SMITTEVERNPLAN FOR HURUM KOMMUNE

Transkript

1 SMITTEVERNPLAN FOR HURUM KOMMUNE Administrativt vedtatt C:\Documents and Settings\annegi\Local Settings\Temporary Internet Files\Smittevernplan Hurum kommune 2009.odt

2 Forord 2 Lov om vern mot smittsomme sykdommer i 1994 ga et samlet lovverk for å beskytte befolkningen mot smittsomme sykdommer. Smittevernloven har som et virkemiddel at alle kommuner skal lage en smittevernplan basert på lokale forhold. Det er tillagt kommunelegen med ansvar for smittevern å lage utkast til en slik plan. Forrige utgave av Hurum kommunes smittevernplan ble vedtatt i Denne planen er nå moden for revisjon. Denne nye planen er utarbeidet av kommunelege I/smittevernlege Ivar Hovden, på grunnlag smittevernplanen av 1997, av tilgjengelig materiale lagt ut på helsetilsynets nettsider, av planer lagt ut på Helserådets nettsider, og av smittevernplanen for Øvre Eiker. Man vil se at planen er betydelig omarbeidet i forhold til planen fra I forhold til de enkelte smittsomme sykdommer bygger denne planen på at SMITTEVERNHÅNDBOKEN FOR KOMMUNEHELSETJENESTEN ( opp på publikasjoner, deretter smittevern) skal ligge som vedlegg til planen. De enkelte sykdommer omtales i planen kun i forhold til aksjonsprosedyrer. Ivar Hovden Kommunelege I Klokkarstua Revidert Ivar Hovden Delrevidert Ivar Hovden (Pandemidelen)

3 Innholdsfortegnelse 3 1 ANSVARS- OG ARBEIDSFORDELING KARTLEGGING OG VURDERING INFORMASJON GENERELL AKSJONSPLAN TILTAKSARK FOR SPESIELLE SITUASJONER AKSJONSPLAN VED VANNBÅREN INFEKSJON MATBÅREN SYKDOM INFEKSJONER MED DRÅPESMITTE LEGIONELLA UTBRUDD SE ELLERS SMITTEVERN 8: VEILEDER FOR FOREBYGGING OG KONTROLL AV LEGIONELLASMITTE FRA VVS-ANLEGG, FINNES PÅ 12 TUBERKULOSE MENINGITT KOMMUNAL PLAN FOR HÅNDTERING AV PANDEMISK INFLUENSA Myndighetsfordeling FORANKRING AV PLANEN OG GYLDIGHET MÅLSETTING MED SMITTEVERNARBEIDET OVERSIKT OVER RELEVANT LOVVERK DEFINISJONER KOMMUNALE OPPGAVER Kommunens oppgaver (Smittevernloven 7-1) Kommunelegens oppgaver (SMittevernlovens 7-2 ) ØKONOMI SAMMENHENG MED ANNET KOMMUNALT PLANVERK ANSVAR FOR UTARBEIDELSE, OPPDATERING, REVISJON DISTRIBUSJONSRUTINER OG TILGJENGELIGHET Distribusjon Tilgjengelighet LOKALE FORHOLD DEMOGRAFISKE FORHOLD Infeksjonsepidemiologi status og utfordringer Vaksinasjonsstatus OVERSIKT OVER PERSONELL OG MATERIELL I SMITTEVERNARBEIDET FOR OVERSIKT OVER PERSONELL - SE HELSEBEREDSKAPSPLANEN DEL C - RESSURSER, NØKKEL- PERSONER, VARSLINGSLISTER SMITTEVERNLEGE - KOMMUNELEGE MED ANSVAR FOR SMITTEVERN ALLMENNLEGER HELSESTASJONSVIRKSOMHET Publikumsvaksinasjon Helsestasjon for ungdom Tuberkulosekontroll OMSORGSTJENESTEN HURUM DRIFT / FORURENSNINGSMYNDIGHET MATTILSYNET MATERIELL HELSEFORETAK... 33

4 STATLIGE INSTANSER SMITTERVERNARBEID I DEN DAGLIGE KOMMUNALE DRIFT HELSEOPPLYSNING VAKSINASJON Barnevaksinasjonsprogrammet Tuberkulosekontroll Reisevaksiner Annen anbefalt vaksinasjon DIAGNOSTIKK OG BEHANDLING MELDESYSTEM FOR INFEKSJONSSYKDOMMER MATTILSYNET DRIKKEVANNSKONTROLL NÆRINGSMIDLER, AVFALL, AVLØPSHÅNDTERING, SKADEDYRKONTROLL NÆRINGSMIDLER Husholdningsavfall Spesialavfall Kloakk/avløp Slam Skadedyrkontroll, importsykdommer KONTROLL MED ANDRE VIRKSOMHETER Skoler og barnehager Sykehjem og helsetjeneste utenfor institusjon Bassengbad Friluftsbad Frisørsalonger m.v VEDLEGG LISTE OVER ALLMENNFARLIGE SMITTSOMME SYKDOMMER NOEN AKTUELLE NETTSTEDER TUBERKULOSEKONTROLL - RUTINER Godkjent av: Godkjent av: Godkjent av: CC DD EE FF GG AA... 50

