvik Fv. 35 Bru til Linesøya Bomstasjon Krinsvatnet Fv. 715 Rørvik terminalområde Fv. 755 Leksvik Vanvikan Fv. 55. Gråfjell Fv. 680 Kyrsæterøra Øydalssaga Fv. 734 Tislauan Gimse Fv. 716 Forsterkning Frøya Fv. 700 Svorkmo bru Fv. 714 GSV Ervika Dyrvik Des-12 Stoppet Ft-54/12 Sep-12 Tabellen vil oppdateres ved hver kommende revisjon av fylkesvegplanen. Når det gjelder oversikt over status på enkeltprosjekt vises det til plan- og byggeprogram og de ordinære halvårs- og årsrapporteringene. 3.4 Ferjesamband STFK. Tabellen nedenfor viser en presentasjon av avtalesituasjonen for de aktuelle sambandene: Tabell 3.7: Avtalesituasjonen for de ferjesamband innenfor de nye fylkesvegene i Sør-Trøndelag: Samband ÅDT 2011 (PBE) Gjeldende kontrakt utløper Operatør Flakk - Rørvik Fjord 1 Brekstad - Valset Norled Garten Storfosna- / Leksa-Værnes 92/ Fosenlinjen Dyrøy(Frøya) Lomsøya (Sula) FosenNamsos sjø Dypfest - Tarva FosenNamsos sjø Statens vegvesen har tradisjonelt betraktet ferjen som en forlengelse av vegen. Fylkeskommunen vil i tillegg til dette perspektivet også se på ferjedriften som en del av det lokale kollektivtilbudet, og som et virkemiddel for å fremme næringsutvikling i distriktene. Nærmere beskrivelse og omtale vil bli gjengitt i strategiplanen.

10 10 4 UTFORDRINGER 4.1 Fylkesvegplan I fylkesvegplanen for presenterte fylkesrådmannen noen hovedutfordringer for det samlede fylkesvegnettet på nye ansvarsområder innen drift etter forvaltningsreformen. Dette gjelder driftsansvaret for gang og sykkelveger langs det gamle fylkesvegnettet og for veglys langs det nye fylkesvegnettet. Arbeidet er i gang med disse utfordringene og de presenterte utfordringene i fylkesvegplanen for vil bli fulgt opp gjennom leveranseavtaler og i forbindelse med utarbeidelse av hovedrevisjonen i Drift og vedlikehold Trafikken og kravet til pålitelighet øker og anleggene som skal driftes og vedlikeholdes blir stadig mer teknisk kompliserte. Mangel på tilstrekkelig vedlikehold over lang tid har ført til økt behov for fornyelse av infrastrukturen. For å få en mer pålitelig og robust infrastruktur, må standarden på infrastrukturen bringes opp til et nivå der fremkommelighet og sikkerhet ivaretas og forfallet minimeres. Dette vil bidra til å reduseres kostnadene både for infrastruktureiere, trafikanter og operatører. I fylkestingsvedtak 101/2011 ble det besluttet at 50 mill. kr skulle midlertidig overføres fra investering, til drift og vedlikehold for å ta igjen noe av vedlikeholdsetterslepet (36,32 mill. i 2011 og 13,68 mill. i 2012). Det ble i vedtaket forutsatt at 50 mill. skulle tilbakeføres til investering i årene Skal dette tilbakeføres i , vil dette ha konsekvenser både for drift- og vedlikeholdsbudsjettet og for nivået på forfallet. Det foreslås derfor å utsette tilbakeføring til årene , i påvente av en ny vurdering i forbindelse med hovedrevisjon av fylkesvegplan for årene Dette med bakgrunn i at en tilbakeføring i 2013 antakelig vil føre til at det vedlikeholdsetterslepet som blir tatt igjen i 2011 og 2012 vil reduseres Forfall Innenfor området forfall er det i forbindelse med kartlegging og registreringsarbeidet som ble presentert i fjorårets fylkesvegplan fastslått at det registrerte forfallet på fylkesvegnettet synes å holdes på samme omfang med dagens bevilgningsnivå på drift og vedlikehold. Figur 4.1: Forfallsutvikling Registrert forfallsutvikling fra 2011 til mill kr 801 mill kr

11 11 Fylkesrådmannen mener at dagens bevilgningsnivå synes å definere størrelsen på bevilgningen på drift og vedlikehold for å holde forfallet på samme nivå som i dag. For å kunne redusere forfallet på fylkesvegnettet må bevilgningene til drift og vedlikehold økes i tråd med hvilke ambisjoner fylkestinget til en hver tid setter. Dagens ambisjonsnivå er at forfallet skal reduseres med 30 % innen Oppgradering I tillegg til forfallssituasjonen har vi en utfordring i forhold til et oppgraderingsbehov for å kunne imøtekomme dagens og fremtidens trafikk på fylkesvegnettet. Et bortfall av forfallet på en veg etablerer vegen til den standard den hadde som ny. I mange sammenhenger er det nødvendig med en oppgradering av den samme vegen for å kunne møte dagens og kommende behov for transportarbeid på den aktuelle vegen. I tillegg til dette har tuneller og bruer på fylkesvegnettet et oppgraderingsbehov som vil bli adressert i forbindelse med hovedrevisjonen fra Investeringer De første årene i planperioden har vært preget av noe mindreforbruk på investeringer. Prognosene for vegområdet viser et mindreforbruk på ca. 81,5 mill. kroner på investeringer i 2012, mot et mindreforbruk på henholdsvis 130 millioner i 2010 og 160 mill.kr i 2011 på samme post. Dersom prognosen treffer, betyr dette at man har klart å ta igjen en betydelig del av det man tidligere har ligget på etterskudd med fra tidligere år. Det gjenstår imidlertid fremdeles mye som skulle ha vært bygd Økonomi og tilbakebetaling av lån I 2015 begynner tilbakebetaling av rentefrie lån. I 2020 stopper årlige rentefrie lån, men tilbakebetalinger fortsetter til år Grafen er en grov illustrering av det totale investeringsrommet i den perioden avdragene på rentekompensasjonsmidlene vil slå inn. Figur 4.2: Avdrag rentekompensasjonsmidler.

