Innhold. 15 Trafikkutvikling 17 Økonomi 18 Investeringer

Transkript

1 ÅRSRAPPORT 2005

2

3 Innhold 5 Havnedirektøren har ordet 6 Havnestyret 8 Strategiske utfordringer 12 Organisasjon 12 Tromsø Havns selskaper 13 BEDRIFTER I HAVNA 14 Nøkkeltall 15 Trafikkutvikling 17 Økonomi 18 Investeringer 19 Regnskap 21 Revisjonsberetning

4 T R O M S Ø H AV N Å R S R A P P O R T

5 T R O M S Ø H AV N Å R S R A P P O R T Havnedirektøren har ordet Året 2005 har vært preget av store og utfordrende aktiviteter. Offshorevirksomheten har gitt oss en forsmak på hva som kan forventes ved at en betydelig andel av rørleggingsoperasjonene knyttet til Snøhvit har vært utført fra Tromsø havn. Videre har operasjonen som knytter seg til legging av kontrollkabelen vært gjennomført fra Tromsø. Dette er bare en sped begynnelse på hva vi kan forvente oss av denne type aktivitet, og det er opp til oss alle å påse at vi som region kan nyte godt av dette. Selv om det har vært en nedgang i aktivitetene på noen områder, så har vi allikevel hatt en positiv utvikling totalt sett, og vi har nådd de økonomiske mål vi satte for Omsetningen er betydelig over det som er budsjettert, men på grunn av den betydelig økte aktiviteten på flere områder ble også utgiftene høyere enn budsjettert. Vi må imidlertid si oss fornøyd med et historisk godt resultat. Antallet fiskefartøyer som har benyttet Tromsø som base for sin virksomhet har også i 2005 hatt en negativ utvikling. Nedgangen er imidlertid ikke så stor som de to foregående år, og det er ting som tyder på at den negative kurven er i ferd med å flate ut. Årsaken til denne negative utviklingen kan forklares ut fra to hovedfaktorer; den ene er den generelle omstrukturering og effektivisering av særlig den russiske fiskeflåten, og det andre er den formidable omlastning av råstoff som skjer mellom fiskefartøyene og transportfartøyene i våre havområder. Cruisetrafikken viser fortsatt en fin utvikling, og en nylig undersøkelse viser at denne aktiviteten bidrar til ca 45 mill kroner til Tromsø by. Antallet holder seg forholdsvis stabilt, men størrelsen på fartøyene øker. Dette innebærer at vi må oppruste sentrumshavna slik at vi fortsatt kan betjene denne trafikken i byen. Tromsøs betydelige andel av cruisetrafikken kommer som et resultat av samarbeidet med Destinasjon Tromsø. Hele sentrumshavna tilkjennegir et betydelig behov for funksjonsforbedring, og det er nå satt i gang et arbeid med å utvikle, i første omgang indre havn på en slik måte at det kobler sammen havneaktivitetene og by-funksjonene. Distriktsterminalen på Prostneset har dessverre ikke hatt den fremdrift i 2005 som vi skulle ønske. Det positive er imidlertid at vi har formalisert samarbeidet med private interessenter slik at vi både har styrket kapitaltilgangen og utviklingskraften i prosjektet. Det er beklageligvis fortsatt ingen avklaringer hva gjelder fylkeskommunens økonomiske forpliktelser. Jeg er imidlertid overbevist om at ved å forene alle gode krefter kan vi realisere et prosjekt som alle kan være stolte over. Utviklingen av Prostneset vil kunne virke som en katalysator for utviklingen av hele sentrumsområdet som grenser ut mot sundet. Betydningen er derfor ikke bare av næringsmessig- og kommunikasjonsmessig karakter, men like mye av stedsutviklingsmessig og arkitektonisk karakter. Det er derfor nødvendig å holde fokus på å videreutvikle sentrumshavna til virksomheter som knytter seg til de myke havneaktiviteter slik som cruisevirksomheten, øvrig reiseliv og liggeplasser for besøkende fartøyer. Vår organisasjon har i 2005 gjennomgått justeringer med tanke på funksjonalitet og kompetanse. De gjenstående tilpasningene vil bli gjennomført i Det kan allerede nå synes som om vi må tilegne oss ny kompetanse ved å utvide stillingsrammene. Dette vil imidlertid bli noe grundigere vurdert i løpet av året. Det er grunn til å berømme våre ansatte for arbeidet med organisasjons- og kompetansetilpasningen. Vi skal sammen videreutvikle vår organisasjon på en slik måte at vi kan møte fremtiden på en konstruktiv og offensiv måte. Alle ansatte jobber aktivt for å imøtekomme kundenes behov, og det er en grunnholdning i vår organisasjonen at vi skal betjene alle aktørene på en profesjonell og korrekt måte. Avslutningsvis vil jeg gi honnør til samtlige for vel utført jobb, og jeg vet at fremtiden vil bli både krevende og utfordrende. Halvar Pettersen Havnedirektør

