Den Norske trygdesystem utbygging

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Den Norske trygdesystem utbygging"

Transkript

1 Den Norske trygdesystem utbygging Olivier Salah Hvordan kan vi definere hva er trygdesystem? Det fins ingen fast definisjon av hva er Trygd. Den varierer fra land til land, forfater til forfater og organisasjon til organisasjon. En av dem er: Trygdesystem er alle kollektiv forsynlighetsmekanismer som gir muligheter til folkene å håndtere økonomisk de sosial risikoer (det kan være ulykke, sykdom, pensjon, uførhet eller barnepermisjon for eksempel) 1. I dag er den norske trygdesystem evaluert som en av de best verden, kanskje den best og kanskje lit for bra, men dette er ikke min interesse i dette artikkel. Nå skall jeg gjøre ett referat om utbyggingen av norske trygdesystem fra opprinnelse til 70 talet. Før 1880 talet, det var nesten ingen trygdesystem ingen steder i verden. I Europa kollektiv bevissthet våkning er en direkte konsekvens av den første industrielle revolusjon, som tatt stedet i begynnelse av 19. århundre. Før det fins nesten ingen sosialsystem. De eneste lovene var fattig lovene, som finner opprinnelse i feudal perioden. Først og fremst var det obligatorisk å jobbe i den tid. Det var to måte å reagere mot arbeidsløshet, uførene fikk hjelp mens arbeidsuvilligene fikk straff 2. I Norge de eldste eksemplene av sosialhjelp, er datert fra 11. og 12. århundre. Norsk 1 Den definisjon er av den Franske Fagforenings Forbund. 2 Anne-Lise Seip (1984)

2 fattiglovene (Gulatingsloven for Vestlandet eller Frostatingsloven for Trøndelag for eksempel 3 ) gatt muligheten til fattig folker til å ta runden av gårdene til å få mat. Disse lovene var aktuelt i løpet av omtrent 900 år til begynnelse av 1900 tallet. Men til 1880 tallet var det litte evolusjon og det er fra den periode hvi kan snakke virkelig om trygdesystem. Overalt i Europa, arbeider klassen er vært overkjørt av den borgerlige klassen under den industrielle revolusjon. Det og rikholdighet i 19. århundre av forfatter eller filosofer (Karl Marx i Tyskland, Emile Zola i Frankrike er to eksempler) som forslår en foredrag med en sterk sosial konnotasjon gjort at politisk klassen overalt i Europa tatt disposisjoner og gjort flere og flere sosial lover. Dette har begynt i Tyskland først med Bismark som gjennomført et helt program av nye trygder for arbeidere i 1880 tallet 4. I Norge finner 4 forskjellig faser i utbygging av trygdesystem. Den Første finner sted fra 1880 tallet til Først Verdenskrig, den andre mellom de to verdenskriger, den tredje fra slutten av Andre Verdenskrig til cirka 1970, og den siste er til dagens dato og er den moderne trygdesystem. Det er umulig å gå gjennom helle prosess i en artikkel. Jeg skal ikke snakke om den moderne trygdesystem, men jeg skal prøve å lage et referatet av de tre første periodene med å presentere de viktigste reformer og fakta i utbyggingen av trygdesystem i Norge. 1 Opprinnelse ( ) Selv om sosialhjelp til fattig hadde øket kraftig fra begynnelse av 1800 tallet, det var ingen sosialpolitikk før 1880 tallet. Fra 1850 til 1900 befolkningen i Norge øket kraftig som i resten av Europa. Den gikk fra 1,4 til 2 millioner. Samtidig industri arbeider øket med 140 %, og byene gikk fra 15 til 30% av total norsk befolkningen. Det viser at selvholdningen som tilhøre jordbrukssamfunnet svekket mye i den periode. Og at en trygdesystem var mer enn noensinne uunnværlig. Den første skritt var kreasjonen av Arbeiderkommisjonen i Den hadde vært etablert etter initiativ av Oscar II 5 og hadde svensk inspirasjoner. Hun fikk oppgave å studere muligheter i tre felter i arbeidervern: pensjon, økonomisk hjelp under sykdom og forsikring for arbeidsulykke. Jacob Neumann Mohn Fabrikktilsynsloven fra 1892 er den første relevant resultat av jobben til arbeiderkommisjonen. Før den love, barnearbeidet var uregulert. Mange jobbet i tekstilindustri som har vært importert i 1840 tallet fra England. Rådmann Ebbell, fra Christiana kommune, har i 1857 begynt en kamp mot uregulert barnearbeid. Han skivet i Morgenbladet, under tittelen «Et barn på 3 Mary Ann Stamsø (2009) 4 Ann-Helén Bay, Aksel Hatland, Tale Hellevik og Charlotte Koren (2005) 5 Oscar II har vært kongen av Sverige fra 1872 til 1907 og av Norge fra 1872 til Ansatte i Christianus Sextus gruve på Røros i 1890

3 spinderiet», at barn skule ikke jobbe 13 timer om dagen, 5 dager i uke, some som voksene. En annet mann, Jacob Neumann Mohn 6 kjempet han også mot barnearbeid men med andre motivasjon. Mohn mente barnearbeidet var uøkonomisk, fordi det svekket barnet og reduserte arbeidskraften i voksen alder år senere kommer Fabrikktilsynsloven som sier at: -Barn under 12 år gammel kun ikke jobbe i fabrikker. -Barn mellom 12 og 14 år gammel skul ikke jobbe mer en 6 timer om dagen. -Ungdom mellom 14 og 18 år gammel skul ikke mer en 10 timer. -Barnarbeid er ulovlig i natte. Den loven har vært etter hvert adaptert til andre sektorene. Den tabellen er publisert av Statistisk Sentralbyrå 2000 Men det som regnes som første norske trygdelove er den Ulykkesforsikringsloven fra Hun fant opprinnelse i arbeid av Arbeiderkommisjonen i Idé av statminister Johan Sverdrup 8 og inspirert av Bismark sosialpolitikk i Tyskland, ulykkesforsikringsloven ga til arbeiderne mulighet til fri sykehus og erstatningbeløp når dem hadde arbeidsulykke. Det var også gi muligheter med attføring til arbeiderne. Dem kun få penger mens dem var på søk av andre jobb. Og hvis dem døde ved arbeidsulykke fikk familie pensjon. Å begynne med denne loven, dekket bare arbeider i store fabrikk, ellers cirka 14 % av arbeidere, men etter hvert i 1911 den er vært utviklet. Og da fisk-industri, skog og sjø-industrier var også dekket. I 1900 kom det nye fattiglover som avløste den eldre lovgivning. For komiteen største problemet var ikke en mangel av jobb, med mest en mangel av press middler til å tvinge arbeidsledige til å gå tilbake på jobb når det var mulig. Den system med arbeidshuset som ble etablert med den 1845 loven etter engelsk modellen, ble gjenkjent som en effektiv virkemiddel. Og 6 Jacob Neumann Mohn ( ): Sekretær vet Det statistiske kontor. Han hadde også stor betydning for utviklingen av forbrukersamvirket i Norge. 7 Anne-Lise Seip (1984) 8 Johan Sverdrup er vært statminister fra 1884 til 1889

