Høringsuttalelse i forbindelse Norconsult-rapporten: Modellutredning FASE1: Skolestruktur, skoletype og skoleutredning

Transkript

1 Høringsuttalelse i forbindelse Norconsult-rapporten: Modellutredning FASE1: Skolestruktur, skoletype og skoleutredning Fra Foreldrenes arbeidsutvalg ved Disenå barnehage Rapporten tar for seg utredning av skolemodell, og i denne forbindelsen vurderes de ulike løsningene mht pedagogiske, samfunnsmessige, økonomiske og forvaltningsmessige perspektiver. Den omhandler mange ulike pedagogiske og samfunnsmessige perspektiver alt fra faktorer av betydning for kvalitet i skolen, til betydningen av skole som institusjon i lokalmiljøet og veg og jernbane. Vi er derfor svært overrasket over at barnehage ikke er nevnt i rapporten. Ordet barnehage er nevnt én gang under samfunnsdelen: «En samlokalisering av skole, barnehage, idrettsanlegg, kulturarenaer og grønne friområder er med å forsterke dette» (altså skolen som et nærmiljøanlegg og viktigheten av dette for små lokalmiljøer). Det er en stor svakhet ved rapporten at den ikke tar for seg betydning av kvalitet i barnehagen for god kvalitet i skolen, og også betydningen av samlokalisering av skole og barnehage. Det påpekes i rapporten at Sør-Odal kommune har kvalitet i skolen som satsningsområde. Dette er bra, men kvalitet i skolen kan ikke sees på uten samtidig å se på kvalitet, pedagogisk opplegg og organisering i barnehagen. Hva skjer med den viktige samlokaliseringen av barnehage, idrettsanlegg, kulturarena og grønne friområder i grendene hvis vi fjerner skolene? Hva skjer med det godt etablerte og nære samarbeidet mellom skole og den enkelte barnehage? Hvordan vil dette påvirke ungene og lokalmiljøet? Og ikke minst, hvordan vil det påvirke tryggheten til de minste barna ved skolestart? En endring i skolestruktur medfører en drastisk endring i hverdagen til alle familier med skolebarn, og det er således en meget alvorlig avgjørelse å ta. Spesielt utfordrende blir den for familier som har barn både i barnehage og på skolen, og vil måtte kjøre mange mil ekstra per dag for levering og henting av unger på SFO på Skarnes så vel som i barnehagen på hjemstedet. Dette vil nødvendigvis bli en ekstra belastning i en allerede hektisk hverdag. Rapporten tar heller ikke for seg hvordan en stor 1-10 skole og et stort skolemiljø påvirker barna, og da er spesielt de minste barna av ekstra interesse. Dette er også en alvorlig svakhet ved rapporten. Vi ønsker å ta for oss noen punkter som overraskende nok ikke er omhandlet i rapporten, og som dermed gjør at en viktig side ved skolestrukturutredningen ikke er belyst: 1. Trygg overgang fra barnehage til skole for økt trivsel og læring I kommunens Økonomiplan står det at Arbeidet med overgang barnehage skole er viktig og det arbeides med å videreutvikle og gjøre samarbeidet enda bedre. Dette er et mål som vi støtter fullt oppunder. Det er også en målsetning i Sør-Odal at flest mulig førskolebarn har plass i barnehage i samme skolekrets som barnet tilhører. Dette for å klargjøre flest mulig barn for skolestart gjennom det gode samarbeidet som er etablert mellom den enkelte barnehage og

2 skolen. En forutsetning for dette er fysisk nærhet mellom barnehage og skole. Dette samarbeidet fungerer meget bra på Disenå, både organisatorisk og ved den fysiske nærhet det er mellom skolen og barnehagen. Barnehagen benytter skolens gymsal og felles utearealer på og tilknyttet skolen, og barna får dermed god kjennskap og et personlig forhold til skolearenaen før skolestart. Ordningen med faddere for 1. klassingene fra 5. klasse starter allerede på våren før skolestart ved organiserte besøk mellom skole og barnehage. Det nære samarbeidet mellom skolen og barnehagen gir barna en trygg og god skolestart. Trygghet er avgjørende for trivsel, og vil generelt sett alltid være bedre i et mindre, mer oversiktelig miljø. Det er ingen tvil om at en trygg skolestart gir et fortrinn for trivsel og læring allerede fra første stund