Er trygdepolitikken formet nedenfra eller utenfra?

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Er trygdepolitikken formet nedenfra eller utenfra?"

Transkript

1 Er trygdepolitikken formet nedenfra eller utenfra? Aksel Hatland, NOVA Foredrag ved AIDs markering av folketrygdens 40-årsjubileum

2 Det tradisjonelle synet Både i populære og lærde l framstillinger av den norske velferdsstatens historie, legges hovedvekten påp de politiske og sosiale prosessene innad i Norge. Søkelyset settes påp kamp mellom ideer og interessegrupper og påp strid og kompromisser mellom de politiske partiene. Påvirkningene utenfra blir liggende i halvmørke. Jeg vil argumentere for at denne påvirkningen p fra Europa påp de store norske reformene har vært v mye større enn vi vanligvis tenker på. p Jeg vil konsentrere meg om valg av hovedmodell når n store reformer er blitt innført. Disse hovedmodellene har lagt sterke føringer f påp utviklingen av norsk velferdspolitikk, og det vil ha stor innflytelse også på framtidens veivalg.

3 Betingelsene for at store sosiale reformer blir gjennomført Erkjennelse av at det eksisterer et problem Kunnskap om at det finnes løsninger l påp problemet Politiske og økonomiske ressurser til å gjennomføre løsningene Særlig for problemforståelse else og løsningsalternativer l har påvirkningen utenfra vært v stor

4 Ulike syn påp hvilke problem trygdene skulle løsel Oppkomsten av trygdene er nær n r knyttet til industrialiseringen og framveksten av en industriarbeiderklasse i Europa. Men uenighet om hvilket problem dette skapte. For mange konservative representerte den nye industriarbeiderklassen en trussel mot den bestående ende samfunnsorden. Den kunne dempes med sosiale reformer. I arbeiderbevegelsen var hovedsynet i slutten av tallet at industrialiseringen førte f med seg en utbytting av arbeiderklassen som bare kunne endres gjennom en grunnleggende samfunnsomveltning. Puslerier med nutidsreformer fører f ikke til noe, men kun sosialismen (Holtermann Knudsen 1896).

5 Ulike syn påp hvilke problem trygdene skulle løse l (forts.) Et mindretall i arbeiderbevegelsen mente arbeidernes interesser best kunne ivaretas gjennom skrittvise sosiale reformer. Kristen barmhjertighetstenkning og nye sosialliberale ideer aksepterte at industrialiseringen skapte sosiale problemer som verken markedet, familien eller privat veldedighet kunne løse. l Staten måtte m spille en aktiv rolle. For andre representerte industrialiseringen en økonomisk vekst som ga muligheter for nye sosiale reformer De ulike forståelsesformene representerte felles europeiske strømninger, men de ble naturligvis næret n av konkrete norske erfaringer

6 De første f reformene De første f norske trygdene, ulykkestrygden for industriarbeidere fra 1894 og syketrygden for arbeider av 1909, representerte en konservativ forståelse. Det gjaldt å holde den også innen vår v r arbeiderbefolkning begynnende bevegelse i sunne og sindige spor (Indredepartementet i forarbeidene til ulykkestrygden av 1894). Disse reformene var klart inspirert av Bismarck både i sin begrunnelse, i sin utforming og i valg av målgruppe for reformene. Problemforståelsen elsen var europeisk. Løsningen L var tysk.

7 Reformismen I begynnelsen av 1900-tallet skiftet Arbeiderpartiet over påp en reformvennlig linje og ble en drivende kraft i det sosialpolitiske reformarbeidet, med arbeiderpartistyrte kommuner som hovedbase ( municipalsocialisme inspirert fra Storbritannia) Det store sosiale reformpartiet fram til 1920-årene var imidlertid Venstre. Venstre var dels et ideologisk parti, men også bøndenes viktigste interesseparti. Bondevenstre ønsket trygder der arbeiderklassen og arbeidsgiverne skulle betale gjennom premier for å lette trykket påp den kommunale fattigskatten. Det var Venstre og Arbeiderpartiet som var hovedaktører i kampen for trygdeutbyggingen fram til andre verdenskrig. Begge hentet ammunisjon fra andre land. To viktige forskjeller mellom disse partiene var Venstre ønsket opptjeningstrygder (forsikringsprinsippet), Arbeiderpartiet gikk inn for skattefinansierte trygder med grunnpensjoner Arbeiderpartiet ønsket en rolle for fagbevegelsen i styringen av trygdene. Venstre gikk mot dette.

8 Venstre ville ha opptjeningstrygder Stortinget drøftet spørsm rsmålet om alderstrygd fra 1851, men de klarte ikke å samle seg om gjennomførbare løsninger l før f r i Et hovedprinsipp i de mange statlige utredningene fram til 1918 var at alderstrygden skulle opptjenes gjennom premieinnbetalinger i den yrkesaktive livsfasen (selvhjelpslinjen, forsikringslinjen). Venstre støttet ttet denne linjen. Hovedargumenter var samfunnspedagogiske: arbeidere skulle lære l å spare til sin egen alderdom og oppmuntres til å arbeide mer skattepolitiske: å redusere fattigskatten og erstatte den med trygdepremier fra arbeiderne selv De viktigste motargumentene var at det ville ta mange år r før f r en full trygd ble opptjent at de som sto utenfor arbeidsmarkedet ikke ville fåf alderstrygd

