Saksframlegg. Trondheim kommune. Dalgård skole - tiltak etter setningsskader Arkivsaksnr.: 09/23443

Transkript

1 Saksframlegg Dalgård skole - tiltak etter setningsskader Arkivsaksnr.: 09/23443 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet tar saken til etterretning. ::: Sett inn innstillingen over denne linja Saksfremlegg - arkivsak 09/

2 ... Sett inn saksutredningen under denne linja Saksutredning: 1. Bakgrunn Det ble våren 2009 avdekket oppsprekking og setninger på deler av bærekonstruksjonen på Dalgård skoles bygg C og D. Etter en nærmere undersøkelse valgte administrasjonen å stenge de aktuelle bygningene inntil nærmere årsakssammenheng og konsekvens av skadene ble avklart. Bakgrunnen var at man med tilstrekkelig sikkerhet ikke kunne fastslå bærekonstruksjonens stabilitet. Elevene ble midlertidig gitt tilbud i andre bygg ved skolen og fra skolestart i august 2010 i midlertidige lokaler på Gråkallen. Nødvendige arbeider for å tilrettelegge for skoledrift på Gråkallen samt nødvendige undersøkelser og reparasjoner på Dalgård har medført betydelige merkostnader. Brorparten av de tiltak som er gjennomført på Gråkallen må anses som verdibevarende vedlikehold eller nødvendige oppgraderinger, som vil komme neste bruker til gode. Det vises til egen sak om kommunal overtakelse av eiendomsretten til messebygget og utleie/sambruk med MOT (formannskapssak 49/10). 2. Årsaksvurderinger Skadeområdet Dalgård skole er bygd ut i flere trinn bygg A, B, C og D. Bygg A ble bygd ut i 1978, og har ikke vært utsatt for oppsprekking eller setninger. De 3 andre fløyene ble bygd ut i 1998, der Bygg B ble bygd uten kjeller, mens bygg C og D begge har underliggende kjellere. Bygg C har et stort uinnredet volum i kjeller, mens bygg D har fullt innredet kjeller. Samlet areal for bygg C og D er ca 3500 m2. Byggeområdet er et tidligere myrområde som har vært drenert og dyrket opp. Torvdybdene varierte mellom 1,5 til 3,3 m. Under torva er det i henhold til geoteknisk rapport først et 0,3 m tykt sjikt med middel fast leire over fast leire. Under byggearbeidene ble det påtruffet også bløt leire i enkelte områder med en mektighet på opp til 0,5 m. I opprinnelig geoteknisk rapport var det angitt meget faste masser i øvre del av avsetningen og videre middels fast og fast leire i dybden. Nye grunnundersøkelser utført av Trondheim kommune i 2010 viser at grunnen er bløtere enn opprinnelig antatt med et opp til 7 m tykt lag av sensitiv leire fra en relativt liten dybde under fundamentnivået. Dette laget er også mer kompressibelt enn målt ved den opprinnelige grunnundersøkelsen i Nyere sonderinger tyder på grovere lag over fjell, som ligger i 9-10 meters dybde under fundamentnivå i følge den nye grunnundersøkelsen. For bygg B ble bakken prekonsollidert ved at oppfyllingen under og rundt bygget ble utført før det ble gravd ut for fundamenter og støpt. Initialsetningene fra tilfyllingen var da forløpt før fundamentnivåene ble etablert. Siden bygget er uten kjeller er også fyllingsnivåene rundt bygget små. Bygg B har ikke skader tilsvarende bygg C og bygg D. Saksfremlegg - arkivsak 09/

