MØTEINNKALLING. Til: Styret Sted: Oslo Dato:

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MØTEINNKALLING. Til: Styret Sted: Oslo Dato: 03.03.2016"

Transkript

1 MØTEINNKALLING Til: Styret Sted: Oslo Dato: STYRET Møtedato Tidspunkt Kl Lunsj serveres kl Møtested 140 Innkallingsbrev med saksframlegg sendes som e post til alle medlemmer og varamedlemmer. Saksdokumenter unntatt offentlighet sendes bare til de faste medlemmene. Alle sakspapirer sendes også som post til styrets medlemmer. Varamedlemmer skal bare møte etter særskilt innkalling. Eventuelt forfall meldes til Liv Thorvaldsen, tlf , slik at vararepresentant kan innkalles. Peter Tornquist rektor Tove Blix direktør Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Org. nr: PB 5190, Majorstua E: NO OSLO nmh.no

2

3 SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Styret Dato: Møtedato: Saksnr.: 1/16 Arkivref.: 14/ Årsregnskap 2015 Årsregnskapet for 2015 med ledelseskommentarer ble avgitt administrativt til Kunnskapsdepartementet (KD) og Riksrevisjonen 10. februar. Endelig styregodkjent årsregnskap og ledelseskommentarer underskrevet av styret, skal vedlegges NMHs årsrapport som skal avgis 15. mars. Årsregnskapet for 2015 inneholder følgende obligatoriske elementer: Ledelseskommentarer Bevilgningsoppstilling Virksomhetsregnskap etter periodiseringsprinsippet Regnskapet er satt opp i henhold til bestemmelsene om økonomistyring i staten og i samsvar med reglene i de statlige regnskapsstandardene med opplysning om eventuelle avvik. NMH har siden 2004 hatt unntak fra statens bruttobudsjetteringsprinsipp og får en nettobevilgning over utgiftspost 50 i statsbudsjettet. Øvrige driftsinntekter disponeres fullt ut til virksomhetens formål. Midler som videreformidles til andre institusjoner er ikke inntektsført, bare den delen av midlene som brukes ved NMH. Avlagt årsregnskap for 2015 viser et positivt ordinært driftsresultat på 10,162 mill. kroner (0,280 mill. kroner i 2014). Driftsinntektene er 0,720 mill. kroner (0,28 prosent) lavere enn budsjettert, og driftskostnadene er 10,882 mill. kroner (4,19 prosent) lavere enn budsjettert. Driftsresultatet for 2015 føres som avregning med statskassen og avsettes i balansen. Balanseførte avsetninger øker fra 45,809 mill. kroner per til 56,048 mill. kroner per , dvs en økning på 10,239 mill. kroner (jf. note 15). Differansen mellom driftsresultatet og endring i balanseførte avsetning, skyldes statsinterne feriepengeforpliktelsene. I vedlegg til note 15 følger disponering av avsetningen pr med fordeling av ulike tiltak, investeringer som tidligere er vedtatt av styret samt udisponert bevilgning. NMH er fornøyd med den økonomiske utviklingen og vurderer økonomistyringen som tilfredsstillende. Den økonomiske situasjonen er god og gir NMH handlingsrom til bl.a. å gjennomføre etterslep knyttet til vedlikehold og investeringer av utstyr og instrumenter. Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: Cathrine Bøgestub NO-0302 OSLO nmh.no E: T:

4 Avvik mellom budsjett og regnskap Inntekter Det er et negativt budsjettavvik på inntekter på til sammen 0,720 mill. kroner. Avviket er sammensatt av et positivt avvik på 4,087 mill. kroner, som blant annet skyldes merinntekter på prosjektprogrammet og KUST, og et negativt avvik på investeringer på 4,807 mill. kroner. Dette er investeringer som finansieres av avsatte midler fra tidligere år, og som derfor ikke er inkludert i budsjettet for Det er foretatt investeringer på til sammen 7,807 mill. kroner, mens det i ordinært budsjett ble lagt inn 3,0 mill. kroner til investeringer. Regnskapsmessig fremkommer dette som en reduksjon i inntektene. Kostnader Sum driftskostnader er 10,882 mill. kroner lavere enn budsjett, hvorav 3,6 mill. kroner på lønn og sosiale kostnader og 7,387mill. kroner på andre driftskostnader samt et mindre avvik på avskrivninger på 0,105 mill. kroner. Mindreforbruket på lønn og sosiale kostnader skyldes blant annet at det ble lagt inn omlag 3,0 mill. kroner mer til lønnsoppgjør enn det som ble resultatet. Det er også brukt mindre til fastlønn, noe som skyldes at flere stillinger ble besatt senere enn planlagt. Mindreforbruket på andre driftskostnader er svært sammensatt og skyldes blant annet underforbruk på FoU og sentrene på til sammen 1,2 mill. kroner, direktørens budsjett på 0,7 mill. kroner, samt omlag 1,6 mill. kroner mindre på husleie, strøm og drift. Det er også et underforbruk på Cempe, og disse midlene overføres til Trender og utvikling i inntekter og sentrale kostnader NMHs langtidsbudsjett for legger grunnlag for god kontroll med forventede inntekter og kostnader i langtidsperioden. Langtidsbudsjettet rulleres årlig og neste oppdatering er våren Utviklingen fra 2015 til 2016 viser at andelen av lønn og sosiale kostnader i forhold til sum driftsinntekter er redusert fra 61 prosent i 2014 til 59,5 prosent i I budsjettet for 2016 er det lagt til grunn en lønnskostnadsprosent på 61 prosent. Det har i flere år vært en økning i studiepoengproduksjon som har gitt økte inntekter. Dette har flatet ut fra 2015 og fremover. Det betyr at høgskolen må ha god styring på utviklingen i lønn og sosiale kostnader og tilpasse aktivitetsnivået til de forventede ressursrammene i årene fremover. NMH har som målsetting at lønnskostnadsprosenten over tid skal være under 60 prosent av totale driftsinntekter. Det er mulig det er rom for å øke denne prosentsatsen noe, men dette vil vi i såfall komme tilbake til. Stillingsplaner for faglige og administrative stillinger er et av verktøyene for å holde kontroll med utviklingen i lønn og sosiale kostnader. I tillegg er god internkontroll i de sentrale prosessene fra ansettelse til utbetaling en forutsetning for god styring av lønnskostnadene. Høgskolen har de senere årene hatt en kraftig vekst i studenttallet og i antall stipendiatstillinger. Arealsituasjonen er vanskelig og NMH har, gjennom innsendt forslag til budsjett 2017 søkt om økte bevilgninger til å utvide høgskolens arealer. 2

5 Forslag til vedtak: Styret vedtar årsregnskapet for 2015 inkludert forslag til disponering av midler i note 15. Tove Blix direktør Cathrine Bøgestub økonomisjef Vedlegg Vedlegg: Årsregnskap 2015 Ledelseskommentarer Vedlegg til note 15 3

6 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sted: Oslo Dato: Vår referanse: 14/00918 Deres referanse: 14/6061 Ledelseskommentar til årsregnskapet per Virksomhetens art Norges musikkhøgskole (NMH) er en statlig vitenskapelig og kunstfaglig høgskole som er underlagt Universitets- og høgskoleloven. Høgskolen er Norges ledende institusjon for høyere utdanning i musikk. NMHs faglige identitet bygger på samvirket mellom praksis og teori, og dialogen mellom kunnskap, erfaring og refleksjon. Grunntonen i dialogen etableres gjennom samspill, og samspill er derfor et gjennomgående motiv i NMHs strategi. NMHs strategi beskriver fem hovedtemaer for perioden : Studenten i front Kunst og vitenskap i samspill Sterke fagmiljøer Kultur for samhandling I dialog med omverdenen Hvert av temaene fastsetter et overordnet mål for perioden, samt ambisjoner fram til Strategien angir retningen mot Prinsipper og usikkerhetsmomenter NMH har siden 2004 hatt unntak fra statens bruttobudsjetteringsprinsipp og får en nettobevilgning over utgiftspost 50 i statsbudsjettet. Øvrige driftsinntek ter disponeres fullt ut til virksomhetens formål. Regnskapet er satt opp i henhold til bestemmelsene om økonomistyring i staten og i samsvar med reglene i de statlige regnskapsstandardene med opplysning om eventuelle avvik. NMHs revisor er Riksrevisjonen. Midler som videreformidles til andre institusjoner er ikke inntektsført, bare den delen av midlene som brukes ved NMH. Det knytter seg ikke spesielle usikkerhetsmomenter til regnskapet, og det er ikke regnskapsført ekstraordinære inntekter eller kostnader. 3. Hovedtrekk i regnskapet for 2015 Driftsresultat Årsregnskapet for 2015 viser et positivt ordinært driftsresultat på 10,162 mill. kroner. Til sammenligning var driftsresultatet 0,280 mill. kroner i Driftsinntektene er 0,720 mill. Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Org. nr: PB 5190, Majorstua E: NO-0302 OSLO nmh.no Saksbehandler [Saksbehandler] E: [E-post] T: [Telefon]

7 kroner (0,28 prosent) lavere enn budsjettert, og driftskostnadene er 10,882 mill. kroner (4,19 prosent) lavere enn budsjettert. Mindreforbruket på driftskostnadene fordeler seg mellom lønn og sosiale kostnader samt andre driftskostnader med henholdsvis 3,600 mill. kroner (2,28 prosent) på lønn og 7,387 mill. kroner (7,6 prosent) på drift. Se mer om dette nedenfor. Resultatet for 2015 føres som avregning med statskassen og avsettes i balansen. Balanseførte avsetninger øker fra 45,809. mill. kroner per til 56,048 mill. kroner per dvs. en økning på 10,239 mill. kroner, (jf. note 15). Avviket mellom driftsresultatet og endring i balanseførte avsetning, skyldes statsinterne feriepengeforpliktelser. NMH er fornøyd med den økonomiske utviklingen og vurderer økonomistyringen som tilfredsstillende. Den økonomiske situasjonen er god og gir NMH handlingsrom til å gjennomføre etterslep knyttet til vedlikehold og investeringer av utstyr og instrumenter. Vesentlige avvik mellom budsjett og regnskap Inntekter Det er et budsjettavvik på inntekter på 0,720 mill. kroner. Avviket er sammensatt av et negativt avvik på 4,087 mill. kroner på ordinære inntekter, BOA- inntekter og salgsinntekter og et merforbruk på investeringer på 4,807 mill. kroner. Avviket på investeringer skyldes at ikke alle investeringer som er postert i regnskapet for 2015, er inkludert i budsjettet for 2015, da disse skulle vært finansiert av avsatte midler fra tidligere år. Det er foretatt investeringer på til sammen 7,807 mill. kroner, mens det i ordinært budsjett ble lagt inn 3,0 mill. kroner til investeringer (se også pkt. 4 under). Kostnader Sum driftskostnader er 10,882 mill. kroner lavere enn budsjett, hvorav 3,600 mill. kroner på lønn og sosiale kostnader og 7,387mill. kroner på andre driftskostnader. Mindreforbruket på lønn og sosiale kostnader skyldes blant annet at det ble lagt inn omlag 3 mill. kroner mer til lønnsoppgjør enn det som ble resultatet. Det er også brukt mindre til fastlønn, noe som skyldes at flere stillinger ble besatt senere enn planlagt. Mindreforbruket på andre driftskostnader er svært sammensatt og skyldes blant annet underforbruk på FoU og sentrene på til sammen 1,2 mill. kroner, direktørens budsjett på 0,7 mill. kroner, samt omlag 1,6 mill. kroner mindre på husleie, strøm og drift. Det er også et underforbruk på Cempe, og disse midlene overføres til Gjennomføringen av budsjettet for 2015 Gjennomføringen av budsjettet for 2015 med vekt på prioriterte oppgaver i tildelingsbrevet for 2015, vil bli nærmere omtalt i dokumentet Årsrapport Ordinært driftsresultat for 2015 er 10,162 mill. kroner (jf. resultatregnskapet). Avsatt andel av tilskudd til bevilgningsfinansiert aktivitet utgjør 56,048 mill. kroner (jf. balansen). Dette er en økning i avsetningene på 10,239 mill. kroner (inkl. feriepengeforpliktelser på 0,121 mill. kroner) fra

8 Tabellen nedenfor viser utviklingen i avsetningene i perioden (beløp i kr 1000): Bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet Ordinær KD virksomhet udisponerte midler Strategiske formål / større investeringer Reserve (5 % av grunnbevilgningen) Andre midler fra KD og via KD (Cempe og Prosjektprogram) Sum avsetning KD (jf. note 15) Andre departement og statlige etater Direkte posterte statsinterne feriepengeforpliktelser - inkl. arbeidsgiveravgift (underkonto 2168) Sum avsetning fra bevilgningsfinansiert virksomhet I forbindelse med behandlingen av langtidsbudsjettet i 2013 vedtok styret at NMH skal ha en reserve ved utgangen av hvert år som tilsvarer 5 prosent av årets rammetildeling. I utgjorde rammetildelingen fra KD 246,928 mill. kroner og reserven per utgjør således 12,346 mill. kroner. Udisponerte midler øker fra 14,192 mill. kroner til 18,489 mill. kroner. Strategiske formål/større investeringer øker fra 15,846 mill. kroner til 23,540 mill. kroner. Av disse er 15,0 mill. avsatt til strategiske tiltak og investeringer i langtidsperioden Investeringer og engangstiltak Det er gjennomført investeringer for til sammen 7,809 mill. kroner i 2015 (jf. note 5 i regnskapet). Investeringene dekkes av både ordinære investeringer og avsetningen. Det var planlagt investeringer/engangstiltak på til sammen 12,590 mill. kroner i 2015, hvorav 3 mill. kroner var ordinære investeringer, og de resterende 9,590 mill. kroner skulle dekkes av avsetningen (dvs 6,840 mill. kroner gjelder nye investeringer/engangstiltak for 2015 og 2,750 mill. kroner er avsetninger fra tidligere år). Av dette er det gjennomført investeringer for 4,807 mill. kroner. Det som ikke ble brukt i 2015 er lagt inn som strategiske tiltak og investeringer for 2016, jf. oversikt i årsplanen for Administrativ SAK NMH har ansvaret for den økonomiske oppfølgingen og rapportering av SAK som gjennomføres i samarbeid mellom NMH, KHIO, AHO og NIH. Prosjektregnskapet for SAK-midlene viser at hele bevilgningen er brukt pr Felles innkjøpsrådgiver med de tre andre høgskolene skal finansieres av egne midler fram til juni Aktiviteter som er gjennomført i 2015 samt planlagte aktiviteter i 2016 beskrives i NMHs årsrapport Trender og utvikling i inntekter og sentrale kostnader NMHs langtidsbudsjett for legger grunnlag for god kontroll med forventede inntekter og kostnader i langtidsperioden. Langtidsbudsjettet rulleres årlig og neste oppdatering er våren Utviklingen fra 2015 til 2016 viser at andelen av lønn og sosiale kostnader i forhold til sum driftsinntekter er redusert fra 61 prosent i 2014 til 59,5 prosent i I budsjettet for 2016 er det lagt til grunn en lønnskostnadsprosent på 61,2 prosent. 3

9 Det har i flere år vært en økning i studiepoengproduksjon som har gitt økte inntekter. Dette har flatet ut fra 2015 og fremover. Det betyr at høgskolen må ha god styring på utviklingen i lønn og sosiale kostnader og tilpasse aktivitetsnivået til de forventede ressursrammene i årene fremover. NMH har som målsetting at lønnskostnadsprosenten skal være under 60 prosent. Stillingsplaner for faglige og administrative stillinger er et av verktøyene for å styre utviklingen i lønn og sosiale kostnader. I tillegg er god internkontroll i de sent rale prosessene fra ansettelse til utbetaling en forutsetning for god styring av lønnskostnadene. Høgskolen har de senere årene hatt en kraftig vekst i studenttallet. I tillegg har høgskolen et økende antall stipendiater. Arealsituasjonen er vanskelig og NMH har, gjennom innsendt forslag til budsjett 2017 søkt om økte bevilgninger til å utvide høgskolens arealer. Ledelseskommentarene og årsregnskapet for 2015, inkludert forslag til disponering av midler i note 15, er godkjent av styret. Peter Tornquist Rektor/styreleder Bernt Bauge Leif Gerhard Dalen Hilde Bjørkum Inger Hegstad Krüger Morten Halle Bente Almås Mats Claesson Renate Hauge Sund Mari B. Bølgen Halvorsen Geir Strande Syrrist Vedlegg: Årsregnskap

10 Vedlegg til årsregnskapet 2015 Disponering av avsetningen per Det vises til sak HS 18/14 i styremøte , der styret vedtok langtidsbudsjettet og til sak 44/15 i styremøte der styret vedtok årsplan og budsjett for I tabellen nedenfor vises disponeringen av avsetningen per jf note 15 med fordeling til ulike tiltak, investeringer og udisponert bevilging jf tidligere vedtak. Udisponert bevilgning - ordinær drift KD Reserve 5 prosent av rammetildelingen for Sum Strategiske tiltak (jf. langtidsbudsjettet ) Investeringer Engangstiltak årsverk i studieseksjonen ifm. vurderingsordninger (overført fra 2015) Skilt (overført fra 2015) Bevilgning fra andre departementer Diverse prosjekter finansiert av KD/Cempe Sum disponerte midler Feriepengeforpliktelser Sum totalt Udisponert bevilgning (18,789 mill. kroner) Udisponerte midler pr utgjør 18,489 mill. kroner jf. note 15 i regnskapet. Disse midlene er foreløpig ikke disponert og forslag til fordeling vil bli lagt frem ifm utarbeidelse av langtidsbudsjettet på styremøte i juni. Reserve (12,346 mill. kroner) I forbindelse med behandlingen av langtidsbudsjettet den 7. juni 2013 (sak HS 20/13), vedtok styret at NMH skal ha en reserve ved utgangen av hvert år som tilsvarer 5 prosent av årets rammetildeling. I 2015 utgjør rammetildelingen fra KD 246,928 mill. kroner og reserven per utgjør således 12,346 mill. kroner. Strategiske tiltak iht. langtidsbudsjettet (15,0 mill. kroner) I forbindelse med vedtatt langtidsbudsjett for perioden ble det avsatt 15 mill. kroner til strategiske tiltak og investeringer knyttet til ny strategisk plan fordelt over en 4 års periode.

11 Investeringer jf. budsjettvedtak (5,180 mill. kroner) I styremøte ble det vedtatt å bruke 5,180 mill. kroner av avsetningen til diverse investeringer som vist i tabellen: Investeringer Beløp Nytt tråløst nett (overført fra 2015) AV-møbler (overført fra 2015) Diverse IT-investeringer, inkl. Lync Lagring i skyen for ansatte Kace: Ticketingsystem og maskinparkverktøy Utskifting av datamaskiner i prosjektstudio Innkjøp av utstyr til kantineområdet Nytt utstyr og lyssetting i Sandvoldsalen Ombygging kantine Sum Engangstiltak jf budsjettvedtak (2,360 mill. kroner) I styremøte ble det vedtatt å bruke 2,360 mill. kroner av avsetningen til følgende engangstiltak: Tiltak Beløp Styrking av utøverdelen i bachelorstudiet blås Cempe - økt egenandel NMH Studietur/kompetanseutviklingsprosjekt for studie- og FoU-seksjonen Utvikle dynamiske sider for FoU og sentrene Kommunikasjonsstrategi Sum Vurderingsordninger 1 årsverk i studieseksjonen (0,6 mill. kroner) Ansette en person i studieseksjonen som skal jobbe med nye vurderingsordninger. Skilt (0,4 mill. kroner) NMHs prosjekt for innvendig skilting som er påbegynt i 2015 og som ferdigstilles i Bevilgning fra andre departement (0,403 mill. kroner) Gjelder praksisplasser kammermusikk. Diverse prosjekter finansiert av KD (1,149 mill. kroner) Gjelder diverse prosjekter finansiert av KD-midler og Cempe.

12 Årsregnskap 2015 for Norges Musikkhøgskole Norges musikkhøgskole regnskap per

13 Årsregnskap 2015 for Norges Musikkhøgskole Fortegnsregler i oppgjørspakken I resultatregnskapet og balanseoppstillingene bestemmes fortegnet av teksten på den enkelte regnskapslinje. I disse oppstillingene skal derfor alle tall være positive. Dette er lagt til grunn i aritmetikken i disse regnearkene. I kontantstrømoppstillingen skal det i alle linjene i avsnittene for innbetalinger og utbetalinger være positive tall i tallkolonnene. For tydelighets skyld er det i avsnittene som omhandler investeringsaktiviteter og finansieringsaktiviteter i kontantstrømoppstillingen Symbolet (+) på den enkelte regnskapslinje angir at tallene på linjen hvor dette symbolet forekommer, skal ha positivt fortegn i alle tallkolonner. Regnskapslinjer i kontantstrømoppstillingen hvor fortegnet bestemmes av andre forhold enn teksten på regnskapslinjen, er merket med symbolet (+/-). Artimetikken i notene er basert på at tallene i tallkolonnene summeres. I notene skal utbetalinger og andre reduksjoner derfor angis med negative tall i tallkolonnene. Linjer hvor tallene skal være negative i tallkolonnene, er for tydelighets skyld merket med symbolet (-) på den ekelte regnskapslinje. Linjer hvor fortegnet styres av andre forhold enn teksten på regnskapslinjen, er merket med (+/-). Andre forhold i oppgjørspakken Virksomhetens navn settes inn i celle A3 i resultatregnskapet og blir automatisk overført til de øvrige arkene i pakken. Overskriftene i tallkolonnene i notene styres med noen unntak av overskriftene i resultatregnskapets celler C5, D5 og E5. I kontantstrømoppstillingen og i enkelte noter er det innarbeidet budsjettkolonner. Overskriften i budsjettkolonnen i de aktuelle notene styres av overskriften på budsjettkolonnen i kontantstrømoppstillingen (celle G5). Fortegnsregler :43

14 Årsregnskap 2015 for Norges Musikkhøgskole Virksomhet: Norges Musikkhøgskole Generelle regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet og avlagt i samsvar med de anbefalte Statlige Regnskapsstandarderne (SRS) og etter de nærmere retningslinjene som er fastsatt for forvaltningsorganer med fullmakt til bruttoføring utenfor statsregnskapet i Bestemmelser om økonomistyringen i staten av 12. desember 2003 med endringer, senest 18. september Regnskapet er avlagt i henhold til punkt 3.4 i Bestemmelser om økonomistyringen i staten og retningslinjene i punkt 6 i Finansdepartementets rundskriv R-115 med Kunnskapsdepartementets tilpasninger for universitets- og høyskolesektoren. Anvendte regnskapsprinsipper Inntekter Tildelinger uten motytelse eller med utsatt motytelse er behandlet etter bestemmelsene i SRS 10. Dette innebærer at bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet og andre departementer er presentert i regnskapet i den perioden tilskuddet er mottatt. Bevilgninger og tilskudd fra Kunnskapsdepartementet og andre departement som ikke er benyttet på balansedagen er klassifisert som forpliktelse og ført opp i avsnitt D IV Avregning med statskassen i balanseoppstillingen (motsatt sammenstilling). Tilsvarende gjelder for andre statlige bevilgninger og tilskudd som gjelder vedkommende periode som skal behandles som bevilgninger etter bestemmelsene i SRS 10 og som ikke er benyttet på balansedagen. Bevilgninger og tilskudd fra statlige virksomheter som uttrykkelig er forutsatt benyttet i senere perioder, er klassifisert som forskudd og presentert som ikke inntektsført bevilgning i avsnitt D IV Avregning med statskassen i balanseoppstillingen. Bidrag og tilskudd fra statlige etater og tilskudd fra Norges forskningsråd samt bidrag og tilskudd fra andre som ikke er benyttet på balansedagen er klassifisert som forskudd og presentert som ikke inntektsførte bidrag i avsnitt D IV Avregning med statskassen i balanseoppstillingen (motsatt sammenstilling). Tilsvarende gjelder for gaver og gaveforsterkninger. Inntekter som forutsetter en motytelse behandlet etter bestemmelsene i SRS 9 og er resultatført i den perioden rettigheten til inntekten er opptjent. Slike inntekter måles til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet. Inntekter Kostnader Kostnader ved virksomhet som er finansiert av bevilgninger eller midler som skal behandles tilsvarende, er resultatført i den perioden kostnaden er pådratt eller når det er identifisert en forpliktelse. Kostnader som vedrører transaksjonsbaserte inntekter er sammenstilt med de tilsvarende inntekter og kostnadsført i samme periode. Prosjekter innen oppdragsvirksomhet er behandlet etter metoden løpende avregning uten fortjeneste. Fullføringsgraden er målt som forholdet mellom påløpte kostnader og totalt estimerte kontraktskostnader. Tap Det er ikke foretatt en generell vurdering knyttet til latente tap i aktive oppdragsprosjekter. Eventuelle tap konstateres først ved avslutning av prosjektet og er som hovedregel kostnadsført når en eventuell underdekning i prosjektet er endelig konstatert. For aktive prosjekter hvor det er konstatert sannsynlig tap, er det avsatt for latente tap. Omløpsmidler og kortsiktig gjeld Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Fordringer er klassifisert som omløpsmidler hvis de skal tilbakebetales i løpet av ett år etter utbetalingstidspunktet. Omløpsmidler er vurdert til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp Prinsippnote - SRS :43

15 Årsregnskap 2015 for Norges Musikkhøgskole Aksjer og andre finansielle eiendeler Aksjer og andre finansielle eiendeler er balanseført til historisk anskaffelseskost på transaksjonstidspunktet. Aksjer og andeler som er anskaffet med dekning i bevilgning over 90-post og aksjer anskaffet før 1. januar 2003 og som ble overført fra gruppe 1 til gruppe 2 fra 1. januar 2009, har motpost i Innskutt virksomhetskapital. Aksjer og andeler som er finansiert av overskudd av eksternt oppdragsvirksomhet, har motpost i Opptjent virksomhetskapital. Dette gjelder både langsiktige og kortsiktige investeringer. Mottatt utbytte og andre utdelinger er inntektsført som annen finansinntekt. Når verdifallet Varige driftsmidler Varige driftsmidler er vurdert til anskaffelseskost og avskrives over driftsmidlets forventede levetid, men nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående. Varig driftsmidler balanseføres med motpost Forpliktelser knyttet til anleggsmidler. Forpliktelsen som etableres på investeringstidspunktet oppløses i takt med avskrivningene og utligner dermed resultatvirkningen av avskrivningene. Ved realisasjon/avgang av driftsmidler resultatføres regnskapsmessig gevinst/tap. Gevinst/tap beregnes som forskjellen mellom salgsvederlaget og balanseført verdi på realisasjonstidspunktet. Resterende bokført verdi av forpliktelse knyttet til anleggsmiddelet på realisasjonstidspunktet er vist som Utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler i note 1. For eiendeler som inngår i åpningsbalansen er bruksverdi basert på gjenanskaffelsesverdi lagt til grunn for verdifastsettelsen, mens virkelig verdi benyttes når det gjelder finansielle eiendeler. Ved fastsettelse av gjenanskaffelsesverdi er det tatt hensyn til slit og elde, teknisk funksjonell standard og andre forhold av betydning for verdifastsettelsen. For tomter, bygninger, infrastruktur er gjenanskaffelsesverdien dels basert på estimater utarbeidet og dokumentert av virksomheten selv, og dels på kvalitetssikring fra og verdivurderinger utarbeidet av uavhengige tekniske miljøer. Verdi knyttet til nasjonaleiendom og kulturminner, samt kunst og bøker er i utgangspunktet ikke inkludert i åpningsbalansen. Slike eiendeler er inkludert i den grad det foreligger en reell bruksverdi for virksomheten. Finansieringen av varige driftsmidler, som er inkludert i åpningsbalansen for første gang, er klassifisert som en langsiktig forpliktelse. Denne forpliktelsen løses opp i takt med avskrivningen på de anleggsmidler som finansieringen dekker. For omløpsmidler, kortsiktig gjeld samt eventuelle øvrige forpliktelser som inkluderes i åpningsbalansen, er virkelig verdi Immaterielle eiendeler Eksternt innkjøpte immaterielle eiendeler er vurdert til anskaffelseskost og avskrives over driftsmidlets forventede levetid, men nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående. Immaterielle eiendeler er balanseført med motpost Forpliktelser knyttet til anleggsmidler. Forpliktelsen som etableres på investeringstidspunktet oppløses i takt med avskrivningene og utligner dermed resultatvirkningen av avskrivningene. Varebeholdninger Lager av innkjøpte varer er verdsatt til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Egentilvirkede ferdigvarer og varer under tilvirkning er vurdert til full tilvirkningskost. Det er foretatt nedskriving for påregnelig ukurans. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap er gjort på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg er det for kundefordringer gjort en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap. Internhandel Alle vesentlige interne transaksjoner og mellomværender innen virksomheten er eliminert i regnskapet. Pensjoner De ansatte er tilknyttet Statens Pensjonskasse (SPK). Det er lagt til grunn en forenklet regnskapsmessig tilnærming, og det er ikke foretatt beregning eller avsetning for eventuell over- eller underdekning i pensjonsordningen. Årets pensjonskostnad tilsvarer årlig premie til SPK. Valuta Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert etter kursen ved regnskapsårets slutt. Prinsippnote - SRS :43

16 Årsregnskap 2015 for Norges Musikkhøgskole Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert etter kursen ved regnskapsårets slutt. Virksomhetskapital Universiteter og høyskoler kan bare opptjene virksomhetskapital innenfor sin oppdragsvirksomhet.. Deler av de midlene som opptjenes innenfor oppdragsvirksomhet kan føres tilbake til og inngå i virksomhetens tilgjengelige midler til dekning av drift, anskaffelser eller andre forhold innenfor formålet til institusjonen. Midler som gjennom interne disponeringer er øremerket slike formål, er klassifisert som virksomhetskapital ved enhetene. Kontantstrøm Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den direkte metode tilpasset statlige virksomheter. Kontoplan Standard kontoplan og Kunnskapsdepartementets anbefalte føringskontoplan for virksomheter i universitets- og høyskolesektoren er lagt til grunn. Selvassurandørprinsipp Staten er selvassurandør. Det er følgelig ikke inkludert poster i balanse eller resultatregnskap som søker å reflektere alternative netto forsikringskostnader eller forpliktelser. Statens konsernkontoordning Prinsippnote - SRS :43

17 Årsregnskap 2015 for Norges Musikkhøgskole Resultatregnskap Virksomhet: Norges Musikkhøgskole Org.nr: Tall i 1000 kroner Note Referanse Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger RE.1 Inntekt fra gebyrer RE.2 Inntekt fra tilskudd og overføringer RE.3 Gevinst ved salg av eiendom, anlegg og maskiner RE.4 Salgs- og leieinntekter RE.5 Andre driftsinntekter RE.6 Sum driftsinntekter RE.7 Driftskostnader Lønn og sosiale kostnader RE.8 Varekostnader - - RE.9 Andre driftskostnader RE.10 Kostnadsførte investeringer og påkostninger 4,5 - - RE.11 Avskrivninger 4, RE.12 Nedskrivninger 4,5 - - RE.13 Sum driftskostnader RE.14 Ordinært driftsresultat RE.15 Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter RE.16 Finanskostnader RE.17 Sum finansinntekter og finanskostnader RE.18 Inntekter fra eierandeler i selskaper m.v. Utbytte fra selskaper m.v. RE.19 Sum inntekter fra eierandeler i selskaper m.v. 0 0 RE.20 Resultat av ordinære aktiviteter RE.21 Avregninger Avregning med statskassen (bruttobudsjetterte) 7 RE.22 Avregning bevilgningsfinansiert aktivitet (nettobudsjetterte) 15 I (10 118) (258) RE.23 Sum avregninger RE.24 Periodens resultat 0 0 RE.25 Disponeringer Tilført annen opptjent virksomhetskapital 8 RE.26 Sum disponeringer 0 0 RE.27 Innkrevningsvirksomhet og andre overføringer til staten Inntekter av avgifter og gebyrer direkte til statskassen 9 RE.28 Avregning med statskassen innkrevningsvirksomhet 9 RE.30 Sum innkrevningsvirksomhet og andre overføringer til staten 0 0 RE.31 Tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten Overføringer fra statskassen til tilskudd til andre 10 RE.32 Utbetalinger av tilskudd til andre 10 RE.33 Sum tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten 0 0 RE.34 Resultatregnskap :43

18 Årsregnskap 2015 for Norges Musikkhøgskole Balanse Virksomhet: Norges Musikkhøgskole Tall i 1000 kroner EIENDELER Note Referanse A. Anleggsmidler I Immaterielle eiendeler Forskning og utvikling 4 AI.01 Rettigheter og lignende immaterielle eiendeler 4 AI.02 Sum immaterielle eiendeler 0 0 AI.1 II Varige driftsmidler Bygninger, tomter og annen fast eiendom 5 AII.01 Maskiner og transportmidler AII.02 Driftsløsøre, inventar, verktøy og lignende AII.03 Anlegg under utførelse 5 AII.04 Beredskapsanskaffelser 5 AII.05 Sum varige driftsmidler AII.1 III Finansielle anleggsmidler Investeringer i datterselskaper 11 AIII.01 Investeringer i tilknyttet selskap 11 AIII.02 Investeringer i aksjer og andeler 11 AIII.03 Obligasjoner og andre fordringer AIII.04 Sum finansielle anleggsmidler 0 0 AIII.1 Sum anleggsmidler AIV.1 B. Omløpsmidler I Varebeholdninger og forskudd til leverandører Varebeholdninger 12 BI.1 Forskuddsbetalinger til leverandører 12 BI.2 Sum varebeholdninger og forskudd til leverandører 0 0 BI.3 II Fordringer Kundefordringer BII.1 Andre fordringer BII.2 Opptjente, ikke fakturerte inntekter 16 I BII.3 Sum fordringer BII.4 IV Kasse og bank Bankinnskudd på konsernkonto i Norges Bank BIV.1 Andre bankinnskudd BIV.2 Andre kontanter og kontantekvivalenter 17 BIV.3 Sum kasse og bank BIV.4 Sum omløpsmidler BIV.5 Sum eiendeler BV.1 Balanse - eiendeler :43

19 Årsregnskap 2015 for Norges Musikkhøgskole Balanse Virksomhet: Norges Musikkhøgskole Tall i 1000 kroner VIRKSOMHETSKAPITAL OG GJELD C. Virksomhetskapital Note Referanse I Innskutt virksomhetskapital Innskutt virksomhetskapital 8 C.01 Sum innskutt virksomhetskapital 0 0 C.02 II Opptjent virksomhetskapital Opptjent virksomhetskapital 8 C.03 Sum opptjent virksomhetskapital 0 0 C.04 Sum virksomhetskapital 0 0 C.1 D. Gjeld I Avsetning for langsiktige forpliktelser Ikke inntektsført bevilgning knyttet til anleggsmidler 4, DI.1 Andre avsetninger for forpliktelser DI.2 Sum avsetning for langsiktige forpliktelser DI.3 II Annen langsiktig gjeld Øvrig langsiktig gjeld 0 0 DII.01 Sum annen langsiktig gjeld 0 0 DII.1 III Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld DIII.1 Skyldig skattetrekk DIII.2 Skyldige offentlige avgifter DIII.3 Avsatte feriepenger DIII.4 Forskuddsbetalte, ikke opptjente inntekter 16 II DIII.5 Annen kortsiktig gjeld 18, DIII.6 Sum kortsiktig gjeld DIII.7 IV Avregning med statskassen Avregning med statskassen (bruttobudsjetterte) DIV.1 Avsetning bevilgningsfinansiert aktivitet (nettobudsjetterte) 15 I DIV.2 Ikke inntektsførte bevilgninger og bidrag (nettobudsjetterte) 15 II DIV.3 Ikke inntektsførte gaver og gaveforsterkninger 15 II DIV.4 Sum avregninger DIV.5 Sum gjeld DV.1 Sum virksomhetskapital og gjeld DVI.1 Balanse - Gjeld og kapital :43

20 Årsregnskap 2015 for Norges Musikkhøgskole Kontantstrømoppstilling for nettobudsjetterte virksomheter (direkte modell) Virksomhet: Norges Musikkhøgskole Tall i 1000 kroner Note Budsjett 2016 Referanse Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Innbetalinger innbetalinger av bevilgning (nettobudsjetterte) KS.1 innbetalinger av skatter, avgifter og gebyrer til statskassen KS.2 innbetalinger fra statskassen til tilskudd til andre KS.3 innbetalinger fra salg av varer og tjenester KS.4 innbetalinger av avgifter, gebyrer og lisenser KS.5 innbetalinger av tilskudd og overføringer fra andre statsetater KS.6 innbetalinger av utbytte KS.7 innbetalinger av renter KS.8 innbetaling av refusjoner KS.9 andre innbetalinger KS.10 Sum innbetalinger KS.INN Utbetalinger utbetalinger av lønn og sosiale kostnader KS.11 utbetalinger for varer og tjenester for videresalg og eget forbruk KS.12 utbetalinger av renter KS.13 utbetalinger av skatter og offentlige avgifter KS.14 utbetalinger og overføringer til andre statsetater KS.14A utbetalinger og overføringer til andre virksomheter KS.14B andre utbetalinger KS.15 Sum utbetalinger KS.UT Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter* KS.OP Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter innbetalinger ved salg av varige driftsmidler KS.16 - utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler (+) KS.17 innbetalinger ved salg av aksjer og andeler i andre foretak KS.18 - utbetalinger ved kjøp av aksjer og andeler i andre foretak (+) KS.19 - utbetalinger ved kjøp av andre investeringsobjekter (+) KS.20 innbetalinger ved salg av andre investeringsobjekter KS.21 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter KS.INV Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter (nettobudsjetterte) innbetalinger av virksomhetskapital KS.22 - tilbakebetalinger av virksomhetskapital (+) KS.23 - utbetalinger av utbytte til statskassen (+) KS.24 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter KS.FIN Effekt av valutakursendringer på kontanter og kontantekvivalenter (+/-) KS.24A Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter (+/-) KS.25 Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse KS.26 Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt KS.BEH Kontantstrømoppstilling :43

21 Årsregnskap 2015 for Norges Musikkhøgskole * Avstemming Note periodens resultat 0 0 KS.27 bokført verdi avhendede anleggsmidler 0 0 KS.28 ordinære avskrivninger KS.29 nedskrivning av anleggsmidler 0 49 KS.30 netto avregninger KS.31 inntekt fra bevilgning (gjelder vanligvis bruttobudsjetterte virksomheter) 0 KS.32 arbeidsgiveravgift/gruppeliv ført på kap 5700/ KS.33 avsetning utsatte inntekter (tilgang anleggsmidler) KS.34 resultatandel i datterselskap 0 KS.35 resultatandel tilknyttet selskap 0 KS.36 endring i ikke inntektsført bevilgning knyttet til anleggsmidler KS.37 endring i varelager 0 0 KS.38 endring i kundefordringer KS.39 endring i ikke inntektsførte bevilgninger og bidrag KS.40 endring i ikke inntektsførte gaver og gaveforsterkninger 0 0 KS.41 endring i leverandørgjeld KS.42 effekt av valutakursendringer 22 KS.43 inntekter til pensjoner (kalkulatoriske) 0 KS.44 pensjonskostnader (kalkulatoriske) 0 KS.45 poster klassifisert som investerings- eller finansieringsaktiviteter KS.46 korrigering av avsetning for feriepenger når ansatte går over i annen statsstilling KS.46A endring i andre tidsavgrensningsposter KS.47 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter KS.AVS 0 0 Kontantstrømoppstilling :43