4 komiteen fikk støtte av stortingen som skrivet at dem som fikk hjelp med fattigloven hadde plikt til å arbeide i arbeidshjem, hvis det var mulig. Selv om effektivitet av dette er vanskelig å telle, vi kan regne med at troen at fattiggårder og pleiehjem har blitt arbeidshuser var nok til å hjelpe lit motivasjon til å jobbe. En annet stor skritt i utbygging av Trygdesystem i Norge er vært etablering av Trygdekomiteen i Da var norske økonomi i godt form, det har vært bestemt å ta hensyn saken om invaliditet og alderdom for alle nordmenn. Trygdekomiteen hadde 2 måler. Første var å generalisere hjelp til alle nordmenn, men også å limitere misbrukt av trygde og å forminske trygdeutgifter. Idéen var at behandling skul redusere utgifter på langt sikt. I 1909 kommet Sykeforsikringsloven. Sosialdemokratene ønsket at sykeforsikring skul være for helle befolkingen (Det er kommet til slutt i 1945). Men resultat av 1909 loven vært at sykeforsikring ble obligatorisk for en stor del av arbeiderne med lav lønne og deres familie. 60% av forsikring ble finansiert av arbeidere selv, resten av arbeidsgivere, staten og kommuner. Selv om veldig stor fremganger med trygdene har vært gjort i denne periode, et sporsmal har kommet veldig fort i sykt. Skul det være en forsikringsplikt? og hvis ja for hvem? Første del fikk svare nesten umiddelbart. Men andre del skapet mulighet for stor debatt i politisk klassen. Forsikringsplikt omfattet for det meste by arbeidere særlig fabrikkarbeidere. Det betyr at 65% av forsikrede var fra Østlandet. Sosialistene og høyre fra andre områder kjempet mot det, og spurte etter en generalisering av forsikringsplikt. For sosialistene var det mest på grunn av forsikringsplikt viset for tidelig forskjellen mellom klassene. De mente at dem som måte ha forsikringsplikt var offentlig listet som fattig. I tillegg av alle de reformer som hadde vært gjort i den offentlig trygde, kommet også flere privat arbeidsløshetskasser. De følgte av en første arbeidsløshetskrisa på slutten av 1870 tallet. Dem ble etablert av lokale fagforeninger. I 1904 fins 16 privat kasser i Norge med 9274 medlemmer med i tillegg fins cirka 30 kasser opprettet av fagforbund. Men neste nedgangsperioden fra 1899 til 1905 reise arbeiderbevegelsen kravet om offentlig støte til kassene 9. Det begynt i vinteren 1901/02 når Carl Jepperen, en sosialdemokrat som satt på Christiana bystyret, foreslått at kommunen skulle gi 6000 kroner til de forskjellig arbeidsløshetskassene. Etter det Sosialdemokratene presset mer og mer staten og kommuner til å støtte de kassene. Men resultater av pressene kommet mye senere etter at den først rene Arbeiderparti regjeringen kommet til makte i Mellom krigsperioden ( ) Arbeidsledighet fra 1918 til 1939 Økonomisk situasjonen mellom de to verdenskriger vær dårlig i helle Europa. Fra slutten av første Verdenskrig til begynnelse av 1930 tallet, liberalisme fortsetter å være dominerende, men økonomi ble bare dårligere og dårligere, med hovedpunkt med den verdens økonomikrisa i I 1930 tallet, tatt Sosialdemokratene kontroll over norske politisk myndigheter, same som i de fleste 9 Øyvind Bjørnson, Inger Elisabeth Haavet (1994)

5 landene i Vest-Europa 10. I den perioden, et dårlig norske økonomi gjort at utbyggingen av Trygdesystem ble veldig redusert. Særlig helse trygdesystem som er sett nesten ingen evolusjon mellom de to verdenskriger. I Norge i 1920 tallet, en prekær økonomisk situasjonen gjort at medlemskapet i arbeidsløshetskassene raset ned kraftig. Og selv om den begynt å stygge igjen etter 1929, det var bare lit over medlemmer totalt i de forskjellig kassene i Frivillig forsikring viste sine limit. Det var på grunn at bare en liten proporsjon av arbeidere var nok godt betalt til å være forsikret. Den politikk av lavlønt arbeid etablert av de liberalist politikker i svar mot økonomikrisa, gjort at største del av arbeiderne holdt seg utenfor av forsikringkasser. Første lovene, laget før første verdenskrig, som gjort obligatorisk en del av trygdene var uaktuelt. Den Fattigloven av 1900, ble revurdert igjen i Krisen i 1929 gjort slutt med liberalisme i norske politikk. Fra begynnelse av 30 tallet både økonomisk og sosialpolitikk fikk nye retninger. Første målet var til å øke produksjon og investering i offentlig bedrifter. Det til å sikre nedbetalling av lån som har vært gjort i utland. I den ekspansjonistiske økonomisk politikk, fikk sosialpolitikken en nye funksjon. Med å sikre en kjøpekraft minimum til arbeidsledige, uføre eller gamle, det var en måte å støtte den ny økonomisk politikk. Men samtidig ble noe sosial lovene endret til å være mer repressive en før, selv om arbeidsledighet gikk opp til rekord høyde. Arbeidsplikten i fattigloven ble strenget, og brukerne mistet en del av borgerrettigheter deres. I 1934, kommet en regjering som var på første gang helt avledet av Arbeiderpartiet. Da ble lagt frem en kriseprogram veldig inspirert av keynesianske ideer. Det ga til programmet en stor begrep om sosialpolitikken. Først ble dannet, i 1935, Sosiallovkomiteen. Veldig fort i 1936 ble publisert loven om uføretrygden for blinde og vanføre. Dem hadde blitt valgt på grunn av dem var allerede bra organisert og hadde vært veldig aktiv med myndigheter, særlig Norges Blindeforbund. Komiteen rakk også før krigen, å legge frem et forslag om et ny lov for arbeidsløshet. Den ble innført i På mange måter, man kan se jobbet av Sosiallovkomiteen, som en innledning til den perioden rett etter andre verdenskrig. Mange av ideer som hadde vært tenkt i komiteen men som er vært ikke brukt elle fullført på grunn av krigen, ble brukt etter den. 3 En sterk forandring ( ) (velferdsstaten) Etter andre Verdenskrig og i løpet av helle perioden til 1970, økonomi i Norge kjenner en veldig sterk vekst. Man kan obsevere siden begynnelse av utbyggingen av et trygdesystem at farten til veksten av den er relatert med økonomisituasjonen av landet. Stoppen, på grunn av den Andre Verdenskrig, av den sterk utbyggingen av trygdetjenester som hadde begynt i midten av 1930 tallet er historie. Den norske regjeringen hadde begynt å jobbe med sosialpolitikken i exil i London. Sin arbeid hadde vært inspirert av den engelske Beveridge planen 11, men også av sovjetisk planøkonomien og New-deal politikk brukt av Roosevelt etter 1929 krisen. Sosialpolitikken ble den første prioritet umiddelbart etter slutten av krigen. Det er begynnelse av den Norske Velferdsstaten. Sosialpolitikken. Paal Berg Første gang ordet velferdsstat ble brukt i Norge var 9.mai 1945, da Paal 10 Bortsett av Tyskland og Italia hvor Nasjonalisme kommet, med Hitler i 1933 i Tyskland og Mussolini tidligere i 1922 i Italia etter Marsjen mot Roma. 11 Beveridge planen eller «Social Insurance and allied services» (1942) er vurdert som den opprettelsen teksten

