KPC - utbrudd ved Sørlandet Sykehus HF
|
|
- Ludvig Rød
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 KPC - utbrudd ved Sørlandet Sykehus HF Overlege Ståle Tofteland, Avdeling for medisinsk mikrobiologi, Sørlandet Sykehus HF NORM-dagen,
2 bla KPC ved Sørlandet Sykehus HF - starten Kvinne 65 år Innlagt 14. november 2007 på intensiv SS-Arendal Vært innlagt på Chania Hospital, Kreta, i september Ekspektoratprøve mottatt 19. november 2007: Multiresistent Klebsiella pneumoniae-isolat Meropenem MIC = 8 R Amikacin MIC = 64 R Tobramycin MIC = 32 R Gentamicin MIC = 2 S Colistin MIC = 8 R Tigecyclin MIC = 2 I Cefoxitin MIC=128 R Nitrofurantoin R Fosfomycin R Sendt K-res Kontaktsmitte Første KPC isolat påvist i Norge
3 Fortsettelsen - KPC utbrudd ved Sørlandet Sykehus HF Arendal (SSA) Pas 1: JE f42 NOV 2007 Chania Hospital, Kreta. Pas 4: AH f 42 JAN 2009 D D D D D Pas 3:GH f28 OKT 2008 Pas 5: SA f30 MAR 2009 UTBRUDD= 6. mai 2010 D= lørdag 1. mai Pas 6: ASB f30 APR 2010 Kristiansand (SSK) Pas 2: AN f30 MAR 2008 Informasjon som var kjent når utbrudd ble definert: Pasientene 1 og 3-6 innlagt på intensiv SSA før/ved diagnosetidspunktet. Pasientene 1 og 2 vært innlagt ved SSK med avd 2A/C samtidig (6-7 mars 2008). PFGE (K-res): Pasient 1-4 klonalt relaterte. Pasient 5 PFGE ulik.
4 KPC utbrudd ved Sørlandet Sykehus HF 6. mai 2010 definerte smittevernlegen utbrudd av karbapenemase-produserende Klebsiella pneumoniae (KPC) med tilknytning til intensiv-avdelingen i SSA. Bakgrunn: 6 tilfeller av KPC påvist i SSHF i tidsrommet november 2007 mai 2010 Rådgivende lokal epidemigruppe + smittevernlege Egil Lingaas, RH + Bjørn Iversen, FHI Varsling til fylkeslegen Epidemiologisk kunnskap om de 6 pasientene på dette tidspunkt: Pasient 1 vært innlagt på sykehus i Chania, Kreta Pasient 2 vært innlagt på SSK, de øvrige SSA (intensiv før diagnosetidspunktet) Pasient 1 og 2 vært innlagt ved SSK samtidig (6-7 mars 2008). Ellers ingen overlappende innleggelser (ufullstendig). PFGE: Pas 1-4 forenlig med samme klonale opphav ( hovedklonet ). Pas 5: Annet klon/resistensmønster. Pas 1 og 2 MLST258. kpc genet satt på et ca 100 kb stort plasmid. Hos pasient 1 i tillegg på et plasmid med størrelse ca 160 kb. Totalt 10 (11) kpc isolater diagnostisert i Norge (1), Hellas, samme klonale opphav/klonalt beslektede. Smittevernsmessig håndtering av enkeltpasientene har vært forenlig med dem gitt i fhi retningslinjer fra 2009: Kontaktsmitteisolasjon og enerom etter diagnostisering. (Alle pasienter ble vurdert å ha økt risiko for å spre bakterien) Ingen screening rundt enkelttilfeller Intensivavdelingen opphevet på eget initiativ 13/ kontaktsmitte på pas 1 etter negativ kontrollprøve (ekspektorat medio desember (normal hals, ikke kliniske opplysninger) og at tracheostomi var seponert. Pasient 1 var ikke ansett å ha økt spredningsfare ved reinnleggelsen i SSK, og ble ikke isolert/ ikke enerom. Bærerskap ikke undersøkt. SME har vært involvert i hvert tilfelle etter at det var kjent at pasienten var kolonisert/infisert med MRGNST. 1) Samuelsen Ø, Naseer U, Tofteland S, Skutlaberg DH, Onken A, Hjetland R, Sundsfjord A, Giske CG. Emergence of clonally related Klebsiella pneumoniae isolates of sequence type 258 producing plasmid-mediated KPC carbapenemase in Norway and Sweden. J Antimicrob Chemother Apr;63(4):654-8.
5 Forebygging og kontroll av spredning av multiresistente gramnegative stavbakterier og ESBL-holdige bakterier i helseinstitusjoner (nov 2009) Om screeningundersøkelse: Påvisning av bærerskap anbefales som hovedregel ikke for noen pasientgrupper. Kan vurderes for enkeltpasienter som overflyttes fra sykehus i utlandet med kjent høy forekomst eller fra sykehus med pågående utbrudd, og vil være mest aktuelt ved innleggelser i sårbare avdelinger. Kan vurderes ved utbrudd, særlig i sårbare avdelinger. Rutineundersøkelser av personell anbefales ikke. Om smitteverntiltak: Konsekvent gjennomføring av basale smittevernrutiner Enerom med eget toalett til diarépasienter uavhengig av eventuelt påvist mikrobiologisk årsak til diaréen. Kontaktsmitte ved påvist multiresistente gramnegative stavbakterier eller ESBL-holdige bakterier + økt risiko for å spre bakterien Diaré, inkontinens for urin eller avføring, sår med ukontrollerbar sekresjon, mangelfull personlig hygiene. Ikke isolering hos bærere av multiresistente gramnegative stavbakterier eller ESBL-holdige bakterier uten økt risiko for å spre bakterien. Kan pasientene tilbys enerom. Pasienter i sårbare avdelinger som ulike typer intensivavdelinger (inkl. nyfødt intensiv og brannskadeavdeling): isolering kan være aktuelt. Pasienter som er bærere av multiresistente gramnegative stavbakterier eller ESBL-holdige bakterier eller innleggende lege bør ved innleggelse og behandling i sykehus gjøre helseinstitusjonen oppmerksom på det. Ingen klare retningslinjer for differensiering med basis i type MRGNST
