Møtedato Saksbehandler Jostein Skurdal Arkivreferanse - 3

Transkript

1 1

2 2

3 Møtedato Saksbehandler Jostein Skurdal Arkivreferanse - 3

4 45/10: Etatsstyringsmøtet oppfølgingsplan Oppfølgingsplanen bygger på tilbakemeldingen fra KD av (vedlagt). Oppfølgingsplanen inngår som grunnlagsdokument i forbindelse med utarbeiding av avdelingene og enhetenes handlingsplaner. INSTITUSJONENS FAGLIGE PROFIL Tilbakemelding KD TILTAK ANSVARLIG FRIST for behandling i styret HiL preges fortsatt av å ha vært en "gammel distriktshøgskole", men har de senere årene utviklet en rekke nye studietilbud slik at de nå har en relativt bred studieportefølje. HiL mener fortsatt de er komplementær i forhold til høgskolene i Hedmark og Gjøvik. HiL er opptatt av fortsatt å ha en regional profil, selv om en har studietilbud som også er nasjonale, for eksempel filmutdanningen. Departementet understreker at Filmskolen er en integrert del at høgskolen, og utfordringer knyttet til denne del av høgskolen må løses innenfor den til enhver tid eksisterende økonomiske ramme for høgskolen. Studieportefølje Strategisk plan Budsjett II. INSTITUSJONENS RESULTATER SAK og PIU Styret/rektor Direktør 11/2010 Tilbakemelding KD TILTAK ANSVARLIG FRIST for behandling i styret Departementet registrerer det arbeidet som legges ned i prosjekt Innlandsuniversitetet sammen med høgskolene i Gjøvik og Hedmark, og avventer utviklingen i denne prosessen. Høgskolen bør samarbeide tettere med HiG og HiHm om å styrke og tydeliggjøre bidraget til nasjonal og regional utvikling Videre arbeid med PIU, Universitetsprosjektstyret og avtaleverket Det bør tas et initiativ til å lage en felles samfunnskontrakt Styret Rektorat Direktør Fortløpende Rektorat 12/2010 4

5 og innovasjon. Uvikling av en felles "samfunnskontrakt" bør vurderes i denne sammenhengen. Departementet er enig i at det må utvikles annen SAK enn bare prosjekt Innlandsuniversitetet. Høgskolen bør lage langtidsbudsjett med og uten PIU- midler. Utvikle SAK prosjekter med andre institusjoner Langtidsbudsjett for Rektorat Direktør Direktør Økonomi og driftsdirektør 12/2010 Utdanning Tilbakemelding KD TILTAK ANSVARLIG FRIST for behandling i styret Høgskolen må vurdere størrelsen på studieopptaket i 2010 og fremover i lys av at eventuelle nye studieplasser skal føre til økt opptak og at økningen så langt "på marginalen" har vært høgskolens eget valg. KD oppfordrer høgskolen til å bruke tiden framover til konsolidering og profilering av studieporteføljen i tråd med både regionale og nasjonale behov, samt vurdere utdannings- og forskningsmessige ambisjoner i forhold til ressursene. Høgskolen er oppmerksom på at antall avlagde studiepoeng pr student kan forbedres, og analyserer også gjennomføring på masternivå. Høgskolen har hatt en positiv utvikling mht utvekslingsstudenter. Studieportefølje Studieportefølje Studieportefølje Kvalitetsrapport Handlingsplan for internasjonalisering Styret Rektorat Direktør/studiedirektør Dekaner/avdelingsstyrer Styret Rektorat Direktør/studiedirektør Dekaner/avdelingsstyrer Styret Rektorat Direktør/studiedirektør Dekaner/avdelingsstyrer Styret Internasjonalt utvalg Direktør/studiedirektør 10/ / / /2010 Forskning Tilbakemelding KD TILTAK ANSVARLIG FRIST for behandling i styret Den vitenskapelige publiseringen er relativt høy, men at det publiseres lite på nivå 2 og at Veiledning i forhold til publisering Midler til akkvisisjon Viserektor Biblioteksleder Dekaner Forskningsutvalget 5

6 uttellingen fra Norges forskningsråd og EU kan forbedres betraktelig. Høgskolen har betydelige utfordringer mht forskningsfinansiering fra Norges forskningsråd og EU. Høgskolen må påse at alle doktorgradsstillingene blir besatt. Høgskolen mener de er aktive mht formidling, men departementet mener dette i så fall kan synliggjøres på en bedre måte i "Rapport og planer". Høgskolen bør få på plass FoU-strategi der forskningsprioriteringene og kvalitet på forskningen kommer tydelig fram. Kurs i søknadsskriving og økt adm støtte i forskningsadm Tilsetting i stipendiatstillinger Rapportering i Budsjettdokument og avdelingenes rapporter Avdelingenes årsrapporter Forskningsstrategi Viserektor Direktør PO-direktør Direktør Økonomi- og driftsdirektør Viserektor Forskningsutvalget Direktør 02/ /2010 Eksternfinansiert virksomhet Tilbakemelding KD TILTAK ANSVARLIG FRIST for behandling i styret Høgskolen bør arbeide for å øke bidrags- og oppdragsinntektene. Nytt reglement for bidrags- og oppdragsinntekter Insentivordninger Dekaner og SeLL-leder Administrasjon Tilbakemelding KD TILTAK ANSVARLIG FRIST for behandling i styret KD presiserer at bruken av midlertidige stillinger skal ned og at institusjonene selv må ha trykk på dette. Departementet forutsetter at Riksrevisjonens merknader er ivaretatt i løpet av 2010 og at det rapporteres på dette i fm. neste rapportering. Departementet forventer at institusjonen arbeider videre Gjennomgå bruk av midlertidige stillinger Regnskap Rutiner og oppfølging Internrevisjon Budsjett Direktør Personaldirektør Dekaner Direktør Økonomi- og driftsdirektør Fortløpende 6

7 med de utfordringer som er knyttet til administrasjonen slik at en unngår merknader fra Riksrevisjonen og at en til enhver tid har økonomisk kontroll. Departementet merker seg høgskolens ambisjon om å spare inn betydelige midler i 2010 og forutsetter at resultatene omtales i neste rapportering. Budsjett Direktør Økonomi- og driftsdirektør Fortløpende Høgskolen må vurdere hvordan man i rapport og planer bedre kan presentere og analysere sentrale utfordringer og effekten av tiltak som iverksatt. Budsjettdokument Årsrapporter fra avdelinger, SeLL og enheter Direktør Økonomi- og driftsdirektør Dekaner 12/2010 Vedlegg: Etatsstyringsmøtet 13. april 2010 kort referat Her er det en kort presentasjon av noen av hovedpunktene fra dialogmøtet. Kunnskapsdepartementet lager en tilbakemeldingsrapport. Denne rapporten danner grunnlag for å utarbeide en tiltaksplan. Disse vil bli forelagt styret i juni. I tillegg er det vedlagt skriftlige orienteringer fra Kunnskapsdepartementet som ble gitt i forbindelse med etatsstyringsmøtene våren Styrets rolle Denne ble presisert av KD. Styret har ansvar for å sikre at det er planer, ressurser til å gjennomføre planene og at planene gjennomføres. Prosjekt Innlandsuniversitetet 7

8 KD ønsket å få avklart realismen i prosjektet. Det ble presisert at dette er et kvalifiseringsprosjekt og at fusjon skjer når det er realistisk å bli universitet. SAK Presiserte at fra KDs side omfatter dette for innlandshøgskolene mer enn bare innlandssamarbeidet. Viktig at det også er SAK også vurderes i forhold til andre samarbeidspartnere. Institusjonene skal delta aktivt i samarbeid med flere andre. Positiv tilbakemelding i forhold til SAK med NIH og UiO. Utdanning KD mener at det er behov for mer detaljert beskrivelse i budsjettdokumentet med fokus på analyser og vurderinger samt tiltak. Videre ble det påpekt at gjennomstrømmingen er variabel og problematisk. Her ligger det mye økonomi i å forbedre dette. Høgskolen ble oppfrodret til å vurdere og helst redusere studieporteføljen. KD anbefaler å satse på større fagmiljøer med robuste bachelorutdanninger som kjerne. Viktig å gjøre grundige vurderinger av opptaket i Viktig å vise at opptaket ikke reduseres i forhold til tildelingen av studieplasser i Hvis det kommer flere studieplasser i 2010 vil KD ha dialog med høgskolen om dette. Forskning KD etterlyser en forskningsstrategi. Det ble påpekt at HiL var svak når det gjelder forskningsmidler fra forskningsrådet og EU. Videre var det lave tall når det gjelder publisering på nivå 2. KD kunne ikke se at det godt samsvar mellom kompetanse og resultater når det gjelder forskning. Samfunnskontrakt Viste til ministerens utfordring på Kontaktkonferansen. KD var positive til redegjørelsen fra høgskolen med henvisning til HRU, utvalget for å se på tiltak i forbindelse med finanskrisen, partnerskapet med OFK, regionsamarbeidet og campusutviklingsprosjektet. Denne arbeidsformen svarte godt på denne utfordringen. Samfunnskontrakten må utformes slik at den omfatter alle nivåer; lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. KD vurderer å etablere piloter på dette området for å utvikle dette tiltaksområdet. Økonomi KD ber om at det gjennomføres tiltak for å redusere kostnadsnivået og få budsjettet i balanse. Viste til at det er behov for å redusere lønnskostnader. Regnskap Viktig å ha nødvendig kompetanse og kapasitet i disse funksjonene. Fikk positive tilbakemeldinger i forhold til tiltakene som er gjennomført og de forbedringer som har skjedd i Fortsatt behov for å styrke dette arbeidet. Viktig å gå gjennom regnskapsopplegget og særlig BOA. Midlertidige stillinger KD ønsker at institusjonene skal begrense bruk at midlertidige stillinger til det nødvendige. Film og fjernsyn KD ønsker ikke å se DNF som en egen institusjon, men som en integrert del av høgskolen på samme måte som kunstutdanninger hos for eksempel NTNU. Vi må integrere sakene om film og fjernsyn bedre i budsjettdokumentet for å få bedre oppfølging i etatsstyringsmøtet. Budsjettdokumentet 8

9 KD ønsker mer vurderinger og beskrivelser inn i dokumentet. Det skjer mye ved høgskolen som ikke reflekteres i budsjettdokumentet. Behov for mer analyser, forslag til tiltak og vurderinger av effekten av tiltakene. Når det gjelder forskningsformidling bør det beskrives mer hva som gjøres for eksempel når det gjelder idrett, helse og sosialfag og film/fjernsyn. Det er mange gode eksempler på både innovasjon og formidling som ikke er synliggjort i rapporten, men som ble presentert i møtet. 9

10 Vedlegg Følgende skriftlige orienteringer gis fra Kunnskapsdepartementet i forbindelse med etatsstyringsmøtene våren 2010 Departementet forutsetter at institusjonene følger opp de tilbakemeldinger som er gitt i dette dokumentet på samme måte som øvrige tilbakemeldinger fra etatsstyringsmøtet. Læringsmiljøutvalg Ved hver utdanningsinstitusjon skal det være et læringsmiljøutvalg som skal bidra til at styret ved institusjonen ivaretar sitt ansvar i forhold til studentenes læringsmiljø, jf. uhl. 4-3 tredje ledd. Departementet forutsetter at styret ved institusjonen aktivt følger opp det arbeidet som skjer i læringsmiljøutvalgene, og legger til rette for at utvalgene far en faktisk funksjon og rolle som bidrar til å sikre et godt læringsmiljø for studentene ved institusjonen. Studentvelferd Styret ved institusjonene skal, i samarbeid med studentsamskipnadene, legge forholdene til rette for et godt studiemiljø og arbeide for å bedre studentvelferden på lærestedet. Departementet ser behov for å minne om at det skal avholdes faste møter mellom institusjonenes ledelse og studentsamskipnadene for å følge opp at samarbeidet skjer på best mulig måte. Departementet vil videre understreke at det skal inngås skriftlige avtaler om fri stasjon, jf. forskrift om studentsamskipnader. Samarbeid med Uninett Økt tilgjengelighet av utdanning ved hjelp av IKT vil være et vesentlig element i en utvidelse av utdanningskapasiteten. For å få tatt ut potensialet for produksjon, samarbeid, deling og spredning av læringsressurser, er det viktig at institusjonene arbeider for å finne frem til fellesløsninger når det gjelder IKT-infrastruktur i form av overordnet arkitektur, standardiserte løsninger og felles grensesnitt. KD oppfordrer institusjonene til å arbeide sammen med UNINETT om å nå dette målet. Entreprenørskap Entreprenørskap er av EU definert som en av åtte nøkkelkompetanser innenfor utdanningsområdet. Behovet for slik kompetanse er også understreket i kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning og det er kommet en nasjonal handlingsplan for entreprenørskap i utdanningen ( ). Departementet forutsetter at institusjonene er kjent med handlingsplanens innhold, og at institusjonene følger opp i forhold til de mål og tiltak som er presentert. Kvalifikasjonsrammeverk Departementet har fastsatt et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, jf. brev til institusjonene mars Departementet forventer at institusjonene har startet arbeidet med å tilpasse sine studieprogram til rammeverket. Departementet viser til at alle i institusjoner må være ferdig med revisjon av sine fag og studieplaner innen utgangen av Møtedato Saksbehandler Økonomi- og driftsdirektør Jan Aasen / rådgiver Ståle Aarseth Arkivreferanse - 10

11 48/10: Regnskapsrapport 1. tertial 2010 Forslag til vedtak Styret tar regnskapsrapport 1. tertial 2010 til orientering. Styret understreker viktigheten av å gjennomføre tiltak for å få økonomien i balanse, og ber om at tiltakene for å få budsjettet i balanse følges opp. Saksframlegg Regnskapsrapporteringen for 1 tertial 2010 er foretatt i samsvar med maler og retningslinjer fra departementet og regnskapet er avlagt etter reglene i de statlige regnskapsstandardene. Kontantstrømoppstillingen er satt opp etter den direkte metoden. Regnskapsrapporten er utarbeidet med bakgrunn i departementets brev av og brev av Det vises til vedlagte regnskap og noter. Regnskap for Høgskolen i Lillehammer per (Alle tall i hele 1000) Regnskap Periodisert budsjett Avvik Regnskap Driftsinntekter Inntekt fra bevilgning KD Periodens investering/korreksjon bevilgning Inntekt fra bevilgning KD Eksterne inntekter og PiU bevilgning Sum inntekter Utgifter Personellrelaterte kostnader Driftskostnader Avskrivninger Sum kostnader Ordinært driftsresultat Netto endring avsetning note 15, del Korrigering for periodens bevilgning av Filmskolen Periodens driftsresultat Når det gjelder resultat for de enkelte avdelinger og budsjett enheter vises det til vedlegg. 11

12 Resultatet for 1. tertial 2010 viser et merforbruk på 15,2 mill kr dette er et avvik fra styringsmålet/periodisert budsjett på 0,9 mill kr. Inntektene fra Prosjekt Innlandsuniversitet mottas halvårlig, slik at inntektene for 1. tertial ville vært 4,7 mill kroner høyere enn det som fremkommer av regnskapstallene. Dette ville ha gitt ett tilsvarende bedre resultat. I regnskapsoppsettet er det innarbeidet et begrep Periodens driftsresultat, som er det ordinære driftsresultatet korrigert for bevilgningen for filmskolen vi får annethvert år. I 2010 får vi bevilgning for 2010 og 2011, slik at inntektene 1. tertial 2010 er 2,2 mill kroner høyere. Det ordinære driftsresultatet er korrigert for dette med 2,2 mill kroner, slik at periodens driftsresultat er minus 17,4 mill kroner. Inntektene for første tertial er som budsjettert, de avvikene som fremkommer gjelder i all hovedsak klassifisering av inntekter ved oppdragsenheten SeLL og vil bli korrigert i revidert budsjett. Lønnskostnadene for 1 tertial ligger 1,5 mill kr lavere enn budsjett. Det er innsparinger på faste stillinger, stipendiater, eksamensvakter og bruk av gjesteforelesere, mens det er brukt mer på midlertidige stillinger. Andre driftskostnader ligger ca 2,3 mill kr høyere enn budsjettert dette skyldes bl.a. merforbruk på kjøp av undervisningstjenester og periodisering av andre kostnader som bl.a. kopinor, uninett og tjenester ved bibliotektet. Høgskolen fortsetter å ha fokus på innsparinger både når de gjelder ny ansettelser og andre driftskostnader. Økningene på lønnskostnader har vært på 0,8 % fra samme periode i fjor, mens andre driftskostnader har økt med 9,8 %. Økningen på andre driftskostnader skyldes i stor grad økte husleiekostnader til Statsbygg, økte strøm utgifter. Høgskolen har brukt ca 5,1 mill kr på investeringer første tertial av et total budsjett på 11,8 mill kr. Av dette gjelder ca 2,5 mill kr bevilgning til teknisk plattformskifte hvor 5 mill kr er overført fra bevilgning mottatt i Verdien av varige driftsmidler per utgjør 22,9 mill kr mot 20.1 mill kr per Avskrivning første kvartal er på 2,3 mill kr. Det er en negativ endring på avsetning statlig og bidragsfinansiert aktivitet på 15,2 mill kr for 1 tertial, som reduserer avsetningene i note 15, del 1 med tilsvarende. I oversikten nedenfor fremgår høgskolens totale avsetninger, virksomhetskapital og fremtidige forpliktelser bidragsog oppdragsvirksomheten (BOA) per Det henvises for øvrig til sak 48/10 Revidert budsjett, hvor det er utarbeidet en oversikt over avsetningene, virksomhetskapitalen og de fremtidige forpliktelsene. Avsetninger, virksomhetskapital og fremtidige forpliktelser BOA Status Endring i 1.tertial Status 1. tertial 2010 Avsetninger jf note 15 del Virksomhetskapital (note 12) Framtidige forpliktelser bidrags- og oppdragsvirksomheten (BOA) note 15 del 2 og note Sum avsetninger, virksomhetskapital og fremtidige forpliktelser BOA I note 15, del 2 så inngår det også en ikke-inntekstført bevilgning fra KD på 44 mill kroner, som er bevilgningen for mai og juni. Direktørens vurdering og konklusjon 12

13 Det ordinære driftsresultatet er i tråd med periodisert budsjett, og bedre enn for tilsvarende periode i Det ordinære driftsresultatet for hele 2009 ble om lag samme som per 1. tertial Når vi korrigerer for den ikke mottatte PIU-bevilgningen på 4,7 mill kroner, så tilsier det et ordinært driftsresultat for 1. tertial 2010 på om lag 10,5 mill kroner (periodens resultat på 12,7 mill kroner). Dette er i tråd med den opprinnelige prognosen for 2010 jf budsjettsak 12/10. I tråd med styrets vedtatte tiltaksplan for å få høgskolens økonomi i balanse, så er det nedsatt arbeidsgrupper for å gjennomgå studieporteføljen, arbeidstidsordningen, og hvordan legge til rette for å øke inntektene fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet. Både rapportene fra studieporteføljeutvalget og utvalget som har gjennomgått arbeidstidsordningen skal behandles på dette styremøtet, og vil påvirke mulighetene framover for å oppnå balanse i økonomien. Styrets budsjettvedtak er fulgt opp i fordelingen av budsjettrammer til avdelinger og enheter jf disponeringsskriv nr 1/10. Avdelingene og enhetene rapporterer at det er krevende å drive virksomheten innenfor de tildelte rammene. Det er jobbet mye med å redusere driftskostnadene til et minimum, og ordningen med at ledige stillinger skal vurderes av et partssammensatt utvalg før utlysning foretas er videreført i Selv om resultatet per 1. tertial 2010 er kun 0,9 mill kroner svakere enn periodisert budsjett, så blir det krevende å nå styrets vedtatte resultatmål for De variable kostnadene for 2010 er redusert mye allerede, slik at høgskolens kostnader i 2010 i stor grad er knyttet til lønn og husleie. Det betyr at kostnadsbildet er relativt forutsigbart, men samtidig også vanskelig å redusere på kort sikt og dermed vanskelig å foreta kostnadsreduksjoner. Det jobbes fortløpende med å følge opp tiltaksplanen for å komme i balanse i løpet av 2010 jf styrets vedtak. I de reviderte budsjettrammene for 2010 (jf sak 48/10) er det lagt opp til et overskudd i 2010 på 5,3 mill kroner. Dvs at i løpet av de to resterende tertialene så skal det være en resultatforbedring på 20,6 mill kroner for å nå resultatmålet. En stor andel av kostnadene er knyttet til lønn og husleie, som er faste og vanskelig å få gjort noe med på kort sikt. De er også forutsigbare og dermed relativt enkelt å budsjettere korrekt. Det viser at å få økonomien i balanse i løpet av 2010 er meget krevende. Min vurdering er at det også i 2010 vil bli et merforbruk i størrelsesorden 10 mill kroner. Som jeg skriver i sak 48/10 er min vurdering at skal vi oppnå det budsjetterte resultatet for 2010, må det være fokus både på kostnadsreduksjoner men også å øke de eksterne inntektene. Det vil være mulig å redusere drifts- og investeringskostnadene noe, og redusere lønnskostnadene noe ved å holde ledige stillinger vakante. Men arbeidet med å få en nedbemanning i den størrelsesorden som ble skissert i tiltaksplanen, er ikke realistisk å oppnå for Mye vil også avhenge av arbeidet med studieporteføljen og arbeidstidsordningen. Jostein Skurdal Direktør 13

14 Vedlegg: 1. Spesifikasjon av resultat for de enkelte avdelinger og enheter Regnskapsrapport for 1. tertial 2010 til KD bestående av: 2. Resultatregnskap 3. Balanse 4. Kontantstrøm 5. Statsregnskapsrapportering for nettobudsjetterte virksomheter 6. Noter (1, 2, 15, 16, 17 og 18) 7. Resultat Budsjettoppfølgingsrapport 8. Kontrollark 9. Ledelseskommentar 10. Prinsippnote Vedlegg 1-8 legges ved som eget excel-dokument Vedlegg 9 - Ledelseskommentarer til regnskapet for 1. tertial

15 Regnskapsrapporteringen for 1 tertial 2010 er foretatt i samsvar med maler og retningslinjer fra departementet og regnskapet er avlagt etter reglene i de statlige regnskapsstandardene. Kontantstrømoppstillingen er satt opp etter den direkte metoden. Regnskapsrapporten er utarbeidet med bakgrunn i departementets brev av og brev av Regnskap for Høgskolen i Lillehammer per Regnskap for Høgskolen i Lillehammer per (Alle tall i hele 1000) Periodisert budsjett Driftsinntekter Regnskap Avvik Regnskap Inntekt fra bevilgning korrigert for avskrivninger/ investeringsbeløp Tilskudd og overføringer fra andre Salgs og leie inntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader Lønn og sosiale kostnader Andre driftskostnader Avskrivninger Sum driftkostnader Driftsresultat Finans inntekter og kostnader Sum avregning statlig og bidragsfinansiert virksomhet Resultat /Tilført virksomhetskapital Kommentarer til regnskapet per 1. tertial 2010 Resultatet for Høgskolen for første tertial 2010 viser et merforbruk på 15,2 mill kr som er et avvik fra styringsmålet/budsjett på 0,9 mill kr. Inntektene fra Prosjekt Innlandsuniversitet (14,0 mill kr) innbetales fra fylket i juni og er ikke avregnet i regnskapet for første tertial. Det vil si at de reelle inntektene for første kvartal ligger ca 4,7 mill kroner høyere enn det som fremkommer av regnskapstallene, dette ville ha gitt ett tilsvarende bedre resultat. Inntektene for første tertial er som budsjettert, de avvikene som fremkommer gjelder i all hovedsak klassifisering av inntekter ved oppdragsenheten SeLL og vil bli korrigert i revidert budsjett. Lønnskostnadene for 1 tertial ligger 1,5 mill kr lavere enn budsjett. Det er innsparinger på faste stillinger, stipendiater, eksamensvakter og bruk av gjesteforelesere, mens det er brukt mer på midlertidige stillinger. Dette må også ses i sammenheng med at andre driftskostnader ligger ca 2,3 mill kr høyere enn budsjettert, som skyldes bl.a. merforbruk på kjøp av undervisningstjenester, vederlag kopinor og periodisering av andre kostnader i avdelingsbudsjettene. Høgskolen har brukt ca 5,1 mill kr på investeringer første tertial av et total budsjett på 11,8 mill kr. Av dette gjelder ca 2,5 mill kr bevilgning til teknisk plattformskifte hvor styret har besluttet å finansiere 5 mill kr av bevilgning fra KD mottatt i Verdien av varige driftsmidler per utgjør 22,9 mill kr mot 20.1 mill kr per Avskrivning første kvartal er på 2,3 mill kr. Høgskolen har per gjenstående avsetninger på statlig og bidragsfinansiert aktivitet på totalt 4,4 mill kr. I tillegg 15

16 kommer avsatte midler til å dekke framtidige forpliktelser knyttet til prosjektene. Høgskolen har ikke avsatt noe beløp til virksomhetskapitalen i perioden og den utgjør fortsatt 7,8 mill kr. Høgskolen fortsetter å ha fokus på innsparinger både når de gjelder ny ansettelser og andre driftskostnader. Økningene på lønnskostnader har vært på 0,8 % fra samme periode i fjor, mens andre driftskostnader har økt med 9,8 %. Økningen på andre driftskostnader skyldes i stor grad økte husleiekostnader til Statsbygg, økte strøm utgifter. I tråd med styrets vedtatte tiltaksplan for å få høgskolens økonomi i balanse, så er det nedsatt arbeidsgrupper for å gjennomgå studieporteføljen, arbeidstidsordningen, og hvordan legge til rette for å øke inntektene fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet. Høgskolen får resultatbasert undervisningsbevilgning knyttet til filmskolen annethvert år, noe som gir store svingninger i bevilgningen fra KD. For 2010 mottar vi bevilgning for både 2010 og 2011, og styret har vedtatt at budsjettrammene for 2010 skal innrettes slik at denne delen knyttet til filmskolen skal gå til å dekke filmskolens bevilgning i Det tilsier at styringsmålet for 2010 er pluss 6 mill kroner. Styrets budsjettvedtak er fulgt opp i fordelingen av budsjettrammer til avdelinger og enheter jf disponeringsskriv nr 1/10. Avdelingene og enhetene rapporterer at det er krevende å drive virksomheten innenfor de tildelte rammene. Det er jobbet mye med å redusere driftskostnadene til et minimum, og ordningen med at ledige stillinger skal vurderes av et partssammensatt utvalg før utlysning foretas er videreført i Selv om resultatet per 1. tertial 2010 er kun 0,9 mill kroner svakere enn periodisert budsjett, så blir det krevende å nå styrets vedtatte resultatmål for De variable kostnadene for 2010 er redusert mye allerede, slik at høgskolens kostnader i 2010 i stor grad er knyttet til lønn og husleie. Det betyr at kostnadsbildet er relativt forutsigbart, men samtidig også vanskelig å redusere på kort sikt og dermed vanskelig å foreta kostnadsreduksjoner. Det jobbes fortløpende med å følge opp tiltaksplanen for å komme i balanse i løpet av 2010 jf styrets vedtak. Kommentarer til regnskapsrapporten per 1. tertial 2010 Notene i delårsrapporteringen er satt opp i tråd med departementets mal, og det er utarbeidet dokumentasjon på hvilke konti som inngår i de ulike linjene i notene. I forbindelse med rapporteringen har vi delvis brukt mal i Excelrator som er utarbeidet av Uninett i samarbeid med sektoren. I tillegg har vi også gjennomgått klassifiseringen av konti for å følge opp merknaden fra Riksrevisjonen. Ikke inntektsførte bidragsinntekter er for første tertial presentert i note 15 del 2 i henhold til departementets brev av Her fremkommer også ikke inntektsført bevilgning fra KD på egen linje. Høgskolen jobber videre med å forbedre kvaliteten på budsjett- og regnskapsrapporteringen, og fremover vil det være fokus på oppfølging av prosjekter knyttet til bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet. Det jobbes med plan og opplegg for gjennomføring av internrevisjon på økonomiområdet i 2010 og Det er gjort omdisponeringer av ressurser slik at det i løpet av året ansettes en rådgiver til i økonomiseksjonen, som bl.a skal ha fokus på prosjekter knyttet til bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet, rapportering og andre regnskapsoppgaver. 16

17 Med vennlig hilsen Bente Ohnstad Rektor Jostein Skurdal Direktør Vedlegg 10 - Generelle regnskapsprinsipper for Høgskolen i Lillehammer Regnskapet er satt opp i samsvar med Statlige Regnskapsstandarder (SRS) og veiledningsnotater som er utarbeidet i forbindelse med Finansdepartementets utprøving av periodiseringsprinsippet i utvalgte statlige virksomheter med Kunnskapsdepartementets tilpasninger for universitets- og høyskolesektoren. Anvendte regnskapsprinsipper Inntekter Tildelinger uten motytelse eller med utsatt motytelse er behandlet etter bestemmelsene i SRS 10. Dette innebærer at bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet, andre departement, statlige etater og tilskudd fra Norges forskningsråd er presentert i regnskapet i den perioden tilskuddet er mottatt. Bevilgninger og tilskudd fra Kunnskapsdepartementet, andre departement, statlige etater og Norges forskningsråd 17

18 som ikke er benyttet på balansedagen er klassifisert som forpliktelse og ført opp i avsnitt D IV Avregning med statskassen i balanseoppstillingen (motsatt sammenstilling). Tilsvarende gjelder for andre statlige bevilgninger og tilskudd som gjelder vedkommende periode og som ikke er benyttet på balansedagen. Bevilgninger og tilskudd som uttrykkelig er forutsatt benyttet i senere perioder, er klassifisert som forskudd og presentert som ikke inntektsført bevilgning i avsnitt D IV Avregning med statskassen i balansen. Inntekter som forutsetter en motytelse behandlet etter bestemmelsene i SRS 9 og er resultatført i den perioden rettigheten til inntekten er opptjent. Slike inntekter måles til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet. Inntekter fra salg av tjenester anses som opptjent på det tidspunktet krav om vederlag oppstår. Kostnader Kostnader ved virksomhet som er finansiert av bevilgninger eller midler som skal behandles tilsvarende, er resultatført i den perioden kostnaden er pådratt eller når det er identifisert en forpliktelse. Kostnader som vedrører transaksjonsbaserte inntekter er sammenstilt med de tilsvarende inntekter og kostnadsført i samme periode. Prosjekter innen oppdragsvirksomhet er behandlet etter metoden løpende avregning uten fortjeneste. Fullføringsgraden er målt som forholdet mellom påløpte kostnader og totalt estimerte kontraktskostnader. Tap Det er ikke foretatt en generell vurdering knyttet til latente tap i aktive oppdragsprosjekter. Eventuelle tap konstateres først ved avslutning av prosjektet og er som hovedregel kostnadsført når en eventuell underdekning i prosjektet er endelig konstatert. For aktive prosjekter hvor det er konstatert sannsynlig tap, er det avsatt for latente tap. Omløpsmidler og kortsiktig gjeld Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Fordringer er klassifisert som omløpsmidler hvis de skal tilbakebetales i løpet av ett år etter utbetalingstidspunktet Omløpsmidler er vurdert til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet Aksjer og andre finansielle eiendeler Aksjer og andre finansielle eiendeler er balanseført til anskaffelseskost. Aksjer og andeler som er finansiert av overskudd av eksternt oppdragsvirksomhet, har motpost i Opptjent virksomhetskapital. Dette gjelder både langsiktige og kortsiktige investeringer. Mottatt utbytte og andre utdelinger er inntektsført som annen finansinntekt. Aksjer anskaffet etter som ikke er bokført i statens kapitalregnskap og er finansiert ved opptjent virksomhetskapital er balanseført til kostpris. Varige driftsmidler Fram til og med ble investeringer og påkostninger i eiendom, bygg og utstyr som har en kostpris som overstiger kr og en økonomisk levetid på over tre år, kostnadsført fortløpende og presentert på linjen Kostnadsførte investeringer og påkostninger. Mindre anskaffelser ble kostnadsført som andre driftskostnader. Balanse- og resultatregnskapet, til og med 2007, inkluderer derfor ikke poster for henholdsvis varige driftsmidler eller avskrivninger med unntak av inngående balanse pr som også vises i kolonnen for 2007 i balansen. Tilsvarende gjelder for immaterielle eiendeler. Fra : 18

19 Varige driftsmidler er vurdert til anskaffelseskost og avskrives over driftsmidlets forventede levetid, men nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående. Varige driftsmidler balanseføres med motpost Forpliktelser knyttet til anleggsmidler. Forpliktelsen som etableres på investeringstidspunktet oppløses i takt med avskrivningene og utligner dermed resultatvirkningen av avskrivningene. Ved realisasjon/avgang av driftsmidler resultatføres regnskapsmessig gevinst/tap. Gevinst/tap beregnes som forskjellen mellom salgsvederlaget og balanseført verdi på realisasjonstidspunktet. Resterende bokført verdi av forpliktelse knyttet til anleggsmiddelet på realisasjonstidspunktet er vist som Utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler i note 1. For eiendeler som inngår i åpningsbalansen er bruksverdi basert på gjenanskaffelsesverdi lagt til grunn for verdifastsettelsen. Ved fastsettelse av gjenanskaffelsesverdi er det tatt hensyn til slit og elde, teknisk funksjonell standard og andre forhold av betydning for verdifastsettelsen. Verdi knyttet til kunst og bøker er ikke inkludert i åpningsbalansen. Finansieringen av varige driftsmidler, som er inkludert i åpningsbalansen for første gang, er klassifisert som en langsiktig forpliktelse. Denne forpliktelsen løses opp i takt med avskrivningen på de anleggsmidler som finansieringen dekker. For omløpsmidler, kortsiktig gjeld samt eventuelle øvrige forpliktelser som inkluderes i åpningsbalansen, er virkelig verdi benyttet som grunnlag for verdifastsettelsen. Immaterielle eiendeler Fram til og med : Eksternt innkjøpte immaterielle eiendeler som har en kostpris som overstiger kr og en økonomisk levetid på mer enn tre år, er kostnadsført løpende og presentert på linjen Investeringer og påkostninger. Mindre anskaffelser er kostnadsført under andre driftskostnader. Fra : Eksternt innkjøpte immaterielle eiendeler er vurdert til anskaffelseskost og avskrives over driftsmidlets forventede levetid, men nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående. Immaterielle eiendeler er balanseført med motpost Forpliktelser knyttet til anleggsmidler. Forpliktelsen som etableres på investeringstidspunktet oppløses i takt med avskrivningene og utligner dermed resultatvirkningen av avskrivningene. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap er gjort på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg er det for kundefordringer gjort en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap. Internhandel Alle vesentlige interne transaksjoner og mellomværender innen virksomheten er eliminert i regnskapet. Pensjoner De ansatte er tilknyttet Statens Pensjonskasse (SPK). Det er lagt til grunn en forenklet regnskapsmessig tilnærming, og det er ikke foretatt beregning eller avsetning for eventuell over- eller underdekning i pensjonsordningen. Årets pensjonskostnad tilsvarer årlig premie til SPK. Valuta Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert etter kursen ved regnskapsårets slutt. Ekstraordinære poster Transaksjoner som anses som uvanlige, uregelmessige og vesentlige klassifiseres som ekstraordinære. 19

20 Virksomhetskapital Universiteter og høyskoler kan bare opptjene virksomhetskapital innenfor sin oppdragsvirksomhet.. Deler av de midlene som opptjenes innenfor oppdragsvirksomhet kan føres tilbake til og inngå i virksomhetens tilgjengelige midler til dekning av drift, anskaffelser eller andre forhold innenfor formålet til institusjonen. Midler som gjennom interne disponeringer er øremerket slike formål, er klassifisert som virksomhetskapital ved enhetene. Kontantstrøm Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den direkte metode tilpasset statlige virksomheter. Kontoplan Kunnskapsdepartementets kontoplan for virksomheter i universitets- og høyskolesektoren er lagt til grunn. Selvassurandørprinsipp Staten er selvassurandør. Det er følgelig ikke inkludert poster i balanse eller resultatregnskap som søker å reflektere alternative netto forsikringskostnader eller forpliktelser. Statens konsernkontoordning Statlige virksomheter omfattes av statens konsernkontoordning. Konsernkontoordningen innebærer at alle bankinnskudd / utbetalinger daglig gjøres opp mot virksomhetens oppgjørskontoer i Norges Bank. Møtedato Saksbehandler Økonomi- og driftsdirektør Jan Aasen Arkivreferanse - 49/10: Revidert budsjett 2010 Forslag til vedtak Styret vedtar det reviderte budsjettet for Saksframlegg På bakgrunn av styrets vedtak i sak 12/10 i februar så ble rammene til avdelingene og enhetene redusert med 8 mill kroner i disponeringsskriv nr 1/10. Oppsummering av budsjettreduksjoner jf styrets budsjettvedtak i sak 12/10 og disponeringsskriv 1/10: 20

21 Avdeling / enhet Endring i budsjettrammer for 2010 AHS TVF ØKORG DNF HIS SELL 0 BUK og SIF 0 Fellesadm Bygningsmessig drift Forskningsutvalget Studentvelferd Drift diverse utvalg 0 Omstilling og kompetansemidler 0 Kompensasjon lønnsoppgjør i FA i Stipendiatbevilgning, fordeles i løpet av Sum endring Endringene i revidert budsjett 1. De ekstraordinære investeringene er økt med 1,7 mill kroner som er knyttet til utsatte investeringer ved filmskolen. Filmskolen hadde i 2009 et mindreforbruk på 2,8 mill kroner knyttet til utsatte investeringer (1,7 mill kroner) og periodisering av bevilgning til studentfilmproduksjoner (1,1 mill kroner). Investeringene ble utsatt for å få bedre priser og for å se anskaffelsene i sammenheng med gjennomføring av teknisk plattformskifte. 2. Bevilgninger finansiert med tidligere års mindreforbruk er foreslått økt med 2,8 mill kroner, som er knyttet til at filmskolen hadde et mindreforbruk på 2,8 mill kroner i Den økte bevilgningen skal finansiere ekstraordinære investeringer og studentfilmproduksjoner på filmskolen jf pkt 2 og Personellrelaterte kostnader er redusert med 1,2 mill kroner. Noe av dette er knyttet til at noen kostnader som er budsjettert som personellrelaterte kostnader (f.eks gjestelærere), er fakturert av firma og bokføres dermed som driftskostnad. 4. Driftskostnadene er økt med 0,8 mill kroner. Det er lagt inn en økningen på 1,1 mill kroner knyttet til periodisering av bevilgning til sluttfilmproduksjoner ved filmskolen, som skal finansieres med tidligere års mindreforbruk jf pkt 1 og 2. Dette innebærer at de øvrige budsjetterte driftskostnadene er redusert med 0,3 mill kroner. 5. Avdelingene og enhetenes budsjettrammer er redusert med 8 mill kroner. Fordelingen av reduksjonene er foretatt slik: Avdelingenes hadde i sitt opprinnelige budsjett, budsjettert med merforbruk (med unntak av ØKORG). De reviderte budsjettrammene er redusert slik at det budsjetterte merforbruket i avdelingene halveres, fra 9,4 mill kroner til 4,7 mill kroner. Rammene til fellesadministrasjonen er redusert med 770tusen, som er knyttet til en vakant stilling trukket inn og generelle kutt i driftskostnadene Bygningsmessig drift har fått en generell reduksjon i drifts- og investeringsrammene med 590tusen. 21

22 Forskningsutvalget har fått et generell reduksjon i driftsbudsjettet med 500tusen. Bevilgningen til investeringer knyttet til kantinevirksomheten (studentvelferd) er redusert med 200tusen. Kompensasjonen for lønnsoppgjør i 2010 i fellesadministrasjonen er redusert med 250tusen. Bevilgningen til stipendiatstillingene er redusert med 1 mill kroner, som innebærer at det ikke avsettes tilsvarende for fremtidige forpliktelser knyttet til utsatte lønnskostnader. Oppsummering Det reviderte budsjettet innebærer et inntektsbudsjett på 314,2 mill kroner og utgiftsbudsjett på 306,8 mill kroner. Det budsjetterte resultatet i 2010 er 7,4 mill kroner, herav 0,5 mill kroner fra oppdragsvirksomheten (til virksomhetskapitalen). Dette gir en netto endring i avsetningene på 6,9 mill kroner og en økning av virksomhetskapitalen med 0,6 mill kroner. 22

23 Revidert budsjett for 2010 Inntekter Bevilgning KD inkludert korreksjon for periodens avskrivninger Periodens investeringer (bevilgningsreduksjon) Ekstraordinære investeringer (bevilgningsreduksjon) Revidert budsjettramme for 2010 Opprinnelig budsjettramme for 2010 jf sak 12/10 Endringer i budsjettramme ne for 2010 Reviderte budsjettramme r for Inntekt fra bevilgning KD Eksterne inntekter og PIU-bevilgning Bevilgninger finansiert med tidligere års mindreforbruk Sum inntekter Kostnader Personellrelaterte kostnader Driftskostnader Avskrivninger 0 Budsjettreduksjoner jf disponeringsskriv /10 Sum kostnader Ordinært driftsresultat Korrigering for periodisering av bevilgning for filmskolen Periodens driftsresultat Avsetninger, virksomhetskapital og fremtidige forpliktelser BOA Status Budsjettert endring i 2010 Status Avsetninger jf note 15 del Virksomhetskapital (note 12) Framtidige forpliktelser bidrags- og oppdragsvirksomheten (BOA) note 15 del 2 og note Sum avsetninger, virksomhetskapital og fremtidige forpliktelser BOA Spesifikasjonen av revidert budsjett for avdelinger og enheter er vedlagte regnearkvedlegg 1 23

24 Oversikt over avsetninger, virksomhetskapital og fremtidige forpliktelser BOA pr Avsetninger, virksomhetskapital og fremtidige forpliktelser BOA Status Endring i 1.tertial Status 1. tertial 2010 Avsetninger jf note 15 del Virksomhetskapital (note 12) Framtidige forpliktelser bidrags- og oppdragsvirksomheten (BOA) note 15 del 2 og note Sum avsetninger, virksomhetskapital og fremtidige forpliktelser BOA Spesifikasjon avsetninger, virksomhetskapital og fremtidige forpliktelser BOA per 1.tertial 2010 Øremerkede midler / fremtidige forpliktelser Mer- og mindreforbruk Akkumulert mer- og mindreforbruk institusjonsnivå pr , ,66 Resultat pr 1. tertial , ,19 Udisponerte midler , ,61 Virksomhetskapital , , ,35 Stipendiatbevilgning - fremtidige lønnsforpliktelser , ,73 Teknisk plattformskifte , ,25 Studentvelferd / fristasjon , ,00 UNIPED , ,24 Prosjekt Mediapedagogisk fou-senter , ,44 Faglig satsning prosjekt Innlandsuniversitetet , ,28 Avsetninger fellesadministrasjon og - tjenester , ,79 Internasjonalt kontor , ,36 AHS , , ,44 TVF , , ,54 ØKORG , ,99 HIS , , ,85 ASV , ,56 DNF , , ,76 PHD-områdene , ,22 SELL , ,40 Sum avsetninger, virksomhetskapital og fremtidige forpliktelser BOA , , ,06 herav akkumulert mindreforbruk ,67 herav akkumulert merforbruk ,61 Sum 24

25 Avdelingene og enhetenes tilbakemeldinger til de reviderte budsjettrammene De reviderte budsjettrammene er gjennomgått med avdelingene og enhetene, og de ble bedt om å vurdere konsekvensene av de reduserte rammene. Avdelingene og enhetene gir tilbakemelding om at det er vanskelig å redusere driftskostnadene ytterligere i forhold til det som allerede er gjort i 2010 budsjettet, og at det å redusere lønnskostnadene vanskelig lar seg realisere på kort sikt. Tilbakemeldingene fra avdelinger og enheter er i vedlegg nr 1. Status tiltaksplan budsjett Styret vedtok i sak 2/10 en tiltaksplan for å få høgskolens økonomi i balanse. I vedlegg nr 2 er en status per utgangen av 1. tertial 2010 for gjennomføring av tiltaksplanen. Direktørens vurdering og konklusjon Tilbakemeldingene fra avdelingene og enhetene viser at det er krevende å få høgskolens økonomi i balanse i løpet av Det er foretatt reduksjoner i rammene i tråd med styrets forutsetninger, og det har vært gjennomført flere møter med avdelinger og enheter for å gå igjennom situasjonen og hvordan gjennomføre kostnadsreduserende tiltak. Det er gjort mye for å redusere driftskostnadene, og når det er ledige stillinger så holdes disse vakante i den grad det vurderes som forsvarlig. Vi har nå kommet i en situasjon hvor ytterligere kutt innebærer reduksjon i de personellrelaterte kostnadene, og hvor kostnadsreduksjoner viser seg å være vanskelig å oppnå på kort sikt. Avdelingenes budsjetterte resultat er gjennom revidert budsjett redusert fra et merforbruk på 9,4 mill kroner til merforbruk på 4,7 mill kroner i Min vurdering er at skal avdelingene oppnå det budsjetterte resultatet for 2010, må det være fokus både på kostnadsreduksjoner men også å øke de eksterne inntektene. Det vil være mulig å redusere drifts- og investeringskostnadene noe, og redusere lønnskostnadene noe ved å holde ledige stillinger vakante. Men arbeidet med å få en nedbemanning i den størrelsesorden som ble skissert i tiltaksplanen, er ikke realistisk å oppnå for Mye vil også avhenge av arbeidet med studieporteføljen og arbeidstidsordningen. I fellesadministrasjonen og fellestjenestene er det for 2010 totalt sett foretatt budsjettreduksjoner i størrelsesorden 4 5 mill kroner, både som reduksjoner i drifts- og investeringskostnader og 6 stillinger som holdes vakante. Det er i revidert budsjett foretatt ytterligere kutt i en vakant stilling, og reduserte rammer til drifts- og investeringer. Dette er budsjettreduksjoner som det er mulig å leve med en periode, men effektene av redusert bemanning og midler til drift og investeringer merkes. Vi går nå inn i den mest aktive perioden med eksamensavvikling (både vår og høst), opptak, studiestart, budsjettprosess, gjennomføring av kostnadsreduserende tiltak mv, som vil gjøre reduksjonene enda mer merkbare. Per 1. tertial høgskolen har forpliktelser knyttet til prosjekter og tiltak i størrelsesorden 44 mill kroner, frie avsetninger på 21,1 mill kroner, akkumulert merforbruk på 40,5 mill kroner (inkludert resultat for 1. tertial 2010 på minus 15,2 mill kroner). Netto avsetninger utgjør dermed om lag 25 mill kroner ved utløpet av 1. tertial Oppnår vi det budsjetterte resultatet for 2010 på pluss 5,3 mill kroner, så vil det akkumulerte merforbruket for høgskolen totalt sett ved utgangen av året være på om lag 20 mill kroner. 25

26 Selv om høgskolen netto har en positiv saldo knyttet til avsetninger, virksomhetskapital og fremtidige forpliktelser BOA, så er de fremtidige forpliktelsene og akkumulert merforbruket så høyt at det ikke er forsvarlig å anse netto avsetninger som disponible midler til strategiske tiltak, oppstart av studier mv. Det er også stor usikkerhet knyttet til om det budsjetterte resultatet for 2010 oppnås. I 2011 får vi ikke bevilgning for filmskolen, som gir en reduksjon i bevilgningen på vel 14 mill kroner som må finansieres. I forbindelse med budsjettet for 2011 vil vi kartlegge forpliktelsene knyttet til prosjektene og tiltakene, og gjøre vurderinger på hvordan de akkumulerte merforbruket skal dekkes inn. I påvente av en avklaring så har ikke avdelinger og enheter anledning til å foreta regnskapsmessig disponering av avsetninger jf disponeringsskriv 1/10. Jostein Skurdal Direktør Vedlegg Vedlegg nr 1: Avdelingene og enhetenes tilbakemelding på revidert budsjett Side 7 Vedlegg nr 2: Status tiltaksplan budsjett Side 9 Vedlegg nr 3: Tillitsvalgtes arbeidsvilkår ved HiL frikjøpsordningen Side 10 Regnearkvedlegg 1: Spesifikasjonen av revidert budsjett for avdelinger og enheter Side 13 26

27 Vedlegg nr 1: Avdelingene og enhetenes tilbakemelding på revidert budsjett Den norske filmskolen v/ dekan Thomas Stenderup Avdeling for helse- og sosialfag v/ kontorsjef Arne Moe Budsjettkutt 2010 Avdelingens budsjett ble opprinnelig lagt fram med et underskudd på 2.9 mill. Etter revisjon i februar ble dette redusert til 1.8 mill. Høgskolestyret har vedtatt ytterligere kutt i Tildelingsbrev 1/10, slik at underskuddet er redusert til 0.9 mill. Tertialrapport 1/10 viser at avdelingens lønnskostnader er høyere enn forventet og gir en viss grunn til uro. Det er alltid vanskelig å si noe sikkert på grunnlag av første tertialrapport, men 27

28 mye tyder på at noen av studiene ikke klarer å drive innafor sine reduserte rammer. Men det kan også være andre forklaringer, som at vi kan ha hatt et større etterslep i sensur og gjestelærerkostnader fra Vi har også en noe uoversiktlig bemanningssituasjon med flere langtidssykemeldte og ansatte som er ute i ulike typer forsknings- og kvalifiseringspermisjoner. På Juss er det en fare for at vi kan ha underbudsjettert kostnadene ved å drive studiet med så liten bemanning som faktisk er tilfelle. Når vi nå har gått gjennom høstens undervisningskabal og bemanningssituasjon, er det mulighet for betydelige innsparinger, men dessverre også behov for å styrke bemanningen på utvalgte områder. Avdelingen sparer lønnsmidler ved at dekan skal ha permisjon i høst for å tiltre stilling som konstituert direktør ved HiL. Avdelingen legger opp til en minimumsløsning der kontorsjef ivaretar dekanfunksjonene sammen med to prodekaner. I tillegg skal en av avdelingens førstekonsulenter pensjonere seg og vi velger å holde stillingen vakant i påvente av nærmere avklaring av avdelingsstrukturen ved HiL. En planlagt eksternfinansiert engasjementsstilling på Veiledning har vi også bestemt å ikke besette. Totalt gir dette en innsparing på kr De økte utgiftene er knyttet til at en planlagt pensjon på sosionom utsettes til nyttår. Vedkommende fortsetter i redusert stilling for å ivareta både undervisningsoppgaver og være en administrativ ressurs i høst. Noe av effekten ved å fryse denne stillingen blir altså borte på kort sikt, men er en rasjonell løsning som gjør at vi sparer inn på andre områder, blant annet førstekonsulentstillingen i administrasjonen. Videre må vi engasjere en filosof i 50% stilling for å dekke alle undervisningsoppgaver innafor ex.phil, ex.fac og vitenskapsteori. Det har også vist seg påkrevet å engasjere 2 storgruppelærere á 20% for å dekke førsteårsundervisningen på sosionom. Totalt gir dette økte utgifter på kr Avdelingsstyret har sluttet seg til disse disposisjonene som altså ikke gir mer enn kr i netto innsparing. I tillegg har vi et avlyst praksisprosjekt som kunne frigitt kr , men ledergruppa har så langt ikke vært innstilt på å inndra disse midlene siden dette er prosjektmidler departementet har pålagt oss å øremerke formålet. Jeg anser det som utelukket at AHS kan tilpasse seg så store kutt som høgskolestyret legger opp til. Vi vil gå med underskudd, i beste fall mindre enn forutsatt i vårt reviderte budsjett fra februar, men mer enn styret har bestemt i tildelingsbrevet. Jeg peker igjen på at avdelingen har betydelige reserver som gjør det mulig å dekke underskuddet medegne midler, slik vi opprinnelig hadde planlagt. Studieadministrasjonen v/ studiedirektør Iben Kardel Høgskolens eksamensteam er redusert fra 6 til fem personer i det en stilling holdes vakant. Da det ikke er mulig å rokke ressurser innad i studieadministrasjonen (jf. personaloversikt) løses situasjonen ved å bruke vikar gjennom NAV i høysesongen for eksamensavvikling fra april ut juli måned. Det er ingen midler til kompetanseheving og seminarvikrsomhet utover det kravet som stilles i oppfølging av høgskolens administrative programvare. Studienemnda har oppgaver i kvalitetssikring som medfører at det må settes av et driftsbudsjett på for å følge opp ekstern evaluering, programsensurering mm - dette er kuttet uten at prosjektene som ble startet opp i fjor er stoppet. Utgiftene som ikke er 28

29 budsjettert blir belastet studieadministrasjonen. Bevilgningen er på kr. Det reelle markedsføringsbudsjettet for høgskolen er nå satt ned til kroner. Det innebærer at vi ikke har mulighet til å prioritere enkelte studier spesielt kr på denne budsjettposten er øremerket studiestart - lønn til fadderledere. Internasjonalt kontor har økt aktiviteten på utreisende studenter som følges opp av 1 medarbeider - arbeidsmengden har økt så mye de siste årene at det må prioritere mer midler til denne aktiviteten hvis omfanget skal øke ytterligere. Biblioteket v/ biblioteksjef Sigbjørn Hernes Budsjettforslaget for biblioteket 2010 innebærer en reduksjon på ca fra budsjettet i Mediebudsjettet består av tidsskrifter (ca.1,1 mill.), fulltekstdatabaser (1,4 mill.), bøker (ca. 0,7 mill. kr.) og video (ca. 0,2 mill. kr.). Kontraktene for tidsskriftsabonnement og fulltekstdatabaser ble inngått i oktober 2009 og forplikter oss for Reduksjoner på disse postene først kunne få virkning i budsjettåret De resterende postene muliggjør nedskjæringer og vil bety 2/3 redusering av innkjøpene på bøker og video i året

30 Vedlegg nr 2: Status tiltaksplan budsjett Tiltak Beskrivelse Hensikt med og effekt av å gjennomføre tiltaket 1 Nedbemanning Nedbemanning i størrelsesorden årsverk vil tilsi en besparelse på 6 9 mill kroner. Det kan ta noe tid før disse tiltakene gir effekt, så det må ses i sammenheng med andre tiltak for å kutte kostnader og øke inntekter. 2 Arbeidstidsordning Legges frem som sak på styremøte 15.juni Arbeidsplanverktøy 3 Studieportefølje Legges frem som sak på styremøte 15.juni 4 5 Eksterne inntekter SeLL Utvalget har hatt to møter. Første del av arbeidet vil bli forsøkt sluttført før sommeren. Deretter vil arbeidet med bl.a revisjon av de interne retningslinjene for bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet starte opp. 6 Husleieavtale og drift Det har vært et første møte med Statsbygg Øst hvor det var en gjennomgang av de temaene som ønskes tatt opp. De ulike sakene som ønskes tatt opp er strukturen etter følgende temaer: a) Avtalemessige forhold b) Større enkeltsaker c) Ansvarsfordeling mellom leier og utleier i henhold til standard leiekontrakt d) Evaluering av samarbeid og tjenesteutførelse Det legges opp til et nytt møte i juni, og deretter videre oppfølging tidlig høst. Fristasjon Overordnet aktivitetsbilde Bortfall av PIUbevilgningen Hovedavtalen mellom samskipnaden og høgskolen er revidert. Det vil bli utarbeidet en mer detaljert oversikt over de ytelser som ligger i fristasjon, og en vurdering av kostnadene knyttet til disse. Det er foreslått i sak 49/10 at det overordnede aktivitetsbilde og konsekvenser av bortfall av PIUbevilgning inngår i arbeidet med budsjett 2011 og langtidsbudsjettet. 30

31 Vedlegg nr 3 Internt notat Dato : Saksbehandler : Arkiv: Lars Petter Mathisrud 2009/962 Til: Høgskolestyret Kopi: Tillitsvalgtes arbeidsvilkår ved HiL frikjøpsordningen Tillitsvalgtes rettigheter og plikter er fastsatt i Hovedavtalen i staten (HA) kapittel 8 og 9 og Tilpasningsavtale for Høgskolen i Lillehammer (TA) pkt. 6. Tillitsvalgte har generelt rett til tjenestefri med lønn under utøvelse av sitt verv. Tillitsvalgte skal heller ikke uten tvingende grunn nektes tjenestefri med lønn for å delta i møter vedkommendes organisasjon og organisasjonsfaglige kurs i egen organisasjon eller hovedsammenslutning. I FADs kommentarer til hovedavtalen er det presisert at retten til fri til IDF-møter i prinsippet er ubegrenset. Det er videre presisert at tillitsvalgte ikke kan kreve fri til forberedende arbeid. Dette er lagt til arbeidsgivers styringsrett, men eventuelt avslag skal være saklig begrunnet.. Det er også opp til arbeidsgiver å avgjøre spørsmål om å innvilge permisjon til deltakelse på møter og kurs i organisasjonen. I tilpasningsavtalen er arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og hvordan begrepet tvingende grunn nærmere definert. Det foreligger ingen bestemmelser som gir tillitsvalgte rett til den type frikjøpsordninger som praktiseres ved HiL. Dette er en praktisk ordning som gir både arbeidsgiver og tillitsvalgte en bedre oversikt og mulighet for å avsette tid til utførelsen av vervet. Alternativet er at tillitsvalgte må planlegge og søke tjenestefri ut fra den aktiviteten som til enhver tid er planlagt. Arbeidsgiver oppfatter dette i utgangspunktet som lite ønskelig. Arbeidsvilkår frikjøp for 2010 I forbindelse med budsjettbehandlingen for 2010 ble det avsatt ressurser tilsvarende ett årsverk til tillitsvalgt arbeid. Årsverksressursen er fordelt på følgende måte: Forskerforbundet ca. 100 medlemmer 30 % ressurs NTL ca 60 medlemmer 30 % ressurs Parat ca. 30 medlemmer 20 % ressurs Akademikerne ca. 30 medlemmer 20 % ressurs 31