9 Arbeiderpartiets krav om grunntrygder En del arbeiderpartistyrte kommuner, med Storelvdal som den første, f innførte kommunale alderstrygder fra Behovsprøvingen vingen var omfattende og trygden var nærmest n en fattighjelp til verdig trengende eldre. Storelvdalmodellen var en kopi av den danske alderstrygden av Da denne ordningen ble omdannet og vedtatt i Oslo i 1918, fikk den d et særnorsk preg. Viktigst at barns inntekter skulle holdes utenfor behovsprøvingen. vingen. Ikke lenger en økonomisk belastning å ha gamle foreldre. Forsørgelsen rgelsen av eldre og uføre skulle socialiseres. Oslomodellen lål til grunn for Stortingets vedtak om alderstrygd i 1923 med Arbeiderpartiets og deler av Høyres H stemmer (ikke iverksatt). Da samme modellen ble vedtatt i 1936, ble den støttet ttet av alle partier. Vi fikk en trygd etter dansk modell, men med klare norske fingeravtrykk

10 Morstrygden en norsk oppfinnelse Samme komité som utredet alders- og uføretrygd i Oslo (Stangkomiteen) ble av Arbeiderpartiets kvinnebevegelse også bedt om å utrede en trygd for enker med barn Komiteen omdefinerte selv målgruppen m til å gjelde alle mødre som var alene om omsorgen for små barn. Dermed fikk vi i 1919 en egen morstrygd som var en original norsk oppfinnelse. Den ble senere brukt som modell for den nasjonale enke- og morstrygden av Ideen til en morstrygd kom verken nedenfra eller utenfra. Den kom ovenfra, fra en politisk og intellektuell elite i hovedstaden med Emil Stang som leder. Men når n r ideen ble gjennomført, skyldtes det særlig s at den ble støttet ttet av politisk sterke organisasjoner, særlig s arbeiderkvinnene.

11 Barnetrygden også en importvare Ulike impulser ligger bak barnetrygden New Zealand og Australia innførte behovsprøvde vde barnetrygder i 1920-årene for å støtte tte barnefamilier med dårlig rådr Frankrike og Belgia innførte barnetrygd til arbeidstakere i 1920-årene, dels som en lønnssubsidie, l dels for å motvirke fallende fødselstallf Den britiske Beveridgerapporten(1942) gikk inn for en universell barnetrygd til alle småbarnsfamilier Utformingen av barnetrygden i Norge skapte strid i mellomkrigstiden, men det endte med en kompromissløsning sning som lignet påp forslaget i Beveridgerapporten.

12 Arbeidsløshetstrygd shetstrygd etter britisk modell De første f arbeidsledighetskassene i Europa ble etablert av fagforeninger, og offentlig støtte tte ble først f innført i Ghent (Belgia) i 1901 Norge innførte offentlig støtte tte til fagforeningskasser ved en lov av Venstre var det første f parti som foreslo statlig arbeidsløshetstrygd. shetstrygd. Den skulle administreres sammen med en offentlig arbeidsformidling, i Forbildet var den ordningen som ble innført av en liberal regjering i Storbritannia med Winston Churchill som ansvarlig minister. I hovedtrekk denne ordningen som ble vedtatt i Norge i 1936 og som nån er videreført rt i NAV.

13 Fra behovsprøving ving til universalisme Kampen for å oppheve behovsprøvingen vingen ble først f og fremst utkjempet om alderstrygden. Det var mer en interessekamp fra de grupper som ble rammet av behovsprøvingen vingen enn en idekamp. De sterkeste pådriverne p var mellompartiene og kanskje særlig s Bondepartiet. Sosialistpartiene var delt i to fløyer NKP og noen representanter fra Ap la mest vekt påp økonomisk likhet og ville ikke gi trygd til rikinger. Flertallet i Ap, med Einar Gerhardsen i spissen, la mest vekt påp sosial likhet. Ingen skulle stå med lua i handa.. Den fløyen vant fram. I dag er universell velferdspolitikk en sentral del av sosialdemokratisk okratisk ideologi. Det er ikke det samme som at sosialdemokratiet var den historiske hoveddrivkraften bak universalismen påp dette feltet. Sosialdemokratiets viktigste historiske bidrag til norsk trygdepolitikk er etter min mening kampen for å sikre alle som står r varig utenfor arbeidsmarkedet minstepensjoner som et vern mot fattigdom. I dag er det tverrpolitisk felleseie.

14 Tilleggspensjon etter svensk modell Den viktigste nyskapningen i folketrygden var tilleggspensjonen Obligatorisk tilleggspensjonen (ATP) i Sverige, vedtatt i 1959, var et sosialdemokratisk initiativ som ble møtt m med mye motstand blant borgerlige partier. De ville ha frivillige løsninger. Ap hadde omkring 1960 sympati for en pensjon bygd påp avtale mellom arbeidslivets parter Venstre foreslo først f rst at vi skulle innføre tilleggspensjon etter svensk sosialdemokratisk mønsterm Arbeiderpartiet samlet seg om en svensk modell under regjeringskrisen i Den hadde en bredere målgruppe m lgruppe enn arbeidstakere. Borgerlige partier hadde vært v splittet, men sluttet rekkene under kampen om regjeringsmakten.

15 Modernisert folketrygd også svenskinspirert Hovedelementene i modernisert folketrygd har vi også hentet fra Sverige: Grunnpensjon for alle erstattes med garantipensjon for dem med liten eller ingen inntektspensjon Alle opptjeningsår r teller, besteårsregel og full opptjeningstid fjernes Pensjonen skal aldersjusteres Men her som ellers er det noen særnorske s elementer, for eksempel påp finansieringssiden. Ingen kobling mellom innbetaling og ytelse.

