Analyse og kommentarer til regnskapet for 2003.

Transkript

1 Analyse og kommentarer til regnskapet for Innledning. Tidligere var Fauske kommune organisert i sektorer. Pr. 1. oktober 2003, går kommunen over til å være organisert etter resultatenhetsmodellen, det vil si at de gamle sektorene blir borte og erstattes av resultatenheter. Kommunens organisering gjenspeiles i regnskapets oppbygning. Det har ikke vært praktisk gjennomførbart å tilpasse regnskapets oppbygning til ny organisering i For 2004 er regnskapet er budsjett og regnskap lagt opp etter ny organisering. Regnskapet 2003 inneholder således økonomidata som gjelder etter gammel og ny organisering i kommunen Regnskapet for 2003 behandler således alle økonomidata i henhold til sektororganisering. I de videre kommentarer til regnskapet for 2003, vil en forholde seg til modellen hvor kommunen var organisert i sektorer. Generelt om regnskapet for Kommunen sliter økonomisk. Igjen avlegges et regnskap med merforbruk (underskudd). Etter forskriftsmessige strykninger, beløper merforbruket seg til kr ,06. Totalt beløper opparbeidet merforbruk seg til kr ,60. Akkumulert merforbruk må dekkes innenfor gjeldende økonomiplanperiode Investeringsregnskapet er gjort opp med et merforbruk på kr ,83 mill. kroner. Dog dekkes merforbruket opp av oppstarttilskudd vedrørende Fauske Helsetun som utløses i Likviditet. Hver gang det oppstår merforbruk, er det med på å belaste kommunens likviditet. Ved inngangen til regnskapsåret 2003, var likviditeten særlig vanskelig, og er ytterligere forverret gjennom at både investeringsregnskapet og driftsregnskapet er gjort opp med merforbruk. Regnskapsresultatet bidrar til en negativ likviditetsutvikling på 20,94 mill. kroner. I de videre kommentarer til drifts- og investeringsbudsjettet, vil en forholde seg til nettoverdier. Det vil si ansvarenes netto utgift eller inntekt medtatt interne finansieringstransaksjoner, enten det gjelder bruk eller avsetning til fond. I oversiktene vil man operere med tall i hele 1000 kroner. Driftsregnskapet. Regnskapet for 2003 er gjort opp med et merforbruk på ,06. Underskuddet fremkommer slik etter at forskriftsmessige strykninger er gjennomført. For regnskapet 2003 gjelder det strykning av merforbruk 2000 med 2,212 mill. kroner, som i budsjettet var forutsatt inndekt i Korrigerer man for dette, ville man i 2003 hatt et merforbruk 18,96 mill. kroner. Uinndekket merforbruk 2000 er 2,212 mill. kroner og uinndekket merforbruk for 2002 utgjør 11,039 mill. kroner. Fauske kommune opplever nå å ha totalt uinndekket merforbruk på kr. 29, ,60. I henhold til forskriftenes bestemmelser om inndekking av merforbruk, må dette dekkes inn over driften i inneværende økonomiplanperiode

