Statens vegvesen status og erfaringer. Nordisk Driftssjefmøte august Regionvegsjef Torbjørn Naimak, Statens vegvesen Region nord

Transkript

1 Statens vegvesen status og erfaringer Nordisk Driftssjefmøte august Regionvegsjef Torbjørn Naimak, Statens vegvesen Region nord

2

3

4 Forvaltningsreformen 1,5 år etter

5 Politisk styring av Statens vegvesen og Sams vegadministrasjon Riksveger Fylkesveger Fylkeskommuner Fylkesting og fylkesråd Vegdirektør Regionvegsjef

6 Bakgrunn og mål med reformen Økende demokratisk underskudd lokalt og regional i Norge Flytte makt (oppgaver og midler) fra staten til regionalt folkevalgte organ Fylkeskommunen sterke regionale utviklingsaktører

7

8 Forvaltningsreformen Mer fylkesveg mindre riksveg Før 2010 Riksveger Fylkesveg Kommunal veg Stamveg Øvrig riksveg km km km km Etter 2010 Riksveg Fylkesveg veg Kommunal veg km Km Km

9 Finansiering av de nye oppgavene Overførte 5,4 milliarder kr fra riksvegbudsjett til rammetilskudd 1 milliard kr i tillegg i frie midler Rentekompensasjonsordning med låneramme 2 milliarder per år Rassikringsmidler 500 mill. over riksvegbudsjettet

10 Fylkeskommunen - selvstendig forvaltningsnivå Helhetlig vurdering skole, samferdsel, næring, kultur m.m. i det enkelte fylke Rammetilskudd Fylkeskommunene bestemmer hvordan fylkesvegnettet skal utvikles, driftes og vedlikeholdes

11 Sams/felles vegadministrasjon Organisering av Statens vegvesen Vegdirektorat fem regioner Organisering av fylkeskommunene 19 fylkeskommuner (inkl. Oslo) Styresett: Formannskapsmod. Parlamentarisk mod.

12 Styringslinjer for oppgaveløsning sams/felles vegadministrasjon

13 Roller fylkeskommune - regionvegsjef Fylkeskommunen beslutter: Strategi, prioritering m.m. Handlingsprogram og budsjett Utbygging, drift, vedlikehold, forvaltning Regionvegsjefen står for: Faglige underlag Utbygging, drift, vedlikehold, forvaltning Rapportering Støttefunksjoner

14 Fylkeskommunenes styringssystem - fylkesvegoppgaver Styringssystem for fylkesvegoppgaver er et fylkeskommunalt ansvar Styringssystemet kan være litt ulikt fra fylkeskommune til fylkeskommune.

15 Hvordan har det gått Ett år siden iverksettelsen Stor reform i vegsektoren Fylkeskommunens roller som: Regional utviklingsaktør Vegeier Overgangen gikk bra Mye er på plass noe gjenstår

16 Vegnettet i Nord Norge Riksveger Fylkesveger Nordland før Nordland etter Troms før Troms etter Finnmark før Finnmark etter 6600 Nord- Norge før Nord- Norge etter

17 Sams vegadministrasjon Region nord Riksveger Fylkesveger 2008: 2322 mill.kr 2011: 2460 mill.kr 2008: 629 mill.kr 2011: 2754 mill.kr Nordland fylkeskommune Vegdirektør Fylkesting og fylkesråd Regionvegsjef 2008: 2951 mill.kr 2011: 5214 mill.kr Eks ekstern finansiering og inntekter/refusjoner

18 Sams vegadministrasjon flere og krevende eiere /oppdragsgivere

19 Samarbeid formelt og i praksis Finnmark Formannskapsmodellen Rapporterer til samferdselssjef Leverer saksutredninger fylkets administrasjon fremmer saker politisk Møter i Kultur-, nærings- og samferdselsutvalget (KNS) og i Fylkestinget Ramme og leveranseavtale Løpende kontakt Møter med utveksling av informasjon og klargjøring av bestilling Felles befaringer Andre temamøter Uformell kontakt, mailer etc.

