Tromsø Havn årsrapport

Transkript

1 Tromsø Havn årsrapport 2003

2

3 Innhold 5 Havnedirektøren har ordet 6 Havnestyret 8 Strategiske utfordringer 12 Organisasjon 13 Tromsø Havns selskaper 14 Nøkkeltall 15 Trafikkutvikling 18 Økonomi 19 Investeringer 20 Regnskap 22 Revisjonsberetning

4

5 Havnedirektøren Tromsø Havn har som overordnet strategi å, sammen med Troms fylkeskommune og Tromsø kommune, bidra til regional konkurransekraft og verdiskaping. I forbindelse med Nasjonal Transportplan og ny nasjonal havnestruktur er Tromsø havn utpekt som intermodalt transportknutepunkt i transportregion nord, en transportregion som strekker seg fra Saltfjellet til Kirkenes. For Tromsø Havn blir det derfor viktig fortsatt å fokusere på særlig tre områder, videreutvikle tilbudet for både den nasjonale og internasjonale fi skefl åten, tilrettelegge for øket deltakelse knyttet til offshoreaktivitetene på norsk og russisk sektor i nordområdene, samt utvikle sentrumshavna for persontransport knyttet til hurtigbåtene, hurtigrutene og distriktsbussene. I tillegg skal vi tilrettelegge for ytterligere bruk av sentrumshavna i cruiseskipssammenheng. Nye og strengere sikkerhetstiltak knyttet til havner som skal betjene fartøyer i internasjonal trafi kk vil bli implementert første juli Dette vil kreve betydelige investeringer for Tromsø havn. Målsettingen er at vi skal være ferdig med risikoanalysen samt beskrevet og iverksatt tiltakene innen den nevnte datoen. For å nå de mål regionale og nasjonale myndigheter har defi nert, vil det være nødvendig å fokusere stadig sterkere på offentlig og privat samarbeidsformer. Tromsø Havn er og skal være en tilrettelegger for privat næringsliv, og det er gledelig at vi i året som har gått har lykkes i å være arena for Tromsø Skipsverft som har hatt to forholdsvis store prosjekter knyttet til russisk olje og gass sektor i Barentshavet. Vi har også i år lykkes i å få nye etableringer i havneområdet i Breivika. Dette er virksomheter som bidrar til å materialisere de strategier som det er bred enighet om. Selv om målet i 2003 var å overta forvaltning og drift av kommunens øvrige havneområder, har vi ikke lykkes med det. Hovedgrunnen til dette ligger i at kommunen ikke har behandlet rapporten som konkluderer med dette. En overtakelse vil innebærer at Tromsø kommune oppnår en helhetlig struktur i havneforvaltningen, og at Tromsø Havn i en betydelig større grad kan implementere den tenking som ligger til grunn for de strategier som er nevnt ovenfor. Våre ansatte jobber aktivt for å imøtekomme kundenes behov, og det er en grunnholdning i organisasjonen at vi skal betjene alle aktørene på en profesjonell og korrekt måte. Avslutningsvis vil jeg gi honnør til samtlige for vel utført jobb, og jeg vet at fremtiden vil bli både krevende og utfordrende. Halvar Pettersen Havnedirektør

6 Havnestyret T R O M S Ø H A V N Å R S R A P P O R T Tromsø havnestyre har i 2003 hatt følgende medlemmer: Medlemmer med fulle rettigheter: 1. Torstein Myhre, leder 2. Rolf Ketil Bjørn, nestleder 3. Asbjørn Pettersen 4. Ellen Bergli 5. Knut Lægreid 6. Armann Solheim 7. Knut-Are Mortensen Brukerrepresentanter: 8. Benedicte Berg Schilbred 9. Karl H. Kristoffersen TROMS FYLKESKOMMUNE: 10. Bodil Carlsson ANSATTES REPRESENTANTER: 11. Jorunn Riise 12. Adrian Johansen Medlemmer med begrensede rettigheter: KYSTVERKET: 13. Odd Haldorsen FORSVARET: 14. Geir Bentzen Av varamedlemmer har Knut Wilhelmsen møtt i over halvparten av de avholdte møter. Tromsø havnestyre har avholdt 9 møter og behandlet 35 saker. Havnestyret har behandlet utviklingen av passasjerterminalen på Prostneset i fl ere møter. Det er vedtatt å igangsette et skisseprosjekt med sikte på å få utarbeidet et beslutningsgrunnlag basert på reviderte program- og arealbehov og avtaler med de aktuelle leietakere. Havnestyre har vedtatt å leie ut 800 m 2 av vareskur 23 i Breivika til et selskap som driver service for fi skefl åten. Videre er det ført opp et kaldlager på 360 m 2 til dette selskapet. I Breivika Nord er det inngått avtale om utleie av en tomt på m 2 til Brødrene Dahl AS. Havnestyret har behandlet og avgitt en uttalelse i forbindelse med innspill til Nasjonal Transportplan for

