Månedens makrokommentar. Ready for greatness? - Hva hvis Donald Trump blir president i USA...

Transkript

1 Global trendanalyse og forvaltning Norse Forvaltning Månedsrapport Fakta om våre fond TrendEn ISIN.. NO Oppstart Fondstype.. Annet fond Mandat... Børsnoterte aksjer og bankinnskudd Region.... USA, Europa Tegning.. Min. NOK ,- Omsetning. Daglig likviditet Risiko Moderat/Høy Trend Europa ISIN... NO Oppstart Fondstype.. Aksjefond Mandat. Børsnoterte aksjer Region.. Europa (EØS + Sveits) Tegning... Min. NOK ,- Omsetning. Daglig likviditet Risiko... Høy FTSE World index (Siste år) Oslo Børs - OBX indeks (Siste år) Europa - Stoxx 600 indeks (Siste år) USA - S&P 500 indeks (Siste år) Forvaltere: Svein Alexander Gogstad Adm. dir./ansvarlig forvalter sg@norseforvaltning.no Nicolai Bentzen Analytiker/forvalter nwb@norseforvaltning.no John Martin Nilsen Analytiker/forvalter jmn@norseforvaltning.no Månedens makrokommentar Ready for greatness? - Hva hvis Donald Trump blir president i USA... D et amerikanske presidentvalget nærmer seg med stormskritt, og den 8. november skal befolkningen gå til valgurnene for å velge sin 45. president. Donald Trump som ligger godt an til å bli republikanernes presidentkandidat har fått desidert mest mediedekning med sine kontroversielle uttalelser og utradisjonelle fremferd. Men hva vil skje med den amerikanske økonomien dersom Trump vinner valget og blir USAs neste president, og vil han i det hele tatt ha noen mulighet til å gjennomføre sin politikk i praksis? Trumps overraskende sterke fremgang i republikanernes presidentkandidatvalg kan sees som et opprør fra den hvite amerikanske middelklassen. Etter flere år med reallønnsnedgang og sosial nedtur, føler mange amerikanere at politikerne har glemt de. Dette gryende opprøret så man konturene av allerede på 90-tallet, og ble forsterket etter finanskrisen i Etter finanskrisen har store deler av den tidligere middelklassen rykket ned i arbeiderklassens rekker. En rekke lavutdannede i tidligere solide jobber har ikke fått seg arbeid, arbeider deltid eller har lavtlønnede jobber. Disse folkene drømmer om det gamle produksjonsdrevne Amerika - tilbake til tiden hvor bilfabrikkene i Detroit var nasjonens ryggrad. Mange av disse bærer også nag til de 11 millionene illegale innvandrere fra Mexico som Trump mener tar deres jobber. Trumps retorikk treffer denne gruppen på deres egen banehalvdel med et enkelt språk og verbale angrep mot det etablerte. Han gir de følelsen av å bli sett og forstått. Hvorvidt appellen til denne gruppen kan gi han presidentvervet gjenstår å se. Uansett har han klart å rette fokuset mot vanskelighetene blant den delen av USAs befolkning som tjener mindre enn gjennomsnittet. Mye kan fortsatt skje frem til valget i november, og det er langt fra sikkert at Trump får velsignelse til å bli presidentkandidat på republikanernes landskonferanse den 18. juli. Dersom partidelegatene enes og valgvinden i november fortsatt blåser medvind for Trump, kan han være på plass i det Hvite hus innen utgangen av januar neste år. Deretter venter en fireårsperiode med politisk styring som kan bli en ydmykende kanossagang dersom Trump fortsetter å stå på sine kontroversielle holdninger. Neste utfordring etter presidentvalget vil nemlig være å få det politiske programmet gjennom Kongressen. Retorikken som har blitt benyttet fra Trump gjennom valgkampen så langt, har vært preget av kraftuttrykk, kontroversielle uttalelser og utradisjonell oppførsel. Han har på lik linje med mange høyreekstremistiske partier