65/11: Regnskapsrapport pr 2. tertial 2011

Transkript

1 Møtedato Saksbehandler Økonomi- og driftsdirektør Jan Aasen Arkivreferanse - 65/11: Regnskapsrapport pr 2. tertial 2011 Forslag til vedtak Styret godkjenner regnskapsrapporten med kommentarene for 2. tertial 2011, og ber om at det oversendes Kunnskapsdepartementet innen fristen 1.oktober Bakgrunn Oppsett og øvrige krav til regnskapsrapporteringen til Kunnskapsdepartementet (KD) fremgår av brev fra KD datert og Regnskapsrapporteringen til KD skal bestå av styrets kommentarer til regnskapet, resultatregnskap med noter, balanseoppstilling, kontantstrømoppstilling etter direkte modell, regnskapsprinsippene, periodisert resultatbudsjett, saldobalanse og utfylt kontrollark. Fristen for å rapportere regnskapsrapporten per 2. tertial til KD er 1. oktober Departementet gjør i sine brev spesielt oppmerksom på at regnskapsrapporten skal være godkjent av styret eller den styret bemyndiger. Saksframlegg Styrets kommentarer til regnskapsrapporten per 2. tertial 2011 Regnskapsrapporteringen pr 2. tertial 2011 foretas i samsvar med maler og retningslinjer fra departementet, og regnskapet er avlagt etter reglene i de statlige regnskapsstandardene. Kontantstrømoppstillingen er satt opp etter den direkte metoden. Regnskapet er utarbeidet på grunnlag av Generelle regnskapsprinsipper for Høgskolen i Lillehammer (vedlagt). Virksomhetens formål og oppdrag Samfunnsoppdrag Utdanning, forskning, formidling og regional utvikling. Verdigrunnlag Høgskolen skal preges av åpenhet, nærhet og dialog, respekt for andre og krav til intellektuell redelighet. Høgskolen skal bidra til en bærekraftig utdanning og samfunnsutvikling. Overordna mål Høgskolen i Lillehammer skal utvikles som attraktivt og profilert universitetscampus med et bredt faglig tilbud, kjent for studie- og forskningskvalitet. Høgskolen skal bidra til reflektert fagutvikling og global samfunnsforståelse, og til regional og nasjonal nyskaping og kompetanseheving. Høgskolen skal være en lærende organisasjon og en attraktiv arbeidsplass som ivaretar likestilling og antidiskriminering. 1

2 Resultatregnskap pr 2. tertial 2011 for Høgskolen i Lillehammer Bevilgningsfinanisert virksomhet Inntekter Lønn Andre kostnader Resultat Eksternfinanisert virksomhet Inntekter Lønn Andre kostnader Interne transaksjoner Resultat TOTALT Bevilgningsfinansiert virksomhet Resultatet fra den bevilgningsfinansierte virksomheten er minus 2,8 mill kroner, som er 5,1 mill kroner bedre enn budsjett. Inntektene er 3,4 mill kroner høyere enn budsjett, noe som bl.a henger sammen med økt aktivitet. Mye av økningen i inntektene knyttet til undervisningen genererer tilsvarende kostnader. Lønnskostnadene er 0,7 mill kroner lavere enn budsjett, og totalt sett er avviket mellom regnskap og budsjett lite. Men avvikene varierer mellom avdelingene og vil følges opp. Andre kostnader er 0,9 mill kroner lavere enn budsjett. Dette er i hovedsak knyttet til svingninger i aktiviteten, og vi regner med at dette vil utlignes på årsbasis. Eksternfinansiert virksomhet Resultatet fra eksternfinansiert virksomhet er pluss 3,6 mill kroner, som er 2 mill kroner bedre enn budsjett. Dette er i all hovedsak knyttet til en avdeling, og vi antar at avviket mellom regnskap og budsjett i stor grad er knyttet til utsatt aktivitet i prosjektene. Dermed fremstår resultatet fra den eksternfinansierte virksomheten for positivt. Resultatet for høgskolen totalt Resultatet totalt sett er på 0,8 mill kroner, som er 7 mill kroner bedre enn budsjett. Forbedringen i resultatet er i all hovedsak knyttet til utsatt aktivitet både i den bevilgningsfinansierte og eksternfinansierte virksomheten. For flere av avdelingene er det påkrevet å oppnå budsjettert overskudd fra den eksternfinansierte virksomheten for å dekke underskudd i den bevilgningsfinansierte virksomheten. Det er i regnskapet foretatt periodiseringer / avregninger for å få et riktigst mulig bilde av den økonomiske situasjonen. I tråd med styrets vedtak er det inntektsført 2 mill kroner knyttet til oppstart av juss-studiet og restrukturering av internasjonale studier, og benyttet 0,5 mill kroner av virksomhetskapitalen til kjøp av aksjer i Østlandsforskning AS. 2