2 Sektorenes/eller resultatenhetenes disponering av rammer for Tabell nr. 1 viser en avviksanalyse mellom sektorenes forbruk og tildelte rammer. Tabell nr.1. Avvik til budsjett Endring til regnsk Sektorer R:2003 B:2003 R:2002 Beløp % Beløp % Politisk virksomhet , ,9 Sentraladministrasjonen , ,1 Oppvekst/fritid , ,6 Helse og sosial , ,2 Drift/teknisk , ,5 Sum , ,8 Alle tall i hele 1000 kroner. + angir mindreforbruk/merinntekt i forhold tilbudsjett, - angir det omvendte. I forhold til budsjettet er det overskridelser innen alle områder, dog er overskridelser innenfor sentraladministrasjonen minimal i forhold til ramme. Politisk virksomhet har en overskridelse på kr ,00. Det tilsvarer i forhold til nettoramme i budsjett, en overskridelse på i alt 17,9%. Oppvekst/fritid opererer med overskridelse i forhold til ramme på 3,032 mill. kroner og har sammenheng med økte lønnskostnader i Helse- og sosialsektoren ender opp med en overskridelse på 5,6 mill. kroner. Det er i tråd med det som ligger i tertialmeldingene. Sammenligner man helse og sosial mot foregående regnskapsår, er endring kostnader på kun kr ,00. Slik sett har man her evnet å holde utgiftene under kontroll. Sett i sammenheng med forventninger i budsjettet og det om har vært mulig å innfri, er det momenter som taler for at det har vært nedfelt urimelige krav/forventninger til innsparing i budsjettet. Det henvises da især til det som gjelder for tjenesteområdene pleie, omsorg og hjelp i og utenfor institusjon. Drift/teknisk signaliserer overskridelser innenfor sitt ansvarsområde. Blant annet gir tertialmelding nr. 2 melding om at merforbruket på året vedrørende energi, vil utgjøre ca. 1,8 mill. kroner. Totalt sett ender sektorene opp med et merforbruk på i alt 12,7 mill. kroner i forhold til det budsjetterte. Ser man utgiftene etter art på tvers av tjenesteområdene, er det lønnsutgifter som desidert har det største merforbruket. Lønnutgiftene beløper seg regnskapsmessig til 236,705 mill. kroner mens budsjettet har beregnet lønnsutgiftene til å bli 221,651 mill. kroner. Det er et avvik i forhold til det budsjetterte på 15,05 mill. kroner. Dog må dette sees i sammenheng med økte tilskudd og refusjoner som fører til lønnsutgifter uten at det foreligger budsjettreguleringer på dette. Det faktiske merforbruk vil ligge en del under det som er angitt her. Kommunens driftsinntekter. Tabell nr. 2 viser kommunens totale driftsinntekter. Tabell nr. 2.

3 Avvik til budsjett Endr. R:02 Driftsinntekter R:2003 B:2003 R:2002 Beløp % Beløp Brukerbetalinger ,1 368 Andre salgs- og leieinntekter ,8 117 Overføringer med krav til motytelse , Rammetilskudd , Andre statlige overføringer , Andre overføringer , Skatt på inntekt og formue , Eiendomsskatt ,3 806 Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter , Alle tall i hele 1000 kroner. + angir større inntekt enn budsjettert og - angir mindre inntekt enn budsjettert. For brukerbetalinger er det samsvar mellom budsjett og regnskap, noe som taler for god oversikt over inntekter som påløper gjennom året for kommunale tjenester. Kommunens frie inntekter defineres som rammetilskudd, løpende skatteutjevning og skatteinntekter. Her er det totalt en svikt i forhold til budsjettet på i alt 7,33 mill. kroner. Sum skatteinntekter, løpende inntektsutjevning og rammetilskudd, utgjør 63,7 prosent av kommunens totale driftsinntekter. Tabell nr. 3 viser hvordan kommunens skatteinntekter har utviklet seg i perioden For er også løpende skatteutjevning innlemmet i sum skatteinntekter. Tabell nr.3. Utvikling skatteinntekter Infl.justert Nom. Verdi Alle tall i hele 1000 kr. Inflasjonsjustert med 1,75% (verdier/tall i graf.) Kommunens skatteinntekter gjennom hele året 2003 var positive. Sammenlignet med gjennomsnittverdier for de tre foregående år, ligger man hele tiden godt over. Maksimalverdien kommer i september, hvor kommunen har en skatteinngang som ligger 6,6% over gjennomsnittsverdien. Total skatteinngang for 2003 ender opp med 104,4 % av skatteanslaget i budsjettet. Utviklingen i skatteanslaget for landet forholder seg noe annerledes. I revidert nasjonalbudsjett var veksten i skatteinntekter forutsatt å være 9,2%. I SSB s tall, Skatter og inntektsutjevning til og med juli 2003, er vekst i skatteinntekter beregnet til 7% i forhold til samme