6 Risikofaktorer ESBL-A/KPC infeksjon Uavhengige risikofaktorer for nosokomial ESBL infeksjon Forutgående antibiotikabruk Nylig kirurgi Urin katetre Respiratorbehandling LOS (liggetid) > 15 dager Opphold i ICU RISIKOFAKTORER ESBL: 1)Kanafani ZA, Mehio-Sibai A, Araj GF, Kanaan M, Kanj SS. Epidemiology and risk factors for extended-spectrum beta-lactamase-producing organisms: a case control study at a tertiary care center in Lebanon. Am J Infect Control Aug;33(6): )Skippen I, Shemko M, Turton J, Kaufmann ME, Palmer C, Shetty N. Epidemiology of infections caused by extended-spectrum beta-lactamase-producing Escherichia coli and Klebsiella spp.: a nested case-control study from a tertiary hospital in London. J Hosp Infect Oct;64(2): )Tumbarello M, Spanu T, Sanguinetti M, Citton R, Montuori E, Leone F, Fadda G,Cauda R. Bloodstream infections caused by extended-spectrum-beta-lactamase-producing Klebsiella pneumoniae: risk factors,molecular epidemiology, and clinical outcome. Antimicrob Agents Chemother. 2006Feb;50(2): )Kang CI, Kim SH, Park WB, Lee KD, Kim HB, Kim EC, Oh MD, Choe KW. Bloodstream infections due to extended-spectrum beta-lactamase-producing Escherichia coli and Klebsiella pneumoniae: risk factors for mortality and treatment outcome, with special emphasis on antimicrobial therapy. Antimicrob Agents Chemother Dec;48(12): )Peña C, Gudiol C, Tubau F, Saballs M, Pujol M, Dominguez MA, Calatayud L,Ariza J, Gudiol F. Risk-factors for acquisition of extended-spectrumbeta-lactamase-producing Escherichia coli among hospitalised patients. ClinMicrobiol Infect Mar;12(3): )Harris AD, McGregor JC, Johnson JA, Strauss SM, Moore AC, Standiford HC,Hebden JN, Morris JG Jr. Risk factors for colonization with extended-spectrum beta-lactamase-producing bacteria and intensive care unit admission. Emerg Infect Dis Aug;13(8): )Pessoa-Silva CL, Meurer Moreira B, Câmara Almeida V, Flannery B, Almeida Lins MC, Mello Sampaio JL, Martins Teixeira L, Vaz Miranda LE, Riley LW, Gerberding JL. Extendedspectrum beta-lactamase-producing Klebsiella pneumoniae in a neonatal intensive care unit: risk factors for infection and colonization. J HospInfect Mar;53(3): RISIKOFAKTORER KPC: 1)Gasink LB, Edelstein PH, Lautenbach E, Synnestvedt M, Fishman NO. Risk factors and clinical impact of Klebsiella pneumoniae carbapenemase-producing K.pneumoniae. Infect Control Hosp Epidemiol Dec;30(12): )Hussein K, Sprecher H, Mashiach T, Oren I, Kassis I, Finkelstein R. Carbapenem resistance among Klebsiella pneumoniae isolates: risk factors, molecular characteristics, and susceptibility patterns. Infect Control Hosp Epidemiol Jul;30(7): )Zarkotou O, Pournaras S, Voulgari E, Chrysos G, Prekates A, Voutsinas D,Themeli-Digalaki K, Tsakris A. Risk factors and outcomes associated with acquisition of colistin-resistant KPC-producing Klebsiella pneumoniae: a matched case-control study. J Clin Microbiol Jun;48(6): )Marchaim D, Navon-Venezia S, Schwaber MJ, Carmeli Y. Isolation ofimipenem-resistant Enterobacter species: emergence of KPC-2 carbapenemase,molecular characterization, epidemiology, and outcomes. Antimicrob AgentsChemother Apr;52(4): )Schwaber MJ, Klarfeld-Lidji S, Navon-Venezia S, Schwartz D, Leavitt A, Carmeli Y. Predictors of carbapenem-resistant Klebsiella pneumoniae acquisition among hospitalized adults and effect of acquisition on mortality. Antimicrob Agents Chemother Mar;52(3): )Falagas ME, Rafailidis PI, Kofteridis D, Virtzili S, Chelvatzoglou FC,Papaioannou V, Maraki S, Samonis G, Michalopoulos A. Risk factors of carbapenem-resistant Klebsiella pneumoniae infections: a matched case control study. J Antimicrob Chemother Nov;60(5):
7 SSHF pasienter -risikofaktorer Kliniske pasienter Intensiv SSA (pasientene 1,3-6) Liggetid > 30 dager, meropenem før diagnose, respirator, CVK, KAD, hemodialyse (n=2), laparatomi (n=2) Pasient 2 (SSK) Ingen AB behandling, urinveiskateter Pasient 7 (screening positiv pasient) Respirator, cefotaxim + metronidazol før diagnose Alder pasient 1-6 : år
8 Utbruddsoppklaring Smittereservoarer (1) Pasient til pasient. Hyppigste spredningsform. Pasient til pasient direkte eller via personale (t sine hender). Finne koloniserte pasienter ved aktiv screening. (Active Surveillance Cultures) Verktøy Konvensjonell epidemiologi (SSHF) checking overlap in place and time (2) PAS (DIPS notater, sengeinnleggelseshistorikk ) LIS (MICLIS) Omgivelser: Høna og egget; kilde og mottaker. Sjeldent beskrevet når undersøkt: endoscop, UL, bronkoskop, respiratorer, termometre, vaskeservanter (5),.. Personale Sjeldent antatt som driver (4) Hva gjør vi med positive personalprøver? Hvilken sammenheng er det mellom funnet og utbruddet? Når undersøkt er det svært sjeldent å gjøre positive funn i tarm. Utsatt personale: kronisk dermatitt -> langvarig hudbærerskap Screening av feces (SSHF) ChromID ESBL (biomeriux) PCR basert Molekylær epidemiologi (Kres) (3) PFGE (plasmidkarakterisering ikke direkte del av utbruddsoppklaringen) 1) Paterson DL, Bonomo RA. Extended-spectrum beta-lactamases: a clinical update. Clin Microbiol Rev Oct;18(4): Review. 2) Skippen I, Shemko M, Turton J, Kaufmann ME, Palmer C, Shetty N. Epidemiology of infections caused by extended-spectrum beta-lactamase-producing Escherichia coli and Klebsiella spp.: a nested case-control study from a tertiary hospital in London. J Hosp Infect Oct;64(2): ) Cuzon G, Naas T, Truong H, Villegas MV, Wisell KT, Carmeli Y, Gales AC, Venezia SN, Quinn JP, Nordmann P. Worldwide diversity of Klebsiella pneumonia that produce beta-lactamase blakpc-2 gene. Emerg Infect Dis Sep;16(9): ) CDC print 5 nov 2011: nov 08 ESBL et kunnskapsunderlag,/fhi nov 2009 Retningslinjer ESBL/MRGNST 5) Hota S, Hirji Z, Stockton K, Lemieux C, Dedier H, Wolfaardt G, Gardam MA.Outbreak of multidrug-resistant Pseudomonas aeruginosa colonization and infection secondary to imperfect intensive care unit room design. Infect Control Hosp Epidemiol Jan;30(1):25-33.