7 Tromsø havn hadde 17 fl ere cruiseanløp i 2003 enn året før. Størrelsen på fartøyene har økt de seinere år, og økningen i den samlende tonnasjen var på 18, 5 % i 2003

8 T R O M S Ø H A V N Å R S R A P P O R T Breivika havneområde 8 9 Breivika havneområde har vært i kontinuerlig utvikling i en lang periode. De siste fi re årene er det gjort betydelige infrastrukturutviklinger knyttet til både nye kaier og arealer. Utviklingen av Tromsø som internasjonal fi skerihavn har avdekket behovet for en konsekvensutredning av dette tiltaket. Ved utløpet av 2003 var miljøoppfølgingsplanen nesten i havn, og reguleringsplanarbeidet vil kunne være ferdig i løpet av Her er det viktig at det ikke oppstår unødige forsinkelser da vi allerede nå har bedrifter som ønsker å etablere seg innenfor fi skerihavneområdet. Basert på innhentet godsstatistikk for er det foretatt framskrivninger som legger opp til at det årlige omslaget av stykkgods og fi skerirelatert gods på om lag tonn over offentlige og private havneanlegg (2002) økes til om lag tonn i Andelen over offentlige anlegg i Breivika antas å øke tilsvarende fra (2003) til om lag tonn i samme periode. Tiltaket inkluderer både containerhåndteringsområder og fi skerihavnfunksjoner/produksjonsanlegg for villfanget fi sk og oppdrettsfi sk samt fasiliteter for innfrysing og lagring av ulike produkter. I analysedokumentet for disse aktivitetene er det også fokusert på produkter som har sin basis i det som ikke går til ren matproduksjon i første omgang. Her kobler vi sammen kunnskapsmiljøene og industrien i den hensikt å øke verdiskapingen i hele råstoffkjeden. Breivika havneområde har i året som har gått vært benyttet til oppdrag knyttet til offshoreaktiviteter, og denne type aktiviteter forventes å øke i omfang i de kommende år.

9 Anløp av lektere og andre offshore-fartøyer i forbindelse med oljevirksomhetene i nord, har gitt økt virksomhet i havna.

10 Prostneset T R O M S Ø H A V N Å R S R A P P O R T D et mest sentrale havneområdet i Tromsø sentrum er Prostneset. Dette området skal utvikles til et kraftsentrum innen landsdelen og stimulere til bærekraftig kommunikasjon, kunnskapsutvikling og aktivitet. Etter at arkitektkonkurransen var gjennomført har en arbeidet kontinuerlig for å komme fram til et realistisk arealbehov for de forskjellige brukergruppene, samt synliggjøre de faktiske kostnadene knyttet til bygging og drift. De økonomiske vurderingene er ennå ikke ferdig, men vi har lykkes i å få økonomisk forpliktende avtaler med de viktigste brukerne for utarbeidelse av skisseprosjekt samt og vurdere prosjektes risiko. Dette arbeidet beregnes å være ferdig i løpet av juni Utviklingen av dette området vil være med på å sette nye regionale og nasjonale standarder for sam- menkoblingen av persontrafi kken på sjø og land. Videre vil dette prosjektet inneholde helt nye og utfordrende funksjoner som vil bidra til å forsterke forholdet mellom by og havn. Realiseringen av vinnerutkastet vil avgjort skape den nødvendige dynamikken for utviklingen av også andre områder i byen og sjølandskapet. En levende byhavn med maritim aktivitet som er tilgjengelig for byens befolkning og tilreisende, vil skape det samspill og den forståelse som får folk til å trives.