12 I tillegg er det aktuelt å finansiere investeringer på de nye fylkesvegene med andre midler, det vil i praksis si bompenger. Det har vært arbeidet med fem ulike utbyggingspakker som er basert på delvis bompengeinnkreving: Miljøpakke Trondheim (formelt et riksvegprosjekt, men fylkesveger inngår) Fosenvegene (fv. 715 m.fl.) Lakseveien (fv. 714 Stokkhaugen Sunde) Fra fjord til fjell (fv. 705 / fv. 31 Hell Røros)(arbeidet avsluttet) Fv. 704 (Sandmoen Tulluan) Styringsinformasjon Både drift, vedlikehold og investeringer gir komplekse informasjonsutfordringer. Innen drift er det mange driftsklasser, rutinebeskrivelser og kvalitetsstandarder som må veies opp mot faglige vurderinger og prioriteringer. På vedlikehold er det mange objekter som skal vurderes opp mot standarder og levetidsvurderinger. Innen investeringsprosjekter er det løpende vurderinger mellom omfang, tid og ressurser. Det oppstår ofte endringer i et prosjekt, og med mange pågående prosjekter er det komplekst å vurdere investeringsporteføljen til enhver tid. Utfordringen er å få frem en felles, effektiv og konsistent styringsinformasjon på alle områder som kan gi: - bedre grunnlag for å prioritere rammer til drift, vedlikehold og investeringer - bedre grunnlag for å prioritere prosjekter, satsingsområder og virkemidler innen de ulike områdene. I løpet av 2011 og 2012, har STFK i samarbeid med SVV fått frem betydelige forbedringer i styringsinformasjonen (konkrete og klarere planer, konkretisering av drift, vedlikehold og forfall, bedre struktur rundt utbyggingsprosjekter og bedre rapportering i forhold til planer) Arbeidet med kontinuerlige forbedringer av styringsinformasjon fortsetter, og er en nøkkel i samarbeidet mellom STFK og SVV Kostnadsøkningen i driftskontraktene. Kostnadsøkningen i driftskontraktene er en utfordring vi står overfor. Statens vegvesen har utarbeidet en kontraktsstrategi med utprøving av nye kontraktsformer for perioden , hvor overordnet målsetting er: «hvordan vi kan oppnå en tilstand på det norske vegnettet som tjener samfunnet på en best mulig måte og til en riktig pris.» I det videre arbeidet med de enkelte kontrakter må vi også bygge på erfaringene fra kontrakter med ulike kontraktsformer i landet for øvrig, bl.a. Setesdal-, Vesterålen-, og Altakontrakten. Det ventes at det generelle prisnivået på nye driftskontrakter som inngås (1. september hvert år) er 10% høyere enn tidligere kontrakter. Tabell 5.2 (rad 3) viser økningen for 2013 og Det bemerkes at det vil være en tilsvarende økning i perioden fra 2015 og utover, men at det ikke er funnet rom for å dekke dette innenfor eksisterende handlingsprogram. Fylkesrådmannen vil komme tilbake med en nærmere vurdering av dette i forbindelse med hovedrevisjonen av fylkesvegplan for

13 4.1.8 Investeringsstrategi grunnerverv For flere år tilbake bestemte Sør-Trøndelag fylkeskommune at ved forsterking av fylkesveg skal vegen bygges opp i høyden, slik at det ikke oppstår behov for kjøp av ekstra sidegrunn. Dette har hatt som følge at vegbredden ble innskrenket slik at ny veg ble smalere enn eksisterende veg. Som følge av erfaringer med denne praksisen og brukerkonflikter er det ønskelig å fastlegge et prinsipp om at minimum vegbredde etter forsterking av fylkesveger skal være 4 m og ha 10 tonn bæreevne. Med denne strategien må det i enkelte tilfeller kjøpes sideterreng ØKONOMISK NIVÅ Perioden er delt inn i tre perioder, avsluttet periode ( ), handlingsprogramperiode ( ), og planperiode ( ). I den videre omtalen vil aktivitetsnivået i hver periode sammenholdes med planrammen for perioden Rammen er kun å anse som et referansepunkt for handlingsrom på investering og drift og vedlikehold. Investerings-, drifts- og vedlikeholdsnivået det enkelte år vurderes ut ifra behov, og vil derfor avvike fra planrammen på enkeltår. I løpet av 10-årsperioden vil imidlertid planrammen tilsvare summen av disponerte midler på drift, vedlikehold og investering I tillegg til ordinære midler til investeringer og drift/vedlikehold på fylkesvegnettet er det i tiårsperioden gitt rentefrie lån til fylkeskommunene. Fylkestinget har lagt til grunn å utnytte låneordningen fullt ut. Konsekvensen vil være at det fra 2015 og utover vil bli gradvis økning i avdrag på disse lånene (jfr omtale i kap 4.1.5). Dette vil i kommende år begrense handlingsrommet for investeringer betydelig. Tabellen under viser handlingsrommet i et tiårsperspektiv dersom en legger til grunn opprinnelig vedtatt nivå i begynnelsen av perioden. Som det framgår av tabellen er det et totalt handlingsrom på nær 6,3 milliarder i løpende kroner i et tiårsperspektiv. I denne summen inngår investeringer og drift og vedlikehold. Annen finansiering er holdt utenfor. Faktisk vedtatt nivå vil avvike noe fra denne. Tabell 5.1: Opprinnelig vedtatt handlingsrom i planperioden. Tall i hele mill. Tallene for i løpende kroner, fra 2013 og utover i 2013 kroner.