9 Screening hva og hvem? Pasienter: Pasient 6 (utbruddsdefinerende) innlagt , påvist MRGNST lørdag Pasienter som var / hadde vært hadde vært innlagt i Intensivavdelingen fra skulle screenes for KPC 17 fremdeles innlagt i sykehuset 12 var utskrevet (kun 4 ble screenet) Pasienter skulle prospektivt screenes ved innleggelse og utskrivelse av Intensiv. Målsetting om minst 50 INN - UT prøvesett I tidsrommet pasientopphold med både INN-UT prøve screenet for KPC. I tidsrommet dd: Kun KPC PCR basert screening av pasienter når de utskrives/overflyttet fra Intensiv. Fortsetter fram til nyttår. Miljøprøver: Alle vasker/sluk på intensiv På rom 5 er det tatt ytterligere noen prøver fra miljø ( villscreening ) Dialyseutslag seng 5/ Sugejektor I/ Sugejektor II/ 02 uttak/ 02 -uttak m. hull/vannkran Ansatte ikke undersøkt
10 Screening hva og hvem? Pasienter: Pasienter som var / hadde vært hadde vært innlagt i Intensivavdelingen fra (innleggelsesdato til utbruddsdefinerende pasient) skulle screenes for KPC 17 fremdeles innlagt i sykehuset, 12 var utskrevet (kun 4 ble screenet) Ikke bakover i tid, ikke andre avdelinger Pasienter skulle prospektivt screenes ved innleggelse og utskrivelse av Intensiv. Målsetting om minst 50 INN - UT prøvesett (nådd deretter kun PCR basert fram til nyttår). Miljøprøver: Alle sluk i vasker på intensiv På rom 5 er det tatt ytterligere noen prøver fra miljø ( villscreening ) Dialyseutslag seng 5/ Sugejektor I/ Sugejektor II/ 02 uttak/ 02 -uttak m. hull/vannkran Ansatte ikke undersøkt
11 Miljøprøver fra Intensiv-avdeling SSA Rom 1 Rom 2 Rom 3/4 Rom 5 Rom 6 Rom 7 Rom 9 Rom 8 Rom 1, 2 = Luft, ene Rom 5, 6, 7, 8 = lukket enerom Rom 3, 4 = åpne rom Rom 9 = fire-mannsrom Podium Skyllerom Oppvåkning Vasker
12 Systematisk miljø gjennomgang EL : Jeg synes den nederste hanskeboksen henger for nær vasken, med fare for sprut. Det samme gjelder gardinet. I en intensivavdeling er det vel ønskelig med berøringsfri armatur på vasken
13 Rectal swab (COPAN) 2 pensler fra hver pasient pr gang DYRKNING PCR (1) direkte (dag 1) Chrom ID-ESBL skåler og fra buljong (dag 2) (biomerieux) med cefpodoxime Tryptonsoyabuljong med cefpodoxim-lapp (2 mg/l) Laktoseskål- vekstkontroll Screening hvordan? POSITIV NEGATI V NEGATI V POSITIV Identifikasjon VITEK 2 Resistensbestemmelse diskdiffusjon Sammenlikne KPC PCR og en konvensjonell agarbasert screening Sammenlike KPC PCR direkte og etter anrikning i buljong Alle agar screeningpositive kolonier konfirmert ved PCR Fra 19 oktober, kun KPC PCR (etter anrikning i cefpodoxim-selektiv buljong) 1) Hindiyeh M, Smollen G, Grossman Z, Ram D, Davidson Y, Mileguir F, Vax M, Ben David D, Tal I, Rahav G, Shamiss A, Mendelson E, Keller N. Rapid detection of blakpc carbapenemase genes by real-time PCR. J Clin Microbiol Sep;46(9): ) Réglier-Poupet H, Naas T, Carrer A, Cady A, Adam JM, Fortineau N, Poyart C,Nordmann P. Performance of chromid ESBL, a chromogenic medium for detection of Enterobacteriaceae producing extended-spectrum beta-lactamases. J Med Microbiol Mar;57(Pt 3): ) Carrër A, Fortineau N, Nordmann P. Use of ChromID extended-spectrumbeta-lactamase medium for detecting carbapenemase-producing Enterobacteriaceae. J Clin Microbiol May;48(5):
14 Funn/resultater POSITIVE FUNN: Rom 5 Rom 6 5/5-10: Pasient 6 ut. Smittevask. Står tomt til 7/5-10: Pasient 7 inn: Screen-KPC negativ. Pasient ut: 14/5-10 Screen- KPC positiv (Klebsiella pneumoniae og Enterobacter cloacae) Vask screenes 7/6-10: KPC pos (Klebsiella pneumoniae og Enterobacter cloacae) Vask screenes 8/6-10: KPC pos (Pantoae spp) Vasker på rom 5 og 6 satt ut av drift umiddelbart/ Skiftet ut og tatt i bruk igjen mnd skiftet juli/aug
15 Screening-dimensjonering (power) >190 pasientbevegelser (INN/UT Intensiv) > 30 miljøprøver er undersøkt Screening ikke avsluttet 1) Resultater real time KPC PCR > 450 pr 7 nov undersøkelser, pågår = Funn i 2 vasker = Funn i 1 pasient
16 2) Resultater ChromID ESBL (cefpodoxime) Pasientscreen n=189 Negative n=131 (69%). Positive n=47. Ingen vekst på kontroll n=11 Fordeling positive funn: Fordeling positive funn: Miljøscreen n=32 Negative n=12. Positive n=20 h Screening med ESBL-kromagarskåler Ferdig. Screening med ESBL-kromagarskåler pågår.
17 PCR vs agar i KPC-screening PCR er rask, mindre arbeidskrevende, gir mulighet for pooling (som vi ikke trengte) (1) Men gir ikke species-identifikasjon (alle positive prøver bør dyrkes) eller resistensbestemmelse Miljøscreening PCR var særskilt nyttig ved enkelte miljøprøver med overvekst av resistente miljøbakterier. PCR veiledet i screeningarbeidet Det var fullt samsvar mellom KPC PCR svar i direkte prøver og prøver som var undersøkt etter TS/cpo-buljonganrikning Pasientscreening Vi detekterte KPC både ved PCR og ESBL kromagar i den ene positive pasientprøven og PCR var positiv både direkte på feces og etter et døgns anrikning i buljong. 1) STRAMA nov 08 ESBL et kunnskapsunderlag
18 Konvensjonell epidemiologi KPC er ved SSHF: Overlappende tid og sted? sep CHANIA H Kreta okt nov Pas1 d des jan jul Pas4 jan jul d feb aug feb aug Svar PFGE fra Kres pas 1-4 mar sep mar sep d Pas2 Pas5 d apr okt apr okt Pas3 d mai mai nov Rapport konvensjonell epidemiologi jun des jun des jan jul feb mar S---S1 > 50 pasienter screenet INN-UT av INT aug sep apr okt Pas6 S1 mai S Pas7/S Sm jun Start screening pasientprøver Start screening miljøprøver Stjerner: POS KPC pas 5/vask rom6 og 7 nov des
19 Analyse ned på avdelingsnivå viser: Tre sykehus (SSA,SSK, Rikshospitalet) 12 avdelinger Pas 1-2 samtidig med avd 2 A/C SSK Pas 3-5 samtidig intensiv SSA og Rikshospitalet! Pas 4-5 ikke samtidig intensiv, (to dager i mellom) Lange perioder (fra pas 2-3 og 5-6) der X-smitte mellom klinisk erkjente pasienter ikke er mulig
20 Molekylære epidemiologi KPC utbruddet: 1) PFGE Pasient 1-4 og 6 Klonalt relaterte Klebsiella pneumoniae isolater ( hovedklon ) Pasient 5 Klebsiella pneumoniae ulik hovedklonet Pasient 7 (screening) og vask 5 Klebsiella pneumoniae ( hovedklonet ) og Enterobacter cloacae (klonalt relaterte/like) Vask 6 Pantoea spp. Pasient 1,3 og 4 har fått påvist Klebsiella pneumoniae ESBL-A (klassisk ESBL med lik genotype) i urinveisisolater Alle prøver tatt på klinisk indikasjon av allmennpraktikere hhv 26, 16 og 4 mndr etter at KPC isolatet ble påvist første gang hos den enkelte. PFGE som for hovedklonet.