3 For bygg C og D ble tilfyllingen utført etter at fundamentene var støpt. Her er det også sokkel under hovedplanet med stor fyllingshøyde rundt bygget. Her er det registrert større setninger på fundamentene. Omfang av setninger Det ble registrert setninger på bygg C og D kort tid etter at de ble oppført. Fra oktober 2001 til mars 2005 ble setningene registrert med årlige målinger. Ved starten av måleperioden var det registrert enkelte setninger, men målingene viste at i april 2003 hadde setningene opphørt. Etter det ble avdekket skader i bygget våren 2009 ble det iverksatt nye setningsmålinger i september Målingene viste at større deler av bygget hadde setninger ut over det nivået som ble registrert i 2005, både langs de kjellerytterveggene som hadde de største oppfyllingene og områdene innefor disse veggene. Etter de ytterligere setningene ble avdekket september 2009 har situasjonen vært fulgt nøye for å kontrollere situasjonen. Det har blant annet vært viktig å gjennomføre setningsmålinger gjennom en vinter med tele, snølast på bygget og påfølgende vårløsning. I denne perioden har det ikke vært forsvarlig å gjennomføre utbedringsarbeider. Målingene har fortsatt fram til sommeren 2010, men uten at nye setninger er påvist. Årsaker Geotekniker har pekt på 3 mulige årsaker til setningene. 1. Fundamentene har generelt for høyt utnyttet bæreevne, særlig under ytterveggene. Dette innebærer risiko for deformasjoner i situasjoner med høy nyttelast, f. eks stor snøbelastning (vinter 2008) 2. Belastningen fra de store oppfyllingene i skolegården har trolig gitt setninger også under de nærmeste delene av bygget 3. Dårlig kvalitet av grunnarbeidene, spesielt ved utført masseutskifting under fundamentene, kan også være en av årsakene. Det sammensatte årsaksbildet påvirker vurderingen av ansvarsforholdene, se nedenfor. 3. Ansvarsforhold Skadeomfang og involverte parter Den aktuelle del av skolen (bygg C og D) er totalt ca 3500 m2 og ble ferdigstilt i Byggearbeidene ble gjennomført organisert som utførelsesentrepriser basert på NS 3430 og rådgiveravtaler basert på NS Geoteknisk rådgivning ble utført basert på geotekniske undersøkelser utført av kommunens egne ansatte. De aktuelle merkostnader kommunen påføres er kostnader ved selve utbedringene samt kostnader til midlertidige lokaler og transport i perioden bygningene må fraflyttes i forbindelse med byggearbeidene. Det er klarlagt at kommunens eiendomsforsikring ikke dekker skader som følge av setninger, sviktende fundamentering, konstruksjons- eller materialfeil. Saksfremlegg - arkivsak 09/

4 Erstatningsansvar Vurderingen av mulig erstatningsansvar vurderes nedenfor avhengig om feilen skyldes en feil begått i rådgiveravtalen eller entrepriseavtalen. I tillegg har det betydning i hvilken grad kommunens egne geotekniske undersøkelser var tilstrekkelige i omfang og kvalitet, ettersom rådgiverens prosjektering baserte seg på denne. Den geotekniske kompetanse kommunen har benyttet i 2010 har påvist enkelte mangler ved de undersøkelser kommunen gjorde forut for utbyggingen i Ansvar etter rådgiveravtalen Forutsatt at skaden skyldes mangelfull geoteknisk prosjektering må erstatningsansvaret vurderes i forhold til rådgiveravtalen. Rådgivningsavtalen som ble benyttet i denne perioden var basert på NS 3403, denne standarden ble avløst av NS 8401 i Rådgiveravtalen har bestemmelser om ansvarsbegrensning, reklamasjonsfrist og skyldform som må vurderes for å avgjøre erstatningsansvaret. Erstatningsansvar i rådgiveravtaler forutsetter at den aktuelle feilen har sin bakgrunn i uaktsomhet hos rådgiveren. Uaktsomhet innebærer en høyere terskel for erstatningsansvar enn et objektivt mangelsansvar som en blant annet har i entrepriseavtaler. Hvor det foreligger uaktsomhet kan rådgiveren være erstatningsansvarlig, men med en ansvarsbegrensning fastsatt til 1,5 mill per skadetilfelle eller 4,5 mill for hele oppdraget. Sannsynligvis vil det her være snakk om ett skadetilfelle, hvilket innebærer at det maksimalt kan kreves dekket 1,5 mill. Kravet forutsetter imidlertid at forholdet er reklamert innenfor reklamasjonsfristene. Rådgiveravtalen har en absolutt reklamasjonsfrist på 3 år etter at bygget ble overtatt. I dette tilfellet er det ikke reklamert til rådgiveren innen fristen og kommunens reklamasjonsrett for feil som skyldes ordinær uaktsomhet er dermed tapt. Både når det gjelder ansvarsbegrensning og reklamasjonstid har erstatningsbestemmelsene et unntak for skader som skyldes grov uaktsomhet eller forsett. Det må nevnes at terskelen for grov uaktsomhet erfaringsmessig er svært høy og det er sjelden denne bestemmelsen kommer til anvendelse. I tillegg til rådgiveravtalens bestemmelser kan foreldelseslovens bestemmelser avskjære et eventuelt erstatningskrav. Også her finnes det visse unntak for saker hvor det er utvist grov uaktsomhet. Vår vurdering er derfor at det er svært liten mulighet for å nå frem med et slikt krav basert på grov uaktsomhet, spesielt med bakgrunn i at det kan stilles spørsmål om kommunens grunnlagsmateriale (geotekniske undersøkelser) var godt nok. Administrasjonen har derfor valgt ikke å gå til søksmål, noe som vil kreves for å avbryte en eventuell foreldelse. Ansvar etter entrepriseavtalen Forutsatt at skaden skyldes utførelsesfeil, for eksempel manglende masseutskiftning eller bruk av feil masser, må erstatningsansvaret vurderes i forhold til entrepriseavtalen. Entrepriseavtalen som ble benyttet i denne perioden var basert på NS 3430, denne standarden ble avløst av NS 8405 i Saksfremlegg - arkivsak 09/