14 5.1 Totalt disponibelt nivå i handlingsprogramperioden ( ) I tabellene nedenfor vises handlingsrommet på investering og på drift og vedlikehold for de neste 4 årene. Tabellene er identiske med tabeller i strategiplanen. Tabellene som presenteres senere i kapittel 5, vil være en spesifisering av disse tallene Drift og vedlikehold Tabell 5.2: Drift og vedlikehold Investeringer Tabell 5.3: Investeringer

15 Fylkeskommunens midler Perioden I perioden er det et vedtatt investeringsnivå på totalt 1013,8 mill. kr. Dette er fordelt med 347 mill. i 2010, 256,7 mill. i 2011 og 410,1 mill. i Alle tall er i løpende kroner. Tilsvarende er tallet for drift og vedlikehold 945,8 mill. kr (fordelt med henholdsvis 272,7, 342,5, og 330,6 pr år) Figuren under viser sum disponert nivå ( investering + drift /vedlikehold) sammenlignet med planramme. Fig 5.4: Faktisk vedtatt sammenlignet med opprinnelig vedtatt ,0 700,0 600, ,2-500,0 400,0 300,0 Faktisk vedtatt Opprinnelig vedtatt 200,0 100,0 0, Tabellen viser at det i sum er disponert for 172,5 mill. mer enn planramme de tre første årene i planperioden. Dette er disponeringer som må dekkes inn senere i perioden. Differansen er i sin helhet knyttet til investeringer Handlingsprogramperioden ( ) Handlingsprogrammet for er delvis utformet etter samme prinsipp som tidligere handlingsprogram, men med en delvis justering i retning av prosjektfinansiering. I forbindelse med hovedrevisjon av fylkesvegplan for , vil fylkesrådmannen innstille på en mer gjennomgående prosjektfinansiering innenfor alle programområder. Dette vil innebære at rammene for de enkelte år vil variere i mye større grad enn tidligere. Det avgjørende vil da være behovet og mulighetene for finansiering det enkelte år. Investeringsnivået i 10- årsperioden vil imidlertid tilsvare samme nivå som om det ikke var innstilt på prosjektfinansiering Totalt handlingsrom Figuren under viser differansen mellom planramme og disponert nivå på sum investering og drift/vedlikehold. Som en kan se av tabellen er det et høyt sumnivå i 2013, mot et lavere nivå resten av handlingsprogramperioden. Sum disponeringer er 24,7 mill. i 2013-kroner lavere enn planramme for perioden.

16 16 Figur 5.5: Faktisk vedtatt sammenlignet med opprinnelig vedtatt handlingsprogramperiode. 700,0 680,0 660,0 640,0 620,0 600,0 580,0 560,0 540, Foreslått nivå Opprinnelig vedtatt 5.3 Annen finansiering Oversikt over annen finansiering omtales kun for handlingsprogramperioden. Tabell 5.8: Annen finansiering. Tall i hele mill. Annen finansiering Bompenger 78,5 249,6 316,5 367, ,4 Rastilskudd 53,5 53,5 53,5 53,5 213,8 Særskilt tilskudd fra staten 43,5 42,6 0,0 0,0 86,1 Kommunal medfinansiering 21,3 5,2 26,5 Kommunal forskuttering 13,3 13,3 Øvrige 5,2 5,2 SUM 210,1 351,1 375,3 421, ,7 Figur 5.8: Annen finansiering 450,0 400,0 350,0 300,0 250,0 200,0 150,0 100,0 50,0 0, Øvrige Kommunal forskuttering Kommunal medfinansiering Særskilt tilskudd fra staten Rastilskudd Bompenger

17 Bompenger Det har vært arbeidet med fem ulike utbyggingspakker som er basert på delvis bompengeinnkreving. Fire av disse ligger med bompengemidler i Handlingsprogramperioden: Godkjente bompengepakker Fosenvegene (fv. 715 m.fl.) Miljøpakke Trondheim (formelt et riksvegprosjekt, men fylkesveger inngår) Bompengepakker som mangler godkjenning (lokalpolitisk avklart) o Lakseveien (fv. 714 Stokkhaugen Sunde) o Fv. 704 (Sandmoen Tulluan) 17 Det er i handlingsprogrammet for forutsatt at bompenger kan nyttes som lokalpolitisk besluttet, selv om bompengepakken ikke er formelt godkjent. Det legges i stor grad opp til at bompengepakkene tar opp lån for å sikre framdrift, og at fylkestinget gir sin tilslutning til dette. Tabell 5.9: Oversikt bompenger med lånebehov. Tall i hele mill. Oversikt bompenger Fosenvegene 78,5 223,7 199,3 230,4 732,0 Årlig inntekt 78,5 79,4 80,2 81,1 319,2 Årlig lånefinansiering 144,4 119,1 149,3 412,8 Laksevegen 0,0 25,9 112,1 106,3 244,3 Årlig inntekt 25,9 49,1 50,9 126,0 Årlig lånefinansiering 63,0 55,4 118,3 Fv. 704 Sandmoen - Tulluan 5,2 31,0 36,2 SUM Bompengefinansiert 78,5 249,6 316,6 367, , Andre tilskudd Tilskudd til rassikring I tråd med forutsetningene for forvaltningsreformen gir staten tilskudd til rassikringstiltak på fylkesvegnettet. Sør-Trøndelag fylkeskommune er tildelt 250 mill. kr i 2010 kroner til sikringstiltak på fv. 714 Bustlisundet, kjent som Valslagstunnelen. Kostnadsoverslaget for Valslagstunnelen er ca 290 mill. kr. Dette betyr at fylkeskommunen må dekke de resterende 40 mill. kr, om det ikke gjøres en avtale om ekstra tilskudd fra staten Øvrig tilskudd fra staten Fylkeskommunen er i St.prop. 119 s for 2011 gitt 80 mill. i 2011-kroner (i tillegg til tidligere bevilget 20 mill.). Det er ikke endelig avklart når midlene kommer til utbetaling til fylkeskommunen. I handlingsprogrammet er det lagt til grunn at midlene gis i 2013 og Kommuner og fylkeskommuner gis årlig anledning til å søke om midler fra tilskuddsordningen for økt tilgjengelighet til kollektivtransporten. Ordningen forvaltes av