4 periode i De samme tallene foreligger pr. september 2003, med en vekst på 7% i skatteinntektene for landet. Det nasjonale skatteanslaget er nå justert ned til 7,2%. Slutt-tallene for 2003 viser at skatteinntektene økte med 6,2%, det vil si et prosentpoeng lavere enn regjeringens prognose. I siste del av 2003 svikter skattene for kommunene med ytterligere 716 mill. kroner. En slik lavere nasjonal skattevekst ga også lavere beløp fra inntektsutjevningen for mange kommuner, men her er det også samspill med endring i befolkningsgrunnlaget. Som en konsekvens av utviklingen i landets skatteinntekter for øvrig, opplever Fauske kommune en svikt i sum skatteinntekter og utjevning på 7,3 mill. kroner. Brutto driftsresultat. Brutto driftsresultat beløper seg til kr ,96. Budsjettert brutto driftsresultat var beregnet til ,00. Det gir et negativt avvik mellom regnskap og budsjett som beløper seg til 15,479 mill. kroner og er vesentlig for lite til å dekke opp for netto finansielle kostnader og interne finanstransaksjoner. Finansielle inntekter og utgifter. Sum eksterne finansielle utgifter var budsjettert med i alt 31,307 mill. kroner mens regnskapet viser 31,352 mill. kroner i finansielle kostnader. Finansielle inntekter beløper seg til 18,918 mill. kroner, det er 4,095 mill. kroner mer enn det budsjetterte. Økte finansielle inntekter har sammenheng med avkastning på Hjemfallsfondet. Netto driftsresultat. Netto driftsresultat beløper seg til kr ,11. Det er et negativt avvik i forhold til det budsjetterte på 11,447 mill. kroner. Etter netto interne finansieringstransaksjoner, det vil si bruk og avsetning til fond, overføring til investeringsregnskapet m.m., fremkommer årets merforbruk på i alt kr ,06. Funksjoner og tjenesteprioritering Kommunens tjenesteyting er delt inn i 169 tjenesteområder. Gruppert etter KOSTRA a spesifikasjon er kommunens tjenesteområder grupper innefor 63 funksjoner. Tabell nr. 4 viser kommunens 10 største tjenesteområder.

5 Tabell nr. 4. Funksjon R:2003 B:2003 R: Administrasjon Grunnskole skolelokaler og skyss Diagnose, beh. og rehabiletering Råd, veiledning og sos. foreb. arbeid Pleie, omsorg, hjelp i institusjon Pleie, omorg, hjelp i hjemmet Botilbud i institusjon Økonomisk sosialhjelp Renter, utbytte og lån Sum Alle tall I hele 1000 kroner, Tjenesteområdenes nettorammer. Administrasjon, fordelt ut flere sektorer/resultatenheter, utgjør 30,47 mill. kroner eller 7,3% av kommunens driftsutgifter. Grunnskoler, skolelokaler og skyss er den nest største gruppen. Totalt beløper kostnadene seg her til netto 79,2 mill. kroner eller 19,2% av driftsutgiftene. Desidert størst ressursbruk ligger innenfor funksjonene 241, 253, 254, 261 og 281. Total ressursbruk beløper seg til 113,04 mill. kroner eller 27,4% av driftsutgiftene. Finansielle utgifter og inntekter, utgjør nå netto 19,87 mill. kroner eller 4,8 % av sum driftsutgifter. Investeringsregnskapet investeringer og finansiering. Fauske kommunes investeringer i 2003 beløper seg til 84,73 mill. kroner. Totalt forutsatte budsjettet investeringer på i alt 97,5 mill. kroner. I hovedsak investeringsprosjektene vannforsyning og Fauske Helsetun som har gjenstående bevilgninger. Generelt for investeringsregnskapet er at alle investeringer er finansiert ved bruk av lån eller av eksterne midler som har vært øremerket. Her nevnes især Fauske Helsetun som får utbetalt oppstarttilskudd i 2004 med ,00. Ellers er resterende investering finansiert ved bruk av lånemidler. Driftsregnskapet har heller ikke i 2003 evnet å frigjøre midler til egenkapital ved investeringer. Tabell nr. 5, viser kommunens investeringer i Prosjekt Beløp Fjernarkiv 0 EDB/IKT Fauske kirkelig fellesråd 649 Fauske 100-årshistorie 501 Vann, produksjon vann, distribusjon Avløpsnett/innsamling Farvik/dompen 62 Farvikbekken, flomsikring 744 Kommunale veier (Hauan bru) 2 854

