Oppsummering fra tre møter i referansegruppa på Lyngstad skole; 14.03, og 21.04

Transkript

1 Oppsummering fra tre møter i referansegruppa på Lyngstad skole; 14.03, og Deltagere i referansegruppa Lyngstad skole og barnehage; Mette Hammer, Lise M. Tiller, Astrid Verstad, Inger Helene Verstad, Vidar Wikan, Gunvor Østerås, Joar Herstad, Per Sandstrøm, Lornts Tønne, Mari Erichsen, Arnt Klepp, Bente Volan, Kristin Sakshaug Kirknes, Turid N. Hallem, Ove Farbu, Øyvind Lilleby, Ellen Sakshaug (ref), Punktene er "sydd sammen" fra tre møter. For å ta svarene på spørsmålene først. 1. HVA MENER DERE ER DE GODE SIDENE VED DENNE SKOLENS OPPLÆRINGSTILBUD TIL ELEVENE? Lærere/pedagoger ser hver enkelt elev bedre på en liten skole. Lærerne blir fortere kjent med familiene. Lærere mer «på» når noen ikke har det bra. Fanger fortere opp problemer. Trygghet - viktig utgangspunkt for læring. Naturlig samarbeid på tvers av alder/trinn ved små kull og liten skole. Best uteområde av alle skolene i Inderøy god plass. Alt av natur som vi kan ønske oss. Åker, eng, skiløyper, kaia, akebakker i skolegården, gårder. Lokale arrangementer av skolebarna. Julekafe/påskekafè, underholdning av barna. Positivt for lærerne å bli godt kjent med elevene pga. størrelsen. Relasjonskompetanse. Mestringsfølelse i små grupper. Gode muligheter til å gi individuell opplæring etter behov. Både «svake» og «sterke» elever. Når ressursene er på plass er det store muligheter. Tett på lærerne, gjør at foreldrene føler seg trygge, og det igjen gjør mye med læringsmiljøet for barna. Barnehage/SFO sammen. Førskolebiten blir suveren. Ungene blir kjent med hverandre før skolestart uansett. Ungene kan strekke seg etter dem som er større. Ungene kjenner alle voksne også. Trygghet er en god og viktig faktor for store og små. Den har vi pr. i dag. Utomhus gir læring ute ungene i barnehagen/skolen er sammen. Naturfag. Lærerikt. Kan kombinere teoretiske fag med uteskole. 2. HVILKE UTFORDRINGER SER DERE I DENNE SKOLEN I DAG OG DE NÆRMESTE ÅRENE (KNYTTET TIL SKOLETILBUDET)? Sårbart ved sykdom, "vikartjenesten" ikke helt OK. Lite unger i hvert kull, få å spille på sårbart det også. Kan gi lite stabilitet. Timetall: Ikke nok timer i enkelte fag til elevene over årsperioder grunnet fådelt skole. Vanskelig å følge med hvor elevene «skal være» i løpet ift. fag. Utfordringer å være to trinn sammen. Følge annen klasse sitt pensum samtidig som sitt eget pensum skal gjennomgås venting. Hver klasse skal holde på med sitt kanskje bedre med fullt fokus fra lærer i SIN klasse hele tiden. Ville vært ideelt med større HEL klasse. Utfordring ift. kompetansekrav i enkeltfag, f.eks. svømming. Gjelder alle skolene i Inderøy. Effektivisering går an på dette, samle inn fra to skoler til svømmetimer! Kommunen leverer for lite til Lyngstad skole. Bygningsmasse utslitt. Dårlige dusjer, kaldt vann. Kommunen tar lite vare på sin eiendom (skolen). Lite penger brukt de siste årene på vedlikehold av skolens bygninger og øvrig område. Ting gjøres på dugnad!