5 Entrepriseavtalen har ikke ansvarsbegrensninger, men har for øvrig de samme utfordringer i forhold til reklamasjonsfrist og foreldelse som for rådgiveravtalen, dog slik at friststart for den ordinære treårsfristen regnes fra overtagelsen. En er også her avhengig av å dokumentere grov uaktsomhet eller forsett. Bevisspørsmålet vil være krevende, selv om man sannsynligvis i ettertid kan avdekke ved utgravinger om det er benyttet feil masser, for eksempel ved oppfylling under fundamenter. Slike undersøkelser vil være kostbare og tidkrevende. Administrasjonens vurdering er derfor at det også på dette punktet er svært liten mulighet for å nå frem med et erstatningskrav. Konklusjon Det ble gjort en foreløpig vurdering av mulighetene til å nå frem med et erstatningssøksmål da skadene ble avdekket sommeren Den gangen var vurderingen at mulighetene for å nå frem med et søksmål syntes små, men at videre undersøkelser av årsaksforhold kunne gi et annet resultat. Konklusjonen etter at nærmere undersøkelser er foretatt er fremdeles at mulighetene for å nå frem med et erstatningssøksmål er svært små. Hovedbegrunnelsen er vanskeligheter med å få fastlagt en entydig årsakssammenheng samt at det kan reises kritikk mot flere parter i saken (prosjekterende, entreprenør og kommunen selv). 4. Gjennomførte og pågående tiltak Akutte tiltak på Dalgård Stor gymnastikksal, sløydsal, kunst- og håndverksrom ble konvertert til generelle undervisningsarealer. Tiltakene er i hovedsak knyttet til akustikk, belysning, datakabling samt omlegging av innganger. Tilstøtende maskinrom og korridorer ble omgjort til garderober. Flere av oppgraderingstiltakene er av varig verdi for skolen. Midlertidige tiltak på Gråkallen Trondheim kommune har inngått en treårig leiekontrakt med Staten v/forsvarsdepartementet v/forsvarsbygg/skifte Eiendom om vederlagsfri leie av messe- og forlegningsbygget i Lille Gråkallen leir. Videre er det inngått avtale med Forsvarsbygg om drift av de tekniske anlegg inklusive leveranse av vann fra privat vannverk. Kommunen utfører selv øvrige vaktmestertjenester. Siden bygget gikk ut av militær bruk for 6 år siden, har det bare vært sporadisk benyttet og kunne umiddelbart stilles til disposisjon for kommunen. Bygningen bar preg av mange år med minimumsdrift uten planlagt vedlikehold. Ombyggingsarbeider ble igangsatt juli og sluttført i august Fra skolestart ble Skistua i to uker benyttet som base, med skolebygget som besøkssted. Det tidligere messe- og forlegningsbygget er tilrettelagt for generell undervisning for 5., 6. og 7. trinn i tradisjonelle klasserom samt grupperom. Etter hvert ble det etablert skolekjøkken av meget god standard. Musikkundervisning ble først ivaretatt i leide lokaler på Skistua, men nå i en hytte inne i leiren. En liten sløydsal er innredet. Gymnastikk foregår ute i naturen og sporadisk i Munkvollhallen. Det er tilfredsstillende dusjanlegg i bygget. Saksfremlegg - arkivsak 09/

