UEFA A-lisens Skriftlig oppgave

Transkript

1 UEFA A-lisens Skriftlig oppgave Hvordan organisere et lag i etablert forsvar? Med utgangspunkt i Chelsea FCs En kvalitativ oppgave basert på kampanalyser 1

2 Innhold: Forord 3 Arbeidsmetoder 4 Innledning 5 Drøfting: Hva er etablert forsvar? 6 Drøfting: Chelsea FCs grunnprinsipper i etablert forsvar 8 - Høyt press 9 - Lavt press 10 - Romprioriteringer 12 Drøfting: Individuelle egenskaper i laget 14 - Thibout Courtois 14 - Branislav Ivanovic 15 - John Terry 15 - Gary Cahill 16 - Kurt Zouma 16 - Cesar Azpilicueta 17 - Cesc Fabregas 17 - Nemanja Matic 18 - Pedro og Eden Hazard 19 - Willian 20 - Oscar 20 - Diego Costa og Eden Hazard 21 Drøfting: Mannsmarkering eller soneforsvar? 22 - Generelle fordeler og ulemper 22 - Mannsmarkering eller sone på ulike posisjoner 28 - Mannsmarkering som virkemiddel i kampplan 47 Konklusjon: Tre hovedårsaker til Chelsea FCs svake sesong (etablert forsvar) 51 Konklusjon: Hvordan vil jeg organisere et lag i etablert forsvar? 52 Litteraturliste / Kilder 58 Vedlegg: Intervjuer - Haakon Lunov Drøfting av etablert forsvar 59 - Geir Jordet Mentalt perspektiv på etablert forsvar 61 Vedlegg: Sammendrag 66 2

3 Forord Jeg vil starte med å takke NFF for å gi meg muligheten til å ta kurset i såpass ung alder. Det har vært en utrolig lærerik og spennende prosess, hvor man har lært mye om helheten i faget fotball. I tillegg har man skapt et bredere kontaktnettverk, og fått venner for livet. Det er en hard, morsom og intens prosess, akkurat som det skal være i fotballen. Denne oppgaven handler om organisering av et lag i formasjonen i etablert forsvar. Jeg valgte i juli å ta utgangspunkt i klubben Chelsea FC. Dette er en klubb med sterke tradisjoner på forsvarsspill. Chelsea har alltid vært kjent for å være et lag det er vanskelig å slå. Det er først inn på 2000-tallet klubben ble et lag å regne med i internasjonal sammenheng, men de har alltid være vanskelige å slå. Når José Mourinho først kom til Chelsea, vant de Premier League med en sterk defensiv prestasjon. De slapp inn under ett mål i snitt per kamp, og var utrolig vanskelige å bryte ned. Dette satt på mange måter kulturen i klubben for de siste 10 årene, og flere managere har brukt dette til sin fordel de senere årene. Roberto Di Matteo vant Champions League med Chelsea ved å forsvare seg ekstremt kompakt og lavt. De ønsket å presse høyt, men hver gang de ble spilt gjennom falt de nye meter. Det endte ofte med en lav forsvarslinje og kompakt midtbane foran denne. Det som ble spennende med denne oppgaven, er at Chelsea har hatt sine svakeste sesong i Premier League noen sinne. Dette gjorde oppgaven min mer kompleks, men også mer lærerik. Jeg har forsøkt å bryte ned Chelseas forsvarsspill i etablert forsvar, og drøftet rundt det jeg har funnet. Deretter vil jeg forsøke å konkludere hvordan jeg vil organisere mitt lag i etablert forsvar etter å ha skrevet denne oppgaven. Ønsker å takke Geir Jordet og Haakon Lunov som stilte til intervju, og andre som har bidratt med gode samtaler og diskusjoner underveis. Ønsker til slutt å takke veileder Peter Engelbrektsson for strålende veiledning gjennom kurset. Takker også Gard H. Kristiansen, Steffen Andersen og Knut Rønningene for godt gruppesamarbeid gjennom kurset. Har lært masse av alle! God lesning! Moss,

4 Arbeidsmetoder Gjennom oppgaven har jeg jobbet med kampanalyse, drøfting, samtaler og intervjuer. I oppgaven er kampanalyser, drøfting og intervjuer tatt med, mens samtalene jeg har hatt underveis ikke er inkludert i oppgaven. Dette har derimot vært et fint tilskudd til drøftingsdelen, hvor jeg selv har drøftet rundt de trender og funn jeg gjort gjennom kampanalyser. Gjennom kampanalysene gjort på PC har jeg notert, tatt ut bilder og situasjoner jeg mener er hensiktsmessige for oppgaven. Deretter er notatene og situasjonene satt i system, slik at jeg enklere kunne finne frem igjen når oppgaven skulle skrives. Når jeg har observert flere ting gjennom flere kamper, har dette blitt satt under trender slik at jeg kunne jobbe ut i fra disse når oppgaven skulle skrives. Når jeg selv har vært tilstede og analysert live, har jeg gjort dette med penn og papir, samt mobiltelefonen og kamera. Jeg har filmet og tatt bilder underveis i kamper, som jeg senere har studert nærmere. Jeg har opplevd at dette har vært gunstig, når du kan se mer dersom du filmer selv kontra en TV-sending. Deretter har notater og video/bilde blitt sortert på lik måte som kampene analysert på PC. Drøftingen har jeg jobbet mest med, og forsøkt å få det objektivt. Jeg har i drøftingen også sett andre lag på internasjonalt toppnivå, for å se etter likheter/motsetninger, for å få større grunnlag for drøftingen. Jeg har også gjennom gode samtaler med kollegaer, fotballtrenere og andre kyndige fått bedre grunnlag for drøftingen. I tillegg har godt lesestoff om faget bidratt til bedre grunnlag for oppgaven, og for mine konklusjoner. Intervjuene valgte jeg å ta til sist, når jeg da hadde bedre grunnlag for å stille de riktige spørsmålene. Deretter har jeg stilt to faglig sterke personer spørsmål som i mine øyne er relevante for oppgaven. Jeg har tatt ut enkelte sitater, og lagt de inn i oppgaven. Intervjuene som helhet finnes til sist som vedlegg. 4