32 I tillegg ble det i 2009 fremforhandlet en særavtale mellom arbeidsgiver og organisasjonene som gir den som til enhver tid er valgt som hovedtillitsvalgt for disse organisasjonene et B- tillegg for vervet. I forbindelse med forhandlinger om en revidert omstillingsavtale for høgskolen fremmet organisasjonene et felles krav om at frikjøpsressursen skulle økes. Arbeidsgiver avviste å ta dette inn i omstillingsavtalen, men ga tilbakemelding om at det skulle vurderes ifm. budsjettrevisjonen. Arbeidsgiver har vurdert dette og finner verken rom eller behov for å øke frikjøpsandelen. 30 % frikjøp gir de to største organisasjonene ca. 500 timer pr år til rådighet for utøvelse av tillitsverv. Bunden tid av dette utgjør i hovedsak møtetid knyttet til samarbeidet mellom arbeidsgiver og organisasjonene. Det gjennomføres i utgangspunktet ett møte i måneden (- juli). Hvert av møtene er av inntil 3 ½ times varighet. Dvs. at med de samme normer som brukes for møte og forberedelsestid før høgskolestyret så utgjør den bundne tiden ca. 80 timer i året. I tillegg vil det komme møter ifm. lønnsforhandlinger som i de årene som det gjennomføres lokale lønnsforhandlinger vil utgjøre bortimot den samme tidsbruken. Dette vil si ca timer i møte og forberedelsestid totalt. Dette er likt for alle organisasjonene. Den resterende tiden som utgjør i overkant av 300 timer for de største og ca. 180 timer for de minste organisasjonene, kan benyttes til medlemsoppfølging, internt organisasjonsarbeid, opplæring mv. Arbeidsgiver mener at det gjennom ordningen med frikjøp er lagt opp til gode arbeidsvilkår for de tillitsvalgte. Vi vil derfor ikke foreslå budsjettomdisponeringer for å øke frikjøpsandelen for Lars Petter Mathisrud Personal- og organisasjonsdirektør 32

33 Regnearkvedlegg 1: Spesifikasjonen av revidert budsjett for avdelinger og enheter 33

34 Møtedato Saksbehandler Økonomi- og driftsdirektør Jan Aasen Arkivreferanse - 50/10: Planrammer for 2011 og plan for videre budsjettprosess Forslag til vedtak 1. Styret tar forslaget til foreløpige planrammer og plan for videre budsjettarbeidet for 2011 til orientering. 2. Styret forutsetter at det i løpet av 2010 gjennomføres tiltak slik at økonomien er i balanse i Styret ber om at det på styremøtet i september legges fram en status i arbeidet med budsjettet for 2011, og en redegjørelse for de tiltakene som er i gangsatt eller planlegges igangsatt for å få økonomien i balanse. 3. Styret ber om at konsekvensene av bortfall av bevilgningen fra Prosjekt Innlandsuniversitetet utredes som en del av arbeidet med langtidsbudsjettet. Saksframlegg Grunnlaget for oppstarten av budsjettarbeidet for 2011 er langtidsbudsjettet for som var en del av sak 12/10. I den videre budsjettprosessen for 2011 vil planrammen bli kvalitetssikret og tilpasset de prioriteringer som foretas av styret. På bakgrunn av planrammene og avdelingene og enhetenes detaljbudsjett, vil styret gjøre budsjettvedtaket i desember. Det vil også bli utarbeidet revidert langtidsbudsjettet for perioden Styret vedtak i pkt 4 og 8 i sak 12/10 utgjør en viktig premiss for det videre budsjettarbeidet for 2011: 4. Styrets vedtak i sak 86/09 om at høgskolen skal gå i balanse i løpet av 2010 opprettholdes, og at arbeidet med gjennomføringen av tiltaksplanen videreføres. Styret ber administrasjonen i forbindelse med behandlingen av regnskapsrapporten for 1. tertial å legge frem forslag til inndekning av merforbruket (bruk av avsetninger) i 2010 på kr 9,3 mill kroner 8. Styret tar de fremlagte budsjettprognosene for perioden til orientering. Basert på budsjettprognosene for perioden så tilsier prognosene behov for kostnadsreduksjoner og/eller inntektsøkninger i størrelsesorden 15 mill kroner. Planrammer for 2011 Planrammene er basert på høgskolens budsjettfordelingsmodell vedtatt av styret. I eget vedlegg (regnearkvedlegg 1) er det spesifisert beregningen av inntektene i 2011, og hvordan de totale inntektene fordeler seg mellom de ulike avdelingene og enhetene. Inntektsrammene er basert på produksjonen i 2009 samt avdelingene og enhetenes budsjetterte inntekter i langtidsbudsjettet. Tilsvarende er lønns- og driftskostnadene basert på langtidsbudsjettet, og investeringene er videreført med samme nivå som for Både inntektene og utgiftene er justert for pris- og lønnsvekst med 3,5 %. 34

35 Som det fremgår av planrammen så er det et budsjettert resultat i 2011 på minus 13,9 mill kroner. Korrigert for bevilgningen for filmskolen som høgskolen mottar annethvert år, så er periodens resultat på minus 7,3 mill kroner. I tråd med revidert budsjett for 2010 lagt opp til at det skal overføres 6,6 mill kroner fra 2010 til å finansiere virksomheten i Hvis denne forutsetningen ikke oppfylles, så øker behovet for å redusere kostnadene eller øke inntektene i 2011 tilsvarende. Inntekter Bevilgning KD inkludert korreksjon for periodens avskrivninger Periodens investeringer (bevilgningsreduksjon) Ekstraordinære investeringer (bevilgningsreduksjon) Inntekt fra bevilgning KD Eksterne inntekter og PIU-bevilgning Bevilgninger finansiert med tidligere års mindreforbruk Sum inntekter Kostnader Planramme for 2011 Revidert budsjett 2010 Regnskap Driftskostnader Avskrivninger Interne transaksjoner Budsjettreduksjoner jf disponeringsskriv 1/ Sum kostnader Ordinært driftsresultat Bevilgning filmskolen mottatt i Periodens driftsresultat Avsetninger, virksomhetskapital og fremtidige forpliktelser BOA Status Budsjettert endring i Status Avsetninger jf note 15 del Virksomhetskapital (note 12) Framtidige forpliktelser bidrags- og oppdragsvirksomheten (BOA) note 15 del 2 og note Sum avsetninger, virksomhetskapital og fremtidige forpliktelser BOA Spesifikasjon pr avdeling og enheten for perioden fremkommer i regnearkvedlegg nr 2 35

36 Budsjettprosess for 2011 og Basert på produksjonen i 2009 er det utarbeidet planrammer for det videre budsjettarbeidet for Budsjettprosessen starter opp i juni for å være harmonisert med det strategiske studieplanarbeidet for studieåret 2011/12. På bakgrunn av planrammene som behandles av styret i juni vil avdelinger og enheter sluttføre detaljbudsjetteringen, og ut i fra det kunne vurdere behovet for kostnadsreduksjoner eller økte inntekter. Til å foreta den praktiske budsjetteringen benyttes IKT-verktøyet ABM, og arbeidet med detaljbudsjettet for er startet opp. Til styremøtet i oktober vil statsbudsjettet være fremlagt og detaljbudsjettet skal i hovedsak være ferdig. Forslaget til rammer og strategiske tiltak vil være basert på rammene i statsbudsjettet, avdelingenes handlingsplaner, det strategiske studieplanarbeidet og bemanningsplaner. Til dette møtet vil det også bli lagt fram utkast til langtidsbudsjett for perioden Budsjettrammene behandles av styret i desembermøtet, herunder langtidsbudsjett, studieplan, bemanningsplan og investeringsbudsjett. Dette vil bli de endelige rammene, forutsatt at det ikke blir gjort endringer i statsbudsjettet for 2011 i behandlingen av dette i Stortinget. For å sikre bedre involvering i prosessen vil prosessen ta utgangspunkt i det overordnede årshjulet for arbeidet med studie, økonomi- og personalplanlegging, hvor det er innarbeidet de tidspunktene for når tillitsvalgte, avdelingsstyret, og andre aktuelle råd og utvalg skal involveres i prosessene. Møteplanen for de relevante utvalg og organer må tilpasses dette årshjulet. Gjennom denne endringen kommer vi tidligere i gang med budsjettarbeidet, og gjennom å detaljbudsjettere lønn og driftskostnader også for hele langtidsbudsjettperioden så økes fokuset på budsjettert aktivitet i stedet for fokus på tildeling av rammer. Dette vil også gi styret større mulighet til å gi styringssignaler i gjennom budsjettprosessen. Avdelingene og enhetene må innarbeide nødvendige tiltak for å tilpasse kostnadene til de økonomiske rammene jf styrets vedtak. Økonomiseksjonen vil være mer aktive i budsjettprosessen med råd og veiledning og kvalitetssikring. I forbindelse med den videre budsjettprosessen vil det bli utarbeidet et overordnet aktivitetsbilde, hvor det fremkommer økonomien knyttet til høgskolens ulike virksomhet. Bevilgningen fra Prosjekt Innlandsuniversitetet utgjør om lag 14 mill kroner årlig, og det vil som en del av budsjettprosessen bli vurdert konsekvensene av bortfall av bevilgningen. Budsjettprosessen for vil i hovedsak følge opplegget for budsjettprosessen for 2010 jf vedlegg nr 1 Direktørens vurdering og konklusjon Som det fremgår av planrammen for 2011 og videre i perioden, er det behov for å redusere kostnadene eller øke inntektene for å få økonomien i balanse. I gjennom detaljbudsjetteringen så vil vi kvalitetssikre rammene for inntekter og utgifter. Vi vil også vurdere de underliggende årsakene til merforbruket, bl.a basert på et overordnet aktivitetsbilde i forhold til økonomien i de ulike delen av virksomheten og i forhold til studier under oppbygging. 36

37 I 2011 vil det fortsatt være studier under oppbygging. I budsjettprosessen for 2011 så vil det bli vurdert alternativer til dagens modell for finansiering av oppstart av studier. Et alternativ er å bruke avsetninger til å forskuttere framtidige bevilgninger, som dekkes inn igjen ved å redusere bevilgningene tilsvarende når inntektene fra studiepoengproduksjonen øker. En slik måte å periodisere inntektene fra studiepoengproduksjonen vil jevne ut den økonomiske belastningen for de avdelingene det er gjort vedtak om oppstart av studier. Ordningen vil forutsette at det er en rimelig balanse mellom bruk av avsetninger og de forpliktelser høgskolen har i tilknytning til disse. Dette må også sees i sammenheng med behandlingen av budsjettutvalgets rapport, hvor det er en klar premiss at når nye studier starter opp så skal finansieringen være avklart som en del av oppstartsvedtaket. Vi ser at det at vi mottar den resultatbaserte undervisningsbevilgningen for filmskolen annethvert år, gir store svingninger i inntektene og gjør det vanskelig å sammenligne mellom år og drive langsiktig økonomistyring. I budsjettprosessen for 2011 vil det bli vurdert om det er hensiktsmessig, og om det er praktisk mulig å endre dette, slik at vi mottar bevilgning for filmskolen hvert år. Jostein Skurdal Direktør Vedlegg: Vedlegg nr 1: Plan for budsjettprosessen Regnearkvedlegg nr 1: Planrammer per avdeling og enhet for perioden Regnearkvedlegg nr 2: Inntektsbudsjett Regnearkvedleggene er noe uklare i styresaken og derfor lagt ved i eget ecxel-dokument. 37

38 Vedlegg nr Foreløpig ramme basert på studiepoeng. Fordeling avd Budsjett innspill avd. / innlegging ABM Adm. innspill Statsbudsjett Styresak Styresak foreløpig Planrammer tildeling Styrsak Disponerings- Budsjett rammer skriv Disponerings skriv Avdelingsstyret Juni Sept / okt Okt Okt Des. Des/ jan Foreløpig plan for budsjettprosess Det utarbeides foreløpige budsjettrammer for Dette vil bli koordinert med styrets behandling av studieporteføljen for studieåret 2010/2011. Frist juni, ansvarlig økonomidirektør Som grunnlag for langtidsbudsjett og årsbudsjettet så utarbeides det bemanningsplan, studiepoengprognoser og øvrige grunnlagsdata. Detaljbudsjettering av hele langtidsperioden skal gjøres i budsjetteringsverktøyet og være i hovedsak ferdig i løpet av september. Frist september, ansvarlig avdelingens dekan/ kontorsjefer og enhetsledere Statsbudsjettet legges fram ca midten av oktober. På bakgrunn av forslaget til statsbudsjett, utarbeides forslag til planrammer for avdelingenes videre budsjettarbeidet. Styret behandler forslaget til planrammer i oktober/begynnelsen av november. Frist oktober/begynnelsen av november, ansvarlig økonomidirektør 77 Justering rammer Virksomhets- hvis behov planer Jan / feb Foreløpig ramme basert på studiepoeng. Fordeling avd Budsjett innspill avd. / innlegging ABM Adm. innspill Statsbudsjett Styresak Styresak foreløpig Planrammer tildeling Styrsak Disponerings- Budsjett rammer skriv Disponerings skriv Avdelingsstyret Juni Sept / okt Okt Okt Des. Des/ jan Foreløpig plan for budsjettprosess På bakgrunn av vedtatte planrammer og budsjettforutsetninger, så utarbeider avdelinger og enheter endelig forslag til detaljbudsjett. Detaljbudsjettet danner grunnlaget for styrets behandling av rammer i desember. Dette arbeidet vil bli koordinert med arbeidet med avdelingenes handlingsplaner og budsjettdokumentet til departementet. Frist desember. Ansvarlig avdelingens dekan/kontorsjef og enhetsledere. Vedtak om budsjettrammer for 2010 og langtidsbudsjettet gjøres av styret i desember Disponeringsskriv sendes til de med budsjettdisponeringsmyndighet. Disponeringsskrivet forberedes slik at det kan sendes ut senest 10 virkedager etter mottak av departementets tildelingsbrev. Frist 10 virkedager etter mottatt tildelingsbrev fra KD, ansvarlig høgskoledirektør med bistand av økonomidirektør. 77 Justering rammer Virksomhets- hvis behov planer Jan / feb 7 38

39 Regnearkvedlegg nr 1: Planrammer per avdeling og enhet for perioden

40 40

41 Regnearkvedlegg nr 2: Inntektsbudsjett 41

42 Møtedato Saksbehandler Kjell Magne Enget Arkivreferanse - 51/10: Årsrapport for studiekvalitet 2009/2010 Forslag til vedtak: Styret tar årsrapporten til etterretning og ber avdelingene opprettholde et høyt fokus på kvalitetsutvikling av studieprogrammene i sine handlingsplaner og tiltak. Styret ber også om at avdelingene i møtene med ledelsen redegjør for hvordan det på avdelingsnivå arbeides med studiekvalitet og læringsmiljø generelt, og eksplisitt hvordan avdelingsledelsen vil følge opp problemområder. 1. Bakgrunn Høgskolestyret skal årlig orienteres om institusjonens kvalitetsarbeid gjennom årsrapporten. Årsrapporter er tidligere lagt frem i 2007, 2008 og 2009 og disse har påpekt en rekke forhold i kvalitetsarbeidet som ikke har vært tilfredsstillende. I studieåret 2008/09 ble kvalitetssystemet videreutviklet og revidert, og det ble arbeidet systematisk med evalueringer og rapporteringsrutiner. Dette arbeidet er fulgt opp også inneværende studieår, blant annet etter de anbefalinger NOKUTs sakkyndige komité ga i sin innstilling til godkjenning av HiLs kvalitetssystem. 2. Behandling Dekanenes kvalitetsrapporter og årsrapporten har vært behandlet i studieutvalgene, studienemnd og læringsmiljøutvalg. Årsrapporten skal etter behandling i styret oversendes NOKUT til orientering. 3. Høgskoledirektørens vurderinger og anbefalinger Årsrapport viser at kvalitetssystemet nå er institusjonalisert, og at systemet som sådan er et adekvat verktøy for å utvikle god studiekvalitet. Kvalitetssystemet er blitt en del av høgskolens ordinære styringssystem, og informasjon og rapporter fra kvalitetsarbeidet brukes i en rekke prosesser og beslutninger på institusjonsnivå. Alle avdelingene konkluderer med at man har etablert en god eller tilfredsstillende evalueringspraksis innenfor de fleste av studieprogrammene, og avdelingsledelsene og avdelingsstyrene har behandlet en rekke saker av betydning for utvikling av studiekvalitet og læringsmiljø. Det er likevel mangler i dekanens rapporter hva angår hvordan kvalitetsarbeidet skjer på avdelingsnivå. Rapportene synliggjør ikke godt nok hvordan avdelingsledelsens foretar valg og prioriteringer ut fra den informasjon og empiri kvalitetsarbeidet fremskaffer. Årsrapporten gir etter min mening et reelt bilde høgskolens kvalitetsarbeid i studieåret 2009/2010 og viser at kvalitetssystem bidrar til at høgskolens studiekvalitet er i utvikling. Det er fortsatt viktig å ha fokus på gode prosesser rundt utvikling av kvalitet i studieprogrammene og et noe mindre systemfokus. Viktige forutseninger for å lykkes med kvalitetsutvikling mener jeg nå er på plass: Aktive og engasjerte studenter 42

43 Gode evalueringsrutiner og reliable data Et godt og engasjert fagmiljø Gode og proaktive endringsprosesser Jostein Skurdal Høgskoledirektør Vedlegg Årsrapport for studiekvalitet 2009/

44 Vedlegg - Årsrapport for studiekvalitet 2009/2010 Versjonsnr. Forfattere Dato Kommentar 0.1 Kjell Magne Enget Oppstart 0.2 Kjell Magne Enget hele utkast 1.0 Iben Kardel, Arve Thorsberg og Kjell Magne Enget Behandling i LMU 2.0 Kjell Magne Enget Endelig versjon til styret 1 Innledning 1.1 Kildegrunnlag 1.2 HiLs kvalitetssystem 2 Rapportering 2.1 Avdelingenes rapporter og rapporteringsprosessen 2.2 Studienemnda og læringsmiljøutvalgets behandling av rapportene Studienemndas kommentarer til rapportene Læringsmiljøutvalgets kommentarer til rapportene 2.3 Tiltak for Avviksmeldinger og forbedringsforslag Saker til styrets klagenemnd 3 Nøkkeltallsrapporter 4 Andre evalueringer 4.1 Studieprogramundersølesene 4.2 Programsensor 4.3 Ekstern evaluering 5 Vurdering av studiekvalitet 5.1 Studiedirektørens vurdering 6 Studiekvalitetsdagene Kvalitetsarbeidets rolle i institusjonens styringssystem 8 Overordnede konklusjoner for kvalitetsarbeid og studiekvalitet Vedlegg Nøkkeltallsrapporter Nøkkeltall for ØKORG Nøkkeltall for HIS Nøkkeltall for TVF Nøkkeltall for AHS Forklaring til nøkkeltallene Rapportmal dekan 44

45 1 Innledning 1.1 Kildegrunnlag Rapporten gjør rede for status for kvalitetsarbeidet ved institusjonen og baserer seg på: kvalitetsrapporter fra hver fagavdeling per april 2010 studienemndas og læringsmiljøutvalgets kommentarer til kvalitetsrapportene nøkkeltallsrapporter studieprogramundersøkelser programsensurering ekstern evaluering Det er i rapporteringsperioden ikke gjennomført egen læringsmiljøundersøkelse. Årsrapporten gir også status for utviklingen på noen viktige områder og forhold som ble berørt i årsrapporten for HiLs kvalitetssystem HiLs kvalitetssystem er evaluert av NOKUTs sakkyndige komité og godkjent av NOKUTs styre den 18. juni I den sakkyndige komiteens innstilling til styret i NOKUT er det gitt fire anbefalinger for det videre kvalitetsarbeidet ved HiL. Høgskolen i Lillehammer bør: - utforme sitt kvalitetssystem som en integrert del av det ordinære styringssystemet slik at informasjon fra kvalitetssystemet kan brukes som grunnlag for reelle faglige og ressursmessige prioriteringer (denne anbefalingen ble gitt etter første evalueringsbesøk, og er fortsatt høyst aktuell) - formulere tydeligere mål for kvalitetsarbeidet som institusjonen og de ansatte og studenter kan arbeide etter og som kan ligge til grunn for vurderinger og årsrapporter - formalisere og synliggjøre prorektors rolle som ansvarlig leder for kvalitetssystemet og det samlede kvalitetsarbeidet - ytterligere forbedre dokumentasjonen av det kvalitetsarbeidet som pågår på ulike nivåer innen organisasjonen 45

46 Rapporten tar særlig for seg det første punktet i anbefalingen: bør utforme sitt kvalitetssystem slik at informasjon fra kvalitetssystemet kan brukes som reelle faglige og ressursmessige prioriteringer. I kapittel 7 redegjør rapporten for hvordan informasjonen fra kvalitetsarbeidet brukes i høgskolens øvrige informasjons- og styringssystem. 2 Rapportering 2.1 Avdelingenes rapporter og rapporteringsprosessen I NOKUTs anbefalinger heter det at institusjonen ytterligere (bør) forbedre dokumentasjonen av det kvalitetsarbeid som pågår på ulike nivåer innen organisasjonen. Dekans rapport skal være en aggregert rapport som sammenfatter de viktigste forhold avdelingene og studieprogrammene arbeider med hva angår styring og utvikling av studiekvalitet og læringsmiljø. Rapportmalene er satt opp slik at det for institusjonens ledelse og styret skal være mulig å danne seg et overordnet bilde av hovedtrekkene i den enkelte avdelings situasjon ved å lese dekanenes og SeLL-leders aggregerte rapporter. Disse skal si noe om sentrale forhold i avdelingene, gi vurderinger og anbefalinger, og angi retning for avdelingenes videre utvikling av studieprogrammene. En av konklusjonene i fjorårets kvalitetsrapport var at avdelingenes rapporter ikke var i en slik form at de dannet et godt grunnlag for avdelingenes handlingsplaner. De ga heller ikke mange innspill til institusjonens overordnede plan- og budsjettarbeid. Hovedinntrykket for perioden er at arbeidet med emneevalueringene fungerer godt. Studieledernes rapporter er ikke systematisk gjennomgått av studieadministrasjonen, men de eksemplene vi har sett gir informasjon, vurderinger og anbefalinger i forhold som berører studiekvalitet og læringsmiljø. Dekanene oppgir i sine rapporter at de i overveiende grad er tilfredse med evalueringsrutinene. Det foreligger rapporter fra alle fagavdelingene. SELL har i år ikke levert en egen kvalitetsrapport. Avsnittene under følger i grove trekk rapportmalen, jf vedlegg. Bruk av førstekompetanse AHS, HIS og ØKORG redegjør i sine rapporter for bruken av førstekompetanse og antyder at dette er en utfordring, men ingen av avdelingene drøfter om og hvordan man eventuelt vil endre bruken av førstekompetanse i undervisningen. ØKORG mener at professor/førstekompetanse skal brukes på alle studier på bachelor- og masternivå, men verken ØKORG eller AHS redegjør for hvordan man skal rette opp en variabel praksis og lekkasje av førstekompetanse fra undervisningen. Viktige utviklingstrekk og trender ØKORG, HIS og AHS gir i sine rapporter overordnede kommentarer til sentrale forhold ved avdelingene og i noen grad hvordan de vil ta tak i utfordringer på enkelte områder og innenfor noen studiemiljø. Både HIS og ØKORG drøfter på en god måte 46

47 sentrale forhold som i neste omgang bør danne et grunnlag for konkrete og målrettede handlingsplaner. ØKORG peker på utfordringer innenfor MPA, MAINN og Reiseliv, mens HIS peker på Samtidshistorie og Internasjonale studier, Sosiologi og Pedagogikk. Vurdering av evalueringspraksis og kvalitetsarbeid i studieutvalgene Det er for alle avdelingene viktig at tilbakeføring av informasjon fungerer og at denne informasjonen dokumenterer reelle effekter for utvikling av studiekvalitet og læringsmiljø basert på gode prosesser i studieutvalgene. Dekanene ved alle avdelingene konkluderer med at man har etablert tilfredsstillende eller god evalueringspraksis innenfor de fleste studieprogram. Noe varierende oppslutning innenfor enkelte emner og studier svekker ikke inntrykket av at det foreligger reliable data som grunnlag for videreutvikling av studieporteføljen. TVF peker på at arbeidet i studieutvalgene har et forbedringspotensial, men kan vise til at arbeidet i studieutvalgene har ført til konkrete endringer og forbedringer. Enkelte studier (psykologi) ved AHS kan ha utfordringer i å dokumentere at studentene faktisk har reell innflytelse på utviklingen av studiene. ØKORG viser til a de har engasjerte studenter som selv tar grep om arbeidet i studieutvalgene. HIS har foretatt noen justeringer i studieutvalgsarbeidet innenfor enkelte studiemiljø. Det ser ut til at de fleste studieutvalg i avdelingene møtes to ganger i semesteret. Kvalitetsarbeid på avdelingsnivå Avdelingsledelsene og avdelingsstyrene har i følge rapportene behandlet en rekke saker av betydning for studiekvalitet og læringsmiljø. De fleste av disse oppgis å dreie seg om revisjoner av emner og studieplaner. Filmskolen har innført en ny pedagogisk og faglig filosofi, i nært samråd med studentene. Rapportene redegjør ikke eksplisitt for saker og temaer som kunne ha hatt overføringsverdi i andre avdelinger. Avviksmeldinger og forbedringsforslag er i følge rapportene behandlet og lukket etter gjeldende prosedyre og rutiner. ØKORG mener at avviksmeldinger og forbedringsforslag er en ekstra belastning og i stedet burde kunne løses gjennom ordinære kanaler (tillitsvalgte). Gjennomførte og planlagte tiltak ØKORG redegjør for hvordan forhold omtalt i fjorårets kvalitetsrapport er fulgt opp: Alle studier unntatt MAINN har et institusjonalisert kvalitetsarbeidet; en kompetanseplan skal bidra til å bedre ressurssituasjonen på BOL; Reiseliv har revidert studieplanene. Av planlagte tiltak nevnes her Reiseliv som i oppfølgingen av nye studieplaner fokuserer på flere evalueringer, kollegaveiledning, veiledningstilbud til studentene og flere arbeidskrav. MAINN skal arbeide med resultatene fra studieprogramundersøkelsen for å kunne forbedre studiekvaliteten. Fra høsten 2010 vil en bruke ressurser på å samordne flere emner innenfor bachelorstudiene og revidere studieplaner i forhold til kvalifikasjonsrammeverket. HIS har gjennomført flere tiltak innenfor Idrett, Pedagogikk og Samtidshistorie/ internasjonale studier og venter resultater av disse fremover. De samme studiemiljøene vil gjenomgå justeringer og endringer i studieplanene og iverksette 47

48 tiltak for å bedre studiekvalitet og læringsmiljø. Avdelingen ønsker å videreutvikle et masterstudium i idrett og gjennomføre en revisjon av BA-studiet i sosiologi. AHS redegjør ikke for gjennomførte tiltak, men bemerker at problemstillingen rundt bruken av førstekompetanse er satt på dagsorden. Avdelingen skal gjennomføre en større fagplanrevisjon innenfor profesjonsstudiene og prioritere samarbeidsprosjekter med praksisfeltet. Et utsatt arbeid med programsensor skal gjennomføres innenfor vernepleie og det skal arbeides videre med problematikken rundt gjennomstrømming på masterstudiene. TVF har utviklet og forbedret planene for BA-studiene innenfor fjernsynsfag og et eget utvalg har revidert undervisningsplanene for MA-studiene innenfor samme fagfelt. Bachelor i FFV har vedtatt emner som skal gi en sterkere yrkesinnretning. Ingen av disse tiltakene har dokumenterte resultater ennå. Endringer i BA Kulturprosjektledelse venter man vil bedre kvaliteten på veiledningen og øke gjennomstrømmingen. Ressurssituasjonen på Flerkamera og Dokumentarfilm svekker i følge rapporten studiekvaliteten og denne situasjonen er uavklart. Avdelingen ønsker å utvikle nye emner for å styrke studieporteføljen. Bachelor i FFV og fjernsynsfagene vil få et større omfang av felles undervisning. Filmskolen har revidert sine undervisningsplaner etter den nye pedagogiske og faglige plattformen. Avdelingen skal evaluere endringene i august Avdelingen ønsker å introdusere de nye digitale mediene i undervisningen, blant annet i form av et masterstudium med spesialisering i nye medier. 2.2 Studienemnda og læringsmiljøutvalgets behandling av rapportene Både studienemnda og læringsmiljøutvalget har behandlet rapportene fra avdelingene i sine møter 3. mai Studienemndas kommentarer til rapportene Alle fagavdelinger med unntak av SELL har utarbeidet kvalitetsrapporter. Grunnen til at SELL ikke har gjort dette er at avdelingen ikke har blitt inkludert i de utsendelsene som har gått om saken. Dette må følges opp for neste år. Det er i stor grad de samme maler som skulle benyttes til årets kvalitetsrapportering (se vedlegg). I tillegg ble avdelingene bedt spesielt om å legger inn sine vurderinger rundt bruken av professorer og 1. kompetanse på grunnutdanningene (under punkt 1 i dekans mal - kommentarer til og vurderinger av viktige utviklingstrekk og trender i avdelingens og studienes nøkkeltallsrapporter). Kommentarer til punktene i avdelingenes kvalitetsrapporter. 1) Avdelingene har med unntak av TVF kommentert nøkkeltallsrapportene, men det er i ulik grad gjort vurderinger av utviklingstrekkene. I forhold til vurdering av bruken av 1. kompetanse på grunnutdanningene så er dette kommentert forskjellig, men både ØKORG og særlig AHS beskriver en utviklingen 48

49 mot en redusert bruk av 1. kompetanse på bachelornivået. AHS kommenterer også at dette representerer en utfordring på avdelingen. 2-3) I forhold til vurdering av evalueringspraksisen på studiene og kvalitetsarbeidet i studieutvalgene så gir alle avdelinger et bilde av et velfungerende evalueringsregime og at det skjer et bra og utbytterikt kvalitetsarbeid i studieutvalgene. 4) Under punktet om vurdering av kvalitetsarbeidet på avdelingene så knyttes dette i stor grad opp mot studieplanarbeid enten i form av revisjoner eller av nye studieplaner. 5) Avdelingenes rapporter gir i stor grad en god oversikt over de nærliggende gjennomførte og planlagte tiltakene for å utvikle kvaliteten på studieprogrammene. I stor grad knyttes planlagte tiltak til konkrete problemstillinger i enkelte studieprogrammer. Oppsummering/tilråding Det er ikke noe i rapportene som skulle tilsi at kvalitetsarbeidet på avdeling ikke tas alvorlig, men det er fremdeles usikkert om det er en god flyt i informasjonen fra emneevalueringer og frem til dekanens rapport. Selv om bildet er nyansert, er det for liten sporbarhet tilbake til studieleders rapport og utført evalueringsarbeid igjen i dekanens rapport. Særlig kunne en nok i større grad brukt eller referert til studieprogramundersøkelsene og andre evalueringer (eksterne evalueringer). Resultatene fra dette bør derfor innarbeides spesielt i institusjonens kvalitetsrapport. En bør også følge opp nøkkeltallsmaterialet særskilt i kvalitetsrapporteringen for å sikre en viss gjennomgående og enhetlig vurdering av tallene på studienivå og eventuelt relaterer dette til dekanenes kommentarer. Det kanskje svakeste punktet i rapporten er vurderingen av kvalitetsarbeidet på avdelingsnivået. Det vises som nevnt i stor grad til arbeid med studieplansaker (revisjoner/nye studietilbud) og avvikssaker. Spørsmålet er om forventningen til avdelingenes respondering på dette punktet bør synliggjøres enda tydeligere i malverk og møter. HiL har fremdeles ikke et fullgodt årshjul for høgskolens rapporteringer. Institusjonens årsrapport skal sendes departementet 1. mars. Ideelt sett burde også avdelingenes årsrapporter vært klart før dette tidspunktet for å kunne gi gode innspill til institusjonens årsrapport. I forslag til vedtak i styresaken om årsrapporter som ble behandlet 5. mai anbefalte vi at avdelingenes årsrapporter skal være ferdig til 1. februar. Dette vil øke kvaliteten i rapporteringen til Kunnskapsdepartementet og styrets oversikt over virksomheten. Årsrapportene har fokus på universitetsbygging, utdanning, forsknings- og utviklingsarbeid, samhandling med samfunns- og næringsliv, organisasjonsutvikling og økonomi. Det bør vurderes om kvalitetsområdet også bør kunne inngå i dette, slik at det kun blir ett rapporteringstidspunkt, fortrinnsvis ferdig til 1. februar. En mister med dette muligheten til å få med nøkkeltall for høsten året før, men basert på erfaringene vi nå har med heller lite bruk av informasjonen, oppfattes ikke dette som avgjørende. 49

50 En bør bruke mer tid på å få mer likhet i form, innhold og detaljering i rapportene Læringsmiljøutvalgets kommentarer til rapportene Rapportering LMU har et spesielt ansvar for å se til at forhold som vedrører læringsmiljøet blir fulgt opp. Utvalget leser lite ut av dekanens rapporter om hvordan det arbeides med læringsmiljøet. Gjennom avviksmeldingene ser en imidlertid at det er utfordringer både i forhold til det fysiske så vel som det psykososiale læringsmiljøet. Størst er imidlertid utfordringene innenfor det pedagogiske læringsmiljøet og særlig på IKTområdet. Læringsmiljøundersøkelsen er planlagt gjennomført kommende studieår (2010/11). LMU vil følge denne opp spesielt. Utvalget er ellers fornøyd med at ingen av fagavdelingenes avviks- og forbedringssaker står åpne - se også Læringsmiljøutvalgets sak 23/10 (jf kapittel 2.5.2). LMU har ikke vurdert de underliggende kvalitetsrapportene, men har et inntrykk av at denne delen av kvalitetsprosessene i overveiende grad fungerer godt. LMU mener at dekanene i sine rapporter i større grad enn i fjor synliggjør hvordan tilbakemeldinger og informasjon er benyttet for å vurdere, analysere, prioritere og peke ut retninger for avdelingenes videre utvikling av studiekvalitet generelt og studieprogrammene spesielt. Utvalget mener at dekanenes rapporter i likhet med fjorårets rapporter, fokuserer vel mye på system og i mindre grad på studiekvalitet. Likevel har LMU et bestemt inntrykk av at forholdene rundt kvalitet og innhold i studieprogrammene blir behørig drøftet i studieutvalgene, og at disse prosessene fører til utvikling og forbedringer. Studentenes engasjement Det er fra flere hold uttrykt bekymring for manglende engasjement og økende evalueringstrøtthet blant studentene. Studieprogramundersøkelsene (jf kapittel 4.1) viser at studentene er i tvil om sin reelle innflytelse på utviklingen av studiene. LMU mener at når høgskolen nå dokumenterer at tilbakemeldinger fra studentene tas inn i utviklingsarbeid og kvalitetsforbedringer, vil studentenes engasjement øke. LMUs anbefaling Høgskolen har et system som sikrer tilbakeføring av informasjon, og av dekanenes kvalitetsrapporter kan studentene lese hvordan kvalitetsprosessene virker inn i studienes og institusjonens strategiske utviklingsarbeid. LMU mener likevel at det er viktig at sammenstillingen av informasjon (tilbakemeldinger, evalueringer og undersøkelser) blir mer systematisk og grundig. Det legges mye tid og ressurser i evalueringer og undersøkelser, både fra ansattes og studentenes side. Desto viktigere er det at empirien kommer til anvendelse. Utvalget anbefaler derfor at styrets kvalitetsrapport redegjør for en samlet vurdering av institusjonens styringssystem, studiekvalitet og læringsmiljø, og slik dokumenterer at forbedringssløyfen fungerer (jf kapittel 7). 50

51 2.3 Tiltak for ØKORG har i sin rapport hevdet at avvikssystemet er en merbelastning og at de forhold som meldes inn like gjerne kunne vært løst gjennom de tillitsvalgte. Erfaring viser imidlertid at noen av de typer problemstillinger som kommer opp gjennom avvikssystemet kan være vanskelig å løse via ordinære kanaler. Systemet har derfor vist sin berettigelse. Derimot er det et problem at enkelte saker har stått uløste i altfor lang tid. Dette er et alvorlig problem og svekker troverdigheten til at HiL ønsker å ta tilbakemeldinger fra studentene på alvor, og raskt løse saker som vedrører studiekvalitet og læringsmiljø. Å ta lærdom av tilbakemeldinger og eventuelle feil er en helt sentral forutsetning for å utvikle kvalitet, forbedre høgskolen og slik styrke HiLs konkurranseposisjon og omdømme. Hvis studentene mener at det ikke nytter å gi tilbakemeldinger, og at de ikke har noen reell innflytelse (jf studieprogramundersøkelsen på psykologi og uløste saker i avvikssystemet), vil de heller ikke ta seg bryet med å melde fra. Høgskolen mister dermed en verdifull mulighet. LMU har bemerket forholdet, og studieadministrasjonen vil ha spesielt fokus på dette også neste studieår. ØKORG har gode erfaringer med organisering av studieutvalgene som også andre avdelinger bør kunne ta lærdom av med tanke på å styrke studentenes engasjement. Studentenes grep om arbeidet i studieutvalgene, bl.a. på BØADM og BOL, er et eksempel til etterfølgelse og gjør det antakelig lettere for studentene å se nytteverdien av sitt engasjement. Kvalitetssystemet har etablerte prosedyrer for noen av de mest sentrale studieadministrative støtteprosessene. Imidlertid mangler det ennå overordnede prosedyrer for så sentrale områder som bibliotektjeneste og IKT. Disse støttefunksjonene har svært stor betydning for læringsmiljøet og indirekte for studiekvaliteten. Flere indikatorer (avviksmeldinger på IKT-området) viser at det ligger et betydelig forbedringspotensial i noen sentrale støttefunksjoner. Rapporteringen fungerer nå godt fra emnenivå til avdelingsnivå. Det er etter alt å dømme gjort et godt stykke arbeid med emneevalueringene og det ligger et betydelig og omfattende datamateriale til grunn for studieledernes rapporter. Dette er en sentral forutsetning for at de vurderinger, analyser og veivalg fagavdelingene skal ta, er godt fundert Avviksmeldinger og forbedringsforslag I forhold til avviksmeldinger og forbedringsforslag har LMU i sitt møte 3. mai gitt følgende kommentar: Generelt LMU mener at høgskolen har etablert et hensiktsmessig system for behandling av avviksmeldinger og forbedringsforslag. Både studenter og ansatte har etter lanseringen av systemet i mars 2009, benyttet seg av denne muligheten. I alt har HiL fått 31 meldinger om avvik og/eller forslag til forbedringer. 51

52 LMU mener at systemet på en god måte viser at det nytter å engasjere seg i kvalitetsarbeidet. Det er avgjørende at meldinger om avvik og forslag til forbedringer tas på alvor og behandles så raskt som mulig. Utvalget forventer at dette skjer og at melder innen rimelig tid får informasjon om hvilke løsninger og tiltak meldingen har avstedkommet, eventuelt hvilke forhold som gjør at forholdet ikke kan endres. LMUs syn LMU mener at systemet for meldinger om avvik og forbedringsforslag fungerer etter hensikten, og er tilfreds med at meldingene i hovedsak blir håndtert i henhold til prosedyre. De sakene som er meldt inn er relevante og mange er av en slik art at de fordrer en rask håndtering. Mange av forholdene hadde ikke kommet fram i emneevalueringene, og læringsmiljøundersøkelsene gjennomføres bare hvert 3. år. Flere av meldingene har ført til nye og bedre rutiner, og noen meldinger er gode forslag som kan tas med i videre planer. Det viktigste er likevel hvordan meldingene blir tatt tak i og behandlet i avdelinger og enheter. Det kan ligge et betydelig potensial for erfaringsdeling og læring dersom meldingene fører til bedre løsninger som flere kan dra nytte av. Når meldingene oppfattes som et insitament for forbedringer og ikke plagsom støy, bruker institusjonen en god anledning til utvikling og bygger opp under oppfatningen av at HiL tar studenter og ansattes tilbakemeldinger på alvor. De sakene som står åpne og ikke er håndtert i tråd med prosedyren, har LMU tillit til at høgskolens ledelse tar tak i. Siden disse sakene ligger på én sentral enhet med tjenester av stor betydning for læringsmiljøet, ser LMU på dette som alvorlig. Når meldingene ikke blir behandlet innen rimelig tid, tyder dette på systemsvikt. LMU er tilfreds med at systemet for avviks- og forbedringsforslag brukes etter hensikten og ikke har blitt en kanal for usakligheter. Status meldinger per april 2010 I perioden primo mars 2009 til april 2010 er det registrert i alt 31 meldinger. De seks første på listen ble omtalt i fjorårets kvalitetsrapport. Saker, tilhørende avdeling/enhet og status: 1 Får få arbeidsplasser for masterstudenter AHS Lukket 2 Tilrettelegging for eksamen Stud.adm. Lukket 3 Særordning Stud.adm. Lukket 4 Emner i Fronter IT Åpen 5 Tilgjengeliggjøring av forelesningsnotater ØKORG Lukket 6 Veiledning ØKORG Lukket 7 Undervisning HIS Lukket 8 Tilrettelagt praksis AHS Lukket 9 Røyking ØKORG Lukket 10 Veiledning HIS Lukket 11 Informasjon Stud.adm. Lukket 12 Sensurfrist Stud.adm. Lukket 13 Opptak AHS Lukket 14 Endring av timeplan TVF Lukket 15 Søk og hastighet på nettet IT Åpen 52

53 16 Veiledning HIS Lukket 17 Begrunnelse HIS Lukket 18 Fronter IT Åpen 19 Sensurfrist AHS Lukket 20 Saksbehandlingstid Stud.adm. Lukket 21 Lokalt opptak Stud.adm. Lukket 22 Lokalt opptak Stud.adm. Lukket 23 Heve-/ senkebord for studenter Drift Lukket 24 Automatiske døråpnere Drift Lukket 25 Projektor auditorium IT Lukket 26 Deling av dokumenter IT/web Åpen 27 Kvalitet og verdier AHS Lukket 28 Grupperom for filmvisning Drift/IT Lukket 29 Studenthelsetjeneste Stud.adm. Lukket 30 Netthastighet/trådløs dekning IT Åpen 31 Infoskjermer IT Åpen 6 saker er uløste og disse ligger på IKT-området Saker til styrets klagenemnd Høgskolens klagenemnd behandler saker vedrørende enkeltvedtak generelt og mistanke om fusk spesielt. I 2009 behandlet nemnda i alt fem saker (mot to i 2008), hvorav tre saker med mistanke om fusk, én sak gikk på formelle feil ved eksamen og én sak dreide seg om klage på underkjent praksis. Styrets klagenemnd avviste begge de sistnevnte sakene, og fattet vedtak om annullering og utestenging i de tre sakene med mistanke om fusk. En av sakene vedrørende mistanke om fusk ble påklaget og er i vårsemesteret prøvd for Felles klagenemnd. Høgskolen fikk fullt medhold i underinstansens vedtak om annullering av eksamen og utestenging i ett semester. Ut fra kommentarene i vedtaket kan en slutte at HiL har et regelverk og en praksis i behandling av slike saker som er i tråd med gjeldende lover og forskrifter. Det er likevel riktig å påpeke at det rammeverk for plagiatkontroll, akademisk skriving og kunstnerisk arbeid som høgskolen implementerer fra kommende studieår, er et betimelig og viktig grep. 3 Nøkkeltallsrapporter Nøkkeltall på institusjonsnivå (for egenfinansierte studier): Søkertall totalt/søkertall SO 14020/ / /13581 Søkertall førsteprioritetssøkere (både egenog eksternfinansierte studier)/søkertall førsteprioritetssøkere SO 4011/ / /2016 Registrerte studenter (møtt tall høst) Gjennomføring i henhold til avtalt 84,3 85,4 86,3 utdanningsplan (i %) Fullførte studieprogram (egenfinansierte 1135/ / /543 studier faktiske tall)/master-, ba-kandidater Strykprosent (egenfinansierte studier) 8,2 7,8 6,9 Karakterfordeling (i prosent) A 6,0 6,4 7,5 53

54 B 18,4 18,7 20,6 C 26,3 24,4 26,3 D 16,5 17,2 16,7 E 6,9 7,8 7,5 F 7,1 6,8 5,9 Bestått 17,8 17,7 14,4 Ikke bestått 1,2 1,0 1, De overordnede nøkkeltallene for institusjonen gir et bilde av en attraktiv høgskole med positiv søkertallsutvikling. Gjennomføring i henhold til utdanningsplaner og kandidatproduksjonen på bachelor- og masterstudier er også økende. Strykprosenten er synkende i perioden og ligger også noe under snittet for sektoren (var til sammenligning 8,1 for de statlige høgskolene i 2009). Bruken av karakterskalaen har i perioden vist en utvikling i retning av mer bruk av A og B og mindre bruk av F. Utviklingen ved HiL avviker ikke mye fra tendensen blant de statlige høgskolene. Det er imidlertid ikke gjort en grundigere analyse av dette mønsteret, og det er trolig hensiktsmessig å se nærmere på denne utviklingen i de nærmeste årene. Det er viktig at HiL har et bevisst forhold til karakterbruken og at denne relateres til studiekvaliteten på studiene. Det må ikke bli slik at en får en uforholdsmessig høy andel A og B karakterer og/eller lavere bruk av strykkarakter enn sektoren for øvrig, uten at dette kan forklares på en måte som godtgjør en rimelighet i en slik utvikling. I forbindelse med kvalitetsrapporteringen er avdelingene også forelagt følgende nøkkeltall (se vedlegg for avdelings- og studievise oversikter) : Søkertall totalt Søkertall førsteprioritetssøkere Poenggrenser ved opptak (primær- og ordinærkvote) Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan Fullførte studieprogram (faktiske tall) Strykprosent (og ikke øvrig karakterfordeling) Tallene er hentet fra database for høyere utdanning (DBH) og er offentlig tilgjengelig. Det var intensjonen at studiemiljøene og dekan skulle bruke tallmaterialet sammen med annen informasjon for bedre å kunne gjøre sine vurderinger av status og studiekvalitet på studiene. Avdelingene har i varierende grad kommentert i forhold til disse nøkkeltallene og en finner det nødvendig å påpeke en del forhold for å få et bilde av status på studiene. En forventer at dekanene tar med seg dette inn i arbeidet med handlingsplanene. Vi har på samme måte som i fjorårets rapport sortert studiene i tre grupper med fargekoding (se tabell under). Grønt betyr at studiet for tiden ikke behøver særskilt oppfølging, gult indikerer at det er forhold ved studiet som krever oppmerksomhet og rødt betyr at en del av nøkkeltallene avslører betydelige problemer ved studiet. Den røde kodingen blir i størst grad benyttet på studier med kombinasjon av lave søkertall og/eller lav gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan, få ferdige studenter og/eller høy strykprosent. 1 : 1 Det er i tabellen kommentert på studier med: 54

55 Følgende studier har fått rød koding for 2009: Master i velferdsforvaltning MA i helse og sosialfaglig arbeid Master i innovasjon og næringsutvikling Master i pedagogikk Master i moderne forvaltning - MPA (både bredde og dybde) Årsstudiet i kunsthistorie Årsstudiet og bachelor i sosiologi Årsstudiet i samtidshistorie og internasjonale studier Bachelor i samtidshistorie Årsstudiet og bachelor i reiseliv Vurdering av HiLs studier basert på nøkkeltall: Grønn Gul Rød Kommentar Ba barnevern X Gode og stabile søkertall. Poenggrense. God gjennomstrømning. Lav og stabil strykprosent (3,1 % i 2009). Ba sosialt arbeid X Gode søkertall og økende for 1. prioritetssøkere. Poenggrense. God gjennomstrømning og tilfredsstillende strykprosent. Ba vernepleie X Noe lave, men stabile søkertall. Poenggrense for ordinær kvote. God, men noe synkende gjennomstrømning. Høy strykprosent (12,9 % i 2009). Grønn Gul Rød Ba vernepleie, deltid X Ikke årlige opptak, ikke enkelt å sammenligne data. Kan synes som søkertallene er tilfredsstillende, spesielt for 1. prioritetssøkere. God gjennomstrømning. Noe høy strykprosent (11,2 % i 2009). År juss X Gode generelle søkertall, men ikke veldig mange 1. prioritetssøkere. Poenggrenser. Noe lav gjennomstrømning og få ferdige studenter (25 studenter i 2009, opptak høst ). Ba juss X Gode, men synkende søkertall. Poenggrenser. God gjennomstrømning og tilfredsstillende strykprosent. År psykologi X Gode og økende søkertall, poenggrenser, god og økende gjennomstrømning. Tilfredsstillende strykprosent. Ba psykologi X Gode og økende søkertall. Poenggrenser, god og økende gjennomstrømning. Tilfredsstillende strykprosent. Ma helse- og sosialfag (X) X Gode-, men vesentlig nedgang i søkertall. Fremdeles lav gjennomstrømning og få ferdige kandidater. Lave søkertall: Det er en vurderingssak hva som er lavt, men her kommenteres til dels også tendens siste år. Det kommenteres også i forhold til ev. opptaksgrenser/restetorg. Lav gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan: Dette må ikke forveksles med kandidatproduksjon. Dette er prosenttall for forholdet mellom studentens intenderte gjennomføring og faktisk gjennomførte og beståtte emner. Dette måles hvert år. Her kommenteres i utgangspunktet alle under 80 %. For HiL var den 86,3 i Få ferdige studenter. Dette er et tall som naturlig må sees opp mot opptakstallet på studieprogrammet. Tallet sier ikke noe om hvor mange som av en eller annen grunn er forsinket. Strykprosent: Mer enn 10 prosent stryk blir kommentert, men blir også kommentert hvis den er veldig lav. 55

56 Ma velferdsforvaltning (X) X Lave, men økende søkertall. Lav gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan, for få fullførte studenter. År ped, deltid X Gode søkertall. Stor økning i 2009 da det ble lyst ut gjennom SO. Restetorgstudium ingen poenggrenser. Lav gjennomføring i henhold til utdanningsplan. Noe høy strykprosent (9,2 i 2009). År ped, heltid X Gode generelle søkertall, men stor nedgang i 1. pri.søkere. Restetorgstudium ingen poenggrenser. God og bedret gjennomstrømning. For høy strykprosent (12% i 2009). Ba pedagogikk X (X) Nytt i Noe økning i generelle søkertall. Få 1. prioritetssøkere. Restetorgstudium ingen poenggrenser. Foreløpig lav gjennomstrømning og strykprosent (men lite sammenligningsgrunnlag foreløpig i tallmaterialet). År sosiologi X Noe lave søkertall. Få 1. prioritetssøkere. Ingen poenggrenser restetorgstudium alle tre siste år. For få ferdige studenter (24 i 2009 av et opptak på 54 høst 2008), høy strykprosent, men bedring fra årene før (11,2% i 2009) Ba sosiologi X Nytt høst Veldig lave søkertall. Veldig få 1. prioritetssøkere. Ingen poenggrenser. Lav gjennomstrømning. År idrett X God og positiv søkertallsutvikling. Poenggrenser alle tre siste år. God gjennomstrømning. Noe høy strykprosent (11 %) i Ba idrett X God og positiv søkertallsutvikling. Poenggrense i 2007 og God gjennomstrømning. Få ferdige kandidater foreløpig, men forventes normal vår Noe høy strykprosent i 2009, men innenfor 10 % (9,5 %). År samtidshistorie/ internasjonale studier X Noe lave søkertall, men svak positiv utvikling. Ingen poenggrenser restetorgstudium alle tre siste år. Lav gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan. For få fullførte kandidater på studieprogrammet (i av et opptak på 31 høst 2008). 56

57 Grønn Gul Rød Ba int studier X Nytt studium i Noe lave søkertall, men svakt positiv utvikling. Ingen poenggrenser restetorgstudium. Få ferdige kandidater foreløpig. Ba samtidshistorie X Nytt studium i Veldig lave søkertall. Ingen poenggrenser restetorgstudium. Lav gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan. Ingen ferdige kandidater foreløpig. År økonomi og adm X Gode, men lavere søkertall enn i Poenggrenser. Tilfredsstillende og økende gjennomstrømning. Tilfredsstillende strykprosent. Ba økonomi og adm X Stabile og relativt gode søkertall. Poenggrenser, God og økende gjennomføring i henhold til utdanningsplan. Tilfredsstillende kandidatproduksjon og strykprosent. År reiseliv X Nedgang i søkertall over tid, men tilnærmet likt for 2009 sammenlignet med Ingen poenggrenser restetorgstudium. For lav gjennomføring i henhold til utdanningsplan, høy strykprosent for få ferdige studenter, for høy strykprosent siste tre år. Ba reiseliv X Nedgang i søkertall i hele perioden også i Ingen poenggrenser restetorgstudium. Tilfredsstillende gjennomføring i henhold til utdanningsplan, men for få ferdige studenter og for høy strykprosent i hele 3-årsperioden. Ba opplevelser og attraksjonsutvikling X Relativt lave søkertall. Ingen poenggrenser restetorgstudium Tilfredsstillende gjennomføring i henhold til utdanningsplan. Men siden studiet er relativt nytt er det for tidlig å sammenligne tall for kandidatproduksjon. Tilfredsstillende strykprosent. Ba org og ledelse X Gode og økende søkertall i perioden. Ingen poenggrenser restetorgstudium. God gjennomføring i henhold til utdanningsplan. Muligens noe lav kandidatproduksjon (35 i 2009 av et opptak på 62 høst 2006). Lav strykprosent (kanskje for lav 2 %, 2009). Ma innovasjon og næring X Noe lav søkning, men økende i hele perioden. Lav gjennomstrømning i henhold til utdanningsplan. Få ferdige kandidater. Tilfredsstillende strykprosent. Ma pedagogikk X Etablert studium, Periode med synkende søkertall, økning i Lav gjennomstrømning i henhold til utdanningsplan, få ferdige studenter, lav strykprosent. Ma spes. ped X Etablert studium, Gode og økende søkertall. God gjennomstrømning i henhold til utdanningsplan, men foreløpig få ferdige kandidater, lav strykprosent (kanskje for lav?). MPA bredde X Noe lav søkning, men økende i hele perioden. Lav gjennomstrømning i henhold til utdanningsplan. Få ferdige kandidater. Lav strykprosent. MPA dybde X Noe lav søkning, men kraftig økende i Noe lav gjennomstrømning i henhold til utdanningsplan. Få ferdige kandidater. År kunsthistorie X Lave og synkende søkertall. Lav gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan. Få ferdige studenter (12 fullførte 2009, opptak høst 2008 var 20). Ingen poenggrenser restetorgstudium. 57

58 Grønn Gul Rød År film og fjernsyn X Synkende søkertall i hele perioden. Litt for få fullførte studenter (35 fullførte 2009, opptak var 50 høst 2008). Ingen poenggrenser restetorgstudium. Ba film og fjernsyn X Litt økende generelle søkertall, men stor nedgang blant førsteprioritetssøkerne i Ingen poenggrenser restetorgstudium. Ba fjernsynsregi/ dokumentarfilmproduksjon X Noe høy strykprosent i 2009 og en viss nedgang i gjennomføring i henhold til avtalt udanningsplan. Økning i søkertall i Ba fjernsynsteknikk X Bedrede søkertall i Ba prosjektledelse fjernsyn X Økning i førsteprioritetssøkere i2009. Ikke opptak i År kulturprosjektledelse X Ikke høye generelle søkertall, men relativt bra antall 1. prioritetssøkere. Poenggrense på ordinærkvote. Bedring i gjennomstrømning, men noe høy strykprosent. Ba kulturprosjektledelse X Ikke høye generelle søkertall, men økende i perioden. Relativt gode 1. prioritetssøkere til få studieplasser. Ikke restetorg. Fremdeles lav gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan Ma film- og fjernsynsvitenskap X Lave søkertall, men positiv søkertallsutvikling. Økning i gjennomstrømning i utdanningsplan. Få studenter på programmet. Ma fjernsynsproduksjon X Positiv søkerutvikling. God gjennomstrømning. Veldig lav strykprosent. 58

59 4 Andre evalueringer HiL har for tiden fem evalueringsordninger: emneevaluering studieprogramundersøkelse programsensorordning læringsmiljøundersøkelse ekstern evaluering Læringsmiljøundersøkelsen og studieprogramundersøkelsen ble i 2008 gjennomført under ett: studiekvalitetsundersøkelsen. Resultatene viste at HiLs største forbedringspotensial ligger i innholdet i studiet, og ikke i samme grad i rammevilkårene (læringsmiljøet). Studieprogramundersøkelser skal følgelig gjennomføres hvert 3. år. En tredjedel av studieporteføljen har vært gjenstand for studieprogramundersøkelser dette studieår. Innen utgangen av studieåret 2011/12 skal hele studieporteføljen ha gjennomgått denne undersøkelsen. Læringsmiljøundersøkelsen skal i henhold til kvalitetssystemet gjennomføres hvert annet år. En egen læringsmiljøundersøkelse skulle etter dette vært gjennomført i inneværende studieår. Imidlertid har læringsmiljøutvalget anbefalt at læringsmiljøundersøkelsen ikke bør gjennomføres så ofte og den er derfor utsatt i ett år (til 2010/11). Det er lite sannsynlig at en slik undersøkelse gjennomført så ofte som kvalitetssystemet spesifiserer, gir ny og sentral informasjon. Systemet for avviks- og forbedringsforslag skal sikre at akutte forhold blir løst. 4.1 Studieprogramundersøkelsene Det ble gjennomført studieprogramundersøkelse for følgende 13 studier i 2010: Årsstudiet i kunsthistorie Års (både helt og deltid)- og bachelorstudiet i pedagogikk Års- og bachelorstudiet i psykologi Års- og bachelorstudiet i film- og fjernsynsvitenskap Master i innovasjon og næringsutvikling Master i moderne forvaltning (både bredde og dybde) Master i pedagogikk Master i spesialpedagogikk Totalt sett var svarprosenten 50,6, men med store variasjoner mellom studiene. Undersøkelsen fokuserte først og fremst på innholdet i studiet, læringsutbytte og forhold rundt motivasjon, egeninnsats og arbeid. Av hovedfunn ser en at nærmere 88 % kan anbefale studiet de går på videre til andre og hele 96 % kan anbefale HiL som lærested til andre. Isolert sett må dette betraktes som gode tall, men en finner relativt store variasjoner på studienivå. Dette 59