18 18 Statens vegvesen. For 2012 er det gitt tilsagn til utbedring av universelt utformede busslommer lang fv. 740 i Melhus. Midlene kommer til anvendelse i Kommunal medfinansiering Kommunal medfinansiering gjelder som oftest såkalte e-veier. E-veier er veier med lav trafikk og lokal funksjon. Fylkestinget har tidligere vedtatt at E-veier ikke er prioriterte og at tiltak på disse avventes. Dersom det er et kommunalt ønske om tiltak på e-veier, forutsettes det kommunal medfinansiering. Det legges til grunn at kommunens andel er 50 % for slike utbedringstiltak. Eventuelle tiltak blir initiert av den medfinansierende kommunen og fremlegges fylkestinget for vedtak. I tillegg til dette er det i Fosenpakken avtalt at Nord-Trøndelag fylkeskommune skal bidra med ca 88 mill. i kroner Kommunal forskuttering I 2012 har det ikke blitt vedtatt noen nye kommunale forskutteringer for fylkesveiene i Sør- Trøndelag. Kommunale forskutteringer kan binde opp fylkeskommunens midler også etter planperioden, avhengig av hvilken avtale som inngås. I vedlegg 4 vises en oversikt over hvilke avtaler som er inngått og når forskutteringen refunderes. I henhold til fylkeskommunens retningslinjer for forskutteringer skal prosjekt først være inne som en del av handlingsprogrammet før en kommune har anledning til å forskuttere Øvrig Øvrig annen finansiering er et mindre beløp til ny bru over Dolmsundet. Bidraget kommer fra lokalt næringsliv og Frøya kommune. 6 STRATEGI FOR VIDEREUTVIKLING AV FYLKESVEGNETT I forslaget til NTP , beskrives at driften av infrastrukturen må legges på et nivå som gir god framkommelighet, høy sikkerhet og god tilgjengelighet på en miljøvennlig måte. I takt med økt trafikk vil kostnadene for drift øke. Kostnadene øker også på grunn av at det bygges stadig mer teknisk kompliserte anlegg og at samfunnet stiller store krav til at infrastrukturen skal være åpen og ha god standard til enhver tid. Klimaendringer vil øke behovet for beredskap. For alle etater med unntak av Avinor har lav vedlikeholdsinnsats over lang tid ført til økt forfall og mer sårbar infrastruktur. Dette gjelder også fylkesvegnettet. Vedlikeholdet må legges på et nivå som ikke fører til økt forfall og det må gjennomføres fornyelse og tiltak for å redusere forfallet. Klimaendringer med hyppigere og kraftigere ekstremvær forsterker dette behovet. Trafikksikkerhet er svært viktig, og forfall knyttet til det må prioriteres først deretter bæreevne og framkommelighet.

19 Sør-Trøndelag fylkeskommune skal utvikle gode, effektive og miljøvennlige løsninger innen samferdsel for å bedre fremkommeligheten, øke trafikksikkerheten og redusere CO2- utslippene i hele fylket. Det vil i større grad være nødvendig å benytte tilgjengelige midler til utvikling og utbedring av eksisterende vegnett, fremfor å bygge nye vegforbindelser. I tillegg krever drifts- og vedlikeholdsoppgavene på vegnettet mer ressurser for hvert år, som følge av økt trafikk, økt vegareal, mer bruk av avansert teknisk utstyr og et betydelig vedlikeholdsforfall. Det anbefales derfor å satse på at det gjennomføres nødvendig drift og vedlikehold på eksisterende vegnett samtidig som de høyst prioriterte nyanleggene gjennomføres. Med bakgrunn i statusbeskrivelsen og de utfordringene som er pekt på for fylkesvegnettet er det tydelig at det bør legges en strategi for å redusere forfallet av fylkesvegnettet. Dette arbeidet er påbegynt. I tillegg til dette ligger det en stor utfordring i å sette vegnettet i stand til å tåle dagens og kommende trafikk med tanke på blant annet økt bo- og arbeidspendling og økt næringstrafikk på fylkesvegnettet. Dette betyr at det ligger store investeringsutfordringer i forhold til å oppgradere dagens vegnett slik at det faktisk tåler dagens og fremtidig bruk uten at vegen brytes ned og at det oppstår nytt forfall. Derfor vil forfallshåndtering og nødvendig oppgradering være de strategiske grepene som vil bli lagt til grunn i en videreutvikling av fylkesvegnettet i Sør- Trøndelag. Det vil i forbindelse med utarbeidelsen av hovedrevisjonen for perioden gås nærmere inn på status, utfordringer og strategier for en videreutvikling av fylkesvegnettet, både innenfor oppgradering og forfall Spesielle satsningsområder Drift og vedlikehold I 2012 ble det bevilget 325 mill. kr til drift og vedlikehold av vegnettet (ekstraordinære hendelser ikke inkl.). Det er i forslaget til fylkesvegplan lagt inn en bevilgning på 327 mill. kr (2013-kr) på drift og vedlikehold for Dette betyr at det ikke anbefales at halvparten av ekstrainnsatsen på 50 mill. kr til drift og vedlikehold tilbakebetales i 2013 og at dette spørsmålet avventes til en bredere diskusjon i hovedrevisjonen Forfall Gjennom perioden 2011 til 2012 er det registrerte forfallet redusert med 7 mill. kr. Det er derfor rimelig å anta at dagens bevilgningsnivå, inkludert ekstrainnsats på vedlikehold på 50 mill. kr i 2011 og 2012, er riktig nivå for å holde det registrerte forfallsnivået i sjakk. Dette betyr at forslaget til ramme for drift og vedlikehold av fylkesvegnettet i 2013, inkl videreføring av ekstrainnsats på 25 mill. kr og et eget program på 10 mill. kr, vil ligge bevilgningsmessig på samme nivå som i fjor da vi fikk en reduksjon av det registrerte forfallet på 7 mill. kr. I denne satsingen ligger det en forventing om at forfallet skal ytterligere reduseres i perioden 2012 til 2013.