5 Innledning Hvordan organisere et lag i etablert forsvar? er problemstillingen jeg valgte til denne oppgaven. Det er flere grunner til at jeg ønsket å skrive om nettopp dette, men først og fremst ønsket jeg selv å dykke ned i dypet rundt dette temaet. Jeg finner det veldig spennende å se på hvordan forskjellige lag praktiserer etablert forsvar, og hvilke strategier som finnes. Chelsea FC, som er laget jeg har tatt utgangspunkt i, var i 2014/15- sesongen best i England. Gjennom denne sesongen har de ikke vært det. Dette viser fotballens dynamikk, og alt som er spennende ved denne idretten. Jeg vil bruke Chelseas kamper gjennom denne sesongen som utgangspunkt når jeg til slutt skal konkludere med hvordan jeg vil organisere mitt lag i formasjon. Mine kvalitative kampanalyser gjennom årets sesong ligger til grunn for denne oppgaven, sammen med intervjuer og faglig lesestoff rundt temaet. Jeg vil ikke kunne presentere én endelig konklusjonen for idretten fotball, for dette er et individuelt tema. Men jeg vil til slutt komme med min konklusjon til hovedproblemstillingen; Hvordan vil jeg organisere mitt lag i etablert forsvar? Gjennom oppgaven har jeg også noen underproblemstillinger jeg vil drøfte rundt. Jeg ønsker å se på Chelsea FCs individuelle egenskaper, for å se hvilke konsekvenser dette gir for organiseringen av laget. Jeg ønsker å se på Chelsea FCs grunnprinsipper for etablert forsvar, for å se om disse stemmer overens med de individuelle egenskapene til laget. Jeg ønsker også å dykke litt ned i dette med mannsmarkering og soneforsvar. Er det ene bedre enn det andre? Kan man kombinere disse to, for å skape den beste helheten? Og hvordan skal dette eventuelt gjøres? Det er mange spennende spørsmål jeg ønsker å finne ut av. For å oppsummere innledningen; dette er mine problemstillinger: Hvordan organisere et lag i etablert forsvar? Hva er Chelsea FCs grunnprinsipper i etablert forsvar? Hvilke personlige egenskaper er det i Chelseas lag? Mannsmarkering eller soneforsvar hvilke forskjeller er det, og hva gir det laget ditt? Hva er årsaken til Chelseas svake sesong 2015/16? 5

6 Hva er etablert forsvar? Etablert forsvar er definisjonen på fasen der laget forsvarer seg med god balanse i laget. INDIVIDUELL DIMENSJON 1F ETABLERT FORSVAR OVERGANG A -> F ETABLERT ANGREP OVERGANG F -> A D Ø D B A L L RELASJONELL DIMENSJON 1F + 2F STRUKTURELL DIMENSJON Samhandling i/og på tvers av ledd SPILL/KAMP DIMENSJON Evnen til å løse situasjoner i kamp I BALANSE I UBALANSE Numerisk Posisjonell Numerisk Posisjonell Som modellene over viser, kan vi dele «etablert forsvar» inn i de forskjellige fotballdimensjonene. Individuelt er det 1F-rollen som er mest fremtredende, men det er viktig å nevne at det er mange ting som går under den individuelle dimensjonen i etablert forsvar. Hvert eneste valg spillerne tar er en handling innenfor den individuelle dimensjonen, men valget er en konsekvens av de andre dimensjonene. Den enkeltes valg avhenger i veldig stor grad av med- og motspillere. Nettopp derfor finner jeg det selv vanskelig å skille på handlinger i etablert forsvar i forhold til dimensjonene. 6

7 Etablert forsvar er altså definisjonen på fasen hvor laget forsvarer seg i god balanse. Som modellen over viser, kan du dele balanse i to deler; numerisk og posisjonell balanse. I numerisk balanse er du flere spillere innenfor et område enn motstanderen, mens i posisjonell balanse kan en være undertall, men man er posisjonert riktig. For å være i optimal balanse, må både numerisk og posisjonell balanse være på plass. I denne oppgaven har jeg tatt utgangspunkt i at etablert forsvar gjelder når man er i posisjonell balanse. For eksempel har jeg analysert innleggssituasjoner hvor det har vært 2v1 mot backen, men man er godt posisjonert til å forsvare innlegget. Situasjoner etter balltap (overganger imot) er heller ikke tatt med i oppgaven. Det samme gjelder dødballer, når dødballer er en egen kampfase. Boken Ferdighetsutvikling i fotball (Bergo m. fl., Akilles 2002, s.56) viser spilleprinsippmodellen hvor forsvarsspillets natur blir beskrevet med følgende modell: Målet er å vinne ballen, hindre mål, og man skal gjøre dette ved å nekte gjennombrudd/hindre rom. Balanse, dybde og konsentrering er sentrale begreper. 7

8 Chelsea FCs grunnprinsipper i etablert forsvar. Chelsea har gjennom hele sesongen benyttet seg av et system. Det har vært en stamme i laget som har spilt mye. Jeg har tatt utgangspunkt i følgende lag (disse har spilt mest): «Spilleprinsippmodellen forteller at det å vinne ballen og hindre mål er de overordnede oppgave i forsvar. For å hindre mål må man jobbe for å hindre gjennombrudd. For å løse oppgavene i forsvarsspillet søker man hele tiden å hindre rom for motstanderen, og prinsippene (virkemidlene) for dette er balanse, dybde og konsentrering i forsvarsspillet. Mens de overordnede oppgave er like for alle fotballag, er anvendelsen av balanse, dybde og konsentrering ulik.» Morisbak A, Ferdighetsutvikling for keepere (Akilles 2003), s. 18 8

9 Høyt press Når man har presset høyt i banen, har Chelsea primært presset med kanter og spiss på motstanderes bakre 4 er. 10 er-rollen har blitt noe dypere, og bidratt med å dekke rommet bak sammen med de to sittende spillerne. Backene har hatt ansvaret for hver sin kant, og hatt mannsmarkering på disse. Stopperne har hatt ansvaret for balanse, og dekking av bakrommet sammen med egen keeper. Det har da på mange måter sett ut som en , med to flate 3 ere i to ledd. Backenes posisjon har vært avhengig av motstanders kant/ving. «Hvis kontroll er å kontrollere hvor på banen ballen er, hva folk ser på og folk ser jo på ballen, så er det vanskelig å føle full kontroll uten å ha ballen. Da vil nødvendigvis motstanderen ha den. Men du kan jo stoppe motstanderen fra å komme inn i en del rom også videre, og således kontrollere. Altså ved å utøve et etablert forsvar godt vil du jo kunne nekte motstanderen en del rom, og nekte dem å komme en del plasser som gjør at du allikevel tar kontrollen. Men det er mer sånn posisjonell kontroll, eller ballrelatert kontroll.» Geir Jordet, Det motstandere ofte har benyttet seg av da, er rommet bak den enslige spissen i presset. Motstanderne har gjerne satt i gang på en midtstopper, fått spissen i press, og deretter spilt inn på rettvendt, dyp midtbanespiller. Utfordringen som ofte har oppstått da, er at 9