3 Prognose for 2011 Avdelingene og enhetene har utarbeidet prognose for resultatet i 2011 basert på den økonomiske situasjonen per 2. tertial. I det opprinnelige budsjettet for 2011 var det budsjetterte resultatet på minus 13,8 mill kroner, hvorav 7,5 mill kroner var forutsatt finansiert med bevilgningen for 2012 knyttet til filmskolen. For å finansiere deler av virksomheten i 2011 er det forutsatt eksterne inntekter. Det er lite sannsynlig at de eksterne inntektene vil øke ut over budsjett i tredje tertial. Ut i fra en helhetsvurdering og tilbakemeldingene fra avdelingene og enhetene, ser det ut til at resultatet for 2011 blir noe bedre enn opprinnelig budsjett. Anslagsvis en forbedring i resultatet i størrelsesorden 3 4 mill kroner, noe som gir et årsresultat for 2011 på minus 9 10 mill kroner. Behov for tiltak Det er viktig fortsatt å ha god økonomistyring og følge opp at både den bevilgningsfinansierte og eksternfinansierte virksomheten gjennomføres i tråd med budsjett. Avdelingene og enhetene må redusere kostnadene og/ eller øke inntektene mest mulig. På kort sikt er det lite realistisk å øke de eksterne inntektene vesentlig. Lønnskostnadene utgjør om lag 67 % av de totale kostnadene, slik at det å ha god kontroll på lønnskostnadene er viktig for å nå prognosen for resultatet. De avdelinger og enheter som har merforbruk per 2. tertial vil bli fulgt opp særskilt. Økonomisk sammenligning mellom 2. tertial i 2010 og 2011 Det ordinære resultatet per 2. tertial er 0,3 mill kroner lavere i 2011 enn i Inntektene er om lag 6,8 mill kroner høyere (+ 3,3 %), lønnskostnadene 9,5 mill kroner høyere (+ 7,3 %) mens andre kostnader er 3,5 mill kroner lavere (- 5,2 %). I budsjettet for 2011 er det innarbeidet en økning i bemanningen knyttet til oppstart av studier og styrking av administrative funksjoner, slik at økningen i lønnskostnadene er forventet. Den budsjetterte økningen i lønnskostnadene for hele 2011 er 19,5 mill kroner (+ 9,3 %), økningen per 2. tertial er lavere enn budsjettert for året. Andre kostnader er budsjettert med en nedgang på 3,4 mill kroner (- 3,3 %). Reduksjonen er i tråd med budsjettforutsetningene for Høgskolens arbeid med KDs prioriterte områder i tildelingsbrevet for 2011 Styret vektla i behandlingen av budsjettet for 2011 å få høgskolens økonomi i balanse, slik at det på sikt blir mulig å etablere et økonomisk handlingsrom. Høgskolen arbeider fortløpende med å følge opp departementets hovedprioriteringer og særskilte forventninger og krav til institusjonens virksomhet i tildelingsbrevet for KD økte for 2011 grunnbevilgningen tilsvarende 50 studieplasser i kategori D, og høgskolen har fulgt dette opp i opptaket av studenter høsten Det er kontinuerlig fokus på forbedringstiltak for å ha høy kvalitet i forskning og utdanning. Det arbeides med å styrke internasjonaliseringen i både undervisning og forskning. For å kunne kartlegge studentens tilfredshet og kvaliteten i undervisningen, har høgskolen fem forskjellige evalueringsordninger som gjennomføres etter planlagt frekvens. Høgskolen gjennomfører 6 SAK-prosjekter (Samarbeid, Arbeidsdeling og Konsentrasjon) sammen med høgskolene i Hedmark og Gjøvik. Det planlegges ytterligere prosjekter som skal finansieres med bevilgningen fra KD for 2011 på 3 mill kroner. Likestillingsplanen følges opp, og en prioritert oppgave er å øke andelen kvinner i professorstillinger. Midlertidige tilsettinger skal benyttes i minst mulig grad. Høgskolen er en IA-virksomhet og arbeider aktivt for å holde sykefraværet lavest mulig og ha et godt arbeidsmiljø. Høgskolen er godkjent lærebedrift innen IKT- og kontorfaget, og tar inn 3