20 20 Skal vi legge til grunn fylkestingets målsetning om en 30 % reduksjon av forfallet innen 2019 hadde dette krevd en ekstrabevilgning på 240 mill. kr resten av perioden fra 2013 frem til Det er i kommende handlingsprogramperiode lagt inn en ekstrainnsats over fire år på til sammen 40 mill. kr innenfor dagens ramme. Dette betyr at det er et ekstrabehov på 200 mill. kr som det ikke er dekning for innenfor dagens rammer og prioriteringer. En videre vurdering og tiltak i denne forbindelse vil måtte håndteres i hovedrevisjonen INVESTERINGSNIVÅ Tabellen under viser hva som er prioritert av midler på store prosjekt og programområdene de neste 4 år. Det legges til grunn at budsjett for 2013 vedtas slik det framstilles her. Videre legges det til grunn at oppgitt investeringsnivå i perioden er tilpasset dagens plan hva gjelder aktivitet og framdrift i prosjektene. Tabell 7.1. Spesifisering investeringsmidler inkludert annen finansiering. Tall i hele mill. Investeringer Sum Store prosjekter 403,1 483,7 515,2 543, ,8 STFK 213,2 132,6 139,8 122,6 608,3 Annen 189,9 351,1 375,3 421, ,5 2. Mindre utbedringer utenom Trondheim 54,3 32,2 34,5 20,6 141,6 STFK 50,0 32,2 34,5 20,6 137,3 Annen 4,3 4,3 3. Gang- og sykkelanlegg, utenom Trondheim 24,1 12,1 7,1 8,3 51,6 STFK 9,5 12,1 7,1 8,3 37,0 Annen 14,6 14,6 4. Trafikksikkerhetstiltak, Sør-Trøndelag utenom Trondheim 24,8 29,7 29,9 26,3 110,7 STFK 24,8 29,7 29,9 26,3 110,7 5. Miljø- og servicetiltak, Sør-Trøndelag utenom Trondheim 1,4 0,3 1,7 STFK 1,4 0,3 1,7 6. Kollektivtransport og universell utforming 8,4 7,1 6,7 4,6 26,8 STFK 6,9 7,1 6,7 4,6 25,4 Annen 1,4 1,4 7. Planlegging, grunnerverv og bufferfond -4,7 9,4 8,7 8,7 22,1 STFK -4,7 9,4 8,7 8,7 22,1 8. Miljøpakke Trondheim 43,9 54,2 54,2 54,2 206,6 STFK 43,9 54,2 54,2 54,2 206,6 Totalt 555,1 628,8 656,3 666, ,8 Det vises til vedlegg 1 for nærmere spesifisering.

21 Store prosjekter Nedenfor presenteres noen av de viktigste store investeringsprosjekter i perioden Fosenvegene «Ei time til by`n» Fosenvegene AS «Ei time til by n» ble etablert i juni 2005 og eies av 9 kommuner og Nordog Sør Trøndelag fylkeskommuner. Selskapet skal planlegge, prosjektere og bygge/ utbedre hovedvegnettet på Fosen gjennom bompengefinansiering. Dette etter et klart påtrykk og ønske fra lokalt næringsliv. Prosjektet er delt inn i 3 pakker med til sammen 18 delprosjekter med en kostnadsramme på mill. kr (2012). Fylkeskommunenes andel på kr 121,4 mill., (32,8 - NT og 88,6- ST 2012 kr). Bompengeproposisjonen ble vedtatt i Stortinget 14. juni 2011 med 75% egenfinansiering. Oppstart av utbyggingen skjedde i 2010 og fylkeskommunene har forskuttert utbyggingen gjennom sin egenandel. Første delstrekning, Leksvik-Vanvikan, er ferdigstilt. Anleggsarbeid pågår nå i Vanvikbakken, og det ventes oppstart på tredje delprosjekt, Ingdal-Valset, i løpet av høsten. Andre delprosjekter er under planlegging. Pakke 1 og 2 ferdigstilles i Pakke 3 planlegges oppstartet i 2015 og sluttføres i FV 714, Laksevegen Fv. 714 er hovedvegen mellom Frøya/Hitra/Snillfjord og Orkdal/Trondheim/resten av landet. Vegen har stor betydning for regional utvikling og verdiskapning i kommunene Snillfjord,