10 motstanderen kan sette fart mot den neste 3 eren i presset. Og den har ofte bestått av Oscar, Matic og Fabregas. Det er veldig sjelden Chelsea vinner ball i høyt press. Det beste Chelsea har fått ut av høyt press gjennom denne sesongen, er en støttepasning til keeper og lang ball (slik som på bildet over). Det kan godt hende det også er målsetningen til Chelsea med høyt press. De står med tre høye spillere mot motstanderes B4, for å presse frem en lang ball. Også kantene til Chelsea har vært veldig mannsorienterte på sine backer, noe vi kommer tilbake til senere i oppgaven. Det har ofte vært en utfordring for Chelsea å spille etablert forsvar med høyt press, mye på grunn av tempomangel hos egne midtstoppere. Dette tok Mourinho tak i ved å spille med Zouma en periode. Zouma har vært mer og mer fast i sin stopperposisjon, mens Cahill og Terry har variert noe mer. Dette også på grunn av skader. Lavt press I lavt press har de endret seg stort gjennom sesongen. Tidlig i sesongen var det veldig tydelig at vingene og spissen var der for å kontre. De bidro lite/ingenting i lavt press, og man forsvarte seg til tider kun med keeper, B4 og to dype midtbanespillere. 10 er-spilleren hadde ofte ansvar for å ta ut playmakeren til motstanderen. Dette resulterte i store rom for Matic og Fabregas, som tidlig i sesongen skapte utfordringer. Motstanderen vred 10

11 spillet høyt i banen, og satte overtall mot Chelseas backer. Dermed ble det mye innleggssituasjoner. Ved innlegg imot, kjørte Chelsea tidlig i sesongen en ren mannsmarkering. På bildet over (som er tatt ut av en situasjon mot Manchester City), kom dette veldig tydelig frem. Her har City vridd spillet høyt i banen, og skapt en situasjon mot Ivanovic. Willian (10 er denne kampen) har blitt spilt dyp, og avstanden mellom Matic og Fabregas er blitt lang etter vridningen av spiller. Matic har fulgt Y. Touré, men nå overlatt han til Cahill. D. Silva drar inn i rom 2, og Cahill følger ukritisk mann. Dermed blir avstanden til Terry for lang, og situasjonen ender med fri heading fra 7 meter (Y. Touré), men ikke scoring. Dette er situasjoner vi så veldig ofte med Chelsea de første 10 kampene. En endring i grunnspillet som var avgjørende var å ha mannsmarkering med kantene, som gjorde at det sjeldent ble tydelige 2v1-situasjoner mot egen back. I tillegg ble da rommet for Matic/Fabregas mindre å dekke, når kantene var nede dersom motstanders back ble høy. I tillegg til denne endringen, var det tydelig at midtstopperne var noe mer soneorienterte på innlegg imot, og de holdt seg sentralt i banen. 11

12 På bildet over, i kampen mot Manchester United, er denne endringen veldig synlig. Her er det også greit å nevne at det har vært ett managerbytte (Hiddink inn). Begge stoppere og motsatt back har kontroll inne foran målet. Her forsvarer Chelsea seg med samtlige 10 utespillere, når Hazard (spiss denne kampen) er på vei ned for å ta ut returrommet. Ivanovic har nettopp presset venstre back, og tvunget han til å slå støttepasning. Willian, Mikel, Matic og Fabregas har vært ute bredt for å sikre, slik at stopperne kan holdes sentralt. De er mer kompakte, og åpner opp muligheten for vridning av spill til motsatt back. Romprioriteringer Min observasjon er at Chelsea FC er generelt opptatt av å forsvare seg godt sentralt, og leder spillet utover. Chelsea er opptatt av å ha mye folk sentralt, og åpner heller opp rom bredt i banen (slik det er vist på bildet under). Først når motstanderen kommer inn på siste 1/3-del ser man tydeligere at 1F leder ballfører ut mot sidelinjen. 12

13 På bildet over her ligger Chelsea kompakt sentralt i banen når midtstopper har ball, og åpner rom for begge backene. Når da ball kommer ut på back (se under), så skyver de sentrale midtbanespillerne over for å fortsatt stenge sentralt, samtidig som man åpner noe rom bredt. Over ser du at backen har mottatt ball, og de lar vingen få noe rom, samtidig som de er kompakte og trange inn sentralt. For å oppsummere noen grunnprinsipper i forsvarsspillet til Chelsea: Utgangspunkt i , som blir til i høyt press og i lavt press. Mannsmarkering på backer og kanter, og soneforsvar med innrømmelse til mannsmarkering i sentrallinjen. Spiss og 10 er-rollen jobber primært som kontringspunkter. De er generelt opptatt av å unngå spill sentralt, og leder spillet utover når de har mulighet. Når ballen har kommet ut bredt, er de opptatt av å unngå vridning for å vinne ballen i det trange området hvor de har ledet motstanderen. 13

14 Individuelle egenskaper i laget Hvis jeg tar utgangspunkt i laget under, så er det fra mitt perspektiv en del styrker og svakheter i laget knyttet til etablert forsvar. Naturlig nok ble mange av motstanderne klar over Chelseas styrker og svakheter gjennom fjorårets sesong. I fjor forsvarte Chelsea seg i lavt press med keeper, B4 og en midtbane 3 er. I år har motstanderne vært veldig bevisste på vridning av spill høyt i banen, og utnyttet bredt siderom. Thibout Courtois Courtois er en keeper med sterke kommunikasjonsevner, samtidig som han er god i feltarbeidet og på strek. Han har noen mangler på sweeper-egenskaper. Spesielt fra november og inn mot nyåret har Chelsea vært flinke til å forsvare innlegg med stopperne mer sentralt, samt Courtois i feltarbeidet. 14

15 Branislav Ivanovic Ivanovic er en spiller det er vanskelig å identifisere noen spisskompetanse på i mine øyne. Han er veldig god på mye, og veldig dårlig på lite. Men jeg har i år observert at han har mangler i 2v1-situasjoner defensivt. Timingen i presset hans har vært for dårlig, og avstanden til 1A når han skal presse ballfører er også ofte for stor. Ivanovic var en av spillerne som virkelig ble bedre når kantene bidro mer defensivt. Han er en spiller som tydelig er veldig god i den relasjonelle dimensjonen. I tillegg slet han tidvis med posisjonering når innlegg ble slått fra motsatt side, men dette har nok blitt justert på i treningsarbeidet. Der har han vist god utvikling gjennom sesongen. John Terry John Terry er i mine øyne en av de beste midtstopperne i England, men med en veldig tydelig mangel; nemlig tempo. Han er ofte veldig god når Chelsea skal forsvare seg lavt, men kan bli avslørt når de skal forsvare seg høyt. For eksempel i andre omgang mot West Bromwich, hvor Chelsea skulle presse høyt. Da er Terry først medskyldig i ett mål, før han får rødt kort for felling som bakerste mann. Han er ekstremt dyktig på å forsvare innlegg, gjennom god kroppsvinkel, orientering og vurderingsevne. 15