6 Berg 12 (hjemmefrontens leder) sa i radioen «Vi skal få en velferdsstat med lik rett for alle.» 13. I 1945 ble grunnet den Velferdsstaten i Fellesprogrammet «Arbeid for alle», kombinert med «Sosialtryggleik» som var sosialpolitisk programmet av Arbeiderpartiet. Fellesprogrammet var inspirert av den Beveridge rapporten innom et dokument utarbeidet under krigen og publisert i 1945 «framtidens Norge». I 1948 stortingen kommet med en stor plan. Prosjektet er at trygde blir beregnet som en rett og at alle sammen skal være sikret for en minimum leve-standart. Fallende inntekter skal være sikret uansett årsaken eller nesten. Målet var at alle målgrupper ble ut av offisielt fattigdom. En rekke av nye trygdelover kommer i løpet av 50 og 60 tallet. De nye lovene var etablert, som det hadde begynt før krigen, for hele befolkingen og ikke for den og den eller den målgruppe. Disse årene var tenkt som å være slutten av en langt prosess mot en universalistiske sosialpolitikk, med først og fremst den loven om sosial omsorg som ble etablert i I denne perioden kommet blant noe andre lov om barnevern i 1953, lov om psykisk helsevern i 1961 og lov om sosial omsorg i Den siste avløste den gammel fattigloven som hadde vært revidert så mange ganger men aldri slettet. Med dette love ingen skulle være ut av et system som skal være universelle og rettferdig. Med den spredning av lovene, begynt i 1960 et arbeid om revurdering og samling av alle disse lovene i et system. I 1967 kommet loven om folketrygd som var resultatet til den arbeid. Den prinsipielt prosessering i denne nye system, bortsett av de fleste lovene var re-skrivet i den ene loven, var en revurdering av beregningsmåte av pensjonen. Før var det like pensjon, i prinsippet, for alle mens etter 1967 ble etablert en inntektsgradering i pensjoner. Dette til å sikre live standard folkene har vært vant å ha mens de jobbet. System er kommet fra grunn-trygghet prinsippet til standard-trygghet prinsippet 14. I 1961 ble norske første uføretrygd loven satt i kraft. Den avløste den midlertidige blinde og vanføre uføretrygde lov fra 1936 som hadde dekket bare en liten del av de arbeidsuføre. Med denne ny loven, uføre fikk rett til pensjon hvis dem var offer av sykdom, skade eller lyte som gir dem umulighet til å forsørge seg selv. Problemet med den lov var at, grunn blant de uføre kan være veldig forskjellig fren en til den andre. Det som skulle være universelle på papir, var veldig vanskelig å styre i pratikke. De resultert av en stor forskjellen i behandlingen av de forskjellig sakene. Helle utbyggingen av den norske trygdesystem er vart kanskje lit langsomt fram til den andre Verdenskrig. Men etter det, man kan se et sterk evolusjon i den. Siden 1970 Norsk myndigheter er laget den mest komplisert og best trygdesystem i verden, hjulpet med en sterk økonomi, en av de laveste arbeidsledighet prosentandel 15 og en av de høyeste PNB per innbygger i verden 16. I dag er Norge vurdert som landet i verden med den beste liv kvalitet. Selv om alle den komfort og alle de tjenester som er tilgjengelig, Norge er en av de største brukt av heroin, og selvmordsratene. Mellom 1970 og 1980, Trygdesystem er fortsatt vokset og har vært meget modernisert og desentralisert. I 1971 finansiering av trygdene ble felles for hele landet. 12 Paal Olav Berg (født 18 januar 1873 i Hammerfest død 24. mai i Bærum) var en norsk jurist, hjemmefrontleder og politiker som representerte Venstre 13 Knut Halvorsen (2005) 14 Mary Ann Stamsø (2009) 15 I 2009 arbeidsledighet er 3% og er den laveste i Europa bak Danmark og Sveits. 16 Norsk BNP var på sjette plass i verden i 2008.