11

12 Organisasjon Havnestyret Havnedirektør T R O M S Ø H A V N Å R S R A P P O R T Ass. havnedirektør Havneskaptein Maritim/teknisk seksjon Prosjektorganisasjon Spesialkonsulent Økonomi/adm. seksjon Inkluderende arbeidsliv - IA- bedrift Tromsø Havn ble fra godkjent som IA- bedrift. Ledelsen og tillitsvalgte har i samarbeid satt egne konkrete delmål til målene i samarbeidsavtalen. Det har i løpet av 2003 vært avholdt fl ere møter mellom de tillitsvalgte, ledelsen og Trygdeetatens arbeidslivssenter. Sykefraværet var i 2003 på 2,4 %. Forvaltning av distriktshavner i Tromsø kommune. Tromsø kommune og Kystverket står som eiere av en betydelig sjørettet infrastruktur i distriktene. Det dreier seg om kaier, moloer bunnkjettinger og andre former for havneanlegg. De fl este bygdene har en eller annen form for slike offentlige installasjoner. I enkelte bygder er disse kaiene av stor betydning for kommunikasjonene til og fra området. For de fi skeriavhengige bygdene er de offentlige kaiene av avgjørende betydning for næringsutøvelsen og en viktig del av kommunens distriktspolitikk. Det siste 10-året har spørsmålet om hvilken organisatorisk enhet som skal ha ansvaret for distriktshavnene i Tromsø kommune vært tatt opp med jevne mellomrom. I den siste tiden er det imidlertid kommet fl ere nye forskrifter som innskjerper kaieiers ansvar med hensyn til HMS og ISPS og stiller langt strengere krav til sikkerhet, kontroll og vedlikehold. For å utrede ulike problemstillinger knyttet til forvaltning av fi skerihavner i distriktene, opprettet rådmannen 1. november 2002 et utvalg med medlemmer fra Tromsø kommune og Tromsø Havn. Utvalget fi kk mandat å kartlegge standarden på alle kommunale kaier og havneinnretninger med sikte på å gi en oversikt over hvilket vedlikehold, med tilhørende kostnadsoverslag, som er nødvendig for å bringe kaiene i forskriftsmessig stand. Videre skulle utvalget fremme forslag til organisatorisk plassering av distriktshavnene Utvalget sluttførte sitt arbeid i juni 2003 og konkluderte med at fi skerihavneansvaret i Tromsø kommune burde legges til Tromsø Havn og at merkostnadene ble dekket av Tromsø kommune. Tromsø havnestyre behandlet saken i møte den 19. juni 2003 under sak 20/03.

13 ISPS-koden og sikkerhet i havna I forbindelse med IMO s nye regelverk har norske myndigheter sluttet seg til ISPS- kodens krav til konkrete sikkerhetstiltak som skal iverksettes om bord på skip i internasjonal fart og i havneanlegg som betjener slike skip. Tromsø Havn har gjennom sin egen RSO (Recognized Security Organisation) fått utarbeidet sårbarhetsvurderinger for Breivika og Prostneset i samsvar med kravene i ISPS -koden. Videre er det laget sikkerhetsplan med forslag til tiltak som skal iverksettes innen 1. juli 2004, og Kystdirektoratet vil i løpet av våren 2004 gjennomføre en godkjenningsprosess av de oversendte analysene. Forskriften gjelder for alle norske og utenlandske skip, herunder fiskefartøy, fritidsbåter, krigsskip, militære hjelpefartøy eller andre skip som eies og drives av den norske eller utenlandsk stat, som anløper norsk havn. Videre gjelder forskriften for alle norske havner som anløpes av disse skipene. Havneansvarlig plikter å sørge for at avfallet blir mottatt og viderehåndtert i henhold til en plan som utarbeides i samråd med berørte parter. Havneansvarlig skal rapportere til Fylkesmannen om mottaksordninger i havnen. Forskrift av 12. oktober 2003 om levering og mottak av avfall og lasterester fra skip Ordningen trer i kraft fra 1. juli 2004 og formålet er å verne det ytre miljø ved å sikre etablering og drift av tilfredsstillende mottaksordninger for avfall og lasterester fra skip, og sørge for at avfall og lasterester fra skip blir levert til mottaksordning i havn. TROMSØ HAVNS SELSKAPER I Breivika havneterminal er noen havnelagre organisert som egne selskap som Tromsø Havn KF er forretningsfører for. Tromsø Havnelager AS har som formål å eie og forvalte fast eiendom i havneområdet. Disse havnelagrene har et samlet leieareal på m 2. Tromsø Havnelager AS Etablert i 1975 Tromsø Havn KF 97 % ANS Engrossenter H1Tromsø Havnelager Etablert i 1980 KS Tromsø Havnelager AS & co Etablert i 1975 ANS Engrossenter H1A Etablert i 1985 Tromsø Havnelager AS 76,20 % Leieinntekt 1,5 mill pr år Tromsø Havnelager AS 79,64 % Leieinntekt 2,4 mill pr år Tromsø Havnelager AS 25,9 % Leieinntekt 2,3 mill pr år