i Europa gitt innvandrere skylden for mange av dagens utfordringer. Ulovlig innvandring til USA er et av hans hovedpunkter i valgkampen, og et av hans forslag er å bygge en mur mellom USA og Mexico som skal finansieres av Mexico. Dette har fått den tidligere meksikanske presidenten Felipe Calderón til å sammenligne Republikanernes delegatfordeling pr. 4. april Trump med Adolf Hitler. Det er litt tidlig å si hvordan det politiske landskapet vil bli med Trump ved roret. I tillegg har hans uttalelser vært fragmenterte og lite konkrete omkring temaer som forsvar, helsepolitikk, handel med utlandet, skattekutt og til dels det meste som har med konkrete politiske tiltak å gjøre. Et grovt politisk rammeverk som er publisert på 1

2 hans websider kan allikevel gi oss et inntrykk av hvilken retning vi kan forvente oss fra en President Trump. Et sterkt forsvar er et av Trumps viktigste prioriteringer. Men få konkrete uttalelser om omfang og størrelser har kommet. Det eneste man vet så langt er hans uttalelser om å «gjøre landets militære så stort, mektig og slagkraftig, at ingen, absolutt ingen tør å yppe seg mot USA». Disse uttalelsene sammen med aggressive innspill om trusler fra Asia, Midtøsten og terrorisme i Europa i tillegg til hans ytringer om et utstrakt liberalt forhold til våpenhold, har fått analytikere til å konkludere med at man med Trump bak roret kan forvente at det blir avsatt en solid budsjettpost til opprusting av forsvaret. (Noe som sikkert kan være lurt etter at han så langt i valgkampen har klart å hisse på seg statsledere fra flere land). I helsespørsmål har Trumps tidligere grunnholdning vært på et lite republikansk ideologisk nivå. «Alle skal få hjelp» har vært hans parole frem til hans nye syv punkters helsereform, som ble offentliggjort i mars, konkretiserte en mer republikansk helseprofil. I hovedsak ønsker han å oppheve Affordable Care act Obamacare som ble innført i mars I tillegg har den amerikanske helseforsikringsindustrien vært et hett tema, hvor Trump ønsker å åpne opp for fri konkurranse mellom helseforsikringsselskaper på tvers av delstatene. Trump har også sett seg lei på at land som Kina og Mexico har gunstige handelsavtaler med USA, og ønsker å innføre strengere tolltariffer på eksport fra disse landene. Han ønsker også å bygge en fysisk mur på grensen til Mexico. Dette er svært kontroversielle tiltak som i tillegg til å bli oppfattet som en fiendtlig handling, kan igangsette en storstilt handelskrig mellom landene. Dette vil blant annet undergrave den frie handelen som er regulert gjennom NAFTA-avtalen mellom Mexico, USA og Canada. Kina er Trumps favorittema når det kommer til global handel. Han har uttalt at han vil stille krav til Kina om å stoppe tiltak som svekker den kinesiske valutakursen, for å forhindre landet å bli mer konkurransedyktige i forhold til amerikanskproduserte varer. Realiteten er at mer enn 70 prosent av det amerikanske nasjonalproduktet kommer fra forbruk, og en sterk dollar relativ til Yuan vil føre til at amerikanske forbrukere kan kjøpe rimelige varer og benytte overskytende disponibel inntekt i USA. At store deler av produksjonen vender tilbake til USA er trolig utopi da besparelsene ved å holde produksjonen i lavkostland er for store. Tiltaket synes å være et desperat forsøk på å reversere de globale lokasjonsprosessene hvor produksjonen legges til de landene som har de laveste produksjonskostnadene. Jobbene som eventuelt skapes gjennom en slik reverseringsprosess kan sees på som gårsdagens jobber, skaper en ny