6 Aksjon skolevei 2 Park/idrett, div. anlegg. 452 Sentrumsutvikling 162 Erikstad grendeskole Utenomhusanlegg Erikstad 321 Fauske Sentralskole 635 Valnesfjord Sentralskole 1 Fauske Svømmehall 475 FUI's bygningsmasse 15 Fauske Helsetun Sagatun 408 Valnesfjord helse og sos.sent Alle tall i hele 1000 kroner. Det er tre områder/prosjekter som representer det aller meste kommunen har i investeringskostnader. Det er vannforsyning, produksjon og distribusjon, med 14,449 mill. kroner. Herav er 10,0 mill. kroner budsjettert for året 2003, mens resterende går på tidligere års bevilgninger. Erikstad Grendeskole ble ferdigstilt i 2003, sluttkostnaden er 18,1 mill. kroner. Fauske Helsetun, fase 1, er ferdigstilt 2003/2004. Her er investeringskostnadene for 2003, 41,764 mill. kroner mot det budsjetterte på 53 mill. kroner. Investeringene varierer over år. I sammenligning med tidligere år, er det en trend at investeringene har økt betydelig, med følge av økte driftsmessige kostnader til å betjene lån og renter på lån. Figur nr. 6 viser grafisk i nominell og deflatert verdi kommunens investeringer fra 1997 til og med Figur nr Infl.just. 1,75% Nom.verdi Alle tall i hele 1000 kroner Tall i graf er prisjusterte verdier.

7 Finansiering av investeringer I tabell nr.7 vises det hvordan kommunens investeringer på 84,731 mill. kroner er finansiert i regnskapet for Tabell nr. 7. Finansiering: 2003 %-andel. Finansieringsbehov: Egenfinansiering ,4 Lån ,6 Fond 837 1,0 Statstilskudd 0 0,0 Andre tilskudd 0 0,0 Overføring fra drift 961 1,1 Merforbruk 2003 (ufinansiert) ,9 Sum ,0 Alle tall i hele 1000 kroner. Investeringene er i hovedsak finansiert ved bruk av lånemidler. Kommunens låneopptak 2003 ekskl. lånemidler til videre utlån, beløper seg til 44,0 mill. kroner. Sum låneopptak og bruk av tidligere ubrukte lånemidler beløper seg til 77,593 mill. kroner. Pr er beholdning av ubukte lånemidler redusert til 13,049 mill. kroner. Overføring fra driftsregnskapet på 0,961 mill. kroner, gjelder bruk av Næringsfondet til finansiering av renseanlegg Fauske Svømmehall (kr ,00) og tidligere vedtak (2000) om bruk av Næringsfondet til finansiering av flomsikring Farvikbekken. Bruk av fond i investeringsregnskapet er bundne kapitalfond som er anvendt til anskaffelse av ny traktor park/idrett. For 2002 er merforbruket i investeringsregnskapet på 3,661 mill. kroner og 2001 gir et mindreforbruk på 0,751 mill. kroner. For årene som nevnt her, har kommunen nå et uinndekt merforbruk på til sammen 2,91 mill. kroner. Investeringsregnskapet har et merforbruk på i alt 4,156 mill. kroner som må dekkes inn i det år regnskapet avlegges. Merforbruket i investeringsregnskapet tilskrives kommunens forskuttering av oppstarttilskudd Fauske Helsetun. Tilskudd på 11,249 mill. kroner utbetales januar 2004, og tilbakeføres da mot tidligere forbruk av likviditetsreserve i investeringsregnskapet og merforbruk investeringer Investeringenes finansieringsløsning er nærmere spesifisert i regnskapet, vedlegg nr. 2A Investering. Balanseregnskapet. Balanseregnskapet er oversikt over kommunens eiendeler, gjeld og egenkapital. I tabell nr. 8 vises sammensetningen av balansen. Tabell. nr. 8.

8 Aktiva 2003 Aktiva 2002 Passiva 2003 Passiva 2002 Aktiva (anleggsmidler og omløpsmidler) Anleggsmidler Omløpsmidler Egenkapital Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Anleggsmidler, definert som faste eiendommer og anlegg, maskiner og utstyr, utlån og aksjer utgjør 755,574 mill. kroner eller 85,6% av alle kommunens eiendeler. Omløpsmidler, definert som kortsiktige fordringer, aksjer og andeler samt kasse og bankinnskudd utgjør 127,566 mill. kroner, eller 14,4% av kommunens aktiva. Det er en reduksjon i forhold til 2002 på i alt 5,7%. Anleggsmidler øker tilsvarende og har sitt årsaksforhold at en del store anleggsprosjekter ferdigstilles i Ubrukte lånemidler som ligger i omløpsmidler, er anvendt til å gjøre opp for de kostnader som investeringsprosjektene har. Vi har da en flytting av midler fra omløpsmidler og til anleggsmidler. Verdien av faste eiendommer og anlegg øker med netto med 70,956 mill. kroner i Sum anleggsmidler i regnskapet beløper seg til kr ,51. Tabell nr. 9 viser hvordan salg av fast eiendom og anlegg, avskrivninger og aktiveringer har påvirket netto endring av anleggsmidler. Tabell nr. 9. Tekst Beløp Faste eiendommer og anlegg ,37 Investeringer 2003, aktivert ,64 Avskrivninger (kapitalslit) ,78 Salg av fast eiendom og anlegg ,72 Sum faste eiendommer og anlegg ,51 Det vises til kapittel investeringsregnskapet når det gjelder hvilke investeringsprosjekter det her gjelder. Andre bestanddel av anleggsmidler er maskiner og utstyr. Tabell nr. 10 viser hvordan endring i balanseregnskapet har vært for det som gjelder maskiner og utstyr. Tabell nr. 10.