21 Mobiliteten til blakpc gener Mobiliteten er assosiert med spredning av stammer, plasmider og transposoner Kfr dominans en og samme pulsotype: PFGE-likhet forenlig med klonalitet/st 258 Bla KPC er identifisert på mange større plasmider med ulik størrelse og struktur I de fleste tilfeller er det vist at disse er selvoverførende i alle fall til E.coli Ofte assosiert med andre bla ESBL gener Assosiert med koresistens (ofte aminoglykosidresistens på samme plasmid) og assosiasjon til plasmidmediert kinolonresistens => multiresistens! Tn4401 (tre isoformer a-c) ses globalt i de fleste kpc positive isolater og fremmer mobiliteten av genet.
22 2) Plasmidmobilitet ved KPC utbruddet ved SSHF Klebsiella pneumoniae hovedklon Klebsiella pneumoniae hovedklon Pas 1,3,4 Pas 1-4,6 97kb plasmid hybridiserer til KPC2 probe ESBL-A (SHV-12) Pas 5 Klebsiella pneumoniae pasient 5 Klebsiella pneumoniae hovedklon Enterobabacter cloacae KPC-genet sprer seg i stor grad via suksessfylte kloner kan finnes på ulike plasmider s mobilitet ( egenmobilitet ) er i de fleste tilfeller knyttet til transposon Tn4401 Pas 7/vask 5 Pantoea sp Vask 6
23 Oppsummering - konklusjoner Lang avstand i tid mellom funn i kliniske prøver. Erkjent ved sin eksepsjonelle fenotype Konvensjonell epidemiologi Viktig! X-smitte er mulig/dokumentert: pasientene 1 og 2, 4 og 5, 3 og 5? Lange perioder mellom tilfelle 2-3 og 5-6 der vi ikke finner epidemiologisk link i kliniske isolater => reservoarer (pasienter/miljø/personale) Screening Pasientpopulasjon: Ikke noe større pasientreservoar avdekket: En pasient INN neg UT pos, rom 5. Miljø: Vask rom 5 og 6 KPC+. Kolonisering sannsynlig med pasientskyllevann. Er vaskene/annen miljøkilde en kilde til smitte av pasienter? Metoder: Real time PCR og påvisning på antibiotika-selektiv kromagar har utfylt hverandre. PCR som silemetode på miljøprøver? Silemetode for hvilke prøver som prøver som sås ut? Molekylær epidemiologi: Samme PFGE/(MLST258) hos 5/6 pasienter. Hva så? Klonalt relaterte KPC er vanlig fra for eksempel Hellas/NY. Kan importeres som uavhengige hendelser. Plasmidkarakterisering Et 97 kb stort KPC-bærende plasmid i alle kpc positive isolater: KPC (plasmid) spredning til andre species ved funn i pasientisolater - Enterobacter cloaca pasient 7, annen Klebsiella pneumoniaestamme pasient 5 og miljø - Pantoea spp og Enterobacter cloacae Bør vi differensiere nasjonale retningslinjer for smittevernhåndtering av MRGNST?
24 Fhi retningslinjer nov 2009: Forebygging og kontroll av spredning av multiresistente gramnegative stavbakterier og ESBL-holdige bakterier i helseinstitusjoner Er det nødvendig med en klarere smittevernsmessig differensiering i de nasjonale retningslinjene? Meldeplikt Vurdere utbruddshåndtering/screening rundt ethvert påvist tilfelle av kpc/ndm? ESBL-A kan medføre at ineffektiv empirisk behandling og dermed en forsinkelse av effektiv behandling. Multiresistente KPC kan medføre at effektiv definitiv behandling ikke eksisterer (kombinasjoner/ toksiske AB/ eksperimentelle midler).
25 Takk til: K-res Ørjan Samuelsen M. Umaer Nasser Arnfinn S. Sundsfjord mfl OUS Rikshospitalet Egil Lingaas Folkehelseinstituttet Bjørn Iversen Akademiska sjukhuset, Uppsala Åsa Melhus Smittevernenheten SSHF Erik Bertnes Astrid Norevik Campbell Reidun Ørum mfl Intensiv SSA Berit Vrålstad Avd for medisinsk mikrobiologi SSHF Torill S. Larsen Jan Helge Lislevand mfl
ESBL. Anna Senske Lege Avdeling for smittevern 19. 20 og 27. april 2016
ESBL Anna Senske Lege Avdeling for smittevern 19. 20 og 27. april 2016 April 2016 Inndeling Hva er ESBL? Forekomsten av ESBL ESBL-spredning ESBL-bærerskap Betydning av ESBL på sykehuset Terapi og sanering
DetaljerLost in Translation ESBL fra sykehus til kommune
Lost in Translation ESBL fra sykehus til kommune Smittevernoverlege Bjørg T. Dysthe Bærum kommune NSH Hamar 15.10.14 ESBL egenskap Extended-spectrum beta-lactamases Enzym som bryter beta-lactamring i penicillin
DetaljerSCREENING AV VRE OG ESBL
SCREENING AV VRE OG ESBL Laboratoriediagnostikk Anja Hannisdal Kvalitetskoordinator Sykehuset i Vestfold, Mikrobiologisk avdeling Anja Hvorfor screening av VRE? Forekomsten av vankomycinresistente enterokokker
DetaljerDen neste bølgen? Multiresistente Gramnegative staver Industriseminar 11. november 2008
Den neste bølgen? Multiresistente Gramnegative staver Industriseminar 11. november 2008 Arnfinn Sundsfjord K-Res, Universitetssykehuset i Nord-Norge, Universitetet i Tromsø 1 Agenda Forekomst Betalaktamaser
DetaljerHåndtering av ESBL i sykehjem. Tore W Steen 21.04.2015
Håndtering av ESBL i sykehjem Tore W Steen 21.04.2015 ESBL-holdige bakterier Extended Spectrum BetaLactamase Hovedtyper: - ESBL A(mbler) - ESBL M(iscellaneous) - ESBL CARBA ESBL A, ESBL M resistente mot
DetaljerMultiresistente Gram-negative bakterier en global trussel
Multiresistente Gram-negative bakterier en global trussel Samarbeidsutvalg i smittevern Helseregion Nord (SUSH)-møte Linken møtesenter 28.04.2014 Ørjan Samuelsen, Forsker Kompetansetjeneste for påvisning
DetaljerESBL (ESBL A & ESBL CARBA )
ESBL (ESBL A & ESBL CARBA ) Ørjan Samuelsen, Forsker Nasjonal kompetansetjeneste for påvisning av antibiotikaresistens (K-res) Universitetssykehuset Nord-Norge Avd. mikrobiologi og smittevern 9038 Tromsø
DetaljerAFA-kurs 2013 6. November OUS-Rikshospitalet
ESBL A & ESBL M-C AFA-kurs 2013 6. November OUS-Rikshospitalet Ørjan Samuelsen, Forsker Kompetansetjeneste for påvisning av antibiotikaresistens (K-res) Avd. for mikrobiologi og smittevern Universitetssykehuset
DetaljerESBL Nye nasjonale anbefalinger fra FHI Fagdag for Smittevern November 2015
ESBL Nye nasjonale anbefalinger fra FHI Fagdag for Smittevern November 2015 ESBL (extended spectrum betalactamase) ESBL=enzymer som produseres av visse gramnegative tarmbakterier. Bryter ned betalaktamantibiotika
DetaljerMeldingspliktige resistente bakterier og C. difficile
Rapport kvartal 4/2013 Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile Folkehelseinstituttet publiserer kvartalsvise rapporter om forekomst av infeksjon og bæreskap forårsaket av utvalgte resistente
DetaljerUtbrudd med ESBL-produserende Klebsiella pneumoniae i nyfødtintensiv avdelingen ved Stavanger universitets sjukehus. seksjonsoverlege Siren Rettedal
Utbrudd med ESBL-produserende Klebsiella pneumoniae i nyfødtintensiv avdelingen ved Stavanger universitets sjukehus seksjonsoverlege Siren Rettedal ESBL-produserende Enterobacteriaceae Enterobacteriaceae
DetaljerØrjan Samuelsen*, Bjørg C. Haldorsen, Bettina Aasnæs og Arnfinn Sundsfjord*.