7 T R O M S Ø H AV N Å R S R A P P O R T Havnestyret Tromsø havnestyre har i 2005 hatt følgende medlemmer: Medlemmer med fulle rettigheter: 1. Kristin Røymo, leder 2. Gerd Bjørhovde, nestleder 3. Armann Solheim Brukerrepresentanter: 4. Knut Wilhelmsen 5. Karl H. Kristoffersen Troms Fylkeskommune: 6. Alf M. Olsen Ansattes representant: 7. Knut-Ivar Bendiksen Medlemmer med begrensede rettigheter: Kystverket: 8. Frank Reinholdtsen Forsvaret: 9. Geir Bentzen Havnestyret er valgt for perioden Det har vært avholdt 8 møter og behandlet 39 saker.

8 T R O M S Ø H AV N Å R S R A P P O R T Strategiskeutfordringer 2005 STRATEGISKE UTFORDRINGER Tromsø som nasjonalhavn har tre hovedsatsingsområder, fiskeri, cruise og offshore. Derfor er det i forslaget til reguleringsplan for Breivika fokusert på alle komponentene som inngår i en internasjonal fiskerihavn. Det er videre lagt vekt på effektivitet knyttet til logistikkstrømmene, og koblingene opp mot andre transportformer. Breivika kommer derfor til å utvikle seg i samsvar med det planverket som er lagt til grunn, samt de justeringene som markedet måtte kreve. Dette havneavsnittet vil representere et sammensatt næringsområde med god integrasjon mellom de forskjellige aktivitetene og optimale logistikkløsninger. Det er imidlertid nødvendig å optimalisere de øvrige havneavsnittene slik at det blir mulig å ha de ulike foretningsområdene både atskilt og sammen der dette er nødvendig. Sentrumshavna med Prostneset og tilstøtende kaiområder vil bli rehabilitert og bedre tilrettelagt for cruisetrafikken og de myke maritime funksjonene. For å imøtekomme en hurtigvoksende offshoreaktivitet har det i 2005 vært gjennomført en egnethetsstudie av et nytt havneavsnitt for dette formålet. Etter en grundig prosess har valget falt på Grøtsund/Tønnsnes-området. Dette havneavsnittet vil representere et samlet areal på til sammen 1000 dekar, og en arealreserve på ytterligere 250 dekar. Tromsø Havns utfordringer blir derfor å holde riktig fokus på de riktige forretningsområdene og videreutvikle strategier slik at vi kan skape regional konkurransekraft og oppnå nasjonale målsetninger. Breivika havneområde Breivika har i 2005 vært benyttet som arena for kanskje den viktigste industrielle aktivitet for Tromsø-miljøet rettet mot offshore noen gang. Det ble gjennomført betydelige rørleggings -operasjoner rettet mot Snøhvit fra Tromsø i 2005, og betydningen av disse arbeidsoppgavene i et langsiktig perspektiv er Tromsø SOM NASJONALHAVN Internasjonal fiskerihavn Nasjonalhavnfunksjoner Offshorevirksomhet Rendyrke regionale og lokale oppgaver Cruisehavn betydelig. Det er også gledelig å kunne konstatere at Tromsø havn vil være arena for nok et oppdrag rettet mot russisk sektor i Det nye sikkerhetsregime (ISPS) har nå vært i virksomhet i et helt år, og evalueringen viser med all tydelighet at uten tilfredsstillende sikkerhet, rutiner og dokumentasjon er Tromsø havn som arena utelukket fra svært mange aktiviteter. At Statoil, Technip Offshore Norge, Nexans og andre aktører valgte Tromsø som arena for en betydelig del av rørleggings operasjonene på Snøhvit, var forankret i nettopp sikkerhet, arealtilgang og infrastruktur. Våre kunder, både eksisterende og nye, skal være trygg på at Tromsø Havn skal bidra til at deres virksomhet kan utvikle seg i en positiv retning, og at det skal være lønnsomt å ha sin virksomhet innenfor våre områder. Den tradisjonelle stykkgodshåndteringen er i stadig utvikling, og vi har som målsetting å være en effektiv og god tilrettelegger enten det er terminalfunksjoner for fisk, stykkgods eller mer spesialiserte produkter.