60 spørsmålet korrelerer også godt forhold til spørsmålet hvor tilfreds studentene er med eget læringsutbytte på studiet. Det er forventet at disse variasjonene og øvrige funn blir diskutert i det enkelte studiemiljø og studieutvalg. Det er imidlertid viktig å videreformidle en del trekk i undersøkelsen som er relevante for læringsmiljøutvalgets og studienemndas arbeid og fokus, og som en må sikre blir fulgt opp igjennom institusjonens kvalitetsrapportering. Hvor fornøyd er studentene med ulike forhold ved studiet? Studentene oppgir å være mest fornøyd med det faglige innholdet på studiet (dvs. det faglige innholdet i emner, pensum m.m.) og det er god sammenheng mellom dette og i hvilken grad de vil anbefale studiet videre til andre. Studentene rangerer dette forholdet foran både yrkesrelevans og kvaliteten på forelesninger. Det er imidlertid viktig at de studiene som har fått tilbakemelding om relativt lav yrkesrelevans, og lite fornøyde studenter i forhold til kvaliteten på forelesninger, organisert gruppearbeid og seminarer følger opp dette spesielt. Hvilke forhold var av mest betydning i forhold til læringsutbytte og hvordan prioriterer de sitt studiearbeid? Studentene oppgir at pensumlesing og arbeid med arbeidskrav er de helt klart viktigste forhold for læringsutbyttet. Dette rangeres noe foran forelesninger og lærernes innsats. Samtidig oppgir studentene jobbing med arbeidskrav og å følge forelesninger som det viktigste når de prioriterer de forskjellige sidene ved studiearbeidet sitt. Dette gir tydelig signal om at det er studentenes egeninnsats som oppfattes som det viktigste. Samtidig gir det også et signal om at arbeid med arbeidskrav er veldig viktig for studentenes læring samt at studentene i stor grad prioriterer forelesningene. Her kan det imidlertid synes som om det er noe forskjell mellom studentenes svar og faktisk adferd. Kanskje bør dette forholdet følges opp spesielt i organisasjonen slik at en både kan få oversikt over hvilke arbeidskrav som brukes, hvilke former for arbeidskrav som fungere bra og mindre bra, samt få formidlet dette videre til høgskolens studiemiljøer slik at en kan lære av dette. En bør også se nærmere på bruken av forelesninger. Dette kan utfordres på flere måter bl.a. i forhold til å vurdere mer bruk av obligatorisk undervisning (dette vil også bli fulgt opp ytterligere i studienemnda), men også i forhold til å utfordre den tradisjonelle forelesningsformen. Hvor fornøyd er studentene med eget læringsutbytte så langt i studiet? Totalt sett oppgir 75 % at de er meget tilfreds eller tilfreds med eget læringsutbytte. Det kan imidlertid med små unntak synes som om masterstudentene er de mest tilfredse. De studier som oppnår relativt lav tilfredshet her må følge dette opp spesielt. Veiledning/tilbakemelding på arbeider som er levert? 89 % av studentene svarer at de siden starten av studiet har fått veiledning/tilbakemelding på arbeider som er levert. 61 % av studentene er helt enig eller enig at veiledningen/tilbakemeldingen ga klare signaler om hvordan en bør arbeide videre. Men igjen er det store variasjoner studiene imellom. Dette er også et forhold som utvilsomt må betraktes som viktig for læringen og som en bruker mye ressurser på. For de studiene som får relativt dårlige tilbakemeldinger fra studentene 60

61 må en gjennomgå hvorfor. Det er kanskje også nærliggende at institusjonen, på samme måte som for bruken av arbeidskrav, bør følge opp dette spesielt i forhold til å få oversikt over metoder som fungerer godt/mindre godt og kunne bidra til en større omforent bruk av dette. Får studentene vist det de kan gjennom eksamensformene som brukes på studiet? 68 % svarer i meget stor grad eller i stor grad positivt på dette spørsmålet. Men det er store studievise forskjeller. Studentene har også gitt mange kommentarer til dette spørsmålet, som er godt egnet for oppfølging på studienivå og som kanskje også bør tilsi nye eksamensformer. Hvilke ambisjoner har studentene for å studere og hvordan vurderer de sin studieinnsats? Undersøkelsen viser at studentene i stor grad er godt motiverte til å studere. Nær halvparten sier de har faglige ambisjoner om å være over gjennomsnittet av studentene. Sammen med kategorien være blant de beste studentene gir dette nær ¾ av studentene. Høye tall som samsvarer med tidligere undersøkelser. 44 prosent oppgir også at de har vært en pliktoppfyllende student. Bare 5 prosent sier de i for liten grad har prioritert studiearbeid. De fleste studentene oppgir også å følge ordinær studieprogresjon (dvs. å ta normert antall studiepoeng i forhold til det studiet det er oppmeldt på). Det er samtidig nær 10 % av heltidsstudentene som svarer at de planlegger å ta mer enn 60 sp på et studieår. Samtidig oppgir over 60 prosent av studentene at de har hatt lønnet arbeid ved siden av studiene (andelen er naturlig størst på deltidsstudiene, men nær 50 % også for heltidsstudiene). For flere av heltidsstudiene oppgir studenter at de jobber i lønnet arbeid mer enn 20 timer i uka. Det kan også synes som det er en sammenheng mellom de som oppgir å jobbe ved siden av studiene har større tilbøyelighet til å anbefale studiet videre til andre. Det er store studievise forskjeller i svarene, men generelt kan det vanskelig tolkes annerledes enn at det ikke er heltidsaktivitet å være heltidsstudent ved HiL. Kan dette utledes til også å bety at det er for enkelt å være student ved HiL eller i norske utdanningsinstitusjoner? Eller, er studentenes realitetsoppfatning og ambisjonsnivå urealistisk og feil? Noen andre forhold ved studiet/studiene Mest positive er studentene til påstandene: Gjestelærerne virker engasjerte og godt forberedte til undervisningen Lærerne på studiet virker engasjerte og godt forberedte til undervisningen Jeg har blitt fortrolig med faglige begreper og teorier i løpet av studieåret Vi har fått god innføring i krav og forventninger som stilles til studiet og til meg som student 61

62 Minst positive er studentene til påstandene: Arbeidsbelastningen på studiet har vært for stor Jeg erfarer at fagmiljøet lytter til studentenes synspunkter/studentene har reell innflytelse på utviklingen av studiet Høgskolen har gitt god informasjon og veiledning om kildehenvisninger/-kritikk, referanseteknikk Jeg har blitt flinkere til å jobbe selvstendig siden studiet startet Jeg har blitt fortrolig med begrepet akademisk skriving og vet hva som forventes for å skrive oppgaver Av dette kan en blant annet lese at den kommende innføringen av rammeverk for bruk av kilder i akademisk arbeid kommer betimelig. Det kan også synes som om det er forbedringspotensial i forhold til studentenes påvirkning på utviklingen av studiene. Studentene ble også spurt om de siden studiestarten har fått tilstrekkelig informasjon om eksamensdatoer, innlevering av arbeidskrav, pensumlister m.m. Her er det kanskje spesielt verdt å merke seg at informasjon om endringer i undervisningsopplegget er det forholdet som en er minst fornøyd med. Dette burde også være noe som en relativt enkelt kan forbedre gjennom de systemene vi har ved HiL i dag. Kommentarer til selve undersøkelsen og om en har et riktig evalueringsregime ved HiL Denne undersøkelsen representerer, om enn i en redusert og mer fokusert form, en videreføring av de tidligere årvisse studiekvalitetsundersøkelsene. Undersøkelsen er redusert i omfang ved at bl.a. læringsmiljøspørsmål er betydelig redusert og en har gjennomført undersøkelsen kun blant 1/3-del av høgskolens års- ba- og masterstudier. Målsetningen er at en skal gjennomføre undersøkelsen i en syklus som gjør at alle studier blir evaluert over en tre års periode. Årsaken til innføringen av denne tre-årssyklusen skyldes både en tanke om at en skal unngå å bidra til evalueringstretthet og at det kanskje ikke skjer så store endringer på studiene fra år til år. Det er tenkt at det er nødvendig med årlige undersøkelser i tillegg til de emneevalueringene som foregår på studiene. Det er noe usikkert i hvilken grad datamaterialet faktisk benyttes til utvikling og forbedring i det enkelte studiemiljø utover det å bekjentgjøre funnene. Dekanenes kvalitetsrapporter gir ikke grunnlag for å si om resultatene fra studieprogramundersøkelsene faktisk blir brukt i ønsket grad og om resultatene faktisk er egnet til å stimulere og sette i gang kvalitetsforbedrende tiltak. En kan kanskje spørre seg om dagens evalueringsregime ved HiL er optimal. Bør en i stedet rette studieprogramundersøkelsen mot avgangsstudenter, og la emneevalueringer stå for innspillene underveis i studieløpet? Skal en ha samme sterke fokus på emnevalueringer som i dag? Hva får en ut av evalueringene? Hvordan kan datamaterialet som fremkommer i undersøkelsene eventuelt utnyttes bedre? Studienemnda har imidlertid fastholdt ved at en ikke skal gjøre endringer i evalueringsregimet på kort sikt. Det er oppfølgingen av evalueringene som er det viktige og kritiske. 62

63 4.2 Programsensor Programsensorordningen slik den er definert i kvalitetssystemet: Sikre at grader oppnådd ved HiL holder god standard sammenliknet med grader oppnådd ved andre institusjoner. Sikre at de vurderingsformene som brukes er tilstrekkelige i forhold til intensjonen for studiene og at studentenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvet og vurdert på en upartisk og betryggende måte. Dette skal gjøres gjennom å se nærmere på vurderingsformene i et studieprogram, gjennomførte vurderinger og vurderingsprosesser, og standarden på resultatene. Programsensor rapporterer og gir råd om videre utvikling av vurderingsopplegg og om gjennomføring av vurderingsopplegg. Programsensor skal ikke medvirke i vurdering av enkeltprestasjoner, til forskjell fra ekstern sensor som nettopp har dette som hovedoppgave. Pilotprosjektet for innføring av ordningen var planlagt igangsatt i studieåret 2008/2009 slik at programsensor kunne ansettes og virke fra og med studieåret 2009/2010 og tre år fremover. Det er utviklet økonomiske rammer for prosjektet, samt maler for programsensors årsrapport og programsensoravtaler. Opprinnelig var følgende tre studiemiljøer deltakere i pilotprosjektet: Bachelor i organisasjon og ledelse Bachelor i vernepleie Bachelor i film- og fjernsynsvitenskap Det har imidlertid vært en del oppstartsproblemer knyttet til prosjektet. Følgende er status per 1. juni Studiemiljøet ved bachelor i organisasjon og ledelse har av kapasitetshensyn valgt å trekke seg fra prosjektet og en har foreløpig ikke igangsatt et annet studium. Pga. sykemeldinger har en for bachelor i vernepleie måtte avvente oppstart. En måtte også ansette ny programsensor primo 2010 og har derfor ikke kommet skikkelig i gang med ordningen. Bachelor i film- og fjernsynsvitenskap har kommet godt i gang med ordningen og første årsrapport kan forventes 1. september Det er ønskelig å få inn ett studium til, slik at en får hentet nok erfaring å bygge videre på med tanke på en eventuell full implementering av ordningen ved HiL 63

64 4.3 Ekstern evaluering Ekstern evaluering av studieprogrammer slik det er definert i kvalitetssystemet: Eksterne evalueringer er en metode for å bidra til kvalitetsutvikling på studier i tilfeller der dekans kvalitetsrapport eller årsrapport for kvalitetsarbeid avdekker et behov for kvalitetsforbedring på et bestemt studium ved at avdelingsstyret eller høgskolestyret vurderer det som et hensiktsmessig kvalitetsutviklende tiltak, for eksempel når det gjelder å styrke studieplanens bransje- eller yrkesmessige relevans. Det ble i utgangspunktet bestemt at mastertilbudene i generell pedagogikk og spesialpedagogikk skulle evalueres i 2009 med en kostnadsramme på kr ,- per evaluering. Prorektor ønsket følgende perspektiver spesielt belyst i evalueringene: helhet og sammenheng i MA-programmet gjennomstrømning - status quo og anbefalinger vurdering av studiets relevans i et yrkes-/arbeidslivsperspektiv Underveis i arbeidet med evalueringen av master i generell pedagogikk viste det seg at det var nødvendig å øke ressursbruken for å få gjennomført en tilfresstillende evaluering. Det ble derfor bestemt å bruke rammen på ,- på evaluering av master i pedagogikk og utsette den eksterne evalueringen av master i spesialpedagogikk. Den eksterne evalueringen ble forelagt studienemnda 19. februar Studiemiljøet har påpekt at det ikke kom veldig mange nye ting ut av evalueringen, men fagmiljøet støtter de kommentarene som utredningsgruppa kom med. Kommentarer på rapporten fra den eksterne evalueringen forelå fra studieleder 8. mai Studienemnda støtter de fleste momentene som nevnes her. Av hovedpunkter kan nevnes: 2 HIS hevder at igangsettingen av denne evalueringen og selve datainnsamlingen førte til at de fagansatte ved pedagogikk i større grad enn vanlig ble plassert i posisjoner der de måtte diskutere struktur og det faglige innholdet på MA-tilbudet. For den videre arbeidet med MA-tilbudet i pedagogikk opplevdes dette som et godt utgangspunkt. Ved innlevering av rapporten ble det gjennomført møter mellom fagmiljøet og representanter for kommisjonen. Dette var gode drøftinger og man fikk belyst viktige aspekter ved MA-tilbudet. Rapporten påpeker viktige områder innenfor studietilbudet i pedagogikk, men i tillegg blir det også vist til HiLs håndtering av MA-tilbudet. Rapporten viser nødvendigheten av at ulike nivåer innenfor høgskolen jobber sammen for å kunne tilby MA-studier av god kvalitet. 2 Kommentarnotatet fra studieleder ved HiS finnes i sin helhet i HiL-fora og under Studienemndas møteinnkalling for 21. mai

65 Den eksterne evalueringen av MA-tilbudet i generell pedagogikk spiller også en rolle i forhold til det generelle studieplanarbeidet som foregår på pedagogikk. Studietilbudet MA generell pedagogikk er jevnlig diskutert og det pågår en prosess der man ser på målsetting og innhold i studietilbudet. I studienemnda har en i perioden også hatt til vurdering studieplanendringer for master i pedagogikk, som passer anbefalingene i evalueringsrapporten 3. I tillegg jobbes det med spørsmålet om man skal justere innhold på de kurstilbudene som nå gis innenfor masteren, slik at man kan nå en større målgruppe av potensielle studenter. Den eksterne rapporten har vært et grunnlagsdokument for det arbeidet som har vært gjort og det som fortsatt gjøres i forhold til utviklingen av MA-tilbudet i generell pedagogikk. Evalueringen av MA-tilbudet i pedagogikk har pekt på momenter og områder som også er nyttig i forhold til MA-tilbudet i spesialpedagogikk. Spesielt de områdene som fokuserer på opptaksgrunnlag, kursinnretning i forhold til målsetning og den administrative rollen HiL må ha i forhold til MA-tilbudet. For å få til en best mulig oppfølging av evalueringen, ønsker studienemnda at studienemnda/ledelsen gjennomfører et seminar med hele studiemiljøet på pedagogikk. En vil også utfordre leder av doktorgradsområdet Barn- og unges kompetanseutvikling til å delta i et slikt møte/seminar. Evalueringsrapporten gir inntrykk av at høgskolens administrasjon har en rigid forståelse av bruken av obligatorisk undervisning og at denne har vært til hinder for en hensiktsmessig bruk av obligatorisk tilstedeværelse. Denne kommentaren er imidlertid basert på de rammer som så langt er anvendt (og som er bestemt av studienemnda tidligere) og som nok har vært for stramme. Dette blir derfor lagt frem som egen sak for studienemnda våren 2010 med tanke på å få laget bedre retningslinjer for bruk av obligatorisk aktivitet og da som arbeidskrav med de rettigheter som tilligger dette. 3 - Endret eksamensordning på master i vitenskapsteori og metode til gruppeeksamen. Dette gir noe støtte til kommentaren om å øke graden av gruppearbeid (s. 23 i rapporten). - Emnet ideologiske, reform- og juridiske perspektiver er tatt inn i studieplanen og erstatter emnet pedagogisk metode. Dette emnet er obligatorisk på master i spesialpedagogikk. Dette svarer også på noen av kommentaren rundt det å vurdere å ha delvis noe felles med master i spesialpedagogikk (s. 23 i rapporten). - Det er mulig å få fritak for 15 sp og da fortrinnsvis for emnet Ideologiske, reform og juridiske perspektiver hvis en har relevant utdanning fra før. Det kan bety at studenter som har gjennomført profesjonsnære emner kan få innpasset disse (også et slags positivt svar i forhold til rapporten s. 23), selv om det ikke planlegges med å tilby profesjonsnære valgemner fra HiLs side. - Det er nå mulig å velge seg en masteroppgave på 45 sp hvis en har emner fra før som kan innpasses i studieplanen. Dette svarer også til en viss grad på oppfordringen om å vurdere masteroppgavestørrelsen (s. 11 og s 23 i rapporten). - 65

66 5 Vurdering av studiekvaliteten 5.1 Studiedirektørens vurdering Overordnet sett viser evalueringer og kvalitetsundersøkelsene at høgskolen har en godt utviklet studieportefølje med i hovedsak god studiekvalitet, og et læringsmiljø som i stor grad understøtter mulighetene for et godt læringsutbytte. Likevel viser dataene at det er enkelte studieprogram som må arbeide svært målrettet for å heve studiekvaliteten, like mye som det er enkelte sentrale støttefunksjoner som ikke holder tilfredsstillende kvalitet, og må styrkes og utvikles. De studieprogrammene som her er klassifisert med betydelige problemer (jf kapittel 3), har i vårsemesteret vært gjenstand for særskilte drøftinger i et studieporteføljeutvalg nedsatt av styret. Dette er også sett i lys av budsjettsituasjonen ved høgskolen. Innstilling fra undergrupper og videre behandling i studieporteføljeutvalget blir behandlet parallelt med behandling av kvalitetsrapporten. Dersom anbefalinger og vedtaksforslag slik det foreligger blir vedtaksført i styrebehandlingen, vil dette danne grunnlag for oppfølgingen av utsatte studier. For å legge til rette for en bærekraftig videreutvikling, er plassering av studier som skal bygge opp under Ph.d.-området et viktig tema. Prosessen vil danne grunnlag for et høyere kvalitetsnivå og gi mulighet til å snu en negativ utvikling innenfor enkelte studieprogram. Gjennomgangen av en mulig strukturendring av masterprogrammene er også et grep for å bedre rammevilkårene for masterutviklingen ved høgskolen. Det er dessuten et gjennomgående problem ved høgskolen at andelen førstekompetanse i undervisningen er relativt lav. Det forventes at avdelingene tar tak i de nevnte studieprogrammene spesielt og generelt finner tiltak for å heve andelen førstekompetanse i undervisningen. Det er ikke foretatt egen læringsmiljøundersøkelse de siste to årene, men både avviksmeldinger, forbedringsforslag og andre tilbakemeldinger fra studentene viser at av de mest sentrale støttefunksjonene er det IKT-tjenestene som ikke innfrir forventningene. Ny IKT-strategi vil formodentlig bidra til å rette opp dette forholdet. Det er også viktig at ledelsen prioriterer oppfølging av IKT-tjenestene spesielt. I fjorårets kvalitetsrapport ble det bemerket at: Evalueringene er ikke i tilstrekkelig grad satt inn i et studieprogramperspektiv. Dekanene har ikke i sine analyser foretatt valg og prioriteringer på strategisk nivå. Studentenes vurderinger er ikke særlig grad benyttet som bidrag til å sette retning på avdelingenes utvikling. Fagansatte og fagmiljø som ressurs er dermed heller ikke vurdert i et utviklingsperspektiv. Det er i liten grad begrunnet i kvalitetsrapportene hvilke utviklingsprosesser dekanene ønsker å prioritere. 66

67 Det ligger ingen overordnede vurderinger av resultat og eventuelle behov for å justere målene. Disse forholdene er fortsatt relevante, om enn i mindre grad og studiedirektøren vil fortsatt ha oppmerksomhet mot disse i samarbeid med avdelinger og studieledere. 6 Studiekvalitetsdagene 2010 Formålet med studiekvalitetsdagene er å rette oppmerksomhet mot studiekvalitet generelt og hvordan ansatte og studenter kan bidra til bedret studiekvalitet spesielt. Dagene ble gjennomført mandag 15. og tirsdag 16. mars med åpent program for alle studenter og ansatte. Årets tema var dannelse i akademia og digitale læringsressurser i et dannelsesperspektiv. Det er fortsatt en utfordring få studiekvalitetsdagene til å engasjere så bredt som ønskelig. 7 Kvalitetsarbeidets rolle i institusjonens styringssystem Prorektors og studiedirektørs vurdering: I studieåret har høgskolen fått inn data fra flere evalueringsordninger i kvalitetssystemet enn tidligere og slik brakt flere perspektiver inn i de vurderinger og analyser som ligger til grunn for videre beslutninger. Vi ser at de forskjellige evalueringsordningene gir verdifull informasjon for å overvåke og forbedre høgskolens studieprogrammer. Samtidig er det behov for gjennomgang av hvordan data fra evalueringene skal benyttes ennå bedre for å på best mulig måte faktisk få betydning for institusjonens utvikling generelt og studentene spesielt. Slik sett er det viktig forsatt å være i en dialog om hvorvidt mengden av data står i forhold til mulighetene for å følge opp i konkretet tiltak, utvikle kvalitet og gi studenter og ansatte tilbakemeldinger. I vårsemesteret behandler høgskolestyret to viktige saker hvor utfallet av behandlingen har direkte betydning for rammene som settes for studiekvalitetsarbeidet ved høgskolen. I styrebehandlingen om arbeidstidsordningen er det behov for tiltak som støtter opp under et sterkere undervisningsfokus hos høgskolens ansatte. Samtidig er det nødvendig å redusere studieporteføljen slik at det legges til rette for en mer fokusert utvikling av høgskolens studier. Dette er nødvendig for å kunne utvikle studiekvalitet innenfor akseptable økonomiske og faglige rammer i årene som kommer. Det er tilfredsstillende å konstatere at de rapporter som kvalitetsarbeidet genererer bidrar til å sikre utdanningstilbudet ved høgskolen, og gir et godt grunnlag for å prioritere og videreutvikle studieporteføljen ved høgskolen. 67

68 8 Overordnede konklusjoner for kvalitetsarbeid og studiekvalitet Av ovenstående er det grunnlag for å trekke følgende konklusjoner vedrørende kvalitetsarbeidet for : Gjennomføring av emneevalueringer og oppfølging av evalueringene fungerer i overveiende grad etter hensikten. Det ser ut til at rapporteringen fra emneansvarlige til studieledernivå, og fra studielederne til dekan fungere godt. Dekanenes rapporter viser at informasjonen som tilflyter dem, i varierende grad blir vurdert og satt sammen til en avdelingsrapport som høgskolens ledelse og styre kan bruke i sitt arbeid. Det er nødvendig med et ekstra fokus på behandling av avviksmeldinger og forbedringsforslag, særlig i støttefunksjonene. Det er institusjonalisert en god praksis når det gjelder studentene i formelle rolle i kvalitetsarbeidet i studieutvalg, studienemnd og læringsmiljøutvalg. Studiekvalitetsdagene er et positivt tiltak med gode intensjoner, men arrangementet evner ikke å engasjere godt nok verken blant studenter eller ansatte. Kvalitetsarbeidet har fortsatt mer å hente på å fokusere på kvalitetsutvikling i utdanningene (mål). Kvalitetssystemet (virkemiddelet) må nå ansees å være godt etablert. Det kan være behov for å revurdere årshjulet for planlegging og rapportering (forbedringssløyfen). Kvalitetsarbeidet er en godt integrert del av høgskolens samlede informasjonsog styringssystemer. 68

69 Vedlegg Nøkkeltall per avdeling og studium ØKORG: Totalt for alle studier ved ASV/ØKORG Inkluderer alle egenfinansierte studier ASV ØKORG Søkertall totalt Søkertall førsteprioritetssøkere Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (i %) 79,7 81,5 86,5 Fullførte studieprogram (faktiske tall) Strykprosent 9,8 8,6 6,8 Bachelor i Opplevelses- og attraksjonsutvikling Søkertall totalt Søkertall førsteprioritetssøkere Poenggrense - Primærkvote Alle Alle Alle Poenggrense - Ordinærkvote Alle Alle Alle Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (i %) 84,4 85,9 88,1 Fullførte studieprogram (faktiske tall) Strykprosent 1,5 7,3 6,6 Bachelor i organisasjon og ledelse Søkertall totalt Søkertall førsteprioritetssøkere Poenggrense - Primærkvote 36 Alle Alle Poenggrense - Ordinærkvote 33,5 Alle Alle Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (i %) 87,2 89,3 92,6 Fullførte studieprogram (faktiske tall) Strykprosent 5,3 5,4 2 Årsstudium i reiseliv Søkertall totalt Søkertall førsteprioritetssøkere Poenggrense - Primærkvote 35,9 Alle Alle Poenggrense - Ordinærkvote 35,7 Alle Alle Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (i %) 79 74,8 75,3 Fullførte studieprogram (faktiske tall) Strykprosent 17,6 12,2 16,5 69

70 Bachelor i reiseliv Søkertall totalt Søkertall førsteprioritetssøkere Poenggrense - Primærkvote Alle Alle Alle Poenggrense - Ordinærkvote 32,1 Alle Alle Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (i %) 84,4 90,9 83,2 Fullførte studieprogram (møtt tall) Strykprosent 15,6 9,9 11,6 Årsstudium i økonomi og administrasjon Søkertall totalt Søkertall førsteprioritetssøkere Poenggrense - Primærkvote 44, ,2 Poenggrense - Ordinærkvote 41,3 45,3 49,6 Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (i %) 79,8 75,2 82,6 Fullførte studieprogram (faktiske tall) 9 13 Strykprosent 4,3 8,1 4,9 Bachelor i økonomi og administrasjon Søkertall totalt Søkertall førsteprioritetssøkere Poenggrense - Primærkvote 40,9 40,7 37,2 Poenggrense - Ordinærkvote 38,8 38,5 39,9 Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (i %) 87, ,3 Fullførte studieprogram (faktiske tall) Strykprosent 9,4 11,5 7,6 Master i innovasjon og næringsutvikling Søkertall totalt Søkertall førsteprioritetssøkere Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (i %) 61,6 61,5 61,9 Fullførte studieprogram (faktiske tall) 5 6 Strykprosent 8 4,3 4,4 Master i moderne forvaltning, Bredde Søkertall totalt Søkertall førsteprioritetssøkere Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (i %) 61,5 68,1 61,4 Fullførte studieprogram (faktiske tall) 0 1 Strykprosent 0 0 2,8 70

71 Master i moderne forvaltning, Dybde Søkertall totalt Søkertall førsteprioritetssøkere Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (i %) 118,2* 83,3 76,1 Fullførte studieprogram (faktiske tall) 0 2 Strykprosent (er registrert under breddevarianten av MPA) * Ikke representative tall for

72 HIS: Totalt for alle studier ved ASV/HIS Inkluderer alle egenfinansierte studier ASV HIS Søkertall totalt Søkertall førsteprioritetssøkere Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (i %) 79,7 81,5 79,3 Fullførte studieprogram (faktiske tall) Strykprosent 9,8 8,6 7,5 Årsstudium i idrett Søkertall totalt Søkertall førsteprioritetssøkere Poenggrense - Primærkvote 44,9 44,5 39,7 Poenggrense - Ordinærkvote 43 40,8 39,7 Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (i %) 66,8 92,2 89,9 Fullførte studieprogram (faktiske tall) Strykprosent 7,6 4,1 11 Bachelor i idrett Søkertall totalt Søkertall førsteprioritetssøkere Poenggrense - Primærkvote 40,8 Alle 34,3 Poenggrense - Ordinærkvote 40,7 Alle 37,1 Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (i %) 63,9 95,1 91,3 Fullførte studieprogram (faktiske tall) Strykprosent 5,9 8,2 9,5 Årsstudium i internasjonale studier/års samtidshistorie og int. studier Søkertall totalt Søkertall førsteprioritetssøkere Poenggrense - Primærkvote Alle Alle Alle Poenggrense - Ordinærkvote Alle Alle Alle Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (i %) 63,4 68,8/73,8 71,9 Fullførte studieprogram (faktiske tall) /019 Strykprosent 3,9/- 0/5,9 0/3,2 72

73 Bachelor i internasjonale studier Søkertall totalt Søkertall førsteprioritetssøkere Poenggrense - Primærkvote Alle Alle Poenggrense - Ordinærkvote Alle Alle Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (i %) 0 90,2 81,7 Fullførte studieprogram (møtt tall) Strykprosent 0 2,7 4,7 Bachelor i samtidshistorie/fordypning i samtidshistorie Søkertall totalt 85/14 99 Søkertall førsteprioritetssøkere Poenggrense - Primærkvote Alle Alle Poenggrense - Ordinærkvote Alle Alle Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (i %) 79 67,7 61,3/90 Fullførte studieprogram (faktiske tall) 7 2 0/9 Strykprosent 9,1 15,4 7,7/21,7 Årsstudium i sosiologi Søkertall totalt Søkertall førsteprioritetssøkere Poenggrense - Primærkvote Alle Alle Alle Poenggrense - Ordinærkvote Alle Alle Alle Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (i %) 66,7 64,5 67,9 Fullførte studieprogram (faktiske tall) Strykprosent 14,4 19,9 11,2 Bachelor i sosiologi/fordypning i sosiologi Søkertall totalt* /31 Søkertall førsteprioritetssøkere* 0/22 0/14 14/20 Poenggrense - Primærkvote Poenggrense - Ordinærkvote Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (i %)*** 0/54,3 0/54,5 62,7/79,4 Fullførte studieprogram (faktiske tall)*** 0/2 0/6 Strykprosent*** 0/7,1 0/13 5,9/10 Alle Alle Årsstudium i pedagogikk, heltid Søkertall totalt Søkertall førsteprioritetssøkere

74 Poenggrense - Primærkvote Alle Alle Alle Poenggrense - Ordinærkvote Alle Alle Alle Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (i %) 78,5 65,5 81,7 Fullførte studieprogram (faktiske tall) Strykprosent 6 25,6 12 Årsstudium ped, deltid Søkertall totalt Søkertall førsteprioritetssøkere Poenggrense - Primærkvote Alle Alle Alle Poenggrense - Ordinærkvote Alle Alle Alle Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (i %) 62,2 81,8 58,4 Fullførte studieprogram (faktiske tall) Strykprosent 2,2 1,8 9,2 Bachelor ped/ped med fordypning i gen. ped/spes. ped Søkertall totalt* 38/36 40/44 273/48/48 Søkertall førsteprioritetssøkere* /26/30 Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (gen/spes) (i %) 72,3/83,1 72,2/62,6 50/72,7/86 Fullførte studieprogram (i faktiske tall)* /9 Strykprosent* 11,5/25 3,4/10,5 0/0/5,6 Master i pedagogikk Søkertall totalt Søkertall førsteprioritetssøkere Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (i %) 80,5 77,4 63,5 Fullførte studieprogram (faktiske tall) Strykprosent 1,4 1,5 1,7 * Ikke registrert i DBH for 2007 Master i spes. ped Søkertall totalt Søkertall førsteprioritetssøkere Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (i %) 68,7 80,6 86,3 Fullførte studieprogram (faktiske tall) 2 5 Strykprosent 6,3 0 1,3 * inkl 2 som er reg på hovedfag i ped 74

75 TVF: Totalt for alle studier ved TVF Inkluderer alle egenfinansierte studier Søkertall totalt Søkertall førsteprioritetssøkere Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (i %) 85 82,9 86,8 Fullførte studieprogram (faktiske tall) Strykprosent 4,8 8,7 6,9 Årsstudium i kunsthistorie Søkertall totalt Søkertall førsteprioritetssøkere Poenggrense - Primærkvote Alle Alle Alle Poenggrense - Ordinærkvote Alle Alle Alle Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (i %) 70,8 73,7 77,9 Fullførte studieprogram (faktiske tall) Strykprosent 5,6 3,3 4,2 Årsstudium i kulturprosjektledelse Søkertall totalt Søkertall førsteprioritetssøkere Poenggrense - Primærkvote Alle Alle Alle Poenggrense - Ordinærkvote Alle Alle 46,6 Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (i %) 68,4 71,7 87,5 Fullførte studieprogram (faktiske tall) Strykprosent 23,5 31,3 10,4 Bachelor i kulturprosjektledelse Søkertall totalt Søkertall førsteprioritetssøkere Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (i %) 88,3 66,9 77,6 Fullførte studieprogram (faktiske tall) Strykprosent 2,9 11,3 8,2 Årsstudium i film og fjernsynsvitenskap Søkertall totalt Søkertall førsteprioritetssøkere Poenggrense - Primærkvote Alle Alle Alle Poenggrense - Ordinærkvote 30,5 Alle Alle Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (i %) 84,5 84,9 85,2 Fullførte studieprogram (faktiske tall) Strykprosent 6,8 8 7,7 75

76 Bachelor i film- og fjernsynsvitenskap Søkertall totalt Søkertall førsteprioritetssøkere Poenggrense - Primærkvote 39,6 Alle Alle Poenggrense - Ordinærkvote 38,3 Alle Alle Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (i %) 83,6 82,1 82,5 Fullførte studieprogram** (faktiske tall) Strykprosent*** 3,8/8,9 12,5/0 8,9 Bachelor i fjernsynsregi/dokumentarfilmproduksjon Søkertall totalt Søkertall førsteprioritetssøkere Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (i %) 95,9 97,6 100/88,2 Fullførte studieprogram (faktiske tall) Strykprosent 2,4 0/11,8 Bachelor i fjernsynsteknikk/flerkameraproduksjon Søkertall totalt Søkertall førsteprioritetssøkere Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (i %) /100 Fullførte studieprogram (faktiske tall) Strykprosent 0 0 0/0 Bachelor i prosjektledelse for fjernsyn Søkertall totalt Søkertall førsteprioritetssøkere Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (i %) ,8 Fullførte studieprogram (faktiske tall) Strykprosent 0 12,5 0 Master i film- og fjernsynsvitenskap Søkertall totalt Søkertall førsteprioritetssøkere Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (i %) 72,9 68,2 86,2 Fullførte studieprogram (faktiske tall) Strykprosent 0 0 5,1 76

77 Master i fjernsynsproduksjon Søkertall totalt Søkertall førsteprioritetssøkere Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (i %) 92,3 91,5 Fullførte studieprogram (faktiske tall) Strykprosent 0 4,8 1 77

78 AHS: Totalt for alle studier ved AHS Inkluderer alle egenfinansierte studier Søkertall totalt Søkertall førsteprioritetssøkere Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (i %) 88,6 88,4 89,6 Fullførte studieprogram (faktiske tall) Strykprosent 7,1 6,5 6,5 Årsstudium i juss Søkertall totalt Søkertall førsteprioritetssøkere Poenggrense - Primærkvote 46 47,1 40 Poenggrense - Ordinærkvote Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (i %) 87,7 85,1 76,4 Fullførte studieprogram (faktiske tall) Strykprosent 2,3 2,2 4,5 Bachelor i juss Søkertall totalt Søkertall førsteprioritetssøkere Poenggrense - Primærkvote 47,2 39,5 Poenggrense - Ordinærkvote 50,6 41,5 Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (%) 0 87,8 89 Fullførte studieprogram (faktiske tall) Strykprosent 0 11,7 5 Årsstudium i psykologi Søkertall totalt Søkertall førsteprioritetssøkere Poenggrense - Primærkvote 37,3 39,4 37,2 Poenggrense - Ordinærkvote 35,7 38,7 37,9 Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (i%) 69,5 78,8 84 Fullførte studieprogram (faktiske tall) Strykprosent 10,7 7,2 6,4 Bachelor i psykologi Søkertall totalt Søkertall førsteprioritetssøkere 173* Poenggrense - Primærkvote 33 37,5 35,8 Poenggrense - Ordinærkvote ,4 78

79 Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (i %) 76,6 81,4 87,8 Fullførte studieprogram (faktiske tall) Strykprosent 10 7,4 6,7 * Overgangsordning med to studieplaner i gang. Tallet viser de som er tatt opp til ny studieplan Ba psyk. Bachelor i Barnevern Søkertall totalt Søkertall førsteprioritetssøkere Poenggrense - Primærkvote 37,3 35,1 33,7 Poenggrense - Ordinærkvote 40,2 36,9 37,2 Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (i %) 95,4 95,4 97,5 Fullførte studieprogram (faktiske tall) Strykprosent 2,4 3,3 3,1 Bachelor i sosialt arbeid Søkertall totalt Søkertall førsteprioritetssøkere Poenggrense - Primærkvote 36 37,6 32,4 Poenggrense - Ordinærkvote 42 38,2 41,6 Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (i %) 94,8 93,6 95,1 Fullførte studieprogram (faktiske tall) Strykprosent 3,9 6,5 6,1 Bachelor i vernepleie Søkertall totalt Søkertall førsteprioritetssøkere Poenggrense - Primærkvote Alle Alle Alle Poenggrense - Ordinærkvote 33,7 Alle 33,8 Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (i %) 92,2 98,5 91,7 Fullførte studieprogram (faktiske tall) Strykprosent 12,6 11,3 12,9 Bachelor i vernepleie, deltid ** Søkertall totalt Søkertall førsteprioritetssøkere Poenggrense - Primærkvote Poenggrense - Ordinærkvote 34,3 Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (i %) 119,9* 56,8 89,8 Fullførte studieprogram (faktiske tall) Strykprosent 2 9,5 11,2 Alle 79

80 *Skyldes noe anderledes rapportering av studiepoeng enn øvrige studier ** Første gang opptak gjennom Samordne opptak Master i helse- og sosialfaglig arbeid Søkertall totalt Søkertall førsteprioritetssøkere Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (i %) 51,6 64,2 67,5 Fullførte studieprogram (faktiske tall) Strykprosent 6,4 5,2 2,6 Master i velferdsforvaltning Søkertall totalt Søkertall førsteprioritetssøkere Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (i %) 56,1 41,8 42,4 Fullførte studieprogram (faktiske tall) Strykprosent 12,5 8,7 8 80

81 Forklaringer til de nøkkeltallene SØKERTALL TOTALT: Med søknader menes antall søknadsalternativer til studieprogrammer. En person kan søke om opptak til flere programmer, ved samme institusjon eller ved forskjellige institusjoner, og samtlige søknadsalternativer vil bli rapportert i data til DBH. Tallene omfatter m.a.o. ikke antall personer. Karaktersnittet sier ikke noe om situasjonen for de studentene som har søkt via restetorg. Det sier heller ikke noe om karaktergrunnlaget på bachelor for de som har søkt seg til masterstudier. SØKERTALL FØRSTEPRIORITETSSØKERE: Tallene gjelder kun de som har hatt studiet som 1. prioritet i sine søknadsalternativer både på Samordna opptak og Lokalt opptak. POENGGRENSE PRIMÆRKVOTE POENGGRENSE ORDINÆRKVOTE GJENNOMFØRING I HENHOLD TIL AVTALT UTDANNINGSPLAN (oppgis i prosent): Med utgangspunkt i studentenes inngåtte utdanningsplaner rapporteres antall planlagte studiepoeng (som en har planlagt å gå opp til eksamen i løpet av et kalenderår), og antall gjennomførte studiepoeng (antall beståtte studiepoeng i samme kalenderåret). Rapporteringen blir på tvers av årskull, dvs. studentenes planlagte/gjennomførte studiepoeng summeres uavhengig av når de startet på studiet. En student som slutter etter at han er registrert, godtatt studieplan/utdanningsplan og betalt semesteravgift, men uten å ha tatt studiepoeng, tas med i data for antall planlagte studiepoeng. FULLFØRTE STUDIEPROGRAM (oppgis i faktiske tall): Dette er personer/kandidater som har fullført et studieprogram. STRYKPROSENT: Fordelt på studieprogram der studenten er aktiv på eksamenstidspunktet. Eksamensdata rapporteres på de minste fullstendige resultatbærende enheter - dvs. emner. Beregningen gjøres slik: antall stryk 100/(antall bestått + antall stryk). Eksempel: På emne A er det 20 bestått og 5 stryk. Strykprosenten blir 20. For studiet og institusjonen som helhet summeres antall bestått og antall stryk på alle emnene. 81

82 Mal for dekans kvalitetsrapport Dekanene skal årlig utarbeide en kvalitetsrapport. Denne skal ta utgangspunkt i studieledernes rapporter og studienes nøkkeltallsrapporter, sammenfatte og kommentere sentrale forhold i disse, gi vurderinger og anbefalinger til avdelingsstyret og angi retning for avdelingens videre utvikling av studieprogrammene. Rapporten skal legges frem for og vedtas av avdelingsstyret. Rapporten er også gjenstand for behandling i studienemnda og læringsmiljøutvalget. På bakgrunn av dekanenes kvalitetsrapporter og nevnte organers vurderinger, har høgskoledirektør ansvar for å utarbeide en overordnet årsrapport til høgskolestyret. Dekans rapport skal inneholde: 1. Kommentarer til og vurderinger av viktige utviklingstrekk og trender i avdelingens og studienes nøkkeltallsrapporter. 2. Vurdering av evalueringspraksis på studiene. Kort redegjørelse for evalueringsrutinene på de ulike studiene samt en vurdering av om rutinene er tilfredsstillende. Bidrar evalueringsrutinene til arbeidet med utvikling av utdanningstilbudet? 3. Vurdering av kvalitetsarbeidet i studieutvalgene. Hvordan har kvalitetsarbeidet i de ulike studieutvalgene fungert? Har kvalitetsarbeidet ført til utvikling av studiekvaliteten, og eventuelt på hvilken måte? Hvordan har de studenttillitsvalgtes bidrag i kvalitetsarbeidet vært? 4. Vurdering av kvalitetsarbeid på avdelingsnivå. En kort redegjørelse for avdelingsstyrets behandling av relevante saker gjennom året. En nærmere redegjørelse for avviksmeldinger, avviksbehandling og forbedringsarbeid spesielt og læringsmiljøet generelt. 5. Redegjørelse for og vurdering av gjennomførte og planlagte tiltak for å utvikle kvaliteten på studieprogrammene. Oversikt over gjennomførte tiltak i inneværende studieår og resultatene av disse. Planlagte tiltak innenfor gjeldende ressursrammen for neste studieår. Eventuelle forslag til strategiske grep og mer omfattende tiltak for å forbedre/utvikle studieprogrammene. Møtedato

83 Saksbehandler Arve Thorsberg Arkivreferanse - 52/10: Opphevelse av delegering av myndighet ved godkjenning av eksternt finansierte studier Forslag til vedtak: 1. Styret gir høgskolens studienemnd myndighet til å vedta godkjenning av eksternfinansierte studier og emner inntil 30 studiepoeng. 2. Med virkning fra og med (ikrafttredelse av revidert studieforskrift) Bakgrunn for saken: Studienemnda er av høgskolestyret delegert mandat og myndighet til å vedta nye studieplaner. Det foreligger imidlertid en delegeringsbestemmelse til avdelingene, denne gjelder godkjenning av studieplaner for oppdragstudier/eksternfinansierte studier med et omfang på inntil 30 studiepoeng og som har faglig basis ved den enkelte av avdelingene ved HiL. Denne delegeringen ble gjort i høgskolestyret 30. mai 2000 med følgende vedtak: 1. Med hjemmel i Rundskriv F-86-99, jfr. Universitets- og høgskolelovens 46, nr. 1, delegerer styret for Høgskolen i Lillehammer myndighet til å etablere fag og emner til og med 10 vekttalls omfang på lavere grads nivå som er eksternt finansiert, avgrenset til høgskolens eksisterende fagkompetanse og fagportefølje, til avdelingsstyrene selv. 2. Etablering av faglige enheter ut over 10 vekttall skal behandles av styret, også når enheten består av moduler som hver for seg er mindre enn 10 vekttall. 3. Før avdelingsstyret vedtar etableringen innen de rammer som er angitt i pkt. 1, skal saken forelegges studieseksjonen for vurdering. 4. Bestemmelsene trer i kraft straks. Studienemnda ser at denne delegeringen ikke lenger er hensiktsmessig av flere grunner. Vedtaket ble også gjort i en periode da styret selv behandlet og godkjente alle studieplaner. Begrunnelsene for å endre delegeringen er at: Det blir enklere å sikre at det er de samme kriterier og prosedyrer som legges til grunn ved kvalitetssikring av studiene. Studienemnda har hyppige møter (omtrent en gang i måneden), og en kan derfor ivareta eventuelt behov for raske godkjenninger av eksternt finansierte studier. Studienemnda besitter en tverrfaglig kompetanse som er vant til å lese studieplaner. Det er behov for at dette blir avgjort nå med umiddelbar virkning slik at dette også kan sees i sammenheng med revisjonen av forskriften som er forelagt høgskolestyret. Møtedato Saksbehandler Lars Petter Mathisrud og Jostein Skurdal Arkivreferanse - 53/10: Arbeidstidsordningen for UF-ansatte 83

84 Forslag til vedtak: Styret vedtar følgende generelle prinsipper for arbeidstidsordningen for UF-ansatte ved høgskolen: 1. Avdelingens ansvar, rammestyring og likebehandling Fordelingen av arbeidstid og planlegging av undervisningsressurser skal foretas på avdelingsnivå innenfor de faglige og økonomiske rammer som er gitt. Dekan fastsetter arbeidsplanen, og har ansvar for at ressursdisponeringen som skjer gjennom arbeidstidsplanleggingen er innenfor tilgjengelige budsjettrammer. Oppgavene kan i perioder være skjevt fordelt, men ikke permanent. Dekaner har et særlig ansvar for å følge opp at det er en mest mulig jevn byrdefordeling over tid (normalt 3-4 år). I særlige tilfeller kan arbeidsgiver, i samsvar med den enkeltes forutsetninger, avtale særskilt arbeidstidsfordeling. Dette gjelder også ved kompetansehevingstiltak. 2. Frikjøpsordninger Frikjøp og verv trekkes fra arbeidstiden før den resterende delen av arbeidstiden fordeles mellom undervisning, forskning og andre oppgaver. 3. Forskningsbasert undervisning og forskning, kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid Høgskolen skal tilby forskningsbasert undervisning, og ansatte i kombinerte stillinger skal delta aktivt i undervisningen. Kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid kan inngå i arbeidsplaner istedenfor eller i kombinasjon med forskning. Den norske filmskolen må definere krav til kunstnerisk utviklingsarbeid. Tid til forskning og kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid innebærer også plikt til forskning og kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid. Arbeidsplanene forvaltes på avdelingsnivå. Årlig medarbeidersamtale skal inngå og vektlegges ved endelig fordeling av tid til undervisning og forskning. Forsknings- og faglig utviklingstiden vil bli redusert hvis ikke resultatene over tid står i forhold til tidsbruken. Styret ber om at det utarbeides kriterier som grunnlag for vurderingene høsten Kompetanse og bemanningsplaner Avdelingene har ansvar for at bemanningen ved studiene dekker kravene til kompetanse, og det skal utarbeides bemanningsplaner som synliggjør dette og danner grunnlag for stillingsutlysninger og tilsettinger. 5. Individuelle rettigheter Alle UF-ansatte skal ha avsatt tid til faglig utviklingsarbeid, minimum 15 %, og til administrasjon/andre oppgaver, minimum 5 %. 6. Retningsgivende prosentandel for arbeidstidsfordeling 84

85 Målsettingen for den retningsgivende prosentandelen for undervisning, forskning og faglig utviklingsarbeid og andre oppgaver bør fra 1. august 2011 være: For tilsatte i kombinerte stillinger: ca. 50 % undervisning ca. 45 % forskning og faglig utviklingsarbeid ca. 5 % administrasjon/andre oppgaver For tilsatte i lektor- og lærerstillinger: ca. 70 % undervisning ca. 25 % faglig utviklingsarbeid ca. 5 % administrasjon/andre oppgaver 7. Evaluering Effekten av innføring av ny generell arbeidstidsordning og individuelle tiltak knyttet til forskningstid og faglig utviklingsarbeid skal evalueres i Styret ber om å få seg forelagt en sak om dette våren Bakgrunn Høgskolens styre fattet i styresak 86/2009 vedtak om at arbeidstidsordningen for undervisnings- og forskerstillingene skulle gjennomgås: Styret ber administrasjonen ta initiativ til en prosess for å gjennomgå ordningen for arbeidsplanlegging og arbeidstidsordningen for undervisnings- og forskerstillinger. Gjennomgangen foretas som et av flere tiltak som skal gjennomføres i 2010 som oppfølging av budsjett 2010 og langtidsbudsjett for hvor målet var å redusere kostnader og få budsjettet i balanse. Den gjeldende arbeidstidsordningen ved HiL ble behandlet i høgskolestyret i 1995 (S-sak 45/95) og vedtatt som veiledende retningslinjer for utarbeidelse av arbeidsplaner for faglig personale. I styresaken for omstilling knyttet til budsjettet for 2010 i desember 2009 og januar 2010 er følgende føringer gitt for arbeidet: Mål Få budsjettet i balanse i 2010 og sikre et handlingsrom på avdelingene og ved høgskolen fra 2011, og gjennom dette sikre gode og trygge arbeidsplasser. Handlingsrommet på hver avdeling skal være minimum 0.5 mill kr og for høgskolen minimum 3 mill kr. Handlingsrommet skal utvikles så det er minst 3% av budsjettet, som grunnlag for videre utvikling og satsing. Prioriteringer 1. Sikre tilstrekkelige ressurser og kvalitet i undervisningen 2. Legge grunnlag for faglig kompetanse og forskning i forhold til kravene ved utdanningene og universitetskvalifiseringen 85

86 3. Sikre effektiv administrasjon og tjenesteproduksjon 4. Sikre likebehandling av høgskolens medarbeidere Arbeidsgivers styringsrett og styrets ansvar og myndighet Arbeidsgivers styringsrett er definert rett til å være retten til å ansette og til å si opp arbeidstakere, til å lede, fordele og kontrollere arbeidet. Denne retten er begrenset av en rekke forhold. Innenfor UH-sektoren har det særlig vært diskusjoner om styringsretten sett i forhold til akademisk frihet. Daværende Utdannings- og forskningsdepartmentet delegerte i januar 2005 myndigheten til å fastsette egne bestemmelser om fordeling av arbeidstid til universitetene og høgskolene selv. I brev fra Kunnskapsdepartementet av presiserte departementet følgende om fastsetting av arbeidstidsfordeling og arbeidsgivers styringsrett: Arbeidstid etter Hovedtariffavtalen og arbeidsmiljøloven er det antall timer arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver. Regelverket om arbeidstid i arbeidsmiljøloven og Hovedtariffavtalen berører ikke spørsmålet om hvilke arbeidsoppgaver som skal utføres innenfor arbeidstiden. Som nevnt nedenfor er spørsmålet om fordelingen av arbeidsoppgaver innenfor arbeidstiden blant de tema arbeidsgiver kan drøfte med organisasjonene, men departementet har bestemt at det ikke skal være gjenstand for lokale forhandlinger. Det betyr at det ikke skal inngås avtaler med organisasjonene om hvor mye tid som skal brukes på de forskjellige arbeidsoppgavene Når det gjelder oppsett av arbeidsplaner som viser fordelingen av arbeidsoppgavene innenfor arbeidstiden, vil prinsippene for dette være drøftingstema etter Hovedavtalen 12 nr. 2. Ved uenighet tar arbeidsgiver den endelige avgjørelsen. Det er denne type arbeidsplaner det er vist til i tidligere rundskriv i tilknyting til særtariffavtalen, og de må ikke forveksles med arbeidsplaner etter arbeidsmiljøloven eller Hovedavtalens 12 nr. i h. Denne formen for planlegging av arbeidsoppgaver innenfor arbeidstiden kan videreføres. Oppsummert understrekes det at prinsippet om forskningsbasert undervisning ved høgskoler og universiteter står fast, fordelingen av arbeidstiden faller inn under arbeidsgiverens styringsrett, det kan være gjenstand for drøftinger mellom partene, men ikke forhandles om, det er viktig at fordelingen mellom de ulike arbeidsoppgavene er et ansvar som ligger til den faglige ledelsen ved enhetene/institusjonen, individuell fastsettelse av andelen undervisning og forskning blant arbeidspliktene er mulig ifølge KUF-komiteen. Viktige spørsmål for styret For en institusjon der de vesentlige kostnadene er knyttet til lønn er arbeidstidsfordelingen for UF-ansatte et viktig verktøy for å prioritere oppgaver og styre ressurser til ulike oppgaver. Styret har ansvaret for å ta beslutninger når det gjelder dette spørsmålet. Her er det viktig å balansere de ulike hensyn når det gjelder oppgaver og økonomi, samtidig som det kan være behov for å ta hensyn til tradisjoner og faglige målsettinger og krav. 86

87 Utgangspunktet for at høgskolens arbeidstidsordning for medarbeidere i undervisnings- og forskerstillinger ble satt på dagsorden var den økonomiske situasjonen. Samtidig så er det mange forhold som har endret seg siden styret fastsatte den gjeldende rammeavtalen for arbeidstidsfordeling i Det er behov for å redusere lønnskostnadene for å sikre budsjettbalanse i fagavdelingene. For avdelingene utgjør lønnskostnadene mer enn 90 % av kostnadene og arbeidstidsordningen er derfor avgjørende for avdelingenes økonomi. Rapport om arbeidstidsordningen og høring En arbeidsgruppe sammensatt av representanter for arbeidsgiver og ansatte har laget en rapport om arbeidstidsordningen, denne følger vedlagt. Mandat og sammensetning av gruppen er gjengitt i rapporten. Arbeidsgruppen har hatt 5 møter i perioden februar/mars Arbeidsgruppen legger i rapporten fram forslag til generelle prinsipper for arbeidstidsfordeling og fem ulike alternativer for normer for arbeidstidsfordeling. Arbeidsgruppen legger i sine alternativer for arbeidstidsfordeling opp til en diskusjon om ulike innretninger hvor alternativ 1 og 2 baserer seg på den tradisjonelle inndelingen mellom undervisningsstillinger og kombinerte undervisnings- og forskerstillinger. I alternativ 3 lanseres en tre-nivå inndeling hvor det skilles mellom undervisningsstillinger uten førstekompetanse, undervisnings- og utviklingsstillinger med førstekompetanse og kombinerte stillinger, mens i alternativ 4 likestilles undervisningsstillinger og kombinerte stillinger med førstekompetanse og dosenter og professorer. I alternativ 5 lanseres et alternativ hvor alle i undervisnings- og forskerstillinger skal ha en minimumsressurs til faglig oppdatering, tid til forsknings- og utviklingsarbeid utover dette tildeles på bakgrunn av resultater og planer for FoU-arbeidet. Rapporten ble ferdigstilt rett før påske, ble lagt fram av prorektor og leder av arbeidsgruppen i plenumsmøte 6. april og har vært på høring med frist medio mai. Det har kommet inn 5 høringsuttalelser (vedlagt). I høringsuttalelsene blir følgende vektlagt: Høringsuttalelse fra tjenestemannsorganisasjonene Fellesorganisasjonen, Forskerforbundet, NTL og Akademikerne: Tjenestemannsorganisasjonene mener at utfordringen som HiL står overfor ivaretas best ved å fokusere på styring, ledelse og personalpolitikk. Tjenestemannsorganisasjonene primære standpunkt er å beholde den gjeldende arbeidstidsordningen. Tjenestemannsorganisasjonene anbefaler at en ikke endrer gjeldende vedtak om arbeidstidsordning for forsknings- og undervisningsansatte ved HiL, men at en isteden retter inn tiltak for å iverksette del en og to i vedtaket om arbeidstidsordning fra Høringsuttalelse fra Likestillings-, inkluderings- og antidiskrimineringsutvalget: Utvalget fokuserer på skjevfordeling når det gjelder undervisningsbelastning mellom de ulike stillingskategoriene innenfor undervisnings- og forskerstillinger som rammer grupper med mange kvinner. Utvalget mener at dette er ukollegialt og urettferdig og at det ikke er noe i rapporten som sier at dette endres i de nye alternativene. 87

88 Høringsuttalelse fra ledergruppene ved Avdeling for helse- og sosialfag og Avdeling for økonomi- og organisasjonsvitenskap. Det fokuseres i hovedsak på tre forhold; 1) Individuell oppfølging av ansattes FoU tid og resultater, 2) opprettholdelse av administrasjonstid, men mulighet for reduksjon og 3) prinsipper for frikjøp. Det trekkes følgende konklusjon: Det utarbeides retningslinjer for hva som forventes som en rimelig dokumentasjon av FoU-andelen av stillingene hvor det praktiseres en vid forståelse av FoU og hvor det også anslås en andel av FoU-tida som aksepteres som rimelig til faglig oppdatering for å holde en kvalitetsmessig fullverdig undervisning. Ved AHS har vi startet et slikt arbeid hvor vi søker å tilpasse dette til avdelingens profil og spesielle behov relatert til alle profesjonsutdanningene. Sviktende resultater i forhold til FoU-aktiviteter over tid må følges opp og få konsekvenser i form av tiltak som for eksempel reduksjon av FoU-tida og pålegg om mer undervisning. Vi kan gi tilslutning til utvalgets skisserte Alternativ 1 med 6 prosent administrasjonstid forutsatt at det tydeliggjøres hvilke typer av aktiviteter som inngår i denne andelen, og at ansatte som tar på seg oppgaver utover denne kan få kompensasjon i form av økte timeressurser. Ledergruppene tar også opp likestillingen av forskning og uviklingsarbeid og mener at det krever en nøyere vurdering av konsekvenser før det kan være aktuelt å gå inn på dette. De ser heller ingen argumenter for at det skilles på forskningstid mellom førsteamanuenser og professorer. Høringsuttalelse fra kjernegruppe veiledning ved AHS: Kjernegruppen tar i sin uttalelse utgangspunkt i at alle medarbeidere jobber med etterog videreutdanningsstudier og påpeker særlige utfordringer knyttet til dette. Dette gjelder særlig tiden til administrasjon som de opplever å være for liten allerede i dag. Kjernegruppen argumenterer for å likestille forskning- og faglig utvikling med hensyn til arbeidstidsfordeling. Høringsuttalelsene fokuserer i stor grad på at den gjeldende rammeavtalen for arbeidstid i hovedsak bør videreføres, men at oppfølingen og kravene til bruken av FoU tid må strammes inn. Dette foreslås gjort gjennom å fokusere på styring, ledelse og personalpolitikk og etablering av retningslinjer for dokumentasjon av FoU tid. Høringsuttalelsene gjenspeiler også de innspill og kommentarer som ble gitt i plenumsmøtet 6. april. Styresaken med forslag til vedtak legges fram for organisasjonene til drøftinger onsdag 9. juni. Referat fra møtet og eventuelle skriftlige drøftingsinnspill fra organisasjonene vil bli ettersendt, eventuelt forelagt styret før behandling på styremøtet. Det vedlegges også en uttalelse fra Forskerforbundet hvor de ber om at saken vedrørende arbeidstidsordningen for undervisnings- og forskeransatte utsettes i påvente av at en vurdering av arbeidstidsordninger/arbeidstidsplanlegging for tekniske og administrative ansatte er gjennomført. Dette arbeidet er dessverre forsinket og vil først kunne gjøres i 2. halvår. Når det gjelder spørsmålet om utsettelse for å se disse sakene i sammenheng vil vi bemerke at det ikke foreligger lignende vedtak om arbeidstidsfordeling for t/a ansatte som for u/f ansatte. Arbeidstidsfordeling / oppgavefordeling for t/a-ansatte styres fortløpende med grunnlag i de 88

