22. februar Innkalling til møte i Høgskolestyret 1. mars 2011

Transkript

1 22. februar 2011 Innkalling til møte i Høgskolestyret 1. mars 2011 Til: Bente Ohnstad, Jens Uwe Korten, Vigdis Lian, Kerstin Norén, Sigmund Thue, Rune Øygard, Jon-Helge Lesjø, Jenny Steinnes, Tore Maritvold, Heidi Gulli, Audun Fagerstrøm Skattum, Kjell Ivar Iversen, Kristin Korsvold Kopi med vedlegg: Varamedlemmer, hovedtillitsvalgte, hovedverneombud, fagavdelingene, studiedirektør, økonomi- og driftsdirektør, personal- og organisasjonsdirektør, Biblioteket, Fylkesmannen Kopi per e-post uten vedlegg: Prosjektdirektør PiU, SOPP, SELL, LiSt, Studenttorget HiL, Sentralbordet HiL, Statsbygg, KD, Hovedbibliotekar HiL, Leder IT-tjenesten HiL, Dekaner HiL, Oppland Fylkeskommune, Riksrevisjonen Tid og sted: Tid: Tirsdag 1. mars kl Sted: Høgskolen i Lillehammer, møterom Ø201 Lunsj serveres kl Med vennlig hilsen Bente Ohnstad Rektor Kjell Ivar Iversen Konst. Høgskoledirektør 1

2 Dagsorden 1. mars Ordinært styremøte 1. Godkjenning av innkalling og dagsorden 2. Godkjenning av protokoll fra siste møte 3. Styreleder oppsummerer viktige hendelser i perioden og orienterer om de viktigste sakene 4. Oppfølgingssaker. Ingen saker. 5. Beslutningssaker. Saker som legges fram for styret for vedtak 1/11 Foreløpig årsregnskap for /11 Rapport og planer /11 Budsjettrammer for 2011 og langtidsbudsjett for perioden /11 Risikovurderinger av virksomheten 6/11 Endring av HiLs valgreglement revidering av 17 7/11 Endring av forskrift om studier ved HiL 8/11 Søknad om akkreditering av Ph.d.-programmet Innovasjon i tjenestyting 9/11 Personlig opprykk til professor Rumle Hammerich. Vedlegg u.off. 10/11 Personlig opprykk til professor Thomas Stenderup. Vedlegg u.off. 11/11 Personlig opprykk til professor Even Tjørve. Vedlegg u.off. 12/11 Personlig opprykk til professor Kjell Vassdal. Vedlegg u.off. 6. Drøftingssaker. Ingen saker. 7. Orienteringssaker. Saker uten vedtak som styret er orientert om 5/11 Årsrapport fra Internasjonalt kontor /11 Arbeid med IKT-strategi 14/11 Prosjekt Innlandsuniversitetet (muntlig orientering) 15/11 Akademisk kalender 2011/12 16/11 Valg /11 Nominering av eksterne styremedlemmer 18/11 Campusprosjekt (muntlig orientering) 19/11 Årsregnskapet 2010 lønn. U. off. jf. rr.lov 18 20/11 Likestillingsredegjørelse. Brev fra likestillings- og diskrimineringsombudet. 23/11 Arbeid med master i film (muntlig orientering) 8. Referatsaker. Saker som styret skal være kjent med (samlet i ett dokument) 21/11 a-p. Se egen saksliste 9. Eventuelt 22/11 Eventuelt 2

3 10. Foreløpige saker til neste møte april Dialogmøte med fagavdelingene og SeLL, tillitsvalgte og hovedverneombud Årsrapporter fra råd og utvalg 2010 Handlingsplaner 2011 Strategisk studieprogram 2011/12 Foreløpige søkertall Styrets årsmelding 2010 Forskningsrapport 2010 Møteplan for høstsemesteret Prosjekt Innlandsuniversitetet Internasjonaliseringsstrategi Sykefravær 2010 Møtedato

4 Saksbehandler Økonomi- og driftsdirektør Jan Aasen Arkivreferanse 2009/2384 1/11: Foreløpig årsregnskap for 2010 Forslag til vedtak Styret tar det foreløpige årsregnskapet for 2010 til etterretning. Endelig behandling av årsregnskapet behandles når revisjonsberetningen foreligger. Bakgrunn Departementets krav til oppsettet av årsregnskapet fremkommer i brev datert 22. desember Fristen for oversendelse til KD var 15. februar 2011, og styret har i sak 34/09 vedtatt å gi rektor og direktør fullmakt til å oversende årsregnskapet til KD når behandling i styret ikke er mulig innen fristen. Saksframlegget tar utgangspunkt i oversendte årsregnskap og ledelseskommentarene som ble oversendt departementet innen fristen. Det er avholdt to møter med alle avdelinger og enheter i forbindelse med årsavslutningen, og for å få kommentarer til årsresultatet som grunnlag for vurderingene av resultatet. Styret behandler det endelige årsregnskapet når revisjonsberetningen foreligger, som erfaringsmessig tilsier behandling i styremøtet i juni. I forbindelse med det endelige årsregnskapet vil vi også gjøre mer analyser av regnskapstallene. 4

5 Regnskap for Høgskolen i Lillehammer per Regnskap Budsjett Avvik Regnskap Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger Tilskudd og overføringer fra -357 andre Gevinst ved salg av eiendom, 0 anlegg og maskiner Salgs- og leieinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader Lønn og sosiale kostnader Varekostnader Andre driftskostnader Kostnadsførte investeringer og 0 0 påkostninger Avskrivninger Nedskrivninger Sum driftskostnader Ordinært driftsresultat Korrigering for bevilgning filmskolen for Periodens driftsresultat I 2010 ble det benyttet 4 mill kroner til investeringer knyttet til teknisk plattformskifte, som det er korrigert for i det ordinære driftsresultatet mot tidligere mottatt bevilgning i Ledelseskommentarer til årsregnskapet for 2010 Regnskapsrapporteringen for 2010 er foretatt i samsvar med maler og retningslinjer fra departementet og regnskapet er avlagt etter reglene i de statlige regnskapsstandardene. Kontantstrømoppstillingen er satt opp etter den direkte metoden. Regnskapet er i tillegg utarbeidet på grunnlag av Generelle regnskapsprinsipper for Høgskolen i Lillehammer. Regnskapet for 2010 oversendes til departementet i tråd med fastsatt frist. Rektor ble gitt fullmakt til oversendelse av regnskap når møtebehandling ikke lar seg gjøre jf sak 34/09. Styret vil behandle det foreløpige regnskapet for 2010 i sitt møte den 1. mars Den endelige behandlingen av regnskapet gjøres av styret etter at revisjonsberetningen foreligger. Virksomhetens formål Høgskolen i Lillehammers visjon er å være en nasjonalt attraktiv og internasjonalt profilert utdannings- og forskningsinstitusjon som en grunnpilar i et fremtidig universitet i innlandet. Høgskolens formål er å: - gi høgere utdanning basert på forskning, kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap 5

6 - drive forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt nivå - formidling og forskningsvirksomhet - samarbeide med samfunns- og næringsliv - gi etter- og videreutdanningstilbud - ivareta kvalitetssikring og studentevaluering Oppsummering av virksomheten i 2010 Høgskolen i Lillehammer har fortsatt en god fremgang, som uttrykkes bl.a. gjennom god studiekvalitet, positive søker- og opptakstall og høy forskningsproduksjon. Høgskolen har hatt utfordringer knyttet til å få budsjettet for 2010 i balanse, og det er iverksatt en omfattende tiltaksplan for å redusere kostnadene og øke inntektene. Dette arbeidet videreføres også i Søkertallene viser at HiL fremdeles er en attraktiv høgskole og har beholdt sin posisjon som den meste søkte blant de statlige høgskolene i forhold til antall studieplasser i basisbevilgningen. Opptakstallene har også økt noe fra året før, og stadig flere velger og gjennomfører bachelor- og masterstudier. Økningen i kandidatproduksjonen har fortsatt, men det er store variasjoner mellom studier og den er for lav på masterutdanningene. Det er ikke etablert nye studietilbud i 2010, og oppmerksomheten er rettet mot revisjon av eksisterende studieportefølje. En har i perioden også hatt økt fokus på rapporteringsprosesser i høgskolens systemer for å sikre studiekvaliteten. For å styrke arbeidet med studiekvalitet gjennomføres det Studiekvalitetsdager i vårsemesteret, utvalgte studier programevalueres og ulike undersøkelser og tilbakemeldinger fra studenter og ekstene aktører gir årlig styringsinformasjon tilbake til høgskolestyret. Samlet vil tiltakene som er beskrevet i høgskolens kvalitetssystem bidra til å sikre og videreutvikle studiekvaliteten og læringsmiljø, og påvirke studiepoengproduksjonen i positiv retning, samt sørge for at HiLs gode omdømme vil holde seg også i årene som kommer. HiL har i 2010 holdt seg stabilt på nivå fra 2009 i forhold til utreisende utvekslingsstudenter. For innkommende utvekslingsstudenter har man ikke klart å opprettholde den økningen vi har sett de senere årene viste en liten nedgang grunnet kutt i studietilbud på engelsk. Internasjonalt utvalg ved HiL har gjennom 2010 brukt mye tid på å utarbeide forslag til strategi for internasjonalisering, som blir sendt ut på høring i organisasjonen i januar Høgskolen har høy faglig aktivitet med oppbygging av PhD-grupper innen flere fagområder og produksjonen er fortsatt høy i publikasjonspoeng. Andelen publisering i nivå 2 tidskrift er imidlertid lav. I 2010 ble Barns og unges kompetanseutvikling (BUK) doktorgradsakkreditert av NOKUT. Høyskolen er også med i det kunstneriske utviklingsprogrammet, og i 2010 har en stipendiat disputert. Andelen midler fra Forskningsrådet (NFR) og EU er fortsatt lav selv om inntekten fra NFR økte med 3,6 mill kroner i forhold til Driftsresultat for 2010 Det ordinært driftsresultat for 2010 er på + 5,9 mill kroner ( - 21,3 i 2009). Av dette så er 5,2 knyttet til den bevilgningsfinansierte virksomheten og 0,7 mill kroner som er knyttet til oppdragsvirksomheten (virksomhetskapitalen). I 2010 mottok høgskolen resultatbasert undervisningsbevilgning for to år for filmskolen, slik at når vi korrigerer for periodiseringen av denne bevilgningen er periodens driftsresultat på i underkant av minus en million kroner. 6

7 Det ordinære driftsresultatet for 2010 er betydelig bedre enn periodisert resultatbudsjett, hvor prognosen tilsa et resultat pluss/minus 0. Hovedårsaken til bedringen er delvis knyttet til at de vedtatte tiltakene for å få høgskolens økonomi i balanse har gitt større effekt enn forutsatt. I resultatforbedringen inngår også ubenyttet bevilgning til stipendiatstillinger på om lag 1,3 mill kroner, og om lag 2,0 mill kroner knyttet til svingninger i oppdragsvirksomheten. Resultatforbedringen på om lag 27 mill kroner fra 2009 til 2010 er i hovedtrekk knyttet til følgende forhold: - Periodisering av bevilgningen for filmskolen (om lag 15 mill kroner). - Investeringer i teknisk plattformskifte er håndtert annerledes i 2010 enn I 2010 er investeringskostnaden korrigert med tilsvarende inntekt som finansieres med tidligere års bevilgning, mens i 2009 fremkom investeringskostnaden som en del av resultatet som ble avregnet mot avsetningene. Effekten er den samme, men det ordinære driftsresultatet gir et riktigere bilde. Dette utgjør om lag 3 mill kroner. - Deler av mottatt bevilgning for stipendiatstillinger er ubenyttet (1,3 mill kroner) pga at noen av stipendiatstillingene har 25 % undervisningsplikt og dermed vil ha en fireårig varighet. - Effekten av de vedtatte tiltakene for å få økonomien i balanse. Dette er særlig knyttet til de reduksjonene i rammene for fellesadministrasjonen, bygningsmessig drift og øvrige fellesposter som ble vedtatt. Totalt innebærer dette en resultatvirkning på om lag + 5 mill kroner. - Om lag 1,3 mill kroner av mindreforbruket i 2010 er knyttet til svingninger i inntektene fra bidrags- og oppdragsvirksomheten på SeLL. Dette er dermed ikke å anse som et overskudd, men svingninger som vil jevne seg ut over tid. - For regnskapsåret 2009 ble prinsippene for bokføring av ikke-fakturerte oppdragsinntekter endret. Dette ga en resultateffekt i 2009 på om lag - 4 mill kroner. I regnskapet for 2010 er effekten av denne endringen redusert med om lag 2 mill kroner. Inntekter Inntektene i 2010 var 325,1 mill kroner som er en økning på 47,3 mill kroner. Av dette utgjør bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet (KD) 271,1 mill kroner, bevilgning fra Prosjekt Innlandsuniversitetet (PIU) 13,4 mill kroner, og øvrige inntektene om lag 40,6 mill kroner. Bevilgningen for 2010 er i tråd med tildelingsbrevet fra KD. Økningen er knyttet primært til økningen i den resultatbaserte undervisningsbevilgningen, økt basisbevilgning for nye studieplasser, og pris- og lønnskompensasjon. Bevilgningen fra PIU er noe lavere enn i 2009, som skyldes at phd-området BUK fra og med høsten 2010 skal finansieres gjennom gave mottatt av Eidsiva Energi AS. Avtalen om dette ble inngått i slutten av desember, og av praktiske årsaker er ikke den rentebærende fondskontoen i Norges Bank opprettet før i Første innbetaling av gaven for fase 10 (høsten 2010), vil derfor bli innbetalt i Den manglende inntekten har ikke resultateffekt i 2010-regnskapet fordi påløpte kostnader er motregnet mot tidligere års mindreforbruk. Men hadde vi mottatt gaven i 2010 ville inntektene og avsetningene i regnskapet vært tilsvarende høyere. De øvrige inntektene i 2010 utgjør 54 mill kroner, som er en økning på 13,7 mill kroner i forhold til Av dette utgjør inntektene fra Norges forskningsråd på 4,3 mill kroner, en økning på 3,6 mill kroner i forhold til Inntektene på SeLL var i 2010 på 22 mill kroner, som er en økning på 5 mill kroner i forhold til Inntektene for øvrig er knyttet til øvrig oppdrag- og bidragsaktivitet i avdelingene og studentinnbetalinger (studieavgifter, 7

8 semesteravgift mv). Inntektene knyttet til studentinnbetalinger har bl.a økt noe grunnet økningen i antall studenter. Kostnader Lønnskostnadene i 2010 var 208,5 mill kroner, som er en økning på 12 mill kroner i forhold til Av dette utgjør økte pensjonskostnader 2,2 mill kroner. Den generelle lønnsveksten (anslagsvis 3 %) fra 2009 til 2010 utgjør om lag 5 mill kroner. Utviklingen i lønnskostnadene påvirkes også av andelen innleid bemanning som fakturerer høgskolen som selvstendig næringsdrivende i stedet for å motta honorar på ordinær måte. Antall årsverk i 2010 var 297,5 som er en økning på 7,3 i forhold til Antall årsverk økte med 20 årsverk fra 2008 til Dette tyder på at økningen har flatet ut, noe som også stemmer med i forhold til budsjettprognosene for årene fremover. Driftskostnadene er i stor grad knyttet til husleie og drift av bygningsmassen. Husleien til Statsbygg utgjorde 43,2 mill kroner i 2010, som er en økning på 0,5 mill kroner fra 2009 til I tallene for 2009 i note 3 inngår også tilfeldig leie med om lag 0,7 mill kroner, som er i hovedsak knyttet til studentproduksjoner og husleie for ansatte på filmskolen. For 2010 utgjør dette om lag 70tusen. Kostnadene til oppvarming (strøm) var i 2010 på 6,4 mill kroner, som er 0,2 mill kroner høyere enn i Høgskolen kjøper strøm i spotmarkedet (kraftfond), med en middels risikoprofil. I den kraftporteføljen som høgskolen inngår i har det vært oppnådd finansielle gevinster som har bidratt til å holde kostnadene på stabilt nivå. Kjøp av konsulenttjenester og andre tjenester var i 2010 på 14 mill kroner, som er en økning på 2,4 mill kroner. Dette er i hovedsak kjøp av tjenester som er undervisningsrelaterte og Uninett tjenesteavgift (2,8 mill kroner i 2010). Reise og diettkostnader utgjorde 12 mill kroner i 2010, som er en økning på om lag 0,9 mill kroner i forhold til Øvrige driftskostnader utgjorde 19,4 mill kroner, som er en økning på 2 mill kroner i forhold til I disse kostnadene utgjør de største postene kopinoravgift, stillingsannonser og studiekunngjøring, bøker og databaseabonnement, trykke- og kopieringsutgifter, studentvelferd, telefoni og porto. I øvrige driftskostnader inngår også diverse periodiseringer av driftskostnader som i 2010 utgjør 2,5 mill kroner. Større investeringer Større investeringer utgjorde 8,2 mill kroner i 2010, som er en nedgang på 5,6 mill kroner i forhold til Investeringene knyttet til teknisk plattformskifte inngår i dette beløpet. Større investeringer fremkommer som bevilgningsreduksjon og inngår i Inntekt fra bevilgninger på inntektssiden. Avskrivningene i 2010 utgjorde 7,4 mill kroner, som er kompensert tilsvarende i Inntekt fra bevilgninger på inntektssiden og har ikke resultateffekt. Investeringene knyttet til teknisk plattformskifte utgjorde 4 mill kroner i 2010 og 3,7 mill kroner i Av bevilgningen på 10 mill kroner vi mottok fra KD i 2008 gjenstår det om lag 2 mill kroner som er planlagt benyttet i

9 Avsetninger, virksomhetskapital og fremtidige forpliktelser knyttet til bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet Henvisning Endring Avsetninger som følge av mer- og Note 15 mindreforbruk Virksomhetskapital Note Ikke inntektsførte bevilgninger og bidrag Note Forskuddsbetalte, ikke opptjente inntekter Note Annen kortsiktig gjeld Note Sum avsetninger, virksomhetskapital og fremtidige forpliktelser BOA Ved utgangen av 2010 så utgjør avsetninger, virksomhetskapital og fremtidige forpliktelser knyttet til bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet 45,8 mill kroner, som er en økning på 2,2 mill kroner i forhold til Avsetninger av mer- og mindreforbruk og virksomhetskapitalen utgjør 33,4 mill kroner, som er en økning på 5,9 mill kroner (tilsvarende ordinært driftsresultat i 2010). Sum avsetninger og virksomhetskapital er korrigert for investeringene knyttet til teknisk plattformskifte. Grunnen til at sum avsetninger ikke reduseres tilsvarende skyldes at det er foretatt andre avsetninger og periodiseringer i årsregnskapet som netto oppveier reduksjonen i avsetningene. Totalt sett så innebærer dette at nivået på avsetninger, virksomhetskapital og fremtidige forpliktelser knyttet til bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet er om lag 15 mill kroner høyere enn forutsatt i prognosen for Dette gir et større handlingsrom for resten av langtidsbudsjettperioden enn forutsatt. Likviditet Høgskolens likviditetssituasjon er god. Ved utgangen av 2010 så har høgskolen en kontantbeholdning i Norges Bank på 76,4 mill kroner, som er 5,3 mill kroner høyere enn tilsvarende tidspunkt i Trender og utvikling Høgskolen har hatt en betydelig økning i den resultatbaserte undervisningsbevilgningen i Studiepoengproduksjonen i 2010 var om lag poengs ekvivalenter, mens i 2008 som er grunnlaget for bevilgningen var studiepoengproduksjonen Det var en økning i studiepoengproduksjonen i fra 2008 til 2009 på poengs ekvivalenter, som tilsier en økning i bevilgningen i 2011 i størrelsesorden 15 mill kroner. I prognosene for er det også antatt en ytterligere økning i studiepoengproduksjonen. Økningen i studiepoengproduksjonen skyldes bl.a oppstart av nye studier, som innebærer økt behov for bemanning og infrastruktur. I bemanningsprognosene for perioden legges det opp til en begrenset bemanningsøkning, noe som tilsier at de økte inntektene vil bidra til å få høgskolens økonomi i balanse. Det har i 2010 vært en gjennomgang av studieporteføljen, avdelingsorganiseringen, og arbeidstidsordningen for undervisnings- og forskningsansatte. Disse tiltakene skal også bidra til å redusere høgskolens kostnader på sikt. Husleien i 2010 er på 43,3 mill kroner og utgjør en betydelig del av høgskolens kostnader, og husleieøkningen fra 2010 til 2011 er i størrelsesorden 0,7 mill kroner. Det er vedtatt å etablere et midlertidig kontorbygg som gir en husleiekostnad på 0,35 mill kroner pr år, som skal husleiefinansieres innenfor høgskolens ordinære ramme. 9

10 Internkontroll Det jobbes med å etablere systematiske internkontrollrutiner innenfor økonomiområdet. Det gjennomføres månedlige avstemminger av bank, lønn, feriepenger, offentlige avgifter mv. Det foretas avskrivninger av inventar og utstyr hver måned, og det er etablert rutiner for å påse at anskaffelser av IT-utstyr mv aktiveres og inventarføres. Det gjennomføres også stikkprøvekontroller for å påse at ytelser til privatpersoner håndteres korrekt i forhold til skatt- og avgiftsproblematikk. I tillegg til videreføring av dette, så vil det i 2011 være særlig fokus på å etablere rutiner for oppfølging av bidrags- og oppdragsprosjekter. Rutiner Det jobbes fortløpende med å utarbeide rutiner og retningslinjer innen økonomiområdet, og i tråd med tidligere vedtak så vil det bli utarbeidet en oversikt over de gjeldende rutinene som vil inngå i styrets behandling av regnskapet for Rutinene vil bli revidert i forbindelse med at høgskolen tar i bruk nytt bestillings- og fakturasystem, og bidrags- og oppdragsreglementet vil bli revidert i løpet av våren Øvrige kommentarer til årsregnskapet Kommentarer til avdelingene og enhetenes resultater I vedlegg nr 1 er en oversikt over avdelingene og enhetenes resultater i Avdeling for Helse og sosialfag (AHS) Avdelingen har et merforbruk på 1,5 mill kroner, hvorav 67 tusen er knyttet til oppdragsvirksomheten og er avregnet mot virksomhetskapitalen. Resultatet er noe dårligere enn revidert budsjett, men betydelig bedre enn det opprinnelige budsjettet for Forbedringen i resultatet skyldes hovedsakelig økte inntekter knyttet til bidrags- og oppdragsvirksomheten og sykepengerefusjoner. Det har vært noe høyere kostnader knyttet til innleie av timelærere, for å dekke opp for sykefravær, vikarstipendier etc. og må ses delvis i sammenheng med de økte inntektene. På grunn av underbemanning på juss har det vært behov for å leie inn timelærere for å få gjennomført undervisningen. Innsparingene avdelingen har gjennomført ligger først og fremst i avdelingsadministrasjonen, bl.a ved at kontorsjef også har vært konstituert som dekan. Det har vært en konsulentstilling vakant høstsemesteret. Deler av en stilling på sosionom har vært holdt ubemannet i Den Norske filmskolen (DNF) Avdelingen har et merforbruk på 0,3 mill kroner. Resultatet er bedre enn revidert budsjett, men betydelig bedre enn det opprinnelige budsjettet for Forbedringen i resultatet skyldes hovedsakelig at det har vært foretatt generelle kostnadsreduksjoner, og utsatt aktiviteter til neste år i størrelsesorden 1 mill kroner. Avdelingen har også måtte omprioritere innenfor budsjettet for å dekke inn bl.a overskridelser knyttet til filmproduksjoner, og for å dekke de økte kostnadene til ventelønn i

11 Filmskolen hadde planlagt å gjennomføre større investeringer i 2010 som skulle finansieres med mindreforbruket i En del av disse investeringene ble utsatt til Avdeling for Humaniora, idrett og samfunnsvitenskap (HIS) Avdelingen har et merforbruk på 2,3 mill kroner. Resultatet er noe dårligere enn revidert budsjett, men betydelig bedre enn det opprinnelige budsjettet for Forbedringen i resultatet skyldes hovedsakelig at det har vært foretatt kostnadsreduksjoner og høyere eksterne inntekter. De eksterne inntektene er bl.a knyttet til oppdrag som har økt med om lag 1 mill kroner fra Det har også vært reduksjon av lønnskostnadene som er knyttet til vakans i kontorsjefstillingen fra og delvis vakans i en professorstilling på pedagogikk fra Det har vært jobbet bra i alle studiemiljøer for å bidra til å bedre resultatet gjennom å redusere kostnadene og øke inntektene. Avdeling for TV-utdanning og filmvitenskap (TVF) Avdelingen har et merforbruk på 2,3 mill kroner. Resultatet er dårligere enn revidert budsjett, men noe bedre enn det opprinnelige budsjettet for Årsaken til det svake resultatet er i stor grad knyttet til lønnskostnader, og at det tar tid å tilpasse disse til inntektene. Det har i løpet av året skjedd endringer hvor det er uavklart hvem som skal finansiere kostnadene, men dette jobbes det med for å finne løsninger på. Det er også gledelig at avdelingen de siste årene har endret sin kompetanseprofil i fagstaben, men samtidig så gir dette økte lønnskostnader som det ikke har vært tatt høyde for. Avdeling for Økonomi og organisasjonsvitenskap (ØKORG) Avdelingen har et merforbruk på 0,5 mill kroner. Resultatet er dårligere enn både revidert budsjett og opprinnelige budsjettet for Endringen i resultatet skyldes hovedsakelig at inntektene har blitt lavere enn budsjettert fordi avregningen mot andre avdelinger og SeLL har blitt lavere enn forventet. Avdelingen har også fått økte kostnader som er konsekvenser av beslutninger tatt på andre steder, og i og med at det ikke er reserver i rammene så gir dette seg utslag som forverring av resultatet for avdelingen. For at avdelingen skal gå i balanse fordrer det eksterne inntekter, samtidig så gir dette en usikkerhet og risiko for svingninger da iverksetting av nye studier og akkvisjonsarbeid for å få oppdrag ikke alltid gi uttelling. Senter for Livslang Læring (SeLL) SeLL har et resultat på i 2010, som er dårligere enn det budsjetterte resultatkravet til oppdragsenheten. Det har vært vanskelig på kort sikt å øke inntjeningen i prosjektene for å oppnå resultatkravet, men det har vært jobbet med dette i 2010 så det forventes et bedre resultat i Den totale omsetningen for SeLL var på 22 mill kroner i 2010, som er en økning på vel 2 mill kroner i forhold til Rapporteringen for oppdragsvirksomheten er komplisert, fordi en del av resultatet er knyttet til utsatt aktivitet i prosjektene. Av det totale resultatet for høgskolen på 5,9 mill kroner, så utgjør utsatt aktivitet for SeLL om lag 1 mill kroner hvorav er avregnet mot virksomhetskapitalen. Dette er netto inntekter og kostnader på prosjektene, hvor jobben skal utføres i 2011 og er dermed ikke frie midler. SeLLs kapital (avsetninger) utgjør om lag 2,5 mill kroner pr

12 Ved inngangen av regnskapsåret utgjør de kontraktsfestede oppdragene om lag 60 %, slik at det er usikkerhet knyttet til de resterende 40 % som kontraktsfestes i løpet av året. Konkurransen om oppdrag er økende og marginene er små, samtidig som kravene til innsalg og skriving av tilbud er mer omfattende. Fellesadministrasjonen og bygningsmessig drift FA og bygningsmessig drift har et mindreforbruk på 0,5 mill kroner. Resultatet er noe bedre enn både revidert budsjett og opprinnelige budsjettet for Forbedringen i resultatet skyldes hovedsakelig at det har vært foretatt kostnadsreduksjoner og reduksjon i investeringene. Internt i FA har enhetene mer- og mindreforbruk, men som totalt sett gir et mindreforbruk. Det er god budsjettdisiplin og nøysomhet i disponeringen av ressursene, men det gjøres beslutninger i løpet av året som gir økte kostnader utover de vedtatte budsjettrammene. Vi vil i det videre arbeidet med budsjett og regnskap se på hvordan dette kan håndteres bedre, og også vurdere om noen av enhetenes rammer må oppjusteres pga av endret aktivitetsnivå. Udisponert bevilgning I regnskapet for 2010 så utgjør den udisponerte bevilgningen 11,1 mill kroner. Dette er bevilgning knyttet til periodiseringen av bevilgningen på filmskolen, de vedtatte budsjettreduksjonene, og udisponert bevilgning knyttet til stipendiatene. I forbindelse med årsvslutningen av regnskapet har den udisponerte bevilgningen blitt disponert på følgende måte: Beløp Avdeling Begrunnelse Felles Periodisering av den resultatbaserte undervisningsbevilgningen for filmskolen til Felles Dekning av fremtidige lønnskostnader knyttet til de fireårige stipendiatstillingene AHS Dekning av oppstartskostnader for juss-studiet i DNF Dekning av økte ventelønnskostnader på filmskolen HIS Dekning av omstillingskostnader for internasjonale studier i HIS Dekning av investeringer knyttet til oppbygging av forskningsaktiviteten på idrettsstudiet Avsetninger og virksomhetskapital Som det fremgår av ledelseskommentaren så utgjør de totale avsetningene, virksomhetskapitalen og fremtidige forpliktelser BOA 45,8 mill kroner. Av dette utgjør avsetningene og virksomhetskapitalen 33,4 mill kroner. Fordelingen av disse vil vi komme tilbake til i forbindelse med den endelige behandlingen av årsregnskapet for

13 Direktørens vurdering og konklusjon Direktørens vurderinger og konklusjon tar utgangspunkt i ledelseskommentaren til årsregnskapet som er oversendt departementet (jf saksframlegget). Resultatet på 5,9 mill kroner er bedre enn det reviderte budsjettet, og vesentlig bedre enn det opprinnelige budsjettet for Inntrykket er at det er god økonomistyring i avdelingene og enhetene, og at det jobbes seriøst med å tilpasse virksomheten til de vedtatte rammene. Samtidig er erfaringene at det er langsiktig arbeid å redusere kostnadene og øke inntektene. Retningslinjene for bokføring av bidrags- og oppdragsprosjekter kompliserer regnskapsrapporteringen. Det er behov for å jobbe videre med å finne en egnet måte å rapportere resultatet for hhv den ordinære virksomheten og bidrags- og oppdragsvirksomheten. Vi vil fremover i større grad foreta periodiseringer av vesentlige inntekter og kostnader for å bedre kvaliteten på rapporteringen. Dette innebærer en god del mer arbeid, slik at det også blir et ressursspørsmål hva vi har kapasitet til. Det er jobbet ytterligere med å forbedre kvaliteten på regnskapet. På bakgrunn av de kommentarer og merknader som riksrevisjonen har hatt de siste årene, har vi foretatt ulike kontroller. Riksrevisjonen skal revidere regnskapet i uke 10, og når revisjonsberetningen foreligger vil styret behandle regnskapet endelig. Til den endelige behandlingen vil vi også innarbeide litt mer analyse av regnskapstallene. Kjell Ivar Iversen Direktør Vedlegg: Nr 1: Driftsresultat 2010 pr avdeling og enhet Nr 2: Foreløpig årsregnskap for 2010 til KD som består av: Ledelseskommentar (i saksframlegg) Resultatregnskap Balanse Kontantstrøm Statsregnskapsrapportering for nettobudsjetterte virksomheter Note 1-6, 8, 11, 13-18, 21 Resultat Budsjettoppfølgingsrapport Kontrollark Nøkkeltall Prinsippnote 13

14 Vedlegg nr 1 Driftsresultat pr avdeling og enhet SUM AHS DNF HIS TVF ØKORG Phd SELL Felles-adm Bygningsm. drift Studentvelferd Forskningsutvalget Udisponert bevilgning Teknisk plattformsk Regnskap 2010 Driftsresultat herav utsatt aktivitet oppdrag (endring virksomhetskapitalen) herav utsatt aktivitet bidrag og oppdrag Sum ordinært driftsresultat Revidert budsjett Regnskap 2009 Driftsresultat herav utsatt aktivitet oppdrag (endring virksomhetskapitalen) herav utsatt aktivitet bidrag og oppdrag Sum ordinært driftsresultat Ordinært driftsresultat korrigert for investeringer teknisk plattformskifte

15 Møtedato Saksbehandler Økonomi- og driftsdirektør Jan Aasen Arkivreferanse- 2/11: Rapport og planer for 2010 og 2011 Forslag til vedtak 1. Styret gir direktør sammen med rektor fullmakt til å sluttføre arbeidet med Rapport og plandokumentet for for oversendelse til departementet. Saksframlegg Rapporteringen av resultatene for 2010 til departementet foretas innen 15. februar, dette gjelder både regnskap og øvrig rapportering. På bakgrunn av det innrapporterte så skal det utarbeides Rapport og planer for 2010 og 2011 innen 1. mars. Rapport og planer utarbeides på bakgrunn av departementets mal som fremkommer av tildelingsbrevet for 2010 og 2011, samt de tilbakemeldinger høgskolen har fått på dokumentet i de årlige etatstyringsmøtene med departementet. I tilknytning til Rapport og planer for 2010 og 2011 har departementet eksplisitt bedt om tilbakemelding på status i SAK-prosjektene og høgskolens muligheter for å øke antall studenter (vedlegg nr 1 og 2). I tillegg vil vi vedlegge to notater som er oversendt departementet tidligere, som gjelder status teknisk plattformskifte og begrunnelse for nye studieplasser innen juss og idrett og (vedlegg nr 3 og 4) redegjørelse om likestillingsarbeidet på høgskolen (vedlegg nr 5). Direktørens vurdering og konklusjon Rapport og plan-dokumentet er i hovedsak ferdig, men det er behov for å bruke tiden fram til styremøtet 1. mars for å kvalitetssikre og ferdigstille budsjettdokumentet. Blir det gjort vesentlige endringer i dokumentet vil vi orientere om endringene på styremøtet. I etterkant av styrebehandlingen 1. mars vil vi innarbeide styrets kommentarer for oversendelse til departementet. Så vi ber styret om å gi direktøren sammen med rektor fullmakt til å sluttføre arbeidet med budsjettdokumentet for oversendelse til departementet. Forslaget til risikovurderinger vil bli behandlet som egen sak på styremøtet 1. mars, som vil bli innarbeidet i Rapport- og plan-dokumentet før oversendelse til departementet. Kjell Ivar Iversen Direktør 15

16 Rapport og planer for 2010 og 2011 Versjon:

17 Innholdsfortegnelse Innledning og tilstandsvurdering - Resultater Utfordringer i 2011 Risikovurdering 1. Resultatrapportering for 2010 Øvrig rapportering for Planer for Plan for virksomheten i Plan for tildelt bevilgning for Forslag til tiltak uten for rammen i 2012(jf sak 80/10) 4. Vedlegg 17