på skolen. For det viktigste for læring er trivsel. På Disenå er trivselen meget god. Det vises klart fra Elevundersøkelsen (som heller ikke er omhandlet i rapporten). Vi noterer oss at trivselen er mye lavere på Sander skole som har mange flere elever enn Disenå. Tall fra Korsmo var ikke tilgjengelige. En god relasjon mellom lærer og elev er en viktig faktor for god læring. En slik relasjon er lettere å bygge i små skolemiljøer, som på grendeskolene. Tre av oss foreldre i styret i arbeidsutvalget ved Disenå barnehage har nå i høst hatt skolestartere, og vi har dermed virkelig fått kjenne på kroppen den ekstremt viktige jobben som gjøres i barnehagen i forkant med forberedelser av førskolebarna. Den utstrakte graden av samarbeid mellom barnehagen og skolen på Disenå muliggjøres utelukkende gjennom samlokaliseringen av skole og barnehagen, som bare ligger en liten gåtur fra hverandre. Alle turene med førskolegruppa til skolen gir virkelig resultater, det kan vi alle skrive under på. Førsteklasselærer kunne ta imot spente førsteklassinger, men alle som én var trygge fra første dag på skolen! Dette tror vi er ganske unikt i små lokalsamfunn, og en faktor som det dessverre er lett å undervurdere når man snakker om kvalitet i skolen. Vi visste alle at det var bra, men det var ikke før vi selv hadde førsteklassinger at vi skjønte hvor bra det var, og hvor trygge ungene våre fikk lov til å ha blitt før første skoledag. Det er synd ikke kommuneadministrasjonen og flertallet av politikerne var tilstede ved skolestart for å observere. Det er faktisk først da dere ville forstått hva vi snakker om! Den tryggheten må oppleves for å forstå det. 2. Hva gjør store skolemiljøer med de minste barna? Det er ikke drøftet i rapporten hvordan store og små enheter påvirker tryggheten og dermed læringen til de minste barna. En 1-10 skole i Sør-Odal vil være en skole med ca 900 elever. Dette er en veldig stor skole i nasjonal sammenheng. Opplæringsloven sier at man ikke bør ha skoler med mer enn 450 elever. I Norge er det derfor kun ca 9 % av skolene som har mer enn 450 elever. Og av disse er det kun godt under 1 % av alle skolene i Norge som har mer enn 800 elever! En 1-10 skole vil ha elever i alderen 6-16 år. Dette er et stort spenn, og medfører mange utfordringer i skolehverdagen. De minste ungene må nødvendigvis for trygghetsfølelsen måtte skjermes noe fra de eldste elevene. Hvordan vil dette påvirke ungene i forhold til at de minste ungene går på småskoler med god aldersblanding? For utvikling av sosial kompetanse, noe som

3 er veldig viktig del av skoleløpet, er uten tvil små skoler, der unger på ulik alder leker sammen, best. Små enheter gir oversiktlige forhold, noe som igjen medfører at unger fra 1-7.trinn kan leke sammen uten at det går på bekostning av tryggheten til de minste ungene. Det er så flott å kunne se at i friminuttene så spiller førsteklassinger og syvendeklassinger fotball sammen på Disenå skole. Og alle har det gøy sammen. De minste har jo virkelig noe å strekke seg etter ved å spille med de store, og de store elevene har mye å lære av å spille sammen med og ta hensyn til de små. Små skoler utgjør dermed en super enhet for utvikling av sosial kompetanse både for de minste og de største elevene på skolen. Vi registrerer også at flere kommuner som har etablert 1-10 skoler nå reverserer og går tilbake til mindre enheter og adskilte barne- og ungdomstrinn. Det er ytterst viktig å ta med seg erfaringene disse kommunene har gjort seg når Sør-Odal skal vedta fremtidig skolestruktur. Det er en stor svakhet i rapporten at den ikke inkluderer erfaringsbasert kunnskap om drift og funksjonalitet av ulike skoler i hht de tre modellutredningene. Det poengteres i rapporten at «skolebygg ikke er den viktigste faktoren for elevenes læring. Bygg, som isolert faktor, gir ikke økt læring». Det som er viktigst er organiseringen, samspill mellom lærerne, mellom lærer og elev og mellom skole og hjem, trygghet på skolen for