9 T R O M S Ø H AV N Å R S R A P P O R T Fiskerinæringen har alltid hatt et sterkt fotfeste i Tromsø, og selv om området offshore med alle de aktivitetene som knytter seg til dette er viktig, er det også nødvendig å ha et sterkt fokus på fiskerinæringen. Vi har i løpet av det to siste årene vært vitne til en betydelig nedgang i antallet fiskefartøyer som har benyttet Tromsø som base og leveringssted. Vi er imidlertid, sammen med noen av våre samarbeidspartnere, i gang med å vurdere en mer optimal struktur når det gjelder mottaksanlegg for fisk og fiskeproduktet knyttet opp mot godshåndteringsområdet. Resultatet av dette arbeidet tar vi sikte på skal kunne komme til en realisering i løpet av Forslaget til reguleringsplan ble oversendt kommunen i slutten av året, og en regner med at denne skal kunne behandles forholdsvis raskt i Tilbudet til nye leietakere vil ikke kunne imøtekommes før planen er godkjent. Det skjer en kontinuerlig utvikling av hele havneavsnittet, og det er derfor viktig at dette området fortsatt kan være en betydelig industriell arena for både eksisterende og nye leietakere. Sentrumshavna Prostneset har i 2005 ikke hatt den fremdrift en skulle ønske. Det vil i løpet av første halvdel av 2006 bli truffet avgjørelser som enten viderefører det prosjektet som arkitektkonkurransen resulterte i, eller det vil bli realisert en alternativ anvendelse av området. Prostneset som by-rom er for viktig til at det skal bli gjenstand for en tidkrevende og inneffektiv diskusjon om ansvarsforhold og kostnader. By-rommet, som Prostneset er en del av, har hele tiden vært preget at to helt sentrale målsetninger. På den ene siden skal det utformes son et effektivt og bærekraftig trafikknutepunkt som tilbyr effektive kommunikasjon for de reisende, og på den andre siden skal området utvikles til et attraktivt sentrumsområde, i godt samspill med omgivelsene, og med funksjoner også for ikke-reisende. Det er Tromsø Havns holdning at de målsetningene som er etablert for området skal realiseres. Prostneset vil også legge klare føringer for utviklingen av de øvrige sjøtilknyttede by-rommene i Tromsø. Indre havn har lenge hatt behov for en estetisk og funksjonell utvikling, og det er nå utarbeidet en prinsippskisse for vedlikehold og forskjønning av dette havneområde. Skissen tar høyde for en strukturering som imøtekommer kravene til byens befolkning og de tilreisende. Det er viktig at byens ansikt gjenspeiler seg i denne utviklingen og at området blir en arena for trivsel, rekreasjon og aktiviteter.