4 lærlinger hvert år. Høgskolen er også aktiv på å ta i mot hospitanter mv som har behov for arbeidserfaring. Høgskolen har etiske retningslinjer innenfor forskning, veiledning og innkjøp i tillegg til generelle etiske retningslinjer. Tilbakemeldingen fra Riksrevisjonen og departementet på regnskapet for 2010 følges opp, og det er utarbeidet en milepælsplan for tiltakene som skal gjennomføres. Styret har behandlet milepælsplanen i juni og september. Bemanningen knyttet til lønnsfunksjonen og regnskapsog økonomifunksjonen er i høst styrket med 3 årsverk, og det er vedtatt en ytterligere styrking av lønnsfunksjonen med ett årsverk fra Økningen i antall studenter og ansatte de siste årene gjør at arealene utnyttes effektivt, og antall kvadratmeter per student er redusert og lav sammenlignet med sektoren forøvrig. Det oppleves som trangt og krevende å ha gode lærings- og arbeidsplasser. Høgskolens bygningsmasse er på mange områder universelt utformet, men kartlegging foretatt av Statsbygg viser at det fortsatt er områder som bør forbedres. Ved ombygginger og nye arealer ivaretas hensynet til universell utforming. Andre forhold Høgskolen mottok tidligere i år gave innenfor gaveforsterkningsordningen fra Eidsiva AS på 1,1 mill kroner for å finansiere doktorgradsområdet Barn og unges deltakelse og kompetanseutvikling (BUK). Høgskolen opprettet i den sammenheng rentebærende fondskonto i Norges Bank. Per utgangen av 2. tertial er det forbrukt og inntektsført 0,8 mill kroner av det mottatte gavebeløpet. I tråd med styrets tidligere vedtak, og fullmakt til dette gitt av KD i tildelingsbrevet for 2011, ble det i mai i år kjøpt aksjer i Østlandsforskning AS for 0,5 mill kroner. Kjøpet ble finansiert med virksomhetskapitalen. Høgskolen har per 2. tertial foretatt investeringer tilsvarende 4,9 mill kroner, som er om lag 1 mill kroner lavere enn tilsvarende periode i fjor. Ved årets begynnelse var det igjen 2,5 mill kroner av den ekstraordinære bevilgningen fra KD knyttet til teknisk plattformskifte. Restmidlene planlegges brukt i I forbindelse med gjennomføring av den vedtatte innvendige arealplanen og etablering av midlertidig kontorbygg, er det planlagt ekstra investeringer i denne forbindelse i tredje tertial. 4

5 Direktørens vurdering Resultatet per 2. tertial er bedre enn budsjett, og prognosen for året er noe bedre enn opprinnelig budsjett. Det er krevende å gjennomføre virksomheten innenfor gjeldende budsjettrammer, og det må fortsatt være god budsjettdisiplin og nøkternhet for å nå resultatmålet. Arbeidet med å øke de eksterne inntektene må gis stor oppmerksomhet. Parallelt med arbeidet for å holde budsjettrammene, vektlegges omleggingen og forbedringen av rutiner for å imøtekomme krav til korrekt regnskapsføring bl.a av prosjekter, lønn og naturalytelser jf sak 68/11. Kari Kjenndalen Direktør Vedlegg: 1. Resultatregnskap og balanseoppstilling 2. Avdelingene og enhetenes resultater pr 2. tertial Regnskapsprinsipper 4. Noter til regnskapet (deles ut på møtet) 5. Kontantstrømoppstilling etter direkte modell (deles ut på møtet) 5

6 Vedlegg nr 1 Resultatregnskap Virksomhet: Høgskolen i Lillehammer Note Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger Tilskudd og overføringer fra andre Gevinst ved salg av eiendom, anlegg og maskiner Salgs- og leieinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader Lønn og sosiale kostnader Varekostnader Andre driftskostnader Kostnadsførte investeringer og påkostninger 4, Avskrivninger 4, Nedskrivninger 4, Sum driftskostnader Ordinært driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter Finanskostnader Sum finansinntekter og finanskostnader Inntekter fra eierandeler i selskaper m.v. Utbytte fra selskaper m.v Sum inntekter fra eierandeler i selskaper m.v Resultat av ordinære aktiviteter Avregninger Avregning med statskassen (bruttobudsjetterte) Avregning statlig og bidragsfinansiert aktivitet (nettobudsjetterte) Sum avregninger Periodens resultat Disponeringer Tilført annen opptjent virksomhetskapital Sum disponeringer

7 Balanse Virksomhet: Høgskolen i Lillehammer EIENDELER Note A. Anleggsmidler I Immaterielle eiendeler Forskning og utvikling Rettigheter og lignende immaterielle eiendeler Sum immaterielle eiendeler II Varige driftsmidler Bygninger, tomter og annen fast eiendom Maskiner og transportmidler Driftsløsøre, inventar, verktøy og lignende Anlegg under utførelse Beredskapsanskaffelser Sum varige driftsmidler III Finansielle anleggsmidler Investeringer i datterselskaper Investeringer i tilknyttet selskap Investeringer og aksjer og andeler Obligasjoner og andre fordringer 0 0 Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler B. Omløpsmidler I Varebeholdning og forskudd til leverandører Varebeholdninger Forskuddsbetalinger til leverandører Sum varebeholdning og forskudd til leverandører 0 0 II Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Opptjente, ikke fakturerte inntekter Sum fordringer III Kasse og bank Bankinnskudd på konsernkonto i Norges Bank Andre bankinnskudd Andre kontanter og kontantekvivalenter Sum kasse og bank Sum omløpsmidler SUM EIENDELER