7 Fra begynnelse av 1980 tallet Norge følger en internasjonal tendens. Selv om det var ikke så sterk i Norge enn i andre europeisk land, sosialpolitikken ble offer til bekymringer med utgiftsvekst og problem med finansiering i framtiden. Utgiftsvekst finner grunn, for eksempel, i en lavere økonomivekst i de rikest land og i den aldrende av befolkingen. Det har for konsekvenser at man ser nedskjæringer i forskjellig trygde tjenester. Man kan observere, for eksempel, at tilleggspensjonen ble skåret på eller at dagpenger til arbeidsledige ble mindre. Men samtidig kan man observere et kraftig forbedring i de familietjenester. «Det samlede bildet er derfor ikke at velferdsstaten bygges ned, men at den bygges om» 17. Dette assosiert med en utvikling fra kollektive behov, som det var etter krigen, til en mer individuelle behov, gjør at Siden det er vi sett flere stor reformer ennå. Med for eksempel lov om helsetjenesten i kommunene i 1982, elle om barneverntjenester i I mai 2005, Stortingen er bestemt å lege ned Aetat (Arbeidsmarkedsetaten) og Trygdeetaten og å samle dem i Nav (akronym for Nye Arbeids -og Velferdsetat). Den reform, selv om er gjort til gjøre trygdetjenester enklere for brukerne, er fått veldig mye kritikker, siden etablering den 1. juli Nav og problemer som følger med skal være min tema for forskjellig oppgaver mine i Digital Dokumenter. 17 Aksel Hatland (2005)

8 Bibliografi: Mary Ann Stamsø Velferdsstaten i endring 2. utgave 2009 Ann-Helén Bay, Aksel Hatland, Tale Hellevik og Charlotte Koren De norske trygdene 2005 Georges Midré Bot, bedring eller brød? 1990 Øyvind Bjørnson, Inger Elisabeth Haavet Langsomt ble landet et Velferdssamfunn 1994 Anne-Lise Seip Sosialhjelpstaten blir til 1984 Stein Kuhnle, Liv Solheim Velferdsstaten : vekst og omstilling 1991 Knut Halvorsen Innføring i sosialpolitikk 1990 Asbjørn Kjønstad, Aksel Hatland og Bjørn Halvorsen Det Norske trygdesystemet - fortid, nåtid og framtid 1995 Knut Halvorsen Grunnbok i helse- og sosial-politikk 3.utgave 2005

Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet

Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet Hilde Bojer www.folk.uio.no/hbojer 11 desember 2007 INNHOLD Om liberalisme Hva er velferdsstat? Velferdsstat som forsikring Argumenter mot velferdsstaten Velferdsstat

Detaljer

Konstitusjonen av 1789

Konstitusjonen av 1789 Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling

Detaljer

1. Rettskildene i trygderetten 1.1 Lovbaserte (skrevne) rettskilder 1.2 Praksisbaserte rettskilder 1.3 Vurderingsbaserte rettskilder

1. Rettskildene i trygderetten 1.1 Lovbaserte (skrevne) rettskilder 1.2 Praksisbaserte rettskilder 1.3 Vurderingsbaserte rettskilder FORELESNINGER I TRYGDERETT VALGFAG Våren 2015 kl. 14.15 til 16.00 i Auditorium 14, DB Av professor dr. juris Asbjørn Kjønstad Emeritus ved Universitetet i Oslo Onsdag 21. januar: Historisk innledning til

Detaljer

Det norske velferdssamfunnet

Det norske velferdssamfunnet Det norske velferdssamfunnet 1 Velferdssamfunnet En velferdsstat eller et velferdssamfunn, er en betegnelse på en stat som yter sine borgere en rekke grunnleggende goder. Støtte til utdannelse, trygder

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn:

Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn: Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn: Notodden voksenopplæring 2006 1 Velferdsstaten Rettigheter og plikter Det norske samfunnet er et velferdssamfunn. Samfunnet er avhengig av at alle bidrar med

Detaljer

Fastlegens rammer og handlingsrom? Silje Mæland Høgskolen i Bergen Uni Helse, Uni Reserach

Fastlegens rammer og handlingsrom? Silje Mæland Høgskolen i Bergen Uni Helse, Uni Reserach Fastlegens rammer og handlingsrom? Silje Mæland Høgskolen i Bergen Uni Helse, Uni Reserach Historisk tilbakeblikk Langsomt ble landet et velferdssamfunn, Trygdens historie 1894-1994 Ø. Bjørnson og I. Haavet

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Fordeling av trygdene. Sykdom, uførhet og arbeidsledighet

Fordeling av trygdene. Sykdom, uførhet og arbeidsledighet Fordeling av trygdene Sykdom, uførhet og arbeidsledighet Pensum Disposisjon Mandag Rammeverk Livsløp Hva er trygd? Arbeidsledighet Dagpenger ved arbeidsledighet Sykdom Sykelønnsordningen Uførhet Uføretrygd/

Detaljer

Velferdsstaten - vekst og omstilling

Velferdsstaten - vekst og omstilling Stein Kuhnle Liv Solheim Velferdsstaten - vekst og omstilling 2. utgave TANO 1991 Innhold Forord 10 Forord til 2. utgave 12 Plan for boken 13 Del 1 Begrepsavklaringer 17 1. Kriseomgrepet og krisedebatten

Detaljer

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no ARBEIDSLIV Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk Arbeiderpartiet.no Innhold DEL 1: Hovedbudskap... 2 DEL 2: Hva vil vi?... 4 DEL 3: Noen resultater... 7 DEL 4: Viktige skillelinjesaker... 8 DEL

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen»

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Lill Fanny Sæther lills@ther.oslo.no 2010 3 parter Arbeidstakerorganisasjonene Arbeidsgiverorganisasjonene Regjering eller myndigheter Historikk - Samfunnet Den

Detaljer

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner. Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner. Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad Ulike måter å tenke på Rett til arbeid eller rett til verdig liv hvis ikke det er mulig (arbeid eller

Detaljer

Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig?

Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig? Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig? Kristin Clemet Stavanger, 2 6.4.2 0 1 3 Velstanden brer seg Verdens velstand pr capita 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 1 101 201 301 401

Detaljer

Er trygdepolitikken formet nedenfra eller utenfra?

Er trygdepolitikken formet nedenfra eller utenfra? Er trygdepolitikken formet nedenfra eller utenfra? Aksel Hatland, NOVA Foredrag ved AIDs markering av folketrygdens 40-årsjubileum Det tradisjonelle synet Både i populære og lærde l framstillinger av den

Detaljer

Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring

Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring Det handler om velferden Det er direkte urimelig når tilhengerne av privatisering hevder at vi i NTL bare tenker på våre egne interesser

Detaljer

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013 Velferdsstatens utfordringer Akademikerkonferansen 2013 Politisk plattform Regjeringen vil bygge sin politikk på sosialt ansvar og internasjonalt solidaritet. Regjeringen vil jobbe for å løfte mennesker

Detaljer

Kort om Norges historie

Kort om Norges historie Kort om Norges historie Vikingtida Årene mellom 800 og 1100 e.kr. kaller vi vikingtida. I begynnelsen av vikingtida var ikke Norge ett land, men besto av mange små land med hver sin konge. I år 872 ble

Detaljer

Dine rettigheter verdt å kjempe for! V E L G S I D E 1 2. S E P T E M B E R

Dine rettigheter verdt å kjempe for! V E L G S I D E 1 2. S E P T E M B E R Dine rettigheter verdt å kjempe for! V E L G S I D E 1 2. S E P T E M B E R 2 www.handelogkontor.no RØD VALGALLIANSE n n n Nei til midlertidige ansettelser! HK går i mot at det skal bli generell adgang

Detaljer

Hva sier brukerne om møtet med NAV-kontoret?