18 Innledning og tilstandsvurdering Rapport og planer Høgskolen er i tildelingsbrevet for 2010 pålagt å utarbeide Rapport og planer ( ) til Kunnskapsdepartementet innen 1. mars Krav til rapportering framgår av tildelingsbrev for 2010, og målstrukturen for 2011 fremgår av tildelingsbrev for Høgskolen i Lillehammer (HiL) leverer med dette Rapport og planer Høgskolen har satt opp budsjettdokumentet etter departementets mal. Utkastet til plandokument herunder struktur og indikatorer er det orientert om til de tillitsvalgte og behandlet av høgskolestyret 1. mars Høgskolens egen målstruktur er samordnet med departementets målstruktur. Strategi og utvikling Høgskolen i Lillehammers visjon er å være en nasjonalt attraktiv og internasjonalt profilert utdannings- og forskningsinstitusjon som en grunnpilar i et fremtidig universitet i innlandet. Høgskolens formål er å: - gi høgere utdanning basert på forskning, kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap - drive forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt nivå - formidle og forskningsvirksomhet - samarbeide med samfunns- og næringsliv - gi etter- og videreutdanningstilbud - ivareta kvalitetssikring og studentevaluering Høgskolen har vedtatt strategisk plan og handlingsplan for perioden og her framgår visjon, verdigrunnlag og hovedmål for perioden: Visjon Lillehammer læring og opplevelser for livet. Verdigrunnlag Høgskolen skal preges av åpenhet, nærhet og dialog, respekt for andre og krav til intellektuell redelighet. Høgskolen skal bidra til en bærekraftig utdanning og samfunnsutvikling. Overordna mål Høgskolen i Lillehammer skal utvikles som attraktivt og profilert universitetscampus med et bredt faglig tilbud, kjent for studie- og forskningskvalitet. Høgskolen skal bidra til reflektert fagutvikling og global samfunnsforståelse, og til regional og nasjonal nyskaping og kompetanseheving. Høgskolen skal være en lærende organisasjon og en attraktiv arbeidsplass som ivaretar likestilling og antidiskriminering. En konkretisering av disse punktene er gitt i Strategisk plan og handlingsplan

19 Resultater 2010 Høgskolen i Lillehammer har fortsatt en god fremgang, som uttrykkes bl.a. gjennom god studiekvalitet, positive søker- og opptakstall og høy forskningsproduksjon. Høgskolen har hatt utfordringer knyttet til å få budsjettet for 2010 i balanse, men regnskapet har endt opp med et ordinært driftsresultat på + 5,9 millioner. Dette er et betydelig bedre resultat enn periodisert resultatbudsjett og viser at høgskolens tiltak for å få økonomien i balanse virker. Det er iverksatt en omfattende tiltaksplan for å redusere kostnadene og øke inntektene. Selv om resultatet for 2010 viser et overskudd, er det fortsatt behov for å videreføre og utvikle nye tiltak for å styrke budsjettbalansen og skape et nødvendig økonomisk handlingsrom. Også 2011 blir et svært krevende år for høgskolen. Året 2010 har vært preget av omfattende omstilingsprosesser ved høgskolen. Her har det blitt lagt vekt på gode prosesser med involvering av organisasjonen, tillitsvalgte og de ansatte. Disse prosessene har hatt som siktemål å tydeliggjøre høgskolens fagprofil, bidra til å styrke høgskolens økonomi og ikke minst å styrke kvalitet i studier og forskning samt robusthet i fagmiljøene. Omstillingsprosessene har hatt fokus på studieportefølje, arbeidstidsordning, eksterne inntekter og faglig organisering. Vi har i de siste årene arbeidet systematisk for å tydeliggjøre og spisse vår samfunns- og mediefaglige profil og dette har også vært vektlagt i arbeidet med studieportefølje. Samfunnsfagene har lange tradisjoner på HiL(siden etableringen av distriktshøgskolen i 1971). Da vi på begynnelsen tallet fikk sosialutdanningene, ble det lagt vekt på at også disse skulle ha en samfunnsfaglig profil (som i dag er et særpreg for sosialutdanningene på HiL). Mediefagene har utviklet seg siden 1980-årene. Vi har i dag det nasjonale ansvaret for film- og fjernsynsutdanningene, noe vi ønsker å understøtte og videreutvikle både ved hjelp av de øvrige mediafagene og ved hjelp av samfunnsfagene (f.eks med utvikling av kompetanse innen juss og opphavsrett). Når det gjelder studieportefølje har høgskolestyret vedtatt å utfase 2 studier (sosiologi og kunsthistorie) samt å samle de fleste masterstudiene i masterprogrammer med sikte på bedre utnyttelse av felles emner og undervisning samt å etablere større og mer robuste fagmiljøer. Fagmiljøene ved de respektive masterprogrammene arbeider nå med utvikling og konkretisering av planer som skal iverksettes fra henholdsvis 2011 og Som en oppfølging av dette har en også vedtatt ny faglig organisering som innebærer at høgskolen fra høsten 2011 har fem fagavdelinger; Avdeling for TV-utdanning og filmvitenskap, Den norske filmskolen, Avdeling for økonomi- og organisasjonsvitenskap, Avdeling for samfunnsfag og Avdeling for pedagogikk- og sosialfag. I tillegg har styret vedtatt en målsetting om at Den Norske Film- og Fjernsynsskolen skal etableres fra Denne skolen skal utvikles med basis i fagmiljøet ved Den Norske filmskolen og fagmiljøer ved Avdeling for TVutdanning og filmvitenskap. Videre har det vært arbeidet med arbeidstidsordningen for vitenskapelig ansatte og styret har vedtatt å redusere standarden for de vitenskapelig ansattes administrasjonstid med 5% og å overføre denne ressursen til undervisningstid. I tillegg har det vært arbeidet med kriterier for bruk/rapportering av FOU-tid og med reglene for oppsett av arbeidsplaner for undervisning. Når det gjelder ekstern finansiering og styrking av denne har et utvalg arbeidet med dette i Utvalgets rapport skal behandles i organisasjonen våren

20 Søkertallene viser at HiL fremdeles er en veldig attraktiv høgskole og har beholdt sin posisjon som den meste søkte blant de statlige høgskolene i forhold til antall studieplasser i basisbevilgningen. Fra 2009 til 2010 viser søkertallene blant annet at antallet primærsøkere pr. studieplass øker fra 1,4 til 1,6. Det er imidlertid store variasjoner i søkertallene studiene imellom og for de studiene som har lavere søkertall er det nødvendig med fokus på så vel markedsføring som kvalitetsutvikling av studietilbud. Søkerutviklingen er først og fremst positiv for bachelorstudiene og mindre positiv for årsstudiene. En ser også at trenden fra de siste årene fortsetter ved at de studietilbudene som HiL har etablert i de senere år også er de mest attraktive i denne rapporteringsperioden (juss, idrett, psykologi og organisasjon og ledelse). Men, en ser også at de sosialfaglige profesjonsstudiene har en betydelig økning. Det er ikke etablert nye studier i Studenttallet ved høgskolen øker også i 2010, men dette skyldes i stor grad at BA-studier som er etablert de senere årene nå nærmer seg full drift. Også kandidat produksjonen ved høgskolen viser en svært positiv utvikling ved at antallet BA- og MA-kandidater økte fra 543 i 2009 til 619 i Vi ser også at antall studiepoeng pr. egenfinansiert student økte i 2010 (etter en betydelig nedgang i 2009) slik at vi i 2010 har et bedre resultat enn i Generelt kan en si at etter en betydelig vekst i både studietilbud og antall studenter de siste årene, har høgskolen nå hovedfokus på kvalitetsutvikling av bestående studietilbud. Her vises det til ovenstående vedrørende arbeidet med studieportefølje og tydeliggjøring av fagprofil. I tillegg arbeides det med ulike tiltak; høgskolepedagogisk opplæring av ansatte, 1.lektorprogram, sykliske studieprogramevalueringer og gjennomføring av studiekvalitetsdager. Dette er tiltak som vi forventer vil bidra til ytterligere kvalitetsheving på sikt. Høgskolen har også arbeidet med en egen handlingsplan gjennomstrømming for MA-studiene som så langt ser ut til å kunne gi positiv effekt. Det er også vår oppfatning at høgskolens kvalitetssystem fungerer tilfredsstillende. Når det gjelder antall utvekslingsstudenter så er tallene relativt stabile for utreisende studenter de senere årene. Derimot ser vi en nedgang i antallet innreisende studenter og her er antallet lite tilfredsstillende. En ny strategiplan for den internasjonale satsingen er under arbeid og skal behandles i høgskolens organisasjon våren Høgskolen har høy faglig aktivitet med oppbygging av PhD-grupper innen flere fagområder og produksjonen i publikasjonspoeng for 2010 er høy, selv om vi ser en liten nedgang i forhold til Andelen publisering i nivå 2 tidskrift er imidlertid for lav. Andelen eksternfinansiert forskning er for lav og det er behov for å styrke akkvisisjonsarbeid og forskningsledelse. En stor begivenhet i 2010 har vært akkrediteringen av Høgskolens første PhD-program Barns og unges deltakelse og kompetanseutvikling. PhD-programmet ble godkjent av Kunnskapsdepartementet i august De første tre doktorgradsstipendiater ble tatt opp på PhD-programmet i november Høgskolen har utviklet en samlet PhD-veileder, etablert et PhD-utvalg og arbeider målrettet med å integrere PhD-programmet inn i høgskolens øvrige organisasjon. PhD-søknaden Innovasjon i tjenesteyting - offentlig og privat sektor ble i revidert stand oversendt NOKUT i desember Høyskolen ved Den Norske Filmskolen er også med i det kunstneriske utviklingsprogrammet og vår andre stipendiat på dette programmet disputerte høsten Andelen midler fra Forskningsrådet og EU er fortsatt lav. Ti personer disputerte i Flere stipendiater knyttes nå til avtalen med Karlstads Universitet om doktorgradsutdanning. 20

21 Høgskolen i Lillehammer vedtok i 2007 å gå inn på eiersiden i Østlandsforskning AS. Det jobbes fortsatt med å få på plass aksjeselskapet, og det tas sikte på å gjennomføre dette våren Arbeidet i Prosjekt Innlandsuniversitetet har fortsatt i Det viktigste som skjedde her var revideringen av avtalen mellom de 3 høgskolene (HiL, HiG og HiHm) og fylkeskommunene er revidert. Avtalen inneholder bl.a. ny og revidert tidsplan for universitetsetableringen og ny organisering av samarbeidet. Fra januar 2011 ble den nye organiseringen iverksatt med etableringen av Universitetsprosjektstyret (UPS) som består av 4 representanter fra hver av høgskolene samt en ekstern styreleder. Videre er det i 2010 iverksatt 3 SAK-prosjekt i samarbeid med de 3 andre høgskolene som ventes å gi positive bidrag i arbeidet med universitetsutviklingen. Høgskolens areal pr student er lavt i forhold til sektoren, og dette merkes nå i forhold til utfordringer både m.h.t. undervisningsfasiliteter og kontorbehov. Det er et markant behov for et nytt bygg for å få tilfredsstillende arbeidsforhold for både studenter og lærere. For i noen grad å avhjelpe det akutte behovet har høgskolens styre vedtatt at det skal settes opp et midlertidig bygg med 19 kontorer. Bygget planlegges ferdigstilt til studiestart Høgskolen bruker mye ressurser på de nye systemene også i 2010; sak- og arkivsystem, lønnsog personalsystem, og studieadministrativt system. I tillegg har høgskolen tatt i bruk elektronisk fakturabehandlings- og elektronisk innkjøpssystem. Inntektene i 2010 var 325,1 mill kroner som er en økning på 47,3 mill kroner. Av dette utgjør bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet (KD) 271,1 mill kroner, bevilgning fra Prosjekt Innlandsuniversitetet (PIU) 13,4 mill kroner, og øvrige inntektene om lag 40,6 mill kroner. Lønnskostnadene i 2010 var 208,5 mill kroner, som er en økning på 12 mill kroner i forhold til Av dette utgjør økte pensjonskostnader 2,2 mill kroner. Den generelle lønnsveksten (anslagsvis 3 %) fra 2009 til 2010 utgjør om lag 5 mill kroner. Utviklingen i lønnskostnadene påvirkes også av andelen innleid bemanning som fakturerer høgskolen som selvstendig næringsdrivende i stedet for å motta honorar på ordinær måte. Antall årsverk i 2010 var 297,5 som er en økning på 7,3 i forhold til Antall årsverk økte med 20 årsverk fra 2008 til Dette tyder på at økningen har flatet ut, noe som også stemmer med i forhold til budsjettprognosene for årene fremover. Andelen førstestillinger ligger på om lag samme nivå som de senere årene (ca. 56%), mens kvinneandelen i førstestillinger viser en positiv utvikling (fra 21,6 til 25,7 %) selv om det er langt fram til høgskolens mål om en andel på 40%. Driftskostnadene er i stor grad knyttet til husleie og drift av bygningsmassen. Husleien til Statsbygg utgjorde 43,2 mill kroner i 2010, som er en økning på 0,5 mill kroner fra 2009 til I tallene for 2009 i note 3 inngår også tilfeldig leie med om lag 0,7 mill kroner, som er i hovedsak knyttet til studentproduksjoner og husleie for ansatte på filmskolen. For 2010 utgjør dette om lag 70tusen. Kostnadene til oppvarming (strøm) var i 2010 på 6,4 mill kroner, som er 0,2 mill kroner høyere enn i Høgskolen kjøper strøm i spotmarkedet (kraftfond), med en middels risikoprofil. I den kraftporteføljen som høgskolen inngår i har det vært oppnådd finansielle gevinster som har bidratt til å holde kostnadene på stabilt nivå. 21

22 Fokus og utfordringer 2011 Høgskolen har de senere årene fått tilført nye studieplasser i basisbevilgningen. Dette er en gledelig utvikling, men fortsatt er antall studieplasser lavt i forhold til antall uteksaminerte studenter. Samtidig har Oppland lavere kapasitet på utdanningstilbud for høyere utdanning enn andre fylker og det er behov for å få tilført flere studieplasser for å sikre rekruttering til arbeidslivet i fylket. Høgskolens har en stram økonomisk situasjon, men igjennom langsiktighet i disponeringen av midlene reduseres de store svingningene mellom budsjettår blir et økonomisk krevende år for høgskolen og budsjettet for perioden viser et forventet underskudd. Ser vi imidlertid de budsjetterte kostnadene for 2011 i forhold til de inntektene som skapes i 2011 (studiepoengproduksjon/resultatbasert bevilgning) ville dette gitt et betydelig overskudd. Dette tilsier at det er et bedre samsvar mellom høgskolens aktivitet og kostnadene enn budsjettet viser. Langtidsbudsjettet for perioden 2012 til 2014 viser et overskudd i hele perioden. Dette indikerer at høgskolens økonomiske situasjon er i klar bedring og under kontroll. Imidlertid er det fortsatt nødvendig å gjennomføre vedtatte og nye tiltak for å bedre det økonomiske handlingsrommet. Vedtak fra 2010 om endringer i studieportefølje, arbeidstidsordningen, ekstern finansiering (særlig av forskningstid) skal i 2011 følges opp og implementeres videre, og disse tiltakene ventes også på sikt å bidra positivt til høgskolens økonomiske situasjon Gjennom høgskolens deltakelse i PIU, får høgskolen tilført ca. 14. mill kroner årlig i eksterne bevilgninger. Prosjekt Innlandsuniversitetet, har en god faglig utvikling, men er et krevende samarbeid mellom 3 høgskoler og 2 fylkeskommuner. Bevilgningen fra PIU er nå i fase og dette gir grunnlag for en mer langsiktig budsjettering. Det nye universitetsprosjektstyret (UPS) med ekstern styreleder er nå i arbeid og PIU-prosessen ventes å være en omfattende oppgave for høgskolen i I 2011 vil UPS ha fokus på blant annet Visjon, profil og mål for Innlandsuniversitetet og faglig organisering. De 3 høgskolene arbeider også med 3 SAKprosjekter som vil ha fokus i 2011 og som forventes å ha vesentlig betydning for universitetsprosessen. Det er omfattende utviklingsaktivitet i nærområdet rundt høgskolen, og det er nødvendig å utarbeide en områdeplan for høgskoleområdet og plan for nytt bygg. Høgskolen deltar i et campusprosjekt i samarbeid med kommunale og fylkeskommunale myndigheter, Lillehammer kunnskapspark, Østlandsforskning og andre aktører i Storhoveområdet. Som et ledd i dette deltar vi i et Statsbyggs pilotprosjekt for campusutvikling. Dette arbeidet fokuserer på å utvikle helhetlige planer for campusområdet som omfatter planer for bygninger (for høgskolens og andre aktørers virksomhet), utvikling av infrastruktur og kommunikasjon etc. Høgskolens areal pr student er lavt i forhold til sektoren, og dette merkes nå i forhold til utfordringer både m.h.t. undervisningsfasiliteter og kontorbehov. Det er et markant behov for et nytt bygg for å få tilfredsstillende arbeidsforhold for både studenter og lærere. For i noen grad å avhjelpe det akutte behovet har høgskolens styre vedtatt at det skal settes opp et midlertidig bygg med 19 kontorer. Bygget planlegges ferdigstilt til studiestart Østlandsforskning var tidligere lokalisert på campus sammen med Høgskolen, men måtte flytte til sentrum etter at bygget brant ned. Det er svært ønskelig for begge parter at Østlandsforskning igjen blir samlokalisert med Høgskolen på campus og det er inngått en intensjonsavtale med Østlandsforskning om lokalisering til Storhove. Dette forutsetter imidlertid at høgskolen får anledning til å bygge. 22

23 Høgskolen har et omfattende og mangfoldig tilbud av utdanninger. Samtidig skjerpes konkurransen i forhold til rekruttering av søkere og regionalt samfunns- og næringsliv engasjerer seg sterkere for egne institusjoner. Etter en betydelig vekst i både studietilbud og antall studenter de siste årene, har høgskolen nå hovedfokus på kvalitetsutvikling av bestående studietilbud. Som ledd i dette arbeidet har vi startet arbeidet med tydeliggjøring og spissing av vår samfunns- og mediefaglige profil og det er gjort vedtak om endring i studieporteføljen. Arbeidet med kvalitetsutvikling vil bli videreført i perioden og vi vil særlig fokusere på tiltak for økt gjennomstrømming (herunder en egen tiltaksplan for MA-studier), kandidatproduksjon, læringsmiljø og studiekvalitet. Tiltakene fokuserer på kompetanseutvikling og opplæring av ansatte, utvikling av undervisnings- og læringsformer, systematisk evalueringsarbeid og utvikling av studentenes læringsmiljø. I de senere årene har behovet for lesesalsplasser økt og vi utarbeider nå i samarbeid med studentene en plan for oppgradering av antallet lesesalsplasser ved høgskolen. I arbeidet med revisjonen av studieporteføljen (Masterprogrammer) vil vi også vektlegge tilrettelegging for at flere kan gjennomføre 5-årige studieløp. Etter- og videreutdanningsmarkedet preges av at mange høgskoler tilbyr dette som del av ordinære studietilbud finansiert av resultatbasert studiepoengfinansiering. I forhold til kompetansebehovet i Oppland har høgskolen fokus på tilbud knyttet til offentlig sektor; helse, omsorg, offentlig tjenesteyting, ledelse og skole, samt reiseliv og kreative næringer. Høgskolen har en betydelig virksomhet på EVU-feltet og vil videreutvikle denne I samarbeid med Lillehammerregionen og idretten har høgskolen bygget opp et tilbud for toppidrettsstudenter med veiledning, tilpassede studieløp, og årsstudium og bachelor i idrett med fokus mot vinteridrett. Dette samarbeidet videreutvikles nå også til å omfatte et tilbud for toppidrettsutøvere i alpint. En ny strategiplan for den internasjonale satsingen er under arbeid og skal behandles i høgskolens organisasjon våren Her vil vi særlig fokusere på å øke antallet innreisende studenter til høgskolen, men også på en generell styrking av høgskolens internasjonale arbeid både på undervisnings- og forskningssiden. Høgskolen har behov for flere stipendiater for å styrke forskningsmiljøer, sikre framtidig forskerrekruttering og ikke minst sikre et robust grunnlag for våre Ph.d-satsinger. Prosjektstøtten fra Forskningsrådet og EU er fortsatt for lav, og det arbeides for å styrke akkvisisjon og forskningsledelse. Det arbeides løpende med kvalitet og omfang på slike søknader. Høgskolen deltar aktivt i det strategiske instituttprogrammet for Østlandsforskning. Det er fortsatt behov for økte ressurser og samarbeid i forhold til regionalt samfunns- og næringsliv, selv om vi nå tydelig er regionens høgskole. På personalområdet er oppfølging av arbeidsmiljøet og enkeltpersoner knyttet til omstillings- /endringsprosesser som endringer i studieportefølje, ny avdelingsorganisering, ny arealplan og Prosjekt Innlandsuniversitetet, et prioritert område. I tillegg vil bl.a. ha fokus på oppfølging av vår Handlingsplan for likestilling, inkludering og antidiskriminering. Videre har utvikling av en overordnet personal- og organisasjonspolitikk i samarbeid med de hovedtillitsvalgte høy prioritet. Høgskolestyret vedtok i 2010 en målsetting om å etablere Den norske film- og fjernsynsskolen i 2013 (Dnff). Innenfor Dnff skal høgskolens audiovisuelle utdanninger utvikles videre som den høyeste nasjonale kunstfaglige utdanning innen sitt område, på linje med tilsvarende ledende utdanninger innenfor dette feltet i Europa. Det inkluderer bachelor- og masterutdanninger, etterog videreutdanning samt kunstnerisk utviklingsarbeid på phd-nivå. Høgskolen har spilt inn dette området i forslag til tiltak utenfor rammen for Det er også levert inn skriftlig 23

24 dokumentasjon til politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet io forbindelse med at det er avtalt et møte om denne saken i april I tillegg kan det her nevnes at høgskolen fortsatt har store utfordringer knyttet til konsekvensene av det såkalte teknisk plattformskifte. Det er beregnet at investeringsbehovet i teknisk utstyr for å kunne tilby utdanning på den nye 16:9-formatet og innføring av HD vil utgjøre om lag 30 mill. kroner, mens høgskolen så langt har fått overført 10 mill. kroner til dette formålet. Dette er spilt inn til departementet i forslag om midler til prosjektering og oppføring av nytt undervisnings- og forskningsbygg i forslag til infrastrukturtiltak innenfor rammen for

25 Risikovurdering Innarbeides etter styrebehandling av sak 4/11 25

26 1. Resultatrapportering 2010 Sektormål 1 Høyskolene skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet som er basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerlig utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. Kvalitative styringsparametere Etter en betydelig vekst de siste årene, fokuserer høgskolen nå på kvalitetsutvikling av bestående studieportefølje. Vi forbereder oss dessuten på å ta opp flere studenter dersom finanskrisen skulle bli langvarig og gi utslag i større søkning. Høgskolens kvalitetssystem har vært gjennom en omfattende revisjon i Dette har medført at det enkelte studium blir fulgt opp kvalitativt og kvantitativt - fra emnenivå til studieprogramnivå. NOKUTs evaluering av kvalitetssystemet høsten 2007 medførte en omlegging av rapporteringsrutinene og mer vekt på forbedringer, oppfølging og tiltak. Høgskolen har et internasjonalt utvalg som har en egen handlingsplan med konkrete målsetning om å forbedre tilbudet for de innreisende studentene og forankre arbeidet på fagavdelingene. Handlingsplanen tar utgangspunkt i det arbeidet som er gjort og gitt en positiv utvikling. Vurdering av resultatoppnåelse i Hovedkommentaren fra 2009 videreføres i stor grad. Etter en betydelig vekst i både studietilbud og antall studenter de siste årene, har høgskolen nå hovedfokus på kvalitetsutvikling av bestående studietilbud. Dette gjøres på mange måter; satsing på høgskolepedagogisk opplæring av ansatte, 1.lektorprogram og sykliske studieprogramevalueringer kan nevnes av tiltak som en forventer vil bidra til ytterligere kvalitetsheving på sikt. Høgskolen har i løpet av rapporteringsperioden også vedtatt nedlegging av to studietilbud (kunsthistorie og sosiologi) blant annet for å bedre høgskolens langsiktige innretning på robuste fag- og studiemiljøer. En oppfatter at høgskolens kvalitetssystem fungerer tilfredsstillende som kvalitetssikrer av utdanningstilbudet. Årshjulet for rapportering av studiekvalitet gir gjennom en relativt omfattende prosess, som involverer studiemiljøer, avdelinger, aktuelle råd og utvalg, en kvalitetsrapport som igjen er tilpasset syklusen for arbeidet med avdelingens handlingsplaner og budsjettprosess. Det er imidlertid fremdeles knyttet noen utfordringer til at en på avdelings- og studienivå gjør de nødvendige prioriteringer og setter i verk nødvendige tiltak basert på kvalitetsrapportens innhold. Høgskolen har, og da vesentlig som følge av fortsatt oppbygning av 3-årige bachelorløp, i 2010 fortsatt studentveksten, og en begynner nå å se at arealsituasjonen er i ferd med å bli anstrengt hva angår studentenes arbeidsforhold på campus. Både lesesalskapasitet, inneklima og bruk av enkelte sentrale lokaler til eksamensavvikling har vært saker som har opptatt studentene i

27 Høgskolens læringsmiljøutvalg har i 2010 også behandlet en rekke saker som vedrører høgskolens læringsmiljø. Noen av sakene har kommet til en løsning, men noen er så omfattende at de vil sette sitt preg på utvalgets arbeid også i Læringsmiljøutvalget overvåker også HiLs avvikssystem og etter at systemet ble lansert i mars 2009 har det kommet inn nær 100 meldinger om avvik eller forbedringer. Begrepet universell utforming har festet seg i organisasjonen og brukes i mange sammenhenger der læringsmiljø er tema. Men en ser også at gode intensjoner ikke like ofte kommer til uttrykk i konkrete handlinger. LMU vil derfor holde tak i temaet og bidra til at institusjonen fortsetter å arbeide med langsiktige og målrettede tiltak blant annet i forhold til en krevende situasjon for IKT-infrastrukturen på HiL. HiL har sett behovet for en mer systematisk HiL tilnærming til at studentene skal oppnå ferdigheter som forfattere og skapere av akademiske eller kunstneriske arbeider. En har derfor i rapportperioden utviklet et system eller rammeverk for bruk av kilder i akademisk eller kunstnerisk arbeid. Dette innebærer blant annet at alle nye studenter sikres opplæring i forhold til hva som er riktig kildebruk, referanseteknikk og hvordan en utvikler gode tekster. På administrativ side har en også lagt opp til systematisk plagiatkontroll. HiL vil legge vekt på å følge opp studienes arbeid med dette i 2011 og en vil som en del av dette også overvåke utviklingen i fusk/forsøk på fusk eller plagiering. Økning i antall saker i høgskolens klagenemnd gir indikasjoner om at dette må følges opp også fremover. Høgskolen har i rapportperioden fortsatt sitt fokus på kandidatproduksjon, gjennomstrømning og tydelige 5-årige utdanningsløp. Så langt har en jobbet med en egen handlingsplan for gjennomstrømning for masterstudiene og denne ser ut til å gi ønskede resultater selv om det er for tidlig å konkludere entydig positivt. Styret har også vedtatt at en skal organisere masterstudiene i programmer for blant annet å effektivisere ressursbruken og kunne gi et bedre kvalitativt tilbud og mer mulighet til å følge opp studentene. Høgskolen vurderer at en er godt i gang med å implementere nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk i utdanningene. Det gjenstår imidlertid en god del studier og en del av studiene som var tidlig ute med å endre innholdet i studieplanene må trolig revidere noe på planene igjen basert på de erfaringene en har gjort seg etter hvert som en får mer kunnskap og forståelse for å tenke studieplanoppbygning på en, for mange, ny måte. HiL har ikke kommet langt nok i forhold til departementets intensjon om å få Entreprenørskap inn i all utdanning og en vil bruke begynnelsen av neste rapporteringsperiode for å få en strategi for dette arbeidet på plass. Høgskolens studienemnd vil stå sentralt i dette arbeidet. Høgskolen har i planperioden sett behovet for å styrke arbeidet med internasjonalisering ytterligere. Tross en økning i antall utreisende studenter fra 2005 til i dag, er en langt unna å nå målsetningen i Bologna-erklæringen. HiL har også et altfor dårlig studietilbud å tilby innreisende studenter. En har derfor igangsatt et arbeid med få på plass en strategiplan som skal styrke det internasjonale perspektivet ved alle utdanninger og i forskningen ved institusjonen. Dette planarbeidet fortsetter inn i neste rapporteringsperiode. 27

28 Virksomhetsmål 1.1 Høyskolene skal utdanne kandidater med høy kompetanse med relevans for samfunnets behov. Kvantitative styringsparametere Antall primærsøkere per studieplass (totalt antall) Resultat Ambisjonsnivå ,4 1,4 1,4 1,6 (1783) (1840) (2016) (2218) 1,5 (2000) Studietilbud i samarbeid med andre institusjoner Antall uteksaminerte kandidater fordelt på utvalgte områder (vernepleie) Antall uteksaminerte kandidater på bachelor og masternivå. Nye studietilbud (uten studieavgift Avviklede studietilbud (uten studieavgift) 50 ut (68 inn) 55 ut (67 inn) (En har ikke samarbeid i tråd med definisjonen. En har imidlertid et samarbeid med Master i helsefremmende lokalsamfunnsarbeid sammen med HiG, HiHm og HiOF) 55 ut (57 inn) 55 ut (68 inn) ut (70 inn) (Ikke lenger benyttet som egen indikator) (Ikke lenger benyttet som egen indikator) Tiltak Styringsparameteren kandidatproduksjonen forventes økning for 2010 innen følgende fagområder: Juss, idrett, Filmskolen og masterstudiene generelt. En egen handlingsplan for økt gjennomstrømning på masterstudiene forventes å få effekt allerede i Et pågående pilotprosjekt med innføring av programsensorordning fortsetter og forventes å være et element for blant annet å se å på studieprogrammenes relevans. En vil vurdere å gjennomføre ekstern evaluering av studieprogrammer der en vurderer behov for kvalitetsforbedring eller der en vurderer dette som et hensiktsmessig kvalitetsutviklende tiltak, for eksempel når det gjelder å styrke studieplanens bransje- eller yrkesmessige relevans. En gjennomfører sykliske studieprogramevalueringer som fokuserer særlig på studiets læringsutbytte og studentenes vurdering av blant annet yrkesrelevans. Vurdering av resultatoppnåelse i 2010 Høgskolen har fortsatt en positiv søkerutvikling totalt sett og befester HiL som en attraktiv institusjon. Det er imidlertid store variasjoner i søkertallene studiene imellom og for de studiene som har lave og til dels dårlige søkertall er det nødvendig med fokus på så vel 28

29 markedsføring som kvalitetsutvikling av studietilbud. Søkerutviklingen er først og fremst positiv for bachelorstudiene og mindre positiv for årsstudiene. Søkertallsutviklingen innenfor studiene i lokalt opptak (dvs. mastertilbud og videreutdanningstilbudet) oppfattes som tilfredsstillende og omtrent på samme nivå som i fjor. En ser også at trenden fortsetter fra de siste årene forsterkes ved at de studietilbudene som HiL har etablert i de senere år også er de mest attraktive i denne rapporteringsperioden (dette er først og fremst års- og bachelorstudier i juss, idrett, psykologi og organisasjon og ledelse). Men, en ser også at de sosialfaglige profesjonsstudiene har en betydelig økning. HiL tilbyr også et økende antall etterutdanningskurs. En har de siste par årene som en følge av en noe anstrengt institusjonsøkonomi redusert budsjettet til markedsføring og bruken av trykte brosjyrer, annonsering og deltakelse på messer og skolebesøk. En har i stedet prioritert å utvikle nettsidene. Det er imidlertid viktig at en hele tiden vurderer denne balansen og en må trolig forvente å bruke mer midler til målrettet markedsføring i kommende rapportperiode for å synliggjøre HiL som en attraktiv utdanningsinstitusjon i en stadig økende konkurranse. HiL gjennomfører studiet Master i helsefremmende lokalsamfunnsarbeid sammen med Høgskolen i Hedmark, Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Østfold. I tillegg gjennomfører en studiet Videreutdanning i veiledning sammen med Høgskolen i Gjøvik. Samarbeidet har pågått over flere år, men er imidlertid ikke av en karakter som kommer inn under definisjonen på fellesgrader. Antall opptatte og uteksaminerte kandidater i vernepleie har vært stabilt og som forventet de siste årene. Denne indikatoren blir tatt ut ved neste rapporteringsperiode. Kandidatproduksjonen fortsetter å øke og er størst innenfor de samfunnsvitenskapelige studiene på bachelornivå. Deriblant ble det første kullet på bachelor i juss uteksaminert i En ser imidlertid behovet for fortsatt fokus på kandidatproduksjonen på masterstudiene og innenfor noen av bachelorstudiene. En bruker elementene i- og syklusen lagt i kvalitetssystemet for å kartlegge eventuelle problemområder og fremskaffe innspill til tiltak i avdelingenes handlingsplaner og prioriteringer i budsjettarbeidet. Virksomhetsmål 1.2 Høyskolene skal tilby et godt læringsmiljø med undervisnings- og vurderingsformer som sikrer faglig innhold, læringsutbytte og god gjennomstrømning. Kvantitative styringsparametere Antall nye studiepoeng per egenfinansiert student per år Antall studenter per undervisningsforsknings- og formidlingsstilling Gjennomføringsprosent i forhold til avtalt utdanningsplan Resultat ,8 44,1 40,7 44,6 44 Ambisjonsnivå ,1 23,5 23,1 24,5 Reduksjon 84,3 85,4 86,3 87? 88? 29

30 Tiltak Ytterligere forbedre prosessene for å sikre at kvalitetssystem er en integrert del av det ordinære styringssystemet, som grunnlag for reelle faglige og ressursmessige prioriteringer. Etterprøve og eventuelt forbedre tilbakeføring av data (evalueringer og undersøkelser) til studenter og fagmiljø som grunnlag for det enkelte studiemiljøs arbeid med læringsmiljø og studiekvalitet. Studieadministrativ prosesstøtte til fagavdelingenes arbeid med studieplanene. Et eget program/handlingsplan for å bedre gjennomstrømningen (masterstudenter). Vurdering av resultatoppnåelse i 2010 Den totale studiepoengproduksjonen for HiL har økt jevnt de siste årene. Størst er veksten innen de egenfinansierte studiene som fra 2009 til 2010 alene økte med 471,2 studiepoeng og har siden 2004 økt med ca studiepoeng. Dette skyldes først og fremst at de siste studietilbudene som HiL startet opp nå nærmest har kommet i full produksjon. Til sammenligning har det nesten ikke vært endring innen de eksternfinansierte tilbudene som i perioden 2007 til 2010 mer eller mindre har ligget stabilt på +/- 260 studiepoeng. HiL har i forbindelse med implementeringen av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk hatt økt fokus på videreutvikle undervisnings- og vurderingsformer som sikrer bedre sammenheng mellom faglig innhold, læringsutbytte og god gjennomstrømning. Det er først og fremst studienemnda og sekretariatet i studieadministrasjonen som kontrollerer og veileder i arbeidet med studieplanene. Stadig flere ansatte gjennomfører også internopplæring i høgskolepedagogikk og dette forventer en også bidrar til arbeidet med å bedre undervisningstilbudet. I gangsetting av 1. lektorprogram for ansatte vil også på sikt medføre at rene undervisningsstillinger får en god karriereutvikling ved HiL. Noe som en igjen tror vil bidra positivt til læringsmiljøet. En har fom. høsten 2010 fått tilgang til et elektronisk kurs i studieteknikk som er utviklet av Høgskolen i Gjøvik og dette oppfordrer en alle studenter å gjennomføre. Responsen fra studentene er positiv til dette tilbudet. En må imidlertid jobbe mer for å få dette mer kjent blant studentene og de fagansatte slik at enda flere faktisk gjennomfører hele kurset. En gjennomfører sykliske studieprogramundersøkelser og resultater fra dette settes sammen med studievise nøkkeltallsfremstillinger og inngår som en del av kvalitetsrapporteringen. Dette bidrar til å avdekke problemområder og gir studiemiljøene og avdelingene mulighet til å iverksette tiltak som kan bedre læringsmiljø og studentgjennomstrømning. En har iverksatt en egen handlingsplan for gjennomstrømning på masterstudiene. Her inngår det elementer som klare avtaler mellom student og veileder, tidlig oppstart av masteroppgavearbeidet m.m. Det er for tidlig å konkludere entydig positivt i forhold til dette. Men, det er indikasjoner på at gjennomstrømningen er i ferd med å bli bedre (Her ble det visst repetisjon i forhold til det innledningsvise). 30

