Årsbudsjett 2013 og økonomiplan Rennesøy kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsbudsjett 2013 og økonomiplan 2013 2016 Rennesøy kommune"

Transkript

1 Årsbudsjett 2013 og økonomiplan Rennesøy kommune Vedtatt i kommunestyret 13. desember 2012 KO-sak 81/12

2 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 ØKONOMISKE OVERSIKTER... 9 KOSTRA NØKKELTALL BEFOLKNINGSUTVIKLING FELLESTJENESTER OPPVEKST OG LÆRING HELSE OG VELFERD KULTUR OG SAMFUNN PROSJEKT UTBYGGING KOMMUNESTYRETS BUDSJETTVEDTAK VEDLEGG: Søknad om driftstilskudd fra kirken 2013 for kontroll og tilsyn fra Rogaland kontrollutvalgssekretariat IS Egne særtrykk: TALLDEL, vedlegg til Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Virksomhetsplan for vann, avløp og renovasjon i Rennesøy kommune Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 2

3 INNLEDNING med lyspunkter Utgangspunktet for rådmannens arbeid med økonomiplan har vært det samme som ved tilsvarende prosesser de senere årene. En meget sterk og rask folkevekst gir Rennesøy store utfordringer med tanke på å opprettholde og videreutvikle kommunens aktive rolle som tjenesteyter og samfunnsutvikler. Vi har som ambisjon å holde posisjonen som en av landets mest attraktive bokommuner. Forutsetningene for kommunens økonomiske utvikling er i liten grad endret fra de siste års budsjettprosesser. Hovedutfordringen er fortsatt gapet mellom utgiftsvekst og inntektsutvikling. I løpet av perioden har Rennesøy gjennomført store driftstilpasninger. For å unngå de tøffeste konsekvensene for deler av tjenestetilbudet til innbyggerne har en brukt maksi0malt av momskompensasjon fra investeringer direkte inn i driften. Rådmannen har presisert at dette ikke fremmer en bærekraftig økonomisk utvikling over tid, men har likevel funnet det nødvendig for å få et meget stramt budsjett i balanse. Mot dette krevende bakteppet ser rådmannen flere lyspunkter med tanke på utviklingen og handlingsrommet, spesielt i Det framgår av budsjettdokumentet at rammene fortsatt er stramme og budsjettprioriteringene tøffe. Ulike forhold har likevel bidratt til at rådmannen kan legge fram et budsjettforslag som er betydelig mindre stramt enn det som var varslet i forrige økonomiplan og rammesaken i juni Befolkningsveksten har gitt Rennesøy større overføringer over statsbudsjettet enn stipulert. I tillegg har fortsatt meget lav rente og bevisst forskyvning av investeringsprosjekter redusert kapitalkostnadene. Samlet sett medfører de positive utviklingstrekkene at budsjettforslaget for 2013 legges fram med en total driftsramme som reelt sett ligger i overkant av 6 % over 2012-nivået. I tillegg er budsjettet styrket betraktelig gjennom at: det vedtas et netto driftsresultat på 3,31 % (korrigert for momskompensasjon fra investeringer ville netto driftsresultat vært 0,59 %) det vedtas å overføre hele momskompensasjon fra investeringer til investeringsbudsjettet (kunne ha brukt maksimalt 20 % i driften) det vedtas avsatt 2,3 mill. kroner til disposisjonsfond. Økt fokus på målrettet strategisk omstillingsarbeid Til tross for gledelige lyspunkter som bidrar til at budsjettet for 2013 er mindre stramt enn forutsatt ved forrige økonomiplanprosess, finner rådmannen grunn til å poengtere at en videreføring av nivået fra 2012 i seg selv representerer tøffe utfordringer for kommunens tjenestetilbud. Dessuten er jobben med å styrke Rennesøys økonomiske handlingsrom over tid på ingen måte gjort. Utsiktene for de nærmeste årene viser at situasjonen fortsatt vil være krevende. Kommunens gjeldsbyrde er meget høy, og utgiftsveksten vil ennå i mange år øke mer enn inntektsveksten. Det må planlegges for å kunne håndtere et økt rentenivå. Befolkningsveksten representerer et kontinuerlig press mot tjenestetilbudet. Alt dette til sammen setter store krav til administrasjonen og folkevalgte om ansvarlig prioritering og økonomistyring som er bærekraftig over tid. I lys av situasjonen ønsker rådmannen å ha økt fokus på det som i fortsettelsen omtales som målrettet strategisk omstillingsarbeid med langsiktig effekt. Med noe mer til disposisjon i 2013 kunne det ha vært fristende å smøre noen ekstra millioner jevnt utover driften i tjenesteområdene. Rådmannen mener det vil være en kortsiktig og uklok strategi og frarår det. Det utvidede handlingsrommet bør i stedet brukes til å investere i målrettede tiltak som kan bidra til omstilling med varig effekt over tid. Rådmannen poengterte allerede i forslag til økonomiplan at arbeid med drifts- og budsjetttilpasninger må gå hånd i hånd med kontinuerlig utvikling av organisasjonen (OU). En hovedambisjon Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 3

4 med det avsluttede OU-prosjektet var å gjøre en kritisk gjennomgang av alle deler av virksomheten og snu på de fleste steiner. Formålet var å identifisere hva som fungerer godt, hvor vi har propper i systemet og dermed et klart forbedringspotensial, hvordan vi kan ta fatt i konkrete utfordringer, fornye og omstille oss for å få enda mer ut av de ressursene vi til en hver tid har til disposisjon. Det meste av endringsarbeidet i Rennesøy de siste fire årene har vært knyttet til kontinuerlig og nødvendig arbeid med å tilpasse driften til strammere økonomiske rammer. Rådmannen erkjenner at vi ikke i den grad vi har ønsket har gjort strategiske omstillingsgrep med varig effekt. Fordi vi har vært nødt til å ha hovedfokus på her-og-nå-oppgavene, har de mer langsiktige utfordringene fått relativt liten oppmerksomhet. Rådmannen ønsker å bruke det utvidede handlingsrommet i 2013 til å prioritere strategisk kloke omstillingstiltak. Situasjonen er optimal for å løfte blikket og stille noen grunnleggende spørsmål: Hvordan forvalter vi kommunens menneskelige, organisatoriske, tekniske og økonomiske kapital i dag på en måte som gir oss handlingsrom og bærekraft over tid? Hva er kloke investeringsgrep for framtida? Hva er fornuftig tidlig innsats i dag som kan bety reduserte kostnader lenger framme mot 2020? Rådmannen vil ta initiativ til en fordomsfri gjennomgang av rutiner, prosedyrer, systemer og intern organisering med betydning for hverdagsarbeid og resultatoppnåelse. Videre IKT-utvikling, kritisk evaluering av eksisterende organisering og strukturer, alternative former for arbeidsdeling og samordning, spissing av tiltak, strengere prioritering mellom må- og bør-oppgaver og utredning av faglig og/eller økonomisk potensial ved utvidet interkommunalt samarbeid vil inngå i en slik gjennomgang. Økt fokus på målrettede strategiske tiltak handler ikke om å sette i gang et nytt OU-prosjekt, men om å videreføre interne prosesser som i noen grad allerede er startet opp. I møte med stadig nye og mer komplekse utfordringer må vi kontinuerlig holde oppmerksomhet på planleggings- og kontrolloppgaver som kan være med på å sikre en bærekraftig balanse mellom inntekter og utgifter. Det er lite framtidsrettet å fortsette med å gjøre det meste slik vi alltid har gjort det. En organisasjon som ønsker å være i forkant må ha evne, vilje og mot til å lære, tenke nytt og handle alternativt. Prioriterte strategiske tiltak I lys av ovennevnte argumentasjon foreslår rådmannen i budsjettet for 2013 å avsette en strategisk pott til prioriterte tiltak med forventet positiv effekt over tid. Rådmannen omtaler og begrunner disse tiltakene kort i påfølgende hovedpunkter. a. Strategisk IKT-utvikling I budsjettet for 2013 foreslås avsatt betydelige midler til investerings- og driftstiltak innenfor IKT. Rådmannen anser dette som en nødvendig og viktig prioritering for å oppnå betydelige effektiviserings-, moderniserings- og samordningseffekter. Det er totalt avsatt kroner til investeringsformål. Av total drift har rådmannen øremerket kroner til arbeid med oppgradering av programvare og kroner til opplæring og systemansvar (kjøp av tjenester, felles opplæring, ivaretaking av systemansvar og strategisk planlegging/oppfølging). b. Styrking økonomiforvaltning og strategisk virksomhetsplanlegging Klok og effektiv økonomiforvaltning forutsetter solid kapasitet og kompetanse i forhold til både løpende og langsiktig økonomistyring og -oppfølging. Rennesøy trenger videre betydelig mer analysekapasitet for å oppnå at knappe ressurser disponeres optimalt i samsvar med overordnede og langsiktige strategiske mål, for eksempel tidlig innsats. I løpet av 2012 er mer av økonomiansvaret delegert fra kommunalsjefene ut til enhetene. Rådmannens begrunnelse er at de som har skoen på, kjenner best hvor det trykker mest. For å oppnå optimal effekt over tid må det imidlertid investeres både i kompetanseutvikling og tett oppfølging og Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 4

5 veiledning av enhetslederne i forhold til driftsplanlegging, budsjettering og styring etter vedtatt budsjett. For å styrke kommunens langsiktige virksomhetsplanlegging og økonomiforvaltning, samt intensivere skatteoppkrevingen, foreslår rådmannen at det fra opprettes ny stilling som controller. Denne stillingen ble ikke varslet i rammesaken for 2013, men foreslås nå som følge av det noe utvidede økonomiske handlingsrommet. Rådmannen ser en slik prioritering som en utgift til inntekts ervervelse, en klok investering i kompetanse som over tid vil ha positiv effekt både på den strategiske planleggingen, økonomistyringen og skatteinntektene. Det vil gi muligheter for tettere og kvalitativt bedre oppfølging av kommunalsjefer og enhetsledere mht. budsjettering, styring, tildelingsmodeller, analyse av nøkkeltall, fokus på forholdet mellom ressursinnsats og resultat og spørsmål om hvordan vi kan optimalisere/forbedre virksomheten i enhetene og i kommunen samlet sett. c. Tidlig innsats - målrettede prioriteringer Med utgangspunkt i kommunens brede og helhetlige satsing på tidlig innsats foreslår rådmannen at det i 2013 avsettes totalt kroner til følgende målrettede tiltak: Barnehageområdet har et sårt tiltrengt behov for faglig veiledning og kvalitetsutvikling, herunder spesielt veiledning av nyutdannede førskolelærere, pedagogiske ledere på dispensasjon, barne- og ungdomsarbeidere og assistenter. Utfordringene øker i takt med utbygging av nye barnehager og rekruttering av flere tilsatte. For å avlaste barnehagefaglig ansvarlig og lederne i barnehagene og imøtekomme behovet for barnehagefaglig kvalitets- og kompetanseutvikling foreslår rådmannen å opprette en ny stilling som pedagogisk veileder, med virkning fra Kostnaden i 2013 vil være kroner. Stillingen skal ha barnehagefaglig ansvarlig som nærmeste overordnede og ha base ved Skorpefjell barnehage, men skal ha alle barnehager i Rennesøy som arbeidsområde. For å styrke skolenes begynneropplæring i lesing og skriving foreslås avsatt kroner til målrettede tiltak i Styrkingen skal brukes til ekstra ressurser på 1. og 2. klassetrinn til kompetansetiltak for personalet. Ressursen skal også kunne benyttes til språk/leseforberedelsestiltak i barnehagen. Konkret disponering av midlene skal skje ut fra faglig vurdering, basert på bl.a. kartlegginger som identifiserer elever som ligger under bekymringsgrense og trenger ekstra oppfølging. Nasjonale prøver viser at skolene i Rennesøy har et forbedringspotensiale i forhold til leseferdigheter hos elevene, spesielt på barnetrinnet. Kommunalsjef for Oppvekst og læring delegeres ansvar for prioritering av midlene. Randaberg interkommunale PPT trekkes aktivt med som faglig ressurs i vurderingsprosessen. Tiltak skal settes inn så raskt som mulig; det er en kjensgjerning at elever som faller fra allerede på de første klassetrinnene kan risikere å slite i resten av opplæringsløpet. Mestring av grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving er avgjørende for videre læring i skolen. For å styrke kommunens tidlige innsats i barnehagen og grunnskolen mer generelt foreslås avsatt kroner i 2013 til prioriterte tiltak spesielt målrettet inn mot barn/elever med særlige behov for tett oppfølging, enten i perioder eller på mer permanent basis. En hovedbegrunnelse er å være i forkant og unngå/redusere omfanget av tiltak i form av spesialpedagogisk hjelp i barnehage/spesialundervisning i skolen hjemlet i enkeltvedtak. Også denne strategiske ressursen skal disponeres med bakgrunn i faglige vurderinger av hvor behovene er størst. Midlene skal bidra til å styrke kommunens kompetanse og kapasitet i forhold til å avdekke, avhjelpe og forebygge forskjellige typer problemer hos barn, fortrinnsvis i barnehage og på grunnskolens laveste klassetrinn. Tidlige tiltak, spissing og intensiv satsing individuelt eller i grupper skal prioriteres. Kommunalsjef for Oppvekst og læring delegeres ansvar for prioritering av Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 5