22 Årsregnskap 2015 for Norges Musikkhøgskole Virksomhet: Norges Musikkhøgskole Oppstillingen av bevilgningsrapporteringen er satt opp i samsvar med prinsippene som gjelder for føring av statsregnskapet. Dette innebærer at opplysningene knyttet til bevilgningsregnskap og kapitalregnskap er satt opp etter kontantprinsippet og gjelder for regnskapsterminen fra 1. januar til 31. desember. Bevilgningsoppstillingens DEL I viser alle finansielle eiendeler som virksomheten er ført opp med i statens kapitalregnskap. Beholdningene i statens kapitalregnskap er basert på at transksjonene er ført med verdien på betalingstidspunktet. Verdien på balansedagen er satt til historisk kostpris på transaksjonstidspunktet. Bevilgningsoppstillingens DEL II omfatter det som er rapportert i likvidrapporten til statsregnskapet. Likvidrapporten viser saldo og likvidbevegelser på virksomhetens oppgjørskonto og øvrige konti i Norges Bank. Beholdningene rapportert i likvidrapporten er avstemt mot statens konsernkontosystem og øvrige beholdninger i Norges Bank. Midtre del omfatter også virksomhetens konti i Norges Bank utenfor konsernkontosystemet. Opplysningene i bevilgningsoppstillingens DEL III omfatter innbetalingene som institusjonen har mottatt i henhold til tildelingsbrev i den periode oppstillingen gjelder for. Innbetalingene i DEL III er knyttet til og satt opp etter inndelingen Stortinget har fastsatt i budsjettet og de spesifikasjonene som er angitt i tildelingsbrevene. Prinsipp for bevilgningsoppst :43

23 Årsregnskap 2015 for Norges Musikkhøgskole Virksomhet: Norges Musikkhøgskole Oppstilling av bevilgningsrapportering for 2015 for nettobudsjetterte virksomheter DEL I Tall i 1000 kroner Beholdninger på konti i statens kapitalregnskap Konto Tekst Note Endring Referanse 6001/8202xx Oppgjørskonto i Norges Bank BRI Leieboerinnskudd BRI Tøyenfondet 3) BRI Observatoriefondet 3) BRI xx/8102xx Gaver og gaveforsterkninger BRI.015 DEL II Beholdninger rapportert i likvidrapport 1) Oppgjørskonto i Norges Bank Inngående saldo på oppgjørskonto i Norges Bank Endringer i perioden (+/-) Sum utgående saldo oppgjørskonto i Norges Bank Note Regnskap BRII BRII BRII.1 Inngående saldo på i øvrige bankkonti i Norges Bank 17 - BRII.021 Øvrige bankkonti Norges Bank 2) Endringer i perioden (+/-) BRII.022 Sum utgående saldo øvrige bankkonti i Norges Bank BRII.2 DEL III Samlet innbetaling i henhold til tildelingsbrev Utgiftskapittel Kapittelnavn Post Posttekst Samlet innbetaling 260 Universiteter og høyskoler 50 Statlige universiteter og høyskoler BRIII Felles enheter 01 Driftsutgifter 0 BRIII Felles enheter 21 Spesielle driftsutgifter 0 BRIII Felles enheter 50 Senter for internasjonalisering av utdanning 0 BRIII Felles enheter 51 Drift av nasjonale fellesoppgaver 0 BRIII Felles utgifter for universiteter og høyskoler 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70 0 BRIII Felles utgifter for universiteter og høyskoler 45 Større utstyrsanskaffelser, kan overføres 0 BRIII.017 Sum på kapitler og poster under programkategori Høyere utdanning og fagskoler BRIII.01 xxxx [Formålet/Virksomheten] xx 0 BRIII.021 xxxx [Formålet/Virksomheten] xx 0 BRIII.021 Sum tildelinger på andre kapitler og poster i statsbudsjettet 0 BRIII.02 Sum utbetalinger i alt BRIII.1 1) Dersom virksomheten disponerer flere oppgjørskontoer i Norges Bank enn den ordinære driftskontoen, skal også disse beholdningene spesifiseres med inngående saldo, endring i perioden og utgående saldo. Slike beholdninger skal også inngå i oversikten over beholdninger rapportert til kapitalregnskapet. Vesentlige beløp spesifiseres særskilt nedenfor. 2) Oversikten skal omfatte andre konti som virksomheten har i Norges Bank. Som eksempel nevnes gavekonti. 3) Gjelder bare Universitetet i Oslo Bevilgningsoppstilling :43

24 Årsregnskap 2015 for Norges Musikkhøgskole Virksomhet: Norges Musikkhøgskole Note 1 Spesifikasjon av driftsinntekter Tall i 1000 kroner A) Budsjett 2016 Referanse Inntekt fra bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet Overført bevilgning fra foregående år (bruttobudsjetterte virksomheter) N1.1 Periodens bevilgning fra Kunnskapsdepartementet N1.2 - brutto benyttet til investeringsformål/varige driftsmidler av periodens bevilgning / driftstilskudd (-) (7 807) N1.3 - ubrukt bevilgning til investeringsformål (bruttobudsjetterte virksomheter) N1.4 + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger) (+) N1.5 + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (nedskrivninger) (+) N1.5A + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler (+) N1.6 + inntekt til pensjoner (gjelder virksomheter som er med i sentral ordning) N1.7 - utbetaling av tilskudd til andre (-) (4 668) 0 N1.8 Andre poster som vedrører bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet* N1.9 Sum inntekt fra bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet N1.10 Tilskudd og overføringer fra andre departement Periodens tilskudd/overføring fra andre departement* N1.11A - brutto benyttet til investeringsformål/varige driftsmidler av periodens bevilgning /driftstilskudd (-) N ubrukt bevilgning til investeringsformål (bruttobudsjetterte virksomheter) N utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger) (+) N utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (nedskrivninger) (+) N1.14A + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler (+) N utbetaling av tilskudd til andre (-) (77) 0 0 N1.17 Andre poster som vedrører tilskudd og overføringer fra andre departement (spesifiseres) N1.18 Sum tilskudd og overføringer fra andre departement N1.19 * Vesentlige tilskudd/overføringer skal spesifiseres på egne linjer under oppstillingen. Sum inntekt fra bevilgninger (linje RE.1 i resultatregnskapet) N1.20 Tilskudd og overføringer fra statlige etater 1) Periodens tilskudd/overføring fra andre statlige etater 500, N periodens tilskudd fra andre statlige aktører via andre virksomheter N1.21A - utbetaling av tilskudd til andre virksomheter (-) (193) (289) (243) 0 N1.21B Periodens netto tilskudd fra andre statlige etater N1.21E Periodens tilskudd/overføring direkte fra Norges forskningsråd (NFR) N periodens tilskudd fra NFR via andre virksomheter (+) N1.23A - utbetaling av periodens tilskudd/overføring fra NFR til andre (-) N1.29 Periodens netto tilskudd fra NFR N1.29A Andre poster som vedrører tilskudd/overføringer fra andre statlige etater (spesifiseres) 2) N1.30 Sum tilskudd og overføringer fra statlige etater N1.31 1) Vesentlige bidrag skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. Linjene N1.21 skal bare omfatte tilskudd/overføringer som omfattes av bestemmelsene i rundskriv F Midler som benyttes til investeringer, skal 2) Vesentlige bidrag skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. Linje N1.30 skal omfatte tilskudd/overføringer Tilskudd til annen bidragsfinansiert aktivitet 1) Periodens tilskudd/overføring fra regionale forskningsfond (RFF) N1.22A + periodens tilskudd fra RFF via andre virksomheter (+) N1.22B - utbetaling av tilskudd/overføring fra RFF til andre (-) N1.22C Periodens netto tilskudd/overføring fra RFF N1.22D Periodens tilskudd/overføring fra kommunale og fylkeskommunale etater N1.32A Periodens tilskudd/overføring fra organisasjoner og stiftelser - (26) N1.32B Periodens tilskudd/overføring fra næringsliv og private N1.32C Periodens tilskudd/overføring fra andre bidragsytere N1.32D - utbetaling av tilskudd/overføring fra diverse bidragsytere til andre virksomheter (-) (286) (999) (1 150) 0 N1.32E Periodens netto tilskudd/overføring fra diverse bidragsytere N1.32F Periodens tilskudd/overføring fra EUs rammeprogram for forskning (FP6, FP7 og Horizon 2020) N innbetaling av tilskudd/overføring fra EUs rammeprogram for forskning fra andre (+) N1.35B - utbetaling av periodens tilskudd/overføring fra EUs rammeprogram for forskning til andre (-) N1.35A Periodens netto tilskudd/overføring fra EUs rammeprogram for forskning (FP6, FP7 og Horizon 2020) N1.35C Periodens tilskudd/overføring fra EU til undervisning og annet N innbetaling av tilskudd/overføring fra EU til undervisning og annet fra andre (+) N1.36B - utbetaling av periodens tilskudd/overføring fra EU til undervisning og annet til andre (-) (122) (399) (505) N1.36A Periodens netto tilskudd/overføring fra EU til undervisning og annet N1.36C Periodens tilskudd/overføringer fra andre bidragsytere N1.37 Sum tilskudd til annen bidragsfinansiert aktivitet N1.38 1) Vesentlige bidrag skal spesifiseres på i egne avsnitt under oppstillingen. Midler som benyttes til investeringer skal behandles etter forpliktelsesmodellen og spesifiseres i KD-avsnittet. Avsnittet gjelder bidrag som tilfredsstiller kravene i rundskriv F-07-13, dog slik at tilskudd/overføringer fra andre som ikke omfattes av bestemmelsene i rundskriv F Note :43

25 Årsregnskap 2015 for Norges Musikkhøgskole Tilskudd fra gaver og gaveforsterkninger* Mottatte gaver/gaveforsterkninger i perioden N ikke inntektsførte gaver og gaveforsterkninger (-) N utsatt inntekt fra mottatte gaver/gaveforsterkninger (+) N1.42 Sum tilskudd fra gaver og gaveforsterkninger N1.43 *Vesentlige bidrag skal spesifiseres på egne linjer eller i egne avsnitt under oppstillingen. Midler som benyttes til investeringer skal behandles etter forpliktelsesmodellen og spesifiseres i KD-avsnittet. Sum tilskudd og overføringer fra andre (linje RE.3 i resultatregnskapet) N1.44 Gevinst ved salg av eiendom, anlegg, maskiner mv.* Salg av eiendom N1.45 Salg av maskiner, utstyr mv N1.46 Salg av andre driftsmidler N1.47 Gevinst ved salg av eiendom, anlegg og maskiner mv. (linje RE.4 i resultatregnskapet) N1.48 * Vesentlige salgstransaksjoner skal kommenteres og det skal angis eventuell øremerking av midlene. Merk at det er den regnskapsmessige gevinst og ikke salgssum som skal spesifiseres under driftsinntekter. Oppdragsinntekter, salgs- og leieinntekter Inntekt fra oppdragsfinansiert aktivitet 1) Statlige etater N1.49 Kommunale og fylkeskommunale etater N1.50 Organisasjoner og stiftelser N1.51 Næringsliv/privat N1.52 Andre N1.54 Sum inntekt fra oppdragsfinansiert aktivitet N1.55 1) Avsnittet skal omfatte oppdragsinntekter som omfattes av bestemmelene i rundskriv F Andre salgs- og leieinntekter Andre salgs- og leieinntekter N1.56 Andre salgs- og leieinntekter N1.56 Andre salgs- og leieinntekter* N1.57 Sum andre salgs- og leieinntekter N1.59 Sum oppdrags-, salgs- og leieinntekter (linje RE.5 i resultatregnskapet) N1.60 Andre driftsinntekter Gaver som skal inntektsføres N1.61 Øvrige andre inntekter N1.62 Øvrige andre inntekter N1.62 Øvrige andre inntekter* N1.63 Sum andre driftsinntekter (linje RE.6 i resultatregnskapet) N1.65 Gebyrer og lisenser 1) Gebyrer N1.661 Lisenser N1.662 Sum gebyrer og lisenser (linje RE.2 i resultatregnskapet) N1.66 * Vesentlige inntekter av denne typen skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. Dette avsnittet skal bare brukes når gebyrerene eller lisensene skal klassifiseres som driftsinntekt for institusjonen. 1) Dersom institusjonen krever inn gebyrer eller mottar midler knyttet til lisenser på vegne av staten og som skal overføres til statskassen, skal slike midler klassifiseres som innkrevningsvirksomhet og presenteres i avsnittet for innkrevningsvirksomhet i resultatregnskapet og spesifiseres i note 9. Sum driftsinntekter N1.67 A) Regnskapstall for 2013 legges kun inn for linjer som inngår i nytt finansieringssystem. Det tilstrekkelig med nettotall for Note :43

26 Årsregnskap 2015 for Norges Musikkhøgskole Virksomhet: Norges Musikkhøgskole Note 2 Lønn og sosiale kostnader DEL I Tall i 1000 kroner Referanse Lønninger N2.1 Feriepenger N2.2 Arbeidsgiveravgift N2.3 Pensjonskostnader* N2.4 Sykepenger og andre refusjoner (2 856) (2 943) N2.5 Andre ytelser N2.6 Sum lønnskostnader N2.7 Antall årsverk: N2.8 *Gjelder virksomheter som betaler pensjonspremie selv (alle som har unntak fra bruttoprinsippet). Pensjoner kostnadsføres i resultatregnskapet basert på faktisk påløpt premie for regnskapsåret. Premiesats til Statens pensjonskasse er 12,7 prosent for Premiesatsen for 2014 var13,15 prosent. DEL II Lønn og godtgjørelser til ledende personer Lønn Andre godtgjørelser Rektor (gjelder også dersom rektor er tilsatt) Ekstern styreleder (gjelder institusjoner som har tilsatt rektor) Administerende direktør Godtgjørelse til styremedlemmer Fast Godtgjørelse godtgjørelse pr. møte Styremedlemmer fra egen institusjon Eksterne styremedlemmer Styremedlemmer valgt av studentene Varamedlemmer for styremedlemmer fra egen institusjon Varamedlemmer for eksterne styremedlemmer Varamedlemmer for studenter Lønn og godtgjørelser til ledende personer oppgis i kroner for budsjettåret For styremedlemmer som har fast godtgjørelse, oppgis godtgjørelsen for budsjettåret Når det gis godtgjørelse pr. møte, oppgis satsen pr. møte. Note :43

27 Årsregnskap 2015 for Norges Musikkhøgskole Virksomhet: Norges Musikkhøgskole Note 3 Andre driftskostnader Tall i 1000 kroner Referanse Husleie N3.1 Vedlikehold egne bygg og anlegg - - N3.2 Vedlikehold og ombygging av leide lokaler 46 N3.3 Andre kostnader til drift av eiendom og lokaler N3.4 Reparasjon og vedlikehold av maskiner, utstyr mv N3.5 Mindre utstyrsanskaffelser N3.6 Leie av maskiner, inventar og lignende N3.7 Konsulenter og andre kjøp av tjenester fra eksterne N3.8 Reiser og diett N3.9 Øvrige driftskostnader (*) N3.10 Sum andre driftskostnader N3.11 (*) Spesifiseres ytterligere under oppstillingen dersom det er andre vesentlige poster som bør fremgå av regnskapet Note :43

28 Årsregnskap 2015 for Norges Musikkhøgskole Virksomhet: Norges Musikkhøgskole Note 4 Immaterielle eiendeler Tall i 1000 kroner F&U Rettigheter mv. Under utførelse SUM Referanse Anskaffelseskost N4.1 + tilgang pr (+) N4.2 - avgang anskaffelseskost pr (-) N4.3 +/- fra eiendel under utførelse til annen gruppe (+/-) N4.3A Anskaffelseskost N4.4 - akkumulerte nedskrivninger (-) N4.5 - nedskrivninger pr (-) N4.6 - akkumulerte avskrivninger (-) N4.7 - ordinære avskrivninger pr, (-) N4.8 + akkumulert avskrivning avgang pr (+) N4.9 Balanseført verdi N4.10 Avskrivningsatser (levetider) Virksomhetsspesifikt 5 år / lineært Universiteter og høyskoler som kostnadsfører anskaffelser av anleggsmidler, skal oppgi hvilke immaterielle eiendeler institusjonene har anskaffet i perioden når kostprisen overstiger kr (dersom dette avviker fra benyttet sats, skal faktisk sats oppgis) og levetiden er over 3 år. Vedlikehold og mindre investeringer og påkostninger kostnadsføres som andre driftskostnader. Regnskapsposten består av investeringer og påkostninger for: Referanse Immaterielle eiendeler 0 0 Sum investeringer og påkostninger i immaterielle eiendeler 0 0 N4.11 Note :43

29 Årsregnskap 2015 for Norges Musikkhøgskole Virksomhet: Norges Musikkhøgskole Note 5 Varige driftsmidler Tall i 1000 kroner Tomter Øvrige bygninger Anlegg under utførelse Infrastruktureiendeler Driftsbygninger Beredskapsanskaffelser Maskiner, transportmidler Annet inventar og utstyr Sum Referanse Anskaffelseskost N5.1 + tilgang nybygg pr eksternt finansiert (+) N tilgang nybygg pr internt finansiert (+) N5.20A + andre tilganger pr (+) N avgang anskaffelseskost pr (-) N5.3 +/- fra anlegg under utførelse til annen gruppe (+/-) N5.4 Anskaffelseskost N5.5 - akkumulerte nedskrivninger pr (-) N5.6 - nedskrivninger pr (-) N5.7 - akkumulerte avskrivninger (-) (63 904) (63 904) N5.8 - ordinære avskrivninger pr (-) (6 357) (6 357) N5.9 + akkumulert avskrivning avgang pr (+) N5.10 Balanseført verdi N5.11 Avskrivningsatser (levetider) Ingen avskrivning år dekomponert år dekomponert Ingen avskrivning Virksomhetsspesifikt Virksomhetsspesifikt 3-15 år lineært 3-15 år lineært Tilleggsopplysninger når det er avhendet anleggsmidler: Vederlag ved avhending av anleggsmidler N bokført verdi av avhendede anleggsmidler* (-) N5.13 Regnskapsmessig gevinst/tap N5.14 * Når det er sannsynlighetsovervekt for at salgssummen tilfaller virksomheten: Resterende forpliktelse vedrørende bokført verdi av avhendede anleggsmidler er inntektsført og vist i note 1 som "utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler". * Når det er sannsynlighetsovervekt for at salgssummen ikke tilfaller virksomheten: Resterende forpliktelse vedrørende bokført verdi av avhendede anleggsmidler er regnskapsført direkte mot "avregning med statskassen" i balansen. Universiteter og høyskoler som kostnadsfører anskaffelser og påkostninger, skal oppgi anskaffelser av andre varige driftsmidler som har en kostpris større enn kr (dersom dette avviker fra benyttet sats, skal faktisk sats oppgis) og økonomisk levetid over 3 år. Vedlikehold og mindre investeringer og påkostninger skal kostnadsføres som andre driftskostnader. Regnskapsposten består av investeringer og påkostninger til: Referanse Eiendom og bygg (benyttes kun av de som forvalter egne bygg) 0 0 Teknisk data og undervisningsutstyr 0 0 Anleggsmaskiner og transportmidler 0 0 Kontormaskiner og annet inventar 0 0 Sum investeringer og påkostninger av varige driftsmidler 0 0 N5.15 Note :43

30 Årsregnskap 2015 for Norges Musikkhøgskole Virksomhet: Norges Musikkhøgskole Note 6 Finansinntekter og finanskostnader Tall i 1000 kroner Referanse Finansinntekter Renteinntekter 0 0 N6.1 Agio gevinst N6.2 Oppskrivning av aksjer 0 0 N6.2A Annen finansinntekt 0 0 N6.3 Sum finansinntekter N6.4 Finanskostnader Rentekostnad 0 1 N6.5 Nedskrivning av aksjer - - N6.6 Agio tap N6.7 Annen finanskostnad 0 0 N6.8 Sum finanskostnader N6.9 Utbytte fra selskaper m.v. Mottatt utbytte fra selskap X 0 0 N6.010 Mottatt utbytte fra selskap Y 0 0 N6.010 Mottatt utbytte fra selskap Z 0 0 N6.010 Mottatt utbytte fra selskap andre selskap* 0 0 N6.011 Sum mottatt utbytte 0 0 N6.11 * Spesifiseres om nødvendig på egne linjer under oppstillingen. Grunnlag beregning av rentekostnad på investert kapital: Gjennomsnitt i perioden Balanseført verdi immaterielle eiendeler Balanseført verdi varige driftsmidler Sum Antall måneder på rapporteringstidspunktet: (må fylles ut) 12 Gjennomsnittlig kapitalbinding i år 2015: Fastsatt rente for år 2015: 2,05 % Beregnet rentekostnad på investert kapital*: 897 Beregning av rentekostnader på den kapitalen som er investert i virksomheten vises her i henhold til "Utkast til veiledningsnotat om renter på kapital". * Gjelder bare institusjoner som balansefører anleggsmidler. Beregnet rentekostnad på investert kapital skal kun gis som noteopplysning. Den beregnede rentekostnaden skal ikke regnskapsføres. Note :43

31 Årsregnskap 2015 for Norges Musikkhøgskole Virksomhet: Norges Musikkhøgskole Note 8 Innskutt og opptjent virksomhetskapital (nettobudsjetterte virksomheter) Tall i 1000 kroner Nettobudsjetterte virksomheter kan ikke etablere virksomhetskapital innenfor den bevilgningsfinansierte og bidragsfinansierte aktiviteten, se note 15. Opptjent virksomhetskapital tilsvarer dermed resultatet fra oppdragsfinansiert aktivitet. Universitet og høyskoler kan anvende opptjent virksomhetskapital til å finansiere investeringer i randsonevirksomhet. Når virksomhetskapital er anvendt til dette formålet, er den å anse som bundet virksomhetskapital, dvs den kan ikke anvendes til å dekke eventuelle underskudd innenfor den løpende driften. Innskutt virksomhetskapital er kapitalene knyttet til aksjer som ble finansiert av bevilgning på 90-post og som derfor tidligere var klassifisert som aksjer i gruppe 1. Disse aksjene føres nå i gruppe 2 og er overført til den enkelte institusjons virksomhetsregnskap. Innskutt virksomhetskapital skal anses som bundet. Innskutt virksomhetskapital: Innskutt virksomhetskapital Oppskrivning av eierandeler i perioden (+) Nedskrivning av eierandeler i perioden (-) Salg av eierandeler i perioden (-) Innskutt virksomhetskapital Bunden virksomhetskapital: Bunden virksomhetskapital pr Kjøp av aksjer i perioden Salg av aksjer i perioden (-) Oppskrivning av aksjer i perioden Nedskrivning av aksjer i perioden (-) Bunden virksomhetskapital Innskutt og bunden virksomhetskapital Annen opptjent virksomhetskapital: Annen opptjent virksomhetskapital Underskudd bevilgningsfinansiert aktivitet belastet annen opptjent virksomhetskapital (-) Overført fra periodens resultat Overført til/fra bunden virksomhetskapital (+/-) Annen opptjent virksomhetskapital Sum virksomhetskapital Beløp Referanse 0 N8I N8I N8I N8I N8I.1 0 N8I N8I N8I N8I N8I N8I.2 0 N8I.sum 0 N8II N8II N8II N8II N8II.1 0 N8.total Nettobudsjetterte virksomheter kan eventuelt supplere med ytterligere spesifikasjon og gruppering av opptjent virksomhetskapital på egne linjer under oppstillingen. (Gjelder f. eks. virksomheter som fordeler opptjent virksomhetskapital til underliggende driftsenheter) Note :43

32 Årsregnskap 2015 for Norges Musikkhøgskole Virksomhet: Norges Musikkhøgskole Note 9 Innkrevningsvirksomhet (Ikke aktuell i UH-sektoren) Tall i 1000 kroner Avgifter og gebyrer direkte til statskassen: Avgift A 0 0 Avgift B 0 0 Sum avgifter og gebyrer direkte til statskassen 0 0 Andre inntekter fra innkrevningsvirksomhet: Avgift A 0 0 Avgift B 0 0 Sum andre inntekter fra innkrevningsvirksomhet 0 0 Sum overført til statskassen 0 0 Note :43

33 Årsregnskap 2015 for Norges Musikkhøgskole Virksomhet: Norges Musikkhøgskole Note 10 Tilskuddsforvaltning Gjelder forvaltning av tilskudd bevilget over postene i statsbudsjettet Tall i 1000 kroner Referanse Tilskudd til virksomhet A 0 0 N10.01 Tilskudd til virksomhet B 0 0 N10.01 Tilskudd til virksomhet C 0 0 N10.01 Andre tilskudd 0 0 N10.02 Sum tilskuddsforvaltning 0 0 N10.1 Note :43

34 Årsregnskap 2015 for Norges Musikkhøgskole Virksomhet: Norges Musikkhøgskole Note 11 Investeringer i aksjer og selskapsandeler Tall i 1000 kroner Organisasjonsnummer Antall aksjer/andeler Årets resultat* Balanseført egenkapital** Balanseført verdi i virksomhetens regnskap Rapportert til kapitalregnskapet (1) Referanse Ervervsdato Eierandel Aksjer Selskap 1 0,0 % N Selskap 2 0,0 % N Selskap 3 0,0 % N Selskap 4 0,0 % N Selskap 5 0,0 % N Øvrige selskap*** 0,0 % N Sum aksjer N11.1 Andeler (herunder leieboerinnskudd) Selskap N Selskap N Øvrige selskap*** N Sum andeler N11.2 Balanseført verdi N11.3 * Gjelder bokført resultat i vedkommende selskaps siste avlagte årsregnskap ** Gjelder bokført egenkapital i vedkommende selskaps siste avlagte årsregnskap *** Vesentlige poster spesifiseres i eget avsnitt under oppstillingen (1) Rapportering av aksjer og andeler til statens kapitalregnskap skal følger reglene i kapittel 4.4 i Meld. St. 3. Note :43

35 Årsregnskap 2015 for Norges Musikkhøgskole Virksomhet: Norges Musikkhøgskole Note 12 Varebeholdninger Tall i 1000 kroner Referanse Anskaffelseskost Beholdninger anskaffet til internt bruk i virksomheten 0 0 N12.1 Beholdninger beregnet på videresalg 0 0 N12.2 Sum anskaffelseskost 0 0 N12.3 Ukurans Ukurans i beholdninger til internt bruk i virksomheten (-) 0 0 N12.4 Ukurans i beholdninger beregnet på videresalg (-) 0 0 N12.5 Sum ukurans 0 0 N12.6 Sum varebeholdninger 0 0 N12.7 Dersom virksomheten har foretatt forskuddsbetalinger til leverandører, skal det opplyses om forskuddsbetalt beløp. Det er bare forskudd til leverandører som leverer varer eller tjenester som er en direkte del av varekretsløpet eller tjenesteproduksjonen, som skal rapporteres i denne noten. Forskudd til andre leverandører skal rapporteres som andre fordringer (For eksempel: husleie, strøm og tidsskrifter). Note :43

36 Årsregnskap 2015 for Norges Musikkhøgskole Virksomhet: Norges Musikkhøgskole Note 13 Kundefordringer Tall i 1000 kroner Referanse Kundefordringer til pålydende N13.1 Avsatt til latent tap (-) (24) - N13.2 Sum kundefordringer N13.3 Note :43

37 Årsregnskap 2015 for Norges Musikkhøgskole Virksomhet: Norges Musikkhøgskole Note 14 Andre kortsiktige fordringer Tall i 1000 kroner Referanse Forskuddsbetalt lønn N14.1 Reiseforskudd 52 - N14.2 Personallån N14.3 Andre fordringer på ansatte - - N14.4 Forskuddsbetalte kostnader N14.5 Andre fordringer N14.6 Fordring på datterselskap m.v* 0 0 N14.7 Sum N14.8 * gjelder også tilknyttet selskap (TS) og felleskontrollert virksomhet. Note :43

38 Årsregnskap 2015 for Norges Musikkhøgskole Virksomhet: Norges Musikkhøgskole Note 15 Avregning statlig og bidragsfinansiert aktivitet mv. (nettobudsjetterte virksomheter) Tall i 1000 kroner Den andel av bevilgninger og midler som skal behandles tilsvarende som ikke er benyttet ved regnskapsavslutningen, er å anse som en forpliktelse. Det skal spesifiseres hvilke formål bevilgningen forutsettes å dekke i påfølgende termin. Vesentlige poster skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. Det er foretatt følgende interne avsetninger til de angitte prioriterte oppgaver/formål innenfor bevilgningsfinansiert aktivitet og aktivitet som skal behandles tilsvarende: Del I: Inntektsførte bevilgninger: Avsetning pr Overført fra virksomhetskapital Avsetning pr Endring i perioden Referanse Kunnskapsdepartementet Utsatt virksomhet Ordinær drift N15I.011 Andre prioriterte oppgaver* N15I.011 Cempe N15I.011 Andre prioriterte oppgaver* N15I.012 SUM utsatt virksomhet N15I.1 Strategiske formål Avsetning til reserve 5% av grunnbevilgning fra KD N15I.021 Ekstratildeling fra KD i 2012 (Øverorgel og klaverer) N15I.021 Strategiske tiltak N15I.021 Avsatt til kontorleie i 2 år N15I.022 Vurderingsordninger i studieseksjonen 1 årsverk (overført fra 2015) N15I.022 SUM strategiske formål N15I.2 Større investeringer Strategiske investeringer N15I.031 Rest oppgradering av lyd og lys i salene N15I.031 Langtidsbudsjett N15I.031 Skilt / skilting (overført fra 2015) N15I.032 SUM større investeringer N15I.3 Andre avsetninger KD saksmidler - Khio, AHO, NMH N15I prosjekt fra kunst og designhøgskolen i Bergen N15I.041 Sak midler via UHR N15I.041 Andre formål* N15I.042 SUM andre avsetninger N15I.4 Sum Kunnskapsdepartementet N15I.KD Andre departementer Utsatt virksomhet N15I.051 Strategiske formål N15I.052 Større investeringer N15I.053 Andre avsetninger N15I.054 Sum andre departementer N15I.5 Sum avsatt andel av bevilgningsfinansiert aktivitet N15I.5A Inntektsførte bidrag: Andre statlige etater Utsatt virksomhet N15I.061 Strategiske formål N15I.062 Større investeringer N15I.063 Andre avsetninger N15I.064 Sum andre statlige etater N15I.6 Norges forskningsråd Utsatt virksomhet N15I.071 Strategiske formål N15I.072 Større investeringer N15I.073 Andre avsetninger N15I.074 Sum Norges forskningsråd N15I.7 Regionale forskningsfond Utsatt virksomhet N15I.081 Strategiske formål N15I.082 Større investeringer N15I.083 Andre avsetninger N15I.084 Sum regionale forskningsfond N15I.8 Note :43

39 Årsregnskap 2015 for Norges Musikkhøgskole Andre bidragsytere 1) Utsatt virksomhet N15I.091 Strategiske formål N15I.092 Større investeringer N15I.093 Andre avsetninger N15I.094 Sum andre bidragsytere N15I.9 Direkte posterte statsinterne feriepengeforpliktelser, inkl. arbeidsgiveravgift (underkonto 2168) N15I.FPF Sum avsatt andel av tilskudd til statlig og bidragsfinansiert aktivitet Korreksjon - feriepengeforpliktelser Tilført fra annen opptjent virksomhetskapital - se note 8 Resultatført endring av avsatt andel av tilskudd til bidrags- og bevilgningsfiansiert aktivitet N15I N15I.10A 0 N15I.10B N15I.11 Note 15 Avregning statlig og bidragsfinansiert aktivitet mv. (nettobudsjetterte virksomheter), forts Del II: Ikke inntektsførte bevilgninger, bidrag og gaver: Avsetning pr Avsetning pr Endring i perioden Referanse Kunnskapsdepartementet KD grunnbevilgning N15II.011 Cempe - Gjelder Tilskudd fra Nokut N15II.011 Kust 1.tertial 0 N15II.011 SAK midler N15II.011 Sum Kunnskapsdepartementet N15II.1 Andre departementer Tiltak/oppgave/formål N15II.021 Tiltak/oppgave/formål N15II.021 Tiltak/oppgave/formål* N15II.021 Sum andre departementer N15II.2 Andre statlige etater (unntatt NFR) Utdanningsdirektoratet prosjekt N15II.061 Tiltak/oppgave/formål N15II.061 Tiltak/oppgave/formål* N15II.061 Sum andre statlige etater N15II.6 Norges forskningsråd Tiltak/oppgave/formål N15II.031 Tiltak/oppgave/formål N15II.031 Tiltak/oppgave/formål* N15II.031 Sum Norges forskningsråd N15II.3 Regionale forskningsfond Tiltak/oppgave/formål N15II.041 Tiltak/oppgave/formål N15II.041 Tiltak/oppgave/formål* N15II.041 Sum regionale forskningsfond N15II.4 Andre bidragsytere 1) Kommunale og fylkeskommunale etater N15II.051A Organisasjoner og stiftelser N15II.051B Næringsliv og private bidragsytere N15II.051C Andre bidragsytere N15II.051D EU tilskudd/tildeling fra rammeprogram for forskning N15II.051E EU tilskudd/tildeling til undervisning og andre formål N15II.051F Sum andre bidrag 1) N15II.051G Andre tilskudd og overføringer 2) N15II.052 Sum andre bidrag, tilskudd og overføringer N15II.5 Sum ikke inntektsførte bevilgninger og bidrag N15II.BB Gaver og gaveforsterkninger Tiltak/oppgave/formål/giver N15II.071 Tiltak/oppgave/formål/giver N15II.071 Tiltak/oppgave/formål/giver* N15II.071 Sum gaver og gaveforsterkninger N15II.7 Sum ikke inntektsførte bevilgninger, bidrag og gaver mv N15II.BBG Note :43

40 Årsregnskap 2015 for Norges Musikkhøgskole * Vesentlige poster skal spesifiseres, eventuelt i egne avsnitt under oppstillingen. 1) Linjene N15II.051 skal bare omfatte bidrag som tilfredsstiller kravene i rundskriv F ) Gjelder tilskudd og overføringer som ikke kan klassifiseres som bidrag etter rundskriv F Avsnittet "Ikke inntektsførte bevilgninger, bidrag og gaver" skal primært brukes til periodisering av bevilgninger m.v. i forbindelse med presentasjon av delårsregnskap. Ved årsavslutningen kan avsnittet bare brukes når det kan dokumenteres at midlene er forutsatt brukt i påfølgende termin fra bevilgende myndighets side. Vesentlige poster bør presenteres på egne linjer. I avsnittet "Inntektsførte bevilgninger og bidrag" skal de prioriterte oppgavene grupperes i kategorier som vist under den delen av note som spesifiserer avsetningene under Kunnskapsdepartementet. I avsnittet "Utsatt virksomhet" skal institusjonene føre opp tildelinger til planlagt virksomhet som ikke ble gjennomført i perioden. I avsnittet "Strategiske formål" skal institusjonene føre opp avsetninger til tiltak som i henhold til institusjonens strategiske plan eller annet planverk er forutsatt gjennomført i senere perioder og som ikke er dekket gjennom bevilgninger i de terminer tiltakene planlegges gjennomført. I avsnittet "Større investeringer" skal institusjonene føre opp avsetninger til utstyr til nybygg eller andre bevilgninger til eller i tilslutning til byggevirksomhet som er forutsatt gjennomført i senere perioder og som ikke er dekket gjennom bevilgninger i de terminer investeringene er planlagt gjennomført. I avsnittet "Andre avsetninger" skal institusjonene føre opp avsetninger uten spesifisert formål eller formål som som ikke hører inn under de tre kategoriene som er omtalt ovenfor. * I avsnittet "Andre bidragsytere" skal vesentlige poster spesifiseres etter bidragsyter i kategoriene "Utsatt virksomhet", "strategiske formål", "Større investeringer" og eventuelt "Andre avsetninger", jf. oppstillingen i avsnittet for NFR. Note :43

41 Årsregnskap 2015 for Norges Musikkhøgskole Virksomhet: Norges Musikkhøgskole Note 16 Opptjente, ikke fakturerte inntekter/forskuddsbetalte, ikke opptjente inntekter Tall i 1000 kroner DEL I Opptjente, ikke fakturerte inntekter Referanse Oppdragsfinansiert aktivitet - statlige etater 1) 0 0 N16.010A Oppdragsfinansiert aktivitet - kommunale og fylkeskommunale etater 1) 0 0 N16.010B Oppdragsfinansiert aktivitet - organisasjoner og stiftelser 1) 0 0 N16.010C Oppdragsfinansiert aktivitet - næringsliv/private 1) 0 0 N16.010D Oppdragsfinansiert aktivitet - andre 0 0 N16.010E Andre prosjekter2 ) 0 0 N Sum fordringer 0 0 N16.1 DEL II Forskuddsbetalte, ikke opptjente inntekter Referanse Oppdragsfinansiert aktivitet - statlige etater 1) 0 0 N16.021A Oppdragsfinansiert aktivitet - kommunale og fylkeskommunale etater 1) 0 0 N16.021B Oppdragsfinansiert aktivitet - organisasjoner og stiftelser 1) 0 0 N16.021C Oppdragsfinansiert aktivitet - næringsliv/private 1) 0 0 N16.021D Oppdragsfinansiert aktivitet - andre 0 0 N16.021E Andre prosjekter2 ) 0 0 N Sum gjeld 0 0 N16.2 Prosjektene spesifiseres etter sin art. 1) Gjelder aktivitet som faller inn under bestemmelsene i F Vesentlige poster spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. 2) Gjelder aktivitet som ikke tilfredsstiller kravene i F Vesentlige poster spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. Note :43

42 Årsregnskap 2015 for Norges Musikkhøgskole Virksomhet: Norges Musikkhøgskole Note 17 Bankinnskudd, kontanter og lignende Tall i 1000 kroner Referanse Innskudd statens konsernkonto (nettobudsjetterte virksomheter) N17.1 Øvrige bankkonti i Norges Bank * N17.2A Øvrige bankkonti utenom Norges Bank* 0 0 N17.2B Håndkasser og andre kontantbeholdninger* 0 0 N17.3 Sum bankinnskudd og kontanter N17.4 * Vesentlige beholdninger skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. Note :43

43 Årsregnskap 2015 for Norges Musikkhøgskole Virksomhet: Norges Musikkhøgskole Note 18 Annen kortsiktig gjeld Tall i 1000 kroner Referanse Skyldig lønn N18.1 Skyldige reiseutgifter N18.2 Annen gjeld til ansatte 0 0 N18.3 Påløpte kostnader N18.4 Midler som skal videreformidles til andre 2) N18.4A Annen kortsiktig gjeld N18.5 Gjeld til datterselskap m.v 1) 0 0 N18.6 Sum N18.7 1) Gjelder også tilknyttet selskap (TS) og felleskontrollert virksomhet. Alle vesentlige poster skal spesifiseresi egne avsnitt under oppstillingen. 2) Gjelder midler som skal videreformidles til andre samarbeidspartnere i neste termin. Alle vesentlige poster skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. Se også note 20 om spesifikasjon av midler som er videreformidlet. Note :43

