47/10: Regnskap Del 1 og vedlegg 3 er u.off.

Transkript

1 Møtedato Saksbehandler Økonomi- og driftsdirektør Jan Aasen Arkivreferanse - 47/10: Regnskap Del 1 og vedlegg 3 er u.off. Forslag til vedtak Styret godkjenner regnskapet for Saksframlegg Del 1 Riksrevisjonens kommentarer til årsregnskapet for 2009 og avsluttende revisjonsbrev - utsatt offentlighet jf rr 18 (2) Del 2 Regnskapet for 2009 Regnskapsrapporteringen for 2009 er foretatt i samsvar med maler og retningslinjer fra departementet og regnskapet er avlagt etter reglene i de statlige regnskapsstandardene. Kontantstrømoppstillingen er satt opp etter den direkte metoden. Regnskapsrapporten er utarbeidet med bakgrunn i departementets brev av og brev av Regnskap for Hovedtall (Alle tall i hele 1000) Regnskap Budsjett 2009 Avvik Regnskap Inntekter Inntekt fra bevilgning KD Periodens investering/korreksjon bevilgning Inntekt fra bevilgning KD Eksterne inntekter og PiU bevilgning Sum inntekter Utgifter Personell relaterte kostnader Driftskostnader Avskrivninger Kostnadsførte investeringer Sum utgifter ordinær virksomhet Sum finansinntekter og kostnader Ordinært driftsresultat Avsatt resultat til virksomhetskapital Netto endring avsetning note 15, del Korrigering for periodens bevilgning av Filmskolen Periodens driftsresultat

2 Kommentarer til hovedtallene i regnskapet for 2009 Hovedtallene i regnskapet for 2009 stemmer med det korrigerte regnskapet oversendt KD etter gjennomført revisjon, og hvor tallene er spesifisert i notene. I tillegg er det utarbeidet en spesifisering av de underliggende tallene fordelt på avdelinger og enheter jf vedlegg nr 1. Det ordinære driftsresultatet for 2009 var minus 21,4 mill kroner, hvorav 4 mill kroner er knyttet til endret prinsipp for regnskapsføring av ikke-inntekstførte bidragsinntekter. I sak 38/09 ble det vedtatt en budsjettramme som innebær et merforbruk i 2009 på 17 mill kroner for den ordinære virksomheten, inkludert 5,7 mill kroner til ekstraordinære investeringer. Dvs at merforbruket i 2009 ble i hovedtrekk i tråd med de prognoser som ble gitt i revidert budsjett. Kolonnen for budsjett viser et budsjettert merforbruk på 11,6 mill kroner. Differansen (på HiL-nivå) er knyttet til korreksjoner som ble gjort i budsjettet for endringer i forbindelse med avskrivninger og investeringer etter forpliktelsesmodellen, som utgjør 4,3 mill kroner. I detaljbudsjettet i vedlegget så fremstår dette riktig. Avvikene mellom regnskap og budsjett for inntektene er i hovedsak knyttet til eksterne inntekter. Det var i rammene for 2009 lagt inn et inntektskrav i avdelingenes rammer, som de delvis ikke klarte å oppfylle. Dette gjenspeiler seg også i avdelingenes resultater. Etter forpliktelsesmodellen så skal investeringer føres som bevilgningsreduksjoner det året anskaffelsen skjer. Derfor presenteres investeringene under inntekter. Investeringene ble i 2009 noe høyere enn budsjett, som primært skyldes at deler av investeringene var budsjettert under driftskostnader. Personellrelaterte kostnader har et avvik på vel 4,9 mill kroner i forhold til budsjett. Det er ingen annen forklaring på avviket enn at bemanningen har vært høyere enn budsjettert. Det ble i 2009 innført begrenset ansettelsesstopp, og denne har bidratt til å redusere nytilsettinger. Men for de tilsettingene som var gjort høsten 2008, så fikk disse helårsvirkning i Studier under oppbygging gir press på å øke bemanningen, og når det er på nye fagområder så er det vanskelig å omrokkere bemanningsressurser. Endringen i avsetningene, virksomhetskapital og framtidige forpliktelser bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) i 2009 var 19 mill kroner, hvorav 21,8 mill kroner var endringen i avsetningene og 477tusen til virksomhetskapitalen. Avsetninger, virksomhetskapital og fremtidige forpliktelser bidrags- og oppdragsvirksomheten (BOA) Status Endring Status Avsetninger jf note 15, del Virksomhetskapital (note 12) Framtidige forpliktelser bidrags- og oppdragsvirksomheten (BOA) note 15 del 2 og note Sum avsetninger, virksomhetskapital og framtidige forpliktelser BOA Detaljer knyttet til fordelingen av avsetninger, virksomhetskapital og framtidige forpliktelser BOA henvises til sak 48/10 Revidert budsjett. 2