8 Balanse Virksomhet: Høgskolen i Lillehammer VIRKSOMHETSKAPITAL OG GJELD Note C. Virksomhetskapital I INNSKUTT VIRSOMHETSKAPITAL Innskutt virksomhetskapital Sum innskutt virksomhetskapital 0 0 II OPPTJENT VIRKSOMHETSKAPITAL Opptjent virksomhetskapital Sum opptjent virksomhetskapital Sum virksomhetskapital D. Gjeld I Avsetning for langsiktige forpliktelser Ikke inntektsført bevilgning knyttet til anleggsmidler 4, Andre avsetninger for forpliktelser 0 0 Sum avsetning for langsiktige forpliktelser II Annen langsiktig gjeld Øvrig langsiktig gjeld 0 0 Sum annen langsiktig gjeld 0 0 III Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldig skattetrekk Skyldige offentlige avgifter Avsatte feriepenger Forskuddsbetalte, ikke opptjente inntekter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld IV. Avregning med statskassen Avregning med statskassen (bruttobudsjetterte) Avregning statlig og bidragsfinansiert aktivitet Ikke inntektsført bevilgninger og bidrag Ikke inntektsførte gaver og gaveforsterkninger Sum avregninger Sum gjeld SUM VIRKSOMHETSKAPTAL OG GJELD

9 Vedlegg nr 2 Kommentarer til avdelingene og enhetenes resultater pr 2. tertial 2011 Avdeling for pedagogikk og sosialfag Inntekter Lønn Andre kostnader Interne transaksjoner Resultat Eksternfinanisert virksomhet Inntekter Lønn Andre kostnader Interne transaksjoner Resultat TOTALT Periodiseringer BFV og EFV 2.tertial Periodisert resultat Kommentarer Bevilgningsfinansiert virksomhet Resultatet fra den bevilgningsfinansierte virksomheten er minus 2,0 mill kroner, som er 1,9 mill kroner bedre enn budsjett. Inntektene er lavere enn budsjettert, noe som ser ut til å henge sammen med periodisering av materiellpenger. Lønnskostnadene er noe lavere enn budsjett, og er knyttet til at stillinger er ubesatt. Innsparingen på andre kostnader utgjør summen av flere store og små avvik, hvorav det er et større avvik på interne transaksjoner. Dette skyldes manglende interne overføringer for frikjøp av ansatte på de to doktorgradsområdene som blir foretatt i tredje tertial. Eksternfinansiert virksomhet Resultatet fra den eksterne virksomheten er 2,0 mill kroner, som er 0,8 mill kroner bedre enn budsjett. Avviket skyldes delvis noe høyere aktivitet enn forutsatt, men er primært knyttet til periodisering av inntektene (netto 1,4 mill kroner) til tredje tertial. Aktiviteten er hovedsakelig i tråd med forutsetningene i budsjettet. 9

10 Avdelingen totalt Avdelingen totalt sett har et resultat på - 1,3 mill kroner etter periodiseringene, som er 1,3 mill kroner bedre enn budsjett. Forbedringen i resultatet er knyttet til den bevilgningsfinansierte virksomheten. Prognose for 2011 Avdelingen melder tilbake om en positiv utvikling og at resultatet for året vil bli noe bedre enn forutsatt. Foreløpig er prognosen for 2011 på minus 2 2,5 mill kroner, men det er sannsynlig at resultatet blir bedre enn prognosen. Behov for tiltak Avdelingen vil fortsatt ha god oppfølging av økonomien, og ha fokus på tiltak for å redusere kostnadene og/eller øke inntektene mest mulig. Avdeling for samfunnsvitenskap Bevilgningsfinanisert virksomhet Inntekter Lønn Andre kostnader Interne transaksjoner Resultat Eksternfinanisert virksomhet Inntekter Lønn Andre kostnader Interne transaksjoner Resultat TOTALT Periodiseringer BFV og EFV 2.tertial Periodisert resultat Kommentarer Bevilgningsfinansiert virksomhet Resultatet fra den bevilgningsfinansierte virksomheten er minus 5,1 mill kroner som er 3,2 mill kroner dårligere enn budsjett. Dette må ses i sammenheng med periodiseringene på 2,6 mill kroner, som er knyttet til styrets vedtak om en tilleggsbevilgning til oppstart av jussstudiet og omstrukturering av internasjonale studier. Lønnskostnadene er vesentlig høyere enn 10