6 midlene. Kommunens spesielle ressursgruppe for tidlig innsats trekkes aktivt med som faglig ressurs i vurderingsprosessen. For å styrke skolens innsats for å øke motivasjon og mestring på ungdomstrinnet og derigjennom å forebygge problemer og frafall i videregående opplæring, foreslås avsatt en ekstraressurs på kroner til innsats rettet mot valgfag på ungdomstrinnet og Ny Giv på 10. trinn. Prosjektet Ny Giv har som forutsetning at mangelfulle kunnskaper og ferdigheter fra grunnskolen er den viktigste forklaringsfaktoren for frafall i videregående opplæring. Prioriteringen kan derfor ses som et ledd i strategien tidlig innsats, med positive konsekvenser for både de elevene det gjelder og for samfunnsøkonomien. For å opprettholde kommunens strategiske tverrfaglige satsing på dette området foreslås avsatt kroner til videreføring av kommunepsykolog- og prosjektlederstilling tidlig innsats. Dette er nøkkelstillinger som rådmannen anser som særdeles viktige for å styrke kommunens fokus på tidlig innsats med betydning for tilbud og kompetanse innenfor både Oppvekst og læring og Helse og velferd. For å opprettholde trykket og mulighetene for å komme inn med tidlig intervensjon i møte med økende utfordringer innenfor rus-/psykiatriområdet, prioriteres avsatt kroner over budsjettet for Utover nevnte målrettede tiltak finansiert over en egen strategisk pott, vil rådmannen poengtere at det innenfor budsjettets stramme rammer også gjøres en rekke andre prioriteringer begrunnet i kommunens overordnede mål om å satse på forebygging og tidlig innsats. Hovedregelen ar at slike tiltak er forsøkt skjermet for kutt. Rådmannen trekker fram bl.a. følgende prioriterte områder/tiltak: Fortsatt fokus på folkehelsearbeid for voksne Holde fast på ambisjonen om å være i front når det gjelder å oppfylle intensjonene i Samhandlingsreformen Skjerming av kommunens kulturtilbud til barn og ungdom Kritisk gjennomgang av investeringsprogrammet Vedtatt økonomiplan forutsetter gjennomføring av et meget ambisiøst investeringsprogram, i tråd med politiske prioriteringer. Investeringsnivået de siste årene har vært høyt. året 2010 representerte en investeringstopp med et samlet beløp på i underkant av 130 mill. kroner, ekskl. merverdiavgift. I vedtatt økonomiplan er det lagt inn totalt 173 mill. kroner til investeringer, i hovedsak lånefinansiert. Etter låneopptak i 2012 vil Rennesøy kommune ha en samlet brutto lånegjeld på i overkant av 404 millioner kroner, som tilsvarer ca kroner per innbygger. Forutsatt realisering av alle planlagte prosjekter vil kommunens samlede lånegjeld ved utgangen av 2016 dermed beløpe seg til over 495 mill. kroner. Rådmannen presiserer at alle innlagte investeringer er viktige og nødvendige å gjennomføre over tid. Kommunens økonomiske muskler gir imidlertid de aller nærmeste årene begrensede muligheter til å håndtere ytterligere store løft på toppen av de investeringer som alt er foretatt. Etter rådmannens vurdering er det derfor behov for justeringer i fremdrift som kan bidra til å dempe presset og redusere gapet mellom kommunens inntekter og stadig økende utgifter til å betjene renter og avdrag. Lav rente har de siste årene bidratt til å gjøre den økonomiske situasjonen lettere. Selv om renteutsiktene på kort sikt synes relativt optimistiske, er det helt nødvendig å planlegge for stigende rente lenger framme i økonomiplanperioden. Det vil forsterke alvoret i situasjonen. Selv med et budsjettert rentenivå 2,63 % på flytende rente, vil Rennesøy kommune i 2013 bruke hele 28,3 mill. kroner til å betjene lånegjelden. Dette utgjør 8,8 % av brutto driftsinntekter. Under forutsetning av en renteutvikling i tråd med de prognosene rådmannen har lagt til grunn utover i Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 6

7 økonomiplanperioden, vil den totale rente- og avdragsbelastningen øke til 31,3 mill. kroner i 2014, 35,4 mill. kroner i 2015 og 38,3 mill. kroner i Uavhengig av rentenivå og rentekompensasjonsordninger vil avdrag på kommunens lån utgjøre en uforholdsmessig stor andel av de samlede driftsutgiftene. Gjeld Status pr. okt. 12 Status pr Husbanken 39,8 mill. 40,9 mill. Kommunalbanken # 246,6 mill. 253,2 mill. KLP Kommunekreditt 87,7 mill. 89,8 mill. IVAR 0,5 mill. 0,5 mill. Sum brutto lånegjeld 374,5 mill. 384,4 mill. Hvorav innlån til utlån 35,7 mill. 36,5 mill. Sum netto lånegjeld 338,8 mill. 347,9 mill. Nye lån i 2012 Nye lån i 2013* Nye lån i 2014* Nye lån i 2015* Nye lån i 2016* # inkl. Hodne-lånet * + ev. nye startlån 37,5 mill. 46,9 mill. 35,8 mill. 41,2 mill. 12,9 mill. Gebyr Rådmannen foreslår følgende endringer: Eiendomsskattetaksten på verk og bruk, inkludert oppdrettsanlegg, opprettholdes på 7 av takstgrunnlaget Gebyr for avløp ingen endringer for abonnementsgebyr og forbruksgebyret, slambehandlingsavgiften og slamtømming økes med 67,1 % Gebyr for vann gebyrene økes med 21,3 % Gebyr for renovasjon gebyrene reduseres med 11,3 % Gebyr for feiing/branntilsyn økes med 5,6 % Elevkontingent kulturskole økes med kr 100 Øvrige salgs- og leieinntekter økes i tråd med kommunal deflator 3,3 % Det innføres en materialavgift i kulturskolen i gjennomsnitt kr 100 årlig pr. elev. Veien videre. Det er etter rådmannens vurdering grunn til å forvente god inntektsvekst i Rennesøy gjennom hele økonomiplanperioden, både i form av mer skatt og høyere rammetilskudd fra staten. Effekten av tidsetterslep i kommuneinntektsystemet vil imidlertid fortsatt medføre et betydelig gap mellom utgifter og inntekter i flere år framover. Kommunen kan derfor ikke forvente tilstrekkelig dekning for de høye vekstkostnadene til utbygging av infrastruktur i det omfang som behovet tilsier for å ta hånd om lovpålagte oppgaver på en forsvarlig måte. I lys av denne situasjonen vil det etter rådmannens vurdering ikke være ansvarlig å legge opp til høyere rammer for investeringer og drift enn det som framgår av forslag til økonomiplan Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 7

8 Rådmannen mener at strikken er strukket så langt som det pr i dag er forsvarlig, og at Rennesøy kommune må tilpasse virksomheten i dag og planlegge for de neste årene med dette som grunnlag. Hovedutfordringen er å omstille og effektivisere slik at knappe ressurser disponeres og prioriteres på en måte som er fremtidsrettet og bærekraftig. I et slikt perspektiv må fortsatt tidlig innsats og forebygging være en grønn tråd gjennom alle deler av kommunens virksomhet. Mot dette bakteppet er det også nødvendig å stille spørsmål om kommunen utnytter sitt inntektspotensial fullt ut. Så er ikke tilfellet i Rennesøy, i og med at man ikke har eiendomsskatt. Rådmannen har tatt til etterretning at kommunestyret ikke ønsket å ta i bruk de mulighetene en slik lokal skattlegging gir. I lys av den økonomiske situasjonen med utsikter til fortsatt meget stramme drifts- og investeringsrammer gjennom hele økonomiplanperioden, finner rådmannen det riktig og nødvendig å reise spørsmålet om eiendomsskatt for et nytt kommunestyre. Innføring av en ordning med eiendomsskatt i hele kommunen, på linje med de fleste av nabokommunene til Rennesøy, vil gi kommunen betydelig sterkere muskler i møte med tunge løft og press på tjenestetilbudet til en raskt økende befolkning. Spørsmålet om eiendomsskatt bør derfor bringes på dagsorden i kommunestyrets diskusjoner om hvordan man i årene framover kan skape et større handlingsrom og legge grunnlaget for et mer robust tjenestetilbud i resten av økonomiplanperioden. Rådmannen anbefaler at kommunestyret allerede ved budsjettbehandlingen for 2013 vurderer å fatte et positivt vedtak om innføring av eiendomsskatt i hele kommunen med virkning fra Det vil legge grunnlaget for en økonomiplanprosess i 2013 med adskillig flere lyspunkter enn hva tilfellet er i denne runden. I lys av den økonomiske situasjonen som har preget Rennesøy i flere år, er det for rådmannen maktpåliggende å framheve at et krevende arbeid med økonomiplan, og ikke minst oppfølging av denne i krevende hverdager, forutsetter stor innsats fra alle deler av organisasjonen. Rådmannen ønsker å berømme og rette en stor takk til de mange medarbeiderne som har vært og er involvert og bidrar til den store innsatsen som ligger bak både utarbeiding av styringsdokumentene og den store og viktige virksomheten fra dag til dag i Rennesøy kommune. Vikevåg, 4. februar 2013 Knut Underbakke rådmann Anne-Line Aarland økonomisjef Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 8

9 ØKONOMISKE OVERSIKTER Tabell 1. forutsetninger inntekter i bevilgningsbudsjettet Regnskap 2011 Skatt på formue og inntekt Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekt Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, provisjoner o.a Avdrag på lån Netto finansinntekter/utgifter Til dekn. av tidl. års regn.m.merforbruk Til ubundne avsetning Til bundne avsetninger Bruk av tidl. års regn.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetning Bruk av bundne avsetninger, premieavvik Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Sum fordelt til drift Tabell 2. Midler til fordeling drift #. Fra tabell Regnskap 2011 Fellestjenester Oppvekst og læring Helse og velferd Kultur og samfunn Prosjekt utbygging Finans Fordelt til drift # ekskl. avdelingenes avsetninger og bruk av fond, og integreringstilskudd for flyktninger, som inngår i tabell 1, men inkl. medfinansiering samhandlingsreformen under Helse og velferd. Tabellen er korrigert for lønns- og pensjonsreserven, avtalefestet pensjon og husleie omsorgsboliger som fra 2013 budsjetteres på andre ansvar enn i 2012 og tidligere. Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 9

10 Tabell 3. forutsetninger investeringsbudsjett Regnskap 2011 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik; Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Tabell 4. Til investeringer i anleggsmidler Fra tabell Regnskap 2011 Til investeringer i anleggsmidler (fra tabell 3) Fellestjenester Oppvekst og læring Helse og velferd Kultur og samfunn Prosjekt utbygging Sum fordelt Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 10