3 Kommentarer knyttet til avdelingene og enhetene resultater I vedlegg nr 1 er det utarbeidet en spesifisering av de underliggende tallene fordelt på avdelinger og enheter. Totalt sett hadde avdelingene et regnskapsmessig merforbruk i 2009 på 5 mill kroner, dette er 2,2 mill kroner bedre enn budsjettert. Filmskolen har et positivt avvik på + 6,8 mill kroner i forhold til budsjett, mens de øvrige fire avdelingene har et negativt avvik på - 4,8 mill kroner. Avdelingenes budsjettrammer økte i 2009 i tråd med veksten i inntektene fra resultatbasert undervisningsbevilgning og forskningsbevilgning, men ble nedjustert noe i løpet av Inntektsforutsetningene ble også økt i løpet av året. Det er positivt at avdelingene totalt sett kom bedre ut enn budsjettert, men det er negativt at fire av avdelingene kom såpass mye dårligere ut enn budsjett. Totalt sett hadde fellesadministrasjonen og fellestjenestene et regnskapsmessig mindreforbruk i 2009 på 2,4 mill kroner, dette er 8,7 mill kroner bedre enn budsjettert. Det er store avvik mellom regnskap og budsjett for noen av enhetene, som nok i hovedsakelig skyldes dårlig kvalitet på budsjetteringen. Men det er positivt at enhetene regnskapsmessig gikk i pluss, til tross for at budsjettrammene ble redusert i løpet av året. Det ble i 2009 foretatt ekstraordinære investeringer med 3,0 mill kroner til tekniske plattformskiftet og 0,7 mill kroner til miljøtiltak. Dette bidrar til å øke merforbruket i 2009 tilsvarende, selv om vi har mottatt bevilgningen tidligere og utsettelsen av gjennomføringen var planlagt. Det er store bevegelser på reserven i 2009, som skyldes at PIU-bevilgningen ble inntektsført her for så å bli ompostert til avdelinger og enheter. Dette utgjør 12,9 mill kroner for inntekter og kostnader. De øvrige 16 mill kronene på kostnadssiden er i all hovedsak omposteringer foretatt for å dekke opp underskuddet i Direktørens vurdering og konklusjon Resultatet i 2009 ble i stor grad i tråd med styringsrammen vedtatt i sak 38/09. I tillegg så fikk omleggingen av regnskapsprinsippene for håndtering av de ikke-inntektsførte bidragsinntektene på 4 mill kroner. Slik at ordinære driftsresultatet ble 21,3 mill kroner, reduksjonen i avsetninger ble 21,8 mill kroner, og virksomhetskapitalen økte med 477tusen. Merforbruket i 2010 er delvis knyttet til ekstraordinære investeringer (3,7 mill kroner), ikkeinntektsførte bidragsinntekter (4 mill kroner), og at vi ikke fikk resultatbasert undervisningsbevilgning for filmskolen i 2009 (6,6 mill kroner). Totalt utgjør dette 14,3 mill kroner av 21,3 mill kroner. Dvs at kjernevirksomheten hadde et merforbruk på 7 mill kroner. Hadde dette vært et merforbruk som var knyttet til ett år, så ville det vært til å håndtere. Men som både budsjettet for 2010 og framover viser, og i tråd med styrets budsjettvedtak, så er det behov for tiltak for å få balanse i økonomien. Det er beklagelig at det foreløpige regnskapet som ble lagt fram for styret i februar hadde feil resultat pga av håndtering av de ikke-fakturerte bidragsinntektene. Regnskapet og de underliggende tallene har vært riktig hele tiden, men rapporteringen til KD ble feil i forhold til de nye prinsippene som ble innført for 2010 i følge brev fra KD av 14. januar Dette er nå rettet opp slik at det er kongruens i regnskapet. 3