Hva sier brukerne om møtet med NAV-kontoret? Hva sier brukerne om møtet med NAV-kontoret? AV: MARTIN HEWITT SAMMENDRAG Våren 2007 ble det gjennomført en brukerundersøkelse rettet mot personbrukere ved de 25 første pilotkontorene i NAV. Resultatene

Detaljer

DEMOKRATI OG VELFERD. Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter

DEMOKRATI OG VELFERD. Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter DEMOKRATI OG VELFERD Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter Tema Kjennetegn ved den norske velferdsstaten, med særlig vekt på trygdesystemet og brukermedvirkning Sosial

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix Merkedatoer i 1814 Merkedatoer i 1814 14. januar Kielfreden Senhøstes 1813 invaderte den svenske kronprins Carl Johan Danmark med en overlegen styrke, for å fremtvinge en avståelse av Norge til Sverige.

Detaljer

Personforsikringer. Å bli ufør er en strek i regninga

Personforsikringer. Å bli ufør er en strek i regninga Personforsikringer Å bli ufør er en strek i regninga LOfavør personforsikringer brosjyre A5.indd 1 15.09.11 10.31 Økonomisk trygghet når det virkelig gjelder Mange kan få seg en ubehagelig overraskelse

Detaljer

1814: Grunnloven og demokratiet

1814: Grunnloven og demokratiet 1814: Grunnloven og demokratiet Riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814 var Norges første folkevalgte nasjonalforsamling. Den grunnla en selvstendig, norsk stat. 17. mai-grunnloven var samtidig spiren

Detaljer

Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting

Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting Perspektivmeldingen 2013 - noen erfaringer - Kan skape debatt Kan bli mer politisk Kan bli mer transparent Kan bidra mer til faglig diskusjon Finansdepartementet

Detaljer

Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke?

Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke? Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke? H I L D E C. B J Ø R N L A N D H A N D E L S H Ø Y S K O L E N B I Lerchendalkonferansen, Trondheim, 11.-12. Januar 2011 Oljelandet Norge.

Detaljer

Pressemelding Fra Vest Agder Pensjonistparti sitt årsmøte.

Pressemelding Fra Vest Agder Pensjonistparti sitt årsmøte. Pressemelding Fra Vest Agder Pensjonistparti sitt årsmøte. Følgende ble valgt til styret i Vest Agder Pensjonistparti den 18. februar 2016. Forman: Ole Odd Berge Nestleder: Christian Jensen Sekretær: Torgrim

Detaljer

INTERNASJONAL KVINNEBEVEGELSE

INTERNASJONAL KVINNEBEVEGELSE INTERNASJONAL KVINNEBEVEGELSE FORNUFT OPPLYSNINGSTID FRIHET FORANDRING NYTT VERDENSBILDE-HELIOSENTRISK HUMANISME NATURVITENSKAP DEN AMERIKANSKE UAVHENGIGHETSERKLÆRINGEN (1776) ERKLÆRER RETTEN TIL LIV,

Detaljer

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien CReating Independence through Student-owned Strategies Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien Lærer: Gabriela Hetland Sandnes

Detaljer

Elisabeth Bomo, Euresrådgiver, NAV EURES Nordland Tilflyttingsseminar i Bodø, okt. 2013. NAV EURES som rekrutteringspartner i Europa

Elisabeth Bomo, Euresrådgiver, NAV EURES Nordland Tilflyttingsseminar i Bodø, okt. 2013. NAV EURES som rekrutteringspartner i Europa Elisabeth Bomo, Euresrådgiver, NAV EURES Nordland Tilflyttingsseminar i Bodø, okt. 2013 NAV EURES som rekrutteringspartner i Europa Hva er EURES? EURopean Employment Services Formelt samarbeid mellom EU

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Dobbeltarbeidende seniorer

Dobbeltarbeidende seniorer Dobbeltarbeidende seniorer Økt levealder gjør at stadig flere har og f omsorgsplikter overfor sine gamle foreldre eller andre nære personer. Omtrent hver syvende voksne har i dag regelmessig ulønnet omsorgsarbeid,

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

Konferanse 24.02.2014 om AFP i offentlig tjenestepensjon Ebba Wergeland (www.ebbawergeland.no) RETTFERDIG ALDERSPENSJON?

Konferanse 24.02.2014 om AFP i offentlig tjenestepensjon Ebba Wergeland (www.ebbawergeland.no) RETTFERDIG ALDERSPENSJON? Konferanse 24.02.2014 om AFP i offentlig tjenestepensjon Ebba Wergeland (www.ebbawergeland.no) RETTFERDIG ALDERSPENSJON? Fraværet av oppmerksomhet om trygden i det offentlige rom nører opp under en oppfatning

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29)

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse, som er kalt sammen av styret i Det internasjonale arbeidsbyrået og har trådt sammen

Detaljer

Fremtidens velferdsstat. Kristin Clemet 28.1.2016

Fremtidens velferdsstat. Kristin Clemet 28.1.2016 Fremtidens velferdsstat Kristin Clemet 28.1.2016 Norsk gullalder Gullalder for offentlig sektor Oljepengene har gått til utgiftsøkninger Bruk av oljepenger 2001-2016, omtrentlig oversikt basert på nominelle

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Sykefraværet kan vi gjøre noe med det? Jan Erik Askildsen Forskningsdirektør Uni Rokkansenteret Professor Institutt for økonomi, UiB

Sykefraværet kan vi gjøre noe med det? Jan Erik Askildsen Forskningsdirektør Uni Rokkansenteret Professor Institutt for økonomi, UiB Sykefraværet kan vi gjøre noe med det? Jan Erik Askildsen Forskningsdirektør Uni Rokkansenteret Professor Institutt for økonomi, UiB Høyt sykefravær i Norge! Sykelønnsordningen er en viktig ingrediens

Detaljer

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven

Detaljer

SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK

SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK Dette flaket gir en oppdatering av ulike satser og beløp i viktige stønadsordninger i den norske velferdsstaten. 1. Grunnbeløpet Grunnbeløpet (G) er