10 10 T R O M S Ø H AV N Å R S R A P P O R T

11 T R O M S Ø H AV N Å R S R A P P O R T ET ØKENDE CRUISE MARKED Cruisenæringen er i en rask vekst verden over og internasjonale trender viser at cruise som ferieform er den som vokser raskest. Det bygges stadig flere nye og større skip og cruisenæringen trenger nye reisemål. De senere år har cruisemarkedet opplevd en betydelig vekst i antallet passasjerer, og i den siste 10-årsperioden har økningen vært på hele 263 %, hvorav 2003 var rekordår. Norge ansees som en stor og betydningsfull internasjonal cruisedestinasjon, og trenden viser at Nord-Europa vil få økende trafikk i de nærmeste årene. I 2004 var det 98 skip på besøk i Tromsø og i 2005 var antallet 95 anløp. For å møte trendene i markedet, samt det faktum at byen ønsker at de fleste cruiseskipene skal benytte sentrumshavna, startet Tromsø Havn høsten 2005 arbeidet med å rehabilitere kai 8, fra Rica-hotellet til hurtigrutekaia. En rehabilitering av denne kaia innebærer mudring for å kunne ta inn større fartøyer og fornying av kaifronten. Prosjektet innebærer at en oppnår en dybde på inntil åtte meter og at kaifronten flyttes tre meter lengre ut. Arbeidene beregnes å starte høsten 2006 og forventes ferdigstilt våren 2007.

12 12 T R O M S Ø H AV N Å R S R A P P O R T Tromsø HAVN organisasjon leder økonomiog administrasjon HAVNEdirektør ass havnediretør leder eiendom og forvaltning HAVNEstyret leder maritim virksomhet TROMSØ HAVNS SELSKAPER I Breivika havneterminal er noen havnelagre organisert som egne selskaper som Tromsø Havn er forretningsfører for. Tromsø Havn eier 98% (fra 2006) i Tromsø Havnelager AS, og aksjeselskapet er hovedeier i de øvrige selskapene, jfr. tabell nedenfor. Tromsø Havnelager AS har som formål å eie og forvalte fast eiendom i havneområdet. Disse havnelagrene har et samlet areal på m 2. Tromsø Havnelager AS har i 2005 kjøpt kommandittandeler i KS Tromsø Havnelager AS og eier 90% i kommandittselskapet. Det ble i 2005 opprettet et nytt selskap Terminalgata AS. Tromsø Havn har en eierandel på 50% i ANS Havnebygningen hvor TFDS eier den resterende halvpart. Tromsø Havnelager AS Etablert i 1975 Tromsø Havn KF 98% ANS Engrossenter H1 Tromsø Havnelager Etablert i 1980 Tromsø Havnelager AS 99,24% Leieinntekt 1,5 mill pr år Pr var det ansatt 18 personer i Tromsø Havn. På samme tid i fjor var antallet 21 personer. Totalt ble det utført vel 20 årsverk i 2005 medregnet overtid. Pr besto 47 % av personalet av kvinner, disse jobbet hovedsaklig innen administrasjon. På samme tidspunkt i fjor var tilsvarende tall 43 %. Ved nyrekruttering er foretaket opptatt av å rekruttere personer med riktig kompetanse i forhold til eksisterende og fremtidige oppgaver. Det ble i 2005 ikke registrert noen arbeidsulykker eller arbeidsrelaterte skader blant foretakets ansatte. Sykefraværet er i 2005 beregnet til ca 5,8 % mot 2,8 % i Det høye tallet i 2005 skyldtes langtidssykemeldte, korttidsfraværet har ikke økt vesentlig fra 2004 til KS Tromsø Havnelager AS & Co Etablert i 1975 Tromsø Havnelager AS 90% Leieinntekt 2,4 mill pr år ANS Engrossenter HIA Etablert i 1985 Tromsø Havnelager AS 81,74% Leieinntekt 2,3 mill pr år Terminalgata AS Etablert i 2005 Tromsø Havnelager AS 100%