arbeiderklasse, og synes å være et lite progressivt politisk tiltak. Den største frykten er at en slik innføring av tolltariffer og handelshindringer ikke vil føre til at produksjonen blir ført tilbake til USA, men kun ender opp som en netto kostnadsøkning for amerikanske forbrukere. Den annonserte skatteplanen fra Trump er hans mest detaljerte plan så langt. For å øke amerikanske foretaks konkurransekraft, ønsker Trump å redusere selskapsskatten til 15 prosent. Dette vil føre til at amerikansk skatt vil være 20 prosentpoeng lavere enn dagens, og 10 prosentpoeng lavere enn den kinesiske selskapsskatten. I tillegg ønsker Trump å foreta betydelige skattekutt for privatpersoner. Skattereformen vil på kort sikt føre til BNP-vekst og nye arbeidsplasser, men landets budsjettunderskudd vil gå i været av offentlige kostnadsøkninger og reduserte skatteinntekter. Trump har uttalt at offentlig forbruk skal reduseres for å balansere skattekuttene, men har ikke kommet med noen konkrete og mer detaljerte forklaringer på hvordan underskuddet skal dekkes inn. Hvordan Trump i presidentstolen vil påvirke aksjemarkedet er som man kan forstå uklart siden politikken er så lite konkret. En ting kan man med sikkerhet si, og det er at man kan forvente seg økt markedsvolatilitet dersom han fortsetter sitt løp med kontroversielle uttalelser og politiske forslag. Realistisk betraktet vil det være vanskelig å få gjennomført store deler av hans politikk, som mest sannsynlig vil bli avfeid i kongressen. Resultatet vil være en vingeklippet President Trump som i mindre grad kan påføre landet stor skade. Dette er trolig noe han og hans rådgivere ser, og dersom han ender opp som republikanernes presidentkandidat den 18. juli, er sannsynligheten stor for at han vil føre en mer moderat linje frem til valget i november. Han er tross alt avhengig av flertall i Kongressen for å få gjennomført sin politikk fremover. Det er slik vi ser det liten grunn, på det nåværende tidspunkt, til å være bekymret for Trump-effekten i det amerikanske aksjemarkedet. Trolig vil det heller ikke være dramatisk for aksjemarkedene dersom Trump mot formodning skulle ende opp som president. Trump som diktator derimot ville gjort situasjonen en helt annen Fire års presidentsyklus - gjennomsnittlig avkastning Kilde: StockTraders Almanac, US Global Investor Hvis man glemmer usikkerheten rundt Trump et øyeblikk, og ser på historisk aksjemarkedsutvikling etter ulike utfall av presidentvalgene, spiller det mindre rolle hvilket parti som vinner. I utgangspunktet ville man tro at en valgseier for de mer næringsvennlige republikanerne ville være mer kursdrivende. Historikken viser derimot det motsatte. Ser man på avkastningstall tilbake til 1900, viser Dow Jones indeksen en årlig gjennomsnittsavkastning på nærmere 9 prosent i de årene hvor demokratene har hatt makten, og nærmere 6 prosent de årene republikanerne har sittet med makten. En rekke analyser har blitt foretatt av valgsyklusen, og i liten grad har noen av disse konkludert med at det opp gjennom historien har vært en sammenheng mellom valgresultat og aksjemarkedsavkastning. Det er derfor liten grunn til å tro at aksjemarkedet vil utvikle seg dramatisk negativt dersom Trump ender opp i det Hvite hus. En interessant betraktning er det dog at aksjemarkedet ser ut til å ha en forbløffende evne til å forutsi hvilket parti som vil vinne valget. Hvis aksjemarkedet er opp de tre siste månedene før valget er sannsynligheten stor for at det sittende partiet bli ved makten, og et fallende marked disse tre månedene bærer bud om maktskifte. Statistikken for dette er overbevisende. Siden 1928 har det vært 22 presidentvalg hvor 14 av disse hadde en periode med 3 måneders børsoppgang før valget. I 12 av disse (86 prosent) ble den sittende partiet vinneren. I 8 av valgene utviklet aksjemarkedet seg negativt tre måneder før valgdagen. Syv av disse årene ble det sittende partiet byttet ut. 2