16 Hovedinntrykket: Importvare med nasjonale tilpasninger Hovedingrediensene i norsk trygdepolitikk er hentet fra andre europeiske land. Men det er maktforhold og verdisyn i Norge som har bestemt hva vi har valgt å hente hjem. Noen fåf modeller er laget i Norge, og det har skjedd mange nasjonale tilpasninger til hovedmodellene Blandingen av de europeiske arveegenskapene med norske gener har likevel gitt oss et bursdagsbarn med norsk særtrekks

17 Takk for oppmerksomheten - og gratulerer med 40-årsjubileet!

Folketrygden 40 år

Folketrygden 40 år Folketrygden 40 år 1967-2007 Bjarne Håkon Hanssen Arbeids- og inkluderingsminister Jubileumskonferanse 29. november 2007 Dette vil jeg snakke om Folketrygden fra 1967 Hva var nytt? Hva var man opptatt

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no ARBEIDSLIV Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk Arbeiderpartiet.no Innhold DEL 1: Hovedbudskap... 2 DEL 2: Hva vil vi?... 4 DEL 3: Noen resultater... 7 DEL 4: Viktige skillelinjesaker... 8 DEL

Detaljer

Folketrygden i internasjonalt perspektiv

Folketrygden i internasjonalt perspektiv Folketrygden i internasjonalt perspektiv Hva blir igjen av den nordiske pensjonsmodellen? v/axel West Pedersen, NOVA Den nordiske pensjonsmodellen Har den noen gang eksistert? Hvordan er den definert?

Detaljer

Den norske velferdsstaten

Den norske velferdsstaten Den norske velferdsstaten Geir R. Karlsen, Professor, Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging Ideen bak Velferdsstaten Velferdsstaten som idé oppsto mot slutten av 1800-tallet på

Detaljer

Velferdsstaten - grunnlag og modeller

Velferdsstaten - grunnlag og modeller Temanotat 2002/9: Velferdsstaten - grunnlag og modeller Utarbeidet av Åshild Olaussen og Hans Petter Wollebæk, avdeling for utredning i Utdanningsforbundet Dette temanotatet omhandler det idémessige grunnlaget

Detaljer

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen»

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Lill Fanny Sæther lills@ther.oslo.no 2010 3 parter Arbeidstakerorganisasjonene Arbeidsgiverorganisasjonene Regjering eller myndigheter Historikk - Samfunnet Den

Detaljer

Pensjonsreformen (Modernisert folketrygd) - fra alderstrygd til pensjonssparing

Pensjonsreformen (Modernisert folketrygd) - fra alderstrygd til pensjonssparing Pensjonsreformen (Modernisert folketrygd) - fra alderstrygd til pensjonssparing 1 For Velferdsstaten 2006 Pensjonsreformen - konsekvenser for innvandrere 2 For Velferdsstaten 2006 Historiske grunnprinsipper

Detaljer

Innst. 246 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader

Innst. 246 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader Innst. 246 S (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Dokument 8:16 S (2012 2013) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Velferdsstatens tidslinje

Velferdsstatens tidslinje Frihet, likhet og solidaritet i det 21. århundre Pamflett # 01 August 2011 Arbeiderbevegelsen og velferdsstaten Stoltenberg, Wig, Bratberg og Thorsen Velferdsstatens tidslinje Trond Gram Diskusjonen om

Detaljer

Pensjonsreform Trygghet for pensjonene

Pensjonsreform Trygghet for pensjonene Pensjonsreform Trygghet for pensjonene Finansminister Per-Kristian Foss Arbeids- og sosialminister Dagfinn Høybråten 10. desember 2004 1 Færre år som yrkesaktiv flere år som pensjonist 90 80 70 60 50 40

Detaljer

YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND. Pensjonsreformen ØRNULF KASTET YS

YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND. Pensjonsreformen ØRNULF KASTET YS YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Pensjonsreformen ØRNULF KASTET YS Hvorfor pensjonsreform Økende levealder Det antas at levealderen øker med ca 1 år per tiår Vi går lenger på skole Økende antall uføre

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

Innst. S. nr. 39. ( ) Til Stortinget.

Innst. S. nr. 39. ( ) Til Stortinget. Innst. S. nr. 39. (1998-99) Innstilling fra sosialkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene John I. Alvheim og Harald Tom Nesvik om at pensjonsytelser som samlet utgjør mindre enn 2G, ikke skal

Detaljer

Avtale om pensjonsreform

Avtale om pensjonsreform Avtale om pensjonsreform Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre (heretter kalt avtalepartene ) er enige om følgende avtale om pensjonsreform, jf. St. meld. nr. 12 (2004-2005).

Detaljer

Velferdsstat og rettferdig fordeling Foredrag på NTL konferanse 19 august 2003

Velferdsstat og rettferdig fordeling Foredrag på NTL konferanse 19 august 2003 Velferdsstat og rettferdig fordeling Foredrag på NTL konferanse 19 august 2003 Hilde Bojer Rettferdighet er den viktigste egenskapen ved et samfunn, skriver vår tids største moralfilosof, den nylig avdøde

Detaljer

Innledning oversikt over begreper, hovedsystemer mv.

Innledning oversikt over begreper, hovedsystemer mv. Alderspensjon - hovedlinjer og utvalgte emner Innledning oversikt over begreper, hovedsystemer mv. «Aktør»-trekanten Trygdemyndigheter (NAV m.fl.) Skattemyndigheter Trygdemedlemmet Bank/ forsikring Velferdsrett,

Detaljer

runar narvland trygderett i et nøtteskall

runar narvland trygderett i et nøtteskall runar narvland trygderett i et nøtteskall Gyldendal Norsk Forlag AS 2015 1. utgave, 1. opplag 2015 ISBN 978-82-05-48414-6 Omslagsdesign: Kristin Berg Johnsen Figurer: Laboremus Oslo AS Sats: Laboremus

Detaljer

Prop. 95 L. (2014 2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak)

Prop. 95 L. (2014 2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Prop. 95 L (2014 2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i folketrygdloven (midlertidig gjenlevendetillegg til ny alderspensjon) Tilråding fra Arbeids- og sosialdepartementet