16 På bildet over ser du et eksempel på hvordan Terry jobber i boks. Et prakteksempel på kroppsstilling, kontroll på mann og posisjonering i boks. Gary Cahill Cahill er på mange måter ganske lik Terry. Han er ikke like sterk på å forsvare boks, men han har mer tempo. Cahill er god til å forsvare høyere i banen, når han er flink til å lese lengre baller og god på å forsvare rommet bak seg. Han har god timing når han faller av, og er god i luften. I lavere forsvar blir han tidvis tatt på svak forflytning over kortere avstander, samt at han ikke er like sterk på mannsmarkering i boksen. Kurt Zouma Zouma er den minst rutinerte av midtstopperne, men har voldsom fysikk. Han er ekstremt eksplosiv, og er veldig sterk i duellspillet. Han er veldig god på å håndtere krisesituasjoner, først og fremst fordi han er veldig rask og har veldig god kompetanse på taklingsteknikker. Zouma er god i innleggssituasjoner hvor han er riktig posisjonert og hvor han har god kontroll på motstanderens spillere. Han kan ofte være på vei ut av boks når innlegget kommer, og lar seg for enkelt rive med av bevegelser. Slik som på bildet over, hvor Tottenham har ballen bredt, og Zouma er dratt ut av posisjon og har ikke kontroll på spilleren på vei inn mot mål. 16

17 Cesar Azpilicueta Azpilicueta har denne sesongen spilt venstre back. Han er den backen som er best 1v1 defensivt, mye fordi han er veldig fotrapp og hurtig på korte avstander. Det er her han har sine beste egenskaper defensivt. Han er mannsorientert, og kan følge kanten omtrent hvor som helst. Jeg har sett at dette er noe enkelte motstandere har utnyttet i stor grad, ved å dra Azpilicueta inn i banen for å komme med backen rundt. I tillegg har han utfordringer når innlegget kommer fra motsatt side, mye på grunn av manglende kompetanse i luftrommet. Cesc Fabregas Fabregas er den spilleren som har spilt mest sammen med Matic. Etter at Hiddink kom inn har Mikel godt inn sammen med Matic, og Fabregas har spilt høyere i banen eller vært på benken. Jeg kan forstå at Hiddink ønsker en til med defensive ferdigheter i midtbaneleddet. Man har tidvis sett at Fabregas har mangler i forsvarsspillet, og sliter med å lese spillet defensivt. Fabregas er en veldig god fotballspiller, men jeg har sett tendenser til at den dype midtbanerollen ikke er hans beste. 17

18 Nemanja Matic Matic er nok den beste forsvarsspilleren av Chelseas midtbanespillere. Han er en god ballvinner, med gode førsteforsvarerferdigheter og han fysisk veldig sterk som gir han en fordel i alle dueller. Han er også klok, og er ofte godt posisjonert. På bildet over har Fabregas mistet kontroll over sin sone, og Bournemouth spiller mellom Fabregas og Matic og er på vei inn i mellomrommet. Matic ender opp med å hente inn ballfører, for å tvinge ballfører til å vende tilbake. På bildet under har Joshua King akkurat hatt ball feilvendt, og Cahill er ute av posisjon. Matic er våken og faller ned som stopper. Disse to bildene gir ett godt blikk på hvor viktig Matic er. Jeg har observert at han er viktig i form av å «rydde opp» etter medspillerne sine. Han har god defensiv orientering, er flink til å lese spillet, i tillegg til at han er god fysisk. Alt dette gjør han til en veldig viktig ballvinner, og en nøkkel for Chelsea defensivt slik jeg har sett det. 18

19 Pedro og Eden Hazard I mine øyne er Pedro og Hazard to forskjellige spillere defensivt. Pedro er en veldig lojal spiller, som jobber hardt for laget. Hazard jobber hardt når han er direkte involvert i spillet, når ballen er i nærheten. Det som kan ha vært en positiv endring for Chelseas forsvarsspill var å ha Hazard som spiss, og Pedro på kanten nettopp på grunn av dette. Pedro virker flinkere til å ta ansvaret for backen, og mer tilstede i forsvarsarbeidet. Han er relativt sterk på defensiv orientering, og aggressiv i presset sitt. Hazard kan også være aggressiv i presset, men han må ofte løpe lengre for å sette presset fordi han kan ha slurvet med forflytning i forkant av situasjonen. Hazard kan se for lenge på ballen, for så å oppfatte for sent at backen har gjort en bevegelse. Dermed kan han ofte ligge litt på etterskudd i presset sitt. 19

20 Willian Willian på høyresiden har i manges øyne vært Chelseas beste spiller så langt i årets sesong, først og fremst på grunn av offensive ferdigheter. I mine øyne er han ingen stor førsteforsvarer, men er utrolig aggressiv i presset sitt når han forsvarer lavt i banen. Han er ekstremt hurtig, og bruker dette godt i forsvarsspillet sitt. Han fungerer spesielt fint i mannsmarkering. Om Willian har ansvaret for motstanderens venstre back, kan Willian ligge meter unna for å ha rom til å kontre, og fortsatt ha kontroll på backen på grunn av sin fart og aggressivitet. Han har derimot tidvis hatt utfordringer med orientering uten ball. På bildet under har han ikke fått med seg at kanten til Ivanovic har trukket inn i banen, og at Ivanovic har blitt med. Willian slipper Tottenhams venstre back, og det ender med en god gjennombruddspasning. Oscar Oscar er også en spiller som i mine øyne kan bli bedre som 1F. Han er derimot ekstremt lojal, og jobber hardt. Jeg har observert at utfordringen til Oscar er at han blir litt for vill i arbeidet sitt, og løper nok mer enn nødvendig veldig ofte. Han har også en svakhet i defensiv orientering, når han ofte setter ett press på ballfører uten å ta ut noen av ballførers alternativer. Dermed kan han være for enkel å spille rundt. 20

21 Slik som på bildet over her, når Oscar setter press på midtstopperen til Bournemouth. Jeg ser på det som hensiktsmessig at han samtidig som å sette press, dreper pasningsmuligheten til sentral midtbanespiller. Han dekker store rom, er lojal og aggressiv i presset, men han kan være for dårlig strukturert og ha for lite tanke bak presset sitt. Dermed har jeg sett at motstanderen ofte ender opp rettvendt i rommet bak Oscar. Diego Costa og Eden Hazard I mine øyne mangler både Costa og Hazard gode førsteforsvarsferdigheter. Det er heller ikke en veldig naturlig egenskap å ha som spiss, men mangelen på arbeidsvilje har gjennom mine observasjoner vært tydelig gjennom sesongen. Dette har gjort at Chelseas midtbane har måttet jobbe enda hardere for å dekke rom. Om dette er spissens valg, eller om dette er en beskjed fra treneren vil jeg ikke spekulere i. Min oppfattelse er at spissens rolle i Chelseas etablerte forsvar er for liten. Min oppfattelse er at man i moderne fotball er man helt avhengig av en hardtarbeidende spiss, som bidrar nok i forsvarsarbeidet. 21