Oppsummering og analysering av Enterobacteriaceae isolater med kromosomal (campc) eller plasmid-mediert AmpC (ESBLM-C) innsendt til K-res i perioden 21-212 Ørjan Samuelsen*, Bjørg C. Haldorsen, Bettina
DetaljerMeldingspliktige resistente bakterier og C. difficile
Rapport kvartal 2/2013 Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile Folkehelseinstituttet vil fremover publisere kvartalsvise rapporter om forekomst av infeksjon og bæreskap forårsaket av utvalgte
DetaljerESBL skal vi slutte å isolere? Forum for smittevern i helsetjenesten
ESBL skal vi slutte å isolere? Forum for smittevern i helsetjenesten 18.10.18 Silje B. Jørgensen smittevernoverlege Foto: Ahus Disposisjon Problemet med multiresistente mikrober Hvilke tiltak gjør vi?
DetaljerKonsekvenser av infeksjoner med antibiotikaresistente bakterier
Klinisk betydning av antibiotikaresistens Kurs TØ-28224, 19. november 2014 Per Espen Akselsen Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten FoU-avd, Haukeland Universitetssykehus
DetaljerAntibiotikaresistens. Kristin Stenhaug Kilhus Mikrobiologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus
Antibiotikaresistens Kristin Stenhaug Kilhus Mikrobiologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus Hva er antibiotikaresistens? Antibiotikaresistens En mikrobes evne til å motstå virkningen av antibiotika
DetaljerBærerskap av ESBL blant Tromsøs befolkning
Bærerskap av ESBL blant Tromsøs befolkning Samt bærerskap av Klebsiella pneumoniae Masterprosjekt 2015-2017 Lotte Leonore Eivindsdatter Andreassen UiT(IMB)/UNN (K-res) Begrepsavklaring β-laktamase = enzym
DetaljerDen nye smittevernutfordringen Candida auris?
Den nye smittevernutfordringen Candida auris? Egil Lingaas Oslo universitetssykehus Genus Candida Omfatter omkring 200 species Minst 30 candida species har vært påvist som årsak til sykdom hos mennesker
DetaljerAminoglykosidresistens hos Enterobacteriaceae
Aminoglykosidresistens hos Enterobacteriaceae NordicAST workshop 2012 Bjørg Haldorsen K-res Universitetssykehuset Nord-Norge Antibakteriell virkningsmekanisme Yttermembranen Erstatter Mg 2+ and Ca 2+ som
DetaljerHåndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE
Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE Fylkeskonferanse Sykehjem og Hjemmetjenesten Sandnessjøen 21.04.16 Øyunn Holen Overlege, Avdeling for smittevern
DetaljerHva betyr antibiotikaresistens for folkehelsen? Jørgen Vildershøj Bjørnholt Avdeling for Infeksjonsovervåking, FHI 20 mars 2014
Hva betyr antibiotikaresistens for folkehelsen? Jørgen Vildershøj Bjørnholt Avdeling for Infeksjonsovervåking, FHI 20 mars 2014 AMR - et globalt anliggende! Antibiotikaresistens hva er problemet? Antibiotika
DetaljerMeldingspliktige resistente bakterier og C. difficile
Rapport kvartal 3/2013 Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile Folkehelseinstituttet publiserer kvartalsvise rapporter om forekomst av infeksjon og bæreskap forårsaket av utvalgte resistente
DetaljerInfeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009
Infeksjoner på sykehjem Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009 Hva skal jeg snakke om? Hva kjennetegner sykehjemsbeboeren? Risikofaktorer for infeksjoner Konsekvenser av infeksjoner
DetaljerAntibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer. Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet
Antibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet Disposisjon Forbruk av antibiotika Forekomst av resistente bakterier
DetaljerVRE-utbrudd ved St.Olavs Hospital Vancomycinresistente enterokokker. Smittevern St. Olavs Hospital HF
VRE-utbrudd ved St.Olavs Hospital Vancomycinresistente enterokokker Marthe Lind Kroknes Spesialbioingeniør Andreas Radtke Smittevernlege Smittevern St. Olavs Hospital HF Enterokokker Enterokokker er i
DetaljerMuligheter og begrensninger med genotypisk påvisning av resistens DAGENS ARBEIDSFLYT. Whole genome sequencing (WGS) 19.11.2014
Muligheter og begrensninger med genotypisk påvisning av resistens TØ-28244 Antibakterielle resistensmekanismer, metoder for påvisning, tolkning og klinisk betydning Tromsø, 20.11.14 Arnfinn Sundsfjord
DetaljerEpidemiologi og overvåking av ESBL. Temadag om ESBL, 26. november 2008 Bjørn G. Iversen, Overlege, Folkehelseinstituttet
Epidemiologi og overvåking av ESBL Temadag om ESBL, 26. november 2008 Bjørn G. Iversen, Overlege, Folkehelseinstituttet Bakgrunn 1980-tallet: Første rapporterte tilfeller av pasienter med ESBL-dannende
DetaljerOvervå kning åv resistente båkterier Årsrapport
Overvå kning åv resistente båkterier Årsrapport 2015 1 Avdeling for infeksjonsovervåking Epost: she@fhi.no www.fhi.no/tema/antibiotikaresistens FHI: Oliver Kacelnik, Elisabeth Astrup, Jørgen V. Bjørnholt
DetaljerVankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus
Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus Kristin Stenhaug Kilhus LIS, Mikrobiologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus 2 Enterokokker Gram positive
DetaljerHåndtering av resistente bakterier i almenpraksis. Torgun Wæhre Infeksjonsmedisinsk avdeling OUS Ullevål
Håndtering av resistente bakterier i almenpraksis Torgun Wæhre Infeksjonsmedisinsk avdeling OUS Ullevål Hur?gruta april 2016 Definisjoner MRSA Me?cillinresistente stafylokokker Resistente mot alle betalaktaman?bio?ka
DetaljerPasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF
Pasienter med multiresistente bakterier Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF Nasjonale mål med smitteverntiltak mot resistente bakterier
DetaljerRasjonell antibiotikabruk. Brita Skodvin, overlege/ Phd.-stud. KAS, FoU-avd. Helse-Bergen/UiB
Rasjonell antibiotikabruk Brita Skodvin, overlege/ Phd.-stud. KAS, FoU-avd. Helse-Bergen/UiB Problembakterier Grampositive MRSA VRE Penicillinresistente pneumokokker Gramnegative ESBL-produserende Enterobacteriaceae
Detaljerårna" " seg i Fredrikstad,
det har "årna" årna" " seg i Fredrikstad, og hvordan gikk det til? VRE i Norsk sykehus SØF Ulleval Stavanger Hospitals around Haukeland Haukeland 2010 2011 2012 2013 VRE tilfeller meldt til MSIS per uke
DetaljerNasjonal kompetansetjeneste for påvisning av antibiotikaresistens (K-res)
Nasjonal kompetansetjeneste for påvisning av antibiotikaresistens (K-res) Prosjektrapport 3-2014 Mars 2014 Forekomst av ESBL M-C (plasmid-mediert AmpC) i Escherichia coli og Klebsiella pneumoniae isolater
DetaljerAminoglykosidresistensi Enterobacteriaceae påvisning og molekylær epidemiologi
Aminoglykosidresistensi Enterobacteriaceae påvisning og molekylær epidemiologi NORM-dagen 10. november 2011 Bjørg C. Haldorsen Innhold Aminoglykosider Aminoglykosidresistens Bakgrunn og formål Materiale
DetaljerESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13
ESBL i institusjoner Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13 ESBL - hva er det? Ekstendert spektrum betalaktamase Egenskap hos noen mikrober som gjør dem motstandsdyktige mot flere typer antibiotika Enzymer
DetaljerIntrahospital transport av smittepasienter. ESBL og litt MRSA Helsepersonell Pasienten Transport av pasienter som er isolert Film Finn 5 feil
Intrahospital transport av smittepasienter ESBL og litt MRSA Helsepersonell Pasienten Transport av pasienter som er isolert Film Finn 5 feil Vidundermedisinen kan bli en forbannelse Alexander Fleming,
DetaljerBjørg Haldorsen Arnfinn Sundsfjord og Ørjan Samuelsen
Evalueringsrapport 2018-1: Endring i meropenem screeningsbrytningspunkt for påvisning av karbapenemaseproduserende Enterobacterales konsekvenser for referansediagnostikk ved K-res Bjørg Haldorsen (Bjorg.Christina.Haldorsen@unn.no),
DetaljerResistens eller ikke - Basale smittevernrutiner godt nok?