89 oppgaver som til enhver tid prioriteres. Vi ser derfor ikke det er nødvendig å behandle disse sakene under ett. Dagens arbeidstidsordning Den gjeldende arbeidstidsordningen ved HiL ble behandlet i høgskolestyret i 1995 (S-sak 45/95) og vedtatt som veiledende retningslinjer for utarbeidelse av arbeidsplaner for faglig personale. Arbeidstidsordningen har vært utredet også senere ved HiL, men det er dette vedtaket som er det siste høgskolens styre fattet.. Styret vedtok enstemmig følgende rammeavtale: 1. Disponeringen av lærerressursene til undervisning bør gjøres kollegialt av de enkelte avdelinger. Forutsetningen er at studentenes undervisningsbehov skal dekkes. I god tid før hvert studieårs oppstart skal det foreligge en bemanningsplan for det enkelte studium under hver studieenhet hvorav den samlede ressursinnsats på undervisningen framgår. Planen skal være såpass detaljert at den enkeltes innsats fremgår. Bemanningsplan bør legge til rette for fleksibilitet og skjerming for forskningsarbeid for den enkelte enten innenfor hvert enkelt studieår eller over en lengre avgrenset periode. Ordningen bør være slik at alle innen maksimum en treårs periode har fått tilnærmet like muligheter for skjerming. Bemanningsplanen legges fram for avdelingsledelsen og eventuelt avdelingsrådsmøte til godkjenning. Avdelingsrådsleder rapporterer videre til rektor/direktør. 2. Hver enkelt tilsatt framlegger årlig planer for FoU-arbeidet og gir samtidig rapport om sin FoU-virksomhet i det foregående år. Rapporten skal gi opplysninger om forskningsinnhold (emneområde, problemstillinger, metodetilnærming), framdriftsplan og publisering. For forskningsprosjekter som går over flere år, bør framdriftsplanen ha et konkretiseringsnivå som lar seg evaluere. Årsrapporten for forskningsvirksomheten legges fram for avdelingsrådsleder eller eventuelt en annen tilsatt som får delegert dette ansvaret ut fra egen forskningskompetanse (veilederfunksjon). Avdelingsrådsleder rapporterer videre til rektor/direktør. 3. Målsettingen for den retningsgivende prosentandelen for undervisning, forskning og administrasjon bør for vitenskapelig tilsatte være: ca. 45 % undervisning ca. 45 % forskning ca. 10 % administrasjon For tilsatte i lektor- og lærerstillinger bør fordelingen være: ca. 65 % undervisning ca. 25 % faglig utviklingsarbeid ca. 10 % administrasjon Arbeidsavtalen trer i kraft og skal revurderes etter 2 års prøvetid. Disse veiledende retningslinjene har dannet grunnlaget for det planleggingssystemet som har vært benyttet for å planlegge arbeidstiden for medarbeidere i UF-stillinger i perioden fra 1995 og fram til i dag. Retningslinjene ble utarbeidet med bakgrunn i bl.a. særavtalen om lønns- og arbeidsvilkår for undervisnings- og forskerstillinger som ble inngått 5. oktober 1992 og de prinsipper som 89

90 departementet fastsatte for fordeling av arbeidstid etter drøftinger med de sentrale organisasjonene: Når det gjelder forskningsdelen ved regionale høgskoler og andre statlige høgskoler legges til grunn at dagens forskningsomfang opprettholdes som et minimum og med mulighet for videreutvikling. Når det gjelder forskningsandelen ved universiteter og vitenskapelige høgskoler skal forskningsandelen som hovedregel være like stor som undervisningsandelen, men for den enkelte kan dette endres når forskningsplikten ikke oppfylles, eller man er kommet fram til en annen fordeling I saksframlegget til styret skrev daværende direktør bl.a. følgende: Ved HiL/ODH har man fulgt samme praksis som ved universitetene med lik fordeling av arbeidstiden på forskning og undervisning. Denne praksisen kan derfor opprettholdes som en målsetting også etter den nye særavtalen I bakgrunnsmaterialet for styrebehandlingen går det fram at HiLs retningslinjer baserte seg på Universitetet i Oslos retningslinjer på daværende tidspunkt. Det er viktig å merke seg følgende forhold fra vedtaket i 1995: Det etterstrebes samme 50:50 fordeling mellom undervisning og forskning for forskningsstillinger ved HiL som vitenskapelige høgskoler og de daværende 4 universiteter ønsket å oppnå. Forutsetning for denne 50:50 fordelingen er at studentenes undervisningsbehov er dekket, mao rammene for arbeidstidsfordelingen gis av undervisningsbehovet ved den enkelte avdeling. Det er innenfor avdelingene fordelingen av arbeidstiden (og forholdet mellom tid til undervisning og tid til forskning) praktiseres. Bruk av forskningstiden til den enkelte evalueres årlig av avdelingsledelsen og den enkelte, planen for påfølgende forskningsår godkjennes av avdelingsledelsen på forhånd. Fordeling mellom tid til undervisning, forskning og administrasjon er veiledende. Arbeidstidsordningen skulle evalueres etter En slik evaluering har imidlertid ikke blitt forelagt høgskolens styre. Hvordan praktiseres de veiledende retningslinjene i dag? Arbeidsgruppen viser her til utredning fra et partsammensatte utvalgs beskrivelse fra 2005, der det påpekes at arbeidstidsordningen praktiseres relativt mekanisk. Medarbeidere som kvalifiserer seg til førsteamanuensis har klare forventninger om endring av sin arbeidstidsfordeling. Denne forventningen følges også opp på avdelingsnivå selv om det i forskrift om ansettelse og opprykk fastslås at kompetanseopprykk er individuelt og ikke innebærer noen endringer i arbeidsoppgaver. Dette understrekes også i HiLs egne retningslinjer for ansettelse i UF-stillinger som er fastsatt av styret i Her heter det at selv om stillingsinnehaveren kvalifiserer seg til førsteamanuensis eller professor er det ikke gitt at arbeidsbetingelsene dermed forandres automatisk. Det forutsettes at det gjennomføres 90

91 en vurdering som også tar hensyn til avdelingens ressurser i fordeling av arbeidstiden på forskning og undervisning. Så langt kan det oppsummeres at de formelle rammene for å praktisere en fleksibel arbeidstidsfordeling ved HiL som sikrer studiekvaliteten slik de ble vedtatt av høgskolens styre i 1995, tilfredsstiller føringer fra Stortinget og Regjeringen om forskningsbasert undervisning og gir rom for faglig oppdatering, forskning og utvikling. Den arbeidsrettslige uenighet om arbeidstidsordning har i mellomtiden blitt avklart; arbeidstidsfordelingen faller inn under arbeidsgiverens styringsrett, med de begrensninger som følger av lov- og avtaleverk. Arbeidstidsfordelingen som ble beskrevet som en målsetting i styrets vedtak i 1995 har blitt praktisert på en slik måte at den oppfattes mer som en rettighet ved HiL. Det rapporteres også fra enkeltmedarbeidere at det er visse indikasjoner på ujevn arbeidsbyrde, og det rapporteres fra enkelte studiemiljøer om at det er vanskelig å gjennomføre prinsippet om jevn byrdefordeling over tid. Den største utfordringen har vært å gjennomføre vedtaket, dvs å iverksette en arbeidstidsordning som tar utgangspunkt i avdelingenes og studienes undervisningsbehov og ressurser. Dette forutsetter at forskingstiden avtales mellom den enkelte og faglig leder, og at det rapporteres årlig i henhold til godkjente forskningsplaner. Og videre at arbeidstidsordningen har en ambisjon om lik fordeling av undervisningstid og forskningstid i førstestillinger (50:50) og en tilsvarende fordeling 75:25 for lektorstillinger over tid (og innenfor ressursrammene). Økt fokus på utdanningens kvalitet i sektoren og ønsket om en mer systematisk forskningskvalifikasjon av vitenskapelig ansatte ved HiL (bl.a. PIU) understreker behovet for at arbeidstidsordning kan forene de to viktigste hensyn: utvikling av studiekvalitet ved HiL og høy forskningskvalitet (noe som bør være gjensidig avhengig av hverandre). Ettersom intensjonen bak vedtaket fra 1995 er så å si sammenfallende med dagens intensjoner (utvikling av studiekvalitet og høy forskningskvalitet) er det sentrale spørsmål; hvorfor har det ikke vært mulig å iverksette alle deler av vedtaket i løpet av de siste 15 årene, eller med andre ord, hvorfor har kun 3. punkt i vedtaket blitt realisert, og pkt 1 og 2 blitt oversett, selv om disse var en forutsetning for pkt. 3 i vedtaket? Nye forslag til en arbeidstidsordning ved HiL må reflektere over hvordan disse kan realiseres innenfor høgskolens organisasjon og kultur. Gode intensjoner er ikke tilstrekkelig, vedtakene må også kunne gjennomføres. Ledelse og personalpolitiske utfordringer ved arbeidstidsordningen Personalledelse, oppfølging av enkeltmedarbeidere, jevn byrdefordeling og tilrettelegging for kompetanseutvikling er forhold som tas opp både av arbeidsgruppen og i høringsuttalelsene. Personalansvaret for medarbeidere i undervisnings- og forskerstillinger er lagt til dekanene. Dekanene kan delegere oppfølgingen av det daglige personalansvaret til studieledere. Pr. juni 2010 er det kun Avdeling for helse- og sosialfag som har delegert personaloppfølging. Selv 91

92 om studielederfunksjonen er definert til å være en faglig og administrativ lederstilling som utgjør ledelsesleddet mellom dekan og den enkelte medarbeider på høgskolens fagavdelinger 4 så dekker studieleder først og fremst oppgaver knyttet til planlegging, gjennomføring og kvalitetssikring av høgskolens studietilbud. Studieleder tilsettes for perioder på tre år, og rekrutteres vanligvis blant medarbeidere innenfor et studiemiljø, etter intern utlysning. Gjeldende organisasjonsmodell vil med bakgrunn i ovenstående innebære at personalledelsen og styringen som etterlyses i all vesentlig grad vil måtte følges opp dekan. Dette innebærer et personalledelsesspenn fra ca. 15 medarbeidere på Den norske filmskolen og opp til ca. 80 medarbeidere på Avdeling for helse- og sosialfag. Rammeavtalen fra 1995 fastsetter at disponeringen av lærerressursene skulle gjøres kollegialt innenfor studiemiljøet, mens FoU planer og rapportering skulle legges fram for avdelingsledelsen. Selv om det er foretatt flere endringer ift. organisering og ledelse av avdelingene siden 1995 så er denne delingen i praksis også gjeldende i dag. En bedre og tettere medarbeideroppfølging og styring av personalressursene vil kreve at hele årsverket til den enkelte medarbeider følges opp tettere i dialog mellom medarbeideren og leder med personalansvar. Hvorvidt dette kan gjøres innenfor dagens modell, eller om lederfunksjonen på nivå 1 (studieledernivå) må styrkes ytterligere må vurderes nærmere i det videre arbeidet. De personalpolitiske utfordringene ligger bl.a. i å sørge for en jevnest mulig byrdefordeling over tid, at det utvikles gode arbeidsteam innenfor de enkelte studiemiljøene som kan ivareta en kollegial disponering av personalressursene i størst mulig grad og at det legges til rette for faglig utvikling for den enkelte medarbeider. Økonomiske konsekvenser av arbeidstidsordningen ved HiL Ved Høgskolen i Lillehammer har forskning stått sentralt i kulturen blant UF-ansatte. Forskning har gitt status og har også bidratt til kompetanseheving i personalet som igjen har resultert i en betydelig lønnsgliding. Mange UF-ansatte har blitt ansatt i undervisningsstillinger og har senere gått over i kombinerte stillinger. Over tid har andelen med kombinerte stillinger økt, og i tillegg har andelen med høytkvalifisert og lønnet personell økt. Det har vært en villet utvikling, men kostnadene har nå blitt så store at styret må vurdere hvordan ordningene skal være videre. Dette gjelder både krav til bemanningen ved rekruttering, bruk av kompetansemidler blant UF-ansatte og selve arbeidstidsordningen. Høgskolens budsjettmodell ble vedtatt av styret i oktober Høgskolene har en annen finansiering enn universitetene. Forskjellen består blant annet i at det er en annen finansiering av forskningstid. Ved høgskolene var modellen at ca 25 % av tiden til UF-ansatte skulle gå til faglig oppdatering og forskning, mens denne andelen var 50 % ved universitetene. Dette er noe som er tatt opp av universitetene i Agder og Stavanger etter at de fikk universitetsstatus. 4 Jf. Generell stillingsbeskrivelse for studieledere ved Høgskolen i Lillhammer 92

93 Som det går fram under punktet hvor dagens arbeidstidsordning beskrives har Høgskolen i Lillehammer basert sin arbeidstidsordning på det som var gjeldende ved Universitetet i Oslo på midten av 90-tallet. Dette har gitt gode ordninger for forskning og siden andelen med kombinerte stillinger har økt mye så har total tid til forskning også økt. Med utgangspunkt i fordelingen mellom de ulike stillingskategoriene pr. dato er så utgjør dette nå ca 37 % av årsverksressursene i undervisnings- og forskerstillingene. Dette er betydelig høyere enn det som er forutsatt, og det andre høgskoler har avsatt. Forskning er en viktig del av høgskolens virksomhet, men ressursbruk må avveies i forhold til andre oppgaver og økonomi. Inntektene knyttet til forskning er lave i forhold til utdanning. Høgskolen har oppnådd gode resultater når det gjelder forskning og publiseringspoeng per ansatt er relativt høyt. Hvis en kompenserer for avsatt tid til forskning svekkes imidlertid dette resultatet betydelig. For å illustrere dette kan en se på 0.6 publiseringspoeng per årsverk som reduseres til 0.4 hvis en reduserer forskningstidsandelen fra 37 % til 25 %. Det vil ellers være særlige utfordringer knyttet til at universitetssatsingen som over tid vil medføre at flere UF-stillinger omgjøres til professorstillinger og at lønnsnivået øker. Dette må kompenseres ved økte inntekter eller tiltak som medfører reduserte lønnsutgifter. Når det gjelder de økonomiske betraktninger knyttet til arbeidstidsordningen vises det til vedlagte notat fra økonomi- og driftsdirektøren. Vurderingene viser at undervisningsaktiviteten ved høgskolen gir relativt høye resultatbaserte inntekter, mens resultatene knyttet til forskning er relativt lave, henholdsvis 95 mill kr og 4.5 mill kr, samt en basisbevilgning til forskning på 11.5 mill kr. Den resultatbaserte undervisningsbevilgningen går uavkortet til avdelingen, mens 4 mill kr av forskningsbevilgningen disponeres av Forskningsutvalget. I forhold til dagens finansiering og styrets budsjettmodell bidrar dette til en underdekning ved avdelingen. Siden høgskolen allerede er effektiv når det gjelder studiepoengproduksjon per UF-ansatt er det urimelig å øke studenttallet per ansatt for å finansiere arbeidstidsordningen. Når det gjelder tid til administrasjon/andre oppgaver gir ikke dette inntekter i finansieringssystemet. Dagens ordning medfører at det ved fagavdelingene går med 16 årsverk til administrasjon/andre oppgaver blant de UF-ansatte i tillegg til det som brukes i avdelingsadministrasjonen. Gjennom arbeidsplanene avsettes det ytterligere tid til administrasjon knyttet for eksempel til emnekoordinering, eksamen etc. I tillegg brukes det betydelige ressurser til ledelse ved fagavdelingene, i hovedsak faglig, men også administrativ. Det er også laget en enkel vurdering av økonomiske forhold knyttet til endringer i arbeidstidsfordelingen med økt undervisningsandel med eksempel Avdeling for helse- og sosialfag (se vedlagt notat). Grovt beregnet tilsvarer arbeidstidsordningen at de fast ansatte på AHS i dag dekker t undervisning. En økning på 5% utgjør ca t, eventuelt en fordobling hvis et tilsvarende antall timer også tas fra forskningsdelen av stillingene. Antatt et dokumentert behov for økt administrasjonstid på timer gjenstår t. I forhold til undervisningsnormene svarer dette til henholdsvis 3 stillinger ved 5 % og 6 stillinger ved 10 % siden dagens undervisningsandelen er ca 759 timer for kombinerte stillinger og 1097 for undervisningsstillinger (antatt 50:50 fordeling). På kort sikt er det mulig å redusere kostnader knyttet til engasjementstillinger, ha flere stipendiater på 3-årige avtaler og redusere noe på gjestelærere og sensur. Hvis vi legger på bakgrunn av dette legger til grunn at AHS som et minimum kan redusere engasjementer og bruk av stipendiater med 2400 t, dreier det seg trolig om 1 mill. i reduserte kostnader. I tillegg ville avdelingen kunne tilby mer veiledning og undervisning til studentene for de resterende 600 timene, eventuelt øke studenttallet. Det kan påpekes flere svakheter ved slike regnestykker som er redegjort for i 93

94 notatet, men det gir likevel en indikasjon på hvilke effekter de ulike arbeidstidsfordelingsmodellene kan ha. Faglig kompetanse og forskning i forhold til kravene ved utdanningene og universitetskvalifiseringen Her er det strengeste kravet knyttet til ambisjon om universitetsstatus, hvor det er antatt at nærmere 50% av personalet bør ha førstekompetanse. I førstekompetanse inngår også 1. lektor. Dette er ikke noe formelt krav, men det nivå som Universitetet i Stavanger og Universitetet i Agder hadde på det tidspunktet hvor de ble akkreditert som universiteter. Når det gjelder bachelorutdanningene som utgjør den vesentlige del av høgskolens utdanningsaktivitet er kravet at minst 20% har førstekompetanse, ved masterutdanninger skal 25% av personalet ha professorkompetanse og ved PhD-utdanninger 50% professorkompetanse. Høgskolen overoppfyller pr. i dag alle disse kravene. Høgskolens retningslinjer for tilsetting i undervisnings- og forskerstillinger (sist behandlet i styret i juni 2006) fastsetter at hovedregelen ved HiL er at det skal tilsettes i kombinerte stillinger. Resultatet er at høgskolen skiller seg positivt ut i sektoren med en stor andel med førstekompetente og professorer. Dette medfører både økte lønnskostnader og lavere andel tid til undervisning. Avdelingene må i forbindelse med rekruttering og tilsetting vurderer behovene for kompetanse. En økende andel med høyere kompetanse fører både til at det kan bli mindre undervisningsressurser og høyere kostnad. Det er viktig at planleggingen tar hensyn til dette. Kompetanseprofilen er ulik ved avdelingene og studiemiljøene. Ca 90% av virksomheten ved HiL er knyttet til bachelorstudier og ca 10% til masterstudier og etterutdanning, oppdrag og Ph.D. Virksomheten ved HiL vil i lang tid framover ikke kunne basere seg på særlig endring av dette forholdet. Økning i studieplasser vil etter all sannsynlighet i hovedsak gå til bachelornivået. Det er derfor viktig å ta hensyn til dette ved planlegging og ressursdimensjonering. Forslag til ny arbeidstidsordning Det er dokumentert at det er behov for å styrke undervisningsressursene ved høgskolen, og at dette også vil gi positive økonomiske effekter. Videre er det kommet fram både i utredningen fra 2005 og fra utvalget at dagens ordning ikke praktiseres etter intensjonene. Det er derfor viktig å balansere de kollektive tiltakene i arbeidstidsordningen som gjelder alle ansatte og de individuelle som blant annet omfatter sammenheng mellom avsatt tid til forskning og resultater. Fra avdelingene meldes det også at det er et problem at mange ansatte har tidskontoer hvor det til sammen er mye tid som de ansatte har til gode. 94

95 I utredningen er det flere alternativer som gir økte ressurser til undervisning. Med unntak av Alternativ 4 og 5 gir de også økte ressurser til forskning. Det er imidlertid ikke rom for å øke ressursene til forskning ved høgskolen ut fra de budsjettforutsetninger som er gitt fra departementet eller ved styrets interne budsjettmodell. Det er derfor nødvendig med en modell for arbeidstidsfordeling som øker undervisningsandelen. Arbeidsgruppens alternativer som innebærer endringer ift. kategorisering av de ulike stillingsgruppene er lite berørt i høringsuttalelsene. Det kan likevel synes som om slike endringer må utredes nærmere før de eventuelt gjennomføres. Det legges derfor opp til at modellen for arbeidstidsfordeling videreføre prinsippet om at det er ulikheter mellom undervisningsstillinger og kombinerte stillinger. For å illustrere konsekvenser av ulike arbeidstidsordninger og stillingsstruktur er det laget en enkel oversikt. Denne er basert på det undervisningsbehov som er benyttet ved Avdeling for helse- og sosialfag på ca timer for bachelorutdanningene deres som har ca studenter. I dagens arbeidstidsordning har UF-ansatte i undervisningsstilling 1097 timer til rådighet til undervisning i et årsverk, mens UF-ansatte i kombinerte stillinger har 759 timer. Nedenfor er det laget en enkel tabell som illustrerer konsekvenser av ulike kombinasjoner av undervisningsstillinger og kombinerte stillinger og av å øke undervisningsandelen i stillingene med henholdsvis 5 % og 10 %. Regnestykket er ment å illustrere effektene og vil selvsagt påvirkes av undervisningsplanleggingen som er kompleks. I tabellen er det beregnet hvor mange årsverk som trengs i et studiemiljø for å dekke et undervisningsbehov på timer. Dette er et teoretisk tall som ikke tar hensyn til kompleksiteten i undervisningsplanlegging og bemanningsplanlegging. Imidlertid illustrerer det konsekvenser av ulike overordna føringer når det gjelder arbeidstidsordning og andel ansatt i kombinerte stillinger. Andel i kombinert stilling Dagens arbeidstidsordning 5 % økt undervisningsressurs 10 % økt undervisningsressurs 30 % 10 årsverk 9,3 årsverk 8,6 årsverk 50 % 10,8 årsverk 9,9 årsverk 9,1 årsverk 70 % 11,6 årsverk 10,6 årsverk 9,7 årsverk Nedenfor er det satt opp en tabell som viser hva dette medfører i forhold til personalkostnader antatt at et årsverk koster kr. Med dagens arbeidstidsordning og halvparten av studiemiljøet med kombinerte stillinger vil en undervisningsressurs på timer ha en kostnad på kr mot kr viss det legges inn en økning på 5 % i undervisningen, dvs en besparing på kr. Antatt at AHS består av 5-6 slike bachelormiljø vil besparingen være på kr. Dette er som sagt en tenkt idealsituasjon som det ikke er realistisk å planlegge ut fra, men det illustrerer at det er store beløp det dreier seg om. Andel i kombinert stilling Dagens arbeidstidsordning 5 % økt undervisningsressurs 10 % økt undervisningsressurs 30 % 7,500 mill kr 6,940 mill kr 6,440 mill kr 50 % 8,080 mill kr 7,400 mill kr 6,830 mill kr 70% 8,700 mill kr 7,930 mill kr 7,280 mill kr 95

96 Det foreslås følgende prinsipper for ny arbeidstidfordeling (Kommentarer i kursiv): 1. Avdelingens ansvar, rammestyring og likebehandling Det er viktig å klargjøre ansvar og myndighet i forhold til ressursfordeling og ressursbruk i den enkelte avdeling. Videre er det rapportert om at arbeidsbyrdene kan oppleves som skjevfordelt og det er avdelingen ved dekan som har ansvar for å balansere dette. Når det gjelder individuelle avtaler Når det gjelder planlegging av arbeidstiden til UF-ansatte har avdelingene ansvar for at det sikres tilstrekkelige ressurser og kvalitet i undervisningen. Det er også avdelingene som planlegger undervisningstilbudet. Fordelingen av arbeidstid og planlegging av undervisningsressurser skal foretas på avdelingsnivå innenfor de faglige og økonomiske rammer som er gitt. Dekan fastsetter arbeidsplanen, og har ansvar for at ressursdisponeringen som skjer gjennom arbeidstidsplanleggingen er innenfor tilgjengelige budsjettrammer. Oppgavene kan i perioder være skjevt fordelt, men ikke permanent. Dekaner har et særlig ansvar for å følge opp at det er en mest mulig jevn byrdefordeling over tid (normalt 3-4 år). I særlige tilfeller kan arbeidsgiver, i samsvar med den enkeltes forutsetninger, avtale særskilt arbeidstidsfordeling. Dette gjelder også ved kompetansehevingstiltak (mastergrad, førstelektor, doktorgrad/førsteamanuensis, dosent og professor). 2. Frikjøpsordninger Normalordningen i sektoren er at frikjøp og verv trekkes fra før den resterende arbeidstiden fordeles. Frikjøp og verv trekkes fra arbeidstiden før den resterende delen av arbeidstiden fordeles mellom undervisning, forskning og andre oppgaver. 3. Forskningsbasert undervisning og forskning, kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid Det er viktig å slå fast prisnippet om at høgskolen skal tilby forskningsbasert undervisning. Her er det for tiden i gang et omfattende utvalgsarbeid i regi av Universitets- og høgskolerådet som vil gi en nærmere beskrivelse av hva dette innebærer. Et viktig prinsipp er imidlertid at ansatte i kombinerte stillinger skal delta aktivt i undervisningen. Høgskolen har også omfattende undervisning som bygger på kunstnerisk utviklingsarbeid og det er behov for å utrede nærmere hva dette innebærer. Her er det Den norske filmskolen som må bidra til å få fram grunnlaget for hvordan dette skal gjennomføres. Forskning og kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid er også en plikt som skal gi resultater i forhold til undervisning, faglig utvikling og konkrete resultater slik de nå måles gjennom publiseringspoeng og prosjektinntekter fra forskningsrådet og EU. Her er det viktig med årlige medarbeidersamtale for å få en individuell vurdering av tid til undervisning og forskning. Det er bred enighet om at forsknings- og faglig utviklingstiden skal bli redusert hvis ikke resultatene over tid står i forhold til tidsbruken. I forhold til dette er det behov for å utarbeide kriterier som er anvendbare og gir forutsigbarhet. Det vil være naturlig at resultater over tid bør inngå i vurderingen, slik som for eksempel resultater sist år og de to 96

97 foregående. Det er laget slike kriterier ved flere institusjoner som kan tjene som et underlag i arbeidet som bør gjennomføres høsten 2010 og inngå som del oppfølgingen for Høgskolen skal tilby forskningsbasert undervisning, og ansatte i kombinerte stillinger skal delta aktivt i undervisningen. Kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid kan inngå i arbeidsplaner istedenfor eller i kombinasjon med forskning. Den norske filmskolen må definere krav til kunstnerisk utviklingsarbeid. Tid til forskning og kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid innebærer også plikt til forskning og kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid. Arbeidsplanene forvaltes på avdelingsnivå. Årlig medarbeidersamtale skal inngå og vektlegges ved endelig fordeling av tid til undervisning og forskning. Forsknings- og faglig utviklingstiden vil bli redusert hvis ikke resultatene over tid står i forhold til tidsbruken. Styret ber om at det utarbeides kriterier som grunnlag for vurderingene høsten Kompetanse og bemanningsplaner Avdelingene har ansvar for at bemanningen ved studiene dekker kravene til kompetanse, og det skal utarbeides bemanningsplaner som synliggjør dette og danner grunnlag for stillingsutlysninger og tilsettinger. Høgskolens retningslinjer for tilsetting i undervisnings- og forskerstillinger (sist behandlet i styret i juni 2006) fastsetter at hovedregelen ved HiL er at det skal tilsettes i kombinerte stillinger. Når det gjelder bachelorutdanningene som utgjør den vesentlige del av høgskolens utdanningsaktivitet er kravet at minst 20 % har førstekompetanse, ved masterutdanninger skal 25 % av personalet ha professorkompetanse og ved PhD-utdanninger 50 % professorkompetanse. Høgskolen overoppfyller alle disse kravene. Selv det strengeste kravet knyttet til ambisjon om universitetsstatus, hvor det er antatt at nærmere 50% av personalet bør ha førstekompetanse, er overoppfylt. I førstekompetanse inngår også 1. lektor. Det foreslås derfor at kravene ved bemanningsplanlegging og utlysning tilpasses de ordinære kravene til kompetanse i studiene. 5. Individuelle rettigheter Det er i vedtaket fra 1995 og høringsuttalelsene fremmet synspunkter om at det er behov for å vurdere og tildele arbeidstid på individuelt grunnlag. I den sammenheng er det behov for å gå gjennom og sette grenser for hvor langt en slik individuell tilpassning kan gå i forhold til den enkelte. Det er derfor laget et forslag som setter minimumstid til faglig utviklingsarbeid og administrasjon for alle UF-ansatte. Når det gjelder administrasjonstid/andre oppgaver skal det lages et oppsett som tydeliggjør hvilke typer av aktiviteter som inngår i denne andelen. I tillegg er det mulig for ansatte som tar på seg større oppgaver å få kompensasjon i form av økte timeressurser gjennom arbeidsplaner slik det allerede er lagt til rette for. For eksempel er det i arbeidsplanene satt av mye ressurser til emneansvar, eksamen og andre oppgaver.s Alle UF-ansatte skal ha avsatt tid til faglig utviklingsarbeid, minimum 15 %, og til administrasjon/andre oppgaver, minimum 5 %. 6. Retningsgivende prosentandel for arbeidstidsfordeling 97

98 Målsettingen for den retningsgivende prosentandelen for undervisning, forskning og faglig utviklingsarbeid og andre oppgaver bør fra 1. august 2011 være: For tilsatte i kombinerte stillinger: ca. 50 % undervisning ca. 45 % forskning og faglig utviklingsarbeid ca. 5 % administrasjon/andre oppgaver For tilsatte i lektor- og lærerstillinger: ca. 70 % undervisning ca. 25 % faglig utviklingsarbeid ca. 5 % administrasjon/andre oppgaver Styrets beslutninger om arbeidstidsordning for de UF-ansatte må gi rammer som gir avdelingene muligheten for å gjennomføre aktiviteten innenfor budsjettrammen. Det er derfor foreslått å øke undervisningsressursen med 5 % og redusere tiden til andre oppgaver tilsvarende. I forhold til forskningstid og faglig utviklingsarbeid er det foreløpig vurdert som at dette videreføres i tråd med dagens ordning. Eventuelle endringer må komme etter at det er gjennomført analyser og dokumentert behov for det. Årsaken til at det er valgt å redusere tid til administrasjon/andre oppgaver er at dette ikke bidrar til inntektene for avdelingene og at det i høringsuttalelsene framkommer at dette er en ordning som det er rom for. 7. Evaluering Effekten av innføring av ny generell arbeidstidsordning og individuelle tiltak knyttet til forskningstid skal evalueres i Styret ber om å få seg forelagt en sak om dette våren Høgskoledirektørens vurderinger og anbefalinger I denne saken skal styret ta stilling til rammene og prinsippene for arbeidstidsordningen. I styresaken som ligger til grunn for arbeidet er det lagt inn fire prioriteringene følges opp i forhold til arbeidet med arbeidstidsordningen. Høgskolen er med nærmere 60 % av ansatte i undervisnings- og forskerstillinger i førstestillinger i en kompetansemessig særstilling blant høgskolene siden snittet er vel 40 %. Fra har det vært en økning i antall årsverk, og i hvor stor andel av undervisningsog forskningsårsverkene som utføres av medarbeidere i kombinerte stillinger(fra 52 % til 55 %). Slik arbeidstidsordningen praktiseres har disponibel tid til undervisning relativt sett har gått ned, mens tiden som benyttes til FoU har gått opp. De retningsgivende prosentandelen for arbeidstidsordningen brukes slavisk og det vil være svært krevende å gjennomføre endringer på studie- eller avdelingsnivå. Det vil derfor være svært vanskelig å gjennomføre endringer i de ansattes arbeidstid på avdelings- eller studienivå som fører til at rammene for ressursbruk blir fulgt. Dette kan også føre til at det kan bli svært ulike ordninger siden økonomien til de enkelte avdelinger er ulik. Når det gjelder å trekke inn forskningstid fra de som ikke oppfyller nærmere angitte kriterier for publisering vil dette også være en krevende oppgave, og som i tillegg ikke kan gis tilbakevirkende kraft. Effekten vil derfor komme over tid. Ordningen fra 1995 ble innført i en periode hvor det var større vekt på kollegiale ordninger i studiene og arbeidstid- og oppgaver ble planlagt og gjennomført av kollegiet. Dagens ordning med tilsatte studieledere som er rekruttert fra egne studiemiljøer og som er av 3 års varighet er ikke 98

99 tilrettelagt for å gjennomføre slike tiltak. Alternativet er da ekstern utlysning av studieledere som fast tilsatte eller åremål. En slik ordning har også mange andre effekter og vil være kostnadsdrivende. Forslaget til vedtak er derfor lagt opp til at det legges til grunn generelle prinsipper for arbeidstidsordningen ved høgskolen, videre legges det opp til at tid til administrasjon/andre oppgaver reduseres med 5 % og at tid til undervisning øker med 5 %. Det er ikke funnet grunnlag for å bruke noe av denne tidsressursen til å øke forskningstid. Når det gjelder å øke forskningstid må dette skje gjennom ekstern finansiering. Det er videre behov for å gjennomføres videre analyser som viser sammenhengen mellom arbeidstidsordningen og avdelingenes økonomi, samt effekt av den nye arbeidstidsordningen og praktiseringen av den. Når det gjelder arbeidstidsordningen fra 1995 er det kommet kritikk mot at denne ikke er praktisert etter intensjonen, og det er derfor viktig at en gjennomfører en evaluering og tilbakemelding til styret relativt raskt. Det er viktig at analysene gjennomføres slik at det framkommer helt klart hvilke premisser som ligger til grunn. Det kan imidlertid ikke forventes at det vil være mulig å få laget noen utredning som i særlig grad bidrar til fjerne de ulike interesser og perspektiver som ligger i saken. Jostein Skurdal Høgskoledirektør Vedlegg 1. Rapport om arbeidstidsordningen Side Høringsuttalelser Side Økonomiske betraktninger knyttet til arbeidstidsordningen (Notat fra Økonomi- og driftsdirektør Jan Aasen) Side Vurdering av effekten av å øke undervisningstiden ved Avdeling for helse og sosialfag (Notat fra Arne Moe, AHS) Side Uttalelse fra Forskerforbundets årsmøte Side 63 99

100 Vedlegg 1: Rapport om arbeidstidsordningen 100

101 101

102 102

103 103

104 104

105 105

106 106

107 107

108 108

109 109

110 110

111 111

112 112

113 113

114 114

115 115

116 116

117 117

118 118

119 119

120 120

121 121

122 122

123 123

124 124

125 125

126 126

127 127

128 128

129 129

130 130

131 131

132 Vedlegg 2: Høringsuttalelser Felles høringsuttalelse fra tjenestemannsorganisasjoner ved Høgskolen i Lillehammer angående arbeidstidsordningen for undervisnings- og forskningsansatte ved høgskolen Tjenestemannsorganisasjonene Akademikerne, Fellesorganisasjonen (FO), Forskerforbundet og Norsk tjenestemannslag (NTL) ved Høgskolen i Lillehammer (heretter kalt tjenestemannsorganisasjonene) har følgende uttalelse til rapporten til det såkalte arbeidstidsutvalget og utkast til retningslinjer og veiledende faktorer for arbeidstidsberegning som er nedfelt i de to dokumentene: "Arbeidstidsordning for medarbeidere i undervisnings - og forskerstillinger ved Høgskolen i Lillehammer - rapport fra en arbeidsgruppe - mars 2010" "Utkast til retningslinjer og veiledende faktorer for arbeidsplanlegging av undervisning og forskning ved HiL - utkast ". Angående mandatet og utvalgets arbeid. Tjenestemannsorganisasjonene merker seg at utvalget i sin første delrapport fra mars 2010 har gjort et godt arbeid, både med å få fram dagens situasjon og bakgrunn/historikk for denne, og for å imøtekomme mandatet om å legge fram alternativer til dagens ordning. Når det gjelder mandatet til utvalget, vil Tjenestemannsorganisasjonene bemerke at organisasjonen fortolker bakgrunnen for opprettelsen av utvalget som et ledd i effektivisering og innsparing ved HiL. Om styring og ledelse ved HIL. Utvalget tar i rapporten sin utgangspunkt i vedtak om gjeldende arbeidstidsordning ved HiL som ble vedtatt i Dette vedtaket hadde tre deler. Første del slo fast at disponering av lærerressurser bør gjøres kollegialt ved hver avdeling. Det bør legges til rette for fleksibilitet og skjerming for forskningsarbeid. Det andre punktet slo fast at hver enkelt FoU-tilsatt måtte legge fram planer for sitt FoU-arbeid hvert år, samt en årlig rapport over utført FoU-arbeid. Det tredje punktet fastslo en fordelingsnøkkel for forsknings-, undervisnings- og administrasjonstid for vitenskapelige ansatte og tilsatte i lektor - og lærerstillinger. For førstnevnte var prosentfordelingen , mens for den andre gruppen var det Utvalget ser videre på hvordan utviklingen ved HiL har vært etter vedtaket av 1995, hvor utvalget blant annet trekker fram utvalget som ble nedsatt i 2005 for å foreta en vurdering av retningslinjene for arbeidstidsordningen. Dette utvalget kom blant annet fram til at: "Sviktende eller manglede FoU-resultater over tid har enten ikke blitt systematisk registrert eller ikke blitt fulgt opp med tiltak (f eks veiledning eller endring av FoU-andel)". Videre tar utvalget for seg hvordan arbeidstidsordningen fungerer i dag. Her konkluderer utvalget med at pkt 3 av vedtaket fra 1995 har blitt "realisert", mens pkt 1 og 2 har blitt "oversett". Tjenestemannsorganisasjonene mener at vedtaket i 1995 var et godt vedtak, og deler mange av vurderingene i både rapporten fra 2005 og den foreliggende rapporten. Rapporten er tydelig når det gjelder arbeidsgivers styringsrett. Dette innebærer også et ansvar for arbeidsgiver for å ha oversikt over og kontroll med aktivitetene ved HiL. Slik oversikt mangler både fordi punkt 1 og 2 ikke er iverksatt og fordi del 3 åpenbart er iverksatt på måter som varierer frå avdeling til avdeling og til og med innen hver avdeling. Det vi har behov for er ikke et nytt plan- og styringsverktøy, men både iverksetting og ikke minst evaluering av det gamle. 1 God styring er avhengig av god ledelse. Tjenestemannsorganisasjonene ser alvorlig på det vi 132

133 oppfatter som mangelfull ledelse ved HiL, og vil påpeke at ledelsesutfordringene må løses på ulike nivåer. Vi vil i denne sammenhengen særlig fremheve betydning av 1) å forankre beslutninger på ulike nivå i organisasjonen, 2) ledelsens ansvar for at avdelingenes ledelse har en felles forståelse av iverksetting av ulike tiltak og 3) at fagorganisasjonene er informert, og har fått drøftings- og forhandlingsrett i tråd med gjeldende regier. Tjenestemannsorganisasjonene vil særlig rette fokus mot personalpolitikk, som er en svært viktig side ved ledelse. HiL er en kunnskapsorganisasjon, og dette bør gi rammer for hvordan personalpolitikken ved HiL utøves. Tjenestemannsorganisasjonene opplever at HiL per i dag ikke har en personalpolitikk. En god personalpolitikk bør sikre at den enkelte ansatte ivaretas på en god måte, og bygge under organisasjonens strategiske satsinger. Tjenestemannsorganisasjonenes synspunkt på arbeidstidsordning. Tjenestemannsorganisasjonene mener det er viktig at synliggjøring av administrasjonstid går inn i arbeidstidsordningen. Det vil antakelig føre til økt byråkratisering og "forhandlinger" på avdelingsnivå dersom administrasjonstida trekkes ut (alternativ 2-5). På denne bakgrunn mener Tjenestemannsorganisasjonene at HiL bør beholde gjeldende arbeidstidsordning. I forhold til arbeidstidsregning vil Tjenestemannsorganisasjonene påpeke at det er viktig å etablere en felles praksis ved HiL også for krav til FoU-arbeid. I denne sammenhengen bør en være oppmerksom på at satser og prinsipper aldri kan bli hundre prosent dekkende for alle situasjoner. Likevel er det viktig å etablere et felles forståelse og grunnlag i alle avdelinger for arbeidsfordeling og for å sikre at arbeidsfordelingen følges. Utvalgets forslag reiser også problemstillingen omkring FoU -tid for førstelektorer og dosenter. Tjenestemannsorganisasjonene mener at dette er prinsipielle spørsmål som HiL må ta tak i og jobbe videre med, men at det ikke ligger inn under utvalgets mandat i denne omgang. Faktorer for arbeidstidsberegning. Vi har følgende kommentarer til knyttet til "Utkast til retningslinjer og veiledende faktorer for arbeidsplanlegging av undervisning og forskning" som foreligger: Når det gjelder forslag til normer for ulike undervisningsaktiviteter, savner vi sammenligninger med eksisterende ordninger hos oss og hos andre Utvalget gir ingen normer for hvor mye undervisning studentene har krav på, for eksempel 30 timer per studiepoeng for et "normalemne".' Dermed mangler normer for den årsverksrammen som hvert studiemiljø skal tildeles (og som utvalget riktig beskriver som overordnet). Vi ser alvorlig på forslaget om å redusere veiledning på masteroppgaver drastisk. Vi vil særlig påpeke at dette forslaget vil ha virkninger i strid med behovet for bedre gjennomstrømming. Vi savner normering for arbeidskrav. Arbeidskrav og evaluering er viktige arbeidsformer, både på master og bachelornivå. I det videre arbeidet med retningslinjene må HiL tydeliggjøre de utfordringene som ligger i å utvikle attraktive masterstudier med høg kvalitet og med god studentgjennomstrømming. Når det gjelder det foreliggende forslaget til satser for arbeidstidsregning, er det en svakhet at en kun normerer timer for emneansvar ut fra antall studenter. Både antall studiepoeng,' Eks 450 timer for et emne på bachelornivå med 50 studenter eller masteremne med 20 studenter eksamensform og hvorvidt det er en første gang emnet 133

134 avvikles, har betydning for hvilke ressurser som kreves for emneansvar. Både når det gjelder arbeidskrav og veiledning må en kunne differensiere slik at en tar høyde for ulik arbeidsmengde på ulike emner Tjenestemannsorganisasjonene støtter at satser for arbeidstidsberegning ligger på et overordnet nivå, men ser at slike satser ikke kan fange opp alle varianter av undervisningsoppgaver. Derfor må normene konkretiseres på avdelings- og studiemiljønivå. Likevel bør det også her søkes å utvikle en felles forståelse av hvordan normene skal konkretiseres slik at noenlunde like tilfeller ikke utformes forskjellig fra avdeling til avdeling. Her er utvalgets tanker om styrking og gjeninnføring av kollegiale beslutningsorganer viktig. I utvalgets del 2 synes kollegiale elementet å være fjernet. Oppsummering og konklusjon. Tjenestemannsorganisasjonene mener at utfordringene som HiL står overfor ivaretas best ved å fokusere på styring, ledelse og personalpolitikk. Tjenestemannsorganisasjonenes primære standpunkt er å beholde den gjeldende arbeidstidsordning. Tjenestemannsorganisasjonene anbefaler at en ikke endrer gjeldende vedtak om arbeidstidsordning for forskings- og undervisningsansatte ved HiL, men at en isteden retter inn tiltak for å iverksette del en og to i vedtaket om arbeidstidsordning fra Lillehammer, For lokalavdelingene ved Høgskolen i Lillehammer for følgende tjenestemannsorganisasjoner: Fellesorganisasjonen (FO) Ann Mari Skogvoll (sign.) Leder Norsk tjenestemannslag (NTL) Turid Thomassen (sign.) Leder Forskerforbundet Håvard Teigen (sign.) Leder Akademikerne Anne Sigfrid Grønseth ( sign.) Leder Høringsuttalelse fra ledergruppa ved Avdeling for helse- og sosialfag angående arbeidstidsordningen og arbeidsplansatsene for undervisnings- og forskningsansatte ved HiL Uttalelsen er til følgende to dokumenter: Arbeidstidsordning for medarbeidere i undervisnings- og forskerstillinger ved Høgskolen i Lillehammer Rapport fra arbeidsgruppe mars

135 Utkast til retningslinjer og veiledende faktorer for arbeidsplanlegging av undervisning og forskning ved HiL utkast Arbeidstidsordningen Arbeidstidsordningen består i dag av komponentene undervisning (65/45 %), FoU (25/45 %) og administrasjon (10 %). For undervisningsandelen av stillingene er det et innarbeidet arbeidsplansystem og med rapportering av avvik i forhold til planen som fungerer, forutsatt oppfølging fra studielederne og dekan. Når det gjelder FoU-andelen av stillingene er det ikke en like tett oppfølging. Ved AHS leverer de ansatte en plan for FoU-arbeidet og en rapportering. Dette følges opp i medarbeidersamtaler og avdelingens FoU-koordinator kan ha samtaler med enkelte ansatte. Vi har imidlertid ikke utviklet retningslinjer i forhold til hva som er rimelig omfang av aktivitet og hvilke typer av aktivitet som kan aksepteres som tilstrekkelig dokumentasjon på om FoU-andelen av stillingen er tilfredsstillende dekket opp. Det er derfor behov for en nærmere dokumentasjon og oppfølging av hvordan de ansatte disponerer FoU-delen av stillingen sin. Vi slutter oss til følgende beskrivelse fra det partssammensatte utvalget ved HiL fra 2005: FoU-andelen av stillingene har ikke blitt systematisk vurdert. Det gjelder hvor mye tid de ansatte faktisk har til FoU og hvilke resultater disse tidsressursene har gitt. Sviktende eller manglende FoU-resultater over tid har enten ikke blitt systematisk registrert eller ikke blitt fulgt opp med tiltak (f eks veiledning eller endring av FoU-andel). Vi mener at dette bør følges opp også med eventuelle sanksjoner, før en går til generelle innskrenkinger av FoUandelen av stillingene for de ansatte. Når det gjelder administrasjonstida mener vi at det er hensiktsmessig med en fastsatt andel av arbeidstida til dette. Det vil tydeliggjøre at det er en del møtevirksomhet mv som det forventes at alle ansatte deltar på, som ikke er direkte knytta til den konkrete undervisningen eller FoUvirksomheten, men som er helt nødvendig for at den generelle drift, utvikling og planlegging av den totale virksomheten skal fungere. En avsatt prosentvis andel av stillingen til administrasjon gir et enkelt og lite ressurskrevende system. Når det gjelder prosentandelen kan denne diskuteres og det er mulig at 6 prosent som foreslått i Alternativ 1 kan være en tilstrekkelig andel. Det bør da tydeliggjøres hvilke typer av møter og aktiviteter som ligger inne i denne andelen, slik at det blir mulig for ansatte som tar på seg oppgaver og ansvar utover dette å kunne få en ytterligere kompensasjon mht timer. Vi tolker utvalgets forslag slik at det i alle alternativene ligger et prinsipp til grunn om at andre arbeidsoppgaver skal trekkes fra i den totale timeramma før det skjer en prosentvis fordeling på undervisning og forskning (og administrasjon i alternativ 1). Vi kan tilslutte oss dette som en hovedregel, men samtidig må vi være klar over at slike oppgaver i svært liten grad er akademisk meritterende i dagens system og derfor kan det være vanskeligere å få ansatte som ønsker en akademisk merittering å ta på seg slike oppgaver når timene fordeles likt på forsknings- og undervisningstida. Videre vil det kunne være slik at oppgavens karakter i hovedsak er undervisningsrelatert (for eksempel studieadministrasjon eler studieplanarbeid) og at det derfor kan synes urimelig at disse skal belastes likt på undervisnings- og forskningstida. Utvalgets alternativer med likestilling av forskning og faglig utviklingsarbeid (alt 3 og 4) krever en nøyere vurdering av konsekvenser før det kan være aktuelt å gå inn på. Vi finner 135

136 heller ikke noe grunnlag for å gi noen tilslutning til alternativer som skiller mellom førsteamanuenser og professorer mht forskningstid. Konklusjoner: Det utarbeides retningslinjer for hva som forventes som en rimelig dokumentasjon av FoUandelen av stillingene hvor det praktiseres en vid forståelse av FoU og hvor det også anslås en andel av FoU-tida som aksepteres som rimelig til faglig oppdatering for å holde en kvalitetsmessig fullverdig undervisning. Ved AHS har vi startet et slikt arbeid hvor vi søker å tilpasse dette til avdelingens profil og spesielle behov relatert til alle profesjonsutdanningene. Sviktende resultater i forhold til FoU-aktiviteter over tid må følges opp og få konsekvenser i form av tiltak som for eksempel reduksjon av FoU-tida og pålegg om mer undervisning. Vi kan gi tilslutning til utvalgets skisserte Alternativ 1 med 6 prosent administrasjonstid forutsatt at det tydeliggjøres hvilke typer av aktiviteter som inngår i denne andelen, og at ansatte som tar på seg oppgaver utover denne kan få kompensasjon i form av økte timeressurser. Arbeidsplansatsene Dersom HiL går inn for alternativet med redusert administrasjonstid fra 10 til 6 prosent er det viktig at det generelt sett ikke skjæres ned på normering av undervisningsoppgaver. Det bør her være balanse mellom normeringer på sentralt nivå og normeringer for mer spesifikke undervisningsaktiviteter på de enkelte studier/avdelinger. Vi har følgende kommentarer til det foreliggende utkastet: - Normering av arbeidskrav mangler. Her må det imidlertid differensieres mellom ulike typer arbeidskrav, slik at det er mulig at det bør normeres på avdelingsnivå. - Veiledning på masteroppgaver er i dag normert til 30 timer per kandidat på AHS og erfaringene er ikke at dette er for mye. Sett i forhold til behovet for gjennomstrømming bør dette ikke skjæres ned til 25 timer som er satt opp i forlaget. - Det bør ses nærmere på normeringen av emneansvar. Antall studenter, antall ansatte som er involvert, antall studiepoeng, eksamensform og om emnet avvikles for første gang bør telle med. De senere år er emneansvaret tilført nye oppgaver, bl.a. evalueringsansvar. Det kan derfor virke noe urimelig å redusere normeringen for emneansvar. - Når det gjelder forslaget til sensur i forbindelse med eksamen framgår det ikke om grunntimer på 4 timer per eksamen kommer i tillegg. Hvis grunntimer ikke er inkludert, innebærer forslaget en betydelig nedskjæring. Vi vil da anbefale en mer moderat reduksjon til for eksempel 3 grunntimer per eksamen. Høringsuttalelse fra ledergruppa ved Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap (ØKORG) angående arbeidstidsordningen for undervisnings- og forskningsansatte ved HiL Utkast per 14. mai 2010 Uttalelsen bygger på tilsvarende uttalelse fra Avdeling for helse og sosialfag. Uttalelsen er til følgende dokument: Arbeidstidsordning for medarbeidere i undervisnings- og forskerstillinger ved Høgskolen i Lillehammer Rapport fra arbeidsgruppe mars

137 Det er utabeidet en egen høringsuttalelse til dokumentet: Utkast til retningslinjer og veiledende faktorer for arbeidsplanlegging av undervisning og forskning ved HiL utkast Arbeidstidsordningen Arbeidstidsordningen består i dag av komponentene undervisning (65/45 %), FoU (25/45 %) og administrasjon (10 %). Avdelingen har satt fokus på arbeidsplansystemet for å forbedre rutinene og for å bedre gjennomføringen av planene. Dette gjelder både undervisningsandelen og FoU-andelen. ØKORG planlegger innføring av samme system med 3 års planer som benyttes på AHS når det gjelder FoU. Til nå har planleggingen vært noe tilfeldig med for dårlig oppfølging og trenger mer strukturerte retningslinjer for planleggingen. Vi slutter oss til følgende beskrivelse fra det partssammensatte utvalget ved HiL fra 2005: FoU-andelen av stillingene har ikke blitt systematisk vurdert. Det gjelder hvor mye tid de ansatte faktisk har til FoU og hvilke resultater disse tidsressursene har gitt. Sviktende eller manglende FoU-resultater over tid har enten ikke blitt systematisk registrert eller ikke blitt fulgt opp med tiltak (f eks veiledning eller endring av FoU-andel). Vi mener at dette bør følges opp, før en går til generelle innskrenkinger av FoU-andelen av stillingene for de ansatte. Når det gjelder administrasjonstida mener vi at det er hensiktsmessig med en fastsatt andel av arbeidstida til dette. Det vil tydeliggjøre at det er en del møtevirksomhet mv som det forventes at alle ansatte deltar på, som ikke er direkte knytta til den konkrete undervisningen eller FoUvirksomheten, men som er helt nødvendig for at den generelle drift, utvikling og planlegging av den totale virksomheten skal fungere. En avsatt prosentvis andel av stillingen til administrasjon gir et enkelt og lite ressurskrevende system. Når det gjelder prosentandelen kan denne diskuteres og det er mulig at 6 prosent som foreslått i Alternativ 1 kan være en tilstrekkelig andel. Det bør da tydeliggjøres hvilke typer av møter og aktiviteter som ligger inne i denne andelen, slik at det blir mulig for ansatte som tar på seg oppgaver og ansvar utover dette å kunne få en ytterligere kompensasjon mht timer. Vi tolker utvalgets forslag slik at det i alle alternativene ligger et prinsipp til grunn om at andre arbeidsoppgaver skal trekkes fra i den totale timeramma før det skjer en prosentvis fordeling på undervisning og forskning (og administrasjon i alternativ 1). Vi kan tilslutte oss dette som en hovedregel, men samtidig må vi være klar over at slike oppgaver i svært liten grad er akademisk meritterende i dagens system og derfor kan det være vanskeligere å få ansatte som ønsker en akademisk merittering å ta på seg slike oppgaver når timene fordeles likt på forsknings- og undervisningstida. Videre vil det kunne være slik at oppgavens karakter i hovedsak er undervisningsrelatert (for eksempel studieadministrasjon eller studieplanarbeid) og at det derfor kan synes urimelig at disse skal belastes likt på undervisnings- og forskningstida. Utvalgets alternativer med likestilling av forskning og faglig utviklingsarbeid (alt 3 og 4) krever en nøyere vurdering av konsekvenser før det kan være aktuelt å gå inn på. Vi finner heller ikke noe grunnlag for å gi noen tilslutning til alternativer som skiller mellom førsteamanuenser og professorer mht forskningstid. 137

138 Konklusjoner: Det utarbeides retningslinjer for hva som forventes som en rimelig dokumentasjon av FoUandelen av stillingene hvor det praktiseres en romslig forståelse av FoU og hvor det også anslås en andel av FoU-tida som aksepteres som rimelig til faglig oppdatering for å holde en kvalitetsmessig fullverdig undervisning. Sviktende resultater i forhold til FoU-aktiviteter over tid må følges opp og få konsekvenser i form av tiltak som for eksempel reduksjon av FoU-tida og pålegg om mer undervisning. Vi kan gi tilslutning til utvalgets skisserte Alternativ 1 med 6 prosent administrasjonstid forutsatt at det tydeliggjøres hvilke typer av aktiviteter som inngår i denne andelen, og at ansatte som tar på seg oppgaver utover denne kan få kompensasjon i form av økte timeressurser. Administrasjonstiden for studieledelse bør opprettholdes på 10%. Høringsuttalelse fra likestillings-, inkluderings- og antidiskrimineringsutvalget: Likestillings- inkluderings- og antidiskrimineringsutvalget ved høgskolen har diskutert innholdet i rapporten fra arbeidsgruppa som har sett på arbeidstidsordningen, og har følgende kommentarer: Utvalgets sammensetning: Notatet bærer preg av at ingen lektorer eller 1.lektorer har sittet i arbeidsgruppagruppa - i forslag til løsninger opprettholdes skjevfordelingen mellom de ulike gruppende av ansatte slik at en får en dårlig utnyttelse av 1.amanuensis og professorstillingene ved høgskolen inn mot undervisning. Dette opprettholder også den ujevne byrdefordelingen ved institusjonen. Begrunnelse for igangsatt arbeid for å endre arbeidstidsordningen : Bakgrunnen for utredningen er at budsjettet må i balanse - gjennomgang av arbeidstidsordningen for de ansatte er en av tiltakene for å belyse muligheter for å løse denne problemstillingen. Endringene som foreslås vil hovedsaklig belaste de kvinnelige ansatte ved høgskolen og opprettholde den forskjellen som allerede er tilstede i dag jf. den skjevdelingen en har i ansettelse av professor/1.am - vs- lektorer ved HiL. Ulik byrdefordeling: Gjennom samtaler med enkeltmedarbeidere er det også visse indikasjoner på ujevn arbeidsbyrde, og det rapporteres fra enkelte studiemiljøer om at det er vanskelig å gjennomføre prinsippet om jevn byrdefordeling over tid. (fra rapporten). Dette sitatet viser at dagens ordning med mulighet for forhandling av arbeidstid medfører en skjevprioritering av den gruppen som allerede er skjermet fra undervisning. Vi har idag en situasjon hvor den faglige styring og et felles rammeverk for hvordan man skal håndtere arbeidsplaner og følge dem opp er svak. Sterke personer opprettholder individuelt fordelaktige avtaler for den enkelte som ikke gavner studieutviklingen ved høgskolen. Noen har balanse i arbeidsregnskap, andre har store undervisningsbyrder uten at dette følges opp, verken på avdelingsnivå eller fra personalsiden. Dette er ukollegialt og urettferdig - og det er ikke noe i rapporten som sier at dette endres i noen av de nye alternativene. Med vennlig hilsen Likestillings- inkluderings- og antidiskrimineringsutvalget ved Høgskolen i Lillehammer 138