44 Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap Segmentregnskap for nasjonal fellesoppgave organisert etter UHL Fellesoppgave: Tall i 1000 kroner Note Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger S1 Inntekt fra tilskudd og overføringer S1 Salgs- og leieinntekter S1 Andre driftsinntekter S1 Sum driftsinntekter 0 0 Driftskostnader Lønn og sosiale kostnader S2 Varekostnader S3 Andre driftskostnader S3 Kostnadsførte investeringer S3 Sum driftskostnader 0 0 Overføringer til andre Videreformidling av midler til andre samarbeidspartnere S4 Sum videreformidling 0 0 Ordinært driftsresultat 0 0 Avregninger Mellomregnskap med vertsinstitusjonen S5 Sum avregninger 0 0 Periodens resultat 0 0 Note S1 Spesifikasjon av driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet Periodens bevilgning fra Kunnskapsdepartementet* brutto benyttet til investeringsformål av periodens bevilgning (-)** 0 0 Andre poster som vedrører bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet Sum inntekt fra bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet 0 0 * Vesentlige tilskudd/overføringer skal spesifiseres på egne linjer under oppstillingen. **Midler som benyttes til investeringer skal behandles etter forpliktelsesmodellen og aktiveres i vertsinstitusjonens virksomhetsregnskap. Tilskudd og overføringer fra andre departement Periodens tilskudd/overføring fra andre departement* 0 0 Andre poster som vedrører tilskudd og overføringer fra andre departement (spesifiseres) 0 0 Sum tilskudd og overføringer fra andre departement 0 0 * Vesentlige tilskudd/overføringer skal spesifiseres på egne linjer under oppstillingen. Tilskudd og overføringer fra andre statlige forvaltningsorganer * Periodens tilskudd /overføring Periodens tilskudd /overføring Andre tilskudd /overføringer i perioden* 0 0 Andre poster som vedrører tilskudd/overføringer fra andre statlige forvaltningsorganer 0 0 (spesifiseres) Sum tilskudd og overføringer fra andre statlige forvaltningsorganer 0 0 *Vesentlige bidrag skal spesifiseres på i egne avsnitt under oppstillingen. Midler som benyttes til investeringer skal behandles etter forpliktelsesmodellen og spesifiseres i KD-avsnittet og aktiveres i vertsinstitusjonens virksomhetsregnskap. Tilskudd fra fylkeskommuner og kommuner m.v. * Periodens tilskudd/overføring fra kommunale og fylkeskommunale etater 0 0 Periodens tilskudd/overføring fra organisasjoner og stiftelser 0 0 Periodens tilskudd/overføring fra næringsliv og private 0 0 Periodens tilskudd/overføring fra andre 0 0 Sum tilskudd til annen bidragsfinansiert aktivitet 0 0 *Vesentlige bidrag skal spesifiseres på i egne avsnitt under oppstillingen. Midler som benyttes til investeringer skal behandles etter forpliktelsesmodellen og spesifiseres i KD-avsnittet og aktiveres i vertsinstitusjonens virksomhetsregnskap. Salgs- og leieinntekter Salgs- og leieinntekter Salgs- og leieinntekter Andre salgs- og leieinntekter* 0 0 Sum andre salgs- og leieinntekter 0 0 Dato: Versjon: :43

45 Universiteter og høyskoler - standard mal for årsregnskap Andre driftsinntekter Øvrige andre inntekter Øvrige andre inntekter Øvrige andre inntekter* 0 0 Sum andre driftsinntekter 0 0 *Vesentlige bidrag skal spesifiseres på i egne avsnitt under oppstillingen. Midler som benyttes til investeringer skal behandles etter forpliktelsesmodellen og spesifiseres i KD-avsnittet og aktiveres i vertsinstitusjonens virksomhetsregnskap. Sum driftsinntekter 0 0 Note S2 Spesifikasjon av lønn og sosiale kostnader Lønninger 0 0 Feriepenger 0 0 Arbeidsgiveravgift 0 0 Pensjonskostnader* 0 0 Sykepenger og andre refusjoner (-) 0 0 Andre ytelser 0 0 Sum lønnskostnader 0 0 Antall årsverk: 0 0 *Gjelder virksomheter som betaler pensjonspremie selv (alle som har unntak fra bruttoprinsippet) Pensjoner kostnadsføres i resultatregnskapet basert på faktisk påløpt premie for regnskapsåret. Premiesats til Statens pensjonskasse er 12,7 prosent for Premiesatsen for 2014 var13,15 prosent. Note S3 Spesifikasjon av andre driftskostnader Husleie 0 0 Vedlikehold egne bygg og anlegg 0 0 Vedlikehold og ombygging av leide lokaler 0 0 Andre kostnader til drift av eiendom og lokaler 0 0 Reparasjon og vedlikehold av maskiner, utstyr mv. 0 0 Mindre utstyrsanskaffelser 0 0 Leie av maskiner, inventar og lignende 0 0 Konsulenter og andre kjøp av tjenester fra eksterne 0 0 Reiser og diett 0 0 Øvrige driftskostnader (*) 0 0 Sum andre driftskostnader 0 0 (*) Spesifiseres ytterligere under oppstillingen dersom det er andre vesentlige poster som bør fremgå av regnskapet Note S4 Videreformidling av midler til andre samarbeidspartnere Viderformidlet til virksomhet A 0 0 Viderformidlet til virksomhet B 0 0 Viderformidlet til virksomhet C 0 0 Andre videreformidlinger* 0 0 Sum videreformidlinger 0 0 (*) Spesifiseres ytterligere under oppstillingen dersom det er vesentlige poster som bør fremgå av regnskapet Note S5 Spesifikasjon av mellomregnskap med vertsinstitusjonen Endring Omløpsmidler Varebeholdninger og forskudd til leverandører 0 0 Kundefordringer 0 0 Andre fordringer 0 0 Opptjente, ikke fakturerte inntekter 0 0 Kasse og bank 0 0 Sum omløpsmidler Kortsiktig gjeld 0 Leverandørgjeld 0 0 Skyldig skattetrekk 0 0 Skyldige offentlige avgifter 0 0 Avsatte feriepenger 0 0 Forskuddsbetalte, ikke opptjente inntekter 0 0 Annen kortsiktig gjeld 0 0 Sum kortsiktig gjeld Avregning med vertsinstitusjonen Dato: Versjon: :43

46 Virksomhet: Norges Musikkhøgskole Note 20 Videreformidling av midler til andre samarbeidspartnere Tall i 1000 kroner Referanse Viderformidlet til virksomhet A 0 0 N20.01 Viderformidlet til virksomhet B 0 0 N20.01 Viderformidlet til virksomhet C 0 0 N20.01 Andre videreformidlinger 0 0 N20.02 Sum videreformidlinger 0 0 N20.1

47 Årsregnskap 2015 for Norges Musikkhøgskole Virksomhet: Norges Musikkhøgskole Note 30 EU-finansierte prosjekter Tall i 1000 kroner Prosjektnavn (tittel) Prosjektets kortnavn (hos EU) Tilskudd fra Horizon 2020 Tilskudd fra EUs rammeprogram for forskning (FP6 og FP7) Tilskudd fra EUs randsoneprogram til FP7 Tilskudd fra andre tiltak/programmer finansiert av EU SUM Koordinatorrolle Referanse (ja/nei) Prosjekt ja/nei EU.011 Prosjekt 2 0 ja/nei EU.011 Prosjekt 3 0 ja/nei EU.011 Osv 0 ja/nei EU.011 Sum EU.1 Forklaring Tabellen omfatter de tiltak/prosjekter ved institusjonen som finansieres av EU. Prosjekter som er EU-finansiert, størrelsen på finansieringen og navnet og kortnavnet på prosjektene skal rapporteres. Det skal skilles mellom prosjekter som finansieres via Horizon 2020, EUs rammeprogram for forskning (FP7 og eventuelt FP6) og andre EU-finansierte prosjekter. Tilskudd fra EUs randsoneprogram til FP7 skal oppgis særskilt. Institusjoner som har koordinatorrolle i EU-finansierte prosjekter, skal opplyse om dette. Det vises til departementets brev av 16. desember 2011 som inneholder en oversikt over aktuelle randsoneprogrammer til FP7. Merknader Summen av kolonnene: Tilskudd fra Horizon 2020, EUs rammeprogram for forskning (FP6 og FP7) og Tilskudd fra EUs randsoneprogram til FP7, skal samsvare med linje N1.35C; Periodens netto tilskudd/overføring fra EUs rammeprogram for forskning i note 1. Summen i kolonnen Tilskudd fra andre tiltak/programmer finansiert av EU skal samsvare med linjen N1.36C; Periodens netto tilskudd/overføring fra EU til undervisning og annet i note 1. Totalsummen i kolonne G skal samsvare med linjen N32.3; Tilskudd fra EU i note 32. Note :43

48 Årsregnskap 2015 for Norges Musikkhøgskole Virksomhet: Norges Musikkhøgskole Note 31 Resultat - Budsjettoppfølgingsrapport Tall i 1000 kroner Budsjett Regnskap Avvik budsjett/ regnskap Regnskap Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger Inntekt fra gebyrer Inntekt fra tilskudd og overføringer Gevinst ved salg av eiendom, anlegg og maskiner Salgs- og leieinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader Lønn og sosiale kostnader Varekostnader Andre driftskostnader Kostnadsførte investeringer og påkostninger Avskrivninger Nedskrivninger Sum driftskostnader Ordinært driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter Finanskostnader Sum finansinntekter og finanskostnader Inntekter fra eierandeler i selskaper m.v. Utbytte fra selskaper m.v Sum inntekter fra eierandeler i selskaper m.v Resultat av ordinære aktiviteter Avregninger Avregning med statskassen (bruttobudsjetterte) Avregning bevilgningsfinansiert aktivitet (nettobudsjetterte) Sum avregninger Periodens resultat Disponeringer Tilført annen opptjent virksomhetskapital Sum disponeringer Innkrevningsvirksomhet og andre overføringer til staten Inntekter av avgifter og gebyrer direkte til statskassen Avregning med statskassen innkrevningsvirksomhet Sum innkrevningsvirksomhet og andre overføringer til staten Tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten Overføringer fra statskassen til tilskudd til andre Utbetalinger av tilskudd til andre Sum tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten Note :43

49 Årsregnskap 2015 for Norges Musikkhøgskole Virksomhet: Norges Musikkhøgskole Note 32 Datagrunnlaget for indikatorer i finansieringssystemet Tall i 1000 kroner Indikator Referanse Tilskudd fra EU N32.3 Tilskudd fra Norges forskningsråd - NFR N32.20 Tilskudd fra regionale forskningsfond - RFF N32.21 Sum tilskudd fra NFR og RFF N32.2 Tilskudd fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) - diverse bidragsinntekter N tilskudd fra statlige etater (49) N oppdragsinntekter N32.13 Sum tilskudd fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet N32.1 Note :43

50 Årsregnskap 2015 for Norges Musikkhøgskole Virksomhet: Norges Musikkhøgskole Utgiftsart Regnskap Regnskap Regnskap Budsjett for Driftsutgifter Lønnsutgifter KS.11 Varer og tjenester KS.12+KS.14+KS.15 Sum driftsutgifter Investeringsutgifter Investeringer, større utstyrsanskaffelser og vedlikehold KS.17 Sum utgifter til større utstyrsanskaffelser og vedlikehold Overføringer fra virksomheten Utbetalinger til andre statlige regnskaper KS.14A Utbetalinger til andre virksomheter KS.14B Sum overføringer fra virksomheten Regneregler Merknad/referanse til kontantstrømoppstillingen Finansielle aktiviteter Kjøp av aksjer og andeler KS.19 Andre finansielle utgifter KS.13+KS.20+KS.23+KS.24+KS.24A Sum finansielle aktiviteter SUM UTGIFTER Tabell :43

51 Årsregnskap 2015 for Norges Musikkhøgskole Inntektsart Regnskap Regnskap Regnskap Budsjett for Driftsinntekter Inntekter fra salg av varer og tjenester KS.4 Inntekter fra avgifter, gebyrer og lisenser KS.5 Refusjoner KS.9 Andre driftsinntekter KS.10 Sum driftsinntekter Inntekter fra investeringer Salg av varige driftsmidler KS.16 Sum investeringsinntekter Overføringer til virksomheten Inntekter fra statlige bevilgninger KS.1+KS.6 Andre innbetalinger KS.2+KS.3 Sum overføringer til virksomheten Merknad/referanse til kontantstrømoppstillingen Finansielle aktiviteter Innbetaling ved salg av aksjer og andeler KS.18+KS.21 Andre finansielle innbetalinger (f.eks. innbet. av rente) KS.7+KS.8+KS.22+KS.24A Sum finansielle aktiviteter SUM INNTEKTER Netto endring i kontantbeholdning Netto endring i kontantbeholdningen KS.25 Kontroll 0,00 0,00 0,00 Tabell :43

52 Årsregnskap 2015 for Norges Musikkhøgskole Virksomhet: Norges Musikkhøgskole Inntektstype Regnskap Regnskap Regnskap Budsjett for Regneregler Bevilgninger til finansiering av statsoppdraget Bevilgninger fra fagdepartementet N1.2+N1.8+N1.9 Bevilgninger fra andre departement N1.11A+N1.17+N1.18 Bevilgninger fra andre statlige forvaltningsorganer N1.21C+N1.30+(N15II.6) Tildelinger fra regionale forskningsfond N1.22C+(N15II.4) Tildelinger fra Norges forskningsråd N1.29A+(N15II.3) Sum bevilgninger til statsoppdraget Offentlige og private bidrag Bidrag fra kommuner og fylkeskommuner N1.32A+(N15II.051) Bidrag fra private N1.32F-N1.32A+(N15II.051+N15II.052) Tildelinger fra internasjonale organisasjoner N1.35C+N1.36C+(N15II.051A+N15II.051B) Sum bidrag Oppdragsinntekter m.v. Oppdrag fra statlige virksomheter N1.49+(Note A-Note A) Oppdrag fra kommunale og fylkeskommunale virksomheter N1.51+N1.52+N1.54+(Note B-Note B) Oppdrag fra private N1.51+N1.52+N1.54+(Note C+Note D+Note E-Note C-Note16.010D- 0 Note16.010E) Andre inntekter og tidsavgrensninger N1.48+N1.59+N1.65+N1.66+saldering mot tabell 1 Sum oppdragsinntekter m.v SUM INNTEKTER Tabell :43

53 Årsregnskap 2015 for Norges Musikkhøgskole Virksomhet: Norges Musikkhøgskole Balansedag 31. desember Regnskap Regnskap Regnskap Endring 2014 Beløp i TNOK til 2015 Regneregler Kontantbeholdning Beholdning på oppgjørskonto i Norges Bank BIV.1 Beholdning på andre bankkonti BIV.2 Andre kontantbeholdninger BIV.3 Sum kontanter og kontantekvivalenter Avsetninger til dekning av påløpte kostnader som forfaller i neste budsjettår : Feriepenger m.v DIII.4 Skattetrekk og offentlige avgifter DIII.2+DIII.3 Gjeld til leverandører DIII.1-BI.2-BII.3 Gjeld til oppdragsgivere DIII.5-BII.1 Annen gjeld som forfaller i neste budsjettår DIII.6-BII.2-BI.1 Sum til dekning av påløpte kostnader som forfaller i neste budsjettår Avsetninger til dekning av planlagte tiltak der kostnadene helt eller delvis vil bli dekket i fremtidige budsjettår: Prosjekter finansiert av Norges forskningsråd N15I.7+N15II.3 Prosjekter finansiert av regionale forskningsfond N15I.8+N15II.4 Større påbegynte, flerårige investeringsprosjekter finansiert av grunnbevilgningen fra fagdepartementet N15I.3 Konkrete påbegynte, ikke fullførte prosjekter finansiert av grunnbevilgningen fra fagdepartementet N15I.1 Andre avsetninger til vedtatte, ikke igangsatte formål N15I.2 Konkrete påbegynte, ikke fullførte prosjekter finansiert av bevilgninger fra andre departementer N15I.5+N15I.6+N15I.9 Sum avsetninger til planlagte tiltak i fremtidige budsjettår Andre avsetninger: Avsetninger til andre formål/ikke spesifiserte formål N15I.4+N15I.FPF+N15II.1+N15II.2+N15II.5+N15II.6+N15II.7 Fri virksomhetskapital C.1-AIII.1 SUM andre avsetninger Langsiktig gjeld (netto) Langsiktig forpliktelse knyttet til anleggsmidler DI.1-AII.1-AI.1 Annen langsiktig gjeld DI.2+DII.1 Sum langsiktig gjeld SUM NETTO GJELD OG FORPLIKTELSER Forklaringer: På linjen "Avsetninger til andre formål/ikke spesifiserte formål" skal virksomhetene føre opp avsetninger uten spesifisert formål eller til formål som ikke hører inn under de øvrige kategoriene. På linjen "Større påbegynte, flerårige investeringsprosjekter..." skal virksomhetene føre opp avsetninger til utstyr til nybygg og andre formål i tilslutning til byggevirksomhet som er forutsatt gejnnomført i senere perioder og som ikke er dekket av bevilgninger i de terminer investeringen er planlagt gjennomført. På linjen "Andre avsetninger til vedtatte " skal virksomhetene føre opp avsetninger til tiltak som i henhold til institusjonenes planverk er forutsatt gjennomført i senere perioder og som ikke er dekket gjennom bevilgninger i de terminer tiltakene planlegges gjennomført. Tabell :43

54 Årsregnskap 2015 for Norges Musikkhøgskole Virksomhet: Norges Musikkhøgskole Dato: Eigedelar Beløp Verksemdskapital, avrekningar og gjeld Beløp Anleggsmidlar Verksemdskapital Immaterielle eigedelar 0 Sum verksemdskapital 0 Varige driftsmidlar Finansielle eigedelar 0 Sum anleggsmidlar Langsiktige forpliktingar Langsiktige forpliktingar knytt til anleggsmidlar Andre forpliktingar 0 Sum avsetning for langsiktige forpliktingar Omløpsmidlar Anna langsiktig gjeld Lager 0 Sum anna langsiktig gjeld 0 Kundefordringar Bankinnskott Kortsiktig gjeld Sum omløpsmidlar Leverandørgjeld Anna kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Avregning med statskassen Sum avregningar Sum eigedelar Sum verksemdskapital, avregningar og gjeld Tabell :43

55 Kontroll- og nøkkeltallsberegninger for nettobudsjetterte virksomheter Virksomhet: Norges Musikkhøgskole Gule bokser skal fylles ut av institusjonen manuelt. De grå boksene er forhåndsdefinerte og skal ikke endres. Bokser uten farge fylles ut automatisk fra opplysningene i regnskapet. Det er teksten på regnskapslinjen som styrer fortegnet i data feltene (alle tall skal angis med positivt fortegn, med mindre det faktisk er et underskudd eller merforbruk). HANDLING/KONTROLLPUNKT DATA NØKKELTALL KOMMENTARER Bevilgningsfinansiert virksomhet Avstemming inntekt fra KD: Mottatt bevilgning/tilskudd, ref note 1 (N1.2+N1.9) Bevilgning i henhold til utbetalingsbrev Legges inn og avstemmes mot mottatte utbetalingsbrev Avvik SANN Det skal være samsvar mellom disse Andel avsetninger: Avregning av tilskudd til statlig og bidragsfinansiert aktivitet, ref balanseregnskapet Mottatt bevilgning/tilskudd KD, ref note Mottatt bevilgning/tilskudd andre departement, ref note 1 (N1.11+N1.18) Mottatt tilskudd NFR og andre statlige forvaltningsorganer, ref note Mottatt bidrag fra andre, ref note Sum mottatt bevilgning/tilskudd/bidrag Avsatt andel bevilgning/tilskudd/bidrag av totalt mottatt 21,35 % Andel avregninger i prosent av sum mottatt bevilgning/tilskudd/bidrag Avstemming av balanseoppstillingen: Sum eiendeler Sum virksomhetskapital og gjeld Differanse 0 SANN Avstemming endring ubenyttet tilskudd: Avstemming av resultatregnskapet mot balansen: Resultatregnskapet: Avregning statlig og bidragsfinansiert aktivitet, ref resultatregnskapet (RE.23) En eventuell økning i avsetningene skal fremstilles med positivt fortegn, mens Overført fra annen virksomhetskapital 0 reduksjon i avsetningsnivået fremstilles med negativt fortegn Direkte posterte feriepengeforpliktelser 121 Sum avregning og overføring Balansen: IB - Avsetning statlig og bidragsfinansiert aktivitet i fjor, ref balanseregnskapet (DIV.2) UB - Avsetning statlig og bidragsfinansiert aktivitet i år, ref balanseregnskapet (DIV.2) Endring SANN Avstemming note 15: Endring i avsetninger fra Kunnskapsdepartementet: IB - Avsetninger KD i fjor, ref note 15 (N15I.KD) UB - Avsetninger KD i år, ref note 15 (N15I.KD) Endring Endring i avsetninger fra andre departement: IB - Avsetninger andre departement i fjor, ref note 15 (N15I.5) UB - Avsetninger andre departement i år, ref note 15 (N15I.5) :43

56 HANDLING/KONTROLLPUNKT DATA NØKKELTALL KOMMENTARER Endring -782 Endring i avsetninger fra andre statlige etater: IB - Avsetninger andre statlige etater i fjor, ref note 15 (N15I.6) 0 UB - Avsetninger andre statlige etater i år, ref note 15 (N15I.6) 0 Endring 0 Endring i avsetninger fra NFR: IB - Avsetninger NFR i fjor, ref note 15 (N15I.7) 0 UB - Avsetninger NFR i år, ref note 15 (N15I.7) 0 Endring 0 Endring i avsetninger fra RFF: IB - Avsetninger RFF i fjor, ref note 15 (N15I.8) 0 UB - Avsetninger RFF i år, ref note 15 (N15I.8) 0 Endring 0 Endring i avsetninger fra andre bidragsytere: IB - Avsetning andre bidragsytere i fjor, ref note 15 (N15I.9) 0 UB - Avsetning andre bidragsytere i år, ref note 15 (N15I.9) 0 Endring 0 Endring i direkte posterte statsinterne feriepenger: IB - Avsetning direkte posterte statsinterne feriepenger, i fjor (N15I.KFP) 0 UB - Avsetning direkte posterte statsinterne feriepenger, i år (N15I.KFP) 121 Endring 121 Sum avsatt andel av tilskudd til statlig og bidragsfinansiert aktivitet (Note 15) Det skal være samsvar mellom linjen for netto avregning av statlig og bidragsfinansiert aktivitet i resultatregnskapet, endringene i avsetningene i balanseregnskapet og Avvik SANN endringene oppgitt i noten for netto avregning av statlig og bidragsfinansiert akivitet (note 15) Avstemming endring ikke inntektsført bevilgning, bidrag og gaver Avstemming balansen: IB - Ikke inntektsført bevilgning, bidrag og gaver mv i fjor, ref balanseregnskapet (DIV.3+DIV.4) UB - Ikke inntektsført bevilgning, bidrag og gaver mv i år, ref balanseregnskapet (DIV.3+DIV.4) Endring Avstemming note 15: IB - Sum ikke inntektsført bevilgning, bidrag og gaver mv i fjor, ref note 15 (N15II.BBG) UB - Sum ikke innteksført bevilgning, bidrag og gaver mv i år, ref note 15 (N15II.BBG) Endring Avvik SANN Det skal være samsvar mellom note 15 og balanseoppstillingen Bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet Andel inntekter BOA: Inntekter fra oppdragsfinansiert aktivitet, ref note 1 (N1.55) 0 Sum driftsinntekter, ref resultatregnskapet Andel inntekter fra oppdragsfinansiert aktivitet 0,00 % Andel oppdragsinntekter i prosent av sum driftsinntekter Andel tildeling fra NFR av totale bevilgninger 0,19 % Andel tildeling fra NFR i prosent av sum BFA Resultatgrad: Periodens resultat, ref resultatregnskapet (RE.25) 0 Inntekter fra oppdragsfinansiert aktivitet, ref resultatregnskapet (N1.55) 0 Resultatgrad oppdragsfinansiert aktivitet 0,00 % Årsresultat i prosent av sum oppdragsinntekter :43

57 HANDLING/KONTROLLPUNKT DATA NØKKELTALL KOMMENTARER Virksomhetskapital Avstemming endring opptjent virksomhetskapital: Avstemming resultatregnskapet: Periodens resultat, ref resultatregnskapet 0 Anvendt til delfinansiering av bevilgningsfinansiert aktivitet, ref note 8 0 (0) Avstemming balansen: Innskutt og opptjent virksomhetskapital i fjor, ref balanseregnskapet 0 Innskutt og opptjent virksomhetskapital i år, ref balanseregnskapet 0 Endring - Avstemming note 8: IB - Innskutt og bunden virksomhetskapital i fjor 0 UB - Innskutt og bunden virksomhetskapital i år 0 Endring 0 IB - Annen opptjent virksomhetskapital i fjor 0 UB - Annen opptjent virksomhetskapital i år 0 Endring 0 Total endring opptjent virksomhetsregnskap note 8 - Kontrollpunktet tar utgangspunkt i kongruensprinsippet; årets resultat BOA skal samsvare Avvik SANN med periodens endring i opptjent virksomhetskapital korrigert for evt. overføring til BA Virksomhetskapital i % av totalkapital: Opptjent virksomhetskapital i år, ref balanseregnskapet 0 Sum virksomhetskapital og gjeld, ref balanseregnskapet Andel virksomhetskapital 0,00 % Andel virksomhetskapital i prosent av sum eiendeler (totalkapital) Aksjer Avstemming netto verdi aksjer: Investering i aksjer og andeler, ref finansielle anleggsmidler i balanseregnskapet 0 Innskutt og bunden virksomhetskapital 31.12, ref note 8 0 Totalt 0 Det skal være samsvar mellom finansielle eiendeler i balansesummen av innskutt og Differanse SANN bunden virksomhetskapital i note 8 Avstemming investering i aksjer og selskapsandeler: Aksjer, ref finansielle anleggsmidler i balanseregnskapet 0 Brutto balanseført verdi 31.12, ref note 11 for investering i aksjer og selskapsandeler 0 Differanse SANN Det skal være samsvar mellom balanseoppstillingen og spesifikasjonen i note 11 Avstemming av ulike poster i regnskapet Avstemming driftsinntekter: Sum driftsinntekter, ref resultatregnskapet Sum driftsinntekt, ref note 1 for spesifikasjon av driftsinntekter Differanse SANN Det skal være samsvar mellom driftsinntektene i resultatregnskapet og i note 1 Avstemming bankinnskudd og kontanter: Sum bankinnskudd og kontanter, ref kontantstrømsanalysen Det skal være samsvar mellom bankinnskudd og kontanter oppgitt i balanse :43

58 HANDLING/KONTROLLPUNKT DATA NØKKELTALL KOMMENTARER Sum kasse og bank, ref balanseregnskapet regnskapet, kontantstrømsanalysen og noten for bankinnskudd, kontanter og lign. Sum bankinnskudd og kontanter, ref note Differanse SANN Avstemming finansposter: Sum finansinntekt/-kostnad og inntekter fra eierandeler i selskaper m.v., ref resultatregnskapet -44 Sum finansinntekter, ref note 6 32 Sum finanskostnader, ref note 6 76 Sum mottatt utbytte, ref note 6 0 Netto finansinntekt/(-kostnad) oppgitt i note 6-44 Differanse SANN Det skal være samsvar mellom resultatregnskapet og note 6 Avstemming annen kortsiktig gjeld: Annen kortsiktig gjeld, ref balanseregnskapet Sum annen kortsiktig gjeld, ref note 18 for annen kortsiktig gjeld Differanse SANN Det skal være samsvar mellom kortsiktig gjeld i balansen og spesifikasjonen i note 18 Avstemming av kontantstrøm og balanse: Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter (fra kontantstrømoppstillingen) Sum kasse og bank i fjor (avsnitt B IV i balanseoppstillingen) Sum kasse og bank i år (avsnitt B IV i balanseoppstillingen) Differanse SANN Det skal være samsvar mellom kontantstrømoppstillingen og balansen Avstemming av balanseoppstilling og saldobalanse: Kontoklasse 1, ref saldobalansen Sum eiendeler, ref balanseoppstillingen Kontoklasse 2, ref saldobalansen Sum virksomhetskapital og gjeld, ref balanseoppstillingen Differanse SANN Det skal være samsvar mellom saldobalansen og balanseoppstillingen Avstemming av forpliktelsesmodell: Avskrivninger og nedskrivninger (resultatregnskapet) Utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til anleggsmidler (note 1) Differanse Det skal forøvrig være samsvar mellom føring i resultat- eller balanseregnskapet og korresponderende noter. Institusjonens kommentarer til kontrollarket: SANN Det skal være samsvar mellom avskrivninger, eventuelle nedskrivninger og utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til anleggsmidler :43

59 SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Styret Dato: Møtedato: Saksnr.: 2/16 Arkivref.: 16/ Årsrapport Alle statlige virksomheter skal avlegge en årsrapport med en felles overordnet struktur fastsatt av Finansdepartementet. Et av kravene er at styrets beretning og årsregnskap skal signeres. Frist for innleveringer til KD er 15. mars. Årsrapporten for har følgende inndeling: I. Styrets beretning II. Introduksjon til virksomhetens hovedtall III. Årets aktiviteter og resultat IV. Styring og kontroll i virksomheten V. Vurdering av fremtidsutsikter VI. Årsregnskap 2015 Vedlegg Som det fremgår i årsrapporten er det gjort store endringer i layout sammenlignet med årsrapporten for Strukturen er den samme men fremstilling av tekst og tall er endret. Målet er å øke leservennligheten og å gi leseren en god oversikt over de viktigste hendelser og nøkkeltall fra NMHs drift i I kapittel I Styrets beretning gis styrets overordnede vurdering av hvor institusjonen står, hvilke muligheter den bør gripe og hvilke utfordringer som venter. Kapittel II gir en introduksjon til virksomhetens hovedtall. I kapitlene III og IV kan du lese om årets resultater, samt noe mer om hvordan virksomheten styres. Kapittel V vurdering av fremtidsutsikter, tilsvarer NMHs årsplan for 2016, som ble vedtatt av styret I kapittel VI følger administrativt godkjent årsregnskap 2015 som ble sendt KD og Riksrevisjonen 10. februar, og som skal godkjennes og signeres av styret før oversendelse 15. mars. Det vil være nødvendig å jobbe videre med dokumentet fram til fristen for oversendelse til Kunnskapsdepartementet (KD). Hovedpunkter fra styrets beretning Årsrapporten vitner om positiv utvikling på en rekke strategiske områder. Tallet på kvalifiserte søkere er stabilt høyt, og NMH er fortsatt søkernes førstevalg. Den pågående revisjonen av studiedimensjoneringen, stillingsplanen og studieporteføljen er et tegn på at institusjonen tenker langsiktig og er godt rustet til å takle eventuelle endringer. NMHs synlighet på internasjonale FoU-arenaer er økende. Dette er til dels resultatet av styrket forskeropplæring og oppbyggingen av forskningssentra, men også av økt bevissthet om samspillet mellom praksis og refleksjon. En liknende bevissthet kommer til uttrykk i rekrutteringen av nye ansatte. Et strategisk handlingsrom tas i bruk for å bygge fagmiljøer basert på summen av sterke kompetanser. Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: Cathrine Bøgestub NO-0302 OSLO nmh.no E: T:

60 Organisasjonsprosjektet, som er påbegynt i 2015, vil dra veksler på denne kompetansen og styrke samspillet mellom fagmiljøer og studieprogrammer. Og som et helt avgjørende bidrag til dette, vil kompetanse i studieledelse bli styrket gjennom NMHs nye lederprogram. NMH er synlig i offentligheten. Mye av denne synligheten skyldes studenter og ansattes avtrykk i musikklivet, men også styrkingen av formidlings- og kommunikasjonskompetanse bærer noe av ansvaret. Vi har også styrket vår internasjonale posisjon gjennom deltakelse i strategiske nettverk og store internasjonale prosjekter. Vi har også velfungerende lokaler. Selv om mange av våre utenlandske partnere i senere tid har fått fleksible og funksjonelle nybygg, fremstår våre to hus på Majorstuen fortsatt som modeller for effektiv arealutnyttelse. Men byggene er ikke dimensjonert for nye oppgaver og for de nye, studentdrevne læringsformene vi er i ferd med å utvikle. Det er særlig mangelen på fellesarealer, fleksible flerbruksrom og flere konsertarenaer som skaper utfordringer. Stortingsmeldingen Konsentrasjon for kvalitet anbefaler at kunstutdanningene i Oslo skal utrede gevinstene ved en eventuell konsolidering. Styret møter denne anbefalingen med åpent sinn, men fastholder at en strukturendring i Oslo primært må bidra til å styrke kunstutdanningens kvalitet. Dette er særlig viktig i musikkutdanningen, hvor behovet for nasjonal arbeidsdeling er presserende. Rammer NMH har en tilfredsstillende økonomi. Takket være god økonomistyring har institusjonen opparbeidet et strategisk handlingsrom. Men hvis våre strategiske ambisjoner skal realiseres, ligger en rekke uløste oppgaver på vent: Styrking av talentutviklingen, forbedret studierådgivning, oppfølging av praksisavtaler, tydeligere ledelse av studieprogrammene, økte forskningsressurser og ekspertise på EU-finansiering er noen av disse. NMH har begrensede inntekter fra forskningsprosjekter. På tross av høy publiseringsaktivitet og forskningsmiljøer med internasjonal profil, lykkes vi i liten grad å sikre prosjektstøtte fra Norges forskningsråd (NFR) og europeiske programmer. Styret er kjent med situasjonen, og at den langt på vei skyldes innretningen på forskningsprogrammene. De viktigste prioriteringer for 2016 I 2016 vil NMH legge særlig vekt på å gjennomgå studieporteføljen samt utvikle strategier for digital læring og rekruttering av nye studentgrupper. En ny forskningsstrategi er varslet. Sentrene skal gis strategisk ansvar for ressurser og for rekruttering av stipendiater. Den økende deltakelsen på internasjonale arenaer forventes videreført. Utviklingen av ny organisasjonsstruktur skal fullføres etter en åpen høring blant ansatte og studenter. Utredningen av mulige gevinster ved sammenslåing av kunstutdanningene i Oslo skal komme i gang. Eventuelle strukturendringer disse to prosessene måtte føre med seg, blir iverksatt i Utvikling av en kommunikasjonsstrategi og økt samarbeid med eksterne arenaer er også blant de prioriterte oppgavene for Forslag til vedtak: Styret slutter seg til innholdet i det fremlagte dokumentet Årsrapport med de endringer som framkom i møtet. Styret gir administrasjonen fullmakt til å ferdigstille dokumentet. Tove Blix direktør Cathrine Bøgestub økonomisjef Vedlegg: Årsrapport

61

62

63 Årsrapport 2015

64 4 Norges musikkhøgskole

65 Innhold s.5 1 Styrets beretning s.9 2 Introduksjon til virksomheten og hovedtall s.19 3 Årets aktiviteter og resultater s.51 4 Styring og kontroll av virksomhetenn s.55 5 Vurdering av fremtidsutsikter s.77 6 Årsregnskap 2015

66 6 Norges musikkhøgskole

67 1 Styrets NMH beveger seg i et landskap preget av endringer og nye muligheter. Teknologien senker terskelen til det profesjonelle musikklivet. Kunnskap om produksjon og distribusjon er ikke lenger forbeholdt plateselskaper, men tilgjengelig for alle fra en alminnelig mobiltelefon. Idealet om livslang ansettelse er erstattet av en porteføljekarriere der ulike roller må håndteres med like stor presisjon. Alt dette har konsekvenser for en utdannings tradisjon basert på langsiktig utvikling av håndverk og modenhet. beretning Norges musikkhøgskole 7

68 Vi jobber med saken Kjære leser, du har nå årsrapporten for NMHs virksomhet i hende. Rapporten gir deg oversikt over de viktigste hendelser i 2015, samt nøkkeltall fra vår drift. Det er ikke strengt tatt nødvendig å lese hele teksten, men hvis du tar deg tid, vil du få innblikk i et komplekst og fascinerende urverk av samspillende individer. Denne innledningen er styrets overordnede vurdering av hvor institusjonen står, hvilke muligheter den bør gripe og hvilke utfordringer som venter. Kapittel 2 gir en introduksjon til virksomhetens hovedtall. I de to neste kapitlene kan du lese om årets resultater, samt noe mer om hvordan virksomheten styres. Planene for 2016 er omtalt til slutt, sammen med årsregnskapet for Landskap. NMH beveger seg i et landskap preget av endringer og nye muligheter. Teknologien senker terskelen til det profesjonelle musikklivet. Kunnskap om produksjon og distribusjon er ikke lenger forbeholdt plateselskaper, men tilgjengelig for alle fra en alminnelig mobiltelefon. Idealet om livslang ansettelse er erstattet av en porteføljekarriere der ulike roller må håndteres med like stor presisjon. Alt dette har konsekvenser for en utdanningstradisjon basert på langsiktig utvikling av håndverk og modenhet. Et stadig mer globalt arbeidsmarked gir musikkstudenter større fleksibilitet. Samtidig skjerpes konkurransen i arbeidsmarkedet. Dette kommer tydelig til uttrykk når andelen stillinger besatt av utenlandske musikere er økende i norske orkestre. NMH og orkestrene må finne gode praksisordninger, som sikrer studentene tilsvarende kompetanse om prøvespill som deres jevnaldrende i utlandet. Og slike ordninger må for all del ikke fremstå som proteksjonisme: Det store antallet internasjonale studenter og ansatte ved NMH bidrar med helt nødvendige impulser og utgjør en viktig del av vår kvalitetskultur. Til landskapet hører også strukturendringene i høyere utdanning. Stortingsmeldingen Konsentrasjon for kvalitet anbefaler at kunstutdanningene i Oslo skal utrede gevinstene ved en eventuell konsolidering. Styret møter denne anbefalingen med åpent sinn, men fastholder at en strukturendring i Oslo primært må bidra til å styrke kunstutdanningens kvalitet. Dette er særlig viktig i musikkutdanningen, hvor behovet for nasjonal arbeidsdeling er presserende. I samspill. NMHs strategiske plan for hjelper oss å navigere i dette landskapet. Strategien har etter styrets mening satt et tydelig avtrykk i NMHs virksomhet. Formuleringer fra planen går igjen i andre styrings- dokumenter. Mål og ambisjoner følges systematisk opp gjennom årsplaner og prioriterte tiltak. Strategien danner utgangspunkt for flere delstrategier utarbeidet i løpet av året. Styret er tilfreds med at I samspill lever opp til sin tittel og danner en naturlig referanseramme for den interne samtalen ved institusjonen. Styrker og svakheter. Årsrapporten vitner om positiv utvikling på en rekke strategiske områder. Tallet på kvalifiserte søkere er stabilt høyt, og NMH er fortsatt søkernes førstevalg. Den pågående revisjonen av studiedimensjoneringen, stillingsplanen og studieporteføljen er et tegn på at institusjonen tenker langsiktig og er godt rustet til å takle eventuelle endringer. NMHs synlighet på internasjonale FoU-arenaer er økende. Dette er til dels resultatet av styrket forskeropplæring og oppbyggingen av forskningssentra, men også av økt bevissthet om samspillet mellom praksis og refleksjon. En liknende bevissthet kommer til uttrykk i rekrutteringen av nye ansatte. Et strategisk handlingsrom tas i bruk for å bygge fagmiljøer basert på summen av sterke kompetanser. Organisasjonsprosjektet, som er påbegynt i 2015, vil dra veksler på denne kompetansen og styrke samspillet mellom fagmiljøer og studieprogrammer. Og som et helt avgjørende bidrag til dette, vil kompetanse i studieledelse bli styrket gjennom NMHs nye lederprogram. 8 Norges musikkhøgskole