11 budsjett, noe som henger sammen med feilpostering av lønn, økt bruk av sensorer, og en stilling som ikke var budsjettert. De øvrige kostnadene er i stor grad i tråd med budsjett. Eksternfinansiert virksomhet Resultatet fra den eksterne virksomheten er minus 0,1 mill kroner, som er 0,3 mill kroner bedre enn budsjettert og er i all hovedsak knyttet til høyere inntekter og lavere kostnader enn budsjettert. Avdelingen totalt Avdelingen totalt sett har et resultat på - 2,6 mill kroner etter periodiseringene, som er 0,3 mill kroner dårligere enn budsjett. Det negative avviket mellom resultat og budsjett er knyttet til den bevilgningsfinansierte virksomheten, og henger sammen med kostnader som skal dekkes i andre avdelinger. Prognose for 2011 Avdelingen melder tilbake om at rammene er stramme og at det er krevende å drive virksomheten innenfor budsjett. Prognosen for 2011 er på minus 3 mill kroner, som er noe dårligere enn opprinnelig budsjett. Det legges opp til at deler av merforbruket kan dekkes inn gjennom fremtidige inntekter, men det vil også bli nødvendig å vurdere dette som en del av årsoppgjøret for Behov for tiltak Avdelingen vil fortsatt ha god oppfølging av økonomien, og ha fokus på tiltak for å redusere kostnadene og/eller øke inntektene mest mulig. Det vil være fortløpende dialog med avdelingens ledelse om aktuelle tiltak og hvordan avdelingens aktivitet skal finansieres de kommende årene. Avdeling for Økonomi og organisasjonsvitenskap Bevilgningsfinanisert virksomhet Inntekter Lønn Andre kostnader Interne transaksjoner Resultat Eksternfinanisert virksomhet Inntekter Lønn Andre kostnader Interne transaksjoner Resultat TOTALT Periodiseringer BFV og EFV 2.tertial Periodisert resultat

12 Kommentarer Bevilgningsfinansiert virksomhet Resultatet fra den bevilgningsfinansierte virksomheten er minus 1,4 mill kroner som er 0,2 mill kroner dårligere enn budsjett. Lønnskostnadene er noe lavere enn budsjett, som delvis henger sammen med periodiseringer og noen kostnader som ikke var budsjettert. Mindreforbruket på lønn må også ses i sammenheng med merforbruket på andre kostnader. Eksternfinansiert virksomhet Resultatet fra den eksterne virksomheten er pluss 1,4 mill kroner, som er i tråd med budsjett. Avdelingen totalt Avdelingen totalt sett har et resultat på minus 0,7 mill kroner etter periodiseringer, som er 0,4 mill kroner dårligere enn budsjett. Det er små avvik mellom regnskap og budsjett. Disse henger delvis sammen med periodiseringer hvor inntektene kommer i tredje tertial og kostnader som ikke var budsjettert. Prognose for 2011 Avdelingen melder tilbake om at det ligger an til et resultat for året i tråd med budsjett, muligens noe bedre. Avdelingen er avhengig av eksterne inntekter for å finansiere den bevilgningsfinansierte virksomheten. Behov for tiltak Avdelingen vil fortsatt ha god oppfølging av økonomien, med spesielt fokus på med lønnskostnadene. Det blir viktig å følge opp at de eksternfinansierte prosjektene gjennomføres i tråd med budsjett. Avdelingen anser det som lite realistisk å øke de eksterne inntektene for inneværende år. Avdeling for TV-fag Bevilgningsfinanisert virksomhet Inntekter Lønn Andre kostnader Interne transaksjoner 50 Resultat Eksternfinanisert virksomhet Inntekter 0 Lønn 0 Andre kostnader 0 Interne transaksjoner 0 Resultat

13 Kommentarer Bevilgningsfinansiert virksomhet Resultatet fra den bevilgningsfinansierte virksomheten er minus 0,5 mill kroner som er 0,2 mill kroner dårligere enn budsjett. Lønnskostnadene er høyere enn budsjett, noe som henger sammen med flere ansatte enn budsjettert. Andre kostnader er vesentlig høyere enn budsjett, hvor over halvparten av merforbruket er knyttet til leie av utstyr i undervisningen. Investeringene i utstyr er lavere enn budsjettert, men det planlegges for tilsvarende høye investeringer i tredje tertial. Eksternfinansiert virksomhet Avdelingen har noe inntekter utover bevilgning, men disse er i stor grad knyttet til å finansiere studentproduksjoner som genererer tilsvarende kostnader. Dette er direkte knyttet til undervisningen og er derfor rapportert som en del av den bevilgningsfinansierte virksomheten. Avdelingen totalt Avdelingen totalt sett har et resultat på - 0,5 mill kroner, som er 0,1 mill kroner dårligere enn budsjett. Det regnskapsmessige resultatet er om lag i tråd med budsjett. Det er et mindreforbruk knyttet til investeringer som innebærer at resultatet av driften er svakere enn det regnskapsresultatet tilsier. Prognose for 2011 Avdelingen melder tilbake om at det ligger an til et resultat for året på minus 0,5 mill kroner, mens det opprinnelige budsjettet var i balanse. Årsaken til forverringen i resultatet er hovedsakelig økte kostnader knyttet til lønn. Behov for tiltak Avdelingen vil analysere den økonomiske situasjonen og årsakene til avvikene. Den sentrale økonomifunksjonen vil bistå avdelingen i dette arbeidet, og sammen med avdelingen vurdere behovet for tiltak. Avdelingen vil parallelt med dette gjøre tiltak for å redusere kostnadene og/ eller øke de eksterne inntektene i tredje tertial. 13