11 Nedenfor følger en oversikt over nye driftstiltak, særlige prioriteringer og investeringstiltak som ligger inne i rådmannens budsjettforslag for Forslagene begrunnes nærmere i de respektive tjenesteområdenes budsjettkapitler. Tabell 5. Nye driftstiltak og særlige prioriteringer lagt inn i økonomiplanperioden (tall oppgitt ekskl. mva) Controllerstilling Ryfylke Næringshage Utvidet åpningstid svømmehall IKT oppgradering programvare IKT opplæring og systemansvar Pedagogisk veileder i barnehagene Vikarer/opptak 1-åringer Styrke begynneropplæring i lesing og skriving Styrke tidlig innsats i barnehage og skole delingtimer/vikar i skolene Utvidelse av valgfag + Ny Giv på 10. trinn Prosjekt ung mat Opprettholde lærerstillinger på 2012-nivå Økning i elevtall klassedeling Kulturskoletilbud i skole/sfo Videreføring kommunepsykolog og prosjektlederstilling tidlig innsats Bemanning omsorgstjenestene Styrking rus/psykiatri Tjenestetilbud i bolig (netto) Kommuneplan Sentrumsutvikling Økning service- og driftsavtale vedlikehold Økning vei vedlikehold (brøyting/strøing) Økning vedlikehold parker, bad og friluftsliv Grunnlovsjubileum Østhusvik grendahus, kommunal andel Rideanlegg, kommunal andel Økning energi Etablering av nødnett (Brannvesenet) Drift av Fjøløy fort Fjøløy fort søkeprosess utbedring av kjøkken Trafikksikring Langemann Asfaltering kommunalt veinett Økning renhold Informasjonstavle Nordbø Sum nye driftstiltak Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 11

12 Tabell 6. Nye investeringer lagt inn i økonomiplanperioden; (tall oppgitt ekskl. mva) Tidligere år IKT oppgraderinger Fagsystem plan/kart Kadlaneset aktivitetsflate Kunstgressbane Vikevåg/Mosterøy GS-vei Askje (Kirkeveien) til Askjevågen GS-vei Vaula til Askje, 2. og byggetrinn Planleggingskostnader Gs-vei Sokn bussholdeplass til Nygårdsvika Planleggingskostnader Gs-vei Bru barnehage til byggefelt Bru Planleggingskostnader Gs-vei Mosterøy skole til Finnesand Fjøløy fort rehabilitering kjøkken Trafikksikkerhetstiltak Veibelysning Lekeplasser i felt Automatikk kirkeklokker Askje kirke Nærmiljøanlegg Vikevåg Diverse vannprosjekter Diverse avløpsprosjekter Diverse renovasjonsprosjekter Kommunehuset, planlegging av tak, fasader, ventilasjon og uteanlegg Vågentunet nye kontorlokaler Bru barnehage renovering Skorpefjell barnehage 1. byggetrinn Skorpefjell barnehage 2. byggetrinn Mosterøy skole Avd. I, rehabilitering Vikevåg skole, hovedtilbygg Innredning kontorlokaler Helsesenteret Omsorgsboliger med fellesarealer Eltarvåg kommunalt byggefelt Kjøp av nye off. areal Parkeringsplass Askje kirke Utvidelse Askje kirkegård Utvidelse Sørbø kirkegård Utvidelse Østhusvik kirkegård Sum investeringer Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 12

13 Tabell 7. Utvikling i rammetilskudd og skatt (tall oppgitt i tusen) Rammetilskudd Skatteinngang Eiendomsskatt Sum ramme og skatt Tallene ovenfor er regnskapstall for perioden , og budsjettall for Fra 2011 er de tidligere øremerkede statstilskuddene til barnehagesektoren innlemmet i rammetilskuddet. forutsetninger; økning i frie inntekter (realvekst) for kommunesektoren i perioden : +1,3 % prognose for nominell skattevekst på landsbasis i 2013: 4,8 % prognose for nominell skattevekst for kommunen i 2013: 8,3 % (kommunalt skattøre for personlige skattytere er som i 2012, 11,6 øre) kommunal deflator for 2013: +3,3 % ordinære skjønnsmidler fra Fylkesmannen lagt inn på samme nivå i hele økonomiplanperioden: kr 1,6 millioner eiendomsskatt verk og bruk, inkl. oppdrettsanlegg: 7 av takstgrunnlaget befolkningsvekst: 3,0 % i hele økonomiplanperioden budsjettrente: 2,63 % på lån med flytende rente i 2013, 3,0 % i 2014 og 3,5 % i 2015 og Tabell 8. Oversikt over utgifts- og inntektsarter 2012 budsjett 2013 budsjett Lønn, sosiale utgifter Varer/tjenester til egenproduksjon Tjenester som erst. komm. egenprod Overføringsutgifter Finansutgifter Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Salgsinntekter Refusjonsinntekter Overføringsinntekter Finansinntekter Fordelte inntekter Sum driftsinntekter budsjettet er korrigert for endringer i budsjettering av lønns- og pensjonsreserven. Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 13

14 Driftsomsetningen fordelt på utgiftsarter 2012 og ,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Lønn, sosiale utgifter Varer/tjenester til egenproduksjon Tjenester som erst. komm. egenprod. Overføringsutgifter Finansutgifter Fordelte utgifter Driftsomsetningen fordelt på inntektsarter 2012 og ,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Salgsinntekter Refusjonsinntekter Overføringsinntekter Finansinntekter Fordelte inntekter Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 14

15 Tabell 9. Netto driftsramme pr tjenesteområde Endring i % Fellestjenester ,5 % Oppvekst og læring ,7 % Helse og velferd ,5 % Kultur og samfunn ,7 % Prosjekt utbygging ,1 % Finans ,8 % Sum Tabellen ovenfor viser netto driftsramme pr. tjenesteområde, inkludert avdelingenes bruk av fond, avsetning til fond og integreringstilskudd for flyktninger budsjettet er korrigert for endringer i budsjettering av lønns- og pensjonsreserven, avtalefestet pensjon og husleie omsorgsboliger (budsjetteres under andre tjenesteområder i 2013 enn i 2012). Endringer fra år til år kan bl.a. forklares av volumendringer, endringer i inntektsgrunnlaget, engangstiltak som kun ligger inne i et budsjettår og nye driftstiltak. Endring netto driftsramme i prosent 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % -2,0 % Fellestjenester Oppvekst og læring Helse og velferd Kultur og samfunn Prosjekt utbygging Finans -4,0 % -6,0 % -8,0 % -10,0 % Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 15

16 Netto driftsramme 2012 fordelt på tjenesteområdene Kultur og samfunn 13 % Prosjekt utbygging 0 % Fellestjenester 11 % Helse og velferd 29 % Oppvekst og læring 47 % Netto driftsramme 2013 fordelt på tjenesteområdene Kultur og samfunn 13 % Prosjekt utbygging 0 % Fellestjenester 11 % Helse og velferd 29 % Oppvekst og læring 47 % Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 16

17 ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT Regnskap 2011 Brukerbetalinger Andre salgs og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon Tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Renteinntekter, utbytte og eieruttak Mottatt avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finansieringstrans Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Netto driftsres i % av driftsinnt. 3,31 % 2,08 % 2,45 % 1,31 % 1,88 % -0,66 % Bruk av tidl.års regnsk.mess. mindreforb. Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Dekn. av tidl.års regnsk.mess.merforbr. Avsetninger disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Sum avsetninger Regnskapsmess. merforbr./mindrefor budsjettet er korrigert for endringer i budsjettering av lønns- og pensjonsreserven. Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 17

18 ØKONOMISK OVERSIKT - INVESTERINGER Regnskap 2011 Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester komm tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erst. komm. tj.pro. Overføringer Renteutgifter, provisjoner, andre fin.utg. Fordelte utgifter Sum utgifter Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Avs. til ubundne investeringsfond Avs. til bundne fond Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Overføringer fra driftsbudsjettet Disponering av tidligere års mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Sum finansiering Udekket / udisponert Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 18

19 ANSKAFFELSE OG ANVENDELSE AV MIDLER Regnskap 2011 Anskaffelse av midler Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) Innbetalinger ved eksterne finanstrans Sum anskaffelse av midler Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) Utbetalinger ved eksterne finanstrans Sum anvendelse av midler Anskaffelse - Anvendelse av midler AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Regnskap 2011 Avsetninger Bruk av avsetninger Til avsetninger senere år Netto avsetninger Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 19

20 FONDSOVERSIKT PR Tap på etableringslån Statstilskudd Vilttiltak Testamentarisk gave Rennesøy bo- og Kommunalt Viltfond rehabiliteringssenter 1000 Års-stedet Tilskudd Kulturvern (Fornminne) IA kultur Ungdommens kulturmønstring (UKM) Statstilskudd styrket barnehagetilbud Turløyper KM barnehagene Førsvoll RUP prosjekt Kompetansemidler Helse og velferd UKM turneen Tilpasning bolighus Bygdeutviklingsmidler (BU-midler) Meldingsløftet Prestvågen HMS endringsprosesser DKS-kultur BPA Prosjekttilskudd Frivillig Rogaland Kommunedelplan Helse og velferd Prosjekttilskudd lavterskeltilbud trim Psykisk helse Kulturhaust Ryfylkefondet Gavefond Rennesøy Bo og Rehab. senter Gave (SR-Bank) Boliger med bistand Gave Frivilligsentralen Statstilskudd kurs Overvektige barn og Skriveprosjekt unge Statstilskudd Kulturvern (Smia) Sum bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Sum ubundne investeringsfond Investeringstilskudd Østhusvik barnehage Tilskudd gang og sykkelsti Vaula/Askje Ekstraordinære avdrag boliger med bistand Omklassifisering til kommunal vei Sum bundne investeringsfond Disposisjonsfond Asplan Viak - konsulenttjenester Næringsfond Ungdommens dag Finanskostnadsfond (Rennesøy skole) Prestvågen Kommuneplanmidler Sum disposisjonsfond Sum fond pr Akkumulerte underskudd innenfor VAR-sektoren er midlertidig finansiert ved bruk av disposisjonsfondet, og utgjorde pr kr for vann, kr for avløp og kr for renovasjon. Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 20

21 KOSTRA NØKKELTALL 2011 I denne delen presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra I tillegg til Rennesøy kommune er det tatt med enkelte andre kommuner fra Rogaland, gjennomsnittstall for Rogaland, landet og gruppe 2. Landets 429 kommuner er gruppert i 11 kategorier og 16 undergrupperinger, etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser. Gruppe 2 består av 62 små kommuner med middels bundne kostnader og middels frie disponible inntekter. Følgende Rogalandskommuner er med i gruppe 2; Bjerkreim, Finnøy og Rennesøy. Tallmaterialet er hentet fra Statistisk sentralbyrå, Tabellen nedenfor viser hvordan lønnsutgiftene fordeler seg prosentvis mellom de ulike tjenesteområdene. Rennesøy bruker forholdsvis mye lønn på barnehage, og lite på pleie og omsorg sammenlignet med gjennomsnittet for Rogaland. Dette henger mye sammen med hvodan aldersfordelingen er i kommunen. Lønnsutgifter 2011 i % av totale lønnsutgifter Rennesøy 2010 Rennesøy Randaberg Finnøy Gjesdal Stavanger Gruppe 2 Gjennomsnitt Rogaland Gjennomsnitt hele landet unntatt Oslo Lønn, adm, styring, 7,3 7,6 6,7 7,9 7,1 7,3 8,3 6,5 6,9 fellesutgifter - herav lønn styring og - 1,2 0,8 1,0 0,8 0,7 1,2 0,7 0,7 kontrollvirksomhet - herav lønn - 6,4 5,9 6,9 6,3 6,5 7,1 5,7 6,2 administrasjon Lønn, barnehage 22,5 24,4 14,1 12,4 16,3 16,6 10,5 12,5 10,0 Lønn, 28,1 27,0 30,9 28,4 34,2 29,0 25,6 30,0 27,6 grunnskoleopplæring Lønn, kommunehelse 5,2 5,9 2,8 3,8 2,0 3,3 4,6 3,4 3,7 Lønn, pleie og omsorg 26,3 25,0 31,8 36,7 27,5 30,8 37,8 33,5 36,7 Lønn, sosialtjenesten 2,4 2,1 2,5 0,7 3,4 4,4 2,3 3,3 3,4 Lønn, barnevern 1,8 1,9 2,8 2,7 1,6 4,0 1,6 2,9 2,7 Lønn, vann, avløp, 0,1 0,1 1,4 0,2 1,5 0,6 1,4 0,9 1,2 renovasjon/avfall Lønn, fysisk planlegging, 1,8 2,2 1,6 1,9 2,2 2,0 1,7 1,8 1,7 kulturminne/natur/ nærmiljø Lønn, kultur 3,0 2,8 3,1 1,8 2,6 1,7 2,4 2,6 2,5 Lønn, kirke 0,0 0,0 0,0 0,0 0,2 0,0 0,0 0,0 0,0 Lønn, samferdsel 0,5 0,7 0,3 0,1 0,5 0,0 0,4 0,3 0,5 Lønn, bolig 0,2 0,3 0,4 0,0 0,3 0,1 0,3 0,3 0,3 Lønn, næring 0,7 0,7 0,4 0,6 0,8 0,2 1,1 0,4 0,6 Lønn, brann og 0,0 0,0 0,0 0,8 0,0 0,0 0,9 0,7 1,0 ulykkesvern Lønn, interkommunale 0,0 0,0 0,3 0,0 0,0 0,0 0,4 0,0 0,4 samarbeid ( 27- samarbeid) Lønn, tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,2 0,1 0,2 Total 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 1 KOSTRA er et nasjonalt informasjonssystem for frembringing av styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 21

