Er trygdepolitikken formet nedenfra eller utenfra?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Er trygdepolitikken formet nedenfra eller utenfra?"

Transkript

1 Er trygdepolitikken formet nedenfra eller utenfra? Aksel Hatland, NOVA Foredrag ved AIDs markering av folketrygdens 40-årsjubileum

2 Det tradisjonelle synet Både i populære og lærde l framstillinger av den norske velferdsstatens historie, legges hovedvekten påp de politiske og sosiale prosessene innad i Norge. Søkelyset settes påp kamp mellom ideer og interessegrupper og påp strid og kompromisser mellom de politiske partiene. Påvirkningene utenfra blir liggende i halvmørke. Jeg vil argumentere for at denne påvirkningen p fra Europa påp de store norske reformene har vært v mye større enn vi vanligvis tenker på. p Jeg vil konsentrere meg om valg av hovedmodell når n store reformer er blitt innført. Disse hovedmodellene har lagt sterke føringer f påp utviklingen av norsk velferdspolitikk, og det vil ha stor innflytelse også på framtidens veivalg.

3 Betingelsene for at store sosiale reformer blir gjennomført Erkjennelse av at det eksisterer et problem Kunnskap om at det finnes løsninger l påp problemet Politiske og økonomiske ressurser til å gjennomføre løsningene Særlig for problemforståelse else og løsningsalternativer l har påvirkningen utenfra vært v stor

4 Ulike syn påp hvilke problem trygdene skulle løsel Oppkomsten av trygdene er nær n r knyttet til industrialiseringen og framveksten av en industriarbeiderklasse i Europa. Men uenighet om hvilket problem dette skapte. For mange konservative representerte den nye industriarbeiderklassen en trussel mot den bestående ende samfunnsorden. Den kunne dempes med sosiale reformer. I arbeiderbevegelsen var hovedsynet i slutten av tallet at industrialiseringen førte f med seg en utbytting av arbeiderklassen som bare kunne endres gjennom en grunnleggende samfunnsomveltning. Puslerier med nutidsreformer fører f ikke til noe, men kun sosialismen (Holtermann Knudsen 1896).

5 Ulike syn påp hvilke problem trygdene skulle løse l (forts.) Et mindretall i arbeiderbevegelsen mente arbeidernes interesser best kunne ivaretas gjennom skrittvise sosiale reformer. Kristen barmhjertighetstenkning og nye sosialliberale ideer aksepterte at industrialiseringen skapte sosiale problemer som verken markedet, familien eller privat veldedighet kunne løse. l Staten måtte m spille en aktiv rolle. For andre representerte industrialiseringen en økonomisk vekst som ga muligheter for nye sosiale reformer De ulike forståelsesformene representerte felles europeiske strømninger, men de ble naturligvis næret n av konkrete norske erfaringer

6 De første f reformene De første f norske trygdene, ulykkestrygden for industriarbeidere fra 1894 og syketrygden for arbeider av 1909, representerte en konservativ forståelse. Det gjaldt å holde den også innen vår v r arbeiderbefolkning begynnende bevegelse i sunne og sindige spor (Indredepartementet i forarbeidene til ulykkestrygden av 1894). Disse reformene var klart inspirert av Bismarck både i sin begrunnelse, i sin utforming og i valg av målgruppe for reformene. Problemforståelsen elsen var europeisk. Løsningen L var tysk.

