resultat fra meklingen

Transkript

1 Mer detaljert informasjon, -blant annet Riksmeklingsmannens forslag og møtebok, finner du på og på Du kan også få mer informasjon ved å henvende deg til LOs distriktskontor i ditt hjemfylke eller til NTL. resultat fra meklingen Meklingen i tariffoppgjøret 2008 mellom LO og NHO sikrer LOs medlemmer En bedre AFP-ordning enn i dag Økt kjøpekraft for alle LO-organiserte Særskilte lav- og likelønnstillegg Mer penger til tillitsvalgtopplæring Forbedringer i de enkelte overenskomstene. Her kan du lese mer om hva vi har oppnådd. Alle medlemmer som omfattes av avtalene har rett og plikt til å stemme over meklingsforslaget. Bruk stemmeretten. Norsk Tjenestemannslag Norsk Tjenestemannslag

2 Et enstemmig anbefalt forslag! Her finner du en orientering om resultatet av årets samordnede tariffoppgjør mellom LO og NHO. Vi er veldig godt fornøyd med resultatet. Et enstemmig forhandlingsutvalg, der alle berørte forbund var representert, anbefaler deg å stemme JA til forslaget. Resultatet sikrer En bedre AFP-ordning enn i dag Økt kjøpekraft for alle LO-organiserte Særskilte lav- og likelønnstillegg Mer penger til tillitsvalgtopplæring Forbedringer i de enkelte overenskomstene. Denne orienteringen viser kortfattet hva vi har oppnådd i det samordnede oppgjøret og i de forbundsvise tilpasningsforhandlingene. Vi ber deg sette deg grundig inn i resultatet. Mer detaljert informasjon, blant annet Riksmeklingsmannens forslag og møtebok, finner du på og på Du kan også få mer informasjon ved å henvende deg til LOs distriktskontor i ditt hjemfylke eller til NTL. Bruk stemmeretten Nå skal du si din mening om resultatet i en demokratisk uravstemning. Det er du som skal bestemme om forslaget blir vedtatt eller ikke. Stemmeseddelen får du sammen med denne trykksaken. Hvis flertallet av medlemmene stemmer ja er forslaget vedtatt. Blir det nei i avstemningen, tas medlemmene ut i streik. Det er forbundet ditt som arrangerer uravstemningen. Følg instruksjonene som din lokale tillitsvalgte gir om dette! LO har svarfrist til meklingsmannen den 24. april Min oppfordring til deg er: Bruk stemmeretten din. Ikke la andre bestemme for deg! Roar Flåthen LO-leder Avtalefestet pensjon (AFP) Hovedpunkter Økte pensjoner for de aller fleste Lavere lønn, men høyere pensjonsdekning Full adgang til inntekt ved siden av Halvert levealdersjustering i folketrygden gjelder alle, ikke bare AFP I det følgende gis det en nærmere forklaring av hovedtrekkene i meklingsresultatet når det gjelder AFP. For en mer utdypet redegjørelse, vises det til senere informasjon fra LO. Forbedringene som oppgjøret ga Utgangspunktet i forhandlingene var at Stortinget har vedtatt en ny folketrygd fra år Dette pensjonsforliket pekte mot en alvorlig svekkelse i forhold til dagens AFP ved 62 år. Vi fryktet en nedgang i pensjonen på kr per år livet ut. I tillegg ville en få ytterligere redusert pensjonsnivå som følge av levealdersjusteringen for de senere årskull. Gjennom forhandlinger og mekling ble følgende viktige forbedringer oppnådd: levealdersjusteringen kompenseres og nivået for uttak ved 62 år sikres med varig virkning for alle årskull fram t.o.m. 1953, med avtakende virkning fram til 1962 årgangen økt pensjonsnivå for de som tar ut AFP ved 63 år og senere eget pensjonsråd som skal følge utviklingen av pensjonsreformen evaluering av overgangen til ny AFP i 2017, med vurdering av behov for endring i ytelsene mer helhetlig AFP-system som sikrer rettigheter ved jobbskifte AFP er en rettighet for alle som jobber i bedrifter med tariffavtale mellom LO og NHO, forutsatt nødvendig opptjening den enkelte bestemmer selv når han eller hun vil gå av med AFP ingen begrensning på inntekt i tillegg til AFP Sec3:4 5