5 1 ANSVARS- OG ARBEIDSFORDELING 5 Smittevernlegen er tillagt oppgaver i henhold til smittevernloven med forskrifter og leder smittevernarbeidet i kommunen. Hvis ikke smittevernlegen eller stedfortreder er tilgjengelig, utpeker Rådmannen en lege til å ta ansvar for å starte smittevernarbeidet i henhold til smittevernplan og faglige retningslinjer. Smittevernarbeidet kan kreve drastiske tiltak, som loven gir mulighet til, men dette er sjelden nødvendig. Smittevernlegen må da forberede sak til politisk organ eller fatte hastevedtak med hjemmel i smittevernloven om nødvendig. Myndighetsdeling i kommunen til å fatte vedtak om bruk av særlig virkemidler i smittevernarbeidet er listet opp med henvisninger til i smittevernloven: KOMMUNESTYRET 4-1 første ledd Vedta div. smitteverntiltak: møteforbud, stenging av virksomhet, isolering, desinfeksjon m.m. 4-1 femte ledd Bruke og skade andres eiendom, jfr. 1. ledd 4-6 første ledd Vedta forholdsregler ved gravferd 4-9 første ledd Pålegge helsepersonell å ta opplæring 4-9 andre ledd Pålegge deltakelse i smittevernarbeid 4-9 fjerde ledd Pålegge leger å delta i forebyggende arbeid, undersøkelse, behandling etc. 7-1 femte ledd Bruke og skade andres eiendom i sammenheng med tiltak etter 3-1 og 3-8 (undersøkelse og vaksinering) SMITTEVERNLEGEN 2-2 sjuende ledd Kreve taushetsbelagte opplysninger 3-8 tredje ledd Treffe forholdsregler for uvaksinerte 4-1 femte ledd Handle på kommunestyrets vegne i hastesaker om div. smitteverntiltak etter 4 (I forhold til næringsmiddelvirksomhet kan hastevedtak på samme måte iverksettes av Mattilsynet) 4-2 andre ledd Nedlegge arbeidsforbud 4-5 første ledd Vedta obduksjon av avdød smittet person 5-8 første ledd Treffe hastevedtak om tvangsundersøkelse I særlig tilfeller der det kan bli aktuelt med tvangstiltak må smittevernlegen kontakte fylkeslege og fylkets smittevernlege. 1.1 Kartlegging og vurdering Smittevernlegen må kartlegge grad av utbrudd og lokale forhold som har betydning for fare for videre utbrudd av sykdom. Smittevernlegen må innhente opplysinger fra lege som har diagnostisert sykdom, annet helsepersonell, konsultere gjeldende retningslinjer eller rådgivende institusjoner som Folkehelsa. På bakgrunn av denne informasjon må smittevernlegen vurdere om lokale smitteverntiltak skal settes i verk. 1.2 Informasjon Det er svært viktig med tidlig informasjon til ulike instanser. Smittevernlegen har ansvar for informasjon utad etter å ha kartlagt og vurdert situasjonen. Omfang av informasjon avhenger av situasjon, men rask informasjon er erfaringsmessig viktig. Det er også viktig å vurdere om informasjon kan gis offentlig, da selv anonymisert informasjon kan være på kant med taushetsplikten. Det må raskt vurderes om Kriseledelsen/beredskapsrådet skal kalles sammen for å takle informasjonsbehovet. (Se helseberedskapsplanen)

6 Smittevern i beredskapssituasjoner. Utbrudd av smittsom sykdom 6 2 GENERELL AKSJONSPLAN 1. Opprett direkte kontakt med berørte samarbeidspartnere, få oversikt over situasjonen og få bekreftet de faktiske forhold. 2. Lokaliser smittekilden 3. Få oversikt over potensialet for ytterligere smittespredning, kartlegg familieforhold og nærmiljø med henblikk på mulige forebyggende tiltak. 4. Vurder smittesanering 5. Rask skriftlig informasjon til skole/barnehage/andre, evt. informasjonsmøte. Legevaktsordningen i kommunen bør spesielt varsles. Råd og informasjon til ledende sykepleier ved legevakten. Rådmannen skal informeres. 6. Ikke vent til media kontakter deg. Gjør klar skriftlig informasjon som fakses til lokalavisene. Utvetydige råd og uttalelser. Vurder tidlig å opprette en pressekontakt. (OBS bruk av plan for kriseledelse) 7. Vurder massevaksinasjon, kontakt apotek eller Folkehelsa ved behov for større leveranser. 8. Sørg for at tilfellet er meldt MSIS. 9. Vannforsyning, matvareberedskap: Skaff forsikring om at adekvate tiltak er igangsatt. 10.Vurder transport og forsvarlig destruksjon av smitteavfall 11.Vurder skadedyrsutryddelse 12.Vurder møteforbud, stengning av forsamlingslokaler, idrettsanlegg, skoler og barnehager.

7 7 Melding om infeksjonssykdom (Nominativ melding) Sekretær gir telefonisk melding til lege umiddelbart, skriftlig melding legges til lege, slik at den blir vurdert snarest samme dag SMITTEVERN- LEGEN Ja SMITTEVERNLEGE MÅ VURDERE ULIKE TILTAK I DEN AKTUELLE SMITTESITUASJON SMITTEVERN- TILTAK?? INHENTE MER INFORMASJON fra lege, litteratur og spesialister NEI Ja SMITTEVERN- TILTAK? Nei ARKIV KALLE INN PERSONELL? INFORMASJON - RASK OG KORREKT Helsesøstre, leger, mattilsyn, andre? Mål: Øke årvåkenhet ved tidlige sykdom, gi råd for å hindre smittespredning, berolige med saklig info Info til: Involverte i nærmiljø i skole, barnehage, bedrift m.v? Publikum via media (aviser / radio) Vurdere info til: Helsepersonell i kommune, - nabokommune - Sykehus?, andre helsemyndigheter (Folkehelsa - Fylkeslege?) VAKSINASJON? FORBYGGENDE BEHANDLING? Vurdere om aktuelt ved denne sykdom, vurdere omfang av tiltak jfr retningslinjer, bruke helsesøstre TILTAK RETTET MOT BEFOLKNINGEN FOR I HINDRE SMITTESPREDNING? Tvangstiltak? Møteforbud? Stenge bedrifter? Skoler? Restriksjoner på drikkevann eller andre næringsmidler? INTENSIVERE DIAGNOSTIKK FOR Å GI RASK BEHANDLING? Organisere helsekontroll, kalle inn de som er utsatt, bruke allmennleger VURDERE TILTAK OVER PÅ NYTT TID FOR Å AVSLUTTE SMITTEVERNTILTAK FOR AKTUELT UTBRUDD? AVSLUTTES MED RAPPORT SOM LAGRES I ARKIV