22 Mannsmarkering eller soneforsvar? Det eksisterer ulike oppfatninger om hvordan forsvarsspillet skal organiseres. Larsen (2002) skiller mellom soneforsvar, mannsmarkering og kombinasjonsforsvar i sin beskrivelse av ulike forsvarstyper. Larsen beskriver de ulike forsvarstypene som gjengitt nedenfor: «Soneforsvar legger vekt på tett press på ballfører og gode sikringsforhold. Spillerne forholder seg til hverandre. Markeringsforsvaret legger stor vekt på markering. Spillerne forholder seg til motstanderne. Kombinasjonsforsvar er en blanding av soneforsvar og markeringsforsvar» Larsen m.fl., Ferdighetsutvikling i fotball (Akilles 2002), s. 6-7 Generelle fordeler og ulemper I internasjonal fotball finner ikke jeg noen lag som lenger praktiserer rent soneforsvar, eller ren mannsmarkering. Valget av filosofi i organiseringen til ditt eget lag er mye preget av kulturen i klubben og landet. «I norsk fotball er det tradisjon for å skille mellom ulike måter å spille på. Begrepene sone- og markeringsorientering beskriver ulike måter å organisere forsvarsspillet på, og i Norge har soneforsvar vært prioritert i de senere årene. Dette har sammenheng med engelsk og svensk påvirkning på norsk fotball, og ikke minst de norske landslagenes suksess på 90-tallet.» A. Bergo m.fl, Ferdighetsutvikling i fotball (Akilles 2002), s

23 I 2015/16-sesongen har Chelsea hatt en blanding av mannsmarkering og soneforsvar, hvor vingene og backene til Chelsea har vært mannsorienterte, mens sentrallinjen til Chelsea stort sett har operert i soneforsvar, med mannsmarkering i sonene. Figuren er hentet fra Effektiv fotball (Olsen m.fl., 1994, s. 64) På modellen over vil jeg si at Chelsea har vært mellom 2 og 3 gjennom denne sesongen. Modellen viser de to prinsipielle måtene å organisere forsvaret på, men innrømmelse til den andre organiseringen. Som skrevet tidligere finner ikke jeg noen lag som i dag spiller ren mannsmarkering eller rent soneforsvar, men de fleste lagene ligger på denne mellom 1-4 på denne modellen. 23

24 På generelt nivå Mannsmarkering Soneforsvar Fordeler Ulemper - Press på ballfører - Tydelig ansvarsfordeling - Vanskeligere for motstander å dominere kamper - Kan skape store avstander i laget - Blir fort ubalanse i laget - Ekstremt avhengig av den individuelle dimensjonen - Sårbare i bakrom - Mindre rom å spille på - Bedre sikringsforhold - Mer avhengig av relasjoner internt i laget - Bedre kontroll på bakrom og mellomrom - Vanskeligere å få press på ballfører - Vanskeligere å dominere kamper - Sårbare for stor forflytning hos motstanderlaget (undertallssituasjoner kan oppstå) Modellen over er veldig generell, og i utgangspunktet vil jeg si det er umulig å si noen klare fordeler/ulemper ved det ene eller det andre. Det vil i stor grad handle om fotballens dimensjoner, medspillere og motspillere. Men gjennom mine observasjoner av Chelsea i år, har jeg plukket opp noen trender som har gått igjen. Disse trendene står beskrevet over i modellen. «Oppgaven er hvertfall forskjellig, altså stereotypien av de to måtene å forsvare seg på. Det vil gi veldig ulike krav til oppmerksomhet, type oppmerksomhet, som er ganske innlysende egentlig. At i et soneforsvar er du er nødt til å forholde deg til medspiller og ball som legger retningslinjer for hvor fokuset ditt skal være.» Geir Jordet, Oslo Med mannsmarkering har man ofte en stor fordel i å havne i gode pressituasjoner. Press på ballfører vil oftere oppstå tidlig, fordi man kan ta utgangspunkt i en posisjonering 24

25 nærmere motstanderen. Samtidig vil det være tydelige arbeidsoppgaver å forholde seg til, når spillerne vet hvilken spiller de har ansvaret for. Gjennom disse to punktene, og spesielt punktet med press på ballfører, vil ofte konsekvensen være at motstanderen vil slite med å dominere kampen i forhold til ballinnehav. Som regel vil motstanderlaget mot mannsorienterte lag ende opp med å slå mye langt for å vinne andreballer, når presset er såpass hardt på ballføreren. På internasjonalt nivå har de fleste lag nå en ambisjon om å spille relativt Possession-orientert fotball, og nettopp godt mannsmarkeringspress kan nekte dette. Noen ulemper med mannsmarkeringen kan fort være at det blir for store avstander i laget og i leddene. For eksempel med Chelsea, har det i mine øyne tidvis blitt for store rom for Fabregas og Matic når vingene er mannsorienterte på hver deres back. Dermed har det tidvis blitt stor strekk i Chelseas midtbane, og motstanderen har kommet altfor lett til i mellomrommet. Den kampen dette var tydeligst, var kampen mot Manchester City. Situasjoner som oppsto i denne kampen var som beskrevet på bildet over. Sagna sto igjen for å oppta Hazard, og D. Silva strakk ut i bredt mellomrom. Denne situasjonen ville ikke 25

26 oppstått dersom Chelsea spilte rent soneforsvar i midtbaneleddet, da Hazard ville vært lavere og nektet spill mellom seg og Matic inn i mellomrommet. «Prinsippene for markering tenker jeg er enklere enn prinsippene for soneforsvar. Så om du ikke har innlæring, tenker jeg markering er greit. Men man ønsker jo innlæring, og da tenker jeg soneforsvar kan ha en del fordeler som sagt i forhold til øving også videre. Også kommer det emosjonelle inn, motivasjonelle, det er jo noe veldig greit med det å ha en mann å stoppe.» Geir Jordet, Oslo I ett soneforsvar vil det oftere være mindre rom for motstanderen å spille i. I soneforsvaret er man mer opptatt av avstander i og mellom leddene, og komprimering når man presser ballfører. Et lag organisert i soneforsvar er opptatt av å nekte rom, og da spesielt bakrom og mellomrom. Dette gir igjen bedre sikringsforhold, som bidrar til at den individuelle dimensjonen ikke er like viktig som i markeringsforsvar. Men i et soneforsvar er derimot den relasjonelle og strukturelle dimensjonen ekstremt viktig. 1F og 2F er sentralt i et soneforsvar, samtidig som laget må være strukturert i helhet. Presset på ballfører er ikke alltid like godt i soneforsvar, og dermed må man dekke de rommene hvor motstanderen mulig kan skape sjanser. 26