22 Figuren nedenfor viser netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene, det vil si hva kommunen sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat sier noe om det økonomiske handlingsrommet i kommunen. Det ideelle nivået på netto driftsresultat er ansett å ligge på 3-4 % av driftsinntektene. Negativt driftsresultat betyr at kommunen må finansiere driften med oppsparte midler (disposisjonsfond), eller få et regnskapsmessig merforbruk (underskudd) I 2011 hadde Rennesøy kommune et netto driftsresultat på -0,7 %, og et regnskapsmessig merforbruk på kr 3,7 mill.. Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter 2011 Gj.snitt landet utenom Oslo 1,8 Gj.snitt Rogaland 2,4 Gj.snitt kommunegruppe 02 2 Stavanger 3,3 Gjesdal 3,7 Finnøy 2,5 Randaberg 3,4 Rennesøy -0,7-1 -0,5 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 Figuren nedenfor viser at Rennesøy kommunes gjeld er høyere enn gjennomsnittet i gruppe 2, gjennomsnittet i Rogaland, og gjennomsnittet i landet. Med fortsatt høye investeringene i økonomiplanen vil den langsiktige gjelden stige ytterligere i årene fremover. Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter 2011 Gj.snitt landet utenom Oslo 190,9 Gj.snitt Rogaland 174,7 Gj.snitt kommunegruppe ,7 Stavanger 160,4 Gjesdal 195,5 Finnøy 161,6 Randaberg 181,9 Rennesøy 212, Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 22

23 Figuren nedenfor viser at netto lånegjeld pr. innbygger er høy sammenlignet med gjennomsnittet i Rogaland, kr pr innbygger i Rennesøy mot kr i Rogaland. Netto lånegjeld pr. innbygger i Rennesøy kommune er også høyere enn landsgjennomsnittet og gjennomsnittet for kommuner i gruppe 2. Netto lånegjeld er et uttrykk for hvor mye av den langsiktige gjelden som skal betjenes av de ordinære driftsinntektene til kommunen. Netto lånegjeld i kroner pr innbygger vil øke fremover i takt med ytterligere låneopptak i økonomiplanperioden, og vil medføre at en større andel av kommunens frie inntekter må gå til å dekke renteutgifter og avdrag. Netto lånegjeld i kroner per innbygger 2011 Gj.snitt landet utenom Oslo Gj.snitt Rogaland Gj.snitt kommunegruppe Stavanger Gjesdal Finnøy Randaberg Rennesøy Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 23

24 Rogaland Rennesøy Rennesøy kommune 2013 BEFOLKNINGSUTVIKLING Rennesøy kommune er blant de kommunene i landet som har hatt størst befolkningsvekst de siste årene. Gjennomsnittsveksten i Rogaland var i ,6 %, mot et landssnitt på 1,3 %. Folketilveksten i Rennesøy kommune med 4,4 % var i 2011 prosentvis den høyeste veksten i landet. I 2012 viser tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) at den sterke veksten fortsetter. Pr. 1. juli 2012 hadde kommunen 4532 innbyggere, en vekst i første halvår på hele 3,3 % (144 personer). Veksten i Rogaland for samme periode var 1,0 % og for hele landet 0,6 %. Som figurene nedenfor viser har kommunen hatt en markert befolkningsvekst fra år 2000 og fram til i dag. For mer informasjon, se 7,0 % %-vis befolkningsutvikling i Rennesøy og Rogaland ,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % Vekst i % Rogaland Vekst i % Rennesøy Innbyggertall I Rennesøy og Rogaland Befolkning Rogaland Befolkning Rennesøy Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 24

25 Rennesøy kommune har i mange år vært en kommune i vekst, og har en relativt ung befolkning. Rennesøy er den kommunen i Rogaland som har størst andel av befolkningen i aldersgruppen 0 5 år, 10,2 % mot gjennomsnittet i Rogaland på 8,6 %. I aldersgruppen 6 15 år ligger kommunen også nesten på topp i Rogaland med 15,6 % mot gjennomsnittet på 13,5 %. Når det gjelder aldersgruppen år ligger Rennesøy under gjennomsnittet i Rogaland, med 64,7 % mot gjennomsnittet på 67,0 %. I aldersgruppen fra 67 år og over ligger kommunen med 9,5 % godt under gjennomsnittet på 10,9 %. Se nedenfor for flere detaljer og sammenligninger. Behovsprofil 2011, befolkningsdata pr Rennesøy Randaberg Finnøy Gjesdal Stavanger Gruppe 2 Gj.snitt Rogaland Gj.snitt landet unntatt Oslo Folkemengde i alt Andel kvinner 48,9 49,3 48,5 49,0 49,7 49,3 49,3 49,8 Andel menn 51,1 50,7 51,5 51,0 50,3 50,7 50,7 50,2 Andel 0 åringer 1,6 1,2 1,4 1,7 1,4 1,1 1,4 1,2 Andel 1-5 år 8,6 7,2 6,1 7,9 6,8 5,7 7,2 6,2 Andel 6-15 år 15,6 15,6 13,3 15,2 12,2 12,7 13,5 12,7 Andel år 4,1 4,9 4,4 4,8 3,7 4,0 4,1 4,1 Andel år 7,7 8,6 8,1 9,3 8,1 7,5 8,3 7,9 Andel år 52,9 52,1 51,9 53,9 57,3 52,8 54,6 54,4 Andel år 5,9 7,9 8,9 5,0 6,7 10,2 7,3 9,0 Andel 80 år og over 3,6 2,5 5,9 2,2 3,7 5,8 3,6 4,5 Levekårsdata Levendefødte per ,5 11,3 12,9 16,2 14,7 10,6 14,1 11,4 innbyggere Døde per 1000 innbyggere 5,9 5,6 6,4 4,5 6,9 10,5 6,9 8,5 Innflytting per ,4 81,0 49,1 70,0 72,1 54,2 66,1 59,2 innbyggere Utflytting per 1000 innbyggere 56,7 66,7 43,7 55,9 68,2 46,9 57,3 50,4 Arbeidsledige Andel arbeidsledige år Andel arbeidsledige år 0,2 1,3 0,5 1,4 1,2 1,7 1,5 1,9 0,6 1,0 0,6 1,4 1,4 1,6 1,5 1,8 Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 25

26 FELLESTJENESTER Innledning Et overordnet mål for Fellestjenester er å være gode samarbeidspartnere for en effektiv og samordnet ledelse ute i enhetene. Fellestjenester er sentrale i planlegging av kommunens totale virksomhet. Avdelingen Fellestjenester skal være en betydningsfull støttetjeneste for enhetene innen økonomi- og personalforvaltning og bidra til god tjenesteproduksjon ute i tjenesteområdene. Fellestjenester har gjennom delegasjon fra rådmannen det overordnede ansvar for alle kommunens sentraliserte tjenester innen områdene informasjon og service (herunder politisk sekretariat) og personal- og økonomiforvaltning (herunder organisasjonsutvikling, HMS, lønn og skatt). For å ivareta disse oppgavene er arbeidet organisert i tre faggrupper: Informasjon/service Personal/lønn Økonomi/skatt Fellestjenestene omfatter også andre felles administrative oppgaver, herunder overordnet ansvar for kommunens IKT tjenester, og politisk sekretariat. Avdelingen Fellestjenester ledes av organisasjonsog personalsjef. Fellestjenester sine viktigste ansvars- og arbeidsområder er: Kontinuerlig utvikling av hele organisasjonen for stadig å kunne tilby tjenesteproduksjon av høy kvalitet og effektiv ressursbruk. Resepsjonstjenester og publikumsinformasjon, herunder redaktøransvar for kommunens nettsider. Støtte og rådgivning til enhetene innen personal- og økonomiforvaltning Sekretariatsoppgaver for kommunestyre, formannskap og andre politiske utvalg og råd. Personalpolitiske utviklings- og forvaltningsoppgaver knyttet til rekruttering, tilsettinger, lønnsfastsettelse, løpende utbetalinger, pensjon, registrering/oppfølging av sykefravær etc. HMS, interne rutiner etc. Post- og arkivtjenester, journalføring etc. Brukerstøtte for kommunens felles IKT-systemer. Kommuneregnskap og innkreving av kommunale krav, herunder fakturering av husleie og årsavgifter for vann, avløp og renovasjon Skatteinnkreving og skatteregnskap Forberedelse og gjennomføring av valg. Hovedutfordringer i Fellestjenester Hovedutfordringer i Fellestjenester i økonomiplanperioden vil være: Fortsatt folketilvekst og volumøkning innenfor alle kommunens tjenesteområder gjør at driften i Fellestjenester stadig må tilpasses et sterkere trykk mot de tjenester som tilbys gjennom de tre fagområdene Informasjon/service, Personal/lønn og Økonomi/skatt. Vi må som ledd i fortsatt utvikling prioritere omstillingstiltak som kan gi bedre tjenester for mindre ressurser. Vi må utvikle aktiv bruk, implementerte og sikre god opplæring både internt i avdelingen og ute i organisasjonen av IKT-verktøy. Vi må stadig vurdere organisering, kompetanseutvikling og bruk av tilgjengelige ressurser for å oppnå mer fokus på kvalitet i de kjerneoppgaver som Fellestjenester har et hovedansvar for. I forbindelse med delegert personal- og økonomiledelse til enhetsledere blir Fellestjenester sine ferdigheter som god støttetjeneste og faglige rådgivere for enhetene ytterligere styrket. Vurdering Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 26