8 8 3 TILTAKSARK FOR SPESIELLE SITUASJONER 3.1 Aksjonsplan ved vannbåren infeksjon Mest vanlige årsaker til smitte: Hepatitt A, Norovirus, Salmonella, Shigella, Campylobakter. De fleste blir smittet gjennom å drikke infisert vann. VANNBÅREN INFEKSJON TILTAK 1. Være oppmerksom på sammenheng mellom infeksjonssykdom og vannbåren infeksjon. 2. Spørre pasient om flere kjente utbrudd i nærmiljøet. 3. Melde ifra til kommunelegen ved mistanke om utbrudd. ANSVARLIG Fastlegen 4. Ta imot henvendelse med mistanke om vannbåren infeksjon. Kommunelegen skal alltid varsles 5. Vurdere melding, sjekke/prøvetaking, verifisere Viktig å være føre var! 6. Stoppe videre smittepress: a. Stenge vannkilde/kreve vannkoking/bringe tankvann b. Kloakkbrudd lokaliseres raskt. Stoppe videre utslipp. c. Badevann skiltes med advarsler, stenges. Kommunelege Hurum drift Mattilsynet Kommunelege, byveterinær 7. Kontakt med Statens Folkehelseinstitutt (FHI) Kommunelegen 8. Informasjon til rådmann/ordfører a. Vurdere innkalling av kriseledelsen. b. Opprettelse av en aksjonsledelse. (Kan være det samme som kriseledelsen) c. Vurdere bruk av ressurser i samråd med rådmannen Kommunelege (Rådmannen vurderer innkalling av kriseledelsen) 9. Informasjon til innbyggere a. Vurdere opprettelse av pressekontakt, og egen informasjonstelefon. b. Legge fyldig informasjon på sentralbordet. c. Egne informasjonssider på Internett. d. Pressemelding, lokalradio, tv, avis. 10. Vurdere aktuelle tiltak utover sanering av smittekilde og info: a. Vaksinasjon, forebyggende behandling, vurdere helsekontroll av risikogrupper. b. Etterkontroll av drikkevannskvaliteten 11. Når aksjonen er avsluttet skal det gjennomføres en evaluering og skrive rapport Kommunelege / rådmann Kommunelege / fastlege Kommunelegen sammen med Hurum drift og Mattilsynet.

9 3.2 Matbåren sykdom 9 MATBÅREN SYKDOM TILTAK 1. Være oppmerksom på sammenheng mellom infeksjonssykdom og matbåren infeksjon. 2. Spørre pasient om flere kjente utbrudd i nærmiljøet. 3. Gi beskjed om å ta vare på mat man evt mistenker 4. Sykemelde pasienter som arbeider i næringsmiddelindustri eller helsetjeneste 5. Melde ifra til kommunelegen ved mistanke om utbrudd. 6. Ta imot henvendelse med mistanke om matbåren infeksjon. Kommunelegen skal alltid varsles ANSVARLIG Fastlegen Kommunelegen Mattilsynet 7. Kartlegging av utbrudd. Mattilsynet Kommunelegen 8. Stoppe salg av mat som kan være smittet. Grundig kontroll av bedrifter som kan være utgangspunkt for smitte. Evt stenging. 12. Informasjon til innbyggere a. Vurdere opprettelse av pressekontakt, og egen informasjonstelefon. b. Legge fyldig informasjon på sentralbordet på rådhuset. c. Egne informasjonssider på Internett. a. Pressemelding, lokalradio, tv, avis. 13. Kontakt med Statens næringsmiddeldirektorat gjennom Mattilsynet hvis saken viser seg å være stor. 14. Informasjon til rådmann / ordfører a. Vurdere innkalling av kriseledelsen. b. Opprettelse av en aksjonsledelse. (Kan være det samme som kriseledelsen) c. Vurdere bruk av ressurser i samråd med rådmannen 15. Vurdere vaksinasjon mot Hepatitt A hvis dette er årsak. (Immunglobulin til spesielt utsatte, mulig smittede.) OBS rusmisbrukermiljøet! Mattilsynet Kommunelege / rådmann Mattilsynet Kommunelegen Kommunelege Kommunelege

10 3.3 Infeksjoner med dråpesmitte OBS! Tuberkulose finnes i eget kapittel! 10 De fleste luftveisinfeksjoner er relativt uskyldige. Hvert år har vi influensaepidemi, forkjølelse, mange halsbetennelser, bronkitter og lungebetennelser. Disse regnes ikke inn i denne aksjonsplanen hvis det ikke blir ekstra store konsekvenser. Følgende sykdommer regnes som Allmennfarlige smittsomme : Difteri Kikhoste Legionellose (Se eget tiltaksark!) Meningokokksykdom Miltbrann (terror, spesielle situasjoner) Poliomyelitt (Nærdråpesmitte) Tuberkulose Sykdom forårsaket av meticillin resistente gule stafylokokker Sykdom forårsaket av mulitiresistente pneumokokker. For de konkrete sykdommer som smitter via dråpesmitte vises til Smittevernboka. (Ligger som vedlegg til planen). Finnes også på: INFEKSJONER MED DRÅPESMITTE TILTAK ANSVARLIG 1. Melde ifra til MSIS og kommunelegen. 2. Spørre pasient om flere lignende utbrudd i nærmiljøet. 3. Vurdere hvilke eksponeringer pasienten kan ha hatt. Hvor han/hun kan ha blitt smittet 4. Hvert tilfelle følges opp sammen, evt med miljøteknisk ekspertise, for å finne ut hvor smitten kan ha skjedd 5. Samarbeide med Norsk folkehelseinstitutt, evt Mattilsynet, 2.linjetjenestens smittevernlege, fylkeslegen og interne tjenester. 6. Kartlegging av utbrudd. Etablere sekretariat som kan følge opp. 7. Vurdere tiltak ut fra smittesituasjonen Bruk av rådgivere. (Sykehuset Buskerud, Folkehelseinstituttet, fylkeslegen) 8. Informasjon til rådmann/ordfører a. Vurdere innkalling av kriseledelsen. b. Opprettelse av en aksjonsledelse. (Kan være det samme som kriseledelsen) 9. Vurdere bruk av ressurser i samråd med rådmannen 10. Informasjon til innbyggere c. Vurdere opprettelse av pressekontakt, og egen informasjonstelefon. d. Legge fyldig informasjon på sentralbordet. e. Egne informasjonssider på Internett. 11. Pressemelding, lokalradio, tv, avis 12. Ved større situasjoner: opprettholde en aksjonsledelse/ kriseledelse også i forhold til veiledning/ rådgivning av innbyggere, ansatte, media, fram til normal organisasjon kan overta Fastleger / sykehusleger Kommunelege Kommunelege Kommunelege Kommunelege Kommunelege Rådmann/beredskapsråd Rådmann