27 På bildet over ser man Atletico Madrid mot Barcelona, en kamp hvor kompakt og aggressivt soneforsvar virkelig blir praktisert på beste nivå (i mine øyne). Her ser man en bakre 4 er som er relativt kompakt, med høyrebacken ute av bildet. Midtbane 4 eren til Atletico Madrid er komprimert, med en som er fremme og presser på ballfører, mens de andre komprimerer for å stenge mellomrommet. På bildet over er det ca 30 meter mellom kantene til Atletico Madrid, som er relativt lite fordelt på fire personer. En ulempe ved rent soneforsvar kan være at man ofte ikke lykkes i høyt press, fordi det er for store rom å dekke. Dermed blir det ofte enklere for motstanderen å dominere kampen (Possession/Ballinnehav). Samtidig trenger det ikke være noen svakhet at motstanderen har mer ballinnehav enn laget ditt, men mange lag liker i moderne fotball å ha mest ball. Igjen da blir det en naturlig konsekvens at du må være dyktig til å nekte mellomrom og bakrom, og sørge for at motstanderen ikke får spille gjennom lagdelene dine. Så lenge motstanderen har ball foran dine ledd, så er det ikke farlig at de har ball. «Å lykkes i lavt press for meg, i min filosofi, er å kunne gå fra lavt press til høyt press. Jeg tenker også at en definisjon av det er å kontrollere kampen selv om man ikke har ball. Når man er i lavt press har motstanderen mye rom på egen halvdel til å styre kampen med ballen. Og da er det i mitt hode å lykkes i lavt press ved å kontrollere kampen i lavt press. De kan trille ball, og være litt inn og ut av våre ledd, men ikke mer enn det. Da har vi lykkes i lavt press.» Haakon Lunov (Oslo ) Andre situasjoner som kan oppstå i et rent soneforsvar er undertallssituasjoner rundt ball. Dersom motstanderen er ekstremt opptatt av stor forflytning, og såkalt «lokalt overtall» (for eksempel en 3v2-situasjon bredt i banen), så kan det skape utfordringer i forhold til sonene laget ditt jobber etter. Det finnes i mine øyne ingen fasit på fordeler og ulemper ved mannsorientert- eller soneforsvar. Dersom begge gjennomføres med nødvendig kvalitet, og det passer kampbildet bra vil begge deler kunne fungere fint. Even Ødegaard skriver i sin oppgave om nettopp dette, og forklarer godt med modellen under. Det handler om prioriteringer, hvor soneforsvar har press, sikring og dekking av rom som topp tre, mens markeringsforsvar 27

28 har sikring som nummer fire. På denne måten kan man da være mer avhengig av 1Fferdighet, og presset på ballfører. Soneforsvar 1. Press 2. Sikring 3. Dekke rom 4. Markering Markeringsforsvar 1. Markering 2. Press 3. Dekke rom 4. Sikring (Ødegaard E, En analyse av Juventus spillestil (2014) s. 15) Mannsmarkering eller sone på forskjellige posisjoner? «Jeg tenker at bruk av mannsmarkering eller sone på forskjellige posisjoner er fornuftig. Jeg mener at vi har mye å gå på dette når vi er ute og konkurrer i Europa. Jeg tror evnen vår i norsk fotball til å forsvare på denne måten vil være mer effektivt mot enda bedre motstand, som i Europa.» Haakon Lunov (Oslo ) I dette avsnittet vil jeg ta utgangspunkt i kun utespillerne. Det er mange spennende kombinasjoner av soneforsvar og mannsmarkering i etablert forsvar, hvor for eksempel Chelsea har kjørt mannsmarkering på backene og kantene, mens de har stort sett spilt med soneprinsipper i sentrallinjen. Mine observasjoner tilsier at det hos midtstoppere er en gjennomgående internasjonal trend på å kjøre mannsmarkering når man forsvarer i 16 meteren, men ellers i sone. 28

29 Spisser Spissens rolle i forsvar har blitt større og større de siste årene, og utvikling av moderne fotball har gjort at spissens rolle er blitt veldig viktig også når laget ditt ikke har ball. Det er forskjellige måter å bruke spissen i et forsvarsspill på, hvor spissen kan forholde seg til soner i forskjellige størrelser (kan være en veldig sentrert sone, eller en bred sone hvor spissen også må presse backer), eller så kan spissen ha ansvaret for midtstopper. I høyt press er det flere og flere som opererer med mannsmarkering hos sine spisser, slik jeg ser det. Utfordringen her, slik Chelsea har opplevd, er at motstanderen dropper ned en av sine midtbanespillere og dermed skaper ett overtall. Dermed blir ofte spissen tidlig utspilt. Dersom spissen da kun skal forholde seg til midtstopperen, vil ofte midtbaneleddet blir overspilt i neste fase. Dersom man bruker spissen i soneforsvar, kan spissen også følge midtbanespilleren (ballfører), og dermed bidra til å presse frem feil. Dersom sonen blir for stor, og spissen også skal presse back (mest vanlig om man spiller med to spisser), kan man bli veldig sårbare for vridning av spill i motstanders frispilling. Fordelen da er at kantene kan forholde seg til midtbaneleddet, og dermed vil motstanderen møte ett kompakt midtbaneledd etter denne vridningen av spillet. Diego Costas rolle i høyt press har stort sett vært sone-preget, med ansvar for å stenge motsatt side og isolere spillet på en side. På bildet over har keeperen til West Bromwich ball, og Costa forsøker å låse ballen på West Bromwichs høyre side. Man ser at kantene er 29

30 mannsorienterte, og Willian (10 er denne kampen) bidrar til å låse spillet på en side. Dette kan være effektivt, men man er avhengig av å nekte vridning av spill. Dersom Myhill lykkes med å frispille Olsson kan det potensielt bli mye mellomrom for Morrison. I lavt press er det også variasjon i hvordan Chelsea (og flere) bruker spissen. Chelsea har endret seg der gjennom sesongen, mulig som en konsekvens av resultatene. Tidlig i sesongen lå utelukkende Costa igjen og ventet på mulighet for overgang. Mine observasjoner tilsier at spissen i den seneste perioden har bidratt lavere i banen, ved å ta ut sonen foran midtbaneleddet. Til tider (noe avhengig av kampplan) har også spissen vært mannsorientert på motstanders dype midtbanespiller, for å isolere spillet og nekte vridning. Om man skal praktisere sone på spissen i lavt press, er det viktig hvor sonen er. Noen velger å operere med en høy sone, hvor spissen skal ligge på midtstopperne. Her velger noen å legge han på ballside, andre på motsatt. En fordel ved å legge spissen på ballside er at de vil ikke kunne bruke stopper på ballside til å vri spillet. Dersom de skal vri spillet vil de i stor grad måtte gå gjennom sentrale midtbanespillere, eventuelt gjennom motsatt midtstopper. Dersom man velger å legge spissen vekk fra ballside, vil motstanderen kunne bruke midtstopperen på ballside til å løse opp spillet. Da er man også i stor grad avhengig av midtbanens posisjonering og press. Dersom man møter lag som er veldig gode i den relasjonelle dimensjonen, og som ofte lykkes med trange kombinasjoner, kan det være en fin måte og presse frem en støttepasning på. Om man åpner opp midtstopperen på ballside kan man lokke frem en støttepasning i stedet for å presse frem kombinasjonsspill etterfulgt av gjennombrudd og potensiell målsjanse. Dette observerte jeg at Chelsea praktiserte mot Manchester United. Mange av de samme prinsippene vil gjelde om man praktiserer mannsmarkering for spissen, og spilleren han har ansvaret for er midtstopperen. Det jeg opplever som veldig effektivt, spesielt mot ballsterke lag, er å bruke spissen i mannsmarkering til å ta ut motstanderens dype midtbanespiller. På denne måten kan du presse frem lengre støttepasninger (ned til midtstoppere), og du får ofte større mulighet til å pushe ut laget ditt. 30

