Situasjonen etter forvaltningsreformen fylkeskommunen som vegholder. Regionvegsjef Torbjørn Naimak Statens vegvesen Region nord

Transkript

1 Situasjonen etter forvaltningsreformen fylkeskommunen som vegholder Regionvegsjef Torbjørn Naimak Statens vegvesen Region nord

2 Etter forvaltningsreformen

3 Hva skjedde i vegsektoren Mer fylkesveg mindre riksveg Stamveg Før 2010 Riksveger Fylkesveg Kommunal Øvrig riksveg veg km km km km Etter 2010 Riksveg Fylkesveg veg Kommunal veg km Km Km

4

5 Finansiering av de nye oppgavene Overførte 5,4 milliarder kr fra riksvegbudsjett til rammetilskudd 1 milliard kr i tillegg i frie midler Rentekompensasjonsordning med låneramme 2 milliarder per år Rassikringsmidler 500 mill. over riksvegbudsjettet

6 Fylkeskommunen - selvstendig forvaltningsnivå Helhetlig vurdering skole, samferdsel, næring, kultur m.m. i det enkelte fylke Rammetilskudd Fylkeskommunene bestemmer hvordan fylkesvegnettet skal utvikles, driftes og vedlikeholdes

7 Sams/felles vegadministrasjon Organisering av Statens vegvesen Vegdirektorat fem regioner Organisering av fylkeskommunene 19 fylkeskommuner (inkl. Oslo) Styresett: Formannskapsmod. Parlamentarisk mod.

8 Sams vegadministrasjon kort tilbakeblikk og begrunnelse Sams/felles vegadministrasjon for riks- og fylkesveg har vi hatt lenge i Norge Hvorfor har vi sams? Kompetanse Trafikanten Effektivt

9 Hva er sams/felles vegadministrasjon? Staten har ansvar for å stille med felles vegadministrasjon for riks- og fylkesveg på regionalt nivå Regionvegsjefen hører under: Vegdirektoratet i riksvegsaker og andre statlige oppgaver Fylkeskommunen i fylkesvegsaker

10 Styringslinjer for oppgaveløsning sams/felles vegadministrasjon

11 Roller fylkeskommune - regionvegsjef Fylkeskommunen beslutter: Strategi, prioritering m.m. Handlingsprogram og budsjett Utbygging, drift, vedlikehold, forvaltning Regionvegsjefen står for: Faglige underlag Utbygging, drift, vedlikehold, forvaltning Rapportering Støttefunksjoner

12 Fylkeskommunenes styringssystem - fylkesvegoppgaver Styringssystem for fylkesvegoppgaver er et fylkeskommunalt ansvar Styringssystemet kan være litt ulikt fra fylkeskommune til fylkeskommune.

13 Fylkeskommunenes styring av SVV i Region nord Nordland Parlamentarisme Styres av og rapporterer til fylkesråd for samferdsel Fullført saksbehandling for fylkesråd og fylkesting Møter i fylkestingets samferdselskomite Troms Parlamentarisme Rapporterer til Samferdselssjefen Leverer saksutredninger fylkets administrasjon fremmer saker politisk Møter i fylkestingets samferdselskomite Finnmark Formannskapsmodellen Rapporterer til samferdselssjef Leverer saksutredninger fylkets administrasjon fremmer saker politisk Møter i Kultur-, nærings- og samferdselsutvalget (KNS)

14 Innhold i styringssystemet Langtidsplan og handlingsprogram Økonomiplan og budsjett Flerårig rammeavtale Årlig leveranseavtale

15 Sams vegadministrasjon flere og krevende eiere /oppdragsgivere

16 Fag Politikk??

17 Fag Politikk Plansaker Grunnerverv Uforutsette hendelser

18 Fergedrift Ferger Fergekaier

19 Region Nord Tildelte midler i år i henhold til Resultatavtale med Vegdirektør og Utkast leveranseavtaler med fylkeskommunene Riksveger Fylkesveger 2008: 2322 mill.kr 2011: 2496 mill.kr 2008: 629 mill.kr 2011: 2829 mill.kr Nordland fylkeskommune Vegdirektør Fylkesting og fylkesråd Regionvegsjef 2008: 2951 mill.kr 2011: 5325 mill.kr Eks ekstern finansiering og inntekter/refusjoner

20 Antall bruer totalt på riks- og fylkesveg etter forvaltningsreformen Vegklasse Bruer totalt antall Vegbruer antall Gangbruer antall Ferjekaibru antall Riksveg Fylkesveg Totalt

21 Bruer i Region nord Totalt bruer Nordland Troms 830 Finnmark 467 Total lengde bruer: meter Nordland meter Troms meter Finnmark meter Fritt frembygdbruer: 32 bruer, bygd mellom Hengebruer: 16 hengebruer, bygd mellom

22 Lengste bru: Bruer i Region nord Gisundbrua (Finnsnes i Troms), meter lang (Hålogalandsbrua vil avløse m) Korteste bru: Mange små, platebruer og rør, med lengde 2,5 meter I regionen er det planlagt 101 nye bruer: Nordland 63 Troms 18 Finnmark 20

23 Problemstillinger i regionen Mange fritt frembygdbruer og eldre hengebruer, som nå krever mye vedlikehold Problem med bæreevne på mindre småbruer (fv) Smale bruer uten rekkverk (fv) Kloridskadde kystbruer Erosjonsskader, utviklet over tid og i tillegg utsatt for tidvis stor vannføring Eks: Errosjonsskade Normo bru, Målselv

24 Fergekaier Stor jobb på ferjekaier Gamle kaier blir fornyet / ombygd

25 Etterslep bruer og kaier fylkesveg - i tusen kr Bruer: Etterslep Oppgradering Sum Region nord Fergekaier: Etterslep Oppgradering Sum Region nord Opplysninger gitt i BRUTUS, samt erfaringstall fra bruvedlikeholdskostnader Bruer som er på liste over tiltak før 2014 er ikke med i beregningen

26 Etterslep bru og kai riksveg - i tusen kr Bru og kai: Forfall Oppgradering Sum Region nord

27 Utgangspunkt for forvaltningsreformen og valgt løsning Region(landsdels)inndeling det ikke ble noe av Skepsis/motstand fra flere Fylkeskommuner og KS Forberedelsene ikke de beste fra alle involverte

28 Men det har gått bra Vegvesenet hadde erfaring fra mange års samarbeide med Fylkeskommunene og det å gjøre oppgaver for fylkeskommunene Trafikantene har ikke merket noe, om det er noe så er det i tilfelle positivt Vi har fått til gode samarbeidsforhold med den enkelte Fylkeskommune og etablert felles møtepunkt/møtefora