27 av nye IKT verktøy som kan bidra til mer effektive arbeidsmetoder er også sentralt i dette arbeidet. Nytt lønns- og personalsystem implementeres i starten av 2013 og skal bygges ut i den enkelte enhet der Fellestjenester blir sentrale i kunnskapsdeling og opplæring. I tillegg skal det iverksettes bruk av modulmuligheter som ligger bak systemet. Vi må som ledd i driftstilpasninger utvikle nye rutiner, endrede arbeidsmetoder, og etablere gode holdninger til effektive arbeidsprosesser. Fellestjenester må vurdere besparende tiltak og arbeidsmåter, herunder vurdere nye tiltak som elektronisk dokumentutveksling, e faktura, fullelektronisk arkiv og andre mulige kostnadseffektive tiltak for å møte interne og eksterne krav til kvalitet og effektivitet. Fellestjenester har ifølge budsjettforslaget følgende årsverk til disposisjon i 2013: Fagområdet informasjon/service: Fagområder personal/lønn: Fagområdet økonomi/skatt: Ny stilling controller Andre: 2,8 årsverk 4,3 årsverk 4,4 årsverk 1,0 årsverk 3,0 årsverk Ca. 0,7 årsverk i fagområdet økonomi/skatt disponeres til arbeidsoppgaver for tjenesteområdet Oppvekst og læring (fortrinnsvis barnehage, SFO og kulturskolen). 0,4 årsverk på fagområdet lønn/personal finansieres i 2013 eksternt (salg av tjenester til kirken). 0,5 årsverk er vakant som følge av driftstilpasning. Ny stilling: Rådmannen har tidligere poengtert et behov for styrking av kommunens økonomifaglige kompetanse og kapasitet. I lys av erfaringene over noe tid, spesielt det siste året, ser rådmannen at behovet er mest knyttet opp mot oppgavene økonomiforvaltning og analyse, budsjettstyring og virksomhetsplanlegging, samt intensivering av arbeidet med skatteinnkreving. Rådmannen mener at kommunens utvikling og presset mot alle deler av virksomheten tilsier at det nå er et strategisk riktig tidspunkt for å prioritere dette behovet. Det opprettes med virkning fra , ny stilling som controller. En solid styrking av oppfølgings- og støttetjenestene i forhold til økonomi- og virksomhetsstyring vil være avgjørende i den omstillingsfasen kommunen er inne i, spesielt ut mot enhetene. Stillingen vil i tillegg styrke skatteinnkrevingsarbeidet og slik bidra til at opprettelse av controller blir utgift til inntekts ervervelse. Det vises til utfyllende begrunnelse i budsjettets innledning. Omdisponert stilling som IKT-koordinator, jf. samarbeidsavtale med Stavanger kommune Som følge av ny samarbeidsavtale med Stavanger kommune blir det tilsatt IKT koordinator. Denne stillingen (60 %) har Rennesøy kommune som arbeidsplass. Dette er ikke en ny stilling, men en konsekvens av ny samarbeidsavtale der det er en forutsetning fra begge kommuner at Rennesøy skal ha egen IKT koordinator. Dette er finansiert innenfor avsatte midler innenfor IKT-området. Eksternt finansiert prosjektstilling/prosjektlederikt Rennesøy kommune har i 2012 fått innvilget prosjektmidler til en stilling for etablering av et nytt forpliktende IKT-samarbeid med Stavanger kommune. Disse midlene vil bli overført til Målet med prosjektet er systematisk kvalitetsutnytting av tjenestene og bedre ressursutnyttelse og økonomistyring i samarbeids-kommunene. Vi skal tidlig i 2013 ansette en prosjektleder som skal ha ansvar for at kommunen når målsetningen og skal ha fokus på opplæring og implementering. Stillingen vil prioritere innsatsen for å oppnå økt effektiviseringsgevinst ved bruk av tjenlige og arbeidssparende IKT-verktøy. Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 27

28 Internopplæring er en viktig strategi i dette bildet. I kommunens kontakt med Harstad kommune er det bl.a. med all tydelighet dokumentert hvor store tidsbesparelser til manuelle arbeidsoppgaver som kommer ut av bevisst investering i gode IKT-systemer og solid opplæring i bruk av disse. Det er behov for omfattende intern opplæring i basisprogrammer som blir brukt av de fleste medarbeiderne i organisasjonen. ramme 2013 Fellestjenester Fellestjenester tar gjennom hele økonomiplanperioden et betydelig medansvar for kommunens totale arbeid med å tilpasse drift til stramme budsjettrammer. Mulighetene for å øke inntektene er små, vi må derfor ha hovedfokus på å holde driftsutgiftene på et minimumsnivå. Netto driftsramme for 2013 for Fellestjenester er kr Sammenlignet med vedtatt budsjett for 2012 innebærer dette en økning på kr Rennesøys raske vekst har i flere år medført et merkbart sterkere trykk mot Fellestjenester. Rådmannen vil fortsatt prioritere omstillingstiltak. Samtidig vil det med få ressurser realistisk sett være nødvendig å senke ambisjonsnivået og akseptere en viss reduksjon i service og tjenestekvalitet. Utfyllende kommentarer til budsjett 2013 ets ramme til Fellestjenester i 2013 gjør det nødvendig å ha fokus på nytenkning, endring av arbeidsrutiner, omdisponering av kompetanse og vilje til fleksibilitet og ansvar. IKT og tidlig innsats skal være kommunens hovedfokusområder i budsjettet. Fellestjenester skal prioritere tidlig innsats i form av å være proaktive ut mot enhetene for å bidra til å øke kunnskap om god og effektiv personal- og økonomiforvaltning. Videre skal Fellestjenester vurdere både dagens IKT- verktøy og anskaffelse av nye verktøy som kan bidra til større effektivitet, større ressursutnyttelse og bedre kvalitetssikring av arbeidet både internt i avdelingen og i hele organisasjonen. Rennesøy har behov for å forbedre og videreutvikle rutiner og prosedyrer som kan bidra til en mer rasjonell drift innenfor alle fagområder Det vil bl.a. ligge et betydelig effektiviseringspotensial i å ta i bruk ny teknologi i arbeidet med lønn og personal. Rådmannen er overbevist om at innføringen av nytt lønns- og personalsystem i januar 2013 vil vise igjen i form av bedre kvalitet på tjenesteproduksjon og mer effektive arbeidsprosesser både i Fellestjenester og på kommunens tjenesteområder. Innenfor Fellestjenester vil det ligge et potensial for omstilling/driftstilpasning i bl.a. følgende punkter: Forbedringer i interne systemer og arbeidsrutiner på områdene personal/lønn i bruk av nytt lønnsog personalsystem med tilleggsmoduler. Videreutvikle den systematiske internopplæringen mot tjenesteområdene med sikte på å sikre god kompetanse og kvalitet på økonomi- og personalforvaltning i enhetene. Superbrukerfunksjon i forhold til felles IKT-systemer som K2000/E-sak og Visma, er ønskelig. I tillegg til en oppgradering av E-sak som byr på stort potensiale både når det gjelder kostnader og effektivitet på samarbeid innen saksbehandling bl.a. innen byggesaksfeltet. Endre rutiner innen arkiveringsarbeid. Utover de utfordringene som allerede er listet opp i dette kapittelet, nevnes følgende forhold mht. muligheter for omstilling/tilpassing av driften innenfor fagområdene: Økonomi/skatt Arbeide med utvikling av rutiner og arbeidsmetoder knyttet til økonomiforvaltning slik at lederne på det enkelte tjenesteområdet kan bli mer selvstendige og ha god økonomiforståelse: Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 28

29 Utvikling av gode skriftlige rutiner Sørge for systematisk opplæring knyttet til rutinene. Vurdere og eventuelt ta i bruk elektroniske verktøy eller alternative organiseringer av arbeidet som kan bidra til mer effektive arbeidsprosesser f eks innenfor fakturering. Satse på opplæring av ledere ute i tjenesteområdene og internopplæring: Prioritering av opplæring og informasjon om hva det innebærer å ha økonomiansvar. Internopplæring av egne medarbeidere i basisprogrammer og fagsystemer for å kunne utnytte potensialet i systemene ytterligere. Belastningen på økonomi/skatt er fremdeles stor, noe som har negative virkninger både på området økonomi/skatt og på resten av organisasjonen. Styrking av den økonomifaglige bemanningen vil gjøre det mulig å ta mer systematisk tak i utfordringer som kan gi mer rasjonell utnyttelse av tid og ressurser på dette fagområdet. Rådmannen ønsker med bakgrunn i dette å styrke økonomifunksjonen budsjettrammene for Informasjon/service Sikre en mer effektiv og helhetlig informasjonsflyt ut til innbyggerne og innad i organisasjonen gjennom: Tjenestebeskrivelser på hjemmesiden som gir god presentasjon og nyttig informasjon til innbyggerne koordinere arbeidet til tjenesteområdene. Nytt intranett januar 2013, utvikling av denne (ansattportal). Videreutvikle økt bruk av hjemmeside kontinuerlig. Nye postrutiner innen en del saksområder, tidlig Videreutvikle arkiv til over tid å bli fullelektronisk arkiv startes medio Ytterligere opplæring av egne medarbeidere i basisprogrammer og arkiv- og saksbehandlingssystemet E-sak/Kontor 2000, samt administratorrollen. Personal/lønn Arbeide videre med utvikling av planer og tilhørende rutiner knyttet til personalhåndtering slik at lederne på det enkelte tjenesteområdet kan bli mer selvstendige: Sørge for systematisk opplæring i henhold til gjeldende rutiner, planer, lover, forskrifter, kontinuerlig. Etablering og utvikling av forvaltningsoppgaver knyttet til rekruttering, tilsettinger, lønnsfastsettelse kontinuerlig. Ta i bruk nytt lønnssystem for å effektivisere driften både i Fellestjenester og bygge dette ut på det enkelte tjenesteområdet hele Innføring og implementering av nytt lønnsystem fortsetter hele Satse på opplæring og utvikling av ledere ute i tjenesteområdene og internopplæring ellers. Opplæring og informasjon om planer, rutiner og håndtering av personal- og lønnsspørsmål med sikte på å gjøre tjenesteområdene mer selvstendige og forebygge at det i Fellestjenester må brukes mye tid på å rette opp feil i grunnlagsmateriale. Dette vil på sikt kunne redusere Fellestjenester sitt arbeid med å rydde opp i feil på materiale de får inn fra tjenesteområdene. Internopplæring av egne medarbeidere i basisprogrammer og moduler i Visma. Stabstjenester Fjøløy fort Frem til i dag har Fjøløy fort vært en utgiftspost for kommunen. Selv om det har vært leieinntekter på befals- og mannskapsbrakke, dekker det på langt nær de årlige driftsutgiftene. For å øke inntektene bør det tilrettelegges for å ta i bruk befalsbrakken til utleie. Etter styringsgruppens vurdering vil en ved Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 29

30 opprustning av kjøkken øke inntektspotensialet. Inventar kan skaffes til veie fra Forsvaret, noe som også er i tråd med fylkeskommunens anbefalinger. En finansieringsplan der bl.a. ubemannet leirskole inngår, viser at Fjøløy fort kan gå i balanse i Kommunestyret valgte å avsette kr som grunnlag for å søke om midler til utbedring av kjøkken. Rådmannen vil i 2013 komme tilbake med forslag til en driftsmodell med Ryfylke Friluftsråd og Stavanger Turistforening som aktuelle partnere. Investeringstiltaket legges derfor utenfor i rådmannens budsjettforslag. Svømmehallen Tre timer åpent basseng på onsdager og søndager er et populært tilbud for både store og små. Dette tilbudet holder frem. Dette vil føre til en nettokostnad på kr Hanasand næringsområde Til tross for gjentatte forsøk på å øke inntektene på Hanasand næringsområde, har kommunen ikke nådd målet om inntekter på kr Dette er varslet i tertialrapporten i oktober. Vi. har i 2013 derfor budsjettert med kr Med utgangspunkt i meklingsresultat mellom fylkeskommunen og Rennesøy kommune har det pågått et sammenhengende arbeid for å finne frem til en løsning for området. Ordfører og rådmann arbeider med saken og vil komme tilbake til kommunestyre med en sak som gjør rede for videre fremdriftsplan. Rådmannen vil i 2013 komme med en egen sak vedrørende realisering av Hanasand næringsområde. Dette er i første omgang knyttet til arbeidet med å utarbeide en områdeplan. Sentrumsutvikling Det siste halve året har en gruppe bestående av politikere fra alle partier, representanter fra Rennesøy næringsforum og administrasjonen startet opp et arbeid for å skape et attraktivt sentrum. Plangruppen legger vekt på at det sendes ut en tydelig bestilling til firma som kan være aktuelle til et første uforpliktende møte med kommunen. Sentrale punkter her vil bl.a. være: helhetlig planlegging, trafikksikkerhet, parkering, universell planlegging. Det vil bli søkt om RUP midler til dette arbeidet. Rådmannen har satt av kr til dette arbeidet i 2013 innenfor Kultur og samfunn. Ryfylke Næringshage as(rnh) Ryfylke næringshage er et prioritert satsingsområde i Strategisk næringsplan. Det er et viktig tiltak som førstelinjetjeneste til gründere i kommunen. Det legges inn noe ekstra midler her og det er avsatt kr i Det forhandles med Finnøy kommune om redusert andel til finansiering av næringshageprogrammet, basert på omfang av målbedrifter. IKT Samarbeidet med Stavanger kommune på IT området har som formål å bidra til fornyingstiltak som på ulike måter vil gi grunnlag for en vesentlig kvalitetsutvikling av tjenestene samt bedre ressursutnytting og økonomistyring for begge parter. Stavanger og Rennesøy kommune vil gjennom samarbeidet styrke sin totale innsats på IKT området. Vi er overbevist om at det vil gi synergieffekter som samla sett vil styrke kommunen både når det gjelder IKT-kapasitet og kompetanse, med tanke på mer optimal ressurs- og tjenesteutvikling samlet sett. Rådmannen mener at dette interkommunale samarbeidet vil medføre at en i større grad får mer optimale tekniske løsninger som gjør at en innad i organisasjonen kan ha mer fokus på effektiv bruk av verktøyene og dermed få en effektiv tjenesteproduksjon. Rådmannen er opptatt av at den nye IKT-samarbeidsavtalen skal representere starten på en mer offensiv, systematisk og konkret satsing på IKT. I en situasjon der vi blir tvunget til å snu på alle steiner for å kunne få til mer for mindre, må vi m.a. gjøre alt vi kan for å dra optimal nytte av det teknologiske handlingsrommet vårt. Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 30