31 En har igangsatt et arbeid med å videreutvikle det fysiske læringsmiljøet og dette vil gi bedre bruk av LMA, god studentvelferd og gi bedre kvalitet i de studieadministrative tjenestene. En er også i gang med å utarbeide en ny arealplan for HiL som skal bedre bruken av arealbruken både for ansatte og studenter. En nådde ambisjonsnivået som var satt for studiepoengproduksjon per student. Det er likevel grunn til å ha fortsatt fokus på denne indikatoren. Det ligger en forventning om at siste års økende andel heltidsstudenter også vil bidra til økt studiepoengproduksjon per student om normal progresjon legges tilgrunn. Det er imidlertid relativt store svingninger i dette tallet og dette skyldes først og fremst at filmskolens studiepoengproduksjon kun blir registrert hvert annet år. Måten filmskolen rapporterer studiepoengproduksjonen på er til vurdering og kan bli endret i forbindelse med pågående revisjonsarbeid av studietilbudet. Indikatoren antall studenter per undervisnings- forsknings- og formidlingsstilling viser en økning fra tidligere år. Her var målsetningen en reduksjon fra nivået i Dette har en ikke lykkes med. HiL har hele tiden ligget høyt på denne sammeligningen og dette skyldes i stor grad at langt de fleste studentene er knyttet til studier i finansieringskategori F. En del av de siste etablerte studietilbudene har vært igjennom en stram oppbygningsfase og trenger på sikt en mer balansert bemanning for å få robuste studiemiljøer og tilstrekkelig forskningsbasert undervisning. Dette vil kunne redusere noe på forholdstallet. Økningen i studenttallet har i gjennom de siste år vært større enn rekrutteringen av tilsatte. Bruken av midlertidige ansatte har vært relativt uendret i gjennom de siste periodene og bidrar ikke til å påvirke forholdstallet i noen retning. Virksomhetsmål 1.3 Høyskolene skal ha et utstrakt internasjonalt utdanningssamarbeid av høy kvalitet, som bidrar til økt utdanningskvalitet. Kvantitative styringsparametere Antall utvekslingsstudenter Resultat Ambisjonsnivå 2010 Totalt Innreisende Utreisende Antall fremmedspråklige utdanningstilbud Studietilbud i samarbeid med utenlandske institusjoner ? 6-0 Tiltak Det vil i 2010 være færre fag tilbudt på engelsk enn tidligere, og totalt har man en negativ utvikling av kurstilbud på engelsk. HiL vil jobbe målrettet for å utarbeide flere engelskspråklige tilbud både i form av semesterpakker på 30 studiepoeng på noen utvalgte BA programmer, samt jobbe mot å få etablert et engelskspråklig masterprogram der fagmiljøet selv er engasjert. Internasjonalt utvalg sammen med internasjonalt kontor vil i løpet av 2010 utarbeide en strategi for hvordan man kan nå disse målene, slik at man i løpet av 2011 vil ha et bedre og mer variert tilbud til internasjonale studenter, samt at også studenter som blir ved HiL i større 31

32 grad kan få en internasjonal kompetanse. Vurdering av resultatoppnåelse i 2010 HiL har i perioden fra 2005 til 2009 hatt en fordobling av antall utreisende studenter. En har nå nådd en grense for hva en klarer å håndtere med dagens ressurser. Når det gjelder antall innreisende studenter så har en ikke en like positiv utvikling. For å rekruttere internasjonale studenter til høgskolen, er det en forutsetning at HiL tilbyr studieemner på engelsk. Dette har man ikke fått til på en god måte og 2010 var derfor et år med nedgang i antall innreisende studenter. En har under arbeid en ny strategiplan for den internasjonaele satsningen som en forventer vil virke positivt for både fremtidig ambisjonsnivå og måloppnåelse. 32

33 Sektormål 2 Høyskolene skal oppnå resultater av høy internasjonal kvalitet i forskning, faglig og kunstnerlig utviklingsarbeid. Kvalitative styringsparametere Høgskolen arbeider målbevisst for å styrke profesjonsrettet forskning innen helse- og sosialfagsutdanningene. Det er etablert forskningsgrupper som fokuserer på aktuelle tema og videre er det lagt til rette for interne mentorordninger. Det er også sterk kobling til PhDprogrammene innen Innovasjonsstudier og Barn- og unges kompetanseutvikling. Vi vil også ha fokus på operasjonalisering av begrepet forskningsbasert undervisning. Ved idrettsstudiet er det nå feks utviklet et felles forskningsprogram som kan være nyttig å vurdere. Prosessen for å rekruttere stipendiater skal ivareta både ambisjonen om å få akkreditert egne PhD-studier og sikre framtidig rekruttering. Det gjennomføres derfor prosesser internt i forhold til stipendiatutlysninger. For å sikre gjennomstrømming er det utviklet et hensiktsmessig regelverk og det er gitt klare føringer for den som er ansvarlig internt. For stipendiater som er knyttet til avtalen med Karlstads Universitet har høgskolen hovedveileder. Det er en utstrakt aktivitet i forhold til samarbeid både nasjonalt og internasjonalt for mange av fagmiljøene og det er avsatt insentivmidler for styrke internasjonalisering og akkvisisjon. Fagmiljøene er involvert i en rekke søknader og flere er i samarbeid med andre U&Hinstitusjoner. Vurdering av resultatoppnåelse i 2010 Spesielt viktig har vært akkrediteringen av Høgskolens første PhD-program Barns og unges deltakelse og kompetanseutvikling. PhD-programmet ble godkjent av Kunnskapsdepartementet i august De første tre doktorgradsstipendiater ble tatt opp på PhD-programmet i november Høgskolen har utviklet en samlet PhD-veileder, etablert et PhD-utvalg og arbeider målrettet med å integrere PhD-programmet inn i Høgskolens øvrige organisasjon. PhD-søknad Innovasjon i tjenesteyting - offentlig og privat sektor ble i revidert stand oversendt NOKUT i desember Arbeidet med deltakelse i flere NFR og EU-søknader og -prosjekter har også vært viktig. 33

34 Virksomhetsmål 2.1 De statlige høyskolene skal medvirke til profesjonsrettet forskning, utviklingsarbeid, kompetanseutvikling og nyskapende virksomhet i regionen. Kvantitative styringsparametere Resultat Ambisjonsnivå Publikasjonspoeng per undervisnings-, 0,59 0,60 0,62 0,53 0,65 forsknings og formidlingsstilling NFR-tildeling per undervisnings-, forsknings og formidlingsstilling EU-tildeling per undervisnings-, forsknings og formidlingsstilling Utveksling av ansatte via programavtaler Utveksling av ansatte utenfor programavtaler FoU-prosjekt finansiert av regionalt arbeids-/ næringsliv Tiltak Øke akkvisisjonsinnsatsen i forhold til Forskningsrådsprogrammer og EU-finansiering. Fokus på å bruke mulighetene i VRI-programmet til å utføre forskning i og for regionen som kan styrke innovasjonsevnen i regionen. Legge til rette for søkning til regionalt forskningsfond som etableres i Generelt vil høgskolen fortsette sitt målrettede arbeid for å stimulere til høy og kvalitativ god forskningsproduksjon. Dette omfatter bl.a. fokus på forskningsledelse, organisering, støtte- og incentivordninger og andre direkte publiseringsfremmende tiltak. Støtte opp om etablering av forskningsgrupper og samarbeid innen om mellom forsknings- og studiemiljø. Formalisere og styrke samarbeid med regionale, nasjonale og internasjonale forskningsmiljø bla gjennom endring av Internasjonalt utvalgs sammensetning og mandat. Styrke samarbeidet med regionalt arbeidsliv blant annet gjennom arbeidet med NCE innen reiseliv og samarbeidet med Østlandsforskning om instituttprogram. Videreutvikle forskningssamarbeidet med Sykehuset Innlandet hvor det er ansatt en felles stipendiat. Utvikle flere samarbeidsavtaler og søknader med utdannings- og forskningsinstitusjoner knyttet til EU-prosjekter og Forskningsrådsprosjekter Vurdering av resultatoppnåelse i 2010 Publiseringsaktiviteten holder omtrent samme nivå i 2010 som i HiL hevder seg fortsatt dårlig i akkvisisjon av EU- og NFR-prosjekter, men bedre i de regionale FoU-programmene. NFR-tildelingen økte fra i 2009 til 4,3 mill kroner i Dette ga en økning i NFRbevilgningen per UF-stilling som er betydelig høyere enn i 2009, men ikke så høyt som ambisjonsnivået for Høgskolen hadde ingen inntekter fra EU i 2010, som er langt lavere enn ambisjonsnivået. Høgskolen har utarbeidet en ny internasjonal strategi som vil bli forelagt styret i

35 Høgskolen har styrket det forskningsadministrative arbeidet med bl.a. en forskningsrådgiver i ledelsens stab. Utredninger vedrørende måling av bruk av forskningstid, arbeidstidsordninger, internasjonalisering og akkvisisjon av eksternt finansierte prosjekter (NFR, EU) er avsluttet eller under avslutning. Mål om tydeligere og mer forutsigbare rammer for akkvisisjon av prosjekter og bruk av arbeidstid. Virksomhetsmål 2.2 Høyskoler med forskerutdanning skal gjennom nasjonalt og internasjonalt samarbeid tilby forskerutdanning av høy kvalitet, som er innrettet og dimensjonert for å ivareta behovene sektoren og i samfunnet for øvrig. Kvantitative styringsparametere Antall uteksaminerte doktorgradskandidater per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling Andel disputerte doktorgradskandidater av opptatte personer på doktorgradsprogram seks år tidligere Ant stipendiater som leverer avhandling ved avslutning av stipendperiode Antall disputerte Resultat Ambisjonsnivå Tiltak Høgskolen har som mål å få godkjent ytterligere ett doktorgradsprogram i Det jobbes med å utvikle høgskolens doktorgradsprogram med en samlet PhD-veileder Styrke oppfølging av stipendiater og ansatte som er i doktorgradsprogram Vurdering av resultatoppnåelse i 2010 Høgskolens første PhD-program, Barns og unges deltakelse og kompetanseutvikling, ble godkjent av Kunnskapsdepartementet i august De første tre doktorgradsstipendiater ble tatt opp på PhD-programmet i november Høgskolen har utviklet en samlet PhD-veileder, etablert et PhD-utvalg og arbeider målrettet med å integrere PhD-programmet inn i Høgskolens øvrige organisasjon. Det vises til Rapportering på doktorgradsavtaler der annen institusjon er gradsgivende jfr øvrig rapportering. 35

36 Sektormål 3 Universiteter og høyskoler skal medvirke til å spre og formidle resultater fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid, og medvirke til innovasjon og verdiskapning basert på disse resultatene. Universiteter og høyskoler skal også legge til rette for at tilsatte og studenter kan delta i samfunnsdebatten. Kvalitative styringsparametere Det er i gang arbeid for å styrke innovasjon ved høgskolen. Det er etablert en master i innovasjon og næringsutvikling og søkt om akkreditering av en PhD i Innovasjonsstudier. Forskningsmessig er det satt i gang arbeid knyttet til innovasjon i offentlig sektor knyttet til velferd og privat sektor blant annet innen reiseliv hvor høgskolen deltar i en søknad om NCE Snowball. Høgskolen arbeider aktivt med formidling gjennom forskningsdagene, bruk av web, seminarer og dialogmøter, samt formidling. Gjennom forskning.no og lokale media når vi svært godt med informasjon om høgskolens forskning, og det var en sterk økning i antall medieoppslag i Høgskolen har lav andel forskningsoppdrag og eksternfinansiert inntekt. Det er avsatt midler til akkvisisjonsarbeid og i tillegg til en viserektor for forskning er også forskningsadministrasjonen styrket med en stilling. Avdelingene har også avsatt en ressurs til forskningskoordinering. Vurdering av resultatoppnåelse i 2010 PhD-søknad Innovasjon i tjenesteyting - offentlig og privat sektor ble i revidert stand oversendt NOKUT i desember Forskningsdagene, og formidlingen rundt disse og ellers, er i hovedsak betraktet som vellykket. Ny forskningsrådgiver i sentraladministrasjonen tiltrådte i september 2010 (tilleggsressurs). 36

37 Virksomhetsmål 3.1 Høyskolene skal gjennom formidling og deltakelse i offentlig debatt tilføre samfunnet resultatene fra FoU-virksomheten. Kvantitative styringsparametere Resultat Ambisjonsnivå Ant arrangementer under Forskningsdagene Lokalhistoriske seminar Formaliserte formidlingstiltak (seminarer etc) innrettet på relevante praksisfelt Kronikker og medieoppslag Tiltak Fortsette samarbeidet med forskningsmiljøene på Lillehammer med Forskningsdager. Videreføre høgskolens opplegg for forskningsformidling. Legge til rette for og oppfordre til aktiv forskningsformidling gjennom ulike kanaler og deltakelse i samfunnsdebatten Vurdering av resultatoppnåelse i 2010 Det er en stor aktivitet når det gjelder forskningsformidling. Høgskolens hjemmeside brukes aktivt i formidling og det er også mange oppslag som kommer ut via Det arrangeres mange åpne seminarer og møter med høgskolens ansatte. Høgskolens ansatte bidrar også med kronikker, popularisering og deltagelse i mange lokale fora med innlegg og debatter. Virksomhetsmål 3.2 Høyskolene skal medvirke til samfunns- og næringsutvikling gjennom innovasjon og verdiskapning. Kvantitative styringsparametere Andelen oppdrags- og bidragsfinansiert aktivitet i forhold til samlede driftsinntekter Omfang av bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet Resultat Ambisjonsnivå ,1 % 6,2 % 5,7 % 5,8 % 6,4 % 16,2 mill kr 18,1 mill kr 15,8 mill kr 18,8 mill kr 20 mill. kr Nyopprettede selskaper Mottatte foretningsideer Deltakelse i forpliktende nettverk for å utvikle eller styrke innovasjonssystemer

38 Tiltak Høgskolen deltar i VRI-programmet og har en partnerskapsavtale med fylkeskommunen. Høgskolen arbeider strategisk sammen med Østlandsforskning og Norsk institutt for naturforskning avd Lillehammer for å styrke forskningsakkvisisjon og samarbeid. Det arbeides i forhold til å sende søknader til Regionalt Forskningsforn. Høgskolen arbeider med en søknad om akkreditering av PhD-program som omhandler innovasjon. Det er satt av midler til å styrke akkvisisjon og flere søknader er sendt til Forskningsrådet og EU. Vurdering av resultatoppnåelse i 2010 Forskningssatsingene har i hovedsak vært vellykket - blant annet gjennom akkvisisjon av NFR- prosjekter om energimarkeder (ElCarbonRisk) støttet bl.a. av Eidsiva energi, og et Russlandsprosjekt i samarbeid med bl.a. Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) og Høgskolen i Bodø. I tillegg hadde HiL en partnerskapssøknad i et EU-prosjekt som tapte på mållinjen. Revidert PhD-søknad Innovasjon i tjenesteyting - offentlig og privat sektor ble oversendt NOKUT i desember Inntektene fra oppdrags- og bidragsfinansiert aktivitet økte fra 2009 til 2010, men andelen ble noe lavere enn ambisjonsnivået. Andelen oppdrag- og bidragsfinansiert aktivitet har vært stabil de siste to årene, som tilsier at omfanget av den oppdrags- og bidragsfinansierte aktiviteten øker i tråd med økningen i de samlede driftsinntektene. 38

39 Sektormål 4 Universiteter og høyskoler skal organisere og drive sin virksomhet på en slik måte at samfunnsoppdraget blir best mulig ivaretatt innenfor rammen av disponible ressurser. Kvalitative styringsparametere Høgskolen har de siste årene brukt ressurser på prioriterte områder, og dette har hovedsakelig skjedd gjennom omprioriteringer av ressurser eller effektiviseringer. I de årlige budsjettprosessene vurderes det fortløpende behov for bemanningsmessige styrkinger, både innenfor UF- og TA-stillinger. I budsjettet for 2009 er det avsatt midler til strategiske satsinger, som vil bli fordelt ut i fra strategiske satsinger, resultatet av risikovurderingene, kvalitetsarbeidet mv. Administrasjonen har blitt styrket innenfor forskning, kvalitetssikring av undervisningen, HMS-området, innkjøpsområdet, og plan, rapportering og internkontroll. I 2009 settes det i gang et arbeid for å gjennomgå arbeidsdelingen mellom avdelingsadministrasjonen og fellesadministrasjonen, som vil danne grunnlaget for å vurdere organiseringen av de administrative tjenestene. Det er etablert årshjul for planlegging, rapportering og beslutninger innenfor studieplanlegging, kvalitetsarbeid, regnskap og budsjett, HMS. Dette skal bidra til både mulighet for involvering og god saksforberedelse fram til beslutninger i styret. Det er også innarbeidet opplegg for hvordan rapporteringen til styret skal være innenfor disse områdene. Innkjøpsområdet er styrket det siste året, både bemanningsmessig og gjennom anskaffelse av IKT-verktøy og malverk (kontrakter, anbudsdokumenter, protokoller mv.) Det vil bli fokus på å få en god implementering av de nye IKT-systemene og revisjon av rutiner. Det planlegges et seminar innenfor etikk, og opplegg for systematisk leverandørkontakt gjennom leverandørseminarer. Det har vært jobbet over flere år med å implementere rutinene innenfor bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet. Det vil bli en revisjon av det interne reglementet i løpet av året. Oppdragsenheten vil i løpet av året ta i bruk elektronisk prosjektstyringsverktøy, og det vil bli jobbet med å forbedre rutinene for fortløpende bokføring på prosjekter og systemer for internkontroll. Høgskolen planlegger sin virksomhet gjennom langtidsbudsjetter, og har innarbeidet mål- og resultatstyring og risikovurderinger. Det er tatt i bruk nye IKT-systemer for å få mer effektiv ressursbruk og bedre mulighet for ressursstyring, bl.a fakturabehandlingssystem, bestillingssystem og budsjettverktøy. Det er jobbet mye med å implementere kvalitetssystemet, og høgskolen har styrket bemanningen knyttet til rapportering, planlegging og internkontroll for den øvrige virksomheten. Det har de siste årene vært systemrevisjon innenfor undervisning og HMS, og det er oppstartet arbeid for å gjennomgå informasjonssikkerheten. Bygningsmassen og øvrige eiendeler forvaltes på en forsvarlig måte, og innenfor de begrensede budsjettrammene som høgskolen har prøver vi å bevilge tilstrekkelig til vedlikehold og investeringer til å opprettholde verdien på bygg og eiendeler. 39

40 Vurdering av resultatoppnåelse i 2010 Inntektene fra den resultatbaserte undervisningsbevilgningen øker fortsatt betydelig, som bl.a henger sammen med oppstart av en del nye studier. I tråd med prognosene for studiepoengproduksjonen den kommende fireårsperioden, så vil inntektene fortsette å øke også de neste årene. Differansen mellom studiepoengproduksjonen i 2010 og grunnlaget for bevilgningen (2008) tilsier at bevilgningen ville vært om lag 17 mill kroner høyere. Med høgskolens budsjettmodell så går den økte resultatbaserte undervisningsbevilgningen i sin helhet til avdelingene. Det er krevende å starte opp nye studier i og med at bevilgningen kommer to år etter, slik at oppstartskostnadene for de nye studiene har vært finansiert delvis gjennom effektiviseringer og delvis gjennom forskuttering av fremtidige inntekter. Forskningsområdet er i 2010 styrket ved at forskningsadministrasjonen er styrket med ett årsverk. Midlene for å stimulere til forskning som disponeres gjennom forskningsutvalget er i hovedsak opprettholdt. Bl.a er incentivordningene og vikar- og professorstipendier viktige virkemidler. Antall publiseringspoeng var i 2010 om lag 100, inntektene fra forskningsrådet økte mens vi fortsatt ikke har inntekter fra EU. Administrasjonen har de siste årene blitt styrket innenfor forskning, kvalitetssikring av undervisningen, HMS-området, innkjøpsområdet, og plan, rapportering og internkontroll. Erfaringen er at kravene og omfanget av rapporteringer og dokumentasjon internt, til departementet og andre øker, og for en middels stor høgskole er det krevende å ha tilstrekkelig kompetanse og kapasitet innenfor alle områder. De administrative fagområdene blir små og sårbare, og kombinasjonen av driftsoppgaver og saksbehandling og utvikling er vanskelig å få til på en god måte. Det ble besluttet å oppnevne en arbeidsgruppe som skal se på arbeidsoppgaver og dimensjonering av de administrative funksjonene. Det ert idligere besluttet å sentralisere regnskaps- og lønnsfunksjonen, men dette arbeidet er blitt noe forsinket. På høsten 2010 ble det besluttet å styrke økonomifunksjonen med en ett årsverk. Det jobbes fortløpende med å vurdere oppgavefordelingen innenfor lønnsfunksjonen. Det er etablert årshjul for planlegging, rapportering og beslutninger innenfor studieplanlegging, kvalitetsarbeid, regnskap og budsjett, HMS. Dette skal bidra til både mulighet for involvering og god saksforberedelse fram til beslutninger i styret. Det er også innarbeidet opplegg for hvordan rapporteringen til styret skal være innenfor disse områdene. Innkjøpsområdet er styrket det siste året, både bemanningsmessig og gjennom anskaffelse av IKT-verktøy og malverk (kontrakter, anbudsdokumenter, protokoller mv.) Det vil bli fokus på å få en god implementering av de nye IKT-systemene og revisjon av rutiner. I 2010 har høgskolen vært en av fire piloter for nytt bestillings- og fakturabehandlingssystem i sektoren, og i denne forbindelse har det vært jobbet for å integrere økonomi- og innkjøpsfunksjonen bedre. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe som har vurdert tiltak for å øke inntektene fra den bidragsog oppdragsfinansierte aktiviteten, incentivordninger, behov og bistand til akkvisisjon og herunder samarbeid med Østlandsforskning, og oppdragsenhetens (SeLL) sin rolle i innsalg og gjennomføring av prosjekter i avdelingene. Oppdragsenheten har innført elektronisk prosjektstyringsverktøy, og det er jobbet med å forbedre rutinene for fortløpende bokføring på prosjekter og systemer for internkontroll. Revidering av de interne retningslinjene for 40

41 bidrags- og oppdragsvirksomheten har vært avventet til resultatet av arbeidsgruppens arbeid, og revideringen av retningslinjene vil bli sluttført våren Høgskolen planlegger sin virksomhet gjennom langtidsbudsjetter, og har innarbeidet mål- og resultatstyring og risikovurderinger. Avdelingene utarbeider handlingsplaner som har samme form som strategisk plan og departementets fire virksomhetsmål. Det er styret som vedtar inntekts- og utgiftsrammene for avdelingene og fellesadministrasjonens virksomhet. For 2010 var det opprinnelige budsjetterte resultatet -18 mill kroner, men gjennom flere budsjettrevisjoner så ble rammene redusert slik at budsjetterte resultatet var balanse. Styret vedtok en tiltakspakke for å oppnå balanse i løpet av 2010, hvor noen av tiltakene er styrt nedbemanning, gjennomgang av arbeidstidsordningen, gjennomgang av studieporteføljen og tiltak for å øke de eksterne inntektene. Det ordinære driftsresultatet for 2010 ble på + 5,9 mill kroner. Styret har behandlet risikovurderinger på tre møter, herunder som en del av behandlingen av budsjettet for Styret har vurdert de kritiske suksessfaktorene, sannsynlighet og konsekvens av disse. Det er besluttet tiltak knyttet til de kritiske suksessfaktorene det er høyest konsekvens og sannsynlighet for, og det er innarbeidet hvordan tiltakene skal følges opp i løpet av året. Høgskolen har de siste årene tatt i bruk mange nye IKT-systemer, men vi har ikke vært flinke nok til å endre rutiner og oppgavefordeling for å få en mer effektiv ressursbruk. Det er startet opp et arbeid for å sentralisere regnskaps- og lønnsfunksjonen, og det er startet opp et arbeid for å styrke økonomifunksjonen ved å få en bedre og mer effektiv flyt i de ulike fasene fra Bevilgning til betaling. Sentrale temaer i dette arbeidet er effektiv bruk av IKT-systemene, minst mulig dobbeltarbeid, fokus på forpliktelses- / bestillingstidspunktet, og bedre rapportering kontroll. Som en del av arbeidet med revisjon av rutiner er det også lagt opp til økt fokus på internkontroll og systematisk internrevisjon. Arbeidet med å gjennomgå informasjonssikkerheten ved høgskolen fortsatte også i 2010, og resultatet av gjennomgangen er fulgt opp med at styret har vedtok IT-reglement og policy og retningslinjer for informasjonssikkerhet. Vi har foretatt ROS-analyse for de viktigste IKTsystemene og behov for tiltak, og det er under vurdering behov for tiltak for bedre sikring av IKT- infrastrukturen. Bygningsmassen og øvrige eiendeler forvaltes på en forsvarlig måte, og innenfor de begrensede budsjettrammene som høgskolen har prøver vi å bevilge tilstrekkelig til vedlikehold og investeringer til å opprettholde verdien på bygg og eiendeler. I 41

42 Virksomhetsmål 4.1 Høyskolene skal sikre en god og effektiv forvaltning av ressursene. Kvantitative styringsparametere Resultat Ambisjonsniv å Driftsutgifter per avlagte studiepoengenhet Driftsutgifter per publikasjonspoeng Forholdet mellom vitenskaplige og administrativt ansatte Tiltak 1,45 1,52 1,59 1,65 1,50 Høgskolen vil fortsatt ha en vekst i bevilgningene, men kostnadene har økt mer veksten i inntektene. Dette gjør det nødvendig å justere kostnadsnivået i tråd med framtidige ressursrammer. I forbindelse med budsjettprosessen for 2010 har styret vedtatt at høgskolens økonomi skal i balanse i løpet av 2010, og det er vedtatt en tiltaksplan for dette. Det vises for øvrig til øvrige punkter i dette dokumentet hvor de økonomiske utfordringene er beskrevet og hvilke tiltak / aktiviteter for 2010 som det jobbes med Vurdering av resultatoppnåelse i 2010 Driftsutgiftene per 60-poengsenhet var i 2010 på , som er vesentlig lavere enn ambisjonsnivået. Dette gir en reduksjon på 10 % i forhold til året før. Resultatet henger sammen med at studiepoengproduksjonen økte med om lag 17 % og driftskostnadene økte med om lag 7 %. Driftsutgiftene per publikasjonspoeng var i 2010 på Dette er en økning på 21 % i forhold til året før, og er noe høyere enn ambisjonsnivået. Endringen er knyttet til at antall publiseringspoeng ble redusert fra 111 publikasjonspoeng i 2009 til 98 publikasjonspoeng i Forholdstallet mellom vitenskapelige og administrativt ansatte var i 2010 på 1,65. Dette er en endring på 5 % i forhold til året før, og noe høyere enn ambisjonsnivået. For høgskolen totalt sett økte antall årsverk fra 2009 til 2010 med 7 årsverk, hvorav hele økningen er knyttet til vitenskapelige stillinger. 42

43 Virksomhetsmål 4.2 Høyskolene skal gjennom sin personalpolitikk medvirke til et høyt kompetansenivå, et godt arbeidsmiljø og et mindre kjønnsdelt arbeidsliv. Kvantitative styringsparametere Resultat Ambisjonsnivå Andel førstestillinger av totalt antall 52,3 % 55,5 % 57,4 % 56,3 % 60 % undervisnings-, forsker- og formidlingsstillinger Andel kvinner, totalt og etter stillingskategori Totalt Undervising/forskning/ formidling Støttestillinger undervisning/forskning/ formidling Drifts- og vedlikeholdsstillinger Administrative stillinger Andel kvinner i ledende stillinger (høgskolens 44,6 % 36,1 % 26,1 % 100 % 59,4 % 45,0 % 37,6 % 29,9 % 100 % 57,0 % 45,7 % 38,4 % 31,3 % 100 % 58,3 % 45,9 % 39 % 24,6 % 100 % 58,6 % 48 % 40 % 30 % 80 % 55 % 37,9 % 41,5 % 31,5 % 36,8 % Langsiktig mål 40 % ledergruppe og mellomledere) Andel kvinner i førstestillinger 12,8 % 23,3 % 21,6 % 25,7 % Langsiktig mål 40 % Gjennomsnittlig sykefravær pr år 4,9 % 3,2 % 3,6 % 5,0 % 4,0 % Tiltak Høgskolen i Lillehammer jobber videre med å rekruttere og legge til rette for videreutvikling slik at andelen av førstestillinger når ambisjonsnivået. Viktige tiltak her er førstelektorprogram som ble startet opp i 2010 i samarbeid med Høgskolen i Gjøvik, oppfølging av høgskolens stipendiater og stipendordninger som administreres av høgskolens forskningsutvalg. Rapportering på kompetanseutvikling viser at det ved utgangen av 2010 er mer enn 30 medarbeidere i doktorgradsprogrammer (inkl. stipendiater) og 6 i førstelektorprogram. Vedrørende kjønnsbalansen så jobbes det videre med tiltak nedfelt i høgskolens handlingsplan for likestilling, inkludering og antidiskriminering som ble vedtatt av styret i Alle kvinner i førstestillinger er invitert til samtaler om videre kvalifisering. Med bakgrunn i disses samtalene vil det bli sett nærmere på hvilke tiltak som er nødvendig på individnivå, avdelingsnivå og HiL-nivå for å få flere kvinner inn i akademiske toppstillinger. Vedrørende førstestillinger så er det flere kvinner inne i førstelektorprogram, det er et langt flere kvinner enn menn i stipendiatstillinger og høgskolens kvalifiseringsstipend har føringer på prioritering av kvinner. Det vises for øvrig til vedlegg vedrørende aktivitets- og redegjørelsesplikten. Det arbeides videre med oppfølging av høgskolens arbeidsmiljø og organisasjons- og personalpolitikk. Gjennom samarbeidsprosjekt med Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Hedmark fokuseres det på bruk av metoder fra langtidsfrisk. Ny samarbeidsavtale vedrørende IA med en ytterligere styrking av sykefraværsoppfølging,inngås i disse dager. Høgskolen har utvidet timerammeavtalen med bedriftshelsetjenesten bl.a for å styrke oppfølging av sykemeldte i tidlig fase av sykefraværet. Oppfølging av høgskolens systematiske HMS-arbeid følges opp gjennom tre hovedverktøy:, medarbeiderundersøkelser, medarbeidersamtaler og vernerunder. Det arbeides fortløpende med å styrke lederes og medarbeideres kompetanse på dette området. Medarbeiderundersøkelse og medarbeidersamtaleverktøyene revideres i

44 Vurdering av resultatoppnåelse i 2010 Selv om andelen førstestillinger har gått noe ned i 2010 har antallet årsverk i førstestillinger har økt med vel 2 årsverk fra 2009 til Antallet i professorstillinger har gått noe ned. Dette skyldes at flere professorer ved Den norsk filmskolen har avsluttet sine åremål, at en har sluttet og at en har permisjon fra sin stilling. HiL fikk to nye professorer i full stilling i 2010, hvorav en kvinne. Høgskolen mottok 13 søknader om personlig opprykk til professor i Pr. medio februar har vi mottatt sakkyndig vurdering av 6 av disse hvorav 4 er vurdert professor kompetent, mens to ikke er vurdert kompetent. Vedrørende kjønnsbalansen så har andelen kvinner i førstestillinger gått opp igjen etter en nedgang i Kvinneandelen i undervisnings- og forskerstillinger har fortsatt å øke noe. Dette forklares med at det er rekruttert flere kvinner i høgskolelektor og stipendiatstillinger. Kvinneandelen på leder-/mellomlederstillinger har også gått noe opp igjen etter nedgang i Dette har sammenheng med rekruttering av en ny kvinnelig dekan i Det har vært gjennomført flere tiltak innenfor personal- og HMS-området som oppfølging av det systematiske HMS-arbeidet. Viktige tiltak her har bl.a. vært felles langtidsfriskseminar for ledere, verneombud og tillitsvalgte og kurs i den vanskelige samtalen for ledere. Sykefraværet ved HiL har økt i Alle fraværssaker følges opp, men det vil bli fokusert ytterligere på behovet for oppfølging i tidlig fase av sykefraværet. Statistikken som er rapportert til DBH viser at fraværet er høyere hos kvinner enn menn i alle de tre stillingskategoriene det rapporteres på. Det vil bli sett nærmere på om det er mulig å finne tiltak som retter seg spesielt mot denne problematikken. Høgskolen har gjennomført to samarbeidsprosjekt innenfor personalområdet med Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Hedmark; prosjekt langtidsfrisk som fokuserer på helsefremmende arbeidsplasser, og prosjekt interseksjonalitet som fokuserer på likestillingsveven ; de ulike likestillingshensyn og diskrimineringsgrunnlag og hvordan disse spiller sammen. Dette er prosjekter som på ulike måter fokuserer på arbeidsmiljø, inkludering og integrering. Tiltakene tilfører høgskolene ny kompetanse som vil bli benyttet i det videre personal- og organisasjonsarbeidet. Virksomhetsmål 4.3 Kvantitative styringsparametere Likviditetsgrad (omløpsmidler / kortsiktig gjeld) Avregninger (viser hvor stor tilgang / avgang det er i avsetninger) Høyskolene skal ivareta høy kvalitet i økonomiforvaltningen. God intern kontroll og effektiv ressursforvaltning skal tas hensyn til institusjonens strategiske prioriteringer. Resultat Ambisjonsnivå ,97 1,69 1,72 1,6 16,4 mill kr -17,8 mill kr 5,3 mill kr - 18,4 mill kroner Resultat BOA 1,1 mill.kr 0,41 mill kr 0,48 mill kr 0,68 mill kr 0,5 mill kroner Resultat oppdragsenheten (SELL) 0,54 mill kr 0,44 mill kr 0,48 mill kr 0 0,5 mill kroner 44