20 Forts. Finnmark Rapporteringer Tertialrapport: Gjennomgang i etterkant, med møte mellom Regionvegsjef og/eller avdelingsdirektør og Fylkesråd og samferdselssjef. Månedlige statusrapporter Årsrapport

21 Troms Parlamentarisme Rapporterer til Samferdselssjefen Leverer saksutredninger fylkets administrasjon fremmer saker politisk Ramme- og leveranseavtale Regelmessige møter i hht. leveranseavtale 9 koordineringsmøter + 4 kontaktmøter (inkl regionvegsjef) Deltakelse fra SVV Fylkesting og komite-møter, politiske befaringer mm. Møter m/ kommuner, regionråd mm.

22 Forts. Troms Mailkontakt - i hovedsak spørsmål/svar, bestillinger, avklaringer, interpellasjoner mm. Rapportering Fram til nå: tertialrapportering og årsrapport Fra juni 2011: i tillegg månedsrapportering (arbeid med utvikling av mal etter ønske fra fylkesråden) Raskere tilbakemeldinger/avklaringer i etterkant av rapportering en utfordring.

23 Organisasjonskart Nordland fylkeskommune

24 Nordland: Parlamentarisme Styres av og rapporterer til fylkesråd for samferdsel Fullført saksbehandling for fylkesråd og fylkesting Ikke Ramme- og leveranseavtale, men delegasjonsreglement Tett samarbeid med rådet, råd for samferdsel og administrasjonen Deltakelse fra SVV Fylkesting inkl. komitemøter (inkl. ansvar for befaring med samferdselskomiteen i forkant av fylkesting) Fylkesrådsmøter Fylkeskommunens administrative ledergruppe «Postmøter»

25 Forts. Nordland Måneds-, tertial- og årsrapport (ønsker fra NFK om oftere rapportering på framdrift på planprosjekt i rådsnotatsform) Ferje Vellykket samlokalisering ferjekontor samferdselsavdeling Diskusjoner rundt utlysning ferjeanbud

26 4 «fylkesavdelinger» i Statens vegvesen Region nord

27 Antall drepte på vegene, Norge

28 Antall drepte siste 12 måneder Juli

29 Nasjonal Transportplan Arbeidet er i gang Rutevise utredninger lagt frem 7. april Egen delutredning om Nordområdene KVU er en forutsetning for å kunne vurdere prioritering av prosjekt med kostnad over 500 mill kr i NTP Prosjektprioritering skjer gjennom NTP

30 Nasjonal transportplan Tidslinje Nasjonal transportplan

31 Utredningsfasen Transportetatene og Avinor er i Retningslinje 1 for arbeidet med Nasjonal transportplan bedt om å belyse viktige problemstillinger som krever spesiell oppmerksomhet i utformingen av et framtidsrettet og samordnet transportsystem. Resultatet skal være et viktig grunnlag både for det konkrete arbeidet i etatene og Avinor i planfasen, og for departementenes videre arbeid med stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan. På bakgrunn av de utfordringer som avdekkes i arbeidet, vil departementene utarbeide Retningslinje 2. Denne utredningsrapporten svarer på oppdraget fra departementene. Til grunn for utredningsrapporten ligger et stort antall tverretatlige utredninger: Nasjonale mål for transportsektoren Perspektivanalyser trender og drivkrefter Konkurranseflater og grunnprognoser for person- og godstransport Byområdene Langsiktige kapasitetsutfordringer i Oslo-området Regional utvikling Effektive knutepunkter for godstransport Effektive knutepunkter for persontransport Universell utforming Miljø og klima Klimatilpasning Klimagassbudsjett Metodikk for samfunnsøkonomiske analyser Disse utredningene er utarbeidet av tverretatlige prosjektgrupper som selv står for innholdet og konklusjoner i utredningene. Prosjektrapportene er publisert på

32 Stamnettutredningen April 2011

33 Vegnettet Riksvegnettet: Lengde km 2006: lengde km Fylkesvegnettet: Lengde km 2006: lengde km

34 Riksvegutredningen Et grunnlag for arbeidet med Nasjonal transportplan Hva må gjøres for å bringe riksvegnettet opp til vegnormalenes standard?