6 Ved en forsert prosjektering og utførelse har det vært fokus på best mulig planløsning, generell opprydding, hygieniske forhold, maling av overflater i alle bruksrom, utskifting av teppegulv, montering av akustiske himlingsplater, utskifting av lysarmaturer i undervisningsrom, kontorer, personalrom og garderober, kabling for data. Basert på en full brannteknisk prosjektering er det gjennomført betydelig oppgradering for bygget. I tillegg til tekniske installasjoner omfatter det utbedring på grunn av manglende branntetting. Eksisterende ventilasjonsanlegg som dekker undervisningsarealene er rehabilitert og utnyttes maksimalt. Lærerarbeidsplasser og personalrom har naturlig ventilasjon. På varmeanlegget er det bare gjort de utskiftinger som har vært nødvendig for å utbedre eller forebygge vannlekkasjer. Skolen benytter eksisterende kommunal parkeringsplass utenfor leiren. Herfra er det etablert egen gangatkomst til skolebygget. Ellers er det ikke utført arbeider utomhus. Brorparten av de tiltak som er gjennomført må anses som verdibevarende vedlikehold eller nødvendige oppgraderinger, som vil komme neste bruker til gode. Det vises til egen sak om kommunal overtakelse av eiendomsretten til messebygget og utleie/sambruk med MOT (formannskapssak 49/10). Utbedringsarbeider på Dalgård Det er som nevnt vanskelig å peke på ett konkret forhold som den viktigste årsaken til setningene. Redusert vektbelastning over de underliggende bløtere leirlagene vil imidlertid virke positivt for den langsiktige stabiliteten uavhengig av årsakene nevnt over. Det er derfor valgt å masseutskifte til lettere fyllmasser inntil de høyeste kjellerytterveggene. For å ta bygget i bruk igjen måtte også byggets bæresystem kontrolleres og avstives. Dette krevde til dels riving og demontering av bygningsdeler for å få tilstrekkelig tilkomst. Øvrige arbeider på Dalgård Når skolen likevel er stengt er det hensiktsmessig å gjennomføre andre tiltak som uansett måtte gjennomføres i løpet av de nærmeste årene: Dalgård skole er som en del av den rullerende vedlikeholdsplanen satt opp med hovedvedlikehold i Dette hovedvedlikeholdet forskutteres slik at disse arbeidene kan koordineres med utbedringsarbeidene etter setningsskadene. Vedlikeholdsarbeidene finansieres gjennom Trondheim eiendoms driftsmidler (kostnadsramme 2,3 millioner). Det gjennomføres nødvendige tiltak som følge av lov- og forskriftskrav, spesielt når det gjelder brannsikring og elektriske anlegg. Dette finansieres gjennom Trondheim eiendoms investeringsmidler (kostnadsramme 3,6 millioner). Skolen har behov for noe funksjonell oppgradering, spesielt når det gjelder tilrettelegging for rullestolbrukere. Det bygges boder for oppbevaring av rullestoler. Dette finansieres gjennom investeringsmidler fra oppvekst/utdanning. Arbeidene nevnt under dette punkt er ikke medtatt i kostnadsoppstillingen under punkt 5 nedenfor. Saksfremlegg - arkivsak 09/