22 Hitra og Frøya, hvor det store innslaget av lakseoppdrett på Hitra og Frøya er sentralt. Den har dårlig standard på strekningen gjennom Snillfjord. Prosjektet er allerede under utbygging med ferdigstilt Ulvstubakken (2011) og oppstart av arbeidene med Valslagstunellen, Brattstiåstunellen og Fenestunellen.(ferdigstilles i 2012/2013) Senere prosjekter er under planlegging. Blant annet har Fossantunnelen, Snilladalstunnelen prognose for anleggsstart medio 2013 og Bjørnli Berg (ny veg om Krokstad), har prognose for anleggsstart ultimo % av prosjektfinansieringen skal dekkes av bompenger, 250 millioner kr i tilskudd av statlige rassikringsmidler (Valslagtunnelen) samt fylkeskommunale midler for resten. Totalkostnad er ca. 1,6 milliarder (2010 kr). Bompengeinnkrevingen er planlagt foretatt ved to stasjoner, en ved Våvatnet og en på Valslag. Som en del av bompengesøknaden er der utarbeidet en utbyggingsplan for en rekke prioriterte delstrekninger. Bompengesøknaden er ennå ikke oversendt Stortinget, men det er avgjort at det ikke skal gjennomføres KS2 på Laksevegen FV 705 Selbu/Tydal, Fra fjord til fjell Prosjektet er avsluttet etter at Tydal kommune ikke var villig til å gå inn for en egenfinansiering av prosjektet. Dette betyr at tiltak på FV 705 vil bli underlagt de samme prinsipper for prioritering og utbedring som ordinære strekningsvise investeringer FV 714 Vikansvingen-Stråmyra (Dolmsundbrua) Prosjektet omfatter fv. 714 på strekningen Barman-Stråmyra. Den nye trase inneholder veg på begge sider og ny bru over Dolmsundet. Dette medfører at strekningen innkortes med ca. 6 km. Ny veg har en lengde 2630 meter og ny bru lengde 462 meter. Seilingshøyde på Dolmsundbrua er 32 meter. Prosjektet har en totalkostnad på ca 240 mill. kr. Det planlegges oppstart av bygging , med en varighet på prosjektet på 30 mnd. stillelse er forventet

23 7.1.5 FV 704 Klæbu, Sandmoen - Tulluan Utgangspunktet for prosjektet var en vegutredning som Rambøll Norge AS gjorde i 2008 for Klæbu kommune. Utredningen omfatter ulike alternativ for nybygging og/eller utbedring av fv. 704 mellom Sandmoen og Forsetdalen, en strekning på ca. 5,7 km. Alternativene i Rambøll-rapporten ble anslått å koste mellom ca. 130 og 330 mill. kr, i første rekke avhengig av om det bygges tunnel under Skjøla. Ved oppstart av arbeid med kommunedelplan i 2011 ble det bestemt at planstrekningen skal forlenges 2,6 km fram til krysset ved Moen. Da oppnås god vegforbindelse til det store næringsområdet ved Tulluan. Det viste seg tidlig at den gitte kostnadsrammen i Fylkesvegplanen var for lav til å bygge et veganlegg med standard som bestilt (fartsgrense 80 km/t). Prosjektets styringsgruppe ble forelagt to aktuelle alternativer fra Statens vegvesen som viste en kostnadsanslag på ca 750 mill. kr. Planprogram for kommunedelplanen har i 2012 vært ute til høring. I etterkant av høringsperioden bestemte styringsgruppa at Fylkeskommunen må kontaktes på nytt for å få avklart om det kan arbeides videre med alternativer dyrere enn rammen i Fylkesvegplanen FV 700 Klinghammarn Prosjektet er et viktig fremkommelighets- og trafikksikkerhetsprosjekt som retter ut kurvatur og gjør vegen mer oversiktlig. Prosjektet er forsinket som en følge av et ønske om avklaring på om å kunne få en statlig tilleggsfinansiering for en realisering av tunnel. Denne strategien synes ikke å ha ført frem og man ser nå på løsninger på FV 700 innenfor den opprinnelige fastsatte rammen for prosjektet i fylkesvegplanen (ref FU-vedtak 236/2011) FV 30 Eidet-Mosletta Prosjektet er et viktig fremkommelighets- og trafikksikkerhetsprosjekt på en viktig fylkesveg som retter ut kurvatur og gjør vegen mer oversiktlig. 7.2 Mindre utbedringer utenom Trondheim Det er satt av ca 137 mill. kr til mindre utbedringer i denne perioden. Prosjektene er hovedsakelig fremkommelighet- og forsterkningsprosjekter. 7.3 Gang- og sykkelanlegg utenom Trondheim Det er satt av ca 37 mill. kr til bygging av gang og sykkelveger i perioden. Prosjektene er prioritert først og fremst med utgangspunkt i trafikksikkerhet. 7.4 Trafikksikkerhetstiltak utenom Trondheim. Trafikksikkerhetsområdet består av ulike fagområder. Områder som kan nevnes er trafikksikkerhetstiltak på veg, tilskudd til trafikksikkerhetstiltak, oppfølging av handlingsplan for trafikksikkerhet, aksjon skoleveg, veglys og punkt- og strekningstiltak