Detaljer

Utfordringer for velferdspolitikken og for velferdsforskningen. Aksel Hatland Velferdsforskningsprogrammets avslutningskonferanse

Utfordringer for velferdspolitikken og for velferdsforskningen. Aksel Hatland Velferdsforskningsprogrammets avslutningskonferanse Utfordringer for velferdspolitikken og for velferdsforskningen Aksel Hatland Velferdsforskningsprogrammets avslutningskonferanse 28.01.2009 Fire utviklingstrekk i norsk velferdspolitikk 1) Brukernes valgfrihet

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

2 Ingen brenning av bildekk Den politiske prosessen fram til pensjonsreformen 2011 Anne Skevik Grødem Pensjonsforums jubileumskonferanse, Soria Moria, 1.-2. mars 2017 Utgangspunkt Den norske pensjonsreformen

Detaljer

1814: Grunnloven og demokratiet

1814: Grunnloven og demokratiet 1814: Grunnloven og demokratiet Riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814 var Norges første folkevalgte nasjonalforsamling. Den grunnla en selvstendig, norsk stat. 17. mai-grunnloven var samtidig spiren

Detaljer

Tromsø 31. mai 2016 Arbeid, pensjon eller begge deler?

Tromsø 31. mai 2016 Arbeid, pensjon eller begge deler? NAV Pensjon Steinkjer Anita Hanssen Tromsø 31. mai 2016 Arbeid, pensjon eller begge deler? Livet er en reise. Planlegg den godt. Sjekk Din pensjon på nav.no NAV Pensjon Steinkjer NAV Pensjon Steinkjer

Detaljer

Lysark til presentasjon av Pensjonskommisjonens foreløpige rapport

Lysark til presentasjon av Pensjonskommisjonens foreløpige rapport Lysark til presentasjon av Pensjonskommisjonens foreløpige rapport 4. september 22 Hovedpunkter i mandatet Hovedmål og prinsipper for et samlet pensjonssystem Statens, arbeidslivets og den enkeltes ansvar

Detaljer

Resultater Velferdsbarometeret 2017

Resultater Velferdsbarometeret 2017 Kåre Hagen Høgskolen i Oslo og Akershus Tlf.: 952 17 508 E-post: kare.hagen@hioa.no Resultater Velferdsbarometeret 2017 Innledning Velferdsbarometeret er en spørreundersøkelse som er tenkt gjennomført

Detaljer

HØRINGSNOTAT Forslag til midlertidig løsning for beregning av gjenlevendefordeler til ny alderspensjon (folketrygdens kapittel 20)

HØRINGSNOTAT Forslag til midlertidig løsning for beregning av gjenlevendefordeler til ny alderspensjon (folketrygdens kapittel 20) Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT Forslag til midlertidig løsning for beregning av gjenlevendefordeler til ny alderspensjon (folketrygdens kapittel 20) Utsendt: 18. desember 2014 Høringsfrist:

Detaljer

Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn:

Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn: Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn: Notodden voksenopplæring 2006 1 Velferdsstaten Rettigheter og plikter Det norske samfunnet er et velferdssamfunn. Samfunnet er avhengig av at alle bidrar med

Detaljer

Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden

Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden St.meld. nr. 5 (2006 2007) 20. oktober 2006 Svakheter ved dagens pensjonssystem Lite lønnsomt å arbeide Null opptjening for lave inntekter og inntekter

Detaljer

Norge: Historien om et lykkelig land og folk? En gjennomgang av Norges historie med vekt på tiden etter 1814

Norge: Historien om et lykkelig land og folk? En gjennomgang av Norges historie med vekt på tiden etter 1814 Norge: Historien om et lykkelig land og folk? En gjennomgang av Norges historie med vekt på tiden etter 1814 Hva er viktig når vi skal presentere et lands historie? I skolebøker kan vi ofte finne «Spøk-modellen»:

Detaljer

HVA ER MENINGEN MED VELFERDSSTATEN? Axel West Pedersen Institutt for samfunnsforskning

HVA ER MENINGEN MED VELFERDSSTATEN? Axel West Pedersen Institutt for samfunnsforskning HVA ER MENINGEN MED VELFERDSSTATEN? Axel West Pedersen Er det forskjell på velferdsstater? Debatten om det historiske eierskapet Svake og sterke likhetsmål Insentiver versus fordeling Velferdsstatens sosiale

Detaljer

SV-401 1 The Nordic Welfare State in Comparative Perspective

SV-401 1 The Nordic Welfare State in Comparative Perspective SV-401 1 The Nordic Welfare State in Comparative Perspective Kandidat-ID: 6592 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 SV-401, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 SV-401, spørsmål Skriveoppgave

Detaljer

Finansdepartementet Vårt saksnr: 05/930

Finansdepartementet Vårt saksnr: 05/930 Finansdepartementet Vårt saksnr: 05/930 Spørsmål nr. 8 fra Finanskomiteen/Arbeiderpartiets fraksjon av 1. mars 2005 vedrørende St.meld. nr. 12 (2004-2005) Jeg vil be om å få gjort en rekke beregninger

Detaljer

Innhold. Instrumentelle og iboende grunner til uro over ulikhet

Innhold. Instrumentelle og iboende grunner til uro over ulikhet Innhold Takk Forord Innledning Bokas oppbygning Hva du har i vente 13 17 23 23 27 Del 1 Diagnose kapittel 1 Situasjonsbeskrivelse Ulikhet i muligheter og ulikhet i resultat Instrumentelle og iboende grunner

Detaljer

Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig?

Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig? Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig? Kristin Clemet Stavanger, 2 6.4.2 0 1 3 Velstanden brer seg Verdens velstand pr capita 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 1 101 201 301 401

Detaljer

Pensjonsordning for folkevalgte. Studietur til Praha for ordførere i Møre og Romsdal 18. april 2015

Pensjonsordning for folkevalgte. Studietur til Praha for ordførere i Møre og Romsdal 18. april 2015 Pensjonsordning for folkevalgte Studietur til Praha for ordførere i Møre og Romsdal 18. april 2015 Pensjonssystemet Individuelle forsikringer Tjenestepensjon/AFP Må tilpasses ny folketrygd Folketrygd Endret

Detaljer

PROGRAM 2016 2020 ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) BARNEFATTIGDOM

PROGRAM 2016 2020 ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) BARNEFATTIGDOM 1 2 3 4 5 6 ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) 7 PROGRAM 2016 2020 8 9 10 BARNEFATTIGDOM 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund

Detaljer

Fagforeningsbevissthet. Velkommen til nye Atg Sommer 2010

Fagforeningsbevissthet. Velkommen til nye Atg Sommer 2010 Fagforeningsbevissthet Velkommen til nye Atg Sommer 2010 Klok som en gås? s2 Formasjonsflygning s3 Hvordan være klok som en gås? Hvert vingeslag i en gåseformasjon skaper en oppdrift for fuglen som flyr

Detaljer

1. Rettskildene i trygderetten 1.1 Lovbaserte (skrevne) rettskilder 1.2 Praksisbaserte rettskilder 1.3 Vurderingsbaserte rettskilder

1. Rettskildene i trygderetten 1.1 Lovbaserte (skrevne) rettskilder 1.2 Praksisbaserte rettskilder 1.3 Vurderingsbaserte rettskilder FORELESNINGER I TRYGDERETT VALGFAG Våren 2015 kl. 14.15 til 16.00 i Auditorium 14, DB Av professor dr. juris Asbjørn Kjønstad Emeritus ved Universitetet i Oslo Onsdag 21. januar: Historisk innledning til

Detaljer

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Torunn Jakobsen Langlo, 1.3.11 www.danica.no Agenda Ny alderspensjon i folketrygden Ny alderspensjon i NAV Tilpasning av tjenestepensjonene 2

Detaljer

Pensjonsreformen, hva og hvorfor

Pensjonsreformen, hva og hvorfor YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Pensjonsreformen, hva og hvorfor ØRNULF KASTET YS Hva inneholder pensjonsreformen Ny alderspensjon Ny uførestønad Obligatorisk tjenestepensjon Ny AFP Supplerende pensjoner

Detaljer

PENSJONSKOMMISJONENS INNSTILLING

PENSJONSKOMMISJONENS INNSTILLING Vedlegg 1 PENSJONSKOMMISJONENS INNSTILLING Kopi av lysarkene som Einar Madsen brukte i sin innledning. Når 68-erne blir 67 De er krevende vil bestemme selv De har tid vil ha aktivitet De er rike og vil

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

TILBAKE TIL POLITIKKEN

TILBAKE TIL POLITIKKEN AKSEL BRAANEN STERRI TILBAKE TIL POLITIKKEN HVORDAN ARBEIDERPARTIET IGJEN SKAL BLI FOLKETS PARTI 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Harvey Macauley, Imperiet Layout og ebok: akzidenz as Dag Brekke Omslagsillustrasjon:

Detaljer

Egen pensjonskonto og andre tilpasninger i privat tjenestepensjon

Egen pensjonskonto og andre tilpasninger i privat tjenestepensjon Egen pensjonskonto og andre tilpasninger i privat tjenestepensjon Runa Kristiane Sæther Finanstilsynet Innhold 1. Mandat for utredningen 2. Gjeldende rett 3. Arbeidsgruppens vurderinger 4. Tilknyttede

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Arbeid, velferd og sosial inkludering i Norge Om Stortingsmelding (White Paper) nr. 9 (2006-2007)

Arbeid, velferd og sosial inkludering i Norge Om Stortingsmelding (White Paper) nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og sosial inkludering i Norge Om Stortingsmelding (White Paper) nr. 9 (2006-2007) Statssekretær Laila Gustavsen Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Norge Konferanse - Haldin í Gullhömrum,

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon per 30. juni 2017 Notatet er skrevet av: Bjørn Halse og Helene Ytteborg

Utviklingen i alderspensjon per 30. juni 2017 Notatet er skrevet av: Bjørn Halse og Helene Ytteborg ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon per 30. juni 2017 Notatet er skrevet av: Bjørn Halse og Helene Ytteborg // NOTAT Sammendrag I løpet av andre kvartal 2017

Detaljer

Alderspensjon og avtalefesta pensjon. 5. April 2017 Ståle Rogne NAV pensjon

Alderspensjon og avtalefesta pensjon. 5. April 2017 Ståle Rogne NAV pensjon Alderspensjon og avtalefesta pensjon 5. April 2017 Ståle Rogne NAV pensjon Bakgrunn Pensjonsreform 2011 Planlegg din pensjonsøkonomi NAVs nettjeneste Ditt Nav NAV Kontaktsenter Pensjon 55 55 33 34 Det

Detaljer

1. Et Norge som deler godene

1. Et Norge som deler godene 1. Et Norge som deler godene SV arbeider for et samfunn utan klasseforskjeller der den enkelte yter etter evne og får etter behov. Slik er det ikke i dag. I Norge har vi gjort viktige framskritt for å

Detaljer

Vedlagt oversendes vår høringsuttalelse til pensjonskommisjonens innstilling til ny pensjonsordnong for folketrygden,

Vedlagt oversendes vår høringsuttalelse til pensjonskommisjonens innstilling til ny pensjonsordnong for folketrygden, Vedlagt oversendes vår høringsuttalelse til pensjonskommisjonens innstilling til ny pensjonsordnong for folketrygden, Vennlig hilsen Per Sørensen Leder Arendal Høyre Tel: 37033808 Mob: 92032760 Mail: pso@flosta.com