9 Tekst Beløp Maskiner og utstyr ,58 Investeringer 2003, aktivert ,78 Avskrivninger (kapitalslit) ,00 Salg av maskiner og utstyr ,00 Tap ved salg ,54 Regulering verdigrunnlag skoler ,00 Sum faste eiendommer og anlegg ,82 Omløpsmidler Omløpsmidler, det vil si kortsiktige fordringer, premieavvik og pensjoner, aksjer og andeler samt kasse og bankinnskudd reduseres kraftig gjennom året. Ved inngangen til året beløper det seg til 163,781 mill. kroner totalt. Det reduseres gjennom året med 36,215 mill. kroner, til en beholdning ved utgange av året som er på 127,566 mill. kroner. Netto reduksjon i kontanter og bankinnskudd beløper seg til 40,186 mill. Reduksjon i kontante midler tilskrives bruk av lånemidler til dekning av kostnader bundet til investeringsprosjekter. Passiva Består av kortsiktig gjeld, langsiktig gjeld og egenkapital. Kommunens lånegjeld. Videreutlånsmidler føres over investeringsregnskapet og har dermed ikke konsekvens for driftsregnskapet. dog har det konsekvens for investeringsregnskapet for de enkelte år, ved at det er forskyvning mellom innbetalinger og det som kommunen betaler i renter og avdrag på videreutlånsmidler. Dog utlikner det seg over år. Kommunens langsiktige gjeld, knyttet til investeringer, økte netto med 22,695 mill. kroner. Økning i netto langsiktig gjeld er sum låneopptak med fradrag for innbetalte avdrag i året. Når investeringsregnskapet finansieres ved bruk av lånemidler på 77,592 mill. kroner, ligger det i det at det er tidligere års låneopptak som kommer til anvendelse ut over det låneopptaket som gjøres i 2003 p 43,0 mill. kroner. Totalt utgjør kommunens lånegjeld i alt 285,5 mill. kroner. Av dette er 31,8 mill. kroner låneopptak som gjelder videreutlånsmidler Den Norske Stats Husbank. Kommunens egne lån beløper seg til 253,688 mill. kroner og hvor man svarer renter og avdrag over driftsregnskapet. Tidligere har alle kommunal låneopptak hatt en nedbetalingsplan som har gått over 10 år. For å dempe presset på kommunens økonomi, er det i de senere år praktisert en løsning hvor løpetiden på lån settes lik avskrivningstiden på investeringsobjekter det lånes til. På kort sikt er effekten lavere avdragsbelastning i driftsregnskapet. Kommunens egenkapital. I tabell nr. 11, vises egenkapitalens bestanddeler og tallstørrelsen på disse. Tabell nr. 11.

10 Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk Udisponert i inv.regnskap Udekket i inv.regnskap Likviditetsreserve Kapitalkonto R:2003 R: Disposisjonsfond og bundne driftsfond er fond hvor alle avsetninger og bruk skjer til og fra driftsregnskapet. Ved et regnskapsmessig merforbruk, skal kommunen i henhold til regnskapsbestemmelsene, ikke foreta avsetninger til fond fra driftsmidler. Gjennomførte avsetninger fra driften gjøres bare der det er øremerkede (eksterne) midler. Disposisjonsfondene endres ikke i For bundne driftsfond økes avsetningene med netto 8,4 mill. kroner. Sum bundne fondsmidler beløper seg til 74,111 mill. kroner ved utgangen av året. Netto avsetning til fond er basert på at det er foretatt avsetninger totalt med 12,623 mill. kroner, og det er anvendt 4,253 mill. kroner fra tidligere avsetninger. Desidert størst avsetning til bundne driftsfond tilskrives Hjemfallsfondet, hvor man har en nettoøkning på 7,198 mill. kroner. Næringsfondet øker med 0,577 mill. kroner. Bundne investeringsfond øker med i alt 5,988 mill. kroner i Det er ekstraordinære innbetalinger på videreutlånsmidler i Husbanken og skal i 2004 innbetales til Husbanken i henhold til gjeldende bestemmelser om behandling av videreutlånsmidler.