14 Den norske filmskolen Bevilgningsfinanisert virksomhet Inntekter Lønn Andre kostnader Interne transaksjoner Resultat Eksternfinanisert virksomhet Inntekter 0 Lønn 0 Andre kostnader 0 Interne transaksjoner 0 Resultat Kommentarer Bevilgningsfinansiert virksomhet Resultatet fra den bevilgningsfinansierte virksomheten er pluss 1,3 mill kroner som er 0,8 mill kroner høyere enn budsjett. Inntektene er 0,9 mill kroner høyere enn budsjett. Avviket henger sammen med måten høgskolen er pålagt av KD å regnskapsføre investeringer og avskrivninger på, hvor investeringer føres som bevilgningsreduksjon og avskrivninger inntektsføres og utgiftsføres med samme beløp. Lønnskostnadene er 0,9 mill kroner lavere enn budsjett og fordeler seg på de ulike delene av avdelingens virksomhet. Investeringene i utstyr er lavere enn budsjettert, og det planlegges for tilsvarende høye investeringer i tredje tertial. Eksternfinansiert virksomhet Avdelingen har ikke eksterne inntekter. Avdelingen totalt Avdelingen totalt sett har et resultat på pluss 1,3 mill kroner, som er 0,8 mill kroner bedre enn budsjett. Prognose for 2011 Avdelingen melder tilbake at det ligger an til et resultat for året som vil være bedre enn budsjett. Prognosen for 2011 er et mindreforbruk på om lag 1,5 mill kroner, som er planlagt overført til 2012 til å dekke svingninger i ventelønnskostnadene og kostnader knyttet til eksamensfilmer. Behov for tiltak Avdelingen har god sammenheng mellom aktivitetsnivå og tilgjengelige inntekter. De økonomiske rammene er stramme, men ved å se ressursrammene i sammenheng over år kan svingningene i aktivitetsnivået reduseres og gi noe bedre økonomisk handlingsrom. 14

15 Doktorgradsområdene Bevilgningsfinanisert virksomhet Inntekter Lønn Andre kostnader Interne transaksjoner 0 Resultat Eksternfinanisert virksomhet Inntekter 0 Lønn 0 Andre kostnader 0 Interne transaksjoner 0 Resultat Kommentarer Doktorgradsområdene er finansiert med midler fra Prosjekt Innlandsuniversitetet (PIU) og egenfinansiering av høgskolen gjennom arbeidstidsressurser. Midlene mottas for hvert studieår, og budsjettet er utarbeidet på bakgrunn av nivået på mottatte midler. Det vil variere når på året aktivitetene skjer, men det er god økonomistyring som gjør at virksomheten totalt sett holdes innenfor rammene. I tråd med rutinene for økonomirapporteringen til PIU rapporteres det særskilt for ressursbruken når det søkes om midler fra PIU ved utgangen av hver fase. 15

16 Senter for Livslang Læring Bevilgningsfinanisert virksomhet Inntekter 0 Lønn 0 Andre kostnader 0 Interne transaksjoner Resultat Eksternfinanisert virksomhet Inntekter Lønn Andre kostnader Interne transaksjoner Resultat TOTALT Periodiseringer EFV 2.tertial -259 Periodisert resultat -10 Kommentarer Bevilgningsfinansiert virksomhet Senter for Livslang Læring (SeLL) er en oppdragsfinansiert virksomhet som det forutsettes skal være finansiert med eksterne midler. Eksternfinansiert virksomhet SeLL hadde inntekter på 15 mill kroner, noe som 0,4 mill kroner høyere enn budsjett. Lønnskostnadene utgjør 9,8 mill kroner og andre kostnader 4,9 mill kroner. Det er et merforbruk på lønn som må ses i sammenheng med mindreforbruket på andre kostnader. Avdelingen totalt Totalt sett for året utgjør omfanget av aktiviteten om lag 20 mill kroner. Ved årets begynnelse hadde SeLL kontraktsfestet ca 70 % av sine prosjektinntekter. Per 2. tertial er det ca 90 % som er kontraktsfestet, som er høyere enn på samme tidspunkt tidligere år. Det er realistisk at SeLL vil oppnå det budsjetterte nivået på eksterne inntekter i Prognose for 2011 SeLL har et resultatmål for 2011 på 0,5 mill kroner. Ut i fra resultatet pr 2 tertial og nivået på de kontraktsfestede inntektene, er tilbakemeldingen fra SeLL at resultatmålet er realistisk å oppnå. 16