alle elevene, samt gode lærere. Det er definitivt ikke enkelt å få til dette. Vi har mange gode skoler i Sør-Odal i dag. Disenå skole har både god trivsel og god kvalitet, noe som vises både gjennom nasjonale prøver og elevundersøkelsen. Det ligger en kjempeutfordring i å få en ny storskole som inkluderer både barneskole og ungdomsskole til å fungere godt. Dette krever store ressurser. Resultater fra nasjonale prøver viser også at man ofte får dårligere resultater i mange år etter skolesammenslåinger. Dette er veldig viktige faktorer som ikke er drøftet i rapporten. Og det er faktorer som også koster penger og som dermed ikke er tatt inn i totalregnskapet. Når man ser de sterke frontene i skolekampen mellom de som ønsker å bevare grendeskolene og de som ønsker storskole, splittelsen som har oppstått mellom Skarnes og grendene, hvordan voksne folk oppfører seg og hva de skriver om andre på facebook etc, så er man bare nødt til å reflektere over hvordan dette noen gang skal kunne fungere sammen på en felles skole? Og det er det nødt til skal man klare å skape en skole med god kvalitet. Dette er definitivt ikke noe som går over av seg selv bare en evt ny skole står klar. 3. SFO løsning Rapporten sier lite om SFO løsning. Hvordan er SFO løsning tenkt ved en 1-10 skole? SFO benyttes av de minste barna, opp til 4.klasse. Per i dag har man en bemanning på 1 voksen pr 18 stk heltidsplasser på SFO. Dvs at det kan være flere enn 18 barn pr voksen pr dag. Ved små enheter er situasjonen oversiktlig selv om bemanningen i utgangspunktet er for lav. Hvordan vil dette bli om man skal ha felles SFO for alle barneskoleelevene på Skarnes? Over 200 barn og rundt 10 voksne! Det vil definitivt gå utover tryggheten til de minste ungene i SFO-tida. Hvordan skal dette løses? Og hvilket bygning har man tenkt at man skal bruke? FDV kostnader til SFO er ikke tatt med i rapporten. Vil den ekstra belastningen ved å måtte kjøre flere mil ekstra daglig for levering og henting av unger på SFO medføre at foreldrene velger ikke å benytte SFO, som per i

4 dag er et dyrt tilbud, og heller sender ungene hjem med buss til et tomt hus? Er det heldig at barn er alene hjemme og sitter foran en skjerm allerede fra tidlig barneskolealder? Eller bør man tilstrebe et SFO tilbud som gjør at flest mulig benytter det til barnas beste? 4. Kvalitet i barnehagen og skoleresultater (Referanser: FHI/Zachrisson HD, 2012; Sylva K, 2011; Jaffe SR, 2011, Pianta RC, 2009, Heckman J, 2006; Havnes og Mogstad, 2010) Vi stiller spørsmålstegn ved at betydning av kvalitet i barnehagen for skolekvalitet ikke er omhandlet i rapporten. I fjor høst ble det publisert en artikkel fra Folkehelseinstituttet (FHI) som er referert i en artikkel i Dagsavisen 16/ Denne rapporten omhandler sammenhengen mellom kvalitet i barnehagen og skoleresultater (England og USA). Det er gjort svært solide funn, som viser at kvaliteten på barnehagetilbudet er i stor grad avgjørende for senere skoleprestasjoner. Jo bedre barnehagetilbud barna har hatt, jo bedre skoleresultater får de både på kort og lang sikt. Barnehager av høy kvalitet gir varig positiv effekt på læringsevne, sosial adferd og språkutvikling. Basert på tilgjengelig forskning er størrelsen på barnegruppene (uavhengig av voksentetthet) med små enheter, slik som våre barnehager i grendene, av avgjørende betydning for å skape en barnehage av høy kvalitet. 