4 Høgskolen har en omfattende bidrags- og oppdragsvirksomhet, som innebærer at det er mange prosjekter som skal håndteres i regnskapet. Riksrevisjonen hadde kommentarer til hvordan 18 prosjekter var avregnet mot virksomhetskapitalen, og om disse var klassifisert riktig. Vi vil ha dialog med departementet om dette er vesentlig og om dette evt skal korrigeres for i Uansett så er håndtering av prosjekter fokusområde for 2010, og det jobbes med å gjennomgå rutinene, klassifiseringen av alle prosjektene, og innføre elektronisk prosjektstyringsverktøy. Jeg er tilfreds med at Riksrevisjonen ikke har vesentlige merknader til regnskapet og virksomhetens gjennomføring av budsjettet. Det betyr at arbeidet som har vært gjort det siste året med å få bedret regnskapskvaliteten har fungert. Fortsatt gjenstår oppgaver i forhold til de planer som er lagt fram for styret, men fundamentet er nå lagt slik at vi kan videreutvikle de ulike økonomifunksjonene videre. Økonomiområdet er fortsatt sårbart med tanke på bemanning og kompetanse, slik at det er nødvendig å jobbe videre med å gå igjennom arbeidsdeling, kapasitet og organisering av regnskaps- og økonomifunksjonene. Jeg anbefaler at styret godkjenner regnskapet for Jostein Skurdal Direktør 4

5 Vedlegg: Vedlegg nr 1: Spesifikasjon av resultat for de enkelte avdelinger og enheter Vedlegg nr 2: a. Regnskapsrapport for 1. tertial 2010 til KD bestående av: b. Resultatregnskap c. Balanse d. Kontantstrøm e. Statsregnskapsrapportering for nettobudsjetterte virksomheter f. Note 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 12, 13, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21 g. Resultat Budsjettoppfølgingsrapport h. Kontrollark i. Nøkkeltall j. Ledelseskommentar k. Prinsippnote Vedlegg nr 3: Utsatt offentlighet jf. rr. lov 18 (2). Regnskapet for Avsluttende revisjonsbrev. Vedlegg 1-2i er lagt ved som egen excel-fil. Vedlegg 2j Side 6 Vedlegg 2k Side 10 5

6 Vedlegg 2j. Ledelseskommentarer til årsregnskapet for 2009 Regnskapsrapporteringen for 2009 er foretatt i samsvar med maler og retningslinjer fra departementet og regnskapet er avlagt etter reglene i de statlige regnskapsstandardene. Kontantstrømoppstillingen er satt opp etter den direkte metoden. Regnskapet er i tillegg utarbeidet på grunnlag av Generelle regnskapsprinsipper for Høgskolen i Lillehammer. Regnskapet for 2009 oversendes til departementet i tråd med fastsatt frist. Rektor ble gitt fullmakt til oversendelse av regnskap når møtebehandling ikke lar seg gjøre jf sak 34/09. Styret vil behandle det foreløpige regnskapet for 2009 i sitt møte den 25. februar Den endelige behandlingen av regnskapet gjøres av styret etter at revisjonsberetningen foreligger. Virksomhetens formål Høgskolen i Lillehammers visjon er å være en nasjonalt attraktiv og internasjonalt profilert utdannings- og forskningsinstitusjon som en grunnpilar i et fremtidig universitet i innlandet. Høgskolens formål er å: - gi høgere utdanning basert på forskning, kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap - drive forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt nivå - formidling og forskningsvirksomhet - samarbeide med samfunns- og næringsliv - gi etter- og videreutdanningstilbud - ivareta kvalitetssikring og studentevaluering Oppsummering av virksomheten i 2009 Høgskolen i Lillehammer har fortsatt en god framgang, som uttrykkes bl.a. gjennom god studiekvalitet, positive søker- og opptakstall og høy forskningsproduksjon. Høgskolen har utfordringen med å få budsjettet for 2009 i balanse, og det er satt i gang en omfattende tiltaksplan for å redusere kostnadene og dette arbeidet