24 24 Det er for perioden avsatt ca 110 mill. kr til trafikksikkerhetstiltak. Etter oppstarten av «Aksjon skoleveg» i 1980 har tiltakene endret seg til å bli større gang- og sykkelveger i likhet med prosjekter som gjennomføres som del av det ordinære fylkesvegbudsjettet. På grunn av kommunenes manglende gjennomføringsevne, har dette på tross av utallige purringer - resultert i store utestående beløp. Ved siste årsskiftet representerte dette 8,9 mill. kroner. Fylkets Trafikksikkerhetsutvalg (FTU), fattet derfor, i møte 19. april 2012, vedtak om å endre kriteriene for tildeling av midlene over denne posten. Fra 2013 blir det kun gitt støttemidler til tiltak med en total kostnadsramme mindre enn 1 mill. kroner. Prosjekter med kostnadsramme over 1. mill. kroner eksempelvis gang- og sykkelveger - skal over på investeringsbudsjettet. Dette er kommunisert ut til kommunene. I tillegg til de ovennevnte postene til trafikksikkerhetstiltak har det til nå vært avsatt midler til spesielle tiltak på spesifiserte punkt i vegnettet. Fylkesvegplanen for har med to slike tiltak, nemlig utbedringer på fv. 709 ved Ribakken og fv. 680 ved Rovatnet. 7.5 Miljø- og servicetiltak utenom Trondheim Det foreslås ca 1 mill. kr i perioden til miljø- og servicetiltak. Midlene går blant annet til et kartleggingsarbeid for nødvendige utbedringer i tilknytning til vannforskriften. 7.6 Kollektivtransport og universell utforming Når det gjelder kollektivtrafikk, går det meste av midlene til ombygging av holdeplasser til universell utforming. I tillegg har det vært investert en del i knutepunkt for kollektivtrafikk. Holdeplasstiltakene må fortsatt betegnes som en slags sekkepost. Det er imidlertid nå foretatt en samlet gjennomgang av behov og prioritering, og tiltakene er spesifisert på vegstrekninger i investeringstabellene. Det foreslås i overkant av 25 mill kr i perioden Det er fokus på utbygging av bussholdeplasser innenfor dette programområdet. 7.7 Planlegging, grunnerverv og bufferfond Posten er opprettet som eget programområde i investeringstabellen. Planlegging og grunnerverv lå i 2012 under Mindre utbedringer, og bufferfond under store prosjekt Planlegging Posten benyttes til planlegging av tiltak som ikke har fått anleggsbevilgning. Ved en anleggsbevilgning vil de påløpte planleggingskostnadene for det aktuelle tiltaket belastes prosjektet. Det er behov for en årlig tilføring av midler da ikke all planleggingsaktivitet blir prosjekt med anleggsbevilgning. Det årlige beløpets størrelse vil revurderes etter Grunnerverv Grunnervervsmidlene brukes imidlertid innenfor alle investeringstiltak og er derfor etablert som et eget programområde.

25 7.7.3 Bufferfond Det legges til grunn at bufferfondet er udisponerte midler som kan nyttes til å dekke opp ekstraordinære hendelser. Det er et mål om å ha ca 20 mill. kr stående på dette fondet, og det bevilges årlig et beløp i størrelsesorden 5 mill. kr for å komme opp på dette nivået. I august 2011 ble deler av Sør-Trøndelag rammet av kraftige nedbørsmengder som førte til flom i nærliggende elveløp. Vannføringen under flommen ble beregnet ved Ålen i Holtålen til 200-års flom. Bruene Brobakk og Søa Store ble tatt av flommen, og er i dag midlertidig erstattet med Bailey-bruer. Jamtbekk bru fikk store skader og er i dag erstattet med ett rør i fylling som en kortvarig løsning. Lund bru ble stående. I fylkesvegplanen er det lagt inn en investering for å sette opp nye bruer der bruene ble tatt av flommen. Disse bruene er dekket inn gjennom omdisponering fra bufferfond (13,6 mill.) og omprioritering av midler avsatt til fv.705 Ås Stuggudal (2,6 mill.) Dette gjelder bruene Brobakk, Søa Store og Jamtbekk. For Lund bru er det også nødvendig med ny bru for å gi utvidelse i elveløpet under brua. Denne investeringen må vurderes i forbindelse med hovedrevisjonen for perioden Miljøpakke Trondheim. Trondheims miljøpakke for transport er basert på et forlik mellom seks partier i bystyret. Den inneholder en rekke tiltak som bl.a. har som mål å redusere CO 2 -utslippene med 20 % innen 2018, øke andelen som reiser med miljøvennlige transportformer og redusere andelen privatbiltransport. Finansieringen består av et spleiselag bestående av Sør-Trøndelag fylkeskommune, Trondheim kommune, staten og egenfinansiering. Sør-Trøndelag fylkeskommune går inn med et bidrag på 43,9 mill. kr. for Omtale av uprioriterte investeringsprosjekter Det vil alltid være slik at ønsker og behov er større enn de rammene man har til rådighet. Ulike innmeldte tiltak har derfor også i denne omgang ikke vært mulig å prioritere. Her kan følgende prosjekter nevnes uten at listen er uttømmende eller uttrykk for noen prioritering.