7 5. Konsekvenser Kostnader Deler av de påløpte kostnadene er dekket inn gjennom tidligere bevilgninger. De totale kostnadene fordeler seg som følger: Kostnad Finansiering mill kr Midlertidige tiltak Dalgård Bygningsmessige arbeider 0,5 Finansiert (drift) Delvis tilbakeføring 0,3 Finansiert (drift) Klargjøring gymsal/formingsrom, inkl inventar 1,1 Finansiert (drift) Midlertidige tiltak Gråkallen Bygningsmessige arbeider 6,6 Ikke finansiert (invest) Salgsinntekt kjøkkeninnredning MOT -0,2 Ikke finansiert (invest) Husleie Skistua 0,1 Ikke finansiert (drift) Inn- og utflytting, inkl opprydding 0,6 Ikke finansiert (drift) Merkostnader eiendomsdrift (Skifte eiendom) 0,3 Ikke finansiert (drift) Merkostnader strøm 1,2 Ikke finansiert (drift) Merkostnader renhold (Trondheim eiendom) 0,2 Finansiert (drift) Merkostnader skoledrift 1,4 Finansiert (drift) Transport 2,0 Finansiert (drift) Utbedringsarbeider Dalgård Direkte følger av setningsskader 5,5 Ikke finansiert (invest) Samlede kostnader 19,6 Alle tall inkl mva. Finansiering Totale kostnader i henhold til oppsettet ovenfor er 19,6 millioner kroner. Av dette er 5,5 millioner finansiert gjennom tidligere års driftsbudsjett. Av de resterende 14,1 millioner kroner er 2,2 millioner kroner ufinansierte driftskostnader og 11,9 millioner kroner ufinansierte investeringskostnader. Rådmannen foreslår følgende finansiering: 5 millioner kroner av investeringskostnaden finansieres ved omdisponering av midler innenfor posten til diverse investeringstiltak på skolesektoren i budsjett ,9 millioner kroner av investeringskostnaden finansieres innenfor posten til diverse Saksfremlegg - arkivsak 09/

8 investeringstiltak på skolesektoren i budsjett Rådmannen vil i sak om årsoppgjøret for 2010 komme med forslag om finansiering av driftskostnadene på 2,2 millioner kroner Rådmannen la i sak F 232/10 frem en plan for disponering av bevilgningen på 50 millioner kroner til diverse investeringstiltak på skolesektoren i Det ble videre informert om tiltak som måtte finansieres over budsjett Utbedringene ved Dalgård skole ble i saken beskrevet som et av prosjektene som ville bli finansiert over forventet bevilgning i I og med at deler av arbeidene ved Dalgård skole gjennomføres i 2010 blir det nødvendig å omdisponere deler av bevilgningen i 2010 til dette tiltaket. Det er i planen for 2010 avsatt 9 millioner kroner til utbedringer ved Bispehaugen skole. Prosjektet kommer først i gang sent i høst og 4 millioner kroner kan derfor omdisponeres til bruk ved Dalgård skole. Det er i planen for 2010 avsatt 4,2 millioner kroner til inventar og utstyr. 1 million kroner av denne posten omdisponeres til finansiering av utbedringene ved Dalgård skole. Rådmannen vil presisere at de omdisponeringer innenfor rammen til diverse investeringstiltak på skoleområdet ikke medfører reduksjon av noen av tiltakene som det er redegjort for i sak F 232/10, kun en forskyvning tidsmessig av prosjektene og dermed også finansieringen. Salgsinntekter Det er avtalt at stiftelsen MOT skal betale kommunen en sum på 1,0 millioner kroner som kompensasjon for den merverdi som anlegget tilføres gjennom tilpasningen av Gråkallen til skoledrift. Denne summen skal i sin helhet avsettes til å dekke det kommende reguleringsarbeidet for området og bidrar derfor ikke til å redusere det samlede behov for finansiering nevnt over. 6. Oppsummering og anbefaling Utbedringene på Dalgård vil være ferdigstilt slik at skolen kan ta i bruk den skadede bygningsmassen (bygg B og C) fra januar Setningsskadene har gitt kommunen samlede merkostnader på 19,6 millioner kroner. Tiden som har gått siden feilene ble begått (1997) og sammensatt årsaksforhold gjør at det ikke anses mulig å nå frem med et erstatningssøksmål. Deler av arbeidene er dekket inn gjennom driftsbudsjettet. De resterende investeringskostnadene dekkes inn gjennom oppvekst/utdannings investeringspott for diverse investeringstiltak i 2010 og Trondheim eiendom, rådmann/kommunaldirektør Anne Aaker kst. direktør Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Saksfremlegg - arkivsak 09/

9 Vedlegg:... Sett inn saksutredningen over denne linja Saksfremlegg - arkivsak 09/