videreføres i Høgskolen vil ha fokus på fortsatt kvalitetsutvikling. Søkertallene viser at HiL fremdeles er en veldig attraktiv høgskole og har beholdt sin posisjon som den meste søkte blant de statlige høgskolene i forhold til antall studieplasser i basisbevilgningen. Opptakstallene har også økt noe fra året før, og stadig flere velger og gjennomfører bachelor- og masterstudier. Det har også vært en fortsatt økning i kandidatproduksjonen, men det er stor variasjon mellom studier og for lavt på masterutdanningene. Det er ikke etablert nye studietilbud i 2009, og oppmerksomheten er rettet mot revisjon av eksisterende tilbud. En har i perioden også hatt økt fokus på utviklingen av rapporteringsprosesser i høgskolens systemer for å sikre studiekvaliteten. NOKUT godkjente høgskolens kvalitetssystem i 2009, og ga positive tilbakemeldinger både i forhold til kvalitetssystemet og arbeidet med studiekvalitet. For å styrke arbeidet med studiekvalitet gjennomføres hver vår Studiekvalitetsdager. Samlet vil tiltakene bidra til å opprettholde studiekvaliteten og påvirke studiepoengproduksjonen i positiv retning, samt sørge for at HiLs gode renommé som en god utdanningsinstitusjon vil holde seg også i årene som kommer. 6

7 HiL har i 2009 oppnådd en ytterligere økning i antall utvekslingsstudenter, både inn- og utreisende. Dette er et resultat av flere og bedre avtaler, bedre informasjon og veiledning, mer undervisning på engelsk, tilrettelegging for utveksling i studie- og fagplaner og generelt økt fokus på internasjonalisering. Høgskolen har høy faglig aktivitet med oppbygging av PhD-grupper innen flere fagområder og produksjonen i publikasjonspoeng for 2009 er svært høy og første gang over 100 publiseringspoeng. Andelen publisering i nivå 2 tidskrift er imidlertid lav. Det ble sendt inn to søknader om doktorgradsakkreditering til NOKUT i 2008; Innovasjonsstudier ble trukket etter tilbakemelding fra komiteen, og Barns og unges kompetanseutvikling fikk frist til februar 2010 med å sende inn revidert søknad. Det er gjort en omfattende innsats for å forbedre denne søknaden og det er også utarbeidet en PhD-veileder. Høyskolen er også med i det kunstneriske utviklingsprogrammet og første stipendiat disputerte i mai Andelen midler fra Forskningsrådet og EU er fortsatt lav. Ti personer disputerte i Flere stipendiater knyttes nå til avtalen med Karlstads Universitet om doktorgradsutdanning. Kommentarer til regnskapet for 2009 Resultatregnskapet av oppdragsfinansiert aktivitet viser et overskudd på 477tusen (412tusen i 2008). Resultat av ordinære aktiviteter er i 2009 på -17,3 mill. kroner (+16,8 mill kroner i 2008). For å finansiere merforbruket i 2009 så er det benyttet 17,8 mill kroner av tidligere års mindreforbruk jf note 15. I tråd med styrets vedtatte budsjett for 2009 så er det forutsatt at investeringer til teknisk plattformskifte skal finansieres av bevilgningen fra KD i 2008 (investeringen i 2009 utgjør 3 mill kroner), og det er forutsatt at 6,65 mill kroner skal finansieres av bevilgningen for Det resterende av merforbruket i 2009 på 7,65 mill kroner vil bli dekket inn gjennom bevilgningen for Bevilgning fra Kunnskapsdepartementet i 2009 før korrigering for investeringer og avskrivninger var på 236,9 mill kroner (245,4 mill kroner i 2008) jf note 1. Korrigeringene for investeringer og avskrivninger utgjør netto 4,6 mill kroner (jf note 1), slik at bokført bevilgning fra KD utgjør 232,2 mill kroner i Nedgangen i bevilgningen er knyttet til engangsbevilgningen i 2008 til teknisk plattformskifte på 10 mill kroner, og at bevilgningen for Filmskolen kommer annethvert år og utgjør ca 14 mill kroner. Netto endring i bevilgningen mellom 2008 og 2009 er 17,4 mill