31 Hovedfokus vil være økt satsing på IKT med fokus på investeringer og opplæring og gode støttetjenester som gir effektivisering, forenkling av arbeidsoperasjoner og bidrar til å frigjøre arbeidsressurser til mer direkte tjenesteproduksjon. Vi vil, som Stavanger kommune, ha følgende hovedmål for vår IKT satsing: IKT skal bidra til åpenhet og dialog IKT skal bidra til effektivitet IKT skal bidra til håndtering av sosiale, miljømessige og økonomiske bærekraftutfordringer. Rådmannen vil i starten av 2013 utarbeide en IKT strategi for Rennesøy kommune som bygger på hovedelementene i Stavanger sin IKT strategi. Rådmannen prioriterer følgende knyttet til satsing på IKT: IKT skal bidra til åpenhet og dialog: Satsing på økt bruk av hjemmesiden som informasjonskanal mot innbyggerne utvikle løsninger for innbygger dialog gjennom denne. Intranett og kommunikasjonsløsninger innenfor oppgradert system tas i bruk for informasjonsutveksling internt i organisasjonen. Informasjonssikkerhet skal ha høyt fokus, innbyggere og ansatte skal være trygge på at taushetsbelagt informasjon og annen informasjon som er unntatt offentligheten, ikke spres til uvedkommende. IKT skal bidra til effektivitet Rådmannen prioriterer oppgradering og innføring av nye fagsystemer, samt få på plass integrasjoner mellom systemer som medfører effektivisering, forenkling av arbeidsoperasjoner og bidrar til å frigjøre arbeidsressurser til mer direkte tjenesteproduksjon. Hovedfokus i 2013 vil blant annet være: Lønns og personalsystem, med Integrasjon mot bemanningssystem i Helse og velferd. Opplæring i ulike moduler i lønns- og personalsystem som fraværsmodul m.m. En helhetlig administrativ løsning for Oppvekst og læring. Ferdigstille oppgradering av utstyr slik at en får full effekt av Stavanger sin IKT plattform, inklusiv telefonsystem. I forbindelse med at en tar i bruk nytt utstyr, må det legges til rette og gjennomføre god opplæring slik at en klarer å nyttiggjøre seg mulighetene i utstyret. Koblinger mellom fagsystem og økonomisystem. Oppgradering av E-sak samt investering i modul for plandialog. Videre arbeid med utvikling av elektronisk samhandling innenfor Helse og velferd. IKT skal bidra til håndtering av sosiale, miljømessige og økonomiske bærekraftutfordringer Rådmannen vil prioritere tiltak som avlaster og bedrer bruk av menneskelige ressurser. Vi vil i 2013 se på løsningene knyttet til printerfunksjon både for å redusere kostnader til porto, og arbeidskraft og redusere forbruk av papir Det vil tas i bruk ipader til alle politikere i kommunestyret. konsekvenser for Fellestjenester: tilpasningene forventes realisert gjennom følgende tiltak: Reduserte utgifter til diverse administrative fellesutgifter (porto, annonsering, kontor- og kopieringsmateriell, kurs) kr SLT-koordinator dekkes delvis opp gjennom tilskudd og salg til andre kommuner. Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 31

32 Nye driftstiltak og særlige prioriteringer Delmål fra kommuneplanen Resultatmål Innenfor/ utenfor Kompetanse og Controllerstilling Innenfor medarbeiderutvikling (oppstart 1. august) IKT opplæring og Innenfor systemansvar Kvalitetsfokus og IKT oppgradering Innenfor innbyggerkontakt av programvare Forutsigbare og langsiktige rammevilkår for næringslivet Ryfylke Næringshage partnerskapsavtale Innenfor Nye investeringer Delmål fra kommuneplanen Resultatmål Innenfor/ utenfor Kvalitetsfokus og innbyggerkontakt IKT oppgraderinger Innenfor Forutsigbare og langsiktige rammevilkår for næringslivet Fjøløy fort oppgradering kjøkken befalsmesse Utenfor Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 32

33 OPPVEKST OG LÆRING Innledning Tjenesteområdet Oppvekst og læring har gjennom delegasjon fra rådmannen det overordnede ansvar for alle kommunens tjenester innenfor områdene barnehage, grunnskole herunder skolefritidsordning (SFO), kulturskole, voksenopplæring og opplæringstiltak for fremmedspråklige. De viktigste ansvars- og arbeidsområdene er: Sikre helhet og sammenheng i lærings- og utviklingsarbeidet i barnehage, grunnskole, SFO og kulturskole i Rennesøy kommune. Planarbeid, koordinering og gjennomføring/oppfølging av all løpende virksomhet innenfor tjenesteområdet. Arbeidsgiveroppgaver for medarbeidere i alle virksomheter innenfor området. Saksforberedelse til hovedutvalg for kultur, oppvekst og omsorg ev. andre politiske utvalg. Rekruttering av personale og kompetansehevingstiltak iht. til kompetansebehov i alle virksomheter innenfor området. Tverrfaglig samarbeid innenfor tjenesteområdet. Interkommunalt samarbeid om felles PP-tjeneste for kommunene Kvitsøy, Randaberg og Rennesøy. Barnehage- og skolefaglige spørsmål herunder oppfølging av nasjonale og kommunale vedtak. Regionalt nettverkssamarbeid mellom 6 kommuner innenfor barnehageområdet og 7 kommuner innenfor grunnskoleområdet. Skole/barnehage-hjemsamarbeid Gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk, jf. Lov om barnehager 8. Godkjenning av barnehagene jf. Lov om barnehager 10. Tilsyn med barnehagene jf. Lov om barnehager 16. Sikre at den statlige støttede kompetansehevingen bidrar til at alle barnehagene øker sin kompetanse jf. strategiplan for kompetanseutvikling i barnehagesektoren Tjenesteområdets hovedmål er å medvirke til at alle barn og unge i kommunen kan oppleve en trygg og utviklings- og læringsfremmende oppvekst. Barnehager, grunnskoler (herunder SFO) og kulturskole er de viktigste kommunale dannings- og utviklingsarenaene. I årene fremover skal følgende hovedoppgaver og strategiske mål ha høy prioritet: Vi skal prioritere tidlig innsats gjennom bl.a. strategisk planlegging, prioritering og riktig bruk av ressurser, bruk av kompetanse og fagutvikling. Vi skal gi gode kunnskaper, ferdigheter og holdninger til barn i et livslangt læringsperspektiv. Vi skal ha økt fokus på helhet og sammenheng gjennom bl.a. teamutvikling på barnehage- og skoleledernivå innen tjenesteområdet, felles visjon og strategier for barnehage- og skoleutvikling og sammenheng i system, planer og praksis gjennom hele barnehage- og grunnskoleløpet. Vi skal videreføre en systematisk satsing på kvalitets- og kompetanseutvikling gjennom tiltak for å rekruttere, utvikle og beholde et kompetent personale. Vi skal videreutvikle fag- og lederkompetanse både på barnehage- og skoleområdet hver for seg og på tvers av fagområdene. Kontinuerlig vurdering av ressursutnyttelse og prioritering med sikte på å bruke den kompetansen og de totale ressursene som er til disposisjon på måter som samlet sett gir best mulig kvalitet og læring. Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 33

34 Hovedutfordringer i Oppvekst og læring Tjenesteområdets hovedutfordringer i økonomiplanperioden vil være: Rask befolkningsvekst og et økende antall barn og unge setter krav til å utvikle et trygt, godt og stimulende oppvekstmiljø med høye ambisjoner for barns læring, utvikling og danning. Vi skal lære på tvers av kommunegrenser, enheter, tjenesteområder og tverrfaglig samarbeid. Utbyggingen av barnehager og skoler skal sikre full barnehagedekning for barn med lovfestet rett og elevplasser til alle. Vi skal ha hovedfokus på tidlig innsats og forebygging. Et hovedmål er å prioritere ressursinnsats og sette inn riktige tiltak så tidlig som mulig i barnets første leveår og i et tidlig skoleløp. Vi skal satse på rekruttering av førskolelærere og fagarbeidere til barnehagene, som ledd i arbeidet med å øke kvaliteten på det pedagogiske arbeidet. Vi skal ta på alvor Stortingets hovedmål om at barnehagene skal ha likeverdig og høy kvalitet, være gode læringsarenaer og at alle barn og ungdom skal få delta i et inkluderende fellesskap. Vi skal sikre alle elever en opplæring i et fysisk og psykososialt miljø som fremmer læring, helse og trivsel. Vi skal fremme tilpasset læring og varierte arbeidsmåter. Vi skal tilstrebe å gi alle elever i skolen et tilbud om likeverdig-, tilpasset og inkluderende opplæring. Vi skal tilby et godt og trygt tilbud for barna i SFO preget av mestring og læring med tydelige voksne som tilrettelegger for varierte aktiviteter. Kulturskolen skal gi barn og unge et godt, allsidig og utviklende tilbud i fritida. Kommunens voksenopplæringstilbud skal være forsvarlig. Nedenfor tabell fra SSB (Statistisk sentralbyrå , høy vekst), som viser prognose for vekst i barnetall i Rennesøy kommune i årene framover år Barnehage 1-5 år klasse 6-12 år klasse år Totalt Vid. skole år Hovedutfordring barnehage Kommunen har en lovfestet plikt til å tilby plass i barnehage til barn som fyller 1 år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass. Tilbudet skal holde god og forsvarlig faglig kvalitet. Kommunen skal påse at barn med særlige behov for spesialpedagogisk hjelp og tilpassede opplegg får tilbud om det. Etter justering av barnehageloven i 2005 har kommunen hjemmel til å føre tilsyn med den enkelte barnehage. Oppfølging av tilsynsansvaret krever både kapasitet og god barnehagefaglig kompetanse. Fylkesmannen fører tilsyn med at kommunen utfører sine oppgaver som ansvarlig barnehagemyndighet. Barnehagedriften har tidligere vært finansiert gjennom foreldrebetaling, statlige driftstilskudd basert på antall barn, alder, oppholdstid og kommunale driftstilskudd. Statstilskuddet ble fra Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 34