3 Forvaltningskommentar Store selskaper i fokus - Markedet fortsetter en defensiv markedsfokus D en siste tids uro på verdens børser bidrar til å sende investorer bort fra mindre likvide og solide aksjer, såkalte smallcap aksjer, over i større og mer solide selskaper - largecap aksjer. Så langt i år har indeksen for smallcap selskaper på Oslo Børs (OSESX) falt ca 10 prosent, mens indeksen for de største selskapene (OBX) har falt litt over 3 prosent. I USA ser vi det samme bildet, hvor indeksen for smallcap aksjer (Russel 2000) så langt i år falt med 3,8 prosent mens den brede S&P500 indeksen kun har falt 0,1 prosent. I 2015 var bildet det samme, da falt Russel 2000 med 5,71 prosent, mens S&P 500 falt med 0,73 prosent. At interessen for mindre selskaper synker kan man tydelig se på aktiviteten hos en rekke meglerhus. Analysedekningen av disse selskapene, samt at antall ny noteringer har gått betydelig ned de siste månedene. Så langt i 2016 har det ikke vært en eneste nynotering på Oslo Børs. Det er flere grunner til at det er slik. Mindre, og nyregistrerte, selskaper er ofte mer risikable enn godt etablerte selskaper. De har ofte høyere gjeldsgrad, og en forretningsmodell som fortsatt ikke har bevist at den kan tjene penger. Større selskaper med lang noteringshistorikk har en beviselig fungerende forretningsmodell, i tillegg til at de ofte har tilfredsstillende markedslikviditet og aksjonærspredning. Utbytteraten er som regel også høyere i de store veletablerte selskapene enn de små selskapene. Sterkere oppgang i store solide selskaper i USA Largecap S&P 500 Smallcap Russell 75 07'15 10'15 01'16 04'16 Kilde: Bloomberg Det kan derfor, i slike urolige tider vi er inne i nå, være fornuftig å være investert i largecap aksjer med høy likviditet. I smallcap aksjer med mindre likviditet i aksjen blir det ofte trangt i døren når markedet faller, og disse aksjene faller ofte mer enn fortjent. Først når man begynner å se bedre tider på verdens børser kan det være fornuftig å krydre porteføljen med et utvalg slike aksjer, men slik situasjonen er nå, føler vi det mer komfortabelt å fokusere på solide largecaps som våre fondsporteføljer består av. TrendEn Mars ble en negativ måned for Verdipapirfondet Norse TrendEn hvor fondet svekket seg med 0,22 prosent. Dette var svakere enn fondets referanse indeks som steg med 1,26 prosent. Grunnen til at vi gjorde det noe svakere enn referanse indeksen, er at vi har valgt og være litt forsiktig og å ha noe lavere risiko i porteføljen, i tillegg til at vår referanseindeks består av 50% Europa, som for tiden ikke er vektet opp i porteføljen. Vi har ikke foretatt de store endringene i porteføljen. Sektoren vi har vektet oss opp i er med kjøp av flere aksjer i Bristol-Myers Squibb Co. Sektoren vi har vektet oss ned i er med salg av Casey's General Stores Inc. Geografisk fortsetter vi å kun ha eksponering i amerikanske aksjer. Trend Europa For Norse Trend Europa ble mars en positiv måned der fondet steg med 2,02 prosent. Dette var bedre enn fondets referanseindeks som steg med 0,91 prosent. Gjennom måneden har vi foretatt justering i porteføljen. Sektorene vi har vektet oss opp i er med kjøp av flere aksjer i RHOEN-KLINIKUM AG, med kjøp av flere aksjer i Enagas SA og med kjøp av Skanska AB. I Consumer Discretionary har vi kjøpt mer aksjer i Geberit AG og solgt oss ut av ITV PLC. I har vi tatt inn Castellum AB og solgt oss ut av Wirecard AG. Sektoren vi har vektet oss ned i er Telecommunication Services med salg av Inmarsat PLC. Ta gjerne en titt på våre hjemmesider for ytterligere informasjon og oppdateringer. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil bla. avhenge av markedsutvikling, forvalters dyktighet, verdipapirfondets risiko, samt kostander ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap. Prospekt og nøkkelinformasjon finnes for fondene. Disse kan hentes på Verdiutvikling og statistikk Siste måned Standardavvik p.a. TrendEn -0,22 % -6,96 % 18,73 % 16,77 % Trend Europa 2,02 % -8,58 % 19,68 % 16,61 % Oslo Børs (OSEFX) 0,88 % -5,76 % 6,70 % 15,57 % Euro STOXX 600 i NOK 0,62 % -10,15 % 14,45 % 15,41 % S&P 500 i NOK 1,39 % -6,13 % 18,25 % 16,16 % FTSE World Index i NOK 1,80 % -6,87 % 14,39 % 13,69 % 3

4 Verdipapirfondet TrendEn Nøkkeltall Fondskurs pr. månedsskifte ,0 Avkastning siste måned -0,22 % Avkastning inneværende år -6,96 % Avkastning siste 12 mnd. -3,43 % Avkastning siste 3 år 64,80 % Avkastning siden start ( ) 121,65 % Nøkkeltall referanseindeks Avkastning siste måned 1,26 % Avkastning inneværende år -7,94 % Avkastningsgraf Benchmark: 50% MSCI Daily Net TR Europe USD i NOK 50% MSCI Daily TR Net USA USD i NOK Kurs TrendEn Benchmark (Europa/USA) FTSE World Index i NOK Porteføljeoversikt (sortert etter avkastning) Navn Sektor Kj.Kurs Kurs Avk. Navn CINTAS CORP 55,80 89,81 3,98 % 60,95 % CINTAS CORP 3,98 % FISERV INC Information Technology 66,71 102,58 3,24 % 53,77 % AUTOZONE INC 3,67 % HORMEL FOODS CORP 30,25 43,24 2,23 % 42,96 % HOME DEPOT INC 3,55 % REYNOLDS AMERICAN INC 39,39 50,31 1,85 % 27,74 % ALASKA AIR GROUP INC 3,52 % WEC ENERGY GROUP INC 48,91 60,07 1,55 % 22,81 % NVR INC 3,47 % CANTEL MEDICAL CORP 58,57 71,36 3,43 % 21,84 % CANTEL MEDICAL CORP 3,43 % CONSTELLATION BRANDS INC-A 126,52 151,09 2,61 % 19,42 % BRISTOL-MYERS SQUIBB CO 3,38 % PNM RESOURCES INC 28,32 33,72 1,52 % 19,07 % O'REILLY AUTOMOTIVE INC 3,28 % CMS ENERGY CORP 35,72 42,44 1,97 % 18,81 % FISERV INC 3,24 % AUTOZONE INC Consumer Discretionary 681,86 796,69 3,67 % 16,84 % AMERICAN FINANCIAL GROUP INC 3,07 % XCEL ENERGY INC 35,87 41,82 1,93 % 16,59 % AMERICAN ELECTRIC POWER 56,96 66,40 1,90 % 16,57 % Sektoreksponering EVERSOURCE ENERGY 50,63 58,34 1,87 % 15,23 % Bransje NISOURCE INC 20,54 23,56 2,28 % 14,68 % Consumer Discretionary 21,53 % ALTRIA GROUP INC 54,99 62,66 2,77 % 13,94 % 14,83 % SOUTHERN CO/THE 46,06 51,73 1,82 % 12,31 % 14,60 % O'REILLY AUTOMOTIVE INC Consumer Discretionary 246,48 273,66 3,28 % 11,03 % 14,34 % FORTUNE BRANDS HOME & SECURI 51,93 56,04 2,48 % 7,91 % 10,18 % POOL CORP Consumer Discretionary 81,33 87,74 2,62 % 7,89 % 9,02 % STARBUCKS CORP Consumer Discretionary 55,62 59,70 2,72 % 7,34 % Information Technology 5,34 % EQUIFAX INC 106,73 114,29 2,27 % 7,08 % 3,05 % BALL CORP 66,84 71,29 3,05 % 6,66 % HOME DEPOT INC Consumer Discretionary 125,11 133,43 3,55 % 6,65 % DANAHER CORP 88,98 94,86 2,08 % 6,60 % ALASKA AIR GROUP INC 76,96 82,02 3,52 % 6,58 % Geografisk eksponering NVR INC Consumer Discretionary 1645, ,40 3,47 % 5,26 % Land FEDERAL REALTY INVS TRUST CLOROX COMPANY ROSS STORES INC MARKEL CORP AMERICAN FINANCIAL GROUP INC JOHNSON & JOHNSON COSTCO WHOLESALE CORP DR PEPPER SNAPPLE GROUP INC BRISTOL-MYERS SQUIBB CO INVESTORS