2 Relasjoner kan også bli for tett på en liten grendeskole. Familiært, nabo, gode venner. Kan gjøre at ting blir vanskeligere å ta opp. 3. HVILKE UTFORDRINGER SER DERE MED SKOLEVEIEN OG EVT. SKYSSEN TIL SKOLEN? Aldri vært så bra som nå (fra «sentrum» og oppover»). Visse utfordringer i veikryss. De som kommer fra "sørfra" har fortsatt ikke trygg vei. Gangveien er en bra start på utbedring av skoleveien. Håper at denne forbedringen blir utbedret for alle som skal gå til skolen. Skyssen er ok, skolebuss t.o.m. 4 klasse. Gåavstand for de som ikke har krav på buss, og er små, er helt ok. Fin trim, men trafikken er en utfordring å ferdes i. 4. SFO ER ET TILBUD UT OVER SKOLETID. ER DET GODE SIDER OG UTFORDRINGER DERE VIL NEVNE? Viktig tilbud for ungene og foreldrene både morgen og ettermiddag. Heldig at de kan følge barnehagen sine åpningstider grunnet samlokalisering. Bedre tilbud enn flere andre skoler på Inderøy grunnet dette. Kreativt. Alle barna går godt sammen uavhengig av alder. Stort alderssprik, ikke så mye nå. Var tidligere mer i barnehagen. Godt samarbeid hjem/sfo. Ungene trives på SFO. Sparer tid for familier som har unger både i SFO og barnehage. 5. HVILKE FORVENTNINGER HAR DERE TIL UTVIKLINGEN AV SKOLETILBUDET DE NÆRMESTE ÅRENE? Inderøyskolen trenger et faglig kvalitetsløft gjelder ALLE skoler i Inderøy! Lyngstad trekker ikke ned noen ting. Samarbeid mellom ALLE skolene her snakker vi INDERØYSKOLENE. Skal ikke spille noen rolle hvilken skole de kommer fra. Sitter på hver sin skole og jobber med fagene. Faglige grupper/lærere. Samme opplegg på alle skoler. Gjelder lærere/bøker/enkeltfag/kursing av lærere. Flytt heller noen få lærere enn 150 elever. Bedre å flytte voksne enn elever. Utnytt kompetansen vi har og samordne den i Inderøyskolen. Bevar kompetansen og del på den. Alt kan ikke måles i penger. Økonomien bør ikke være utfordringen. Vi ønsker stabilitet, unngå stadige endringer. Vanskelig å være fra den skolen som alltid snakkes om som nedleggingstruet. Lag en SIKKER skolestruktur for ungene og familien som vil bo på Kjerknesvågen. Lyngstad skole er helt i tråd med utvikling ift. utstyr, ting på plass, egnede lokaler, data. Det er viktig med like muligheter uansett hvilken skole du hører til på Inderøy.

3 6. HVILKEN BETYDNING HAR SKOLEN OG GRENDA/LOKALSAMF. For elever utenom skoletid: Et sted de kan møtes. Fotballbane, lekeapparater, akebakker, ordnet og vedlikeholdt. Gjør at ungene har et møtested på ettermiddag/kveld. Har ønske om å være på skolen sin som er i nærheten også i fritiden. Møtested, også for ungdommer over barneskolealder. Flott uteområde som fortjener å bli tatt vare på. Allidrett, fotball, 4H, korpset, kursvirksomhet, ung husflid, lag og foreninger. Idrettslaget (Nordøy) bruker både ute og inneområdet. Inderøy IL bruker også fotballbanen flott gressbane. Er det uorganiserte fritidsaktiviteter som ikke er nevnt her? Uteområdet er et yndet område m/gapahuk, fotballbane, ballbinge, bakker, skog, husker. Skistadion i bygda (PNS), men vi har også egne skirenn her i grenda. Skiløype ved skolen. Flott for de aller minste. Kan selvfølgelig ikke ha alle tilbud i alle grender, men samarbeid om små arenaer fungerer nå og vil forhåpentligvis fungere i fremtiden. Kommunen kan tape på dette på sikt dersom folk ikke vil flytte til Vågen dersom det ikke er skole her. Ikke sikkert de vil komme til Inderøy i det hele tatt. Mange vil til nettopp Kjerknesvågen. Småforeninger vi har pr. i dag vil slite mer enn nå for å kunne eksistere hvis vi havner innenfor en større skole. Allidrettilbudet som Nordøy IL kan tilby har vært av beste sort siste årene. Favner mange av ungene med populære aktiviteter. Juletrefest godt tiltak i grenda, arrangeres på skolen. Karneval. Enklere å få til aktiviteter for ungene i ei lita grend. Kjenner hverandre og stiller opp på en annen måte, dugnadsånden lever. Hva kan en storskole tilby som en lokalskole ikke kan tilby? Det vil vi gjerne ha svar på. Hvor ofte er skolen en sentral arena i grenda/tettstedet (utenom 17. mai)? Mye brukt i mange sammenhenger. Her ser vi da forbindelsen skole/samfunnshus som EN enhet. Skoleavslutning jul og sommer. Grendekvelder, oppsetninger av koret, konserter (korps). Karneval, høstfest 4H. Medlemsmøter er noen ganger på skolen. 7.klassene inviterer alle grendeskolene i Inderøy til felleskvelder. Tilstelninger / arrangementer (årsmøter for lag og foreninger) Private sammenkomster. Samfunnshuset må også ses i sammenheng med skolen. Disse to henger «ilag». Samfunnshuset er en viktig møteplass som ses i ett med skolen.