17 Behov for tiltak SeLL følger opp økonomien i prosjektene fortløpende. Det vil fortsatt være en tett oppfølging av prosjektene slik at disse gjennomføres innenfor budsjett. Høgskoleadministrasjonen Bevilgningsfinanisert virksomhet Inntekter Lønn Andre kostnader Resultat Eksternfinanisert virksomhet Inntekter 0 Lønn 0 Andre kostnader 0 Periodiseringer 0 Resultat TOTALT Periodiseringer BFV 2.tertial Periodisert resultat Kommentarer Bevilgningsfinansiert virksomhet Høgskoleadministrasjonens regnskap og budsjett består både av seksjonene i fellesadministrasjonen, bygningsmessig drift, studentvelferd, forskningsutvalget og øvrige budsjettposter. Totalt utgjør inntektene per 2. tertial 81,5 mill kroner, noe som er 2 mill kroner høyere enn budsjett. Avviket er i all hovedsak relatert til inntekter hvor kostnadene øker tilsvarende. Deler av avviket henger sammen med måten høgskolen er pålagt av KD å regnskapsføre investeringer og avskrivninger på, hvor investeringer føres som bevilgningsreduksjon og avskrivninger inntektsføres og utgiftsføres med samme beløp. Lønnskostnadene er 27,7 mill kroner, som er 2,5 mill kroner lavere enn budsjett. Dette er delvis knyttet til periodiseringer av ubrukte bevilgninger, f.eks forskningsinsentiver og stipendiatbevilgning, og noe knyttet til ubesatte stillinger og utsatt oppstart i stillinger. Andre kostnader utgjør 47,6 mill kroner, som er 1,8 mill kroner lavere enn budsjett. Av dette utgjør husleie og strøm 34 mill kroner. Avviket mellom regnskap og budsjett er knyttet til utsatte investeringer knyttet til midlertidig kontorbygg, periodiseringer, og at aktivitetsnivået er generelt lavere på sommeren for så å være høyere igjen i tredje tertial. 17

18 Eksternfinansiert virksomhet Høgskoleadministrasjonen har noe inntekter utover bevilgning, men disse er i stor grad knyttet til å finansiere studentproduksjoner som genererer tilsvarende kostnader. Dette er direkte knyttet til gjennomføringen av undervisningen og er derfor rapportert som en del av den bevilgningsfinansierte virksomheten. Dette er inntekter og kostnader knyttet til Kopinoravgift, studentprint mv. Avdelingen totalt Høgskoleadministrasjonen totalt sett har et resultat på pluss 6,1 mill kroner etter periodiseringer, som er 5,8 mill kroner bedre enn budsjett. Prognose for 2011 Høgskoleadministrasjonen har et betydelig bedre resultat enn budsjett, som i noe grad skyldes periodiseringer / utsatt aktivitet og at kostnadene er lavere enn budsjettert. Det er flere stillinger som har vært ubesatt i perioden som det nå er besatt. Deler av mindreforbruket er også relatert til bevilgninger som skal fordeles til avdelingene, som for eksempel stipendiatbevilgningen, frikjøp tillitsvalgte, ulike incentivmidler knyttet til forskning. Det ligger også an til at økningen i antall studenter gir økte driftskostnader. En endring i strømprisen og forbruket til høsten vil være en kostnadsfaktor som påvirker resultatet for 2011 betydelig. En endring i strømkostnadene på 10 % utgjør 0,6 0,7 mill kroner på årsbasis. Prognosen er at høgskoleadministrasjonen i 2011 totalt sett skal gå i balanse. Behov for tiltak Høgskoleadministrasjonen vil fortsatt ha god oppfølging av økonomien. Veksten i antall studenter er utfordrende, og det må vurderes tiltak for å håndtere veksten uten at kostnadene økes vesentlig. 18

19 Vedlegg nr 3 Generelle regnskapsprinsipper for Høgskolen i Lillehammer Regnskapet er satt opp i samsvar med Statlige Regnskapsstandarder (SRS) og veiledningsnotater som er utarbeidet i forbindelse med Finansdepartementets utprøving av periodiseringsprinsippet i utvalgte statlige virksomheter med Kunnskapsdepartementets tilpasninger for universitets- og høyskolesektoren. Anvendte regnskapsprinsipper Inntekter Tildelinger uten motytelse eller med utsatt motytelse er behandlet etter bestemmelsene i SRS 10. Dette innebærer at bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet, andre departement, statlige etater og tilskudd fra Norges forskningsråd er presentert i regnskapet i den perioden tilskuddet er mottatt. Bevilgninger og tilskudd fra Kunnskapsdepartementet, andre departement, statlige etater og Norges forskningsråd som ikke er benyttet på balansedagen er klassifisert som forpliktelse og ført opp i avsnitt D IV. Bevilgning fra departementet er periodisert etter et gjennomsnitt av de månedlige kostnader de to siste årene og inntektsført på Som et resultat av dette og at Kunnskapsdepartementet har endret utbetalingsrutiner fra kvartalsvis til tertialvis har vi nå debetføring på konto Dette er presentert som ikke inntektsført fra Kunnskapsdepartementet i note 15. Kunnskapsdepartementet har bestemt at kontering på tilskudd fra Norges Forskningsråd endres fra 3461 til Oppstillingsplanen til note 1 er ikke endret og vi har derfor valgt å føre tilskudd fra Norges Forskningsråd i linje 2 Periodens tilskudd/overføring fra NFR Avregning med statskassen i balanseoppstillingen (motsatt sammenstilling). Tilsvarende gjelder for andre statlige bevilgninger og tilskudd som gjelder vedkommende periode og som ikke er benyttet på balansedagen. Bevilgninger og tilskudd som uttrykkelig er forutsatt benyttet i senere perioder, er klassifisert som forskudd og presentert som ikke inntektsført bevilgning i avsnitt D IV Avregning med statskassen i balansen. Inntekter som forutsetter en motytelse behandlet etter bestemmelsene i SRS 9 og er resultatført i den perioden rettigheten til inntekten er opptjent. Slike inntekter måles til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet. Inntekter fra salg av tjenester anses som opptjent på det tidspunktet krav om vederlag oppstår. Gaver innenfor gaveforsterkningsordningen Høgskolen i Lillehammer har mottatt gave fra Eidsiva AS på 1,135 mill kroner innenfor gaveforsterkningsordningen knyttet til doktorgradsområdet Barn og unges deltakelse og kompetanseutvikling (BUK). Gaven er plassert på rentebærende fondskonto i Norges Bank, og inntektsføres i tråd med det som er kostnadsført. Per 2. tertial utgjør dette ,-. Kostnader Kostnader ved virksomhet som er finansiert av bevilgninger eller midler som skal behandles tilsvarende, er resultatført i den perioden kostnaden er pådratt eller når det er identifisert en forpliktelse. Kostnader som vedrører transaksjonsbaserte inntekter er sammenstilt med de tilsvarende inntekter og kostnadsført i samme periode. Prosjekter innen oppdragsvirksomhet er behandlet etter metoden løpende avregning uten fortjeneste. Fullføringsgraden er målt som forholdet mellom påløpte kostnader og totalt estimerte kontraktskostnader. Tap Det er ikke foretatt en generell vurdering knyttet til latente tap i aktive oppdragsprosjekter. Eventuelle tap konstateres først ved avslutning av prosjektet og er som hovedregel kostnadsført når en eventuell underdekning i prosjektet er endelig konstatert. For aktive prosjekter hvor det er konstatert sannsynlig tap, er det avsatt for latente tap. 19