7 Reformismen I begynnelsen av 1900-tallet skiftet Arbeiderpartiet over påp en reformvennlig linje og ble en drivende kraft i det sosialpolitiske reformarbeidet, med arbeiderpartistyrte kommuner som hovedbase ( municipalsocialisme inspirert fra Storbritannia) Det store sosiale reformpartiet fram til 1920-årene var imidlertid Venstre. Venstre var dels et ideologisk parti, men også bøndenes viktigste interesseparti. Bondevenstre ønsket trygder der arbeiderklassen og arbeidsgiverne skulle betale gjennom premier for å lette trykket påp den kommunale fattigskatten. Det var Venstre og Arbeiderpartiet som var hovedaktører i kampen for trygdeutbyggingen fram til andre verdenskrig. Begge hentet ammunisjon fra andre land. To viktige forskjeller mellom disse partiene var Venstre ønsket opptjeningstrygder (forsikringsprinsippet), Arbeiderpartiet gikk inn for skattefinansierte trygder med grunnpensjoner Arbeiderpartiet ønsket en rolle for fagbevegelsen i styringen av trygdene. Venstre gikk mot dette.

8 Venstre ville ha opptjeningstrygder Stortinget drøftet spørsm rsmålet om alderstrygd fra 1851, men de klarte ikke å samle seg om gjennomførbare løsninger l før f r i Et hovedprinsipp i de mange statlige utredningene fram til 1918 var at alderstrygden skulle opptjenes gjennom premieinnbetalinger i den yrkesaktive livsfasen (selvhjelpslinjen, forsikringslinjen). Venstre støttet ttet denne linjen. Hovedargumenter var samfunnspedagogiske: arbeidere skulle lære l å spare til sin egen alderdom og oppmuntres til å arbeide mer skattepolitiske: å redusere fattigskatten og erstatte den med trygdepremier fra arbeiderne selv De viktigste motargumentene var at det ville ta mange år r før f r en full trygd ble opptjent at de som sto utenfor arbeidsmarkedet ikke ville fåf alderstrygd

9 Arbeiderpartiets krav om grunntrygder En del arbeiderpartistyrte kommuner, med Storelvdal som den første, f innførte kommunale alderstrygder fra Behovsprøvingen vingen var omfattende og trygden var nærmest n en fattighjelp til verdig trengende eldre. Storelvdalmodellen var en kopi av den danske alderstrygden av Da denne ordningen ble omdannet og vedtatt i Oslo i 1918, fikk den d et særnorsk preg. Viktigst at barns inntekter skulle holdes utenfor behovsprøvingen. vingen. Ikke lenger en økonomisk belastning å ha gamle foreldre. Forsørgelsen rgelsen av eldre og uføre skulle socialiseres. Oslomodellen lål til grunn for Stortingets vedtak om alderstrygd i 1923 med Arbeiderpartiets og deler av Høyres H stemmer (ikke iverksatt). Da samme modellen ble vedtatt i 1936, ble den støttet ttet av alle partier. Vi fikk en trygd etter dansk modell, men med klare norske fingeravtrykk

10 Morstrygden en norsk oppfinnelse Samme komité som utredet alders- og uføretrygd i Oslo (Stangkomiteen) ble av Arbeiderpartiets kvinnebevegelse også bedt om å utrede en trygd for enker med barn Komiteen omdefinerte selv målgruppen m til å gjelde alle mødre som var alene om omsorgen for små barn. Dermed fikk vi i 1919 en egen morstrygd som var en original norsk oppfinnelse. Den ble senere brukt som modell for den nasjonale enke- og morstrygden av Ideen til en morstrygd kom verken nedenfra eller utenfra. Den kom ovenfra, fra en politisk og intellektuell elite i hovedstaden med Emil Stang som leder. Men når n r ideen ble gjennomført, skyldtes det særlig s at den ble støttet ttet av politisk sterke organisasjoner, særlig s arbeiderkvinnene.

11 Barnetrygden også en importvare Ulike impulser ligger bak barnetrygden New Zealand og Australia innførte behovsprøvde vde barnetrygder i 1920-årene for å støtte tte barnefamilier med dårlig rådr Frankrike og Belgia innførte barnetrygd til arbeidstakere i 1920-årene, dels som en lønnssubsidie, l dels for å motvirke fallende fødselstallf Den britiske Beveridgerapporten(1942) gikk inn for en universell barnetrygd til alle småbarnsfamilier Utformingen av barnetrygden i Norge skapte strid i mellomkrigstiden, men det endte med en kompromissløsning sning som lignet påp forslaget i Beveridgerapporten.