139 Arbeidstidsbestemmelser på HiL høringsuttalelse fra kjernegruppe veiledning AHS På planmøte diskuterte kjernegruppa innspill til arbeidstidstidsbestemmelser ved HiL som ble presentert på personalseminar AHS Bakgrunn Alle i kjernegruppa arbeider med EVU-studier. Studiene er forskjellige blant annet i forhold til innhold, rammer, administrativ tilknytning, mågrupper, samarbeidspartnere m.m. Studieporteføljen er omfattende: Videreutdanning i veiledning (60 sp): samarbeid med HiG og NTNU, Studentveiledning i praksis AHS: samarbeid mellom kjernegruppe veiledning og praksisansvarlige ved bachelorutdanningene AHS (15 sp), Karriereveiledning (30 sp): samarbeid med Sell/AHS + nasjonalt nettverk for karriereveiledning, Rådgivning 1 og 2 (60 sp): samarbeid med Sell, HiS og Utdanningsdirektoratet, Sosialpedagogisk rådgivning (30 sp): Sell og oppdragsgiver Hedmark, Navveiledning (30 sp): samarbeid med NAV og Sell. LUPOS (30 sp): samarbeid med Sell) Paramedic påbygning i veiledning ( 10 sp): samarbeid med Sell. Basiskurs attføring (15 sp): Samarbeid Sell og Kallerud kompetanse. Nye ting på gang: NUV-søknad inne i forhold til å utvikle 15 sp i helsefremmende arbeidsplasser og planer om å utvide karriereveiledning til 60 sp. Det er med andre ord et mangfold av studier og ulike oppdragsgivere. Samarbeidet med Sell innebærer også direkte kontakt med bakenforliggende oppdragsgivere. De fleste studiene inneholder flere emner på 15 sp. Fagansvarlig har dermed både et studielederansvar og et emneansvar samtidig. Fagpersonene med ansvar for de ulike EVU-studiene har dessuten mange utfordringer knyttet til det å skulle forholde seg til et mangfold av samarbeidspartnere og oppdragsgivere. De skal i tillegg bidra til salg/utvikling av nye tilbud i et stadig omskiftende marked. Dette krever stor fleksibilitet og vilje/evne til å stå på i en stadig omskiftende arbeidssituasjon. Faglig forankring i ei kjernegruppe med fokus på fag gjennom forskning og utvikling av studietilbud i tillegg til planlegging, gjennomføring og evaluering av studietilbud, er en forutsetning for å klare dette. 1. Tid til administrasjon På bakgrunn av det som særpreger EVU-studier, brukes mye tid til samarbeid med ulike aktører. Heller enn å stryke 10 % til administrasjon, ønsker kjernegruppe veiledning at andel arbeid satt av til administrasjon økes til 15 % for denne typen studier. Et alternativ er å legge inn administrasjonstid som en egen del ved hvert enkelt oppdrag etter behov. Det er mye arbeid forbundet med utvikling av nye studier og mindre ved gjentagelser. Det er arbeidskrevende stadig å skulle detaljrapportere medgått arbeidstid til administrasjon ut over det rent studieadministrative i forhold til gjennomføring. En omtrentlig % del er derfor etter gruppas mening mest hensiktsmessig for EVUstudiene. 2. Støtter sidestilling av de to karriereveiene når det gjelder fordeling FOU/Undervisning Kjernegruppas deltakere er alle i gang med praksisnær forskning. Stein Amundsen er inne i et dr.grads program ved NTNU. Guro Wattum er tatt opp i HiL s 1.lektorprogram. Anne-Marie Aubert har publiseringsstipend som ledd i videre kvalifisering. Åshild Krüger skal delta i 139

140 kurset praksisnær forskning som går som en del av 1.lektor programmet. Hele kjernegruppa og tilhørende FOU-gruppe er aktive når det gjelder forskning direkte knyttet til de ulike EVU-studiene på en eller annen måte. Vi opplever at kobling mellom undervisning og forskning/utviklingsarbeid er en forutsetning for stadig å kunne utvikle gode tilbud på EVU-sida innen dette fagområde. En slik nærhet mellom undervisning og praksisnær forskning mener vi bør verdsettes og gis samme vilkår når det gjelder fordeling av tidsbruk mellom FOU og Undervisning enten stigen ender i Dosent eller Professor. Sluttkommentar Kjernegruppa er ikke bedt om noen høringsuttalelse i forbindelse med diskusjonen omkring arbeidstidsbestemmelser ved HiL i denne omgang, men vi synes det er viktig at vår stemme kommer fram i systemet. Selv om vi er få og den administrative tilknytningen er uklar, representerer vi ei fagruppe og et fagområde i vekst på HiL. Uttalelsen sendes derfor til ledergruppa i AHS v. Arne Moe, Jan Andersen og Ingrid Gullvik med kopi til prorektor Jens Uwe Korten. Lillehammer for Kjernegruppe veiledning AHS v. Anne-Marie Aubert (l 140

141 Vedlegg 3: NOTAT Økonomiske betraktninger knyttet til arbeidstidsordningen Forskningsbevilgningen fra departementet Som det fremgår av utredningen (side 15) så utgjør den resultatbaserte forskningsbevilgningen (RBO) 4,5 mill kroner. Denne delen av bevilgningen er knyttet opp til resultater oppnådd to år tidligere (i 2008 for budsjettåret 2010), innenfor publiseringspoeng, EU-midler og NFR-midler. Den totale bevilgningen som KD fordeler, fordeles relativt mellom virksomhetene. Hvor stor uttelling den enkelte komponent gir for HiL, avhenger av hvordan vår økning er i forhold til sektoren for øvrig. For noen år siden så omdefinerte departementet forskningsbevilgningen, slik at de la en andel av bevilgningen som en del av basisbevilgningen. For 2010 utgjør andelen som er lagt inn i basis om lag 11,5 mill kroner. Høgskolens interne fordelingsmodell Basert på høgskolens vedtatte budsjettfordelingsmodell, så fordeles bevilgningen (om lag 16 mill kroner) fra departementet på følgende måte: 1. RBO fordeles til avdelingene basert på oppnådde resultater to år tidligere (jf KDs modell) 2. Basisbevilgningen fordeles med en andel som disponeres av Forskningsutvalget og det resterende fordeles til avdelingene basert på antall årsverk førstestillinger. Fordelingen av forskningsbevilgningen for 2010 Grunnlaget for fordelingen av forskningsbevilgningen for 2010 Fordelingsgrunnlag Publiseringspoeng NFR-inntekt EU-midler ant.årsverk 1.still AHS 38, ,4 ØKORG 14, ,4 HIS 30,2 0 22,1 TVF 15, ,2 DnF 0 9,4 Forskningsutvalget Ufordelt , ,5 Fordeling av forskningsbevilgning for

142 Fordeling av bevilgning Basisbevilgni ng Forskn. Utvalget SUM forskningsbevilgning Bevilgning publiseringspoeng NFRbevilgning EUbevilgning Basisbevilgni ng 1.stilling pr avdeling AHS ØKORG HIS TVF DnF Forskningsutvalget Ufordelt Totale kostnader og inntekter knyttet til avdelingenes virksomhet Avdelingenes lønns- og driftskostnader finansieres gjennom bevilgning fra KD og eksterne inntekter. Komponentene i departementets modell som går til avdelingene, er forsknings- og undervisningskomponenten i sin helhet og 5 mill kroner av basis (eks DnF). Avdelingenes kostnader som ikke finansieres med bevilgning fra KD, må finansieres med eksterne inntekter. Forutsetninger som ligger til grunn for vurderingene UV FoU Adm SUM Antall årsverk årsverk 2009 (jf utredningen s 20) Antatt Gjennomsnittlig kroner pr årsverk årsverkskostnad UF Totale lønnskostnader mill kroner mill kroner mill kroner mill kroner Administrasjon 3 årsverk pr avdeling eks DnF = 12 årsverk av mill kroner pr årsverk Driftskostnader Jf budsjett for 2010 eks DnF 12 mill kroner mill Sum kostnader avdelingene (eks DnF) kroner Resultatbasert undervisningsbevilgning KD 90 mill kroner Forskningsbevilgning til avdelingene (4 mill disponeres av 12 mill kroner forskningsutvalget) Basisbevilgning avdelingene (eks DnF) til drift (eks investeringer) 5 mill kroner Sum bevilgninger til avdelingene (eks DnF) 107 mill kroner Hvis vi tar utgangspunkt i lønnskostnadene knyttet til 160 årsverk til undervisning og forskning, så utgjør det en kostnad på anslagsvis mill kroner. I tillegg kommer kostnader til administrasjon anslagsvis 7 mill kroner (gjennomsnittlig 3 årsverk pr avdeling eks DnF) og driftskostnader anslagsvis 12 mill kroner (jf budsjett 2010 eks DnF). Lønnskostnadene knyttet til 58 årsverk til FoU utgjør anslagsvis mill kroner pr år. 142

143 Den resultatbaserte studiepoengfinansieringen utgjør 90 mill kroner i 2010 (korrigert for bevilgningen til filmskolen). Basisbevilgningen til avdelingene utgjør 5 mill kroner. Totalbevilgningen til avdelingene knyttet til forsknings- og undervisningskomponentene og basisbevilgningen, utgjør i 2010 om lag 107 mill kroner. I tillegg kommer avdelingenes eksterne inntekter. Vurdering For å forenkle regnestykket så er det tatt noen forutsetninger. Selv om det kan være feilmarginer, så gir tallene en pekepinn på hvilke økonomiske utfordringer det er knyttet til finansiering av høgskolens kostnader. Oppsummert så utgjør avdelingenes kostnader i størrelsesorden mill kroner, og inntektsbevilgningene til å finansiere dette utgjør 107 mill kroner. Det gir et behovet for eksterne inntekter i størrelsesorden mill kroner. Lønnskostnadene for 86 årsverk til undervisning og 16 årsverk til administrativ tid (totalt 102 årsverk) utgjør mill kroner. Bevilgningen fra undervisningskomponenten og basisbevilgningen utgjør hhv 90 mill kroner og 5 mill kroner (totalt 95 mill kroner). Når en tar med kostnadene til administrasjon og drift på 17 mill kroner, så kan en si at i hovedsak gjennomføres undervisningen innenfor rammen av bevilgningene. Lønnskostnadene til 58 årsverk til FoU utgjør mill kroner. Bevilgningen fra forskningskomponenten utgjør 16 mill kroner, hvorav 4 mill kroner disponeres av Forskningsutvalget. Med dagens finansieringsmodell så tilsier dette at mill kroner må finansieres gjennom de øvrige komponentene i bevilgningen fra KD (studieproduksjon eller basisbevilgning) eller eksterne inntekter. Ut i fra dbh-tallene er det gjennomsnittlige antall studenter per UF-årsverk høyere enn sektoren generelt, slik at en ytterligere økning er vanskelig å se for seg. Den resultatbaserte forskningsbevilgningen utgjør 4,5 mill kroner av den totale forskningsbevilgningen på 16 mill kroner, og de resterende 11,5 mill kronene er en basisbevilgning som er uavhengig av resultatoppnåelse eller resursbruk til forskning. Dermed er mulighetene for å øke forskningsbevilgningen relativt liten. Det tilsier at for å bedre den økonomiske bærekraften til høgskolens arbeidstidsordning, så må de eksterne inntektene økes betydelig og/ eller at årsverksressursene til undervisning økes gjennom å redusere årsverksressursene tilsvarende til FoU og administrativ tid. Endring i perioden UV FoU Adm SUM Antall årsverk årsverk 2009 Antall årsverk årsverk I perioden fra 2005 til 2009 har antall undervisnings- og forskerstillinger økt fra 123 årsverk til 160 årsverk. Økningen på 37 årsverk utgjør om lag mill kroner (2009-kroner). I 143

144 tillegg til økningen i lønn, så har det i perioden vært en generell lønnsvekst og økte kostnader til pensjonspremie. I løpet av denne perioden har ressursene til forskning har økt med 14 årsverk. Det skyldes både flere stillinger og at flere har kombinerte stillinger ( ). Det tilsvarer en økning på mill kroner. I den samme perioden har bevilgningen knyttet til forskning økt fra 12 mill kroner i 2005 til 16 mill kroner i Lillehammer, den 7. juni 2010 Jan Aasen Økonomi- og driftsdirektør 144

145 Vedlegg 4. Vurdering av effekten av å øke undervisningstiden ved Avdeling for helse og sosialfag Undervisningsandelen til de fast ansatte på AHS utgjør ca t. Administrasjonstida (169 t i 100% stilling) utgjør ca 8000 t. En halvering av administrasjonstida til fordel for undervisning øker undervisningskapasiteten med 4000 t, eventuelt en fordobling hvis et tilsvarende antall timer også tas fra forskningsdelen av stillingene. Med utgangspunkt i at administrasjonstida reduseres vil jeg anta at det i flere tilfeller likevel er et dokumentert behov for økt administrasjonstid. Hvis dette behovet stipuleres til timer gjenstår vi med t. til reell disposisjon for å styrke undervisningen. Spørsmålet blir hvordan disse timene kan utnyttes på en måte som reduserer kostnader. Etter min mening er følgende tiltak mulig: Redusere diverse ett-årige engasjementstillinger med ca 1800 t. med utgangspunkt i dagens bemanningssituasjon på Barnevern, Vernepleie, Sosionom og Psykologi. Ha flere stipendiater på 3-årige avtaler. Det viser seg at det ikke alltid er mulig å få til en god utnyttelse av deres undervisningstid. Legges det til grunn at 2 stipendiater ikke har undervisningsplikt ville vi spare 550 t. Vi kunne redusere noe på gjestelærere og sensur, men trolig ikke så veldig mye. Antatt 150 t. Hvis vi legger på bakgrunn av dette legger til grunn at AHS som et minimum kan redusere engasjementer og bruk av stipendiater med 2400 t, dreier det seg trolig om 1 mill. i reduserte kostnader. I tillegg ville vi trolig kunne tilby mer veiledning og undervisning til studentene for de resterende 600 timene, eventuelt øke studenttallet. Det er fortsatt en del innleide krefter vi må beholde, primært fordi vi mangler kompetansen selv. Disse har ikke blitt regnet med her. Juss er heller ikke medregnet. Studiet er i en oppbygningsfase og er storbrukere av innleide krefter fordi fagmiljøet foreløpig er reelt underbemannet. På sikt vil eksterne kjøp reduseres og erstattes av fast ansatte. Det kan påpekes flere svakheter ved slike regnestykker: At hver ansatt kan legge noen ekstra undervisningstimer i potten er ikke det samme som at kabalen går opp. En ekstern i 20% stilling erstattes ikke nødvendigvis av 4 fast ansatte som hver har 5% ekstra til disposisjon. Vi må i noen tilfeller sette høyt kvalifiserte ansatte til å gjøre enklere oppgaver som vi i dag leier rimeligere eksternt. En ytterligere økning blir vanskelig å nyttiggjøre seg uten samtidig å redusere antall fast ansatte. Da kommer også kompetanseprofilen inn som en kompliserende faktor. Færre hoder må dekke et bredere spekter av undervisningsemner og spesialiseringer. Det er derfor viktig at slike beslutninger blir implementert over tid slik at det er mulig å drive bemanningsplanlegging og arbeidstidsplanlegging som er langsiktig. Det kan altså se ut som det beste alternativet er en trinnvis økning, kombinert med et skjerpa krav om forskningsvirksomhet, der de som ikke kan dokumentere aktiv innsats får redusert FoU-tid Arne Moe Kontorsjef AHS 145

146 Vedlegg 5: Forskarforbundet på Hil: Fråsegn om den økonomiske situasjonen på HiL Høgskulen har fått alvorlege økonomiske problem. Dette er ein situasjon som direktøren og høgskulens styre har ansvaret for. Som tilsette går dette seg ut over arbeidsvilkåra våre. Likevel er det berre dei tilsette som kan føre høgskulen ut av uføret dersom departementet ikkje tek eit overordna ansvar. I denne situasjonen har det vore ein avgjerande premiss for Forskarforbundets deltaking som part at heile høgskulen må ta eit felles løft. Vi kravde derfor, og fekk gjennomslag for, at det UF-tilsette og adminsistrativt tilsette måtte likestillast. I tråd med dette sette styret ned to utvalg - det eine skulle gjennomgå arbeidsplan- /arbeidstidsregimet for UF-tilsette - det andre skulle gjere tilsvarande på administrativt side Styret sitt vedtak er ikkje sett i verk når det gjeld utvalet som skulle sjå på effektivisering av administrasjonen. Medan UF-utvalet både har rapportert og vore gjennom ei høyringsrunde, har det andre utvalet ikkje eingong kome i arbeid. Forskarforbundet ser det som heilt uakseptabelt at styret sitt vedtak ikkje er sett ut i livet, slik at heile høgskulen er med. Føresetnaden for å klare dette tunge løftet er at alle løftar i flokk, og løftar samtidig, Forskarforbundet ber styret om å utsette behandlinga slik at båe utvalsinnstillingane kan behandlast samstundes. Møtedato

147 Saksbehandler Iben Kardel og Esben Dybvik Arkivreferanse - 55/10: Studieforskrift - revidert Revidering av Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Lillehammer og forskrift om opptak, studier og eksamen i de praktiske studiene i film og fjernsyn ved Høgskolen i Lillehammer. Forslag til vedtak: Høgskolestyret vedtar framlagte forslag til revidert forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Lillehammer og revidert forskrift om opptak, studier og eksamen i de praktiske studiene i film og fjernsyn ved Høgskolen i Lillehammer. Forskriften trer i kraft fra 1. juli Bakgrunn for saken/prosess Studieadministrasjonen ved høgskolen har revidert forskriftene om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Lillehammer. Forskriftene er hjemlet i 3-3, 3-5, 3-6, 3-9, 3-30 og 5-3 i Lov 4. januar 2005 nr. 15 om universiteter og høgskoler. Det er styret selv som må fastsette forskrifter. Forskriften er felles forskrift som dekker alle de studieadministrative områdene frem til mastergrad. PhD-området er regulert i egen forskrift. Høring Vi har fått uttalelser fra 5 enheter ved høgskolen, og disse er vedlagt. Det er kommet merknader både til de endringene som er foreslått, og til bestemmelser som ikke er berørt av disse endringene. Vi har valgt å vurdere alle merknadene. Alle høringsuttalelsene er knyttet til forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Lillehammer. 1. Høringsuttalelse fra ØKORG Til 4.5 og 9.3 Studieplassene tildeles i løpet av mai måned, og vi ser derfor ikke behov for å forlenge søknadsfristen for reservering av studieplass. Det påpekes at søkeren må takke ja til studieplassen før den kan reserveres. Til søknadsfrister opprettholdes. Avdelingens ønske om å fastsette fristen for å søke om opptak på grunnlag av realkompetanse, i forskriften imøtekommes, men vi finner det mest hensiktsmessig å sette dette inn i 4.4 da dette er knyttet til opptak og rangering til grunnutdanningene omhandler videreutdanninger som bygger på høyere utdanning. Til

148 Etter vår vurdering er bacheloroppgaven nært knyttet til selve graden. Det vil virke urimelig at man kan gjenbruke bacheloroppgaver og samtidig påberope seg en ny grad. Kandidater med denne typen grader kan få vanskeligheter med å få uttelling for gradene hos andre institusjoner. Hvorvidt man kan bruke samme datasett blir en faglig vurdering, men vi minner om at institusjonene ikke kan gi dobbel utelling for samme faginnhold. Kandidaten må derfor ta 2 forskjellige emner for bacheloroppgaven. En helhetlig vurdering av dette spørsmålet vil uavhengig av vårt svar ikke kunne tas i denne revisjonen. Til 28.8 Avklaringen av spørsmålet om veiledning tas ikke inn i forskriften, men hører naturlig hjemme i retningslinje for vurdering av masteroppgaver. Studieadministrasjonen vil legge dette fram for masterforum. Til 32.6 Det er ingen andre institusjoner som gir tillegg i tid for studenter med norsk som morsmål, med mindre de kan dokumentere spesielle behov og dette har allerede hjemmel Søknad om å levere eksamen på andre språk enn norsk faller inn under 32.2 l). Her blir studieleder hørt i hvert enkelt tilfelle. 2. Høringsuttalelse fra AHS Uttalelsen fra sosionommiljøet har levert sin uttalelse direkte i forskrift om opptak, studier og eksamen ved de praktiske utdanningene i film og fjernsynsfag ved HiL. Vi forutsetter at intensjonen var å kommentere den forskriften som omhandler egne studier. Uttalelsen er limt inn i dette dokumentet og vises i kursiv. Til 13.3 Dette blir vel litt uklart. Nytt her er at nemnda skal også godkjenne obligatorisk undervisning. For sosionom blir det vurdert årlig i forhold til de retningslinjene som foreligger. Det kan da ikke være slik at en sentral studienemnd skal sitte å vurdere om den undervisningen vi mener må være obligatorisk bør være det. Både vi og de får en enorm tilleggsjobb hvis vi skal dokumenter og de skal sette seg inn i det på en forsvarlig måte. Hvis det er ment på noen annen måte bør det klargjøres Det har alltid vært studienemndas mandat å godkjenne obligatorisk undervisning. Dette gjøres i forbindelse med godkjenning av studieplaner jf Vi viser til 22.2 som fastsetter at avdelingsstyret har mandat til å godkjenne fagplan der det eksisterer nasjonale rammeplaner. Til 19.2 Her foreligger det noe praksis fra eksamenskontoret om hvem som skal få lov å gå opp til utsatt eksamen. Dette er praksis, som har skapt en del problemer og som er så viktige for den enkelte student at det bør presiseres hvem som får gå opp når. Slik regelen står her utelukkes bl.a. de som var syke ved ordinær eksamen. Vi kan heller ikke se at det er nevnt noe om de som ønsker å forbedre karakterene. Her refereres det til en bestemmelse som gjelder de praktiske studiene. Da disse eksamener ofte består av produksjoner som utføres av et team med studenter er det ikke aktuelt å fastsette detaljer om tilgang til ny eksamen. Det som etterspørres er allerede hjemlet i i forskrift om opptak, studier og eksamen ved HiL. 148

149 Til 32.6 Det kan hende at det kunne stå i samråd med avdelingen. Studenter skal behandles likt uavhengig av tilhørighet på studieprogram og forslaget tas derfor ikke inn. Til 37.4 Dette virker litt tilfeldig. Hvis man har flere eksamenskommisjoner så betyr det at en kommisjon kan velge å gi skriftlig begrunnelse, en annen muntlig. Hvis kommisjonen består av ekstern og intern betyr det også at hver enkelt kan velge sin måte. Dette vil lett fremstå som i beste fall merkelig, i verste fall svært urettferdig fra studentenes side. En slik avgjørelse bør i hvert fall heves til eksamensansvarlig for emnet. Bestemmelsen er hjemlet i Uhl 5-3. Vi finner det ikke riktig å endre bestemmelsen på dette området, men vi vil innarbeide dette i sjekklista for eksamen slik at studentene til samme eksamen behandles likt i forhold til begrunnelser. Til 37.9 Jeg er oppmerksom på at det for noen år siden kom et brev fra dept, som det henvises til, men denne regelen er i direkte strid med kommentarene til Universitets- og høgskoleloven 5-3 (punkt (11), side 115 i kommentarutgaven av 2006). Her er rettstilstanden uavklart. Spørsmålet ble behandlet av Sivilombudsmannen etter innføring av Uhl (2005). Sak 2006/1994 fra Sivilombudsmannen er vedlagt (vedlegg 5). Både Sivilombudsmannen og Kunnskapsdepartementet konkluderer med at det fortsatt er to måter å gjennomføre behandlingen av klager over karakterfastsettelse. Dette gjenspeiler seg også i praksis blant institusjonene under loven. Vi velger å opprettholde vårt forslag til ny bestemmelse. Dette vil det bli argumentert for i tilsvar til uttalelse fra kjernegruppa ved masterstudiene på AHS. Til I kommentarene til denne står det: Endringen er en følge av at Forvaltningsloven 11 a) fastsetter saksbehandlingsfrist for klage på karakterfastsettelse. Dette er en feil gjengivelse av forvaltningsloven 11a. Bestemmelsens første ledd sier at all saksbehandling skal foregå uten ugrunnet opphold. Bestemmelsen nevner ikke klager på karakterfastsettelser. Bestemmelsen peker på at man skal gi et midlertidig svar hvis saken tar lang tid, og i siste ledd vises det til at et det skal gis et foreløpig svar hvis behandlingen vil ta lengre enn en måned. En annen sak er at en klage selvfølgelig skal behandles så snart som mulig: Det er god forvaltningsskikk. Dette tolkes ikke som en uttalelse til selve paragrafen i forskriften, men er en kommentar til formuleringen i høringsbrevet. Det er riktig at forvaltningsloven 11a ikke nevne klager over karakterfastsettelse. Årsaken til at høringsbrevet er utformet slik er at kunnskapsdepartementet i rundskriv F sier: Det er ikke fastsatt noen frist i universitets- og høyskoleloven for klagebehandling ved ny sensur. Dette innebærer at forvaltningslovens bestemmelser om saksbehandlingstid gjelder, dvs. at klagen skal avgjøres uten ugrunnet opphold, jf. fvl. 11a Høringsuttalelse fra kjernegruppa ved masterstudiene på AHS Til

150 Uttalelsen skisserer to hovedproblemer knyttet til endringsforslaget. Vår vurdering er at sensorveiledninger vil svare på utfordringen knyttet til nivå. Uavhengig av hvordan man velger å behandle klager over karakterfastsettelse skal sensorene gjøres kjent med eventuelle sensorveiledninger. Det forutsettes at oppnevnte klagesensorer er godt kjent med det aktuelle studiet. Sensorveiledninger vil i tillegg bidra til at studentene blir kjent med kriteriene for vurdering. Spørsmålet om vurdering av hjemmeoppgaver kan løses ved å følge samme ordning som man har innført ved Universitetet i Tromsø. Den nye eksamenskommisjonen skal således ikke ha opplysninger om karakter, begrunnelse for karakteren eller studentens begrunnelse for klagen, jf forskrift om eksamener ved Universitetet i Tromsø 46 tredje ledd. I helt spesielle tilfeller må saken likevel gjøres så opplyst som mulig for klageinstansen. Dette vil være nødvendig når eksamensbesvarelsen i seg selv ikke gir sensorene alle relevante momenter i forhold til sensurvurderingen. Dette kan for eksempel være nødvendig i tilfeller hvor besvarelsen inneholder plagieringer eller når det foreligger formelle feil ved eksamensgjennomføringen. (Kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten ved Universitetet i Tromsø, kap 14, side 4) Vi anbefaler at dette innarbeides i rutinebeskrivelse for klagesaker ved HiL. Vi finner det ikke hensiktsmessig å etablere ulike rutine for ulike typer eksamensordninger når problemet kan løses som beskrevet ovenfor. Studieadministrasjonen har valgt å opprettholde sitt forslag til endring av Høringsuttalelse fra studieleder for bachelor i kulturprosjektledelse (TVF) Til 41.3 Karakterutskrifter og vitnemål fra institusjonene må gjenspeile det som rapportens til offentlige myndigheter herunder Statens lånekasse og Databasen for høyere utdanning. Deleksamen gir ikke studiepoeng og rapporteres ikke. Forslaget tas ikke inn i forskriften. 4. Høringsuttalelse fra SELL Til 4.5 og 9.3 Reservering av studieplass til året vil være med forbehold om at studiet faktisk igangsettes. Dette gjelder alle studier ved HiL. Til 11.1 Del 3 omhandler kun lokalt opptak. I søknadsprosessen gis det informasjon om hvordan opptaksgrunnlaget skal dokumenteres, vi ser derfor ikke behov for å presisere dette i forskriften. Til 13.1 Å bli vurdert til eksamen forutsetter at eksamen er avlagt. Til 14.5 Emner som ligger i utdanningsplanen er i utgangspunktet åpne for studenter som er tilknyttet tilhørende studieprogram. I noen tilfeller har emnet plassbegrensning. Bestemmelsen er ment for regulere adgangen i slike tilfeller. Vi finner ikke behov for å presisere dette i bestemmelsen da forklaringen finnes i

151 Til 16.3 Studierett gis i.f.b opptak jf Studieretten kan inndras dersom man ikke godkjenner utdanningsplanen jf Semesterregistrering er en sekvens der man blant annet registrerer adresse og godkjenner utdanningsplan. Vi foreslår å erstatte begrepet semesterregistering med godkjenne utdanningsplan i Studieavgift endres til semesteravgift i tråd med forslaget fra SeLL. Til 21.6 Forlaget tas ikke inn da bestemmelsen referer til årlige vedtak. Til 22.3 I mandatet til studienemnda er det gitt fullmakt til avdelingsstyret/dekan til å godkjenne studier inntil 30 studiepoeng. Til 29.1 Etter en vurdering av spørsmålet fra SeLL omformuleres bestemmelsen. Dersom studiet ikke har utdanningsplan meldes studentene med studierett til ordinær eksamen av administrasjonen. Til 40.2 En deleksamen er alltid knyttet til et emne i teknisk og formell forstand. Etter vår vurdering er det ikke nødvendig å presisere dette da det ikke finnes deleksamener som ikke er knyttet til et emne jf I forlaget til reviderte forskrifter er det gjort tekniske og redaksjonelle endringer under hhv.overskrift til del 3 og i tabellen til 7.1 e) i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Lillehammer. Endringene er markert i teksten. Høgskoledirektørens vurdering og konklusjon Hils studieforskrift har vært i bruk gjennom 3 studieår. Erfaringen gjennom disse tre årene har medført at det nå er hensiktsmessig å vedta en revidert forskrift som ivaretar oppdaterte definisjoner, en mer oversiktlig og brukervennlig oppsett hvor avsnittene er delt opp og nummerert. En oppdatert forskrift reflekterer således den utvikling som har foregått ved høgskolen de siste tre årene. Høgskoledirektøren mener det har vært gjort et grundig og betryggende arbeid med revisjonen av studieforskrift for HiL. På dette grunnlaget anbefales høgskolestyret å vedta studieforskriften slik den fremlegges for styret i dag. Vedlegg 1. Høringsuttalelser Side 6 2. Høringsbrev: Revisjon av studieforskriftene våren 2010 Side Revisjon av studieforskriften Side Revisjon av studieforskriften praktiske studier Side Studentens adgang til å legge ved begrunnelsen for klagen til de nye sensorene Side

152 Vedlegg 1. Høringsuttalelser 1. Høringsuttalelse fra Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap (ØKORG) angående revisjon av studieforskriften ved høgskolen. Utkast per 14. mai 2010 Uttalelsen er til følgende dokument: Utkast til reviderte forskrifter om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Lillehammer. ØKORG har følgende kommentarer: 4.5 og 9.3 Tildelt studieplass kan reserveres til året etter når Studiedirektøren finner at det foreligger tungtveiende grunner. Forslag til endring er at søknad skal foreligge innen 3 uker etter at studieplassen er tildelt. ØKORG mener at den korte tidsfristen kan være problematisk. Spesielt gjelder dette våre deltidsstudier hvor studieplass blir tildelt like før sommerferien og at fristen kan gå ut når man for eksempel er bortreist. Vi mener fristen er for kort Søknadsfrister I dag har vi to forskjellige søknadsfrister for vanlig opptak og for opptak på grunnlag av realkompetanse. Vi skulle helst sett at det var felles søknadsfrist. Hvis ordningen med to søknadsfrister skal opprettholdes, bør det fremgå av forskrifte at søkere med realkompetanse har søknadsfrist for eksempel 1. mars slik det er i dag For studenter som kvalifiserer for bachelorgrad innen flere fagområder. ØKORG mener at det må lages administrative retningslinjer for de studentene som ønsker å ta dobbelt bachelorgrad. Vi ber HiL vurdere om det er nødvendig at en student må skrive ny bacheloroppgave for sin andre bachelorgrad. Kan samme datasett, samme veileder og samme sensor benyttes? Alternativet er å kunne ta et ekstra emne istedenfor en ny bacheloroppgave En student kan levere ny eller revidert masteroppgave kun én gang dersom oppgaven ikke er bestått. Paragrafen svarer ikke på om studenten har rett på ny veiledning ved fornyet prøve. Dette bør avklares Studenter med annet morsmål enn norsk, svensk eller dansk. Vi mener at reglene under dette punktet er for bastante. Det er mange eksempler på at norske statsborgere med 3 årig videregående skole ikke kan norsk tilfredsstillende. Det bør derfor tas spesielle hensyn til dette. Eksamen bør begrenses til norsk, svensk, dansk eller engelsk. Lillehammer, 14. mai 2010 Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap 152

153 2. Høringsuttalelse fra kjernegruppa ved Masterstudiene på AHS om forslag til endringer av forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Lillehammer Vedtatt på møte i kjernegruppa 7. mai 2010 Uttalelsen gjelder forslaget til endring av 37.9 om sensur ved klage på karakterfastsettelsen. Forslaget innebærer en endring fra etablert praksis om at det nye sensoratet får kjennskap til den karakter som var satt for besvarelsen, til at de nye sensorene skal foreta en helt ny sensurering og ikke få opplysninger om karakter, begrunnelse for karakteren eller studentens begrunnelse for klagen. I kommentarene til forslaget til endring framkommer at HiLs gjeldende praksis ikke kan godkjennes av Kunnskapsdepartementet (KD) og at vi må velge mellom to modeller: 1. Klagesensoratet får vite karakter, begrunnelsen fra de opprinnelige sensorene og eventuell begrunnelse fra klager 2. Klagesensoratet får ikke får vite karakter eller begrunnelser. Det er denne modellen som foreslås. Det er to hovedproblemer knyttet til dette forslaget: Det første er at en klagesensur av en (eller i hvert fall et fåtall) eksamensoppgaver fullstendig løsrevet fra vurderinger av de andre oppgavene som er innlevert til samme eksamen kan være problematisk i forhold til hva som er karakternivå. Dette er betydelig enklere når en får oppgitt karakteren fordi det da kan foretas en vurdering av om denne karakteren synes rimelig. Den foreslåtte endringen vil stille store krav til rekruttering av et klagesensorat som er godt kjent med det aktuelle studiet, typen av eksamensoppgaver og nivået. Det andre hovedproblemet knytter seg til vurderinger av hjemmeoppgaver. Det vil kunne være besvarelser som er i gråsonen i forhold til fusk, som for eksempel tekstnærhet i forhold til kilder og noe klipp og lim, men som ikke er så alvorlig eller av et så betydelig omfang at det synes rimelig å reise en sak om fusk. Da har sensoratet muligheter for å trekke i karakter for usjølstendighet i besvarelsen. Dette vil imidlertid bare komme fram i begrunnelsen for karakteren. Hvis klagesensorene ikke får tilgang til begrunnelsen, som forslaget innebærer, vil de kanskje ikke oppdage dette og kunne gi en ny karakter på et annet grunnlag enn de opprinnelige sensorene. Når man i kommentarene til forslaget vil forhindre at det blir mulig å argumentere seg fram til en endret karakter, er vår bekymring i større grad knyttet til at sensoratet vil avskjæres fra muligheten til å begrunne sin karakter overfor klagesensorene. Dette vil kunne bringe både sensorer og klagesensorer i betydelig forlegenhet. Spørsmålet om hvordan slike gråsonesaker skal håndteres må avklares før det gjøres endringer, ellers vil sensoratet bringes i en ytterst vanskelig situasjon. Er det slik at de to ovennevnte modeller må praktiseres konsekvent hver for seg, altså at man må velge den ene eller den andre, eller er det muligheter for å kunne kombinere dem? For eksempel at sensoratet kan kreve å få lagt ved sin begrunnelse ved klage i slike gråsonesaker som nevnt over, og da må også klager kunne legge fram sin begrunnelse. Eventuelt at en har en modell for skoleeksamener og en for hjemmeeksamener. Hvis det ikke er adgang til å praktisere dette vil vi anbefale at vi fortsetter med tidligere praksis hvor klagesensoratet får vite karakter, men hvor begrunnelse fra sensorene og eventuell begrunnelse fra klager vedlegges. 153

154 3. Høringsuttalelse fra studieleder for bachelor i kulturprosjektledelse (TVF) Hei! Beklager at jeg er sent ute. Har et endringsforslag til pkt 41.3 i studieforskriften. Dette er et stort ønske blant våre studenter, som i 1.klasse har 30 stp emner bestående av tildels svært ulike delemner: 41.3 Kun endelig karakter i et emne påføres vitnemål og karakterutskrifter, deleksamen påføres ikke. Etter søknad kan studnenten få karakterutskrift for deleksamener. Jorid Til: Fra: Studieadministrasjonen Senter for livslang læring 4. Høringsuttalelse vedr revisjon av Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Lillehammer Viser til oversendt høringsutkast til revisjon av studieforskriften. SeLL har gjennomgått innholdet studieforskriften og i endringene som er foreslått og har bare mindre kommentarer og spørsmål nedenfor: Del 1: Del 2: Del 3: Enig i de forslag som er framlagt, ingen ytterligere forslag Kommentar til 4.5: Når det gjelder EVU-studier på grunnutdanningsnivå vil det ikke være aktuelt å reservere studieplass til neste året etter, da det ikke er noen garanti for at studiene gjennomføres. Samme kommentar til 9.3 som 4.5. Gjelder EVU-studier på videreutdanningsnivå. Kommentar til 11.1: - første setning: bør føyes til: for lokalt opptak etter.. er søknadsfristen, dvs er søknadsfristen for lokalt opptak, 15. april.. - andre setning: Alle vedlegg som skal gi grunnlag for opptak, må følge søknaden. Her bør det kanskje presiseres at vedlegg må ettersendes i hht søknadsfristen, søknaden skjer via nettet, og det holder vel ikke at vedleggene sendes digitalt? Del 4: Del 5: 13.1.d): føye til avlegge dvs. rett til å avlegge, og bli vurdert til eksamen 14.5: Bør finne en bedre formulering på adgangsregulerte emner. Alle emner er vel i utgangspunktet adgangsregulert i det de må søkes eller velges i utdanningsplanen? Etter det vi forstår har dette med begrenset antall å gjøre. Bør også gjentas i setning : Er semesterregistrering det samme som studierett? Det står også at de skal betale studieavgift ved HiL. Skal alle det, eller er det semesteravgift det menes? Ingen nye forslag til endringer 154

155 Del 6: Del 7: 21.1: forslag om at siste setning kan avsluttes med kommende studieår. 22.3: Er det ikke avdelingsstyrene eller dekan på fullmakt som vedtar studieplaner/emnebeskrivelser på EVU eller oppdragsstudier inntil 60 studiepoeng? 29.1: Det står.. eller ved særskilt oppmelding til eksamen for studenter som ikke har utdanningsplan innen gitte frister i 14 Vi kan ikke se at det er angitt frister for særskilt oppmelding, bare for de som har utdanningsplan : Vi støtter at det foreslås innført karakterfastsettelse minimum 24 timer før muntlig eksamen. Dette pga deltidsstudenter som ikke bor på Lillehammer. 40.2: andre setning: forslag om at det tilføyes i emner på slutten av setningen, dvs: Det gis ikke fritak for deleksamener i emner Del 8: Del 9: Ingen nye forslag Ingen nye forslag SeLL, Mette Villand Reichelt Avd direktør 155

156 Vedlegg 2. Høringsbrev: Revisjon av studieforskriftene våren 2010 Notat 2010 Til: Dekaner, studieledere, List, studienemnda, læringsmiljøutvalget Lillehammer, 19. april Saksbehandler: Berit Kletthagen og Esben Dybvik Høring Utkast til reviderte forskrifter om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Lillehammer Studieadministrasjonen legger fram forslag til endringer av forskrift om opptak, studier og eksamen ved høgskolen i Lillehammer. Bakgrunnen for revisjonen er et behov for å gjøre presiseringer og tilpasninger til nye behov. Med enkelte unntak vil ikke forslaget til revisjon medføre endring av praksis eller rutiner. Unntakene finner man i 37.9 og (klage på karakterfastsettelse og saksbehandlingstid), (foreløpig sensur) og 32.6 (særordning til eksamen). Endringene, med unntak av korrigeringer av henvisninger og forkortelser, vil bli begrunnet under kommentarene til den enkelte paragraf. I forskriftene er ny tekst markert med gul uthevning. Tekst som strykes er i tillegg markert med gjennomstrekning. De samme endringene foreslås for forskrift om opptak, studier og eksamen i de praktiske studiene ved Høgskolen i Lillehammer. De endringene som er spesielle for denne forskriften legges fram i egne merknader. Frist for høringsuttalelser er 12. mai Utallelsene sendes til esben.dybvik@hil.no og berit.kletthagen@hil.no. Studieadministrasjonen vil oppsummere og redigere inn evt. nye forslag og sluttføre prosessen slik at høgskolestyret kan behandle endringene i styremøtet 15. juni. FOR nr. 681 Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Lillehammer Kommentarer til del 1. Allmenne regler 2.3 Eksamen omtales i emnebeskrivelser, og ikke i studie- og fagplaner. 2.4 Tas ut. Eksamensmeldt omtales i ny Det som tas ut dekkes av ny 22.1 og

157 2.8 Behov for definisjon av mappeeksamen Det som tas ut dekkes av Alle studier er studieprogram. Kommentarer til Del 2. Opptak og rangering til grunnutdanning 4.4 Søknadsfrist for lokalt opptak i vårsemesteret er 1. november og er blitt uteglemt tidligere. 4.5 Tidspunkt for når søknad om reservering av studieplass må foreligge er fastsatt av Samordna opptak, men har ikke vært formalisert i vår egen forskrift. 5.1 En teknisk endring fordi bestemmelsen vedrørende rangeringsregler ved opptak til enkeltemner og adgangsregulerte emner flyttes til 14.4, som omhandler utdanningsplaner. Dette gjøres da bestemmelsen hører sammen med valg av emner i godkjenning av utdanningsplaner tilhørende studieprogram studenten er tatt opp til. 5.2 En teknisk endring som innebærer at bestemmelsen flyttes til Del fordi den gjelder både for del 2 og del 3. Kommentarer til Del 3. Opptak og rangering til videreutdanning og mastergradsutdanning som bygger på bachelorgrad Det er foretatt en språklig korrigering i overskriften til del Flere utdanninger har et minstekrav til karakter på minimum C eller 2.7 etter gammel karakterregel. Beregning av minstekravet har blitt praktisert på lik linje med rangeringsbestemmelsene, med hjemmel i 7.1 a)-c). 7.1 e)-g) Det er foretatt tekniske endringer. Punktene e)-g) er slått sammen til et punkt e), da punktene innholdsmessig hører sammen. Punkt g) er lagt som kommentar til tabellen, sammen med siste setning i punkt f). Utregning av gjennomsnittskarakter er vektet og har fått denne tilføyelsen i hht definisjon innledningsvis i punkt e). 9.2 Presisering av betingelser for opptak. Betingelsene består i å kvalifisere seg og oppfylle krav til poengsum. 9.3 Tidspunkt for når søknad om reservering av studieplass må foreligge er fastsatt av Samordna opptak, men har ikke vært formalisert i vår egen forskrift Søknadsfrist for lokalt opptak i vårsemesteret er 1. november og er blitt uteglemt tidligere. I tillegg er det foretatt en språklig korrigering. Kommentarer til del 4. Studierett, utdanningsplan, permisjon og utenlandsopphold 157

158 13.1 Studenten tas kun opp til studieprogram b) Språklig korrigering og rett til veiledning er tatt inn i forskriften c) Språklig korrigering 13.3 Språklig korrigering 13.5 Det presiseres at endring av pensum eller eksamensordning ikke kan anses som en vesentlig endring, forutsatt at læringsmålet for emnet ikke endres. Dersom læringsmålet endres skal dette godkjennes av studienemnda. Det sistnevnte tilfellet er å regne som en vesentlig endring Viser til merknader til 5.1. Siste setning strykes da dette ivaretas av forskrift om opptak til høyere utdanning Følger av endring i Kommentarer til del 7. Eksamen allmenne regler, gjennomføring og klage 26.1 Valg av eksamensform fastsettes i emnebeskrivelsen og ikke i studieplan. Studiet erstattes med emnet Fag erstattes med emner. Begrepet fag brukes ikke i forskriften En presisering av at også manglende obligatorisk undervisning og praksis medfører at man mister tilgangen til eksamen Se ny En presisering av at masteroppgaver ikke kan regnes som vanlig eksamen i forbindelse med gjentak. Bestemmelsen er et resultat av at masterforum har ønsket felles retningslinjer for vurdering av masteroppgaver ved HiL. Bestemmelsen er også i tråd med vanlig praksis blant universiteter og høgskoler Språklig korrigering og presisering av praksis En presisering av at studenter som er forsinket i utdanningen eller som skal forbedre karakter må forholde seg til eventuelle endringer av pensum og eksamensordning. Når emnet utgår har studentene spesielle rettigheter etter Det forskriftsfestes at ny eksamen (kontinuasjonseksamen) arrangeres med samme pensum og eksamensordning som ved sist ordinære eksamen for å ivareta rettighetene til studenter med gyldig fravær. Dette er også praksis i dag Blant universiteter og høgskoler er det flere som har gitt studenter med annet morsmål enn norsk utvidet tid til eksamen. Dette er en erkjennelse av at alternativet til det generelle opptakskravet i form av Bergenstesten ikke fører 158

159 til at studenter som kommer fra land utenfor Skandinavia har tilnærmet like forutsetninger i eksamenssituasjonen. HiL har ikke hatt som praksis å gi utvidet tid til denne gruppen. På grunnlag av sak 07/2010 i læringsmiljøutvalget foreslår studieadministrasjonen at man kan gi utvidet tid etter søknad. Normalt skal en sakkyndig vurdering legges til grunn for å få særordning, men det finnes i dag ingen sakkyndig instans som gir individuell vurdering av språk- og kulturkunnskap. Det foreslås at dokumentasjon av statsborgerskap legges til grunn for saksbehandlingen. Studenter med kombinasjonen av norsk 3-årig videregående skole og norsk statsborgerskap gis ikke særordning Henvisninger til konkrete retningslinjer tas ut av forskriften da disse kan endres over tid Brukes kun til utregning av karakter for det enkelte emne. Snittkarakter for studium er aktuelt når man skal kvalifiseres og rangeres i forbindelse med søknad om opptak. Her må man forholde seg til den enkelte institusjons opptaksforskrift. Se 7.1 e) Bestemmelsen fra Universitets- og høyskoleloven (Uhl) er tatt inn for å presisere at det skal være ekstern evaluering av eksamen eller eksamensordningene. Eksempel på ekstern evaluering følger av punktene a)-f) Endringen er en følge av at Forvaltningsloven 11 a) fastsetter saksbehandlingsfrist for klage på karakterfastsettelse. Se ny All sensur kunngjøres nå via høgskolens nettbaserte system Ny bestemmelse som fastsetter når studentene har krav på foreløpig sensur. Til nå har det vært ulik praksis ved høgskolen, og dette har medført uklarhet knyttet til om og når studenter kan forvente foreløpig sensur. Det presiseres at det skal gis en foreløpig karakter da det er denne studentene eventuelt kan påklage. Karakterfastsettelse etter muntlig eksamen kan ikke påklages. Dersom det ikke gis en foreløpig karakter står studenten uten formell klageadgang. Videre er det viktig at det kommer en avklaring på hvem som har rett til muntlig eksamen, og at denne avklaringen kommer til et gitt tidspunkt Høgskolen kan ikke begrense muligheten studentene har til å klage på deleksamen. Gjeldende forskrift legger til grunn at bare deleksamen som ikke er bestått kan påklages enkeltvis. Alle sensurer er enkeltvedtak og kan påklages jf. Uhl, også de som er vurdert til en bestått karakter Høgskoledirektør gav i januar 2010 dispensasjon til å behandle klager på karakterfastsettelse i tråd med dette forslaget. Bakgrunnen var at det ble avdekket at bestemmelsen i gjeldene forskrift ikke er i tråd med Uhl og føringer fra Kunnskapsdepartementet (KD) jf. brev fra KUF 13. juni 2001 og rundskriv F Fram til januar 2010 fikk sensorene vite hvilken karakter klager opprinnelig fikk. KD har i brevs form presisert at dette kun kan gjøres dersom sensorene også gjøres kjent med eventuelle begrunnelser fra de 159

160 opprinnelige sensorene, og at klager skal gis anledning til å begrunne klagen. Slike vilkår var ikke oppfylt i tidligere praksis. KD gir institusjonen valget mellom å behandle klage på karakter etter prinsippene som brukes ved vanlig sensur, eller å legge til grunn prinsippene fra Forvaltningsloven. Dette medfører at sensorene enten skal vurdere den konkrete besvarelsen kun opp mot oppgaveteksten og sensorveiledning, eller gjennomføre en vurdering av vedtaket opp mot alle faktiske forhold i saken, herunder karakteren og begrunnelser fra de opprinnelige sensorene og klager. Studieadministrasjonen mener at forslaget til ny paragraf er i tråd med den allmenne forståelsen av begrepet ny sensur. Sensorene gjennomfører en ny og uavhengig vurdering som ikke er farget av argumentene til de opprinnelige sensorene eller klagers argumenter. En ny ordning der begrunnelser skal inngå vil kunne medføre at andre forhold må vektlegges, og at det blir mulig å argumentere seg fram til en endret karakter. I tillegg medfører dette mer administrasjon i form av innhenting og arkivering av alle skriftlige begrunnelser. Innenfor begge modellene presiseres det at sensorveiledninger eller generelle vurderingskriterier skal være kjent for sensorene som skal vurdere klagen. I forslaget legges det opp til er ordning der sensorene ikke gjøres kjent med karakteren. Det presiseres at det ikke er krav om en normalfordeling av karakterer innenfor det enkelte emne eller studieprogram og at karakteren representerer en kvalitativ vurdering av den konkrete besvarelse KD presiserer i rundskriv F at det ikke er 3 ukers sensurfrist på klage over karakterfastsettelse. Her skal Forvaltningslovens generelle bestemmelser om saksbehandlingstid gjelde. Ny sensur skal foreligge uten ugrunnet opphold. Klager skal ha svar eller foreløpig svar innen 4 uker. Kommentarer til del 8. Vitnemål og karakterutskrifter 41.3 Viser til 2.4 hvor emnet beskrives som den minste enhet som kan inngå i studieprogrammet. Kommentarer til del 9 Dispensasjoner, utfyllende bestemmelser, klager og ikrafttreden 45.2 Viser til merknader til 5.2 FOR nr Forskrift om opptak, studier og eksamen i de praktiske studiene i film- og fjernsyn ved Høgskolen i Lillehammer Kommentarer til del 2. Opptak og rangering 4.2 Språklig korrigering. Minstekrav til karakter og regler for rangering kan ikke fastsettes ut over det Kunnskapsdepartementet har bestemt. 5.2 Korrigering av feil henvisning til forskriftsbestemmelser. Kommentarer til Del 3. Studierett, utdanningsplan og permisjon 160

161 6.4 d) Nytt punkt. Gjeldende forskrift gav ikke høgskolen mulighet til å inndra studierett pga forsinkelse i de praktiske studiene. Hjemmel for dette foreslås etter samme regel som gjelder i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Lillehammer. Kommentarer til Del 6. Eksamen - allmenne regler, gjennomføring og klage 17.6 Samme bestemmelse er å finne i del 3, 6.5 Kommentarer til del 8. Dispensasjoner, utfyllende bestemmelser, klager og ikrafttreden Klagebestemmelse for opptak på grunnlag av opptaksprøver. 161

162 Vedlegg 3. Revisjon av studieforskriften INNHOLD Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Lillehammer Del 1. Allmenne regler 1. Virkeområde 2. Definisjoner 3. Studieåret Del 2. Opptak og rangering til grunnutdanninger 4. Opptak og rangering til grunnutdanningene 5. Rangeringsregler ved opptak til enkeltemner og adgangsregulerte emner i grunnutdanning Del 3. Opptak og rangering til videreutdanninger og mastergradsutdanning som bygger bygd på bachelorgrad og til mastergradsutdanning høyere utdanning. 5. Opptak til videreutdanninger som bygger bygd på bachelorgrad høyere utdanning 6. Opptak til mastergrad 7. Rangering 8. Opptak utenom rangeringsreglene 9. Betinget opptak/reservering av studieplass 10. Gjennomføring av opptaket 11. Søknadsfrist 12. Utfyllende regler Del 4. Studierett, utdanningsplan, permisjon og utenlandsopphold 13. Studierett 14. Utdanningsplan 15. Permisjon 16. Utenlandsopphold Del 5. Grader 17. Bachelorgrad 18. Reduksjon i studiepoeng for bachelorgraden 19. Mastergrad 20. Krav til selvstendig arbeid i mastergrad Del 6. Studieportefølje. Fag- og studieplaner 21. Strategisk planlegging og fastsetting av studieportefølje 22. Fastsetting av fag- eller studieplan 23. Emner som skal deles med andre studier eller være valgfrie emner 24. Valgfrie emner 25. Nærmere regler Del 7. Eksamen - allmenne regler, gjennomføring og klage 26. Eksamen 27. Praksis for profesjonsstudiene 162

163 28. Rett til eksamensoppmelding/adgang til eksamen 29. Oppmelding/trekk til eksamen 30. Privatister 31. Tidspunkt og omfang 32. Eksamen under særlige vilkår 33. Bruk av hjelpemidler ved eksamen med tilsyn 34. Fusk og forsøk på fusk, annullering av eksamen. Utestenging 35. Karaktersystem 36. Sensur 37. Begrunnelse for og klage over karakterfastsetting 38. Klage over formelle feil 39. Godskriving/godkjenning av grad, yrkesutdanning, fag, emne eller emnegruppe 40. Søknad om fritak. Innpassing av andre utdanninger Del 8. Vitnemål og karakterutskrifter 41. Vitnemål 42. Utstedelse av vitnemål og karakterutskrifter Del 9. Dispensasjoner, utfyllende bestemmelser, klager og ikrafttreden 43. Dispensasjon 44. Utfyllende bestemmelser 45. Klager 46. Ikrafttredelse Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Lillehammer Hjemmel: Fastsatt av Styret for Høgskolen i Lillehammer 15. juni 2010 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) 3-3, 3-5, 3-6, 3-8, 3-9, 3-10 og Virkeområde Del 1. Allmenne regler 1.1 Forskriften gjelder grunnutdanning, videreutdanning og mastergradsutdanning ved Høgskolen i Lillehammer (forkortet HiL). Studiene ved Den norske filmskolen og de praktiske studiene i fjernsyn er unntatt fra forskriften. 1.2 Reglene forutsetter at studentene følger normal studieprogresjon for fulltidsstudier. For deltidsstudenter og studenter som har søkt om og fått innvilget avvik fra normalprogresjon, skal anvendelsen av reglene ta hensyn til dette, med mindre noe annet er særskilt angitt. 1.3 Når det i det følgende er fastsatt at en tidsfrist går ut på en bestemt dato og denne datoen ikke er virkedag, blir fristen forskjøvet til nærmest etterfølgende virkedag. 2. Definisjoner 163

164 2.1 Arbeidskrav: Krav som må være godkjent for å gå opp til en eksamen. Arbeidskrav kan bestå av obligatoriske innleveringer, muntlige framlegg, undervisning, praksis og liknende, som ikke utgjør en del av eksamen. Arbeidskrav vurderes som godkjent eller ikke-godkjent. Praksis i profesjonsutdanningene (barnevern, sosialt arbeid, vernepleie) er en eksamen, jf Bacheloroppgave: Et selvstendig arbeid som har et omfang på minimum 15 studiepoeng og som inngår i et bachelorgradsstudium. 2.3 Eksamen: Regnes som alle typer arbeider som gir grunnlag for fastsettelse av selvstendig karakter for et emne. En eksamen kan omfatte flere deleksamener og i så fall skal emnebeskrivelsen studieplan/fagplan gi opplysninger om vekting av disse deleksamenene. 2.4 Eksamensmeldt: En student er automatisk eksamensmeldt når studenten godkjenner utdanningsplanen og denne er korrekt utfylt. Dette gjelder kun studier av minst 60 studiepoengs omfang. (REF til merknad fra 29.1) 2.4 Emne: Den minste enheten som kan inngå i et studieprogram. Minste eksamens- /vurderingsenhet som kan være del av en emnegruppe/studieprogram. Emnets omfang uttrykkes i studiepoeng og skal være delelig med 5. Unntak fra dette kan fastsettes i fagplaner på grunnlag av bestemmelser i nasjonale rammeplaner eller i spesielle tilfeller i den enkelte studieplan. Emnebeskrivelsen skal gi en beskrivelse av læringsutbytte/-mål, faginnhold, undervisnings- og arbeidsformer, arbeidskrav, omfang og vurderingsformer. 2.5 Fagplan: En konkretisering av det faglige innholdet i studier som er regulert av nasjonal rammeplan. 2.6 Fordypning: Emner som i studieplanen er definert til å høre faglig sammen og som kan utfylle hverandre på en slik måte at de bygger på og går ut over grunnivået i et emne. Fordypninger skal ikke ha valgfrie emner. 2.7 Grunnutdanning: Studier der opptakskravet er generell studiekompetanse, eventuelt i kombinasjon med spesielle opptakskrav. 2.8 Mappeeksamen: Eksamensform der flere oppgaver leveres løpende, men der alle eller utvalgte arbeider deretter vurderes samlet og gis en felles karakter. 2.9 Masteroppgave: Et selvstendig arbeid som inngår som en del av et mastergradsstudium Privatist: Den som etter reglene i universitets- og høyskolelovens (forkortet Uhl) 3-10 fremstiller seg til eksamen/vurdering ved høgskolen, uten å være tatt opp og registrert som student Rammeplan: En plan for et studium der departementet har fastsatt nasjonale rammer for innholdet Selvstendig arbeid: Arbeid av et nærmere angitt omfang og/eller type som inngår i studiet, og som skal vise forståelse, refleksjon og modning. Arbeidet kan eksempelvis være av teoretisk, praktisk eller kunstnerisk art, og kan utføres individuelt eller i grupper Studieplan: Plan for det faglige innholdet i studier som ikke er regulert av nasjonal rammeplan Studiepoeng: Mål på omfanget av et studium, der et heltids studieår er normert til 60 studiepoeng Studieprogram: Studieløp med et definert innhold i henhold til fag- eller studieplan og som fører fram til en avsluttet eksamen eller grad Studierett: Rettighet knyttet til det å være tatt opp som student ved et studium og inneha studentstatus. 164