69 NMH er synlig i offentligheten. Mye av denne synligheten skyldes studenter og ansattes avtrykk i musikklivet, men også styrkingen av formidlings- og kommunikasjonskompetanse bærer noe av ansvaret. Vi har også styrket vår internasjonale posisjon gjennom deltakelse i strategiske nettverk og store internasjonale prosjekter. Likevel synes det fortsatt å være et uforløst potensial for å etablere NMH som en tydelig stemme i samfunnsdebatten, en kunnskapsbasert aktør som setter dagsorden for spørsmålene der vår kompetanse gjør en forskjell. Rammer. NMH har en tilfredsstillende økonomi. Takket være god økonomistyring har institusjonen opparbeidet et strategisk handlingsrom. Men hvis våre strategiske ambisjoner skal realiseres, ligger en rekke uløste oppgaver på vent: Styrking av talentutviklingen, forbedret studierådgivning, oppfølging av praksisavtaler, tydeligere ledelse av studieprogrammene, økte forskningsressurser og ekspertise på EU-finansiering er noen av disse. Vi har også velfungerende lokaler. Selv om mange av våre utenlandske partnere i senere tid har fått fleksible og funksjonelle nybygg, fremstår våre to hus på Majorstuen fortsatt som modeller for effektiv arealutnyttelse. Men byggene er ikke dimensjonert for nye oppgaver og for de nye, studentdrevne læringsformene vi er i ferd med å utvikle. Det er særlig mangelen på fellesarealer, fleksible flerbruksrom og flere konsertarenaer som skaper utfordringer. NMH har begrensede inntekter fra forskningsprosjekter. På tross av høy publiseringsaktivitet og forskningsmiljøer med internasjonal profil, lykkes vi i liten grad å sikre prosjektstøtte fra Norges forskningsråd (NFR) og europeiske programmer. Styret er kjent med situasjonen, og at den langt på vvei skyldes innretningen på forskningsprogrammene. Omlag 70 prosent av NMHs personale er tilsatt på kunstneriske kvalifikasjoner, og har en FoU-profil som ikke inngår i NFRs mandat. Nettopp av den grunn ble Prosjektprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid opprettet i Programmet har virket etter hensikten, og NMH har sikret seg en betydelig del av de tildelte midlene. Men rammene for programmet er begrensede, og står etter styrets mening ikke i forhold til regjeringens ambisjon om langsiktig styrking av forskning. Prioriteringer. Hovedmålene i NMHs strategi er ambisiøse. De forutsetter at flere delmål nås underveis. Ambisjonene for den første fireårsperioden ( ) er mer håndfaste, men også disse må brytes ned i konkrete tiltak. I 2016 vil NMH legge særlig vekt på å gjennomgå studieporteføljen samt utvikle strategier for digital læring og rekruttering av nye studentgrupper. En ny forskningsstrategi er varslet. Sentrene skal gis strategisk ansvar for ressurser og for rekruttering av stipendiater. Den økende deltakelsen på internasjonale arenaer forventes videreført. Utviklingen av ny organisasjonsstruktur skal fullføres etter en åpen høring blant ansatte og studenter. Utredningen av mulige gevinster ved sammenslåing av kunstutdanningene i Oslo skal komme i gang. Eventuelle strukturendringer disse to prosessene måtte føre med seg, blir iverksatt i Utvikling av en kommunikasjonsstrategi og økt samarbeid med eksterne arenaer er også blant de prioriterte oppgavene for Kvalitet. Denne beretningen kan oppsummeres med tre enkle setninger: vi vet hvor vi står, vi vet hva som må gjøres, og vi jobber med saken. Årsrapporten bærer vitne om en institusjon med stø kurs og god marsjfart. Summen av høy fagkompetanse, strenge opptakskrav og forutsigbare rammer sikrer oss høy kvalitet. Det er en kvalitet som blir lagt merke til og som forplikter. Gjennom Senter for fremragende utdanning i musikkutøving (CEMPE) er vi gitt mandat til å lede an i utviklingen av en fremragende utdanningskultur, ikke bare for egen del men på vegne av hele sektoren. Vi står klare til å påta oss et større nasjonalt ansvar for koordinering, dimensjonering og arbeidsdeling i musikkutdanningen. Det er styrets oppriktige oppfatning at dette ansvaret må legges til grunn for enhver diskusjon om NMHs fremtid. signaturer Styrets beretning 9

70 10 Norges musikkhøgskole

71 2 NMH utdanner instrumentalister, sangere, kirkemusikere, dirigenter, komponister, musikkteknologer, musikk pedagoger og musikkterapeuter. 750 studenter og om lag 350 ansatte arbeider i en stor sjangerbredde som særlig omfatter klassisk, samtidsmusikk, jazz og folkemusikk. Med 400 arrangementer i året er NMH en av landets største konsertarrangører. Introduksjon til virksomheten og hovedtall Norges musikkhøgskole 11

72 Fagmiljøene 12 Norges musikkhøgskole

73 NMHs organisasjon Introduksjon til virksomheten og hovedtall 13

74 Rektoratet Peter Tornquist er rektor og komponist. Han er også styreleder og leder av FoU-utvalget. Opprinnelig er han svensk, men vokste opp i blant annet Sveits og Brasil. Han flyttet til Norge i 1984 for å studere komposisjon på NMH. I studerte han ved Royal College of Music i London, med den britiske komponisten George Benjamin som veileder. Tornquist var stipendiat i Stipendiatprogram i kunstnerisk utviklingsarbeid, og avsluttet i Løper, gjerne lenge og langt. Bjørg Julsrud Bjøntegaard er viserektor for utdanning og leder av studieutval- get. Hun er utdannet filolog, pianist og musikkpedagog og står bak flere lærebøker/ metodeverk særlig innenfor gruppeundervisning og en-til-en-undervisning. Og så er hun veldig glad i å gå på ski og sykle. Så glad at hun sykler til og fra jobb hver dag i sommerhalvåret en strekning på nesten 4 mil. Hilde Ringlund er prorektor og kunstnerisk leder for formidling. Hun er pianist, med diplomeksamen fra NMH og videre studier i London. I 1977 ble hun ansatt som akkompagnatør ved NMH og har siden arbeidet både med akkompagnement og mange andre oppgaver. Til våren avslutter hun en 4-årig utdanning i til Feldenkraispedagog. Det er unødvendig å spørre om hun liker Brahms. Tove Tvedt Blix er direktør. Hun er utdannet innen jus, sosialøkonomi og pedagogikk og kom til NMH i 2011 fra Universitetet i Oslo, der hun de siste to årene arbeidet med omorganisering av Det medisinske fakultet. Tove er ivrig skigåer, og deltar gjerne på Birken dersom muligheten byr seg. 14 Norges musikkhøgskole

75 Adminstrative ledere Kjetil Asdal Bjørgan er kommunikasjonssjef. Han har lang fartstid som redaksjonsleder, journalist og programleder i musikkavdelingen i NRK. Før det studerte han journalistikk, medievitenskap, kommunikasjon, samfunnsfag og religionsvitenskap, og har en mastergrad fra et universitet i New Zealand. Han har også noen studiepoeng i faglitterær skriving, elektroakustisk komposisjon og dataspillteori. Dessuten er han en halvgod spellemann med aner fra Østerdalen. Alison Bullock Aarsten er leder av formidlingsseksjonen. Hun har bakgrunn som sanger, spilte opprinnelig cello, og har en doktorgrad fra England om middelaldermusikk. Men karrieren hennes har dreid seg om musikken i møte med publikum. Hun brenner for tidligmusikk og for alle former for formidling til nye og mer tradisjonelle publikumsgrupper, men som småbarnsmor må hun ofte belage seg på å høre på Marcus og Martinus eller Knutsen og Ludvigsen. Kjetil Solvik er studie- og FoU-sjef. Han er finnmarking og utdannet blokkfløytespiller ved Nordnorsk musikkonservatorium, NMH og Guildhall School of Music and Drama. Han har arbeidet som musikklærer i videregående skole, vært rektor ved Nordnorsk musikkonservatorium og direktør ved Høgskolen i Tromsø, avd. for kunstfag. Tone Elofsson er leder av biblioteket noe hun har vært siden Hun er utdannet bibliotekar, musikk- og litteraturviter fra København og Oslo. Hun har vært leder for Norsk musikkbibliotekforening og medlem av universitets- og høgskolerådets bibliotekutvalg. Tone er glad i hunder og Stravinskij. Cathrine Bøgestub er økonomisjef. Hun begynte hos oss for snart to år siden etter 10 år i Politiets utlendingsenhet. Cathrine er utdannet økonom fra Handelshøjskolen i København. På fritiden synger hun i kor og maler med akryl, og hun har en forkjærlighet for Elton John og tidlig Supertramp. Knut Fredrik Jarbo er drifts- og personalsjef. Han har vært ansatt på NMH fra 1990 og er utdannet cand. polit. fra Universitetet i Oslo. Fritidsinteresser er tilbakelent trening og 60-tallsmusikk. Introduksjon til virksomheten og hovedtall 15

76 Viktige hendelser i 2015 Jan. Feb. Mahlers 2. symfoni blir framført av studenter og ansatte sammen med Kringkastingsorkesteret og et stort kor fra NMH, under ledelse av Lior Shambadal. Solister er Randi Stene og Marita Sølberg. NMH har Norges mest fornøyde studenter. Det viser Studiebarometeret en undersøkelse gjennomført av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). Aug. samarbeid med partnerne i European Chamber Music Academy (ECMA). Mer enn 400 deltagere fra det internasjonale musikkterapimiljøet kommer til NMH på The 9th European Music Therapy Congress. Statsråd Torhild Widvey holder tale under den høytidelige åpningen av studieåret. Vi ønsker 700 studenter velkommen til semesterstart. Mars Statsråd Torbjørn Røe Isaksen presenterer hovedpunktene i en framtidig struktur for norsk høyere utdanning. Vi blir bedt om å utrede mulige gevinster av en sammenslåing av NMH, Kunsthøgskolen i Oslo og Arkitekt- og designhøgskolen i Oslo til ett kunstuniversitet. April Utøverrollen og interpretasjon blir satt under debatt på festivalen Den tenkende musiker, med spørsmål som: Hvordan kan kunnskap løfte musikalske tolkninger? Hvordan kan nytenkning sprenge musikalske grenser? Festivalen er avslutningen på et treårig prosjekt ledet av klaverprofessor Håkon Austbø. 10-årsjubileum for det nasjonale talentutviklingsprogrammet Unge musikere (TUP). Elever, lærere og ledere på TUP-programmene over hele landet blir invitert til NMH for samspill, mesterklasser, elevkonserter, fagseminar, festkonsert og jubileumsfest. Masterstudiet i komposisjon blir utvidet med tilbud om jazzkomposisjon for større ensembler, samt et filmmusikktilbud i samarbeid med Den norske filmskolen på Lillehammer. De nye studieplassene blir opprettet høsten Mai NMH blir tildelt til prosjektet ECMA Next Step fra ERASMUS+ Strategic Partnership Programme. Prosjektet går over tre år, og er et Sep. Nov. Des. Entreprenørskap og samarbeid med arbeidslivet får oppmerksomhet gjennom frokostseminarer i samarbeid med Handelshøyskolen BI. Jarle Bernhoft og Maja K. Ratkje er blant innlederne. Oslo-Filharmonien (OFO) kommer til NMH. Direktør Ingrid Røynesdal møter studenter for å fortelle om prioriteringer, muligheter og aktiviteter i orkesteret. Sjefsdirigent Vasily Petrenko holder mesterklasse for NMHs symfoniorkester og dirigentstudentene. Flere av OFOs orkestermusikere spiller sammen med studentmusikerne. Liv Glaser, pianolegende og NMHs stolthet, fyller 80 år. Kolleger og studenter feirer henne i en fullsatt Lindemansal. Et sammensatt orkester under ledelse av Bjarte Eike og jubilanten selv spiller. NRK TV gjør opptak til et portrettprogram som sendes to måneder senere. Den nye lederen for Arne Nordheim-senteret (NordART), Darla Crispin, er faglig ansvarlig for symposiet Unfolding the process om samspillet mellom kunstnerisk utviklingsarbeid og høyere musikkutdanning. Øving er tema for den internasjonale konferansen Teaching of Practicing, og arrangeres av Senter for fremragende utdanning i musikkutøving (CEMPE). 16 Norges musikkhøgskole

77 Viktige hendelser i NMHs historie 1883 Ludvig Mathias og sønnen Peter Lindeman åpner sin Organistskole med undervisning i orgel, piano, harmonilære og sang. Skolen tar etter hvert navnet Musik-Konservatoriet, og blir senere til Musikkonservatoriet i Oslo Musikkonservatoriet i Oslo blir avviklet og Musikkhøgskolen blir etablert. Robert Levin er skolens første rektor. Studenttallet er 291, og utdanningstilbudet er innen klassisk musikk I Bergen eller i Oslo? På begynnelsen av 70-tallet var det heftige diskusjoner om hvor skolen skal ligge. Med syv stemmers overvekt vedtar Stortinget at Musikkhøgskolen skal ligge i Oslo. Ved denne anledningen endres navnet til Norges musikkhøgskole (NMH) Nybygget på Majorstua står ferdig med et samlet bruttoareal på m² Sven Nyhus blir Norges første professor i folkemusikk NMH og Østlandets musikkonservatorium slås sammen, og studenttallet øker til 465. NMH har dermed lokaler på Majorstua og på Carl Berner NMH får rett til å tildele doktorgrad. Dette er Kirke-, utdannings- og forskningsministerens gave til NMH ved 25-årsjubiléet NMH arrangerer sin første disputas med sangeren Per Vollestad. Han disputerer for ph.d.-graden med en avhandling om Christian Sinding og hans sanger Det kunstneriske stipendiatprogrammet blir opprettet som en parallell til ph.d.-utdanningen Alle studieretninger er samlet på Majorstua etter at bygget er utvidet til en bygningsmasse på nærmere m² NMHs kammermusikkutdanning blir innlemmet i European Chamber Music Academy (ECMA) et faglig nettverk med syv av de fremste musikkhøgskolene i Europa NMH oppretter Senter for fremragende utdanning i musikkutøving (CEMPE) Musikkhøgskolen har 601 studieplasser og i overkant av 700 studenter. Vi driver et utstrakt internasjonalt samarbeid, og halvparten av masterstudentene er fra utlandet. Mer enn 3000 musikere, komponister, dirigenter, musikkpedagoger og musikkterapeuter er uteksaminert fra NMH siden Utøverstudiet tilbyr jazz, pop, rock og folkemusikk i tillegg til klassisk. Torgrim Sollid blir den første til å lede jazztilbudet i hel, fast stilling. Norges Introduksjon musikkhøgskole til virksomheten og hovedtall 17

78 2015 i tall 18 Norges musikkhøgskole

79 Penger og ansatte Antall årsverk: 195 Total omsetning: Statlig finansiering: Introduksjon til virksomheten og hovedtall 19

80 20 Norges musikkhøgskole

81 3 NMH har fem strategiske områder, men det er ingen naturlig grense mellom dem. De er bare ulike innganger til samme visjon: Vilje til samspill. Årets aktiviteter og resultater Norges musikkhøgskole 21

82 NMH vil utdanne selvstendige og høyt kvali fiserte studenter til et arbeidsliv i endring. Vi arbeider kontinuerlig med å evaluere og utvikle kvaliteten på studiene, blant annet gjennom egen forskning og gjennom internasjonalt samarbeid. Studenten i front 22 Norges musikkhøgskole

83 Norges musikkhøgskole 23

84 Hovedmål 2025 NMH setter studentens selvstendighet og kunstneriske utvikling i front Gjennom en fleksibel, god og internasjonal utdanning skal studenter fra NMH være godt rustet til møtet med de ulike delene av det profesjonelle musikklivet. De skal være høyt kvalifiserte og ha relevant kompetanse for samfunnet. Vi deltar allerede i Erasmus+ og har et mål om å få gjennomslag for søknader til Horisont 2020.Studentene våre skal lykkes med å oppnå læringsutbytte som er definert for studieprogrammet. Derfor prioriterer vi å gjennomgå vurderingsformene for alle emnene på skolen. Dette følger opp innføringen av det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Vi vil også stimulere utviklingen av nye læringsformer og intensivere arbeidet med lokal talentutvikling. ledd i dette arbeidet er det påbegynt et omfattende prosjekt med gjennomgang av vurderingsordningene i samtlige emner ved NHM. Dette arbeidet forventes å pågå frem til Kvalitativt styringsparameter: Fleksibel utdanning. Prioritert tiltak: Stimulere utviklingen av nye læringsformer. Resultater En av NMHs viktigste ambisjoner er å stimulere utviklingen av studentenes selvstendighet og kunstneriske identitet. Vi jobber kontinuerlig for at studietilbudet skal preges av kvalitet og faglig fornyelse. Studentene fra NMH skal være høyt kvalifiserte og ha relevant kompetanse for samfunnet. Kvalitativt styringsparameter: Studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbytte som er definert for studieprogrammene. Prioritert tiltak: Starte opp et prosjekt med gjennomgang av vurderingsordninger i alle emner, som oppfølging av innføringen av det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Læringsmål. Kandidatundersøkelser viser at våre studenter finner relevant arbeid etter at de er uteksaminert. Dette kan tyde på at de langt på vei lykkes med å oppnå læringsmålene som er definert for studieprogrammene. Men musikklivet er i endring og vi må sikre oss at disse målene er relevante også for fremtidige studenter. Som Fleksibilitet og nye læringsformer. NMH har lang tradisjon for å knytte studietilbudet tett opp mot yrkespraksis i musikklivet. Som eksempel er deler av vårt største masterprogram, masterstudiet i utøving, organisert i moduler som gir studentene mulighet til å kombinere undervisningen med turnévirksomhet og annen relevant praksis. CEMPE (Senter for fremragende utdanning i musikkutøving) er vår viktigste pådriver i arbeidet med nye læringsformer. Senterets prosjekter involverer flere fagmiljøer ved NMH rundt temaer som øving, gruppeundervisning og entreprenørskap. Målet er å utvikle undervisnings- og læringsformer som kan gi kvalitetsmessig bedre og mer effektive læringsprosesser. Et digitaliseringsutvalg arbeider med flere prosjekter rettet mot undervisning, blant annet en forelesningsserie om auditiv analyse, et nettbasert kurs i musikkteori- og musikkforståelse, og øvingsfilmer om instrumental teknikk. Enkelte studieprogrammer ved NMH er godt egnet for en kombinasjon av fysiske og nettbaserte læringsformer, og vi ser at dette vil styrke studentenes involvering og deltakelse i studieforløpet. I 2016 vil det utvikles en egen strategi for digitale læringsformer ved NMH. 24 Norges musikkhøgskole

85 Kvalitativt styringsparameter: Kandidatene skal være høyt kvalifiserte og med relevant kompetanse for samfunnet. (NMH) Høyt kvalifiserte med relevant kompetanse. Vi har et bredt studietilbud med mange spesialiseringer, men behovene i musikklivet endres hele tiden. En av ambisjonene i NMHs strategiske plan er å videreutvikle studieporteføljen for å sikre at studietilbudet ivaretar samfunnets behov. Et resultat av dette er at masterstudiet i komposisjon høsten 2015 ble utvidet med tilbud om jazzkomposisjon for større ensembler, samt et filmmusikktilbud i samarbeid med Den norske filmskolen på Lillehammer. Vi er i ferd med å vurdere studenttallet på hvert studieprogram med sikte på en oppdatering av gjeldende plan for studiedimensjonering Det ble bevilget SAK-midler i 2013 til å utrede en eventuell arbeids- og ansvarsdeling mellom institusjonene som gir utøvende musikkutdanning i Norge. Rådet for utøvende musikkutdanning (RUM) har gjennomført en kandidatundersøkelse som resulterte i rapporten Spill på flere strenger i mars En internasjonal arbeidsgruppe har levert en rapport på bakgrunn av denne undersøkelsen. En nasjonal ekspertgruppe med større bakgrunnskunnskap om norsk høyere musikkutdanning forventes å levere sine anbefalinger i løpet av NMHs studenter og lærere har bidratt med mesterklasser, seminarer og konserter sammen med lokale talenter. Et tilsvarende prosjekt er igangsatt med kulturskolen i Bærum. Kvalitativt styringsparameter: Deltagelse i Horisont 2020 og Erasmus+. (KD) Talent Norge: NMH har gjennom året vært i tett dialog med Talent Norge om utviklingen av prosjektet Art Excellence Programme of Excellence in Performing Arts. Programmet har fokus på overgangen mellom utdanning og arbeidsliv i utøvende kunstfag, og forventes igangsatt høsten 2016 som et fellesprosjekt mellom NMH og Talent Norge. Erasmus+ og Horisont NMH deltar i tre prosjekter innenfor rammene av Strategic Partnerships i Erasmus+. ECMA Next step blir koordinert av NMH og har som mål å videreutvikle og utveksle gode praksiser innenfor kammermusikk. I alt deltar syv europeiske utdanningsinstitusjoner og tre andre partnere, deriblant flere av de tyngste institusjonene i Europa. NAIP (New Audiences and Innovative Practices) er et partnerskap som ledes fra Iceland Academy of Arts, med i alt 10 institusjoner fra Europa, Asia og Nord-Amerika. METRIC (Modernizing European Higher Music Education through Improvisation) omfatter 14 musikkutdanninger, og koordineres av Estonian Academy of Music and Theatre. Det er en prioritert oppgave for 2016 å utvikle prosjekter som kan generere eksterne bevilgninger fra EU. Prioritert tiltak: Intensivere arbeidet med å utvikle modeller for lokal talentutvikling i samarbeid med kulturskolene i Follo (Follopiloten). Lokal talentutvikling: Follopiloten er et forpliktende samarbeid mellom kommunene i Follo-regionen, de lokale kulturskolene og NMH. Målet er å prøve ut modeller for talentutvikling på tvers av den enkelte kommunes tilbud, og i samspill med kompetanse fra høyere utdanning. Søkertall. Fra 2006 til 2015 økte antall primærsøkere med 48 prosent, men vi ser tegn til at denne kurven flater ut. Det er i gjennomsnitt åtte søkere pr. studieplass på bachelorstudiene, og 4,4 søkere for hver plass på masterstudiene. Søkere til kandidatstudiet i komposisjon på lavere grad opplevde en av de tøffeste konkurransene, der bare tre av de 74 søkerne fikk tilbud om studieplass. Den viktigste faktoren for NMHs studiekvalitet er likevel at inntaksnivået er tilstrekkelig høyt. Dette forutsetter et godt samspill med kulturskoler, videregående skoler og det frivillige kulturliv. Totalt antall søkere i 2015 var 228. Årets aktiviteter og resultater 25

86 Norges musikkhøgskole 26 Hvor kommer studentene fra? Aserbajdsjan Belgia Bulgaria Canada Cuba Danmark Finland Frankrike Georgia Hellas Indonesia Island Italia Japan Kina Kroatia Litauen Malaysia Mexico Nederland Nepal Peru Polen Portugal Romania Russland Serbia Slovakia Spania Storbritannia Sveits Sverige Sør-Korea Tsjekkia Tyskland Ukraina Ungarn USA Vietnam

87 Kvantitativt styringsparameter: Gjennomføring på normert tid Master: 47,1% Årets aktiviteter og resultater 27

88 I samspillet mellom kunst og vitenskap oppstår kunnskap og erkjennelser som utfordrer vår forståelse av musikken som kunstart og uttrykksform. Kunst og vitenskap i samspill 28 Norges musikkhøgskole

89 Norges musikkhøgskole 29

90 Hovedmål 2025 NMHs FoU-virksomhet skaper kunstnerisk og vitenskapelig innsikt og fornyelse Samspillet mellom forskning, utdanning og kunstnerisk utviklingsarbeid bidrar til økt kvalitet. Ved NMH prioriterer vi å tydeliggjøre ledelsen av FoU-virksomheten, og å etablere et nytt senter: Arne Nordheim Centre for Artistic Research (NordART). Satsingene og resultatene våre innen forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid viser vår egenart i feltet. Videre vil vi fremme søknader til Norsk forskningsråd (NFR) og Prosjektprogrammet, samt utvikle søknad om forskningsmidler fra EU. Resultater. Samspillet mellom ulike kunnskapsformer er et stadig viktigere tema i et samfunn preget av mye informasjon og høy kompleksitet. Kunsten og vitenskapen inngår i dette samspillet med hver sin form for kunnskap og hvert sitt bidrag til erkjennelse. I spenningsfeltet mellom disse finner vi musikkutdanningens innerste vesen, og mye av grunnlaget for fagfeltets kompetanse. Prioritert tiltak: Etablere Arne Nordheim Centre for Artistic Research (NordART) Prioritert tiltak: Tydeliggjøre ansvarsfordelingen og ledelse av FoU-virksomheten FoU. Hoveddelen av vår FoU-virksomhet er organisert i Centre for Educational Research (CERM), Senter for musikk og helse (SfMH) og Arne Nordheim Centre for Artistic Research (NordART). Sistnevnte ble i 2015 omorganisert under ny ledelse og fremstår nå med en tydeligere profil. NordART skal være en pådriver for kvalitet innen kunstnerisk utviklingsarbeid, nasjonalt og internasjonalt. Senteret skal utforske sammenhengen mellom praksis og refleksjon på tvers av musikalske uttrykk, og bidra til utviklingen av ny kunnskap i høyere musikkutdanning. Sentrene er i løpet av 2015 trukket mer systematisk inn i arbeidet med den interne fordelingen av FoU-ressurser og i prioriteringen av stipendiatstillinger. Et større prosjekt med tydeliggjøring av NMHs organisasjonsstruktur forventes å gi forskningssentrene enda klarere ansvar og større strategisk handlingsrom. Prosjektet sluttføres i Kvalitativt styringsparameter: Resultatoppnåelse på forskning ut fra institusjonens egenart (KD) og kunstnerisk utviklingsarbeid (NMH). Prioritert tiltak: Fremme søknader til NFR og Prosjektprogrammet, samt starte utviklingen av søknad om forskningsmidler fra EU. Resultater og arrangementer. NMH hadde i stipendiater tilknyttet doktorgradsprogrammet og stipendiatprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid. 13 av disse har ekstern finansiering. I alt fem stipendiater disputerte i 2015, hvorav tre på doktorgradsprogrammet og to på stipendiatprogrammet. Vi har i 2015 utgitt 12 publikasjoner, deriblant doktorgradsavhandlinger, antologier og årbøker. I tillegg er en økende del av våre forskningsresultater publisert og formidlet internasjonalt. Alt vitenskapelig FoU-arbeid er registrert i det nasjonale forskningsinformasjonssystemet CRIStin. Et pågående utviklingsarbeid, hvor NMH har en rådgivende rolle, vil gjøre det naturlig å også registrere resultater fra kunstnerisk utviklingsarbeid i CRIStin fra NordART arrangerte høsten 2015 symposiet Unfolding the process, om samspillet mellom kunstnerisk utviklingsarbeid og høyere musikkutdanning. Dette symposiet skal være en arena hvor utøvere, forskere og studenter lar det fremste innen kunstnerisk utviklingsarbeid internasjonalt utfordre musikkonservatorienes tradisjonelle praksis. Unfolding the Process arrangeres i samarbeid med Orpheus Institute, Gent, og videreføres i CERM har vært representert på en rekke nordiske og internasjonale arenaer innen musikkpedagogisk forskning, deriblant The Reflective Conservatoire (UK) og International Conference for Research in Music Education (UK). Senteret var en viktig bidragsyter til CEMPE-konferansen Teaching of Practising i Oslo, og var vertskap for første samling i prosjektet The labour market for music workers in the new millenium, sammen med University of Western Ontario (CAN). Senter for musikk og helse var vertskap for Nordisk konferanse for musikkterapi i Oslo. Flere av senterets forskere har sentrale roller i internasjonale nettverk, og har ved hjelp 30 Norges musikkhøgskole

91 av sin faglige posisjon bidratt til å fremme musikkterapiens plass på den helsepolitiske dagsorden. NMH har også deltatt i Musikkarvprosjektet, og vil fra 2016 overta ansvaret for styring og videreutvikling av prosjektet. Øving var tema for den internasjonale konferansen Teaching of Practicing som ble arrangert av CEMPE. Søknader og tildelte midler. NMH er tildelt årlig støtte fra Prosjektprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid siden programmets oppstart i 2012, og fremmet i 2015 tre nye søknader. Vi har også fremmet søknad om forskningsmidler til HERA (Humanities in the European Research Area), Nordic Research Council in the Humanities and Social Sciences, Extrastiftelsen, NFR, Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) og Helse Sør-Øst. NordART har ansvar for fire prosjekter med ekstern finansiering: Improvisasjon som møtepunkt i en intermedial kontekst, Radical Interpretations, Music with the Real og Den tenkende musiker. Sistnevnte dokumenteres gjennom tekst, lyd og bilde i Research Catalogue, en nettbasert formidlingsplattform vi bidrar til utviklingen av gjennom Society for Artistic Research, Zürich. Utviklingen er støttet gjennom en tilleggsbevilgning fra Prosjektprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid. CERM har konsolidert sitt internasjonale nettverk etter åpningskonferansen i 2014, blant annet gjennom samarbeid med International Centre for Community Music ved York St John University (UK) og med University of Western Ontario (CAN). Senteret har fått innvilget støtte fra SIU til prosjektet The labour market for music workers in the new millenium. Senter for musikk og helse fullførte i 2015 sin del av prosjektet RHYME med støtte fra Norges forskningsråd. Senteret er samarbeidspartner ved flere eksterne prosjekter og har en tydelig strategi om styrking av sin eksterne finansiering. Prioritert tiltak: Stimulere til aktiv deltakelse på internasjonale FoU-arenaer (NMH). Deltakelse på FoU-arenaer. I løpet av 2015 har en økende andel av NMHs ansatte formidlet resultater av sin FoU-virksomhet ved ledende nasjonale og internasjonale fora. Dette er i tråd med vår strategiske ambisjon om at FoU-resultater skal være internasjonalt anerkjente og bidra til å utvikle den musikkfaglige diskursen. Prosjekter fra CERM og CEMPE var godt representert i programmet til The Reflective Conservatoire i London, og en rekke av våre stipendiater medvirket ved årets utgave av EPARM (European Platform for Artistic Research). FoU-utvalget opplever en positiv utvikling i antallet søknader om støtte til internasjonal formidling av forskningsresultater. For å stimulere stipendiatene til aktiv deltakelse i internasjonale arenaer, er NMHs forskrift om ph.d.-utdanning utvidet med et nytt minstekrav til formidling ved internasjonale fagfellevurderte konferanser. Kvalitativt styringsparameter: Samspill mellom forsking og utdanning (KD) og kunstnerisk utviklingsarbeid (NMH). Samspill. Kunstnerisk praksis er musikkutdanningens viktigste kunnskapsbase, og en vesentlig del av NMHs studievirksomhet skjer i nær relasjon til denne. Våre ansatte bidrar gjennom undervisning og FoU-virksomhet til en kontinuerlig utvikling av denne relasjonen. CEMPE er vår fremste arena for samspill mellom forskning og utdanning. Et flertall av senterets prosjekter bygger på NMHs etablerte forskning innen høyere musikkutdanning, noe som gir ansatte og studenter et godt grunnlag til å prøve ut nye ideer og utvikle ny, praksisnær kunnskap. Årets aktiviteter og resultater 31

92 Kvantitativt styringsparameter: Andel inntekter fra bidrags- og oppdrags finansiert aktivitet (BOA) utenom EU og NFR 42,86 Kvantitativt styringsparameter: Andel uteksaminerte kandidater av opptatte personer på doktorgradsprogram seks år tidligere. 0,12 I DBH framkommer tallet 42,86 % for andel uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere. Dette tallet er feil, fordi det inkluderer stipendiater som har startet på det kunstneriske stipendiatprogrammet i 2009, men det tar ikke med de som har fullført stipendiatprogrammet Hvis man regner med både ph.d.-programmet og stipendiatprogrammet, så er den korrekte andelen for NMH 85,71 %. Hvis man holder stipendiatprogrammet helt utenfor, og bare regner med ph.d.-programmet, så er den korrekte andelen for NMH 75 %.For stipendiatprogrammet alene, er andelen 100 %. Andre styringsparametere, se vedlegg til slutt i årsrapporten. 32 Norges musikkhøgskole

93 Norges musikkhøgskole 33

94 Alltid i endring Intervju Begrepet «kunstnerisk utviklingsarbeid» har nå eksistert i drøyt 20 år, og da skulle man tro at man hadde funnet ut hva det er for noe, men vi kan ikke si at vi har en klar, nasjonal og tverrkunstnerisk forståelse av begrepet ennå. Om 30 år har det kanskje satt seg og man har en felles forståelse, eller så har kanskje hele begrepet forsvunnet. Kjetil Solvik, studie- og FoU-sjef En anerkjennelse av jobben vi har gjort gjennom mange år, sier Kjetil Solvik, sjef for studie- og FoU-seksjonen, om at NMH ble tildelt Senter for fremragende utdanning i musikkutøving (CEMPE). Satsningen, opprettet av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, går over fem år, fra , noe som har preget skolen også i 2015, fremholder han. Prosjektet går ut på å forbedre kvaliteten på utdanningen ved NMH og på musikkutdanning generelt. Vi har et ansvar for å spre erfaringer også til andre utdanningsinstitusjoner i Norge som driver med det samme, og for så vidt også internasjonalt. Når det gjelder valgemner, prøver NMH å gi studentene mulighet til å fordype seg i ulike retninger. Tilbudet skal derfor være «fleksibelt og variere litt fra år til år». Da porteføljen ble gjennomgått i en større evaluering i 2015, fikk blant annet indisk musikk innpass som tilbud, «fordi det fantes kompetanse i Oslo som vi kunne bruke på det området», sier Solvik, med henvisning til den sarod-spillende guruen Sudeshna Bhattacharya. Et mer permanent tilskudd til undervisningen i 2015 er opprettelsen av to nye studieretninger på masternivå: filmmusikkomposisjon og jazzkomposisjon for større ensembler. Undervisningen på NMH har lenge hatt hovedvekt på klassisk musikk, improvisert musikk/jazz og folkemusikk. Andre sjangere gjør seg naturlig nok stadig gjeldende, og Solvik stiller spørsmål om «muligens en nasjonal arbeidsdeling» kan være veien å gå, med tanke på at det er mange aktører i Norge som kan bidra med undervisning. Og dessuten: Jeg tror ikke det er aktuelt å legge ned noe av det vi har for å satse på nye ting. Så det nye må mer komme som et tillegg. Da kan det for eksempel være naturlig å tenke på studier innenfor bruk av elektronikk i musikkproduksjon og musikkutøvelse. Det er behov for å utdanne folk som har hovedfokuset der og som ikke er flinke til å spille fiolin eller piano, men som har helt andre verktøy for å uttrykke det de vil. Men som likevel selvfølgelig skal ha musikalsk kompetanse som alle andre vi tar opp her. I 1995 ble «kunstnerisk utviklingsarbeid» innført som et begrep i høyere utdanning. Hensikten er å sidestille utforsking av musikalske problemstillinger gjennom kunstnerisk utøvelse med forskning. I 2015 kom en rapport som ser på innholdet i begrepet og som også stiller spørsmål om å avvikle det, for kun å bruke termen forskning videre. Men da ikke vitenskapelig forskning, men kunstnerisk forskning med et kunstnerisk resultat, understreker Solvik. Som en parallell til denne debatten, vurderer NMH å opprette en ph.d.-utdanning basert på kunstnerisk kompetanse. I år har det vært mulig å gjennomføre et stipendiatprogram i kunstnerisk utviklingsarbeid, forteller Solvik, og dette vurderes nå å bli omgjort til et formelt ph.d.-program med gradsuttelling. 34 Norges musikkhøgskole

95 Årets aktiviteter og resultater 35

96 NMH har et mangfold av fagpersoner og et bredt spekter av faglig kompetanse. Sammen utgjør vi et av landets største fagmiljøer, med musikken som drivkraft og felles identitet. Sterke fagmiljøer 36 Norges musikkhøgskole

97 Norges musikkhøgskole 37

98 Hovedmål 2025 NMH har sterke fagmiljøer med tydelig identitet og vilje til fornyelse NMH vil utvikle våre solide fagmiljøer blant annet ved å kartlette styrker og svakheter ved dagens organisasjonsstruktur. Arbeidet skal bidra til å skape en mest mulig hensiktsmessig organisering av virksomheten. Resultater. Sterke fagmiljøer er avgjørende for utviklingen av vår virksomhet. Det er kvaliteten hos den enkelte lærer som tiltrekker seg gode studenter, samspillet og bredden i fagmiljøene som skaper gode studietilbud og faglig innovasjon. Kvalitativt styringsparameter: Solide fagmiljøer. Solide fagmiljøer. Hvor mange skal vi utdanne, og hvor skal de utdannes? Spørsmålene danner bakteppet for hva vi definerer som sterke fagmiljøer. Gjennom et prosjekt om nasjonal arbeidsdeling i høyere musikkutdanning i Norge, tidligere omtalt under Studenten i front, ble rapporten Innspill til samspill utarbeidet av en internasjonal ekspertgruppe oppnevnt av Rådet for musikkutdanning (RUM). Rapporten ble levert i februar Den tok sikte på å vurdere utdanningene ved de åtte institusjonene som gir høyere utøvende og skapende musikkutdanning i Norge med tanke på dagens og fremtidens arbeidsmarked. Ettersom RUM ikke var tilfreds med resultatene i rapporten, er det bevilget SAK-midler til en ny utredning. Resultatene fra dette arbeidet vil bli viktig for hvordan vi i fremtiden bygger våre fagmiljøer. Vi må være i forkant av endringene i profesjonen, og vi må ha en strategi som sikrer bred kompetanse. I 2015 har vi hatt en ambisiøs nyrekruttering av fremragende fagpersoner. Men sterke fagmiljøer består ikke bare av sterke enkeltpersoner. Vi må også makte å sette sammen miljøene på riktig måte. Kompetansebehovet er i endring, og deltakerne i miljøene må derfor være i kontinuerlig dialog med hverandre og samfunnet for øvrig. Dessuten må vi ha ansatte som evner å inkludere studentene i det faglige fellesskapet. Vår tilsettingspolitikk er i tråd med denne strategien. Prioritert tiltak: Påbegynne arbeidet med en hensiktsmessig organisasjonsstruktur gjennom å kartlegge styrker og svakheter ved dagens organisering. Ny organisasjonsstruktur. Vi har ambisjon om å utvikle en organisasjonsstruktur som styrker studieprogrammenes faglige forankring. Våren 2015 satte vi derfor i gang et arbeid med å kartlegge styrker og svakheter ved dagens organisering. Om høsten ble det etablert en arbeidsgruppe som har fått som mandat å foreslå en ny modell. 38 Norges musikkhøgskole

99 Andel midlertidige ansatte: 30.31% Andel professorer Årets aktiviteter og resultater 39

100 Dynamiske organisasjoner kjennetegnes av en sterk kultur, tuftet på felles verdier, delte erfaringer og vilje til arbeid mot et felles mål. Utviklingen av en slik kultur krever vilje til samhandling. Kultur for samhandling 40 Norges musikkhøgskole