11 Legionella utbrudd Her omhandles tiltak ved utbrudd. Vedr. forebyggende tiltak og kontroll av andre virksomheter se under pkt LEGIONELLA UTBRUDD TILTAK Behandlende lege som diagnostiserer et tilfelle av legionellose skal samme dag melde tilfellet til kommunelegen der pasienten er antatt smittet, samt evt. til kommunelegen i pasientens hjemkommune. Meldingen bør inneholde en vurdering av hvilke eksponeringer pasienten kan ha hatt de ti siste dagene før symptomdebut. Dersom pasienten har vært på et overnattingssted - både utenlands og innenlands - i løpet av disse ti dagene, bør dette straks meldes telefonisk til MSIS med følgende opplysninger: navn på hotell og rom nummer (evt. cruiseskip) hvor pasienten bodde navn på evt. turoperatør tidspunkt for oppholdet og sykdomsdebut 1. Varsle rådmannen om mulig bruk av kriseledelsen i forhold til stor pågang fra media og publikum. 2. Det bør opprettes eget pressesenter og kontaktsenter for publikum. Viktig å vurdere hvem som skal svare på spørsmål: Ordfører, rådmann eller kommunelege. Det bør brukes en som kan gi fyllestgjørende fag både i forhold til tiltak og faglighet. 3. Følge opp ethvert tilfelle hvor smitte mest sannsynlig har skjedd i kommunen. Ta kontakt med legionellateamet på Statens Folkehelseinstitutt: Avdeling for infeksjonsovervåking, Folkehelseinstituttet, Postboks 4404 Nydalen, 0403 Oslo Telefon: Telefaks: E-post: msis@fhi.no ANSVARLIG Fastleger / sykehusleger Kommunelege / Rådmann Kommunelege Viktig å samarbeide med instanser med miljøteknisk ekspertise. Kunstig aerosolspredning fra vannsystemer spiller en viktig rolle i spredning av legionellabakterien. Undersøkelse må derfor kartlegge hvilke slike kilder pasienten har vært eksponert for i inkubasjonstiden (2-10 dager). Aktuell situasjoner kan være: opphold på hoteller, campingplasser o.l. (dusj, varmtvann på rom, boblebad og kjøletårn til evt. luftkondisjoneringsanlegg. bruk av offentlige bad (badeland, boblebad, dusjer) opphold i lokaler som har luftkondisjoneringsanlegg med kjøletårn (kontorer, butikker, restauranter o.l.) opphold på helseinstitusjon kontakt med andre vannsystemer som avgir aerosoler (f.eks. sprinkleranlegg, innendørs fontener og befuktningsanlegg for

12 frukt og grønnsaker). varmtvannssystem i pasientens egen bolig Første tilnærming til videre undersøkelser er å sjekke om temperaturen på varmtvannet i aktuelle lokaler er for lav. (Anbefalt temperatur er minst 60 C fra bereder/varmtvannsbeholder og minst 55 C på tappepunktet. ) 5. Deretter sjekkes vannprøver fra mulige smittekilder for høyt innhold av kimtallsbakterier (ved 22 og 37 C). 6. En mer omfattende undersøkelse med hensyn på Legionella bør vurderes utført dersom de innledende analysene gir indikasjon på at Legionella-bakterier kan forekomme. Det er imidlertid viktig å være klar over at det kan finnes "lommer" i et varmtvannssystem hvor Legionella kan formere seg selv om temperaturen på vannet er innenfor anbefalte verdier og kimtallsverdiene ikke er høye. Kommunelege Oppgavene må løses i samarbeid med miljøteknisk kompetent personell og Folkehelseinstituttet. 7. Dersom man mistenker at smitekilden er et overnattingssted eller offentlig bad, bør det tas prøver fra dusj og varmt tappevann på hotellrommet, evt. fra boblebad og fra kjøletårnet dersom hotellet har slike anlegg. 8. Det bør holdes jevnlige pressekonferanser. 9. Vurdere om en av legene som arbeider i saken kan være pressekontakt for media? Evt om ordfører kan frigjøres til dette? 10. Fastlegene skal informeres fortløpende direkte fra kommunelegen. Fastlegen skal trekkes inn og det skal avklares hvis en pasient på han/hennes liste er smittet, eller må følges opp. 11. Det skal gjennomføres en evaluering av aksjonen når situasjonen har roet seg. Ordfører/rådmann evt Kommunelege Kommunelege Kommunelege Rådmann Se ellers Smittevern 8: Veileder for forebygging og kontroll av legionellasmitte fra VVS-anlegg, finnes på