165 2.17 Utdanningsplan: Plan for gjennomføring av studium/studieprogram inngått mellom høgskolen og den enkelte student. Utdanningsplanen skal vise hvilken utdanning den enkelte student har til hensikt å gjennomføre og hvor lang tid studenten skal bruke på å fullføre denne utdanningen. 3. Studieåret 3.1 Studieårets lengde er 10 måneder og begynner medio august og avsluttes medio juni. Rektor fastsetter datoer for påfølgende studieår innen utgangen av januar. Del 2. Opptak og rangering til grunnutdanninger 4. Opptak og rangering til grunnutdanningene 4.1 For opptak og rangering til grunnutdanninger, gjelder de regler som departementet har fastsatt i forskrifts form. 4.2 Studienemnda fastsetter utfyllende retningslinjer for vurdering av realkompetanse. 4.3 Styret selv fastsetter antall studieplasser i medhold av Uhl Hvis ikke annet er fastsatt av studiedirektøren, er søknadsfristen for høstsemesteret i lokalt opptak 15. april for ordinære søkere, og 1. mars for opptak på grunnlag av realkompetanse. og 1. november for vårsemesteret. Felles søknadsfrist for vårsemesteret er 1. november. 4.5 Tildelt studieplass kan reserveres til året etter når studiedirektøren finner at det foreligger tungtveiende grunner. Som tungtveiende grunner regnes for eksempel innkalling til militærtjeneste og graviditet. Grunn for reservering av studieplass må dokumenteres. Søknad med dokumentasjon må framstilles innen 3 uker etter at studieplassen er tildelt. 5. Rangeringsregler ved opptak til enkeltemner og adgangsregulerte emner i grunnutdanning (flyttes til 14.5 utdanningsplan) 5.1 For adgangsregulerte emner med generell studiekompetanse som opptakskrav, rangeres søkere etter poengsum ved opptak. For andre emner rangeres søkerne etter oppnådd eksamenskarakter fra det emnet som kreves for opptak. Ved karakterlikhet skjer videre rangering etter fødselsdato, slik at eldre søkere rangeres foran yngre. Søkere som er 25 år eller eldre og som ikke har generell studiekompetanse, skal vurderes på grunnlag av realkompetanse i samsvar med de regler som institusjonen departementet har fastsatt i forskrifts form. Del 3. Opptak og rangering til videreutdanninger og mastergradsutdanning som bygger bygd på bachelorgrad og til mastergradsutdanning på høyere utdanning 5. Opptak til videreutdanninger som bygger bygd på bachelorgrad høyere utdanning 5.1 For utdanning som er rammeplanregulert, gjelder minstekrav for opptak som fastsatt i rammeplanen eller i forskrift som del av rammeplanen. 165

166 5.2 For utdanning som har studieplan, gjelder de minstekrav for opptak som er fastsatt i studieplanen. 5.3 Styret selv fastsetter antall studieplasser i medhold av Uhl Opptak til mastergrad 6.1 For opptak til mastergrad gjelder de regler som departementet har fastsatt i forskrifts form. 6.2 Dersom det i studieplanen er fastsatt et faglig minstekrav, beregnes grunnlaget i henhold til 7.1 a) c). 6.3 Styret selv fastsetter antall studieplasser i medhold av Uhl Rangering 7.1 Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn antall studieplasser, rangeres søkerne på følgende grunnlag: a) Søkere med bachelorgrad som fastsatt i pkt a og b, rangeres på grunnlag av vektet gjennomsnitt av alle eksamener som inngår i denne utdanningen. b) Søkere med bachelorgrad som fastsatt i pkt c rangeres med utgangspunkt i vektet gjennomsnitt av eksamener fra emner som danner fordypningsfaget. c) Søkere med cand.mag.-grad, allmennlærerutdanning eller annen utdanning som omfatter mer enn 180 studiepoeng, rangeres på grunnlag av vektet gjennomsnitt av alle eksamener som inngår i denne utdanningen. d) For søkere som gis betinget opptak, jf. 9, regnes ikke manglende eksamener med i vektet gjennomsnittskarakter. e) Med vektet gjennomsnitt menes gjennomsnittet av alle karakterer på vitnemålet vektet i forhold til antall studiepoeng/vekttall på hvert emne. hver karakterenhet. Studienemnda fastsetter tallverdier for omregning av karakterer for søkere som grunnlag for utregning av vektet gjennomsnittskarakter slik: etter følgende tabell. f) Studienemnda fastsetter tallverdier for omregning av karakterer for søkere som grunnlag for utregning av vektet gjennomsnittskarakter slik: etter følgende tabell. Poeng Karakter A B C D E Karakter realfag Karakter andre Karakter S Mtf/Mg Tf/G = 2.5 Tf = 2.5 Ng Ved et snitt med desimaler avrundes dette til nærmeste tidel etter vanlige avrundingsregler.vurderingen bestått regnes ikke inn i utregning av vektet gjennomsnittskarakter. g) Vurderingen bestått regnes ikke inn i utregning av gjennomsnittskarakter. f) Ved opptak til mastergradsutdanning gis tilleggspoeng for utdanning utover 166

167 opptaksgrunnlaget på 180 studiepoeng, med 0,5 poeng for 30 studiepoeng, maksimalt 2,0 poeng. g) Ved opptak til mastergradsutdanning hvor praksis vektlegges i opptaksgrunnlaget, kan det gis tilleggspoeng for relevant praksis med 0,5 poeng pr. år, maksimalt 2 poeng. h) Ved lik konkurransepoengsum rangeres eldre søker foran yngre. i) For videreutdanningstilbud organisert som betalingstilbud med oppdragsgiver, kan styret gjøre unntak fra rangeringsreglene for opptak. 8. Opptak utenom rangeringsreglene 8.1 Inntil 15 % av søkerne kan tas opp utenom rangeringsreglene. Dette kan gjelde søkere med ett av følgende søkergrunnlag: a) Søkere som ikke kan poengberegnes etter rangeringsreglene i 7 i denne forskriften. b) Søkere som kan dokumentere at sykdom, funksjonshemming eller andre tungtveiende grunner gir grunn til å anta at eksamensresultatene ikke gir et riktig bilde av søkerens kvalifikasjoner. 8.2 Det er en forutsetning at søker er kvalifisert for opptak etter gjeldende regler. Der søkere får godkjent realkompetanse som en del av sitt opptaksgrunnlag, skal rangering foretas etter en helhetlig vurdering av om søker har likeverdige kvalifikasjoner med søkere som tas opp etter poengreglene i Betinget opptak/reservering av studieplass 9.1 Opptaksorganet kan etter nærmere vurdering gi betinget opptak der søker mangler deler av opptaksgrunnlaget forutsatt at dette skyldes forhold utenfor søkers kontroll. Manglende eksamen/eksamener må være dokumentert fullført og bestått i løpet av 1. semester for at studentene skal beholde studieretten. 9.2 Betinget opptak kan også gis der søkerne kvalifiserer seg i løpet av vårsemesteret det året de søker. Forutsetningen er at de kvalifiserer seg før studiet påbegynnes, og oppnår tilstrekkelig poengsum. Disse søkerne kan ikke poengberegnes før hele opptaksgrunnlaget er dokumentert. 9.3 Tildelt studieplass kan reserveres til året etter når studiedirektøren finner at det foreligger tungtveiende grunner. Som tungtveiende grunner regnes for eksempel innkalling til militærtjeneste og graviditet. Grunn for reservering av studieplass må dokumenteres. Søknad med dokumentasjon må framstilles innen 3 uker etter at studieplassen er tildelt 10. Gjennomføring av opptaket 10.1 Poengberegning, rangering og opptak gjennomføres av studiedirektør i samråd med studieleder for den enkelte videreutdanning og mastergradsutdanning. 11. Søknadsfrist 167

168 11.1 Hvis ikke annet er fastsatt av studiedirektøren, er søknadsfristen 15. april for høstsemesteret, og 1. november for vårsemesteret. Hvis det er ledige studieplasser etter ordinært opptak, tas søknader imot også etter søknadsfristen og behandles fortløpende. Alle vedlegg som skal gi grunnlag for opptak, må følge søknaden. Vitnemål og attester for utdanning og praksis som avsluttes i inneværende semester ettersendes innen frist fastsatt av studiedirektøren. Studiedirektøren fastsetter frist for ettersending av vedlegg til søknaden. 12. Utfyllende regler 12.1 Studieplanene inneholder nærmere krav til opptaksgrunnlag for den enkelte videreutdanning og mastergradsutdanning, herunder eventuelle faglige minstekrav eller minstekrav til karakter ut over det som er fastsatt i de regler som departementet har fastsatt i forskrifts form. Del 4. Studierett, utdanningsplan, permisjon og utenlandsopphold 13. Studierett 13.1 Studieretten gjelder det studieprogram med tilhørende emner eller emne som studenten er tatt opp til. Styret kan likevel innføre plassbegrensning ved valgfrie emner, såfremt studentene sikres plass ved alternative emner, slik at de kan fullføre studiet på normert tid. Studiedirektøren kan gi studenter rett til å følge undervisningen og ta eksamen ved emner som ikke er del av studieprogrammet Studieretten innebærer: a) rett til å få fastsatt utdanningsplan i samsvar med 14. b) rett til å delta i undervisning og veiledning i samsvar med emnebeskrivelse og fag-, studie- og utdanningsplan for det enkelte emne eller studieprogram. rett til å delta i undervisning i samsvar med studieplanen for det enkelte emne eller program og i samsvar med utdanningsplanen. c) rett til brukerkonto i høgskolens datasystemer for studenter, og eventuelle andre rettigheter regler gitt av tilhørende avdeling c) rett til veiledning og til å bruke andre ressurser i samsvar med emnebeskrivelse og fag-, studie- planen og utdanningsplanen og eventuelle andre regler gitt av vedkommende avdeling, herunder lesesaler, datamaskiner osv. d) rett til å bli vurdert til eksamen i samsvar med emnebeskrivelsen, og reglene i denne forskriften Studienemnda utvalget kan vedta regler om obligatorisk påbudt frammøte ved studiestart og undervisning, herunder om registrering og gyldig forfall. frammøte til obligatorisk undervisning mv Studiedirektør bestemmer at studieretten kan opphøre dersom studenten: a) unnlater å betale semesteravgift innen fastsatt frist b) unnlater å godkjenne utdanningsplan innen fastsatt frist c) unnlater å søke om permisjon etter reglene i

169 d) ikke holder tilfredsstillende progresjon i studiet (dvs. mer enn 50 % forsinkelse i studiene i forhold til normert studietid). Permisjoner regnes ikke som forsinkelse i denne sammenhengen e) har brukt opp sine forsøk til eksamen eller praksisperioder i henhold til denne forskriften f) er utestengt i henhold til Uhl 4-8, 4-9, Når en student ikke fullfører utdanningen innen normert studietid, og det i mellomtiden er gjort vesentlige endringer i studie- eller fagplan, gjelder retten til å fullføre etter den opprinnelige studie- eller fagplan i ett år etter at endringen ble gjort gjeldende. Endring av pensum og eksamensordning ansees ikke som en vesentlig endring. 14. Utdanningsplan 14.1 Studenter som er tatt opp til utdanninger av minst 60 studiepoengs omfang, skal ha en utdanningsplan. Dette gjelder også deltidsstudenter med en studieprogresjon på minst 50 % Første studieår skal studenter som er tatt opp til studier på 60 stp. eller mer ha bekreftet sin utdanningsplan innen 1. oktober. For etterfølgende studieår skal studenten bekrefte sin utdanningsplan innen 15. april Bekreftelse av utdanningsplanen er å anse som endelig undervisnings- og eksamensmelding og en forutsetning for at studenten gis status som student. Utdanningsplanen fastsettes av studenten og høgskolen i fellesskap, innenfor rammen av studieplanen for det programmet studenten er tatt opp til Utdanningsplanen skal inneholde bestemmelser om høgskolens ansvar og forpliktelser overfor studenten og om studentens forpliktelser overfor høgskolen og medstudentene For adgangsregulerte emner uten forkunnskapskrav rangeres studenter etter forskrift om opptak til høyere utdanning. For emner med forkunnskapskrav rangeres studenter etter oppnådd eksamenskarakter fra det emnet som kreves. Ved karakterlikhet skjer videre rangering etter fødselsdato, slik at eldre søkere rangeres foran yngre. Søkere som er 25 år eller eldre og som ikke har generell studiekompetanse, skal vurderes på grunnlag av realkompetanse i samsvar med de regler som institusjonen departementet har fastsatt i forskrifts form. 15. Permisjon 15.1 En student bør ha gjennomført 30 studiepoeng eller mer for å søke permisjon. Normalt gis det permisjon for inntil ett år ved for eksempel fødsel/adopsjon, førstegangstjeneste, sykdom og ved andre særskilte grunner Studiedirektøren i samråd med studieleder avgjør søknad om permisjon Studiedirektøren i samråd med studieleder kan i spesielle tilfeller innvilge permisjon ut over ett års varighet Studenten skal ha rett til å gjenoppta sine studier på tilsvarende nivå som før permisjonen, men utdanningsplanen må tilpasses gjeldende studieplan. Dersom det i mellomtiden er gjort vesentlige endringer i studie- eller fagplan, gjelder retten til å 169

170 fullføre etter den opprinnelige studie- eller fagplan i ett år etter at endringen ble gjort gjeldende. Endring av pensum og eksamensordning ansees ikke som en vesentlig endring Dersom en student ønsker å ta enkelteksamener i sin permisjonstid, må det betales semesteravgift for det aktuelle semesteret. 16. Utenlandsopphold 16.1 Alle bachelor- og masterstudier skal gi mulighet til inntil ett semesters studieopphold (30 sp.)/praksis i utlandet Studenten må normalt ha bestått 60 sp studiepoeng før utreise og skal ellers tilfredsstille de krav høgskolen stiller for utreisende studenter Studenter som tar emner/praksis ved et lærested i utlandet som integrert del av utdanningen ved HiL, skal semesterregistrere seg godkjenne utdanningsplanen og betale studieavgift semesteravgift ved HiL før avreisen for å opprettholde sin studierett Utfyllende retningslinjer for søknadsprosess, forhåndsgodkjenning og lignende fastsettes av studiedirektør. Innpassing av eksamener fra utlandet er regulert særskilt (jf. 40). 17. Bachelorgrad Del 5. Grader 17.1 Graden bachelor oppnås på grunnlag av eksamener med et samlet omfang av minimum 180 studiepoeng. Av disse må eksamener med et samlet omfang på minimum 60 studiepoeng være avlagt ved HiL Grunnlaget for graden skal omfatte ett av følgende: a) Fullført 3-årig integrert yrkesrettet utdanning av 180 studiepoengs omfang. b) Fullført 2-årig integrert yrkesrettet utdanning kombinert med godkjent påbygging eller spesialisering innenfor samme eller andre fag/fagområder av minimum 60 studiepoengs omfang. c) Tre års normert studium/180 studiepoeng med faglig fordypning på minimum 80 studiepoeng kombinert med emner på minimum 30 studiepoengs omfang i et annet fag. I graden skal det inngå selvstendig arbeid (fortrinnsvis bacheloroppgave) som har et omfang på minimum 15 studiepoeng. Utdanningen skal inneholde examen philosophicum eller tilsvarende filosofiske emner på minimum 10 studiepoeng og examen facultatum eller tilsvarende vitenskapsteoretiske emner på minimum 10 studiepoeng. Øvrige emner i graden kan velges fritt blant åpne emner ved HiL eller andre studiesteder inntil oppnådde 180 studiepoeng For studenter som kvalifiserer for bachelorgrad innen flere fagområder, kreves det minimum 60 studiepoeng, inkludert ny bacheloroppgave, utover det som inngår i beregningsgrunnlaget for den første graden. 18. Reduksjon i studiepoeng for bachelorgraden 18.1 Overlapping i faginnhold mellom emner/studieprogram som inngår i grunnlaget for bachelorgraden kan ikke utgjøre mer enn 10 studiepoeng totalt. Overlapping ut over

171 studiepoeng må kompenseres. 19. Mastergrad 19.1 HiL tildeler de mastergrader som etter departementets bestemmelse er godkjent i henhold til Uhl Mastergrader ved HiL reguleres av de regler som departementet har fastsatt i forskrifts form. 20. Krav til selvstendig arbeid i mastergrad 20.1 I høgskolens mastergrader skal det inngå selvstendig arbeid av et omfang på minimum 30 studiepoeng. Omfanget av det selvstendige arbeidet skal ikke overstige 60 studiepoeng Studienemnda fastsetter nærmere regler om det selvstendige arbeidet, herunder omfang, vurderingsform og om arbeidet skal utføres individuelt eller av flere studenter. Del 6. Studieportefølje. Fag- og studieplaner 21. Strategisk planlegging og fastsetting av studieportefølje 21.1 Styret trekker opp strategien for institusjonens utdannings- og forskningsvirksomhet og annen faglig virksomhet og legger planer for den faglige utviklingen i samsvar med de mål som er gitt av overordnet myndighet for sektoren og institusjonen. Med utgangspunkt i strategiske mål og langsiktige planer om faglig utvikling gjør styret årlig vedtak om hvilke studier som skal inngå i høgskolens studieportefølje Når kapasitetshensyn eller ressurshensyn krever det, kan styret selv regulere adgangen til det enkelte studium eller deler av det, innenfor de rammer og mål som gis av departementet Dersom manglende søkning eller andre tvingende grunner gjør det nødvendig å avlyse opptaket til studieprogrammer eller enkeltemner, har rektor fullmakt til å gjøre vedtak om dette. 22. Fastsetting av fag- eller studieplan 22.1 Det skal fastsettes fag- eller studieplan for alle studier/studieprogram som tilbys ved HiL som gis uttelling i form av studiepoeng Avdelingsstyret fastsetter fagplan med emnebeskrivelser for studier/studieprogram der det eksisterer nasjonale rammeplaner Studienemnda fastsetter studieplan med emnebeskrivelser for emner/studieprogram. Mindre endringer i godkjente studieplaner foretas av avdelingsstyret Ved samarbeidstiltak der to eller flere avdelinger deltar, fastsetter styret hvilken avdeling som skal ha det faglige og administrative ansvaret for tilbudet Alle studieprogrammer skal gi tilstrekkelig faglig fordypning på sitt nivå. For studieprogrammer uten rammeplan fastsetter Studienemnda nærmere krav til faglig fordypning og nivågruppering og påser at studieplanen for hvert enkelt program 171

172 tilfredsstiller disse kravene Fag- og studieplaner skal klargjøre omfanget av obligatorisk frammøte krav til deltakelse i undervisningen og arbeidskrav Første studieår i bachelorstudier og årsstudier på 60 studiepoeng, skal ha en fast struktur uten valgfrie emner. 23. Emner som skal deles med andre studier eller være valgfrie emner 23.1 Emner som skal deles med andre studier eller være valgfrie emner på andre studier skal, med mindre noe annet er bestemt, være på 15 studiepoeng og ha parallell gjennomføring. 24. Valgfrie emner 24.1 Bachelorprogrammer uten nasjonale rammeplaner skal normalt gi mulighet til valgfrie emner på inntil 30 studiepoeng i 4. og/eller 5. semester. 25. Nærmere regler 25.1 Studienemnda kan gi nærmere regler for krav til godkjenning av studieplaner. Reglene kan omfatte så vel kriterier som prosedyrer for godkjenning. 26. Eksamen Del 7. Eksamen - allmenne regler, gjennomføring og klage 26.1 Eksamen er knyttet til det enkelte emne og skal gi grunnlag for å sikre at den enkelte student holder et tilfredsstillende faglig nivå og blir prøvet i forhold til de målsettinger som gjelder for emnet. studiet. 27. Praksis for profesjonsstudiene Praksis i profesjonsstudiene vurderes til bestått/ikke bestått. For ikke bestått praksis, gis det adgang til å ta praksisperioden en gang til, med mindre annet er bestemt i nasjonal rammeplan. I særlige tilfeller kan studiedirektør gi anledning til et tredje forsøk i praksis etter søknad fra studenten og uttalelse fra studieleder For praksis i profesjonsstudiene gjelder bestemmelsene i Rett til eksamensoppmelding/adgang til eksamen 28.1 Studenter har rett til å gå opp til eksamen i emner hvor de har studierett og er eksamensmeldt Opplysninger om særskilte arbeidskrav, krav om bestemte eksamener eller krav om obligatorisk undervisning og praksis som må være fullført før eksamen i bestemte emner fag kan avlegges, tas inn i emnebeskrivelsen. 172

173 28.3 Studenter som ikke oppfyller de fastsatte arbeidskrav, krav om bestemte eksamener eller krav om obligatorisk undervisning og praksis har ikke rett til å gå opp til eksamen Andre som oppfyller de generelle og eventuelt spesielle opptakskravene og andre krav for å gå opp til eksamen, har rett til å gå opp til eksamen etter nærmere regler, jf. Uhl Studiedirektøren avgjør om vilkår for å avlegge eksamen er innfridd En student har rett til å framstille seg til eksamen ved høgskolen i samme emne tre ganger, med unntak av praksis i profesjonsstudiene, jf og masteroppgaver jf I særlige tilfeller kan studiedirektøren gi anledning til flere forsøk etter søknad fra studenten og uttalelse fra studieleder. Dersom emnet utgår gjelder retten til å gå opp til eksamen i inntil ett år etter at emnet har utgått Når en student har avlagt eksamen på nytt, gjelder den beste karakteren En student kan levere ny eller revidert masteroppgave kun én gang dersom oppgaven ikke er bestått. Det er ikke adgang til å få vurdert en ny masteroppgave i samme studieprogram når studenten tidligere har fått vurdert sin oppgave med bestått resultat. 29. Oppmelding/trekk til eksamen 29.1 Oppmelding til eksamen skjer gjennom emnepåmelding gjennom godkjenning av utdanningsplanen innen de angitte frister i 14. Studenter som har studierett på studieprogram uten utdanningsplan meldes automatisk til ordinær eksamen. eller ved særskilt emnepåmelding oppmelding til eksamen for studenter som ikke har utdanningsplan innen de angitte frister i 14. Oppmelding til eksamen skjer via høyskolens elektroniske studentsystem En student som er meldt opp til eksamen, har anledning til å trekke seg. Avmelding skal skje senest 2 uker før eksamensdagen En student får et eksamensforsøk registrert dersom han/hun uten gyldig grunn trekker seg etter angitt frist, ikke møter til eksamen, ikke leverer besvarelse, eller møter på eksamen og trekker seg under eksamen. Han/hun har ikke krav på å fremstille seg på nytt før neste ordinære eksamen. Gyldig grunn er sykdom eller sterke velferdsgrunner, og skal være dokumentert. Slik dokumentasjon skal leveres/være poststemplet så raskt som mulig og senest innen tre virkedager etter eksamen Studiedirektøren kan bestemme at det skal holdes ny eksamen med adgang for studenter som har fått eksamen vurdert til ikke bestått eller som hadde gyldig fravær ved ordinær eksamen. Studenter som ønsker å forbedre karakter, får anledning til dette ved den ordinære eksamen. Disse har ikke anledning til å melde seg opp til utsatt eller ny eksamen med mindre det er blitt gitt anledning til dette av studiedirektør Oppmelding til ny eksamen for studenter som har fått eksamen vurdert til ikke bestått eller som hadde gyldig fravær ved ordinær eksamen må skje innen en måned før ny eksamen arrangeres. Studenter som tar ny eksamen, må selv melde seg opp innen fastsatte frister Studiedirektøren kan vedta særskilte regler for adgang til ny eksamen i studier der det er krav om at emner skal avlegges i en bestemt rekkefølge Studentene er selv ansvarlige for å holde seg orientert om tid og sted for eksamen. 173

174 30. Privatister 30.1 Person som fyller kravene til opptak, men som ikke er tatt opp ved studiet, kan søke om adgang til å gå opp til eksamen i et emne som privatist. Den som søker om eksamensadgang som privatist har ikke anledning til å ta eksamen i emner som har arbeidskrav Privatistenes rettigheter ved høgskolen er begrenset til deltakelse i offentlige forelesninger og adgang til eksamen i samsvar med Uhl og denne forskriftens bestemmelser om eksamen Privatister må søke om å ta eksamen, og eventuelt søke om godkjenning av krav til forutdanning eller praksis, innen 1. oktober for vårsemesteret og 15. april for høstsemesteret Dokumentasjon av studiekompetanse for det studiet som eksamen gjelder, må vedlegges søknaden Privatister må betale eksamensavgift i samsvar med vedtak i styret. Eksamensavgiften må være betalt innen angitt frist. Privatister som ikke har betalt eksamensavgiften innen fristen, har ikke adgang til eksamen Privatister må i tillegg til eksamensavgiften betale semesteravgift i samsvar med bestemmelser i lov om studentsamskipnader med forskrifter. Privatister som har betalt semesteravgift, har krav på studiekort, og har adgang til velferdstilbud som gis av Studentsamskipnaden i Oppland Høgskolen kan unnta enkelte emner fra privatistordningen. Studiedirektør avgjør hvilke emner dette gjelder. 31. Tidspunkt og omfang 31.1 Eksamen avholdes normalt i det semesteret undervisningen i emnet avsluttes. Ved ordinær eksamen gjelder det pensum og den eksamensordning som er fastsatt i den gjeldende emnebeskrivelsen. Dette gjelder også for studenter som framstiller seg til ordinær eksamen på nytt Ny eksamen jf skal gjennomføres med samme pensum og eksamensordning som ved siste ordinære eksamen Skriftlig eksamen med tilsyn skal tilpasses emnets omfang slik: - Til og med 10 studiepoeng: Inntil 4 timer - For 11 til 30 studiepoeng: Inntil 6 timer - Mer enn 30 studiepoeng: Inntil 8 timer. Studienemnda vedtar eventuelle unntak fra dette i forbindelse med vedtak og revisjoner av emnebeskrivelser. 32. Eksamen under særlige vilkår 32.1 Har en student spesielle behov for å få eksamen tilrettelagt, kan studenten søke studiedirektøren om avvikende ordning for så vel skriftlig som muntlig eksamen. Særordningen skal ha som formål å oppveie de ulemper studenten har, samtidig som man i størst mulig utstrekning skal sørge for at studentene prøves likt. 174

175 32.2 De ulike ordningene kan være a) utvidet eksamenstid ved eksamen. Ved skriftlig eksamen med tilsyn kan det gis utvidet tid med inntil 25 % av normal eksamenstid, maksimalt 1 time. Ved hjemmeeksamen gis maksimalt 2 dager i tillegg b) anledning til lengre pauser, eventuelt med mulighet til å hvile c) skriftlig eksamen i stedet for muntlig d) muntlig eksamen i stedet for skriftlig e) eget eksamenslokale med egen inspektør f) bruk av datamaskin og andre tekniske hjelpemidler g) skrivehjelp, døvetolk og annen praktisk hjelp h) overføring av oppgavene til punktskrift eller forstørret skrift i) høytlesning av oppgaveteksten j) høytlesning av besvarelsen for korrektur k) bruk av ordbok l) Andre spesialordninger kan avtales etter søknad. Studiedirektøren avgjør slike søknader Søknaden må fremsettes innen en måned før eksamen, og må inneholde dokumentasjon fra sakkyndig instans (for eksempel lege, logoped, psykolog), og beskrivelse av behovet for særordning i eksamenssituasjonen. Det skal normalt søkes for hver eksamensperiode, men dersom grunnlaget for særordningen er av permanent karakter, kan det gjøres unntak for dette Særordninger skal være slik at eksamensprestasjonen kan vurderes etter vanlige faglige kriterier Studenter med dysleksi eller andre lese-/skrivevansker, eller studenter med annet morsmål enn norsk, kan etter eget ønske få lagt ved eksamensbesvarelsen en anonymisert attest som stadfester dette Studenter med annet morsmål enn norsk, svensk eller dansk, kan etter søknad gis utvidet eksamenstid etter 32.2 a) og ordbok etter 32.2 k). Studenter med kombinasjonen av norsk 3-årig videregående skole og norsk statsborgerskap behandles som om de har norsk morsmål. 33. Bruk av hjelpemidler ved eksamen med tilsyn 33.1 Høgskolen fastsetter hvilke hjelpemidler som kan benyttes ved eksamen. Oversikt over tillatte hjelpemidler skal framgå av emnebeskrivelsen og i eksamensoppgavene. 34. Fusk og forsøk på fusk, annullering av eksamen. Utestenging 34.1 Ved fusk og forsøk på fusk kommer retningslinjer 1 fastsatt av høgskolestyret den 24. februar 2004 til anvendelse. Retningslinjer for saker vedrørende fusk/forsøk på fusk fastsettes av studienemnda. Dersom en student gjør seg skyldig i opptreden som omfattes av bestemmelsene i Uhl 4-7 og 4-8, kan høgskolens klagenemnd fatte vedtak om 175

176 annullering av eksamen og utestengelse. 1 Retningslinjer for saker vedrørende fusk/forsøk på fusk ved eksamen. 35. Karaktersystem 35.1 Karaktersystemet ved eksamen, bedømmelse av oppgave eller annen vurdering skal være bestått/ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått som følgende tabell viser: Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. Mer fagspesifikke kriterier kan utarbeides ved den enkelte avdeling med utgangspunkt i hva som er gitt av nasjonale føringer innen hvert fagområde Bokstavkarakterene tilsvarer tallverdier slik: A = 5, B = 4, C = 3, D = 2, E = 1, F = 0 (stryk/ikke bestått). Tallverdiene brukes ved utregning når flere eksamensresultater skal inngå i samlet snittkarakter på vitnemålet eller ved utregning når flere deleksamener skal inngå i samlet karakter. Regler for vekting av deleksamener beregning av endelig karakter i et emne som har flere deleksamener skal framgå i emnebeskrivelsen. Det benyttes vanlige avrundingsregler Bestått/ikke bestått bør ikke brukes i et omfang som samlet overstiger halvparten av studiepoengene i en fag-/studieplan. Vurderingen bestått regnes ikke inn i utregning av gjennomsnittskarakter Hvilket karaktersystem som skal benyttes ved den enkelte eksamen eller bedømmelse av oppgave, fastsettes i emnebeskrivelsen. 36. Sensur 36.1 Studentenes kunnskaper og ferdigheter skal vurderes på en upartisk og faglig betryggende måte. 176

177 36.2 Dekanus oppnevner eksterne sensorer, normalt for tre år om gangen. Ekstern sensor kan ha gjesteforelesninger av svært begrenset omfang, men skal ikke være ansatt ved noen avdeling ved høgskolen eller knyttet til høgskolen som timelærer i funksjonsperioden Det skal være ekstern evaluering av eksamen eller eksamensordningene jf. Uhl 3-9 nr. 1. Ekstern deltakelse i vurderingen kan for eksempel være følgende: a) Bruk av ekstern sensor for å vurdere alle eksamensbesvarelser i et emne. b) Bruk av ekstern sensor for å kontrollere og godkjenne eksamensoppgaver og de generelle prinsipper for karakterfastsettelse i et emne. c) Bruk av ekstern sensor for å vurdere deler av sensurarbeidet til intern sensor. d) Bruk av ekstern sensor for å vurdere studie-/fagplaner, undervisningsopplegget og/eller vurderingsordningen Det må sikres en variert anvendelse av de ulike måter en bruker ekstern sensor på i vurderingsarbeidet Det skal alltid være ekstern sensor ved bedømmelse av studenters selvstendige arbeid i høgre grad Ved muntlig eksamen som eneste eksamensform med omfang 30 studiepoeng eller mer, skal det alltid være en ekstern sensor Dersom intern og ekstern sensor ikke blir enige om vurderingen av en besvarelse, skal det ved vurderingen trekkes inn en tredje sensor som skal være ekstern, slik at de tre sensorene avgjør karakteren i fellesskap Ved uenighet mellom faglærer og veileder/øvingslærer på praksisstedet ved vurdering av praksisstudier, tiltrer den faglig ansvarlige som tredje sensor Sensurfristen er tre uker fra eksamensdagen. Ved ny sensur som følge av klage eller bytte av sensor, regnes sensurfristen fra det tidspunkt ny sensor er oppnevnt Styret selv kan gjøre unntak for enkelteksamener og kan i midlertidig forskrift fastsette lengre sensurfrist når det ikke er mulig å skaffe det antall kvalifiserte sensorer som er nødvendig for å avvikle sensuren på tre uker Sensuren for bacheloroppgaver på 25 studiepoeng eller mer og for masteroppgaver med fastsatt innleveringsdato, skal foreligge innen 6 uker (30 virkedager) etter innlevering Sensur for skriftlig eksamen kunngjøres via høgskolens nettbaserte system. Studentene er selv ansvarlige for å gjøre seg kjent med sensuren. Høgskolen i Lillehammer er ikke ansvarlig for eventuelle feil eller misforståelser som oppstår ved muntlig beskjed om eksamensresultatet For å få adgang til justerende muntlig eksamen må studenten ha bestått forutgående skriftlig eksamen. Der hvor endelig karakter fastsettes ved justerende muntlig eksamen, skal det gå minimum 24 timer fra sensuren for skriftlig eksamen er offentliggjort til muntlig eksamen starter. Masteroppgaver er unntatt denne bestemmelsen En student som har bestått en separat deleksamen som inngår som en del av en avsluttende sammensatt eksamen, skal normalt ikke måtte avlegge ny separat deleksamen med mindre annet er bestemt i emnebeskrivelsen. 37. Begrunnelse for og klage over karakterfastsetting 177

178 37.1 En student har rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen av sin prestasjon. Ved muntlig eksamen eller bedømmelse av praktiske ferdigheter, må krav om begrunnelse framsettes umiddelbart etter at karakteren er meddelt Ved annen bedømmelse må krav om begrunnelse framsettes innen en uke fra kandidaten fikk kjennskap til karakteren, dog aldri mer enn tre uker fra karakteren ble kunngjort Begrunnelse skal normalt være gitt innen to uker etter at studenten har framsatt krav om det. I begrunnelsen skal det gjøres rede for de generelle prinsipper som er lagt til grunn for bedømmelsen og for bedømmelsen av studentens prestasjon Begrunnelse gis muntlig eller skriftlig etter sensors valg. Sensorene avgjør seg imellom hvem som skal gi begrunnelsen Klage over karakterfastsetting må framsettes skriftlig innen tre uker etter at eksamensresultatet er kunngjort. Har studenten framsatt krav om begrunnelse for karakterfastsetting eller har klaget over formelle feil, løper klagefristen fra studenten har mottatt begrunnelse eller avgjørelse på klagen over formelle feil. Den skriftlige klagen skal: - gi opplysning om hvem som klager (navn, adresse og studentnummer) - vise til det vedtak det klages over (emne, eksamensdato, karakter) - ha dato og underskrift Ved krav om klage over karakterfastsettingen på gruppeeksamen, må alle gruppens medlemmer samlet samtykke i og skrive under på klagen Når karakter i et emne fastsettes på grunnlag av flere separate deleksamener, har studenten klageadgang på karakteren i hver enkelt deleksamen, og kan framsette klage på deleksamen som for en avsluttende eksamen. kan klage først framsettes når endelig karakter i emnet er kunngjort. Dersom alle deleksamener må være bestått, og studenten har fått ikke bestått på en av delene, har likevel studenten klageadgang på karakteren i hver enkelt deleksamen og kan framsette klage på deleksamen som for en avsluttende eksamen.studenten har rett til å be om begrunnelse for hver enkelt deleksamen etter vanlige frister etter 38.1 og Bedømmelse av muntlig prestasjon og praksisopplæring eller annen bedømmelse som ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages jf. Uhl 5-3 nr Ved ny sensurering etter klage jf. Uhl 3-9 nr. 5 benyttes minst to nye sensorer, hvorav minst en ekstern. De nye sensorene skal foreta en helt ny sensurering, og skal således ikke ha opplysninger om karakter, begrunnelse for karakteren eller studentens begrunnelse for klagen. Det nye sensoratet skal gis kjennskap til den karakter som tidligere er satt for besvarelsen. Ny sensur skal foreligge innen samme frister som gjelder for ordinær eksamen. Endring kan gjøres både til gunst og ugunst for klager Ved klagesensur skal klagen avgjøres uten ugrunnet opphold, jf. Fvl. 11a Karakterfastsetting ved ny sensurering kan ikke påklages, jf. Uhl 5-3 nr. 6. Hvis den endelige karakter blir fastsatt på grunnlag av en muntlig eksamen/justering i tilknytning til en skriftlig deleksamen, og klager får medhold i klage på sensuren av den skriftlige delen av eksamen, holdes ny muntlig eksamen før ny endelig karakter fastsettes. 38. Klage over formelle feil 178

179 38.1 Klage over formelle feil ved eksamen behandles av høgskolens klagenemnd etter bestemmelsene i Uhl 5-1. Formelle feil kan være feil ved oppgavegiving, eksamensavvikling eller ved gjennomføring av sensuren Klage over formelle feil ved eksamen må fremsettes innen tre uker etter at studenten er eller burde vært kjent med det forhold som begrunner klagen. Er krav om begrunnelse for eller klage over karakterfastsettingen framsatt, løper klagefristen etter Uhl lovens 5-2 nr. 3 fra studenten har fått begrunnelsen eller en avgjørelse av klagen Finner høgskolens klagenemnd at det er begått formelle feil, og det er rimelig å anta at dette kan ha hatt betydning for en eller flere studenters prestasjon eller bedømmelse av denne, skal det foretas ny sensurering for alle berørte studenter eller holdes ny eksamen så snart som mulig. 39. Godskriving/godkjenning av grad, yrkesutdanning, fag, emne eller emnegruppe 39.1 Grad, yrkesutdanning og emner fra institusjon under lov om universiteter og høyskoler godskrives studenten med samme antall studiepoeng ved HiL Overlapping i faglig innhold gir tilsvarende reduksjon i studiepoeng totalt, jf. Uhl 3-4. Studiedirektøren avgjør slike søknader i samråd med studieleder Grad eller utdanning fra utenlandsk institusjon eller norsk institusjon som ikke ligger under Uhl UH-loven kan gis generell godkjenning som jevngod med grad, del av grad eller utdanning som gis ved institusjoner under loven. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) avgjør slike søknader, jf. Uhl 3-4 nr Grad eller utdanning fra norsk eller utenlandsk institusjon som ikke ligger under Uhl UH-loven kan gis godkjenning som faglig jevngod med grad, del av grad eller utdanning som gis ved HiL. Godkjenning etter denne bestemmelsen gir også rett til tilsvarende tittel, jf. Uhl lovens 3-4 nr Ved kombinasjon av ekstern utdanning og utdanning fra HiL i grad, del av grad eller yrkesutdanning fra høgskolen, vil overlapping i faginnhold gi tilsvarende reduksjon i studiepoeng totalt. Studiedirektøren avgjør søknader etter disse bestemmelsene i samråd med studieleder. 40. Søknad om fritak. Innpassing av andre utdanninger 40.1 Fritak for nærmere angitt eksamen i et bestemt studieløp ved HiL kan gis når det er godtgjort at tilsvarende eller annen velegnet eksamen er avlagt ved HiL eller annen institusjon. Dokumentasjon av realkompetanse kan også gi grunnlag for fritak, jf. Uhl 3-4 nr. 4. Dekanus i samråd med studiedirektør angir nærmere retningslinjer for hvordan realkompetanse kan gi grunnlag for fritak eller innpassing Søknad om fritak for eksamen må framsettes skriftlig innen en måned etter oppstart av emnet og må inneholde nødvendig dokumentasjon av omfang og innhold i eksamen som ønskes godskrevet. Det gis ikke fritak for deleksamener. Innpassing av utdanning fra HiL eller annen utdanningsinstitusjon avgjøres av studiedirektøren etter innstilling fra studieleder. 41. Vitnemål Del 8. Vitnemål og karakterutskrifter 179

180 41.1 Høgskolen utferdiger vitnemål for fullført studieprogram. Samtidig skal det utferdiges Diploma Supplement På vitnemålet skal det som minimum framgå: - navn og personnummer - hvilken grad eller yrkesutdanning som er fullført - totalt antall studiepoeng som utdanningen omfatter - tidspunkt for fullført utdanning - navn, studiepoeng og karakter for emner som inngår - tidspunkt for avlagte eksamener - eventuelle fritak for eksamener og grunnlaget for fritaket - tittel på større skriftlige oppgaver (minst 30 studiepoeng) - hvilket karaktersystem som er benyttet Kun endelig karakter i et emne påføres vitnemål og karakterutskrifter, deleksamen påføres ikke. 42. Utstedelse av vitnemål og karakterutskrifter 42.1 Vitnemål utstedes til alle som oppfyller kravene til en grad For kandidater som oppfyller kravene til en grad etter faste studieprogrammer, utstedes vitnemål automatisk etter fullført eksamen Kandidater som oppfyller kravene til en grad etter selvvalgt studieprogram må selv søke om tildeling av vitnemål og er selv ansvarlig for å dokumentere at kravene er oppfylt Alle som har tatt eksamen i minst ett emne ved høgskolen har rett til å få karakterutskrift. Del 9. Dispensasjoner, utfyllende bestemmelser, klager og ikrafttreden 43. Dispensasjon 43.1 Søknader om dispensasjoner fra forskriften avgjøres av høgskoledirektøren. 44. Utfyllende bestemmelser 44.1 Studienemnda kan fastsette utfyllende bestemmelser/regler til denne forskriften. 45. Klager 45.1 Klager over enkeltvedtak i henhold til denne forskriften avgjøres av høgskolens klagenemnd med mindre annet er bestemt i Uhl UH-loven, samt i forskrift om opptak til universiteter og høyskoler For opptak på grunnlag av opptaksprøver er det kun adgang til å klage over formelle feil 180

181 ved avgjørelse om opptak, jf. Uhl 5-3 (5): Bedømmelse av muntlig prestasjon og vurdering av praksisopplæring eller lignende som etter sin art ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages. 46. Ikrafttredelse 46.1 Forskriften trer i kraft 1. juli Samtidig oppheves følgende forskrift: Forskrift 16. juni 2009 nr. 681 om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Lillehammer. Vedlegg 4. Revisjon av studieforskriften praktiske studier INNHOLD Forskrift om opptak, studier og eksamen i de praktiske studiene i film og fjernsyn ved Høgskolen i Lillehammer Del 1. Allmenne regler 1. Virkeområde 2. Definisjoner 3. Studieåret Del 2. Opptak og rangering 4. Opptak og rangering til grunnutdanningene 5. Opptak og rangering til mastergrad Del 3. Studierett, utdanningsplan og permisjon 6. Studierett 7. Utdanningsplan 8. Permisjon Del 4. Grader 9. Bachelorgrad 10. Reduksjon i studiepoeng for bachelorgraden 11. Mastergrad 12. Krav til selvstendig arbeid i mastergrad Del 5. Studieportefølje, fag- og studieplaner 13. Strategisk planlegging og fastsetting av studieportefølje 14. Fastsetting av fag- eller studieplan 181

182 Del 6. Eksamen - allmenne regler, gjennomføring og klage 15. Eksamen 16. Praksis 17. Rett til eksamensoppmelding/adgang til eksamen 18. Privatister 19. Tidspunkt og omfang 20. Eksamen under særlige vilkår 21. Bruk av hjelpemidler ved eksamen med tilsyn 22. Fusk og forsøk på fusk, annullering av eksamen eller prøve. Utestenging 23. Karaktersystem 24. Sensur 25. Begrunnelse for og klage over karakterfastsetting 26. Klage over formelle feil 27. Godskriving/godkjenning av grad, yrkesutdanning, fag eller emne 28. Søknad om fritak. Innpassing av andre utdanninger Del 7. Vitnemål og karakterutskrifter 29. Vitnemål 30. Utstedelse av vitnemål og karakterutskrifter Del 8. Dispensasjoner, utfyllende bestemmelser, klager og ikrafttreden 31. Dispensasjon 32. Utfyllende bestemmelser 33. Klager 34. Ikrafttredelse Forskrift om opptak, studier og eksamen i de praktiske studiene i film og fjernsyn ved Høgskolen i Lillehammer Hjemmel: Fastsatt av Styret for Høgskolen i Lillehammer 15. juni 2010 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 3-3, 3-5, 3-6, 3-8, 3-9, 3-10 og Virkeområde Del 1. Allmenne regler 1.1 Forskriften gjelder grunnutdanning, videreutdanning og mastergradsutdanning i de praktiske studiene i film og fjernsyn ved Høgskolen i Lillehammer (forkortet HiL). 1.2 Reglene forutsetter at studentene følger normal studieprogresjon for fulltidsstudier. 1.3 Når det i det følgende er fastsatt at en tidsfrist går ut på en bestemt dato og denne datoen ikke er virkedag, blir fristen forskjøvet til nærmeste etterfølgende virkedag. 2. Definisjoner 2.1 Arbeidskrav: Krav som må være godkjent for å gå opp til en eksamen. Arbeidskrav kan bestå av obligatoriske innleveringer, muntlige framlegg, undervisning, praksis og liknende, som ikke utgjør en del av eksamen. Arbeidskrav vurderes som godkjent 182

183 eller ikke-godkjent. 2.2 Bacheloroppgave: Et selvstendig arbeid som har et omfang på minimum 15 studiepoeng og som inngår i et bachelorgradsstudium. 2.3 Eksamen: Regnes som alle typer arbeider som gir grunnlag for fastsettelse av selvstendig karakter for et emne. En eksamen kan omfatte flere deleksamener og i så fall skal emnebeskrivelsen studieplanen gi opplysninger om vekting av disse deleksamenene. 2.4 Eksamensmeldt: En student er eksamensmeldt når studenten godkjenner utdanningsplanen. 2.5 Emne: Den minste enheten som kan inngå i et studieprogram Minste eksamens- /vurderingsenhet som kan være del av en emnegruppe/studieprogram. Emnets omfang uttrykkes i studiepoeng og skal være delelig med 5. Unntak fra dette kan fastsettes i fagplaner på grunnlag av bestemmelser i nasjonale rammeplaner eller i spesielle tilfeller i den enkelte studieplan. Emnebeskrivelsen skal gi en beskrivelse av læringsutbytte/mål, faginnhold, undervisnings- og arbeidsformer, arbeidskrav, omfang og vurderingsformer. 2.6 Fordypning: Emner som i studieplanen er definert til å høre faglig sammen og som kan utfylle hverandre på en slik måte at de bygger på og går ut over grunnivået i et emne. Fordypninger skal ikke ha valgfrie emner. 2.7 Grunnutdanning: Studier der opptakskravet er generell studiekompetanse, eventuelt i kombinasjon med spesielle opptakskrav. 2.8 Mappeeksamen: Eksamensform der flere oppgaver leveres løpende, men der alle eller utvalgte arbeider deretter vurderes samlet og gis en felles karakter. 2.9 Masteroppgave: Et selvstendig arbeid som inngår som en del av et mastergradsstudium Selvstendig arbeid: Arbeid av et nærmere angitt omfang og/eller type som inngår i studiet, og som skal vise forståelse, refleksjon og modning. Arbeidet kan eksempelvis være av teoretisk, praktisk eller kunstnerisk art, og kan utføres individuelt eller i grupper Studieplan: Plan for det faglige innholdet i studier som ikke er regulert av nasjonal rammeplan Studiepoeng: Mål på omfanget av et studium, der et heltids studieår er normert til 60 studiepoeng Studieprogram: Flerårig studieløp med et definert innhold i henhold til fag- eller studieplan og som fører fram til en avsluttet eksamen eller grad Studierett: Rettighet knyttet til det å være tatt opp som student ved et studium. og inneha studentstatus Utdanningsplan: Plan for gjennomføring av studium/studieprogram inngått mellom høgskolen og den enkelte student. Utdanningsplanen skal vise hvilken utdanning den enkelte student har til hensikt å gjennomføre og hvor lang tid studenten skal bruke på å fullføre denne utdanningen. 3. Studieåret 3.1 Studieårets lengde er 10 måneder og begynner medio august og avsluttes ultimo juni. 183

184 Rektor fastsetter datoer for påfølgende studieår innen utgangen av januar. Del 2. Opptak og rangering 4. Opptak og rangering til grunnutdanningene 4.1 For opptak og rangering til grunnutdanninger, gjelder de regler som departementet har fastsatt i forskrifts form. 4.2 Studieprogrammets studieplan inneholder nærmere krav til opptaksprøven som er fastsatt av departementet i forskrifts form. Rangering av studier med opptaksprøver bestemmes av departementet jfr forskrift om opptak til høyere utdanning. Studieprogrammets studieplan inneholder nærmere krav til opptaksgrunnlaget for det enkelte studium, herunder faglige minstekrav eller minstekrav til karakter og regler for rangering ut over det som er fastsatt i de regler som departementet har fastsatt i forskrifts form. 4.3 Studienemnda fastsetter utfyllende retningslinjer for vurdering av realkompetanse. 4.4 Styret selv fastsetter antall studieplasser i medhold av Uhl Studiedirektøren fastsetter søknadsfrister som kunngjøres i studieprogrammets studieplan. 5. Opptak og rangering til mastergradsutdanning 5.1 For opptak til mastergrad gjelder de regler som departementet har fastsatt i forskrifts form. 5.2 Studieprogrammets studieplan inneholder nærmere krav til opptaksgrunnlag for det enkelte mastergradsstudiumutdanning, herunder eventuelle faglige minstekrav eller minstekrav til karakter og regler for rangering ut over det som er fastsatt i de regler som departementet har fastsatt i forskrifts form. Rangering av søkere til masterutdanning foretas i hht forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Lillehammer. 5.3 Styret selv fastsetter antall studieplasser i medhold av Uhl Studiedirektøren fastsetter søknadsfrister som kunngjøres i studieprogrammets studieplan. 6. Studierett Del 3. Studierett, utdanningsplan og permisjon 6.1 Studieretten gjelder det studieprogram med tilhørende emner eller emne som studenten er tatt opp til. Dekan kan likevel innføre plassbegrensning ved valgfrie emner, såfremt studentene sikres plass ved alternative emner, slik at de kan fullføre studiet på normert tid. 6.2 Studieretten innebærer: a) rett til å få fastsatt utdanningsplan i samsvar med 7 184

185 b) rett til å delta i undervisning og veiledning i samsvar med emnebeskrivelse og studie- og utdanningsplan for det enkelte emne eller studieprogram. rett til å delta i undervisning i samsvar med studieplanen for det enkelte emne eller program og i samsvar med utdanningsplanen c) rett til veiledning og til å bruke andre ressurser i samsvar med studieplanen, utdanningsplanen og eventuelle andre regler gitt av vedkommende avdeling, herunder lesesaler, datamaskiner osv. c) rett til brukerkonto i høgskolens datasystemer for studenter, og eventuelle andre regler gitt av tilhørende avdeling d) rett til å bli vurdert til eksamen i samsvar med emnebeskrivelsen og reglene i denne forskriften. 6.3 Studienemnda kan vedta regler om obligatorisk påbudt frammøte ved studiestart og undervisning, herunder om registrering, gyldig forfall., frammøte til obligatorisk undervisning mv. 6.4 Studiedirektøren bestemmer at studieretten kan opphøre dersom studenten: a) unnlater å betale semesteravgift innen fastsatt frist b) unnlater å godkjenne utdanningsplan innen fastsatt frist c) unnlater å søke permisjon etter reglene i 8 d) ikke holder tilfredsstillende progresjon i studiet (dvs. mer enn 50 % forsinkelse i studiene i forhold til normert studietid). Permisjoner regnes ikke som forsinkelse i denne sammenhengen e) har brukt opp sine forsøk til eksamen i henhold til denne forskriften f) er utestengt i henhold til Uhl 4-8, 4-9, Når en student ikke fullfører utdanningen innen normert studietid, og det i mellomtiden er gjort vesentlige endringer i studieplanen, gjelder retten til å fullføre etter den opprinnelige studieplanen i ett år etter at endringen ble gjort gjeldende. Endring av pensum og eksamensordning ansees ikke som en vesentlig endring. 7. Utdanningsplan 7.1 Studenter som er tatt opp til utdanninger av minst 60 studiepoengs omfang, skal ha en utdanningsplan. Dette gjelder også deltidsstudenter med en studieprogresjon på minst 50 %. 7.2 Første studieår skal studenter som er tatt opp til studier på 60 studiepoeng eller mer ha bekreftet sin utdanningsplan for studiet innen 1. oktober. For etterfølgende studieår skal studenten bekrefte sin utdanningsplan innen 15. april. 7.3 Bekreftelse av utdanningsplanen er å anse som endelig undervisnings- og eksamensmelding og en forutsetning for at studenten gis status som student. Utdanningsplanen fastsettes av studenten og høgskolen i fellesskap, innenfor rammen av studieplanen for det programmet studenten er tatt opp til. 7.4 Utdanningsplanen skal inneholde bestemmelser om høgskolens ansvar og forpliktelser overfor studenten og om studentens forpliktelser overfor høgskolen og medstudentene. 185

186 7.5 For adgangsregulerte emner uten forkunnskapskrav rangeres studenter etter forskrift om opptak til høyere utdanning. For emner med forkunnskapskrav rangeres studenter etter oppnådd eksamenskarakter fra det emnet som kreves. Ved karakterlikhet skjer videre rangering etter fødselsdato, slik at eldre søkere rangeres foran yngre. 8. Permisjon 8.1 En student bør ha gjennomført 30 studiepoeng eller mer for å søke permisjon. Normalt gis det permisjon for inntil ett år ved for eksempel fødsel/adopsjon (jf. Uhl 4-5), førstegangstjeneste, sykdom og ved andre særskilte grunner. 8.2 Studiedirektøren i samråd med studieleder avgjør søknad om permisjon. 8.3 Studiedirektøren i samråd med studieleder kan i spesielle tilfeller innvilge permisjon ut over ett års varighet. 8.4 Studenten skal ha rett til å gjenoppta sine studier på tilsvarende nivå som før permisjonen, men utdanningsplanen må tilpasses gjeldende studieplan. Dersom studie- eller fagplanen i mellomtiden er utgått, gjelder retten til å fullføre etter den opprinnelige studie- eller fagplanen i ett år etter at endringen ble gjort gjeldende. Endring av pensum og eksamensordning ansees ikke som en vesentlig endring. 8.5 Dersom en student ønsker å ta enkelteksamener i sin permisjonstid, må det betales semesteravgift for det aktuelle semesteret. 9. Bachelorgrad Del 4. Grader 9.1 Graden bachelor oppnås på grunnlag av eksamener med et samlet omfang av minimum 180 studiepoeng. Av disse må eksamener med et samlet omfang på minimum 120 studiepoeng være avlagt ved HiL. 9.2 Grunnlaget for graden skal omfatte ett av følgende: a) Fullført 3-årig integrert yrkesrettet utdanning av 180 studiepoengs omfang. b) Fullført 2-årig integrert yrkesrettet utdanning kombinert med godkjent påbygging eller spesialisering innenfor samme eller andre fag/fagområder av minimum 60 studiepoengs omfang. 9.3 For studenter som kvalifiserer for bachelorgrad innen flere fagområder, kreves det minimum 60 studiepoeng, inkludert ny bacheloroppgave, utover det som inngår i beregningsgrunnlaget for den første graden. 10. Reduksjon i studiepoeng for bachelorgraden 10.1 Overlapping i faginnhold mellom emner som inngår i grunnlaget for bachelorgraden kan ikke utgjøre mer enn 10 studiepoeng totalt. Overlapping ut over 10 studiepoeng må kompenseres. 11. Mastergrad 186

187 11.1 HiL tildeler de mastergrader som etter departementets bestemmelse er godkjent i henhold til Uhl Mastergrader ved HiL reguleres av de regler som departementet har fastsatt i forskrifts form. 12. Krav til selvstendig arbeid i mastergrad 12.1 I høgskolens mastergrader skal det inngå selvstendig arbeid av et omfang på minimum 30 studiepoeng. Omfanget av det selvstendige arbeidet skal ikke overstige 60 studiepoeng. Det selvstendige arbeidet skal vise forståelse, refleksjon og modning Studienemnda fastsetter nærmere regler om det selvstendige arbeidet, herunder omfang, vurderingsform og om arbeidet skal utføres individuelt eller av flere studenter. Del 5. Studieportefølje, fag- og studieplaner 13. Strategisk planlegging og fastsetting av studieportefølje 13.1 Styret trekker opp strategien for institusjonens utdannings- og forskningsvirksomhet, annen faglig virksomhet og legger planer for den faglige utviklingen i samsvar med de mål som er gitt av overordnet myndighet for sektoren og institusjonen. Med utgangspunkt i strategiske mål og langsiktige planer om faglig utvikling, gjør styret årlig vedtak om hvilke studier som skal inngå i høgskolens studieportefølje Når kapasitetshensyn eller ressurshensyn krever det, kan styret selv regulere adgangen til det enkelte studium eller deler av det, innenfor de rammer og mål som gis av departementet Dersom manglende søkning eller andre tvingende grunner gjør det nødvendig å avlyse opptaket til studieprogrammer eller enkeltemner, har rektor fullmakt til å gjøre vedtak om dette. 14. Fastsetting av fag- eller studieplan 14.1 Det skal fastsettes fag- eller studieplan for alle studier/studieprogram som tilbys ved HiL som gis uttelling i form av studiepoeng Studienemnda fastsetter studieplan med emnebeskrivelser for emner/studieprogram. Mindre endringer i godkjente studieplaner foretas av avdelingsstyret Ved samarbeidstiltak der to eller flere avdelinger deltar, fastsetter styret/rektor hvilken avdeling som skal ha det faglige og administrative ansvaret for tilbudet Alle studieprogrammer skal gi tilstrekkelig faglig fordypning på sitt nivå. Studienemnda fastsetter nærmere krav til faglig fordypning og nivågruppering og påser at studieplanen for hvert enkelt program tilfredsstiller disse kravene Fag- og studieplaner skal klargjøre omfanget av obligatorisk frammøte, krav til deltakelse i undervisningen og arbeidskrav Minst en gang for hvert studieår skal det gjennomføres eksamen med karaktersetting av studentene. 187