5. Unike grendeskoler Trygghet er avgjørende for trivsel, og trivsel er avgjørende for god læring og mestring. Både trygghet og trivsel vil generelt sett alltid være bedre i et mindre, mer oversiktelig miljø. I Sør-Odal er det etablert et bosetningsmønster, infrastruktur og servicetilbud som er tilpasset en grendestruktur. Sør-Odal kommune har vedtatt en målsetting om sterkt tilflytning, og det er på Disenå regulert to nye arealer til boliger i den nye arealplanen til kommunen. Vi håper politikerne forstår viktigheten av å bevare grendeskolene og en desentralisert skolestruktur også i denne sammenhengen, nettopp for at Sør-Odal skal kunne skille seg ut fra andre kommuner. Familier på Disenå som har kommet tilflyttet de senere år, påpeker nettopp kort vei til skole og barnehage, og små enheter (grendeskolene), som viktigste årsak til valg av bosted. Skolen vår har bra lokaler og kapasitet til å ta imot tilflyttende elever (ref Norconsult-rapporten). Vi vet at det er i tiden å legge ned skoler Nes er et godt eksempel på det. Men de store økonomiske besparelsene gjenstår det fortsatt å vise til. Det er heller ingen entydig forskning som viser at dette gir bedre kvalitet i skolen, i samsvar med rapporten. 6. Foreldreengasjement og læring Foruten trivsel, er engasjerte foreldre en forutsetning for god læring for elevene. Engasjement henger nøye sammen med eierforhold, og dermed også med størrelse på skolen. Ved større enheter er det mye lettere med ansvarsfraskriving også fra foreldrenes side. En engasjert foreldregruppe er en viktig ressurs både for skole og barnehage og dermed også for kommunen som eier. Nærhet til skolen og barnehagen og små forhold (slik som det er på Disenå

5 og i grendene) er av stor betydning for å skape et slikt engasjement. På Disenå har vi en stor ressurs i foreldregruppene både i barnehagen og på skolen. Det er viktig å tilrettelegge for å beholde en slik glød. F.eks kan vi nevne at vi nylig har avsluttet et prosjekt der vi skaffa nærmere kr for å etablere turplasser og turstier i skogen nær barnehagen og skolen. Prosjektet er utført i samarbeid med FAU på skolen, og har blitt veldig bra. Vi har et nytt prosjekt, som en videreutvikling av det forrige, i tilknytning til skoleområdet, der vi har skaffet prosjektmidler på kr. Relativt nylig har foreldregruppa i barnehagen også nedlagt rundt 300 arbeidstimer for å gi barnehagen et skikkelig ansiktsløft til motivasjon for ansatte, foreldre og barn i hverdagen. Vi mener klart at et stort og bredt foreldreengasjement er lettere å skape i grendene der man har små enheter. Sør-Odal innehar kompetanse til å drifte småskoler på en god måte. Derimot har Sør-Odal ingen erfaring med å drifte en veldig stor skoleenhet som det en 1-10 skole vil være. I denne sammenhengen er det en god, økonomisk løsning å satse på kompetanseutvikling i den fine lærerstaben kommunen allerede har ved de ulike skolene. Barneskolene i Sør-Odal har i hht Arbeidsgruppas rapport: Utvikling av skolen i Sør-Odal fram mot 2020 generelt god lærerkompetanse, med få lærere uten godkjent utdanning. Ved nybygg vil man, som det står i den samme rapporten, i tillegg de første årene måtte øke bemanningen for å få ny skolestruktur til å fungere. Det vil si at det tar mange år før man eventuelt kan se noen endringer i kvalitet i skolen og på skoleresultater og det er høyst usikkert i hvilken retning endringene kommer. 7. Potensielt negative helseeffekter knyttet til felles barneskole på Skarnes Som det skrives i rapporten, vil en felles barneskole på Skarnes medføre økte skysskostnader og lengre reisevei for godt over halvparten av alle barneskoleelevene i kommunen (45 % av elevene har skoleskyss per i dag). Disenå er ei grend med spredt bosetning. Elevene fra Finnholt vil ved nedleggelse av Disenå skole få en skolevei på rundt drøye 2,5 mil en vei. Dette er lang reisevei, spesielt for de minste barna. Selv mange voksne synes et halvtimes kjøring til jobb er mye. Dette er meget uheldig for ungene. Det er et økende problem i samfunnet at barn blir mer og mer passive og overvektige. I den nye Folkehelsemeldingen fra Helse- og Omsorgsdepartementet er et av fokusområdene hvordan man kan få barn i økende grad til å sykle og gå til skolen, og tilrettelegging for dette. Det er flere faktorer som skal på plass for å få til dette. De viktigste er avstand til skolen, samt trafikksikkerhet. Det gir det en stor helsegevinst, samt samfunnsøkonomisk gevinst på sikt, om ungene kan gå eller sykle til skolen. Dette gir mosjon og frisk luft før skoledagen starter. Vi har alle et