13 T R O M S Ø H AV N Å R S R A P P O R T bedrifter i havna Antall aktører i havna Annen virksomhet Engroshandel Godstransport Service Spedisjon Utleie av fast eiendom Omsetning aktører i havna Alle tall er i hele tusen Annen virksomhet Engroshandel Godstransport Service Spedisjon Utleie av fast eiendom Næringslivet i havneområdene Tromsø Havn er en betydelig tilrettelegger for næringsaktører i havneområdene både i Breivika og i sentrum. Aktørene varierer fra lokale selskaper til avdelinger for større konsern som blant annet E.A. Smith AS, Vianor AS, NorLines AS, Tollpost Globe AS, Nor-Cargo AS, Nordic Last og Buss AS og Karlsen Trelast AS. For oss er det viktig å bidra på best mulig måte med å legge forholdene til rette for å skape en mest mulig effektiv og brukervennlig havn for alle aktørene. De ulike aktørene har hovedsakelig forretningsområder innen engroshandel, transport, spedisjon, mekling, utleie av eiendom og servicenæring. I tillegg finner man undervisningsinstitusjoner, entreprenører, trykkeri og diverse annen virksomhet. For å illustrere litt av de samfunnsmessige ringvirkningene av det som skapes i havneområdene har vi belyst noen tallstørrelser. Da flere aktører er avdelingsenheter av større konsern, fremkommer ikke deres tall i disse diagrammene. Resultat aktører i havna Alle tall er i hele tusen Antall ansatte blant aktører i havna Annen virksomhet Engroshandel Godstransport Service Spedisjon Utleie av fast eiendom Annen virksomhet Engroshandel Godstransport Service Spedisjon Utleie av fast eiendom

14 Tromsø Havn Cruise industri - offshore

15

16 16 T R O M S Ø H AV N Å R S R A P P O R T NØKKELTALL Driftsinntekter 2005 Inntjening Skipsavgift Vareavgift Vederlag tjenester Leieinntekter Andre driftsinntekter Driftsinntekter Driftskostnader Netto finansposter Årsresultat Finansielle forhold (tusen kr) Investeringer Fond Lånegjeld Følgende lån er ikke tatt med i lånegjeld: Lån Tromsø kommune 9,5 mill. Konverteres til tilskudd ved byggestart av Distriktsterminalen. Lån Nordea på 8,4 mill skal tilbakebetales av Troms Fylkeskommune. Resultatutvikling Driftsinntekter 40,724 32,442 31,821 Driftskostnader 25,247 20,842 22,024 Finanskostnader 6,460 6,331 7,509 Årsresultat 9,017 5,269 2,288 Investeringer 2005 Skipsavgift 24% Vareavgift 8% Vederlag tjenester 12% Leieinntekter 39% Andre driftsinntekter 17% Kjøp eiendommer/utfylling 6% Utbedring kaier/arealer 39% Utvikling passasjerterminal 4% Andre bygg og anlegg 10% Kjøp av utstyr/maskiner 41%

17 T R O M S Ø H AV N Å R S R A P P O R T trafikkutvikling Antall anløp i Tromsø Havn År Innenriks Utenriks Sum anløp Brutto tonnasje Tromsø havn hadde 7988 anløp i Dette var en nedgang på 402 anløp i forhold til Nedgangen skyldes færre anløp av i hovedsak fiskefartøyer og orlogsfartøy. Den samlede brutto tonnasje viser en nedgang fra 15.6 mill til 15.4 mill br.reg.tonn. Av de totale anløp var det 5530 anløp over offentlige kaier, og her var det en nedgang på 352 anløp Tonnasje Total anløp Antall anløp etter skipstype 2005 Skipstype Innenriks Utenriks Antall Antall Antall Lasteskip Bulkskip Tankskip Hurtigruter Hurtigbåter Cruiseskip Fiskefartøy Redningsfartøy Orlogsfartøy Kystvakt, statsfartøy Fritidsbåter Andre fartøy Totalt Anløp cruiseskip År Antall anløp Brutto Antall tonnasje passasjerer

18 18 T R O M S Ø H AV N Å R S R A P P O R T Godsmengder over Tromsø havn År Innenriks Utenriks Totalt Godsmengder etter varetype 2005 innenriks U utenriks Sum Sum Sum Varegruppe losset Lastet Losset Lastet Olje Fisk Sand, stein, asfalt Stykkgods Sum I alt Olje Fisk Sand, stein Stykkgods