101 Norges musikkhøgskole 41

102 Hovedmål 2025 NMHs kultur fremmer samhandling og tilhørighet Langsiktig økonomisk planlegging støtter opp under NMHs mål og strategier. En strategi for lederutvikling vil også bidra til engasjement og samspill mellom delene og helheten i virksomheten. Resultater. Vi skal styrke vår faglige identitet gjennom å spille på lag. Denne ambisjonen fordrer at medarbeiderne forstår sin rolle i helheten. Vi må være åpne for hva slags kunnskap vi sitter inne med, og bygge kultur for samhandling. Vi har i 2015 arrangert faglige fellesdager med fokus både på individuell undervisningspraksis og formidling av aktuelle resultater av forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid. Også relanseringen av Arne Nordheim-senteret (NordART), under ny ledelse og struktur, har til hensikt å samle fagmiljøene på tvers. Hovedtanken er at musikkarven er like viktig for alle sjangere, og alt kunstnerisk utviklingsarbeid ved NMH har med dette fått ett sentralt ror. Prioritert tiltak: Utarbeide strategi for lederutvikling. Lederutvikling. Vi tror at en satsing på våre ledere vil øke organisasjonsforståelsen og engasjementet for samspillet mellom delene og helheten i virksomheten, derfor utviklet vi i 2015 en strategi for lederutvikling. Ved å organisere lederopplæringen har vi en ambisjon om å bidra til effektivitet og selvinnsikt i egen lederatferd, og motivasjon for videreutvikling av personlig lederskap. Vi startet implementeringen av strategien gjennom et prosjektledelseskurs over tre samlinger, med rundt 30 deltakere. Dette danner grunnlaget for en videre satsning som strekker seg frem mot Ledere med personalansvar får tilbud om å delta på seks samlinger, og opplegget vil gjennomføres med bistand fra et konsulentfirma. Hensikten med satsingen er å bli bedre rustet for fremtidige utfordringer og naturlige endringer av virksomheten, og for å styrke effektiviteten i ledergruppen Vi ønsker å gi lederne våre en tydeligere identitet og finne frem til en felles plattform og et felles begrepsapparat for ledelsesutøvelse ved NMH. En leder ved NMH skal være trygg i rollen, og være et forbilde for ansatte. Kvalitativt styringsparameter: Langsiktig økonomisk planlegging. Økonomisk planlegging. Økonomiseksjonen ved NMH utarbeider et langtidsbudsjett med en fireårig plan som oppdateres hvert år. Denne baserer seg på blant annet forventet utvikling i resultatkomponentene i finansieringsmodellen, faglig og administrativ stillingsplan samt fremtidig investeringsbehov. 42 Norges musikkhøgskole

103 Årets aktiviteter og resultater 43

104 Vi skal være tilstede i samfunnet med kunnskap og kritisk blikk. Vi skal dele erfaringer og skape forbindelser mellom kultur og utdanning. I dialog med omverdenen 44 Norges musikkhøgskole

105 Norges musikkhøgskole 45

106 Hovedmål 2025 NMH oppfyller sitt samfunnsoppdrag i aktiv dialog med omverdenen NMH skal ha et tett samarbeid med samfunns- og arbeidsliv. En ny internasjonaliseringsstrategi har som mål å danne grunnlaget for vår aktive dialog med omverdenen. Resultater. Ambisjonene i NMHs strategiske plan legger vekt på økt deltakelse i aktuelle debatter og på vårt ansvar som samfunnsaktør. De inviterer til en tydeligere kommunikasjonsprofil og økt bevissthet om målgrupper, arenaer og kanaler. Kvalitativt styringsparameter: Samarbeid med samfunns- og arbeidsliv. Samarbeid. Vi jobber systematisk for å styrke kontakten med relevante aktører i det profesjonelle musikklivet. Praksisavtaler og samarbeidsprosjekter gir våre studenter verdifull og realistisk arbeidserfaring innenfor flere deler av kulturlivet. Vi har i dag praksisavtaler for utøvende studenter blant annet med Oslo-Filharmonen, Det Norske Kammerorkester, Bergen Filharmoniske Orkester og Kringkastingsorkestret. Våre orkesterdirigenter nyter godt av et jevnlig samarbeid med Forsvarets musikkorps, og kordirigentene har tilgang til noen av landets fremste vokalensembler. Komposisjonsstudiet samarbeider med Trondheim symfoniorkester om utprøving og fremføring av nye orkesterverker, og studentene innen jazz og improvisasjon gjennomfører sine eksamenskonserter som en offentlig festival i samarbeid med Victoria Nasjonal Jazzscene i Oslo. Studenter på videreutdanningen i musikk og helse, mastergradsstudiet i musikkterapi, kandidatstudiet i musikkpedagogikk og videreutdanningen praktisk-pedagogisk utdanning, har alle arbeidspraksis som en vesentlig del av sin utdannelse. Tilbudet for musikkpedagogikkstudentene foregår på grunn- og videregående skoler, samt i kulturskoler. Musikkterapistudentene har praksis i skoleverket, men også på sykehus, sykehjem, innen psykisk helsevern, voksenopplæring og ulike kompetansesentre. CEMPE har et særlig ansvar for å styrke og videreutvikle dette nettverket av samarbeidsavtaler, i dialog med de viktigste institusjonene i kulturlivet. Arenaer. NMHs storband videreførte i 2015 samarbeidet med produksjonsselskapetmonster, og medvirket i en ny sesong av serien Stjernekamp på NRK1. Musikkhøgskolens symfoniorkester og Kringkastingsorkestret 46 Norges musikkhøgskole

107 Mål 2016 Antall offentlige konserter på NMH Antall offentlige konserter på offentlige arenaer Antall offentlige konserter internasjonalt Antall betalende publikum samarbeidet om en fremførelse av Gustav Mahlers 2. symfoni i Oslo konserthus. En rekke studentensembler har deltatt i samarbeidsprosjekter med Festspillene i Bergen, Festspillene i Nord-Norge, Grieg in Bergen, Oslo Jazzfestival og Harmos Classical i Porto. I løpet av året har vi også initiert strategiske prosjekter som vil bli gjennomført i 2016, blant annet deltakelse ved Aldeburgh Festival (UK), Øya-festivalen og Ultima-festivalen. I tillegg til å legge til rette for gode praksisarenaer gjennom studiene hadde vi i 2015 et prosjekt i samarbeid med Handelshøyskolen BI og Institutt for musikkvitenskap ved UiO, der vi gjennomførte to frokostseminarer om aktuelle spørsmål knyttet til musikkbransjen og kulturelt entreprenørskap. Dette ble gjennomført som debatter innledet av samtaler med unge, etablerte artister, som Jarle Bernhoft og Maja Ratkje, finansiert av Norgesuniversitetet. Medienes interesse for NMHs kunstneriske og vitenskapelige virksomhet har økt i 2015 som følge av større aktivitet og tydeligere profilering. Vi har også styrket vår kommunikasjonsseksjon og satt i gang arbeidet med utvikling av ny kommunikasjonsstrategi tilpasset NMHs strategiske plan. Det er innledet dialog med NRK om utvikling av en felles debattserie med vekt på aktuelle temaer i musikklivet. Prioritert tiltak: Utvikle en internasjonaliseringsstrategi for NMH. Internasjonalisering: En arbeidsgruppe har utarbeidet et forslag til internasjonaliseringsstrategi for NMH. Forslaget tar utgangspunkt i hovedmålene fra strategisk plan og vil danne grunnlag for planleggingen av vår internasjonale virksomhet. Strategien vil ferdigstilles og implementeringen påbegynnes i NMH har i 2015 styrket sin internasjonale posisjon gjennom aktiv deltakelse i nettverk som Association of European Conservatoires (AEC), Next Conservatoire (ConNext), Innovative Conservatoire (ICON), International Benchmarking Exercise (IBE), Nordisk Nettverk for musikkpedagogisk forskning og Consortium of Eigth Universities with Doctoral Studies in Music Therapy. Gjennom disse tilføres vi viktig kunnskap om tendenser og langsiktige perspektiver i internasjonal musikkutdanning. Årets aktiviteter og resultater 47

108 Fleksibel konsertform Intervju I dag er vi antakelig det konsertstedet i Oslo med størst sjangerbredde. Alison Bullock Aarsten, sjef for Formidlingsseksjonen NMH har to større konsertsaler, Lindemansalen og Levinsalen, pluss flere andre saler og rom som brukes til musisering. Dessuten arrangeres det konserter eksterne arenaer. I alt arrangerer skolen rundt 400 konserter årlig, alle åpne for publikum og de fleste av dem gratis, forteller Aarsten. Konsertene skal speile det som foregår av utdanning og forskning på huset. Mange av konsertene organiseres for at studentene kan fremføre det repertoaret de studerer. I tillegg har vi konserter med en mengde forskjellige ensembler, for eksempel orkestre eller storband, og mye kammermusikk. Ny musikk fra skolens komponister kan man også høre, samt det siste i kunstnerisk utviklingsarbeid i musikk, fra barokken og frem til i dag. Konsertformen har vært under debatt i mange år. Hvordan forholder NMH seg til disse spørsmålene? Uansett konsertform så er det kvalitet som teller mest. Du kan ikke pakke inn noe som ikke er bra på en annen måte og tenke at dette vil trekke et nytt publikum. Så lenge vi gir studentene mulighet for å være åpne for nye konsertformer og får dem til å tenke på målgruppen, så vil de selv finne ut hva som passer dem best. Alle som har en god konsert-idé, må komme med den. Å sette studentenes selvstendighet og kunstneriske utvikling i front, er et av NMHs hovedmål. Formidlingsseksjonen prøver, i tråd med dette, å legge til rette for en stor bredde når det gjelder konsertformer, og formidlingssjefen synes det er gledelig når studenter finner frem til litt mindre stive former for presentasjon. Alle utøvende masterstudenter må utvikle et prosjekt hvor de må tenke på sitt fremtidige virke som musiker. Det hender i den forbindelse at vi får opp nye typer konserter eller andre måter å tenke på. NMH er også opptatt av selve rammen rundt konserten og hvordan den markedsføres. Vi har et sterkt ønske om at studentene skal lære seg å markedsføre det de jobber med, og at de bevisstgjøres om hva som er viktig for publikum når de skal på konsert. Forskning viser at det er veldig få publikummere som kommer på konsert alene. Vi bruker salene, men vi har også kaféliknende oppsett der det passer. Vi prøver å forbedre de sosiale rammene rundt konserten, og skulle gjerne hatt bedre mulighet for servering her. Hvilken rolle spiller NMH som konserthus i Oslo? Dette er et lavterskel-musikkhus med mange gratiskonserter. Her møter vi stjerner før de blir stjerner. For enkelte konserter med spesielt høy kvalitet, og for visse ensemblekonserter hvor vi konkurrerer med andre kulturtilbud, tar vi betalt. Men ikke på samme prisnivå som andre konsertsteder. 48 Norges musikkhøgskole

109 Årets aktiviteter og resultater 49

110 4 Styring og 50 Norges musikkhøgskole

111 kontroll av virksomheten Norges musikkhøgskole 51

112 Overordnet vurdering Forbedret intern styring NMH har et System for internkontroll innenfor økonomiforvaltningsområdet, som ble utarbeidet i 2013, og som består av retningslinjer, policyer, rutinebeskrivelser og nøkkelkontroller. Det er i tillegg utarbeidet et tilsvarende internkontrollsystem innenfor områdene «studier» og «personalforvaltning», som ble ferdigstilt våren Vi mener å oppfylle kravene i økonomireglementet 4 og 14 og bestemmelsene pkt. 2.4 om internkontroll. Som det fremgår av vårt internkontrollsystem er det utarbeidet skjema for nøkkelkontroller. Kontrollene er gjennomført hvert tertial i Oppfølging av revisjon og kartlegging. NMH fikk ingen merknader til oppfølging fra Riksrevisjonen i Internkontrollsystemet med rutiner og retningslinjer for de ulike arbeidsprosessen og instruksene innenfor økonomiforvaltningsområdet, skal bidra til å unngå merknader også i fremtiden. Samfunnssikkerhet og beredskap. I 2015 gjennomførte vi beredskapsøvelse med assistanse fra bedriftshelsetjenesten. Øvelsen avdekket noen svakheter i beredskapsplanen og disse vil bli rettet opp når planen skal revideres. Vi gjennomførte øvelsen tre ganger ettersom den ga beredskapsgruppen nyttig lærdom og erfaring i å iverksette planen i praksis. Øvelsen ble evaluert. Risiko- og sårbarhetsanalysen ble revidert i I 2016 vil det videre bli utarbeidet en handlingsplan for risiko- og sårbarhetsanalysen. Arbeidet med beredskap fortsetter i 2016 med ny øvelse og revidering av beredskapsplanen. NMH er i kontakt med Uninett om et styringssystem for informasjonssikkerhet. Vi følger den framdriften Uninett legger opp til når det gjelder innføring av styringssystemet. Digital postkasse. NMH deltar i første utrullingsfase av prosjektet Digital postkasse. I arbeidet må digital postkasse tilpasses saksbehandlingssystemet vårt, Public 360. Tilpasningen er satt i gang og i prosessen samarbeider vi med DIFI og med Software Innovations, som er leverandør av Public 360. Prosjektleder er Uninett. Planen er at digital post skal være tatt i bruk innen utgangen av mars NMH har forventinger til mulighetene digital post åpner for, men har ikke tallfestet eventuelle besparelser. Tidstyver. NMH har kartlagt eksterne tidstyver, og rapport er sendt til DIFI. Én tidstyv er elektroniske verktøy som ikke er intuitive å bruke, og derfor kan være arbeidskrevende. Andre tidstyver verdt å nevne er de mange ulike rapporteringskravene og regelverk som kan være uklare, kompliserte eller tidkrevende. Det er ønskelig med flere fellesløsninger for sektoren, for eksempel en felles mal for beredskapsplaner. Lærlinger i statsforvaltningen. NMH har fått pålegg om å ta inn lærlinger innen oktober 2016, og vil sette i gang arbeidet med å kartlegge hvor i organisasjonen lærlinger kan få plass. 52 Norges musikkhøgskole

113 Samarbeid og tilrettelegging EU-relatert arbeid. NMH sikter på å fremme en Horisont 2020-søknad i løpet av de nærmeste årene. Ett av tiltakene i årsplanen for 2016 er å «intensivere arbeidet med å sikre ekstern finansiering fra Prosjektprogrammet, NFR og EU». Foreløpig har vi ikke finansiering fra Horisont Dette har i noen grad sammenheng med at størstedelen av NMHs FoU-virksomhet er innenfor kunstnerisk utviklingsarbeid, som ikke uten videre gir tilgang til finansiering fra Horisont Vi er svært aktive i våre samarbeid i Europa, blant annet EU-finansiering gjennom ERASMUS+. Vi har betydelig utvekslingsvirksomhet blant både studenter og ansatte, og deltar i tre ulike Erasmus+-partnerskap, hvorav ett ledes fra NMH. Likestilling, diskriminering og tilgjengelighet. NMH har lykkes med å øke andelen kvinner på professor- og dosentnivå til 25,2 prosent. Den positive utviklingen kommer blant annet på grunn av aktiv rekruttering hvor letekomiteer har arbeidet med å finne kvalifiserte kvinner til utlyste stillinger. Vi har også et internt prosjekt for å kvalifisere kvinner til opprykk, med bl.a. mentorordninger og tildeling av ekstra FoU-tid. Programmet omfatter 17 deltakere. Rekrutteringsstillinger. NMH tilsetter fem nye stipendiater hvert år for å sikre utnyttelse av stillingene, uavhengig av lovfestede permisjoner og andre forsinkelser hos de som allerede er tilsatt. Vi har til sammen 15 KD-finansierte rekrutteringsstillinger. Av disse er én stilling nå omdisponert til en postdoktorstilling, knyttet til vårt Senter for fremragende utdanning, CEMPE. Samtlige stipendiatstillinger er disponert. Universell utforming. NMH har satt i gang arbeid med en handlingsplan for Universell utforming av b åde bygg, nettsider og studier. Dette arbeidet vil falle på plass i løpet av året som kommer. Byggene våre er oppgradert av Statsbygg i henhold til krav om universell utforming, og en søkeside med all informasjon om byggene er på plass på internett. Vi jobber videre blant annet med å skilte dører, informere lærere om tilgjengelige filformater til bruk i undervisning, og med å informere studentene om tilrettelegging av studier og pensum Styring og kontroll av virksomheten 53

114 5 Vurdering 54 Norges musikkhøgskole

115 av fremtidsutsikter Norges musikkhøgskole 55

116 1. Studenten i front Hovedmål 2025 NMH setter utvikling av studentens selvstendighet og kunstneriske identitet i front. Ambisjoner Undervisningen kjennetegnes av kvalitet og faglig fornyelse. Vi skal bruke vår kunstfaglige og pedagogiske kompetanse til å skape gode læringsmiljøer, utvikle nye læringsformer og sikre at læringsutbyttet er på høyt nivå. Vi skal kontinuerlig utvikle kvaliteten i utdanningen gjennom evaluering og dialog. 1.2 Studiene bidrar til å utvikle studentens selvstendighet og kunstneriske identitet. Studenten skal være i front og sette mål for egen utvikling. Vi skal stimulere utviklingen av kunstnerisk identitet og kritisk refleksjon. 1.3 Studiene er tilpasset et musikkliv i endring. Vi skal videreutvikle studieportef øljen for å sikre relevante studietilbud som ivaretar samfunnets behov. Vi skal kombinere ivaretakelse av kulturarven med å være i front av den kunstneriske, faglige og teknologiske utviklingen. Stu diene skal både gi grunnleggende musikkompetanse og mulighet for et bredt spekter av relevante spesialiseringer. 1.4 Vi styrker og støtter talentutvikling lokalt. Vi skal samarbeide med den kulturelle grunnmuren og styrke lokal talentutvikling med v år kompetanse. Vi skal støtte og delta i regionale samarbeidsprosjekter, samtidig som vi ivaretar v år nasjonale rolle innen talentutvikling. 1.5 Vi rekrutterer nye studentgrupper. Vi skal legge til rette for å rekruttere studenter med et mangfold av kunstneriske og kulturelle referanser. 56 Norges musikkhøgskole

117 Risikovurderinger Ambisjonsnr. Risiko Sannsynlighet Konsekvens Risikonivå 1.1 Risiko for at undervisningen ikke kjennetegnes av kvalitet Risiko for at undervisningen ikke kjennetegnes av faglig fornyelse Risiko for at studiene ikke bidrar til å utvikle studentenes selvstendighet og kunstneriske identitet Risiko for at studiene ikke er tilpasset et musikkliv i endring Risiko for at vi ikke styrker og støtter talentutvikling lokalt Risiko for at vi ikke rekrutterer nye studentgrupper Prioriterte tiltak 2016 Strategien setter utviklingen av studentens selvstendighet og faglige identitet i front. Dette krever at studietilbud, læringsformer og vurderingskrav best mulig gjenspeiler studentenes ambisjoner. På samme måte kreves det at studieporteføljen skal gjenspeile musikklivets langsiktige behov, også der disse behovene ennå ikke er tydelig formulert. Rekruttering av søkere med tilstrekkelig høyt nivå og en tilstrekkelig bredde av kulturelle referanser er en annen, vesentlig forutsetning for å lykkes med våre strategiske intensjoner. Det stiller krav til god og langsiktig samhandling med relevante rekrutteringsmiljøer. I 2016 vil vi derfor prioritere å: Påbegynne arbeidet med videreutvikling av studieporteføljen for å sikre studie tilbud som treffer samfunnets ulike behov Utarbeide en strategi for arbeidet med digitale læringsformer Styrke talentutviklingen gjennom samarbeid med utvalgte kulturskoler og musikklinjer Utarbeide en strategi for rekruttering av nye studentgrupper Vurdering av fremtidsutsikter 57

118 Styringsparametre Kvalitative Kandidatene skal fremstå som høyt kvalifiserte og med relevant kompetanse for samfunnet Læringsmiljøet skal oppleves som godt og støttende for studentene Fleksibel utdanning Kvantitative Mål 2016 Ambisjon 2017 Antall primærsøkere Antall søknader totalt Andel bachelorkandidater i et kull som gjennomfører på normert tid (KD) Andel masterkandidater i et kull som gjennomfører på normert tid (KD) 49,3 % 55,0 % 55,0 % Antall nye studiepoeng pr egenfinansiert heltidsekvivalent pr. år 53,2 52,4 53,0 53,0 Studiepoeng pr. heltidsstudent (NMH-tall) 3 56,0 55,4 55,0 55,0 Antall studiepoeng pr. faglig årsverk (KD) NY Antall uteksaminerte kandidater Faglig tidsbruk (timer) pr. uke blant heltidsstudenter (Studiebarometeret) (KD) NY Skår på hvordan studentene oppfatter studiekvaliteten (Studiebarometeret) (KD) NY Andel masterkandidater sysselsatt i relevant arbeid et halvt år etter fullført utdanning (NIFU/Kandidatundersøkelsen) (KD) NY Norges musikkhøgskole

119 Mål 2016 Ambisjon 2017 Andel ph.d.-kandidater som gjennomfører i løpet av seks år (KD) 60 % 80 % 80 % Andel studenter som trives godt eller svært godt på NMH (undersøkelse hvert tredje år) % - Antall utenlandske søkere til utøvende studier på masternivå Antall søkere til utveksling innreisende Antall søkere til utveksling utreisende Antall utvekslingsstudenter (ut-/innreisende) Andel utreisende utvekslingsstudenter på Erasmus+ av totalantall studenter (KD) NY ) Fratrukket enkeltemne- og valgemnesøkere. 2) Definisjonen av denne styringsparameteren i DBH er knyttet til treårige bachelorgrader. Det fremkommer dermed ikke tall for NMHs bachelorstudier. 3) Gjelder studiepoeng pr. reelle heltidsstudent, som ikke er overensstemmende med registreringen i DBH. Noe som skyldes at et relativt stort antall av NMHs studenter følger en individuell studieprogresjon, som ikke lar seg registrere korrekt i det studieadministrative systemet. 4) Fratrukket kandidater på samarbeidsavtalen med BDM. 5) Tallene er hentet fra FS søkerliste og omfatter mastergradsstudiet i utøving, diplomstudiet i utøving, mastergradsstudiet i dirigering og fordypningsstudiet i utøving. Vurdering av fremtidsutsikter 59

120 2. Kunst og vitenskap i samspill Hovedmål 2025 NMHs FoU-virksomhet skaper kunstnerisk og vitenskapelig innsikt og fornyelse Ambisjoner FoU-virksomheten frambringer resultater på høyt internasjonalt nivå NMHs FoU-ressurser skal brukes til å flytte kunnskapsfronten innen våre fagområder. Våre FoU-resultater skal være internasjonalt anerkjente og bidra til å utvikle den musikkfaglige diskursen. 2.2 FoU-resultater formidles på sentrale arenaer Vi skal styrke den eksterne formidlingen av NMHs FoU-virksomhet, og stimulere til aktiv deltakelse på internasjonale arenaer. 2.3 FoU-virksomheten fremmer samspill mellom kunst og vitenskap Vi skal fremme prosjekter hvor samspillet mellom kunstneriske og vitenskapelige kompetanser står sentralt. Vi skal prioritere faglige møteplasser som fremmer dialog på tvers av etablerte fagområder, preget av respekt, nysgjerrighet og evne til kritisk refleksjon. 2.4 FoU-virksomheten er planmessig og systematisk FoU-ressursene skal brukes planmessig og systematisk for å nå våre strategiske mål. Vi skal utvide grunnlaget for ekstern FoU-finansiering og øke kompetansen i prosjektutvikling og prosjektledelse. 2.5 Organiseringen av FoU-virksomheten bidrar til fleksible og dynamiske miljøer NMHs FoU-virksomhet skal ha en organisering og struktur som bidrar til fleksibel og dynamisk bruk av ressursene. Vi skal bygge strukturer som klargjør roller, ansvar og fullmakter. Vi skal styrke samarbeidet med eksterne fagmiljøer, nasjonalt og internasjonalt. 2.6 Stipendiatene er godt integrert i NMHs virksomhet Vi skal ta i bruk den faglige ressurs stipendiatene representerer. Vi skal styrke stipendiatenes tilhørighet i fagmiljøet, og samspillet mellom ulike programmer. Vi skal bruke stipendiatstillingene strategisk til å styrke prioriterte fagområder og større FoU-prosjekter. 60 Norges musikkhøgskole

121 Risikovurderinger Ambisjonsnr. Risiko Sannsynlighet Konsekvens Risikonivå Risiko for at FoU-virksomheten ikke frembringer resultater på et høyt internasjonalt nivå Risiko for at FoU-resultater ikke formidles på sentrale arenaer Risiko for at vi ikke fremmer prosjekter hvor samspillet mellom kunstneriske og vitenskapelige kompetanser står sentralt. Risiko for at vi ikke prioriterer faglige møteplasser som fremmer dialog på tvers av etablerte fagområder Risiko for at FoU-ressursene skal brukes planmessig og systematisk for å nå våre strategiske mål. Risiko for at NMH ikke utvider grunnlaget for ekstern FoU-finansiering og øker kompetansen i prosjektutvikling og prosjektledelse Risiko for at organiseringen av FoU-virksomheten ikke bidrar til fleksible og dynamiske miljøer Risiko for at stipendiatene ikke er godt nok integrert i NMHs virksomhet Vurdering av fremtidsutsikter 61

122 Prioriterte tiltak 2016 Risikovurderingen avdekket behovet for en tydeliggjøring av NMHs forskningsprofil med hensyn til innhold, finansiering, rekruttering og ekstern formidling. Det er også ønskelig at profilen skal bidra til å styrke samspillet mellom institusjonens forskningsmiljøer, spesielt på tvers av kunstneriske og vitenskapelige problemstillinger. I 2016 vil vi derfor prioritere å: Utvikle en strategi for forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid ved NMH Intensivere arbeidet med å sikre ekstern finansiering fra Prosjektprogrammet, NFR og EU Legge grunnlaget for opprettelsen av en kunstnerisk ph.d.-grad Styringsparametere Styringsparametre Kvalitative Samspill mellom forskning og utdanning (KD) og kunstnerisk utviklingsarbeid (NMH) FoU-samarbeid med andre institusjoner nasjonalt og internasjonalt 62 Norges musikkhøgskole

123 Kvantitative Mål 2016 Ambisjon 2017 Antall søknader til Prosjektprogrammet, EØS-midlene, Kulturrådet og liknende Antall søknader til NFR Eksterne inntekter Prosjektprogrammet, EØS-midlene, Kulturrådet og liknende 2,9 mill. 3,5 mill. 3,5 mill. 3,5 mill. Bidragsinntekter fra NFR pr. faglig årsverk (KD) NY Antall publikasjonspoeng pr. faglig årsverk (KD) NY Verdien av Horisont 2020-kontrakter pr. FoU-årsverk (NFR/NIFU) (KD) NY Andre bidrags- og forskningsinntekter utenom EU og NFR pr. faglig årsverk (KD) NY Antall forretningsideer pr. faglig årsverk (KD) Vurdering av fremtidsutsikter 63

124 3. Sterke fagmiljøer Hovedmål 2025 NMH har sterke fagmiljøer med tydelig identitet og vilje til fornyelse Ambisjoner NMH har internasjonalt ledende fagmiljøer Vi skal styrke fagmiljøenes profil og egenart. Vi skal stimulere våre fagmiljøer til å delta på internasjonale arenaer. 3.2 Vår organisering fremmer faglig utvikling og kvalitet Vi skal stimulere til en kultur hvor den enkelte involveres og tar ansvar for helhet og kvalitet. Vi skal utvikle en organisasjonsstruktur som styrker studieprogrammenes faglige forankring. 3.3 NMH er en attraktiv arbeidsplass Vi skal oppsøke og rekruttere fremragende fagpersoner som bidrar til å nå våre strategiske mål. Vi skal utvikle robuste fagmiljøer og gi medarbeiderne mulighet til å utvikle egen kompetanse i tråd med fremtidige behov. bruke stipendiatstillingene strategisk til å styrke prioriterte fagområder og større FoU-prosjekter. 64 Norges musikkhøgskole

125 Risikovurderinger Ambisjonsnr. Risiko Sannsynlighet Konsekvens Risikonivå 3.1 Risiko for at NMH ikke har internasjonalt ledende fagmiljøer Risiko for at vi ikke stimulerer til en kultur hvor den enkelte involveres og tar ansvar for helhet og kvalitet Risiko for at NMH ikke utvikler en organisasjonsstruktur som styrker studieprogrammenes faglige forankring Risiko for at NMH ikke rekrutterer fremragende fagpersoner som bidrar til å nå de strategiske målene Risiko for at NMH ikke utvikler robuste fagmiljøer og gir medarbeiderne mulighet til å utvikle egen kompetanse i tråd med fremtidige behov Vurdering av fremtidsutsikter 65

126 Prioriterte tiltak 2016 Profilerte og robuste fagmiljøer er en viktig forutsetning for at NMH skal opprettholde sin internasjonale posisjon og fremstå som et attraktiv studieog arbeidssted. En større gjennomgang av organisasjonsstrukturen, med sikte på å styrke og tydeliggjøre fagmiljøenes rolle, er påbegynt i En tilsvarende prosess, knyttet til tydeliggjøring av rekrutterings- og ansettelsesrutiner, er igangsatt. Begge prosjektene forventes å styrke grunnlaget for utviklingen av sterke fagmiljøer ved institusjonen. I 2016 vil vi derfor prioritere å: Fullføre arbeidet med utredning/utvikling av ny organisasjonsstruktur Oppfølging av strukturmeldingen (felles utredning med KHiO og AHO) Utarbeide policy for ansettelse i bistillinger og deltidsstillinger Styringsparametre Kvantitative Mål 2016 Ambisjon 2017 Andel kvinner i dosent- og professorstillinger (KD) 25,0% 25,2% 26,0% 27,0% Andel midlertidige tilsatte i undervisnings- og forskerstillinger (KD) 21,0% 21,1% 21,0% 21,0% Antall årsverk undervisning, forsknings- og formidlingsstillinger pr. administrativt årsverk 3,5 3,1 3,0 3,0 Andel lønn av totale inntekter 6 60,9% 59,5% 60,0% 60,0% 66 Norges musikkhøgskole

127 4. Kultur for samhandling Hovedmål 2025 NMHs kultur fremmer samhandling og tilhørighet Ambisjoner Vi fremmer samhandling og deling Vi skal styrke vår faglige identitet gjennom å spille på lag. Vi skal legge til rette for å dele kunnskap og vise interesse for hverandres arbeid. Vi skal skape møteplasser og ta i bruk arenaer som fremmer samspill mellom fagområdene og mellom fag og administrasjon. Vi skal ta i bruk ny teknologi som fremmer samhandling, kunnskapsdeling og effektivitet. 4.2 NMH bygger på verdier som fremmer tilhørighet NMH skal ha et inkluderende og dynamisk arbeidsmiljø som inspirerer den enkelte til å yte sitt beste. Vi skal styrke vår kultur gjennom dialog, samhandling og engasjement rundt felles verdier. 4.3 Vår organisasjon gir rom for ledelse Vi skal evaluere og konsentrere vår struktur og våre arbeidsformer. Vi skal utvikle tydelige strategier og bruke vårt handlingsrom bevisst. Vi skal utvikle ledere på alle nivåer og støtte dem i rollen som pådrivere for utviklinger. Risikovurderinger Ambisjonsnr. Risiko Sannsynlighet Konsekvens Risikonivå Risiko for manglende engasjement for deling av kunnskap og faglige møteplasser Risiko for at ansatte i faglige stillinger ikke føler tilhørighet til NMH Vurdering av fremtidsutsikter 67

128 Prioriterte tiltak 2016 Strategien legger vekt på at NMH skal utvikle en organisasjonskultur tuftet på samhandling og deltakelse, med rom for strategisk ledelse og godt samspill mellom fag og administrasjon. En viktig forutsetning for å lykkes med dette er etableringen av naturlige møteplasser, innad og på tvers av institusjonens fagmiljøer. I 2016 vil vi derfor prioritere å: Videreutvikle arenaer for samhandling, kunnskapsdeling og diskusjon Styringsparametre Kvalitativ Gode analyser, planer og forankring av tiltak knyttet til IKT og sikkerhet og beredskap. 68 Norges musikkhøgskole

129 5. I dialog med omverdenen Hovedmål 2025 NMH oppfyller sitt samfunnsoppdrag i aktiv dialog med omverdenen Ambisjoner NMH er en aktiv og relevant samfunnsaktør Vi skal delta i samfunnsdebatten med kunnskap og kritisk blikk. Vi skal gjøre våre synspunkter kjent, dele erfaringer og skape forbindelser mellom kultur og utdanning. 5.2 NMH er synlig og gjenkjennelig i offentligheten Vi skal synliggjøre vår profil og egenart, og være til stede på relevante arenaer. Vi skal formidle kunstneriske og vitenskapelige resultater av høyeste kvalitet. 5.3 Vi oppsøker og samhandler med omverdenen Vi skal utfordre vårt verdensbilde og søke impulser til fornyelse. Vi skal bidra til kulturutveksling i samarbeid med eksterne partnere. Vi skal utvide vår kulturforståelse og oppsøke nye arenaer. 5.4 NMH bygger nettverk Vi skal bidra til utviklingen av nasjonale og internasjonale nettverk, og bruke deltakelsen strategisk til å utvikle vår virksomhet. Risikovurderinger Ambisjonsnr. Risiko Sannsynlighet Konsekvens Risikonivå 5.1 Risiko for at NMH er for lite aktiv i samfunnsdebatten Risiko for at NMH ikke er synlig og gjenkjennelig i offentligheten (eller på relevante arenaer) Vurdering av fremtidsutsikter 69

130 Prioriterte tiltak 2016 Strategien legger til grunn at NMH skal oppfylle sitt samfunnsoppdrag i dialog med omverdenen. En slik forståelse krever bevissthet om målgrupper og kommunikasjonskanaler, samt en helhetlig tilnærming til tiltak og virkemidler. Utvikling av delstrategier innen kommunikasjon og formidling er en viktig forutsetning for å lykkes med dette målet. I 2016 vil vi derfor prioritere å: Utarbeide en ny kommunikasjonsstrategi Fornye strategi for samarbeid med arbeidslivet Styrke samarbeidet med flere eksterne arenaer Styringsparametre Kvalitative Synliggjøring av FoU-virksomheten på ulike arenaer nasjonalt og internasjonalt NMH skal fremstå som en attraktiv samarbeidspartner for internasjonale og norske utdanningsinstitusjoner Kvantitative Mål 2016 Ambisjon 2017 Antall prosjekter i samarbeid med nasjonale og internasjonale kulturformidlere Antall offentlige konserter på NMH Antall offentlige konserter på eksterne arenaer Antall offentlige konserter internasjonalt Antall betalende publikum Norges musikkhøgskole

131 6. Budsjett 2016 NMHs bevilgning fra KD NMH har fått tildelt en bevilging på 252,460 mill. kr, som er en økning på 5,532 mill. kr. sammenliknet med saldert budsjett for 2015 på 246,928 mill. kr. Økningen skyldes følgende endringer: En pris og lønnsjustering på 7,162 mill. kr. dvs. 2,9 prosent fra 2015 til 2016 En resultatbasert uttelling på utdanningsinsentiver på -1,819 mill. kr. En resultatbasert omfordeling på forskningsinsentiver på 0,773 mill. kr. Andre endringer, en nettoreduksjon på kr. fordelt slik: Økning på 1,2 mill. kr. som følge av overføring av midler til praktikantplasser som vi tidligere har fått som tilleggsbevilgning fra Kulturdepartementet (bevilgningen blir en del av NMHs ramme) Reduksjon på kr. som følge av opprettelse av en enhet for samordning av statlige innkjøp Reduksjon på 1,773 mill. kr. som tiltak for avbyråkratisering og effektivisering Budjsettendringer Rammetildeling Kompensasjon for lønns- og prisjustering Reduksjon knyttet til avbyråkratisering og effektivisering Praktikantplass Reduksjon som følge av opprettelse av enhet for stat anskaffelser -11 Studiepoeng/utvekslingsstudenter 773 Resultatbasert uttelling for utdanning Bevilgning fra KD Vurdering av fremtidsutsikter 71

132 Budjsettendringer Rammetildeling Kompensasjon for lønns- og prisjustering Studiepoeng/utvekslingsstudenter Omfordeling forskningsmidler, doktorgradsproduksjon Bevilgning fra KD NMHs budsjett 2016 NMH jobber videre med den langsiktige ressursplanleggingen blant annet ved å videreføre det fireårig langtidsbudsjett, stillingsplaner for faglige og administrative stillinger samt langsiktige investerings- og vedlikeholdsplaner. Som tabellen nedenfor viser, er driftsinntektene for 2016 på om lag samme nivå som i 2015 med unntak av en lønns- og prisvekst på 2,9 prosent. Dette innebærer at aktivitetsnivået må holdes på omtrent samme nivå som i Et effektiviseringskutt på 1,773 mill. kr.på driftsbudsjettet medfører at det må effektiviseres og jobbes på en mest mulig kostnadseffektiv måte. Effektiviseringskuttet er blant annet dekket inn over lønnsbudsjettet. 72 Norges musikkhøgskole

133 Budsjettabell Budsjett 2015 Budsjett 2016 Driftsinntekter Inntekt fra bevilgning Tilskudd og overføring fra andre Salgs- og leieinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader Lønn og sosiale kostnader Andre driftskostnader Avskrivninger Sum driftskostnader Resultat 0 0 Vurdering av fremtidsutsikter 73

134 Inntekter Det er bare budsjettert med det som anses som sikre inntekter. I all hovedsak består inntektene av bevilgning og øremerkede midler fra Kunnskapsdepartementet, Kirke- og kulturdepartementet og Norges forskningsråd. I tillegg kommer internasjonaliseringsmidler gjennom Erasmus og Nordplus. Det er også budsjettert med andre prosjektinntekter og diverse leie- og salgsinntekter. NMH har to større prosjekter gjennom prosjektprogrammet (KD): Radical Interpretations Music with the Real Det jobbes med nye prosjektsøknader, bl.a. til Prosjektprogrammet. Senter for fremragende utdanning (Cempe) er en av NMHs hovedsatsinger i perioden For 2016 mottar NMH 4,0 mill. kr. til senteret. Det er også foreslått å øke NMHs egenandel til Cempe med 1,5 mill. kr. dekket av avsetningen. Kostnader Det ordinære kostnadsbudsjettet øker med 4,188 mill. kr. sammenliknet med Økningen skyldes hovedsakelig økte lønnskostnader. Det er lagt inn en lønnsøkning fra mai på 2,9 prosent. I tillegg er det lagt inn fire nye, faglige stillinger, til sammen to hele stillinger (se under). Det er også disponert 2,36 mill. kr. til enkelttiltak og 5,18 mill. kr. til investeringer, til sammen 7,54 mill. kr, som skal dekkes av avsetning fra tidligere år. Større tiltak og satsninger Alle tiltakene på kostnadssiden er detaljbudsjettert og samsvarer med forslag til årsplan Noen av de større tiltakene med budsjettmessige konsekvenser er: Videreføring og opptrapping av virksomheten ved Senter for fremragende utdanning (Cempe), 6,61 mill. kr. Økt egenandel til Talentutviklingsprogrammet (TUP), kr. Fullføring av innføringen av Bibsys (biblioteket), kr. Leie av Majorstuen kirke, kr. Tiltak som skal dekkes av avsetningen (se tabell side 24) Økning av NMHs egenandel til Cempe, 1,5 mill. kr. Styrking av utøverdelen i bachelorstudiet blås, kr. Studietur-/kompetanseutviklingsprosjekt Studie- og FoU-seksjonen, kr Utvikle dynamiske nettsider for FoU og sentrene, kr. Utarbeide kommunikasjonsstrategi, kr. 74 Norges musikkhøgskole