35 innlemmet i rammeoverføringene til kommunene. Det gir kommunene et større og mer helhetlig ansvar på området. Økt behov for flere barnehageplasser I følge prognosene fra SSB vil antall barn i alderen 0 6 år i Rennesøy øke sterkt i årene framover. Behovsøkningen må møtes gjennom bygging av flere barnehager. Nye barnehagebygg skal tilpasses utviklingen i barnehagenes innhold, synet på barn og samfunnsutviklingen generelt. Universell utforming vil være en viktig forutsetning, og forskningsresultater skal vektlegges i planleggingen. Fokus på kvalitet Etter en periode med stort trykk på arbeidet med å sikre full barnehagedekning for å sikre alle barn lovfestet rett til barnehageplass, er det nå tid for økt fokus på kvaliteten i det pedagogiske arbeidet. Gjennom St. meld. nr 41, Kvalitet i barnehagen, samt oppfølging gjennom NOU 2010:8, Med forskertrang og lekelyst, har Stortinget prioritert 3 hovedmål: Sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager Styrke barnehagene som læringsarena Sikre at alle barn får delta i et inkluderende fellesskap Kommunens utfordring er å sørge for at barnehagene ivaretar barna og foreldrenes behov for omsorg, lek, læring, danning og utdanning. Organisering av arbeidet i barnehagene må videreutvikles, i lys av en utvikling med stadig flere småbarn og lange dager. Barnas behov og perspektiver må stå i sentrum. Det er behov for økt fokus på pedagogisk ledelse, i lys av forventninger om å vektlegge språk, sosial kompetanse og arbeid med rammeplanens fagområder sterkere. Også et mer sammensatt samfunn med større variasjoner i foreldrenes sosiale og kulturelle bakgrunn, forsterker behovet for å styrke den barnefaglige og barnehagefaglige kompetansen. Mangel på førskolelærere på landsbasis har ført til at Rennesøy som er i stadig vekst, har merket dette ekstra. God rekruttering har derimot ført til en økning av personell med godkjent førskoleutdanning i løpet av Som følge av de økende utfordringene når det gjelder kompetanse- og kvalitetsutvikling opprettes det fra ny stilling som pedagogisk veileder med alle barnehagene i kommunen som arbeidsområde. Det vises til utfyllende begrunnelse i budsjettets innledning og i eget avsnitt senere i dette kapitlet. Hovedutfordring skole Grunnskolen i Rennesøy har pr i dag 700 elever. I følge prognosene vil elevtallet øke raskt og nå rundt 900 i Det innebærer store utfordringer i forhold til opprustning og utvikling av bygg og utstyr, samt rekruttere og beholde et personale med høy kompetanse. Økningen i elevtall, flere klasser, flere fremmedspråklige og nye lovpålagte oppgaver fra staten fører til økonomiske konsekvenser for skolene. Skolen skal i sitt pedagogiske arbeid prioritere likeverd, inkludering, tilpasset opplæring og universell utforming. Læringsaktivitetene i skolens hverdag skal suppleres med fysisk aktivitet i skoletiden og tilbud om leksehjelp etter skoletid. Gjennom flere undervisningstimer på barnetrinnet er det satt et sterkere fokus på tidlig innsats spesielt med hensyn til leseopplæringen. Innføring av valgfag på 8. trinn og Ny Giv, et overgangsprosjekt for 10. trinn, er innført fra høsten 2012, er tiltak iverksatt for å styrke arbeidet med å øke motivasjon, mestring og muligheter på ungdomstrinnet. Fra høsten 2013 innføres valgfag også på 9. trinn. Lokalt i Rennesøy kommune ønsker vi i å utvikle en tydelig voksenrolle og god lederkompetanse på alle nivå, som grunnlag for et forutsigbart og godt opplæringstilbud. Dette betyr at vi skal: Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 35

36 Videreutvikle assistenter, fagarbeidere og miljøarbeidere til å være konsekvente voksne med fokus på mestringsopplevelse for det enkelte barn. Videreutvikle lærere til å blir tydelige læringsledere i klasserommet, med vekt på tilpasset opplæring. Videreutvikle SFO-ledere til gode fagledere som er en del av skolens lederteam. Videreutvikle inspektørrollen til å være en aktiv medspiller i pedagogiske utviklingsarbeid. Videreutvikle rektorene til solide tydelige ledere som evner å drive fram pedagogisk utviklingsarbeid, skape helhet og sammenheng og sikre god utnyttelse av tilgjengelige ressurser. Ny Giv overgangsprosjektet Rennesøy kommune deltar fra høsten 2012 i Ny Giv overgangsprosjektet. Prosjektet har som mål å øke gjennomføringsgraden i videregående opplæring. Tilbudet vil bli gitt til ca 10 % av elevene på 10. trinn. Overgangsprosjektet gir tilbud om intensiv opplæring i lesing, skriving og regning våren I tillegg til intensivopplæringen fra ca 1. februar vil elevene få tilbud om aktiviteter før oppstarten i august, og de vil få spesiell oppfølging de to første årene i videregående skole. Valgfag Det er innført valgfag på 8. trinn fra høsten Fra høsten 2013 trappes dette ytterligere opp med valgfag også på 9. trinn. Valgfag er innført for å gi økt motivasjon gjennom større muligheter for valg og en mer variert og praktisk opplæring. Opplæringen i valgfag skal være praktisk og gi elevene økt kompetanse. Valgfagene vil ha et nasjonalt bestemt faglig innhold, og det åpnes for stor variasjon i tema og arbeidsmetoder for den enkelte skole. Valgfagene er tverrfaglige og bygger på kompetansemålene i Kunnskapsløftet. Tidlig innsats tilpasset opplæring Rådmannen er opptatt av å videreføre kommunens sterke engasjement i forhold til tidlig innsats i vid forstand. På grunnskolens område i Rennesøy er en av hovedutfordringene å legge enda bedre til rette for tilpasset opplæring som kan bidra til å redusere behov for og omfang av spesialundervisning. Spesialundervisning - andel elever og andel lærertimer Kostra tall 2011 Gjennom et eget utviklingsprosjekt gjennomført i tett samarbeid med Statped Vest har man jobbet målrettet for å styrke kvaliteten på den tilpasset opplæringen og slik redusere bruken av spesialundervisning. Arbeidet har gitt gode resultater; tallet på elever med spesialundervisning har gått ned. På landsbasis er trenden motsatt. Rennesøy skal fortsatt holde høyt fokus på dette arbeidet. Målet Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan Side 36

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2013

KOSTRA NØKKELTALL 2013 KOSTRA NØKKELTALL 2013 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2013 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 2013 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2013. Tallene

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2014 KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

Rennesøy kommune. Det gode liv på dei grøne øyane. Rådmannens forslag til Årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015 2018

Rennesøy kommune. Det gode liv på dei grøne øyane. Rådmannens forslag til Årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015 2018 2015 Rennesøy kommune Det gode liv på dei grøne øyane Rådmannens forslag til Årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015 2018 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 ØKONOMISKE OVERSIKTER... 8 KOSTRA NØKKELTALL 2013...

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

Årsbudsjett 2012 DEL II

Årsbudsjett 2012 DEL II Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle

Detaljer

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015 Vedlegg til budsjett for Meland kommune Økonomiske oversikter Side Driftsregnskap V - 2 Investeringsregnskap V - 3 Anskaffing og bruk av midlar V - 4 Budsjettskjema 1 A - Drift V - 5 Budsjettskjema 2 A

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

Årsbudsjett 2012 og økonomiplan 2012 2015 Rennesøy kommune

Årsbudsjett 2012 og økonomiplan 2012 2015 Rennesøy kommune Årsbudsjett 2012 og økonomiplan 2012 2015 Rennesøy kommune Vedtatt i kommunestyret 15. desember 2011 KO-sak 113/11 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG MED HOVEDKOMMENTARER... 8 ØKONOMISKE OVERSIKTER...

Detaljer

Rennesøy kommune. Rådmannens forslag til Årsbudsjett 2014 og økonomiplan 2014-2017

Rennesøy kommune. Rådmannens forslag til Årsbudsjett 2014 og økonomiplan 2014-2017 2014 Rennesøy kommune Rådmannens forslag til Årsbudsjett 2014 og økonomiplan 2014-2017 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 ØKONOMISKE OVERSIKTER... 10 KOSTRA NØKKELTALL 2012... 23 BEFOLKNINGSUTVIKLING...

Detaljer

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 %

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 % Hovedoversikter Drift Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Driftsinntekter Brukerbetalinger 7 832 7 439 8 042 8 042 8 042 8 042 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

Rennesøy kommune. Det gode liv på dei grøne øyane. Rådmannens forslag til Årsbudsjett 2016 og økonomiplan 2016 2019

Rennesøy kommune. Det gode liv på dei grøne øyane. Rådmannens forslag til Årsbudsjett 2016 og økonomiplan 2016 2019 2016 Rennesøy kommune Det gode liv på dei grøne øyane Rådmannens forslag til Årsbudsjett 2016 og økonomiplan 2016 2019 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 ØKONOMISKE OVERSIKTER... 9 KOSTRA NØKKELTALL 2014...

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg Forskriftsrapporter Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 613 484-1 703 700-1 805 500-1 829 000-1 853 400-1 879 000 Ordinært rammetilskudd -1

Detaljer

Årsbudsjett 2014 og økonomiplan 2014 2017 Rennesøy kommune

Årsbudsjett 2014 og økonomiplan 2014 2017 Rennesøy kommune Årsbudsjett 2014 og økonomiplan 2014 2017 Rennesøy kommune Vedtatt i kommunestyret 12. desember 2013 KO-sak 79/13 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 ØKONOMISKE OVERSIKTER... 10 KOSTRA NØKKELTALL 2012...

Detaljer

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011 2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011 Regnskap Budsjett Budsjett 2009 2010 2011 Driftsinntekter Brukerbetalinger 80 562 770 81 267 000 83 984 000 Andre salgs- og leieinntekter 146 877 225 161 851

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

! " ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ 0 0 1" ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ' ),$ -.

!  ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ,$-. ' *$ 0 0 1 ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' %  ' ),$ -. Innholdsfortegnelse! " #$% #$%& ' ' &# ' &! ' &($ ' )%$) ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ & /$0" ' *$ 0 0 1" ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ',$-. " ' ),$ -. ) ' *$ ) ' %) ' ( )!)

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Rekneskap 2009 Budsjett 2010 Budsj. 2010rev Budsjett 2011 Buds'ett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 2 Skatt på inntekt og formue 1) -388 629 878-412

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15 Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag av 6.11.15 Langsiktig mål: Økonomiplan 2016-2019 Sikre grunnlaget for kostnadseffektive tjenester ut fra tilgjengelige ressurser Kommunens enheter må

Detaljer

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Side 1 av 5 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Økonomitjenester JournalpostID: 14/5163 Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Utvalg Møtedato

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet:

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet: Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 15/3760 151 SADM/STO/GA 10.12.2015 MELDING OM VEDTAK Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Budsjettskjema 1A Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Konto 2012 2013 2014 Skatt på inntekt og formue -65 540 472-75 866 000-79 667 000 Inntektsutjamning -2 071 112 1 667 000 2 173 000 Eigedomsskatt -6 317

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -547 849 286-602 552 000-613 491 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -759 680 525-798 308 000-879 576 000 3 Skatt på eiendom -37 234

Detaljer

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010 0 Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 1 INNHOLD Forskriftsregnskap 2010 side Innhold... 1 Hovedoversikter: Hovedoversikt Driftsregnskap... 2 Anskaffelse og anvendelse av midler... 3 Balanseregnskap: Eiendeler

Detaljer

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet Innhold KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... 2 DRIFTSREGNSKAP... 2 INVESTERINGSREGNSKAP...

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE Versjon 214 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Side 1 av 8 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Stab- og støttefunksjon JournalpostID: 11/5998 Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Utvalg Møtedato Saksnummer Eldrerådet 29.11.2011

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

Regnskapsheftet. Regnskap 2006

Regnskapsheftet. Regnskap 2006 Regnskapsheftet Regnskap 2006 ÅRSREGNSKAP 2006 - INNHOLD Side Innholdsfortegnelse 3 Innledning 7 Økonomiske oversikter i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning Regnskapsskjema 1A, Driftsregnskapet

Detaljer

~~rilcsen økonomisjef . ~"', F.;~ kr. 4 413 500, kr. 4 280 600, kr. 4 421 500, kr. 4 421 500,-

~~rilcsen økonomisjef . ~', F.;~ kr. 4 413 500, kr. 4 280 600, kr. 4 421 500, kr. 4 421 500,- o 2012: o 2013: o 2014: o 2015: kr. 4 413 500, kr. 4 280 600, kr. 4 421 500, kr. 4 421 500,- Det er kun i 2013 vi må redusere avdragsinnbetalingen for å komme i balanse. Reduksjonen er på kr. 140 900,-.

