Utviklingstrekk i helsetjenesten hva kan vi vente oss?

Transkript

1 Helse Midt-Norge RHF 29 april 2016 Utviklingstrekk i helsetjenesten hva kan vi vente oss? Magne Nylenna, direktør, professor dr.med.

2 En strategi er en slagplan Ordet kommer fra gresk strategia som betyr «generalkunst», eller «hærføring». Strategi er hærførerens plan eller angrepsmåte for å vinne en krig Carl von Clausewitz ( ) definerte begrepene slik: Strategi er «kunsten å utnytte et slag til å vinne en krig», taktikk er «kunsten å utnytte troppene til å vinne et slag». Hva skal vi vinne?

3 Strategi handler om framtiden The future is not a place, like the Isle of Wight, awaiting our arrival: it is more like the Great Western Railway, something that we have to imagine, design, and build. If we do not build it, other people will Muir Gray The future is already here, it s just not evenly distributed William Gibson 1. mai

4 The farther back you can look, the farther forward you are likely to see Sir Winston Churchill ( )

5 «Dagens vær er den beste indikator på morgendagens vær» Vilhelm Bjerknes ( )

6 Tidsånd Samfunnsforhold Helsetrusler Medisinsk kunnskap

7 Helsetjenesten avspeiler tidsånden. Internasjonalisering Individualisme Utålmodighet/tempo Intervensjonsiver Digitalisering Utdannings- og kunnskapseksplosjon Rettsliggjøring Kommersialisering Sekularisering

8 og dagens medisinske trusler og muligheter Kroniske livsstilssykdommer Demens Nye infeksjoner Resistensproblemer Økende pleie og omsorgsbehov Teknologi

9 Begynnelsen av 1900-tallet Samfunnet Helsetjenesten Nasjonsbygging Kvinners stemmerett Castbergs barnelover Utvandring Første verdenskrig Helsetjenesten vokser Syketrygdloven Forskning og kunnskapsproduksjon Lov om off.lægeforr. Asyler, lasaretter, sanatorier Spesialisering Sykdommer / Medisin Tuberkulose Spanskesyken Spedbarnsdødelighet Sinnssykdom Stetoskop/mikroskop Blodoverføring Røntgen Kirurgi

10 Mellomkrigstiden Samfunnet Økonomisk stagnasjon Økt statlig rolle Folkehelseideologi Vitenskapeliggjøring Forbudstid Helsetjenesten Helseutgiftene sto stille Oslofrokost Generalplan for sykehus Tredelte sykehus Karl Evang Sykdommer / Medisin Infeksjonssykdommer Underernæring Hygiene /Badesaken Insulin Sulfonamider

11 Etterkrigstiden Samfunnet Gjenoppbygging Den kalde krigen Kommunereform Utdanningsvekst Teknologi Helsetjenesten Universell helseforsikring Helsestasjoner Barnevaksinasjoner Psykisk helsevern Intensivmedisin Sykehusekspansjon Klinisk frihet Sykdommer / Medisin Polio Hjerte-/karsykdom Forebygging Vaksiner Antibiotika Psykofarmaka

12 Mot århundreskiftet Samfunnet Olje-Norge Velferd-Velstand- Velvære Nye familiestrukturer Rettsliggjøring Sekularisering Helsetjenesten Vekst Kommunehelsetj. Teamwork Pasientrettigheter Risikant-jakt Sykdommer / Medisin Hjerte-/karsykdommer Kreft Nye infeksjoner Muskel-/skjelettsykdom Alternativ medisin Transplantasjoner Genetikk

13 Vår tid Samfunnet Det digitale samfunn Høyt tempo Internasjonalisering Etnisk mangfold Kommersialisering Brukermedvirkning Individualisme Helsetjenesten «Pasientens helsetjeneste» Helseturisme Helsereformer, fusjoner Dagkirurgi Overdiagnostikk, medikalisering Pasientsikkerhet Sykdommer / Medisin Økende antall eldre Demens, overvekt, diab Livsstilssykdom (NCD) Multisykdom Velferdsteknologi Bildediagnostikk Robotkirurgi

14 En advarsel enklere å forutsi den teknologiske utvikling enn sosiale og politiske forandringer fremskriving av trender mister gjerne viktige endringer predictions have often served as vehicles for social critisism spådommene har vært skrøpelige, og kan ikke bli kunnskapsbasert

15 Sannsynlige utfordringer Brukerorientering Standardisering Teknologi Innovasjon Grensesetting

16 Brukerorientering Fra pasienter til brukere Mer informerte og mer krevende Pasientgrupper og pasientforeninger Konsumentbevissthet og forbrukerorientering Ønske om medbestemmelse og flere valgmuligheter