Detaljer

Velferdsstaten - vekst og omstilling

Velferdsstaten - vekst og omstilling Stein Kuhnle Liv Solheim Velferdsstaten - vekst og omstilling 2. utgave TANO 1991 Innhold Forord 10 Forord til 2. utgave 12 Plan for boken 13 Del 1 Begrepsavklaringer 17 1. Kriseomgrepet og krisedebatten

Detaljer

Vi snakker om kvinner og pensjon

Vi snakker om kvinner og pensjon Vi snakker om kvinner og pensjon Økonomi hvorfor er vi så lite opptatt av det? 44 prosent vil om skilsmissemønsteret forblir uendret, ha minst én skilsmisse bak seg, innen de er 60 år (kilde ssb) Folketrygdens

Detaljer

Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet

Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet Hilde Bojer www.folk.uio.no/hbojer 11 desember 2007 INNHOLD Om liberalisme Hva er velferdsstat? Velferdsstat som forsikring Argumenter mot velferdsstaten Velferdsstat

Detaljer

PENSJON FOR ALLE 4. MAI 2017

PENSJON FOR ALLE 4. MAI 2017 PENSJON FOR ALLE 4. MAI 2017 Åsne Skjelbred Refsdal, NTL Abelia nettverkssamling NTL HVA FÅR DERE? DERE FÅR IKKE Et kurs som gir svar på absolutt alle spørsmål Et ekspertkurs som tar utgangspunkt i at

Detaljer

1. Sammendrag. 2. Komiteens merknader

1. Sammendrag. 2. Komiteens merknader Innst. X S (2015 2016) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Kirsti Bergstø om å sikre full behandling av trygdeoppgjøret i Stortinget slik sakens

Detaljer

II TEKST MED OPPGAVER

II TEKST MED OPPGAVER II TEKST MED OPPGAVER NORSKE KVINNER FIKK STEMMERETT I 1913 11. juni 2013 er det hundre år siden norske kvinner fikk rett til å stemme på lik linje med menn. Norge var blant de første landene i verden

Detaljer

Nordisk Arbeidsløshetsforsikringsmøte åpningsinnlegg statssekretær Torkil Åmland, Arbeids- og sosialdepartementet

Nordisk Arbeidsløshetsforsikringsmøte åpningsinnlegg statssekretær Torkil Åmland, Arbeids- og sosialdepartementet Taleutkast 18.06.2014 Arba /BjH Nordisk Arbeidsløshetsforsikringsmøte åpningsinnlegg statssekretær Torkil Åmland, Arbeids- og sosialdepartementet Hjertelig velkommen til Nordisk Arbeidsløshetsforsikringsmøte

Detaljer

Last ned Vi ville ikke ha dem - Lars Borgersrud Last ned Forfatter: Lars Borgersrud ISBN: 9788230402108 Antall sider: 431 Format: PDF Filstørrelse: 14.51 Mb I 1945 ønsket norske myndigheter å deportere

Detaljer

Fordeling av trygdene. Sykdom, uførhet og arbeidsledighet

Fordeling av trygdene. Sykdom, uførhet og arbeidsledighet Fordeling av trygdene Sykdom, uførhet og arbeidsledighet Pensum Disposisjon Mandag Rammeverk Livsløp Hva er trygd? Arbeidsledighet Dagpenger ved arbeidsledighet Sykdom Sykelønnsordningen Uførhet Uføretrygd/

Detaljer

offentlig vil si at det er staten, fylkeskommunen eller kommunen (= det offentlige) som har ansvaret

offentlig vil si at det er staten, fylkeskommunen eller kommunen (= det offentlige) som har ansvaret Figurer kapittel 7 : Arbeid i helse- og sosialsektoren Figur side 161 Velferd handler om å få dekket grunnleggende behov for mat, økonomiske ytelser, et sted å bo, utdanning, arbeid og hjelp i vanskelige

Detaljer

99 U 7 6 37. TorJBjørklund Periferi mot sentrum. Landsomfattende folkeavstemninger i Norge. Institutt for samfunnsforskning

99 U 7 6 37. TorJBjørklund Periferi mot sentrum. Landsomfattende folkeavstemninger i Norge. Institutt for samfunnsforskning 99 U 7 6 37 TorJBjørklund Landsomfattende folkeavstemninger i Norge Institutt for samfunnsforskning Oslo 1999 INNHOLD FORORD V FIGURER, TABELLER OG KART IX INTRODUKSJON 1 KILDER, LITTERATUR OG METODER

Detaljer

DET KONGELIGE FORNYINGS OG ADMINISTRASJONSDEPARTEMENT. Deres referanse V& re(erfutse Dato /SEB /AKH

DET KONGELIGE FORNYINGS OG ADMINISTRASJONSDEPARTEMENT. Deres referanse V& re(erfutse Dato /SEB /AKH 2Ø-HF'R-2ØØ8 11 : Ø2 FRA S.ø1iø5 DET KONGELIGE FORNYINGS OG ADMINISTRASJONSDEPARTEMENT Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 OSLO ARBEIDS - OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET MOTTATT 28

Detaljer

Lønnsoppgjøret og tjenestepensjon sentrale problemstillinger. Pensjonsforum 4. mars 2016 Sven Iver Steen og Jon M. Hippe Arntzen de Besche og Fafo

Lønnsoppgjøret og tjenestepensjon sentrale problemstillinger. Pensjonsforum 4. mars 2016 Sven Iver Steen og Jon M. Hippe Arntzen de Besche og Fafo Lønnsoppgjøret og tjenestepensjon sentrale problemstillinger Pensjonsforum 4. mars 2016 Sven Iver Steen og Jon M. Hippe Arntzen de Besche og Fafo Hva strides det om hvor? Vet ikke helt ennå krav Frontfaget