4 7. HVILKE POSITIVE EFFEKTER SER DERE DERSOM SKOLER SLÅS SAMMEN OG ELEVENE OG ANSATTE OVERFØRES TIL EN ANNEN SKOLE? Ungene får flere å «spille på», for noen kan det være lettere å «finne noen». Flere med samme fagkombinasjoner er en styrke for lærerne. Større kollegium i det daglige. Større (fulle hele) klasser. Større enheter er ofte bra (nyere byggemasse). 8. HVILKE UTFORDRINGER SER DERE DERSOM SKOLER SLÅS SAMMEN OG ELEVENE OG ANSATTE OVERFØRES TIL EN ANNEN SKOLE? Vi spør oss her hvorfor spørsmålet er formulert slik. Vi synes det er mer riktig å stille følgende spørsmål; "Hvilke negative effekter ser dere dersom skoler slås sammen og elevene og ansatte overføres til annen skole?" Skoleskyss ungene må fraktes i buss til skolen. Rapport viser dårligere læring for unger som sendes i buss. Skoleskyssutredning viser at det er bedre læringsmessig - og selvfølgelig fysisk - for ungene å komme seg til skolen selv ved å gå/sykle enn å bli fraktet i buss. Overlatt til seg selv i bussen, uansett alder. Ingen har ansvar for ungene under bussturen. En busstur som for de aller fleste vil ta ca min hver vei. Mobbing på skolebuss større problem blant de små ungene. Nærhet er viktig. Eierforhold til skolen når skolen ligger i nærområdet. Leksehjelp: Hvordan ordnes leksehjelp ift. skyss etterpå? SFO: SFO på en skole hvor foreldrene må ta en omvei ift. egen arbeidsplass på morgenen/ettermiddagen. Å fange opp hvert enkelt barn? Å se alle like godt. Forskjellig behov for hver enkelt unge. Utfordring å slå sammen to skoler til èn. Bruke god tid til tilvenning for at elevene skal bli trygge på hverandre og den nye hverdagen i en overgangsfase. Grendefølelsen. Hva har det å si at vi kjenner hverandre i grenda, og er kjent i grenda. Lokalkunnskap. Vi blir lettere kjent på en liten enhet/et lite sted. Bli kjent med folk i nærmeste område. Få ting til å skje i nærområdet, bli kjent med steder og historie. Lære ungene å føle tilhørighet til egen grend. Vi skal ikke være redde for å gi ungene tilhørighet verken til bygda eller grenda. Både heim og skole har ansvar for at ungene blir kjent i egen grend og bygd. Vil den "lille" nærheten bli ivaretatt dersom ungene begynner på en skole i annen grend?