3 Alt i alt betyr dette: kr i økt pensjonsnivå 2-5 mrd kr årlig fra staten til pensjon Samlet over 100 mrd fram til 2050 Økte pensjoner for flertallet Selv om LOs hovedfokus var på sliternes pensjonsgrunnlag ved 62 år, må vi også framheve den betydelige forbedring som systemet kan gi for et stort flertall av medlemmene. Dette illustreres i den etterfølgende figur, der AFP-nivået i nytt system (fra 2010) sammenliknes med dagens. Pensjonsnivået etter alder for uttak Lavere lønn, høyere pensjonsdekning Det nye systemet vil gi høyere pensjon i forhold til tidligere lønn for de som har lavere lønn enn gjennomsnittet. Den etterfølgende tabell illustrerer dette. Pensjon i forhold til tidligere lønn*) ved uttak 62 år Etter skatt Før skatt % 72% % 57% % 55% *For årene års opptjening. Lavere pensjon fra 67 år. Høyere enn det tallene viser ved uttak fra 63 år og senere Dagens AFP 2010-AFP Tallene viser at pensjonen tilsvarer 72 pst av tidligere lønn rundt , ca 55 pst ved lønn på Fordi pensjonister betaler lavere skatt blir forholdet til tidligere lønn bedre etter at skatt er trukket fra Alle aldre 62 år 63 år 64 år 65 år 66 år *) Forenklet typeeksempel basert på lønn kr i 40 år i år 2007-verdier etter dagens folketrygdregler. Endringen er nokså tilsvarende for annet lønnsnivå. Denne endringen gjelder for årene før fylte 67 år, men endringen er tilsvarnde for årene etter. I sammenlikning med dagens system. For den som tar ut AFP fra 62 år blir nivået minst opprettholdt. Uttak ved 63 år gir rundt i høyere årlig pensjon enn dagens system livet ut, ved 64 år rundt ekstra osv. Skattefordelene for AFP-pensjonistene forutsettes videreført, slik at de relative endringene står seg også etter skatt. Full adgang til inntekt ved siden av Hovedregelen i dagens AFP er at den skal reduseres dersom en har arbeidsinntekt ved siden av. Det nye systemet innebærer full fleksibilitet på dette punkt. Det gir samtidig en administrativ forenkling for både pensjonist og trygdekontor. Det vil også gi videre muligheter for delvis pensjonering enn i dag. En kan også fortsette i full jobb og kombinere dette med pensjon. Forutsetningen for å ta ut pensjonen f eks ved 62 år er at samlet pensjon overstiger et visst minstenivå. LO har fått gjennomslag for at den nye AFP skal medregnes i beregningen av dette minstenivået. Beregninger fra NAV viser at dette medfører at pensjonsgrunnlaget til så å si alle som i dag tar ut AFP ved 62 år vil være tilstrekkelig også fra Og muligheten vil forbedres over tid. 6 7