Detaljer

Folketrygdens formål og Pensjonsreform, IA samarbeid og NAV reformer om insentiver til arbeid versus sosial fordeling

Folketrygdens formål og Pensjonsreform, IA samarbeid og NAV reformer om insentiver til arbeid versus sosial fordeling Folketrygdens formål og Pensjonsreform, IA samarbeid og NAV reformer om insentiver til arbeid versus sosial fordeling Bjørn Halvorsen Trygdeforskningsseminaret 2014 Bergen 1 2. desember, Folketrygdens

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Funksjonshemming og arbeid:

Funksjonshemming og arbeid: Funksjonshemming og arbeid: politikk, forståelse, erfaringer og forskning i Norge Jan Tøssebro NTNU Samfunnsforskning Utgangspunktet The key challenge for Norway is to understand why the existing frameworks,

Detaljer

NAV Erfaringer fra Norge

NAV Erfaringer fra Norge NAV Erfaringer fra Norge Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no NAV = Ny Arbeids- og Velferdsforvaltning = NAV Høsten 2001 foreslo

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Medlemskap eller handelsavtale?

Medlemskap eller handelsavtale? Medlemskap eller handelsavtale? EN ORIENTERING FRA UTENRIKSDEPARTEMENTET Storbritannia På hvilke måter kan Norge bli knyttet til EF? Det heter i Roma-traktatens artikkel 237 at alle europeiske land kan

Detaljer

Økonomiske perspektiver. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo, 20. februar 2013

Økonomiske perspektiver. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo, 20. februar 2013 Økonomiske perspektiver Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo,. februar 13 Fremvoksende økonomier driver oljeetterspørselen Akkumulert vekst siden 199. 1) Millioner fat daglig 5 5 15 Kina

Detaljer

Stiftelseserklæring.

Stiftelseserklæring. 1 Stiftelseserklæring. I dag, 28.februar 2008, ble Fagforbundet Trondheim stiftet. Fire fagforeninger går sammen til en. De fire er Trondhjem kommunale tjenestemenns Forening, som ble stiftet i 1918, Trondhjem

Detaljer

På vei til jobb? Unge i og utenfor arbeidsmarkedet i Norden. Christer Hyggen NOVA/ NORDBUK 5.11.2013 Korsholm

På vei til jobb? Unge i og utenfor arbeidsmarkedet i Norden. Christer Hyggen NOVA/ NORDBUK 5.11.2013 Korsholm På vei til jobb? Unge i og utenfor arbeidsmarkedet i Norden Christer Hyggen NOVA/ NORDBUK 5.11.2013 Korsholm På vei til jobb? Unge i og utenfor arbeidsmarkedet i Norden En tapt generasjon Politikk Omfang

Detaljer

Norges fremtidige utfordringer. Har vi råd til å opprettholde velferdsstaten?

Norges fremtidige utfordringer. Har vi råd til å opprettholde velferdsstaten? Norges fremtidige utfordringer. Har vi råd til å opprettholde velferdsstaten? Hilde C. Bjørnland Handelshøyskolen BI Partnerforums vårkonferanse: E ektivitet i staten, 6 mai 2010 HCB (BI) Fremtidige utfordringer

Detaljer

Yngvar Åsholt. Perspektivmeldingen og NAV

Yngvar Åsholt. Perspektivmeldingen og NAV Yngvar Åsholt Perspektivmeldingen og NAV NAV, 25.04.2013 Side 2 The Nordic Way Velorganisert arbeidsliv Trepartssamarbeid Aktiv arbeidsmarkedspolitikk Universelle stønadsordninger Omfattende offentlig

Detaljer

Statsborgerskapstesten. Quiz Results. Hva innebærer en permanent oppholdstillatelse? Hvem kan delta i introduksjonsprogrammet?

Statsborgerskapstesten. Quiz Results. Hva innebærer en permanent oppholdstillatelse? Hvem kan delta i introduksjonsprogrammet? Statsborgerskapstesten Quiz Results 01 Hva innebærer en permanent oppholdstillatelse? 56,924 98% 1,030 2% 0% 47.5% 95% COUNT PERCENT Man kan bo og arbeide i Norge så lenge man vil. 53,891 95% Man kan bo

Detaljer

Norsk Arbeidslivsforum. 02. November 2010

Norsk Arbeidslivsforum. 02. November 2010 Norsk Arbeidslivsforum 02. November 2010 1 Disposisjon Presentasjon Gjensidiges seniorpolitikk Ny pensjonsreform utfordringer for arbeidsgiver Noen refleksjoner og innspill til diskusjon Spørsmål? 2 Gjensidige

Detaljer

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging Kandidat-ID: 2032 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 spørsmål om bruk

Detaljer

Samhandling til beste for barn og unge. Barneombudet v/ nestleder Knut Haanes

Samhandling til beste for barn og unge. Barneombudet v/ nestleder Knut Haanes Samhandling til beste for barn og unge Barneombudet v/ nestleder Knut Haanes Røros 1.10.2013 Lysbilde nr. 2 Sikkerhetsnett Kriminalomsorg Familie Rettsapparat Nærmiljø Politi Barnehage/skole Sosialtjenesten

Detaljer

Uførepensjon og AFP - en refleksjon. Knut Dyre Haug

Uførepensjon og AFP - en refleksjon. Knut Dyre Haug Uførepensjon og AFP - en refleksjon Knut Dyre Haug AFP og UP -? Litt rar problemstilling? AFP er ikke alene i ledelsens makt, slik en beslutning om UP er Allikevel: bedriftene har en begrenset mengde penger

Detaljer

Personalforsikringer. For ansatte i Eigersund kommune

Personalforsikringer. For ansatte i Eigersund kommune Personalforsikringer For ansatte i Eigersund kommune Personalforsikringer For ansatte i Eigersund kommune Som ansatt i Eigersund kommune er du omfattet av disse personforsikringene: Gruppelivsforsikring

Detaljer

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 En deskriptiv analyse for perioden 1992-1999 Dag Rønningen Det er små forskjeller i tidligavgang for personer i bedrifter knyttet til AFP ordningen

Detaljer

Han ble født 30.april 1889 i Braunau(Østerrike) Kjempet på tysk side under 1.v.krig, og ble meget skuffet da Tyskland tapte.