kroner, og differansen er i hovedsak knyttet til pris- og lønnskompensasjon i bevilgningen for Andre inntekter utgjør 23,4 mill kroner i 2009 (22,5 mill kroner i 2008), og består av bevilgningen fra prosjekt Innlandsuniversitet som utgjør 13,4 mill kroner i 2009, studentinnbetalinger som utgjør 6,5 og refusjoner på 3,4 mill kroner. Salgs og leie inntektene utgjør 17,2 mill kroner i 2009 (10,5 mill kroner i 2008), som er en økning på ca 6,6 mill kroner fra 2008 og skyldes økte inntekter fra oppdragsfinansiert aktivitet. Lønn og sosiale kostnader (jf note 2) for 2009 utgjør 196,5 mill kroner (173 mill kroner i 2008). Av økningen på 23,5 mill kroner utgjør økningen til personellkostnader (lønn, arbeidsgiveravgift, feriepenger og pensjonskostnader) totalt 21,8 mill kroner. Av dette er økningen i lønninger med 12,5 mill kroner og pensjonskostnadene med 4,3 mill kroner de to største postene. Andre lønnsytelser har økt med 1,1 mill kroner i Høgskolen hadde 290 årsverk i 2009 (270 årsverk i 2008). Andre driftskostnader (jf note 3) for 2009 utgjør 97,5 mill kroner (91,0 mill kroner i 2008). Husleie til Statsbygg utgjør 43,4 mill kroner i 2009 (40,2 mill kroner i 2008), som henger 7

8 sammen med økt husleie knyttet til ombyggingene av plan 1 og ordinær husleieøkning. Kostnader knyttet til vedlikehold og øvrig drift av bygningsmassen utgjør 12,2 mill kroner (14,3 mill kroner i 2008). Konsulenter og andre kjøp av tjenester utgjør 14,3 mill kroner i 2009 (12,1 mill kroner i 2008). Reiser og diett utgjør 11,1 mill kroner i 2009 (12,4 mill kroner i 2009). De øvrige driftskostnader utgjør 16,3 mill kroner i 2009 (12,0 mill kroner i 2009). Endringen på 4,3 mill kroner mellom 2008 og 2009 er knyttet til hvordan avskrivningene ble ført i Verdien av varige driftsmidler pr utgjør 20,1 mill kroner (15,5 mill kroner i 2008). Ikke inntektsført bevilgning knyttet til disse anleggsmidlene utgjør tilvarende beløp. Avskrivninger på immaterielle eiendeler og varige driftsmidler (jf note 4 og 5) for 2009 utgjør 5,1 mill kroner. Periodens kjøp av varige eiendeler er på 9,7 mill kroner, hvorav 3 mill kroner er knyttet til investeringer til teknisk plattformskifte. Innføringen av forpliktelsesmodellen for aktivering og avskriving av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler, har medført en omlegging av budsjettering og bokføring av investeringer. Endringen har ikke resultateffekt, men har vært med å komplisere regnskaps- og budsjettoppfølgingen gjennom året. Budsjettering og oppfølging av investeringer vil bli endret for Avsetningene per (jf note 15) utgjør 23,7 mill kroner (41,5 mill kroner per ), fordelt på avdelingene, enhetene og avsetninger for å finansiere fremtidige aktiviteter som for eksempel teknisk plattformskifte og lønnsforpliktelser til stipendiatstillinger. For å finansiere den ordinære aktiviteten ble det i 2009 benyttet 17,8 mill kroner av avsetningene. I forbindelse med den endelige behandlingen av regnskapet for 2009 vil det bli utarbeidet en oversikt over avsetninger og prosjektmidler, for å gjøre en vurdering av hvilke forpliktelser det er knyttet til disse og hva som er disponible midler. Bruken av avsetninger bidrar også til å redusere likviditeten. Ved utgangen av 2009 hadde høgskolen bankinnskudd i Norges Bank på 71,1 mill kroner (92,2 mill kroner pr ). Reduksjonen i bankinnskuddet er høyere enn endringen i avsetningene, og henger sammen med at kortsiktig gjeld og fordringer er redusert. Inntekter fra andre og salgs- og leieinntekter utgjør 40,6 mill kroner i 2009 (33,0 mill kroner i 2008). Dette utgjør ca 14 % av totale inntekter, og omfanget tilsier at det blir viktig å følge opp faktureringen av inntektene ut ifra hensyn til å redusere risikoen og