45 Tiltak En prioritert oppgave i 2010 er å sluttføre arbeidet med å følge opp merknadene fra riksrevisjonen for 2008-regnskapet. Det vil særlig være fokus på revidering av rutinene i økonomihåndboka, oppfølging av prosjekter, og tiltak for å øke kvaliteten på regnskapsdata og bedre sammenheng mellom budsjett og regnskapsrapportering. Høgskolen har et budsjettert merforbruk i 2010 på 3,1 mill kroner (9,7 mill kroner etter avsetning for filmskolens bevilgning i 2011), og det er utarbeidet en tiltaksplan i 8 punkter for å få økonomien i balanse i løpet av Som en del av arbeidet med å få økonomien i balanse, skal det også foretas en gjennomgang av hvilke forpliktelser som er knyttet til høgskolens avsetninger og prosjekter. Oppdragsenheten SeLL vil sluttføre innføringen av elektronisk prosjektstyringsverktøy, og revidere rutinene. Det er nedsatt et utvalg som skal foreslå tiltak for å øke de eksterne inntektene fra hhv forskning og undervisning. For å øke kapasitet og kompetanse, og dermed sårbarhet, i regnskaps- og lønnsfunksjonene, er det besluttet å sentralisere regnskaps- og lønnsfunksjonene. Prosjektet Fra bevilgning til betaling skal bidra til å styrke økonomifunksjonen, integrere innkjøp og økonomifunksjonene for å få økt fokus på forpliktelsestidspunktet, og legge til rette for en mer effektiv bruk av IKT-systemene på økonomi- og innkjøpsområdet. Det skal utarbeides opplegg og plan for gjennomføring av internrevisjoner i 2010 og Vurdering av resultatoppnåelse i 2010 Høgskolen hadde i 2010 et mindreforbruk på 5,9 mill kroner. Budsjettet har vært revidert flere ganger i løpet av året for å redusere kostnadene og eller øke inntektene for å få balanse og aller helst positivt resultat. Økningen i avsetningene har bidratt til å øke omløpsmidlene fra 77 mill kroner i 2009 til 84 mill kroner i Den kortsiktige gjelden er økt fra 45 mill kroner i 2009 til 49 mill kroner i Dette gir en likviditetsgrad på 1,72. I og med at avsetningene økte i stedet for redusert i tråd med opprinnelig budsjett, ble likviditetsgraden høyere enn resultatmålet for SeLL tok i bruk elektronisk prosjektstyringsverktøy (Artemis) i Det jobbes fortsatt med å tilpasse systemet for å få mest mulig effektive rutiner, spesielt knyttet til budsjettering og rapportering. Elektronisk prosjektstyringsverktøy vil gi bedre muligheter for å følge opp både framdrift og økonomien i prosjektene. Høgskolens regnskap for 2009 ble godkjent uten merknader fra revisjonen, men det har vært jobbet med å ytterligere forbedre kvaliteten på regnskapstallene og rapporteringen. Rutinene i økonomihåndboka revideres fortløpende og gjennomgås i forbindelse med årsavslutningen, god dokumentasjon av avtemminger, balanseposter, noter og kontantstrømanalysen, og det er besluttet å styrke økonomifunksjonen med ett årsverk. Vi har tatt i bruk Excelerator i rapporteringen til KD og den interne rapporteringen, som har bidratt til å effektiviserer arbeidet og heve kvaliteten på rapporteringen. Høgskolen har de siste årene tatt i bruk mange nye IKT-systemer innenfor økonomi- og innkjøpsområdet. I tillegg til regnskap og lønnssystemene, har høgskolen tatt i bruk budsjetteringssystem (ABM), elektrisk fakturabehandlingssystem (Contempus), 45

46 bestillingssystem (Proceedo) og konkurransegjennomføringsverktøy (Visma). Høgskolen har startet opp å ta i bruk rapporteringssystem (Excelerator) og elektronisk meldingssentral for inngående fakturaer. På innkjøpsområdet har det i 2010 vært fokus på å få på plass flere rammeavtaler og innføring av nytt bestillings- og fakturabehandlingssystem. Hovedregelen er at alle større anskaffelser gjennomføres med bruk av konkurransegjennomføringsverktøyet, og det er etablert rutiner for arkivering i arkivsystemet. Høgskolen har egen innkjøper, men har også utbredt samarbeid med høgskolene i innlandet, fylkeskommunen, Uninett og sektoren for øvrig om felles rammeavtaler. Det er etablert samarbeid med Universitetet i Bergen om innkjøpsfaglig bistand ved behov. De interne retningslinjene for bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet er oppdatert for endringene i departementets retningslinjer. Det er nedsatt en arbeidsgruppe som skal gjennomgå høgskolens oppdragsvirksomhet, og det vil i den forbindelse bli foretatt en totalrevisjon av retningslinjene for bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet. Arbeidet med å revidere rutinene i økonomihåndboka er videreført i Økonomihåndboka vil være web-basert, og vil omfatte dokumentasjon av rutiner, bruk av IKT-systemene, gjeldende retningslinjer, og hvilke tiltak som skal bidra til kvalitetssikring. Høgskolen har begrensede bemanningsressurser på økonomiområdet, men innenfor de ressursene vi har så har det vært økt fokus på det systematisk internkontrollarbeidet. Vi har i 2010 hatt særlig fokus på de månedlige avstemmingene, gjennomføre avskrivninger månedlig, og følge opp at IT-utstyr anskaffet gjennom f.eks annumsmidler aktiveres og inventarføres. Det gjennomføres også stikkprøvekontroller for å påse at ytelser til privatpersoner håndteres korrekt i forhold til skatt- og avgiftsproblematikk. Virksomhetsmål 4.4 Kvantitative styringsparametere Antall studietilbud i samarbeid med andre norske institusjoner (fellesgrader) Høyskolene skal bidra til at nasjonale kunnskapsressurser forvaltes helhetlig og til at oppgaver og ansvar fordeles og løses gjennom samarbeid. Resultat Ambisjonsnivå Ingen planer som vil resultere i endringer i forhold til de to studietilbudene en samarbeider om i dag. (HiL gjennomfører studiet Master i helsefremmende lokalsamfunnsarbeid sammen med HH, HiOF og HiG og studiet Videreutdanning i veiledning sammen med HiG. Samarbeidet har pågått over flere år men er imidlertid ikke av en karakter som kommer inn under definisjon på fellesgrader.) Tiltak I eget punkt under øvrig rapportering og vedlegg nr 4 er det redegjort for høgskolens forslag til aktuelle prosjekter for å fremme samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK-prosjekter) 46

47 Øvrig rapportering Vurdering av styrets arbeid i 2010 Høgskolestyret er sammensatt etter hovedmodellen med valgt rektor som styreleder og i tillegg er valgt prorektor nestleder i styret. Styret fungerer godt som kollegialt organ og har i 2010 hatt en vesentlig rolle i forhold til høgskolens omstillingsprosesser Styret har i 2010 hatt åtte styremøter hvorav 1 har vært over to dager med styreseminar. I tillegg har det i 2010 vært 2 felles styremøter med høgskolene i PIU-samarbeidet. Høgskolen har etablert et årshjul for de viktigste saksområdene for styret som budsjett, regnskap, rapport og planer, studieportefølje og kvalitetsrapportering. Disse store sakene blir behandlet i flere trinn i styret. På våren gjennomføres et seminar med dialogmøte med avdelingene og Senter for Livslang Læring. Prosjekt Innlandsuniversitetet er fast sak på styremøtene. Styret er også representert i styringsgruppa for PIU-prosjektet. Fra er styret representert ved et eksternt styremedlem, 1 representant fra de ansatte, 1 studentrepresentant samt rektor i det nye Universitetsprosjektstyret. I 2010 ledet en av våre eksterne styrerepresentanter et utvalg bestående av representanter fra høgskolestyrene og fra fylkeskommunene for revidere samarbeidsavtalen for PIU-prosjektet. Når det gjelder strategisk planlegging av den faglige virksomheten er den dels knyttet til studieportefølje som er en prosess som starter i april med endelig behandling i november. Budsjettarbeidet for 2011 startet i juni og det arbeides fortsatt for å få balanse mellom kostnader og inntekter. Styrearbeidet i 2010 har i tillegg til de store faste sakene i årshjulet vært preget av arbeidet med/behandlingen av de store omstillingssakene knyttet til: Revisjon av studieportefølje Arbeidstidsordning Avdelingsorganisering Styrearbeidet er krevende med mange viktige saker. Det er vanskelig å finne balansen i tidsbruk på saker og antall møter. Det vurderes å bruke mer tid på mer overordna og strategiske saker. Etiske retningslinjer Det er utarbeidet generelle etiske retningslinjer for høgskolen samt mer spesifikke retningslinjer for enkelte områder (forskning, veiledning og innkjøp). Sammen med verdigrunnlag i strategisk plan og prosedyren for varsling av kritikkverdige forhold som ble vedtatt av høgskolestyret i juni 2009 danner de etiske retningslinjene et helhetlig rammeverk rundt arbeidet med verdier og etikk ved høgskolen Med utgangspunkt i dette vil det bli arbeidet videre med implementering og bevisstgjøring. Bl.a. i form av holdningskapende arbeid og som et sentral element ifm. utarbeidelse av plattform for ledelse for Høgskolen i Lillehammer. Høgskolen i Lillehammer har følgende etiske retningslinjer: Generelle etiske retningslinjer for ansatte ved Høgskolen i Lillehammer. Etiske retningslinjer for veiledning Retningslinjer for håndtering av etikk-spørsmål knyttet til forskning ved HiL Etiske retningslinjer for innkjøp og leverandørkontakt ved Høgskolen i Lillehammer. 47

48 Samarbeid med andre institusjoner om system for forskningsdokumentasjon Høgskolen i Lillehammer støtter Cristin, det nye felles forskningsdokumentasjonssystemet i Norge. Dette vil øke forskningens synlighet, både nasjonalt og internasjonalt, samt heve datakvaliteten. Tiltaket vil også forsere "Open Access"-publisering i Norge og derigjennom øke legitimeringen av forskningen i samfunnet. Høgskolen er per februar 2011 i ferd med å konvertere sin forskningsdokumentasjon til Cristin. Rapportering på doktorgradsavtaler der annen institusjon er gradsgivende Nye doktorgradsavtaler, hele 2010 Studium (DBHkategorier) Finansiert over institusjonens grunnbudsjett Finansiert over Norges forskningsråd Finansiert over andre eksterne kilder Totalt kvinner Totalt kvinner Totalt kvinner Human 2 Helsefag 0 Samvit Uvfag 2 1 Annet 1 (psykologi) Totalt Samtlige doktorgradsavtaler, høst 2010 Studium (DBHkategorier) Finansiert over institusjonens grunnbudsjett Finansiert over Norges forskningsråd Finansiert over andre eksterne kilder Totalt kvinner Totalt kvinner Totalt kvinner Stipendiater Human 7 4 Helsefag 0 Samvit Uvfag 5 5 Annet 3 2 (sosialfag) Annet 1 (psykologi) Øvrige stillinger Human 2 1 Uvfag 3 Samvit 2 1 IU (idrett) 0 Totalt Avlagte doktorgrader, hele

49 Studium (DBHkategorier) Finansiert over institusjonens grunnbudsjett Finansiert over Norges forskningsråd Finansiert over andre eksterne kilder Totalt kvinner Totalt kvinner Totalt kvinner Ph.d. Human 0 Medisin 1 Uvfag 0 Samvit 1 1 Dr.philos. Realfag 1 Samvit 0 Totalt 3 I tillegg har en stipendiat innenfor stipendprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid disputert i Samarbeidsmidler for praksisundervisning i helse- og sosialfagutdanninger Målsettingen med samarbeidsmidlene er å stimulere til fagutvikling i praksisfeltet som i neste runde skal komme studenter og profesjonsutdanningene til gode. De fleste prosjektene drives av ansatte i profesjonsutdanningene, men det er etablert et tett samarbeid med praksisfeltet. Spørsmål etter prosjekt har økt fra starten i Midlene lyses ut hvert år, og AHS har vedtatt at midler innvilges for inntil 2 år. Følgende prosjekt har vært gjennomført eller gjennomføres per feb 2011: - Samarbeid AHS (bachelor i barnevern og vernepleier) og en ungdomsskole med målsetting om å utvikle skolen som en praksisarena for BSV-utdanningene, og med tanke på framtidige arbeidsplasser for ferdigutdannede i skolen. Prosjektet avsluttes 2010 med en overgang til Samarbeid AHS (bachelor i sosialt arbeid) og et flyktningmottak. Målsettingen er å øke kunnskapen om multikulturell problematikk, mottakenes funksjon, innhold og brukere i utdanningene. Et større antall studenter har praksis på mottaket og deltar aktivt i kompetanseutviklingen. Prosjektet avsluttes 2011/ Kompetanseheving blant studenter om forholdet til brukerorganisasjoner. Undervisningsopplegg i 3. år for alle studiene. Avsluttet Utviklingsprosjekt mellom AHS ( bachelor i vernepleie) og kommuner i Valdres for å øke kompetansen i feltet med tanke på å legge til rette for vernepleiestudenter. Prosjektet retter seg særlig mot deltidsstudenter. Prosjektet avsluttes Samarbeid AHS ( bachelor i sosialt arbeid) og frivillig organisasjon om den frivillige organisasjonens plass i hjelpeapparatet. Studenter er knyttet til prosjektet. Avsluttes 2012/2013. Kompetanseutviklingsprosjekt: Samarbeidsmidler brukes hvert år til å arrangere et faglig seminar for veiledere. Som en konsekvens av dette årlige arrangementet er det fra 2011 etablert et veiledernettverk i Innlandet med representanter fra de 3 høgskolene og fylkesmennene i regionen. Seminaret i 2011 trakk ca. 120 deltakere. Samarbeidsmidler er også brukt for å få etablert et nytt studietilbud "Studentveiledning i praksis" som gir 15 studiepoeng og er et tilbud til praksisveiledere. 49

50 Styring av kapasitet for enkelte utdanninger i 2010 Høgskolen har for studieåret 2010 / 2011 aktivitetskrav knyttet til vernepleieutdanningen, med et aktivitetskrav på studiepoengsenheter. Høgskolen dimensjonerte opptaket høsten 2010 for å oppfylle dette minimumskravet. Brukerundersøkelser HiL har i bruk fem evalueringsordninger: emneevaluering studieprogramundersøkelser (Alle års-, ba-, og masterstudier evalueres hvert 3. år) programsensorordning læringsmiljøundersøkelse (Gjennomføres blant alle studenter hvert 2. år) ekstern evaluering Dekan beslutter fra studieår til studieår rutiner for evaluering etter råd fra studierleder og studieutvalg. Emneansvarlig har ansvar for å gjennomføre evaluering i tråd med dekans beslutning og å rapportere til studieleder om resultatene. Læringsmiljøundersøkelsen skal i utgangspunktet gjennomføres hvert 2. år, og sist den ble gjennomført var i En har imidlertid bestemt at en ikke følger denne gjennomføringstakten når en ikke oppfatter at en vil finne mange nye ting og for å hindre evalueringstretthet. Ny læringsmiljøundersøkelse vil derfor bli gjennomført i februar Studieprogramundersøkelser skal gjennomføres hvert 3. år. Av praktiske hensyn deles studieporteføljen i tre og 1/3 av års-, bachelor- og masterstudiene evalueres i studieåret 2010/2011. En har også forsøkt å legge opp denne syklusen slik at studiene som evalueres også revideres og tilpasses nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk etter at det har vært gjennomført studieprogramundersøkelse. En har pågående et forsøksprosjekt med programsensorordning. Intensjonen med forsøksprosjektet var å skaffe erfaringer for om en programsensorordning kan bidra til å sikre at grader oppnådd ved HiL holder god standard sammenliknet med grader oppnådd ved andre institusjoner. I tillegg skal en forsøke sikre at de vurderingsformene som brukes er tilstrekkelige i forhold til intensjonen for studiene og at studentenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvet og vurdert på en upartisk og betryggende måte. Rapporteringsperioden skal være per kalenderår slik at den kan inngå som et element i syklusen for institusjonens kvalitetsrapportering. Det var meningen at forsøket skulle pågå over 3 år fom vår Foreløpig er det kun ansatt programsensor ved bachelor i film- og fjernsynsvitenskap og første sensorrapport forelå høsten En vil i løpet av 2011 la ytterligere to studier få prøve ut ordningen før en eventuelt vurderer å gjennomføre dette i større skala. Ekstern evaluering av studier er en metode for å bidra til kvalitetsutvikling på studier og kan bli gjennomført i tilfeller der dekans kvalitetsrapport eller årsrapport for kvalitetsarbeid avdekker et behov for kvalitetsforbedring på et bestemt studium 50

51 ved at avdelingsstyret eller høgskolestyret vurderer det som et hensiktsmessig kvalitetsutviklende tiltak, for eksempel når det gjelder å styrke studieplanens bransjeeller yrkesmessige relevans. Studienemnda utarbeider i samarbeid med dekan mandat, økonomiske rammer og gjennomføringsplan for den eksterne evalueringen og vedtar igangsetting. Studienemnda kan også etter egen vurdering, uavhengig av vurderingene i dekans kvalitetsrapport, vedta ekstern evaluering av studieprogrammer. Studienemnda følger opp resultatene av den enkelte evaluering overfor studiemiljøet og dekan, og rapporterer til høgskolestyret om evalueringen og resultatene av den. Det ble gjennomført ekstern evaluering av master i pedagogikk i Det er per 15. februar 2011 ikke planer om å igangsette nye eksterne evalueringer. Lærlinger Høgskolen har de siste årene lyst lærlingeplasser innenfor kontorfag, renhold og IKT. Søkningen på kontorfag og renhold har vært liten, og det har ikke vært tatt inn lærlinger på disse to fagområdene. I 2010 lyktes det heller ikke å rekruttere lærling innenfor IKT-området. Vårt mål er til enhver tid å ha to lærlinger inne på hhv. IKT-servicefaget og kontor- og administrasjonsfaget slik at vi har en første års- og andre års lærling inne samtidig. De to siste årene har høgskolen i tillegg til å benytte seg av lister oversendt fra Fylkeskommunens opplæringskontor annonsert ledig læreplass innenfor IKT-servicefaget og kontor- og administrasjonsfaget, men kun lyktes med å rekruttere innenfor IKT-servicefaget. Det har vært viktig for høgskolen å rekruttere godt motiverte lærlinger. Vi har derfor bl.a. stilt krav til bestått eksamen for rekruttering av IKT-lærlinger. Bakgrunnen for dette er at vi i enkelte saker tidligere har fått en stor belastning på vår IT-seksjon ift. oppfølgingen av lærlingene. En eventuell reduksjon i kravene vil kunne ha som konsekvens at vi må øke ressursene på vår ITseksjon, eventuelt nedprioritere andre oppgaver. I brev til KD av har høgskolen gitt tilbakemelding om at i tillegg til de ovennevnte fag kan være aktuelt å vurdere lærlingplass innenfor utdanningsprogram for medier og kommunikasjon. Dette vil bli vurdert i 2011 med eventuell utlysning i Høgskolen har for 2011 lyst ut lærlingeplasser innenfor kontorfag og IKT-fag. Likestilling Høgskolens handlingsplan for likestilling er vedtatt av høgskolestyret for perioden 2008 og ut Det er her tatt utgangspunkt i et utvidet likestillingsbegrep, med formål å motvirke alle former for diskriminering, enten det er på grunnlag av kjønn, etnisitet, funksjonsforskjeller, alder eller seksuelle preferanser. Det er bevisst lagt opp til ambisiøse måltall i handlingsplanen, dette som et utrykk for styrets og ledelsens vilje til å satse for at begge kjønns virkelighet skal integreres i forskning og kunstnerisk utviklingsarbeide. Høgskolen skal ved utløpet av planperioden ha 25 % andel kvinner i professor/dosent-stillinger. Dette innebærer at vi med utgangspunkt i dagens situasjon må rekruttere/kvalifisere kvinner til disse stillingskategoriene. Høgskolen skal videre ha 40 % kvinneandel i førstestillinger innen utløpet av planperioden. Dette målet nådde vi for 51

52 førsteamanuensis i 2008, men har hatt nedgang i både 2009 og Nedgangen skyldes at det har vært flere opprykk/disputaser for menn enn kvinner i 2009 og 2010 og at vi har rekruttert flere kvinner enn menn til førsteamanuensisstillinger i Dette innebærer at det ikke er realistisk å nå målene ved utgangen av Utviklingen viser at det er behov for ytterligere fokus både ift. kvalifisering og ift. rekruttering for å nå målsettingene om andel kvinner i akademiske første- og toppstillinger. I 2010 er det bl.a. tatt grep ved bruk av kallelse til en post.doc stilling for en kvinnelig stipendiat og to ulike kvalifiseringsavtaler for kvinnelige førsteamanuenser. Det er videre tatt opp 3 kvinner i førstelektorprogram (av 6 plasser). I desember 2010 og januar 2011 er det gjennomført samtaler med kvinner i førstestillinger vedrørende videre kvalifisering. Tilbakemeldingene fra disse samtalen skal vurderes ift. ytterligere tiltak rettet mot kvalifisering. Høgskolen i Lillehammer har pr. i dag 27 stipendiater, av disse er 70 % kvinner (19). 8 av stipendiatene er fast tilsatt ved høgskolen, og av disse er 7 kvinner. Flere av stipendiatene er i avslutningsfasen av sine doktorgradsprosjekter og det forventes disputering for flere i løpet av de to nærmeste årene. Blant annet med dette som grunnlag mener vi at andel kvinner i 1. stillinger vil øke betraktelig i løpet av de nærmeste årene. En positiv utvikling fra 2009 til 2010 er at 2 av 3 doktorgradsområder i i 2010 ledes av kvinner. I 2009 og 2010 ble det gjennomført en rekke arrangementer og tiltak knyttet til det vi kalte likverdsåret. Her var det fokus på det utvidete likestillingsbegrepet. Tiltakene var av ulik størrelse og omfang, men hadde som samlet målsetting å fokusere på likestilling, mangfold og likeverd. Se nærmere om tiltak i likestillingsredegjørelsen. Høgskolen har utarbeidet prosedyrer mot mobbing og seksuell trakassering. Disse er forankret i HMS-systemet. Et viktig tiltak som ble startet opp i 2010 var kompetanseutviklingstiltak på interseksjonalitet. I samarbeide med Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Gjøvik ble det utviklet og gjennomført et 15 sp emne i interseksjonalitet som et pilotprosjekt. Prosjektet ble gjennomført med støtte fra DIFI. Formålet med kurset er å utvikle deltakernes kjønns- og kultursensitivitet, dvs. at en etter endt kurs kan reflektere over annerledeshet, og kan bidra til å skape handlingsrom for ulike måter å være mennesker på. Høgskolen har et aktivt likestilling-, inkludering og antidiskrimineringsutvalg som er ledet av studiedirektør. Likestillings- og inkluderingsarbeidet er for øvrig forankret i Personal- og organisasjonsseksjonen Det vises for øvrig til den vedlagte likestillingsredegjørelsen hvor vi redegjør nærmere for tiltak og status på likestillingsområdet som oppfølging av den lovpålagte aktivitets- og redegjørelsesplikten. Oppfølging av IA-avtalen og diskrimineringsforbudet Høgskolen er IA-virksomhet og deltar i et IA-nettverk for virksomheter i Lillehammer området. Det jobbes systematisk innenfor alle IA-avtalens delområder. Reduksjon av sykefravær. Høgskolen har utarbeidet sykefraværsprosedyrer og har fokus på foerbygging og oppfølging. Sykefraværet har vært stabilt lavt over flere år, men fra 2009 til 2010 hadde 52

53 vi en økning opp til 5 % (jf. tabell under virksomhetsområde 4.2.). Tall rapportert til DBH viser at sykefraværet er relativt mye høyere for kvinner enn menn i alle tre stillingskategorier. Høgskolens egne oversikter viser også at det er langtidsfraværet som utgjør hoveddelen av fraværet. Det vil derfor bli fokusert særlig på kvaliteten i den tidlige fasen av sykefraværsoppfølgingen for å se om det er mulig å få ansatte raskere tilbake i jobb. Økt sysselsetting av personer med redusert funksjonsevne. HiL har ikke lyktes å rekruttere nye medarbeidere med redusert funksjonsevne, men jobber med tilrettelegging for medarbeidere ved behov. Alle utlysningstekster inneholder formulering om tilrettelegging, og stillinger utlyses på jobbressurs.no (jobbportal for personer med nedsatt funksjonsevne. HiL har opprettet IA-plasser. Yrkesaktivitet etter fylte 50 år forlenges med 6 måneder. De fleste medarbeidere i UF-stillinger ønsker å fortsette helt eller delvis i stilling fram til pensjonsalder på 67 år eller helt til aldersgrense på 70 år. For enkelte er det nødvendig med tilrettelegging og HiL jobber aktivt med dette i samarbeid med den enklte. HiL har videre innført egne seniorpolitiske retningslinjer. Det skal inngås ny IA samarbeidsavtale. Denne skal være på plass innen utgangen av mars HiL har i sin handlingsplan for likestilling, inkludering og antidiskriminering nedfelt følgende som ett av fire hovedmål: Det skal ikke forekomme direkte eller indirekte diskriminering2 i forhold til kjønn, alder, etnisitet, funksjonsforskjeller og seksuell orientering ved Høgskolen i Lillehammer. Brudd på dette defineres som avvik og skal meldes som avvik i HMS-systemet. Det er ikke varslet om avvik i Det vises for øvrig til redegjørelse om tiltak under punkt om likestilling. For mer informasjon om opplæring, langtidsfriskprosjekt mv. vises det til rapportering under Helse-, miljø og sikkerhetsarbeid og HiLs likestillingsredegjørelse som også omfatter tiltak under delmål 2. Helse-, miljø og sikkerhetsarbeid Arbeidsmiljøloven stiller krav om at det utføres et systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheten. Dette arbeidet skal dokumenteres. Institusjonen skal i årsrapporten rapportere om mål, tiltak og resultater for området. Høgskolen har gjennom flere år jobbet systematisk med å forbedre sitt HMS-system. Arbeidstilsynet gjennomførte i 2008 et tilsyn hvor det ble utført en ordinær systemrevisjon. Med bakgrunn i tilsynet ble det gitt pålegg knyttet til organisering av HMS ansvaret og medvirkning ift. utarbeidelse av HMS-system. Høgskolen har lagt ned et betydelig arbeid i forbedring av HMS-systemet avklaring av organisering, ansvar og myndighet gjennom 2008 og Arbeidet har vært utført i tett samarbeid med vernetjeneste og hovedtillitsvalgte. Nytt system ble formelt publisert fra 1. september 2008 og det har vært lagt stor vekt på å implementere systemet gjennom personalmøter og omformasjon på web. Arbeidstilsynet ga i brev av og tilbakemeldning på at alle vilkår var oppfylt. Høgskolen har etter dette jobbet videre med å utvikle god HMS-oppfølging på alle nivåer i organisasjonen. I 2010 ble bl.a. det gjennomført en endring i sammensetning av høgskolens arbeidsmiljøutvalg, og organisasjonene utpekte nytt hovedverneombud. Som oppfølging av dette har det vært gjennomført opplæring av verneombud, ledere og AMU representanter, og det har vært kurs for AMU om AMUs rolle og oppgaver ved HiL. 53

54 Alle viktige strategiske saker som revisjon av arbeidstidsordning for UF-ansatte, avdelingsorganisering, IT-strategi mv. har vær behandlet i AMU. Det har vært gjennomført en temasamling om psykososialt arbeidmiljø for ledere og verneombud. Høgskolen har samarbeidet med Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Hedmark om prosjekt langtidsfrisk. Høgskolene fikk støtte på kr ,- fra Difi (tariffavsatte kompetansmidler). Dette har vært benyttet til deltakelse for to medarbeidere fra hver høgskole på prosesslederutdanning og et dags seminar for ledere, tillitsvalgte, verneombud og personalmedarbeidere fra alle tre høgskolene med utgangspunkt i langtidsfrisk-konseptet. Prosjektet videreføres i En viktig prinsipiell HMS-sak dukket opp ifm. ønske om utplassering av en ny mobil basestasjon på taket av HiL. AMU har uttrykt bekymring for det samlede stråleomfanget som ansatte utsettes for, og det er derfor initiert målinger av strålingsnivå på HiL. Det ble i 2010 anskaffet hjertestarter som er utplassert i tilknytning til idrettslab og treningsrom for ansatte og studenter. Ca. 20 medarbeidere ble gitt utvidet førstehjelpskurs i tilknytning til anskaffelsen. Høgskolen har innført tre verktøy som sammen skal benyttes i det systematiske HMS arbeidet: Medarbeidersamtaler (min. en gang pr år, benyttes på indvidnivå) Medarbeiderundersøkelse (primært rettet mot psykososiale forhold, gjennomføres min en gang pr. år, benyttes på arbeidsgruppenivå) Vernerunder (primært fysisk arbeidsmiljø, gjennomføres en gang pr år). Det er utarbeidet prosedyrer for bl.a. oppfølgingsarbeid, varsling av kritikkverdige forhold, mobbing/trakassering, mv. som er tilgjengelig for alle medarbeidere. Det er innført frisklivsavtale som gir de som inngår avtale mulighet til å benytte en time i arbeidstiden hver uke til trening/aktivitet. Medarbeiderundersøkelsesverktøyet ble evaluert i Evalueringen konkluderer med at det verktøyet HiL benytter kan være et egnet verktøy som utgangspunkt for prosesser innenfor de enkelte arbeidsområdene, men det ble foreslått at påstandsformuleringene ble gjennomgått på nytt. Dette skal gjøres av en arbeidsgruppe våren I forlengelsen av dette blir medarbeidersamtaleverktøyet gjennomgått. Høgskolen startet i 2010 opp et arbeid med å gjøre personalrettet informasjonen lettere tilgjengelig for alle medarbeidere. Høgskolen inngikk i desember 2010 en avtale med Compendia for å utvikle en elektronisk personalhåndbok. Avtalen er inngått med grunnlag i samarbeidsprosjektet i sektoren. Det er tatt i bruk et nytt web-basert verktøy for HMS-opplæring for hhv. verneombud og AMUmedlemmer og for ledere. Opplæringsverktøyet tilfredsstiller minimumskravet i arbeidsmiljøloven og vil bli fulgt opp med temamøter og samlinger for ledere, AMU og verneombud. Høgskolens avtale med Bedriftshelsetjenesten er gjennomgått og utvides i 2011 med for å styrke sykefraværsoppfølging i tidlig fase, og for å benytte BHT i forbindelse med innvendig arealplanarbeid. 54

55 Det er etablert et godt samarbeid mellom sekretariatene for Arbeidsmiljøutvalget og for Læringsmiljøutvalget for å følge opp HMS-spørsmål som gjelder både for ansatte og studenter. Miljøledelse Høgskolen har målsetting om å bli miljøsertifisert i løpet av 1 2 år, og høgskolen bruker prinsippene for miljøledelse og Grønn stat i sin drift av høgskolen. Det jobbes fortløpende med å tilrettelegge for løsninger som er miljøvennlige. Det er etablert system for kildesortering bestående av utendørs miljøstasjon og innvendig avfallsløsning hvor det sorteres på mat, papir, plast, restavfall. Det er egen ordning for avhending av PC-er / elektriske produkter. Det er i anbudet for renovasjonstjenestene innarbeidet krav til miljøsertifisering. For å redusere bruk av papir er det er startet opp planlegging med å etablere en print- og kopiløsninger hvor bl.a tosidig kopi- og print og bruk av kode er standardløsning. Kaffeordning i kantina er videreført. Høgskolen har stoffkartotek og rutiner for håndtering av farlige stoffer. Det er gjennomført en kartlegging av de stoffene som høgskolen benytter, og det vil bli gjennomført et arbeid for å få byttet ut alle produkter til miljøvennlige alternativer. Vi er i gang med å bytte ut miljøskadelige produkter til svanemerkede produkter eller tilsvarende. Ved bygningsmessige tiltak så er det førende at det velges løsninger som er miljøvennlige og i tråd med prinsippene for universell utforming. Oppvarmingen av høgskolen er basert på strøm. I de nye arealene på plan 1 er det lagt opp til bruk av vannbåren varme som oppvarming, sensorer for å styre lys, og ellers valgt miljøvennlige løsninger i produkter. Det er også gjort noen mindre investeringer for å gjenbruke overskuddsvarme til oppvarming av bygget. Høgskolens bygningsmasse varmes opp med strøm og olje. De siste årene har det vært benyttet kun strøm. Høgskolen inngikk i 2008 ny avtale for kjøp av elektrisk kraft, og i den forbindelse valgte vi å inngå avtale om opprinnelsesgaranti om 100 % vannkraft. Høgskolen har et ønske å gå over fra dagens løsning for oppvarming av bygningsmassen til vannbåren varme. Dette vil kreve store investeringer, slik at på kort sikt og uten tilleggsbevilgninger er dette ikke mulig å finansiere. I 2011 vil Statsbygg foreta en energikartlegging som vil være grunnlag for å se på mulighetene for å redusere energibruken. Det er planer om å etablere ny avkjøring fra E6 inn til høgskolens område. Høgskolen deltar også i et prosjekt i regi av Statsbygg om campusutvikling. I reguleringsplanarbeidet og øvrig planlegging av framtidig disponering av høgskolens arealer, vil det bli lagt til rette for miljøvennlige løsninger ved å ha gode løsninger for buss, tog og sykkel. På bakgrunn av at ansatte og studenter opplevde at inneklimaet ikke var tilfredsstillende, ble det høsten 2008 opprettet et inneklimaprosjekt. Prosjektgruppen har bestått av representanter fra Læringsmiljøutvalget, hovedverneombud, representant fra Statsbygg, høgskolens bygg og driftsenhet og bedriftshelsetjenesten. Formålet med prosjektet var å få et bedre beslutningsgrunnlag for å vurdere behovet for tiltak. Det er kartlagt temperatur, fuktighet og CO2-nivå i alle auditorier, på noen kontorer, klasserom, grupperom, kontorlandskap og lesesal. Det er foretatt målinger i to perioder av ca 14 dager (vinter og ved oppstarten av studieåret), sammen med at det er kartlagt bruken av lokalene. På bakgrunn av resultatene er det utarbeidet 55