BANCORP INC FIRST SOLAR INC Consumer Discretionary Information Technology 148,86 156,05 2,26 % 4,83 % USA 92,89 % 121,17 126,06 1,68 % 4,04 % 55,97 57,90 2,22 % 3,46 % 867,00 891,57 2,05 % 2,83 % 68,57 70,37 3,07 % 2,62 % 105,56 108,20 2,20 % 2,50 % 153,88 157,58 1,57 % 2,40 % 89,81 89,42 1,88 % -0,43 % 66,70 63,88 3,38 % -4,23 % 12,19 11,64 2,79 % -4,51 % Sum Aksjer 71,92 68,47 2,10 % -4,80 % Bankinnskudd 10 største investeringer 92,89 % 7,11 % Norse Forvaltning AS Postboks 2027, Vika 0125 OSLO Tlf.: Mail: post@norseforvaltning.no 4

5 Verdipapirfondet Trend Europa Benchmark: MSCI Daily Net TR Europe USD i NOK Nøkkeltall Avkastningsgraf Fondskurs pr. månedsskifte , Trend Europa MSCI Europe TR Net i NOK Stoxx 50 i NOK Avkastning siste måned 2,02 % Avkastning inneværende år -8,58 % Avkastning siden start ( ) 22,28 % Nøkkeltall referanseindeks Avkastning siste måned 0,91 % Avkastning inneværende år -9,55 % Avkastning siden ,79 % Porteføljeoversikt (sortert etter avkastning) jan.14 jul.14 jan.15 jul.15 jan største investeringer Navn Sektor Kj.Kurs Kurs Avk. Navn SALMAR ASA 149,17 203,00 3,20 % 36,09 % CONTINENTAL AG 3,32 % VESTAS WIND SYSTEMS A/S 340,00 462,00 2,86 % 35,88 % SALMAR ASA 3,20 % THALES SA 57,64 77,00 2,68 % 33,59 % MARINE HARVEST 3,18 % PROSIEBENSAT.1 MEDIA SE Consumer Discretionary 38,38 45,19 2,33 % 17,73 % ORKLA ASA 2,99 % MARINE HARVEST 108,61 127,50 3,18 % 17,39 % PLASTIC OMNIUM 2,96 % ADMIRAL GROUP PLC 17,27 19,83 2,06 % 14,82 % VESTAS WIND SYSTEMS A/S 2,86 % GAMESA CORP TECNOLOGICA SA 15,24 17,37 2,09 % 13,93 % INFINEON TECHNOLOGIES AG 2,84 % HERA SPA 2,31 2,63 2,47 % 13,68 % RHOEN-KLINIKUM AG 2,82 % BUNZL PLC 18,49 20,23 1,94 % 9,43 % HEINEKEN NV 2,82 % GEA GROUP AG 39,35 43,00 1,96 % 9,27 % GEBERIT AG-REG 2,81 % TERNA SPA 4,61 5,02 2,02 % 8,88 % VINCI SA 60,69 65,47 2,30 % 7,88 % ORKLA ASA 69,49 74,95 2,99 % 7,86 % Sektoreksponering PLASTIC OMNIUM Consumer Discretionary 28,22 30,23 2,96 % 7,09 % Bransje ACTELION LTD-REG 135,14 143,70 1,96 % 6,33 % 23,91 % VEIDEKKE ASA 106,10 112,50 1,45 % 6,03 % 15,85 % GECINA SA 114,33 121,00 2,00 % 5,83 % Consumer Discretionary 13,62 % EIFFAGE 64,02 67,50 1,17 % 5,44 % 12,66 % BELLWAY PLC Consumer Discretionary 24,99 26,23 2,22 % 4,96 % 8,23 % UNITED INTERNET AG-REG SHARE Information Technology 42,02 44,11 2,11 % 4,96 % Information Technology 4,96 % HEINEKEN NV 76,06 79,65 2,82 % 4,72 % 4,78 % FIELMANN AG Consumer Discretionary 64,25 66,70 2,78 % 3,81 % 4,36 % VEOLIA ENVIRONNEMENT 20,49 21,17 2,32 % 3,32 % GIVAUDAN-REG 1843, ,00 1,90 % 2,28 % INFINEON TECHNOLOGIES AG Information Technology 12,30 12,51 2,84 % 1,68 % DIRECT LINE INSURANCE GROUP 3,65 3,70 1,76 % 1,30 % ATLANTIA SPA 24,25 24,37 2,19 % 0,49 % Geografisk eksponering SKANSKA AB-B SHS 184,71 185,30 2,46 % 0,32 % Land GEBERIT AG-REG 359,34 359,30 2,81 % -0,01 % Tyskland 20,63 % ELIA SYSTEM OPERATOR SA/NV 43,79 43,72 0,90 % -0,16 % Frankrike 15,28 % L'OREAL 157,96 157,45 1,84 % -0,33 % Norge 10,82 % RHOEN-KLINIKUM AG 27,47 27,35 2,82 % -0,44 % Sveits 8,50 % RED ELECTRICA CORPORACION SA 76,72 76,30 2,17 % -0,55 % England 7,98 % SYMRISE AG 59,78 59,00 2,45 % -1,30 % Spania 7,05 % CASTELLUM AB 130,95 129,10 2,41 % -1,42 % Italia 6,67 % NESTLE SA-REG 73,35 71,85 1,82 % -2,04 % Sverige 4,87 % ENAGAS SA 27,02 26,42 2,79 % -2,24 % Danmark 2,86 % CONTINENTAL AG Consumer Discretionary 212,79 200,00 3,32 % -6,01 % Nederland 2,82 % Belgia 0,90 % Sum Aksjer Bankinnskudd 88,36 % 11,64 % Norse Forvaltning AS Postboks 2027, Vika 0125 OSLO Tlf.: Mail: post@norseforvaltning.no 5