31 Kanter Mine observasjoner tilsier at Chelsea nesten utelukkende i årets sesong har gjennomført mannsmarkeringsprinsipp for sine kantspillere. I den siste tiden har kantene hatt en lavere utgangsposisjon, men har fortsatt hatt ett tydelig ansvar for sine backer. I høyt press har Chelsea, som tidligere skrevet, operert i stor grad med en fremre 3 er, hvor kantene har vært involvert. De har fortsatt hatt ansvaret for backene sine, som har gitt store områder å dekke for spissen. Det kan bli for store rom dersom backene forblir brede og lave, og motstanderen kommer enklere til gjennombrudd sentralt i banen. Et tydelig eksempel på dette kom mot Manchester City tidlig i sesongen, når en del av kampplanen til Manchester City var å holde Sagna (høyreback) lav og bred. Hazard sto og fulgte han, som ga store rom fremover til David Silva (10 er). Dersom man hadde spilt med rene soneprinsipper i dette scenarioet, hadde neppe dette blitt ett problem fordi Hazard hadde vært nede og dekket rom. Utfordringen oppsto når D. Silva gikk ut i bredt siderom, og han ikke lenger var innenfor N. Matics sone. Dersom man operer med rene soneprinsipper på kantene også i høyt press, kan det blir for store rom å dekke. Ved å for eksempel sideforsyve for langt i høyt press, kan man potensielt få ekstreme rom å dekke senere i spillet. Dersom man har en ambisjon om å presse høyt i soneforsvar, skal man i teorien dekke rom på 104x64 meter. Hvis man legger 31

32 presshøyden lavere, for eksempel ved midtstreken, vil rommet være på 52x64 meter, som er halvparten. Derfor er det også en risiko tilknyttet å bruke kantene i ren sone i høyt press. Dette avhenger også noe av hvilken formasjon man foretrekker, men jeg tar utgangspunkt i Chelseas formasjon Når man har to sentrale midtbanespillere i tillegg til 10 errollen, blir det omtrent uansett store rom å dekke for en midtbane 4 er i soneforsvar høyt press. Når det gjelder kantenes rolle i lavt press opplever jeg veldig store forskjeller på mannsmarkering kontra soneforsvar. I et soneforsvar vil kantens rolle være å sideforsyve, opprettholde korte avstander i midtbaneleddet og holdet laget komprimert. Da åpner man som regel mye rom på motsatt side fra ball, men det er generelt kantene lite opptatt av i et soneforsvar. Dersom man spiller mannsmarkering, kan man tidvis oppleve i at det ser ut som , fordi motstanders backe blir høye og brede. Dette gir veldig ofte store problemer for de to sentrale midtbanespillerne. 32

33 På bildet over er kantene til Chelsea sirklet inn, mens det er markert en rød strek mellom de to sentrale midtbanespillere til Chelsea. Situasjonen har oppstått som en konsekvens av kanter som har fulgt backen sin, mens de to sentrale midtbanespillerne har blitt skyvet for langt over. Det som skjer i sekundene etterpå er pasning inn i midten, kombinasjonsspill og scoring til Manchester City. I et soneforsvar ville det neppe sett slik ut (alternativ posisjonering i henhold til strukturell dimensjon er markert med blå prikker). Dersom man praktiserer soneforsvar i lavt press med kantene sine, kan man også være sårbare for vridning av spill, når man kan havne i undertall mot egen back og få mye innlegg mot seg. Sånn sett er valget mannsmarkering/soneforsvar for kantene et veldig viktig valg fra trenerens side. Man velger på mange måter hvilke situasjoner som skal oppstå. Ved bruk av soneforsvar kan man få mye innleggssituasjoner mot seg, mens man i ett mannsmarkeringsforsvar vil potensielt få mye gjennombrudd sentralt fordi motstanderens backer er brede. «Det handler om felles forståelse både i mannsmarkering og i soneforsvar, men det handler om tydelighet fra treneren og trenerteamet, samt i treningshverdagen. Tydelighet på feltet på hvordan man skal forsvare seg. Det finnes fordeler og ulemper ved begge disse to, og da handler det om tydelig om hvordan man skal løse det slik at man drar fordelene til sin fordel.» Haakon Lunov (Oslo, ) 10 er-rollen Den offensive midtbanerollen, eller den hengende spissen, har selvsagt stor sammenheng med hvordan laget bruker spissen i forsvarsspillet. Det er ytterst sjelden man ser en spiss i mannsmarkering, og en 10 er i soneforsvar eller omvendt. I høyt press vil ofte 10 erens rolle i mannsmarkering blir midtstopperen spissen ikke har ansvaret for. Deretter flytter som regel midtbaneleddet etter, for å kunne sette et godt nok press på ballføreren. Dersom man velger å bruke 10 eren i mannsmarkering, men tar han ned på motstanderens dype midtbanespiller blir det ofte for enkelt å frispille forbi spissen. Utfordringen vil uansett være rommet bak eller foran 10 eren i høyt press. 10 eren er en rolle skapt først og fremst for offensiv gevinst, ved å ha en spiller som 33

34 vandrer i mellomrommet og som kan skape overtall og ubalanse på siste 1/3-del. Derfor er det ganske naturlig at rollen havner litt «utenfor» i etablert forsvar og spesielt i høyt press. Dersom man velger å praktisere mannsmarkering med hovedansvar for midtstopperen for 10 er-rollen, vil man oftere kunne presse frem en lengre ball. Dersom man velger å legge fokuset på motstanderens dype midtbanespiller, vil ofte konsekvensen være at midtstopperen får ha ball, uten å nødvendigvis skape så mye vanskeligheter. Da igjen er det noe avhengig av hva man ønsker å presse frem, og dette påvirkes av egenskaper i ditt og motstanderens lag, samt kampplanen. I et soneforsvar i høyt press vil ofte 10 er-rollen fungere som sikringsspiller for både spiss og kanter, i tillegg til å bidra til å stenge rom fremover i banen (slik som på bildet under, hvor Willian har 10 er-rollen). Det som kan bli utfordringen med soneforsvar for 10 er-rollen, er at det blir mye rom å dekke, og rollen som 1F vil han sjelden ha. Som skrevet over, så er dette også en konsekvens av rollens betydelighet i det offensive spillet. Rollen blir noe alene i et soneforsvar i høyt press, når rollen ikke er noen naturlig del av et ledd. 34