17 Hvorfor? Allmenn forventning og samfunnsutvikling Politiske føringer Dokumenterte fordeler

18 "En syk mann vet mangt som den sunne ikke aner. Arne Garborg ( ) 18. mai

19 Brukererfaringer samvarierer med pasientsikkerhet og behandlingseffekt, og er et godt kvalitetsmål

20 To hoveddimensjoner Systemnivå Individnivå

21 Hva betyr det? «Spesialisthelsetjenesten må styrke sin rolle også utenfor sykehusene»

22 Systemnivå Organisering Åpenhet Samhandling Brukerråd og utvalg og medvirkning i Retningslinjer Utdanning Forskning

23 Individnivå Tilgjengelighet Medvirkning i behandlingen Helhetsansvar

24 Standardisering

25 Uønsket variasjon «The motivations and opinions of doctors often have a stronger effect on surgery rates than do disease patterns or scientific evidence of benefit»

26 Fra håndverk til industri? (etter Erik Fosse) Håndverk Industri Eierskap Individuell Bedrift Produktutvikling Integrert Separert Kunnskapsoverføring Personlig Eksplisitt Samarbeid Interdisiplinær Kryssdisiplinær Beslutning Individuell Evidence based Verdi Prosedyre Produkt Behandling Skreddersydd Standardisert

27 Internasjonal kunnskapsbase Nasjonalt definert beste praksis Regionale tilpasninger Lokale justeringer Individuell bruk Relevant, pålitelig forskning Normative dokumenter Retningslinjer Lokale prosedyrer Implementering 27

28 Brukerorientering vs. standardisering Individualisering Reservasjonsrett Valgfrihet Persontilpasset medisin Retningslinjer Prosedyrer Normer Kvalitetsindikatorer

29 Teknologi

30 Tre helserevolusjoner 2000-tallet 1900-tallet 1800-tallet

31 Nettet gir nye muligheter for brukerne

32 Velferdsteknologi

33 Innovasjon «Innovasjon, fornyelse; nyskapning; forandring; nye produkter, tjenester eller produksjonsprosesser; å bringe fram endringer i måten økonomiske goder eller andre verdier blir produsert på. Innovasjon er en betegnelse på menneskeskapt endring av verdiskapende aktiviteter.» Store Norske Leksikon Produktinnovasjon Tjenesteinnovasjon Innovasjon er en ny og bedre løsning på noe! Det viktigste er å kartlegge behov. Hvilke problemer skal løses?

34 «Innovation is the driver of health expenditure growth» T. Bodenheimer Ann Intern Med 2005;142: Hvis en løsning ikke er overkommelig, er det ikke en løsning! Frugal innovation «nøysom innovasjon» Forenkle Redusere pris Øke holdbarhet Reverse innovation Lære fra lav- og middelinntektsland?

35 Helsetjenestens ekspansjon Vekstnæring Største offentlige arbeidsplass Nesten 10 % av BNP Stadig flere oppgaver Flere og nye behandlingsmetoder og sterk intervensjonsiver Utvidelse av sykdomsbegrepet og innsnevring av «normaliteten» Jakt på «mulige, fremtidige pasienter» risikantbegrepet

36 "Medical science has made such tremendous progress that there is hardly a healthy human left." Aldous Huxley ( )

37 Behandlingseffekt Ikke bare sykdom kan være farlig, det kan behandling være også! Helseforbedring Bivirkninger/skade LITEN Sykdommens alvorlighetsgrad STOR

38 Diagnoser åpner dører i trygdesystemet i skole og arbeidsliv i sosiale sammenhenger i samfunnet i rettsvesenet i politikken

39 Hvor går grensene? Dagliglivets plager Sorg og savn Eksistensielle spørsmål Ensomhet

40 Nye tilbud skaper ny etterspørsel Transplantasjoner Leddproteser Synskirurgi Neonatalmedisin Assistert befruktning Kikkhulls- og robotkirurgi Farmakogenetikk Livsforlengende behandling «alle skal få alt»

41 Forventningsgapet Sykehusansatte opplever et gap mellom de forventninger som stilles til sykehusene generelt og den enkelte spesielt, og de muligheter sykehusene har til å innfri disse. Dette forventningsgapet fra pasienter, pårørende og politikere, sliter på mange helsearbeidere ikke minst fordi man kommer i konflikt mellom kryssende hensyn. Pasienten først! NOU 1997:2

42 Vet vi det?

43

44 Mediene øker forventningene.

45 Men... folk er fornøyd

46 Forventninger er undervurdert! Er det helsetjenesten selv som øker forventningene?

47 Prioritering på ulike nivåer Lege - pasient - møtet Helsetjenestetilbud Utdanning Forskning Samfunnsnivå

48 Vekst og intervensjoniver har preget utviklingen Få ting var «bedre før» Det er ikke sikkert at forventningsgapet øker Helsetjenesten individualiseres

49 Årene som kommer? Samfunnet Redusert økonomisk vekst Klimautfordringer Sentralisering Flyktninger Europeisk instabilitet Svekket solidaritet Helsetjenesten? Sykdommer / Medisin Antibiotikaresistens Genetisk screening Personalized medicine Biologiske legemidler Kostbar behandling for mange

50 Alt i alt. Spådommer kan ikke kunnskapsbaseres Basert på samfunnsutviklingen og de sannsynlige medisinske muligheter er noen utfordringer sannsynlige: Brukerorientering Standardisering Teknologi Innovasjon Grensesetting Utfordringen blir å posisjonerer seg slik at man er klar til å møte disse utfordringene..og forberedt på å takle overraskelser!