14 Nøkkeltall Driftsinntekter (tusen kr) Skipsavgift Driftsinntekter 2003 T R O M S Ø H A V N Å R S R A P P O R T Vareavgift Vederlag tjenester Leieinntekter Andre driftsinntekter Sum Finansielle forhold Finansielle forhold (tusen kr) Investeringer Fond Lånegjeld Midlertidig lån Tromsø kommune 9,5 mill er ikke tatt med. Tilskudd ved bygging av Distriktsterminalen. Konverteres til tilskudd ved bygge start. Lån Nordea på 10,5 mill skal tilbakebetales av Troms Fylkeskommune er ikke tatt med i lånegjelda. Havneavgifter 2003 Vederlag/utleie 2003 Skipsavgift 32% Vareavgift 10% Vederlag tjenester 10% Leieinntekter 40% Andre driftsinntekter 8% Anløpsavgift 17% Kaiavgift 60% Vareavgift 23% Vederlag tjenester 17% Parkering/småbåter 7% Utleievirksomheten 62% Andre driftsinntekter 14% Investeringer 2003 Kjøp eiendommer/utfylling 11% Utbedring kaier/arealer 41% Utvikling passasjerterminal 30% Andre bygg og anlegg 14% Kjøp av utstyr/maskiner 4%

15 Trafikkutvikling Antall anløp i Tromsø havn År Innenriks Utenriks Sum anløp Brutto tonnasje Tromsø havn har er en liten nedgang i antall anløp, men den totale brutto tonnasjen har økt med 7,6 % Antall anløp etter skipstype Skipstype Innenriks Utenriks Sum Sum Sum Lasteskip Bulkskip Tankskip Hurtigruter Hurtigbåter Cruiseskip Fiskefartøy Redningsfartøy Orlogsfartøy Kystvakt, statsfartøy Fritidsbåter Andre fartøy Anløp cruiseskip År Antall anløp Brutto tonnasje Antall passasjerer Totalt Tromsø havn hadde 9430 anløp i I forhold til 2002 var det en nedgang på 140 anløp. Nedgangen framkommer under anløp av fritidsbåter. Her er det foretatt en endring i registreringen etter innføring av betalingsautomater, slik at nedgangen ikke er reell. For de øvrige skipstyper er det meget små endringer.

16 Godsmengder over Tromsø havn År Innenriks Utenriks Totalt Den totale godsmengden i Tromsø havnedistrikt utgjorde tonn i I forhold til 2003 var det en nedgang på 4,1 %. Godsmengden over Tromsø Havns terminaler utgjorde tonn, og det var her en økning på 10,6 % i forhold til T R O M S Ø H A V N Å R S R A P P O R T Godsmengder etter varetype 2003 Innenriks Utenriks Sum Sum Varegruppe Losset Lastet Losset Lastet Olje Fisk Sand, stein, asfalt Stykkgods Sum Varegruppen olje viser en nedgang på hele 28,8 %. Dette skyldes mindre omlasting og nedgang i bunkring av større norske og utenlandske fiskefartøyer. De øvrige varegruppene hadde imidlertid en samlet økning på 18,4 %, slik at den totale nedgangen blir på 4,1 %.

17

18 Økonomi T R O M S Ø H A V N Å R S R A P P O R T Tromsø Havns driftsinntekter utgjorde 31, 8 mill. kr i I forhold til 2002 var det en økning på 10,8 %. Netto driftsresultat ble 2,3 mill. kr mot 4,8 mill. kr i Skipsavgiftene økte fra 8,0 mill. kr til 10,1 mill. kr, og dette er en økning på hele 26,6 %. Dette skyldes anløp av større skip, anløp av lektere i forbindelse med oljevirksomheten og økning i liggetid for russiske trålere. Driftskostnadene ekskl. avskrivninger utgjorde 22,0 mill. kr og økte med 19,3 %. Denne økningen skyldes bl.a. at det ble foretatt en ekstraordinær asfaltering for kr , og at det er påløpt en rekke utgifter som er blitt refundert. Til investeringer i nybygg og nyanlegg er det medgått 13,2 mill. kr. Herav er det medgått 4,1 mill. kr til prosjektering av Passasjerterminal på Prostneset. I 2003 er det tatt opp et nytt lån på 6,0 mill. kr til fi nansiering av diverse investeringer. Videre er det tatt opp et lån på 10,5 mill. kr til fullfi nansiering av utbyggingen av kai 25. Dette lånet er tatt opp på vegne av Troms fylkeskommune som vil refundere årlige renter og avdrag. Netto lånegjeld øker etter dette fra 77,5 mill. kr til 80,4 mill. kr.