13 Tuberkulose Dette tuberkulosekapittelet er bygget på veileder gitt ut av Statens Folkehelseinstitutt. Denne finnes som vedlegg til planen og skal oppdateres og følges fortløpende. Veilederen ligger også på internett under følgende adresse: For rutiner se vedl TUBERKULOSEPROGRAM (Kortversjon) TILTAK ANSVARLIG 1. Informasjon, opplysning til befolkning, Kommunelegen og barnehager, skoler, helsepersonell. Helsesøster 2. Tuberkulinprøver og vaksinering Inkluderer a. Barn som skal vaksineres. b. oppfølging av evt positive/omslagere c. undersøkelse og oppfølging av personer fra land med høy forekomst av tbc. d. undersøkelse og oppfølging av helsepersonell og lærere som har oppholdt seg i høyendemisk land i mer enn 3mnd. e. Andre personer hvor det kan være mistanke om smitte. 3. Vurdering av alle pasienter med langvarig hoste med oppspytt i forhold til mulig smitte med tbc. Undersøke ved mistanke. a. Følge rutiner for nominativ melding til kommunelege, tuberkulosekoordinator, Nasjonalt folkehelseinstitutt. 4. Smitteoppsporing. Dvs. finne smittekontakter til en pasient med tbc Utføres i henhold til Tuberkuloseveilederen 5. Tbc smitte i sykehjem: Pasienter og beboere i sykehjem skal innlegges i sykehus ved mistanke om smitteførende tbc. Tilbakeføres når de er smittefrie. 6. Forebyggende behandling av tuberkuløs smitte Vurderes av spesialist 7. Behandling av smitteførende tbc a. Oppstart av behandling b. Lage behandlingsplan c. Direct Observed Treatment (DOT) Helsesøster Delegert fra kommunelegen Kommunelegen hvis funn. Tuberkulosekoordinator hvis funn. Fastlegene Helsesøster Sammen med Kommunelegen Tilsynslege Sammen med kommunelege Spesialist i samråd med tuberkulosekoordinator og kommunelegen a. Lungespesialist b. Tuberkulosekoordinator c. Hjemmesykepleien. Evt fastlegekontor. Evt sjukehjem OBS Ikke pårørende! 8. Tvangstiltak a. Kommunelegen lager

14 TUBERKULOSEPROGRAM (Kortversjon) a. Tvungen undersøkelse evt isolering b. Hastevedtak 9. I en spesiell situasjon er det viktig med god informasjon til nærmiljøet. Dette må gjøres på en måte og språk som forstås av de som skal motta! forslag til fylkeslegen b. Kommunelegen sammen med tbckoordinator. Kommunelege Fastlege Helsesøster Flyktningekonsulent Evaluering av avsluttet situasjon. Kommunelege Rødtangen hotell 1938

15 3.6 Meningitt Meningokokksykdom er navnet på det vi vanligvis og litt uriktig betegner som smittsom hjernehinnebetennelse. Sykdommen forekommer i to hovedformer, som hjernehinnebetennelse eller som en generell blodforgiftning. Den overføres ved dråpesmitte, hoste, nysing, eller ved overføring av spytt, ved kyssing, drikking av samme flaske o.l. På grunn av forskjellige egenskaper ved bakterien, deles sykdommen inn i gruppe A, B eller C. Type B er hyppigst. Sykdommen forekommer hyppigst hos små barn og i aldersgruppen år, men kan angripe alle aldersgrupper 15 Det er derfor viktig å mistenke sykdommen tidlig, slik at behandling kan settes hurtig inn. Sykdommen er kjennetegnet ved høy feber, hodepine, døsighet, ofte stiv nakke. Små flekker i huden som ikke forsvinner ved trykk av glass mot flekkene kan også ses. Sykdommen krever hurtig innleggelse i sykehus. Det finnes vaksine mot bakterier av gruppe A og C. Det ble for noen år siden utprøvet en vaksine mot gruppe B. Den ga imidlertid for dårlig beskyttelse til å kunne brukes generelt. For denne gruppen er beskyttende tiltak det viktigste. SMITTSOM HJERNEHINNEBETENNELSE TILTAK ANSVARLIG 1. Reagere på symptomer og påvise meningokokksykdom 2. Mistanke om meningokokksykdom skal varsles nominativt umiddelbart til kommunelegen 3. Hvis ikke kommunelegen kan nås skal det meldes direkte til Folkehelseinstituttet gjennom døgnåpen Smittevernvakt tlf Fastlege / legevakt Men også helsesøster, jordmor, andre leger. Fastlege, helsesøster, jordmor, sykepleier Fastlege, helsesøster, jordmor, sykepleier