35 Utfordringer i dag km (66 %) av riksvegnettet er smalere enn 8,5 meter km riksveg mangler gul midtlinje (smalere enn 6 m) Mange flaskehalser for næringslivets transporter 24 % av vegnettet har fartsgrense lavere enn 80 km/t Mange møte- og utforkjøringsulykker 500 tunneler mange med etterslep i vedlikehold Ønsker å redusere bilbruken Store behov i hele landet

36 Store kostnader for å få alt gjort Samlet kostnadsanslag mrd kroner Høyere standard enn dagens vegnormaler (f.eks endret strategi for midtrekkverk) gir høyere kostander Det samlede potensialet for bompenger anslås til 140 mrd kroner

37 Forfall på riksvegnettet Vegkapitalen må bevares ved tilstrekkelige bevilgninger til vedlikehold Forfallet må utbedres

38 NORDOMRÅDEUTREDNINGEN - NY INFRASTRUKTUR I NORD HVA SKJER?

39 Nordområdene - transportakser

40 Særskilt innsats i nordområdene Veg: E105 Storskog-Kirkenes Planlegging av ny innfartsveg til Kirkenes E8 Skibotn-riksgrensen E8 i Ramfjorden E8 Nordkjosbotn-Skibotn Rv 94 Skaidi-Hammerfest E6 Bru over Rombaksfjorden

41 Konsentrert satsing - 4 ressurssentre og 2 byer

42 Bemanning Rekruttering Kompetanse Fra introduksjonsdager

43 E6 Helgeland Pakke på ca 4,0 milliarder kr (2010) 60 km tilfredsstillende standard 120 km utbedring etter omforent utbedringsstandard 50 km nybygging fase I 30 km nybygging fase II Innspart kjøretid estimert: min lette kjøretøy min tunge kjøretøy

44 Utviklingskontrakt - omfang Utbedring/ ombygging av E6 på Helgeland Deles sannsynligvis i to kontrakter Mo-Bolna Nord-Trøndelag grense-osen Noen delstrekninger inngår ikke (Brattås- Lien) Drift og vedlikehold samt utvikling/ utbygging Varighet 15 år. Utbygging over de første 8-10 årene Kontraktsstørrelse ca 1,1-1,4 mrd for hver kontrakt

45 E6 Helgeland spenstig løsning Ser hele strekningen som ett objekt/pakke Kombinerer planlegging, utbygging og drift/vedlikehold over en lengre strekning Utvikler en vegutviklingskontrakt Bompengepakke som avviker fra det normale Forenklet planlegging omforent standard for utbedring Innebærer 3 5 kontrakter tradisjonelt : kontrakter

46 Driftskontrakter

47 Strategi driftskontrakter Kontraktsnavn Med egne bestemmelser Standard Vesterålsmodellen Finsk Svensk Mo i Rana 2011 Søvik 2011 Skillebotn 2012 Ulvsvåg 2012 Narvik 2011 Nord Troms 2011 Indre Troms 2011 Senja 2012 Vurderes Evenes 2012 Alta 2011 Karasjok 2011 Varangerhalvøya 2012 vurderes Hammerfest 2012 vurderes

48 Vesterålskontraktene, Region nord

49 Driftskontrakt Vesterålen Endring fra driftskontrakt til flere mindre kontrakter med sterkere byggherrestyring

50 Vesterålen - Delentrepriser Kontraktsinndeling 7 Vinterkontrakter + 1 for Brøytestikk: Geografisk inndeling 4 sommerkontrakter: Fagdelt Mål Legge til rette for økt konkurranse og bremse prisutviklingen Økt styring av utførelsen skal gi bedre kvalitet Redusere gevinst på å ikke gjøre avtalt jobb Øke driftskompetansen lokalt og i egen organisasjon Virkemidler: Mindre kontrakter (geografi, arbeidsoppgaver, økonomi) Mindre risiko for entreprenør får betalt for utført arbeid Mindre administrasjon for entreprenør