Detaljer

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Folkevalgtopplæring 16. januar 2012 Økonomien i Drammen kommune v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Agenda 1. Budsjettering og rapportering. 2. Kommunens inntekter 3. Utgifter og resursbruk 4. Investeringer

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

Fosen Kommunerevisjon IKS

Fosen Kommunerevisjon IKS Fosen Kommunerevisjon IKS Økonomisk utvikling og status Ørland kommune Rapport 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 SAMMENDRAG 2 2.0 BAKGRUNN OG INNLEDNING 3 3.0 METODE OG AVGRENSNINGER 3 4.0 INNHENTEDE OPPLYSNINGER

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal Økonomisk status - Bedre og billigere Kostra What we do is important, so doing it well is really important Budsjettprosessen er i gang Hvordan få puslespillet til å gå

Detaljer

RØMSKOG KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2011 2014 Rømskog er kjent for liv og vekst Vedtatt i Kommunestyret 16.12.10

RØMSKOG KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2011 2014 Rømskog er kjent for liv og vekst Vedtatt i Kommunestyret 16.12.10 RØMSKOG KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2011 2014 Rømskog er kjent for liv og vekst Vedtatt i Kommunestyret 16.12.10 1 Innhold: 0. KOMMENTARER TIL ØKONOMIPLAN 2011-2014... 3 1. MÅL FOR RØMSKOG KOMMUNE... 3 Hovedmål:...

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 08.04.2013 Deres dato 15.01.2013 Vår referanse 2013/1167 331.1 Deres referanse 12/3574 Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8 Årsregnskap 2014 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold Distrikt 8 Driftsregnskap Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap IUA henvisning 2014 budsjett budsjett 2013 2014 2014 Driftsinntekter

Detaljer

Årsbudsjett 2011 og økonomiplan 2011-2014 Rennesøy kommune

Årsbudsjett 2011 og økonomiplan 2011-2014 Rennesøy kommune Årsbudsjett 2011 og økonomiplan 2011-2014 Rennesøy kommune Vedtatt i kommunestyret 16. desember 2010 KO-sak 88/10 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG MED HOVEDKOMMENTARER... 6 ØKONOMISKE OVERSIKTER...

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

VEDLEGG 1. Forslag til budsjett 2015 og økonomiplan 2015-18

VEDLEGG 1. Forslag til budsjett 2015 og økonomiplan 2015-18 VEDLEGG 1. Forslag til budsjett og økonomiplan -18 fra REGNSKAPSSKJEMA 1B - DRIFTSREGNSKAPET (Tall i hele 1000 kr.) Kommentarer 2016 2017 2018 NETTO alle enheter, rådmannens forslag 719 965 734 629 747

Detaljer

BUDSJETTSKJEMA 1A. Oppr. budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018. Regnskap 2013 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER

BUDSJETTSKJEMA 1A. Oppr. budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018. Regnskap 2013 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER BUDSJETTSKJEMA 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Skatt på inntekt og formue -85 730 240-86 200 000-87 555 000-87 555 000-87 555 000-87 555 000 Ordinært

Detaljer

Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018. Flertallsbudsjett fra Høyre, Frp og Senterpartiet

Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018. Flertallsbudsjett fra Høyre, Frp og Senterpartiet Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Flertallsbudsjett fra Høyre, Frp og Senterpartiet I dette budsjettet legger Høyre, Sp og Frp til rette for en robust og fremtids-rettet styring av Randaberg kommune.

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Hvaler kommune Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens presentasjon 23. nov 2011 1 Tema for gjennomgangen Bakgrunn for møtet i dag Budsjett og økonomiplanprosessen Frie inntekter og disponible midler

Detaljer

KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner.

KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner. Dato: 20.02.2015 Dokument nr.: 14/01759-18 KS Budsjettundersøkelse 2015 1. Sammendrag KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner. Kommunene

Detaljer

Handlingsprogram 2015-2018

Handlingsprogram 2015-2018 Handlingsprogram 2015-2018 HP-seminar for komiteene April 2014 Agenda 1. Foreløpige rammebetingelser og økonomisk opplegg 2. Status og sentrale utfordringer for tjenesteområdet 3. Fremdriftsplan for HP-prosessen

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

Saksprotokoll NOTODDEN KOMMUNE. Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016

Saksprotokoll NOTODDEN KOMMUNE. Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016 NOTODDEN KOMMUNE Saksprotokoll Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016 Behandling: Framsatte forslag på etterfølgende sider NOTODDEN

Detaljer

ÅRSMELDING 2010. Rennesøy kommune

ÅRSMELDING 2010. Rennesøy kommune ÅRSMELDING 2010 Rennesøy kommune Forord Årsmeldingen om virksomheten i Rennesøy kommune i 2010 gir et bilde av en kommune i dynamisk utvikling, med god kvalitet og solide resultater både når det gjelder

Detaljer

Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet

Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet Lovverk og årshjulet Sentrale lovbestemmelser Kommunelovens økonomibestemmelser Kapittel 8 Økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering.

Detaljer

BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT 2012

BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT 2012 BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT bud. 1 Frie inntekter (rammetilskudd/skatteinntekt) -650 000 000-650 000 000-650 000 000-603 719 000-288 117 795 2 Ordinært rammetilskudd 0 0 0 0-204 267 665 Samhandlingsrefonmen

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.2014 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet:

Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.2014 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet: Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.214 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet: 1. Sykehjemmet avdeling «Rød». Forsikringsoppgjør i forbindelse med vannskade 213 er ennå ikke

Detaljer

- Det innføres behandlingsgebyr med hjemmel i plan- og bygningsloven.

- Det innføres behandlingsgebyr med hjemmel i plan- og bygningsloven. 103/08 BUDSJETT 2009 Innstilling: 1. Kommunestyret tar til etterretning konsekvensen av statsbudsjettet for 2009 med de følger dette får for økonomien i Berg kommune. 2. Kommunestyret ser det som helt

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

Presentasjon av rådmannens forslag til Handlingsplan 2016-19, økonomiplan 2016-19 og budsjett 2016. 29. oktober 2015

Presentasjon av rådmannens forslag til Handlingsplan 2016-19, økonomiplan 2016-19 og budsjett 2016. 29. oktober 2015 Presentasjon av rådmannens forslag til Handlingsplan - 19, økonomiplan -19 og budsjett 29. oktober 2015 Befolkningsutvikling Klæbu 9000 350 8000 300 7000 6000 250 5000 4000 3000 2000 1000 200 150 100 50

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Frosta kommune Arkivsak: 2009/1599-17 Arkiv: 151 Saksbehandler: Geir Olav Jensen

Frosta kommune Arkivsak: 2009/1599-17 Arkiv: 151 Saksbehandler: Geir Olav Jensen Frosta kommune Arkivsak: 2009/1599-17 Arkiv: 151 Saksbehandler: Geir Olav Jensen Dato: 19.11.2009 Saksfremlegg SAKSGANG Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 26.11.2009 95/09 Kommunestyret 15.12.2009

Detaljer

Drift + Investeringer

Drift + Investeringer Budsjett og økonomi v/budsjettsjef Øystein Hagerup, 30 oktober 2011 2 547 698 000 63 400 0 Drift + Investeringer Kommunen har to budsjetter og to regnskaper. Utgifter i driftsbudsjettet 2011: 2235,8 mill.

Detaljer

Det gode liv på dei grøne øyane ÅRSMELDING 2013. Rennesøy kommune. Årsmelding 2013 Rennesøy kommune Side 1

Det gode liv på dei grøne øyane ÅRSMELDING 2013. Rennesøy kommune. Årsmelding 2013 Rennesøy kommune Side 1 Det gode liv på dei grøne øyane ÅRSMELDING 2013 Rennesøy kommune Årsmelding 2013 Rennesøy kommune Side 1 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 HOVEDTALL FRA REGNSKAPET... 5 ØVRIGE NØKKELTALL... 22 FELLESTJENESTER...

Detaljer

Rådmannens innstilling Rådmannens forslag til revidert økonomiplan for 2016 2019 vedtas.

Rådmannens innstilling Rådmannens forslag til revidert økonomiplan for 2016 2019 vedtas. Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2015/4070-5 Saksbehandler: Roger Hasselvold Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 92/15 07.12.2015

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014 @ Høgskolen i Hedmark BREV 34 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høsten 214 Eksamenssted: Høgskolen i Hedmark Eksamensdato: 8. desember 214 Eksamenstid: 9.-13. Sensurfrist: 31. desember 214 Tillatte

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:

Detaljer

2. Tertialrapport 2015

2. Tertialrapport 2015 2. Tertialrapport 2015 1 Totalprognose PROGNOSE AUGUST 2015 JUSTERT BUDSJETT Netto Utgifter Inntekter utgifter Prognose regnskap netto utgifter Årsprognose avvik pr 2. tert Skatt på formue og inntekt -7

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Økonomiplan 2015-2018 Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Innholdsfortegnelse Organisasjon... 1 Innledning... 2 Drift og innvestering... 3 Budsjettet... 4 Oppsett budsjett... 5 Oppsummering... 6 1 1

Detaljer

Overhalla kommune. Saksframlegg. Sentraladministrasjonen. Årsbudsjett 2014

Overhalla kommune. Saksframlegg. Sentraladministrasjonen. Årsbudsjett 2014 Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2013/7148-3 Saksbehandler: Roger Hasselvold Saksframlegg Årsbudsjett 2014 Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 118/13 02.12.2013 Overhalla

Detaljer

Frosta kommune Arkivsak: 2010/1723-13 Arkiv: Saksbehandler: Geir Olav Jensen

Frosta kommune Arkivsak: 2010/1723-13 Arkiv: Saksbehandler: Geir Olav Jensen Frosta kommune Arkivsak: 2010/1723-13 Arkiv: Saksbehandler: Geir Olav Jensen Dato: 14.11.2010 Saksfremlegg SAKSGANG Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 23.11.2010 115/10 Kommunestyret 14.12.2010 77/10

Detaljer

Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15

Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15 Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15 Ambisiøst investeringsnivå Krevende, men forsvarlig driftssituasjon Hovedtrekk Opprettholder et ambisiøst investeringsnivå. Totalt investerer Vfk for 1142mill kroner

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15 Resultat: Innstilling m/ tillegg vedtat Arkiv: 150 Arkivsak: 15/5138-6 Titel: SP - BUDSJETT 2016 OG ØKONOMIPLAN

Detaljer

Rennesøy kommune. Årsbudsjett 2009 og økonomiplan 2009 2012. Tekstdel. Vedtatt i kommunestyret 18. desember 2008, KO-sak 99/08

Rennesøy kommune. Årsbudsjett 2009 og økonomiplan 2009 2012. Tekstdel. Vedtatt i kommunestyret 18. desember 2008, KO-sak 99/08 Rennesøy kommune Årsbudsjett 2009 og økonomiplan 2009 2012 Tekstdel Vedtatt i kommunestyret 18. desember 2008, KO-sak 99/08 Innholdsfortegnelse RÅDMANNENS INNLEDNING... 3 ØKONOMISKE OVERSIKTER... 9 KOSTRA

Detaljer

Inderøy kommune. Saksframlegg. Budsjett og økonomiplan 2011-2014. Rådmannens forslag til vedtak

Inderøy kommune. Saksframlegg. Budsjett og økonomiplan 2011-2014. Rådmannens forslag til vedtak Inderøy kommune Arkivsak. Nr.: 2010/1504-5 Saksbehandler: Jon Arve Hollekim Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldres Råd 14/10 11.11.2010 Rådet for funksjonshemmede 5/10 11.11.2010 Arbeidsmiljøutvalget

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 13 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/956 SAMLET SAKSFREMSTILLING - BUDSJETT 2014 - ØKONOMIPLAN 2015-2017 Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 13/956 Saksbehandler: Mette Hovstein Kviseth Saksnr. Utvalg

Detaljer

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for kultur og næring

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for kultur og næring Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 24.11.2010 Tid: 10:00 Alta kommune Møteprotokoll Hovedutvalg for kultur og næring Innkalte: Parti Funksjon Navn Forfall AP Leder Jenny Marie Rasmussen SV Medlem Tommy

Detaljer