5 9. Hvilke utfordringer eller muligheter ser dere dersom skolen slås sammen med en annen skole når det gjelder samdrift med barnehagen (dersom det er en barnehage som er knyttet til skolen). Vil en evt. sammenslåing/nedlegging av skolen kunne gi muligheter for barnehagen (eks. flytting i gamle skolebygg). Sånn som det er i dag; Kjempefordel overgang barnehage/skole. 1.klassingene har en herlig skolehverdag. Unikt samarbeid. Trygt og godt. Kjempeopplegg. Godt å være i de minste klassene. Viktig å bli fanget opp tidlig hvis en har problemer i barneskolen. Er det kompetanse i Inderøyskolen til å fange opp disse? Hva skjer med bhg. dersom skolen blir nedlagt? Barnehagen trenger nye hensiktsmessige bygg. Barnehagebase er viktig i grenda hvor en bor. En får ikke den overgangen en har nå mellom bhg. og skole dersom skolen flyttes. Private aktører kan komme inn isteden. Foreldrene ØNSKER en barnehage i egen grend. Det hadde vært svært ønskelig at barnehagen hadde vært mer med i strukturdebatten mer enn de har vært. De er en stor og viktig del i debatten, men dessverre litt glemt. Kun berørt i et av spørsmålene. Spørsmålene er i hovedsak styrt mot skolestruktur. Lyngstad enhet består av skole/sfo/barnehage. Kjerknesvågen MÅ ha en barnehage i grenda. Dessuten er personalet mye felles i skole/sfo/barnehage. Hva skjer med barnehagen? Foreldre ønsker å ha en felles plass for levering/henting for barnehage / SFO / skole. Alle disse er EN enhet. Viser også til pkt. 8 om dette.

6 TILLEGG FRA GRUPPEN: Hvert spørsmål krever gjennomtenking, som igjen krever tid. Referansegruppen mener at dette er en altfor kort prosess (ubehagelig tempo) i en så viktig sak, ikke tid til å tenke gjennom ting. Alle skal ha muligheten til å komme med innspill. Kommunen kjører en stresset prosess, det er målet foran at det er det beste for Inderøys unger. Det kommer ikke frem hvorfor vi sitter her og diskuterer. Savner at de som brenner for ting står frem og sier det de mener dette gjelder også lærerne. Det som skal sies må sies nå. Men får vi nok tid? Hvorfor forhaste seg sånn? Vi mener at dette er starten på en større prosess/sammenslåing. Sammenslåing er blitt «pop», hva er konsekvensene av det i fremtiden? Da er 2-3 møter over et par måneder altfor kort tid til å ta en avgjørelse i en så viktig debatt som skolestruktur. Ønskelig med flere innspill og argumenter fra flere. Bl.a. grendelag og andre foreninger. Lyngstad er en voksende grend, elevtallet stabilt i alle år. Det er det beste for ungene som gjelder, ingen «oss mot kommunen». Viktig! Grend mot grend er ikke ønskelig. Inderøyskolen må ses i et, samarbeid og felles mål betyr mye. Idrettslaget; Inderøy IL Sandvollan IL Mosvik IL Røra IL små grendeidrettslag. Hvordan vil disse bestå med antall medlemmer hvis endringer skjer i skolestruktur? Verdt å satse fremover for å stoppe negativitet i grenda. Stå på. Det er viktig for FAU at kvalitet til våre barn skal være den samme hvor du bor i kommunen. Det faglig skal løftes opp for elevene på alle skolene. Kostnadsbesparelser skal ikke ligge til grunn, det er KVALITETEN DET UNGENE får. Gruppen etterlyser en plan for å øke den faglige kvaliteten for alle ungene på alle skolene. Lyngstad skiller seg ut fra det vi vet ikke ut dårlig på det faglige. Hvordan høyner vi den for alle? Hva gjør Inderøy kommune for å komme ut optimalt iflg. rådmannen er resultatet for Inderøyskolene et forbedringspotensiale. Løser vi den ved å legge ned enheter? Forandringen må skje i Inderøyskolen ikke Lyngstad alene. Samkjøringsundervisning. Faglærere som kan brukes på flere skoler. Stordriftsmulighet vil også gi god økonomi. Lettere å flytte få lærere (10 min. på egenhånd), enn at ungene fra en hel skole skal flyttes pr. buss hver dag. Alternativ pedagogikk. Gode pedagogiske team kan få til mye i de «romslige» fagene. Utspill fra nye-unge-engasjerte lærere er at de faktisk ØNSKER å jobbe på flere skoler. De ser heller ikke noe problem med å jobbe på en liten skole. Relasjon lærer/elev blir ikke vanskeligere med en slik situasjon. Antall elever for læreren blir det samme om en underviser på en stor skole eller 2-3 små skoler. Bolyst og tilflytting har betydning for grenda. Det er ikke tilrettelagt utbygging fra kommunen sin side, dette gir ikke flere unger til skolen. Sterkt ønske fra innbyggerne i grenda om kommunal stå-på-vilje for økende bolyst/tiltak for å trekke gamle og nye innbyggere til grenda. Bli tatt på alvor. Vi må påvirke litt selv, men vanskelig å komme igjennom i kommunesystemet?? Viktig at det legges til rette for tilflytting. Ønsker mer initiativ fra kommunen økt bolyst i ALLE grender.