135 Stillinger Følgende nye stillinger og økninger er lagt inn fra 2016: Kulturledelse, 20 prosent hele året Professor i cello, 100 prosent stilling f.o.m. august Elektroakustisk komposisjon, 50 prosent stilling f.o.m. august Musikkpedagogikk, 30 prosent hele året Det er også budsjettert med en prosjektstilling på vurderingsordninger i Studieseksjonen. Stillingen er overført fra Styret gav i 2015 sin tilslutning til å styrke administrasjonen med 2 hele stillinger. Av disse er 1,5 stilling så langt fordelt og lagt inn i budsjettet. Investeringer Det ordinære investeringsbudsjettet er på 3 mill. kr, som forutsatt i langtidsbudsjettet. 1,3 mill. kr. er fordelt til IT og 1,7 mill. kr. er fordelt til innkjøp av instrumenter. I tillegg er det laget en liste over investeringer, som skal dekkes av avsetninger fra tidligere år på til sammen 5,180 mill. kr. To av tiltakene er overført fra Nytt trådløst nett, oppgradering av nettet (tiltak overført fra 2015), 1,5 mill. kr. AV-møbler, oppgradering (tiltak overført fra 2015), 2,0 mill. kr. Diverse IT-investeringer kr. Ombygging av kantinen, kr. Innkjøp av teknisk utstyr til kantineområdet, kr. Lyssetting og nytt utstyr i Sandvoldsalen, kr. Vurdering av fremtidsutsikter 75

136 6 76 Norges musikkhøgskole

137 Årsregnskap 2015 Norges musikkhøgskole 77

138 1. Resultatregnskap Driftsinntekter Note Inntekt fra bevilgninger Inntekt fra gebyrer 1 Inntekt fra tilskudd og overføringer Gevinst ved salg av eiendom, anlegg og maskiner 1 Salgs- og leieinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader Lønn og sosiale kostnader Varekostnader Andre driftskostnader Norges musikkhøgskole

139 Driftsinntekter Note Kostnadsførte investeringer og påkostninger 4,5 Avskrivninger 4, Nedskrivninger 4,5 Sum driftskostnader Ordinært driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter Finanskostnader Sum finansinntekter og finanskostnader Inntekter fra eierandeler i selskaper m.v. Utbytte fra selskaper m.v. Sum inntekter fra eierandeler i selskaper m.v. 0 0 Resultat av ordinære aktiviteter Årsregnskap 79

140 Driftsinntekter Note Avregninger Avregning med statskassen (bruttobudsjetterte) 7 Avregning bevilgningsfinansiert aktivitet (nettobudsjetterte) 15 I (10 118) (258) Sum avregninger Periodens resultat 0 0 Disponeringer Tilført annen opptjent virksomhetskapital 8 Sum disponeringer 0 0 Innkrevningsvirksomhet og andre overføringer til staten Inntekter av avgifter og gebyrer direkte til statskassen 9 Avregning med statskassen innkrevningsvirksomhet 9 Sum innkrevningsvirksomhet og andre overføringer til staten Norges musikkhøgskole

141 Driftsinntekter Note Tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten Overføringer fra statskassen til tilskudd til andre 10 Utbetalinger av tilskudd til andre 10 Sum tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten 0 0 Årsregnskap 81

142 2. Balanse - eiendeler Tall i 1000 kroner Note A. Anleggsmidler I Immaterielle eiendeler Forskning og utvikling 4 Rettigheter og lignende immaterielle eiendeler 4 Sum immaterielle eiendeler 0 0 II Varige driftsmidler Bygninger, tomter og annen fast eiendom 5 Maskiner og transportmidler 5 Driftsløsøre, inventar, verktøy og lignende Anlegg under utførelse 5 Beredskapsanskaffelser 5 Sum varige driftsmidler Norges musikkhøgskole

143 Note III Finansielle anleggsmidler Investeringer i datterselskaper 11 Investeringer i tilknyttet selskap 11 Investeringer i aksjer og andeler 11 Obligasjoner og andre fordringer Sum finansielle anleggsmidler 0 0 Sum anleggsmidler B. Omløpsmidler I Varebeholdninger og forskudd til leverandører Varebeholdninger 12 Forskuddsbetalinger til leverandører 12 Sum varebeholdninger og forskudd til leverandører 0 0 II Fordringer Kundefordringer Årsregnskap 83

144 Note Andre fordringer Opptjente, ikke fakturerte inntekter 16 I Sum fordringer IV Kasse og bank Bankinnskudd på konsernkonto i Norges Bank Andre bankinnskudd Andre kontanter og kontantekvivalenter 17 Sum kasse og bank Sum omløpsmidler Sum eiendeler Norges musikkhøgskole

145 3. Kontantstrømoppstilling for nettobudsjetterte virksomheter (direkte modell) Tall i 1000 kroner Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter B2016 Innbetalinger Innbetalinger av bevilgning (nettobudsjetterte) Innbetalinger av skatter, avgifter og gebyrer til statskassen Innbetalinger fra statskassen til tilskudd til andre Innbetalinger fra salg av varer og tjenester Innbetalinger av avgifter, gebyrer og lisenser Innbetalinger av tilskudd og overføringer fra andre statsetater Innbetalinger av utbytte Innbetalinger av renter Innbetaling av refusjoner Andre innbetalinger Sum innbetalinger Årsregnskap 85

146 Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter B2016 Utbetalinger Utbetalinger av lønn og sosiale kostnader Utbetalinger for varer og tjenester for videresalg og eget forbruk Utbetalinger av renter Utbetalinger av skatter og offentlige avgifter Utbetalinger og overføringer til andre statsetater Utbetalinger og overføringer til andre virksomheter Andre utbetalinger Sum utbetalinger Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter* Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler (+) Innbetalinger ved salg av aksjer og andeler i andre foretak utbetalinger ved kjøp av aksjer og andeler i andre foretak (+) Norges musikkhøgskole

147 Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter B2016 utbetalinger ved kjøp av andre investeringsobjekter (+) Innbetalinger ved salg av andre investeringsobjekter Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter (nettobudsjetterte) Innbetalinger av virksomhetskapital tilbakebetalinger av virksomhetskapital (+) utbetalinger av utbytte til statskassen (+) Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Effekt av valutakursendringer på kontanter og kontantekvivalenter (+/-) Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter (+/-) Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt Årsregnskap 87

148 4. Statsregnskapsrapportering for nettobudsjetterte virksomheter Regnskap 2015 Inngående saldo på oppgjørskonto i Norges Bank Endringer i perioden (+/-) Sum utgående saldo oppgjørskonto i Norges Bank Norges musikkhøgskole

149 5. Ledelseskommentar til årsregnskapet per Virksomhetens art Norges musikkhøgskole (NMH) er en statlig vitenskapelig og kunstfaglig høgskole som er underlagt Universitets- og høgskoleloven. Høgskolen er Norges ledende institusjon for høyere utdanning i musikk. NMHs faglige identitet bygger på samvirket mellom praksis og teori, og dialogen mellom kunnskap, erfaring og refleksjon. Grunntonen i dialogen etableres gjennom samspill, og samspill er derfor et gjennomgående motiv i NMHs strategi. NMHs strategi beskriver fem hovedtemaer for perioden : Studenten i front Kunst og vitenskap i samspill Sterke fagmiljøer Kultur for samhandling I dialog med omverdenen Hvert av temaene fastsetter et overordnet mål for perioden, samt ambisjoner fram til Strategien angir retningen mot Prinsipper og usikkerhetsmomenter NMH har siden 2004 hatt unntak fra statens bruttobudsjetteringsprinsipp og får en nettobevilgning over utgiftspost 50 i statsbudsjettet. Øvrige driftsinntekter disponeres fullt ut til virksomhetens formål. Regnskapet er satt opp i henhold til bestemmelsene om økonomistyring i staten og i samsvar med reglene i de statlige regnskapsstandardene med opplysning om eventuelle avvik. NMHs revisor er Riksrevisjonen. Midler som videreformidles til andre institusjoner er ikke inntektsført, bare den delen av midlene som brukes ved NMH. Det knytter seg ikke spesielle usikkerhetsmomenter til regnskapet, og det er ikke regnskapsført ekstraordinære inntekter eller kostnader. Årsregnskap 89

150 3. Hovedtrekk i regnskapet for 2015 Driftsresultat Årsregnskapet for 2015 viser et positivt ordinært driftsresultat på 10,162 mill. kroner. Til sammenligning var driftsresultatet 0,280 mill. kroner i Driftsinntektene er 0,720 mill. kroner (0,28 prosent) lavere enn budsjettert, og driftskostnadene er 10,882 mill. kroner (4,19 prosent) lavere enn budsjettert. Mindreforbruket på driftskostnadene fordeler seg mellom lønn og sosiale kostnader samt andre driftskostnader med henholdsvis 3,600 mill. kroner (2,28 prosent) på lønn og 7,387 mill. kroner (7,6 prosent) på drift. Se mer om dette nedenfor. Resultatet for 2015 føres som avregning med statskassen og avsettes i balansen. Balanseførte avsetninger øker fra 45,809. mill. kroner per til 56,048 mill. kroner per dvs. en økning på 10,239 mill. kroner, (jf. note 15). Avviket mellom driftsresultatet og endring i balanseførte avsetning, skyldes statsinterne feriepengeforpliktelser. NMH er fornøyd med den økonomiske utviklingen og vurderer økonomistyringen som tilfredsstillende. Den økonomiske situasjonen er god og gir NMH handlingsrom til å gjennomføre etterslep knyttet til vedlikehold og investeringer av utstyr og instrumenter. Vesentlige avvik mellom budsjett og regnskap Inntekter Det er et budsjettavvik på inntekter på 0,720 mill. kroner. Avviket er sammensatt av et negativt avvik på 4,087 mill. kroner på ordinære inntekter, BOA- inntekter og salgsinntekter og et merforbruk på investeringer på 4,807 mill. kroner. Avviket på investeringer skyldes at ikke alle investeringer som er postert i regnskapet for 2015, er inkludert i budsjettet for 2015, da disse skulle vært finansiert av avsatte midler fra tidligere år. Det er foretatt investeringer på til sammen 7,807 mill. kroner, mens det i ordinært budsjett ble lagt inn 3,0 mill. kroner til investeringer (se også pkt. 4 under). Kostnader Sum driftskostnader er 10,882 mill. kroner lavere enn budsjett, hvorav 3,600 mill. kroner på lønn og sosiale kostnader og 7,387mill. kroner på andre driftskostnader. Mindreforbruket på lønn og sosiale kostnader skyldes blant annet at det ble lagt inn omlag 3 mill. kroner mer til lønnsoppgjør enn det som ble resultatet. Det er også brukt mindre til fastlønn, noe som skyldes at flere stillinger ble besatt senere enn planlagt. Mindreforbruket på andre driftskostnader er svært sammensatt og skyldes blant annet underforbruk på FoU og sentrene på til sammen 1,2 mill. kroner, direktørens budsjett på 0,7 mill. kroner, samt omlag 1,6 mill. kroner mindre på husleie, strøm og drift. Det er også et underforbruk på Cempe, og disse midlene overføres til Norges musikkhøgskole

151 4. Gjennomføringen av budsjettet for 2015 Gjennomføringen av budsjettet for 2015 med vekt på prioriterte oppgaver i tildelingsbrevet for 2015, vil bli nærmere omtalt i dokumentet Årsrapport Ordinært driftsresultat for 2015 er 10,162 mill. kroner (jf. resultatregnskapet). Avsatt andel av tilskudd til bevilgningsfinansiert aktivitet utgjør 56,048 mill. kroner (jf. balansen). Dette er en økning i avsetningene på 10,239 mill. kroner (inkl. feriepengeforpliktelser på 0,121 mill. kroner) fra Tabellen nedenfor viser utviklingen i avsetningene i perioden (beløp i kr 1000): Bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet Ordinær KD virksomhet udisponerte midler Strategiske formål / større investeringer Reserve (5 % av grunnbevilgningen) Andre midler fra KD og via KD (Cempe og Prosjekt-program) Sum avsetning KD (jf. note 15) Andre departement og statlige etater Direkte posterte statsinterne feriepengeforpliktelser - inkl. arbeidsgiveravgift (underkonto 2168) Sum avsetning fra bevilgningsfinansiert virksomhet Årsregnskap 91

152 I forbindelse med behandlingen av langtidsbudsjettet i 2013 vedtok styret at NMH skal ha en reserve ved utgangen av hvert år som tilsvarer 5 prosent av årets rammetildeling. I 2015 utgjorde rammetildelingen fra KD 246,928 mill. kroner og reserven per utgjør således 12,346 mill. kroner. Udisponerte midler øker fra 14,192 mill. kroner til 18,489 mill. kroner. Strategiske formål/større investeringer øker fra 15,846 mill. kroner til 23,540 mill. kroner. Av disse er 15,0 mill. avsatt til strategiske tiltak og investeringer i langtidsperioden Investeringer og engangstiltak Det er gjennomført investeringer for til sammen 7,809 mill. kroner i 2015 (jf. note 5 i regnskapet). Investeringene dekkes av både ordinære investeringer og avsetningen. Det var planlagt investeringer/engangstiltak på til sammen 12,590 mill. kroner i 2015, hvorav 3 mill. kroner var ordinære investeringer, og de resterende 9,590 mill. kroner skulle dekkes av avsetningen (dvs 6,840 mill. kroner gjelder nye investeringer/engangstiltak for 2015 og 2,750 mill. kroner er avsetninger fra tidligere år). Av dette er det gjennomført investeringer for 4,807 mill. kroner. Det som ikke ble brukt i 2015 er lagt inn som strategiske tiltak og investeringer for 2016, jf. oversikt i årsplanen for Administrativ SAK NMH har ansvaret for den økonomiske oppfølgingen og rapportering av SAK som gjennomføres i samarbeid mellom NMH, KHIO, AHO og NIH. Prosjektregnskapet for SAK-midlene viser at hele bevilgningen er brukt pr Felles innkjøpsrådgiver med de tre andre høgskolene skal finansieres av egne midler fram til juni Aktiviteter som er gjennomført i 2015 samt planlagte aktiviteter i 2016 beskrives i NMHs årsrapport Trender og utvikling i inntekter og sentrale kostnader NMHs langtidsbudsjett for legger grunnlag for god kontroll med forventede inntekter og kostnader i langtidsperioden. Langtidsbudsjettet rulleres årlig og neste oppdatering er våren Utviklingen fra 2015 til 2016 viser at andelen av lønn og sosiale kostnader i forhold til sum driftsinntekter er redusert fra 61 prosent i 2014 til 59,5 prosent i I budsjettet for 2016 er det lagt til grunn en lønnskostnadsprosent på 61,2 prosent. Det har i flere år vært en økning i studiepoengproduksjon som har gitt økte inntekter. Dette har flatet ut fra 2015 og fremover. Det betyr at høgskolen må ha god styring på 92 Norges musikkhøgskole

153 utviklingen i lønn og sosiale kostnader og tilpasse aktivitetsnivået til de forventede ressursrammene i årene fremover. NMH har som målsetting at lønnskostnadsprosenten skal være under 60 prosent. Stillingsplaner for faglige og administrative stillinger er et av verktøyene for å styre utviklingen i lønn og sosiale kostnader. I tillegg er god internkontroll i de sentrale prosessene fra ansettelse til utbetaling en forutsetning for god styring av lønnskostnadene. Høgskolen har de senere årene hatt en kraftig vekst i studenttallet. I tillegg har høgskolen et økende antall stipendiater. Arealsituasjonen er vanskelig og NMH har, gjennom innsendt forslag til budsjett 2017 søkt om økte bevilgninger til å utvide høgskolens arealer. Ledelseskommentarene og årsregnskapet for 2015, inkludert forslag til disponering av midler i note 15, er godkjent av styret. Peter Tornquist Rektor/styreleder Bernt Bauge Leif Gerhard Dalen Hilde Bjørkum Inger Hegstad Krüger Morten Halle Bente Almås Mats Claesson Renate Hauge Sund Mari B. Bølgen Halvorsen Geir Strande Syrrist Årsregnskap 93

154 6. Resultatregnskap og budsjett 2015 Tall i 1000 kroner Budsjett Regnskap Avvik budsjett/ regnskap Regsnkap Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger Inntekt fra gebyrer Inntekt fra tilskudd og overføringer Gevinst ved salg av eiendom, anlegg og maskiner Salgs- og leieinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Norges musikkhøgskole

155 Budsjett Regnskap Avvik budsjett/ regnskap Regsnkap Driftskostnader Lønn og sosiale kostnader Varekostnader Andre driftskostnader Kostnadsførte investeringer og påkostninger Avskrivninger Nedskrivninger Sum driftskostnader Ordinært driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter Finanskostnader Sum finansinntekter og finanskostnader Årsregnskap 95

156 Budsjett Regnskap Avvik budsjett/ regnskap Regsnkap Inntekter fra eierandeler i selskaper m.v. Utbytte fra selskaper m.v Sum inntekter fra eierandeler i selskaper m.v Resultat av ordinære aktiviteter Avregninger Avregning med statskassen (bruttobudsjetterte) Avregning bevilgningsfinansiert aktivitet (nettobudsjetterte) Sum avregninger Periodens resultat Disponeringer Tilført annen opptjent virksomhetskapital Sum disponeringer Norges musikkhøgskole

157 Budsjett Regnskap Avvik budsjett/ regnskap Regsnkap Innkrevningsvirksomhet og andre overføringer til staten Inntekter av avgifter og gebyrer direkte til statskassen Avregning med statskassen innkrevningsvirksomhet Sum innkrevningsvirksomhet og andre overføringer til staten Tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten Overføringer fra statskassen til tilskudd til andre Utbetalinger av tilskudd til andre Sum tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten Årsregnskap 97

158 7. Noter Generelle regnskapsprinsipper Anvendte regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet og avlagt i samsvar med de anbefalte Statlige Regnskapsstandardene (SRS) og etter de nærmere retningslinjene som er fastsatt for forvaltningsorganer med fullmakt til bruttoføring utenfor statsregnskapet i Bestemmelser om økonomistyringen i staten av 12. desember 2003 med endringer, senest 18. september Regnskapet er avlagt i henhold til punkt 3.4 i Bestemmelser om økonomistyringen i staten og retningslinjene i punkt 6 i Finansdepartementets rundskriv R-115 med Kunnskapsdepartementets tilpasninger for universitets- og høyskolesektoren. Alle regnskapstall er oppgitt i 1000 kroner dersom ikke annet er særskilt opplyst. Inntekter. Tildelinger uten motytelse eller med utsatt motytelse er behandlet etter bestemmelsene i SRS 10. Dette innebærer at bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet og andre departementer er presentert i regnskapet i den perioden tilskuddet er mottatt. Bevilgninger og tilskudd fra Kunnskapsdepartementet og andre departement som ikke er benyttet på balansedagen er klassifisert som forpliktelse og ført opp i avsnitt D IV Avregning med statskassen i balanseoppstillingen (motsatt sammenstilling). Tilsvarende gjelder for andre statlige bevilgninger og tilskudd som gjelder vedkommende periode som skal behandles som bevilgninger etter bestemmelsene i SRS 10 og som ikke er benyttet på balansedagen. Bevilgninger og tilskudd fra statlige virksomheter som uttrykkelig er forutsatt benyttet i senere perioder, er klassifisert som forskudd og presentert som ikke inntektsført bevilgning i avsnitt D IV Avregning med statskassen i balanseoppstillingen. Bidrag og tilskudd fra statlige etater og tilskudd fra Norges forskningsråd samt bidrag og tilskudd fra andre som ikke er benyttet på balansedagen er klassifisert som forskudd og presentert som ikke inntektsførte bidrag i avsnitt D IV Avregning med statskassen i balanseoppstillingen (motsatt sammenstilling). Tilsvarende gjelder for gaver og gaveforsterkninger. Inntekter som forutsetter en motytelse behandlet etter bestemmelsene i SRS 9 og er resultatført i den perioden rettigheten til inntekten er opptjent. Slike inntekter måles til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet. Inntekter fra salg av tjenester anses som opptjent på det tidspunktet krav om vederlag oppstår. Kostnader. Kostnader ved virksomhet som er finansiert av bevilgninger eller midler som skal behandles tilsvarende, er resultatført i den perioden kostnaden er pådratt eller når det er identifisert en forpliktelse. 98 Norges musikkhøgskole

159 Kostnader som vedrører transaksjonsbaserte inntekter er sammenstilt med de tilsvarende inntekter og kostnadsført i samme periode. Prosjekter innen oppdragsvirksomhet er behandlet etter metoden løpende avregning uten fortjeneste. Fullføringsgraden er målt som forholdet mellom påløpte kostnader og totalt estimerte kontraktskostnader. Tap. Det er ikke foretatt en generell vurdering knyttet til latente tap i aktive oppdragsprosjekter. Eventuelle tap konstateres først ved avslutning av prosjektet og er som hovedregel kostnadsført når en eventuell underdekning i prosjektet er endelig konstatert. For aktive prosjekter hvor det er konstatert sannsynlig tap, er det avsatt for latente tap. Omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Fordringer er klassifisert som omløpsmidler hvis de skal tilbakebetales i løpet av ett år etter utbetalingstidspunktet. Omløpsmidler er vurdert til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Aksjer og andre finansielle eiendeler. Aksjer og andre finansielle eiendeler er balanseført til historisk anskaffelseskost på transaksjonstidspunktet. Aksjer og andeler som er anskaffet med dekning i bevilgning over 90-post og aksjer anskaffet før 1. januar 2003 og som ble overført fra gruppe 1 til gruppe 2 fra 1. januar 2009, har motpost i Innskutt virksomhetskapital. Aksjer og andeler som er finansiert av overskudd av eksternt oppdragsvirksomhet, har motpost i Opptjent virksomhetskapital. Dette gjelder både langsiktige og kortsiktige investeringer. Mottatt utbytte og andre utdelinger er inntektsført som annen finansinntekt. Når verdifallet ikke er forventet å være forbigående, er det foretatt nedskrivning til virkelig verdi. Varige driftsmidler. Varige driftsmidler er vurdert til anskaffelseskost og avskrives over driftsmidlets forventede levetid, men nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående. Varig driftsmidler balanseføres med motpost Forpliktelser knyttet til anleggsmidler. Forpliktelsen som etableres på investeringstidspunktet oppløses i takt med avskrivningene og utligner dermed resultatvirkningen av avskrivningene. Ved realisasjon/avgang av driftsmidler resultatføres regnskapsmessig gevinst/tap. Gevinst/tap beregnes som forskjellen mellom salgsvederlaget og balanseført verdi på realisasjonstidspunktet. Resterende bokført verdi av forpliktelse knyttet til anleggsmiddelet på realisasjonstidspunktet er vist som Utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler i note 1. For eiendeler som inngår i åpningsbalansen er bruksverdi basert på gjenanskaffelsesverdi lagt til grunn for verdifastsettelsen, mens virkelig verdi benyttes når det gjelder finansielle eiendeler. Ved fastsettelse av gjenanskaffelsesverdi er det tatt hensyn til slit og elde, teknisk funksjonell standard og andre forhold av betydning for verdifastsettelsen. For tomter, bygninger, infrastruktur er gjenanskaffelsesverdien dels basert på estimater utarbeidet og dokumentert av virksomheten selv, og dels på kvalitetssikring fra og verdivurderinger utarbeidet av uavhengige tekniske miljøer. Verdi knyttet til nasjonaleiendom og kulturminner, samt kunst og bøker er i utgangspunktet ikke inkludert i åpningsbalansen. Slike eiendeler er inkludert i den grad det foreligger en reell bruksverdi for virksomheten. Finansieringen av varige driftsmidler, som er inkludert i åpningsbalansen for første gang, er klassifisert som en langsiktig forpliktelse. Årsregnskap Budsjett 99

160 Denne forpliktelsen løses opp i takt med avskrivningen på de anleggsmidler som finansieringen dekker. For omløpsmidler, kortsiktig gjeld samt eventuelle øvrige forpliktelser som inkluderes i åpningsbalansen, er virkelig verdi benyttet som grunnlag for verdifastsettelsen Immaterielle eiendeler. Eksternt innkjøpte immaterielle eiendeler er vurdert til anskaffelseskost og avskrives over driftsmidlets forventede levetid, men nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående. Immaterielle eiendeler er balanseført med motpost Forpliktelser knyttet til anleggsmidler. Forpliktelsen som etableres på investeringstidspunktet oppløses i takt med avskrivningene og utligner dermed resultatvirkningen av avskrivningene. Valuta. Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert etter kursen ved regnskapsårets slutt. Virksomhetskapital Universiteter og høyskoler kan bare opptjene virksomhetskapital innenfor sin oppdragsvirksomhet. Deler av de midlene som opptjenes innenfor oppdragsvirksomhet kan føres tilbake til og inngå i virksomhetens tilgjengelige midler til dekning av drift, anskaffelser eller andre forhold innenfor formålet til institusjonen. Midler som gjennom interne disponeringer er øremerket slike formål, er klassifisert som virksomhetskapital ved enhetene. Kontantstrøm. Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den direkte metode tilpasset statlige virksomheter. Varebeholdninger. Lager av innkjøpte varer er verdsatt til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Egentilvirkede ferdigvarer og varer under tilvirkning er vurdert til full tilvirkningskost. Det er foretatt nedskriving for påregnelig ukurans. Fordringer. Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap er gjort på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg er det for kundefordringer gjort en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap. Internhandel. Alle vesentlige interne transaksjoner og mellomværender innen virksomheten er eliminert i regnskapet. Kontoplan. Standard kontoplan og Kunnskapsdepartementets anbefalte føringskontoplan for virksomheter i universitets- og høyskolesektoren er lagt til grunn. Selvassurandørprinsipp. Staten er selvassurandør. Det er følgelig ikke inkludert poster i balanse eller resultatregnskap som søker å reflektere alternative netto forsikringskostnader eller forpliktelser. Statens konsernkontoordning. Statlige virksomheter omfattes av statens konsernkontoordning. Konsernkontoordningen innebærer at alle bankinnskudd/utbetalinger daglig gjøres opp mot virksomhetens oppgjørskontoer i Norges Bank. Bankkonti utenfor konsernkontoordningen er presentert på linjen Andre bankinnskudd i avsnitt IV i balanseoppstillingen. Pensjoner. De ansatte er tilknyttet Statens Pensjonskasse (SPK). Det er lagt til grunn en forenklet regnskapsmessig tilnærming, og det er ikke foretatt beregning eller avsetning for eventuell over- eller underdekning i pensjonsordningen. Årets pensjonskostnad tilsvarer årlig premie til SPK. 100 Norges musikkhøgskole

161 7. Note 1 Tall i 1000 kroner Spesifikasjon av driftsinntekter Budsjett 2016 Inntekt fra bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet Overført bevilgning fra foregående år (bruttobudsjetterte virksomheter) Periodens bevilgning fra Kunnskapsdepartementet brutto benyttet til investeringsformål/varige driftsmidler av periodens bevilgning / driftstilskudd (-) (7 807) ubrukt bevilgning til investeringsformål (bruttobudsjetterte virksomheter) utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger) (+) utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (nedskrivninger) (+) + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler (+) + inntekt til pensjoner (gjelder virksomheter som er med i sentral ordning) utbetaling av tilskudd til andre (-) (4 668) Andre poster som vedrører bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet* Sum inntekt fra bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet Årsregnskap 101

162 Budsjett 2016 Tilskudd og overføringer fra andre departement Periodens tilskudd/overføring fra andre departement* - brutto benyttet til investeringsformål/varige driftsmidler av periodens bevilgning / driftstilskudd (-) - ubrukt bevilgning til investeringsformål (bruttobudsjetterte virksomheter) utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger) (+) utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (nedskrivninger) (+) + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler (+) + inntekt til pensjoner (gjelder virksomheter som er med i sentral ordning) utbetaling av tilskudd til andre (-) (77) 0 0 Andre poster som vedrører tilskudd og overføringer fra andre departement (spesifiseres) Sum tilskudd og overføringer fra andre departement * Vesentlige tilskudd/overføringer skal spesifiseres på egne linjer under oppstillingen. Sum inntekt fra bevilgninger (linje RE.1 i resultatregnskapet) Norges musikkhøgskole

163 Budsjett 2016 Tilskudd og overføringer fra statlige etater 1 Periodens tilskudd/overføring fra andre statlige etater 500, periodens tilskudd fra andre statlige aktører via andre virksomheter utbetaling av tilskudd til andre virksomheter (-) (193) (289) (243) 0 Periodens netto tilskudd fra andre statlige etater Periodens tilskudd/overføring direkte fra Norges forskningsråd (NFR) periodens tilskudd fra NFR via andre virksomheter (+) utbetaling av periodens tilskudd/overføring fra NFR til andre (-) Periodens netto tilskudd fra NFR Andre poster som vedrører tilskudd/overføringer fra andre statlige etater (spesifiseres) Sum tilskudd og overføringer fra statlige etater ) Vesentlige bidrag skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. Linjene N1.21 skal bare omfatte tilskudd/ overføringer som omfattes av bestemmelsene i rundskriv F Midler som benyttes til investeringer, skal behandles etter forpliktelsesmodellen og spesifiseres i KD-avsnittet. Oppdragsinntekter og salgs- og leieinntekter skal spesifiseres i de respektive avsnittene nedenfor. 2) Vesentlige bidrag skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. Linje N1.30 skal omfatte tilskudd/ overføringer som ikke omfattes av bestemmelsene i rundskriv F Årsregnskap 103

164 Budsjett 2016 Tilskudd til annen bidragsfinansiert aktivitet 1 Periodens tilskudd/overføring fra regionale forskningsfond (RFF) periodens tilskudd fra RFF via andre virksomheter (+) utbetaling av tilskudd/overføring fra RFF til andre (-) Periodens netto tilskudd/overføring fra RFF Periodens tilskudd/overføring fra kommunale og fylkeskommunale etater Periodens tilskudd/overføring fra organisasjoner og stiftelser (26) Periodens tilskudd/overføring fra næringsliv og private 0 Periodens tilskudd/overføring fra andre bidragsytere utbetaling av tilskudd/overføring fra diverse bidragsytere til andre virksomheter (-) (286) (999) (1 150) 0 Periodens netto tilskudd/overføring fra diverse bidragsytere Periodens tilskudd/overføring fra EUs rammeprogram for forskning (FP6, FP7 og Horizon 2020) + innbetaling av tilskudd/overføring fra EUs rammeprogram for forskning fra andre (+) utbetaling av periodens tilskudd/overføring fra EUs rammeprogram for forskning til andre (-) Periodens netto tilskudd/overføring fra EUs rammeprogram for forskning (FP6, FP7 og Horizon 2020) Norges musikkhøgskole

165 Budsjett 2016 Periodens tilskudd/overføring fra EU til undervisning og annet innbetaling av tilskudd/overføring fra EU til undervisning og annet fra andre (+) utbetaling av periodens tilskudd/overføring fra EU til undervisning og annet til andre (-) (122) (399) (505) -580 Periodens netto tilskudd/overføring fra EU til undervisning og annet Periodens tilskudd/overføringer fra andre bidragsytere Sum tilskudd til annen bidragsfinansiert aktivitet ) Vesentlige bidrag skal spesifiseres på i egne avsnitt under oppstillingen. Midler som benyttes til investeringer skal behandles etter forpliktelsesmodellen og spesifiseres i KD-avsnittet. Avsnittet gjelder bidrag som tilfredsstiller kravene i rundskriv F-07-13, dog slik at tilskudd/overføringer fra andre som ikke omfattes av bestemmelsene i rundskriv F skal spesifiseres på linje N1.37. Tilskudd fra gaver og gaveforsterkninger* Mottatte gaver/gaveforsterkninger i perioden ikke inntektsførte gaver og gaveforsterkninger (-) utsatt inntekt fra mottatte gaver/gaveforsterkninger (+) Sum tilskudd fra gaver og gaveforsterkninger * Vesentlige bidrag skal spesifiseres på egne linjer eller i egne avsnitt under oppstillingen. Midler som benyttes til investeringer skal behandles etter forpliktelsesmodellen og spesifiseres i KD-avsnittet. Årsregnskap 105

166 Budsjett 2016 Sum tilskudd og overføringer fra andre (linje RE.3 i resultatregnskapet) Gevinst ved salg av eiendom, anlegg, maskiner mv.* Salg av eiendom Salg av maskiner, utstyr mv Salg av andre driftsmidler Gevinst ved salg av eiendom, anlegg og maskiner mv. (linje RE.4 i resultatregnskapet) * Vesentlige salgstransaksjoner skal kommenteres og det skal angis eventuell øremerking av midlene. Merk at det er den regnskapsmessige gevinst og ikke salgssum som skal spesifiseres under driftsinntekter. Oppdragsinntekter, salgs- og leieinntekter Inntekt fra oppdragsfinansiert aktivitet 1 Statlige etater Kommunale og fylkeskommunale etater Organisasjoner og stiftelser Næringsliv/privat Andre Norges musikkhøgskole

167 Budsjett 2016 Sum inntekt fra oppdragsfinansiert aktivitet ) Avsnittet skal omfatte oppdragsinntekter som omfattes av bestemmelene i rundskriv F Andre salgs- og leieinntekter Andre salgs- og leieinntekter Andre salgs- og leieinntekter Andre salgs- og leieinntekter* Sum andre salgs- og leieinntekter Sum oppdrags-, salgs- og leieinntekter (linje RE.5 i resultatregnskapet) Andre driftsinntekter Gaver som skal inntektsføres Øvrige andre inntekter Øvrige andre inntekter Øvrige andre inntekter* Årsregnskap 107

168 Budsjett 2016 Sum andre driftsinntekter (linje RE.6 i resultatregnskapet) Gebyrer og lisenser 1 Gebyrer Lisenser Sum gebyrer og lisenser (linje RE.2 i resultatregnskapet) Budsjett * Vesentlige inntekter av denne typen skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. Dette avsnittet skal bare brukes når gebyrerene eller lisensene skal klassifiseres som driftsinntekt for institusjonen. 1) Dersom institusjonen krever inn gebyrer eller mottar midler knyttet til lisenser på vegne av staten og som skal overføres til statskassen, skal slike midler klassifiseres som innkrevningsvirksomhet og presenteres i avsnittet for innkrevningsvirksomhet i resultatregnskapet og spesifiseres i note 9. Sum driftsinntekter Norges musikkhøgskole

169 7. Note 2 Tall i 1000 kroner Lønn og sosiale kostnader Lønninger Feriepenger Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader* Sykepenger og andre refusjoner Andre ytelser Sum lønnskostnader Antall årsverk: *Gjelder virksomheter som betaler pensjonspremie selv (alle som har unntak fra bruttoprinsippet). Pensjoner kostnadsføres i resultatregnskapet basert på faktisk påløpt premie for regnskapsåret. Premiesats til Statens pensjonskasse er 12,7 prosent for Premiesatsen for 2014 var 13,15 prosent. Årsregnskap 109

170 DEL II Lønn og godtgjørelser til ledende personer Lønn Andre godtgjørelser Rektor (gjelder også dersom rektor er tilsatt) Ekstern styreleder (gjelder institusjoner som har tilsatt rektor) Administerende direktør Godtgjørelse til styremedlemmer Fast godtgjørelse Godtgjørelse pr. møte Styremedlemmer fra egen institusjon Eksterne styremedlemmer Styremedlemmer valgt av studentene Varamedlemmer for styremedlemmer fra egen institusjon Varamedlemmer for eksterne styremedlemmer Varamedlemmer for studenter Lønn og godtgjørelser til ledende personer oppgis i kroner for budsjettåret For styremedlemmer som har fast godtgjørelse, oppgis godtgjørelsen for budsjettåret Når det gis godtgjørelse pr. møte, oppgis satsen pr. møte. 110 Norges musikkhøgskole

171 7. Note 3 Tall i 1000 kroner Andre driftskostnader Husleie Vedlikehold egne bygg og anlegg Vedlikehold og ombygging av leide lokaler 46 Andre kostnader til drift av eiendom og lokaler Reparasjon og vedlikehold av maskiner, utstyr mv Mindre utstyrsanskaffelser Leie av maskiner, inventar og lignende Konsulenter og andre kjøp av tjenester fra eksterne Reiser og diett Øvrige driftskostnader * Sum andre driftskostnader * Spesifiseres ytterligere under oppstillingen dersom det er andre vesentlige poster som bør fremgå av regnskapet Årsregnskap 111

172 7. Note 5 Tall i 1000 kroner Varige driftskostnader Annet inventar og utstyr Sum Anskaffelseskost tilgang nybygg pr eksternt finansiert (+) tilgang nybygg pr internt finansiert (+) andre tilganger pr (+) avgang anskaffelseskost pr (-) 0 0 +/- fra anlegg under utførelse til annen gruppe (+/-) 0 0 Anskaffelseskost akkumulerte nedskrivninger pr (-) 0 0 nedskrivninger pr (-) 0 0 akkumulerte avskrivninger (-) (63 904) ordinære avskrivninger pr (-) (6 357) akkumulert avskrivning avgang pr (+) 0 0 Balanseført verdi Norges musikkhøgskole

173 7. Note 6 Tall i 1000 kroner Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter Renteinntekter 0 0 Agio gevinst Oppskrivning av aksjer 0 0 Annen finansinntekt 0 0 Sum finansinntekter Finanskostnader Rentekostnad 0 1 Nedskrivning av aksjer Agio tap Annen finanskostnad 0 0 Sum finanskostnader Årsregnskap 113

174 Utbytte fra selskaper m.v. Mottatt utbytte fra selskap X 0 0 Mottatt utbytte fra selskap Y 0 0 Mottatt utbytte fra selskap Z 0 0 Mottatt utbytte fra selskap andre selskap* 0 0 Sum mottatt utbytte 0 0 * Spesifiseres om nødvendig på egne linjer under oppstillingen. 114 Norges musikkhøgskole

175 Grunnlag beregning av rentekostnad på investert kapital Gj. snitt i perioden Balanseført verdi immaterielle eiendeler Balanseført verdi varige driftsmidler Sum Antall måneder på rapporteringstidspunktet: (må fylles ut) 12 Gjennomsnittlig kapitalbinding i år 2015: Fastsatt rente for år 2015: 2,05 % Beregnet rentekostnad på investert kapital*: 897 Beregning av rentekostnader på den kapitalen som er investert i virksomheten vises her i henhold til "Utkast til veiledningsnotat om renter på kapital". * Gjelder bare institusjoner som balansefører anleggsmidler. Beregnet rentekostnad på investert kapital skal kun gis som noteopplysning. Den beregnede rentekostnaden skal ikke regnskapsføres. Årsregnskap 115

176 7. Note 13 Tall i 1000 kroner Kundefordringer Kundefordringer til pålydende Avsatt til latent tap (-) (24) Sum kundefordringer Norges musikkhøgskole

177 7. Note 14 Tall i 1000 kroner Andre kortsiktige fordringer Forskuddsbetalt lønn Reiseforskudd 52 Personallån Andre fordringer på ansatte Forskuddsbetalte kostnader Andre fordringer Fordring på datterselskap m.v* 0 0 Sum Årsregnskap 117

178 7. Note 15 Tall i 1000 kroner Avregning statlig og bidragsfinansiert aktivitet mv. (nettobudsjetterte virksomheter) Den andel av bevilgninger og midler som skal behandles tilsvarende som ikke er benyttet ved regnskapsavslutningen, er å anse som en forpliktelse. Det skal spesifiseres hvilke formål bevilgningen forutsettes å dekke i påfølgende termin. Vesentlige poster skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. Det er foretatt følgende interne avsetninger til de angitte prioriterte oppgaver/formål innenfor bevilgningsfinansiert aktivitet og aktivitet som skal behandles tilsvarende: Del I: Inntektsførte bevilgninger: Avsetning pr Avsetning pr Endring i perioden Kunnskapsdepartementet Utsatt virksomhet Ordinær drift Andre prioriterte oppgaver* Cempe Andre prioriterte oppgaver* Sum utsatt virksomhet Norges musikkhøgskole

179 Del I: Inntektsførte bevilgninger: Avsetning pr Avsetning pr Endring i perioden Strategiske formål Avsetning til reserve 5% av grunnbevilgning fra KD Ekstratildeling fra KD i 2012 (Øverorgel og klaverer) Strategiske tiltak Avsatt til kontorleie i 2 år Vurderingsordninger i studieseksjonen 1 årsverk (overført fra 2015) SUM strategiske formål Større investeringer Strategiske investeringer Rest oppgradering av lyd og lys i salene Langtidsbudsjett Skilt / skilting (overført fra 2015) Sum større investeringer Årsregnskap 119