Resistens eller ikke - Basale smittevernrutiner godt nok? Smitteverndagene 2019 Nina Sorknes Innhold Begreper å holde styr på Kort om resistensutvikling Håndtering av smitteførende pasienter historikk
Detaljer«Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?»
«Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?» Fylkeskonferanse smittevern, Molde 2016 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Utarbeidet i samarbeid med Petter Elstrøm, Jørgen Bjørnholt
DetaljerKlinisk betydning av antibiotikaresistens
Klinisk betydning av antibiotikaresistens AFA-kurs, 18. november 2015 Per Espen Akselsen Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten FoU-avd, Haukeland Universitetssykehus
DetaljerDiagnostiske utfordringer i deteksjon av ESBL A, ESBL M og ESBL CARBA
Diagnostiske utfordringer i deteksjon av ESBL A, ESBL M og ESBL CARBA BIOINGENIØRKONGRESSEN 2016 BJØRG HALDORSEN SPESIALBIOINGENIØR UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE NRK 19.05.2016 NRK 19.05.2016 NRK 14.03.2016
DetaljerSMYKKEFRITT. Er det evidens for tiltaket? Diakonhjemmet Smitteverndagene Mette Fagernes Folkehelseinstituttet
SMYKKEFRITT Er det evidens for tiltaket? Diakonhjemmet Smitteverndagene 2018 Mette Fagernes Folkehelseinstituttet Disposisjon o Nosokomiale mikrober o Livet på hendene o Smykkefritt - er det evidens for
DetaljerAFA-kurs 2013 6. November OUS-Rikshospitalet
ESBL CARBA AFA-kurs 2013 6. November OUS-Rikshospitalet Ørjan Samuelsen, Forsker Kompetansetjeneste for påvisning av antibiotikaresistens (K-res) Avd. for mikrobiologi og smittevern Universitetssykehuset
DetaljerRESISTENSPROBLEMATIKK. Pål A. Jenum. september 2015
RESISTENSPROBLEMATIKK Pål A. Jenum september 2015 1 Hva er resistens? Motstandskraft mot ytre påvirkning Mikrober antibiotika desinfeksjonsmidler 2 Hva er naturlig resistens? Iboende egenskaper: Villtype
DetaljerKlinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål
Resistensproblemer og bruk av screeningprøver ved mistanke om resistente bakterier Klinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi,
DetaljerResistensrapport for Sykehuset Innlandet 2017
Resistensrapport for Sykehuset Innlandet Rapportmalen er utarbeidet av Seksjon for mikrobiologi og smittevern, Akershus universitetssykehus, brukt med tillatelse fra seksjonsoverlege Silje Bakken Jørgensen.
DetaljerImport av antibiotikaresistente bakterier Hvilke antibiotika kan vi utstyre reisende med? Ragnhild Raastad Reiseklinikken
Import av antibiotikaresistente bakterier Hvilke antibiotika kan vi utstyre reisende med? Ragnhild Raastad Reiseklinikken Hva er antibiotikaresistens? Antibiotikaresistens: Endring av bakterier slik de
DetaljerAlvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr
Alvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr ARVE LUND OG MARIANNE SUNDE Veterinærinstituttet Innledning Norsk overvåkingsprogram for antibiotikaresistens i mikrober fra fôr,
DetaljerHåndtering av multiresistente mikrober i sykehjem og hjemmetjenesten
Håndtering av multiresistente mikrober i sykehjem og hjemmetjenesten Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet 17.09.2018 Innhold 1. MRSA Epidemiologisk endringer Smitteoppsporing Screening Isolering?
DetaljerHåndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE
Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE Smittevernkonferanse Stavanger 06.10.15 Øyunn Holen Overlege, Avdeling for smittevern og infeksjonsovervåkning Folkehelseinstituttet
DetaljerBasale smittevernrutiner holder! Andreas Radtke Overlege smittevern St.Olavs Hospital HF
Basale smittevernrutiner holder! Andreas Radtke Overlege smittevern St.Olavs Hospital HF 1 Horisontale smitteverntiltak Vertikale smitteverntiltak Smittekilde Ikke-smitte Kontaminering Direkte smitte Bærerskap
DetaljerSmittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram
Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram Smittevernkurs Sandefjord 05.11.13 Per Espen Akselsen Seksjon for pasientsikkerhet/ Regionalt kompetansesenter i sykehushygiene for Helse vest Haukeland
DetaljerResistensrapport for Sykehuset Innlandet 2016
Resistensrapport for Sykehuset Innlandet Rapportmalen er utarbeidet av Seksjon for mikrobiologi og smittevern, Akershus universitetssykehus, brukt med tillatelse fra seksjonsoverlege Silje Bakken Jørgensen.