11 Regnskapsmessig merforbruk er nå akkumulert til 30,0 mill. kroner. Herav gjelder 2,212 mill. kroner 2000, 11,039 mill. kroner gjelder 2002 og 16,748 mill. kroner gjelder Inndekking av opparbeidet merforbruk som fremkommer her, må dekkes opp innenfor økonomiplanperioden , noe som sier at det kommer til å trekke forholdsvis tunge veksler på driftsøkonomien. Likviditetsreserve. Likviditetsmessig utvikling for 2003 har vært uheldig. Ved inngangen til regnskapsåret var likviditeten ytterst anstrengt. Konsekvensen av regnskapsresultatet for 2003 er at likviditetssituasjonen er ytterligere forverret. Sum likviditetsreserve investerings- og driftsregnskap er negativ med 17,633 mill. kroner. Reelt sett burde denne være positiv og da inn en størrelsesorden tilsvarende 1/12 av kommunens utgifter. Selv om merforbruk/mindreforbruk kommer til uttrykk som endring i likviditetsreserve, har det likevel effekt på likviditeten. Et regnskapsmessig merforbruk er med på å forverre likviditeten, mens mindreforbruk og inndekking av tidligere års merforbruk har en positiv innvirkning på likviditeten. Dersom man skulle dekke inn alt merforbruk og hatt en likviditetsreserve på kr. 0,00, vil det ført til avsetninger fra drifts og investeringsregnskapet med til sammen 49,7 mill. kroner. Arbeidskapital. Arbeidskapitalen ble redusert med i alt 44,8 mill. kroner i For 2002 var utvikling i arbeidskapitalen positiv, noe som skyldes i hovedsak at store låneopptak ikke kom til anvendelse i løpet av året. To hovedelementer forklarer negativ utvikling i arbeidskapitalen på 44,8 mill. kroner for Merforbruket på 16,748 mill. kroner gir en tilsvarende negativ utvikling i arbeidskapitalen. I tillegg kommer store investeringer, som gir en forflytning av verdier, fra omløpsmidler og til anleggsmidler (lånemidler). Sammendrag. Netto driftsresultat viser et negativt resultat på kr ,11. Etter bundne avsetninger og interne finanstransaksjoner ellers, er årets merforbruk (underskudd) på kr ,06. Totalt har kommunen nå et akkumulert merforbruk på kr ,60, som må dekkes innenfor gjeldende økonomiplanperiode Året merforbruk sammen med økte pensjonskostnader (premieavvik), har bidratt til å redusere kommunens arbeidskapital med 44,84 mill. kroner. Opparbeidet merforbruk over år og en negativ likviditetsreserve totalt for investerings- og driftsregnskapet, setter nå kommunen i uholdbar situasjon likviditetsmessig. For å komme i en likviditetsmessig balanse, er det presserende å maksimere inndekking av tidligere års merforbruk samt foreta avsetning til likviditetsreserven. Avviksanalysen viser at sektorene jevnt over går med overskridelser i forhold til det budsjetterte. Tertialmeldingenes varsler også om kommende overskridelser. Når det gjelder finansielle utgifter og inntekter, kan disse sees i gunstig lys. Også når det gjelder finansavkastning på Hjemfallfondet.

12 Regnskapet for 2003, innebærer på lik linje med regnskapet for 2002, et misforhold mellom kommunens inntekter og utgifter som er urovekkende. Med betraktninger til vedtatt økonomiplan med store investeringer/låneopptak og dertil følgende økte kostnader til renter og avdrag, samt akkumulert merforbruk på kr ,60, tilsier det at det er behov for sterke virkemidler får å bringe balanse i kommunens økonomi. Fauske den 24. mai Wiggo Lauritzen Rådmann Jan-G. Myrvang Regnskapsansvarlig