56 en handlingsplan for å kortsiktige og langsiktige tiltak, og tiltakene vurderes også med bakgrunn i et helhetlig miljøfokus. Ved anbud og anskaffelser innarbeides det krav til miljøvennlige løsninger i kravspesifikasjonen og tildelingskriteriene. Alle anbud og anskaffelser som gjennomføres tar utgangspunkt i høgskolens miljøpolicy for innkjøp: Det jobbes fortløpende med å tilrettelegge for løsninger som er miljøvennlige ved Høgskolen i Lillehammer. - Høgskolen har som mål å bli miljøsertifisert i løpet av et til to år, og bruker prinsippene for miljøledelse og "Grønn stat" i driften. Oppdragsgiver har også som mål å føre en miljøvennlig innkjøpspolitikk. Dette innebærer at det legges vekt på miljømessige konsekvenser gjennom produktets levetid og livssykluskostnader i anskaffelsesprosessen. Miljøvennlige varer skal foretrekkes med den hensikt å oppnå minst mulig forbruk av ressurser, mindre forurensning, mindre avfall og økt gjenvinning/resirkulering så langt dette er praktisk gjennomførbart. Samfunnssikkerhet og beredskap Arbeidet med å gjennomgå beredskapsplanen for kriser og ulykker Når det utenkelige skjer er videreført. Erfaringen er at planen fungerer godt, men at den bør utvikles med tanke på større kriser. Det ble i 2010 gjennomført en beredskapsøvelse, hvor erfaringene vil inngå i arbeidet med å forbedre høgskolens beredskap og samhandling med andre instanser. Høgskolen vil videreføre samarbeidet med andre instanser gjennom Beredskapsrådet for Lillehammer-regionen som vi fikk observatørstatus i Det gjennomføres jevnlig brannvernøvelser og opplæring av brannvernansvarlige. I brannsynet for 2010 ble det ikke avdekket vesentlige feil og mangler. Det er leid inn ekstern bistand fra Uninett for å gjennomgå informasjonssikkerheten på høgskolen. Arbeidet med å følge opp rapporten fra gjennomgangen er i gang, og er fulgt opp i 2009 og Det er oppnevnt sikkerhetsansvarlig og sikkerhetsråd, og det er gjennomført tiltak for å bedre informasjonssikkerheten. IKT Høgskolen bruker Feide som basis for administrative applikasjoner og interne systemer, så langt det er mulig. Høgskolen er kjent med de opptrukne prinsippene for IKT-arkitektur og legger disse til grunn der det er praktisk mulig og der høgskolen selv kan påvirke. FEIDE brukes som basis for administrative applikasjoner og interne systemer, feks økonomisystem fakturahåndteringssystem, intranett studenthåndteringssystem og lærings system. Det er lagt til rette for bruk av åpne dokumentstandarder. Høgskolen har i liten grad tjenester som skal være tilgjengelige for allmennheten og styrer i liten grad selv hvilke administrative elektroniske system som skal benyttes. 56

57 Høgskolen i Lillehammer ble i 2010 valgt til å være internleverandør for FAS konnektor samarbeidet. Konsortiets formål er å organisere konsortiedeltagernes samarbeid (8 institusjoner i sektoren) på mellomvare mellom administrative systemer og BAS. Forvaltning av bygninger og lokaler Høgskolen leier sine lokaler av Statsbygg, og vedlikehold og driften av bygningsmassen foretas i tråd med gjeldende husleieavtaler. I tillegg bruker høgskolen egne midler til nødvendige ombygginger og tilpasninger av lokalene. De brukeravhengige driftsutgiftene er dokumentert gjennom egne avregninger fra Statsbygg. I og med at høgskolen de siste årene fått flere studenter og ansatte, merker vi at det er økt press på bruk av undervisningsarealer og at kontorarealsituasjon er presset. For å avhjelpe situasjonen er det besluttet å etablere et midlertidig kontorbygg med 19 kontorenheter. Arbeidet med å revidere den innvendige arealplanen er videreført, og et første utkast har vært på høring i organisasjonen. Arealplanen vil bli sluttbehandlet i Høgskolen har en egen bygg- og driftsenhet som har ansvaret for disponeringen av arealene. Romplanlegging knyttet til undervisningen foretas av studieadministrasjonen. Det har de siste årene vært særlig fokus på å etablere gode rutiner for driften av bygget og gode systemer for romplanlegging. Renholdstjenestene utføres i høgskolens regi. Det har de siste årene vært gjennomført tiltak for å effektivisere renholdstjenesten, bl.a gjennom å ta i bruk moderne renholdsmetoder, teamarbeid og kompetanseheving. I 2011 vil renholdstjenesten bli gjennomført etter prinsippene for INSTA 800. For å sikre bygget har høyskolen elektronisk adgangskontrollsystem, alarmanlegg og videoovervåkning, og innleid vektertjeneste. Utover kjernetiden er alle dører må ansatte og studenter benytte adgangskort for å komme inn i bygget. Arbeidsmiljøutvalget har bedt om at det startes opp arbeid med å kartlegge den samlede strålingen i tilknytning til høgskolens lokaler, og at det i den forbindelse ikke utplasseres nye eksterne basestasjoner før resultatet av kartleggingen er vurdert av kompetent myndighet. Kartleggingen av stråling vil starte opp i Styret har vedtatt at det skal igangsettes et arbeid for å gjennomgå husleieavtalen med Statsbygg, med tanke på å redusere de årlige husleie og driftskostnadene. Tjenestene som inngår i brukeravhengig kostnader skal gjennomgås, og ses i sammenheng med de tjenestene og kostnadene som høgskolen har til driften av bygget totalt sett. Det er også behov for å gjøre avklaringer av fordeling av strømkostnader mellom høgskolen og NRK, og å få på plass en leieavtale for Telenors bruk av høgskolens arealer. KS-1-prosjekter og større investeringsprosjekter Teknisk plattformskifte I vedlegg nr 2 er det redegjort for status i gjennomføringen av investeringer knyttet til teknisk plattformskifte. Departementet bevilget 10 mill kroner til dette i Investeringstiltakene er fordelt over perioden , og som det fremgår av vedlegg nr 2 vil vi ikke klare å gjennomføre nødvendige investeringer innenfor bevilgningen eller høgskolens ordinære midler. 57

58 De resterende midlene av bevilgningen fra KD vil bli benyttet i 2011, men det jobbes med å få ytterligere midler til å videreføre investeringstiltakene for å få utdanningen på det nye 16:9- formatet. Kontorarealer for ansatte Høgskolen har en svært effektiv arealutnyttelse og det arbeides nå med et midlertidig bygg på 19 kontorenheter for å sikre kontorarealer til de ansatte. Bygget vil være basert på moduler og være midlertidig i påvente av nybygg jf tiltak utenfor rammen i Det midlertidig kontorbygget skal settes opp av Statsbygg, men det vurderes alternative finansieringsmåter til husleiefinansiering i regi av Statsbygg. IKT-investeringer Det jobbes med å konkretisere høgskolens IKT-strategi, og det er i langtidsbudsjettet for perioden lagt opp til en økning av investeringene med 1 mill kroner hvert år. I 2011 er det særlig høgskolens IKT-infrastrukturen og pc- og telefoniordningene som er prioritert. Som en del av arbeidet vil det også bli vurdert hvilke anskaffelser som er best egnet å finansiere gjennom hhv leasing og kontantkjøp. Utfordringer i økonomiforvaltningen Høgskolens økonomiske situasjon Resultatet for 2010 innebær et mindreforbruk (økning av avsetninger) på 5,9 mill kroner og et resultat fra den oppdragsfinansierte aktiviteten på 688tusen. Når vi korrigerer for bevilgningen til filmskolen som vi mottar annethvert år, så er det korrigerte driftsresultatet på minus 0,7 mill kroner. Inntektene fra den resultatbaserte undervisningsbevilgningen øker fortsatt betydelig, som bl.a henger sammen med oppstart av en del nye studier. I tråd med prognosene for studiepoengproduksjonen den kommende fireårsperioden, så vil inntektene fortsette å øke også de neste årene. Differansen mellom studiepoengproduksjonen i 2010 og grunnlaget for bevilgningen (2008) tilsier at bevilgningen ville vært om lag 17 mill kroner høyere. Det budsjetterte resultatet for 2011 viser et merforbruk i størrelsesorden mill kroner. Merforbruket er hovedsakelig knyttet til oppstart av nye studier og omstilling av studier, hvor inntektene vil komme senere. Langtidsbudsjettet viser at resultatet forbedres fra 2012, slik at det korrigerte driftsresultatet (når vi hensyntar bevilgningen for filmskolen) er positivt fra Bedringen av det budsjetterte resultatet for 2011 og i resten av langtidsbudsjettperioden henger hovedsakelig sammen med at basisbevilgningen fra KD øker med 2,3 mill kroner hvert år i hele perioden. Dette er i tråd med signalene i Statsbudsjettet for 2011, men forutsetter at vi øker opptaket av studenter med om lag studenter pr år i perioden og uten at kostnadene øker utover de budsjetterte kostnadene. Budsjettet for 2011 er stramt, og vår vurdering er at det blir krevende å gjennomføre aktiviteten i 2011 innenfor kostnadsrammene. Avdelingene og enhetene har jobbet mye med å redusere kostnadene og/eller øke inntektene. Styret har vedtatt tiltak for å få økonomien i balanse, og det å få effekt av disse tiltakene i løpet av 2011 er nødvendig. I budsjettet for 2011 og videre i langtidsbudsjettperioden er det ikke innarbeidet effekter av disse tiltakene, slik at det er et potensiale for å øke det økonomiske handlingsrommet ytterligere. 58

59 Budsjettet for perioden er utarbeidet ut i fra de forhold vi kjenner i dag, og jo lenger ut i perioden vi kommer jo større usikkerhet er det knyttet til tallene. Vi ser at de personellrelaterte kostnadene øker relativ lite i perioden, så det er en aktuell problemstilling om vi vil klare å gjennomføre virksomheten og veksten innenfor de bemanningsrammer som ligger til grunn for budsjettet. Samtidig så er effekten av endringene i studieporteføljen, arbeidstidsordningen og økte eksterne inntekter innarbeidet i budsjettrammene. Det tilsier at det er lagt et grunnlag for å redusere kostnadene og øke inntektene ytterligere, som tilsier ytterligere forbedring av økonomien og dermed økt økonomisk handlingsrom. I og med at resultatet i perioden er forbedret, så blir også utviklingen i avsetninger og virksomhetskapital tilsvarende bedre. Det er positivt at det ikke ligger an til at avsetningene blir minus i perioden, og at nivået på avsetningene i 2014 vil være om lag på 2009-nivå. Det innebærer at det gradvis vil være mulig å slippe opp noe på bruken av de oppsparte midlene i avdelingene og enhetene. Det har vært gjort en god jobb i avdelinger og enheter for å tilpasse seg de økonomiske rammene, og det gjenstår fortsatt arbeid for å få tiltakene til å gi uttelling. Det er nødvendig å ha fokus på å gjennomføre de vedtatte tiltak, både for at virksomheten skal gjennomføres innenfor de vedtatte rammer og for å øke det økonomiske handlingsrommet. I arbeidet med budsjett og regnskap i 2010 og 2011 har det vært hyppig dialog med avdelingene og enhetene, og det har vært jobbet med å forbedre kvaliteten på rapporteringen for å gi bedre styringsinformasjon. Vi vil fortsette å følge opp avdelingene og enheter for både å bidra i arbeidet med å gjennomføre nødvendige tiltak og påse at tiltakene gjennomføres. Totalt sett så vurderer vi at høgskolens økonomi er under kontroll, men at det fortsatt er nødvendig å gjennomføre vedtatte og nye tiltak for å bedre det økonomiske handlingsrommet. Det er forutsatt i langtidsbudsjettet at basisbevilgningen vil øke og at bevilgningene fra PIU er på dagens nivå. Dette er forutsetninger som kan endres i perioden, og vi har heller ikke tatt høyde for at fordelingen av PIU-bevilgningen mellom master- og phd-studier endres. Vi får også tilbakemelding om at det er høyere konkurranse i oppdragsmarkedet, så selv om vi tror at nivået på de eksterne inntektene fortsatt vil være høye så tilsier det noe høyere risiko som fordrer noe større økonomisk handlingsrom. Andre områder innen økonomiforvaltningen Høgskolen har jobbet videre med å forbedre Rapport og planer i forhold til de tilbakemeldinger som er gitt i etatstyringsmøtene og fra Riksrevisjonen. Vi har også jobbet med å forbedre handlingsplanene og tilpasse disse til sektormålene i rapport og plandokumentet og høgskolens strategiske plan. Risikovurderinger gjøres på ulike nivåer i organisasjonen, og forankres i styret. Det legges også opp til at det i avdelingenes arbeid med handlingsplaner og budsjetter skal foretas risikovurderinger. Vi jobber fortløpende med å forbedre og kvalitetssikre dataene som registreres i dbh-basen. Det er en kort periode fra mye av tallgrunnlaget foreligger til det skal rapporteres, og dette er krevende i en mellomstor institusjon med få personer som jobber med rapportering. I år ble det satt ned en arbeidsgruppe hvor høgskoledirektøren sammen med berørte avdelingsledere og saksbehandlere har koordinert arbeidet med Rapport og plan-dokumentet. Risikovurderingene har vært behandlet tre ganger i styret, herunder som en del av budsjettbehandlingen i desember. Prosessen har vist at vurderingen av risikoen for 2011 samsvarer i stor grad med året før. I og med at det i budsjettet for 2011 er stramt så er det lite midler å omprioritere til nye tiltak, men at tiltakene på de områdene som vurderes kritiske i hovedsk må løses innenfor de ordinære rammene. 59

60 Høgskolens regnskap for 2009 ble godkjent uten merknader fra revisjonen, og det har vært jobbet ytterligere med å forbedre kvaliteten på regnskapstallene og rapporteringen. Rutinene i økonomihåndboka revideres fortløpende og gjennomgås i forbindelse med årsavslutningen, god dokumentasjon av avtemminger, balanseposter, noter og kontantstrømanalysen, og det er besluttet å styrke økonomifunksjonen med ett årsverk. Vi har tatt i bruk Excelerator i rapporteringen til KD og den interne rapporteringen, som har bidratt til å effektiviserer arbeidet og heve kvaliteten på rapporteringen. Rapportering på kap. 281 post 01 I 2010 fikk Høgskolen i Lillehammer på kap 281 post 01 til Kartlegging av masterstudier i lærerutdanningene prosjekt Oppdraget ble gitt av KD i november Rapporten ble godkjent av KD 14 februar Rapporten er nå til trykking og skal oversendes KD i 10 eksemplarer. Prosjektet ble ledet av førsteamanuensis Rune Sarromaa Hausstätter. I tillegg deltok Anette Vensbakk Strømhaug, Mari Klakegg Bruflot og Maria Bergitte Gangvik. Strømhaug, Bruflot og Gangvik hadde hovedansvar for datainnsamlingen, mens Hausstätter gjennomførte dataanalysen og skrev rapporten. Rapporten ble kvalitetssikret av Høgskolelektor Ingrid Tvete (HiL) og Professor Berit Rognhaug (UIO/ISP) KDs midler ble brukt til å betale for timene som gikk med til å utarbeide rapporten. I tillegg ble midlene brukt på nødvendig litteraturstøtte og ett møte på Lillehammer. Prosjektleder var også på et møte hos KD der rapportens hovedlinjer ble presentert. Regnskap tiltak "KD-Evaluering master" Inntekter: Inntekter fra KD, øremerket tilskudd Sum innteker Kostnader: Lønn ekstrahjelp inkl. sos. kost Lønnskostnad Rune Haustegne ressurser Andre driftskostnader Sum kostnader

61 Rapportering for bruk av fullmakter i 2010 Budsjettfullmakter Høgskolen er i tråd med Stortingets vedtak unntatt fra bruttoprinsippet, og har disponert sin bevilgning i tråd med dette. Høgskolen er også kjent med høgskolens ansvar for å påse at midler fra andre statsinstitusjoner utbetales til institusjonens arbeidskonti hos kontofører. Fullmakt til å opprette og eie aksjer i selskaper Høgskolen har i 2010 ikke eierskap i aksjeselskaper. Styret har tidligere vedtatt å kjøpe aksjer for inntil 500tusen i Østlandsforskning hvis stiftelsen får godkjenning til å omdannes til aksjeselskap. Fullmakt til å forvalte statens eierinteresser og delegering av innkallelse til generalforsamling i heleide selskap I og med at høgskolen ikke har eierinteresser i selskaper, er fullmakten til å forvalte statens eierinteressert og delegering til å innkalle til generalforsamling ikke benyttet i Fullmakt til å inngå leieavtaler utover budsjettåret Det er i 2010 ikke inngått nye avtaler om leie av lokaler utover budsjettåret. Rapport fra SAK-prosjektene Høgskolene i Hedmark, Gjøvik og Lillehammer fikk tildelt 3 mill kroner i 2010 til SAKprosjekter. Det ble etter en intern prosess, ledet av en styringsgruppe for SAK-prosjektene bestående av de tre rektorene, satt i gang følgende prosjekter: 1. Helse- og sosialfag 2. 3 delprosjekter innenfor det høgskolepedagogiske området a. førstelektorkvalifisering b. samordning av kvalitetssikringssystemer c. digitale læringsressurser og modeller for fleksibilisering 3. Fornybar energi 1. Prosjekt innenfor helse- og sosialfag (1 mill) Prosjektet ledes av de tre dekanene for helse- og sosialutdanninger ved henholdsvis Elverum, Gjøvik og Lillehammer. Utredningsarbeidet har til hensikt å analysere hva som er en hensiktsmessig funksjonsfordeling av fagområder (og dertil tilhørende portefølje av studieprogram og forskningsområder) mellom campusene som samtidig bidrar til å styrke miljøenes robusthet. Prosjektet skal videre avdekke hvordan høgskolene med en slik funksjonsfordeling på en bedre måte kan drifte kjerneaktivitetene (utdanning og forskning). Det ble i oktober 2010 besluttet å engasjere Arbeidsforskningsinstituttet. Utredningsarbeidet har tre sentrale elementer: a) Kartlegging av fagmiljø basert på utarbeidede kriterier, b) Kartlegging og analyse av problemstillingene gjennom bred involvering av fagmiljøene, c) Forslag til funksjonsfordelingsmodeller og anbefalinger. Det er gjennomført dokumentanalyse og dialogmøter på hver av høgskolene. Analyse/ presentasjon av denne kartleggingen er under utarbeidelse i tett samspill med arbeidende styringsgruppe. Fremdriften i prosjektet er i tråd med prosjektplanen. 61

62 2. Tre delprosjekter innenfor det høgskolepedagogiske området (1,5 mill.kr) Prosjektene innenfor det høgskolepedagogiske området ledes av tre prorektorer. a) førstelektorkvalifisering ( ,- kr) Delprosjektet tar sikte på å tilrettelegge for å øke den formaliserte pedagogiske kompetansen i høgskolene i Innlandet kollegiet. Høgskolene i Innlandet har enkelte felleselementer i sitt arbeid med å stimulere til førstelektoropprykk, men har også institusjonstilnærminger på områder som blant annet stipendordninger, omfang av kandidater og rekruttering av disse. Så langt er det planlagt hvilke elementer som skal inngå i prosjektet. Det er gjennomført informasjonsmøter ved alle tre høgskoler og utvikling av emnerekken er satt i gang. Utgifter knyttet til prosjektet er knyttet til samlinger og frikjøp av ressurser til utvikling av emner og fellesdokumenter. Fremdriften er i tråd med planen. b) Samordning av kvalitetssikringssystemer ( ,- kr) Delprosjektet gjennomføres av kvalitetsrådgiverne ved de tre institusjonene. Målsetting med prosjektet er å samordne kvalitetssystemene. Felles kvalitetssystem for HiG, HH og HiL skal være robust og stabilt i den forstand det skal kunne tåle endringer organisasjonen uten behov for omfattende revideringer. Så langt er det gjennomført en analyse av likheter og forskjeller mellom høgskolenes kvalitetssystemer. Det har vært diskutert praktiske forhold rundt fusjon av tre kvalitetssystemer, samt overordnede prinsipper og prioriteringer for en sammenslåing/ nyutvikling av et felles kvalitetssystem. Prosjektet følger fremdriftsplanen. c) Digitale læringsressurser og modeller for fleksibilisering ( ,- kr) Det er etablert to arbeidsgrupper som utvikler dette delprosjekt. Den første gruppen, bestående av it-fagpersoner og nettpedagoger, fokuserer på hvordan digitale læringsressurser lages, forvaltes og brukes ved de tre høgskolene og har som målsetting å utvikle en felles strategi gjerne i samarbeid med ecampus prosjektet for etablering av et system for håndtering av digitale læringsressurser. Den andre arbeidsgruppen som består av nettpedagoger og fagpersoner fra studiemiljøene innen økonomi og administrasjon ved de tre institusjonene, utvikler digitale læringsobjekter til felles bruk i ulike fagområder som inngår i bachelor i økonomi og administrasjon. Prosjektet skal fremme samarbeid og bidra til mer robuste fagmiljøer knyttet til Bachelor i økonomi og administrasjon ved de tre lærestedene. Det skal også bidra til økt tilgjengelighet til fleksible læringsressurser og dermed forbedret studiekvalitet og det skal øke kompetansen og bevisstheten blant aktuelt undervisningspersonalet ved de tre institusjonene når det gjelder utvikling og bruk av digitale læringsressurser. Begge arbeidsgruppene har hatt både felles møter og interne arbeidsseminarer, der det bl.a. har blitt diskutert arbeidsmetode og framdrift. Samarbeid med ecampus-prosjektet har vært drøftet, og det er laget en oversikt over den eksisterende bruken av digitale læringsobjekter ved de tre høgskolene. Begge arbeidsgruppene følger fremdriftsplanen. På bakgrunn av forprosjekt som avsluttes innen 1.4., skal det utvikles et hovedprosjekt som skal være gjennomført innen

63 3. Fornybar energi ( ,- kr) Prosjektet tar sikte på å utvikle et felles bachelorstudium innen fornybar energi mellom de tre Innlandshøgskolene. Planlagt oppstart er høsten Den faglige utviklingen av de enkelte fag/emner foretas av de enkelte fagmiljøene ved de tre høgskolene. I tillegg ønsker en å etablere et eksternt laug av bedrifter og organisasjoner som kan støtte opp under satsingen på fornybar energi i Innlandet. Dette lauget skal være med på å støtte oppunder den faglige satsingen både gjennom studiet og forskningsaktiviteter. Prosjektet er godt i gang og følger framdriftsplanen. Det skal avsluttes innen utgangen av Bidrags- og oppdragsvirksomheten HiL har en ekstern brutto inntekt innen BOA på 34 mill kroner, av de utgjør omsetning gjennom Senter for Livslang Læring (SELL) 22 mill kroner og 13 millioner direkte fra avdelingene. Disse 13 millionene genereres både fra forskning og utdanning. Omfanget av bidrags- og oppdragsaktivitet innen FOU og EU prosjekter ansees å være begrenset ved HiL. Inntekter fra Norges Forskningsråd har hatt nedgang de siste år og er betydelig lavere enn sektoren for øvrig og institusjoner HiL kan sammenlignes med. Høgskolen i Lillehammer har gjennom SELL en økonomisk bærende oppdragsvirksomhet innen etter og videreutdanning, som henvender seg til et samfunns- og næringsliv både regional og nasjonalt. SELL har de siste årene bevisst satset på noen fagområder som er vurdert aktuelle både markedsmessig, økonomisk og strategisk. Dette gjelder markeder bl.a innen skole, NAV og reiseliv. Det tar lang tid å utvikle slike områder men ved riktig valg ser en fort at markedet responderer og at potensialet øker. SELL har de siste året økt omsetningen, men redusert resultatet noe. Grunnen til redusert resultat er bl.a. at SELL ble pålagt økt husleie fra HiL ved slutten av 2009 og i Omsetningsøkningen har kommet gjennom en generell aktivitetsøkning. Pr 1.januar 2011 har SELL 20 ansatte og 17 årsverk. Det er flere utfordringer ved å drive oppdragsvirksomhet i en høgskole. HiL har sat ned et utvalg for å jobbe frem noen anbefalinger og tiltak som kan bedre BOA ved HiL. Utvalget og HiL vil ha størst fokus på å øke BOA innen FOU, men også innen utdanning. Utvalget mener at det er både er strukturelle og kulturelle barrierer som må løses i institusjonen for å kunne jobbe aktivt med bidrags- og oppdragsfinansiert forskning og utdanning. Dette gjelder særlig forslagene om: Etablering av forskningssentra / -grupper/ - celler i avdelingene. Økonomiske rammebetingelser, fordelingsmekanismer og incitament for akkvisisjon av eksternt finansierte forskningsprosjekter for og mellom personer, forskningssentra /- grupper/-celler, avdelingene og sentralt. Arbeids- og ressursmessige forhold knyttet til akkvisisjon og gjennomføring av prosjekter. Støtteapparatfunksjoner på ulike nivåer for forskningsakkvisisjon, inkludert samarbeidet med Østlandsforskning. Økonomiske, faglige og organisatoriske relasjoner mellom SELL og avdelingene, samt mulige spin-off-effekter mellom forsknings- og EVU-prosjekter. 63

64 2. Planer for Plan for virksomheten i 2010 Sektormål 1 Høyskolene skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet som er basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerlig utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. Kvalitative styringsparametere Selv om høgskolen fortsatt vokser i antall studenter, så er en inne i en fase der studieporteføljen konsolideres og en fokuserer nå først og fremst på kvalitetsutvikling av bestående studieportefølje. Vi forbereder oss imidlertid på å kunne ta opp flere studenter dersom departementet ønsker dette. Arbeidet med kvalitetsutviklingen er forankret i høgskolens kvalitetssystem og innebærer at det enkelte studium blir fulgt opp fra emnenivå til studieprogramnivå i form av ulike typer evalueringer, undersøkelser og nøkkeltallsrapporteringer. I henhold til kvalitetssystemet skal HiL gjennomføre en egen læringsmiljøundersøkelse minst hvert annet år. LMU ser det ikke som hensiktsmessig å legge disse undersøkelsene så tett, evalueringstrøtthet og kravene til oppfølging tatt i betraktning. Siste læringsundersøkelsen er fra 2008 og en ny undersøkelse gjennomføres i januar/februar LMU har i 2010 behandlet en rekke saker som vedrører høgskolens læringsmiljø. Noen av sakene har kommet til en løsning, men noen er så omfattende at de vil sette sitt preg på utvalgets arbeid også i Det er særlig fem forhold LMU vil følge opp i 2011: oppfølging av prinsippdokumentet for universell utforming vil fortsatt prioriteres overvåking av behandlingen av avviks- og forbedringsarbeid vil fortsatt prioriteres implementeringen av høgskolens nye IKT-strategi disponering av høgskolens arealer i lys av det fysiske læringsmiljøet et godt inneklima Høgskolen er i ferd med å revurdere sin strategi for internasjonalt arbeid og ambisjonen forsterkes i forhold til å kunne tiltrekke seg utenlandske studenter. 64

65 Virksomhetsmål 1.1 Høyskolene skal utdanne kandidater med høy kompetanse med relevans for samfunnets behov. Kvantitative styringsparametere Antall primærsøkere per studieplass (totalt antall) Antall uteksaminerte kandidater på bachelor og masternivå. 1,4 (1783) Resultat Ambisjonsnivå ,4 1,4 (1840) (2016) 1,6 1,7-1,8 (Dvs. noe bedre enn forrige gang som en følge av noe konsolidert studieportefølje og forventning om økende søkning til en del av studietilbudet som har vist seg særlig attraktivt.) En forventer bedre gjennomstrømning på masterstudiene, samt en mer stabil gjennomstrømning på de relativt nyetablerte bachelorstudiene. Filmskolen vil ikke produsere kandidater i Tiltak Sikre god søkning ved kontinuerlig utvikling av studieporteføljen med kvalitativt gode og attraktive studietilbud Satse mer på web som markedsføringselement. I tillegg må en prioritere en tilstedeværelse på utdanningsmesser, skolebesøk og andre steder der en kan få vist frem høgskolen som en attraktiv utdanningsinstitusjon. Fokus på relevans av utdanningene gjennom evalueringer av studietilbudene (Både programsensorordning, ekstern evaluering og sykliske studieprogramevalueringer). Mål om økt bruk av praksis i utdanningene både for å sikre relevans av utdanningene og kontakt med nærings- og arbeidsliv. Fokus på utvikling av robuste fagmiljøer og mulighet for 5-årige utdanningsløp. (Både masterprogramsatsning, avdelingsorganisering og PhD-satsning) Tilby attraktive etter- og videreutdanningstilbud innen HiLs fagområder. 65

66 Virksomhetsmål 1.2 HiL skal tilby et godt læringsmiljø med undervisnings- og vurderingsformer som sikrer faglig innhold, læringsutbytte og god gjennomstrømning. Kvantitative styringsparametere Antall nye studiepoeng per egenfinansiert student per år Antall studenter per undervisningsforsknings- og formidlingsstilling Gjennomføringsprosent i forhold til avtalt utdanningsplan Resultat ,8 44,1 40,7 44,6 45 Ambisjonsnivå ,1 23,5 23,1 24,5 Reduksjon 84,3 85,4 86,3 87? 88? Tiltak lektorprogram og høgskolepedagogisk utdanning av ansatte vil bli ytterligere prioritert gjennom å videreutvikle programmene og legge til rette for at flere ansatte tar dette. Kvalitetsarbeid med fokus på gode læringsprosesser som kan utvikle bruken av hensiktsmessige undervisnings- og vurderingsformer i relasjon til læringsutbytte på studiene (Planer om studiekvalitetsdager med dette som fokus mars 2011 samt tilbud om kurs i studieteknikk). Utvikling av det fysiske læringsmiljøet (ved f.eks IT-strategi og snarlig utbedring av IKTproblemer i nett/trådløst nettverk. Vil forhåpentligvis gi bedre bruk av LMS m.m), god studentvelferd og god kvalitet i de studieadministrative tjenester. (Årets LMUundersøkelse vil gi et godt bidrag til å gi retning for arbeidet her) Tiltak for å bedre studentgjennomstrømning (Særlig overfor masterstudiene, men også i forhold til enkeltstudier som sliter med frafall og høye strykprosenter.) Aktivt og inkluderende studentdemokrati Virksomhetsmål 1.3 Høyskolene skal ha et utstrakt internasjonalt utdanningssamarbeid av høy kvalitet, som bidrar til økt utdanningskvalitet. Kvantitative styringsparametere Antall utvekslingsstudenter Resultat Ambisjonsnivå 2011 Totalt Innreisende Utreisende Antall fremmedspråklige utdanningstilbud Studietilbud i samarbeid med utenlandske institusjoner ? 6?