DetaljerRapport 2-2014 Mars 2014
Nasjonal kompetansetjeneste for påvisning av antibiotikaresistens (K-res) Rapport 2-2014 Mars 2014 Evaluering av Carba NP metoden for rask påvisning av ESBL CARBA hos Enterobacteriaceae og Pseudomonas
DetaljerStyring av antibiotikabruk i sykehus INGRID SMITH, OVERLEGE/ 1. AMAN. KAS, FOU- AVD, HELSE-BERGEN/ KLIN. INST. 2, UIB
Styring av antibiotikabruk i sykehus INGRID SMITH, OVERLEGE/ 1. AMAN. KAS, FOU- AVD, HELSE-BERGEN/ KLIN. INST. 2, UIB Transplantasjon Prematur Intensiv Kreft Protese Brannskade Antibiotikagrupper norske
DetaljerMRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger
MRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger Smittevernkonferanse i Bodø, Nordland 2015 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Utarbeidet i samarbeid med
DetaljerVRE utbrudd. Egil Lingaas Avdeling for smittevern Oslo universitetssykehus
1 VRE utbrudd Egil Lingaas Avdeling for smittevern Oslo universitetssykehus Avdeling for smittevern 2 Innhold Den epidemiologiske situasjonen i Norge Konsekvenser av VRE infeksjon Risiko ved VRE kolonisering
DetaljerUtfordringer i en hemodialyseavdeling
Utfordringer i en hemodialyseavdeling NSFs Faggruppe for nyresykepleiere Vårkurs 26.april 2013 Dialysepasienter og infeksjoner Infeksjoner; en av de største årsakene til morbiditet, mortalitet og sykehusinnleggelser
Detaljerβ-laktamaser hos Gram-negative
β-laktamaser hos Gram-negative Nettundervisning Mikrobiologi 17.10.2013 Ørjan Samuelsen, Forsker Kompetansetjeneste for påvisning av antibiotikaresistens (K-res) Avd. for mikrobiologi og smittevern Universitetssykehuset
DetaljerInfeksjoner i helsetjenesten Omfang og betydning
Infeksjoner i helsetjenesten Omfang og betydning Kurs nr. 25841 Sykehusinfeksjoner, kontroll og forebygging Per Espen Akselsen Litt terminologi Nosokomiale infeksjoner Sykehusinfeksjoner Infeksjoner i
DetaljerSmittsomhet av ESBL og effekt av isolering. Andreas Radtke Smittevernoverlege, PhD St.Olavs Hospital
Smittsomhet av ESBL og effekt av isolering Andreas Radtke Smittevernoverlege, PhD St.Olavs Hospital 1 Clinical Infectious Diseases, 2012, p. 957-975 Clinical Infectious Diseases, 2012, p. 1505-1511 2 Hilty:
DetaljerESBL hvem skal isoleres? Smitteverndagen Diakonhjemmet Silje B. Jørgensen smittevernoverlege
ESBL hvem skal isoleres? Smitteverndagen Diakonhjemmet 25.09.18 Silje B. Jørgensen smittevernoverlege www.cartoonstock.com Disposisjon Problemet med multiresistente mikrober Hvilke tiltak gjør vi? Utfordringer
DetaljerTrusselbildet oppdatering om forekomst av antimikrobiell resistens i befolkningen og i miljøet
Trusselbildet oppdatering om forekomst av antimikrobiell resistens i befolkningen og i miljøet Marianne Sunde Folkehelseinstituttet/Veterinærinstituttet Noen fakta om antibiotika og antibiotikaresistens
DetaljerAntibiotikaresistens og resistensmekanismer
Antibiotikaresistens og resistensmekanismer RELIS Fagseminar 290118 Overlege Hege Enger Avd. for medisinsk mikrobiologi St Olavs hospital Disposisjon Introduksjon Hva er antibiotikaresistens? Eksempler
DetaljerMultiresistente bakterier MRSA, ESBL OG VRE. Intensivsykepleier/rådgiver i smittevern Ahus 30.sept 2015 Astrid H. Schreiner
Multiresistente bakterier MRSA, ESBL OG VRE Intensivsykepleier/rådgiver i smittevern Ahus 30.sept 2015 Astrid H. Schreiner Multiresistende bakterier 2 Meticillinresistent staphylococcus aureus (MRSA) MRSA
DetaljerTILTAK FOR Å REDUSERE BRUK AV ANTIBIOTIKA MORGENUNDERVISNING SMITTEVERNOVERLEGE HELSE FONNA, RANDI OFSTAD
TILTAK FOR Å REDUSERE BRUK AV ANTIBIOTIKA MORGENUNDERVISNING 13.01.2017 SMITTEVERNOVERLEGE HELSE FONNA, RANDI OFSTAD Dr. Zsuzanna Jakab; WHO-direktør for Europa: Våre pasienter er utsatt for resistente
DetaljerMRSA, ESBL og andre forkortelser - hva er situasjonen og hva gjør vi? Smitteverndagene 2017 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet
MRSA, ESBL og andre forkortelser - hva er situasjonen og hva gjør vi? Smitteverndagene 2017 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet Disposisjon Forekomst og utfordringer med resistente bakterier Globalt og
DetaljerAnne Mette Asfeldt Rådgivende smittevernoverlege for Finnmarkssykehuset tlf 77626039
Anne Mette Asfeldt Rådgivende smittevernoverlege for Finnmarkssykehuset tlf 77626039 ESBL og andre multiresistente gram negative bakterier Opplegg til diskusjon SUSH møte Tromsø 2014 Forebygge at multiresistens
DetaljerAntibiotikabruk og mikrobielle økologiske effekter
Antibiotikabruk og mikrobielle økologiske effekter Ragnhild Raastad Oslo universitetssykehus Disposisjon I. Introduksjon II. a. Hva er økologi? b. Normalflora Antibiotikabruk og resistens a. Internasjonalt
DetaljerHåndtering av ESBL-holdige bakterier. Jørgen Vildershøj Bjørnholt 29. april 2014
Håndtering av ESBL-holdige bakterier i sykehus Jørgen Vildershøj Bjørnholt 29. april 2014 Davies& Davies 2010 Forventet levealder ved fødsel i Norge 1950-2012 Kilde: SSB Moderne medisinsk behandling er
DetaljerScreening ESBL Hvorfor og hvordan skal vi gjøre det? Nå (og i fremtiden)
Screening ESBL Hvorfor og hvordan skal vi gjøre det? Nå (og i fremtiden) HØSTKONFERANSEN I MIKROBIOLOGI MOLDE 2016 ØRJAN SAMUELSEN, PROF. PHD NASJONAL KOMPETANSETJENESTE FOR PÅVISNING AV ANTIBIOTIKARESISTENS
DetaljerUrinveisinfeksjoner i almenpraksis. Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013
Urinveisinfeksjoner i almenpraksis Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013 Urinveisinfeksjoner, UVI Ukompliserte UVI Sporadiske, nedre UVI hos friske, ikke gravide kvinner 15-55
DetaljerKasuistikker bruk og tolkning av definisjoner. Thale Berg og Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking Overvåkingsdagen, 11.09.
Kasuistikker bruk og tolkning av definisjoner Thale Berg og Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking Overvåkingsdagen, 11.09.2012 Innledning Definisjon av Helsetjeneste Assosierte Infeksjoner (HAI)
DetaljerResistensrapport for Sykehuset Innlandet 2018
Resistensrapport for Sykehuset Innlandet Rapportmalen er utarbeidet av Seksjon for mikrobiologi og smittevern, Akershus universitetssykehus, brukt med tillatelse fra seksjonsoverlege Silje Bakken Jørgensen.
DetaljerHVORFOR KAN DET VÆRE VANSKELIG Å DETEKTERE VRE? HVORDAN SKAL VI GJØRE DET?