Han ble født 30.april 1889 i Braunau(Østerrike) Kjempet på tysk side under 1.v.krig, og ble meget skuffet da Tyskland tapte. Punktvis om lederne under 2. Verdenskrig Webmaster ( 24.09.04 13:15 ) Målform: Bokmål Karakter: 5 Ungdsomsskole -> Samfunnsfag -> Historie Adolf Hitler Han ble født 30.april 1889 i Braunau(Østerrike) Kjempet

Detaljer

Europa. Vest-Europa. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Europa. Vest-Europa. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Europa Vest-Europa. Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Europa den nest minste verdensdelen 2 Europa har hav i nord, vest og sør. Uralfjellene i Russland er grensa mot øst. Mer enn 700 millioner

Detaljer

Kjære kamerater, gratulerer med dagen!

Kjære kamerater, gratulerer med dagen! LISE SELNES TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015 Kjære kamerater, gratulerer med dagen! Jeg er veldig glad for at jeg får lov til å være akkurat her i dag, sammen med dere. Jeg vil takke for det og jeg vil ikke

Detaljer

runar narvland trygderett i et nøtteskall

runar narvland trygderett i et nøtteskall runar narvland trygderett i et nøtteskall Gyldendal Norsk Forlag AS 2015 1. utgave, 1. opplag 2015 ISBN 978-82-05-48414-6 Omslagsdesign: Kristin Berg Johnsen Figurer: Laboremus Oslo AS Sats: Laboremus

Detaljer

Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010

Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010 Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010 Disposisjon Utfordringer Virkemidler NAV-reform IA-avtalen Vekst- og Attføringsbedriftene

Detaljer

* Hvem får uføretrygd? * Hvorfor får så mange i Norge uføretrygd? * Noen ideer om trygdepolitikk

* Hvem får uføretrygd? * Hvorfor får så mange i Norge uføretrygd? * Noen ideer om trygdepolitikk Uføretrygd er ikke hva du tror Konferanse i Forsvar dagens uførepensjon, Oslo 22. mars 2010 Bjørgulf Claussen allmennpraktiker og professor i trygdemedisin ved Universitetet i Oslo * Hvem får uføretrygd?

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Forsvar Offentlig Pensjon

Forsvar Offentlig Pensjon Forsvar Offentlig Pensjon Hvem er aksjon forsvar offentlig pensjon Noen tillitsvalgte fra forskjellige fagforeninger tok initiativet til Forsvar Offentlig Pensjon i etterkant av oppgjøret i privat sektor

Detaljer

Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon. p rofesjonsorganisasjon

Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon. p rofesjonsorganisasjon Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon p rofesjonsorganisasjon Summing Hva forbinder du med fagforeningsbevissthet? Utdanningsforbundet profesjonell Utdanningsforbundet er Norges tredje største

Detaljer

Blir vi syke av å miste jobben? Mari Rege

Blir vi syke av å miste jobben? Mari Rege Blir vi syke av å miste jobben? Mari Rege Foredraget baseres på flere artikler fra et forskningsprosjekt om Nedbemanningens pris Medforfattere - Kjetil Telle i Statistisk sentralbyrå - Mark Votruba ved

Detaljer

Fagforbundet Grong vgs. Christoffer Kolås Petersen

Fagforbundet Grong vgs. Christoffer Kolås Petersen Fagforbundet Grong vgs Christoffer Kolås Petersen 25.09.2013 Fagforbundets Gruppeforsikring Forsikringen består av Uføreforsikring, som utbetales: Hvis medlemmet blir varig arbeidsufør Utbetaling fra 13.

Detaljer

Veivalg for offentlig tjenestepensjon

Veivalg for offentlig tjenestepensjon Veivalg for offentlig tjenestepensjon Noen innspill fra sidelinjen Axel West Pedersen NTL-konferanse om offentlig tjenestepensjon 2. juni 2015 Pensjonsreformens hovedprinsipper Nytt opptjeningssystem med

Detaljer

- den liberale tankesmien

- den liberale tankesmien - den liberale tankesmien Civita er en liberal tankesmie som har til formål å fremme de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, et sterkt sivilsamfunn og styrket personlig ansvar. Borgerlig side

Detaljer

Nr. 6/122 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 629/2006. av 5. april 2006

Nr. 6/122 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 629/2006. av 5. april 2006 Nr. 6/122 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 30.1.2014 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 629/2006 2014/EØS/6/15 av 5. april 2006 om endring av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 om

Detaljer

Utfordringer for norsk økonomi

Utfordringer for norsk økonomi Utfordringer for norsk økonomi Statssekretær Paal Bjørnestad Oslo,..15 Svak vekst i Europa, men norsk økonomi har klart seg bra Bruttonasjonalprodukt Sesongjusterte volumindekser. 1.kv. =1 Arbeidsledighet

Detaljer

Velferdsstatens tidslinje

Velferdsstatens tidslinje Frihet, likhet og solidaritet i det 21. århundre Pamflett # 01 August 2011 Arbeiderbevegelsen og velferdsstaten Stoltenberg, Wig, Bratberg og Thorsen Velferdsstatens tidslinje Trond Gram Diskusjonen om

Detaljer

finnes ildsjelene fortsatt? Frivillig arbeid i Norge Quality Hotell & Resort Sarpsborg lørdag 20.november Karl Henrik Sivesind Golfforum

finnes ildsjelene fortsatt? Frivillig arbeid i Norge Quality Hotell & Resort Sarpsborg lørdag 20.november Karl Henrik Sivesind Golfforum Frivillig arbeid i Norge finnes ildsjelene fortsatt? Golfforum Quality Hotell & Resort Sarpsborg lørdag 20.november Karl Henrik Sivesind Om Undersøkelse om frivillig innsats - Gjennomført av Statistisk

Detaljer

Nr. 21/86 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 592/2008. av 17. juni 2008

Nr. 21/86 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 592/2008. av 17. juni 2008 Nr. 21/86 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 592/2008 2014/EØS/21/23 av 17. juni 2008 om endring av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 om anvendelse

Detaljer

VELFERDSSTATEN ET OPPSLAG I LEKSIKON

VELFERDSSTATEN ET OPPSLAG I LEKSIKON FAKTAHEFTE VELFERDSSTATEN ET OPPSLAG I LEKSIKON Velferdsstat er betegnelsen på en stat som, i tillegg til å sørge for sine borgeres sikkerhet, yter dem en rekke grunnleggende goder som for eksempel støtte

Detaljer

Inkludering mellom samfunnsansvar og effektivitet

Inkludering mellom samfunnsansvar og effektivitet Inkludering mellom samfunnsansvar og effektivitet Om myke restriksjoner og milde sanksjoner Lærdommer fra dagpengeordningen (presentasjonen bygger på foreløpige og usikre resultater) Forsikring og atferdsrisiko