16 Kommunal plan for håndtering av pandemisk influensa Etter SARS-epidemien er bevisstheten rundt beredskapen mot pandemisk influensa blitt styrket. Også hønsevirusepisoden i Hong Kong høsten og julen 1997 og fugleinfluensa i Østen i 2004 har vært vekkere. Hvis Norge i dag skulle bli rammet av en influensaepidemi av spanskesykens alvorlighetsgrad kan vi ila. et halvt års tid få to millioner smittede og i underkant av dødsfall. Mindre ødeleggende pandemier etter siste verdenskrig var asiasyken i og Hong Kong- syken i At vi i nyere tid ikke har hatt epidemier av spanskesykens dimensjoner skyldes vel dessverre tilfeldigheter snarere enn målrettet smittevernarbeid. Vi må i fremtiden forvente å bli rammet av nye pandemier, og må ha beredskap for å takle slike. Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa som ble oppdatert i februar 2006 beskriver i store trekk nasjonale tiltak for å hanskes med en ny pandemi. Denne kommunale pandemiplanen beskriver lokale tiltak. For generell informasjon rundt influensa, antiviralia, vaksine, prioriteringer ved bruk av medikamenter og vaksine etc., vises det til den nasjonale pandemiplanen. Pandemiplanen beskriver at det kan være aktuelt med omfattende tiltak dersom det bryter ut en pandemi. Tiltakene vil primært være relatert til smittevern og sosialt beredskap; av denne grunn inngår pandemiplanen i kommunens smittevernplan, som distribueres sammen med helseberedskapsplanen. De beskrevne tiltakene er hjemlet i smittevernloven med forskrifter og i lov om helsemessig og sosial beredskap med forskrifter. Ansvar for utarbeidelse av forslag til kommunal smittevernplan inkludert pandemiplan er tillagt kommunelegen med ansvar for smittevernet i kommunen. I Hurum kommune er dette kommunelege I. Kommunens administrative eller politiske ledelse har ansvar for å vedta kommunens pandemiplan. Pandemiplanen revideres årlig som en del av smittevernplanen. Det spesielle med en influensapandemi i forhold til de fleste andre beredskapssituasjoner er at alle deler av samfunnet vil kunne være berørt. Dette vil kunne medføre en betydelig økt belastning på kommunehelsetjenesten samtidig som en stor del av det ordinære helsepersonellet er fraværende pga. sykdom. Før og under en pandemi må kommunelegen holde seg løpende oppdatert om situasjonen og gi nødvendig informasjon til kommunens ledelse, kriseledelse og andre berørte etater. Det er viktig at kommunens eksterne informasjon er samordnet med informasjon som gis fra nasjonale myndigheter og andre samarbeidspartnere, så som spesialisthelsetjenesten og dyrehelsetjenesten. Dette for å begrense forekomsten av motstridende budskap til befolkningen. Pandemiplanen er skilt ut som et eget dokument, pandemiplan for Hurum kommune, som skal ligge som vedlegg til smittevernplanen.

17 Unntatt offentlighet Smittevernplan for Hurum kommune MYNDIGHETSFORDELING Smittevernarbeidet kan kreve drastiske tiltak som loven gir mulighet til, men dette er sjeldent nødvendig. Smittevernlegen må da forberede sak til politisk organ eller fatte hastevedtak med hjemmel i smittevernloven om nødvendig. KOMMUNELEGEN 2-2 sjuende ledd 3-8 tredje ledd 4-1 femte ledd 4-2 andre ledd 4-5 første ledd 5-8 første ledd Kreve taushetsbelagte opplysninger Treffe forholdsregler for uvaksinerte Handle på kommunestyrets vegne i hastesaker om div. smitteverntiltak Nedlegge arbeidsforbud Vedta obduksjon av avdød smittet person Treffe hastevedtak om tvangsundersøkelse KOMMUNESTYRET 4-1 første ledd Vedta div. smitteverntiltak: møteforbud, stenging av virksomhet, isolering, desinfeksjon m.m. 4-1 femte ledd Bruke og skade andres eiendom jf. 1.ledd 4-6 første ledd Vedta forholdsreger ved gravferd 4-9 første ledd Pålegge helsepersonell å ta opplæring 4-9 andre ledd Pålegge deltagelse i smittevernarbeid 4-9 fjerde ledd Pålegge leger å delta i forebyggende arbeid, undersøkelse, 7-1 femte ledd behandling etc. Bruke og skade andres eiendom i sammenheng med tiltak etter 3-1 og 3-8. FYLKESLEGEN 2-2 tredje ledd Bestemme at taushetsbelagte opplysninger skal gis. 2-2 sjuende ledd Kreve avgitt taushetsbelagte opplysninger 3-3 fjerde ledd Avgjøre klage over vedtak om forhånds undersøkelse 4-2 tredje ledd Avgjøre klage over arbeidsforbud. Delta i avgjørelse om arbeidsforbud (unntak) 5-8 første ledd Delta i avgjørelse om tvungen undersøkelse (hastevedtak) 6-1 tredje ledd Avgjøre klage på smittevernhjelp 8-3 første ledd Avgjøre klage over kommmunalt vedtak 17 HELSEREGIONEN 7-3 tredje ledd Utpeke sykehuslege til å fatte vedtak med kommunelegen etter 4-2 og 5-8 SMITTEVERNNEMNDA 7-5 første ledd Avgjøre saker etter 5-2 og 5-3