ansvar for barnas helse. Og det burde kommunen også tilstrebe. Og det gjør man ikke ved å legge ned grendeskolene, bygge ny 1-10 skole på Skarnes, og forlenge skoleveien for hovedtyngden av kommunens skoleelever. Utover dette, bør man, med bakgrunn i snarlig bygging av 4-felts motorvei og det man vet om sterk luftforurensning knyttet til biltrafikk, bestrebe å ikke etablere skoler for barna våre i umiddelbar nærhet til en sterkt trafikkert motorvei. Det er en sterk sammenheng mellom luftforurensning fra biltrafikk og negative helseeffekter (ref Helseeffekter av luftforurensning i byer og tettsteder i Norge, FHI-rapport 2007), og vi bør tilstrebe oss til det ytterste for at våre barn, som er en spesielt sårbar gruppe, i størst mulig grad forskånes fra den type påvirkning. Dette er ikke kompatibelt med flytting av elever fra grendeskolene til Skarnes. Disenå skole er ikke lokalisert nær en sterkt trafikkert riksvei. Vi ønsker også å påpeke de unike og flotte utearealene på Disenå

6 som vi har opparbeidet på dugnad - både i skolegården og i skogen omkring. I skogen har vi også nylig etablert turplasser og naturstiløype for bruk i undervisningsøyemed. Dette er jo ypperlig for ungene som får masse frisk luft, mosjon og læring på samme tid. Helseaspektet er viktig å ta hensyn til både når det gjelder samfunnsøkonomi og læringskapasitet. 8. Mange kostnadsaspekter er ikke tatt med i rapporten Det er mange kostnadsaspekter som ikke er tatt med i rapporten: Skoletomt som oppfyller krav til luftkvalitet for barna Skolebygg for ungdomsskoleelevene i byggeperioden Lånekostnader ved renteøkning (3% rente i hele 30-års perioden er ikke realistisk). Rentekostnader utgjør et stort beløp årlig for et lån i millioners klassen! Inventar og uteområder Leie av paviljonger for Korsmo-elevene i byggeperioden Økte ressurser for å få den nye enheten til å fungere SFO lokaler Konklusjon Vi mener modell 0, gjenoppbygging av Korsmo skole for Skarnes skolekrets er den beste løsningen for skolestruktur i Sør-Odal. Modell 0 er den løsningen som gir størst potensiale best kvalitet i skolen, og som også vil være den mest lønnsomme modellen totalt sett for kommunen på lang sikt. Modell 0 er forenlig med målet om og potensialet for befolkningsvekst, og vil gi en skolestruktur som har ledig kapasitet for å ta imot nye elever som kommer flyttende. Det er viktig at elevene på Skarnes raskest mulig får tilbake et permanent skolebygg. Modell 0 vil være den eneste løsningen som muliggjør dette. En reduksjon fra 5 barneskoler og 1 ungdomsskole til én felles 1-10 skole er et dramatisk skred, og vil over lang tid måtte kreve store ressurser, som ikke er innberegnet i rapporten, for å få en slik stor enhet til å fungere. Spesielt krevende vil det være for de minste skolebarna. En felles skole på Skarnes vil nødvendigvis medføre at det ikke lenger vil være mulig å ha tilstrekkelig tilvenning på skolen før skolestart, og trygghetsfølelsen ved skolestart vil alvorlig svekkes. Dette vil garantert gi utslag på læreevne på skolen! Ei heller vil 7.klassingene få det naturlige og nødvendige skillet det nå er i overgangen mellom barneskole i grendene og ungdomsskole på Skarnes. Det er skummelt å basere en avgjørelse om skolestruktur og skoletype på en rapport som har så store svakheter. Det kan komme til å koste mer enn det vi kan klare. Vi haster av sted for at Skarnes-elevene skal få skole så snart som mulig. Det vil være en enorm omveltning hvis vi skal over på 1-10 skole for hele kommunen. Det må sees i sammenheng med andre deler av kommuneplanen, og her er det nå dårlig samsvar. Og det må også sees i sammenheng med barnehagene, og hensynet til og tryggheten til de minste ungene. SFO løsning og kostnader er ikke drøftet. Det kan komme til å koste dyrt om vi ikke tar oss nok tid i denne prosessen. Vennlig hilsen Styret i Foreldrenes arbeidsutvalg ved Disenå barnehage Anne Lishaugen Larsen, Ronny Hagen, Inger Jære Gjersøyen, Sølvi Nylend, Elise Rundén Pran