51 Vinterdriftkontraktene geografisk inndeling 8 kontrakter erstatter vinterdriften i kontrakt 1810 Sortland Kontraktene har 5 års/5 sesongers varighet Dette er ikke funksjonskontrakter, men kontrakter der byggherren i større grad har overtatt styring av kontrakten og dermed en stor del av risiko og ansvar Det er noen oppgaver som er funksjonsbasert, dvs. entreprenøren har ansvar for vurdering av behov for, og igangsetting av, tiltak på eget initiativ. Disse prosessene (oppgavene) har fast pris, og er: Supplering av brøytestikk 78.3 Trafikkberedskap (utrykning/arbeid skjer på bestilling) Vinterdrift, fast del (beredskap med mer) Drift og fylling av strøsandkasser

52 Vesterålen vinterkontraktene

53 Sommerkontraktene - 4 fagkontrakter Drenering, renhold, trafikkberedskap, ras, flom, grusdekker Asfaltlapping Grøntarbeider Rekkverk / Skilt Hver kontrakt dekker hele området til gamle 1810 kontrakten

54 Erfaringer Utarbeidelse tilbudsgrunnlag Krevende å utarbeide nye kontraktsgrunnlag for å sikre at alle henvisninger stemmer og at alle oppgaver dekkes uten at de overlapper hverandre i kontraktene Beregning av mengder på prosesser med fordeling på nye områder krevende når oppgjør tidligere har vært på RS Beregning av krav til bemanning og maskiner til vinterdriften blir mer krevende når kontraktsområdet er lite Viktig å kjenne og bearbeide det lokale entreprenørmarkedet

55 Status etter utlysning: Antall tilbydere i snitt: Vinterkontraktene i Vesterålen 2010: 3,5 Sommerkontraktene: 5,8 Øvrige kontrakter i Region nord i 2010: 1,5 God deltakelse I hovedsak lokale, små entreprenører

56 Status - økonomi Vesterålskontraktene Kostnadsøkning alle prosesser: 23,2 % Kostnadsøkning vinterprosessene: 44,5 % Kostnadsøkning sommerprosessene: -8,4 % Nabokontraktene Kostnadsøkning alle prosesser: 52,2 % Kostnadsøkning vinterprosessene: 59,3 % Kostnadsøkning sommerprosessene: 41,6 % Kostnadsøkning klart lavere enn for nabokontraktene Bemanning økt med 2-3 mann

57 Erfaringer fra driften etter en vinter God kvalitet på utført arbeid Noe overoppfylling av krav Behov for sterkere styring fra byggherre Behov for klargjøring av kravene Vinterdriftskurs (4 dager) gjennomført Tok tid å få alt av utstyr/maskiner på plass Klargjøring av hvem som uttaler seg til media

58 Erfaringer vinterdrift Løding kontrakten ligger spesielt mye over prognose Ekstra innsats er satt inn i Kåringen Vinteren har vært den mest krevende på 10 år

59 Utprøving av nye kontraktsformer gir: Større mulighet til å utnytte markedet Funksjonskontrakten passer kanskje ikke alle steder Viktig å ha alternativ dersom det oppstår monopol forutsetter Tid og kompetanse til kontraktsutvikling Tid til å utvikle markedet Tid til å evaluere tiltak

60 Funksjonskontrakter Region nord Kostnadsendringer ved 2. gangs utlysning i 2010 Samlet økning på 92 mill kr for 2010-kontraktene ved 2. gangs utlysning: Ca 11 mill kr ren økning i kontraktsomfang (fjerning av ettterslep / økning i bestilte mannskaps- og maskintimer) Vinterkostnadene øker med drøyt 50 mill kr (økte priser fra entreprenørene, pga til dels altfor lave priser i 1. utlysningsrunde) Økte kostnader til dekkevedlikehold på ca 16 mill kr (går nå på enhetspris, entreprenørene undervurderte omfanget i 1. runde) Kostnadene for øvrige funksjonsbaserte oppgaver øker med drøyt 14 mill kr