Detaljer

Et forsvar for velferdsstaten

Et forsvar for velferdsstaten Et forsvar for velferdsstaten Hilde Bojer Morgenbladet 11 august 2005 1 Innledning Det vi kaller velferdsstaten (i en noe snever forstand) omfatter grovt sett utdanning, helsevesen, sosialforsikring og

Detaljer

Samling og splittelse i Europa

Samling og splittelse i Europa Samling og splittelse i Europa Gamle fiender blir venner (side 111-119) 1 Rett eller feil? 1 Alsace-Lorraine har skiftet mellom å være tysk og fransk område. 2 Robert Schuman foreslo i 1950 at Frankrike

Detaljer

Kunnskaper og ferdigheter

Kunnskaper og ferdigheter Kunnskaper og ferdigheter 7 Organisasjoner er viktige i demokratiske land fordi de sørger for at det er noen til å forsvare medlemmer som er arrestert. at myndighetene har flere muligheter til å kreve

Detaljer

MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget har møte i Ås rådhus, Lille sal. 25.09.2008 kl. 16.00

MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget har møte i Ås rådhus, Lille sal. 25.09.2008 kl. 16.00 ÅS KOMMUNE MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget har møte i Ås rådhus, Lille sal 25.09.2008 kl. 16.00 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken i flg lov er unntatt fra offentlighet. Saksdokumentene

Detaljer

Ny offentlig uførepensjon

Ny offentlig uførepensjon Notat 4:2012 Stein Stugu Ny offentlig uførepensjon Samordning med ny uføretrygd noen momenter Om notatet Notatet er skrevet etter avtale med Forsvar offentlig pensjon (FOP) for å få fram viktige momenter

Detaljer

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012 Uførepensjon Hvordan sikre like gode uføreordninger som i dag? viktige momenter. Hvordan forsvare gode ytelsesordninger hvorfor er det press på ordningene? Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

3-partssamarbeidet i et historisk og politisk perspektiv

3-partssamarbeidet i et historisk og politisk perspektiv 3-partssamarbeidet i et historisk og politisk perspektiv Av politisk rådgiver i Delta, Knut Roger Andersen Disposisjon av dagen - Definisjoner - Historisk gjennomgang - Politisk analyse 1 Definisjon Hovedavtalen

Detaljer

Bostedsløse i Akershus Omfang, kjennetegn og forklaringer

Bostedsløse i Akershus Omfang, kjennetegn og forklaringer Bostedsløse i Akershus Omfang, kjennetegn og forklaringer Konferanse innen boligsosialt arbeid for ansatte i kommuner i Akershus 20. mai 2014 Evelyn Dyb Norsk institutt for by- og regionforskning Disposisjon

Detaljer

Økonomisk Trygghet Velstand eller økonomisk kaos? Danica Pensjon v/gina A. Spjøtvold 02.03.11 02.03.2011 1

Økonomisk Trygghet Velstand eller økonomisk kaos? Danica Pensjon v/gina A. Spjøtvold 02.03.11 02.03.2011 1 Økonomisk Trygghet Velstand eller økonomisk kaos? Danica Pensjon v/gina A. Spjøtvold 02.03.11 02.03.2011 1 Agenda Gode forsikringsordninger igjennom jobb? Gangen i uføreutbetalingene Behov for forsikringer?

Detaljer

Lov om endringar i folketrygdlova og enkelte andre lover

Lov om endringar i folketrygdlova og enkelte andre lover Lov om endringar i folketrygdlova og enkelte andre lover DATO: LOV-2010-12-17-80 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2010 hefte 14 s 2420 IKRAFTTREDELSE: 2010-12-17, 2011-01-01, 2012-01-01

Detaljer

Alle dager kl. 9-15.00 på rom z612.

Alle dager kl. 9-15.00 på rom z612. 14.06.04 Mastergradskurset i sosialpolitikk SA 309 Høstsemesteret 2004 v/steinar Stjernø Alle dager kl. 9-15.00 på rom z612. Eksamen består av en semesteroppgave på ca 15 sider. Denne blir utlevert 8.12

Detaljer

HELFO Helseøkonomiforvaltningen DRG forum 19. mars 2013 Finansieringsansvar for konvensjonspasienter

HELFO Helseøkonomiforvaltningen DRG forum 19. mars 2013 Finansieringsansvar for konvensjonspasienter HELFO Helseøkonomiforvaltningen DRG forum 19. mars 2013 Finansieringsansvar for konvensjonspasienter 1 Norge er EØS-land. Hvilke plikter har vi til å yte helsehjelp? Norge som EØS-land plikter å gi konvensjonspasienter

Detaljer

De nordiske modellene og de som står utenfor Grenser for solidaritet? Fafos jubileumskonferanse, 15-16 februar 2007 Tone Fløtten

De nordiske modellene og de som står utenfor Grenser for solidaritet? Fafos jubileumskonferanse, 15-16 februar 2007 Tone Fløtten De nordiske modellene og de som står utenfor Grenser for solidaritet? Fafos jubileumskonferanse, 15-16 februar 2007 Tone Fløtten De nordiske landene 1930-2007: en suksessreise fra nød og fattigdom til

Detaljer

Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet. NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær

Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet. NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær Formålet med presentasjonen Vise hvordan NAV kan være en betydelig

Detaljer

Framveksten av demokratiet i Sogn og Fjordane

Framveksten av demokratiet i Sogn og Fjordane Framveksten av demokratiet i Sogn og Fjordane Gaularseminaret, 5.11.2013 Oddmund L. Hoel Tema 1763 1814 1837 1898 1901 1913 1763: Bergenhus amt delt Vik i Sogn 30. mars 1814 Kjelde: Fullmakter til Riksforsamlinga,

Detaljer

UTTALELSER FRA ELDRERÅDENES STORBYKONFERANSE I DRAMMEN 8-10. JUNI 2015

UTTALELSER FRA ELDRERÅDENES STORBYKONFERANSE I DRAMMEN 8-10. JUNI 2015 UTTALELSER FRA ELDRERÅDENES STORBYKONFERANSE I DRAMMEN 8-10. JUNI 2015 1 Om aldersdiskriminering Mottaker: Stortinget m/ kopi til likestillingsministeren. Eldrerådene i landets 9 største byer har på sin

Detaljer

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Akademikerne, 23. oktober 2014 Offentlig sektor forenklet, fornyet, og forbedret? s mandat

Detaljer