26 26 FV 672 Melhus kommune - flytting av fylkesveg FV 531 Utbedring av veg til Galåen Røros kommune FV Utbedring av Stigamælen i Selbu kommune FV 30 Trafikksikkerhetstiltak forbi Eggafossen FV 30 Forlengelse Mo FV 715 Busslommer Årnes sentrum FV 705 Ny Djupa bru ved Brekken Røros kommune FV 712 GSV Kaldvelldalen Melhus kommune FV 721 Vallersund oppvekstsenter Folkvang Bjugn kommune FV 802 Skaun kommune I tillegg til dette ble det i en høringsrunde mot kommunene i forbindelse med hovedrevisjonen spilt inn mange prosjekter fra samtlige kommuner der behovet for prosjekter er mye større enn investeringstilgangen. 8 DRIFT OG VEDLIKEHOLD 8.1 Totalnivå i perioden Tabellen under viser hva som er prioritert av midler på drift og vedlikehold de neste 4 år. Det legges til grunn at budsjett for 2013 vedtas slik det framstilles her. Tabell 5.2: Drift og vedlikehold. Tall i hele tusen. Drift er arbeider som er nødvendige for at veg og vegutstyr skal fungere som planlagt og sikre trafikksikkerhet og fremkommelighet; eks. snørydding, strøing, salting, mv. Vedlikehold er arbeider som er nødvendige for å opprettholde veg og vegutstyr på opprinnelig kvalitetsnivå. Slitasje og skader skal utbedres etter hvert som de oppstår. Periodevis må det gjennomføres større rehabiliteringer av f. eks vifter i tunnel, vegskilt, rekkverk osv. Som følge av for liten vedlikeholdsinnsats på det nye og gamle fylkesvegnettet gjennom mange år, har det oppstått et forfall.

27 Forfall for et objekt er kostnaden ved å bringe objektet fra sin nåværende tilstand til et definert tilstandsnivå, slik at objektet oppfyller sin tiltenkte funksjon over en normal levetid Inndeling av drift og vedlikeholdsbudsjettet Ser vi nærmere på hvordan drift og vedlikeholdsbudsjettet er oppdelt kan vi se at en stor del av driftsbudsjettet er bundet opp i faste driftskontrakter med entreprenører. Det vil bli arbeidet videre med en konkretisering av rapporteringen og oppfølgingsmetoder innenfor området drift og vedlikehold i forbindelse med utarbeidelsen av den årlige leveranseavtalen med Statens vegvesen. Drift øvrig er blant annet drift av signalanlegg, veglys og gang og sykkelveger. Det vises til vedlegg 3 for nærmere oversikt. 8.3 Innretning på driftskontrakter I det videre arbeidet med de enkelte kontrakter må vi også bygge på erfaringene fra kontrakter med ulike kontraktsformer i landet for øvrig. For å kunne høste erfaringer på ulike innretninger på driftskontraktene har fylkestinget (FTsak 59/12) for driftskontraktene for Gauldal/Oppdal (1604) og Røros (1605) etablert en egen fagkontrakt på drift og vedlikehold av «grønt» for Gauldal/Oppdal og forlenget kontraktsperioden på Røros fra 5 til 7 år. Kontraktene går fra 1. september I tillegg vil man se på ytterligere endringer i kommende kontrakter for Hitra og Fosen i kontraktene fra Nye ansvarsområder innen drift etter forvaltningsreformen. Dette gjelder driftsansvaret for gang og sykkelveger langs det gamle fylkesvegnettet og for veglys langs det nye fylkesvegnettet. Det er satt i gang et arbeid for begge områdene og det legges opp til en endelig behandling i hovedrevisjon av fylkesvegplanen for Forfall på fylkesvegnettet I fylkesvegplanen for perioden ble det foretatt en beregning og konkretisering av forfall på fylkesvegnettet. Metoden tok utgangspunkt i faktiske registreringer i NVDB (Norsk vegdatabank). Det ble i september 2011, registrert et forfall på ca 808 mill. kr med utgangspunkt i registreringene i Norsk vegdatabank (NVDB). I september 2012 viser en tilsvarende rapport på forfallet ca 801 mill. kr. Videre utvikling av forfallet vil bli rapportert i års- og halvårsrapport, samt rullering av fylkesvegplanen.

28 28 Figur 8.1: Forfallsutvikling fra 2011 til 2012 innenfor ulike kategorier Hovedkonklusjonen etter uttrekk i 2012 er at dagens bevilgning på drift og vedlikehold på fylkesvegnettet i stor grad opprettholder det registrerte forfallsnivået. Oppfølging og periodiske beregninger av forfallsutvikling Det ligger en foreløpig usikkerhet i presenterte forfallsberegninger. Det er i dag en omfattende prosess å oppdatere NVDB, og det arbeides med å forenkle denne registreringen for at NVDB skal kunne bli tidligere og sikrere oppdatert. Forfallsutvikling Hovedinntrykket etter uttrekk i 2012 er at dagens bevilgning på drift og vedlikehold på fylkesvegnettet i stor grad opprettholder det registrerte forfallsnivået. Etablering av et forfallsprogram For å bedre synliggjøre innsatsen og øke fokuset på forfall på fylkesvegnettet foreslås det å opprette et eget forfallsprogram på 10 mill. kr gjennom en omprioritering fra investering til drift og vedlikehold. Innsatsen kan rettes inn mot spesifikke typer tiltak eller rettes inn mot type veger som er viktige for fylkesvegnettet. Hensikten med et eget program er å kunne utvikle effektive type tiltak for å redusere forfallet på fylkesvegnettet med utgangspunkt i den kartleggingen som er etablert. Større gjennomgang av forfall i Transportplan Sør- Trøndelag Fylkesrådmannen ser behov for en større gjennomgang av forfall og vedlikehold. I den forbindelse også forslag til rammer, strategier, prioriteringer og oppfølging/ rapportering rundt forfall og vedlikehold på fylkesvegnettet. Dette er definert som sentrale temaer i transportplan Sør-Trøndelag , som vil fremlegges for fylkestinget juni 2013.

29 29 VEDLEGG: 1. a) Handlingsprogram perioden b) Investeringstabell for perioden Noter til investeringstabell 3. Oversikt over drift og vedlikehold 4. Oversikt over kommunal medfinansiering 5. Fylkesveger i Sør-Trøndelag