67 Tiltak Det er utarbeidet en strategi for det internasjonale arbeidet som vil være utgangspunktet for å oppnå ambisjonsnivået. Fordelingen av ressurser knyttet til satsingen vil bli vurdert i forbindelse med budsjettprosessen for

68 Sektormål 2 Høyskolene skal oppnå resultater av høy internasjonal kvalitet i forskning, faglig og kunstnerlig utviklingsarbeid. Kvalitative styringsparametere Høgskolen arbeider målbevisst for å etablere flere egne PhD-program innen relevante områder. Høgskolen har utviklet en samlet PhD-veileder med en rekke vedlegg, etablert et PhD-utvalg og arbeider målrettet med å integrere PhD-program inn i Høgskolens øvrige organisasjon. Prosessen for å rekruttere stipendiater skal ivareta både ambisjonen om å få akkreditert flere egne PhD-studier og sikre fremtidig rekruttering. Det gjennomføres prosesser internt i forhold til stipendiatutlysninger. For å sikre gjennomstrømming er det utviklet et hensiktsmessig regelverk og det er gitt klare føringer for den som er ansvarlig internt. Høgskolen arbeider målbevisst for å styrke forskning innen samfunns- og mediefag, herunder både tradisjonelle disipliner og flerfaglige tilnærminger, samfunnsrettede helse- og sosialfag, visuelle medier og Filmskolen. Det er etablert forskningsgrupper som fokuserer på aktuelle tema og videre er det lagt til rette for interne mentorordninger. Det er kobling til PhD-programmet Barns og unges deltakelse og kompetanseutvikling, samt det planlagte PhD-programmet innen innovasjonsstudier. Vi vil også ha fokus på operasjonalisering av begrepet forskningsbasert undervisning. Det er en utstrakt aktivitet i forhold til samarbeid med nasjonale og internasjonale miljøer. Det er avsatt insentivmidler for styrke internasjonalisering og akkvisisjon av eksterne forskningsprosjekter, spesielt rettet mot prosjekter fra Norges Forskningsråd og EU. Virksomhetsmål 2.1 Universiteter og høyskoler skal gjennom nasjonalt og internasjonalt samarbeid tilby forskerutdanning av høy kvalitet. Forskerutdanningen skal være innrettet og dimensjonert for å ivareta behovene i sektoren og samfunnet for øvrig.. Kvantitative styringsparametere Antall uteksaminerte doktorgradskandidater per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling Andel disputerte doktorgradskandidater av opptatte personer på doktorgradsprogram fem år tidligere Ant stipendiater som leverer avhandling ved avslutning av stipendperiode Antall disputerte Resultat Ambisjonsnivå

69 Tiltak Høgskolen har som mål å få godkjent ytterligere ett doktorgradsprogram i 2011/2012. Høgskolen har som mål å ta opp flere doktorgradsstudenter på PhD-programmet Barns og unges deltakelse og kompetanseutvikling. Høgskolen har utviklet en samlet PhD-veileder, etablert et PhD-utvalg og arbeider målrettet med å integrere PhD-programmet inn i Høgskolens øvrige organisasjon. PhD-veilederen skal anvendes og utvikles som et hensiktsmessig redskap for PhDutdanningen ( Barns og unges deltakelse og kompetanseutvikling ). Styrke oppfølging av stipendiater og ansatte som er i doktorgradsprogram. Virksomhetsmål 2.4 De statlige høyskolene har et særskilt ansvar for profesjonsrettet forskning, utviklingsarbeid, kompetanseutvikling og nyskapende virksomhet i regionene. Samtidig skal de statlige høyskolene innrette sin forskningsinnsats slik at de oppnår resultater av høy internasjonal kvalitet innen fagområder de tildeler doktorgrad, og samarbeide nasjonalt og internasjonalt om forskning og utviklingsarbeid. Kvantitative styringsparametere Resultat Ambisjonsnivå Antall publikasjonspoeng per 0,60 0,62 0,53 0,65 undervisnings-, forsknings og formidlingsstilling NFR-tildeling per undervisnings-, forsknings og formidlingsstilling EU-tildeling per undervisnings-, forsknings og formidlingsstilling Utveksling av ansatte via programavtaler Utveksling av ansatte utenfor programavtaler FoU-prosjekt finansiert av regionalt arbeids-/ næringsliv Tiltak Øke akkvisisjonsinnsatsen i forhold til Forskningsrådsprogrammer og EU-finansiering. Utvikle flere samarbeidsavtaler og søknader med utdannings- og forskningsinstitusjoner knyttet til EU-prosjekter og Forskningsrådsprosjekter. Fokus på å bruke mulighetene i VRI-programmet til å utføre forskning i og for regionen som kan styrke innovasjonsevnen i regionen. Legge til rette for søkning til regionalt forskningsfond (RFF) som ble etablert i Generelt vil høgskolen fortsette sitt målrettede arbeid for å stimulere til høy og kvalitativ god forskningsproduksjon. Dette omfatter bl.a. fokus på forskningsledelse, organisering, støtte- og incentivordninger og andre direkte publiseringsfremmende tiltak. Støtte opp om etablering av forskningsgrupper og samarbeid innen og mellom forskningsog studiemiljø. Formalisere og styrke samarbeid med regionale, nasjonale og internasjonale 69

70 forskningsmiljø blant annet gjennom forskningsgruppene. Styrke samarbeidet med regionalt arbeidsliv og samarbeidet med Østlandsforskning om instituttprogram. Videreutvikle forskningssamarbeidet med Sykehuset Innlandet. 70

71 Sektormål 3 Universiteter og høyskoler skal medvirke til å spre og formidle resultater fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid, og medvirke til innovasjon og verdiskapning basert på disse resultatene. Universiteter og høyskoler skal også legge til rette for at tilsatte og studenter kan delta i samfunnsdebatten. Kvalitative styringsparametere Det er i gang arbeid for å styrke innovasjonsarbeidet ved høgskolen. Det er etablert en master i innovasjon og næringsutvikling og søkt om akkreditering av en PhD i Innovasjonsstudier. PhDsøknad Innovasjon i tjenesteyting - offentlig og privat sektor ble i revidert stand oversendt NOKUT i desember Forskningsmessig er det satt i gang arbeid knyttet til innovasjon i offentlig sektor knyttet til velferd og privat sektor, og en stipendiat er ansatt som eksplisitt skal skrive avhandling om internasjonalisering av høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner der HiL og NTNU vil bli brukt som komparative case. Høgskolen arbeider aktivt med formidling gjennom forskningsdagene, bruk av web, seminarer og dialogmøter, samt formidling. Gjennom forskning.no og lokale media når vi godt ut med informasjon om høgskolens forskning. Høgskolen har lav andel forskningsoppdrag og eksternfinansiert inntekt. Det er avsatt midler til akkvisisjonsarbeid og i tillegg til en viserektor for forskning er også forskningsadministrasjonen styrket med en stilling. Avdelingene har også avsatt en ressurs til forskningskoordinering. Virksomhetsmål 3.1 Høyskolene skal gjennom formidling og deltakelse i offentlig debatt tilføre samfunnet resultatene fra FoU-virksomheten. Kvantitative styringsparametere Resultat Ambisjonsnivå Ant arrangementer under Forskningsdagene Lokalhistoriske seminar Formaliserte formidlingstiltak (seminarer etc) innrettet på relevante praksisfelt Kronikker og medieoppslag Tiltak Fortsette samarbeidet med forskningsmiljøene på Lillehammer om Forskningsdager. Videreføre høgskolens opplegg for forskningsformidling. Legge til rette for og oppfordre til aktiv forskningsformidling gjennom ulike kanaler og deltakelse i samfunnsdebatten. Bedre internettsider ( på norsk og engelsk. 71

72 Virksomhetsmål 3.2 Høyskolene skal medvirke til samfunns- og næringsutvikling gjennom utdanning, innovasjon og verdiskapning. Kvantitative styringsparametere Andelen oppdrags- og bidragsfinansiert aktivitet i forhold til samlede driftsinntekter Omfang av eksternt finansiert virksomhet BOA Resultat Ambisjonsnivå ,2 % 5,7 % 5,8 % 6,0 % 18,1 mill kr 15,8 mill kr 18,8 mill kr 20,0 mill kr Nyopprettede selskaper Mottatte foretningsideer Deltakelse i forpliktende nettverk for å utvikle eller styrke innovasjonssystemer Tiltak Høgskolen deltar i VRI-programmet og har en partnerskapsavtale med fylkeskommunen. Søker nye midler for perioden i april Høgskolen arbeider strategisk sammen med Østlandsforskning og Norsk institutt for naturforskning avdeling Lillehammer for å styrke forskningsakkvisisjon og samarbeid. Det arbeides i forhold til å sende søknader til Regionalt Forskningsfond. Det arbeides med å få akkreditert et PhD-program innen innovasjonsstudier. PhD-søknad Innovasjon i tjenesteyting offentlig og privat sektor ble i revidert stand oversendt NOKUT i desember Det er satt av midler til å styrke akkvisisjon og flere søknader er sendt til Forskningsrådet og EU. 72

73 Sektormål 4 Universiteter og høyskoler skal organisere og drive sin virksomhet på en slik måte at samfunnsoppdraget blir best mulig ivaretatt innenfor rammen av disponible ressurser. Kvalitative styringsparametere Høgskolen har de siste årene måtte prioritere bruken av ressurser, og utvikling og satsningstiltak har i hovedsak måttet gjennomføres gjennom omprioriteringer og effektivisering. Innenfor personal- og organisasjonsområdet vil det være fokus på lederskap og medarbeiderskap. Dette er spesielt viktig i en periode med omstillinger og behov for å gjennomføre tiltak for å få høgskolens økonomi i balanse. Høgskolen vil ha fokus på gjennomføring av de vedtatte tiltakene for å få høgskolens økonomi i balanse. Det er besluttet endringer i arbeidstidsordningen for UF-ansatte med virkning fra 1.august, endringer i studieporteføljen, og økt fokus på å øke de eksterne inntektene knyttet til forskningsoppdrag. Det er besluttet en ny faglig organisering med virkning fra 1.august. og det utredes å etablere en ny film- og fjernsynsskole fra Det er fortløpende vurdering av arbeidsdelingen mellom avdelingsadministrasjonen og fellesadministrasjonen, og i 2010 ble det besluttet å oppnevne en arbeidsgruppe som skal se på arbeidsoppgaver og dimensjonering av de administrative funksjonene. I 2011 blir økonomifunksjonen styrket med ett årsverk, og det jobbes fortløpende med å vurdere oppgavefordelingen innenfor lønnsfunksjonen. For å effektivisere arbeidet på lønnsområdet vil SAP-portalen bli rullet ut til alle ansatte i løpet av året. Innkjøpsområdet er styrket det siste året, både bemanningsmessig og gjennom anskaffelse av IKT-verktøy og malverk (kontrakter, anbudsdokumenter, protokoller mv.) I 2011 vil det være fokus på å få en god implementering av nytt bestillings- og fakturabehandlingssystem, etablering av inngående elektronisk faktura, og at en større andel av engangsbestillinger foretas gjennom bestillingssystemet. Målsettingen er å ha større fokus på forpliktelsestidspunktet i stedet for betalingstidspunktet. Arbeidsgruppen som gjennomgår høgskolens oppdragsvirksomhet vil sluttføre sitt arbeid i 2011, og i tilknytning til dette vil det bli foretatt en totalrevisjon av retningslinjene for bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet. Oppdragsenheten har tatt i bruk elektronisk prosjektstyringsverktøy, og det vil bli vurdert om systemet også skal benyttes for de større prosjektene i de øvrige avdelingene. Det vil i 2011 være økt fokus på rapportering og dokumentasjon knyttet til bidragsog oppdragsvirksomheten. Høgskolen planlegger sin virksomhet gjennom langtidsbudsjetter, og har innarbeidet mål- og resultatstyring og risikovurderinger. Det er tatt i bruk nye IKT-systemer for å få mer effektiv ressursbruk og bedre mulighet for ressursstyring, bl.a fakturabehandlingssystem, bestillingssystem og budsjettverktøy. Bruk av de nye verktøyene ses også i sammenheng med oppgavefordeling og organisering av de administrative funksjonene. Det jobbes med revidert IKT-strategi, og i budsjettet er det bevilget 1 mill kroner ekstra hvert år i langtidsbudsjettperioden til IKT-tiltak. I 2011 vil investeringer knyttet til ulike infrastrukturtiltak (servere, nett mv), etablere VPN-tjeneste, og pc- og telefoniordning bli prioritert. 73

74 Bygningsmassen og øvrige eiendeler forvaltes på en forsvarlig måte, og innenfor de begrensede budsjettrammene som høgskolen har prøver vi å bevilge tilstrekkelig til vedlikehold og investeringer til å opprettholde verdien på bygg og eiendeler. Det er besluttet å etablere et midlertidig kontorbygg, og den innvendige arealplanen vil bli revidert i løpet av våren Virksomhetsmål 4.1 Høyskolene skal sikre en god og effektiv forvaltning av ressursene. Kvantitative styringsparametere Driftsutgifter per avlagte 60- studiepoengenhet Driftsutgifter per publikasjonspoeng Forholdet mellom vitenskaplige og administrativt ansatte Resultat Ambisjonsnivå ,52 1,59 1,65 1,60 Tiltak Høgskolen vil fortsatt ha en vekst i bevilgningene, så det ligger til rette for å tilpasse veksten i kostnadene for å få høgskolens økonomi i balanse. Det blir viktig å ha fokus på gjennomføringen av de vedtatte tiltakene for å redusere kostnadene og øke inntektene. I budsjettet for 2011 og videre i langtidsbudsjettperioden er det lagt opp til en begrenset vekst i bemanningen, og hovedsakelig knyttet til undervisningen. Det vil fortsatt være en økning i studiepoengproduksjonen, som tilsier at driftsutgiftene per avlagte 60-studiepoengenhet vil forbli lave. Dette tilsier også at forholdstallet mellom vitenskapelige og administrativt ansatte vil ligge på omtrent tilsvarende nivå i Incentivordningene innen forskningsområdet videreføres i Ambisjonen er at andelen førstestillinger av totalt antall undervisnings-, forsker- og formidlingsstillinger skal øke. Dette tilsier at antall publiseringspoeng i 2011 vil øke, og bidra til at driftsutgiftene per publiseringspoeng reduseres. 74

75 Virksomhetsmål 4.2 Høyskolene skal gjennom sin personalpolitikk medvirke til et høyt kompetansenivå, et godt arbeidsmiljø og et mindre kjønnsdelt arbeidsliv. Kvantitative styringsparametere Resultat Ambisjonsnivå Andel førstestillinger av totalt antall 55,5 % 57,4 % 56,3 % 60 % undervisnings-, forsker- og formidlingsstillinger Andel kvinner, totalt og etter stillingskategori Totalt Undervising/forskning/ formidling Støttestillinger undervisning/forskning/ formidling Drifts- og vedlikeholdsstillinger Administrative stillinger Andel kvinner i ledende stillinger (høgskolens 45,0 % 37,6 % 29,9 % 45,7 % 38,4 % 31,3 % 45,9 % 39 % 24,6 % 48 % 40 % 30 % 100 % 57,0 % 100 % 58,3 % 100 % 58,6 % 80 % 55 % 41,5 % 31,5 % 36,8 % Langsiktig mål 40 % ledergruppe og mellomledere) Andel kvinner i førstestillinger 23,3 % 21,6 % 25,7 % Langsiktig mål 40 % Gjennomsnittlig sykefravær pr år 3,2 % 3,6 % 5,0 % 4,0 % Tiltak: Førstelektorprogram følges opp. Tre nye plasser utlyst i februar Ulike stipend og incentivordninger administrert av HiLs forskningsutvalg videreføres med sikte på å styrke forskningen, og med det videre kvalifisering av HiLs undervisnings- og forskeransatte. Stipendordningene har bestemmelser om prioritering av kvinner. Med bakgrunn i tilbakemeldinger fra kvinner i førstestillinger skal det vurderes ytterligere tiltak for å nærme seg målsetting om flere kvinner i dosent og professorstillinger. Målrettede tiltak for å rekruttere flere kvinner på førstestillingsnivå ved utlysning av undervisnings- og forskerstilling skal vurderes (letekomiteer, fokus på innhold i stillingsannonser, omdømmebygging mv.). Videre fokuseres det på rekruttering av de underrepresenterte kjønn i alle tilsettingssaker. Handlingsplan for likestilling, inkludering og antidiskriminering følges opp og skal revideres med utgangspunkt i revisjon av HiLs strategiske plan. Arbeidet med å utvikle en overordnet personal- og organisasjonspolitikk med utgangspunkt i Plattform for statlig ledelse videreføres i samarbeid med de hovedtillitsvalgte. Videre utvikling av medarbeiderundersøkelse som prosessverktøy for utvikling av arbeidsmiljø og medarbeidersamtale som utviklingsverktøy på medarbeidernivå skal gjennomføres. Midlertidige tilsettinger følges opp i tråd med anbefalinger fra partsammensatt utvalg i sektoren Arbeidsmiljøet skal følges opp spesielt i de endringsprosesser HiL skal gjennomføre (ny avdelingsorganisering, ny arealplan, Prosjekt innlandsuniversitetet). 75

76 Virksomhetsmål 4.3 Kvantitative styringsparametere Likviditetsgrad (omløpsmidler / kortsiktig gjeld) Avregninger (viser hvor stor tilgang / avgang det er i avsetninger) Høyskolene skal ivareta høy kvalitet i økonomiforvaltningen. God intern kontroll og effektiv ressursforvaltning skal tas hensyn til institusjonens strategiske prioriteringer. Resultat Ambisjonsnivå ,97 1,69 1,72 1,5 16,4 mill kr -17,8 mill kr 5,3 mill kr -11 mill kr Resultat BOA 0,41 mill kr 0,48 mill kr 0,68 mill kr 0,5 mill kr Resultat oppdragsenheten (SELL) 0,44 mill. kr 0,48 mill kr 0 0,35 mill kr Tiltak En prioritert oppgave i 2011 er å etablere rutiner for å følge opp økonomien knyttet til bidrags- og oppdragsprosjektene. Dette vil omfatte både dokumentasjon og rapportering knyttet til prosjektene, og effektivisere arbeidet gjennom bruk av elektronisk prosjektstyringsverktøy og rapporteringsverktøy. Det vil bli jobbet for at en medarbeider i økonomiseksjonen får dette som en særskilt arbeidsoppgave. Det jobbes for å øke omfanget av bidrags- og oppdragsvirksomheten, men erfaringen viser at dette er langsiktig arbeid og at det er vanskelig å oppnå overskudd av virksomheten. Som tidligere redegjort for jobbes det med å utarbeide en strategi for å øke den bidrags- og oppdragsfinansierte aktiviteten. Revideringen av rutinene i økonomihåndboka vil bli gjort fortløpende, og det vil være et mål i 2011 å gjøre økonomihåndboka tilgjengelig på web. Arbeidet med å standardisere og forenkle arbeidet med den interne rapporteringen vil fortsette, og det vil fortløpende bli jobbet med å bedre kvaliteten på regnskapsrapporteringen til styret og departementet. Høgskolen har et budsjettert merforbruk i 2011 på 13 mill kroner før ytterligere salderinger er foretatt. Når vi korrigerer for bevilgningen for filmskolen som vi får annethvert år, så er det korrigerte driftsresultatet budsjettert til merforbruk på 7 mill kroner. Fra og med 2012 viser langtidsbudsjettet at høgskolens økonomi er i balanse. Høgskolen har begrensede bemanningsressurser på økonomiområdet, men innenfor de ressursene vi har så vil vi fortsatt ha fokus på det systematiske internkontrollarbeidet. I tillegg til å videreføre det arbeidet som er startet opp i 2010, så vil i 2011 også ha økt fokus på internkontrollrutiner knyttet til bidrags- og oppdragsvirksomheten. 76

77 Virksomhetsmål 4.4 Kvantitative styringsparametere Antall studietilbud i samarbeid med andre norske institusjoner (fellesgrader) Høyskolene skal bidra til at nasjonale kunnskapsressurser forvaltes helhetlig og til at oppgaver og ansvar fordeles og løses gjennom samarbeid. Resultat Ambisjonsnivå Tiltak I vedlegg nr 1 er det redegjort for høgskolens forslag til aktuelle prosjekter for å fremme samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK-prosjekter) 77

78 2.2 Plan for tildelt bevilgning i 2011 Budsjettrapport for 2010 Budsjett 2011 Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger Gebyrer og lisenser 0 Tilskudd og overføringer fra andre Gevinst ved salg av eiendom, anlegg og maskiner 0 Salgs- og leieinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader Lønn og sosiale kostnader Varekostnader 0 Andre driftskostnader Kostnadsførte investeringer og påkostninger 0 Avskrivninger Nedskrivninger 0 Sum driftskostnader Ordinært driftsresultat

79 3. Forslag til tiltak utenfor rammen i 2012 Framtidige satsingsforslag (forslag utenfor rammen) i 2012 I forbindelse med departementets budsjettarbeid er institusjonene bedt om å melde inn prioriterte satsingsforslag for budsjettet i Styret vedtok følgende satsingsforslag på sitt møte den 10. november 2010 (sak 81/10): 1. Midler til å etablere Den norske film- og fjernsynsskolen 2. Nye studieplasser innen juss og idrett I tillegg prioriterer høgskolen følgende infrastrukturtiltak A. Midler til prosjektering og oppføring av nytt undervisnings- og forskningsbygg B. Sikring av høgskolens kunstverk Begrunnelse for de prioriterte satsingsforslagene Tiltak 1: Midler til å etablere Den norske film- og fjernsynsskolen Etter henholdsvis 25 år med utdannelse innen fjernsyn og 15 år med utdannelse innen film ved Høgskolen i Lillehammer foreslår vi at det etableres en felles avdeling, Den norske film- og fjernsynsskolen (Dnff) ved HiL. Innenfor Dnff skal høgskolens audiovisuelle utdanninger utvikles videre som den høyeste nasjonale kunstfaglige utdanning innen sitt område, på linje med tilsvarende ledende utdanninger innenfor dette feltet i Europa. Det inkluderer bachelor- og masterutdanninger, samt kunstnerisk utviklingsarbeid på phd-nivå. Dnff vil tilby bachelorstudier innen manus, regi, produksjon, foto, produksjonsdesign, klipp, lyd, digital bildemanipulasjon, dokumentarregi, fjernsynsregi og fjernsynsteknikk, et masterprogram innen film- og fjernsynsproduksjon og kunstnerisk utviklingsarbeid på doktorgradsnivå innen film og fjernsyn i samarbeid med det nasjonale program for kunstnerisk utviklingsarbeid. Innenfor Den norske film- og fjernsynsskolen vil det være rom for utvikling av nye, relevante studietilbud i samarbeid med eksterne aktører som for eksempel innen komposisjon for film og tv, spillutvikling etc. I tillegg til gradsutdanningene har Dnff det nasjonale ansvar for etter- og videreutdanning (EVU) innen film og fjernsyn, der det utvikles og gjennomføres kurs og deltidsutdanninger med varierende lengde fortrinnsvis på masternivå i samarbeid med film- og tv-bransjen i Norge. Forskjellen mellom dagens studietilbudt innen film og fjernsyn ved HiL og den framtidige virksomheten innenfor Dnff er etablering av a) en kunstfaglig bachelor innen dokumentarfilm og digital bildemanipulasjon b) et kunstfaglig masterprogrammet innen film- og fjernsynsproduksjon og c) EVU-porteføljen innen film og fjernsyn. Denne utvidelsen er beregnet til merkostnader på kr 32,2 mill. årlig i drift når hele tilbudet er bygget ut i løpet av de 3 første år etter etableringen av Dnff i Merkostnadene det første år beløper seg til kr ca 12 mill kr. I denne kalkylen er ikke de bygnings- og utstyrstekniske tatt med. Disse synliggjøres som en del av forslaget om nytt undervisnings- og forskningsbygg jf tiltak A under forslag til infrastrukturtiltak utenfor rammen. Ytterligere dokumentasjon knyttet til teknisk plattformskifte i vedlegg nr 1. 79

80 Tiltak 2: Nye studieplasser innen juss og idrett Høgskolen fikk 50 nye studieplasser i forslaget til statsbudsjett for I tillegg er det i forslaget til statsbudsjett foreslått nye studieplasser til juss, men hvor fordelingen mellom institusjonene ikke er foretatt. Høgskolen har en lav basisbevilgning, og selv om basisbevilgningen er økt noe de siste årene så er dette lite i forhold til oppstarten av studiene innen juss og idrett. Dette tiltaket ble også meldt inn i tiltak utenfor rammen i 2011, og forslaget opprettholdes for Begrunnelsen for nye studieplasser fremgår av vedlegg nr 2. Infrastrukturtiltak utenfor rammen Tiltak A: Midler til prosjektering og oppføring av nytt undervisnings- og forskningsbygg Høgskolen har i dag en bygningsmasse på ca kvm, og i overkant av 4000 studenter. Antall kvm per student er 7,97 kvm. Sammenlignbare tall for Hedmark og Gjøvik er hhv 13 kvm og 9,2 kvm. Gjennomsnittet for sektoren er 11,3 kvm, og skulle Lillehammer hatt tilsvarende arealer pr student så tilsvarer det kvadratmeter i tillegg til dagens arealer. Veksten i antall studenter innebærer også en økning i antall ansatte. Vi har i dag store problemer med å ha egnede kontorplasser til ansatte, og det er stort press på undervisningsrom, grupperom, og arealer knyttet til lesesal og bibliotek. Det er også behov for et nytt stort auditorium, og egnede lokaler til kurs- og konferansevirksomheten. Etableringen av Ph.d-utdanningene øker også behovet for kontroarbeidsplasser, bl.a til doktorgradsstipendiatene. Østlandsforskning var tidligere lokalisert på Storhove i bygget som ble benevnt som veksthuset, men som brant ned og ikke er blitt erstattet. For at Østlandsforskning skal kunne ha tilhold på campus må det bygges nytt. Satsingen på Film- og TV-utdanningen innebærer behov for økt studiokapasitet, ny visningskino, samordning av logistikk, og oppgradering av øvrig teknisk utstyr. Vi merker også at den tekniske infrastrukturen generelt er preget av at bygningsmassen er 15 år gammel. I 2008 fikk høgskolen en tilleggsbevilgning fra departementet på 10 mill kroner, mens kostnadene knyttet til teknisk plattformskifte var anslått til vel 30 mill kroner. Høgskolens satsing på idrett fordrer tilrettelegging for både undervisning og forskning. Arealer til spesielt forskning krever spesialrom og arealer til gjennomføring av tester. Deler av dette er arealkrevende, og stiller krav til godt og stabilt inneklima. I tilknytning til idrettssatsing og studentvelferd, så har det vært prosjektert et idrettsbygg /-hall. Det er ønskelig å integrere dette i et nytt bygg, for å legge til rette for bedre studentvelferd, forskning og undervisning innen idrett. Alle de nye lokalene vil være aktuelle for bruk hvis Lillehammer får ungdoms-ol i Det foreslåtte nybygget vil være på om lag kvm som plasseres i området mellom høgskolen og Fakkelgården. Bygget vil inneholde følgende arealer: - Idrettsbygg /-hall til trening, undervisning og forskning - Nytt auditorium og visningssal til 500 personer - Nytt studio og felles logostikkenhet for film og fjernsyn - 50 kontorplasser til høgskolens virksomhet - 25 kontorplasser for utleie til Østlandsforskning - Bibliotek og læringssenter - Lokaler til kurs- og konferanser Med dagens leiepris til Statsbygg så vil kvm øke husleien med ca 15 mill kroner pr år, samt økte drifts- og vedlikeholdskostnader i størrelsesorden 5 mill kroner. Vi vil foreslå at prosjekteringen av bygget starter i 2012, og at byggestart senest i løpet av Tiltak B: Sikring av høgskolens kunstverk Høgskolen i Lillehammer har en kunstnerisk utsmykning av betydelig økonomisk verdi, hvor OL-kunsten utgjør en vesentlig del. Hovedparten av kunsten er plassert lett tilgjengelig for brukerne av huset, primært i fellesområdene. 80

81 Dette gir en sikkerhetsmessig utfordring, hvor sikkerhet avveies mot tilgjengelighet. Så langt har høgskolen vært forskånet for tyveri og hærverk av kunstverkene. Høgskolens bygg har tidligere fått ekstrabevilgning fra departementet til utvendig sikring av bygningsmassen, som hovedsakelig er benyttet til å anskaffe kameraoveråkning og alarmsystem. For å sikre kunsten sammen med at tilgjengeligheten til bygget opprettholdes, søkes det om tilleggsbevilgning for sikringstiltak av kunsten med alarmsystem og supplering av kameraovervåkning. Kostnadsoverslag hvert år (i 1000 kroner) Tiltak Midler til etablere Den norske film- og fjernsynsskolen Tiltak Nye studieplasser innen juss og idrett Basisfinansiering og drift og oppstart av 280 studieplasser * Basisfinansiering og drift og oppstart av 280 studieplasser * Basisfinansiering og drift og oppstart av 280 studieplasser * * Basisfinansiering og drift/oppstart av 280 studieplasser jf departementets satser/beregningsgrunnlag i hhv kategori E (idrett) og F (juss) jf statsbudsjettet for Infrastrukturtiltak Tiltak A Midler til prosjektering og oppføring av nytt undervisnings- og forskningsbygg Tiltak C Sikring av høgskolens kunstverk

82 Rapport og planer for vedlegg til hoveddokumentet Vedlegg Side 1. Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK-prosjekter) 2. Studieplasser 2011 og videre 3. Status teknisk plattformskifte 4. Nye studieplasser innen juss og idrett 5. Redegjørelse om likestillingsarbeidet på høgskolen 82

83 Vedlegg nr 1: Rapportene fra delprosjektene Rapport på SAK-prosjekt per februar 2011 Navn: Utredning av funksjonsfordeling mellom de tre helse- og sosialfagavdelingene i Innlandet. Prosjektorganisering: Arbeidende styringsgruppe er dekan Roger Lian (HiG)/dekan Trygve Hermansen (HiHm)/dekan Arne Moe (HiL). Overordnet styringsgruppe suppleres med de tre høgskolerektorene. Prosjektleder er seniorforsker Reidun Norvoll, Arbeidsforskningsinstituttet (AFI). Målsetning: Utredningsarbeidet har til hensikt å analysere hva som er en hensiktsmessig funksjonsfordeling av fagområder (og dertil tilhørende portefølje av studieprogram og forskningsområder) mellom campusene som samtidig bidrar til å styrke miljøenes robusthet. Prosjektet skal videre avdekke hvordan høgskolene med en slik funksjonsfordeling på en bedre måte kan drifte kjerneaktivitetene (utdanning og forskning). Milepæler: Det ble etter tildeling av SAK-midler utarbeidet kravspesifikasjon og konkurransegrunnlag for anbudsutlysning og kjøp av ekstern utrednings-/prosessbistand. Det ble i oktober 2010 besluttet å engasjere Arbeidsforskningsinstituttet. Utredningsarbeidet har tre sentrale elementer: A) Kartlegging av fagmiljø basert på utarbeidede kriterier, B)Kartlegging og analyse av problemstillingene gjennom bred involvering av fagmiljøene, C) Forslag til funksjonsfordelingsmodeller og anbefalinger. Sentrale metoder/aktiviteter i gjennomføringen er: 1) Dokumentanalyse, 2) Dialogmøte (I) på hver enkelt høgskole: fokus kartlegging og forankring, 3) Dialogmøte (II) på hver enkelt høgskole: fokus samarbeidsmuligheter og funksjonsfordeling, 4) Dialogmøte (III): Avsluttende dialogkonferanse med alle høgskolene. Analysen forutsettes å ha et empirisk og induktivt preg. Aktivitet så langt: Det er gjennomført dokumentanalyse og dialogmøter (I) på hver av høgskolene. Analyse/presentasjon av denne kartleggingen er under utarbeidelse i tett samspill med arbeidende styringsgruppe. Fremdriften er i tråd med prosjektplanen. Budsjett/forbruk: Prosjektets regnskap er i tråd med periodisert budsjett. Lillehammer, 9. februar Roger Lian 83

84 Prosjekt: Høgskolepedagogikk - førstelektorkvalifisering Prosjektleder: Prorektor Anna L. Ottosen Deltakere Anna L. Ottosen, Jens Uwe Korten, Gro Kvanli Dæhlin Som referansegrupper brukes førstelektorutvalget HiL, kompetanseprosjektgruppen HiG og høgskolepedagogisk prosjektgruppe HH. Mandat Prosjektet skal stimulere til samarbeid om felles tilbud for 1.lektorkvalifisering ved de tre høgskolene i Innlandet. Det skal planlegges og gjennomføres en kursrekke for 1.lektorkandidater, og det skal videreutvikles et felles kurstilbud for veiledere. Målsetting for prosjekt Tilrettelegge for å øke den formaliserte pedagogiske kompetansen i høgskolene i Innlandet. Milepæler Høgskolene i Innlandet har enkelte felleselementer i sitt arbeid med å stimulere til førstelektoropprykk, men har også institusjonstilnærminger på områder som blant annet stipendordninger, omfang av kandidater og rekruttering av disse. Prosjektet har fokus på tre elementer; felles tilbud, kandidater og veiledere. - Felles tilbud innen høgskolepedagogisk kompetanseheving og informasjon om mulige formelle kvalifiseringsveier (desember 2011) - Fokus på kandidatene: o Informasjon til aktuelle kandidater og ledere (februar - mars 2011) o Planlegge kursrekke (februar oktober 2011) o Samlinger for erfaringsutveksling (høst 2011) - Veilederne o Samling for videreutvikling av veilederkompetanse (høst 2011) Aktivitet så langt Prosjektgruppemøter med planlegging av hvilke elementer som skal inngå i prosjektet, samt oppstart av informasjonsmøter og utvikling av kursrekke. Budsjett/forbruk Utgifter knyttet til prosjektet vil være knyttet til samlinger og frikjøp av ressurser knyttet til utvikling av kursrekke og fellesdokumenter. Alle disse aktivitetene vil bli igangsatt og gjennomført i løpet av andre og tredje tertial

85 SAK Prosjekt 2 Samordning av kvalitetssystem for HiG, HH og HiL Mandat Mål Forprosjektet skal med utgangspunkt i KDs forskrift og NOKUTS retningslinjer for kvalitetssystem, gi oversikt over likheter og forskjeller mellom de tre høgskolens kvalitetssystem per dato. Forprosjektet skal foreslå en prioritering av hvilke elementer i kvalitetssystemet som skal gjelde gjennomgående, som for eksempel: o Godkjenningsmyndighet for studie-/fagplaner og maler for slike o Faglige roller og ansvarslinjer o Dialogpunkter med studentene/studentevaluering o Ph.d-/Studie-/Eksamensforskrifter o Plattform En skal innen ha en funksjonell samordning av kvalitetssystemene, som oppfyller krav gitt i NOKUTs retningslinjer for kvalitetssystem, slik at søknad om sammenslåing av de tre høgskolene (jf. samarbeidsavtalen), kan effektueres med tilfredsstillende kvalitetssystemdokumentasjon. Felles kvalitetssystem for HiG, HH og HiL skal være robust og stabilt i den forstand det skal kunne tåle endringer i organisasjonen uten behov for omfattende revideringer Organisering Rektorene er prosjekteiere (PE). Prorektorene er styringsgruppe (SG), og peker ut prosjektgruppen og evt. prosjektsekretær som skal gjennomføre forprosjektet. Organisering av hovedprosjektet avgjøres etter gitte prioriteringer fra forprosjektet. Framdrift Forprosjektrapport leveres rektorene 1. april Rektorene etablerer prosjektet Samordning av kvalitetssystem for HiG, HH og HiL innen 15. mai Styringsgruppen gis en statusrapport innen 15. februar. Budsjett Budsjett for forprosjektet er som skal dekke: o Oppstartsamling for SG og prosjektgruppe o Frikjøp av prosjektsekretær o Seminar/samlinger forprosjektgruppen o Reisekostnader Utgiftspost Beskrivelse Sum Prosjektsekretær 20 % stilling à 5 mnd 50000,- Prosjektgruppen Arbeidstid møter 25000,- Forberedelse + etterarbeid i egen institusjon 25000,- Reisekostnader Prosjektsekretær 10000,- Prosjektgruppen 35000,- Seminar/samlinger Prosjektgruppe + SG 5000,- SUM ,- Budsjett for prosjekt Felles kvalitetssystem HiG, HH og HiL er som skal dekke 85

86 o Utvikling av enkeltelementer jf. anbefalinger i forprosjekt o Frikjøp av prosjektsekretær o Seminar/samlinger prosjektgruppen/undergrupper o Reisekostnader Statusrapport: SAK Prosjekt 3: Digitale læringsressurser/modeller for fleksibilisering ved HiG, HH og HiL Prosjektleder: Bjørnulf Hafstad Deltakere: Tore Rydgren, Steinar Hov, Svein Foss, Nina Tvenge, Stian Husemoen og Stein-Tore Sønsteli. Mandat for delprosjekt 1: Det skal kartlegge og analysere hvordan digitale læringsressurser lages, forvaltes og brukes ved de tre høgskolene for å utvikle en felles strategi gjerne i samarbeid med ecampus prosjektet for etablering av et system for håndtering av digitale læringsressurser. Vi har valgt å tolke det slik at digitale læringsobjekter mer presist uttrykker det som egentlig menes i mandatet med digitale læringsressurser. Milepæler: Forprosjektrapport leveres 1. april Aktivitet så langt: Fem møter er avholdt. De to første var innledende igangkjøring og delegering fra ledelsen. De tre siste møtene har hatt fokus på forprosjektet. Vi har diskutert arbeidsmetode og framdrift, vi har hatt møte med ecampus og fått orientering om hva de arbeider med. Vi har laget en oversikt over den eksisterende bruken av digitale læringsobjekter ved de tre høgskolene. Vi har også planlagt et internt seminar der vi trekker inn eksperter og praktikere for å belyse problemstillingene i mandatet. Vi ønsker å samle mest mulig kunnskap og erfaringer samt lytte spesielt på de som er praktikere før vi kommer med noen anbefalinger. Budsjett/forbruk: På HIL var det ikke opprettet noen prosjektkonto for prosjektet. De få utgiftene som har vært med reising etc. ser ut til å ha gått fra ordinære budsjetter. Jeg har ingen informasjon om hvordan dette er bokført andre steder Bjørnulf Hafstad Prosjektplan for SAK prosjekt (delprosjekt) Utvikling av digitale læringsressurser i Bachelor i økonomi og administrasjon, HIG, HIL OG HH 1.0 Prosjektledelse 86

87 Rektorene er prosjekteier (PE). Prorektorene er styringsgruppe (SG). Prosjektleder Trond Scheistrøen, Høgskolen i Hedmark, Avdeling for Økonomi- og ledelsesfag, Campus Rena. 2.0 Prosjektdeltakere Erik Vea, HiL, Per Halmrast, HiG, Nina Tvenge HiG, Ivar Moe HiG, Stein Tore Sønsteli, HiL, Helge Stensrud, HH 3.0 Målsetting for prosjekt 3.1 Resultatmål Gjennom prosjektet skal det utvikles digitale læringsobjekter til felles bruk i ulike fagområder som inngår i Bachelor i økonomi og administrasjon ved Høgskolen i Lillehammer, Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Hedmark Campus Rena. 3.2 Effektmål Prosjektet skal fremme samarbeid og bidra til mer robuste fagmiljøer knyttet til Bachelor i økonomi og administrasjon ved Høgskolen i Lillehammer, Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Hedmark Campus Rena. Prosjektet skal bidra til økt tilgjengelighet til fleksible læringsressurser og dermed forbedret studiekvalitet - ved Ba i økonomi og administrasjon ved de tre institusjonene. Prosjektet skal øke kompetansen og bevisstheten blant aktuelt undervisningspersonalet ved de tre institusjonene når det gjelder utvikling og bruk av digitale læringsressurser. 4.0 Framdriftsplan Milepæler Aktiviteter Dato Budsj.ramme Forprosjekt ,- Felles oppstartmøte SAK-prosjekt 3 ved HiL Milepæl Første møte delprosjekt 2 ved HiG prosjektleder valgt Milepæl Rapport til SG; mål for prosjektet, milepælplan, etc Prosjektmøte uke 7: -planlegg kick-off med fagansvarlige medio mars ev diskutere milepæler for hovedprosjekt ? Milepæl Kick-off fagansvarlige: orientere om læringsobjekter og diskusjon i faggrupper Prosjektmøte: - beslutte hvilke fagområder det skal utvikles læringsobjekter for - fastsette milepæler for hovedprosjektet el Uke 12 Milepæl Forprosjektrapport ferdig Hovedprosjekt ,- Milepæl Læringsobjekter utviklet og klare til bruk Milepæl Sluttrapport til SG Prosjektplan for SAK prosjekt Fornybar Energi Prosjektets formål Utvikle et felles studium innen Fornybar Energi mellom de tre Innlandshøgskolene HiG, HiL og HiHm. Prosjektet skal få på plass rammene for det felles Bachelor studiet. Planlagt oppstart for det felles studiet er høsten Den faglige utviklingen av de enkelte fag/emner må foretas av de enkelte fagmiljøene på høgskolene og vil det ikke være rammer til å utføre med de små midler som foreligger i SAK tildelingen. 87