likviditetshensyn. Høgskolen har per en virksomhetskapital på 7,8 mill kroner (7,3 mill kroner pr ). Virksomhetskapitalen er overskudd fra oppdragsvirksomheten, og kan benyttes til å kjøpe aksjer i randsonevirksomheter og finansiere den ordinære virksomheten. Styret har tidligere besluttet at det kan benyttes inntil 500tusen av virksomhetskapitalen til å kjøpe aksjer i Østlandsforskning, men effektueringen av dette er utsatt inntil videre. Om lag 1,7 mill kroner av virksomhetskapitalen er knyttet til Senter for Livslang Læring og to av avdelingene, det resterende er til styrets disposisjon. Kommentarer til detaljene i regnskapet Høgskolen har fulgt opp KDs brev av vedrørende nye retningslinjer for regnskapsmessig føring av ubrukte bidrag og gaver i Resultatkonti 34*8 inntektsføring av bidrag kommune/fylkeskommune, organisasjoner, næringsliv, andre land er ført direkte mot note 15. Avsetningskonti 217* ikke inntektsførte bidra fra kommune/fylke, næringsliv/private mv fremkommer med negativ bevegelse i 2009 jf note 21. 8

9 Det er utarbeidet dokumentasjon på foretatte avstemminger, balansepostene, hva som inngår i de ulike notene til regnskapet, og kontantstrømmen stemmer med bevegelsen i høgskolens konsernkonto i Norges Bank. Det er ikke avdekket feil gjennom de kontroller som skal foretas jf eget kontrollark og nøkkeltall I forbindelse med regnskapsavslutningen har det vært foretatt kontroller opp mot de merknadene som ble gitt av Riksrevisjonen etter revidering av regnskapet for 2007 og Regnskapet for 2009 er kongruent og uten differanser. Regnskap og noter er satt opp i samsvar med departementets oppstillingsplan. I forbindelse med kvalitetssikringen av oppsettet av notene så er vi blitt klar over at det for et par konti så er det avvik fra grupperingen av konti i forhold til grunnkontorammen for UH-sektoren. Dette vil bli korrigert for Det har fortløpende gjennom året blitt foretatt aktivering og avskrivninger. Det gjennomføres månedlige avstemminger av bank, lønn mv. Det er gjennomført stikkprøvekontroll for å sjekke at rutinen for merverdiavgift på fjernleverbar tjeneste fra utlandet er fulgt, og det er foretatt ekstra kontroller for føringer av inntekter fra Norges Forskningsråd og EU-midler. Notene er satt opp i tråd med departementets mal, og det er utarbeidet dokumentasjon på hvilke konti som inngår i de ulike linjene i notene. Kontantstrømanalysen er satt opp etter direkte metode, og det er utarbeidet dokumentasjon for hvilke poster som inngår i kontantstrømanalysen. Det har vært innhentet oversikter fra avdelinger og enheter over hvilke prosjekter som skal avsluttes og videreføres, og det er gjennomført ekstra kontroller på prosjekter som har vært avsluttet mot virksomhetskapitalen. For avslutning av oppdragsprosjekter er det samsvar mellom 92*-konti og bokført resultat på Med vennlig hilsen Bente Ohnstad Rektor Jostein Skurdal Direktør 9

10 Vedlegg 2k. Generelle regnskapsprinsipper for Høgskolen i Lillehammer Regnskapet er satt opp i samsvar med Statlige Regnskapsstandarder (SRS) og veiledningsnotater som er utarbeidet i forbindelse med Finansdepartementets utprøving av periodiseringsprinsippet i utvalgte statlige virksomheter med Kunnskapsdepartementets tilpasninger for universitets- og høyskolesektoren. Anvendte regnskapsprinsipper Inntekter Tildelinger uten motytelse eller med utsatt motytelse er behandlet etter bestemmelsene i SRS 10. Dette innebærer at bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet, andre departement, statlige etater og tilskudd fra Norges forskningsråd er presentert i regnskapet i den perioden tilskuddet er mottatt. Bevilgninger og tilskudd fra Kunnskapsdepartementet, andre departement, statlige etater og Norges