Detaljer

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging Kandidat-ID: 2032 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 spørsmål om bruk

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

EMNEBESKRIVELSE FOR. Arbeidsliv, fagorganisering og demokratisering - Fagbevegelsens historie

EMNEBESKRIVELSE FOR. Arbeidsliv, fagorganisering og demokratisering - Fagbevegelsens historie EMNEBESKRIVELSE FOR Arbeidsliv, fagorganisering og demokratisering - Fagbevegelsens historie Godkjent av dekan 27.03.2012 Emnekode: LVUT8001-A Emnenavn Arbeidsliv, fagorganisering og demokratisering -

Detaljer

Undervisningsplan med Tidslinjer 1+2 som læreverk

Undervisningsplan med Tidslinjer 1+2 som læreverk Historie VG3 Undervisningsplan med Tidslinjer 1+2 som læreverk Planen er laget med utgangspunkt i temaer i læreplanen. Det bør være plass til minst fire faser i undervisningsforløpet: 1. Motivering og

Detaljer

Utsetter Fjordbyparken

Utsetter Fjordbyparken SAMFUNN FREDAG 1. JULI 2016 3 1. JULI 1966 FNs apartheidkomité anklaget i går De forente stater, Storbritannia og Frankrike for å oppmuntre Sør-Afrika til å trosse FN i sin rasepolitikk. I en krass rapport

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Spenningsforholdet mellom staten og kommunene

Spenningsforholdet mellom staten og kommunene Spenningsforholdet mellom staten og kommunene Et blikk på partienes kommuneideologeier Jon Helge Lesjø, Høgskolen i Lillehammer Samplan 19.09.2014 Hovedpunkter Innledning - Spenningsforhold? Selvstyre/integrasjon.

Detaljer

Statsbudsjettet 2014. FFOs MERKNADER TIL STORTINGETS FINANSKOMITÉ

Statsbudsjettet 2014. FFOs MERKNADER TIL STORTINGETS FINANSKOMITÉ Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon SOLIDARITET INNFLYTELSE LIKESTILLING DELTAKELSE Statsbudsjettet 2014 FFOs MERKNADER TIL STORTINGETS FINANSKOMITÉ 04.11.2013 Meld St. 1 (2013-2014) Nasjonalbudsjettet

Detaljer

OfTP og trygdeoppgjøret 2016

OfTP og trygdeoppgjøret 2016 OfTP og trygdeoppgjøret 2016 Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Pensjonsseminar for Unio og LOP Oslo, 8. juni 2016 www.unio.no 1 OfTP 2 OfTP-prosessen Akademikerne fikk mer lokal lønnsdannelse, men ofret

Detaljer

Lovvedtak 30. (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011)

Lovvedtak 30. (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011) Lovvedtak 30 (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011) I Stortingets møte 12. desember 2011 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer

Detaljer

Kunnskaper og ferdigheter

Kunnskaper og ferdigheter Kunnskaper og ferdigheter 7 Organisasjoner er viktige i demokratiske land fordi de sørger for at det er noen til å forsvare medlemmer som er arrestert. at myndighetene har flere muligheter til å kreve

Detaljer

Pensjonsreformen: bakgrunn, effekter, status. Jan Mønnesland NTL 117 jubileumskonferanse Oslo 10.02.2011

Pensjonsreformen: bakgrunn, effekter, status. Jan Mønnesland NTL 117 jubileumskonferanse Oslo 10.02.2011 Pensjonsreformen: bakgrunn, effekter, status Jan Mønnesland NTL 117 jubileumskonferanse Oslo 10.02.2011 Pensjonsreformen Pensjonskommisjonens begrunnelse: - eldrebølgen gjør at dagens system krever sterk

Detaljer

Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre)

Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) DATO: LOV-2011-12-16-59 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2011 hefte 13 s 1725 IKRAFTTREDELSE: Kongen bestemmer.

Detaljer

1. Innledning og sammendrag

1. Innledning og sammendrag 1. Innledning og sammendrag 1.1 Om høringsnotatet Stortinget har gjennom vedtak av 26. mai 2005 og 23. april 2007 klargjort hovedtrekkene i ny alderspensjon i folketrygden. Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Detaljer

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Pensjonsordbok Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Alleårsregel Grunnlaget for opptjening av pensjon i ny folketrygd. All inntekt opp til 7,1 G (grunnbeløp) i året skal gi høyere pensjon. Gjelder inntekt

Detaljer

EUs tjenestedirektiv. Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten

EUs tjenestedirektiv. Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten EUs tjenestedirektiv Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten Mest omstridte direktiv Mest omfattende motstand noen gang Bidro til å velte grunnlovs-avstemningen Sterk strid om opprinnelseslandsprinsippet

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

Pensjon. Eystein Garberg

Pensjon. Eystein Garberg Pensjon Eystein Garberg 1 Behov for skolering og folkeopplysning! 1. Gjøre det beste ut av pensjonssystemet vårt slik det er 2. Vi må kjenne systemet for å forandre det Valgfritt uttak Valgfrihet Fleksibilitet

Detaljer

Norsk parlamentarisme under flertalls- og mindretallsregjeringer: Et komparativt perspektiv. Temaer. Bjørn Erik Rasch

Norsk parlamentarisme under flertalls- og mindretallsregjeringer: Et komparativt perspektiv. Temaer. Bjørn Erik Rasch Norsk parlamentarisme under flertalls- og : Et komparativt perspektiv Bjørn Erik Rasch Temaer - Er den norske formen for parlamentarisme særegen? - Hva er grunnene til mindretallsparlamentarisme? - Hva

Detaljer

2012 Den europeiske union EU

2012 Den europeiske union EU 1 2012 Den europeiske union EU Dersom det blir en oppløsning av EU vil ekstremistiske og nasjonalistiske krefter få større spillerom. Derfor vil vi minne folk i Europa på hva som kan gå tapt hvis prosjektet