12 Arbeidsløshetstrygd shetstrygd etter britisk modell De første f arbeidsledighetskassene i Europa ble etablert av fagforeninger, og offentlig støtte tte ble først f innført i Ghent (Belgia) i 1901 Norge innførte offentlig støtte tte til fagforeningskasser ved en lov av Venstre var det første f parti som foreslo statlig arbeidsløshetstrygd. shetstrygd. Den skulle administreres sammen med en offentlig arbeidsformidling, i Forbildet var den ordningen som ble innført av en liberal regjering i Storbritannia med Winston Churchill som ansvarlig minister. I hovedtrekk denne ordningen som ble vedtatt i Norge i 1936 og som nån er videreført rt i NAV.

13 Fra behovsprøving ving til universalisme Kampen for å oppheve behovsprøvingen vingen ble først f og fremst utkjempet om alderstrygden. Det var mer en interessekamp fra de grupper som ble rammet av behovsprøvingen vingen enn en idekamp. De sterkeste pådriverne p var mellompartiene og kanskje særlig s Bondepartiet. Sosialistpartiene var delt i to fløyer NKP og noen representanter fra Ap la mest vekt påp økonomisk likhet og ville ikke gi trygd til rikinger. Flertallet i Ap, med Einar Gerhardsen i spissen, la mest vekt påp sosial likhet. Ingen skulle stå med lua i handa.. Den fløyen vant fram. I dag er universell velferdspolitikk en sentral del av sosialdemokratisk okratisk ideologi. Det er ikke det samme som at sosialdemokratiet var den historiske hoveddrivkraften bak universalismen påp dette feltet. Sosialdemokratiets viktigste historiske bidrag til norsk trygdepolitikk er etter min mening kampen for å sikre alle som står r varig utenfor arbeidsmarkedet minstepensjoner som et vern mot fattigdom. I dag er det tverrpolitisk felleseie.

14 Tilleggspensjon etter svensk modell Den viktigste nyskapningen i folketrygden var tilleggspensjonen Obligatorisk tilleggspensjonen (ATP) i Sverige, vedtatt i 1959, var et sosialdemokratisk initiativ som ble møtt m med mye motstand blant borgerlige partier. De ville ha frivillige løsninger. Ap hadde omkring 1960 sympati for en pensjon bygd påp avtale mellom arbeidslivets parter Venstre foreslo først f rst at vi skulle innføre tilleggspensjon etter svensk sosialdemokratisk mønsterm Arbeiderpartiet samlet seg om en svensk modell under regjeringskrisen i Den hadde en bredere målgruppe m lgruppe enn arbeidstakere. Borgerlige partier hadde vært v splittet, men sluttet rekkene under kampen om regjeringsmakten.

15 Modernisert folketrygd også svenskinspirert Hovedelementene i modernisert folketrygd har vi også hentet fra Sverige: Grunnpensjon for alle erstattes med garantipensjon for dem med liten eller ingen inntektspensjon Alle opptjeningsår r teller, besteårsregel og full opptjeningstid fjernes Pensjonen skal aldersjusteres Men her som ellers er det noen særnorske s elementer, for eksempel påp finansieringssiden. Ingen kobling mellom innbetaling og ytelse.

16 Hovedinntrykket: Importvare med nasjonale tilpasninger Hovedingrediensene i norsk trygdepolitikk er hentet fra andre europeiske land. Men det er maktforhold og verdisyn i Norge som har bestemt hva vi har valgt å hente hjem. Noen fåf modeller er laget i Norge, og det har skjedd mange nasjonale tilpasninger til hovedmodellene Blandingen av de europeiske arveegenskapene med norske gener har likevel gitt oss et bursdagsbarn med norsk særtrekks

17 Takk for oppmerksomheten - og gratulerer med 40-årsjubileet!