19 T R O M S Ø H AV N Å R S R A P P O R T Økonomi Tromsø Havns driftsinntekter utgjorde 40,7 mill. kr i I forhold til 2004 var det en økning på 25,2%. Netto driftsresultat ble 9,0 mill. kr mot 5,3 mill. kr i Dette ga et regnskapsmessig overskudd på kr 2,3 mill. Driftskostnadene ekskl. avskrivinger utgjorde 25,2 mill. kr og viste en økning på 21,1 %. Til investeringer i nybygg og nyanlegg er det medgått 16,0 mill. kr. Herav er det medgått 6,0 mill. kr. til rehabilitering og utvidelse av kaier og 6,3 mill. kr til innkjøp av mobil havnekran. Investeringsregnskapet er avlagt med en udekket finansiering på 1,0 mil. kr. Det udekkede beløp vil bli foreslått dekket ved bruk av udisponerte midler av utbyggingsfondet. I 2005 er det tatt opp nye lån på 7,4 mill. kr. Netto lånegjeld utgjør 84,2 mill. kr.

20 20 T R O M S Ø H AV N Å R S R A P P O R T INVESTERINGER Tromsø Havns investeringer i 2005 kan deles opp i følgende hovedgrupper (tall i tusen kroner): Nybygg og nyanlegg Utstyr og maskiner Sum investeringer Rehabilitering av kaier: Rehabilitering av kaiene i Breivika ble påbegynt i 2002 etter at det ble påvist at armeringen på kaiene 21, 22 og 23 var angrepet av korrosjon og frontdragere og skjørt hadde store skader. På deler av kai 21 har det vært nødvendig å innføre redusert akseltrykk. Kai 21 og 22 er nå utbedret, og arbeidet med å utbedre kai 23 vil utføres i Utvidelse kai 25 og opparbeidelse bakarealer kai 25: For å kunne imøtekomme behovet for nye virksomheter som ønsker å etablere seg i Breivika er det nødvendig å opparbeide og tilrettelegge området til dette formålet. Det måtte foretas investeringer for å tilrettelegge for utleie av kai og arealer for lagring og leveranser av rør til Snøhvitutbyggingen. Anskaffelse av lastehåndterings utstyr For å imøtekomme etterspørselen etter lastehåndterings utstyr er det i 2005 anskaffet en mobil havnekran som kan løfte inntil 40 tonn på ca 30 meters arm. I løpet av 2006 vil det bli anskaffet en containertruck slik at det blir mulig å håndtere containere inntil 40 fot og 45 tonn. Andre investeringer: Dette består av mindre investeringer som eksempelvis ytterligere sikkerhetstiltak ISPS-koden, flytebrygge hurtigbåtkaia, kjøp eiendommen Isrenna, utfylling/mudring Isrenna og prosjektering distriktsterminal Prostneset.

21 T R O M S Ø H AV N Å R S R A P P O R T regnskap Driftsinntekter Havneavgifter Leieinntekter Andre inntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader Lønn, inkl. sosiale utgifter Andre driftsutgifter Avskrivninger Sum driftskostnader Brutto driftsresultat Finansinntekter og kostnader Renteinntekter Renteutgifter Netto finanskostnader Mottatt avdrag på utlån Avdrag på lån Utlån Motpost avskrivninger Netto driftsresultat

22 22 T R O M S Ø H AV N Å R S R A P P O R T BALANSE EIENDELER Anleggsmidler Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Aksjer og andeler Kapaitalinnskudd Pensjonsmidler Vital Andre langsiktige fordringer Sum anleggsmidler Omløpsmidler Kortsiktige fordringer Kasse og bankinnskudd Sum omløpsmidler Sum eiendeler GJELD OG EGENKAPITAL Egenkapital Fond Regnskapsmessig mindreforbruk Udekket i investeringsregnskapet ( ) ( ) Likviditetsreserve Kapitalkonto Sum egenkapital Langsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner Annen langsiktig gjeld Pensjonsforpliktelse Vital Sum langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Div. kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld og egenkapital

24