35 I lavt press kan derimot 10 er-rollen oftere få et viktig ansvar. Dette er fordi motstanderen ofte får en tydeligere dyp midtbanespiller, samtidig som motstanderens midtstoppere ikke er like involvert i spillet. Dette er observert i årets Chelsea-lag. Dermed kan det være mer naturlig for en 10 er-rolle å være mannsorientert i lavt press på motstanderens dype midtbane. Til tider har også Chelsea valgt å bruke 10 eren i en indreløper-posisjon i lavt press. Dette ble blant annet mye praktisert mot Tottenham borte. På bildet over har Oscar fulgt Tottenhams indreløper gjennom hele angrepet, og tatt han ut av spillet slik at de to sentrale midtbanespillerne får mindre rom å dekke. Dette er også en måte å gjøre det på i soneforsvar i lavt press. I kan det bli mye rom for de to sentrale midtbanespillerne, og dermed er det flere som praktiserer en 10 errolle ned som indreløper med vanlige soneforsvarsprinsipper. Dette har også Chelsea gjort i enkelte kamper, spesielt gjennom desember for å holde nullen oftere. Dette er selvsagt en defensiv fordel, når det blir mindre rom å dekke for de to sentrale midtbanespillerne. 35

36 Sentrale midtbanespillere I formasjonen opplever man ofte at det blir store rom for de to sentrale å dekke. En mulig løsning på dette kan være å kjøre ren mannsmarkering også på de sentrale midtbanespillerne, men da med eventuelle markeringsskifter dersom motstanderen praktiserer motsatte bevegelser. I høyt press kan det være en veldig god løsning å spille med mannsmarkering hos de sentrale midtbanespillerne for å vinne ballen høyt i banen, eventuelt presse frem en lang ball. Dersom hovedambisjonen er å vinne ballen høyt i banen sentralt, kan det da være lurt å ta utgangsposisjon noe fra motstanderens sentrale midtbanespillere, for å lokke frem en pasning og deretter gå hardt i presset. Dersom ambisjonen er å presse frem en lang pasning/klarering, kan man følge de sentrale midtbanespillerne mer ukritisk. Deretter blir forflytningsferdigheten ekstremt viktig for å finne andreballen og korte ned avstandene etter den lange ballen. «Definisjonen på å lykkes i høyt press vil være å hindre motstanderlaget å ha mange pasningsalternativer åpne. Definisjon er vanskelig, har ikke det konkret. Men bildet i hodet mitt er at man ikke nødvendigvis må vinne ballen, men heller finne ut av hvordan man skal presse for å unngå at motstanderen har mange alternativer. Det handler om å presse motstanderen til å ta valg som vi kan lese enklere, og skvise spillet til ett sted og deretter vinne ballen.» Haakon Lunov (Oslo ) 36

37 En utfordring som kan oppstå dersom man praktiserer sone for de to sentrale midtbanespillerne i høyt press, er at det blir for store soner. Som tidligere skrevet, så er det da snakk om soner på 104x64 meter, som totalt skal dekkes. Dette vil gi større mulighet for motstanderen til å frispille, i mine øyne. På bildet over har Bournemouth spilt forbi frontpresset til Chelsea, og fordi Matic/Fabregas forholder seg til soneforsvaret rekker Bournemouth å rettvende seg i fremrommet. I denne situasjonen med mannsmarkering ville nok Matic vært tidligere oppe i ryggen på ballfører. I lavt press derimot, hvor sonene naturlig er mindre, vil det oftere være riktig for sentrale spillere å forholde seg til soneprinsipper. På den måten vil man hvertfall ha bedre kontroll på sentrale områder og rommet foran sine egne midtstoppere. Her er det selvsagt også en 37

38 sammenheng med kantenes rolle, men i utgangspunktet har Chelsea vært tryggest når de sentrale midtbanespillerne har fått operere i soner foran sine egne midtstoppere. På bildet over ser du en av Chelseas største utfordringer med nettopp dette. Brunt har hatt ball bredt venstre, og Matic/Fabregas har kommet for langt over. Når ballen da sendes inn sentralt igjen til Morrison, ender motsatt sentrale midtbanespiller opp i press, mens kant (Hazard) ikke komprimerer fordi han er mannsorientert. Dersom man gjennomfører mannsmarkering hos de sentrale midtbanespillerne i lavt press, kan det være risikofylt i form av å åpne rom. Noen velger å praktisere dette, og Chelsea gjorde nettopp dette mot Manchester United, hvor de var veldig opptatt av Ander Herrera. Risikoen kan da være at motstanderen bruker mannsmarkeringen mot deg for å åpne rom sentralt i banen. På bildet over ser du en situasjon som blir løst på en fin måte med soneforsvar hos de sentrale midtbanespillerne. Dersom man i denne situasjonen skulle praktisert mannsmarkering, kunne Matic vært lenger mot venstre og mellomrommet kunne blitt enormt. Man kan se at dette blir brukt mot mannsorienterte lag i internasjonal fotball (Barcelona er ekstremt dyktige på dette i mine øyne). Skal man derfor praktisere mannsmarkering i lavt press på sentrale midtbanespillere, skal man være ekstremt trygg på den individuelle dimensjonen hos spillerne dine. 38

39 Backer Chelseas backer har i stor grad vært mannsorienterte under denne sesongen, både i høyt og i lavt press. Unntaket har vært når Chelsea har spilt mot motstandere som i stor grad har praktisert innoverkanter hvor da kantene har gått over til motsatt banehalvdel hvis du deler banen i lengderetning også. I høyt press har Chelsea spilt med backene sine i et mannsorientert forsvar, som tidligere nevnt. Utfordringen som ofte har oppstått da er situasjoner som på bildet over, hvor keeperen har slått langt mot spissen, det oppstår en luftduell mellom midtstopper og spiss, og Chelsea blir sårbare for «andreballsløp» fra motstanderens midtbane. Backene komprimerer i liten grad rundt luftduellen. Men slik som på bildet over, er man sårbar for spesielt indreløper-bevegelser rundt duellen. En annen utfordring ved å ha backene veldig mannsorienterte i høyt press, er når motstanderen får frispilt sentralt i banen og ender rettvendt mot Chelseas sentrale midtbanespillere eller midtstoppere. Da er det for store avstander i B4, og man er veldig sårbare for pasninger/løp i rom 2 (mellom back og midtstopper). Dette har ofte skjedd som en konsekvens av for dårlig frontpress ifølge mine observasjoner. 39