18 STATENS HELSETILSYN (f = hjemmel til å gi forskrift) 1-3 første ledd 2-2 sjuende ledd 2-3 fjerde ledd 2-3 sjette ledd 3-7 fjerde ledd 3-7 femte ledd 3-8 fjerde ledd 3-8 femte ledd 4-1 andre ledd 4-1 sjette ledd 4-2 tredje ledd 4-4 andre ledd 4-6 andre ledd 4-8 første ledd 5-3 fjerde ledd 5-4 fjerde ledd 5-5 tredje ledd 7-10 tredje ledd 7-10 tredje ledd 1-2 andre ledd 1-2 tredje ledd 1-3 tredje ledd 3-1 første ledd 3-2 første ledd 3-4 første ledd 3-8 første ledd 3-8 andre ledd 3-8 tredje ledd fjerde ledd 4-7 første ledd 4-10 sjette ledd 5-4 fjerde ledd 6-1 fjerde ledd 6-2 første ledd 7-1 tredje ledd 7-5 andre ledd 7-6 første ledd 7-6 femte ledd 7-11 første ledd 7-11 andre ledd 8-2 fjerde ledd 8-4 første ledd DEPARTEMENTET Avgjøre om det foreligger alvorlig utbrudd av allmennfarlig ss sykdom Kreve avgitt taushetsbelagte opplysninger Fastsette meldings/varslingsplikt for smittsomme sykdommer (f) Fastsette meldingsplikt - bivirkninger (f) Gi påbud om kartleggingsundersøkelse Fastsette nærmere best. om kartleggingsundersøkelser/metodeutprøving (f) Gi hastepåbud om vaksinering av befolkningen og restriksjoner for uvaksinerte Vaksinasjonskontroll - meldingsplikt og regler for registrering (f) Gi hastepåbud om div. smittev.tiltak: møteforbud, stenging av virksomhet, isolering, desinfeksjon mm. Forskj. smittev.tiltak nærm. best om tiltak krav til metoder,midler og kvalifikasjoner,plikt til løpende gjennomføring av tiltak (f) Avgjøre klage over arbeidsforbud (unntak) Transport m.m. av smittefarlig materiale - bestemmelser om innførsel, transport og håndtering (f) Transport av lik - nærmere best. (f) Påby massemedia å ta inn informasjon Tvangsbehandling - nærmere best. (f) Bruk av institusjoner til isolering - godkjenning Reise tvangssak for smittevernnemnda Bestemme at kommuner, fylkeskommuner og statlige inst. skal utføre visse tjenester, samarbeide m.m. Pålegge helsepersonell å følge bestemte faglige retningslinjer Lovens anvendelse på utlendinger i Norge og nordmenn i utlandet (f) Lovens anvendelse på Svalbard m.m. (f) Hvilke sykdommer som er allmennfarlige (f) Befolkningsundersøkelser - plikt (f) Forhåndsundersøkelser av arbeids- og utdanningssøkere - plikt (f) Undersøkelse av gravide - plikt (f) Fastsette nasjonalt vaksinasjonsprogram Vaksinering av befolkningen - plikt (f) Restriksjoner for uvaksinerte (f) Gjennomføring av tiltak etter 3-1, 3-2, 3-3, 3-4 og nærmere regler (f) Arbeidsforbud ved bestemt kombinasjon av sykdom/arbeid (f) Tiltak mot sykehusinfeksjoner (f) Bistandsplikt for andre myndigheter (f) Krav til fysiske/faglige forhold ved isoleringsinstitusjoner (f) Smittevernhjelp - utfyllende best. (f) Bestemme at tjenester/tiltak skal være gratis (f) Kommunelegen - tillegge andre oppgaver (f) Smittevernnemnda - tillegge andre oppgaver, felles nemnd (f) Oppnevne medlemmer av smittevernnemndene Smittevernnemndas organisasjon (f) Organisering, samarbeid m.m. - kommuner, fylkeskommuner, stat - nærmere best. (f) Beredskapsplaner - nærmere best. (f) Oppnevne en erstatningsnemnd og gi regler om dens virksomhet 18

19 (f) Gjennomføring/utfylling av loven (f) 19 KONGEN 1-2 femte ledd 4-3 første ledd 7-12 første ledd 8-6 Regler om gjennomføring av avtale med fremmed stat (f) Karantenebestemmelser (f) Særlige fullmakter i krisesituasjoner Ikrafttredelse

20 20 6 FORANKRING AV PLANEN OG GYLDIGHET 6.1 Målsetting med smittevernarbeidet Smittevernarbeidet har som målsetting å sikre befolkningen et vern mot smittsomme sykdommer ved å forebygge dem og motvirke smitteoverføring i befolkningen når sykdom har oppstått. Planen skal beskrive de tiltak og tjenester kommunene har for å forebygge smittsomme sykdommer og motvirke at de blir overført, både i det daglige rutinearbeid og i beredskapssituasjoner. Planen skal sikre at smittevernlovens krav til kommunen oppfylles, og at vi får en god samordning av tiltak og ressurser. 3.8 Oversikt over relevant lovverk Lov om vern mot smittsomme sykdommer (1994) (Smittevernloven) er basis for smittevernarbeidet i kommunen. Loven gir klare oppgaver til helsepersonell, kommunelege med særskilt ansvar for smittevern, kommunestyre og andre offentlige etater. Det forutsettes at alle aktører i smittevernarbeidet har kjennskap til loven og aktuelle forskrifter. Lov om helsetjenesten i kommunene (1982) gir en del generelle føringer til kommunens helsetjeneste. Lovens 4a vedrører det miljørettede helsevern og setter krav til kommunene om årvåkenhet for forhold som kan innvirke på helsen, deriblant forhold som kan øke risiko for smitteoverføring. En rekke forskrifter som har betydning for å forebygge overføring av smittsomme sykdommer som bl.a. drikkevann, kloakk og avfallsbehandling er hjemlet i kommunehelseloven. Lov om tilsyn med næringsmidler (1933) - Loven danner den rettslige basis for et omfattende regelverk om bl.a. smitteforebyggende tiltak knyttet til produksjon og frambud av næringsmidler. Under loven sorterer bl.a. Drikkevannsforskriften (også hjemlet i kommunehelsetjenesteloven og helseberedskapsloven). Loven forvaltes lokalt av kommunestyret og av mattilsynet som har delegerte fullmakter. Lov om helsemessig beredskap - Hjemler nødvendige tiltak i forhold til befolkningshygiene og helsetjeneste i en beredskapssituasjon. Er under revisjon. Lov om vern mot forurensning og om avfall (1981) (Forurensningsloven) - Teknisk sektor er delegert myndighet etter 35, siste ledd, og 37 i forhold til avfall i samband med utsalgssteder, turistanlegg, utfartssteder m.v., inkludert myndighet til å begjære påtale etter 79, siste ledd. 3.9 Definisjoner Smittsom sykdom: en sykdom eller smittebærertilstand som er forårsaket av en mikroorganisme (smittestoff) eller del av en slik mikroorganisme eller av en parasitt som kan overføres blant mennesker. Som smittsom sykdom regnes også sykdom som er forårsaket av gift (toksin) fra mikroorganismer. Allmennfarlig smittsom sykdom: en sykdom som er særlig smittsom, eller som kan opptre hyppig, eller har høy dødelighet eller kan gi alvorlige eller varige skader, og som vanligvis fører til langvarig behandling, eventuelt sykehusinnleggelse, langvarig sykefravær eller rekonvalesens, eller kan få så stor utbredelse at sykdommen blir en vesentlig belastning for folkehelsen, eller utgjør en særlig belastning fordi det ikke fins effektive forebyggende tiltak eller helbredende behandling for den. Alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom: et utbrudd eller fare for utbrudd som krever særlig omfattende tiltak. Statens helsetilsyn kan i tvilstilfelle avgjøre når det foreligger et alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom. Smittevernlege bruker vi i planen som betegnelse på den kommunelege med stedfortreder som i kommunen er tillagt ansvar for smittevernarbeidet, jfr 7-2, og som i loven omtales som kommunelegen.