HVORFOR KAN DET VÆRE VANSKELIG Å DETEKTERE VRE? HVORDAN SKAL VI GJØRE DET? KRISTIN HEGSTAD INNHOLD Enterokokker Kliniske brytningspunkter vankomycin og teikoplanin van genotyper Epidemiologi Hvorfor kan
DetaljerSmittebærere med ESBL bakterier. Dette gjelder ikke ved utbrudd av ESBL, kun ved enkeltpersoners bærerskap
Smittebærere med ESBL bakterier Dette gjelder ikke ved utbrudd av ESBL, kun ved enkeltpersoners bærerskap E.Coli (ESBL) / MRSA MRSA Hudbakterie, som koloniserer hud og sår. Kan finnes i urinen. E.Coli
DetaljerProblemmikrober - håndtering i primærhelsetjenesten. Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt
Problemmikrober - håndtering i primærhelsetjenesten Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt Disposisjon Epidemiologi Risiko for smitte og infeksjon Forekomst og konsekvenser
DetaljerOslo universitetssykehus HF
Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 25. september 2015 Saksbehandler: Viseadm. dir. Medisin Helsefag og utvikling Vedlegg: SAK 59/2015 ANTIBIOTIKARESISTENS VED OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Forslag
DetaljerAntibiotikabruk og antibioitkaresistens i humanpopulasjonen. v/martin Steinbakk, overlege Folkehelseinstituttet
Antibiotikabruk og antibioitkaresistens i humanpopulasjonen v/martin Steinbakk, overlege Folkehelseinstituttet Noen fakta om antibiotika og antibiotikaresistens 2015 Utvikling av nye antibiotika stoppet
DetaljerNærmer vi oss slutten på antibiotikaæraen?
Nærmer vi oss slutten på antibiotikaæraen? Per Espen Akselsen Overlege, faglig leder Nasjonalt kompetansesenter for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten Haukeland universitetssykehus Solstrand 12.11.2012
DetaljerNyfødtintensivutbrudd 2016 Helse Stavanger HF. Lars Kåre Kleppe smittevernlege, Stavanger
Nyfødtintensivutbrudd 2016 Helse Stavanger HF Lars Kåre Kleppe smittevernlege, Stavanger Innledning Mellom 300 og 400 barn fødes årlig i Norge som ekstremt premature med vekt under 1000 g og/eller svangerskapsuke
DetaljerÅrsrapport 2008 Kompetansesenter for påvisning av antibiotikaresistens Påvisning av antibiotikaresistens
Årsrapport 2008 Kompetansesenter for påvisning av antibiotikaresistens Påvisning av antibiotikaresistens BESKRIVELSE Kompetansesenter for påvisning av antibiotikaresistens (K-res) ble godkjent av Departementet
DetaljerUtbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet
Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Oversikt Hva er et utbrudd Utbruddshåndtering i helseinstitusjoner Utbruddsetterforskning:
DetaljerSammenheng mellom antibiotikaforbruk og resistensutvikling. Ragnhild Raastad Oslo universitetssykehus
Sammenheng mellom antibiotikaforbruk og resistensutvikling Ragnhild Raastad Oslo universitetssykehus Avgrensning Sykehus Antibakterielle midler Ikke mikrobiologiske mekanismer Disposisjon I. Introduksjon
DetaljerInfeksjoner på sykehjem
Infeksjoner på sykehjem Tromsø 19.11.09 Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus Sykehjem Største institusjonsvesen 38.000 plasser (17% av alle >80 år) Kvinner 70% av de med fast plass Økt
DetaljerAntibiotika og resistens
Antibiotika og resistens Brita Skodvin Overlege, regionalt kompetansesenter for smittevern Helse Bergen, 27.10.14 1 2 Gram positive MRSA (Methicillin resistente gule stafylokokker) VRE (Vancomycinresistente
DetaljerÅRSRAPPORT 2008. fra. Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis
ÅRSRAPPORT 2008 fra Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis Avdeling for medisinsk mikrobiologi, St. Olavs Hospital Besøksadresse: Erling Skjalgsons gate 1 Postadresse: St. Olavs Hospital,
DetaljerGjelder til: 20.09.2014. Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler
Østfold Fylke Kommuner med avtale Vancomycinresistente enterokokker i sykehjem Gjelder fra: 20.09.2012 Gjelder til: 20.09.2014 Dokumentnr: SMV 0823 Utarbeidet av: Seksjon smittevern Systemansvarlig: Hygienesykepleier
DetaljerCLOSTRIDIUM DIFFICILE OG SMITTEVERN
CLOSTRIDIUM DIFFICILE OG SMITTEVERN 19. 20. og 27. april 2016 Torunn Nygård Smittevernlege OUS Ullevål CLOSTRIDIUM DIFFICILE Gram positiv, anaerob stav Sporedanner Isolert første gang i 1935, Hall & O`Toole
DetaljerAntibiotikaresistente mikrober og barn
Antibiotikaresistente mikrober og barn Truls Leegaard avdelingsoverlege/førsteamanuensis Avdeling for mikrobiologi og smittevern Akershus Universitetssykehus Disposisjon Problemet? Antibiotikaforbruk til
DetaljerGammel vane vond å vende - på tide å ta av ringene?
Gammel vane vond å vende - på tide å ta av ringene? Høstkonferansen Tønsberg 19. september 2013 Mette Fagernes Nasjonalt folkehelseinstitutt, Avdeling for infeksjonsovervåking Enhet for smittevern i helseinstitusjoner
DetaljerAntibiotikaresistens og antibiotikapolitikk i kommunene. Andreas Radtke Smittevernoverlege, PhD St.Olavs Hospital
Antibiotikaresistens og antibiotikapolitikk i kommunene Andreas Radtke Smittevernoverlege, PhD St.Olavs Hospital 1 2 Works Progress Administration, 1936 From: Trends in Infectious Disease Mortality in
DetaljerHvorfor kan VRE være vanskelig å detektere i laboratoriet?
Hvorfor kan VRE være vanskelig å detektere i laboratoriet? Kristin Hegstad SEM image E. faecium E155 (K-res) Innhold Hvordan og hvorfor spres enterokokker? Overvekst i tamen og overlevelse i miljøet Suksessfulle
DetaljerUndervisning på Dialysen 27/2
Undervisning på Dialysen 27/2 Anaerob sporedannende bakterie Tilhører tykktarmens normalflora hos 5 10 % av oss (50% hos spedbarn, 2 3% hos voksne) Bakterien dør fort utenfor tarmen, men sporene utskilles
DetaljerÅRSMELDING FOR NORM 2005
Avdeling for mikrobiologi og smittevern NORM Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober ÅRSMELDING FOR NORM 2005 OVERVÅKING AV ANTIBIOTIKARESISTENS Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens
DetaljerHåndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie
Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Hvorfor er gjeldende retningslinjer forskjellig? IKP kap 8.1 Hva er MRSA? Gule stafylokokker
DetaljerFra moderne transplantasjonskirurgi til sanatorier for pasienter med multiresistente bakterier
Smittevernforum 2018 Fra moderne transplantasjonskirurgi til sanatorier for pasienter med multiresistente bakterier Hvilke konsekvenser får framveksten av multiresistente bakterier for sykehusdrift, planlegging
DetaljerAfholdt d. 4. juni 2019
Kristoffer Hochnowski, Seksjonsoverlege MRSA utbrudd på en Nyfødt Intensiv avdeling med enerom - Single family room (SFR) Drammen Sykehus Drammen sykehus Drammen ligger 35 km syd for Oslo og er Norges
DetaljerMRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger
MRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger Smittevernkonferanse i Troms, april 2015 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Utarbeidet i samarbeid med
Detaljer