Detaljer

Egen pensjonskonto og andre tilpasninger i privat tjenestepensjon

Egen pensjonskonto og andre tilpasninger i privat tjenestepensjon Egen pensjonskonto og andre tilpasninger i privat tjenestepensjon Runa Kristiane Sæther Finanstilsynet 1. Innhold 1. Bakgrunn og mandat for utredningen 2. Kort oversikt over pensjonsmarkedet 3. Gjeldende

Detaljer

Ny alderspensjon i folketrygden

Ny alderspensjon i folketrygden Ny alderspensjon i folketrygden «.. En alderdom uten store økonomiske bekymringer» Da forrige generasjon arbeidet med å innføre allmenn folketrygd formulerte Arbeiderpartiet «at alle skal kunne gå sin

Detaljer

Foto: Jo Straube Verv en venn! Hvert nye medlemskap er viktig for oss. Jo flere medlemmer vi er, jo større gjennomslagskraft har vi i miljøkampen. Verv en venn og registrer ham eller henne på www.naturvernforbundet.no/verving

Detaljer

Konstitusjonen av 1789

Konstitusjonen av 1789 Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling

Detaljer

Fordeling av trygdene. Trygd og inntektsfordeling

Fordeling av trygdene. Trygd og inntektsfordeling Fordeling av trygdene Trygd og inntektsfordeling Plan for dagen Innledning Pensjonssystemet Omfordeling mellom grupper Hvorfor omfordele/ utjevne Hvordan omfordele Er det mulig å avskaffe fattigdom i

Detaljer

Om fagforeningenes rolle og betydning. Utdanningsforbundet Akershus November 2012

Om fagforeningenes rolle og betydning. Utdanningsforbundet Akershus November 2012 Om fagforeningenes rolle og betydning Utdanningsforbundet Akershus November 2012 Målsetting Få innblikk i hvordan det norske arbeidslivssystemet fungerer og Hvordan det har utviklet seg over tid Viktige

Detaljer

Vi er kommet til en viktig post på programmet den faglige og politiske situasjonen. Velkommen, Jens!

Vi er kommet til en viktig post på programmet den faglige og politiske situasjonen. Velkommen, Jens! LOs 33. ordinære kongress Kontrolleres mot framføring LO-leder Roar Flåthen Den faglige situasjonen (Åpning) Dirigenter, kjære kongress Vi er kommet til en viktig post på programmet den faglige og politiske

Detaljer

DEN TOTALE KRIGEN 1914-1918 ÅRSAKER

DEN TOTALE KRIGEN 1914-1918 ÅRSAKER 1. VERDENSKRIG DEN TOTALE KRIGEN 1914-1918 ÅRSAKER DESTABILISERT MAKTBALANSE ALLIANSER NASJONALISME, PANSLAVISME IMPERIALISME MILITARISME ENDREDE MAKTFORHOLD MELLOM STORMAKTENE-FRA MAKTBALANSE TIL TODELING.

Detaljer

http://www.samfunnsveven.no/eintervju

http://www.samfunnsveven.no/eintervju http://www.samfunnsveven.no/eintervju Intervjuskjema Takk for at du deltar i skolevalgundersøkelsen! For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god tid, og at du besvarer

Detaljer

Innledning. Angrepene på offentlig tjenestepensjon. Forsvar offentlig pensjon. Mandag 10/5 2010. Stein Stugu

Innledning. Angrepene på offentlig tjenestepensjon. Forsvar offentlig pensjon. Mandag 10/5 2010. Stein Stugu Innledning Angrepene på offentlig tjenestepensjon Forsvar offentlig pensjon Mandag 10/5 2010 Stein Stugu Viktigste innvendinger til høringsutkastet, hva skjedde? Pensjonsgrunnlag skal oppreguleres med

Detaljer

Status for den norske pensjonsreformen

Status for den norske pensjonsreformen NFT 4/2007 Status for den norske pensjonsreformen av Fredrik Haugen Arbeidet med reform av det norske pensjonssystemet begynte i 2001. Gjennom to omfattende forlik om pensjonsreformen i Stortinget i 2005

Detaljer

DEMOKRATI OG VELFERD. Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter

DEMOKRATI OG VELFERD. Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter DEMOKRATI OG VELFERD Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter Tema Kjennetegn ved den norske velferdsstaten, med særlig vekt på trygdesystemet og brukermedvirkning Sosial

Detaljer

Hvordan blir velferdspolitikken til? Om velferdspolitikk i partienes programarbeid

Hvordan blir velferdspolitikken til? Om velferdspolitikk i partienes programarbeid Hvordan blir velferdspolitikken til? Om velferdspolitikk i partienes programarbeid Delprosjekt under prosjektet Politics of welfare policy, finansiert av NFRs program for Velferdsforskning Jo Saglie, Ann-Helén

Detaljer

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 1 Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 Kamerater gode venner! Vi opplever en trist inngang til årets 1.mai-feiring. Helikopterulykken fredag der 13 arbeidstakere omkom preger

Detaljer

Veivalg for offentlig tjenestepensjon

Veivalg for offentlig tjenestepensjon Veivalg for offentlig tjenestepensjon Noen innspill fra sidelinjen Axel West Pedersen NTL-konferanse om offentlig tjenestepensjon 2. juni 2015 Pensjonsreformens hovedprinsipper Nytt opptjeningssystem med

Detaljer

Ny alderspensjon Arbeidsgivere

Ny alderspensjon Arbeidsgivere Ny alderspensjon Arbeidsgivere Nye regler for alderspensjon berører arbeidsgivere Flere kan ønske å jobbe lenger Senere uttak gir høyere årlig utbetaling. Du fortsetter å tjene opp alderspensjon hvis du

Detaljer