188 15. Eksamen Del 6. Eksamen - allmenne regler, gjennomføring og klage 15.1 Eksamen er knyttet til det enkelte emne, og skal gi grunnlag for å sikre at den enkelte student holder et tilfredsstillende faglig nivå og blir prøvet i forhold til de målsettinger som gjelder for emnet. studiet. 16. Praksis 16.1 Praksis vurderes til bestått/ikke bestått. For ikke bestått praksis, gis det adgang til å ta praksisperioden en gang til. 17. Rett til eksamensoppmelding/adgang til eksamen 17.1 Studenter har rett til å gå opp til eksamen i emner hvor de har studierett og er eksamensmeldt Opplysninger om særskilte arbeidskrav, krav om bestemte eksamener eller krav om obligatorisk undervisning og praksis som må være fullført før eksamen i bestemte emner kan avlegges, tas inn i emnebeskrivelsen Studenter som ikke oppfyller de fastsatte arbeidskrav, krav om bestemte eksamener eller krav om obligatorisk undervisning og praksis har ikke rett til å gå opp til eksamen All undervisning relatert til produksjoner er obligatorisk Tidsfrister som ikke overholdes kan anses som stryk Når en student ikke fullfører utdanningen innen normert studietid, og det i mellomtiden er gjort vesentlige endringer i studieplanen, gjelder retten til å fullføre etter den opprinnelige studieplanen i ett år etter at endringen ble gjort gjeldende. 18. Privatister 18.1 De praktiske studiene i film og fjernsyn ved HiL er unntatt fra privatistordningen. 19. Tidspunkt og omfang 19.1 Eksamen avholdes normalt i det semesteret undervisningen i emnet avsluttes. Ved ordinær eksamen gjelder det pensum og den eksamensordning som er fastsatt i den gjeldende emnebeskrivelsen Studiedirektøren kan bestemme at det skal holdes ny vurdering med adgang for studenter som ikke har bestått. Ny eksamen tilsvarer ordinær eksamen Skriftlig eksamen med tilsyn skal tilpasses emnets omfang slik: - Til og med 10 studiepoeng: Inntil 4 timer - For 11 til 30 studiepoeng: Inntil 6 timer - Mer enn 30 studiepoeng: Inntil 8 timer. Studienemnda vedtar eventuelle unntak fra dette i forbindelse med vedtak og 188

189 revisjoner av emnebeskrivelser. 20. Eksamen under særlige vilkår 20.1 Har en student spesielle behov for å få eksamen tilrettelagt, kan studenten søke studiedirektøren om avvikende ordning for så vel skriftlig som muntlig eksamen. Særordningen skal ha som formål å oppveie de ulemper studenten har, samtidig som man i størst mulig utstrekning skal sørge for at studentene prøves likt De ulike ordningene kan være a) utvidet eksamenstid ved eksamen. Ved skriftlig eksamen med tilsyn kan det gis utvidet tid med inntil 25 % av normal eksamenstid, maksimalt 1 time. Ved hjemmeeksamen gis maksimalt 2 dager i tillegg. b) anledning til lengre pauser, eventuelt med mulighet til å hvile c) skriftlig eksamen i stedet for muntlig d) muntlig eksamen i stedet for skriftlig e) eget eksamenslokale med egen inspektør f) bruk av datamaskin og andre tekniske hjelpemidler g) skrivehjelp, døvetolk og annen praktisk hjelp h) overføring av oppgavene til punktskrift eller forstørret skrift i) høytlesning av oppgaveteksten j) høytlesning av besvarelsen for korrektur k) bruk av ordbok l) andre spesialordninger kan avtales etter søknad. Studiedirektøren avgjør slike søknader Søknaden må framsettes innen en måned før eksamen, og må inneholde dokumentasjon fra sakkyndig instans (for eksempel lege, logoped, psykolog), og beskrivelse av behovet for særordning i eksamenssituasjonen. Det skal normalt søkes for hver eksamensperiode, men dersom grunnlaget for særordningen er av permanent karakter, kan det gjøres unntak for dette Særordninger skal være slik at eksamensprestasjonen kan vurderes etter vanlige faglige kriterier Studenter med dysleksi eller andre lese-/skrivevansker, eller studenter med annet morsmål enn norsk, kan etter eget ønske få lagt ved eksamensbesvarelsen en anonymisert attest som stadfester dette Studenter med annet morsmål enn norsk, svensk eller dansk, kan etter søknad gis utvidet eksamenstid etter 33.2 a) og ordbok etter 33.2 k). Studenter med kombinasjonen av norsk 3-årig videregående skole og norsk statsborgerskap behandles som om de har norsk morsmål. 21. Bruk av hjelpemidler ved eksamen med tilsyn 21.1 Høgskolen fastsetter hvilke hjelpemidler som kan benyttes ved eksamen. Oversikt over tillatte hjelpemidler skal framgå av emnebeskrivelsen og i eksamensoppgavene. 189

190 22. Fusk og forsøk på fusk, annullering av eksamen eller prøve. Utestenging 22.1 Ved fusk og forsøk på fusk kommer retningslinjer 1 fastsatt av høgskolestyret den 24. februar 2004 til anvendelse. Retningslinjer for saker vedrørende fusk/forsøk på fusk fastsettes av studienemnda. Dersom en student gjør seg skyldig i opptreden som omfattes av bestemmelsene i Uhl 4-7 og 4-8, kan høgskolens klagenemnd fatte vedtak om annullering av eksamen og utestengelse. 1 Retningslinjer for saker vedrørende fusk/forsøk på fusk ved eksamen. 23. Karaktersystem 23.1 Karaktersystemet ved eksamen, bedømmelse av oppgave eller annen vurdering skal være bestått/ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått som følgende tabell viser: Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. Mer fagspesifikke kriterier kan utarbeides ved den enkelte avdeling/fagmiljø med utgangspunkt i hva som er gitt av nasjonale føringer innen hvert fagområde Bokstavkarakterene tilsvarer tallverdier slik: A = 5, B = 4, C = 3, D = 2, E = 1, F = 0 (stryk/ikke bestått). Tallverdiene brukes ved utregning når flere eksamensresultater skal inngå i samlet snittkarakter på vitnemålet eller ved utregning når flere deleksamener skal inngå i samlet karakter. Regler for vekting av deleksamener beregning av endelig karakter i et emne som har flere deleksamener skal framgå i emnebeskrivelsen. Det benyttes vanlige avrundingsregler Hvilket karaktersystem som skal benyttes ved den enkelte eksamen eller bedømmelse av oppgave, fastsettes i emnebeskrivelsen. 24. Sensur 190

191 24.1 Studentenes kunnskaper og ferdigheter skal vurderes på en upartisk og faglig betryggende måte Dekanus oppnevner eksterne sensorer, normalt for tre år om gangen. Ekstern sensor kan ha gjesteforelesninger av svært begrenset omfang, men skal ikke være ansatt ved noen avdeling ved høgskolen eller knyttet til høgskolen som timelærer i funksjonsperioden Det skal være ekstern evaluering av eksamen eller eksamensordningene jf. Uhl 3-9 nr. 1. Ekstern deltakelse i vurderingen kan for eksempel være følgende: a) Bruk av ekstern sensor for å vurdere eksamensbesvarelser i et emne. b) Bruk av ekstern sensor for å kontrollere og godkjenne eksamensoppgaver og de generelle prinsipper for karakterfastsettelse i et emne. c) Bruk av ekstern sensor for å vurdere deler av sensurarbeidet til intern sensor. d) Bruk av ekstern sensor for å vurdere studie-/fagplaner, undervisningsopplegget og/eller vurderingsordningen Det må sikres en variert anvendelse av de ulike måter en bruker ekstern sensor på i vurderingsarbeidet Det skal alltid være ekstern sensor ved bedømmelse av studenters selvstendige arbeid i høgre grad Ved muntlig eksamen som eneste eksamensform med omfang 30 studiepoeng eller mer, skal det alltid være en ekstern sensor Dersom intern og ekstern sensor ikke blir enige om vurderingen av en besvarelse, skal det ved vurderingen trekkes inn en tredje sensor som skal være ekstern, slik at de tre sensorene avgjør karakteren i fellesskap Ved uenighet mellom faglærer og veileder/øvingslærer på praksisstedet ved vurdering av praksisstudier, tiltrer den faglig ansvarlige som tredje sensor Sensurfristen er tre uker fra eksamensdagen. Ved ny sensur som følge av klage eller bytte av sensor, regnes sensurfristen fra det tidspunkt ny sensor er oppnevnt Styret selv kan gjøre unntak for enkelteksamener og kan i midlertidig forskrift fastsette lengre sensurfrist når det ikke er mulig å skaffe det antall kvalifiserte sensorer som er nødvendig for å avvikle sensuren på tre uker Sensuren for bacheloroppgaver på 25 studiepoeng eller mer og for masteroppgaver med fastsatt innleveringsdato, skal foreligge innen 6 uker (30 virkedager) etter innlevering Sensur for skriftlig eksamen kunngjøres via høgskolens nettbaserte system. Studentene er selv ansvarlige for å gjøre seg kjent med sensuren. Høgskolen i Lillehammer er ikke ansvarlig for eventuelle feil eller misforståelser som oppstår ved muntlig beskjed om eksamensresultatet. 25. Begrunnelse for og klage over karakterfastsetting 25.1 En student har rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen av sin prestasjon. Ved muntlig eksamen eller bedømmelse av praktiske ferdigheter, må krav om begrunnelse framsettes umiddelbart etter at karakteren er meddelt Ved annen bedømmelse må krav om begrunnelse framsettes innen en uke fra 191

192 kandidaten fikk kjennskap til karakteren, dog aldri mer enn tre uker fra karakteren ble kunngjort Begrunnelse skal normalt være gitt innen to uker etter at studenten har framsatt krav om det. I begrunnelsen skal det gjøres rede for de generelle prinsipper som er lagt til grunn for bedømmelsen og for bedømmelsen av studentens prestasjon Begrunnelse gis muntlig eller skriftlig etter sensors valg. Sensorene avgjør seg imellom hvem som skal gi begrunnelsen Klage over karakterfastsetting må framsettes skriftlig innen tre uker etter at eksamensresultatet er kunngjort. Har studenten framsatt krav om begrunnelse for karakterfastsetting eller har klaget over formelle feil, løper klagefristen fra studenten har mottatt begrunnelse eller avgjørelse på klagen over formelle feil. Den skriftlige klagen skal: - gi opplysning om hvem som klager (navn, adresse og studentnummer) - vise til det vedtak det klages over (fag, eksamensdato, karakter) - ha dato og underskrift Ved krav om klage over karakterfastsettingen på gruppeeksamen, må alle gruppens medlemmer samlet samtykke i og skrive under på klagen Når karakter i et emne fastsettes på grunnlag av flere separate deleksamener, har studenten klageadgang på karakteren i hver enkelt deleksamen, og kan framsette klage på deleksamen som for en avsluttende eksamen. kan klage først framsettes når endelig karakter i emnet er kunngjort. Dersom alle deleksamener må være bestått, og studenten har fått ikke bestått på en av delene, har likevel studenten klageadgang på karakteren i hver enkelt deleksamen og kan framsette klage på deleksamen som for en avsluttende eksamen. Studenten har rett til å be om begrunnelse for hver enkelt deleksamen etter vanlige frister jf og Bedømmelse av muntlig prestasjon og praksisopplæring eller annen bedømmelse som ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages jf. Uhl 5-3 nr Ved ny sensurering etter klage jf. Uhl 3-9 nr. 5 benyttes minst to nye sensorer, hvorav minst en ekstern. De nye sensorene skal foreta en helt ny sensurering, og skal således ikke ha opplysninger om karakter, begrunnelse for karakteren eller studentens begrunnelse for klagen. Det nye sensoratet skal gis kjennskap til den karakter som tidligere er satt for besvarelsen. Ny sensur skal foreligge innen samme frister som gjelder for ordinær eksamen. Endring kan gjøres både til gunst og ugunst for klager Ved klagesensur skal klagen avgjøres uten ugrunnet opphold, jf. Fvl. 11a Karakterfastsetting ved ny sensurering kan ikke påklages, jf. Uhl 5-3 nr. 6. Hvis den endelige karakter blir fastsatt på grunnlag av en muntlig eksamen/justering i tilknytning til en skriftlig deleksamen, og klager får medhold i klage på sensuren av den skriftlige delen av eksamen, holdes ny muntlig eksamen før ny endelig karakter fastsettes. 26. Klage over formelle feil 26.1 Klage over formelle feil ved eksamen behandles av høgskolens klagenemnd etter bestemmelsene i Uhl 5-1. Formelle feil kan være feil ved oppgavegiving, eksamensavvikling eller ved gjennomføring av sensuren. 192

193 26.2 Klage over formelle feil ved eksamen må framsettes innen tre uker etter at studenten er eller burde vært kjent med det forhold som begrunner klagen. Er krav om begrunnelse for eller klage over karakterfastsettingen framsatt, løper klagefristen etter lovens 5-2 nr. 3 fra studenten har fått begrunnelsen eller en avgjørelse av klagen Finner høgskolens klagenemnd at det er begått formelle feil, og det er rimelig å anta at dette kan ha hatt betydning for en eller flere studenters prestasjon eller bedømmelse av denne, skal det foretas ny sensurering for alle berørte studenter eller holdes ny eksamen så snart som mulig. 27. Godskriving/godkjenning av grad, yrkesutdanning, fag eller emne 27.1 Grad, yrkesutdanning, fag eller emne fra institusjon under Uhl godskrives studenten med samme antall studiepoeng ved HiL Overlapping i faglig innhold gir tilsvarende reduksjon i studiepoeng totalt, jf. Uhl 3-4. Studiedirektøren avgjør slike søknader i samråd med studieleder Grad eller utdanning fra utenlandsk institusjon eller norsk institusjon som ikke ligger under Uhl kan gis generell godkjenning som jevngod med grad, del av grad eller utdanning som gis ved institusjoner under loven. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) avgjør slike søknader, jf. Uhl 3-4 nr Grad eller utdanning fra norsk eller utenlandsk institusjon som ikke ligger under Uhl kan gis godkjenning som faglig jevngod med grad, del av grad eller utdanning som gis ved HiL. Godkjenning etter denne bestemmelsen gir også rett til tilsvarende tittel, jf. Uhl 3-4 nr Ved kombinasjon av ekstern utdanning og utdanning fra HiL i grad, del av grad eller yrkesutdanning fra høgskolen, vil overlapping i faginnhold gi tilsvarende reduksjon i studiepoeng totalt. Studiedirektøren avgjør søknader etter disse bestemmelsene i samråd med studieleder. 28. Søknad om fritak. Innpassing av andre utdanninger 28.1 Fritak for nærmere angitt eksamen i et bestemt studieløp ved HiL kan gis når det er godtgjort at tilsvarende eller annen velegnet eksamen er avlagt ved HiL eller annen institusjon. Dokumentasjon av realkompetanse kan også gi grunnlag for fritak, jf. Uhl 3-4 nr. 4. Dekanus i samråd med studiedirektør angir nærmere retningslinjer for hvordan realkompetanse kan gi grunnlag for fritak eller innpassing Søknad om fritak for eksamen må framsettes skriftlig innen en måned etter oppstart av emnet. Søknaden må inneholde nødvendig dokumentasjon av omfang og innhold i eksamen som ønskes godskrevet. Det gis ikke fritak for deleksamener. Innpassing av utdanning fra HiL eller annen utdanningsinstitusjon avgjøres av studiedirektøren etter innstilling fra studieleder Studienemnda kan fastsette utfyllende bestemmelser om saksbehandlingen og krav til dokumentasjon ved søknader om godskriving/godkjenning av norsk og utenlandsk utdanning og søknader om fritak for eksamen, herunder bestemmelser om slikt fritak på grunnlag av realkompetanse. 193

194 Del 7. Vitnemål og karakterutskrifter 29. Vitnemål 29.1 Høgskolen utferdiger vitnemål for fullført studieprogram. Samtidig skal det utferdiges Diploma Supplement På vitnemålet skal det som minimum framgå: - navn og personnummer - hvilken grad eller yrkesutdanning som er fullført - totalt antall studiepoeng som utdanningen omfatter - tidspunkt for fullført utdanning - navn, studiepoeng og karakter for emner som inngår - tidspunkt for avlagte eksamener - eventuelle fritak for eksamener og grunnlaget for fritaket - tittel på større skriftlige oppgaver (minst 30 studiepoeng) - hvilket karaktersystem som er benyttet Kun endelig karakter i et emne påføres vitnemål og karakterutskrifter, deleksamen påføres ikke. 30. Utstedelse av vitnemål og karakterutskrifter 30.1 Vitnemål utstedes til alle som fyller kravene til en grad For kandidater som oppfyller kravene til en grad etter faste studieprogrammer som gir rett til vitnemål, utstedes vitnemål automatisk etter fullført eksamen Kandidater som oppfyller kravene til en grad etter selvvalgt studieprogram, må selv søke om tildeling av vitnemål og er selv ansvarlig for å dokumentere at kravene er oppfylt Alle som har tatt eksamen i minst ett emne ved høgskolen har rett til å få karakterutskrift. Del 8. Dispensasjoner, utfyllende bestemmelser, klager og ikrafttreden 31. Dispensasjon 31.1 Søknader om dispensasjoner fra forskriften avgjøres av høgskoledirektøren. 32. Utfyllende bestemmelser 32.1 Studienemnda kan fastsette utfyllende bestemmelser/regler til denne forskriften. 33. Klager 33.1 Klager over enkeltvedtak i henhold til denne forskriften avgjøres av høgskolens 194

195 klagenemnd med mindre annet er bestemt i Uhl, samt i forskrift om opptak til universiteter og høyskoler For opptak på grunnlag av opptaksprøver er det kun adgang til å klage over formelle feil ved avgjørelse om opptak. Bedømmelse av muntlig prestasjon og vurdering av praksisopplæring eller lignende som etter sin art ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages. 34. Ikrafttredelse 34.1 Forskriften trer i kraft fra 1. juli oktober Samtidig oppheves følgende forskrift: - Forskrift 30. september 2009 nr juni 2006 nr. 624 om opptak, studier og vurdering i de praktiske studiene i film og fjernsyn ved Høgskolen i Lillehammer. Vedlegg 5. Studentens adgang til å legge ved begrunnelsen for klagen til de nye sensorene Sivilombudsmannen - årsmelding 2007, kapittel 4, punkt 37 (Sak 2006/1994) En konkret klagesak reiste blant annet det generelle spørsmålet om studenten, ved klage over karakterfastsetting, kan kreve at begrunnelsen for klagen blir lagt frem for de nye sensorene, jf. universitetsloven 1. april 2005 nr fjerde ledd. Ombudsmannen sluttet seg til Kunnskapsdepartementets syn om at det enkelte lærested selv må kunne velge om studenten skal kunne fremlegge sin begrunnelse for klagen for de nye sensorene. Dokumentasjonen som følger besvarelsen, må imidlertid ikke bare gi uttrykk for én side av saken. Dersom studentens begrunnelse legges ved klagen, må også de første sensorenes begrunnelse for sensuren fremlegges for de nye sensorene. Departementet har ved flere anledninger uttalt at lærestedene kan velge ordning ved omsensur, med hensyn til om studentens begrunnelse for klagen skal fremlegges for de nye sensorene. På bakgrunn av en konkret klagesak her hvor studenten krevet å 195

196 få legge ved begrunnelsen, ble det funnet grunn til å ta dette generelle spørsmålet opp med Kunnskapsdepartementet. Departementet ble bedt om å redegjøre for den rettslige vurderingen av studenters rett til å legge ved begrunnelse for klagen til de nye sensorene. Det ble bedt om en vurdering av universitetsloven 5-3 fjerde ledd, også i forhold til det som er uttalt på side 78 i Ot.prp. nr. 85 ( ). Videre ble det bedt opplyst hvorvidt forskrift 16. desember 1977 nr. 15 om unntak fra og særregler om retten til å påklage enkeltvedtak 4 (nå erstattet av forskrift 15. desember 2006 nr til forvaltningsloven, forvaltningslovforskriften, 32) nødvendigvis innebærer unntak fra alle reglene om klage i forvaltningsloven 10. februar 1967 kapittel VI. Det ble vist til Bernt, Lov om universiteter og høgskoler (3. utg. 2000), side 200 flg. og Bernt, Universitets- og høyskoleloven av med kommentarer side 115, der det fremgår at «klagesensorene skal være kjent med den karakter det klages over, klagers anførsler, eventuell begrunnelse fra førstehåndssensorene, samt eventuelle kommentarer fra disse til klagen, se fvl. 33 fjerde avsnitt første setning». Departementet ble også bedt om å kommentere hensiktsmessigheten og de rettssikkerhetsmessige sidene ved en ordning der det enkelte lærestedet kan velge enten å sende med opprinnelig karakter og begrunnet klage, eller ikke sende det med. Det ble herfra vist til at dette fører til forskjeller mellom studenter på ulike læresteder, og gjør det vanskeligere for studentene å forutberegne sin rettsstilling. Departementet svarte at en tolkning av ordlyden i forvaltningslovforskriften 32 taler for at klage på karakterer i utgangspunktet er unntatt fra alle reglene om klage i forvaltningsloven, men der de særlige klagereglene ikke regulerer et forhold, vil de generelle reglene i forvaltningsloven, samt generelle forvaltningsmessige prinsipper, gjelde. Departementet tolket formuleringen «ny sensur», jf. universitetsloven 12. mai 1995 nr fjerde ledd, og nåværende universitetslov 5-3 fjerde ledd, slik at den nye vurderingen skulle være så lik en vanlig førstegangssensur som mulig, og at de nye sensorene derfor ikke skulle ha tilgang til andre opplysninger enn de første sensorene. Det viste seg imidlertid at tolkningen var i strid med etablert praksis ved en rekke institusjoner, og det ble derfor konkludert med at institusjonene selv kunne velge om de ville sende med opprinnelig karaktervurdering og studentens begrunnede klage eller ikke. Departementet uttalte at det avgjørende vil være at dokumentasjonen som følger besvarelsen, ikke kun gir uttrykk for én side av saken. Om den rettslige situasjonen uttalte departementet at universitetsloven tildeler institusjonene omfattende fullmakter på en rekke områder. En ordning der det er opp til det enkelte universitet å avgjøre om studentens begrunnelse for klagen skal sendes til sensorene i klageomgangen, åpner for at institusjonen kan vurdere spørsmålet i forhold til sin organisering av vurderingsarbeidet samt forhold knyttet til det spesielle fag eller den enkelte prøves egenart. Det ble vist til at institusjonene gjennom universitetsloven 3-9 første ledd har et overordnet krav om å ivareta rettssikkerhetshensyn i organiseringen og gjennomføringen av eksamen og sensur. Departementet bemerket at det kan være uheldig dersom det er uklarhet om hvilke krav loven stiller til universiteter og høyskoler i forhold til dette spørsmålet. Det vil 196

197 derfor vurdere å gi klarere tolkningsgrunnlag for bestemmelsen i forbindelse med fremtidige lovendringer eller i rundskriv eller lignende. Ved avslutningen av saken uttalte jeg: «I forvaltningslovforskriften 32 er det bestemt at bedømmelse av prøve, eksamen eller andre prestasjoner ved undervisningsinstitusjon bare kan påklages etter de særskilte forskrifter som er eller blir fastsatt. Departementet tolker denne bestemmelsen slik at klage på karakterer i utgangspunktet er unntatt fra alle reglene om klage i forvaltningsloven, men at de generelle reglene i forvaltningsloven, samt generelle forvaltningsrettslige prinsipper, vil gjelde der de særlige klagereglene ikke regulerer et forhold. Jeg er enig i denne tolkningen. Det følger av universitetsloven 5-3 fjerde ledd at en student kan «klage skriftlig over karakteren for sine egne prestasjoner innen tre uker etter at eksamensresultat er kunngjort. Ny sensurering skal da foretas.» Verken loven eller forarbeidene gir svar på hvorvidt begrunnelse for klagen skal fremlegges for de nye sensorene. Gode grunner kan tilsi at ordene «ny sensurering» innebærer at klagebehandlingen skal være så lik den første vurderingen av eksamenen som mulig. Det er besvarelsen som skal vurderes på nytt, og ikke arbeidet til de første sensorene. Det skulle dermed heller ikke være nødvendig for de nye sensorene å se klagerens begrunnelse for klagen eller de første sensorenes begrunnelse for sensuren. En slik fremgangsmåte vil også forhindre at eventuell lojalitet de nye sensorene måtte ha overfor de første sensorene, får innvirkning på sensuren. Da den ovennevnte tolkningen var i strid med etablert praksis ved en rekke institusjoner, har imidlertid departementet lagt til grunn at det avgjørende er at dokumentasjonen som følger besvarelsen, ikke bare gir uttrykk for én side av saken. Den enkelte institusjonen kan dermed velge mellom to måter å gjennomføre klagesensur på: Enten så får de nye sensorene tilgang bare til besvarelsen, eller så får de både klagerens begrunnelse for klagen og de første sensorenes begrunnelse for sensuren. Jeg er enig i at dette må anses for å være i samsvar med universitetsloven 5-3 fjerde ledd. Ordningen kan riktignok føre til ulik praksis ved de forskjellige institusjonene, men som departementet har vist til, er det tilfelle også for en rekke andre forhold knyttet til eksamen og sensur, jf. her universitetsloven 3-9 første ledd. Den enkelte institusjon kan velge den ordningen som passer best til det enkelte fag, noe som medfører fleksibilitet. Jeg understreker at det i denne sammenhengen er viktig at det klargjøres overfor studentene hvilke regler som gjelder ved institusjonen. Så lenge dette er gjort, kan jeg ikke se at ulik praksis ved forskjellige institusjoner svekker studentenes rettssikkerhet. Jeg har merket meg at departementet vil vurdere behovet for en klargjøring av rettstilstanden, enten ved lovendring eller informasjon, noe jeg er enig i at det kan være behov for.» 197

198 Møtedato Saksbehandler Harald Landheim Arkivreferanse - 56/10: Prosjekt Innlandsuniversitetet Likelydende sak er lagt fram for styret ved HiG og HH ORIENTERING OM STATUS I PROSJEKT INNLANDSUNIVERSITETET 1. Innledning Orienteringen nedenfor gir en kort oppsummering av status i Prosjekt Innlandsuniversitetet faglig, organisatorisk og finansielt, med fokus på endringer og nye saker i forhold til den statusrapporten som ble oversendt høgskolestyrene i februar Det faglige utviklingsarbeidet Styringsgruppa i PIU behandler sak 11/10 med master- og Ph.D-status pr (hele saken kan leses på følgende lenke: Noen kortfattede hovedpunkter er: På Ph.D-studiet i Informasjonssikkerhet er det 8 Ph.D-studenter pr I tillegg forventes opptak av 2 studenter før sommeren. Våren 2010 ble en ny stipendiat dessuten overført fra UiO. Han er ferdig med opplæringsdelen og forventes å disputere i løpet av et års tid. HiGs studieportefølje og fagmiljø har en fagprofil som er bredere enn informasjonssikkerhet, og høgskolen ønsker å arbeide for å øke bredden i PhD-utdanningen i informasjonssikkerhet. Målet med arbeidet er å få akkreditering for en Ph.D i informatikk (PhD in Computer Science). En slik utvidelse anses nødvendig for å styrke Ph.Dutdanningen og for imøtekomme varslede krav om sterkere PhD-miljøer. NOKUT-søknaden for Ph.D-utdanningen innen Innovasjonsstudier ble som tidligere rapportert trukket etter råd fra fagfolk og kontakt med NOKUT. Det arbeides nå med en ny søknad. HiL sendte inn en revidert søknad til NOKUT innen Ph.D-programmet Barns og unges deltakelse og kompetanseutvikling fikk HiL beskjed om at den faglige komiteen hadde godkjent doktorgradsstudiet. Komiteens innstilling skal behandles av NOKUTs styre 16. juni. NOKUT-søknaden for Ph.D-utdanningen Profesjonsrettede lærerutdanningsfag (tidligere Kultur- og fagdidaktikk) ved Høgskolen i Hedmark ble sendt NOKUT startet behandling av søknaden 1. februar og bad om noen justeringer. Justert søknad ble oversendt NOKUT Søknaden ble etter dette erklært som komplett, og komité er nå nedsatt. Institusjonsbesøk er varslet i uke 34/35 d.å. NOKUT-søknaden for Ph.D-utdanningen innen Anvendt økologi ble behandlet i styret ved Høgskolen i Hedmark i desember PhD-området er noe forsinket i forhold til tidligere framdriftsplaner. Dette skyldes stort arbeidspress på prosjektleder i forbindelse med etablering av ny avdeling som slår 198

199 sammen alle landbruksfagene på høgskolen. I tillegg har NOKUT gjort det klart at de ikke har kapasitet til å behandle flere søknader om akkreditering før til høsten. Dette har gjort at prioriteringen har endret seg noe. Søknad om akkreditering av PhD i anvendt økologi sendes innen PhD-området Visuelle medier (VisMed) fikk våren 2010 ny ledelse; Eva Bakøy tok over som PhD-leder da Roel Puijk valgte å gå av etter fem år som leder og pådriver av prosjektet. Dessuten ble prosjektledelsen styrket ved at Brit Svoen gikk inn som administrativ leder for satsingen. Kjernegruppen ble også utvidet, og seks av de åtte medlemmene i gruppen har professorkompetanse, én er dosent og én førsteamanuensis. Det videre arbeidet med VisMed må forankres i klare og forpliktende avtaler mellom de HiL og HiG både når det gjelder toppledelsen og de faglige ansatte. Dette er en nødvendig premiss for å kunne trappe opp aktivitetsnivået og levere resultater av høy kvalitet. Pr hadde de PIU-finansierte mastergradstilbudene for studieåret 2010/11 samlet sett 860 førsteprioritetssøkere til 429 utlyste studieplasser, hvilket i gjennomsnitt gir 2,0 førsteprioritetssøkere pr. studieplass. Tallene varierer naturlig nok en god del mellom de ulike studiene. 3. Organisatorisk utvikling/samkjøring Etter en prosess som har pågått siden høsten 2009 fattet de tre høgskolestyrene i april/mai 2010 likelydende vedtak om å nedsette et universitetsprosjektstyre (jfr. styringsgruppa i PIU sin sak 12/10 om ny styringsstruktur i PIU, som kan leses på følgende lenke: %20Ny%20organisering%20av%20PIU.pdf. Universitetsprosjektstyret har følgende sammensetning: Universitetsprosjektstyret Medlemmer Ekstern styreleder Navn ikke avklart ennå Fra Høgskolen i Gjøvik Rektor Jørn Wroldsen Styremedlem Ingegerd Palmér Styremedlem Sigrid Wangensteen Styremedlem Geir Magne Heggen 1) Fra Høgskolen i Hedmark Rektor Lise Iversen Kulbrandstad Styremedlem Anne Kathrine Fossum Styremedlem Petter Dyndahl Styremedlem Marianne Bjerke 2) Fra Høgskolen i Hedmark Rektor Bente Ohnstad Styremedlem Rune Øygard Styremedlem Jon Helge Lesjø Styremedlem Camilla Gjerløw Martinsen 3) Varamedlemmer Prorektor Gro Dæhlin Styremedlem Wenche Aamodt Furuseth Styremedlem Rigmor Øvstetun Styremedlem Ole Klaseide 1) Prorektor Torstein Storaas Styremedlem Eldar Kjendlie Styremedlem Mette Løhren Styremedlem Thomas Engen 2) Prorektor Jens Uwe Korten Styremedlem Kerstin Norén Styremedlem Sigrun Dancke Skaare Styremedlem Krister Johnson 3) 1) Oppnevnt på rektorfullmakt etter styremøtet ) Hvem som blir medlem og hvem som blir vara avklares senere. 3) Ved valget høsten 2010 blir de nye studentrepresentantene automatisk med i Universitetsprosjektstyret. Det partssammensatte utvalget for utarbeidelse av ny PIU-avtale har følgende sammensetning: Fra Høgskolen i Gjøvik: Styremedlem Wenche Aamodt Furuseth Fra Høgskolen i Hedmark: Styremedlem Anne Kathrine Fossum 199

200 Fra Høgskolen i Lillehammer: Styremedlem Sigmund Thue Fra Hedmark fylkeskommune: Juridisk rådgiver Ane Tonette Lognseth Fra Oppland fylkeskommune: Ass. fylkesrådmann Terje Kind Prosjektdirektør Harald Landheim er sekretær for utvalget. Utvalget hadde sitt første møte , og har et mål om å ha en ny avtale klar til primo september Finansieringen av prosjektet - Økonomiske rammer KUF-styret vedtok i møte å avvente den videre finansielle medvirkning til fagsatsingene i PIU fram til nødvendige vedtak om ny styringsstruktur blir drøftet og vedtatt. Med etableringen av universitetsprosjektstyret og nedsettelsen av det partssammensatte utvalget for etablering av ny avtale mellom eierne i PIU, er ny styringsstruktur i store trekk på plass. PIUs søknad om støtte for fase 10 forventes derfor behandlet i KUF-fondets møte i august Det har videre våren 2010 vært gjort et forberedende arbeid for å få på plass avtaler mellom høgskoler med doktorgradsrett (HiG og snart HiL) og næringslivsaktører, slik at høgskolene kan komme i posisjon for å søke gaveforsterkning. 5. Andre saker. a) Besøk fra statsråd Tora Aasland Statsråd Tora Aasland og statssekretær Kyrre Lekve besøkte de tre innlandshøgskolene tirsdag 4. mai. Målet med møtet var å få informasjon om SAK i Innlandet og om status i Prosjekt Innlandsuniversitetet. Til møtet var også fylkespolitikere, stortingsrepresentanter og representanter fra næringslivet invitert. Det vises til nyhetssak på Forskning.no på følgende lenke: b) Besøk fra KUF-komiteen v/marianne Aasen og Hadia Tajik Leder av Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité (KUF-komiteen), Marianne Aasen, samt medlem av samme komité, Hadia Tajik, besøkte de tre høgskolene i Innlandet tirsdag 1. juni. Bakgrunnen for besøket var at Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen i Hedmark hadde invitert KUF-komiteen for at komiteen skal kunne bli best mulig orientert om det grundige og langsiktige arbeidet som ligger til grunn for Prosjekt Innlandsuniversitetet. Målet var å vise hvordan høgskolene gjennom dette arbeidet allerede har oppnådd å løfte høgere utdanning og forskning i Innlandet, og at universitetsprosjektet er et gode for regionen og de utdanningene høgskolene er satt til å forvalte. Det vises til nyhetssak på PIUs hjemmeside på følgende lenke: Møtedato Saksbehandler Rådgiver Arve Thorsberg og studiedirektør Iben Kardel Arkivreferanse - 57/10: Rammer for studieprogram 2011/ studieportefølje 200

201 Saken legges fram som drøftingssak for at styrets synspunkter og anbefalinger kan benyttes i den videre prosess og behandlingen av studieporteføljen for 2011/ Bakgrunn I styremøtet i mai 2010 ba styret om å få seg forelagt en særskilt vurdering av utvalgte samfunnsvitenskaplige studier. Det foreligger nå en utredning fra arbeidsgruppen som har vurdert studieporteføljen som ble nedsatt av styret som et av tiltakene knyttet til behandlingen av budsjett 2010 i desember Utredningen gir styret grunnlag for å kunne anbefale eller fatte beslutning om studieporteføljen. Forslagene til arbeidsgruppen har ikke blitt behandlet i organisasjonen og det er derfor viktig med signaler fra styret i forhold til arbeidsgruppens innstilling og den videre prosess. Saken om studieportefølje vil bli lagt fram for styret i neste møte, 21. september. Det bør derfor gjennomføres nødvendige prosesser i avdelingene og studiemiljøene fram til dette møtet slik at synspunktene i organisasjonen er kjent for styret når saken behandles. I forhold til et styremøte 21. september må uttalelser foreligge senest 1. september. Arbeidsgruppen (se vedlegg) har en rekke forslag til tiltak og har foreslått nedleggelse av kunsthistorie. Dette er i tråd med TVFs behandling av egen studieportefølje. Sosiologi anbefales også avviklet av arbeidsgruppen, men denne saken er ikke behandlet av avdelingen eller studiemiljøet. Det anbefales videre av arbeidsgruppen at bachelor i samtidshistoire og bachelor i internasjonale studier utvikles til en bachelor innen internasjonale studier med samtidshistorie. Også her må fagmiljøet og avdelingen gi sine uttalelser til forslaget. Den endelige beslutningen bør gjøres når styret også er forelagt de involvertes uttalelser til saken. 5. Høgskoledirektørens vurderinger og anbefalinger Samordning og større faglig konsentrasjon som forelåes er et godt grep for å imøtekomme behovet for en innpassing av Ph.D utdanningene i strukturen ved HiL. Det er viktig for høgskolen at Ph.D utdanningene får en innplassering i den øvrige virksomheten som gir mest mulig faglig konsentrasjon og synergi, samtidig som administrativ friksjon og mulig samhandlingskostnader holdes på et lavest mulig nivå i forhold til avdelingene. Høgskolestyret behandler to viktige saker som berører høgskolens studieportefølje i inneværende møte. Saken som omhandler arbeidstidsordningen er avgjørende for hvor stor kapasitet høgskolen vil få til å forvalte studieporteføljen ved HiL innenfor de økonomiske rammer som foreligger. Det er behov for å øke undervisningsfokuset hos høgskolens ansatte i styrebehandlingen om arbeidstidsordningen. Samtidig er det nødvendig å konsolidere studieporteføljen slik at det legges til rette for en mer fokusert utvikling av høgskolens studier som har et potensial for å kunne utvikle seg innenfor akseptable rammer i årene som kommer. I høgskolens årsrapport for kvalitetssikring av studiene er det positivt at de rapporter som foreligger medfører at vi fremskaffer god dokumentasjon for å prioritere og videreutvikle 201

202 studieporteføljen ved høgskolen (se egen sak). Her har styret fått et viktig dokument og et styrket grunnlag for sine beslutninger. NOKUTs styre behandler godkjenning av høgskolens første Ph.D program parallelt med styremøtet her, 15. juni. Med denne behandlingen får høgskolen trolig på plass sitt første 8 årige tilbus med bachelor, master og PhD. Dette gir høgskolen og styret en unik mulighet til å styrke og tydeliggjøre den faglige profil og synliggjøre høgskolen utdanningstilbud. Den langsiktige oppgaven til Ph.D gruppen er å ha det faglige ansvaret for utdanningsprogrammet og være spydspiss i høgskolens forskningsvirksomhet. Forskningen i sentrene skal styres av Ph.D gruppens/sentrenes forskningsprogrammer og samtidig være relevant for avdelingene dvs; for utdanningsprogrammene. Dette innebærer at det er naturlig å benytte anledningen til å samle de bachleor- og masterprogram som bygger opp under et gitt Ph. D program. Ph.D gruppene skal være aktive på undervisning på alle utdanningsnivå som knytter opp mot programmet. Det krever et godt samarbeid slik at undervisningsinnsatsen står til avdelingens disposisjon. I denne sammenhengen vil den foreslåtte organiseringen av masterstudiene gi en god retning for institusjonen for å tilrettelegge for videreutvikling av høgskolen i universitetsprosessen. I forhold til arbeidsgruppens innstilling og anbefaling bør styret vurdere særskilt: 1. arbeidsgruppens beskrivelse av tiltak 1-5 for å få en fokusert profil for medie- og samfunnsfag som understøtter PhD-studiene 2. arbeidsgruppens anbefaling om å legge ned Årsstudium i kunsthistorie våren 2011, slik at siste kull tas opp høsten arbeidsgruppens anbefaling om å legge ned bachelor i sosiologi senest våren 2013 og årsstudiet senest våren arbeidsgruppens anbefaling om å fusjonere Bachelor i samtidshistorie og bachelor i internasjonale studier til en bachelor i internasjonale studier med samtidshistorie fra høsten 2011, samtidig som årsstudiet forandres tilsvarende. 5. arbeidsgruppens anbefaling om å samle masterstudiene i programmer forutsatt at dette kan tilfredsstille kravene i forhold til NOKUT akkreditering og finansiering fra PIU på dagens nivå Tydeliggjøring av faglig kvalifiseringsløpt og samordning av emner og utdanninger vil på lengre sikt gi en bedre mulighet til større fleksibilitet med færre studieprogram enn det høgskolen i dag forvalter. Høgskolen vil på denne måten også imøtekomme Kunnskapsdepartementets anmodning om konsolidering av studieportefølje ved HiL. Jostein Skurdal Høgskoledirektør 6. Vedlegg 1. Studieporteføljeutvalgets sammendrag med vedlegg Side 3 Vedlegg 1. Studieporteføljeutvalgets sammendrag med vedlegg Tiltak 3 Studieportefølje 202

203 Sammendrag I forbindelse med behandling av budsjettet for 2010 ønsket styret for Høgskolen i Lillehammer å utrede en rekke tiltak som hadde som formål å bidra til et budsjett i balanse. I henhold til tiltak 3: Studieporteføljen ble det nedsatt en arbeidsgruppe bestående av rektoratet og dekanene samt studiedirektøren. Hensikten med tiltaket er å tydeliggjøre høgskolens profil og samtidig foreslå konkrete tiltak som reduserer den økonomiske ubalanse. Følgende personer har deltatt i arbeidsgruppen: Bente Ohnstad Jens Uwe Korten Arne Moe (AHS) Finn Olsen (ØK.ORG) Hege Michelsen (TVF) Ellen-Birgitte Strømø (HIS) fra midten av mai: Trude Israelsen Thomas Stenderup (Dnf) Iben Kardel /Arve Thorsberg Kristin Korsvold, sekretær Arbeidsgruppen har på eget initiativ opprettet tre undergrupper med følgende fokus: masterstudier ved HiL, film- og fjernsynsstudier, samfunnsvitenskapelige studier. Undergruppene har levert sine innstillinger i midten av mai. De har bidratt med verdifulle drøftinger og refleksjoner som har gitt arbeidsgruppen for studieportefølje viktige impulser. Den følgende innstilling er likevel fult og helt arbeidsgruppens ansvar, undergruppenes innstillinger følger dokumentet som et vedlegg. Arbeidsgruppen foreslår 11 tiltak, de første 5 tiltakene har en tydeligere profilering som hovedfokus, mens de siste 6 tiltak skal hovedsaklig bidra til en mer balansert økonomi. I. Det opprettes et masterprogram innen barn og unges deltakelse og kompetanseutvikling, der det inngår tidligere MA studier innen helse- og sosialfaglig arbeid med unge, spesialpedagogikk og pedagogikk. II. Det opprettes et masterprogram innen Public Administration med tidligere MAstudier innen Public Administration, MA velferdsforvaltning og MA i innovasjon og næringsutvikling. III. Faglig ansvar for emner innen vitenskapsteori på alle tre nivåer, samt emner innen forskningsmetode samles i et fagmiljø. IV. Det tas sikte på å etablere Den norske film- og tv-skolen. V. Bachelor i kulturprosjektledelse sees i sammenheng med bachelorutdanninger innen reiseliv, økonomi og administrasjon, og organisasjon og ledelse. VI. Bachelor i sosiologi avsluttes senest våren 2013 (siste opptak 2010/11). VII. Årsstudiet i sosiologi avsluttes våren 2012 (siste opptak 2011/12). VIII. Årsstudiet i kunsthistorie avsluttes våren 2011 (siste opptak 2010/2011). 203

204 IX. De to bachelorstudiene i internasjonale studier og samtidshistorie videreføres som ett bachelorstudium fra opptak til studieåret 2011/12. Bakgrunn I forbindelse med styrets behandling av budsjettet for 2010 i desember 2009 (s-sak 86/09), gjorde styret bl.a. følgende vedtak: 4.1. Styret er kjent med vurderingene av budsjettrammen for 2010 pr. dato tilsier et merforbruk på 10,8 mill. kr. Styret forutsetter at avdelingene og enhetene iverksetter tiltak for å redusere kostnadene og øke de eksterne inntekten slik at virksomheten kommer i balanse i løpet av Et av tiltakene som ble fremmet av styret var: Tiltak 3 studieportefølje. I forbindelse med budsjettprosessen for 2010 har avdelingene fått i oppdrag å gjennomgå studieporteføljen for bl.a. å vurdere: a. Samordning av emner b. Eksamensavvikling c. Studieportefølje d.bruk av gjestelærere e. Bemanningsplanlegging f. Vurdere studietilbudet ut fra søkning og gjennomføring Dette arbeidet bør fortsette, og sees i sammenheng med behovet for å redusere lønnskostnadene. I saksframlegget til styret ble det utdypet på følgende måte: Det er behov for en overordnet gjennomgang av høgskolens studieportefølje. Dette arbeidet skal ha som siktemål å tydeliggjøre høgskolens profil og for å redusere antall emner og studietilbud. Dette gjelder års-, bachelor- og masterstudier, samt emner. Høgskolen har en svært sammensatt studieportefølje, og for administrasjonen bidrar denne i seg selv til ekstra arbeid. Samme antall studenter med en enklere studieportefølje vil være enklere å administrere i tillegg til at den vil kreve mindre ressursinnsats i undervisning. Det er derfor viktig å gå kritisk gjennom studieporteføljen og emnetilbudet. I dette inngår vurdering av søkning, gjennomføring, krav til kompetanse og bemanning, mv., samt sammenheng i 5-årige studieløp. Det er også behov for en gjennomgang av masterporteføljen, inkludert den som er finansiert av PIU, for å se på kostnader, ressursbruk og muligheten for samordning. Dette må også sees i lys av KDs tilbakemelding om at vi må vurdere studieporteføljen og styrets oppdrag om dette i møtet i desember. Det har vært flere innspill som går på antall studenter og de nye studiene. Dette bør utvalget se spesielt på. Det er også kommet innspill om flytting av studier og vurdering av avdelingsstruktur som utvalget må vurdere. Det er uttrykt bekymring for om HIS er bærekraftig. Ansvarlig for gjennomgangen er rektoratet og dekaner som sammen med studiedirektør skal levere sin innstilling innen 15. juni som grunnlag for styrets behandling av strategisk studieportefølje i mai. Det forutsettes at gjennomgangen fører til et forslag om endringer som innebærer en forenkling av studieportefølje og emnetilbud på lavere grad, samt at 204

205 masterstudietilbudet også forenkles og tilbys innenfor rammer som kan være økonomisk bærekraftige. Budsjettsaken ble fulgt opp under styremøtet i januar (s-sak 2/10), hvor det ble en grundig diskusjon i styret med momenter som tas med i det videre arbeid. Ledelsen tar med innspillene som kom frem i møtet videre i prosessen. Vedtak: Styret ber avdelingene og administrasjonen om å følge opp forslagene til tiltak og rapportere til styret i februar. Prosess Arbeidsgruppen for studieportefølje har bestått av: Bente Ohnstad Jens Uwe Korten Arne Moe (AHS) Finn Olsen (ØK.ORG) Hege Michelsen (TVF) Ellen-Birgitte Strømø (HIS) fra midten av mai: Trude Israelsen Thomas Stenderup (Dnf) Iben Kardel /Arve Thorsberg Kristin Korsvold, sekretær Gruppen har hatt tre møter før påske og 3 møter etter Etter de innledende møter der gruppen drøftet de spesielle utordringer ved en rekke bachelor- og masterstudier slik de fremkommer i oversikten fra studieavdeling, oppnevnte rektor tre undergrupper som skulle gå litt mer i dybden av noen utvalgte områder og kommer med anbefalinger som reduserer det totale antall av emner og utdanningsforløp. Følgende tre grupper ble oppnevnt: undergruppen for master, for film- og fjernsynsstudiene og for samfunnsfag med følgende mandat og sammensetting: a) Undergruppe master Med utgangspunkt i kartleggingen av studieprogrammer ved AHS, HIS og ØKORG og en faglig vurdering skal gruppen gi en anbefaling på hvordan følgende master kan samordnes: helse- og sosialfaglig arbeid, helsefremmede lokalsamfunnsarbeid, innovasjon og næringsutvikling, pedagogikk, spesialpedagogikk, MPA, velferdsforvaltning, helserett. Undergruppen skal gi anbefalinger som reduserer det totale antall mastere og masteremner, og som muliggjør en bedre organisering, samt tydeliggjøre overgangene fra henholdsvis bachelor og til potensielle phd-programmer. Sammensetting: Ulla Higdem (ØKORG) Halvor Fauske (AHS) Rune Hausstätter (HIS) Sekretær: Hans Anders Hanslien b) Undergruppe film og tv Dekane ved DNF og TVF skal se på mulighetene for videre utvikling av høgskolens studietilbud innen film og fjernsyn på bakgrunn av utredningene Fremtidig 205

206 organisering av Høgskolens utdanninger i film- og fjernsynsfagene (Aaberg-utvalget, 2009) og Den norske TV-skolen (Røsler-utvalget, 2010) og tydeliggjøre de faglige ambisjonene samt foreslår organisatoriske løsninger som øke kvaliteten og robusthet i forhold til både den faglige, tekniske og administrative staben. c) Undergruppe samfunnsfagene Med utgangspunkt i kartleggingen av studieprogrammer ved TVF, HIS og ØKORG og en faglig vurdering av HiLs faglige kompetanse innen samfunnsvitenskap skal gruppen gi en anbefaling om hvilken studietilbud innen samfunnsfag HiL bør satse på og hvordan disse bør organiseres. Dagens BA innen ØKAD, BOL, reiseliv, kulturprosjektledelse, film- og fjernsynsvitenskap, historie, int. studier, sosiologi danner utgangspunktet. Undergruppen skal gi anbefalinger som reduserer det totale antall bachelor og antall emner og som muliggjør en mer hensiktsmessig organisering, samt tydeliggjøre overgangene til master og potensielle phd-programmer. Sammensetting: Ingrid Guldvik (AHS) Trond Feiring (HIS) Erik Vea (ØKORG) Sekretær: Arve Thorsberg Alle undergruppene har levert sine innstillinger innen midten av mai (se vedlegg). Innstillingene har så vært gjenstand for drøftinger i studieporteføljegruppen. Følgende momenter og innspill fra undergruppene og fra drøftinger i arbeidsgruppen har blitt vektlagt i det videre arbeid: Master - De økonomiske rammebetingelser for de analyserte masterne (MPA, MAINN, pedagogikk, spesialpedagogikk, helse- og sosialfaglig arbeid, velferdsforvaltning) viser at det årlige PIU-bidraget er p.d.d. på 5,4 millioner og studiepoenginntekten i 2009 er på 5,3 millioner. Et bortfall av PIU-midler vil ha store konsekvenser. - Så å si samtlige masterstudenter ved disse studieprogrammene er deltidsstudenter. - 6 av 8 mastere er dybdemaster. Det er antakeligvis en større etterspørsel etter breddemastere blant studentene enn tilbudet ved HiL. - Sammenhengen mellom BA-, MA-studier og doktorgradsprogrammer er tydeligst ved helse- og sosialutdanninger, pedagogikk, spes.ped/barn og unges deltakelse og kompetanseutvikling. - Det er lite sammenheng mellom BA-utdanninger ved ØKORG og MA-studier ved ØKORG. - Det er lite sammenheng mellom MA-studier ved ØKORG og doktorgradsprogram INNOV. - Når det er lite sammenheng mellom BA-, MA-studier og doktorgradsutdanninger resulterer det i atskilte studie- og fagmiljøer. 206

207 - Emnene vitenskapsteori og forskningsmetode tilbys pr. i dag i 5 varianter. Det er et stort potensial i større grad av samordning av vitenskapsteori og forskningsmetode. - Det er noen valgemner som har få studenter. Undervisningen bør i større grad gis i seminarsform. - Masterporteføljen med 8 (9) mastere bør kunne samordnes i 2 masterprogram: o MA i Barns- og unges deltakelse og kompetanseutvikling o Master of Public Administration (MPA) Film og fjernsyn - HiL har et godt utgangspunkt for å utvikle et felles faglig miljø for film- og fjernsynsutdanninger, Den norske film- og tv-skole. - Et større faglig miljø med et bredt tilbud av kunstfaglige og tekniske utdanninger vil stå langt sterkere og være mer robust enn små, isolerte fagmiljøer. Et slikt miljø vil være mer attraktiv både for studentene og ansatte. - Etableringen av Den norske film- og tv-skole er en nyskapning og ikke en fusjon av eksisterende avdelinger. Skolen skal o være en nasjonal satsing på et høyt internasjonalt nivå, o ha 3-årige kunstfaglig eller tekniske grunnutdannelser (BA) og et 2-årig eksklusivt masterprogram o har et felles fysisk miljø. - Samarbeidet mellom film- og fjernsynsmiljøet innledes med et felles seminar i august. Samfunnsfag - HiL har et bredt samfunnsfaglig profil, som inkluderer de sosialfaglige utdanninger ved AHS, økonomiske og organisasjonsvitenskapelige fag ved ØKORG, kulturprosjektledelse, kunsthistorie, film- og fjernsynsvitenskap ved TVF og disiplinfagene ved HIS. - Denne samfunnsfaglige drøftingen konsentrerer seg om studiene innen samtidshistorie, pedagogikk, spesialpedagogikk, sosiologi, kulturprosjektledelse, filosofi og internasjonale studier. - Studietilbud innen samfunnsfag bør oppfylle følgende kriterier: o tilbudene bør være tuftet på et robust fagmiljø av en viss størrelse (som blant annet innebærer at en kan tilby et eller flere bachelorstudier og EVU-studier, gi forskningsbasert undervisning og delta i faglig formidling og faglige nettverk), o de bør være økonomisk bærekraftig i en overskuelig framtid, o de bør ha en tydelig faglig profil som skiller dem fra tilsvarende disiplinstudier ved universitetene - BA i kulturprosjektledelse vurderes i forhold til bachelor-studiene ved ØKORG. Det ser ut som det er mange fellesnevnere og overlappingsområder. Slik kan en øke robustheten i fagmiljøet samt tilføre reiselivs-studiene aktuelle kompetanse. - BA i internasjonale studier og BA i samtidshistorie etableres som en felles bachelor innen internasjonale studier med samtidshistorie. - Bachelor i sosiologi er et rendyrket samfunnsfaglig tilbud med liten bredde. Nøkkeltallene viser at det er relativt lav søkning til tilbudet samt at studiemiljøet består av få personer. Det er lite forskningsproduksjon. 207

208 - ØKORG s bachelorstudier uteksaminerer et betydelig antall kandidater hvert år. Det bør vurderes om disse bachelorstudiene kan gis et noe mer felles preg innenfor utvalgte grunnlagsemner som en plattform for å utvikle master i Innovasjon og næringsutvikling i retning av en master for ØKORG-kandidater. En master med klar forankring i definerte bachelorprogrammer og med tydeliggjøring av sammenhengen fra bachelor til master vil kunne øke attraktiviteten. Profil og økonomisk balanse Tiltak 3: Studieportefølje ble satt i gang av styret som ett av tiltakene som skulle føre til at høgskolens budsjett kommer i balanse. I tillegg skulle gruppens arbeid bidra til en tydeligere profil i HiLs studieportefølje, noe som bl.a. KD ved flere anledninger har etterlyst. Gruppen har drøftet begge dimensjoner, den ene økonomisk balanse er et mer kortsiktig siktemål, mens den andre profilering - handler om høgskolens faglige tilbudt i et mer langsiktig perspektiv, der et framtidig universitet i Innlandet er målet. Begge dimensjoner skal helst understøtte hverandre. De skal i hvert fall ikke utfordre hverandre. Når det gjelder HiLs-profil så ble allerede for 10 år siden de første veivalgene gjort, da HiL bestemte seg for å utvikle 3 doktorgradsprogrammer 5 og en rekke masterprogrammer innen PIU-samarbeidet. Det ble utviklet forholdsvis mange masterprogrammer, som en konsekvens av PIUs finansieringsmodell. Sammenhengen mellom bachelor, masterstudier og doktorgradsprogrammer er en vesentlig forutsetning for godkjenning av doktorgradsprogrammer. Denne sammenhengen er mest tydelig ved masterne innen helse- og sosialfagligarbeid, pedagogikk og spesialpedagogikk, de underliggende bachelorstudier og doktorgradsprogrammet innen barn og unges deltakelse og kompetanseutvikling. Sammenhengen mellom både bachelorutdanningene og masterstudier ved ØKORG og mellom masterstudier og doktorgradsprogram innen innovativ forvaltning er utydelig for studenter og ansatte. Både filmutdanningen og fjernsynsutdanningen har vært evaluert med bl.a. eksterne fagfolk i løpet av de to siste årene. Film og fjernsyn er et av høgskolens profilområder og det vil være av avgjørende betydning å legge tilrette for at film- og fjernsynsmiljøet utvikler seg videre i en felles retning for å kunne møte morgendagens krav til en audiovisuell utdanning på et høyt internasjonalt nivå. 5 Et fjerde doktorprogram har senere kommet til innen film, som kunstnerisk stipendiatprogram ved filmskolen. 208