88 Etablere et eksternt laug av bedrifter/organisasjoner/.. som kan støtte opp under satsingen på fornybar energi i Innlandet. Dette lauget skal være med på å støtte oppunder den faglige satsingen både gjennom studiet og forskningsaktiviteter. Utvikle et samarbeid mellom fagmiljøene innen Fornybar Energi på høgskolene for å få til deltagelse i en rekke forskningsprosjekter. Prosjektorganisering Prosjekteier Rektorene ved HiG, HiL og HiHm. Styringsgruppe: Høgskole Navn e-post tlf Mobil HiG dekan Torbjørn Skogsrød torbjorn.skogsrod@hig.no HiHm dekan Harry P Andreassen harry.andreassen@hihm.no HiL dekan Finn Oddvar Olsen finn.olsen@hil.no Prosjektleder Til prosjektleder for dette SAK prosjektet er Halgeir Leiknes valgt. Han leder i dag flere Energi prosjekter ved HiG. Prosjektgruppe: Organisasjon Navn e-post tlf Mobil HiG Alemayehu Gebremedhin alemayehu.gebremedhin@hig.no HiG Halgeir Leiknes halgeir.leiknes@hig.no HiHm Bengt Gunnar Hillring bengt.hillring@hihm.no HiL Gudbrand Lien gudbrand.lien@hil.no Grønn utvikling Aasmund Hagen aasmund.hagen@hedmark.org FoU-gruppe: Organisasjon Navn e-post tlf Mobil HiG Alemayehu Gebremedhin alemayehu.gebremedhin@hig.no HiHm Bengt Gunnar Hillring bengt.hillring@hihm.no HiL Gudbrand Lien gudbrand.lien@hil.no Grønn Aasmund Hagen aasmund.hagen@hedmark.org utvikling Bioforsk Wendy Waalen wendy.waalen@bioforsk.no Østlandsforskning Morten Ørbeck mo@ostforsk.no Med flere! Budsjett Det står i Statsbudsjett 2010 Tildeling kap. 260 post 50 SAK-midler, av 4. mai 2010) at: Kunnskapsdepartementet understreker at midlene er en engangstildeling og at det ikke kan påregnes tilsvarende midler i Det følger av engangstildelinger at midlene ikke kan benyttes til ordinær drift. SAK-midlene kan brukes til blant annet faglig utviklingsarbeid, administrasjon, utredninger, samarbeidsmøter og aktiviteter som på sikt kan bidra til økt arbeidsdeling og faglig konsentrasjon i sektoren. Videre heter det fra KD: Kunnskapsdepartementet tar forbehold om at departementet selv og Riksrevisjonen kan foreta kontroll med at midlene nyttes etter forutsetningene, jf Bevilgningsreglementet 10,2.ledd og Lov om Riksrevisjonen, 12. Det tas videre forbehold om at departementet kan kreve tilskuddet helt eller delvis tilbakebetalt dersom det ikke nyttes i samsvar med forutsetningene. Til slutt heter det at det skal rapporteres på bruk av midlene innen 1. mars

89 Totalbudsjett HiG HiL HiHm Delprosjekt Utvikle felles bachelorstudium i , ,- Fornybar Energi Etablere laug , , ,- Utvikle felles forskningssamarbeid , , ,- SUM , , , ,- Framdriftsplan Januar Aktivitet Deltakere/Utfører Annet 12/ Oppstartsmøte Prosjektgruppe / Oppstartsmøte Forskningssamarbeid FoU gruppe Prosjektplan, rutiner økonomi og rapportering Prosjektleder Finne aktuell person for laugdannelse + Hagen Prosjektleder Kartlegging av behov i markedet innhenting av data diverse Februar Aktivitet Deltakere/Utfører Annet 1/ Rapportering av status med mer til HiHm Prosjektleder 9/ Oppfølgingsmøte på Lillehammer Prosjektgruppe Oppsetting av aktuelle kurs fra HiL, HiG og HiHm Prosjektgruppe (m/allianser ) Utsjekk av krav til innhold i Bachelor Prosjektleder Koordinering med Varmeekom/UMB/NTNU mastere Kartlegge firma til laugsdannelse Videre oppfølging av forskningssamarbeid FoU gruppe 25/ Innrapportere bruk av midler til HiHm Mars Aktivitet Deltakere/Utfører Annet 1/ HiHm innrapportere bruk av SAK midler til KD??/ Oppfølgingsmøte på Terningmoen (Elverum) Prosjektgruppe Preliminært utkast til studium Prosjektleder/gruppe Eventuell spørreundersøkelse til pre laug om behov, Videre oppfølging av forskningssamarbeid FoU gruppe April Aktivitet Deltakere/Utfører Annet?/ Oppfølgingsmøte på Gjøvik Prosjektgruppe Jobbe med etablering av laug Diverse Videre jobbing med studiets oppbygging Mai Aktivitet Deltakere/Utfører Annet?/ Oppfølgingsmøte på Lillehammer Prosjektgruppe Jobbe med etablering av laug Diverse Videre jobbing med studiets oppbygging Juni Aktivitet Deltakere/Utfører Annet?/ Oppfølgingsmøte på Evenstad Prosjektgruppe Jobbe med etablering av laug Diverse 89

90 Forskningsgruppe klar til å søke om prosjekter FoU gruppe 15/ Frist for å søke om refusjon av SAK midler (50%) Prosjektleder Til HiHm Juli Aktivitet Deltakere/Utfører Annet FERIE August Aktivitet?/ Oppfølgingsmøte på Gjøvik Prosjektgruppe Jobbe med etablering av laug Diverse Deltakere/Utfører Annet September Aktivitet?/ Oppfølgingsmøte Prosjektgruppe Offisiell etablering av laug Diverse Deltakere/Utfører Annet Oktober Aktivitet?/ Oppfølgingsmøte Prosjektgruppe Møte i lauget Diverse Deltakere/Utfører Annet November Aktivitet?/ Oppfølgingsmøte Prosjektgruppe Studiets innhold ferdig Prosjektgruppe Deltakere/Utfører Annet Desember Aktivitet Deltakere/Utfører Annet?/ Avsluttende møte Prosjektgruppe 15/ Frist for å søke om refusjon av SAK midler (50 Prosjektleder Til HiHm %) og sluttrapport 30/ Prosjekt avsluttet 90

91 Vedlegg nr 2 - Studieplasser 2011 og videre Hvor mange studieplasser kan institusjonen øke med fra dagens nivå frem mot høsten 2012, gitt 60/40 finansiering fra departementet, men innenfor dagens øvrige rammer Høgskolen har bygget opp en utdanningskapasitet knyttet til resultatbasert finansiering som i 2010 resulterte i uteksaminering av 619 bachelor- og masterkandidater og studiepoengproduksjon tilsvarende 2935,4 beståtte heltidsekvivalenter. Styret har i forbindelse med sak om studieporteføljen planlagt et opptak i 2011 på 1420 studenter i Samordna opptak. Videre er det dimensjonert et opptak på 507 i lokalt opptak. Til sammen er det planlagt opptak på 71 flere studenter i 2011 sammenlignet med Høgskolen har god søkning og ventelister på flere studier. Det er derfor mulig å øke opptaket dersom dette er forutsetningen for å få nye studieplasser. Spesielt for studiene innenfor idrett og psykologi som i år har en stor økning av kvalifiserte søkere på venteliste. Disse studiene har imidlertid en krevende ressurssituasjon personalmessig. Tildelingen av 30 (eller var det 40) studieplasser til jusstudiet innebærer at høgskolen øker opptaket på bachelorstudiet i juss fra 80 til 120 plasser. Studier med tydelig vekstpotensial og høye poenggrenser for inntak: Årsstudium og bachelor i juss ( Master i juss startes opp dersom studieplasser tildeles spesifikt, avklaring vil foreligge senere). Årsstudium og bachelor i psykologi Årsstudium og bachelor i Idrett I 2011 organiseres opptaket til juss slik at det ikke tas opp studenter til årsstudiet. Studier med stabilt gode søkertall og ventelister på søkere: Bachelor i barnevern Bachelor i sosial arbeid Bachelor i økonomi og administrasjon samt årsstudiet Bachelor i organisasjon og ledelse Bachelor i vernepleie (kategori D studie) Bachelor i kulturprosjektledelse Bachelor og årsstudium i pedagogikk - (under restetorget) Når det gjelder bachelor i vernepleie har høgskolen et resultatkrav på 23 avlagte studiepoengsenheter etter første årstrinn. Antallet ferdige kandidater var variert mellom i perioden Antall studieplasser bør derfor økes og resultatkravet kan settes til

92 Dimensjoneringen på BA-ped ble økt med 35 plasser og årsstudium redusert med 20 plasser. Det er ønskelig at en på sikt får bachelorstudiet til å være hovedrekruttering. Fjorårets opptak gir grunnlag for å endre dimensjoneringen i denne retningen. Dimensjoneringen for de øvrige studiene foreslås ikke økt inneværende år av hensyn til kapasitet i fagmiljøet og/eller hensiktsmessig størrelse på studentgruppa. Studier hvor alle kvalifiserte søkere kommer inn potensial til økning dersom studiet rekrutterer bedre Bachelor i reiselivsledelse og markedsføring samt årsstudiet Bachelor og årsstudium i filmvitenskap Årsstudium i samtidshistorie og internasjonale studier Bachelor i internasjonale studier For disse studiene er det viktig å ha rom for å vurdere økning av dimensjoneringen i fram mot studiestart hvis rekrutteringssituasjonen bedrer seg. Basert på erfaring fra årets opptak har disse studiene nå et potensiale til en økning i dimensjonering. Studier i kategori A film og fjernsynsfagene dimensjonering for disse studiene ønskes uendret Bachelor i produksjon og produksjonsledelse Bachelor i flerkameraproduksjon Bachelor i dokumentarproduksjon Alle filmskolens linjer Hvilke begrensede faktorer står institusjonen særlig overfor som hindrer vekst (kan spesifiseres på utdanningsprogram ved behov) Ytterligere vekst ved høgskolen er utfordrende innenfor eksisterende bygningsmasse. I dag er det allerede for få kontorer til de ansatte og ikke tilfredsstillende dekning lesesalsplasser og undervisningsrom. Er det særskilte studieprogram som institusjonen ønsker å prioritere spesielt av strategiske årsaker eller for å rendyrke en faglig profil? Vernepleie er en viktig del av vår sosialfaglige studieportefølje. Det har vært god søkning til studiet som i tillegg også har vært tilbudt i deltid. Antall studieplasser bør økes og resultatkravet kan settes til 50. Idrett er et studium som er koblet sterkt til nasjonale og regionale satsinger. Lillehammer regionen har sammen med Oppland fylkeskommune en satsing på Vintersportsregionen hvor idrettsstudiet og tilrettelagte studier for toppidrettsstudenter er en viktig del. Olympiatoppen har etablert seg på høgskolen med et kompetansesenter for toppidrett. Det er etablert en testlab for idrett knyttet til forskning, undervisning og testing. HiL har samarbeid med idretten som del av denne satsingen m. bla Idrettsforbundet, Norges Skiforbund, Norges Skiskytterforbund og NIH. Det er også forslag til et SAK- 92

93 prosjekt med Norges Idrettshøgskole. HiL har også faglige ambisjoner om å kunne tilby en masterutdanning i idrett om ikke mange år. Studiet i kulturprosjektledelse er knyttet nært opp til regionale satsinger på kulturprosjekter og det er et omfattende samarbeid med bla Nordisk litteraturfestival, Birkeinerarrangementene, Amandus filmfestival og en rekke regionale og nasjonale kulturarrangement. Andre bachelorstudier Høgskolen har startet opp flere bachelorprogram som har vært etterspurt regionalt i forhold til behov for kompetanse og arbeidskraft. Dette omfatter blant annet juss, psykologi, organisasjon og ledelse, internasjonale studier og nytt reiselivsstudium knyttet til opplevelsesøkonomien. Masterstudier Høgskolen har arbeidet for å legge til rette for 5-årige studieløp. I dag tilbyr høgskolen 9 masterstudier, og 7 av disse har delfinansiering fra Prosjekt Innlandsuniversitetet. For at høgskolen skal kunne tilby 5- årige studieløp er vi avhengig av å få tildelt flere studieplasser på masternivå. Høgskolens masterstudier omfatter helse- og sosialfaglig arbeid med barn og unge, velferdsforvaltning, pedagogikk, spesialpedagogikk, innovasjons- og næringsutvikling, moderne forvaltning (både bredde og dybde), film- og fjernsynsvitenskap og fjernsynsproduksjon (dokumentar og flerkamera). Fleksible studietilbud HiL har mulighet til å fleksibilisere en rekke bachelorstudier. Det vil gjøre studietilbudene attraktive også for de studenter som ikke har anledning til å være campusstudenter. Slik sett kan flere studenter utdannes uten at det øker press på den lokale infrastrukturen. Dette er en strategi som er fremmet i samarbeid med Oppland fylkeskommune som prioriterer tilbud til egne innbyggere i hele fylket. Er det særskilte studieprogrammer som institusjonen ønsker å bygge ned eller avvikle av samme årsaker? Høgskolen har valgt å avvikle årsstudiet i kunsthistorie og foretar ikke nytt opptak i Det samme gjelder for bachelor i sosiologi. En vil også avvikle årsstudiet i sosiologi høsten

94 Vedlegg nr 3- Status i arbeidet med teknisk plattformskiftet Status november 2010 Nå er Norge digitalt. Søknaden Digitalt plattformskifte ble sendt i Norges televisjon as startet utbyggingen av det digitale bakkenettet høsten I dag er hele bakkenettet digitalt med utskifting av de siste analoge senderne i Finnmark 1. desember Parallelt er det gradvis bygget ut med HD sendinger både i bakkenettet og via kabel og satellitt. NRK 1 vil sende alt på kanalen i HD fra 12 februar Telenor sendte opp satellitten Thor 6 den 29. oktober i år, denne satellitten har kapasitet til 68 nye digitale TV kanaler i HD oppløsning for bla. det nordiske markedet. Det er ikke lenger mulig å kjøpe TV-skjermer med noe annet enn HD oppløsning. Fremtiden er her og film og fjernsyn er blitt både digitalt og HD tilpasset. I denne virkeligheten utdanner HIL fremtidens film og programskapere. HIL ble gjennom statsbudsjettet for 2008 tildelt 10 mill. kroner av en søknad på 28,3 mill. til prosjektet Digitalt plattformskifte. Prosjektet ble planlagt gjennomført i perioden , tidsmessig tilpasset det digitale paradigmeskiftet vi har vært vitne til. De første 10 mill. er investert eller i ferd med å bli investert gjennom påbegynte delprosjekter. Pga usikkerhet mht videre finansiering av hele prosjektet, har vi vært nødt til å holde en langsommere fremdrift og tydeligere prioritering av delprosjektene enn opprinnelig planlagt. I 2008 fikk høgskolen en tilleggsbevilgning fra departementet på 10 mill kroner til det tekniske plattformskiftet. For å bruke denne bevilgningen på best mulig måte så har investeringene blitt foretatt i løpet av 2009 og Hva er gjort? Felles nettverk og datalagringssystem er anskaffet og satt i småskaladrift, mens vi tester ut den filbaserte flyten. Her gjenstår bare noe programmering og utvikling av funksjonalitet. Resten av midlene benyttes til filbaserte filmkamera som er i anskaffelsesfasen. Det gjenstår ca 2,2 mill kroner av bevilgningen, hvor det er igangsatt planlegging og anskaffelsesprosess for den siste investeringen som vil bli gjort i løpet av 1. halvår Hva gjenstår? For å nå målet om å tilby film og fjernsynsutdanning tilpasset virkeligheten anno 2010 er HIL avhengig av en videre finansiering av prosjektet Digitalt plattformskifte. Uten en tilleggsbevilgning vil det fortsatt være mange uløste behov med foreldet teknologi. Jf tabellen nedenfor så utgjør det resterende behovet for investeringer og kompetansehevingstiltak knyttet til det tekniske plattformskiftet om lag 15 mill kroner. Idette beløpet inngår ikke de bygningsmessige kostnadene ved bygging av felles digital kino og utbygging av TV-studio (jf infrastrukturtiltak A). 94

95 Fjernsynsfagene ved avd TVF Den Norske Filmskolen 5 komplette kamerasett HD 2,5 mill 2 høykvalitetsmonitorer 0,15 mill 10 kompl kamerasett HD enklere 2 mill restbehov filmkameraer 0,5 mill 10 komplette kamerasett filbaserte 0,5 mill 10 harddiscopptakere for surround 1,0 mill 10 HD redigeringssett 1,2 mill 30 redigeringssett (enkle) 1 mill Oppgradering av flerkamerateknikk 3 mill Sum Tvf 11,2 mill Sum DnF 0,65 mill Saminvesteringer Data backup/produksjonsarkiv Bildeprojector i digitalkino for høgkvalitetsfiler Harddisc- og lydsystem for digitalkino Installasjonskostnader Kompetansehevende tiltak for internt personell Sum saminvesteringer Samlet behov for midler til sluttføring av prosjektet Digitalt plattformskifte: 0,6 mill 0,8 mill 0,8 mill 0,3 mill 0,7 mill 3,2 mill 15 mill De bygningsmessige kostnadene ved bygging av felles digital kino og utbygging av TV-studio, avd TVF er ikke tatt med. Opprinnelig søknad om midler til gjennomføring av teknisk plattformskifte Det vises til tidligere dialog med departementet knyttet til teknologiskifte innen film- og fjernsynsproduksjon. Tilleggsbevilgningen gitt av departementet i desember 2006 på 1,4 mill. kroner gir mulighet for en viss oppgradering av det tekniske utstyret, men som det fremgår av konsekvensrapporten (fra budsjettdokument ) er utfordringene store. Det vises også til direktørens innledning og tilstandsvurdering hvor saken er omtalt. Konsekvensrapport for høgskolen knyttet til teknologiskifte innen film- og fjernsynsproduksjon Jan Rudi Johansen Tore Maritvold Teknisk leder avd TVF Teknisk leder DnF Kringkastings- og filmbransjen står ovenfor et omfattende teknologiskifte de nærmeste årene. Begge bransjer er på vei inn i en heldigital og fullstendig filbasert produksjonslinje, fra opptak til distribusjon. I filmbransjen vil opptak på film erstattes av nye kameratyper som spiller direkte inn på digitale lagringsmedier i høy oppløsning. I fjernsynsbransjen vil opptak standardiseres i 16:9 bredformat med HD (high definition) kvalitet. Stortinget har vedtatt at Norge skal ha et digitalt bakkenett, som erstatning for dagens analoge, for distribusjon av høykvalitet digitalt fjernsyn innen Filmbransjen vil svare på konkurransen ved å øke kvaliteten betraktelig på kinovisning. Endringene i film- og fjernsynsbransjen vil kreve større investeringer; økonomisk og kompetansemessig. Teknisk utstyr for produksjon må i stor grad byttes ut i alle ledd, både produksjonsformer og organisasjonene vil endres. Situasjonen beskrives og planlegges i NRK-prosjektet Programbank. I møter Høgskolen har hatt med bransjen gis det klare signaler om at bransjen må ha personell med kunnskaper om de nye produksjonsformene og erfaring på den nye teknologien. Sentrale personer i NRK samt de eksterne styrerepresentantene fra bransjen i filmskolens styre signaliserer dette svært klart. De mener i tillegg at det må være de uteksaminerte studentene som bringer med seg den nye kunnskapen inn i bransjen og at det må være en selvfølge at studenter læres opp på den nye teknologien. Høgskolen i Lillehammer har også blitt delegert en samfunnsoppgave å utdanne og etterutdanne fagpersoner til film- og fjernsynsbransjen på høyeste nivå. Derfor er det viktig at Høgskolen i Lillehammer også er forberedt på de store endringene som vil komme, teknologisk og kompetansemessig. De investeringsrammene høgskolen i dag disponerer til anskaffelse av faglig teknisk utstyr dekker normale reanskaffelser, og gir ikke mulighet til å dekke det teknologiske plattformskiftet som vi står foran de nærmeste 2-5 årene. Det samlede behovet for Høgskolen i Lillehammer vil anslagsvis ligge rundt 28,3 mill. kroner pluss bygningsmessige arbeider. 95

96 Sammenfallende interesser Likhetene mellom film- og fjernsynsbransjene vil bli større, den mediale konvergensen hvor medier smelter sammen vil påvirke mange bransjer, men likevel vil det være distinkte forskjeller. Filmskolen og fjernsynsfagene ved Høgskolen i Lillehammer vil ha felles interesse i nettverkssystemer og drift, kompatible produksjonslinjer og en digital kino med høy bilde- og lydkvalitet. Mye av den grunnleggende teknologiske kompetansen som avdelingene må opparbeide vil være sammenfallende, selv om teknologien vi velger kan være forskjellig. Teknologiskiftet åpner også for samarbeide med Høgskolen i Gjøvik og Film3, noe som vil være en styrke for regionen. Samlet investeringsbehov Fjernsynsfagene ved avd TVF Den Norske Filmskolen 10 komplette kamerasett HD 5 mill 2 filbaserte filmkamera tilsv.arrid20 2,5 mill 10 komplette kamerasett SD 2 mill 4 høykvalitetsmonitorer 0,3 mill 20 komplette kamerasett HDV 1 mill 10 harddiscopptakere for surround 1,5 mill 10 HD redigeringssett 2 mill 30 SD/HDV redigeringssett 1 mill Oppgradering av flerkamerateknikk 4 mill Sum Tvf 16,5 mill Sum DnF 2,8 mill Saminvesteringer Diskløsninger/nettverk 3 mill Data backup/produksjonsarkiv 1,2 mill Bildeprojector i digitalkino for høgkvalitetsfiler 0,8 mill Harddisc- og lydsystem for digitalkino 0,8 mill Installasjonskostnader 1,2 mill Kompetansehevende tiltak for internt personell 2 mill Sum saminvesteringer 9 mill Samlet investeringsbehov for HiL ved digitalt plattformskifte: 28,3 mill De bygningsmessige kostnadene ved bygging av felles digital kino og utbygging av TV-studio, avd TVF er ikke tatt med. Fjernsynsfagene ved avd TVF Ved avdelingen for fjernsynsfag, TVF, er lite av det tekniske utstyret egnet for fulldigital produksjon. Riktignok er alle videokameraer, redigering og lagring digital, men av første generasjons produkter. Men som i hele bransjen for øvrig, er dette stand-alone utstyr i proprietære formater som i liten grad snakker sammen. Fra opptak til ferdig redigert program har signalene blitt konvertert mellom digital- og analogformat mange ganger nettopp fordi produsentene har sørget for at utstyret ikke snakker samme digitale språk. Dette fører til ineffektive arbeidsmåter, redusert kvalitet og mye feil. Utstyret ved TVF er også investert i en tid hvor sendeformatet og tv-skjermene var 4:3, linjeoppløsningen på 625 linjer og en datahastighet på 25Mbs, som ikke kan brukes i produksjon av 16:9, 1080 linjer og 100Mbs. Dagens provisoriske visningssal ved TVF har en beskjeden bilde- og lydkvalitet og vil sannsynligvis bli ubrukelig til visning av produksjonen i HD, 16:9, surround. Salen er også for liten til alle personer som bør være tilstede ved visninger. TVF ønsker derfor å bygge en visningssal for ca 200 personer med god bilde- og lydkvalitet i forbindelse med utviklingen av campus. Denne visningssalen bør være i sameie og samdrift med filmskolen, se pkt om saminvesteringer. 96

97 Investeringsbeskrivelse for avd. TVF 10 komplette kamerasett HD Ved MA studiene i fjernsynsregi og fjernsynsteknikk vil behovet for arbeide i HD kvalitet være av største betydning for å harmonisere med det faglige nivået. Kameraene bør være med 16:9, 1080i/720p, 50/100Mbs 10 komplette kamerasett SD Ved BA studiene kan man velge kameratyper i SD (standard definition) for økonomiske besparelser. Disse kameratypene kan likevel gi studentene muligheter til å jobbe med heldigital arbeidsflyt på et noe lavere kvalitetsnivå enn MA. 20 komplette kamerasett HDV For førsteårsstudenter BA og utvalgte produksjoner underveis for både BA og MA er det mest hensiktsmessig av flere grunner å gjøre produksjonene på billige HDV kamera (et høyere komprimert DV format) 10 harddiscopptakere for surround Surround lyd vil utvikles parallelt og inngå som en naturlig del av 16:9 produksjoner, for å øke lydopplevelsen til samme nivå som bildeopplevelsen. Lydopptakere og mikrofoner bør være tilpasset høgkvalitetsopptak i 96kHz sampling med 24 bits oppløsning i 8 kanaler for surround. 10 HD redigeringssett Som en del av produksjonskjeden for HD bør vi investere i datamaskiner med digitale I/O dimensjonert for HD ytelse. Videomonitorer bør være HD SDI, 16:9, 1080 linjers visning. 30 SD/HDV redigeringssett Samtlige av avdelingens eksisterende redigeringsrom bør oppgraderes og tilpasses heldigital arbeidsflyt. Alle videomonitorer bør byttes ut med HD SDI, 16:9, 1080 linjers visning. Oppgradering av flerkamerateknikk Flerkamerastudio bør bestykkes med 5 stk nye digitalkamera med CCU, og alle videomonitorer bør byttes ut med HD SDI, 16:9, 1080 linjers visning. Den norske Filmskolen 2 filbaserte (film)-kameraer Kunnskap om de fototekniske utfordringene med bruk av slik opptaksteknikk. Mulighet til kvalitativ evaluering av fotografisk arbeid blir både rimeligere og raskere siden en slipper filmkopier og forsendelser til laboratoriet. Den undervisningsmessige kvaliteten vil bli mye bedre siden en kan se resultatet av opptakene med en gang uten å vente på laboratoriet. Dermed blir læringseffekten mye større. Sammen med diskløsningene og kvalitetsmonitorene kan en i tillegg med en gang ta materialet inn i lyssettingsprogram på datamaskiner for å se hvordan ulike opptakstester/øvinger kan korrigeres for å få de riktige bildeuttrykkene. 4 Høykvalitetsmonitorer Gir fotografer mulighet til å betrakte bildene med høykvalitets oppløsning i arbeid med lys- og fargekorrigering. Gir klipperne mulighet til å se både mulighetene bildene gir og resultatet av spesialbearbeiding av bildene med grafikk og spesialeffekter. Fellesinvesteringer TVF og DNF Diskløsninger/nettverk Gir mulighet til å spille av høyoppløselige opptak både til evaluering av tekniske øvelser og produksjoner. Gir mulighet for film- og videoklippere og fotografer til å bearbeide opptaksmaterialet med den høye bildeoppløsningen som trengs for å kunne vurdere resultatet skikkelig på et stort lerret. 97

98 Data backup/produksjonsarkiv Dette er nødvendig for å kunne arkivere framtidens produksjoner i et filbasert arkivformat. Arkiverte prosjekter kan også være aktuelle å sende til kringkastere hvor disse har som krav at programmene skal leveres i filformat, eller overføre produksjoner på filmkopier til festivalbruk. Det filbaserte arkivet kan også danne grunnlaget for en evt multicast funksjonalitet som web streaming, download, mobiltlf, ipod m.m Digital kino med bildeprojector, harddisc- og lydsystem for høykvalitetsfiler Gode visningsforhold for øvelsesproduksjoner og fototekniske øvelser gir en kvalitativt mye bedre evaluering av hvordan øvelsene er faglig utført. Mulighet for avspilling av kinoproduksjoner laget for digital kino. En investering som gir høykvalitetsvisning for alle mediemiljøer ved høgskolen. En tenker seg denne kinoen/visningsrommet felles med andre mediemiljøer på høgskolen og andre mulige interessenter i regionen. Den kan også representere et inntektspotensiale for Høgskolen i Lillehammer. Installasjonskostnader For å oppnå en heldigital arbeidsflyt bør det installeres et rett dimensjonert datanettverk med hensiktsmessig teknologi med tilhørende programvare. Store mengder datafiler skal trafikkere nettverket mellom produksjonsdiscer, lagringsservere, lydeffektservere og disc/datatape-arkiv. Dette er en forholdsvis stor jobb som krever spesialkompetanse og bør settes ut til eksterne fagpersoner. Kompetansehevende tiltak for internt personell For å imøtekomme de mange utfordringene rundt utviklingen i de nye filmproduksjonsformene vil det kreves et betydelig løft i kompetanse på feltet. Dette kompetanseløftet er det ingen utdanningsinstitusjon som kan tilby og må løses på annet vis. Det kan eksempelvis løses ved frikjøp av tid for egenutvikling og praktisk forskning blant ansatte, gjerne i samarbeid mellom avdelinger og institusjoner. En kan også tenke seg å leie inn spisskompetanse fra bransjen, teknologimiljøer som f.eks IMT (institutt for informatikk og medieteknikk) ved Høgskolen i Gjøvik og MNN (Midt-norsk nettverk) ved NTNU eller stipendiatstillinger for å utvikle fagområdet. Målet for bransjen er å utvikle en heldigital filbasert arbeidsflyt. Dette vil føre til at nye yrkesgrupper vil oppstå som for eksempel fagspesifikke IT-funksjoner og media managere (for- og etterarbeidskoordinatorer) som vil ha som oppgave å organisere og administrere produksjonsflyten i en ren filbasert produksjon. Disse yrkesfunksjonene bør vi vurdere om vi skal være med på å utvikle på samme måte. Bygningsmessige investeringer Vi har ikke vurdert økonomien ved ut- og ombyggingsbehov da dette hører inn under Statsbyggs ansvarsområde. Dette gjelder den beskrevne digitale kinoen og TV-studioet ved avd TVF. TV-studioet er bygget med tanke på 4:3 formatet som snart er historie. Ved 16:9 bredformatproduksjon vil studioet bli for smalt og bildene vil fort strekke seg fra vegg til vegg. Dette vil gi sterke fortellermessige og pedagogiske begrensninger. Derfor er det behov for å utvide studio tilpasset 16:9 formatet. Tidsperspektiv og kostnader Digitalteknologien er fortsatt forholdsvis ny, og det foregår en kontinuerlig utvikling. Per i dag er high end kvalitet fortsatt svært kostbart og kvaliteten ville ønskelig vært bedre. Derfor er det viktig å ikke investere for raskt, det kan vise seg å være løsninger som ikke rekker å få fotfeste som produksjonsstandarder før de forsvinner igjen fra markedet. Det er grunn til å forvente at utviklingen av kvalitet fortsatt vil øke i samme tempo og at prisende vil være synkende. Fjernsynsfagene starter etter planen høsten 2007 Mastergradsstudier i fjernsynsregi og fjernsynsteknikk. Derfor vil det være gunstig å gjøre de beskrevne investeringer for fjernsynsfagene i 2007 og 2008, noe som også er sammenfallende med etableringen av det digitale bakkenettet og den filbaserte arbeidsflyten NRK innfører. For Filmskolen ser det ut til å være gunstig i perioden Konklusjon En heldigital filbasert arbeidsflyt i film- og fjernsynsbransjen i høy kvalitet ser ut til å være uunngåelig. Det ligger forankret kulturpolitisk i Stortinget, i næringslivsinteresser og som krav fra forbrukere. Som landets viktigste institusjon for utdanning og etterutdanning av kvalifisert personell for bransjene, kan ikke Høgskolen i Lillehammer velge å se bort fra det kommende teknologiskiftet. 98

99 Investeringskostnadene vil være større enn hva Høgskolens ordinære rammetildeling vil kunne dekke i investeringsperioden, og vil være avhengig av ekstraordinær tildeling for å kunne være leveringsdyktige på bransjens nye behov for fremtiden. Kildehenvisning: Stortingsmelding 46 ( ) Stortingsmelding 44 ( ) Overgang fra analog TV til digital-tv, rapport fra Post- og Teletilsynet Teknologidirektørens stab NRK: rune.hagberg@nrk.no, reidar.otto.johnsen@nrk.no Programbank prosjektbeskrivelse fås ved henvendelse til NRKs teknologistab 99