forskningsråd som ikke er benyttet på balansedagen er klassifisert som forpliktelse og ført opp i avsnitt D IV Avregning med statskassen i balanseoppstillingen (motsatt sammenstilling). Tilsvarende gjelder for andre statlige bevilgninger og tilskudd som gjelder vedkommende periode og som ikke er benyttet på balansedagen. Bevilgninger og tilskudd som uttrykkelig er forutsatt benyttet i senere perioder, er klassifisert som forskudd og presentert som ikke inntektsført bevilgning i avsnitt D IV Avregning med statskassen i balansen. Inntekter som forutsetter en motytelse behandlet etter bestemmelsene i SRS 9 og er resultatført i den perioden rettigheten til inntekten er opptjent. Slike inntekter måles til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet. Inntekter fra salg av tjenester anses som opptjent på det tidspunktet krav om vederlag oppstår. Kostnader Kostnader ved virksomhet som er finansiert av bevilgninger eller midler som skal behandles tilsvarende, er resultatført i den perioden kostnaden er pådratt eller når det er identifisert en forpliktelse. Kostnader som vedrører transaksjonsbaserte inntekter er sammenstilt med de tilsvarende inntekter og kostnadsført i samme periode. Prosjekter innen oppdragsvirksomhet er behandlet etter metoden løpende avregning uten fortjeneste. Fullføringsgraden er målt som forholdet mellom påløpte kostnader og totalt estimerte kontraktskostnader. Tap Det er ikke foretatt en generell vurdering knyttet til latente tap i aktive oppdragsprosjekter. Eventuelle tap konstateres først ved avslutning av prosjektet og er som hovedregel kostnadsført når en eventuell underdekning i prosjektet er endelig konstatert. For aktive prosjekter hvor det er konstatert sannsynlig tap, er det avsatt for latente tap. Omløpsmidler og kortsiktig gjeld Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Fordringer er klassifisert som omløpsmidler hvis de skal tilbakebetales i løpet av ett år etter utbetalingstidspunktet Omløpsmidler er vurdert til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet Aksjer og andre finansielle eiendeler 10

11 Aksjer og andre finansielle eiendeler er balanseført til anskaffelseskost. Aksjer og andeler som er finansiert av overskudd av eksternt oppdragsvirksomhet, har motpost i Opptjent virksomhetskapital. Dette gjelder både langsiktige og kortsiktige investeringer. Mottatt utbytte og andre utdelinger er inntektsført som annen finansinntekt. Aksjer anskaffet etter som ikke er bokført i statens kapitalregnskap og er finansiert ved opptjent virksomhetskapital er balanseført til kostpris. Varige driftsmidler Fram til og med ble investeringer og påkostninger i eiendom, bygg og utstyr som har en kostpris som overstiger kr og en økonomisk levetid på over tre år, kostnadsført fortløpende og presentert på linjen Kostnadsførte investeringer og påkostninger. Mindre anskaffelser ble kostnadsført som andre driftskostnader. Balanse- og resultatregnskapet, til og med 2007, inkluderer derfor ikke poster for henholdsvis varige driftsmidler eller avskrivninger med unntak av inngående balanse pr som også vises i kolonnen for 2007 i balansen. Tilsvarende gjelder for immaterielle eiendeler. Fra : Varige driftsmidler er vurdert til anskaffelseskost og avskrives over driftsmidlets forventede levetid, men nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående. Varige driftsmidler balanseføres med motpost Forpliktelser knyttet til anleggsmidler. Forpliktelsen som etableres på investeringstidspunktet oppløses i takt med avskrivningene og utligner dermed resultatvirkningen av avskrivningene. Ved realisasjon/avgang av driftsmidler resultatføres regnskapsmessig gevinst/tap. Gevinst/tap beregnes som forskjellen mellom salgsvederlaget