21 nr. 100 Forskrift om allmennfarlige smittsomme sykdommer Kommunale oppgaver KOMMUNENS OPPGAVER (SMITTEVERNLOVEN 7-1) Kommunen skal sørge for at alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen med hensyn til smittsom sykdom er sikret nødvendige forebyggende tiltak, undersøkelsesmuligheter, behandling og pleie utenfor institusjon og pleie i sykehjem eller annen kommunal helseinstitusjon. Kommunen skal også utføre de oppgaver innen smittevernet som pålegges i loven her eller bestemmelser i medhold av loven, herunder: Skaffe seg oversikt over arten og omfanget av de smittsomme sykdommer som forekommer i kommunen. Drive opplysning om smittsomme sykdommer og gi råd og veiledning om hvordan de forebygges. Sørge for at individuelt forebyggende tiltak blir satt i verk. Sørge for at andre tiltak etter denne loven eller kommunehelsetjenesteloven blir satt i verk. Tiltak og tjenester for å forebygge smittsomme sykdommer eller motvirke at de blir overført skal utgjøre et eget område i planen for kommunenes helsetjeneste. Helsetjenesten i kommunen skal samarbeide med myndigheter som har oppgaver av betydning for tiltakene. Kommunen skal føre tilsyn og sørge for at reglene i loven blir overholdt og at vedtak i medhold av loven blir gjennomført. Ved iverksetting av tiltak etter paragrafene 3-1 og 3-8 kan kommunen mot vederlag bruke og om nødvendig skade andres eiendom KOMMUNELEGENS OPPGAVER (SMITTEVERNLOVENS 7-2 ) Kommunelegen skal: A. Utarbeide forslag til plan for helsetjenestens arbeid med vern mot smittsomme sykdommer herunder beredskapsplan og tiltak og organisere og lede dette arbeidet. B. Ha løpende oversikt over de infeksjonsepidemiologiske forholdene i kommunen. C. Utarbeide forslag til forebyggende tiltak for kommunen. D. Bistå kommunen, helsepersonell og andre i kommunen som har oppgaver i arbeidet med vern mot smittsomme sykdommer. E. Gi informasjon, opplysning og råd til befolkningen om vern mot smittsomme sykdommer. F. Utføre alle andre oppgaver som vil følge av lov eller bestemmelser i medhold av loven og medvirke til effektive tiltak for å forebygge smittsomme sykdommer og motvirke at de blir overført.

22 Departementet kan i forskrift bestemme at kommunelegen også skal ha andre oppgaver og herunder angi det nærmere innholdet i de enkelte oppgaver Økonomi Smittevernarbeidet dekkes normalt innen ordinær kommunal drift, og ved tilskudd fra rikstrygdeverket til leger med avtaler. Personer som har allmennfarlig smittsom sykdom skal ha nødvendig helsehjelp uten begrensinger av eventuell svak kommunal økonomi, og får gratis legehjelp og behandling jfr forskrifter om legehjelp m.m nr 852 Forskrift om godtgjørelse av utgifter til legehjelp hos privatpraktiserende lege nr 2151 Forskrift om godtgjørelse av utgifter til viktigere legemidler nr. 67 Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege og i private medisinske laboratorier og røntgeninstitutt. I-18/96 Rundskriv om forskrift vedrørende gratis legehjelp og legemidler ved allmennfarlig smittsom sykdom 3.12 Sammenheng med annet kommunalt planverk Smittevernplanen er en del av helseberedskapsplanen for Hurum kommune. Oversikt over ressurser og personell er ordnet under del C i helseberedskapsplanen Ansvar for utarbeidelse, oppdatering, revisjon Ansvarlig for utarbeidelse av Smittevernplanen er tillagt rådmannen ved kommunelege I. Ansvarlig for oppdatering av Smittevernplanen er kommunelege I som kan delegere deloppgaver videre til andre tjenester / medarbeidere. Helsesøstertjenesten er delegert ansvar for oppdatering av vaksinasjonsprogrammet, inkl. BCGvaksinasjon. Tjenesten lager også rutiner/prosedyrer for praktisk gjennomføring av tuberkulosekontrollprogrammet. Smittevernplanen og planer som er laget med hjemmel i smittevernloven skal revideres årlig. Ansvaret for dette har de samme som har ansvar for utarbeidelse og oppdatering. Det skal framgå av planen når den sist ble revidert og av hvem Distribusjonsrutiner og tilgjengelighet DISTRIBUSJON Smittevernplanen skal distribueres til følgende steder: Papirversjon: I Hurum kommune: Rådmannen (Planen skal være kjent og lett tilgjengelig for kriseledelsen) Kommunelegen/smittevernlegen Stedfortredende smittevernleger Ledende helsesøster Andre instanser: (Det vurderes om planen skal oversendes elektronisk isteden for på papir) Fylkesmannen v/ helseavdelingen Lensmannen i Hurum Legevakten i Røyken og Hurum

23 Av hensyn til at det i planen henvises til varslingslister i helseberedskapsplanen skal helseberedskapsplanen distribueres sammen med smittevernplanen. 23 Elektronisk versjon: Alle ansatte med tilgang til kommunen intranett, eller internettsider skal kunne ha tilgang til smittevernplanen og planer som er hjemlet etter Smittevernloven TILGJENGELIGHET Smittevernplanen skal være tilgjengelig for alle som ønsker gå gjennom den. Den legges derfor ut på internett. Arbeiderboliger på Sagene