4 Andel AFP-brukere som vil klare inntekstgrensen for å ta ut pensjon ved 62 år: K vinner M enn 1948-kullet 83,2 pst. 97,4 pst kullet 98,7 pst. 99,7 pst. Halvert levealdersjustering i folketrygden Levealdersjusteringen i AFP er kompensert gjennom to mekanismer. Den ene gjelder et spesielt tillegg til selve AFP-påslaget. Denne vil kun gjelde ansatte i bedrifter dekket av tariffavtale. Den andre delen er en direkte reduksjon i selve levealdersjusteringen i folketrygden. Dette viktige elementet i AFP-løsningen vil således gi virkning for alle i de aktuelle årsklasser som mottar folketrygd. For de årskullene som har ingen eller liten fordel av økte opptjeningsmuligheter i ny folketrygd (som begynner å virke gradvis fra 2016) kompenseres levealdersjusteringen fram til 1953-årgangen og med avtakende virkning også for de neste 10 årgangene før levealderseffekten er tilbake på (høringsnotatets) nivå i Bakgrunnen for denne forskyvningen og den senere normaliseringen er at 2016-årskullene og senere i stadig økende grad kan dra nytte av de nye opptjeningsreglene. De kan dermed få muligheten til økt pensjon gjennom flere opptjeningsår og hevet pensjonsnivå for gifte i forhold til gammel folketrygd, (samordning fjernes). De nye opptjeningsreglene vil ha full virkning først for de som er 62 år i 2025 (1963-årgangen). Hvor mye disse økte opptjeningsmulighetene slår ut, vet vi ikke nå. Det vil avhenge av mange forhold, ikke minst utviklingen av senior arbeidstakeres muligheter i det nye arbeidslivet. For å ivareta denne usikkerheten og overvåke det nye pensjonssystemet og arbeidsmarkedets virkemåte, fikk LO gjennomslag for etableringen av en type pensjonsråd mellom myndighetene og arbeidslivets parter. Dersom utviklingen blir dårligere enn forutsatt, vil LO ha muligheten for å kreve bedringer i pensjonssystemet enten overfor myndighetene eller overfor arbeidsgiversiden gjennom tariffoppgjørene. Partene skal evaluere utviklingen i Lønnstilleggene Meklingsresultatet gir alle LO-organiserte et generelt tillegg på kroner 2 i timen fra 1. april 2008 (ca kr per år), og et ekstra lavlønnstillegg på kroner 3 i timen fra 1. april Lavlønnstillegget blir gitt til overenskomster som ligger under 90 prosent av den gjennomsnittlige industriarbeiderlønnen på kr i året. Til sammen for de lavest lønte gir dette kr 9750 i året. Overenskomster under 90 prosent er: Sandtakoverenskomsten, Konservesfabrikker, Miljøbedrifter i Norge, Fiskeindustri, Havnetariffen, Flatbrødfabrikker, Egg- og fjærfekjøttindustrien, Butikkoverenskomsten, Nesle Norge og Normilk AS, Vekteroverenskomsten, Iskremfabrikker, Transportselskaper i Norge, Naturbruk, Pleie- og omsorgsoverenskomsten, Jordan, Renhold på land i egen regi, AMB-overenskomsten, Teko-overenskomsten, Fiskematfabrikker, Landforpleiningsavtalen, Glass og keramisk industri, Parkeringsselskaper, Hotell- og Restaurantavtalen Riksavtalen, Vaskerier og renserier, Renholdsbedrifter, Bensinstasjoner, Fritids- og aktivitetsavtalen, Rieber & Søn ASA, Serviceoverenskomst for Svalbard 8 9

5 I tillegg kommer resultatet fra de forbundsvise tilpasningsforhandlingene. På noen overenskomster er den 50-øringen som var avsatt til disse forhandlingene, brukt til å gi de lavest lønte et solid tillegg. Oppgjøret vil gi alle LO-medlemmer en solid reallønnsvekst, og mest til de lavest lønte. Kvinnene blir spesielt tilgodesett. Nesten halvparten av alle kvinner som omfattes av oppgjøret, vil få lavlønnstillegget. Totalt vil nesten hver 4. arbeidstaker få lavlønnstillegg. OU-fondet Premien til Opplysnings- og utviklingsfondet er økt med kr 48,- per år for heltidsansatte (30 timer eller mer pr uke), mens satsene for deltidstilsatte beholdes uendret. Dette finansieres gjennom at trekket til sluttvederlagsordningen reduseres tilsvarende. Dette gir noen millioner ekstra til tillitsvalgtsopplæring i forbundene og samarbeidstiltak i bedriftene. Ved overtidsarbeid skal lærlinger minst lønnes som øvrige ufaglærte i bedriften. Ved begge forhold er det avtalt at bedre ordninger skal videreføres. Bestemmelsene er heller ikke til hinder for at det kan avtales bedre ordninger der dette ikke finnes i dag. Partene vil i fellesskap sende brev til Kunnskapsdepartementet med krav om at tilskuddet til lærebedriftene må heves. Foreldrepermisjon Følgende bestemmelse innarbeides i samtlige overenskomster: Bedriften skal i forbindelse med de lokale lønnsforhandlingene også foreta en lønnsvurdering av arbeidstakere som er fraværende på grunn av foreldrepermisjon. Økonomien i sluttvederlagsordningen skal også gjennomgås av partene, da fondet ikke lenger vil bli belastet med utbetaling av AFP-tillegget. Lærlinger Det innføres minstebestemmelser for beregningsgrunnlaget for lærlinglønn, basert på ordinær lønn for nyutdannet fagarbeider i bedrift. I grafisk og kartonasje iverksettes dette fra 1. april 2010, mens partene i Riksavtalen (Hotell og restaurant) skal gjennomgå lønnsfastsettelsen for lærlinger i inneværende periode

6 Mandat forbundsvise tilpasninger Resultat forbundsvise tilpasninger Avtalenr 466, Abelia 12 13

7 14 15