19 Investeringer Tilbygg vareskur 23 I Breivika er det ført opp et tilbygg til vareskur 23 på 360 m 2 for utleie til Selstad Tromsø AS. De driver med salg av fi skeutstyr til fi skefl åten og har også et eget bøteri. Selskapet leier i tillegg 800 m 2 i eksisterende vareskur. Rehabilitering kai 22 Rehabilitering av kai 22 ble fullført i Skadene på betongen og korrosjonsskadene på armeringen er nå utbedret, og det er montert katodisk beskyttelse. Kostnadene ble høyere enn opprinnelig beregnet, og de totale utgifter til utbedringen utgjorde 8,3 mill. kr. Det gjenstår nå å foreta tilsvarende rehabilitering av kai 21 og 23 i Breivika og kai 8 på Prostneset. På grunn av de høye kostnadene, må dette gjennomføres over fl ere år. Utfylling, mudring Isrenna I nordre del av Breivika, på Isrenna, er et nytt område i sjøen på ca. 9 dekar fylt ut. Sikkerhetstiltak i havna Arbeidene med å iverksette det nye internasjonale regelverket for sikkerhetstiltak i havnene ble igangsatt i 2003, og dette regelverket (ISPS-koden) skal være implementert innen 1. juli Det vil her bli satt krav til alle havneanlegg som skal betjene internasjonal skipsfart, og det må utarbeides sårbarhetsanalyser og sikkerhetsplaner for havneanleggene. I Breivika og på Prostneset må det gjennomføres fysiske tiltak for å tilrettelegge for cruiseanløp og øvrig utenriks anløp. Passasjerterminal Prostneset Resultatet av arkitektkonkurransen for passasjerterminal på Prostneset med tilleggsfunksjoner ble lagt fram i april 2003, og bidraget fra Space Group, Oslo ble kåret som vinner. Havnestyret har senere vedtatt å igangsette et skisseprosjekt med sikte på å få utarbeidet et foreløpig kostnadsoverslag og beslutningsgrunnlag, basert på reviderte program- og arealbehov og avtaler med de aktuelle leietakere. Rammen for arbeidet skal baseres på vinnerforslaget 135,7M, og arkitekten vil utføre deler av oppdraget. Til dette arbeidet er det engasjert en egen prosjektleder. Til utviklingen av passasjerterminalen er det medgått 4,1 mill. kr i Herav har de øvrige deltakerne i prosjektet bidratt med et samlet tilskudd på 1,7 mill. kr.

20 Regnskap RESULTATREGNSKAP Driftsinntekter T R O M S Ø H A V N Å R S R A P P O R T Havneavgifter Leieinntekter Andre inntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader Lønn, inkl. sosiale utgifter Andre driftsutgifter Avskrivninger Sum driftskostnader Brutto driftsresultat Finansinntekter og kostnader Renteinntekter Renteutgifter Netto finanskostnader Avdrag på lån Utlån Motpost avskrivninger Netto driftsresultat

21 BALANSE EIENDELER Anleggsmidler Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Aksjer og andeler Pensjonsmidler Vital Andre langsiktige fordringer Sum anleggsmidler Omløpsmidler Kortsiktige fordringer Kasse og bankinnskudd Sum omløpsmidler Sum eiendeler GJELD OG EGENKAPITAL Egenkapital Fond Regnskapsmessig mindreforbruk Likviditetsreserve 1,208,582 (9,770,310) Kapitalkonto Sum egenkapital Langsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner Annen langsiktig gjeld Pensjonsforpliktelse Vital Sum langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Div. kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld og egenkapital

22 Revisjonsberetning T R O M S Ø H A V N Å R S R A P P O R T

23

24 FOTO: BJØRN JØRGENSEN/OUSLAND CONSULT GRAFISK PRODUKSJON: OUSLAND CONSULT AS