20 Omløpsmidler og kortsiktig gjeld Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Fordringer er klassifisert som omløpsmidler hvis de skal tilbakebetales i løpet av ett år etter utbetalingstidspunktet Omløpsmidler er vurdert til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet Aksjer og andre finansielle eiendeler Aksjer og andre finansielle eiendeler er balanseført til anskaffelseskost. Aksjer og andeler som er finansiert av overskudd av eksternt oppdragsvirksomhet, har motpost i Opptjent virksomhetskapital. Dette gjelder både langsiktige og kortsiktige investeringer. Mottatt utbytte og andre utdelinger inntektsføres som annen finansinntekt. Aksjer anskaffet etter som ikke er bokført i statens kapitalregnskap og er finansiert ved opptjent virksomhetskapital er balanseført til kostpris. Høgskolen i Lillehammer har i 2. tertial 2011 benyttet kr av egenkapitalen til av kjøpt aksjer i Østlandsforskning. Varige driftsmidler Fram til og med ble investeringer og påkostninger i eiendom, bygg og utstyr som har en kostpris som overstiger kr og en økonomisk levetid på over tre år, kostnadsført fortløpende og presentert på linjen Kostnadsførte investeringer og påkostninger. Mindre anskaffelser ble kostnadsført som andre driftskostnader. Balanse- og resultatregnskapet, til og med 2007, inkluderer derfor ikke poster for henholdsvis varige driftsmidler eller avskrivninger med unntak av inngående balanse pr som også vises i kolonnen for 2007 i balansen. Tilsvarende gjelder for immaterielle eiendeler. Fra : Varige driftsmidler er vurdert til anskaffelseskost og avskrives over driftsmidlets forventede levetid, men nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående. Varige driftsmidler balanseføres med motpost Forpliktelser knyttet til anleggsmidler. Forpliktelsen som etableres på investeringstidspunktet oppløses i takt med avskrivningene og utligner dermed resultatvirkningen av avskrivningene. Ved realisasjon/avgang av driftsmidler resultatføres regnskapsmessig gevinst/tap. Gevinst/tap beregnes som forskjellen mellom salgsvederlaget og balanseført verdi på realisasjonstidspunktet. Resterende bokført verdi av forpliktelse knyttet til anleggsmiddelet på realisasjonstidspunktet er vist som Utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler i note 1. For eiendeler som inngår i åpningsbalansen er bruksverdi basert på gjenanskaffelsesverdi lagt til grunn for verdifastsettelsen. Ved fastsettelse av gjenanskaffelsesverdi er det tatt hensyn til slit og elde, teknisk funksjonell standard og andre forhold av betydning for verdifastsettelsen. Verdi knyttet til kunst og bøker er ikke inkludert i åpningsbalansen. Finansieringen av varige driftsmidler, som er inkludert i åpningsbalansen for første gang, er klassifisert som en langsiktig forpliktelse. Denne forpliktelsen løses opp i takt med avskrivningen på de anleggsmidler som finansieringen dekker. For omløpsmidler, kortsiktig gjeld samt eventuelle øvrige forpliktelser som inkluderes i åpningsbalansen, er virkelig verdi benyttet som grunnlag for verdifastsettelsen. 20