og balanseført verdi på realisasjonstidspunktet. Resterende bokført verdi av forpliktelse knyttet til anleggsmiddelet på realisasjonstidspunktet er vist som Utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler i note 1. For eiendeler som inngår i åpningsbalansen er bruksverdi basert på gjenanskaffelsesverdi lagt til grunn for verdifastsettelsen. Ved fastsettelse av gjenanskaffelsesverdi er det tatt hensyn til slit og elde, teknisk funksjonell standard og andre forhold av betydning for verdifastsettelsen. Verdi knyttet til kunst og bøker er ikke inkludert i åpningsbalansen. Finansieringen av varige driftsmidler, som er inkludert i åpningsbalansen for første gang, er klassifisert som en langsiktig forpliktelse. Denne forpliktelsen løses opp i takt med avskrivningen på de anleggsmidler som finansieringen dekker. For omløpsmidler, kortsiktig gjeld samt eventuelle øvrige forpliktelser som inkluderes i åpningsbalansen, er virkelig verdi benyttet som grunnlag for verdifastsettelsen. Immaterielle eiendeler Fram til og med : Eksternt innkjøpte immaterielle eiendeler som har en kostpris som overstiger kr og en økonomisk levetid på mer enn tre år, er kostnadsført løpende og presentert på linjen Investeringer og påkostninger. Mindre anskaffelser er kostnadsført under andre driftskostnader. Fra : Eksternt innkjøpte immaterielle eiendeler er vurdert til anskaffelseskost og avskrives over driftsmidlets forventede levetid, men nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående. Immaterielle eiendeler er balanseført med motpost Forpliktelser knyttet til anleggsmidler. Forpliktelsen som etableres på investeringstidspunktet oppløses i takt med avskrivningene og utligner dermed resultatvirkningen av avskrivningene. 11

12 Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap er gjort på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg er det for kundefordringer gjort en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap. Internhandel Alle vesentlige interne transaksjoner og mellomværender innen virksomheten er eliminert i regnskapet. Pensjoner De ansatte er tilknyttet Statens Pensjonskasse (SPK). Det er lagt til grunn en forenklet regnskapsmessig tilnærming, og det er ikke foretatt beregning eller avsetning for eventuell over- eller underdekning i pensjonsordningen. Årets pensjonskostnad tilsvarer årlig premie til SPK. Valuta Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert etter kursen ved regnskapsårets slutt. Ekstraordinære poster Transaksjoner som anses som uvanlige, uregelmessige og vesentlige klassifiseres som ekstraordinære. Virksomhetskapital Universiteter og høyskoler kan bare opptjene virksomhetskapital innenfor sin oppdragsvirksomhet.. Deler av de midlene som opptjenes innenfor oppdragsvirksomhet kan føres tilbake til og inngå i virksomhetens tilgjengelige midler til dekning av drift, anskaffelser eller andre forhold innenfor formålet til institusjonen. Midler som gjennom interne disponeringer er øremerket slike formål, er klassifisert som virksomhetskapital ved enhetene. Kontantstrøm Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den direkte metode tilpasset statlige virksomheter. Kontoplan Kunnskapsdepartementets kontoplan for virksomheter i universitets- og høyskolesektoren er lagt til grunn. Selvassurandørprinsipp Staten er selvassurandør. Det er følgelig ikke inkludert poster i balanse eller resultatregnskap som søker å reflektere alternative netto forsikringskostnader eller forpliktelser. Statens konsernkontoordning Statlige virksomheter omfattes av statens konsernkontoordning. Konsernkontoordningen innebærer at alle bankinnskudd / utbetalinger daglig gjøres opp mot virksomhetens oppgjørskontoer i Norges Bank. 12