180 Del I: Inntektsførte bevilgninger: Avsetning pr Avsetning pr Endring i perioden Andre avsetninger KD saksmidler Khio, AHO, NMH prosjekt fra kunst og designhøgskolen i Bergen Sak midler via UHR Andre formål* Sum andre avsetninger Sum Kunnskapsdepartementet Andre departementer Utsatt virksomhet Strategiske formål Større investeringer Andre avsetninger Sum andre departementer Sum avsatt andel av bevilgningsfinansiert aktivitet Norges musikkhøgskole

181 Del I: Inntektsførte bevilgninger: Avsetning pr Avsetning pr Endring i perioden Inntektsførte bidrag Andre statlige etater Utsatt virksomhet Strategiske formål Større investeringer Andre avsetninger Sum andre statlige etater Norges forskningsråd Utsatt virksomhet Strategiske formål Større investeringer Andre avsetninger Sum Norges forskningsråd Årsregnskap 121

182 Del I: Inntektsførte bevilgninger: Avsetning pr Avsetning pr Endring i perioden Regionale forskningsfond Utsatt virksomhet Strategiske formål Større investeringer Andre avsetninger Sum regionale forskningsfond Andre bidragsytere 1 Utsatt virksomhet 0 0 Strategiske formål Større investeringer Andre avsetninger Sum andre bidragsytere 0 0 Direkte posterte statsinterne feriepengeforpliktelser, inkl. arbeidsgiveravgift (underkonto 2168) Norges musikkhøgskole

183 Del I: Inntektsførte bevilgninger: Avsetning pr Avsetning pr Endring i perioden Sum avsatt andel av tilskudd til statlig og bidragsfinansiert aktivitet Korreksjon feriepengeforpliktelser -121 Tilført fra annen opptjent virksomhetskapital se note 8 0 Resultatført endring av avsatt andel av tilskudd til bidrags- og bevilgningsfiansiert aktivitet Del II: Ikke inntektsførte bevilgninger, bidrag og gaver: Avsetning pr Avsetning pr Endring i perioden Kunnskapsdepartementet KD grunnbevilgning 0, Cempe Gjelder 2015 Tilskudd fra Nokut Kust 1.tertial 0 SAK midler Sum Kunnskapsdepartementet Årsregnskap 123

184 Del II: Ikke inntektsførte bevilgninger, bidrag og gaver: Avsetning pr Avsetning pr Endring i perioden Andre departementer Tiltak/oppgave/formål Tiltak/oppgave/formål Tiltak/oppgave/formål* Sum andre departementer Andre statlige etater (unntatt NFR) Utdanningsdirektoratet prosjekt , Tiltak/oppgave/formål Tiltak/oppgave/formål* Sum andre statlige etater Norges forskningsråd Tiltak/oppgave/formål 1, Tiltak/oppgave/formål Norges musikkhøgskole

185 Del II: Ikke inntektsførte bevilgninger, bidrag og gaver: Avsetning pr Avsetning pr Endring i perioden Tiltak/oppgave/formål* Sum Norges forskningsråd Regionale forskningsfond Tiltak/oppgave/formål Tiltak/oppgave/formål Tiltak/oppgave/formål* Sum regionale forskningsfond Andre bidragsytere 1 Kommunale og fylkeskommunale etater Organisasjoner og stiftelser Næringsliv og private bidragsytere Andre bidragsytere EU tilskudd/tildeling fra rammeprogram for forskning 754, Årsregnskap 125

186 Del II: Ikke inntektsførte bevilgninger, bidrag og gaver: Avsetning pr Avsetning pr Endring i perioden EU tilskudd/tildeling til undervisning og andre formål 0, Sum andre bidrag Andre tilskudd og overføringer Sum andre bidrag, tilskudd og overføringer Sum ikke inntektsførte bevilgninger og bidrag Gaver og gaveforsterkninger Tiltak/oppgave/formål/giver Tiltak/oppgave/formål/giver Tiltak/oppgave/formål/giver* Sum gaver og gaveforsterkninger Sum ikke inntektsførte bevilgninger, bidrag og gaver mv Norges musikkhøgskole

187 7. Note 17 Tall i 1000 kroner Bankinnskudd, kontanter og liknende Innskudd statens konsernkonto (nettobudsjetterte virksomheter) Øvrige bankkonti i Norges Bank * Øvrige bankkonti utenom Norges Bank* 0 0 Håndkasser og andre kontantbeholdninger* 0 0 Sum bankinnskudd og kontanter * Vesentlige beholdninger skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. Årsregnskap 127

188 7. Note 18 Tall i 1000 kroner Annen kortsiktig gjeld Skyldig lønn Skyldige reiseutgifter Annen gjeld til ansatte 0 0 Påløpte kostnader Midler som skal videreformidles til andre Annen kortsiktig gjeld Gjeld til datterselskap m.v Sum ) Gjelder også tilknyttet selskap (TS) og felleskontrollert virksomhet. Alle vesentlige poster skal spesifiseresi egne avsnitt under oppstillingen. 2) Gjelder midler som skal videreformidles til andre samarbeidspartnere i neste termin. Alle vesentlige poster skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. Se også note 20 om spesifikasjon av midler som er videreformidlet. 128 Norges musikkhøgskole

189 7. Note 30 Tall i 1000 kroner EU-finansierte prosjekter Prosjektets kortnavn (hos EU) Tilskudd fra Horizon 2020 Tilskudd fra EUs rammeprogram for forskning (FP6 og FP7) Tilskudd fra EUs randsoneprogram til FP7 Tilskudd fra andre tiltak/ programmer finansiert av EU SUM Koordinatorrolle (ja/nei) Erasmus nei Sum Årsregnskap 129

190 7. Note 32 Tall i 1000 kroner Datagrunnlaget for indikatorer i finansieringssystemet Indikator Tilskudd fra EU Tilskudd fra Norges forskningsråd NFR Tilskudd fra regionale forskningsfond RFF Sum tilskudd fra NFR og RFF Tilskudd fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) diverse bidragsinntekter tilskudd fra statlige etater (49) oppdragsinntekter 15 Sum tilskudd fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet Norges musikkhøgskole

191 Årsregnskap 131

192 132 Norges musikkhøgskole

193 Vedlegg Andel uteksaminerte kandidater av opptatte personer på doktorgradsprogram seks år tidligere 40 % 60 % 43 % Antall søknader til Prosjektprogrammet, EØS-midlene, Kulturrådet og liknende Antall søknader til NFR Eksterne inntekter prosjektprogrammet, EØS-midlene, Kulturrådet og liknende 2,9 mill. 2,9 mill. kr 3,5 miil. Kr Eksterne inntekter NFR 0,5 mill. 0,5 mill. kr 0,2 mill. kr Antall publikasjonspoeng pr. vitenskapelig årsverk i undervisnings-, forsknings og formidlingsstilling* 0,86 0,71 0,77 Andel inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) utenom EU og NFR (KD) 0,41 % 0,45 % 0,12 % * Endelig tall for april 2016 Årsregnskap 133

194 Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 PB 5190, Majorstua NO-0302 OSLO T E. nmh.no Design: Neue Konsept: Neue og NMH Foto: Christian Houge, Katinka Hustad, Kjetil A. Bjørgan Manus: NMH Trykk: 07 Media

195

196

197 SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Styret Dato: Møtedato: Saksnr.: 3/16 Arkivref.: 16/ IKT-strategi 2018 Bakgrunn IKT-arbeidet ved Norges musikkhøgskole drives planmessig, og det er fastsatt en rekke retningslinjer for drift av systemer og tjenester. Imidlertid har ikke høgskolen hatt en egen strategi på dette området. IKT (Informasjons- og kommunikasjonsteknologi) blir stadig viktigere. Digitalisering er blitt et mantra i offentlig sektor, for å effektivisere og forenkle prosesser og tjenester for brukerne. En rask teknologisk utvikling tilbyr stadig nye produkter som innenfor vår sektor kan forbedre undervisning, forskning og formidling. Samtidig er brukerne blitt mer kompetente og etterspør i større grad enn tidligere nye løsninger. Tilsammen trekker disse utviklingstrendene i retning av å ha en strategi på dette området. Målet med IKT-strategien er at ledelsen og IT-drift lettere skal kunne foreta riktige prioriteringer og beslutninger de kommende årene. Mandat og prosjektorganisering Det forelå planer om en strategi på området, og da «I samspill strategi 2025» var vedtatt kunne arbeidet med en IKT-strategi starte. Ledelsen og IT-ansvarlig tok initiativ til å utvikle en strategi og ledelsen fastsatte følgende mandat: «Det skal utarbeides en kortfattet strategi som skal gi føringer for hvordan ressursene og midlene som er tilgjengelige innen IKT skal benyttes slik at det bidrar til at NMH når sine mål - altså i tråd med strategisk plan. Strategien skal ha et 4-års perspektiv ut 2018 (samsvarer med tidsperspektivet for «Ambisjoner» i Strategi 2025.» Prosjektgruppen har bestått av Ingvild Sollund (Kjetil Bjørgan overtok midtveis da Sollund gikk ut i permisjon), Håkon Kvidal, Sven Petter Myhr Næss, Anders Eggen, Robert Haugan (prosjektleder). Styringsgruppen har bestått av rektoratet og seksjonsleder for drift, personal og IT - Knut Jarbo. Analyse og innsamling av data Vi har hatt møter og intervjuer med Studentutvalget, Læringsmiljøutvalget, administrative nøkkelpersoner innen formidling, FoU og undervisning, stabs- og fagseksjonsledere, Arbeidsmiljøutvalget og ansatte i IT-drift. I møtene og intervjuene ble ytterligere ansatte nevnt. Disse har også fått muligheten til å komme med tilbakemeldinger. I alle møter og intervjuer har vi hatt svært åpne spørsmålsstillinger. Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: Robert Haugan NO-0302 OSLO nmh.no E: T:

198 Strategiutvikling IKT-strategien er i stor grad basert på tilbakemeldingene fra disse møtene og intervjuene. Prosjektgruppen har bearbeidet og strukturert tilbakemeldingene og utviklet disse videre til fire strategiske hovedområder. Prosjektleder har konsultert styringsgruppen ved 3 milepæler: ved oppstart av prosjektet, ved valg av strategiske hovedområder og ved første utkast til strategi. Styringsgruppen har bidratt med verdifulle tilbakemeldinger til det videre arbeidet i prosjektet. Siste utkast til IKT-strategi fra prosjektgruppen har vært på høring hos FoU-utvalget, Formidlingsutvalget og Studieutvalget. Innspillene derfra var få, og er implementert i strategien. IKT-strategien vil tangere områder som ligger nær IT, for eksempel kommunikasjon, og det har vært en god dialog inn mot disse områdene. Implementering IKT-strategien skal implementeres gjennom det årlige budsjett- og årsplanarbeidet og gjennom tiltak i IT-drift. Strategien vil bekjentgjøres gjennom interne kanaler. Tjenestekatalog Det vil bli laget en oppdatert tjenestekatalog som gir en oversikt over hvilke løsninger, systemer, produkter og programvare som er valgt for å håndtere de ulike tjenestene. Sammenheng mellom IKT-strategien og NMHs overordnede strategi På flere områder er det klare forbindelser mellom IKT-strategien og NMHs overordnede strategi. Når IKT-strategien publiseres på NMHs nettsider vil lenker vise disse forbindelsene. Forslag til vedtak: Styret slutter seg til innholdet i IKT-strategien. Tove Blix direktør Knut Jarbo seksjonssjef Vedlegg: IKT-strategi 2

199 IKT-strategi 2018 Innledning IKT spiller en betydelig rolle på NMH, som verktøy i undervisning, forskning og formidling og i kommunikasjon, dokumentasjon og rapportering. Det brukes betydelig økonomiske og menneskelige ressurser på området. Denne IKT-strategien vil være avgjørende for at ressursene blir benyttet på en hensiktsmessig måte. Samtidig blir den et viktig verktøy for IT-drift og en del nærliggende områder, for å skulle prioritere og ta riktige veivalg de neste årene. Den er primært basert på tilbakemeldinger gitt i møter og intervjuer med utvalg, ledere og en del enkeltpersoner. Tilbakemeldingene er deretter strukturert i fire hovedområder som hver har sitt hovedmål og sine ambisjoner. Det er gjennomgående underforstått at ambisjonene gjelder på områder hvor de gir mening, hvor det er mulig og hvor de har en hensikt. Digitalisering Kompetanse Standardisering Tilgjengelighet Strategien er i tråd med «I samspill Strategi 2025», og inneholder mål og ambisjoner som springer ut fra NMHs overordnede strategi. Strategien må ta hensyn til eksterne rammebetingelser og Regjeringen legger en del føringer i sin IKT-politikk. Den skal blant annet fremme forenkling, effektivisering, innovasjon og verdiskaping. Den inneholder også egne temaer som digital agenda, digital deltakelse og kompetanse, og digitaliseringen i offentlig sektor. Ved siden av den offentlige IKT-politikken, setter også Uninett og andre aktører i UH-sektoren noen rammer som vi må forholde oss til. Videre har vi noen interne rammebetingelser som bemanning, kompetanse og økonomi. Informasjonssikkerhet og resultatet fra risiko- og sårbarhetsanalyser kan i enkelte sammenhenger begrense tilgang, fleksibilitet, brukervennlighet og mobilitet. Man kan også møte teknologiske begrensninger. Ikke minst må en strategi på området være realistisk, slik at målene er oppnåelige.

200 Digitalisering Digitalisering øker mulighetene for tilgjengeliggjøring og deling av informasjon. Dette bereder grunnen for å videreutvikle læring og forskning. Digitalisering gjør at vi i større grad kan automatisere og dokumentere prosesser. Hovedmål NMH skal digitalisere informasjon og arbeidsprosesser for å effektivisere og øke kvaliteten i virksomheten Ambisjoner Vi skal ta i bruk eksisterende nettbaserte ressurser i undervisningen, og utvikle nye Vi skal formidle våre forskningsresultater i digitale medier Vi skal digitalisere søknad- og opptaksprosessene og innføre digital eksamen. «Digital eksamen» er et pågående prosjekt i UH-sektoren hvor NMH er med Vi skal evaluere eksisterende digitale løsninger. Vi skal digitalisere telefoni Vi skal vurdere og analysere arbeidsprosesser og kommunikasjonskanaler som ikke er digitale eller automatiserte for å vurdere om digitalisering kan bidra til effektivisering og kvalitetsheving

201 Kompetanse IKT-kompetanse er en viktig forutsetning for å bedre samhandling, kunnskapsdeling og effektivitet i virksomheten. Videreutvikling gjennom strategisk bruk av IKT, forut setter at vi fornyer og oppdaterer de ansattes kompetanse i bruk av digitale tjenester og verktøy. Hovedmål NMH skal videreutvikle ansattes kunnskap, ferdigheter og holdninger innen bruk av digitale tjenester og verktøy Ambisjoner Nye ansatte skal få tilstrekkelig informasjon og opplæring i tjenester og systemer som er i bruk Alle ansatte skal få tilbud om tilstrekkelig opplæring ved innføring av nye tjenester og systemer Vi skal med jevne mellomrom tilby kurs for å heve den digitale kompetansen blant ansatte IT-drift skal støtte all teknologi, programvare og systemer som de forvalter med unntak av en del spesialprogramvare hvor støtten må dekkes igjennom brukergrupper, superbrukere eller eksterne kurs Vi skal definere superbrukere for systemer hvor dette er naturlig, som kan tilby opplæring og være førstelinjesupport. Som både alternativ og supplement skal vi etablere brukergrupper Våre nettsider skal inneholde brukerveiledninger, opplæringsvideoer og «Spørsmål og svar» Vi skal gi opplæring i bruk av våre valgte kommunikasjonskanaler

202 Tilgjengelighet Tilgjengelighet til tjenester og informasjon er en viktig faktor for gode og effektive prosesser i all aktivitet ved NMH. Hovedmål NMH skal i størst mulig grad, uavhengig av tid, sted, enheter og operativsystem, gjøre informasjon og tjenester tilgjengelig, Ambisjoner Vi skal ha et stabilt nett, og et brukervennlig trådløsnett for ansatte, studenter og gjester Vi skal etterstrebe redundans i alle kritiske ledd. I samarbeid med Uninett skal vi få en høykapasitets reservelinje inn til NMHs lokalnett Studenter og ansatte skal ha god tilgang til informasjon og tjenester fra utsiden av lokalnettet Studenter og ansatte skal i større grad kunne benytte privat utstyr i NMHs nettverk Vi skal ta i bruk systemer som støtter delingskulturen ved NMH Vi skal legge til rette for at videoopptak gjøres tilgjengelig på digitale plattformer Vi skal utarbeide et styringssystem for informasjonssikkerhet Vi skal velge fleksible og mobile løsninger der alle brukere får tilgang til valgte kommunikasjonskanaler

203 Standardisering For å levere ikt-tjenester og -produkter til studenter og ansatte på en så effektiv og enkel måte som mulig, må tjenestene og produktene standardiseres. Hovedmål NMH vil balansere brukernes valgmuligheter opp mot effektive og hensiktsmessige standarder Ambisjoner Vi skal standardisere maskinvare, programvare, systemer, arbeidsmetodikker og brukeropplæring Vi skal utvikle prosedyrer for hvordan avvik fra standard skal besluttes På viktige områder skal vi innføre åpne standardiseringsprosesser i samspill med relevante brukergrupper. Testing kan være en del av disse prosessene Vi skal ha en oppdatert tjenestekatalog der de standardiserte løsningene skal beskrives på en forståelig måte. Katalogen skal være tilgjengelig for ansatte og studenter Vi skal jevnlig evaluere de etablerte standardene Vi skal standardisere et begrenset antall kommunikasjonskanaler

204 SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Styret Dato: Møtedato: Saksnr.: 4/16 Arkivref.: 16/ Arbeidsmiljøutvalgets årsrapport 2015, handlingsplan 2016 og sykefraværsrapport 2015 Vedlagt følger en rapport over Arbeidsmiljøutvalgets aktiviteter i 2015 og utvalgets handlingsplan for Handlingsplanen er godkjent i utvalgets møte den 18. januar som et utgangspunkt for årets aktiviteter. Videre følger sykefraværsrapport for året Oversikten viser både legemeldt og egenmeldt sykefravær. I vår sektor underrapporteres sannsynligvis det egenmeldte sykefraværet. Årsaken er at ansatte i faglige stillinger ofte tar igjen oppsatt undervisning på et senere tidspunkt. Kvinner har noe høyere sykefravær enn menn, som i resten av arbeidslivet. Rapporten viser at fraværet opprettholdes på lavt nivå som tidligere år. Fortsatt lavt sykefravær er et delmål i IA- avtalen. Forslag til vedtak: Styret tar sykefraværsrapport for 2015, Arbeidsmiljøutvalgets årsrapport for 2015 og handlingsplan for 2016 til etterretning. Tove Blix direktør Knut Jarbo seksjonssjef Vedlegg: Årsrapport AMU 2015.docx;Handlingsplan for Arbeidsmiljøutvalget ved Norges musikkhøgskole 2016.docx;Sykefraværsstatisikk 2015.xlsx Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: Torild Gjerdet NO-0302 OSLO nmh.no E: T:

205 NOTAT Til: Styret for Norges musikkhøgskole Fra: Arbeidsmiljøutvalget Sted: Oslo Dato: Arkivref: 16/00038 Årsrapport fra Arbeidsmiljøutvalget 2015 Arbeidsmiljøloven 7-2: Arbeidsmiljøutvalget skal hvert år avgi rapport til sin virksomhet til virksomhetens styrende organer og arbeidstakernes organisasjoner. Arbeidsmiljøutvalgets sammensetning i 2015 er slik: Arbeidstakerrepresentanter Hovedverneombud Rita Strand Frisk, utvalgets leder våren 2015 Sven Petter Myhr Næss med Åse Karin Hjelen som vara Håkon Storm-Mathisen og fra høst 2015 Kjetil Myklebust Victoria Jakhelln Arbeidsgiverrepresentanter Seksjonssjef Knut Jarbo, utvalgets leder høsten 2015 Direktør Tove Blix Prorektor Hilde Ringlund Fagseksjonsleder Mats Claesson Bedriftshelsetjenesten Unicare AS startet sin tjeneste for NMH i november 2014 og deltok i alle møter gjennom Arbeidsmiljøutvalgets møter i 2015: 14. januar 15. april 18. september 9. november Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Org. nr: PB 5190, Majorstua E: NO-0302 OSLO nmh.no Saksbehandler Torild Gjerdet E: T:

206 Saker det er arbeidet med i 2015: Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid Arbeidsmiljøutvalget har vedtatt målsettinger for HMS-arbeidet og en handlingsplan for Prioriterte oppgaver i 2015 har vært oppfølging etter kartlegging av det fysiske arbeidsmiljøet (vernerunder), tiltak ifm. støy og hørsel, beredskap/ros-analyse, informasjon, opplæringstiltak og forebyggende og holdningsskapende arbeid. Tiltak i regi av fagforeninger FF og MFO inviterte dette året ansatte til åpne møter om arbeidsmiljø, kommunikasjon og kompetanseopprykk. Positive tiltak med tanke på å utvikle et godt psykososialt arbeidsmiljø. Seniorpolitiske tiltak Kurs og individuell konsultasjon for senior-ansatte med konsulent Harald Engelstad ble gjennomført 19. og 20. januar Om regelverk og roller i HMS-arbeidet HMS-seminar om regelverk og roller for ledere, tillitsvalgte og vernetjeneste ble gjennomført den 11. februar med bistand fra bedriftshelsetjenesten. Tema var AML og de nye forskriftene samt rolleavklaring for ledelse, vernetjeneste, tillitsvalgte og den enkelte ansatte. Sykefraværsstatistikk Kvartalsvis sykefravær innrapporteres og NMHs sykefravær er fortsatt lavt. Langtidssykemeldte følges opp med dialogmøter og oppfølgingsplaner etter retningslinjer fra NAV. Støy og hørselvern Støymålere (EarSound) og plakater om støy og hørselsskader er montert i undervisningsrom. Alle ansatte og studenter inviteres til å kjøpe tilpassede musikerpropper / øreplugger til rabatterte priser og mange har benyttet seg av tilbudet. Hørsel/hørselvern er høyt prioritert og forebygging er viktig. To informasjonsmøter for ansatte og studenter er gjennomført med bistand fra bedriftshelsetjenesten Unicare AS dette året 13. mai og 16. september. Støy og hørsel har også et fokus i faget arbeidsfysiologi for nye studenter. Beredskapsplan og rutiner for sikkerhet I 2015 var oppfølgingsarbeidet en øvelse for beredskapsledelsen onsdag 17. juni. Øvelsen ble gjennomført med bistand fra bedriftshelsetjenesten Unicare AS. Det er høsten 2015 utarbeidet en oppdatert ROS-analyse (risiko- og sårbarhetsøvelse). Analysen skal danne grunnlag for oppdatering av plandokumenter og ny øvelse i Treningstilbud Ukentlige treningstilbud tilbys fortsatt alle ansatte ved NMH: Løpegruppe, Mensendieck, Friskis og svettis. Supplerende tilbud var Yoga og Feldenkreismetoden fra våren Learn by Motion den digitale fysioterapeut er et individuelt treningsprogram. 10 lisenser er innkjøpt og er stort sett i bruk. Felles treningstiltak vurderes som verdifulle sosiale arbeidsmiljøtiltak og det er derfor inngått avtale om at de ansatte gis anledning til å bruke noe ukentlig arbeidstid til felles trening. 2

207 Trivselstiltak I løpet av 2014 er NMHs kunstsamling remontert og noe er samtidig reparert. Ansatte har gitt gode tilbakemeldinger på tiltaket. Kunstutvalget og Utvalg for historiske musikkinstrumenter vil fortsette arbeidet med utsmykning av skolens rom til felles glede og trivsel. Arbeidsmiljøutvalget besluttet i november å oppfordre til flere sosiale arrangement/uformelle møteplasser. Våren 2015 (27.mai) ble det arrangert tur-dag i marka. Et populært arrangement ved siden av den faste vårfesten. Rusmiddelpolicy AKAN deltok i AMUs november-møte som en oppstart på arbeidet med utvikling av en felles rus- og avhengighetspolicy for NMH. Arbeidet skal videreføres og munne ut i en handlingsplan i Førstehjelpskurs Nye førstehjelpskurs ble gjennomført høstsemesteret Mange ansatte deltar og spesielt oppfordres arrangementsverter og etasjeansvarlige ved brann til deltakelse. Opplæring i generell brannvern Med bistand fra Brann- og redningsetaten i Oslo kommune ble det gjennomført kurs i generell brannvern/ slokkeøvelse for etasjeansvarlige, arrangementsverter, driftsorganisasjon og resepsjon høsten På det åpne møter for nye studenter og ansatte var det svært lav deltakelse så her er det viktig å se på hvordan dette senere kan inkluderes som en del av oppstartuken. IA-avtalen (inkluderende arbeidsliv) oppfølging av sykemeldte Mål og aktivitetsplan ble utarbeidet for perioden Personalseksjonen følger opp ledere med langtidssykemeldte. Vi har et tett samarbeid med NAV Arbeidslivssenter om muligheter for å bruke tiltaksordninger fra NAV. NMH følger opp sin samfunnsplikt gjennom mål- og aktivitetsplanen. NAV arbeidslivssenter orienterte i AMU-møtet den 14. januar om IA-arbeidet og tjenester fra NAV. Det ble gjennomført et samarbeidsmøte med NAV 17. september der tema var muligheten for intern opplæring, tilskuddsordninger for IA-plass (praktikant med tilskudd), tilskudd for tilrettelegging og tilbud om støtte i oppfølging av sykemeldte. Vernerunder kartlegging av fysisk arbeidsmiljø Det ble gjennomført vernerunder i 2014 og rapportene ble fulgt opp med tiltak i Nye vernerunder med kartlegging av fysisk arbeidsmiljø planlegges høsten Ny vernetjeneste Det var krevende å få på plass en ny vernetjeneste, men for neste toårsperiode er Heidi Ramberg oppnevnt for teknisk/administrativt ansatte og Per Arne Frantzen for faglig ansatte. Arbeidsmiljøutvalgets årsrapport ble behandlet i utvalget 18. januar

208 Handlingsplan for Arbeidsmiljøutvalget ved Norges musikkhøgskole Dato: januar 2016 Aktivitet Beskrivelse Ansvarlig på NMH Konsulent Unicare Tidsperiode Utført Handlingsplan Planlegge årets aktiviteter personal Fride Periodiske samarbeidsmøter Gjennomføres halvårlig personal Fride Juni 2016 og desember Gjennomføre helsekontroller Hørselskontroll Anbefales for ansatte jevnlig. personal/ Cathrine Dorg/LMU Fride planlegger neste i møte med Tina Tiltak mot hørselsskader FOKUS 2016 Info/opplæring deretter hørselskontroll. personal/ Cathrine Dorg/LMU Fride planlegger neste i møte med Tina oktober 2016 Ørepropper fra hørselslabben. Informasjonsmøte gjentas for nyansatte og nye studenter avgjørende å finne riktig tid, vi samarbeider med LMU Vi vurderer å utarbeide info-folder om hørsel og helse a la beredskap

209 Aktivitet Beskrivelse Ansvarlig på NMH Konsulent Unicare Tidsperiode Utført Oppfølging av sykmeldte. Delta på dialogmøter. Leder personal Fride Bjørnar Ved behov Rådgivning ved behov. Tom Stian Vi bruker BHT i enkeltsaker. Sykefraværsoppfølging/IA Psykologtjenester og gestaltterapeut Tilbud til enkeltansatte og debrief av grupper. personal Fride Ved behov AMU BHT deltar på AMU-møter personal Fride Årlig 4 møter AKAN FOKUS 2016 Leder Bjørnar Tom Stian Fride Oppfølging av arbeidstakere med rus- og avhengighetsproblemer. Vi lager felles policy og forslag til verktøy for ledere Personal Cathrine Dorg/LMU Vår 2016 Arbeidsplassvurderinger Gjennomføre individuelle arbeidsplassvurderinger arbeidsstillinger musikere og kontorarbeidsplasser Leder personal Fride Bjørnar Ved behov Oppfølging etter vernerunde. Rita/HVO

210 Aktivitet Beskrivelse Ansvarlig på NMH Konsulent Unicare Tidsperiode Utført Oppfølging av gravide Samtale med leder og den gravide ift jobbnærvær ved behov - informasjon til ledere Leder personal Fride Ved behov Psykososialt arbeidsmiljø Eventuelt arbeidsmiljøundersøkelse med oppfølgende tiltak. Mulig pilotprosjekt. NMH ønsker lederstøtte i enkeltsaker. personal Rita/HVO Fride Tom Stian Ved behov Vi vurderer en spørreundersøkelse/intervju av ledere. Seniorpolitikk FOKUS 2016 Temamøte / kurs med fokus på alder og helse. Annethvert år gjennomføres informasjonsmøte/individuell veiledning om pensjon og arv m.v., avtaler om emeriti tilbys nye pensjonister og pensjonistforeningen har sosiale tilbud. Vi planlegger en kursdag annethvert år med tema livsfaser, alder og helse 2 t Torild Elisabeth Møller Vår 2016 Lederstøtte I forhold til sykefraværsoppfølging, AKAN, psykiske utfordringer, forebyggende og helsefremmende tiltak/samtaler. Leder Personal Fride/Bjørnar/Tom Stian/ Marte Andreassen Ved behov

211 Aktivitet Beskrivelse Ansvarlig på NMH Konsulent Unicare Tidsperiode Utført Vernerunder FOKUS 2016 Rita/HVO Fride Høst 2016 Arbeidsplassvurderinger. Se over. personal Bjørnar Ny vernerunde 2016 tilbys de som melder seg for ønsket besøk, undervisningsrom prioriteres standardisering AV-utstyr, informasjon til brukere Tom Stian Fellestrening 1 t/uke Løpegruppe Friskis og Svettis Rita/HVO personal Bjørnar Løpende Mensendieck Feldenkrais Yoga FA m/sosialt Tur med bespisning. Solveig Christensen Fride Høst 2016 Vellykket tur bør gjentas men høst og ikke vår Bjørnar Kriseberedskapsplan Beredskapsøvelse Ny øvelse 2016 etter at beredskapsplaner er oppdatert personal Rune Pedersen Fride Bjørnar Høst 2016 Førstehjelpskurs Ansatte, etasjeansvarlige, arrangementsverter sammen med LMU personal Fride/Sykepl. Januar og oktober Handlingsplanen er utarbeidet i samarbeid med Unicare Helse AS.

212 Kontaktpersoner Norges musikkhøgskole Torild Gjerdet E: T: Hovedverneombud NMH Rita Strand Frisk E: T: Unicare Fride Wiig Hegge E: T:

213 - Juridisk nummer: Kostnadssted : - Pers.områder : Pers.delområder: - Medarbeidergrp.: - Medarb.undergr.: Sykefraværsstatistikk 2015 Periode Sykefravær Annet fravær Syke- Kvartal fraværog År kal.dager kal.dager Mer enn 16 kal.dager Fravær pga. Andre typer Ikke legitimert prosent barns sykdom permisjon fravær Egenmeldt Legemeldt Egenmeldt Legemeldt I alt Herav over 08 uker Tid Kjønn Avtalte Faktiske Antall Dager Prosent Antall Dager Prosent Antall Dager Prosent Antall Dager Prosent Antall Dager Prosent Antall Dager Antall Dager Prosent Antall Dager Prosent Antall Dager Prosent Prosent 1.kv Menn heltid , , , , , , ,73 1.kv Kvinner heltid , , , , , , , ,33 1.kv Menn deltid , , , ,44 1.kv Kvinner deltid , , , ,00 1.kv Ikke ,00 1.kv Sum , , , , , , , ,01 2.kv Menn heltid , , , , , , ,42 2.kv Kvinner heltid , , , , , , , ,27 2.kv Menn deltid , , , , , ,88 2.kv Kvinner deltid , , , ,45 3,18 2.kv Ikke ,00 2.kv Sum , , , , , , , ,14 1,97 3.kv Menn heltid , , , , , ,09 3.kv Kvinner heltid , , , , , , ,53 3.kv Menn deltid , , , , , , ,39 3.kv Kvinner deltid , , , , ,86 3,90 3.kv Ikke ,00 3.kv Sum , , , , , , , ,27 1,57 4.kv Menn heltid , , , , , ,52 4.kv Kvinner heltid , , , , , , , ,07 4.kv Menn deltid , , , ,13 4.kv Kvinner deltid , , , , , ,08 2,99 4.kv Ikke ,00 4.kv Sum , , , , , , , ,25 1,84 År Sum , , , , , , , ,17 2,10

214 SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Styret Dato: Møtedato: Saksnr.: 5/16 Arkivref.: 16/ Styremøter høsten 2016 og våren 2017 Vi foreslår følgende datoer for styremøtene høsten 2016 og våren 2017: Fredag Fredag Fredag Fredag Tidspunkt for styremøtene er fra kl Vi foreslår at styremøtet avsluttes med middag og konsert. Forslag til vedtak: Styret vedtar foreslåtte tidspunkt for styremøter høsten 2016 og våren Tove Blix direktør Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: Tove Blix NO-0302 OSLO nmh.no E: T:

215 SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Styret Dato: Møtedato: Saksnr.: 6/16 Arkivref.: 14/ Ny sammensetning av Råd for samarbeid med arbeidslivet Musikkhøgskolen er av Departementet pålagt å ha et råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA). I styremøtet ble det vedtatt mandat og sammensetning av et nytt råd som skulle opprettes for inneværende rektoratsperiode. Rådet skulle sammensettes slik: NMH-representanter: - rektor - prorektor/ leder av formidlingsutvalget - viserektor /leder av studieutvalget - leder og nestleder i studentutvalget Representanter fra arbeidslivets parter: - Norsk teater- og orkesterforening 1 representant - Kommunenes sentralforbund 1 representant - Musikernes fellesorganisasjon - 2 representanter - Norsk komponistforening 1 representant Fritt oppnevnte representanter: fritt oppnevnte representanter fra musikklivet og viktige fagfelter for framtidas musikkutdanning. Av ulike årsaker har ikke de frie representantene i rådet blitt oppnevnt og rådet har foreløpig ikke møttes. Noe av årsaken til at arbeidet ikke har kommet i gang, er at Musikkhøgskolen gjennom en rekke ulike samarbeidsavtaler og prosjekter likevel har et utstrakt samarbeid med arbeidslivsrepresentanter. Vi ser at det vil kunne være nyttig å bygge videre på samarbeidet med disse eksterne samarbeidsinstitusjonene som allerede kjenner NMH som institusjon. I stedet for at RSA skal fremstå som en løsrevet enhet, ønsker vi å benytte RSA til å samle alle våre samarbeidspartnere til et årlig rådsmøte. Vi ønsker at dette rådsmøtet skal kunne v ære bredere sammensatt enn et tradisjonelt RSA og i stedet ha en lavere møtefrekvens. Vi foreslår derfor at vi, i stedet for å oppnevne 5-7 representanter fra musikklivet og viktige fagfelt for framtidas utdanning, innkaller alle våre samarbeidspartnere og representanter fra andre relevante virksomheter til et årlig rådsmøte. NMHs representanter og representanter fra arbeidslivets parter møter som tidligere oppnevnt. Vi ser på dette som en midlertidig løsning til utgangen av denne rektoratsperioden. Vi ser ikke bort fra at det vil bli foreslått en ny organisering av samarbeidet med arbeidslivet i den nye organisasjonsstrukturen og at det muligens vil være flere eksterne representanter i interne styringsorganer som vil ivareta denne funksjonen. Det foreslås ikke endringer i mandatet for RSA. Mandatet er som følger: Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: Silje Marie Øiestad Skeie NO-0302 OSLO nmh.no E: T:

216 Rådet skal - ha hovedfokus på å identifisere utfordringer for framtidas musikkutdanninger, med sikte på at Norges musikkhøgskole skal ha et utdanningstilbud som holder høy kvalitet, er yrkesrelevant og internasjonalt konkurransedyktig - vurdere Norges musikkhøgskoles tiltak for samarbeid med arbeidslivet knyttet til enkeltprogrammer og gi råd om hvordan samarbeidet kan videreutvikles for å sikre en god og varig dialog med arbeidslivet - vurdere og gi råd om studienes innretning mot nyskaping og entreprenørskap - vurdere eventuell opprettelse av avtakerpaneler - vurdere og gi råd om praksisordninger i utdanningene - vurdere og gi råd om Norges musikkhøgskoles etter- og videreutdanningstilbud - følge opp strategi for samarbeid med arbeidslivet Forslag til vedtak: Styret vedtar ny sammensetning av Råd for samarbeid med arbeidslivet for perioden frem til Det nye rådsmøtet vil bestå av representanter for alle NMHs eksterne samarbeidspartnere og skal møtes årlig. Tove Tvedt Blix direktør Kjetil Solvik studie- og FoU-sjef 2

217 SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Styret Dato: Møtedato: Saksnr.: 1/16 Arkivref.: 14/ Nytt Personalreglement Vedlagt følger til styrets orientering Personalreglement for Norges musikkhøgskole. Reglementet er fremforhandlet med arbeidstakerorganisasjonene Parat, Musikernes fellesorganisasjon og Forskerforbundet og godkjent av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 13. januar 2016 med forbehold om enkelte endringer. Endringene er innarbeidet i reglementet. Arbeidstakerorganisasjonene har hatt anledning til å komme med bemerkninger til endringene. Ingen bemerkninger har kommet. Reglementet har dermed trådt i kraft. Reglementet omhandler tilsettingsprosedyrer for faglig og administrativt personale og andre regler knyttet til tilsettingsforholdet, som f. eks. permisjoner. Tove Blix direktør Knut Jarbo seksjonssjef Vedlegg: Personalreglement endelig.pdf Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: Knut Jarbo NO-0302 OSLO nmh.no E: T:

218

219

220

221

222

223

224

225

226

227

228

229

230 SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Styret Dato: Møtedato: Saksnr.: 2/16 Arkivref.: 15/ Årsrapport for CEMPE Senter for fremragende utdanning i musikkutøving 1. februar 2016 oversendte CEMPE sin årsrapport for 2015 til NOKUT. Herved orienteres styret om denne. Tove Blix direktør Kjetil Solvik studie- og FoU-sjef Vedlegg: Annual SFU report 2015 CEMPE.pdf Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: Aslaug Louise Slette NO-0302 OSLO nmh.no E: T:

231 Centres of Excellence in Higher Education (SFU) Annual SFU report 2015 CEMPE Centre of Excellence in Music Performance Education Norwegian Academy of Music

Ordinært driftsresultat

Ordinært driftsresultat Resultatregnskap Virksomhet: Høgskolen i Sør-Trøndelag. Note Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger 1 187 168 181 832 Tilskudd og overføringer fra andre 1 291 1 349 Gevinst ved salg av eiendom, anlegg

Detaljer

Resultatregnskap pr.:30.04.2007

Resultatregnskap pr.:30.04.2007 Side 1 av 8 Resultatregnskap pr.:30.04.2007 Virksomhet: Kunsthøgskolen i Oslo Note 30.04.2007 30.04.2006 31.12.2006 Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger 1 66 306 60 774 187 947 Gebyrer og lisenser

Detaljer

FORELØPIG ÅRSREGNSKAP

FORELØPIG ÅRSREGNSKAP Høgskolen i Sør-Trøndelag Org nr. 975 264 750 FORELØPIG ÅRSREGNSKAP 01.01.2010 31.12.2010 Alle beløp i NOK Alle beløp i hele tusen Regnskapsprinsipper Universiteter og høyskoler Versjon 20100120 RPS Generelle