209 Arbeidsgruppen foreslår (profilering): - Det opprettes et masterprogram innen barn og unges deltakelse og kompetanseutvikling, der det inngår tidligere MA innen helse- og sosialfaglig arbeid med unge, MA i spesialpedagogikk og MA pedagogikk med studiestart høst Det opprettes et masterprogram innen Public Administration med tidligere MAstudier inn Public Administration, MA i velferdsforvaltning og MA i innovasjon og næringsutvikling med studiestart høst Faglig ansvar for emner innen vitenskapsteori på alle tre nivåer, samt emner innen forskningsmetode samles i et fagmiljø. - Det tas sikte på å etablere Den norske film- og tv-skolen. Når det gjelder kravet om økonomisk balanse så vil tiltak som reduserer antall studieprogram ved HiL ikke gi innsparinger med en gang. Likevel vil det være viktig å arbeide for en redusering av studieprogram. Kriteriene for å opprettholde studietilbud er todelte, hovedhensynet er at et gitt studieprogram understøtter HiLs faglige profil, slik det kommer til uttrykk i pyramiden der doktorgradsprogrammet er toppen og bachelorutdanninger danner basisen. I tillegg kreves det - at studiemiljøet er robust (ca 8 12 ansatte), - at miljøet har tilstrekkelig forsknings- og utviklingskompetanse og tilsvarende FoUproduksjon, - at det er tilstrekklig mange bachelor- og masterstudenter, som har en rimelig progresjon. Det er få studenter som søker seg til en bachelor eller årsstudiet innen sosiologi ved HiL. Studiemiljøet er ikke robust, det er lite forskning og studiemiljøet har store økonomiske utfordringer. Sosiologistudiet ved HiL har ikke noe spesiell innretning som gjør det spesiell attraktiv for studenter i forhold til tilbudene ved universitetene. Omtrent det samme kan sies om årsstudiet innen kunsthistorie. Det er forholdsvis få studenter, økonomisk ubalanse og HiL har ellers ingen spesiell attraktivitet vis-à-vis andre utdanningstilbudt innen kunsthistorie i Norge. Når det gjelder samtidshistorie og internasjonale studier så har det vært gjort et forsøk å flette de to bachelor-studier inn i hverandre for å effektivisere gjennomføringen. En bachelor innen internasjonale studier med en historisk perspektivvisering vil være unik i Norge. Dersom studiemiljøet i tillegg kan legge til rette for større samarbeid med regionale partnere i et internasjonalt samarbeid kan studiet muligens utvikles til en nisjeutdanning. Arbeidsgruppen foreslår (økonomisk balanse): - Bachelor i kulturprosjektledelse sees i sammenheng med bachelorutdanninger innen reiseliv, økonomi og administrasjon, og organisasjon og ledelse. - Bachelor i sosiologi avsluttes senest våren 2013 (siste opptak 2009/10). 209

210 - Årsstudiet i sosiologi avsluttes våren 2012 (siste opptak 2011/12). - Årsstudiet i kunsthistorie avsluttes våren 2011 (siste opptak 2010/2011). - De to bachelorstudiene i internasjonale studier og samtidshistorie videreføres som ett bachelorstudium fra opptak til studieåret 2011/12. Vedlegg: 1. Skisse over framtidig studieportefølje s Nøkkeltall for samfunnsfagene s Den norske film- og tv-skolen s Samfunnsfaggruppa s Masterporteføljen s Vedlegg til rapport fra masterporteføljen s

211 Vedlegg 1: Skisse over framtidig studieportefølje: Sosial- og samfunnsfaglige utdanninger phd masterprogram Barn og unges deltakelse og kompetanseutvikling Barn og unges deltakelse og kompetanseutvikling (satt sammen av dagens MA i helse- og sosialfaglig arbeid med barn og unge, MA i spesialpedagogikk, MA i pedagogikk) bachelor barnevern sosialt arbeid vernepleie pedagogikk bachelor psykologi idrett Samfunnsvitenskapelige utdanninger phd Innovasjonsstudier masterprogram Public Administration (MPA) (satt sammen av dagens MPA, MA i velferdsforvaltning, MA i innovasjon og næringsutvikling) bachelor organisasjon og ledelse juss økonomi og administrasjon reiselivsledelse/ markedsføring og ledelse av turismeopplevelser kulturprosjektledelse internasjonale studier med historie 211

212 Medieutdanninger phd masterprogram Visuelle medier Film- og fjernsynsvitenskap (satt sammen av dagens MA i og fjernsynsvitenskap og MA i fjernsynsproduksjon) bachelor film- og fjernsynsvitenskap dokumentarfilmproduksjon flerkameraproduksjon Film phd Stipendprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid bachelor filmregi filmmanus filmproduksjon filmfotografi produksjonsdesign filmklipp filmlyd 212

213 Vedlegg 2. Nøkkeltallsinformasjon samfunnsfagene Følgende studier/studiemiljøer er med i redegjørelsen - År/ba kulturprosjektledelse - År kunsthistorie - År/ba sosiologi - År/ba samtidshistorie og internasjonale studier Kulturprosjektledelse a) Studieleder Jorid Vaagland b) Faglig ansatte Tilsatte 1 2,2 2,65 2,65 Stillingskategorier Professor 1. aman Aman 1. lektor 1 1 H.lektor 1,25 1,25 c) Forskningsproduksjon: Ingen registrert siste tre år. d) Økonomi: Går med et underskudd, men tallene er usikre, basert på resultatbaserte tildelinger og gjelder kun direkte kostnader. Budsjett prognoser: Kostnader Inntekter Resultat kr kr kr kr kr kr kr kr kr. e) Studiemodell (1. år BA og årsstudium er likt) NB! Dette er ny studieplan med oppstart høst

214 Spesialiseringen i 5 semester (på 30 sp) består av et kulturområde som studenten fordyper seg i (billedkunst/kunsthistorie, film/medier, teater, drama, litteratur eller lignende). HiL tilbyr noen aktuelle fordypninger og planlegger flere, men dette semesteret kan også tas ved andre studiesteder i Norge eller utenlands. f) Søkertall, poenggrenser, gjennomføring, kandidatproduksjon, studiepoeng, mobilitet Årsstudium i kulturprosjektledelse * Søkertall totalt Søkertall førsteprioritetssøkere Opptakstall Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (i %) 68,4 71,7 87,5 Fullførte studieprogram (faktiske tall) Bachelor i kulturprosjektledelse Søkertall totalt Søkertall førsteprioritetssøkere Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (i %) 88,3 66,9 77,6 Opptakstall Registrerte studenter på programmet Fullførte studieprogram (faktiske tall) Studiepoengproduksjon - både års- og ba 36,75 42,8 51 Internasjonalisering - utreise Internasjonalisering - innreise *)Søkertall for 2010 er per. 20. april Kommentar: Det er ulike opptaksregler for års- og bachelorstudiet. God økning i søkertallene på bachelorstudiet som har egne opptaksprøver. Studiet har hatt lav gjennomstrømning og for få ferdige kandidater. Dette skyldes i vesentlig grad at mange studentene på BA 2 forsetter i arbeidslivet etter praksisperioden, i stedet for å fullføre eksamen eller fortsette på BA 3. Det blir gjort forandringer i studieløpet fra høsten 2010 som vil endre på dette. g) Sammenheng BA- MA PhD Mulighet for MA ved Bø i telemark (kulturstudier) ellers mulighet for Master i moderne forvaltning og Master i innovasjon og næringsutvikling ved HiL. h)internasjonalisering Noen studenter reiser ut. Ingen lærermobilitet i) Praksiskomponent/samarbeid med arbeidsliv Mye praksis i studiet j) EVU Ingen 214

215 Årsstudium i Kunsthistorie a) Studieleder: Tore Helseth b) Faglig ansatte Ansatte Stillingskategorier Professor 1. aman Aman 1. lektor H.lektor De ansatte er henholdsvis 64 og 65 år. c) Forskningsproduksjon: 1 forfatterskap i Foreløpig ikke beregnet poeng. d) Økonomi: Går med underskudd på ca kr. årlig. Beregningen er fra en studiepoengproduksjon på 22,5 og uten kostnader med stipendiatstilling. e) Studiemodell f) Søkertall, poenggrenser, gjennomføring, kandidatproduksjon, studiepoeng, mobilitet * Søkertall totalt Søkertall førsteprioritetssøkere Opptakstall Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (i %) 70,8 73,7 77,9 Fullførte studieprogram (faktiske tall) Studiepoengproduksjon 26,2 22,6 22,3 Internasjonalisering Utreise Internasjonalisering Innreise *)Søkertall for 2010 er per. 20. april Kommentar: Lave søkertall og lav gjennomstrømning. Noe nedgang i studiepoengproduksjon g)sammenheng Ba- Ma Ph.D Årsstudiet kan i liten grad bygges inn i andre gradsstrukturer ved HiL. Enkeltemner tas av andre studier som valgemner. h)internasjonalisering: Ingen i)praksiskomponent: Ingen j)evu: Ingen 215

216 Samtidshistorie og internasjonale studier a) Studieleder: Trond Feiring b) Faglig ansatte: Årsverk 5,1 5,1 6,5 6,5 6,0 6,0 5,5 Stillingskategorier Professor 2,5 2,5 2,0 1,1 0,5 1. aman 0 0,5 1,0 1,4 2,0 Aman 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1. lektor 2,0 2,0 2,0 1,5 1,0 H.lektor 1,0 0,5 0 1,0 1,0 Fødselsår: personer, personer, 1959, 1963 og c) Forskningsproduksjon Forfatterskap Ant. poeng d) Økonomi (Budsjett og regnskap fra årsrapport for 2009) Budsjett Regnskap 8200 Samtidshist. Inntekter og Int. studier Kostnader Resultat Budsjett Inntekter Kostnader Resultat e) Studiemodell (1. år ba og årsstudium er likt) 216

217 f) Søkertall, poenggrenser, gjennomføring, kandidatproduksjon m.m Bachelor i internasjonale studier * Søkertall totalt Søkertall førsteprioritetssøkere Opptakstall Registrerte studenter på programmet Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (i %) 0 90,2 81,7 Fullførte studieprogram (møtt tall) Studiepoengproduksjon Bachelor i samtidshistorie/fordypning i samtidshistorie * Søkertall totalt 85/ Søkertall førsteprioritetssøkere Opptakstall 0/11 15/10 11 Registrerte studenter på programmet Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (i %) 79 67,7 61,3/90 Fullførte studieprogram (faktiske tall) 7 2 0/9 Årsstudium i internasjonale studier/års samtidshistorie og int. studier * Søkertall totalt Søkertall førsteprioritetssøkere Opptakstall Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (i %) 63,4 68,8/73,8 71,9 Fullførte studieprogram (faktiske tall) /019 *)Søkertall for 2010 er per. 20. april Kommentar: Lave søkertall. Lav gj. strømning i henhold til avtalt utdanningsplan på ba samtidshistorie. g)sammenheng Ba- Ma- Ph.D 217

218 Ingen direkte koblinger fra Ba til Ma og Ph.D ved HiL h)studentmobilitet Internasjonalisering Utreise Lærermobilitet Ingen registrert i)praksiskomponent/samarbeid med arbeidsliv Ingen studentrelatert samarbeid med arbeidslivet. Staben er engasjert i lokalhistoriske seminarer, Lektor Fjords minneforelesning Samarbeid med: Fåberg og Lillehammer historielag j)evu I samarbeid med SELL: Arkiv- og informasjonsbehandling (60 sp), Formidling av historiske arkiver (30 sp) Sosiologi a) Studieleder: Mehmet Kaya b) Faglig ansatte: Årsverk Stillingskategorier Professor aman Aman lektor H.lektor Fødselsår: 1947, 1950, 1954 og c) Forskningsproduksjon Forfatterskap Ant. poeng 0,5 0,5 0 d) Økonomi (Budsjett og regnskap fra årsrapport for 2009) 8200 Samtidshist. og Int. studier Budsjett Regnskap Inntekter Kostnader Resultat

219 Budsjett Inntekter Kostnader Resultat e) Studiemodell (1. år ba og årsstudium er likt) Arbeidslivets sosiologi (BOL er emneeier), Global kommunikasjon og kultur (Ba samtidshistorie og int. studier er emneeier). Aktuelle breddevalgemnepakker: Breddefag pedagogikk: (Individ, samfunn og pedagogikkens rolle) Filosofi: Bærekraftig samfunn, kunstfilosofi og estetikk Samtidshistorie/int. studier: Verdenskriger og ekstremisme , Krig, konflikt og konfliktløsning Film og fjernsyn: Fjernsyn, film- og fjernsynsanalyse, fotososiologi Kunst: Maleriets historie, moderne kunst, fotososiologi, kunstfilosofi og estetikk f)søkertall, poenggrenser, gjennomføring, kandidatproduksjon m.m Bachelor i sosiologi/fordypning i sosiologi * Søkertall totalt / Søkertall førsteprioritetssøkere 0/22 0/14 14/20 23 Opptakstall 0/7 0/9 26/14 Registrerte studenter på programmet 0/7 0/7 26/15 Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (i %) 0/54,3 0/54,5 62,7/79,4 Fullførte studieprogram (faktiske tall) 0/2 0/6 Studiepoengproduksjon Årsstudium i sosiologi * Søkertall totalt Søkertall førsteprioritetssøkere Opptakstall Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (i %) 66,7 64,5 67,9 219

220 Fullførte studieprogram (faktiske tall) Studiepoengproduksjon 76,5 71,8 53,8 *) Søkertall for 2010 er per. 20. april Kommentarer: Lave søkertall. Lav gjennomstrømning. g)sammenheng Ba- Ma- Ph.D Mulighet til å gå videre på MPA ved HiL h)studentmobilitet Internasjonalisering Utreise Lærermobilitet Ingen registrert i)praksiskomponent/samarbeid med arbeidsliv Ingenting j)evu Ingenting. 220

221 Vedlegg 3. Film & TV på HIL Rektoratet har bedt Dekane ved DNF og TVF se på mulighetene for videre utvikling av høgskolens studietilbud innen film og fjernsyn på bakgrunn av utredningene Fremtidig organisering av Høgskolens utdanninger i film- og fjernsynsfagene (Aaberg-utvalget, 2009) og Den norske TV-skolen (Røsler-utvalget, 2010) og tydeliggjør de faglige ambisjonene samt foreslår organisatoriske løsninger som øke kvaliteten og robusthet i forhold til både den faglige, tekniske og administrative staben. DEN NORSKE FILM OG TVSKOLEN Med den givne korte tidsfrist har vi ikke haft mulighed for at give et detaljeret og udtømmende svar. Vi har på to møder haft mulighed for at drøfte hovedindholdet i de to rapporter og formulere nogle overordnede synspunkter på den fremtidige organisering af Høgskolens uddannelser i film og fjernsynsfag: 1. Vi er enige i Aaberg-udvalgets vision om at der på HIL er basis for at udvikle et fælles fagligt miljø for film- og fjernsynsutdanning (se Aaberg-utvalgets rapport pkt 9.1), som tillige udbyder kunstfaglige uddannelser rettet mod de nye digitale medier. Udviklingen af de audio-visuelle medier er gået ualmindelig stærkt i de sidste år og behovet for specialkompetance er vokset betydeligt. Samtidig er konvergensen mellem medierne bliver stadig tydeligere. Et større fagligt miljø med et bredt udbud af kunstfaglige og tekniske uddannelser vil stå langt stærkere og være langt mere robust end små, isolerede fagmiljøer i mødet med fremtidens udfordringer til audiovisuel uddannelse. Samtidig vil et sådant miljø være langt mere attraktivt for potentielle søkere end de nuværende miljøer. 2. Vi er enige i Jan Anders Diesens vurdering, at skabelsen af et fælles fagmiljø kræver tid og modning. Vi tror imidlertid, at vi snarest muligt må starte en proces, som skal resultere i skabelsen af noget nyt Den norske film- og tv-skole ikke en simpel sammenlægning. I denne proces skal der gennemføres en genuin research af uddannelsesbehovet i film og tvbranchen, og alle eksisterende fag skal kritisk vurderes i forhold til behovene både med hensyn til indhold og volume af uteksaminerede studenter. 3. Vi kan (som også påpeget af Diesen) ikke se pointen i, at omdøbe nogen af de eksisterende afdelinger. I stedet må afdelingerne igangsætte en proces mod et fælles mål, hvor visse nye studier etableres i fællesskab og hvor samarbejdet mellem eksisterende fag udvides betragteligt. De eksisterende fagene skal selvfølgelig styrkes slik at vi sikrer studienes kvalitet og attraktivitet. Processen skal som nævnt føre til noget nyt Den norske film- og tvskolen Norges førende uddannelsesmiljø indenfor audiovisuelle medier. 4. Vi kan helt tilslutte os de i Aaberg-utvalget nævnte forudsætninger for denne vision, hvoraf de vigtigste er: - Den nye skole er en national satsning med et nationalt uddannelsesansvar - Fundamentet er en 3årig kunstfaglig grunduddannelse (bachelor) med en 2årig eksklusiv master uddannelse for de bedste - Et fælles fysisk miljø på HIL 221

222 - Tilstrækkelige ressourcer til at udbyde undervisning på højeste niveau og gennemføre kunstnerisk udviklingsarbejde i forkant af udviklingen i den audiovisuelle branche. 5. De eksisterende teoretiske/videnskabelige fag knyttet til film og tv er vigtige støttefag, som bør have en plads i det nye fagmiljø. 6. Det er ikke relevant at tage stilling til konkrete organisatoriske løsninger på nuværende tidspunkt. Det vigtige er, at Den norske film- og tvskolen bliver en stærk faglig enhed både udadtil og indadtil, som er i stand til at møde fremtidige udfordringer til en højt kvalificeret audiovisuel uddannelse i Norge. 7. Som første skridt i etableringen af Den norske film- og tvskole foreslår vi et fælles 2dages seminar for TVF og DNF. Uden en forankring af et fælles mål i de to afdelinger når vi aldrig frem. HIL, 13. april 2010 Hege Michelsen, Dekan TVF Thomas Stenderup, Dekan DNF 222

223 Vedlegg 4. Samfunnsfaggruppa - mandat, avveininger og anbefalinger Mandatet Med utgangspunkt i kartleggingen av studieprogrammer ved TVF, HIS, og ØKORG og en faglig vurdering av HiLs faglige kompetanse innen samfunnsvitenskap skal gruppen gi en anbefaling om hvilke studietilbud innen samfunnsfag HiL bør satse på og hvordan disse bør organiseres. Dagens bachelorstudier innen økonomi og administrasjon, organisasjon og ledelse, reiseliv, kulturprosjektledelse, film- og fjernsynsvitenskap, historie, internasjonale studier og sosiologi danner utgangspunktet. Undergruppen skal gi anbefalinger som reduserer det totale antall bachelorstudier og antall emner og som muliggjør en mer hensiktsmessig organisering, samt tydeliggjør overgangene til master og potensielle phd-programmer. Sammensetting av undergruppa: Ingrid Guldvik (AHS) Trond Feiring (HIS) Erik Vea (ØKORG) Sekretær: Arve Thorsberg Gruppa har hatt seks møter, inkludert fellesmøte med undergruppa for Masterutdanningene. Avgrensninger Mandatet oppleves som krevende å forholde seg til innenfor en begrenset tidsfrist for ei undergruppe hvor medlemmene ikke dekker alle fagområdene. I tillegg oppleves rammene som uklare ved at det pågår mange parallelle prosesser av betydning for gruppas arbeid. Gruppa er ikke representert i og har heller ikke kapasitet og forutsetninger for å følge alle sider av disse prosessene nært. En har derfor ikke hatt mulighet til å vurdere mandatpunktet om bachelor i film- og fjernsynsvitenskap siden en ikke anser seg som skikkelig kompetent innenfor kunst- kulturog mediefagsområdet. En har imidlertid sett noe på bachelor i kulturprosjektledelse da nøkkeltallsdata har tydeliggjort at dette studiet bør sees spesielt på i denne gjennomgangen. For øvrig har en sett nærmere på samfunnsfagene ved HIS og ØKORG. Når det gjelder ØKORG s studie- og emneportefølje på Bachelornivå er den nylig gjennomgått og samordnet mellom de ulike studiene (behandlet i Studienemda våren 2010). Det samordnete regimet på ØKORG vil gradvis bli iverksatt fra og med høsten 2010 og med full virkning (alle tre studieårene i de berørte Bachelorstudiene) fra og med studieåret I denne fasen anbefales at studieplanene i størst mulig grad beholdes uforandret. I fortsettelsen vil derfor ØKORG s Bachelorstudier med tilhørende emneportefølje i begrenset grad bli gjort til gjenstand for vurdering. Mandatpunktet om reduksjon av antall emner som tilbys (innenfor faglig forsvarlige rammer) er allerede ivaretatt i denne delen av HiL s studieportefølje. Mandatet tilsier også at drøfting av samfunnsfagene i de rammeplanstyrte profesjonsutdanningene ved AHS heller ikke inngår i arbeidsgruppas arbeid. 223

224 Avveininger Innledningsvis vil vi peke på noen avveininger som det må tas standpunkt til i den videre utviklingen av samfunnsfagporteføljen ved HiL: Disiplinorientering vs yrkesorientering Dybde vs bredde i studieløp Stive (få valgmuligheter) vs fleksible (mange valgmuligheter) løp Lokal / regional vs nasjonal / internasjonal orientering Høy vs lav grad av orientering mot praksis Emner: Rendyrkete/generelle vs sammensatte/kontekstavhengige BA og MA, integrerte løp vs flere veier til Rom Disse kulepunktene må i utgangspunktet betraktes som faglige avveininger. Innretning på og organisering av det faglige tilbudet har selvsagt også økonomiske konsekvenser. Dette er konsekvenser som innebærer restriksjoner på faglig virksomhet, men som aldri kan fremstå som mål i seg selv. Anvendelse av finansieringsmodellen på (for) lavt nivå i virksomheten må aldri alene erstatte faglige begrunnelser for hvilken faglig virksomhet som skal drives, og på hvilken måte den kan drives. Motsatt skal selvsagt ikke faglig virksomhet drives på en måte som ressursmessig åpenbart ikke kan forsvares. Gruppen har ingen mulighet til, og ønsker ikke å uttale seg om, eventuelle størrelser på eventuelle innsparinger som følge av gruppas anbefalinger. Dette må avdelingene og høgskolens ledelse gjøre beregninger i forhold til. Hva slags HiL? Etableringen av HiL (ODH) skulle opprinnelig tjene tre siktemål (Sitert etter HiLs praktiske veileder): 1. Ein ville etablera eit samfunnsfagleg miljø i brei tyding. Grunngjevinga var at regionen trong ekspertise av dette slaget, og ein ville skapa samanheng og kontakt mellom fagmiljø innanfor høgskulen. 2. Ein ville ha ein kombinasjon av yrkesretta studium over to-tre år, universitetsstudium (grunnfagseiningar), vidareutdanningdtilbod for folk med ei yrkesdanning og etterutdanning i form av kortare kurs for yrkesaktive. 3. Ein ville utvikla alternative studietilbod, ikkje kopiera planar frå andre utdanningsinstitusjonar. Nå har det skjedd mye i universitets- og høgskolesektoren siden dette ble skrevet. Men er det noe av dette som fremdeles har gyldighet i veien mot universitet? Styret/rektoret bør kanskje vurdere dette. Det er imidlertid lite å finne i strategisk plan som sier noe eksplisitt om samfunnsfagene. Under overordna mål finner en dette: Høgskolen i Lillehammer skal utvikles som attraktivt og profilert universitetscampus med et bredt faglig tilbud, kjent for studie- og forskningskvalitet/ /. Videre sier en under punktet om utdanning: Høgskolen skal utdanne kandidater med høg kompetanse med relevans for samfunnets behov, og utdanningene skal gi studentene kunnskap, innsikt og erfaring som kvalifiserer for dagens og framtidens samfunns- og arbeidsliv. I gjeldende handlingsplan står det følgende om fagutviklingen: 16. Høgskolen skal videreutvikle studieporteføljen med års-, bachelor- og masterstudier innen film, fjernsyn, kultur og reiseliv, idrett, økonomi-, 224

225 administrasjons- og ledelsesfag, samfunns- og skolefag og helse- og sosialfag, og etablere nye tilbud for å dekke regionale og nasjonale behov. Vi antar at det betraktes som et skritt tilbake å argumentere for at HiL som en mellomstor statlig høgskole med universitetsambisjoner bør begrense seg til å tilby samfunnsfag kun som del av profesjonsutdanninger basert på nasjonale rammeplaner og tydelig yrkesrettete bachelorstudier, slik som bachelorstudiene på ØKORG. I disse sammenhengene vil de ulike disiplinorienterte samfunnsfagene først og fremst fremstå som støttefag (slik for eksempel geografi kanskje i sin tid gjorde i Reiselivsstudiet i tillegg til at det utgjorde et grunnfagstilbud) eller inngå i/tilpasses en tverr- eller flerfaglig sammenheng (slik som i bacehlor i økonomi og administrasjkon). Gruppa mener at en slik utvikling vil stride i mot HiLs identitet som høgskole, men også være uheldig mht. vårt ønske om å bli en del av et innlandsuniversitet. Det er likevel slik at å gi tilbud om mer disiplinorienterte samfunnsfag gir en del ekstra utfordringer, særlig mht. konkurranse med tilsvarende tilbud ved universitetene. Det bør derfor stilles opp tre kriterier som bør oppfylles for slike tilbud ved HiL: 1. De bør være tuftet på et robust fagmiljø av en viss størrelse (som blant annet innebærer at en kan tilby et eller flere bachelorstudier og EVU-studier, gi forskningsbasert undervisning og delta i faglig formidling og faglige nettverk) 2. De bør være rimelig økonomisk bærekraftige (som innebærer at studietilbudene må rekruttere tilstrekkelig mange studenter) 3. De bør ha en tydelig faglig profil som kanskje også skiller dem fra tilsvarende tilbud ved universitetene Dybde vs bredde i samfunnsfaglige bachelorutdanninger Erfaringene kan tyde på at HiL er en for liten institusjon til å opprettholde særlig mange rendyrkete disiplin- (dybde-) utdanninger i samfunnsfag av typen bachelor i samtidshistorie, bachelor i sosiologi og bachelor i statsvitenskap. I den grad det har vært forsøkt har søker- og studenttall gjennomgående vært svake, og fagmiljøene enkeltvis små. Det kan derfor virke faglig svært krevende å utvikle integrerte bachelorstudier og framfor alt integrerte bachelorog masterløp i enkeltdisipliner innenfor samfunnsfagene ved HiL. HiL kan som følge av dette velge å ha en breddetilnærming til samfunnsfagutdanningene, dvs. at samfunnsfaglige bachelorprogrammer bygges opp av emner fra flere basisdisipliner. Alternativt må det foreligge spesielt gode faglige og andre forutsetninger for å satse på ett eller flere dybdetilbud. Spørsmålet blir da: Hvor brede samfunnsfaglige bachelorprogrammer bør HiL ha? Stor bredde (= begrenset dybde ) vil være å lage én bachelor i Samfunnsfag med obligatorisk kjerne på sp fra sentrale samfunnsvitenskapelige disiplinfag som er satset på ved HiL, og med ulike påbygginger (valgbare for studentene og muligens skiftende over tid etter stab, studenttilgang, m.v. med bruk av emner, halvårs- og årsenheter) og utenlandsopphold, osv. Disse siste kan over tid hentes fra etablerte fag, fag under opprioritering, men også fra fag under avvikling, og i tillegg fra de mer yrkesorienterte studiene (for eksempel økonomiske eller organisasjons- og ledelsesfag). Fordeler ved stor bredde kan være at innholdet i studietilbudet er fleksibelt og at det kan utgjøre en nisje i forhold til de mer disiplinbaserte samfunnsfagene, men ulemper kan være lite fokus i faglige tilnærminger og lav kullfølelse blant studentene. 225

226 Liten bredde (= stor/betydelig dybde ) vil være å lage ganske fasttømrete bachelorløp basert på en enkelt disiplin, eller ved å integrere emner fra i hovedsak to disipliner, slik som tanken kan være mellom Internasjonale studier og Samtidshistorie. Dette kan gi studieidentitet, kulltilhørighet og gode lærer-studentrelasjoner. Samtidig er det en lite fleksibel kombinasjon som kan være utsatt ved endringer i studentrekrutteringen, stab, mm. Samfunnsfaggruppa vil ikke gi noen entydig anbefaling, men først og fremst anskueliggjøre valget av retning. Som et eksempel kan en tenke seg et studie med stor bredde dvs at det tilbys kun ett samlet bachelorprogram i Samfunnsfag med felles sp kjerne bygd opp av emner fra sosiologi, statsvitenskap, samtidshistorie og evt. andre pluss samfunnsvitenskapelig metode og ex phil. Dette kan innebære utfasing av enkelte disiplinorienterte årsstudier og bachelorløp og samling av de gjenværende i kombinasjoner som tar ut mest mulig av de faglige synergiene som er mulig å realisere. Her kan ledelsen utnytte den handlefriheten som kan oppstå til å fase inn og ut valgfrie emner, halvårs- og årsenheter som kan fylle ut og gjøre et slikt bacehlorprogram attraktivt. Et krav er selvsagt at det legges planer for de valgfrie emnene i gradsprogrammet på 2 4 års sikt ut fra personal- og kompetanseoversikt, rekrutteringsmuligheter m.h.t., studentrekruttering, m.v. Men igjen, slike brede samfunnsfagsstudier har også rekruttert dårlig tidligere (Dvs. der en har satt sammen årsstudier innen samfunnsfagene med fordypningsemner og ex. phil og ex. fac som overbygning) Stive vs fleksible løp og de økonomiske rammebetingelser Det ligger i sakens natur at løpene kan være mer fleksible (i form av flere valgmuligheter etter fullført sp kjerne) jo færre og bredere program som legges opp. Jo flere og dypere program, jo stivere må strukturen bli for å holde på et tilstrekkelig antall studenter gjennom hele løpet for å sikre økonomisk bærekraft i forhold til finansieringsmodellen. Den mest ressurskrevende varianten er å tilby ganske mange program med betydelig dybde og bredde ( bredde tolket som valgmuligheter i form av ulike spesialiteter innen disiplinen). Per valgfritt emne eller spesialisering / fordypning i et slikt opplegg vil en kun rekruttere et begrenset antall studenter i forhold til totalantallet som er aktive på aktuelle kull. HiL vil derfor stå overfor valget mellom brede fleksible løp hvor studentene kan vandre mellom et utvalg halvårs- og årsenheter i siste del av studiet eller innelukking av studentene i smalere, faste løp hvor valg m.h.t. spesialisering, fordypning blir få. Disse må da først og fremst innrettes mot å ivareta opptakskravene til disiplinenes anerkjente mastertilbud ved ulike institusjoner. Lokal/regional vs nasjonal/internasjonal I utvelgelsen av bachelorprogramområder må det tas hensyn til HiLs samfunnsoppdrag, herunder HiLs posisjonering i forhold til egen region. Profesjonsutdanningene på AHS er åpenbart leverandører av etterspurte kandidater til regionen, men det bør være en ambisjon å levere kompetente kandidater til forvaltning og næringsliv ut over dette. Tradisjonelt har reiselivsområdet vært et område for å knytte bånd mellom behov i regionens næringsliv og Høgskolens faglige virksomhet Dersom deler av de samfunnsfaglige bachelorstudiene- og også masterporteføljene skal defineres på nytt bør det vies tid til hvordan ulike tilbud og bakenforliggende fagmiljøer kan og skal bidra med aktivitet av både regional, nasjonal og internasjonal interesse. Noen høgskoler kan vise til vellykkete profileringer (som Bachelor i Optometri (ikke samfunnsfag, 226

227 men likevel!) ved HiBu Kongsberg, Master i Logistikk ved HiMolde), som gir dem en nasjonal og også internasjonal posisjon. Andre har utviklet spesielle tilbud for vertsregionen (som HiG gjør i forhold til Raufoss-miljøet). Det er mulig HiL må være både mer tydelig, tålmodig, ambisiøs og klart prioriterende på dette punktet. Skal f.eks HiL satse på å utvikle en bachelor i internasjonale studier med tett samarbeid med Nansenskolen og kanskje også med egen praksisprofil? Denne vil kunne ha både en regional og nasjonal rekrutteringsbase. Men, vil den kunne være attraktiv nok til å forsvare å bygge opp et tilstrekkelig studiemiljø? Er det tilstrekkelig synergier til andre studier ved HiL? Høy vs lav grad av orientering mot praksis Praksis, praksisnærhet, entreprenørskap, problemløsning, etablering er honnørord i forhold til høyere utdanning i dag. Praksis er også et relativt nytt og overordnet krav til alle bachelorutdanninger, selv om det er operasjonalisert forskjellig i utdanningene. Samfunnsfag er klassiske teorifag. Empirien tilnærmes gjennom datainnsamling og analyse. Både eksterne føringer og intern motivasjon har ført HiL noe i retning av å integrere praksiselementer i yrkesrettete samfunnsfaglige utdanninger, slik som innenfor bachelor i Organisasjon og ledelse og bachelor i Kulturprosjektledelse. Dersom HiL ikke kan bære samfunnsfagutdanninger av tilstrekkelig dybde i tradisjonell disiplinforstand, kan et alternativ for å utvikle en synlighet / posisjon være å satse mer på praksisnærhet. Praksis må da ha åpenbar relevans som del av programmet og som læringsarena for studenten. Samtidig er praksis ressurskrevende, og av og til kanskje også et usikkert grunnlag for utdeling av studiepoeng. Praksis vedrører også spørsmålet ved markedsføringen av samfunnsfagutdanningen og hva den skal være. Dette er studier som tradisjonelt først og fremst er kunnskaps-, innsikts- og dannelsesorienterte. Dersom en også bringer inn praksisnærhet med handlings- og erfaringsorientering som del av hovedkvalifikasjonene, vil dette foruten å være en ressurskrevende tilnærming i seg selv, også bety en utfordring i forhold til markedsføringen av denne komponenten i dagens relativt tradisjonelle og forutsigbare forståelse av hva samfunnsfagene er. Rendyrkete/generelle vs sammensatte/kontekstavhengige emner Vi tar emnet Kultur og prosjektledelse på bachelor i Kulturprosjektledelse som utgangspunkt. Dette emnet er på 30 sp og sammensatt av flere delemner som innholdsmessig også tilbys på andre studier. Undervisning har vært gitt av timelærere fra andre studier (gjelder spesielt for markedsføring og regnskap). En kunne tenke seg emnet brutt ned i mindre og rendyrkete emner og at studentene på bachelor programmet i Kulturprosjektledelse kunne følge delemnene på de studiene hvor disse emnene opprinnelig tilbys. På HiL har det, som eksemplet viser, vært en viss tradisjon å dyrke det (tilsynelatende) spesialtilpassede. Dette gjelder for eksempel kurs i samfunnsvitenskapelig metode som i stor grad er like, men som har fått mange forskjellige tilpasninger til de ulike studiene. Dette bidrar til mye dublering i liknende emner. I revurdering av studieporteføljen kan det derfor tenkes i retning av å unngå dublering. Dette krever antakelig mindre emnestørrelse, og en større grad av bevisstgjøring av om emnet er teorigrunnlag (generell bedriftsøkonomi eller innføring i sosiologi)) anvendt emne som bygger på / forutsetter teorigrunnlaget (økonomi i reiselivsbedrifter, kultursosiologi) 227

228 teoretisk progresjonsemne (bedriftsøkonomisk spesialitet, videregående sosiologisk teori) Gruppa mener det kan utvises en relativ kritisk holdning til hva som reelt er og må være kontekstavhengig i studieprogrammene, og at en forsøker å utvikle en emneportefølje basert på en bevisstgjøring som skissert foran. Dette kan gi grunnlag for mer stabilitet ved at grunnlagsemner kan bestå selv om anvendte emner kommer og går. Et eksempel er at ØKORG nå skal tilby felles samfunnsvitenskapelig metodeemne på 7,5 sp for alle fire BAene. I tillegg er det ulike andre metodeemner i de enkelte programmene. Fellesemnet bør uansett ligge fast, de andre kan lettere tilpasses ved studieplanendringer (som likevel bør være sjeldne). Det har ikke vært tid nok for arbeidsgruppa til å kunne se nærmere på i hvilken grad det finnes dublering av emneinnhold ved HiL. Det har imidlertid vært påpekt blant annet i studienemnda at det kan synes som om det er mange basiselementer innen f.eks organisasjonsteori, ledelse m.m som undervises som egne moduler/temaer både på forskjellige studier, mellom avdelinger og på ulike nivå. Det er allerede påpekt at det kanskje kan være grunnlag for å vurdere overlapp mellom enkelte emner på ØKORG-studiene og kulturprosjektledelse. Et annet eksempel til som kanskje kan underbygge eller utfordre forholdet mellom ØKORG-emnene og kulturprosjektledelse er emnet festivaler på kulturprosjektledelse som kanskje har paralleller til emnet Event management på reiselivsstudiet. Bachelor og Master; integrerte løp vs mange veier til Rom Sammenhengen bachelor og master representerer en spesiell utfordring. I profesjonssektoren (for eksempel helse-, sosial- og pedagogikkstudier) er båndet mellom profesjonsbacehlor og senere videreutdanningsmaster (gjerne på deltid) tydelig. For samfunnsfagbacehlortilbudene på HiL (både de disiplinorienterte og de mer yrkesrettete) er båndet vanskeligere å få øye på. Skal masterstudiene være fenomenorienterte (eks. Innovasjon), bør studiet av tilsvarende fenomen, eller i hvert fall grunnlaget for å studere det tydelig kunne gjenfinnes i ett eller (helst) flere bachelorprogrammer som kan gi nødvendig rekrutteringsgrunnlag. Eksempler på problemstillinger: Er de samfunnsfaglig orienterte yrkesrettete studiene som BOL, BØADM og bachelorene i Reiseliv et grunnlag å bygge én felles MA på? Hvordan bør den innrettes? Hvilke krav må den stille til innhold i bachelorløpene? Bør det som eventuelt blir av bacehlortilbud i samfunnsfag i kjernen særlig orienteres mot statsvitenskap og offentlig administrasjon for å gi alle et opptaksgrunnlag for og motivasjon til å søke MPA? Hva med kultur- og mediefagene innen paraplyen av samfunnsfag? Skal disse også trimmes for å passe mer til de mer samfunnsfaglige mastertilbud? Bør innretningen av samfunnsfagene også skjele til prosjekt Innlandsuniversitetet og de masterløp som utvikles der mer enn til nasjonale mastertilbud? Sammenheng i tilbudet, organisering og stabilitet Det er viktig å tenke seg at den studieporteføljen en nå kommer frem til i hovedsak skal bestå med kun behov for mindre modifikasjoner de nærmeste tre til fem årene. Innpassing av mindre modifikasjoner lettes ved at de samfunnsfaglige bachelorprogrammene følger en felles struktur / modell / oppbygging. At den er felles er kanskje også viktigere enn hvordan den konkret er utformet. Men, noen modellutforminger kan være bedre enn andre. ØKORG, som har vært gjennom en samordningsprosess, har programfestet parallell undervisning, eksamensperiode kun i slutten av semesteret og emnestørrelse 15 sp og 7,5 sp 228

229 for alle samordnete emner. I tillegg time- og eksamensplanlegges fellesemner før øvrige emner, som må tilpasse seg. Det bør også tenkes helhetlig gjennom de skisserte dilemmaene og i forhold til rekruttering, kompetanseutvikling, drift og økonomisk bærekraft. Bachelorprogram med høy grad av disiplinorientering vil på HiL (gitt søkerpotensialet) kreve faste løp ( innelukking av studentene ), kan gjennomføres med få store og rendyrkete emner, bør være posisjonert i forhold til det nasjonale søkermarkedet og videre studiemuligheter, og kanskje heller ikke preget av for store innslag av praksis. Slike studier kan ikke HiL bære mange av, muligens ett til to fyrtårnsstudier / én til to fyrtårnsdisipliner Bachelorprogram med større bredde (færre gradsprogrammer / overbygninger) vil kreve fleksible løp, muligens flere og mindre emner. Slike studier kan enklere innrettes mot spesielle anvendte herunder lokale og regionale problemstillinger, og kan generelt lettere tilpasses skiftende utviklingstrekk i omgivelsene enn de rene disiplinprogrammene. Nedlegging og/eller opprettelse av emner, halvårs- og årsenheter, kan en uten å ta vekk kjernen eller bryte modellforutsetningene relativt enkelt gjennomføre. Det bør tas eksplisitt hensyn til hva slags høgskole / universitet HiL skal / bør være gjennom den revisjonen av BA-studieporteføljen som er forestående. Dersom begge tilnærmingene opprettholdes, bør det tydeliggjøres hvilke tilbud som skal ha hvilke funksjoner. Rendyrkete eller disiplinstudier må for eksempel bygge på forutsetninger som gjør dem synlige også nasjonalt og der må berettigelsen ligge. I tillegg kreves robuste studiemiljøer som kan drive forskningsbasert undervisning. Breddestudiene inklusive de klart yrkesrettete studiene må tilsvarende bygge på fortrinn (praksisnærhet, anvendt orientering, entreprenørskap eller noe helt annet) som gjør dem attraktive for lokalsamfunn og region og som kan sannsynliggjøre at kandidatene kan fylle etterspurte kompetansebehov i regionen. Noen antydninger om videre retning Overordnet må det tas standpunkt til portefølje / strukturer / sammenhenger i større grad enn til enkeltfag i den forestående bachelorrevisjonsprosessen. Gjennomgangen foran kan gi grunnlag for å antyde at: De i hovedsak samfunnsfaglige yrkesrettete BA ene på ØKORG, som allerede er planlagt og delvis drives samordnet, gjøres ikke til gjenstand for større inngrep / endringer i denne omgang. Det kan imidlertid vurderes å gå tilbake til ett program innenfor reiselivsfeltet. Hvis ønskelig kan et slikt program gis bredde gjennom to retninger i slutten av studiet (muligens også tre om Kulturprosjekledelse integreres). Kulturprosjektledelse, som også er en yrkesrettet BA, kan vurderes revidert og integrert i ØKORG-porteføljen, spesielt opp mot Reiselivstilbudet. Her kan det synes som om det er mange fellesnevnere og overlappingsområder. Dette vil også kunne øke robustheten i fagmiljøet samt også tilføre reiselivsstudiene aktuelle kompetanse. Det kan tenkes i stabile faglige sp kjerner i utvikling av brede samfunnsfaglige bachelorløp. Disse kan suppleres med helt eller delvis valgbare/-frie emner, kombinasjoner av emner, halvårs- eller årsenheter. Dette er antakelig den minst forpliktende og hvis den ikke fungerer hurtigst omstillbare strategien en kan velge i forhold til de disiplinorienterte samfunnsfagene. Også på tross av at disse breddeløpene ikke har rekruttert godt tidligere. Om dette er tilstrekkelig for å opprettholde store/robuste fagmiljøer i forhold til universitetsambisjonen er også usikkert. 229

230 Det bør trolig utvises noe forsiktighet i utvikling av nye samfunnsfaglige bachelorløp med liten bredde med for eksempel to disipliner i hovedsak, kanskje én som den bærende, i en situasjon hvor HiL også satser på BA i jus, psykologi og idrett og kanskje også MA-tilbud knyttet til disse. I sum er dette en risikofylt satsing for institusjonen da disse enkeltdisiplinene har begrensete synergier til den øvrige porteføljen. De henvender seg også til nye søkergrupper. En må i så fall være sikre på at en slik retning innen samfunnsfagene også tiltrekker seg tilstrekkelig søkere. Muligens er dette en del av fornyelsen på HiL (et nye HiL som har vokst fram de siste årene), og muligens er det de problematiske og hyppig omorganiserte samfunnsfagene som, etter å ha hatt mange muligheter, nå må akseptere at tiden først og fremst er inne for å inngå i tverrfaglige fornuftsekteskap for å unngå utfasing? Her kan det argumenters for at det gjøres unntak for BA i Internasjonale studier og samtidshistorie på bakgrunn av at 1) HiL bør kunne tilby noen disiplinorienterte studier, 2) som ledd i universitetssatsingen, 3) en kan vurdere et samarbeid med andre aktører i regionen, samt at Samtidshistorie er et fag som faglig og økonomisk har stått seg godt på HiL/ODH i flere tiår. Bachelor i sosiologi er også et rendyrket samfunnsfaglig tilbud med liten bredde. Nøkkeltallene viser at det er relativt lav søkning til tilbudet samt at studiemiljøet består av få personer. Arbeidsgruppa er også usikker på om studiet har en god faglig profil slik det er lagt opp i dag. Trolig bør en se på videre eksistens av dette tilbudet som eget bacehlorløp opp mot å integrere sentrale deler av studiet inn i en bred samfunnsfaglig bachelor. Vedrørende bachelor og master: ØKORG s bachelorstudier uteksaminerer et betydelig antall kandidater hvert år. Det bør vurderes om disse bachelorstudiene over tid og med små grep kan gis et noe mer felles preg innenfor utvalgte grunnlagsemner som en plattform for å utvikle master i Innovasjon og næringsutvikling mer i retning av en master for ØKORG-kandidater med delvis felles forkunnskaper i samfunnsvitenskapelig metode og enkelte andre emner (minimum organisasjonsfaglige). En master med klar forankring i definerte bachelorprogrammer og med tydeliggjøring av sammenhengen fra bachelor til master kunne muligens øke attraktiviteten. Vedlegg 5. Masterporteføljen 230

231 231

232 232

233 233

234 234

235 235

236 236

237 237

238 238

239 239

240 240

241 241

242 242

243 243

244 244

245 245

246 246

247 247

248 248

249 249

250 250

251 251

252 252

253 253

254 254

255 255

256 256

257 Vedlegg 6. Vedlegg til rapport fra masterporteføljen 257

258 258

259 259

260 260

261 261

262 262

263 263

264 264

265 265

266 266

267 267

268 268

269 269

270 270

271 271

272 272

273 273

274 274

275 275

276 276

277 277

278 278

279 279

280 280

281 281

282 282

283 283

284 Møtedato Saksbehandler Jostein Skurdal Arkivreferanse - 58/10: Vurdering av ledelsesordning v/hil - bør rektor velges eller ansettes? Bakgrunn Dagens ledelsesmodell med rektor, prorektor, høgskoledirektør, stabsdirektører/stabsledere og dekaner kan kort beskrives slik: Rektor er høgskolestyrets leder, har overordnet ansvar for institusjonens virksomhet og fører tilsyn med denne. I tillegg er rektor høgskolens faglige leder. Høgskoledirektør har overordnet administrativt ansvar og er sekretær for styret. Høgskoledirektøren skal, etter samråd med rektor, forberede og gi tilråding i de saker som legges fram for styret. Han er også ansvarlig for iverksetting av vedtak som treffes av høgskolens styringsorganer. Dekanene er ledere for hver sin fagavdeling. De har rektor som nærmeste overordnede i saker av faglig karakter og høgskoledirektør i saker av økonomisk og administrativ karakter. Stabsdirektørene/-lederne, personal- og organisasjonsutviklingsdirektør, økonomi - og driftsdirektør, studiedirektør, IT-leder, bibliotekleder og SeLL-leder, leder sine seksjoner og rapporterer til høgskoledirektøren. Rektor og prorektor velges i dag som samlet rektorat av høgskolens ansatte og studenter for en periode av 4 år. Rektoratet kan gjenvelges en periode a 4 år. Nåværende rektorat kan gjenvelges for en periode. Etter hver funksjonsperiode har valgt rektor rett til permisjon med lønn i to semestre og prorektor til ett semester, til forskning og/eller faglig oppdatering. Ved HiL er høgskoledirektøren og stabsdirektørene/-lederne fast ansatte. Dekanene er ansatt på 4 års åremål, med mulighet til reansettelser inntil to nye perioder a 4 år. Denne ledelsesmodellen er normalmodellen ved norske universiteter og høgskoler og brukes av flertallet av institusjonene. Modellen brukes også ved Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Hedmark. Universitets- og høgskoleloven åpner for en alternativ ledelsesmodell med ansatt rektor. Rektor ansettes da normalt for enten en åremålsperiode på 4 år med mulighet for reansettelser i inntil to nye perioder a 4 år eller for en periode a 6 år med mulighet for reansettelse i en ny periode av 6 år. Normalt gis det ikke lønnet permisjon for forskning eller faglig oppdatering etter slike perioder. I den alternative modellen er rektor overordnet høgskoledirektør, rektor har sekretariatsansvaret overfor styret og dekaner og høgskoledirektør rapporterer til rektor. Høgskolestyret får ekstern styreleder, og rektor og prorektor sitter ikke i styret. I denne modellen ansetter rektor sine prorektorer og ellers alle som rapporterer til rektor. 284

285 I modellen med ansatt rektor som øverste leder vil høgskoledirektøren få redusert ansvars- og arbeidsområde, og tilsvarende vil ansatt rektor få økt sitt ansvars- og arbeidsområde. Denne modellen kan tilpasses slik at den i det daglige på mange måter kan fungere som dagens modell. Denne modellen brukes av ca. 8 institusjoner i UH-sektoren i dag. Det er mange ulike varianter, og høgskoledirektørrollen er løst på ulike måter. Ved noen av disse institusjonene er denne stillingen borte. Høgskoledirektørens vurderinger Dette er en omfattende sak hvor det er mange perspektiver og synspunkter som skal ivaretas hvis den skal fremmes og hvor det må gjennomføres en grundig prosess. Uansett vil det i vurderingen av ledelsesform ligge mye subjektiv vurdering til grunn. Det er styret selv som skal vurdere hvilken styringsordning det mener HiL bør bruke for neste, ut fra de erfaringer styret selv har og ut fra de utfordringer de selv ser. Dette en sak hvor prinsipielle og personlige hensyn lett blandes, og en uavhengig evaluering kan neppe være tjenlig. Jeg ønsker derfor først og fremst å få styrets synspunkter på om det er ønskelig å starte opp en prosess for at styret skal behandle saken om ledelsesform som beslutningssak. Saken legges fram til drøfting i styremøtet 15. juni, før eventuelt forslag om endelig beslutning høsten 2010 hvis styret ønsker endring av ledelsesform. Dersom styret legger opp til å gjøre beslutning om endret ledelsesmodell, må et slikt forslag sendes på høring i organisasjonen og forhandling med de tillitsvalgte før endelig beslutning. For at styret skal beslutte en slik endring trengs det kvalifisert flertall dvs at ¾ av styrets medlemmer stemmer for forslaget. Jostein Skurdal Høgskoledirektør 285

286 Møtedato Saksbehandler Arve Thorsberg Arkivreferanse - 59/10: Innføring av rammeverk for bruk av kilder i akademisk og kunstnerisk arbeid ved HiL Alle innleveringer, arbeidskrav og eksamener ved Høgskolen i Lillehammer er ledd i studentenes kvalifisering for å oppnå ferdigheter som forfattere og skapere av akademiske eller kunstneriske arbeider. Høgskolen skal gi alle studenter kunnskaper om hva som ansees som riktig bruk av kilder og hvilke implikasjoner uriktig bruk kan medføre. Høgskolen har utviklet et rammeverk for bruk av kilder i akademisk eller kunstnerisk arbeid som består av følgende elementer: 1) Et introduksjonskurs for alle studenter som studiene gjennomfører i samarbeid med biblioteket. 2) Studievise kurs i akademisk- eller kunstnerisk arbeid 3) Systematisk bruk av plagiatkontroll ved innleverte arbeider og eksamen 4) Retningslinje for plagiatkontroll 5) Retningslinjer for behandling av saker vedrørende fusk/forsøk på fusk 1. Introduksjonskurs Det enkelte studiemiljø er ansvarlig for at det avholdes kurs i samarbeid med bibliotek og studieadministrasjon/sekretær for klagenemnda som introduserer studenten for: Hva er plagiering og akademisk- og kunstnerisk redelighet? Når, hvordan og hvorfor angis referanser? Åndsverklov og opphavsrett Informasjon om bruk av plagiatverktøy Hva skjer dersom en blir tatt for plagiering? Kurset støttes av en nettbasert modul som ligger tilgjengelig i Fronter og vil gi mulighet for repetisjon, og være hjelp til de som ikke kan delta på studiets introduksjonskurs. Den nettbaserte modulen har også en test som vil gi studentene tilbakemelding på om de tilfredsstiller de krav som stilles. 2. Studievise kurs i akademisk eller kunstnerisk arbeid Alle studier skal sikre at studentene på et hensiktsmessig tidspunkt i studieprogrammet får en formalisert introduksjon til akademisk- og kunstnerisk arbeid. Slike studievise kurs er en oppfølging av introduksjonskurset, og hvert studium har ansvaret for å tilpasse det sin fagtradisjon. Følgende elementer bør være med i de studievise kursene: 286

287 Hva er en god tekst? o Struktur o Metode o Forholdet teori, empiri og analyse o Argumentasjon og drøfting o Referansesystem, siteringspraksis Hvordan utvikles en slik tekst? o Skrivekurs o Gode eksempler o Arbeidskrav Innholdet i kurset skal formaliseres på en måte som sikrer at alle studenter deltar. I forbindelse med de første skriftlige innleveringer i et studium skal det også henvises til innholdet i introduksjonskurset. 3. Systematisk bruk av plagieringsverktøy 25 % av innleverte eksamensarbeider, i tillegg til alle bachelor- og masteroppgaver, skal kontrolleres av et plagieringsverktøy. Utvalget, bortsett fra bachelor- og masterarbeider gjøres tilfeldig, men for de eksamensavviklinger som blir valgt skal alle oppgaver kontrolleres. Innslagspunktet for når administrasjonen skal kontakte fagmiljøet etter plagiatkontrollen (Ephoruskontroll) må settes ut fra erfaring, men som en retningslinje settes den til 20 % treff. 4. Retningslinje for plagiatkontroll Retningslinjen gjelder for alle former for akademisk virksomhet/skriving som foregår ved høgskolen, herunder også arbeidskrav og praktiske prøver. Alle studieledere/emneansvarlige og studenter skal sikres den samme forståelsen av retningslinjen for behandling av fusk/mistanke om fusk. Plagiatkontroll gjennomføres ved å sammenligne elektroniske dokumenter i databaser. Hensikten med plagiatkontroll er å avdekke om studenter har gjort seg skyldig i plagiering eller ulovlig samarbeid. Plagiering faller inn under definisjonen av fusk i retningslinje for behandling av saker vedrørende fusk/mistanke om fusk, med de sanksjonsmuligheter som følger. Ingen sanksjoner skal iverksettes på grunnlag av mistanke om fusk, men først etter det foreligger vedtak i styrets klagenemnd. Ved mistanke om fusk vil det være riktig å la eksamenskandidaten gå opp til eksamen og sensurere besvarelsen på vanlig måte etter faglige kriterier. Sensorene skal ikke vurdere om forholdet er å betrakte som fusk, men kan vektlegge forhold som brudd på gjeldende normer for bruk av kilder og referanser, samt mangler ved besvarelsens selvstendighet. Styrets klagenemnd kan i ettertid annullere den aktuelle eksamen dersom klagenemnda mener at vilkårene for dette er oppfylte. I forbindelse med rutinene rundt gjennomføringen av plagiatkontroll må det skilles mellom kontroll av eksamen og kontroll av annet faglig arbeid (arbeidskrav, 287

288 prøve, rapport, øvelse o.l). Eksamen er alle typer arbeider som gir grunnlag for fastsettelse av selvstendig karakter for et emne og tildeling av studiepoeng. Kun eksamen og faglig arbeid som er innlevert elektronisk versjon kan gjøres til gjenstand for plagiatkontroll. Den elektroniske plagiatkontrollen avdekker kun likhet i tekst og fanger ikke opp omskrivning og manglende eller feil kildebruk. Plagiatkontroll er derfor et supplement til det arbeidet som emneansvarlige og sensorat gjør når faglig arbeid og eksamen bedømmes. Begge forhold kan føre til at det åpnes sak om fuske/mistanke om fusk. 4.1 Rutine for elektronisk plagiatkontroll ved eksamen. Plagiatkontrollen forutsetter at både studieadministrasjonen og fagavdeling har opprettet brukerkonto hos Ephorus, og tilegnet seg nødvendig kompetanse til å gjennomføre kontrollen. Alle studenter må før hver innlevering i Fronter akseptere at de kjenner til retningslinjer for plagiatkontroll. Plagiatkontrollen skjer ved hjelp av verktøyene Fronter og Ephorus. Hjemmeeksamen skal leveres i Fronter. Fronter har en funksjon som tillater at dokumenter kan sendes til Ephorus for plagiatkontroll. Resultatet av kontrollen leveres i rapporter fra Ephorus. Studieadministrasjonen har ansvar for å gjennomføre stikkprøver av innleverte hjemmeeksamener i den hensikt å avsløre plagiering. Stikkprøvene skal skje i et omfang av 25 % av alle innleverte besvarelser pr. avdeling pr. semester. I tillegg kommer alle bachelor- og masteroppgaver. I en stikkprøve skal alle besvarelsene i samme emne kontrolleres. Studieadministrasjonen sender besvarelsene til kontroll når innleveringsfristen går ut. Dersom resultatet av kontrollen avdekker mer enn 20 % likhet i tekst blir det gjennomført en administrativ vurdering. Dersom det etter en første vurdering er grunn til å mistenke plagiering, blir intern sensor kontaktet for å gjøre en faglig vurdering. Videre saksgang reguleres av retningslinjer for behandling av saker vedrørende fusk/mistanke om fusk. Sensorer kan på eget initiativ sende enkeltbesvarelser av faglige arbeider og eksamen til kontroll på bakgrunn av mistanke om plagiering. Kontrollen bestilles hos studieadministrasjonen og sensoren utfører den faglige vurderingen av resultatet. Dersom sensor skal vurdere en besvarelse før karakteren er fastsatt og offentliggjort, skal kontrollrapporten fra Ephorus ikke inneholde studentens navn, eller andre opplysninger som identifiserer studenten. 4.2 Rutine for plagiatkontroll ved faglig arbeid Den elektroniske plagiatkontrollen forutsetter at emneansvarlig har opprettet brukerkonto hos Ephorus, og tilegnet seg nødvendig kompetanse til å gjennomføre kontrollen. Det faglige arbeidet som studenten gjør i forbindelse med et emne eller studium ved høgskolen, og som skal underlegges en form for vurdering, kan gjøres til 288

289 gjenstand for elektronisk plagiatkontroll. Emneansvarlig kan bruke elektronisk plagiatkontroll på alle arbeidskrav innlevert i Fronter. Dersom plagiatkontrollen gjøres uten konkret mistanke om uselvstendig arbeid/fusk skal alle besvarelser på utvalgte emne underlegges slik kontroll Ved mistanke om fusk trer retningslinjer for behandling om saker vedrørende fusk/mistanke om fusk i kraft. 289

290 Møtedato Saksbehandler Jostein Skurdal og Kristin Korsvold Arkivreferanse - 60/10: Styrets årsrapport 2009 Forslag til vedtak: Styret godkjenner årsrapporten (med de endringsforslag som kom fram i møtet). 1. Behandling i møtet / Bakgrunn Årsrapporten for 2009 legges fram for styret for godkjenning. Årsrapporten er satt opp i henhold til malen for styrets årsrapport de siste årene. Det er ønske om en tilbakemelding på struktur og presentasjon i forhold til årets rapport, samt innspill til det foreliggende utkast. 2. Oppsummering / anbefaling fra direktøren Jeg anbefaler at styret godkjenner vedlagte årsrapport Jostein Skurdal Høgskoledirektør 3. Vedlegg Årsrapport

291 Vedlegg: Årsrapport

292 292

293 293

294 294

295 295

296 296