7 Kommunen ønsker 7000 innbyggere i år Når kommunen det målet dersom folk ikke flytter til Inderøy? Hvordan kan antall elever da gå ned i samme periode?? Bosetting i alle grender bør da være et mål, og en skole er viktig for tilflytting. Vi antar at barnetallet vil gå opp dersom innbyggertallet i kommunen vil gå opp. Næringsliv: Ønsker økte muligheter for næringsliv i grenda. Faglighet er kjempeviktig. Hva tenker politikerne er FAGLIG KVALITET? Hvordan blir denne bedre med å legge ned skoler? Hvem skal kunne måle kvaliteten? Forskningsrapporter er kjempeinteressant. Viser til foredrag på skolen Mange har litt å lære og fordøye i mange retninger. Viktig at en ser fordeler og ulemper med alle sider. Mange flere alternative løsninger enn de som er foreslått: En stor Inderøyskole på Straumen? Små skoler 1.-4.trinn og 5.-7.trinn Flytte større trinn til større skole? Småtrinnskole som favner flere grender. Felles rektor ved flere skoler? Det alene gir bra innsparing. Flere løsninger bør også vurderes. Felles innkjøp til FELLES læreverk, låne mellom skolene ved behov. Nytt oppvekstsenter for flere grendeskoler, f.eks. samle Mosvik, Utøy og Lyngstad i en ny enhet. Vi krever en ØKONOMIPLAN fra Inderøy kommune for dette prosjektet. Dersom det ikke er økonomisk gevinst med å flytte skolen, bør en holde på skolene som er pr. i dag. Ingen vet hvorfor vi er for og imot. Hvor mye vil en ha spart på 20 år? En plan for Inderøyskolene er også på sin plass. Hvordan skal skolestrukturen og Inderøyskolen se ut om 20 år? Vi krever en mer HELHETLIG PLAN FOR INDERØYSKOLEN fra Inderøy kommune før det vedtas sammenslåinger og nedleggelser. Lite strategi i det som kommer frem. Sammenslåing i seg selv er ikke noe argument. Dårlig planlegging fra kommunen sin side når det gjelder skolestruktur. Skolestrukturdebatten skulle vært tatt før vedtatt utbygginger av enkelte grendeskoler i bygda. Vi ber derfor nå om at det brukes god nok tid i denne runden, slik at ikke forhastede vedtak på nytt blir gjort. Tenk langsiktig. Vedtaket som nå skal bli gjort gjelder for mange år fremover. Skolen betyr MYE for ei lita grend. Miljø: Mer trafikk/kjøring for barn og foreldre. Ønsker dersom nedlegging/omstrukturering vil skje: Ønsker ikke endring av skolegrenser ift. grenda. Ønsker at alle unger i gamle Lyngstad krets får komme til samme skole. Ønsker en skole med godt uteområde nær skolen. Større enheter gir større utfordringer for lederskapet. Et stort ansvar. Er Inderøy kommune kapabel til å gripe an dette innen kort tid?

8 La oss få mer tid på denne prosessen. Dette gjelder grendene og kommunestyret. Det er våre politikere som skal avgjøre dette, og vi syns at disse må få tid til å sette seg inn i dette. Kort frist. Når skal ungene komme inn i prosessen? Dette er en prosess bestilt av voksne for våre barn. Det gjelder våre barns hverdag, og de har ikke fått mulighet til å uttale seg. Barna har tanker om dette, og snakker om dette. Medbestemmelsesrett. Viser her til Barnekonvensjonen og Barneombudet. Barna har rett til å uttale seg, og bli hørt.