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styret

Høgskolen i Telemark Styret Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: 28.02.08 Saksnummer: Saksbehandler: Journalnummer: Tone Elisabeth Østvedt/John Viflot 2007/1934 FORELØPIG ÅRSREGNSKAP FOR 2007 Saken i korte trekk Høgskolens foreløpige

Detaljer

Resultatregnskap pr.:

Resultatregnskap pr.: Resultatregnskap pr.: 30.04.2007 Note 30.04.2007 30.04.2006 31.12.2006 Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger 1 34 584 35 523 106 593 Gebyrer og lisenser 1 0 0 0 Tilskudd og overføringer fra andre statlige

Detaljer

I resultatregnskapet og balanseoppstillingene bestemmes fortegnet av teksten på den enkelte regnskapslinje. I disse oppstillingene

I resultatregnskapet og balanseoppstillingene bestemmes fortegnet av teksten på den enkelte regnskapslinje. I disse oppstillingene Fortegnsregler i oppgjørspakken I resultatregnskapet og balanseoppstillingene bestemmes fortegnet av teksten på den enkelte regnskapslinje. I disse oppstillingene skal derfor alle tall være positive. 17.12.2013

Detaljer

Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret. Sak: Avlagt årsregnskap 2014

Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret. Sak: Avlagt årsregnskap 2014 Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Vedtakssak Dato: 13.02.2015 Til: Høgskolestyret Fra: Rektor Sak: Avlagt årsregnskap 2014 HS-V-02/15 Saksbehandler/-sted: SØR / økonomidirektør Tidligere sak(er):

Detaljer

Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen Universitetet i Bergen Årsregnskap for 2007 120608 1 Innholdsfortegnelse SIDE 1 LEDELSESKOMMENTARER 3 2 REGNSKAPSPRINSIPPER 4 3 RESULTATREGNSKAPET 7 4 BALANSE 8 5 NOTER 11 6 LIKVIDITET - KONTANTSTRØMOPPSTILLING

Detaljer

Veiledning til SRS 10 Regnskapsføring av inntekter fra bevilgninger

Veiledning til SRS 10 Regnskapsføring av inntekter fra bevilgninger Veiledning til SRS 10 Regnskapsføring av inntekter fra bevilgninger 1 Innledning...1 2 Regnskapsføring av driftsbevilgning gjennom året...1 3 Regnskapsføring av driftsbevilgning ved årsavslutningen...2

Detaljer

Oppstilling av bevilgningsrapportering for regnskapsår 2014

Oppstilling av bevilgningsrapportering for regnskapsår 2014 Oppstilling av bevilgningsrapportering for regnskapsår 2014 Samlet tildeling i henhold til tildelingsbrev Utgiftskapittel Kapittelnavn Post Posttekst Samlet tildeling xxxx [Formålet/Virksomheten] xx xxxx

Detaljer

Resultatregnskap Virksomhet: Kunsthøgskolen i Oslo

Resultatregnskap Virksomhet: Kunsthøgskolen i Oslo Resultatregnskap Org.nr: 977027233 Note 31.08.2014 31.08.2013 31.12.2013 Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger 1 219 150 195 034 310 926 Inntekt fra gebyrer 1 0 0 0 Inntekt fra tilskudd og overføringer

Detaljer

Resultatregnskap pr.:

Resultatregnskap pr.: Resultatregnskap pr.: Virksomhet: Note 2005 2004 Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger 1 Gebyrer og lisenser 1 Tilskudd og overføringer fra andre statlige forvaltningsorganer 1 Gevinst ved salg av eiendom,

Detaljer

Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter 6 44 163 180 Finanskostnader 6 37 0 11 Sum finansinntekter og finanskostnader 7 163 169

Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter 6 44 163 180 Finanskostnader 6 37 0 11 Sum finansinntekter og finanskostnader 7 163 169 Resultatregnskap Virksomhet: Kunsthøgskolen i Oslo. Note 31.08.2008 31.08.2007 31.12.2007 Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger 1 132 561 122 417 192 133 Tilskudd og overføringer fra andre statlige

Detaljer

Ordinært driftsresultat 135 163 143 569 37 640

Ordinært driftsresultat 135 163 143 569 37 640 Resultatregnskap Virksomhet: NTNU. Note Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger 1 1 994 997 1 994 320 3 053 824 Tilskudd og overføringer fra andre statlige forvaltningsorganer 1 388 897 329 281 479 498

Detaljer

Regnskap pr. 1. tertial 2008

Regnskap pr. 1. tertial 2008 Høgskolen i Nord-Trøndelag Økonomitjenesten Saksframlegg Dato: Saksnr i 4.6.2008 2008/485 Joar Nybo 74112025 Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 2008/37 Styret for Høgskolen i Nord-Trøndelag 19.06.2008 IDF-utvalg

Detaljer

Tertialrapportering - Høgskolen i Vestfold RESULTAT (Beløp i NOK 1000) Note 01.01-31.08.2006 01.01-31.08.2005 2005

Tertialrapportering - Høgskolen i Vestfold RESULTAT (Beløp i NOK 1000) Note 01.01-31.08.2006 01.01-31.08.2005 2005 Tertialrapportering - Høgskolen i Vestfold RESULTAT (Beløp i NOK 1000) Note 01.01-31.08.2006 01.01-31.08.2005 2005 Tilskudd fra KD og andre departement 1 166 568 171 180 250 877 Tilskudd fra NFR 1 5 119

Detaljer

Ordinært driftsresultat 2 066-3 914-4 341-5 551 148 469 82-6 039-17 081

Ordinært driftsresultat 2 066-3 914-4 341-5 551 148 469 82-6 039-17 081 AFT AHS ALT TØH AITeL ASP AMMT HA SUM Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger 37 009 35 997 34 759 16 929 13 698 30 188 23 213 151 271 343 064 Tilskudd og overføringer fra andre statlige forvaltningsorganer

Detaljer

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 2

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 2 ANBEFALT STANDARD Statlig RegnskapsStandard 2 Kontantstrømoppstilling Innholdsfortegnelse Innledning...2 Mål...2 Virkeområde...2 Definisjoner...3 Konkrete problemstillinger...3 Tilleggsopplysninger...5

Detaljer

Vedlegg: 1. Resultatregnskap, balanse og noter pr. 31.08.2015 2. Resultatregnskap pr enhet pr. 31.08.2015 3. Ledelseskommentarer til regnskapet.

Vedlegg: 1. Resultatregnskap, balanse og noter pr. 31.08.2015 2. Resultatregnskap pr enhet pr. 31.08.2015 3. Ledelseskommentarer til regnskapet. Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Vedtakssak Dato: 12.10.2015 Til: Høgskolestyret Fra: Rektor Sak: Delårsregnskap pr. 2. tertial 2015. HS-V-33/15 Saksbehandler/-sted: Ingrid Volden / SØR Tidligere

Detaljer

Vedlegg 1: Virksomhet: Nasjonalbiblioteket Rapport kjørt: 29.01.2016 09:53 Oppstilling av bevilgningsrapportering, 31.12.2015 Utgiftskapittel Kapittelnavn Post Posttekst Note Samlet tildeling* Regnskap

Detaljer

Resultatregnskap. Virksomhet:

Resultatregnskap. Virksomhet: Resultatregnskap Virksomhet:. Org.nr:974767880 Tall i 1000 kroner Note 31.08.2015 31.08.2014 Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger 1 2 795 845 2 828 555 Inntekt fra gebyrer 1 Inntekt fra tilskudd og

Detaljer

1.tertial 2015 969 159 570 MVA

1.tertial 2015 969 159 570 MVA 1.tertial 2015 969 159 570 MVA 1. tertialregnskap 2015 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 969 159 570 MVA LEDELSESKOMMENTARER Institusjonens formål Kunnskap for livet Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Ordinært driftsresultat -571-85 -4 176. Finansinntekter og finanskostnader Finanskostnader -27-2 -9 Sum finansinntekter og finanskostnader -27-2 -9

Ordinært driftsresultat -571-85 -4 176. Finansinntekter og finanskostnader Finanskostnader -27-2 -9 Sum finansinntekter og finanskostnader -27-2 -9 Resultatregnskap pr.: 1. tertial 2007 Note 30.04.2007 30.04.2006 31.12.2006 Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger KD - rammetildeling 1 68 438 67 950 204 589 Tilskudd og overføringer fra andre statlige

Detaljer

Rapporteringspakken. Rolf Petter Søvik og Joar Nybo. Økonomiseminarene 2015

Rapporteringspakken. Rolf Petter Søvik og Joar Nybo. Økonomiseminarene 2015 Rapporteringspakken Rolf Petter Søvik og Joar Nybo Økonomiseminarene 2015 Målsetting Oppnå perfekt års- og delårsrapportering Diskusjon og forbedring av pakken Forklare hensikten med rapporteringen Lysarkene

Detaljer

Resultatregnskap pr.: 31.08.2006

Resultatregnskap pr.: 31.08.2006 Resultatregnskap pr.: 31.08.2006 Universitetet i Stavanger Note 31.08.2006 2005 Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger 1 437 187 625 470 Gebyrer og lisenser 1 0 0 Tilskudd og overføringer fra andre statlige

Detaljer

Veiledning til bruk av standard kontoplan og utarbeidelse av årsregnskap for forvaltningsbedrifter

Veiledning til bruk av standard kontoplan og utarbeidelse av årsregnskap for forvaltningsbedrifter Dato Februar 2016 Referanse Forvaltnings- og analyseavdelingen, seksjon for statlig regnskapsføring Veiledning til bruk av standard kontoplan og utarbeidelse av årsregnskap for forvaltningsbedrifter Innledning

Detaljer

Oslo Fallskjermklubb. Årsrapport for 2015. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning

Oslo Fallskjermklubb. Årsrapport for 2015. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning Årsrapport for 2015 Årsberetning Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter Revisjonsberetning Resultatregnskap Note 2015 2014 Driftsinntekter Salgsinntekt 6 210 528 5 796 681 Annen driftsinntekt

Detaljer

Årsregnskap 2015 for Statens senter for sammenligninger

Årsregnskap 2015 for Statens senter for sammenligninger Eksempel på et statlig årsregnskap utformet etter nye krav Årsregnskap 2015 for Statens senter for sammenligninger Statens senter for sammenligninger Årsregnskap 2015 Side 1 Eksempel på et statlig årsregnskap

Detaljer

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 2

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 2 ANBEFALT STANDARD Statlig RegnskapsStandard 2 Kontantstrømoppstilling Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 3 Definisjoner... 3 Informasjon som skal presenteres i kontantstrømoppstillingen...

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret

Universitetet i Stavanger Styret Universitetet i Stavanger Styret US 39/14 Regnskapsrapport 1. tertial 2014 ephortesak: 2013/3659 Saksansvarlig: Eli Løvaas Kolstø, Økonomi og virksomhetsdirektør Møtedag: 12.06.2014 Informasjonsansvarlig

Detaljer

Fjelltilsynet. Note A Forklaring av samlet tildeling Kapittel og post

Fjelltilsynet. Note A Forklaring av samlet tildeling Kapittel og post Oppstilling av bevilgningsrapportering for regnskapsår 31.12.2014 Utgiftskapittel Kapittelnavn Post Posttekst Note Samlet tildeling Regnskap 2014 Merutgift (-) og mindreutgift 0125 Driftsutgifter 01 Driftsutgifter

Detaljer

Statlig RegnskapsStandard 2

Statlig RegnskapsStandard 2 Statlig RegnskapsStandard 2 Kontantstrømoppstilling Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 2 Definisjoner... 3 Informasjon som skal presenteres i kontantstrømoppstillingen... 3 Ikrafttredelse...

Detaljer

FORELØPIG STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 2

FORELØPIG STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 2 FORELØPIG STANDARD Statlig RegnskapsStandard 2 Kontantstrømoppstilling Innholdsfortegnelse Innledning 2 Mål 2 Virkeområde 2 Definisjoner 3 Konkrete problemstillinger 3 Overgangsbestemmelser 7 Iverksettelse

Detaljer

I resultatregnskapet og balanseoppstillingene bestemmes fortegnet av teksten på den enkelte regnskapslinje. I disse oppstillingene

I resultatregnskapet og balanseoppstillingene bestemmes fortegnet av teksten på den enkelte regnskapslinje. I disse oppstillingene Fortegnsregler i oppgjørspakken I resultatregnskapet og balanseoppstillingene bestemmes fortegnet av teksten på den enkelte regnskapslinje. I disse oppstillingene skal derfor alle tall være positive. 17.12.2013

Detaljer

Saksliste Vedtakssaker 17/16 Regnskap 2. tertial /16 Statusrapport på prioriterte tiltak og risikovurderinger pr. 2. tertial /16 Årsp

Saksliste Vedtakssaker 17/16 Regnskap 2. tertial /16 Statusrapport på prioriterte tiltak og risikovurderinger pr. 2. tertial /16 Årsp MØTEINNKALLING Til: Styret Sted: Oslo Dato: 12.1.216 STYRET Møtedato 21.1.216 Tidspunkt Kl. 13. Lunsj serveres kl. 12.3 Møtested 14 Innkallingsbrev med saksframlegg sendes som e post til alle medlemmer

Detaljer

2.tertial MVA

2.tertial MVA 2.tertial 2015 969 159 570 MVA 2. tertialregnskap 2015 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 969 159 570 MVA LEDELSESKOMMENTARER Institusjonens formål Kunnskap for livet Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

NOTER TIL RESULTATREGNSKAP OG BALANSE 2004 - HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

NOTER TIL RESULTATREGNSKAP OG BALANSE 2004 - HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG NOTER TIL RESULTATREGNSKAP OG BALANSE 2004 - HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Note 1 Spesifikasjon av driftsinntekter Årets tilskudd fra UFD 494 955 464 845 Årets tilskudd fra andre departement og statlige etater

Detaljer

1. tertial MVA

1. tertial MVA 1. tertial 2017 969 159 570 MVA LEDELSESKOMMENTARER Institusjonens formål Kunnskap for livet Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har valgt visjonen «Kunnskap for livet». Visjonen uttrykker

Detaljer

FORENKLING STATLIGE REGNSKAPSSTANDARDER (SRS) Peter Olgyai Grethe H. Fredriksen

FORENKLING STATLIGE REGNSKAPSSTANDARDER (SRS) Peter Olgyai Grethe H. Fredriksen FORENKLING STATLIGE REGNSKAPSSTANDARDER (SRS) Peter Olgyai Grethe H. Fredriksen Bakgrunn for forenkling SRS Børmer-utvalget NOU 2015:14 Bedre beslutningsgrunnlag, bedre styring Gul Bok 2017 Finansdepartementet

Detaljer

2. tertial MVA

2. tertial MVA 2. tertial 2016 969 159 570 MVA LEDELSESKOMMENTARER Institusjonens formål Kunnskap for livet Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har valgt visjonen «Kunnskap for livet». Visjonen uttrykker

Detaljer

TELEFONSTYREMØTE 27. september 2013 kl.09:00

TELEFONSTYREMØTE 27. september 2013 kl.09:00 Det innkalles til: TELEFONSTYREMØTE 27. september 2013 kl.09:00 De som er her møter på Styrerommet, HiN Innkallingen går til: Styremedlemmer Åge Danielsen Ruben Jensen Merethe Kumle Wenche Olsen Bjørn

Detaljer

Prinsippnote for årsregnskapet

Prinsippnote for årsregnskapet Prinsippnote for årsregnskapet Årsregnskap for Statens senter for sammenligninger er utarbeidet og avlagt etter nærmere retningslinjer fastsatt i bestemmelser om økonomistyring i staten ( bestemmelsene

Detaljer

US 35/2017 Årsregnskap 2016

US 35/2017 Årsregnskap 2016 US 35/2017 Årsregnskap 2016 Universitetsledelsen Saksansvarlig: administrasjonsdirektør Saksbehandler(e): Jan Aldal, Hans Chr Sundby Arkiv nr: 16/00070 Vedlegg: 1. Avlagt årsregnskap NMBU 2016 med ledelseskommentarer

Detaljer

Tertialrapportering RESULTAT (Beløp i NOK 1000)

Tertialrapportering RESULTAT (Beløp i NOK 1000) RESULTAT (Beløp i NOK 1000) Note 30.04.2006 30.04.2005 2005 Tilskudd fra KD, andre departement og statlig etater 1 60 774 65 714 180 409 Tilskudd fra NFR 1 293 0 Inntekt fra ekstern finansiert virksomhet

Detaljer

47/10: Regnskap 2009. Del 1 og vedlegg 3 er u.off.

47/10: Regnskap 2009. Del 1 og vedlegg 3 er u.off. Møtedato 15.6.10 Saksbehandler Økonomi- og driftsdirektør Jan Aasen Arkivreferanse - 47/10: Regnskap 2009. Del 1 og vedlegg 3 er u.off. Forslag til vedtak Styret godkjenner regnskapet for 2009. Saksframlegg

Detaljer

Resultatregnskap Dette oppsettet gjelder halvårsrapportering av økonomidata for private høgskoler. Malene er utformet for å dekke flere typer institusjoner. Det kan derfor være rekker

Detaljer

Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 Org. nr: PB 519, Majorstua 32 OSLO nmh.no T: E: NO-

Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 Org. nr: PB 519, Majorstua 32 OSLO nmh.no T: E: NO- MØTEINNKALLING Til: Styret Sted: Oslo Dato: 8.6.217 STYRET Møtedato 16.6.217 Tidspunkt Kl. 13. Lunsj serveres kl. 12.3 Møtested 14 Innkallingsbrev med saksframlegg sendes som e post til alle medlemmer

Detaljer

Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 Org. nr: PB 519, Majorstua 32 OSLO nmh.no T: E: NO-

Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 Org. nr: PB 519, Majorstua 32 OSLO nmh.no T: E: NO- MØTEINNKALLING Til: Styret Sted: Oslo Dato: 8.6.217 STYRET Møtedato 16.6.217 Tidspunkt Kl. 13. Lunsj serveres kl. 12.3 Møtested 14 Innkallingsbrev med saksframlegg sendes som e post til alle medlemmer

Detaljer

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 10

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 10 ANBEFALT STANDARD Statlig RegnskapsStandard 10 Regnskapsføring av inntekter fra bevilgninger Innholdsfortegnelse Innledning...2 Mål...2 Virkeområde...2 Definisjoner...3 Grunnleggende prinsipper...4 Overordnet

Detaljer

Statlig RegnskapsStandard 10

Statlig RegnskapsStandard 10 Statlig RegnskapsStandard 10 Inntekt fra bevilgninger Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 2 Definisjoner... 3 Resultatføring av inntekt fra bevilgninger... 4 Inntekt fra bevilgninger...

Detaljer

Årsregnskap Vedlegg til Årsrapport Høgskolen i Sør-Trøndelag

Årsregnskap Vedlegg til Årsrapport Høgskolen i Sør-Trøndelag Årsregnskap 2015 Vedlegg til Årsrapport 2015 Høgskolen i Sør-Trøndelag Årsregnskap 2015 Innhold 1. Ledelseskommentarer til regnskapet for 2015... 2 2. Årsregnskap... 5 3. Noter til årsregnskapet... 15

Detaljer

BRUNSTAD KRISTELIGE MENIGHET HAMAR 2322 RIDABU

BRUNSTAD KRISTELIGE MENIGHET HAMAR 2322 RIDABU Årsregnskap for 2013 2322 RIDABU Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Resultatregnskap for 2013 Note 2013 2012 Salgsinntekt Sum driftsinntekter Varekostnad Avskrivning på driftsmidler og

Detaljer

MØTEINNKALLING. Universitetsstyret Møte nr: 1/2015 Møtested: Telefonmøte Dato: 11.02.2015 Tidspunkt: 10:00 - Innkalling går til:

MØTEINNKALLING. Universitetsstyret Møte nr: 1/2015 Møtested: Telefonmøte Dato: 11.02.2015 Tidspunkt: 10:00 - Innkalling går til: MØTEINNKALLING Utvalg: Universitetsstyret Møte nr: 1/2015 Møtested: Telefonmøte Dato: 11.02.2015 Tidspunkt: 10:00 - Innkalling går til: Navn Funksjon Vigdis Moe Skarstein leder ekstern Paul Birger Torgnes

Detaljer

Tertialrapportering RESULTAT (Beløp i NOK 1000) Note 30.04.2006 30.04.2005 2005

Tertialrapportering RESULTAT (Beløp i NOK 1000) Note 30.04.2006 30.04.2005 2005 Tertialrapportering RESULTAT (Beløp i NOK 1000) Note 30.04.2006 30.04.2005 2005 Tilskudd fra UFD, andre departement og statlig etater 1 54 309 53 556 142 429 Tilskudd fra NFR 1 751 602 1 035 Inntekt fra

Detaljer

Statlig RegnskapsStandard 10

Statlig RegnskapsStandard 10 Statlig RegnskapsStandard 10 Inntekt fra bevilgninger Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 2 Definisjoner... 3 Resultatføring av inntekt fra bevilgninger... 4 Inntekt fra bevilgninger...

Detaljer

DE STATLIGE REGNSKAPSSTANDARDENE (SRS) KDs økonomiseminarer oktober 2017

DE STATLIGE REGNSKAPSSTANDARDENE (SRS) KDs økonomiseminarer oktober 2017 DE STATLIGE REGNSKAPSSTANDARDENE (SRS) KDs økonomiseminarer oktober 2017 Agenda Status SRS Regnskapsføring av inntekt fra bevilgning SRS 10 Pågående arbeid med å forenkle de statlige regnskapsstandardene

Detaljer

RESULTATREGNSKAP ETTER REGNSKAPSLOVEN 2014 SANDNES EIENDOMSSELSKAP KF

RESULTATREGNSKAP ETTER REGNSKAPSLOVEN 2014 SANDNES EIENDOMSSELSKAP KF RESULTATREGNSKAP ETTER REGNSKAPSLOVEN 2014 SANDNES EIENDOMSSELSKAP KF Noter 2014 Inntekter Leieinntekter 12 893 864 Andre driftsinntekter 186 968 177 Gevinst ved avgang driftsmidler 7 917 811 Offentlige

Detaljer

Regnskapsanalyse: Kontroll- og nøkkeltallsberegninger Versjon RPS

Regnskapsanalyse: Kontroll- og nøkkeltallsberegninger Versjon RPS Kunnskapsdepartementet Regnskapsanalyse: Kontroll- og nøkkeltallsberegninger Versjon RPS 20090506 Institusjonen: Universitetet/Høyskolen i xx Alle de hvite boksene skal fylles ut av institusjonen. - De

Detaljer

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 10

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 10 ANBEFALT STANDARD Statlig RegnskapsStandard 10 Inntekt fra bevilgninger Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 3 Definisjoner... 3 Resultatføring av inntekt fra bevilgninger... 4 Inntekt

Detaljer

Virksomhet: GA - Bjørgvin Bispedøme ,4. Rapport kjørt:

Virksomhet: GA - Bjørgvin Bispedøme ,4. Rapport kjørt: Virksomhet: GA - Bjørgvin Bispedøme Rapport kjørt: 13.02.2017 Oppstilling av bevilgningsrapportering 31.12.2016 Utgiftskapittel Kapittelnavn Post Posttekst Note Samlet tildeling* Regnskap 2016 Merutgift

Detaljer

Virksomhet: GA - Bjørgvin Bispedøme Rapport kjørt:

Virksomhet: GA - Bjørgvin Bispedøme Rapport kjørt: Virksomhet: GA - Bjørgvin Bispedøme Rapport kjørt: 13.02.2017 Oppstilling av bevilgningsrapportering 31.12.2016 Utgiftskapittel Kapittelnavn Post Posttekst Note Samlet tildeling* Regnskap 2016 Merutgift

Detaljer

Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret. Sak: Delårsregnskap pr. 2. tertial 2014

Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret. Sak: Delårsregnskap pr. 2. tertial 2014 1 Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Vedtakssak Dato: 23.10.2014 Til: Høgskolestyret Fra: Rektor Sak: Delårsregnskap pr. 2. tertial 2014 HS-V-29/14 Saksbehandler/-sted: Ingrid Volden / SØR Tidligere

Detaljer

1 Generell informasjon om fond Y

1 Generell informasjon om fond Y Innhold 1 Generell informasjon om fond Y... 22 2 Bokføring av transaksjoner i fondsregnskapet for fond Y... 22 2.1 Dokumentasjon for transaksjoner... 22 2.2 Bokføring på kontoer... 24 3 Årsregnskap for

Detaljer

R / Utarbeidelse og avleggelse av statlige virksomheters årsregnskap

R / Utarbeidelse og avleggelse av statlige virksomheters årsregnskap Rundskriv R Samtlige departementer Statsministerens kontor Nr. Vår ref Dato R-115 13/3978 02.10.2013 Utarbeidelse og avleggelse av statlige virksomheters årsregnskap Rundskrivet er fastsatt av Finansdepartementet

Detaljer

Saksliste Vedtakssaker 9/17 Årsregnskap 216 (tidl. HH)rapportert til KD 3 1/17 Årsregnskap 216 (tidl. HiL) rapportert til KD 44 11/17 Budsjett F

Saksliste Vedtakssaker 9/17 Årsregnskap 216 (tidl. HH)rapportert til KD 3 1/17 Årsregnskap 216 (tidl. HiL) rapportert til KD 44 11/17 Budsjett F Innkalling: Høgskolestyret Til: Meldt forfall: Innkalt av: Hans Petter Nyberg Sted: Rena Tid: 1.3.217 1. Saksliste Vedtakssaker 9/17 Årsregnskap 216 (tidl. HH)rapportert til KD 3 1/17 Årsregnskap 216 (tidl.

Detaljer

I resultatregnskapet og balanseoppstillingene bestemmes fortegnet av teksten på den enkelte regnskapslinje. I disse

I resultatregnskapet og balanseoppstillingene bestemmes fortegnet av teksten på den enkelte regnskapslinje. I disse Fortegnsregler i delårspakken I resultatregnskapet og balanseoppstillingene bestemmes fortegnet av teksten på den enkelte regnskapslinje. I disse 17.12.2013 oppstillingene skal derfor alle tall være positive.

Detaljer

Kjøkkenservice Industrier AS. Årsregnskap 2016

Kjøkkenservice Industrier AS. Årsregnskap 2016 Resultatregnskap Note 2016 2015 Driftsinntekter og driftskostnader Salgsinntekt 7 758 269 7 206 763 Annen driftsinntekt 1 676 805 1 638 040 Offentlige tilskudd 8 284 278 8 483 399 Sum driftsinntekter 17

Detaljer

Statlig RegnskapsStandard 1

Statlig RegnskapsStandard 1 Statlig RegnskapsStandard 1 Oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 2 Definisjoner... 3 Kvalitative egenskaper ved virksomhetsregnskapet...

Detaljer

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 1

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 1 ANBEFALT STANDARD Statlig RegnskapsStandard 1 Oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 3 Definisjoner... 3 Formålet med virksomhetsregnskapet...

Detaljer

R / Utarbeidelse og avleggelse av statlige virksomheters årsregnskap

R / Utarbeidelse og avleggelse av statlige virksomheters årsregnskap Rundskriv R Samtlige departement Statsministerens kontor Nr. Vår ref Dato R-115 15/2391-14 24.11.2016 Utarbeidelse og avleggelse av statlige virksomheters årsregnskap Rundskrivet er fastsatt av Finansdepartementet

Detaljer

Kunnskapsdepartementet. Regnskapsanalyse som grunnlag for styringsdialog. Malen inneholder to typer handlinger/kontrollpunkter:

Kunnskapsdepartementet. Regnskapsanalyse som grunnlag for styringsdialog. Malen inneholder to typer handlinger/kontrollpunkter: Kunnskapsdepartementet Regnskapsanalyse som grunnlag for styringsdialog Malen inneholder to typer handlinger/kontrollpunkter: 1) handlinger/kontrollpunkter rettet mot beregning av nøkkel-/forholdstall

Detaljer

Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter ,5

Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter ,5 Oppstilling av bevilgningsrapportering 2016 Utgiftskapittel Kapittelnavn Post Posttekst Note Samlet tildeling* Regnskap 2016 Merutgift (-) og mindreutgift 0045 Nasjonal institusjon for menneskerettigheter

Detaljer

Nesodden Tennisklubb

Nesodden Tennisklubb Årsregnskap for 2014 Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Utarbeidet av: OpusCapita Regnskap AS Rosenkrantzgt. 16-18, Postboks 1095 Sentrum 0104 OSLO Org.nr. 879906792 Utarbeidet med: Total

Detaljer

Regnskapsmal for universitet og høyskoler RESULTAT (Beløp i NOK 1000)

Regnskapsmal for universitet og høyskoler RESULTAT (Beløp i NOK 1000) Regnskapsmal for universitet og høyskoler RESULTAT (Beløp i NOK 1000) Høgskolen i Nesna Note Tilskudd fra UFD, andre departement og statlig etater 1 79 065 107 437 Tilskudd fra NFR 1 1 225 1 413 Inntekt

Detaljer

Noter til regnskapet for 2015 Fosen Folkehøgskole

Noter til regnskapet for 2015 Fosen Folkehøgskole Noter til regnskapet for 2015 Fosen Folkehøgskole Note 1 - Regnskapsprinsipper Generelt Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. Fram til 2004 har særbestemmelser

Detaljer

Kjøkkenservice Industrier AS. Årsregnskap 2015

Kjøkkenservice Industrier AS. Årsregnskap 2015 Resultatregnskap Note 2015 2014 Driftsinntekter og driftskostnader Salgsinntekt 7 206 763 7 423 275 Annen driftsinntekt 1 638 040 1 402 654 Offentlige tilskudd 8 483 399 8 226 270 Sum driftsinntekter 17

Detaljer

Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter Finanskostnader Sum finansinntekter og finanskostnader

Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter Finanskostnader Sum finansinntekter og finanskostnader Resultatregnskap Virksomhet: Høgskolen i Hedmark. Note 30.04.2012 30.04.2011 31.12.2011 Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger 1 164 245 156 865 416 982 Tilskudd og overføringer fra andre 1 7 038 9 533

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 83/15 Regnskapsrapport 2. tertial 2015 Saksnr: 15/05898-2 Saksansvarlig: Eli Løvaas Kolstø, Økonomi- og virksomhetsdirektør Møtedag: 01.10.2015

Detaljer

Resultatregnskap pr.:

Resultatregnskap pr.: Resultatregnskap pr.: 31.12.2007 Virksomhet: Universitetet i Agder Note 31.12.2007 31.12.2006 Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger 1 693 647 000 665 614 009 Gebyrer og lisenser 1 13 687 Tilskudd og

Detaljer

2. tertialregnskap MVA

2. tertialregnskap MVA 2. tertialregnskap 2009 969 159 570 MVA 2. tertialregnskap 2009 Universitetet for miljø- og biovitenskap 969 159 570 MVA KOMMENTARER TIL REGNSKAPET Resultatregnskapet avlegges med et overskudd på 0,678

Detaljer

Rådgivning Om Spiseforstyrrelser. Årsrapport for 2013. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning

Rådgivning Om Spiseforstyrrelser. Årsrapport for 2013. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning Årsrapport for 2013 Årsberetning Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter Revisjonsberetning Resultatregnskap Note 2013 2012 Driftsinntekter Tilskudd og salgsinntekter 6 3936229 3958956 Annen

Detaljer

Oslo Fallskjermklubb. Årsrapport for 2014. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning

Oslo Fallskjermklubb. Årsrapport for 2014. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning Årsrapport for 2014 Årsberetning Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter Revisjonsberetning Resultatregnskap Note 2014 2013 Driftsinntekter Salgsinntekt 5 330 506 5 968 939 Annen driftsinntekt

Detaljer

Konsernregnskap. Morselskap: Høgskolen i Nord-Trøndelag. Datterselskap: Trøndelag Forskning og Utvikling AS

Konsernregnskap. Morselskap: Høgskolen i Nord-Trøndelag. Datterselskap: Trøndelag Forskning og Utvikling AS Konsernregnskap 2007 Høgskolen i Nord-Trøndelag Datterselskap: Trøndelag Forskning og Utvikling AS 1 Konsernregnskap for Høgskolen i Nord-Trøndelag RESULTATREGNSKAP (Beløp i NOK 1 000) 2 007 2 006 Note

Detaljer

Årsregnskap 2013 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986

Årsregnskap 2013 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986 Årsregnskap 2013 for Studentkulturhuset i Bergen AS Foretaksnr. 973199986 Resultatregnskap Note 2013 2012 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 12 668 696 11 543 745 Annen driftsinntekt

Detaljer

Årsregnskap 2014 for Drammen Håndballklubb. Org. nummer: 970022562

Årsregnskap 2014 for Drammen Håndballklubb. Org. nummer: 970022562 Årsregnskap 2014 for Drammen Håndballklubb Org. nummer: 970022562 Resultatregnskap Note 2014 2013 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 8 392 037 8 998 176 Annen driftsinntekt

Detaljer

Årsregnskap 2009 969 159 570 MVA

Årsregnskap 2009 969 159 570 MVA Årsregnskap 2009 969 159 570 MVA INNHOLD LEDELSESKOMMENTARER 5 Sammendrag 5 Økonomistyringens formål ved UMB 5 Bekreftelse på at regnskapet er avlagt i samsvar med reglene i de statlige regnskapsstandardene

Detaljer

Årsregnskap. AS Eidsvold Blad. Org.nr.:945 546 824

Årsregnskap. AS Eidsvold Blad. Org.nr.:945 546 824 Årsregnskap 2012 AS Eidsvold Blad Org.nr.:945 546 824 Resultatregnskap AS Eidsvold Blad Driftsinntekter og driftskostnader Note 2012 2011 Salgsinntekt 35 012 195 33 977 341 Annen driftsinntekt 633 820

Detaljer

Note A og B til bevilgningsrapportering for regnskapsår 2014 og noter 1 til 7 til oppstilling av artskontorapporteringen for 2014

Note A og B til bevilgningsrapportering for regnskapsår 2014 og noter 1 til 7 til oppstilling av artskontorapporteringen for 2014 Vedlegg 17 til årsrapport 2014 Note A og B til bevilgningsrapportering for regnskapsår 2014 og noter 1 til 7 til oppstilling av artskontorapporteringen for 2014 Note A Forklaring av samlet tildeling Kapittel

Detaljer

NIDELV IDRETTSLAG 7434 TRONDHEIM

NIDELV IDRETTSLAG 7434 TRONDHEIM Årsregnskap for 2015 7434 TRONDHEIM Innhold: Resultatregnskap Balanse Noter Utarbeidet av: Proff Regnskap AS Postboks 5427 7442 Trondheim Org.nr. 957777953 Utarbeidet med: Total Årsoppgjør Resultatregnskap

Detaljer

Økonomiseminar for UH-sektoren

Økonomiseminar for UH-sektoren Økonomiseminar for UH-sektoren Rolf Petter Søvik Oktober Tema for denne presentasjonen Om nye SRS-er fra 1. januar 2 SRS 1 Oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse Resultatregnskapet Gevinst

Detaljer

Vedr. høring om oppdatering av de anbefalte statlige regnskapsstandardene (SRS) og vurdering av obligatorisk bruk innenfor eksisterende ordning.

Vedr. høring om oppdatering av de anbefalte statlige regnskapsstandardene (SRS) og vurdering av obligatorisk bruk innenfor eksisterende ordning. Navn på høringsinstans: Norges idrettshøgskole Vedr. høring om oppdatering av de anbefalte statlige regnskapsstandardene (SRS) og vurdering av obligatorisk bruk innenfor eksisterende ordning. Høringsspørsmål

Detaljer

FORBEREDELSER TIL ÅRSREGNSKAPET Vibeke A. Fladen

FORBEREDELSER TIL ÅRSREGNSKAPET Vibeke A. Fladen FORBEREDELSER TIL ÅRSREGNSKAPET 2016 Vibeke A. Fladen Forberedelser til årsregnskapet 2016 Tidspunkt for bokføring av inngående faktura Veiledningsmateriell til årsregnskapet For virksomheter som benytter

Detaljer

ÅRSREKNESKAP FOR VALEN VASKERI AS. Org.nr. 986 425 489 Mva

ÅRSREKNESKAP FOR VALEN VASKERI AS. Org.nr. 986 425 489 Mva ÅRSREKNESKAP FOR VALEN VASKERI AS Org.nr. 986 425 489 Mva Resultatregnskap VALEN VASKERI AS Driftsinntekter og driftskostnader Note 2005 2004 Salgsinntekter 18 358 702 17 368 682 Annen driftsinntekt 144

Detaljer

Årsregnskap 2009 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986

Årsregnskap 2009 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986 Årsregnskap 2009 for Studentkulturhuset i Bergen AS Foretaksnr. 973199986 Resultatregnskap Note 2009 2008 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 3 262 142 4 448 780 Annen driftsinntekt

Detaljer

2015. Videre er det i punkt 9.3 tatt inn overgangsbestemmelser på bakgrunn av endringer i de statlige regnskapsstandardene i Rundskrivets inn

2015. Videre er det i punkt 9.3 tatt inn overgangsbestemmelser på bakgrunn av endringer i de statlige regnskapsstandardene i Rundskrivets inn Rundskriv R Samtlige departementer Statsministerens kontor Nr. Vår ref Dato R-115 15/2391-6 11.11.2015 Utarbeidelse og avleggelse av statlige virksomheters årsregnskap Rundskrivet er fastsatt av Finansdepartementet

Detaljer

I resultatregnskapet og balanseoppstillingene bestemmes fortegnet av teksten på den enkelte regnskapslinje. I disse oppstillingene

I resultatregnskapet og balanseoppstillingene bestemmes fortegnet av teksten på den enkelte regnskapslinje. I disse oppstillingene Fortegnsregler i rapporteringspakken I resultatregnskapet og balanseoppstillingene bestemmes fortegnet av teksten på den enkelte regnskapslinje. I disse oppstillingene skal derfor alle tall være positive.

Detaljer

SÆTRE IDRÆTSFORENING GRAABEIN EIENDOM AS 3475 SÆTRE

SÆTRE IDRÆTSFORENING GRAABEIN EIENDOM AS 3475 SÆTRE Årsregnskap for 2014 3475 SÆTRE Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Utarbeidet av: Økonomisenteret AS Spikkestadveien 90 3440 RØYKEN Org.nr. 979850212 Utarbeidet med: Total Årsoppgjør Resultatregnskap

Detaljer

Endringslogg for standard kontoplan for statlige virksomheter

Endringslogg for standard kontoplan for statlige virksomheter Dato Referanse 30. november 2015 Forvaltnings- og analyseavdelingen, seksjon for statlig regnskapsføring Endringslogg for standard kontoplan for statlige virksomheter Innhold Innledning... 2 Følgende endringer

Detaljer

Innholdet i analysen. Oppgave. Ulike modeller

Innholdet i analysen. Oppgave. Ulike modeller Oversikt Trond Kristoffersen Finansregnskap Kontantstrømoppstilling (2) Direkte og indirekte metode Årsregnskapet består ifølge regnskapsloven 3-2 av: Resultatregnskap Balanse Kontantstrømoppstilling Små

Detaljer

I resultatregnskapet og balanseoppstillingene bestemmes fortegnet av teksten på den enkelte regnskapslinje. I disse oppstillingene

I resultatregnskapet og balanseoppstillingene bestemmes fortegnet av teksten på den enkelte regnskapslinje. I disse oppstillingene Fortegnsregler i rapporteringspakken I resultatregnskapet og balanseoppstillingene bestemmes fortegnet av teksten på den enkelte regnskapslinje. I disse oppstillingene skal derfor alle tall være positive.

Detaljer