100 Vedlegg nr 4: Begrunnelse for nye studieplasser innen juss og idrett Det har gjennom flere år skjedd en sentralising av studenter i Norge. Årsaken er at mange yngre ønsker seg til de store byene og at det gjennom den nye finansieringsordningen er bedre tilrettelagt for å ta opp flere studenter. I forslaget til strategisk plan for 2008 til 2011 så er et av målene for høgskolen å være distrikts-norges mest profilerte og attraktive studiested, og skal legge til rette for flere heltidsstudenter på campus og fleksible utdanningstilbud. Dette ønsker høgskolen å oppnå gjennom å utvide studietilbudet, herunder gjennom studier innen juss og idrett. Høgskolen i Lillehammer foreslår at det bevilges basisfinansiering til oppstart og drift av 280 studieplasser innenfor disse fagområdene fordelt med hhv 120 studieplasser innen idrett (60 studieplasser på årsstudiet og 30 på bachelor i idrett) og 160 studenter innen juss (40 studenter på årsstudiet og 40 på bachelor i juss). Juss HiL startet høsten 2004 årsstudium i juss. Studiet har rekruttert godt, og studentene har etterspurt muligheter for å videre studier i juss ved HiL. HiL har derfor etablert et bachelorstudium i juss med opptak første gang i høst (høsten 2008). Sammen med dette bachelorstudiet tilbys fortsatt årsstudium som er likt første år på bachelor. Fjorårets årstudenter fikk tilbud om å fortsette i år på bachelorstudiets annet år. I dag har vi til sammen 75 studenter på 1. år bachelor/årsstudium og 35 studenter på 2. år bachelor. Det har vært god søkning til studiet, og vi planlegger neste år å øke inntaket av studenter. Søkerne har vist seg å ha gode kvalifikasjoner fra videregående, slik at vi kan øke inntaket og fortsatt ha godt kvalifiserte studenter. Det finnes flere bachelorstudier ved landets høgskoler som inkluderer juss, for eksempel juss og ledelse. Bachelorstudiet i juss ved HiL er imidlertid landets første og foreløpig eneste rene bachelorstudium i juss. Studiet er bygd opp med om lag samme fag som de som inngår i de tre første årene ved det integrerte masterstudiet i rettsvitenskap ved Juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen. I tillegg til de ordinære jussfagene, inneholder bachelorstudiet også examen philosophicum og examen facultatum. Juss-studiet ved HiL er underlagt høgskolens strenge kvalitetskontroll. I tillegg har studiet utviklet ytterligere kvalitetssikringsrutiner knyttet for eksempel til utarbeidelse av eksamensoppgaver og sensurering. Fire av fem ansatte lærere har førstekompetanse, og alle lærere har FoU-tid i sitt årsverk og forventes å drive relevant forskning og utvikling. UiB har forhåndsgodkjent eksamenene ved vårt bachelorstudium. Det betyr at en bachelorkandidat hvis han eller hun kommer inn ved rettsstudiet ved UiB gjennom samordnet opptak kan begynne direkte i det fjerde året ved rettsstudiet. For øvrig kan våre bachelorkandidater i følge universitetsloven søke seg inn også ved de to andre juridiske fakultetene i landet, og be om å få eksamenene fra HiL godkjent etter en konkret vurdering. En bachelorgrad i juss kan også brukes som grunnlag for en ikke-juridisk master, for eksempel Master i Public Administration ved HiL. En bachelorgrad i juss vil også kunne benyttes som selvstendig utdannelse med muligheter for arbeidsoppgaver innen offentlig forvaltning, næringsliv og organisasjonsliv. Et bachelorstudium i juss ved HiL bidrar til å avlaste de juridiske fakultetene som har mange studenter. Videre bidrar vårt studium til å rekruttere og beholde talenter i innlandet. Endelig er det slik at vårt bachelorstudium er et svar på NOKUTs oppfordring til de tre juridiske fakultetene om å vurdere å endre oppbyggingen av dagens integrerte masterstudier i juss, slik at disse studiene kan bygges opp med en bachelordel og en masterdel. HiL fører altså an her. Bachelorstudiet har foreløpig vist seg som vellykket. Studiet er imidlertid fortsatt under oppbygging, og til det trengs ressurser. Vi skal ansette flere lærere/forskere, utvikle forskningsvirksomhet, tilby valgfag, utenlandsopphold og undervisning på engelsk. På lengre sikt vil man også ha ståsted for å vurdere en videre utvikling til fullverdig masterstudium ved HiL, og tilføre HiL økt konkurransedyktighet med henblikk på et eventuelt forsøk på å oppnå universitetsstatus i fremtiden. Planen er å utvikle studiet videre og tilby masterutdanning i juss i samarbeid med Universitetet i Oslo. Etter HiLs mening vil dette være viktig for å sikre en slik kompetanse i vår region, avlaste juss-studiet i Oslo og øke kapasiteten i jussutdanningen i Norge. Rapport 49 / 2008 fra NIFU Step ved Pål Børing og Terje Næss med tittel Arbeidsmarkedet for statsansatte. Tilgang og etterspørsel etter arbeidskraft er etter alle behovsindekser entydig på at det i framtida vil bli behov for flere jurister i staten enn dagens utdanningskapasitet kan dekke. I tillegg kommer det private markedet. Både det nasjonale og det regionale perspektivet tilsier at vi bygger opp og utvikler kompetanse på dette fagområdet på Høgskolen i Lillehammer. 100

101 Alle de juridiske fakultetene (UiO, UiB, UiT) støtter den satsingen som vi planlegger. Som begrunnelse for sin deltakelse viser Juridisk Fakultet ved UiO bl.a. til Kunnskapsdepartementets ønske om desentraliserte studieopplegg som en integrert del av aktiviteten ved høyere utdanningsinstitusjoner, til østlandsregionens ønsker om å bygge ut høyere utdanning, og til det faktum at UiO har sett seg nødt til å redusere opptaket til jusstudiet. Samarbeidet om master med Universitetet i Oslo vil skape gode rammer for utvidet samarbeid med Oslo både når det gjelder forskning og utvikling av nye emner og undervisningsopplegg. Utvikling av et sterkt juridisk fagmiljø ved Høgskolen i Lillehammer vil også legge til rette for utvikling av nye studieprogrammer i samarbeid mellom de tre innlandshøgskolene. For andre studiemiljøer ved Høgskolen i Lillehammer, for eksempel Den Norske Filmskolen og Film- og fjernsynsvitenskap, vil en utvikling av det juridiske fagmiljøet kunne innebære en nyttig styrking innenfor fag som opphavsrett. For regionen vil det for eksempel være interessant med et juridisk fagmiljø som kan belyse utfordringer knyttet til fast eiendoms rettsforhold i en tid hvor nye reguleringsmåter står på dagsorden, f.eks. utbyggingsavtaler. Idrett Lillehammer er et svært attraktivt område for idrettsinteresserte, særlig knyttet til vinteridrett. I forbindelse med OL94 ble det investert store summer i anlegg. Norges Toppidrettsgymnas (NTG) har etablert en avdeling på Lillehammer, det er etablert et Kompetansesenter for toppidrett og Toppidrettsenteret vurderes plassert her av Idrettsforbundet. I tillegg planlegger Norges Skiforbund å etablere en innlandsregion med sentrum på Lillehammer. Disse nye tiltakene understreker Lillehammers betydning for toppidrett og vil trekke til seg flere vinteridrettsutøvere, også på landslagsnivå. Det er også gode treningsmiljø med mye kompetanse i området, og det arrangeres mange samlinger og konkurranser. Ved høgskolen er det over noen år utviklet et godt studieopplegg for toppidrettsstudenter. Dette har bidratt til at flere utøvere har fått muligheten til å kombinere utdanning og karriere. Når det gjelder registrerte toppidrettsstudenter har det økt til ca 150 fram til 2005 og har deretter vært stabilt på dette nivået. Sist år fordelte toppidrettsstudentene seg på 17 idrettsgrener med et flertall innen vinteridretten. Studentene fordelte seg på 17 tilbud med flest studenter på idrett, øk. adm og org. ledelse. For å gi utøverne et bedre tilbud ble det i 2005 etablert et årsstudium i idrett, og det er utarbeidet en plan for en bachelor i idrett som ble igangsatt høsten Idrettsstudiene har nå ca 150 studenter og det var svært god søkning til disse tilbudene. I tillegg til studietilbudet er det også behov for et idrettsbygg på campus. Høgskolen i Lillehammer har i flere år arbeidet med generell tilrettelegging av studier for studenter som ønsker å kombinere utdanning med idrettssatsing. Dette har skjedd i samarbeid med Norges Idrettsforbund (NIF) Olympiatoppen og særforbund (Norges Skiforbund og Norges Skiskytterforbund). Målet er at utøveren skal utvikle seg på flere områder enn det sportslige, og her har det blant annet blitt arbeidet for å få integrert utdanning med den idrettslige satsingen. Erfaringene med å kombinerer utdanning med idrettssatsing på Høgskolen i Lillehammer er god i forhold til andre skoler. Mange aktive har mestret å gjennomføre et utdanningsløp parallelt med å drive idrett på et høyt internasjonalt nivå. Studier kan være stimulerende avkobling fra trening, og i en del tilfeller også avkobling fra et ensidig liv. Det å kunne få en utdanning som aktiv toppidrettsutøver gir en økt trygghet og et sikkerhetsnett for livet både under og etter idrettskarrieren, noe som i sin tur fører til en forbedret og forlenget idrettssatsing. Høgskolen i Lillehammer har i sin beskrivelse av en toppidrettsutøver benyttet definisjonene i St.meld. nr. 41 ( ) Om idretten Toppidrettsutøvere er de som driver forberedelsesarbeidet som fører til medalje og poengplasseringer i internasjonale mesterskap. Morgendagens utøvere er de som på noe varierende alders/prestasjonsnivå driver kvalitativ trenings- og konkurransevirksomhet som normalt vil kunne føre frem til toppidrettsutøvernivå. Toppidrettsstudentene på Høgskolen i Lillehammer som kombinerer idrett og utdanning, ønsker å gå videre på et bachelorstudium i idrett. Målet er at det utvikles et fleksibelt bachelorstudium i idrett som er lagt opp slik at toppidrettsstudentene kan gjennomføre studiet på normert tid, eller om ønskelig med noe redusert studieprogresjon. Dette skal gjøres mulig uten at det går på bekostning av læringsutbyttet for studentene, gjennom et tilrettelagt pedagogisk opplegg. En slik målsetting innebærer en veksling mellom fjernstudier, nettbasert læringsmiljø og fleksible løsninger på undervisningen. Det skal etableres en god modell for oppfølging av studentene gjennom hele studiet. 101

102 Høgskolen har allerede investert i et treningssenter i høgskolens lokaler og høsten 2008 er en fysiologisk testlab satt i drift for styrke tilbudet. 102

103 Vedlegg nr 5 103

104 104

105 105

106 106

107 107

108 108

109 109

110 110

111 111

112 112

113 113

114 114

115 115

116 116

117 117

118 118

119 119

120 120

121 121

122 Møtedato Saksbehandler Økonomi- og driftsdirektør Jan Aasen Arkivreferanse- 3/11: Budsjettrammer for 2011 og langtidsbudsjett for Forslag til vedtak 1. Styret vedtar budsjett for 2011 med følgende rammer: Inntekter Budsjettramme for 2011 Budsjettramme for 2012 Budsjettramme for 2013 Budsjett-ramme for 2014 Bevilgning KD inkludert korreksjon for periodens avskrivninger Periodens investeringer (bevilgningsreduksjon) Ekstraordinære investeringer (bevilgningsreduksjon) Inntekt fra bevilgning KD Bevilgning fra PIU Eksterne inntekter Bevilgninger finansiert med tidligere års mindreforbruk Sum inntekter Kostnader Personellrelaterte kostnader Driftskostnader Avskrivninger Interne transaksjoner Budsjettreduksjoner Sum kostnader Ordinært driftsresultat Periodisering av bevilgning fra KD Periodens driftsresultat Styret tar de fremlagte rammene for perioden til orientering. 3. Styret er kjent med at de vedtatte budsjettrammene innebærer et merforbruk i 2011 i størrelsesorden 13 mill kroner. Av dette er 1,5 mill kroner knyttet til oppstart av jussstudie, 1,5 mill kroner til restrukturering av internasjonale studier med samtidshistorie, og 7,5 mill kroner knyttet til periodisering av bevilgning for filmskolen som skal dekkes inn i bevilgningen for Det resterende skal dekkes gjennom redusert merforbruk med 2 mill kroner og bruk av tidligere års mindreforbruk. 4. Styret ber om at arbeidet med å gjennomføre de vedtatte tiltakene følges opp, og at det jobbes for å ytterligere redusere merforbruket i 2011 i størrelsesorden 2 mill kroner. Styret ber om å bli orientert om dette arbeidet i forbindelse med tertialrapporteringene i

123 Bakgrunn Bakgrunnen for saken er sak 90/10 som ble behandlet av styret i desember. Nedenfor er styrets vedtak og kommentarer til hvordan de ulike vedtakspunktene er fulgt opp etter styremøtet. 1. For 2011 vedtar styret inntektsbudsjett på 314,8 mill kroner, kostnadsbudsjett på 330,6 mill kroner og investeringsbudsjett på 6,0 mill kroner, som fremkommer med følgende fordeling: Inntekter Budsjettramme for 2011 Bevilgning KD inkludert korreksjon for periodens avskrivninger Periodens investeringer (bevilgningsreduksjon) Ekstraordinære investeringer (bevilgningsreduksjon) Inntekt fra bevilgning KD Bevilgning fra PIU Eksterne inntekter Bevilgninger finansiert med tidligere års mindreforbruk Sum inntekter Kostnader Personellrelaterte kostnader Driftskostnader Avskrivninger 0 Interne transaksjoner Budsjettreduksjoner jf disponeringsskriv 1/10 Sum kostnader Ordinært driftsresultat Periodisering av bevilgning fra KD Periodens driftsresultat Styret er kjent med at de vedtatte budsjettrammene innebærer et merforbruk i 2011 i størrelsesorden 15 mill kroner. Av dette er 1,5 mill kroner knyttet til oppstart av jussstudie, 1,5 mill kroner til restrukturering av internasjonale studier med samtidshistorie, og 7,5 mill kroner knyttet til periodisering av bevilgning for filmskolen som skal dekkes inn i bevilgningen for For å redusere merforbruket i 2011 skal det til neste styremøte utarbeides en plan for å gjennomføre de vedtatte omstillingstiltakene/ andre tiltak, slik at inntektene økes og/eller kostnadene reduseres med 4,5 mill kroner. Oppfølging av styrets vedtak pkt 1-3 For å følge opp styrets vedtak i desember har økonomienheten og direktøren bl.a hatt to møter med alle avdelingene og enhetene hvor temaene har vært - kvalitetssikring av rammene for arbeidet med detaljbudsjettet for hvordan redusere merforbruket i effektene av endringene i arbeidstidsordningen i 2011 og videre i perioden - aktuelle tiltak for å øke de eksterne inntektene 123

124 I tildelingsbrevet fra KD er bevilgningen for 2011 er bevilgningen for 2011 på 270,9 mill kroner, som er høyere enn forutsatt ved behandlingen av sak 90/10. Dette er knyttet til basisbevilgning for juss-studiet. 4. IT-tjenestens budsjett for 2011 økes med 1 mill. kroner. Det tas sikte på å videreføre denne tilleggsbevilgningen hvert år i langtidsbudsjettperioden. Oppfølging av styrets vedtak pkt 4 Det har vært nedsatt en arbeidsgruppe som har jobbet med å sluttføre arbeidet med IKT-strategien, og som en del av arbeidet har det vært prioritert tiltak for Den økte bevilgningen til IT-tjenesten i 2011 vil gå til å finansiere ulike infrastrukturtiltak (servere, nett mv), etablere VPN-tjeneste, og pc- og telefoniordning. 5. Styret bevilger 2,5 mill kroner til investeringer knyttet til teknisk plattformskifte, som finansieres med tidligere års mindreforbruk (bevilgning fra KD mottatt i 2008) Oppfølging av styrets vedtak pkt 5 TVF og DNF vil med utgangspunkt i tidligere plan prioritere bruken av de resterende midlene til investeringer knyttet til teknisk plattformskifte. 6. Styret vedtar å anskaffe 19 kontorenheter i form av midlertidig bygg. Rammen til bygningsmessig drift økes med for å finansiere den økte husleien. Kostnadene til inventar og utstyr og de økte årlige driftskostnadene, må dekkes gjennom omprioriteringer av øvrige budsjettposter. Oppfølging av styrets vedtak pkt 6 Oppdragsbrev er sendt Statsbygg og første prosjektmøte er avholdt. Foreløpig dato for ferdigstillelse er 1. august Det fremlagte langtidsbudsjettet for tas til orientering. Styret forutsetter at budsjettet for 2012 er i balanse etter at de forskutterte og periodiserte bevilgningene jf vedtakspunkt 2 er dekket inn. Oppfølging av styrets vedtak pkt 7 Vil bli fulgt opp i det videre arbeidet med detaljbudsjettet for 2011 og videre i perioden, samt budsjettprosessen for

125 Saksframlegg Det er utarbeidet detaljbudsjett for alle avdelinger og enheter som danner grunnlaget for det fremlagte budsjettforslaget. Detaljbudsjettet vil bli fulgt opp og ferdigstilt i løpet av mars, og på bakgrunn av styrets budsjettvedtak vil det bli utarbeidet disponeringsskriv for Avdelingene har gjennom sitt arbeid med budsjettet for 2011 vurdert tiltak for å redusere merforbruket i I vedlegg nr 3 og 4 så fremkommer avdelingene og enhetenes reviderte prognoser for 2011 og videre i perioden. Det budsjetterte resultatet for 2011 og videre i perioden er bedre enn det som forelå i sak 90/10. Endringene er hovedsakelig knyttet til noen kostnadsreduksjoner og økt basisbevilgning. Det er i rammene for forutsatt at basisbevilgningen for nye studieplasser øker tilsvarende som i 2011 hvert av årene, som tilsier en økt basis på 2,3 mil kroner hvert år. Dette var innarbeidet i rammen for 2012, men ikke for 2013 og 2014 i sak 90/10. Forslag til budsjettrammer for perioden Tabell nr 1 Budsjett for perioden Inntekter Budsjettramme for 2011 Budsjettramme for 2012 Budsjettramme for 2013 Budsjett-ramme for 2014 Regnskap 2010 Regnskap 2009 Bevilgning KD inkludert korreksjon for periodens avskrivninger Periodens investeringer (bevilgningsreduksjon) Ekstraordinære investeringer (bevilgningsreduksjon) Inntekt fra bevilgning KD Bevilgning fra PIU Eksterne inntekter Bevilgninger finansiert med tidligere års mindreforbruk Sum inntekter Kostnader Personellrelaterte kostnader Driftskostnader Avskrivninger Interne transaksjoner Budsjettreduksjoner Sum kostnader Ordinært driftsresultat Periodisering av bevilgning fra KD Periodens driftsresultat Budsjettdetaljer pr avdeling og enhet i vedlegg nr 3 og 4 125

126 Studiepoengproduksjon i perioden Det er ikke gjort endringer i estimatet for studiepoengproduksjonen i perioden i forhold til saksframlegget i sak 90/10. Prognosene for hver avdeling finnes i vedlegg nr 1. Som det fremgår av tabell nr 2 så vil studiepoengproduksjonen fortsette å øke i 2011, men så viser prognosene at den flater ut. I prognosene er økningen i opptaket knyttet til departementets økning av basisbevilgningen med 50 plasser i kategori D i 2011 innarbeidet, men det er ikke innarbeidet i prognosene for resten av perioden. Dvs at det ligger til rette for at studiepoengproduksjonen blir høyere enn prognosene videre utover i perioden. Prognosen for studiepoengproduksjonen i 2011 er poengsenheter, mens den var 2513 i 2009 som er grunnlaget for beregningen av bevilgningen i Differansen på om lag 400 ekvivalenter utgjør om lag 15 mill kroner. Differansen er størst for AHS og HIS med hhv. 280 og poengsenheter. Tabell nr 2 Studiepoengproduksjon Avd AHS HIS DNF TVF ØKORG Totalt HiL Sammenligning studiepoengproduksjon mellom bevilgning og produksjon - resultateffekt I tabell nr 3 fremgår det hvordan differansen mellom bevilgningen og aktivitetsnivået er de enkelte årene. Kort sagt hva bevilgningen ville vært hvis vi hadde fått inntektene for studiepoengproduksjonen det året de ble produsert. Tabellen gir et bilde på hvordan vi ligger an i forhold til aktivitetsnivået det enkelte år. Det er ikke gjort endringer i estimatet som forandrer sammenligningen mellom bevilgning og produksjon i forhold til saksframlegget i sak 90/10 utover å korrigere for endringene i det budsjetterte ordinære driftsresultatet. 126

127 Tabell nr 3 Sammenligning studiepoengproduksjon mellom bevilgning og produksjon - resultateffekt Inntekter Regnskap 2009 Regnskap 2010 Budsjett for 2011 Budsjett for 2012 Budsjett for 2013 Budsjett for 2014 Ordinært driftsresultat Periodisering av bevilgning fra KD Periodens driftsresultat (1) Korreksjon for reduksjoner i rammer jf styresak 49/ Inndekning / periodisering av fremtidige bevilgninger pga økt aktivitet Inndekning / periodisering av fremtidige bevilgninger pga økt aktivitet Periodens driftsresultat (2) Avsetninger, virksomhetskapital og fremtidige forpliktelser knyttet til bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) Tabell nr 4 viser utviklingen i høgskolens avsetninger, virksomhetskapital og avsetninger knyttet til bidrags- og oppdragsvirksomheten basert på langtidsbudsjettet og årsresultatet for En bør unngå at avsetningene av den ordinære virksomheten går i minus. Med det fremlagte langtidsbudsjettet, så er avsetningene på det laveste nivået i 2012 men fortsatt i pluss. Deretter vil avsetningene øke igjen i resten av perioden, og være tilbake på 2009-nivå i Det er tidligere gjort vedtak om å kjøpe aksjer i Østlandsforskning for inntil Dette kjøpet vil bli foretatt i 2011, og finansieres med virksomhetskapitalen. 127

128 Tabell nr 4 Avsetninger, virksomhetskapital og fremtidige forpliktelser knyttet til bidragsog oppdragsfinansiert aktivitet Avsetninger som følge av merog mindreforbruk pr Ordinært driftsresultat Bruk av tidligere års mindreforbruk Avsetninger som følge av merog mindreforbruk pr Virksomhetskapital Kjøp av aksjer i ØF -500 Framtidige forpliktelser bidragsog oppdragsvirksomheten (BOA) Sum avsetninger, virksomhetskapital og fremtidige forpliktelser BOA Endring pr år Likviditet Høgskolens likviditetssituasjon er god. Ved utgangen av 2010 så har høgskolen en kontantbeholdning i Norges Bank på 76,4 mill kroner, som er 5,3 mill kroner høyere enn tilsvarende tidspunkt i Tiltak for å få høgskolens økonomi i balanse Bakgrunnen for tiltakene er styresak 2/10 hvor det ble vedtatt en tiltaksplan for å få høgskolens økonomi i balanse. Studieporteføljen og arbeidstidsordningen har vært behandlet av styret i høst, avdelingsorganisering ble behandlet i desember, og strategi for eksterne inntekter behandles i Tiltakene er av en slik art at det er vanskelig å ta ut effekter på kort sikt. Det har derfor vært arbeidet med å finne andre tiltak på kort sikt i påvente av de langsiktige tiltakene. De kortsiktige tiltakene har vært knyttet til at alle stillinger skal vurderes av partssammensatt utvalg for vurdering av om de skal lyses ut eller ikke, administrative stillinger holdes i stor grad vakante, og drift- og investeringer har vært holdt på et minimumsnivå. Studieportefølje Det er foreslått endringer i studieporteføljen jf sak 67/10. Beslutningen om å nedlegge kunsthistorie og sosiologi vil gi besparelser på sikt, men det er vanskelig å målsette effekten på kort sikt. Det jobbes også med å omstrukturere studieplaner på flere studier, men avdelingene har så langt ikke beregnet hva disse kan gi av besparelser. 128

129 Det er i budsjettet for 2011 ikke tatt høyde for besparelser av disse endringstiltakene, men at effekten vil komme gradvis utover i langtidsbudsjettperioden. Oppfølging siden styrets behandling av sak 90/10 Arbeidet med å gjennomføre endringene i studieporteføljen er startet opp, og vil bli fulgt opp både som en del av det generelle arbeidet med den strategiske studieporteføljen og konkrete prosesser knyttet til de studier som det er gjort særskilte vedtak knyttet til. Arbeidstidsordning Revisjon av arbeidstidsordningen for UF-tilsatte ble behandlet av styret i sak 68/10. Det ble foreslått en endring av ressurs til administrativ tid som er beregnet til å utgjøre 8 årsverk når det er gjennomført. Det ble i saksframlegget antydet at det var mulig å ta ut 3 årsverk allerede i 2011 og med en opptrapping i 2012 og Antatt effekt av tiltaket: Årsverk Beløp ,3 mill kr ,5 mill kr ,0 mill kr ,0 mill kr I den vedtatte arbeidstidsordningen ble det også fastslått som prinsipp at ved frikjøp i stillingen, så skal dette foretas i hele stillingen før fordelingen mellom forskning, undervisning og administrativ tid beregnes. Dette bør også kunne gi noe besparelser allerede i Oppfølging siden styrets behandling av sak 90/10 Det har vært gjennomført møter med alle avdelingene for å avklare hvordan de vedtatte endringene i arbeidstidsordningen vil få effekt i budsjettet for 2011 og videre i perioden. Avdelingene mener det vil være mulig å ta ut besparelser i 2011 gjennom redusert timelærere, gjestelærere og midlertidig vikarer. Det er en utfordring av den økte undervisningskapasiteten ikke nødvendigvis kan erstatte innleide timelærere / gjestelærere, da disse som oftest leies inn fordi vi ikke har denne kompetansen allerede. Den ledige kapasiteten vil i noe grad kunne benyttes til å generere eksterne inntekter. En teoretisk beregning av effekten av endringen i arbeidstidsordningen tilsier en kostnadsreduksjon tilsvarende 5,5 årsverk i 2011 (halvårsvirkning) og 11 årsverk fra 2012 og videre. Tilbakemeldingen fra avdelingene er at det er urealistisk å oppnå full effekt tilsvarende 5 6 årsverk i 2011, men at det vil være mulig å oppnå noe også i I de foreslåtte budsjettrammene er det ikke innarbeidet kostnadsreduksjoner eller økte inntekter knyttet til endringene i arbeidstidsordningen. Dette tilsier at det vil være mulig å redusere merforbruket i 2011 ytterligere. For 2012 og videre i perioden vil det bli jobbet videre med å få ut effekt av tiltaket, og realistisk antar vi at effekten blir i størrelsesorden 6 7 årsverk. Avdelingenes tilbakemelding er også at det bør vurderes å gjennomgå satsene som benyttes i fastsettingen av de ansattes arbeidsplaner, og at dette vil ha en minst like stor økonomisk effekt som endringen i administrasjonstiden. 129

130 Økte eksterne inntekter I forbindelse med behandling av sak 71/10 Planrammer for 2011, så ble det lagt til grunn at den eksterne finansieringen av FoU-tiden skal økes til 13 mill kroner i 2013 med en opptrapping fra 4,5 mill kroner i 2011 og 9 mill kroner i Antatt effekt av tiltaket: Beløp ,5 mill kr ,0 mill kr ,0 mill kr ,0 mill kr I forslaget til budsjett for 2011 er de eksterne inntektene økt noe i forhold til 2010, og deler av økningen er knyttet til forskningsoppdrag. Men hovedparten av de eksterne inntektene er knyttet til etter- og videreutdanning. Vi vil fram til styremøtet i mars ha dialog med avdelingene om hvordan de eksterne forskningsinntektene kan økes på kort sikt, og legge til rette for økte inntekter på sikt bl.a gjennom forslaget til strategi for eksterne inntekter som skal behandles i Oppfølging siden styrets behandling av sak 90/10 Avdelingenes tilbakemeldinger og erfaringene tilsier at dette er et langsiktig arbeid for å oppnå effekt, samtidig så er dette et tiltak som vil ha økonomisk effekt fra første krone i og med at lønnskostnadene allerede er finansiert. Det er også i arbeidstiden knyttet til forskning hvor dette antas å ha effekt, mens økningen i antall studenter har gjort at det er lite kapasitet knyttet til å øke EVU-tilbudet. Å øke de eksterne inntektene knyttet til de ansattes forskningstid vil være et viktig tiltak for å få økonomisk balanse for de avdelingene som går i minus, og generelt for alle avdelingene for å øke det økonomiske handlingsrommet. Vi vil fortsette arbeidet med å vurdere tiltak for å legge til rette for å øke de eksterne inntektene. Ny faglig organisering (avdelingsorganisering) Styret skal behandle ny faglig organisering (avdelingsorganisering) på møtet i desember. Vi antar at den økonomiske effekten av en ny faglig organisering er liten, slik at den i liten grad vil bidra til å bedre høgskolens økonomi. Oppfølging siden styrets behandling av sak 90/10 Det er ikke noen endret vurdering av at dette tiltak er et tiltak for å fremme den faglige virksomheten, men har ingen vesentlig virkning på kort sikt for å bidra til bedre høgskolens økonomi. 130

131 Direktørens vurdering og konklusjon Det fremlagte budsjettet for 2011 er noe bedre enn det som ble behandlet i desember, og totalt sett så er prognosene for langtidsbudsjettperioden også bedre. Dette henger hovedsakelig sammen med at basisbevilgningen fra KD øker med 2,3 mill kroner hvert år i hele perioden. Dette er i tråd med signalene i Statsbudsjettet for 2011, men forutsetter at vi øker opptaket av studenter med om lag studenter pr år i perioden og uten at kostnadene øker vesentlig utover de budsjetterte kostnadene. Budsjettet for perioden er utarbeidet ut i fra de forhold vi kjenner i dag, og jo lenger ut i perioden vi kommer jo større usikkerhet er det knyttet til tallene. Vi ser at de personellrelaterte kostnadene øker relativ lite i perioden, så det er en aktuell problemstilling om vi vil klare å gjennomføre virksomheten og veksten innenfor de bemanningsrammer som ligger til grunn for budsjettet. Samtidig så er effekten av endringene i studieporteføljen, arbeidstidsordningen og økte eksterne inntekter ikke er innarbeidet i budsjettrammene. Det tilsier at det er lagt et grunnlag for å redusere kostnadene og øke inntektene ytterligere, som tilsier ytterligere forbedring av økonomien og dermed økt økonomisk handlingsrom. I og med at resultatet i perioden er forbedret, så blir også utviklingen i avsetninger og virksomhetskapital tilsvarende bedre. Det er positivt at det ikke ligger an til at avsetningene kommer i minus i perioden, og at nivået på avsetningene i 2014 vil være om lag på 2009-nivå. Det innebærer at det gradvis vil være mulig å slippe opp noe på bruken av de oppsparte midlene i avdelingene og enhetene. Det har vært gjort en god jobb i avdelinger og enheter for å tilpasse seg de økonomiske rammene, og det gjenstår fortsatt arbeid for å få tiltakene til å gi uttelling. Det er nødvendig å ha fokus på å gjennomføre de vedtatte tiltak, både for at virksomheten skal gjennomføres innenfor de vedtatte rammer og for å øke det økonomiske handlingsrommet. I arbeidet med budsjett og regnskap i 2010 og 2011 har det vært hyppig dialog med avdelingene og enhetene, og det har vært jobbet med å forbedre kvaliteten på rapporteringen for å gi bedre styringsinformasjon. Vi vil fortsette å følge opp avdelingene og enheter for både å bidra i arbeidet med å gjennomføre nødvendige tiltak og påse at tiltakene gjennomføres. Totalt sett så vurderer vi at høgskolens økonomi er under kontroll, men at det fortsatt er nødvendig å gjennomføre vedtatte og nye tiltak for å bedre det økonomiske handlingsrommet. Det er forutsatt i langtidsbudsjettet at basisbevilgningen vil øke og at bevilgningene fra PIU er på dagens nivå. Dette er forutsetninger som kan endres i perioden, og vi har heller ikke tatt høyde for at fordelingen av PIU-bevilgningen mellom master- og phd-studier endres. Vi får også tilbakemelding om at det er høyere konkurranse i oppdragsmarkedet, så selv om vi tror at nivået på de eksterne inntektene fortsatt vil være høye så tilsier det noe høyere risiko som fordrer noe større økonomisk handlingsrom. Kjell Ivar Iversen Direktør 131

132 Vedlegg nr 1 - Studiepoengproduksjon og prognoser pr avdeling og studie Avd Studie Kat AHS Barnevern F AHS Sosialt arbeid F AHS Vernepleie E AHS Psykologi F AHS Juss F AHS Karriereveiledning F AHS MA helse- og sosialfaglig arbeid D Sum HIS Internasjonale studier og samtidshistorie F HIS Sosiologi F HIS Pedagogikk F HIS Pedagogikk master D HIS Filosofi F HIS Idrett E Sum DNF Filmskolens 6 linjer A DNF Produksjonsdesign B Sum TVF BA Film og fjernsynsvitenskap F TVF MA Film og fjernsynsvitenskap D TVF Kulturprosjektledelse F TVF Kunsthistorie F TVF BA Fjernsynsfag A TVF MA Fjernsynsfag A TVF BA Produksjonsledelse for fjernsyn A Sum ØKORG BØA F ØKORG BOL og PU F ØKORG Reiseliv F ØKORG MAIN D ØKORG MPA D Sum Totalt HiL

133 Vedlegg nr 2 Bemanningsprognoser for perioden Avdelingene (årsverk) Avd AHS 69,6 68,3 71,4 76,6 75,0 75,0 HIS 34,5 34,2 37,4 37,5 37,1 36,6 DNF 21,2 18,7 19,0 19,6 20,1 19,6 TVF 30,8 33,4 29,6 30,3 31,3 31,3 ØKORG 32,9 35,5 34,7 35,1 35,1 35,5 SeLL 14,9 16,3 17,3 17,5 17,5 17,5 Totalt avdelingene og SeLL 203,9 206,4 209,3 216,5 216,0 215,4 Kommentarer Tallene for 2014 for AHS er samme tallene for 2013 og ikke korrigert for endringer. Stipendiatstillingene er ikke medtatt i årsverksrammene Fellesadministrasjonen og øvrige enheter I budsjettforslaget for fellesadministrasjonen og øvrige enheter er det i budsjettet for ikke innarbeidet nye stillinger utover det som er i Det innebærer at de stillingene som er vakante eller i permisjon må håndteres i de årlige budsjettprosessene. Lønnsbudsjettet er utarbeidet på bakgrunn av følgende forutsetninger: Faste stillinger, midlertidige stillinger og stillinger under tilsetting er innarbeidet i budsjettet. Stillinger hvor ansatte er i permisjon og vakante stillinger er ikke innarbeidet i lønnsbudsjettet for Det er i rammene for 2011 ikke innarbeidet nye stillinger. Fellesadministrasjonen (årsverk) Enhet Fast ansatte Årsverk innarbeidet i budsjett 2011 Midlertidig ansatte Under tilsetting Sum Årsverk i 2010 Årsverk ikke innarbeidet i budsjett 2011 Ubesatt stilling Permisjon Nye i 2011 Ledelsen 3,5 3,5 Ledelsens stab 1,0 1,0 2,0 Forskningsadministrasjon 1,3 1,3 1,0 Arkiv 1,9 1,9 0,1 Informasjon /web 1,0 1,0 Personal og lønn 5,7 5,7 Økonomi, regnskap, innkjøp og 5,0 2,0 7,0 Servicesenteret 3,3 1,0 4,3 0,7 Studiesdministrasjon, studenttorg og markedsføring 16,3 0,83 17,1 2,0 Internasjonalt kontor 0,5 1,0 1,5 IT 7,8 7,8 0,25 Bibliotek 7,7 7,7 55,0 1,8 4,0 60,8 57,9 2,8 1,3 0,0 Endring årsverk fra 2010 til 2011: Endringen i antall årsverk er knyttet til regnskap, lønn og ledelsens stab/ forskningsadministrasjon 133

134 Bygningsmessig drift Enhet Fast ansatte Årsverk innarbeidet i budsjett 2011 Midlertidig ansatte Under tilsetting Bygningsmessig drift 0,15 0,15 0,2 1,0 Renhold 9,0 9,0 9,0 1,0 Sum Årsverk i 2010 Årsverk ikke innarbeidet i budsjett 2011 Ubesatt stilling Permisjon Nye i ,0 0,15 0,0 9,15 9,20 2,0 0,0 0,0 Studentvelferd Enhet Fast ansatte Årsverk innarbeidet i budsjett 2011 Midlertidig ansatte Under tilsetting Studentsekretær 1,0 1,00 1,0 1,0 Leder LIST 0,3 0,3 0,3 1,0 Sum Årsverk i 2010 Årsverk ikke innarbeidet i budsjett 2011 Ubesatt stilling Permisjon Nye i ,0 0,30 0,0 1,30 1,30 2,0 0,0 0,0 134

135 135

136 136

137 137